Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

EOS-kontrolloven

lov/1995-02-03-7·23 paragrafer·Sist endret 1. januar 2023·Utforsk grafen
I kraft 1995-02-03Sist endret ved lov/2022-12-20-119 fra 2023-01-01
Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett > ForsvaretStats-, statsforfatnings- og statsborgerrett > StortingetForvaltnings- og kommunalrett > Politi
Innhold23 paragrafer
§ 1

Kontrollområdet

Stortinget velger et utvalg til å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (tjenestene) som utføres av den offentlige forvaltning eller under styring av eller på oppdrag fra denne (EOS-utvalget). Kontrollen utføres innenfor rammene av §§ 5, 6 og 7. Kontrollen omfatter ikke overordnet påtalemyndighet. Offentleglova og forvaltningsloven, med unntak av reglene om ugildhet, gjelder ikke for utvalgets virksomhet. Stortinget kan gi bestemmelser om virksomheten til utvalget innenfor rammen av denne lov. Innenfor rammen av denne lov utfører utvalget sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Stortinget i plenum kan likevel pålegge utvalget å foreta nærmere definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat, og under iakttakelse av de regler og innenfor de rammer som for øvrig ligger til grunn for utvalgets virksomhet.

Stortinget velger et utvalg som skal kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester i offentlig forvaltning. Utvalget jobber selvstendig og uavhengig, men kan få oppdrag fra Stortinget om spesifikke undersøkelser.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 87, 21 juni 2017 nr. 95 hvor hele loven ble gitt på nytt, 20 des 2022 nr. 119 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåEOS-kontrolloven § 5EOS-kontrolloven § 6EOS-kontrolloven § 7omtalt i 6 kilder →referert av 1 →

§ 2

Formål

Formålet med utvalgets kontroll er: 1) å klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene. 2) å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnets interesser. 3) å påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett. Utvalget skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter. Kontrollen bør innrettes slik at den er til minst mulig ulempe for tjenestenes løpende virksomhet. Formålet er rent kontrollerende. Utvalget skal følge prinsippet om etterfølgende kontroll. Utvalget kan ikke instruere de kontrollerte organer eller nyttes av disse til konsultasjoner. Utvalget kan likevel kreve innsyn i og uttale seg om løpende saker.

Utvalget skal kontrollere at tjenestene følger loven, respekterer menneskerettighetene og ikke krenker noens rettigheter. Kontrollen skal skje i etterkant, og utvalget kan ikke gi instrukser til organene de kontrollerer.AI

Endret 21. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 87, 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

omtalt i 13 kilder →referert av 2 →

§ 3

Utvalgets sammensetning

Utvalget skal ha syv medlemmer medregnet leder og nestleder, alle valgt av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap, for et tidsrom av inntil fire år. Et medlem kan gjenoppnevnes én gang og maksimalt inneha vervet i åtte år. Det bør unngås at flere enn fire medlemmer skiftes ut samtidig. Personer som tidligere har virket i tjenestene, kan ikke velges som utvalgsmedlemmer. Godtgjørelse til utvalgets medlemmer fastsettes av Stortingets presidentskap.

EOS-utvalget består av syv medlemmer som velges av Stortinget for opptil fire år. Medlemmer kan sitte i maksimalt åtte år. Personer som tidligere har jobbet i tjenestene kan ikke være medlemmer.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1), 20 des 2022 nr. 119 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 9 kilder →

§ 4

Utvalgets sekretariat

Utvalgets sekretariat ansettes av utvalget. Leder for utvalgets sekretariat ansettes for en periode på seks år av utvalget etter ekstern kunngjøring. Etter ny kunngjøring kan vedkommende ansettes for ytterligere en periode på seks år. Nærmere regler om fremgangsmåten ved ansettelse og adgang til delegering av utvalgets myndighet fastsettes i et personalreglement fastsatt av utvalget. Stortingets presidentskap kan ta personalreglementet opp til revisjon.

Utvalget ansetter sitt eget sekretariat. Lederen for sekretariatet ansettes for seks år, med mulighet for en ny periode på seks år etter ny utlysning. Regler for ansettelse og delegering bestemmes i et personalreglement.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1), 20 des 2022 nr. 119 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 5 kilder →

§ 5

Utvalgets oppgaver

Utvalget skal gjennomføre kontroll og regelmessige inspeksjoner av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utøves i den sivile og militære forvaltning i henhold til §§ 6 og 7. Utvalget mottar klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. Når en klage mottas, avgjør utvalget om klagen gir grunn til behandling, og foretar i så fall de undersøkelser som klagen tilsier. Av eget tiltak skal utvalget ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle, og særlig slike som har vært gjenstand for offentlig kritikk. Med forhold menes også regelverk, direktiver og praksis. Utvalgets undersøkelser kan gå ut over de rammer som følger av § 1 første ledd, jf. § 5 når det tjener til å klarlegge saker eller forhold som utvalget undersøker i kraft av sitt mandat. Kontrolloppgaven omfatter ikke virksomhet som angår personer som ikke er bosatt i riket og organisasjoner som ikke har tilhold her, eller som angår utlendinger hvis opphold er knyttet til tjeneste for fremmed stat. Utvalget kan likevel utøve kontroll i tilfeller som nevnt i første punktum når særlige grunner tilsier det. Det departement Kongen bestemmer kan helt eller delvis suspendere kontrollen under krise og krig inntil Stortinget bestemmer annet. Ved slik suspensjon skal Stortinget straks underrettes.

Utvalget skal kontrollere og inspisere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester i sivil og militær forvaltning. De behandler klager fra privatpersoner og organisasjoner, samt saker utvalget selv velger å ta opp. Kontrollen gjelder som hovedregel personer og organisasjoner i riket.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

Se ogsåEOS-kontrolloven § 6EOS-kontrolloven § 1EOS-kontrolloven § 7omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 6

Utvalgets kontroll

Utvalget skal kontrollere tjenestene i samsvar med formålet i lovens § 2. Videre skal kontrollen omfatte tjenestenes tekniske virksomhet, herunder overvåking og innhenting av informasjon og behandling av personopplysninger. Utvalget skal påse at samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom tjenestene og med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere holdes innenfor rammen av de tjenstlige behov og gjeldende regelverk. Utvalget skal: 1) for Politiets sikkerhetstjeneste: sikre at virksomheten holdes innenfor rammen av tjenestens fastlagte oppgaver og føre kontroll med tjenestens behandling av forebyggende saker og etterforskningssaker, dens bruk av skjulte tvangsmidler og andre skjulte metoder for informasjonsinnhenting. 2) for Etterretningstjenesten: sikre at virksomheten holdes innenfor rammen av tjenestens fastlagte oppgaver. 3) for Nasjonal sikkerhetsmyndighet: sikre at virksomheten holdes innenfor rammen av direktoratets fastlagte oppgaver, å føre kontroll med klareringssaker for personer og bedrifter hvor klarering er nektet, tilbakekalt, nedsatt eller suspendert av klareringsmyndighetene. 4) for Forsvarets sikkerhetsavdeling: føre kontroll med at avdelingens utøvelse av personellsikkerhetstjeneste og annen sikkerhetstjeneste holdes innenfor rammen av lov og forskriftsverk og avdelingens fastlagte oppgaver og påse at ingens rettigheter krenkes. Kontrollen skal skje med innføring i den løpende virksomheten og slik besiktigelse som finnes nødvendig.

EOS-utvalget kontrollerer at Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling følger loven og sine oppgaver. Kontrollen gjelder blant annet overvåking, personopplysninger og samarbeid med partnere.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

Se ogsåEOS-kontrolloven § 2omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 7

Inspeksjoner

Inspeksjonsvirksomheten skal skje i samsvar med formålet i lovens § 2. Inspeksjonene skal gjennomføres ut fra behov og minst omfatte: 1) flere inspeksjoner årlig av Etterretningstjenesten sentralt. 2) flere inspeksjoner årlig av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. 3) flere inspeksjoner årlig av Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste. 4) flere inspeksjoner årlig av Forsvarets sikkerhetsavdeling. 5) en årlig inspeksjon av Etterretningsbataljonen. 6) en årlig inspeksjon av Forsvarets spesialstyrker. 7) en årlig inspeksjon av PST-enhetene i minst to politidistrikter og av minst én av Etterretningstjenestens stasjoner eller etterretnings-/sikkerhetstjeneste ved militære staber og avdelinger. 8) inspeksjon av eget tiltak av det øvrige politi og andre organer eller institusjoner som bistår Politiets sikkerhetstjeneste. 9) for øvrig slik inspeksjon som lovens formål tilsier.

Bestemmelsen fastslår at det skal gjennomføres inspeksjoner av ulike etterretnings- og sikkerhetstjenester. Inspeksjonene skal skje basert på behov og i tråd med lovens formål.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 3 des 1999 nr. 82, tilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

Se ogsåEOS-kontrolloven § 2omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 8

Innsynsrett mv

For å utføre sitt verv, kan utvalget kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art. Like med forvaltningen regnes virksomhet mv. som eies med mer enn en halvdel av det offentlige. Utvalgets rett til innsyn og adgang etter første punktum gjelder tilsvarende overfor virksomheter som bistår ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Enhver som tjenestegjør i forvaltningen plikter på anmodning å tilveiebringe alt materiale, utstyr mv. som kan ha betydning for gjennomføring av kontrollen. Andre har samme plikt med hensyn til materiale, utstyr mv. som de har mottatt fra offentlige organer. Utvalget skal ikke søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene. Utvalget skal så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet. Utvalgets beslutninger om hva det skal søke innsyn i og om omfanget og utstrekningen av kontrollen, er bindende for forvaltningen. Mot slike beslutninger kan det ansvarlige personell på vedkommende tjenestested kreve inntatt begrunnet protest i møteprotokollen. Etterfølgende protest kan gis av sjefen for vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen. Protester som her nevnt, skal inntas i eller følge utvalgets årsmelding. Mottatte opplysninger skal ikke meddeles annet autorisert personell eller andre offentlige organer som er ukjente med dem uten at det er tjenestlig behov for det, er nødvendig ut fra kontrollformålene eller følger av saksbehandlingsreglene i § 12. I tilfelle tvil bør avgiveren av opplysningene forespørres.

Utvalget har rett til innsyn i forvaltningens arkiver, lokaler og anlegg for å utføre sitt verv. De kan også kreve innsyn hos offentlig eide virksomheter og selskaper som bistår sikkerhetstjenestene. Beslutninger om innsyn er bindende, men kan protesteres mot.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 95 – tidl. § 4 (se noten til § 1).

Se ogsåEOS-kontrolloven § 12omtalt i 7 kilder →referert av 4 →

§ 9

Forklaringer og møteplikt mv

Enhver plikter etter innkalling å møte for utvalget. Klagere og andre privatpersoner i partsliknende stilling kan på ethvert trinn i saken la seg bistå av advokat eller annen fullmektig i den utstrekning det kan skje uten at graderte opplysninger derved blir kjent for fullmektigen. Samme rett har ansatte og tidligere ansatte i forvaltningen i saker som kan ende med kritikk mot dem. Alle som er eller har vært i forvaltningens tjeneste har forklaringsplikt for utvalget om alt de har erfart i tjenesten. Pliktmessig avgitt forklaring må ikke foreholdes noen eller fremlegges i retten i straffesak mot avgiveren uten dennes samtykke. Utvalget kan begjære bevisopptak etter domstolloven § 43 annet ledd. Tvisteloven §§ 22-1 og 22-3 gjelder ikke. Rettsmøtene skal være lukket og forhandlingene holdes hemmelige. Forhandlingene holdes hemmelige inntil utvalget eller vedkommende departement bestemmer annet, jf. §§ 11 og 16.

Personer som blir innkalt, plikter å møte for utvalget. Ansatte og tidligere ansatte i forvaltningen må forklare seg om alt de har erfart i tjenesten. Enkelte personer har rett til å ha med advokat eller fullmektig.AI

Endret 21. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 87, 21 juni 2017 nr. 95 – tidl. § 5. Se noten til § 1.

Se ogsåDomstolloven § 43Tvisteloven § 22-1Tvisteloven § 22-3EOS-kontrolloven § 11omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 10

Om statsrådene og departementene

Reglene i §§ 8 og 9 gjelder ikke statsrådene, departementene og deres embets- og tjenestemenn, unntatt i forbindelse med klarering og autorisasjon av personer og bedrifter for behandling av graderte opplysninger. Utvalget kan ikke kreve innsyn i departementenes interne dokumenter. Dersom EOS-utvalget ønsker opplysninger eller uttalelser fra et departement eller dets personell, i andre saker enn slike som gjelder departementets befatning med klarering og autorisasjon av personer og bedrifter, innhentes disse skriftlig fra departementet.

Visse regler gjelder ikke for statsråder og departementer, med unntak av saker om klarering og autorisasjon av personer og bedrifter. Utvalget har ikke rett til innsyn i departementenes interne dokumenter. Forespørsler om opplysninger skal sendes skriftlig.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45, 21 juni 2017 nr. 95 – tidl § 6. Se noten til § 1.

Se ogsåEOS-kontrolloven § 8EOS-kontrolloven § 9omtalt i 1 kilde →

§ 11

Taushetsplikt mv

Med de unntak som følger av §§ 14 til 16, har utvalget og dets sekretariat taushetsplikt. Utvalgets medlemmer og sekretariat er bundet av regler om behandling av dokumenter mv. som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner. De skal være sikkerhetsklarert og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet. Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for utvalgets medlemmer og sekretariat. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon. Autorisasjon av utvalgets medlemmer og sekretariat gjelder i samme utstrekning som utvalget har innsynsrett etter § 8. Hvis utvalget er i tvil om graderingen av opplysninger i uttalelse eller meldinger, eller mener at av- eller nedgradering bør skje, forelegger det spørsmålet for vedkommende etat eller departement. Forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget.

Medlemmer av utvalget og sekretariatet har taushetsplikt. De må være sikkerhetsklarert og autorisert for høyeste sikkerhetsgrad. Forvaltningen bestemmer om opplysninger skal graderes, avgraderes eller nedgraderes.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 2017 nr. 95 (tidligere § 9), 19 juni 2020 nr. 76.

Se ogsåEOS-kontrolloven § 14EOS-kontrolloven § 16EOS-kontrolloven § 8omtalt i 11 kilder →referert av 4 →

§ 12

Saksbehandling

Samtaler med privatpersoner skal skje i avhørsform med mindre de er av orienterende art. Samtaler med forvaltningens personell skal skje i avhørs form når utvalget finner grunn til det eller tjenestemannen ber om det. I saker som kan ende med kritikk mot bestemte tjenestemenn, bør avhørs form i alminnelighet nyttes. Den som avhøres skal gjøres kjent med sine rettigheter og plikter, jf. § 9. Forvaltningens personell, og tidligere ansatte kan under avhør i saker som kan ende med kritikk mot dem også la seg bistå av en tillitsvalgt som er autorisert etter sikkerhetsloven med forskrifter. Forklaringen skal oppleses til vedtakelse og undertegning. Personer som kan bli utsatt for kritikk fra utvalget, bør varsles om de ikke allerede kjenner til saken. De har rett til å gjøre seg kjent med utvalgets ugraderte materiale og med gradert materiale som de er autorisert for, alt såframt det ikke vil skade undersøkelsene. Enhver som gir forklaring skal foreholdes beviser og påstander som ikke samsvarer med vedkommendes egne, såframt bevisene og påstandene er ugraderte eller vedkommende er autorisert for dem.

Samtaler med privatpersoner skal normalt skje som avhør. De som avhøres skal få vite om sine rettigheter og plikter, og forklaringen skal leses opp før den signeres. Personer som kan få kritikk har rett til innsyn i saksdokumenter de er autorisert for, så lenge det ikke skader undersøkelsen.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

Se ogsåEOS-kontrolloven § 9referert av 1 →

§ 13

Beslutningsdyktighet og arbeidsform

Utvalget er beslutningsdyktig når fem medlemmer er til stede. Utvalget skal være beslutningsdyktig på inspeksjoner av tjenestene sentralt som omtalt i § 7, men kan møte med færre medlemmer på inspeksjoner utover dette eller i lokale enheter. Utvalget skal alltid være representert ved minst to medlemmer på inspeksjoner. Ved særlig omfattende undersøkelser kan innhenting av forklaringer, besiktigelser på stedet mv. overlates til sekretariatet og ett eller flere medlemmer. Det samme gjelder dersom slik innhenting av et samlet utvalg vil kreve uforholdsmessig arbeid eller kostnad. Ved avhør som nevnt i dette ledd, kan utvalget anta bistand.

Utvalget må normalt ha fem medlemmer til stede for å kunne ta beslutninger. Ved visse inspeksjoner kan færre være til stede, men minst to medlemmer må alltid delta. Noen undersøkelser kan utføres av sekretariatet og enkelte medlemmer.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

Se ogsåEOS-kontrolloven § 7omtalt i 1 kilde →

§ 14

Generelt om kontrollen og uttalelser

EOS-utvalget har rett til å uttale sin mening om forhold som omfattes av kontrollområdet. Utvalget kan påpeke at det er gjort feil eller utvist forsømmelige forhold i tjenestene. Kommer utvalget til at en avgjørelse må anses ugyldig eller klart urimelig, eller klart strider mot god forvaltningspraksis, kan det gi uttrykk for dette. Mener utvalget at det knytter seg begrunnet tvil til forhold av betydning i saken, kan det gjøre vedkommende tjeneste oppmerksom på dette. Blir utvalget oppmerksom på mangler ved lover, administrative forskrifter eller administrativ praksis, kan det gi vedkommende departement underretning om det. Utvalget kan også foreslå forbedringer i administrative og organisatoriske ordninger og rutiner når det kan tjene til å lette kontrollen eller verne mot at noens rettigheter krenkes. Før det gis uttalelse i saker som kan ende med kritikk eller meningsytringer rettet mot forvaltningen, skal den ansvarlige sjef gis anledning til å uttale seg om de spørsmål saken reiser. Uttalelser til forvaltningen rettes til sjefen for vedkommende tjeneste eller organ eller til forsvarssjefen eller vedkommende departement hvis det gjelder forhold disse bør kjenne til som instruksjons- og kontrollmyndighet. Ved uttalelser som gir oppfordring til å iverksette tiltak eller treffe beslutninger, skal mottakeren bes om å gi tilbakemelding om hva som blir foretatt.

EOS-utvalget kan uttale seg om kontrollområdet sitt og påpeke feil, forsømmelser eller ugyldige avgjørelser. De kan foreslå forbedringer for å lette kontrollen eller verne rettigheter. Ansvarlige sjefer skal få uttale seg før det gis kritikk.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 15

Uttalelser til klagere og forvaltningen

Uttalelser til klagere bør være så fullstendige som mulig uten at det gis graderte opplysninger. Opplysning om at noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet eller ikke, anses som gradert hvis annet ikke blir bestemt. Ved klager mot tjenestene om overvåkingsmessig virksomhet skal det bare uttales om klagen har gitt grunn til kritikk eller ikke. Mener utvalget at en klager bør gis en mer utfyllende begrunnelse, gir det forslag om det overfor den tjeneste det gjelder eller vedkommende departement. Hvis en klage gir grunn til kritikk eller meningsytringer for øvrig, skal begrunnet uttalelse om dette rettes til sjefen for den tjeneste det gjelder eller vedkommende departement. Også ellers skal uttalelser i klagesaker alltid meddeles sjefen for den tjeneste klagen er rettet mot. Uttalelser til forvaltningen graderes etter sitt innhold.

Svar til klagere skal være utfyllende, men kan ikke inneholde graderte opplysninger. Ved klager på overvåking skal det kun opplyses om det er gitt grunn til kritikk eller ikke.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

omtalt i 2 kilder →

§ 16

Meddelelser til offentligheten

Utvalget avgjør i hvilken utstrekning dets ugraderte uttalelser eller ugraderte deler av uttalelsene skal offentliggjøres. Hvis offentliggjøring må antas å medføre at en klagers identitet vil bli avdekket, skal dennes samtykke foreligge. Ved omtalen av personer skal hensynet til personvernet iakttas også om det ikke gjelder klagere. Tjenestemenn skal ikke navngis eller identifiseres på annen måte uten med vedkommende departements godkjennelse. For øvrig kan lederen eller den utvalget bemyndiger i vedkommendes sted gi meddelelser til offentligheten om hvorvidt en sak er under undersøkelse og om den er ferdigbehandlet, eller når den vil bli det. For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til EOS-utvalget i saker som det vurderer å legge fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll, skal innsyn først gis når saken er mottatt i Stortinget. EOS-utvalget varsler vedkommende forvaltningsorgan om at saken er av en slik art. Er en slik sak ferdigbehandlet uten at den oversendes Stortinget, inntrer offentlighet når utvalget har varslet vedkommende forvaltningsorgan om at saken er ferdigbehandlet.

EOS-utvalget bestemmer selv hva som skal gjøres offentlig fra deres ugraderte uttalelser. Personvernet skal ivaretas, og klageres identitet krever samtykke for å bli kjent. Det gis regler for når saksdokumenter kan gjøres tilgjengelige for offentligheten.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

referert av 3 →

§ 17

Forholdet til Stortinget

Bestemmelsen i § 16 første og annet ledd gjelder tilsvarende for utvalgets meldinger og årsmeldinger til Stortinget. Hvis utvalget anser at hensynet til Stortingets kontroll med forvaltningen tilsier at Stortinget bør gjøre seg kjent med graderte opplysninger i en sak eller et forhold det har undersøkt, skal det i særskilt melding eller i sin årsmelding gjøre Stortinget oppmerksom på det. Det samme gjelder dersom det er behov for ytterligere undersøkelser om forhold som utvalget selv ikke kan komme videre med. Utvalget avgir årlig melding til Stortinget om sin virksomhet. Melding kan også gis hvis det er avdekket forhold som Stortinget straks bør kjenne til. Meldingene og deres vedlegg skal være ugraderte. Årsmeldingen avgis innen 1. april hvert år. Årsmeldingen bør omfatte: 1) en oversikt over utvalgets sammensetning, møtevirksomhet og utgifter. 3) en redegjørelse for utførte inspeksjoner og resultatene av disse. 3) en oversikt over klagesaker fordelt etter art og tjenestegren og med angivelse av hva klagene har resultert i. 4) en redegjørelse for saker og forhold tatt opp av eget tiltak. 5) en angivelse av eventuelle tiltak som er bedt iverksatt og hva det har ført til, jf. § 14 sjette ledd. 6) en angivelse av eventuelle protester etter § 8 fjerde ledd. 7) en omtale av saker eller forhold som bør behandles av Stortinget. 8) utvalgets alminnelige erfaringer med kontrollen og regelverket og mulige behov for endringer.

Utvalget sender hvert år en rapport til Stortinget om hva de har gjort. De skal også gi beskjed hvis Stortinget må vite om hemmelige opplysninger eller hvis det trengs flere undersøkelser. Selve meldingene skal være ugraderte.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

Se ogsåEOS-kontrolloven § 16EOS-kontrolloven § 14EOS-kontrolloven § 8omtalt i 8 kilder →

§ 18

Ordensforskrifter

Sekretariatet fører sakjournal og møteprotokoll. Beslutninger og dissenser skal framgå av protokollen. Uttalelser og bemerkninger som framkommer eller protokolleres under kontroll, anses ikke avgitt av utvalget uten at de er meddelt skriftlig.

Sekretariatet skal føre journal og protokoll over møter, der beslutninger og uenigheter skal stå. Uttalelser som kommer fram under kontrollen, gjelder ikke som offisielle svar fra utvalget med mindre de er gitt skriftlig.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1).

omtalt i 1 kilde →

§ 18 a

Forholdet til sikkerhetsloven

Sikkerhetsloven gjelder for EOS-utvalget med de unntak og presiseringer som følger av denne lov, jf. sikkerhetsloven § 1-4 første ledd. Følgende bestemmelser i sikkerhetsloven gjelder ikke for EOS-utvalget: §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, § 5-5, § 7-1 andre til sjette ledd, § 8-3 første ledd andre punktum, § 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-1, 11-2 og 11-3. EOS-utvalget skal innenfor sitt ansvarsområde utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur og melde inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av sikkerhetsgrad, jf. sikkerhetsloven § 7-1 andre ledd. EOS-utvalget kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur og bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur, jf. sikkerhetsloven § 8-3. Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for EOS-utvalget.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 juni 2020 nr. 76.

Se ogsåSikkerhetsloven § 1-4Sikkerhetsloven § 1-3Sikkerhetsloven § 2-1Sikkerhetsloven § 2-2

§ 18 b

Utvalgets behandling av personopplysninger

Utvalget og dets sekretariat kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven. Rettighetene som nevnt i personvernforordningen artikkel 12–22 og 34 får ikke anvendelse for behandling av personopplysninger som ledd i EOS-utvalgets kontrollvirksomhet. Personopplysninger skal slettes så snart de ikke lenger har kontrollmessig interesse, med mindre unntakene i personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 kommer til anvendelse.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2022 nr. 119 (i kraft 1 jan 2023).
§ 19

Bistand mv

Utvalget kan anta bistand. Lovens regler gjelder tilsvarende for bistandspersoner. Bistandspersoner skal likevel bare autoriseres for slik beskyttelsesgrad som oppdraget krever. Personer som er ansatt i tjenestene, kan ikke antas som bistandspersoner.

Utvalget kan bruke hjelp fra bistandspersoner. Disse personene må følge lovens regler og ha riktig sikkerhetsklarering for oppdraget. Ansatte i tjenestene kan ikke brukes som bistandspersoner.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 – tidl. § 10. Se noten til § 1.

referert av 1 →

§ 20

Økonomiforvaltning, utgiftsdekning til innkalte og sakkyndige

Utvalget har ansvaret for den økonomiske styringen av utvalgets virksomhet, og fastsetter eget økonomireglement basert på statens økonomireglement. Enhver som blir innkalt til utvalget har krav på å få sine reisekostnader dekket etter det offentlige regulativ. Tap i inntekt erstattes etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Sakkyndige godtgjøres etter salærforskriften. Andre satser kan avtales.

Utvalget styrer sin egen økonomi. Personer som blir innkalt til utvalget får dekket reiseutgifter og tap i inntekt. Sakkyndige får betalt etter salærforskriften eller etter annen avtale.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 (se noten til § 1), endret ved lov 20 des 2022 nr. 119 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 3 kilder →

§ 21

Straff

Forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av § 8 første og annet ledd, § 9 første og tredje ledd, § 11 første og annet ledd og § 19 annet ledd i denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, hvis ikke strengere straffebestemmelse får anvendelse.

Det er straffbart å med vilje eller ved grov uaktsomhet bryte bestemte regler i denne loven. Straffen kan være bøter eller fengsel i opptil 1 år, med mindre annen lov gir strengere straff.AI

Endret 21. juni 2017
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 95 – tidl. § 11. Se noten til § 1.
  • Note 1Inkurie: Loven trådte etter § 12 opprinnelig i kraft straks. Endringen ved lov 21 juni 2017 nr. 95 , hvor hele loven ble gitt på nytt, videreførte ikke ikrafttredelsesparagrafen.

Se ogsåEOS-kontrolloven § 8EOS-kontrolloven § 9EOS-kontrolloven § 11EOS-kontrolloven § 19

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kontrollerer etterretnings- og sikkerhetstjenestene?

Stortinget velger et utvalg som skal kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester i offentlig forvaltning. Utvalget jobber selvstendig og uavhengig, men kan få oppdrag fra Stortinget om spesifikke undersøkelser.

Åpne § 1
Hva er formålet med utvalgets kontroll?

Utvalget skal kontrollere at tjenestene følger loven, respekterer menneskerettighetene og ikke krenker noens rettigheter. Kontrollen skal skje i etterkant, og utvalget kan ikke gi instrukser til organene de kontrollerer.

Åpne § 2
Hvor mange personer sitter i utvalget?

EOS-utvalget består av syv medlemmer som velges av Stortinget for opptil fire år. Medlemmer kan sitte i maksimalt åtte år. Personer som tidligere har jobbet i tjenestene kan ikke være medlemmer.

Åpne § 3
Hvem ansetter sekretariatet til utvalget?

Utvalget ansetter sitt eget sekretariat. Lederen for sekretariatet ansettes for seks år, med mulighet for en ny periode på seks år etter ny utlysning. Regler for ansettelse og delegering bestemmes i et personalreglement.

Åpne § 4
Hvem kan sende klage til utvalget?

Utvalget skal kontrollere og inspisere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester i sivil og militær forvaltning. De behandler klager fra privatpersoner og organisasjoner, samt saker utvalget selv velger å ta opp. Kontrollen gjelder som hovedregel personer og organisasjoner i riket.

Åpne § 5
Hva kontrollerer EOS-utvalget når det gjelder teknisk virksomhet?

EOS-utvalget kontrollerer at Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling følger loven og sine oppgaver. Kontrollen gjelder blant annet overvåking, personopplysninger og samarbeid med partnere.

Åpne § 6
Hvilke tjenester skal det gjennomføres inspeksjoner av?

Bestemmelsen fastslår at det skal gjennomføres inspeksjoner av ulike etterretnings- og sikkerhetstjenester. Inspeksjonene skal skje basert på behov og i tråd med lovens formål.

Åpne § 7
Hva kan utvalget kreve innsyn i for å gjøre jobben sin?

Utvalget har rett til innsyn i forvaltningens arkiver, lokaler og anlegg for å utføre sitt verv. De kan også kreve innsyn hos offentlig eide virksomheter og selskaper som bistår sikkerhetstjenestene. Beslutninger om innsyn er bindende, men kan protesteres mot.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022

  2. 2020

  3. 2017

  4. 2013

  5. 2009

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 425 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Stortinget · 13. juni 2019

Lovvedtak 130 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i EOS-kontrolloven – BERIKTIGET

Stortinget · 13. juni 2017

Innst. 415 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

Stortinget · 10. juni 2016

Lovvedtak 51 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endring i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Stortinget · 29. mars 2016

Innst. 184 S (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jette F. Christensen, Martin Kolberg, Gunvor Eldegard, Michael Tetzschner, Erik Skutle, Helge Thorheim, Tom E. B. Holthe, Hans Fredrik Grøvan, Abid Q. Raja og Bård Vegar Solhjell om endringer i kontrolloven og kontrollinstruksen

Stortinget · 1. mars 2016

Innst. 183 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jette F. Christensen, Martin Kolberg, Gunvor Eldegard, Michael Tetzschner, Erik Skutle, Helge Thorheim, Tom E. B. Holthe, Hans Fredrik Grøvan, Abid Q. Raja og Bård Vegar Solhjell om endringer i kontrolloven og kontrollinstruksen

Stortinget · 1. mars 2016

Lovvedtak 38 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om utvalget for evaluering av EOS-utvalget

Stortinget · 29. januar 2015

Innst. 134 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om utvalget for evaluering av EOS-utvalget

Stortinget · 15. januar 2015

Vis alle 14 kilder
Innst. 306 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

Stortinget · 13. juni 2014

Innst. 52 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

Stortinget · 5. desember 2013

Innst. 371 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen, Marit Nybakk, Per-Kristian Foss, Hallgeir H. Langeland, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om endring i § 4 første ledd i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalgets innsynsrett)

Stortinget · 28. mai 2013

Innst. 340 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

Stortinget · 19. mai 2011

Lovvedtak 38 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om behandling av opplysninger i politiet og påtale­myndigheten (politiregisterloven)

Stortinget · 4. mars 2010

Innst. 139 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 9. februar 2010

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.