Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen

Sivilombudsloven

lov/2021-06-18-121·35 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2021-07-01Kunngjort 2021-06-18Sist endret ved lov/2025-06-20-96 fra 2026-01-01

Internasjonal rett > Konvensjoner. Overenskomster Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett > Stortinget Forvaltnings- og kommunalrett > Offentlig forvaltning Kultur, idrett og underholdning > Arkiv IKT- og medierett > Personopplysninger

Innhold35 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Mandat, oppgaver, arbeidsområde og forholdet til Stortinget og forvaltningen

§ 1

Mandat

Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste for å hindre at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

Sivilombudet skal kontrollere den offentlige forvaltningen og de som jobber der. Formålet er å hindre urett mot enkeltpersoner og sikre at menneskerettighetene blir respektert.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 2

Oppnevning

Sivilombudet oppnevnes av Stortinget, med minst to tredjedels flertall, for en periode på fire år. Ombudet kan bare gjenoppnevnes én gang. Oppnevningen skjer etter offentlig kunngjøring av vervet, med mindre ombudet gjenoppnevnes. Oppnevningen skjer etter innstilling fra Stortingets presidentskap.

Sivilombudet blir valgt av Stortinget for fire år. Ombudet kan bare bli valgt på nytt én gang. Oppnevningen skjer etter forslag fra Stortingets presidentskap og vanligvis etter en offentlig utlysning.AI

referert av 2 →

§ 3

Oppgaver

Sivilombudet kan undersøke og uttale sin mening om a) klager mot forvaltningen, jf. kapittel 2, b) forhold som ombudet selv tar opp, jf. kapittel 3, og c) alle tilfeller hvor noen kan være underlagt offentlig frihetsberøvelse, for å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. kapittel 4.

Sivilombudet kan undersøke og uttale seg om klager mot forvaltningen og saker ombudet selv velger å ta opp. Ombudet kan også undersøke tilfeller av offentlig frihetsberøvelse for å forebygge tortur og annen uværdig behandling.AI

referert av 1 →

§ 4

Arbeidsområde

Sivilombudets arbeidsområde omfatter den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste. Det omfatter også alle tilfeller hvor noen kan være underlagt offentlig frihetsberøvelse. Ombudets arbeidsområde omfatter ikke a) forhold Stortinget har tatt standpunkt til, herunder saker behandlet av Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, b) virksomheten i Stortingets eksterne organer og klagesaker som hører under disse, c) avgjørelser truffet i statsråd, d) domstolenes virksomhet, og e) avgjørelser som er truffet av kommunestyret eller fylkestinget, som etter lov bare kan treffes av disse organene. Slike avgjørelser kan ombudet likevel ta opp til behandling når det er nødvendig av hensyn til rettssikkerheten eller andre særlige grunner.

Sivilombudet kontrollerer den offentlige forvaltningen og personer i dens tjeneste, inkludert tilfeller av offentlig frihetsberøvelse. Det er visse unntak for saker som er avgjort av Stortinget, domstolene eller i statsråd.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5

Forholdet til Stortinget

Sivilombudet utfører sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Ombudet skal gi Stortinget årlige meldinger om sin virksomhet, jf. § 3. Meldinger skal gis innen 1. april hvert år og omfatte virksomheten i perioden 1. januar til 31. desember det foregående året. Ombudet kan gi særskilte meldinger til Stortinget. Stortinget kan gi utfyllende bestemmelser om ombudets virksomhet.

Sivilombudet jobber selvstendig og uavhengig av Stortinget. Ombudet skal sende årlige meldinger om sin virksomhet til Stortinget, men kan også sende særskilte meldinger. Stortinget kan bestemme utfyllende regler for virksomheten.AI

Se ogsåSivilombudsloven § 3omtalt i 2 kilder →

§ 6

Uavhengighet fra forvaltningen

Sivilombudet er uavhengig av forvaltningen. Forvaltningen kan ikke utøve myndighet overfor ombudet som kan påvirke den uavhengige og upartiske utøvelsen av ombudsvervet. Stortinget kan fravike og gi egne bestemmelser om forvaltningens lovfestede myndighet overfor ombudet.

Sivilombudet er uavhengig av forvaltningen. Forvaltningen kan ikke styre ombudet på en måte som påvirker at arbeidet skal være uavhengig og upartisk.AI

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 2. Klage til Sivilombudet og behandling av klage

§ 7

Klage til Sivilombudet

Alle som mener seg utsatt for urett fra den offentlige forvaltningen, kan klage til Sivilombudet. Klagen skal være skriftlig og angi a) klagerens navn, b) hva det klages over, og c) hvorfor det klages. Sammen med klagen bør det fremlegges dokumentasjon i saken. Ombudet kan gi veiledning og bistå med å utforme klagen. Den som er frihetsberøvet, har rett til å kommunisere med ombudet i fortrolighet.

Alle som opplever urett fra offentlig forvaltning kan klage til Sivilombudet. Klagen må sendes skriftlig og inneholde navn på klageren, hva man klager over og begrunnelse. Ombudet kan hjelpe med å skrive klagen.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 8

Vilkår for behandling av klage

For å kunne få klagen behandlet av Sivilombudet, må klageren ha brukt alle mulighetene for å klage til forvaltningen. Hvis ikke alle mulighetene for å klage til forvaltningen er brukt, skal ombudet henvise klageren til riktig klageinstans i forvaltningen. Ombudet kan alltid behandle klagen hvis Kongen i statsråd er eneste klageinstans, eller hvis det er særlige grunner til det.

Sivilombudet behandler normalt bare klager etter at alle muligheter for å klage til forvaltningen er brukt. Hvis dette ikke er gjort, henvises klageren videre. Det finnes unntak dersom Kongen i statsråd er eneste klageinstans eller ved særlige grunner.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 9

Fristen for å klage

Fristen for å klage til Sivilombudet er ett år. Dersom klagen gjelder en forvaltningsavgjørelse, løper klagefristen fra forvaltningens endelige avgjørelse i saken. Gjelder klagen andre forhold, løper klagefristen fra det tidspunktet forholdet fant sted eller opphørte, eller fra tidspunktet da klageren måtte ha vært kjent med dette. Hvis fristen ikke er overholdt, kan ombudet likevel ta saken til behandling hvis det er særlige grunner til det.

Fristen for å klage til Sivilombudet er ett år. For vedtak gjelder fristen fra den endelige avgjørelsen, mens den for andre forhold gjelder fra hendelsen skjedde eller ble kjent. Saker kan likevel behandles etter fristen hvis det finnes særlige grunner til det.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 10

Sivilombudets behandling av klagen

Sivilombudet avgjør om det er grunn til å foreta undersøkelser som følge av en klage, hvilke sider av saken som skal undersøkes, og omfanget av undersøkelsene. Undersøkelse av en klage skjer normalt ved at ombudet stiller skriftlige spørsmål til forvaltningen, som bes uttale seg innen en gitt frist. Ombudet bør be tredjepersoner uttale seg om en klage som gjelder deres rettsforhold eller andre tungtveiende interesser. Ombudet kan når som helst beslutte å avslutte undersøkelsene av en klagesak på grunnlag av forklaringene som gis, hvis forvaltningen retter opp feil eller beslutter å behandle saken på nytt, eller dersom ombudet av andre grunner finner at det ikke er tilstrekkelig grunn til videre behandling av saken.

Sivilombudet bestemmer selv om en klage skal undersøkes, hva som skal undersøkes og hvor omfattende det skal være. Undersøkelser skjer vanligvis gjennom skriftlige spørsmål til forvaltningen. Saken kan avsluttes hvis feil blir rettet eller det ikke er grunn til å fortsette.AI

§ 11

Klagerens rett til dokumentinnsyn og til å uttale seg

Klageren har rett til å gjøre seg kjent med dokumenter i klagesaken og uttalelser og opplysninger som er gitt i saken. Dette gjelder likevel ikke a) dokumenter utarbeidet eller innhentet under forvaltningens opprinnelige behandling av saken, b) opplysninger som klageren ikke får innsyn i hos forvaltningen, eller c) ombudets interne saksdokumenter. Klageren skal gis anledning til å uttale seg om forvaltningens uttalelser i saken, med mindre det åpenbart vil være uten betydning for ombudets behandling av saken.

Den som klager til Sivilombudet har rett til å se dokumenter og opplysninger i saken. Klageren kan også få uttale seg om hva forvaltningen har sagt, med mindre det ikke har betydning for saken.AI

§ 12

Avslutning av klagesaksbehandlingen

På grunnlag av behandlingen av en klagesak kan Sivilombudet uttale sin mening om saken og innta standpunkt om a) at forvaltningen har gjort feil, handlet uforsvarlig eller opptrådt i strid med god forvaltningsskikk, b) at en avgjørelse er ugyldig eller klart urimelig, c) at det foreligger begrunnet tvil om forhold av betydning for saken, eller d) at det foreligger forhold som kan medføre erstatnings- eller oppreisningsansvar. Dersom ombudet har gitt uttrykk for et standpunkt som nevnt i første ledd, kan ombudet også gi uttrykk for at feil bør rettes, at saken bør behandles på nytt, eller at det bør ytes erstatning eller oppreisning.

Sivilombudet kan etter behandling av en klagesak uttale seg om forvaltningen har gjort feil eller opptrådt uforsvarlig. Ombudet kan også si at en avgjørelse er ugyldig, urimelig eller at det bør betales erstatning.AI

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 13

Underretning om avslutning av klagesaksbehandlingen

Sivilombudet skal underrette klageren eller dem saken angår, om resultatet av sin behandling av saken. Når ombudet avslutter en sak som nevnt i § 12, skal et referat av forvaltningens uttalelse fremgå i ombudets avsluttende brev eller uttalelse.

Sivilombudet skal informere klageren eller de berørte om resultatet når en sak er ferdigbehandlet. Hvis saken avsluttes etter reglene i § 12, skal et referat av forvaltningens uttalelse være med i det avsluttende brevet eller uttalelsen.AI

Se ogsåSivilombudsloven § 12

§ 14

Avbrudd av spesielle søksmålsfrister

Spesielle lovbestemte frister for å anlegge søksmål mot forvaltningen avbrytes når saken klages inn for Sivilombudet. Den aktuelle fristen for å anlegge søksmål løper på nytt fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet frem til klageren, eller fra klageren blir varslet om forvaltningens svar på ombudets anmodning om fornyet behandling. Søksmålsfristen avbrytes ikke hvis klagen åpenbart ble fremmet bare for å oppnå fristavbrudd og den ikke førte til realitetsavgjørelse hos ombudet.

Særlige frister for å saksøke forvaltningen stoppes når man klager til Sivilombudet. Fristen starter å løpe på nytt når saken er ferdigbehandlet eller klageren får svar. Fristen stoppes ikke hvis klagen kun ble sendt for å utsette fristen.AI

Kapittel 3. Saker som tas opp av eget tiltak

§ 15

Undersøkelser av eget tiltak

Sivilombudet kan av eget tiltak ta opp, undersøke og uttale sin mening om konkrete eller generelle forhold i forvaltningen. Ombudet avgjør hvordan undersøkelsene skal gjennomføres. Forvaltningen skal tilrettelegge for gjennomføringen av undersøkelsene. Forvaltningen skal gis anledning til å uttale seg om ombudets funn og andre spørsmål saken reiser, før ombudet uttaler sin mening. Dersom undersøkelsene springer ut av opplysninger i en klage til ombudet, bør ombudet underrette klageren om at undersøkelser er iverksatt.

Sivilombudet kan på eget initiativ undersøke og uttale seg om forhold i forvaltningen. Forvaltningen plikter å bistå i undersøkelser og får uttale seg før ombudet konkluderer.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 16

Avslutning av saker ombudet tar opp av eget tiltak

Sivilombudet kan uttale sin mening på grunnlag av undersøkelser som er gjort. Hvis saken gir grunnlag for det, kan ombudet innta standpunkt som nevnt i § 12. Ombudet skal sørge for at de berørte delene av forvaltningen underrettes om resultatet av undersøkelsene. Dersom ombudet finner det hensiktsmessig, kan også andre deler av forvaltningen underrettes.

Sivilombudet kan undersøke saker på eget initiativ og uttale seg om funnene. Ombudet skal informere de berørte delene av forvaltningen om resultatet, og kan også informere andre deler av forvaltningen.AI

Se ogsåSivilombudsloven § 12

Kapittel 4. Nasjonal forebyggende mekanisme

§ 17

Tilleggsprotokoll til FNs torturkonvensjon

Sivilombudet er nasjonal forebyggende mekanisme i henhold til artikkel 3 i tilleggsprotokoll 18. desember 2002 til FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Som nasjonal forebyggende mekanisme har ombudet myndighet og rettigheter som beskrevet i tilleggsprotokollen artikkel 19 og 20, blant annet til å gjennomføre besøk, foreta undersøkelser og kreve informasjon og tilgang overfor forvaltningen og private. Ingen skal holdes ansvarlig for eller utsettes for represalier som følge av at vedkommende har kommunisert eller delt informasjon med ombudet.

Sivilombudet fungerer som et kontrollorgan for å forebygge tortur og annen uakseptabel behandling. Ombudet kan besøke steder, undersøke forhold og kreve informasjon fra både det offentlige og private. Det er forbudt å straffe personer som gir informasjon til ombudet.AI

§ 18

Anbefalinger

I sin virksomhet som nasjonal forebyggende mekanisme kan Sivilombudet gi anbefalinger for å bedre behandlingen av og forholdene for frihetsberøvede og forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ansvarlig myndighet skal gjennomgå anbefalingene og innlede en dialog med ombudet om mulige gjennomføringstiltak.

Sivilombudet kan gi anbefalinger for å forbedre forholdene for personer som er frihetsberøvede og for å hindre tortur og annen uforsvarlig behandling. Myndighetene som er ansvarlige skal vurdere disse anbefalingene og gå i dialog med ombudet om tiltak.AI

referert av 1 →

§ 19

Rådgivende utvalg

Sivilombudet skal ha et eget rådgivende utvalg for arbeidet som nasjonal forebyggende mekanisme.

Sivilombudet skal ha et eget utvalg som gir råd i arbeidet med den nasjonale forebyggende mekanismen.AI

Kapittel 5. Generelle bestemmelser om Sivilombudets virksomhet

§ 20

Rett til opplysninger og fysisk tilgang

Sivilombudet kan, uten hinder av taushetsplikt, pålegge den som er omfattet av arbeidsområdet i § 4, å gi enhver opplysning og ethvert dokument som er nødvendig for å utøve oppgaver etter loven her. Ombudet kan fastsette en frist for å etterkomme et slikt pålegg. Ombudet har i samme utstrekning tilgang til fysiske steder og systemer. Ombudet kan kreve bevisopptak ved domstolene etter reglene i domstolloven § 43 annet ledd. Rettsmøtene går for lukkete dører.

Sivilombudet har rett til å få utlevert nødvendige opplysninger, dokumenter og ha tilgang til systemer og fysiske steder. Ombudet kan også kreve bevisopptak i domstolen bak lukkede dører.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 10. juni 2022

Noter (1)

EndringEndret ved lov 10 juni 2022 nr. 38.

Se ogsåSivilombudsloven § 4 Domstolloven § 43omtalt i 3 kilder →

§ 21

Fagkyndig bistand

Ombudet kan engasjere fagkyndig bistand hvis det er nødvendig for å få opplyst en sak.

Sivilombudet har mulighet til å hente inn hjelp fra eksperter dersom dette er nødvendig for å få tilstrekkelig informasjon i en sak.AI

§ 22

Taushetsplikt

Sivilombudet har taushetsplikt om opplysninger mottatt i utøvelsen av vervet om noens personlige forhold og drifts- eller forretningshemmeligheter. Taushetsplikten gjelder også etter ombudets fratreden. Den samme taushetsplikten påhviler ombudets ansatte og andre som bistår ved utførelsen av ombudets oppgaver, samt den som mottar taushetsbelagte opplysninger til bruk for forskning. Til bruk for forskning kan det uten hinder av taushetsplikt gis innsyn i ombudets saksdokumenter. Ombudet bestemmer om, i hvilket omfang og på hvilke vilkår slikt innsyn kan innvilges.

Sivilombudet og deres ansatte har taushetsplikt om personlige forhold og forretningshemmeligheter. Denne plikten gjelder også etter at ombudet har sluttet. Dokumenter kan imidlertid gis ut til forskning etter ombudets bestemte vilkår.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 23

Habilitet

Sivilombudet eller en ansatt ved ombudets kontor er inhabil dersom det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til at saken vil bli behandlet på en upartisk og saklig måte. I vurderingen skal det legges vekt på om behandlingen av saken kan innebære en fordel eller ulempe for vedkommende eller noen som han eller hun har nær tilknytning til. Den som er inhabil, kan ikke forberede eller treffe avgjørelse i saken. En ansatt kan ikke treffe avgjørelse i saken dersom ombudet eller en medarbeider i direkte overordnet stilling er inhabil.

Sivilombudet og deres ansatte kan ikke behandle saker der det er tvil om de er nøytrale. Det gjelder spesielt hvis behandlingen kan gi fordeler eller ulemper for personen selv eller deres nære. Inhabile personer kan ikke forberede eller avgjøre slike saker.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 24

Offentliggjøring av ombudets vurdering i en sak

Sivilombudets vurdering i en sak offentliggjøres på den måten ombudet finner formålstjenlig.

Sivilombudet bestemmer selv hvordan deres vurdering i en sak skal gjøres offentlig.AI

§ 25

Særskilte meldinger og meddelelser

Sivilombudet kan rette særskilte meldinger til et forvaltningsorgan. Hvis det er særlig grunn til det, kan ombudet meddele påtalemyndigheten eller ansvarlig tilsettingsmyndighet om forhold avdekket gjennom sine undersøkelser. Ombudet kan underrette forvaltningen om mangler ved lover, forskrifter eller forvaltningspraksis.

Sivilombudet kan sende spesielle meldinger til forvaltningsorganer. Ombudet kan varsle påtalemyndigheten eller tilsettingsmyndighet om funn fra undersøkelser. I tillegg kan ombudet informere forvaltningen om feil ved lover, forskrifter eller praksis.AI

§ 26

Dokumentoffentlighet

Dokumenter som er utarbeidet som ledd i Sivilombudets virksomhet er offentlige, med følgende unntak: a) dokumenter og opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt, og b) dokumenter utarbeidet eller innhentet under forvaltningens forutgående behandling av saker som nevnt i kapitlene 2–4. Ombudets interne saksdokumenter og dokumenter som utveksles mellom ombudet og Stortinget om budsjett og intern administrasjon, kan unntas offentlighet. Ombudet kan også unnta andre dokumenter og opplysninger fra offentlighet hvis særlige grunner tilsier det. Ombudet avgjør om et dokument helt eller delvis skal unntas offentlighet. Det kan kreves innsyn i det offentlige innholdet av journal som ombudet fører for registrering av dokumenter i opprettede saker. Ombudet kan gjøre journaler og andre dokumenter allment tilgjengelig på internett. Arkivlova kapittel 1 og 2 gjelder for Sivilombudets virksomhet, med unntak av § 4 andre og tredje ledd. Tilhørende forskrifter gjelder så langt de passer. Ved avlevering av ombudets arkiv til Nasjonalarkivet etter arkivlova § 14 gjelder bestemmelsene i loven her om taushetsplikt og innsynsrett også for Nasjonalarkivet. Nasjonalarkivet skal innhente samtykke fra ombudet før det gis innsyn i dokumenter som inngår i slike arkiver.

Dokumenter fra Sivilombudets arbeid er som hovedregel offentlige. Noen dokumenter kan unntas fra offentlighet, for eksempel hvis det er snakk om taushetsplikt eller interne saksdokumenter. Man kan kreve innsyn i ombudets journaler.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

Se ogsåArkivlova § 4 Arkivlova § 14omtalt i 5 kilder →

§ 27

Behandling av personopplysninger

Sivilombudet kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her. Krav på kopi av personopplysninger i saksdokumenter som er utarbeidet eller innhentet under forvaltningens opprinnelige behandling av en sak, jf. personvernforordningen artikkel 15 nr. 3, rettes mot vedkommende forvaltningsorgan.

Sivilombudet har lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgavene sine. Hvis man ønsker kopi av personopplysninger fra forvaltningens opprinnelige behandling av en sak, må forespørselen sendes til det aktuelle forvaltningsorganet.AI

omtalt i 3 kilder →

§ 28

Sikkerhetslovens anvendelse for Sivilombudet

Sikkerhetsloven gjelder for sivilombudet og Sivilombudets ansatte med de unntak og presiseringer som følger av denne loven. Følgende bestemmelser i sikkerhetsloven gjelder ikke for Sivilombudet: §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, §§ 5-5, 7-1 andre til sjette ledd, 8-3 første ledd andre punktum, 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-2 og 11-3. Sivilombudet skal innenfor sin virksomhet utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur og melde dette inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av sikkerhetsgrad, jf. sikkerhetsloven § 7-1 andre ledd. Sivilombudet kan innenfor sin virksomhet fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur og bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur, jf. sikkerhetsloven § 8-3. Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for sivilombudet og Sivilombudets ansatte. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon. Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Sivilombudet.

Sikkerhetsloven gjelder for Sivilombudet og dets ansatte, men med enkelte unntak. Sivilombudet har ansvar for å identifisere og melde inn skjermingsverdige objekter og kan bestemme krav til adgangsklarering.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 1-3 Sikkerhetsloven § 2-1 Sikkerhetsloven § 2-2 Sikkerhetsloven § 2-5

§ 29

Personalet

Øverste ledernivå under sivilombudet ansettes av ombudet selv etter innstilling fra Sivilombudets ansettelsesråd. Øvrige medarbeidere ansettes av ombudets ansettelsesråd. Statsansatteloven §§ 4 til 7 om utlysning, innstilling og ansettelse gjelder. Tvister om fortrinnsrett etter statsansatteloven § 13 avgjøres av den som har ansettelsesmyndighet. Personalreglementet fastsettes av Sivilombudet. Stortingets presidentskap kan ta personalreglementet opp til revisjon. For ansatte ved ombudets kontor fastsettes lønn, pensjon og arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statsstilling. Forvaltningsloven gjelder i saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet er Stortingets presidentskap. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder for ansatte i ombudets virksomhet.

Bestemmelsen forklarer hvem som ansetter personalet hos Sivilombudet og hvilke regler som gjelder for deres arbeidsforhold. Den fastslår at ansatte har samme lønn og vilkår som andre statsansatte, og beskriver hvordan tvister og personalreglement håndteres.AI

Se ogsåStatsansatteloven § 4 Statsansatteloven § 7 Statsansatteloven § 13omtalt i 5 kilder →

Kapittel 6. Ombudsvervet

§ 30

Krav til sivilombudet

Sivilombudet må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Ombudet må tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper og inneha betydelig relevant erfaring.

Sivilombudet må ha utdanning som jurist gjennom en embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Personen må også ha høy faglig kompetanse, gode personlige egenskaper og mye relevant erfaring.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 31

Fratreden og avsetting

Dersom sivilombudet dør i oppnevningsperioden, permanent blir ute av stand til å utføre sitt verv, frasier seg vervet eller avsettes av Stortinget med to tredjedels flertall, oppnevner Stortinget nytt ombud etter § 2 for en ny periode. Inntil nytt ombud har tiltrådt vervet, kan Stortinget oppnevne en vikar etter § 32 første ledd.

Sivilombudet kan slutte dersom personen dør, blir permanent ute av stand til å jobbe, frasier seg vervet eller blir avsett av Stortinget. Stortinget oppnevner da et nytt ombud, og kan i mellomtiden utnevne en vikar.AI

Se ogsåSivilombudsloven § 2 Sivilombudsloven § 32referert av 1 →

§ 32

Vikar og setteombud

Er sivilombudet midlertidig forhindret fra å utføre sitt verv, kan Stortinget oppnevne en vikar blant ombudets ledende ansatte så lenge fraværet varer. Ved fravær inntil tre måneder kan ombudet selv utpeke en vikar blant de ledende ansatte ved sitt kontor. Anser ombudet seg inhabil etter § 23 eller det er andre grunner til at en sak bør behandles av et setteombud, orienteres Stortingets presidentskap, som oppnevner et setteombud til å behandle saken.

Sivilombudet kan få en vikar hvis vervet ikke kan utføres midlertidig. Ved kortere fravær kan ombudet selv velge vikar, mens Stortinget oppnevner vikar ved lengre fravær eller setter inn et setteombud ved inhabilitet.AI

Se ogsåSivilombudsloven § 23referert av 2 →

§ 33

Adgang til å delegere

Sivilombudets fullmakter etter denne loven kan delegeres til ansatte ved ombudets kontor. Ombudet må likevel ta personlig standpunkt i saker hvor det er aktuelt å kritisere forvaltningens avgjørelser eller handlemåte eller å gi anbefalinger som nevnt i § 18.

Sivilombudet kan la ansatte utføre oppgaver på sine vegne. Sivilombudet må imidlertid selv ta stilling til saker som gjelder kritikk av forvaltningen eller anbefalinger.AI

Se ogsåSivilombudsloven § 18

§ 34

Lønn, pensjon og sidegjøremål

Sivilombudets lønn fastsettes av Stortinget eller den det gir fullmakt. Det samme gjelder godtgjørelse til vikar som oppnevnes etter § 32 første ledd. Stortingets presidentskap eller den det gir fullmakt, fastsetter godtgjørelse for setteombud oppnevnt etter § 32 tredje ledd. Ombudet skal være medlem av Statens pensjonskasse med rettigheter og plikter etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. Ombudet må ikke uten samtykke fra Stortinget eller den det gir fullmakt, ha annen stilling eller noe verv i offentlig eller privat virksomhet.

Stortinget eller deres fullmektig bestemmer lønnen til Sivilombudet og vikarene. Ombudspersonen er medlem av Statens pensjonskasse. Det kreves samtykke for å ha andre jobber eller verv i privat eller offentlig sektor.AI

Se ogsåSivilombudsloven § 32omtalt i 2 kilder →

§ 35

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft 1. juli 2021. Fra samme tidspunkt oppheves lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven) og Instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltningen 19. februar 1980. Den som er sivilombudsmann når loven trer i kraft, er sivilombud i fire år fra vedkommende ble oppnevnt som sivilombudsmann, med mindre ombudet fratrer eller avsettes i medhold av § 31. Vedkommende kan bare oppnevnes én gang i medhold av § 2.

Loven trådte i kraft 1. juli 2021 og erstattet tidligere lover og instruksjoner. Den som var sivilombudsmann på dette tidspunktet, får sitte i fire år fra oppnevningstidspunktet, med mindre vedkommende slutter eller blir avsett. Ombudet kan kun oppnevnes én gang.AI

Se ogsåSivilombudsloven § 31 Sivilombudsloven § 2omtalt i 1 kilde →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er Sivilombudets oppgave?

Sivilombudet skal kontrollere den offentlige forvaltningen og de som jobber der. Formålet er å hindre urett mot enkeltpersoner og sikre at menneskerettighetene blir respektert.

Åpne § 1

Hvem velger Sivilombudet?

Åpne § 2

Kan Sivilombudet se på klager mot forvaltningen?

Åpne § 3

Hvem kan Sivilombudet kontrollere?

Åpne § 4

Er Sivilombudet styrt av Stortinget i sitt daglige arbeid?

Åpne § 5

Er Sivilombudet uavhengig av forvaltningen?

Sivilombudet er uavhengig av forvaltningen. Forvaltningen kan ikke styre ombudet på en måte som påvirker at arbeidet skal være uavhengig og upartisk.

Åpne § 6

Hvem kan klage til Sivilombudet?

Åpne § 7

Må jeg ha klaget til forvaltningen før jeg sender sak til Sivilombudet?

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 20. juni 2025Arkivlova1 §§ endret: § 26Kultur- og likestillingsdepartementet
2022
- 10. juni 2022Endringslov til sivilombudsloven1 §§ endret: § 20Justis- og beredskapsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 304 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.