Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Stortings- og regjeringspensjonsloven

lov/2011-12-16-60·54 paragrafer·Sist endret 1. april 2022·Utforsk grafen
I kraft 2012-01-01Kunngjort 2011-12-16Sist endret ved lov/2022-04-01-17
Pensjons- og trygderettStats-, statsforfatnings- og statsborgerrett > Stortinget

Formål

Formålet med pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er å sikre medlemmene pensjonsytelser ved alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjonsytelser til etterlatte.

Innhold54 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Formål

Formålet med pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er å sikre medlemmene pensjonsytelser ved alderdom og uførhet. Ordningen skal også sikre pensjonsytelser til etterlatte.

Loven sikrer at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får pensjon når de blir gamle eller uføre. Den sikrer også at etterlatte får pensjonsytelser.AI

§ 1-2

Medlemskap

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er medlemmer i pensjonsordningen. Vararepresentanter til Stortinget er medlemmer for den tiden de møter i Stortinget. Regjeringsmedlemmer som ilegges karantene før overgang til ny stilling, opprettholder medlemskap i ordningen til karantenen utløper.

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er med i pensjonsordningen. Vararepresentanter er medlemmer mens de møter i Stortinget. Regjeringsmedlemmer beholder medlemskapet i karantenetiden.AI

§ 1-3

Samordning

Alderspensjon etter kapittel 2 er nettoberegnet ytelse og skal ikke samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Det samme gjelder midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel 5, med unntak av når den midlertidige uførepensjonen og uførepensjonen er beregnet etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd (bruttopensjon). Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 skal regnes som to forskjellige ordninger ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven. Etterlattepensjon etter kapittel 6 skal samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven når pensjonen beregnes som bruttoytelse. Når pensjonen beregnes som nettoytelse, gjelder bestemmelsen i samordningsloven § 3 tredje ledd.

Reglene bestemmer hvilke pensjoner som skal samordnes og hvilke som ikke skal det. Noen pensjoner er nettoberegnet og unntatt samordning, mens andre følger reglene i samordningsloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798, endring endret ved lov 19 des 2014 nr. 73).

Se ogsåStatens pensjonskasseloven § 28 første leddSamordningsloven § 3omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Alderspensjon

§ 2-1

Virkeområde

Kapitlet gjelder alderspensjon til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene om alderspensjon i dette kapitlet gjelder for medlemmer av regjeringen og representanter på Stortinget.AI

§ 2-2

Opptjening av alderspensjon – pensjonsbeholdning

Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av alderspensjonen, og den bygges opp ved å summere all pensjonsopptjening i ordningen. Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen som gis til den enkelte stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. Tillegg som gis til stortingsrepresentant som er medlem av Stortingets presidentskap eller er leder av Stortingets fagkomiteer, skal medregnes. Opptjeningsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Det gis pensjonsopptjening til den som mottar midlertidig uførepensjon eller uførepensjon etter § 5-3 første ledd. Opptjeningsgrunnlaget skal være pensjonsgrunnlaget som uføreytelsen beregnes etter. Kongen kan gi forskrift om pensjonsopptjening ved permisjon uten eller med redusert godtgjørelse. Pensjonsopptjeningen utgjør 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Opptjeningen gjennomføres på månedsbasis. Ved opptjening i deler av en måned skal det foretas en forholdsmessig beregning av pensjonsopptjeningen. Pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, se § 7-2 første ledd.

Alderspensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som bygges opp basert på fast godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Noen tillegg og uførepensjoner gir også opptjening. Beholdningen justeres årlig etter lønnsveksten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 5-3Stortings- og regjeringspensjonsloven § 7-2referert av 4 →

§ 2-3

Krav til medlemstid for rett til alderspensjon

Det kreves minst ett års samlet medlemskap for å ha rett til alderspensjon etter kapitlet her.

For å ha rett til alderspensjon må man ha vært medlem i minst ett år totalt.AI

§ 2-4

Alder ved uttak av alderspensjon

Alderspensjon kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen vedkommende fyller 75 år, skal pensjonen uansett utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år.

Alderspensjon kan tas ut tidligst fra fylte 62 år. Hvis pensjonen ikke er tatt ut innen fylte 75 år, skal utbetalingen starte måneden etter dette.AI

§ 2-5

Levealdersjustering og nøytralt uttak

Alderspensjonen skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder. Alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder, det vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttaksalder. Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall. For årskull fra og med 1963-kullet benyttes delingstall som i folketrygden, se folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. For årskullene 1943 til og med 1962 benyttes særskilte delingstall som sikrer at levealdersjusteringen mellom årskull skal være den samme som i folketrygden. De særskilte delingstallene fastsettes av Statens pensjonskasse. Departementet kan gi forskrift om fastsetting av særskilte delingstall.

Pensjonen blir justert ut fra hvor lenge befolkningen forventes å leve. Det skal ikke ha betydning for den totale verdien av pensjonen når man velger å ta den ut.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 20-12Folketrygdloven § 20-13referert av 1 →1 forskrift →

§ 2-6

Beregning av alderspensjon

Pensjonen beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Pensjonsbeholdingen gjøres om til årlig pensjon ved å dividere den med vedkommendes delingstall ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra.

Alderspensjonen beregnes ut fra pensjonsbeholdningen den dagen man tar ut pensjon. Denne beholdningen deles på et delingstall for å finne den årlige pensjonen.AI

§ 2-7

Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

Alderspensjonen gis tidligst fra og med måneden etter den måned melding om uttak av pensjon ble gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere én måned.

Alderspensjon kan tas ut fra måneden etter at melding er gitt, men tidligst fra måneden etter fylte 62 år. Pensjonen stopper normalt ved utgangen av måneden etter dødsfall, men utbetales i én ekstra måned dersom den avdøde hadde ektefelle.AI

§ 2-8

Omregning av alderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak

Pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. For pensjonsopptjening etter fylte 75 år benyttes delingstallet ved fylte 75 år. Omregningen foretas med virkning fra 1. januar året etter at opptjeningen fant sted.

Pensjon man tjener etter at man har begynt å ta ut pensjon, blir regnet om til årlig utbetaling og lagt til den eksisterende pensjonen. For opptjening etter 75 år brukes delingstallet for 75 år. Omregningen skjer fra 1. januar året etter opptjeningen.AI

§ 2-9

Alderspensjon til den som også har opptjening etter kapitlene 3 og 4

For den som har opptjening etter kapitlet her, og som har opptjente rettigheter etter kapittel 3 eller 4 eller begge kapitlene, skal samlet pensjon ikke overstige en beregnet maksimal pensjon. Beregnet maksimal pensjon skal tilsvare pensjon beregnet etter kapitlene 3 og 4 for hele opptjeningstiden som den enkelte har som stortingsrepresentant og regjeringsmedlem. Har vedkommende både vært stortingsrepresentant og regjeringsmedlem, skal reglene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) kapittel II også anvendes. Eventuelle andre pensjoner som er omfattet av samordningsloven skal holdes utenfor ved beregningen av maksimal pensjon. Ved beregning etter første og andre ledd skal delingstallet ved 65 år benyttes. Blir samlet pensjon høyere enn beregnet maksimal pensjon, skal pensjonen opptjent etter kapitlet her settes ned med det overskytende beløpet. Gjenværende beløp multipliseres med delingstallet ved 65 år og divideres med delingstallet på uttakstidspunktet.

Personer med pensjonsopptjening fra flere ulike kapitler i loven har en øvre grense for hvor mye samlet pensjon de kan få. Hvis den samlede pensjonen blir høyere enn denne maksimalgrensen, skal pensjonen fra dette kapittelet reduseres.AI

Kapittel 3. Alderspensjon opptjent etter den tidligere loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter

§ 3-1

Virkeområde

Kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.

Dette kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter den tidligere loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.AI

§ 3-2

Opptjeningstid

Opptjeningstiden etter kapitlet her beregnes etter bestemmelsene om pensjonsgivende tid i tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Den tiden en person som var valgt som stortingsrepresentant har vært regjeringsmedlem, medregnes som opptjeningstid etter kapitlet her så lenge den ikke samtidig benyttes som opptjeningstid etter kapittel 4.

Reglene for hvordan pensjonstid beregnes følger en tidligere lov fra 1981. Tid som regjeringsmedlem teller som opptjeningstid, så lenge denne tiden ikke brukes til pensjon etter kapittel 4.AI

§ 3-3

Krav til opptjeningstid for rett til alderspensjon

Det kreves minst tre års opptjeningstid for å ha rett til alderspensjon etter kapitlet her, jf. likevel reglene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6. Det kan gis alderspensjon for kortere opptjeningstid når summen av opptjeningstid etter kapitlet her og medlemstid etter kapittel 2 er minst tre år.

For å få alderspensjon etter denne loven må man normalt ha tre års opptjeningstid. Det er mulig å få pensjon med kortere opptjeningstid dersom summen av opptjeningstid og medlemstid er minst tre år.AI

Se ogsåSamordningsloven § 6

§ 3-4

Uttak av alderspensjon

Alderspensjonen kan tas ut fra fylte 65 år. Alderspensjonen kan tas ut før fylte 65 år når summen av alder og opptjeningstid er minst 75 år. Dette gjelder likevel ikke når vedkommende har eller får pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, eller arbeidsinntekt av samme art i utlandet, som overstiger en inntektsgrense. Inntektsgrensen skal settes til full pensjon beregnet etter § 3-6 første ledd første punktum i loven her ut fra pensjonsgrunnlaget fastsatt ved lovens ikrafttredelse og oppregulert etter § 7-2 andre ledd. Feriepenger som skriver seg fra opphørte arbeidsforhold, skal ikke medregnes. Pensjonen kan heller ikke tas ut samtidig med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon etter loven her. Pensjonen en har rett til i perioden fra 65 til 67 år, kan tas ut tidligst fra fylte 62 år beregnet etter bestemmelsen i § 3-6 tredje ledd. Det kan ikke tas ut alderspensjon etter andre og tredje ledd i paragrafen her samtidig. Den som tar ut pensjon etter første punktum i leddet her, mister retten til å ta ut pensjon etter andre ledd. Det gis ikke pensjon etter tredje ledd for tidsrom der det ytes avtalefestet pensjon som nevnt i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon fra folketrygden eller uførepensjon etter loven her. Det gis ikke alderspensjon til den som har verv som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem. Det samme gjelder den som er ansatt i statlig eller kommunal tjeneste i minst 80 prosent stilling, eller har minst 80 prosent stilling som kommunalt ombud.

Alderspensjon kan tas ut fra fylte 65 år, eller tidligere dersom summen av alder og opptjeningstid er minst 75 år. Det er visse begrensninger knyttet til inntekt, andre pensjoner og nåværende arbeid eller verv.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første leddStortings- og regjeringspensjonsloven § 7-2Stortings- og regjeringspensjonsloven § 3-6Samordningsloven § 1referert av 5 →

§ 3-5

Pensjonsgrunnlag

For den som er stortingsrepresentant ved lovens ikrafttredelse, er pensjonsgrunnlaget den årlige bruttogodtgjørelsen som er fastsatt for stortingsrepresentanter på dette tidspunktet. For stortingsrepresentant som har fratrådt vervet før lovens ikrafttredelse, benyttes det pensjonsgrunnlaget som følger av reglene i tidligere lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Før pensjonen tas ut, reguleres pensjonsgrunnlaget årlig i samsvar med lønnsveksten, se § 7-2 andre ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 7-2omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 3-6

Pensjonsberegning

Full alderspensjon gis etter 12 års opptjeningstid, og den utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Reglene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse §§ 24, 24 a, 24 b og 24 c gjelder tilsvarende fra fylte 67 år. Ved anvendelsen av reglene om garantert pensjonsnivå skal kravet til full tjenestetid fastsettes etter første ledd. Pensjon som tas ut etter § 3-4 tredje ledd, beregnes slik: a) Det tas utgangspunkt i summen av årlig alderspensjon etter § 3-6 første ledd i perioden fra 65 til 67 år beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet, se § 3-5. b) Summen av alderspensjon for perioden fra 65 til 67 år beregnet etter bokstav a fordeles på perioden fra pensjonsuttaket til 67 år. c) Pensjonen utbetales fram til 67 år og erstattes da av alderspensjon beregnet etter første og andre ledd i paragrafen her. Dersom det er opptjent rett til tjenestepensjon som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser og som kan tas ut ved 65 år, skal denne inngå som en del av beregningen etter tredje ledd bokstav a ved at det foretas samordning som om den var tatt ut fra 65 år.

Full alderspensjon gis etter 12 års opptjening og utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid blir pensjonen redusert forholdsmessig. Fra 67 år gjelder regler om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 30 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2051), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

Se ogsåStatens pensjonskasseloven § 24 første leddStortings- og regjeringspensjonsloven § 3-4Stortings- og regjeringspensjonsloven § 3-5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 3-7

Barnetillegg

Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert barn gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid. Er pensjonen beregnet etter redusert opptjeningstid, reduseres begrensningen tilsvarende. Når alderspensjonen tas ut etter § 3-4 tredje ledd, gis det barnetillegg fra 65 år. Tillegget beregnes som om alderspensjonen hadde vært tatt ut ved 65 år. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til og med måneden etter at barnet døde.

Pensjonister som forsørger barn under 18 år kan få et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen. Det er en øvre grense for hvor høyt det samlede beløpet kan bli. Tillegget utbetales frem til barnet fyller 18 år eller dør.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 3-4

§ 3-8

Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

Alderspensjonen gis fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene for rett til alderspensjon. Alderspensjon etter § 3-4 tredje ledd gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt. Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned.

Alderspensjonen starter måneden etter at vilkårene for rett til pensjon er oppfylt. Utbetalingen stopper vanligvis ved utgangen av måneden etter at pensjonisten dør, men kan vare én måned lenger dersom det finnes en ektefelle.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 3-4

Kapittel 4. Alderspensjon opptjent etter den tidligere loven om pensjonsordning for statsråder

§ 4-1

Virkeområde

Kapitlet gjelder alderspensjon som er opptjent etter tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder.

Dette kapittelet gjelder alderspensjon som er opptjent etter den tidligere loven om pensjonsordning for statsråder.AI

§ 4-2

Opptjeningstid

Opptjeningstiden etter kapitlet her beregnes etter bestemmelsene om pensjonsgivende tid i tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder.

Bestemmelsen slår fast at opptjeningstiden for alderspensjon skal beregnes etter reglene som gjelder i en tidligere lov om pensjonsordning for statsråder.AI

§ 4-3

Krav til opptjeningstid for rett til alderspensjon

Det kreves minst tre års opptjeningstid for å ha rett til alderspensjon etter kapitlet her, jf. likevel reglene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6. Det kan gis alderspensjon for kortere opptjeningstid når summen av opptjeningstid etter kapitlet her og medlemstid etter kapittel 2 er minst tre år.

For å få alderspensjon kreves det normalt minst tre års opptjeningstid. Man kan også få pensjon med kortere opptjeningstid dersom summen av opptjeningstid og medlemstid er minst tre år.AI

Se ogsåSamordningsloven § 6

§ 4-4

Uttak av alderspensjon

Alderspensjonen kan tas ut fra fylte 65 år. Pensjonen en har rett til i perioden fra 65 til 67 år, kan likevel tas ut tidligst fra fylte 62 år beregnet etter bestemmelsen i § 4-6 tredje ledd. Dersom vedkommende også har rett til å ta ut pensjon etter § 3-4 andre ledd før fylte 65 år, kan ikke pensjonen etter første punktum i leddet her tas ut samtidig. Den som tar ut pensjon etter første punktum, mister retten til å ta ut pensjon etter § 3-4 andre ledd. Det gis ikke pensjon etter andre ledd i paragrafen her for tidsrom der det gis avtalefestet pensjon som nevnt i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, arbeidsavklaringspenger eller midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra folketrygden eller uførepensjon etter loven her. Det gis ikke alderspensjon til den som har verv som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem. Det samme gjelder den som er ansatt i statlig eller kommunal tjeneste i minst 80 prosent stilling, eller som har minst 80 prosent stilling som kommunalt ombud.

Alderspensjon kan normalt tas ut fra 65 år, men i visse tilfeller fra 62 år. Pensjonen utbetales ikke hvis man har visse andre pensjonsytelser, uføretrygd eller er i jobb i minst 80 prosent stilling.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 4-6Stortings- og regjeringspensjonsloven § 3-4Samordningsloven § 1referert av 4 →

§ 4-5

Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget for den som er regjeringsmedlem ved lovens ikrafttredelse, er den årlige bruttogodtgjørelsen som er fastsatt for regjeringsmedlemmer på dette tidspunktet. For regjeringsmedlem som har fratrådt vervet før lovens ikrafttredelse, benyttes det pensjonsgrunnlaget som følger av reglene i tidligere lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder. Før pensjonen tas ut, reguleres pensjonsgrunnlaget årlig i samsvar med lønnsveksten, se § 7-2 andre ledd.

Regelen bestemmer hvordan pensjonsgrunnlaget beregnes for regjeringsmedlemmer. Det avhenger av om personen var i vervet da loven trådte i kraft. Grunnlaget justeres årlig etter lønnsveksten frem til pensjonen tas ut.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 7-2referert av 3 →

§ 4-6

Pensjonsberegning

Full alderspensjon gis etter 6 års opptjeningstid, og den utgjør 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonsprosenten med 5 prosentpoeng for hvert opptjeningsår slik at årlig alderspensjon for dem med 3 års opptjeningstid, utgjør 42 prosent av pensjonsgrunnlaget. Reglene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse §§ 24, 24 a, 24 b og 24 c gjelder tilsvarende fra fylte 67 år. Ved anvendelsen av reglene om garantert pensjonsnivå skal kravet til full opptjeningstid og pensjonsprosent fastsettes etter første ledd. Pensjon som tas ut etter § 4-4 andre ledd, beregnes slik: a) Det tas utgangspunkt i summen av årlig alderspensjon etter § 4-6 første ledd i perioden fra 65 til 67 år beregnet ut fra pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet, se § 4-4. b) Summen av årlig alderspensjon beregnet etter bokstav a fordeles på perioden fra pensjonsuttaket til 67 år. c) Pensjonen utbetales fram til 67 år og erstattes da av alderspensjon beregnet etter første og andre ledd i paragrafen her. Dersom det er opptjent rett til tjenestepensjon som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser og som kan tas ut ved 65 år, skal denne inngå som en del av beregningen etter tredje ledd bokstav a ved at det foretas samordning som om den var tatt ut fra 65 år.

Full alderspensjon gis etter 6 års opptjening og utgjør 57 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid blir pensjonsprosenten lavere. Regler om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå gjelder fra fylte 67 år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 30 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2051), 21 juni 2019 nr. 26 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 782).

Se ogsåStatens pensjonskasseloven § 24 første leddStortings- og regjeringspensjonsloven § 4-4referert av 1 →

§ 4-7

Barnetillegg

Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert barn gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid. Er pensjonen beregnet etter redusert opptjeningstid, reduseres begrensningen tilsvarende. Når alderspensjonen tas ut etter § 4-4 andre ledd, gis det barnetillegg fra 65 år. Tillegget beregnes som om alderspensjonen hadde vært tatt ut ved 65 år. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til og med måneden etter at barnet døde.

Pensjonister som forsørger barn under 18 år får et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen. Det er en øvre grense for hvor høyt det samlede beløpet kan bli. Tillegget utbetales til barnet fyller 18 år eller til måneden etter et eventuelt dødsfall.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 4-4

§ 4-8

Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

Alderspensjonen gis fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene for rett til alderspensjon. Alderspensjon etter § 4-4 andre ledd gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt. Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned.

Alderspensjonen utbetales fra måneden etter at vilkårene for rett til pensjon er oppfylt. Pensjonen stopper normalt ved utgangen av måneden etter at pensjonisten dør, men utbetalingen fortsetter i én ekstra måned hvis det finnes en etterlatte ektefelle.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 4-4

Kapittel 5. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

§ 5-1

Virkeområde

Kapitlet gjelder midlertidig uførepensjon og uførepensjon for den som er eller har vært stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem.

Dette kapittelet bestemmer hvem som har rett til uførepensjon og midlertidig uførepensjon. Reglene gjelder for personer som er eller har vært regjeringsmedlemmer eller stortingsrepresentanter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 5-2

Forholdet til lov om Statens pensjonskasse

Reglene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 6 gjelder så langt ikke annet følger av loven her.

Reglene for midlertidig uførepensjon og uførepensjon fra Statens pensjonskasse gjelder også her, med mindre denne loven sier noe annet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 5-3

Rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis når et medlem må fratre vervet som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem på grunn av sykdom, skade eller lyte, og vedkommende er under 65 år. Den som blir ufør etter at vervet som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem er fratrådt, har rett til uførepensjon etter samme uføregrad som i folketrygden når vedkommende a) har rett til uføretrygd etter folketrygdloven, b) har en samlet medlemstid i ordningen på minst tre år, der opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder også regnes med, og c) er under 65 år.

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer under 65 år kan få uførepensjon hvis de må slutte i vervet på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er også mulig å få uførepensjon etter at man har sluttet, dersom visse krav til medlemstid og rettigheter i folketrygden er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).

referert av 4 →

§ 5-4

Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 første ledd, er det opptjeningsgrunnlaget som stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet har på tidspunktet den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen gis virkning fra, se § 2-2 andre ledd. Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 andre ledd, er opptjeningsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Har vedkommende fratrådt ved lovens ikrafttredelse, fastsettes pensjonsgrunnlaget etter § 3-5 andre ledd eller § 4-5 andre ledd. Pensjonsgrunnlaget reguleres fram til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar med lønnsveksten, se § 7-4 om reguleringsfaktorer. Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.

Bestemmelsen fastslår hvordan pensjonsgrunnlaget beregnes for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får uførepensjon. Grunnlaget baseres på opptjeningsgrunnlaget ved visse tidspunkter og begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 5-3Stortings- og regjeringspensjonsloven § 2-2Stortings- og regjeringspensjonsloven § 3-5Stortings- og regjeringspensjonsloven § 4-5

§ 5-5

Pensjonsgivende opptjeningstid

Som opptjeningstid regnes den tid stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet har vært medlem av pensjonsordningen. For den som omfattes av § 5-3 første ledd, skal tiden fram til fylte 65 år regnes med i opptjeningstiden. Opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder skal medregnes som opptjeningstid ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Opptjeningstiden skal omregnes ved at a) opptjeningstid inntil 12 år fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter skal multipliseres med 2,5, og b) opptjeningstid inntil 6 år fra pensjonsordningen for statsråder skal multipliseres med 5. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 19 første ledd om avrunding av opptjeningstid gjelder tilsvarende.

Opptjeningstid er tiden en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem har vært medlem av pensjonsordningen. Tid fra tidligere lover regnes med, men skal regnes om med bestemte multiplikasjonsfaktorer.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 5-3Statens pensjonskasseloven § 19

§ 5-6

Full opptjeningstid

Når midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis etter § 5-3 første ledd, er full opptjeningstid 30 år. Det samme gjelder for den som omfattes av § 5-3 andre ledd og som har opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder. Når uførepensjonen gis etter § 5-3 andre ledd og pensjonisten ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder, regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Beregningen av midlertidig uførepensjon og uførepensjon skjer for øvrig i samsvar med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, men med de særskilte beregningsfaktorene som framgår av kapitlet her.

Bestemmelsen fastslår hva som regnes som full opptjeningstid for midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Tiden varierer avhengig av hvilke regler som gjelder, men ligger vanligvis mellom 30 og 40 år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 5-3

§ 5-7

Opphør av midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Midlertidig uførepensjon og uførepensjon opphører ved utgangen av måneden pensjonisten fyller 65 år. Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører midlertidig uførepensjon og uførepensjon ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere én måned.

Uførepensjon og midlertidig uførepensjon stopper når pensjonisten fyller 65 år. Ved død opphører utbetalingene ved utgangen av måneden etter dødsfallet, men utbetalingen kan vare én måned lenger hvis personen hadde ektefelle.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798, tidligere § 5-8).

Kapittel 6. Etterlattepensjon

§ 6-1

Virkeområde

Kapitlet gjelder etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle og barn under 20 år etter stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Denne regelen bestemmer hvem som kan få etterlattepensjon når en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem dør. Det gjelder for ektefellen og barn under 20 år.AI

§ 6-2

Forholdet til lov om Statens pensjonskasse

Reglene om etterlattepensjon i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 7 gjelder så langt ikke annet følger av loven her.

Reglene om etterlattepensjon i loven om Statens pensjonskasse gjelder for denne ordningen, med mindre denne loven sier noe annet.AI

§ 6-3

Rett til etterlattepensjon

Etterlattepensjon gis når en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem dør. Det kan også ytes etterlattepensjon til etterlatt etter tidligere stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem når samlet medlemstid i pensjonsordningen er minst tre år. Som medlemstid regnes også opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder.

Etterlatte kan få pensjon når en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem dør. For tidligere representanter eller medlemmer kreves det at de har hatt minst tre års samlet medlemstid.AI

referert av 3 →

§ 6-4

Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget for etterlatte som omfattes av § 6-3 første ledd, er opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde på tidspunktet for dødsfallet, se § 2-2 andre ledd. For etterlatte som omfattes av § 6-3 andre ledd, er pensjonsgrunnlaget det opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde ved fratredelsen. Har avdøde fratrådt før lovens ikrafttredelse, fastsettes pensjonsgrunnlaget etter § 3-5 andre ledd eller § 4-5 andre ledd. Pensjonsgrunnlaget reguleres fram til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar med lønnsveksten. Når avdøde var over 67 år ved dødsfallet, skal pensjonsgrunnlaget for tiden fra 67 år reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved regulering benyttes de reguleringsfaktorer som fastsettes årlig, jf. § 7-4. Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.

Bestemmelsen forklarer hvordan pensjonsgrunnlaget for etterlatte beregnes basert på avdødes opptjening. Beløpet reguleres etter lønns- og prisvekst, men har en øvre grense basert på folketrygdens grunnbeløp.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler).

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 6-3Stortings- og regjeringspensjonsloven § 2-2Stortings- og regjeringspensjonsloven § 3-5Stortings- og regjeringspensjonsloven § 4-5omtalt i 1 kilde →

§ 6-5

Pensjonsgivende opptjeningstid

Som opptjeningstid ved beregning av etterlattepensjon regnes den tid stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet har vært medlem av pensjonsordningen. For tilfeller der retten til etterlattepensjon følger av § 6-3 første ledd, regnes tiden som avdøde ville ha fått ved å fortsette i vervet eller stillingen fram til fylte 65 år med i opptjeningstiden. Opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder skal medregnes som opptjeningstid ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Opptjeningstiden skal omregnes ved at a) opptjeningstid inntil 12 år fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter skal multipliseres med 2,5, og b) opptjeningstid inntil 6 år fra pensjonsordningen for statsråder skal multipliseres med 5. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 19 første ledd om avrunding av opptjeningstid gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen forklarer hvordan opptjeningstiden for etterlattepensjon beregnes for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Den inkluderer tid i pensjonsordningen, visse fremtidige perioder frem til 65 år, og tid fra tidligere pensjonslover.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 6-3Statens pensjonskasseloven § 19

§ 6-6

Pensjonsberegning

Det gis full etterlattepensjon ved 30 års opptjeningstid når etterlattepensjonen gis etter § 6-3 første ledd. Det samme gjelder når etterlattepensjonen gis etter § 6-3 andre ledd og avdøde hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder. Når etterlattepensjon gis etter § 6-3 andre ledd og avdøde ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder, regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Ved kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid, skal pensjonen beregnes ut fra forholdet mellom opptjeningstiden og full opptjeningstid. Beregningen av etterlattepensjon skjer for øvrig i samsvar med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, men med de særskilte beregningsfaktorene som framgår av kapitlet her.

Reglene bestemmer hvordan etterlattepensjon beregnes basert på opptjeningstid. Full pensjon gis ved 30 års opptjening i visse tilfeller, mens det i andre tilfeller regnes ut fra medlemsperioden fram til 65 år. Ved kortere opptjeningstid blir pensjonen redusert forholdsmessig.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 6-3

§ 6-7

Opphør av etterlattepensjon

Etterlattepensjonen opphører i samsvar med bestemmelsene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 7.

Reglene for når etterlattepensjonen stopper gjelder etter bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse.AI

Kapittel 7. Regulering

§ 7-1

Regulering av alderspensjon

Alderspensjon etter kapittel 2 under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Regulering av alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak gjelder første ledd andre punktum tilsvarende. Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 som er tatt ut før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra uttakstidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.

Alderspensjonen justeres hvert år fra 1. mai basert på et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. For pensjon tatt ut før 67 år skjer det en omregning når personen fyller 67 år, basert på lønnsveksten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler).

omtalt i 1 kilde →

§ 7-2

Regulering av opptjente rettigheter før uttak av alderspensjon

Pensjonsbeholdningen etter § 2-2 reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Pensjonsgrunnlaget etter §§ 3-5 og 4-5 reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det tas ut alderspensjon etter loven her.

Pensjonsbeholdningen og pensjonsgrunnlaget blir justert hvert år. Justeringen skjer i tråd med lønnsveksten fram til alderspensjonen tas ut.AI

Se ogsåStortings- og regjeringspensjonsloven § 2-2Stortings- og regjeringspensjonsloven § 3-5Stortings- og regjeringspensjonsloven § 4-5referert av 4 →

§ 7-3

Regulering av midlertidig uførepensjon, uførepensjon og etterlattepensjon

Regulering av midlertidig uførepensjon, uførepensjon og etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Fra måneden etter fylte 67 år reguleres etterlattepensjonen i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første reguleringstidspunkt etter 67 år i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.

Midlertidig uførepensjon, uførepensjon og etterlattepensjon til ektefelle justeres hvert år fra 1. mai etter lønnsveksten. Etter fylte 67 år justeres etterlattepensjonen etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 8. Forskjellige bestemmelser

§ 8-1

Administrasjon

Pensjonsordningen administreres av Statens pensjonskasse. Pensjonskassen skal senest seks måneder etter at regnskapsåret er avsluttet, utarbeide en beretning om virksomheten i siste regnskapsår. Beretningen utarbeides for departementet og forelegges Stortinget.

Statens pensjonskasse har ansvaret for å administrere pensjonsordningen. Pensjonskassen skal hvert år lage en rapport om virksomheten til departementet og Stortinget.AI

§ 8-3

Plikt til å gi opplysninger

Den som skal ha utbetalt en pensjon etter loven her, har plikt til å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette Statens pensjonskasse om forhold som etter loven her kan føre til at ytelsen skal endres eller falle bort.

Personer som skal ha eller mottar pensjon, må gi nødvendig informasjon og dokumentasjon til Statens pensjonskasse. De må også melde fra om forhold som kan føre til at pensjonen endres eller opphører.AI

§ 8-4

Innhenting av opplysninger

Statens pensjonskasse har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for pensjon etter loven her er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Opplysninger kan innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, andre tjenestepensjonsordninger, folketrygdens organer samt skatteetaten. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.

Statens pensjonskasse kan hente inn nødvendige opplysninger for å kontrollere om vilkårene for pensjon er oppfylt. Opplysningene kan hentes fra arbeidsgivere, pensjonsordninger, folketrygdens organer og Skatteetaten. De som må gi opplysninger, skal gjøre dette gratis og uavhengig av taushetsplikt.AI

§ 8-5

Utbetaling av pensjon

Utbetaling skjer til den som har rett til pensjon. Når særlige grunner tilsier det, kan pensjonen utbetales til andre enn den som har pensjonsretten. Restpensjon når en alderspensjonist dør, eller når en pensjonist med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon dør, utbetales til ektefellen eller til boet dersom avdøde ikke etterlater seg ektefelle. Restpensjon ved en etterlattepensjonists død utbetales til boet. Pensjon utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. Feilutbetalt pensjon kan kreves tilbakebetalt etter bestemmelsene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 sjette til niende ledd. Renter ved forsinket utbetaling av pensjon gis etter bestemmelsene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 a. Det er et vilkår for rett til ytelser etter kapitlene 3 til 6 at pensjonssøkeren setter fram krav om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven. Departementet kan gi forskrift om framsetting av slikt krav.

Pensjon utbetales hver måned til den som har rett på pengene, men kan i spesielle tilfeller utbetales til andre. Ved død går restpensjon til ektefelle eller bo. Det er et krav at man søker om tilsvarende ytelser fra folketrygden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).

Se ogsåStatens pensjonskasseloven § 44 første leddomtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 8-6

Finansiering

Utgifter til pensjoner og administrasjon etter denne loven dekkes av staten.

Staten betaler for utgifter til pensjoner og administrasjon etter denne loven.AI

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 9-1

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme tidspunkt oppheves lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder og lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.

Denne loven begynte å gjelde fra 1. januar 2012. Samtidig sluttet to tidligere lover om pensjon for statsråder og stortingsrepresentanter å være gyldige.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).
§ 9-2

Overgangsbestemmelser

Det godskrives opptjening etter bestemmelsene i kapittel 2 i perioden 1. oktober 2009 til 31. desember 2011 til dem som i denne perioden er eller har vært a) stortingsrepresentanter og som ikke hadde opparbeidet rett til pensjon etter lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter før 1. oktober 2009, b) regjeringsmedlemmer og som ikke har opparbeidet rett til pensjon etter lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder før 1. januar 2012. Ved vurderingen av om det er tjent opp rett til pensjon etter første ledd gjelder bestemmelsen i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 6 om sammenlegging av tjenestetid. Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som får opptjening i kapittel 2 etter første ledd skal ikke ha opptjening etter kapitlene 3 og 4 for samme periode. Pensjonsopptjening etter første ledd skal legges til grunn for fastsetting av en pensjonsbeholdning 1. januar 2012. Opptjeningen beregnes etter § 2-2. Opptjeningen 1. mai 2010 reguleres i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp på dette tidspunkt. Opptjeningen 1. mai 2011 reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp på dette tidspunkt. De som før 1. januar 2012 mottar uførepensjon eller etterlattepensjon etter lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter eller etter lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder, skal fortsatt ha pensjonen beregnet etter disse reglene. For øvrig gjelder loven her. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved fylte 65 år skal alderspensjonen beregnes etter bestemmelsene i kapitlene 3 og 4.

Bestemmelsen regulerer hvordan pensjonsopptjening skal godskrives for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i perioden 1. oktober 2009 til 31. desember 2011. Den fastsetter også hvem som får beholde gamle beregningsregler for uføre- og etterlattepensjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

Se ogsåSamordningsloven § 6Stortings- og regjeringspensjonsloven § 2-2

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne pensjonsordningen for?

Loven sikrer at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får pensjon når de blir gamle eller uføre. Den sikrer også at etterlatte får pensjonsytelser.

Åpne § 1-1
Hvem er medlemmer i pensjonsordningen?

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er med i pensjonsordningen. Vararepresentanter er medlemmer mens de møter i Stortinget. Regjeringsmedlemmer beholder medlemskapet i karantenetiden.

Åpne § 1-2
Skal alderspensjon etter kapittel 2 samordnes?

Reglene bestemmer hvilke pensjoner som skal samordnes og hvilke som ikke skal det. Noen pensjoner er nettoberegnet og unntatt samordning, mens andre følger reglene i samordningsloven.

Åpne § 1-3
Hvem gjelder reglene om alderspensjon i dette kapitlet for?

Denne bestemmelsen fastslår at reglene om alderspensjon i dette kapitlet gjelder for medlemmer av regjeringen og representanter på Stortinget.

Åpne § 2-1
Hva brukes som grunnlag for å beregne alderspensjonen?

Alderspensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som bygges opp basert på fast godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Noen tillegg og uførepensjoner gir også opptjening. Beholdningen justeres årlig etter lønnsveksten.

Åpne § 2-2
Hvor lenge må man ha vært medlem for å få alderspensjon?

For å ha rett til alderspensjon må man ha vært medlem i minst ett år totalt.

Åpne § 2-3
Hvor gammel må jeg være for å begynne å ta ut alderspensjon?

Alderspensjon kan tas ut tidligst fra fylte 62 år. Hvis pensjonen ikke er tatt ut innen fylte 75 år, skal utbetalingen starte måneden etter dette.

Åpne § 2-4
Hva skjer med pensjonen når befolkningen lever lenger?

Pensjonen blir justert ut fra hvor lenge befolkningen forventes å leve. Det skal ikke ha betydning for den totale verdien av pensjonen når man velger å ta den ut.

Åpne § 2-5

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 235 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 28. april 2026

Innst. 247 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 29. april 2025

Innst. 350 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 21. mai 2024

Innst. 340 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. mai 2023

Innst. 382 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 24. mai 2022

Innst. 194 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 10. mars 2022

Innst. 400 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 11. mai 2021

Innst. 291 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 19. mai 2020

Vis alle 24 kilder
Innst. 314 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Innst. 278 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. mai 2019

Innst. 246 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. april 2019

Innst. 187 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 5. mars 2019

Lovvedtak 19 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover

Stortinget · 10. desember 2018

Innst. 93 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2018

Innst. 343 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Innst. 234 S (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Innst. 286 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. mai 2017

Innst. 292 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Årsmelding 2015 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer

Stortinget · 19. mai 2016

Innst. 265 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om årsmelding 2014 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer

Stortinget · 12. mai 2015

Innst. 80 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.)

Stortinget · 4. desember 2014

Innst. 288 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om årsmelding 2013 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Stortinget · 12. juni 2014

Innst. 126 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning)

Stortinget · 12. februar 2014

Innst. 33 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om årsmelding 2012 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Stortinget · 26. november 2013

Innst. 334 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (reisedekning, utbetaling av feriepenger og krav om opplysninger)

Stortinget · 23. mai 2013

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Stortings- og regjeringspensjonsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.