Hopp til innhold
Lov
Forsvarsdepartementet

Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m.

Forsvarsloven

lov/2016-08-12-77·94 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2017-07-01Kunngjort 2016-08-12Sist endret ved lov/2025-06-20-65 fra 2026-01-01
Stats-, statsforfatnings- og statsborgerrett > Forsvaret

Formål

Loven skal a) sikre Forsvarets operative evne gjennom allmenn verneplikt og tjenesteplikt b) sikre Forsvaret egnet bemanning c) legge til rette for at bemanningen kan brukes slik at Forsvarets nasjonale og internasjonale oppgaver blir gjennomført d) ivareta de vernepliktige og de tjenestepliktige.

Innhold94 paragrafer

Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1

Formål

Loven skal a) sikre Forsvarets operative evne gjennom allmenn verneplikt og tjenesteplikt b) sikre Forsvaret egnet bemanning c) legge til rette for at bemanningen kan brukes slik at Forsvarets nasjonale og internasjonale oppgaver blir gjennomført d) ivareta de vernepliktige og de tjenestepliktige.

Loven skal sørge for at Forsvaret har nok folk og riktig kompetanse gjennom verneplikt og tjenesteplikt. Formålet er at nasjonale og internasjonale oppgaver skal kunne gjennomføres, samtidig som de som tjenestegjør skal tas vare på.AI

Endret 26. mars 2021

referert av 1 →

§ 2

Hva og hvem loven gjelder

Loven gjelder tjenesteplikt i Forsvaret og rettigheter og plikter knyttet til den. Alle som har verneplikt, militært tilsatte, militære studenter og andre som har inngått kontrakt om tjeneste med Forsvaret, har tjenesteplikt. Verneplikten er den plikten som norske statsborgere og utenlandske statsborgere etter § 6 har til i fred og krig å gjøre tjeneste i Forsvaret hvis Forsvaret finner dem skikket til tjeneste. Tjenesteplikten er plikten til i fred og krig å utføre de oppgavene som Forsvaret tildeler, i den stillingen og på det stedet Forsvaret bestemmer. Loven gjelder sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater der det er fastsatt i loven her.

Denne loven bestemmer hvem som har plikt til å utføre tjeneste i Forsvaret og hvilke rettigheter og plikter dette innebærer. Den gjelder for personer med verneplikt, militært ansatte, studenter og kontraktsansatte.AI

Endret 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 55 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 877).

Se ogsåForsvarsloven § 6omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 3

Definisjoner

I denne loven menes med a) styrkeoppbygging: klargjøring og aktivering av militære styrker b) militært tilsatte: offiserer, befal, grenaderer og konstabler som har inngått kontrakt om tilsetting i Forsvaret c) internasjonale operasjoner: bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet. d) militære studenter: personer som tar utdanning på bachelornivå i Forsvaret.

Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i Forsvarsloven. Den forklarer hva som menes med styrkeoppbygging, militært tilsatte, internasjonale operasjoner og militære studenter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 55 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 877).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4

Begrensninger i tjenesten for dem som er under 18 år

De som er under 18 år og som gjør tjeneste i Forsvaret, skal ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet. De som er under 18 år kan heller ikke bli satt til ekstraordinær tjeneste etter § 17 tredje ledd. Når Norge er i krig, når krig truer eller når Forsvaret har satt i gang styrkeoppbygging, skal de som er under 18 år straks fritas for tjeneste.

Personer under 18 år kan ikke få opplæring i eller delta i stridsrelatert virksomhet i Forsvaret. De kan heller ikke settes til ekstraordinær tjeneste. Ved krig, krigstrussel eller styrkeoppbygging skal personer under 18 år fritas fra tjeneste.AI

Endret 26. mars 2021

Se ogsåForsvarsloven § 17omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5

Organiseringen av Forsvaret

Forsvaret er organisert i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret (forsvarsgrenene), Heimevernet og fellesinstitusjoner. Stortinget bestemmer Heimevernets organisasjon og innpassing i Forsvaret. Heimevernet skal delta i territorielle operasjoner som en del av nasjonale fellesoperasjoner, og i vernet av heimtrakten. Landsrådet for Heimevernet, distriktsrådene, områdeutvalgene og heimevernsnemndene skal sikre Heimevernets samarbeid med sivilbefolkningen. Kongen kan gi forskrift om virksomheten til rådene, utvalgene og nemndene.

Forsvaret består av Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og fellesinstitusjoner. Heimevernet skal delta i nasjonale fellesoperasjoner og beskytte heimtrakten, med ulike råd og nemnder som sikrer samarbeid med sivilbefolkningen.AI

omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →

Kapittel 2. Verneplikten

§ 6

Hvem som har verneplikt

Norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det året de fyller 44 år. Norske statsborgere som også er statsborgere av et annet land, har verneplikt i Norge så lenge de er bosatt her, og så lenge avtale med det andre landet ikke er til hinder for det. Norske statsborgere som også er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med, er fritatt for tjeneste i Forsvaret. Utenlandske statsborgere som oppholder seg i og har en fast tilknytning til Norge, kan bli pålagt verneplikt hvis ikke avtale med landet de er statsborgere av, er til hinder for det. De er fritatt for tjeneste i Forsvaret når Norge er i krig med det landet de er statsborgere av. Verneplikten gjelder ikke for kvinner som er født før 1. januar 1997. Verneplikten gjelder ikke for ordinerte prester i Den norske kirke og prester og forstandere i registrerte tros- og livssynssamfunn som ikke har gjort tjeneste i Forsvaret. Kongen kan gi forskrift om vilkår for og fritak for verneplikten.

Norske statsborgere som er skikket til tjeneste, har i utgangspunktet verneplikt i en bestemt alder. Enkelte grupper, som prester eller personer med statsborgerskap i land Norge er i krig med, er fritatt. Noen utenlandske statsborgere kan også bli pålagt plikt.AI

Endret 20. desember 2022
Endringshistorikk (2)

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 8

Opplysningsplikt og meldeplikt

De som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret, skal på oppfordring gi Forsvaret opplysninger som har betydning for verneplikten. Plikten gjelder fra det året de fyller 17 år. Opplysningene skal dokumenteres hvis Forsvaret krever det. Vernepliktige som søker om fritak for tjeneste etter kapittel 4, kan bli pålagt å forklare seg muntlig. Forsvaret kan kreve skriftlig bekreftelse på at innkallinger, andre pålegg og dokumenter om verneplikt er mottatt. De som ikke oppholder seg på registrert adresse, skal sørge for å gjøre seg kjent med innholdet. Forsvaret kan kreve at alle som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret, skal melde fra om fast eller midlertidig flytting i eller utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder. Kongen kan gi forskrift om hvor omfattende meldeplikten skal være, om at alle søkere skal forklare seg muntlig i saker om fritak etter kapittel 4, og om hvilke andre private og offentlige virksomheter i Norge og norske virksomheter utenfor Norge som kan kreve opplysninger etter første ledd.

Personer som kan bli kalt inn til Forsvaret, må gi nødvendig informasjon om seg selv fra det året de fyller 17 år. Det er plikt til å melde fra om flytting og lengre opphold i utlandet. Forsvaret kan kreve bekreftelse på at brev og dokumenter er mottatt.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 9

Sesjon

På grunnlag av Forsvarets behov og innhentede opplysninger kan personer som antas å være egnet til tjeneste, innkalles til sesjon. De som blir innkalt, plikter å møte. De som søker om det, kan få utsatt fremmøtetidspunktet når det foreligger vektige velferdsgrunner. På sesjon bestemmer Forsvaret hvem som er skikket til tjeneste, og de innkalte får informasjon om verneplikten og om tjenesten i Forsvaret. Departementet gir forskrift om gjennomføringen av sesjon og om godtgjørelse for å møte til sesjon.

Personer som antas å være egnet til tjeneste, kan bli innkalt til sesjon og må møte opp. På sesjon avgjøres det hvem som er skikket til tjeneste, og man får informasjon om verneplikten. Det er mulig å få utsatt fremmøtet ved vektige velferdsgrunner.AI

Endret 26. mars 2021

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 10

Vurdering av hvem som er skikket til tjeneste

De som er innkalt til sesjon, plikter å la seg undersøke av lege og å gjennomgå andre undersøkelser og prøver som Forsvaret mener er nødvendige for å kunne avgjøre om de er skikket til tjeneste. Dette gjelder også dem som senere innkalles til tjeneste, og dem som er i tjeneste. På grunnlag av innhentede opplysninger, vedtak om helsetilstand, andre prøver og samtaler bestemmer Forsvaret på sesjon om de innkalte er skikket til tjeneste. Innkalte som Forsvaret antar er egnet til å gjennomføre tjeneste, og som ikke har hatt mulighet til å møte på sesjon, kan bli vurdert når de møter til tjeneste, eller bare på grunnlag av innhentede opplysninger. Forsvaret skal informere dem som blir vurdert, om resultatet av vurderingen. Departementet kan gi forskrift om undersøkelser og prøver, og om vurderingen av helsetilstanden.

Personer innkalt til sesjon eller i tjeneste plikter å gjennomgå legeundersøkelser og andre prøver for å avgjøre om de er skikket til tjeneste. Forsvaret bestemmer egnetheten basert på opplysninger, helsetilstand og samtaler, og skal informere om resultatet.AI

referert av 5 →2 forskrifter →

§ 11

Klage på og omgjøring av vedtak om helsetilstand

Et vedtak om helsetilstand kan påklages. Klagefristen er seks måneder etter vedtakstidspunktet. Hvis Forsvaret mottar nye opplysninger, kan vedtaket omgjøres uten klage. Departementet kan gi forskrift om behandlingen av klager på og omgjøring av vedtak om helsetilstand.

Vedtak om helsetilstand kan påklages. Forsvaret kan også endre vedtaket uten klage dersom det kommer nye opplysninger. Departementet bestemmer reglene for hvordan dette skal gjøres.AI

1 forskrift →

§ 12

Utvidet verneplikt ved frivillig tjeneste og opplæring i Forsvaret

De som etter søknad innkalles til tjeneste eller opplæring i Forsvaret før det året de fyller 19 år, har verneplikt fra og med den dagen tjenesten eller opplæringen starter, men tidligst fra den dagen de fyller 18 år.

Personer som søker om og starter tjeneste eller opplæring i Forsvaret før det året de fyller 19 år, får verneplikt. Denne plikten starter tidligst den dagen de fyller 18 år.AI

§ 13

Utvidet verneplikt for tidligere militært tilsatte

Tidligere militært tilsatte som har vært tilsatt i minst ett år etter førstegangstjenesten, har verneplikt til og med det året de fyller 55 år.

Personer som har jobbet i Forsvaret i minst ett år etter førstegangstjenesten, har en utvidet verneplikt. Denne plikten varer ut det året vedkommende fyller 55 år.AI

§ 14

Utvidet verneplikt i Heimevernet for personer mellom 44 og 55 år

Hvis Heimevernet ikke har mange nok tjenestepliktige under 44 år, kan personer mellom 44 og 55 år som er skikket til tjeneste, bli pålagt en utvidet verneplikt i Heimevernet. Kongen gir forskrift om innholdet i den utvidede verneplikten for personer mellom 44 og 55 år.

Personer mellom 44 og 55 år som er skikket til tjeneste, kan få utvidet verneplikt i Heimevernet. Dette skjer dersom Heimevernet ikke har nok tjenestepliktige under 44 år.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 15

Overføring til Sivilforsvaret og til politiet

Vernepliktige som ikke kalles inn til tjeneste i Forsvaret, kan overføres til Sivilforsvaret eller politiet. Kongen kan gi forskrift om overføringen til Sivilforsvaret og politiet, men ikke om hvor mange vernepliktige som kan overføres.

Vernepliktige som ikke blir kalt inn til tjeneste i Forsvaret, kan bli flyttet til Sivilforsvaret eller politiet. Det kan gis utfyllende regler om hvordan denne overføringen skal skje.AI

1 forskrift →

§ 16

Verneplikt i krig eller når krig truer

I krig eller når krig truer, kan Kongen gi forskrift om at a) verneplikten inntrer fra fylte 18 år og varer til fylte 55 år b) vurderingen av hvem som er skikket til tjeneste, skal gjøres på andre måter enn det som følger av §§ 9 og 10 c) de som tidligere ikke er funnet skikket til tjeneste, kan vurderes på nytt d) norske statsborgere som ikke oppholder seg i Norge, kan kalles inn til sesjon e) alle som kan kalles inn til tjeneste i Forsvaret, kan bli ilagt reiseforbud.

I krig eller når krig truer kan det bestemmes at verneplikten gjelder for personer mellom 18 og 55 år. Reglene for hvem som er skikket til tjeneste kan endres, og personer kan få reiseforbud.AI

Se ogsåForsvarsloven § 9Forsvarsloven § 10referert av 1 →

Kapittel 3. Tjenesteplikten for vernepliktige og personer med kontrakt om tjeneste

§ 17

Tjenesteplikten

Tjenesteplikten for vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, omfatter ordinær tjeneste og ekstraordinær tjeneste. Denne tjenesteplikten går foran annen lovpålagt tjenesteplikt. Ordinær tjeneste er a) førstegangstjeneste b) repetisjonstjeneste c) årlig heimevernstjeneste d) offisers-, befals- og spesialistopplæring. Ekstraordinær tjeneste er a) tjeneste for å avverge og begrense naturkatastrofer eller alvorlige ulykker b) vakthold og sikring av objekter og infrastruktur c) tjeneste for å ivareta andre vesentlige samfunnsinteresser d) særlige øvelser som skal styrke Forsvaret e) beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging. Kongen i statsråd bestemmer om vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, kan kalles inn til ekstraordinær tjeneste. Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av ekstraordinær tjeneste, om at Heimevernet kan kalle inn vernepliktige og personer som har inngått kontrakt om tjenesteplikt i medhold av § 25, til ekstraordinær tjeneste etter tredje ledd bokstav a til c, og om hvem som skal kunne be om bistand fra Heimevernet.

Tjenesteplikten for vernepliktige og personer med tjenestekontrakt gjelder for både ordinær og ekstraordinær tjeneste. Denne plikten har prioritet over andre lovpålagte tjenesteplikter.AI

Endret 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 15 des 2023 nr. 2049).

Se ogsåForsvarsloven § 25omtalt i 8 kilder →referert av 20 →1 forskrift →

§ 18

Tjenestens lengde

Vernepliktige kan bli pålagt inntil 19 måneders ordinær tjeneste. Stortinget bestemmer hvor lang førstegangstjenesten, den årlige heimevernstjenesten, repetisjonstjenesten og offisers-, befals- og spesialistopplæringen skal være. Den ekstraordinære tjenesten kan vare inntil seks måneder hver gang. Beredskapstjeneste ved styrkeoppbygging etter § 17 tredje ledd bokstav e kan vare mer enn seks måneder når situasjonen krever det. Den ekstraordinære tjenesten skal fordeles mellom de tjenestepliktige for i størst mulig grad å unngå at de samme innkalles til ekstraordinær tjeneste flere ganger. Kongen kan gi forskrift om hvordan ordinær tjenestetid skal beregnes og godskrives.

Vernepliktige kan pålegges inntil 19 måneders ordinær tjeneste. Ekstraordinær tjeneste kan vare i inntil seks måneder av gangen, men kan være lengre ved visse typer beredskapstjeneste.AI

Se ogsåForsvarsloven § 171 forskrift →

§ 19

Innkalling til tjeneste i Forsvaret

Vernepliktige som Forsvaret har funnet skikket til tjeneste etter § 10, kan innkalles til tjeneste i samsvar med Forsvarets behov. De som blir innkalt, plikter å møte. Innkallingen skal inneholde informasjon om oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde. Når vernepliktige innkalles til førstegangstjeneste, skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til den enkeltes ønske om type tjeneste. Departementet kan gi forskrift om innkalling til tjeneste, om godtgjøring og om utsettelse av tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner krever det.

Vernepliktige som er skikket til tjeneste, plikter å møte når Forsvaret kaller dem inn. Innkallingen skal opplyse om tid, sted og lengde på tjenesten. Ved førstegangstjeneste skal det så langt som mulig tas hensyn til personlige ønsker om tjenestetype.AI

Endret 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 15 des 2023 nr. 2049).

Se ogsåForsvarsloven § 10omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 20

Vaksinering og andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer

Tjenestepliktige som er innkalt til tjeneste, plikter å la seg vaksinere, og å godta at Forsvaret gjennomfører andre tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer. Departementet kan gi forskrift om vaksineringen og om andre tiltak som er nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer.

Personer som er innkalt til tjeneste i Forsvaret må la seg vaksinere. De må også godta andre nødvendige tiltak for å hindre smittsomme sykdommer. Departementet kan lage nærmere regler for dette.AI

Endret 26. mars 2021

referert av 1 →1 forskrift →

§ 21

Gjennomføring av førstegangstjenesten

Førstegangstjenesten skal gjennomføres snarest mulig etter at det er bestemt at den vernepliktige skal gjøre tjeneste i Forsvaret. Hvis det er mulig, skal tjenesten være påbegynt innen utløpet av det året den tjenestepliktige fyller 22 år.

Førstegangstjenesten i Forsvaret skal starte så snart som mulig etter at det er bestemt at man skal tjenestegjøre. Tjenesten skal helst ha begynt innen utgangen av det året man fyller 22 år.AI

§ 22

Når plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten faller bort

Plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten faller bort hvis den tjenestepliktige ikke er innkalt til tjeneste i løpet av det året den tjenestepliktige fyller 28 år. Blir førstegangstjenesten avbrutt på grunn av sykdom, skade eller lignende, faller resten av førstegangstjenesten bort ved utløpet av det året den tjenestepliktige fyller 28 år. Hvis førstegangstjenesten er blitt utsatt og den tjenestepliktige selv har medvirket til det, varer plikten ut det året den tjenestepliktige fyller 33 år.

Plikten til førstegangstjeneste opphører når man fyller 28 år, dersom man ikke er innkalt innen utgangen av det året. Hvis man selv har medvirket til at tjenesten ble utsatt, varer plikten ut det året man fyller 33 år.AI

Endret 26. mars 2021

referert av 1 →

§ 23

Årlig heimevernstjeneste

Den årlige heimevernstjenesten etter § 17 andre ledd bokstav c gjennomføres sammenhengende. Tjenesten kan deles opp når det er behov for det. Som en del av opplæringen i heimevernstjenesten kan tjenestepliktige bli pålagt tjeneste i andre deler av Forsvaret og ved den heimevernsavdelingen der de oppholder seg. De tjenestepliktige kan innenfor pliktig heimevernstjeneste bli pålagt tjeneste i forbindelse med arrangementer som er i Forsvarets interesse. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av den årlige heimevernstjenesten og om bistand til arrangementer.

Den årlige heimevernstjenesten skal normalt gjennomføres sammenhengende, men kan deles opp ved behov. Tjenestepliktige kan bli pålagt tjeneste i andre deler av Forsvaret som opplæring, eller ved arrangementer i Forsvarets interesse.AI

Se ogsåForsvarsloven § 17referert av 1 →1 forskrift →

§ 24

Frivillige i Heimevernet

Personer som har fylt 16 år, kan tas opp i Heimevernet, jf. § 4. Personer som har fylt 19 år, kan inngå kontrakt om heimevernstjeneste. Tjenestepliktige kan ikke inngå kontrakt om heimevernstjeneste mens de har tjenesteplikt i andre deler av Forsvaret. Kongen gir forskrift om de frivilliges tjeneste i Heimevernet.

Personer fra 16 år kan bli med i Heimevernet. Fra 19 år er det mulig å inngå kontrakt om tjeneste. Man kan ikke ha kontrakt med Heimevernet samtidig som man har tjenesteplikt i andre deler av Forsvaret.AI

Se ogsåForsvarsloven § 41 forskrift →

§ 25

Kontrakt om tjenesteplikt for personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige

Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med personer uten verneplikt og om utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. De som inngår kontrakt, pålegges i kontraktsperioden en tjenesteplikt etter forsvarsloven og kan kalles inn til ordinær og ekstraordinær tjeneste etter § 17. Forsvaret kan ikke inngå kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd med personer som er under vernepliktig alder etter § 6. Kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd kan sies opp med tolv måneders oppsigelsesfrist. Når Norge er i krig, krig truer eller personen har mottatt innkalling til ekstraordinær tjeneste, kan kontrakten ikke sies opp. Personer som inngår kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd, anses ikke som arbeidstakere. Personer som inngår kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd, er å anse som frivillig tjenestegjørende etter folketrygdloven § 13-8 første ledd bokstav a. Personer som har påtatt seg en tjenesteplikt i medhold av første ledd, har for øvrig samme rettigheter og plikter etter denne loven som personer med lovpålagt verneplikt. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av tjenesten, herunder bestemmelser om rettigheter, om innholdet i kontraktene, om fritak for tjenesteplikt, om godtgjøring og om adgangen til å inngå kontrakt om tjenesteplikt med utenlandske statsborgere.

Forsvaret kan inngå kontrakter om tjenesteplikt med personer uten verneplikt, eller utvidet tjenesteplikt for vernepliktige. De som signerer, får samme plikter og rettigheter som de med lovpålagt verneplikt, men regnes ikke som arbeidstakere.AI

Endret 20. desember 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 15 des 2023 nr. 2049).

Se ogsåForsvarsloven § 17Forsvarsloven § 6Folketrygdloven § 13-8 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 25 a

Kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte

Forsvarsdepartementet og underliggende etater kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med sivilt tilsatte i virksomheten. Det skal fremgå av kontrakten at den sivilt tilsatte er tjenestepliktig etter § 2. Når Norge er i krig eller når krig truer, kan kontrakt om tjenesteplikt etter første ledd ikke sies opp. Begrensningen i adgangen til oppsigelse skal fremgå av kontrakten.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2022 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 15 des 2023 nr. 2049).

Se ogsåForsvarsloven § 2

§ 25 b

Åremål for områdesjefer i Heimevernet

Områdesjefer i Heimevernet kan tilsettes på åremål. Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om åremål for områdesjefer i Heimevernet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2022 nr. 113 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 15 des 2023 nr. 2049).
§ 25 c

Kontrakt om utdanning og tjenesteplikt i Forsvaret

Militære studenter skal inngå kontrakt med Forsvaret om utdanning og tjenesteplikt før utdanningen starter. Det skal fremgå av kontrakten hvilke rettigheter og plikter som gjelder i utdanningsperioden. Militære studenter er under utdanningsperioden tjenestepliktig etter § 2. De anses ikke som arbeidstakere. Forsvaret kan ved inngåelse av kontrakt etter første ledd pålegge militære studenter plikttjeneste etter endt utdanning. Departementet gir forskrift om gjennomføringen av utdanningen, innholdet i kontrakten og tjenesteplikt under utdanning.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 55 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 877).

Se ogsåForsvarsloven § 2

§ 26

Tilleggstjeneste

Tjenestepliktige som på grunn av forsømmelser i tjenesten, sykdom, skade eller fravær ikke har fått tilstrekkelig opplæring, kan bli pålagt nødvendig tilleggstjeneste. Tjenestepliktige som har vært fraværende uten gyldig grunn, kan bli pålagt å ta igjen forsømt tjeneste selv om de har fått tilstrekkelig opplæring. Tjenestepliktige som får offisers-, befals- og spesialistopplæring i Heimevernet, kan bli pålagt et tillegg til tjenestetiden på inntil 14 dager hvert tredje år. Tilleggstjenesten kan kreves gjennomført samlet eller fordelt. Departementet kan gi forskrift om tilleggstjeneste.

Personer i tjenesteplikt kan bli pålagt ekstra tjeneste dersom de har hatt fravær, sykdom, skader eller forsømmelser som gjør at opplæringen ble mangelfull. De som har vært fraværende uten gyldig grunn, kan måtte ta igjen tjenesten uavhengig av opplæring. Enkelte i Heimevernet kan få tilleggstjeneste hvert tredje år.AI

Endret 26. mars 2021

referert av 3 →1 forskrift →

§ 27

Sivil utdanning som har betydning for Forsvaret

Tjenestepliktige med sivil utdanning som har betydning for Forsvaret, kan innkalles til offisers-, befals- og spesialistopplæring. Disse tjenestepliktige kan bli pålagt et tillegg til den ordinære tjenestetiden på inntil 90 dager. Tjenestepliktige som er under høyere sivil utdanning, kan få utsatt tjenesten til utdanningen er fullført. Den ordinære tjenestetiden kan deles opp. Departementet kan gi forskrift om hvilken utdanning som har betydning for Forsvaret, om tjenestevilkår, om tilleggstjeneste for tjenestepliktige som får offisers-, befals- og spesialistopplæring, og om innkalling til tjeneste.

Personer med sivil utdanning som er nyttig for Forsvaret, kan kalles inn til spesialopplæring. Disse kan få utvidet tjenestetiden, mens de som studerer kan få utsettelse. Den vanlige tjenestetiden kan deles opp.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 28

Søknad om annen tjeneste av velferdsgrunner

Tjenestepliktige kan søke om annen tjeneste når det foreligger vektige velferdsgrunner, og tjenstlige hensyn ikke er til hinder for det. Departementet kan gi forskrift om behandlingen av søknaden.

Personer i tjenesteplikt kan søke om å få utføre annen tjeneste hvis det er gode velferdsgrunner for det. Dette er mulig så lenge det ikke er til hinder for tjenstlige hensyn.AI

1 forskrift →

§ 29

Endring av stilling og grad

Tjenestepliktige skal motta høyere grad og gjennomgå den opplæringen som tjenesten krever. En tjenestepliktig kan fratas graden bare hvis graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag, eller hvis den tjenestepliktige har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha graden. Tjenestepliktige kan ikke mot sin vilje beordres til en stilling med lavere grad enn den de har, hvis ikke særlige forhold i krig gjør det nødvendig.

Tjenestepliktige skal få høyere grad og nødvendig opplæring. Man kan kun miste graden hvis den var midlertidig, knyttet til et oppdrag, eller man er uskikket eller uverdig. Det er i utgangspunktet ikke lov å beordres til en lavere grad, med mindre det er nødvendig på grunn av krig.AI

§ 30

Fritak for ordinær tjeneste etter utført tjeneste i et annet lands forsvar

Tjenestepliktige som har utført militær tjeneste i et annet lands forsvar, kan helt eller delvis fritas for ordinær tjeneste. Kongen kan gi forskrift om fritak for ordinær tjeneste etter utført militær tjeneste i et annet lands forsvar.

Personer som har gjort militær tjeneste i et annet lands forsvar, kan få helt eller delvis fritak fra ordinær tjeneste. Det kan gis forskrifter om hvordan slike fritak skal fungere.AI

1 forskrift →

§ 31

Utsatt eller avbrutt tjeneste på grunn av straffeforfølgning

Tjenestepliktige som er under straffeforfølgning, kan få tjenesten utsatt eller avbrutt. Departementet kan gi forskrift om når tjenesten skal utsettes eller avbrytes på grunn av straffeforfølgning.

Personer med tjenesteplikt som er under straffeforfølgning, kan få tjenesten utsatt eller avbrutt. Departementet kan fastsette regler for når dette skal skje.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 32

Fritak for fremmøte i Forsvaret på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet

Kongen kan gi forskrift om at tjenestepliktige som på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet bør fortsette i sin sivile virksomhet, kan fritas for eller få utsatt fremmøte til tjeneste i Forsvaret i krig, når krig truer eller ved styrkeoppbygging. Kongen kan gi forskrift om at disse tjenestepliktige helt eller delvis skal være fritatt for tjeneste i fred.

Personer med spesielle sivile jobber eller fagkunnskaper kan få fritak eller utsettelse fra tjeneste i Forsvaret. Dette gjelder både i fredstid og i situasjoner med krig, trussel om krig eller styrkeoppbygging.AI

1 forskrift →

§ 33

Engangserstatning ved dødsfall og medisinsk invaliditet

Hvis tjenestepliktige som ikke er tilsatt og frivillige som ikke er tilsatt, blir påført skade eller sykdom under tjenesten som medfører medisinsk invaliditet, har de krav på engangserstatning. Ved dødsfall har de etterlatte krav på erstatning. Det gis erstatning fra 2 % medisinsk invaliditet når sykdommen har oppstått under tjenesten og har sammenheng med tjenesten, og når skaden er påført under tjenesten. Det gis erstatning fra 15 % medisinsk invaliditet når sykdommen har oppstått under tjenesten og den ikke har sammenheng med tjenesten, og når skaden er påført i fritiden og under permisjon. Kongen kan gi forskrift om når sykdom eller skade er oppstått under tjenesten og om hvordan erstatning skal utmåles og utbetales.

Personer i tjenesteplikt eller frivillige som ikke er ansatte, kan få engangserstatning ved skade, sykdom eller dødsfall. Beløpet avhenger av om skaden eller sykdommen skjedde i tjenesten eller i fritiden.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 33 a

Erstatning for vernepliktige inne til førstegangstjeneste

Vernepliktige inne til førstegangstjeneste kan kreve erstatning fra Forsvaret for skade de blir påført under tjenesten dersom skaden har sammenheng med tjenesten og ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven. En skade anses som påført under tjenesten når den har oppstått under a) aktiviteter innenfor forlegning, leirområde og tilsvarende b) tjenestereiser c) reiser i forbindelse med velferdspermisjon klasse A, frie permisjonsreiser og innkallings- og dimisjonsreiser d) frivillige kurs, opplæring og aktiviteter som arrangeres eller betales av Forsvaret. Erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Yrkesskadeforsikringsloven §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til erstatning, herunder om vilkårene for erstatning og saksbehandlingsregler.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2022 nr. 50 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1038).

Se ogsåYrkesskadeforsikringsloven § 14Yrkesskadeforsikringsloven § 15referert av 1 →

§ 34

Tjenesteplikt i krig eller når krig truer

Tjenestepliktige plikter å gjøre tjeneste i krig eller når krig truer, og skal møte til tjeneste på kort varsel. Tjenesteplikten varer så lenge det er nødvendig. Kongen kan gi forskrift om tjenesteplikten i krig eller når krig truer.

Personer med tjenesteplikt må stille til tjeneste i krig eller når krig truer. De skal møte på kort varsel, og plikten varer så lenge det er nødvendig.AI

Endret 26. mars 2021

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 4. Fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner

§ 35

Vilkår for fritak

Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem.

Vernepliktige kan få fritak fra tjeneste i Forsvaret dersom tjenesten vil komme i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem.AI

referert av 1 →

§ 36

Søknad om fritak

Vernepliktige kan søke om fritak tidligst når de møter på sesjon, eller etter at det på annen måte er bestemt om de er skikket til tjeneste. Departementet kan gi forskrift om krav til søknadene og behandlingen av dem.

Vernepliktige kan søke om fritak fra tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner. Søknaden kan sendes tidligst ved sesjon eller etter at skikkethet til tjeneste er avgjort.AI

1 forskrift →

§ 37

Fritak for tjeneste mens søknaden behandles

En vernepliktig som har søkt om fritak, skal ikke innkalles til tjeneste mens søknaden behandles. Mottas søknaden etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, kan Forsvaret opprettholde innkallingen og bestemme at tjenesten skal fortsette inntil søknaden er behandlet. Søkeren kan bare bli pålagt å fortsette i tjenesten i inntil fire uker. En vernepliktig som har søkt om fritak, er likevel ikke fritatt for plikten til å gjøre ekstraordinær tjeneste etter § 17 tredje ledd, eller fritatt for tjenesteplikten i krig eller når krig truer. Departementet kan gi forskrift om hva tjenesten skal inneholde, og hvordan den skal gjennomføres mens en søknad behandles.

En vernepliktig som søker om fritak skal normalt ikke innkalles til tjeneste mens søknaden behandles. Hvis søknaden kommer etter innkalling, kan tjenesten fortsette i opptil fire uker. Dette gjelder ikke ved krig eller fare for krig, eller ved ekstraordinær tjeneste.AI

Se ogsåForsvarsloven § 17referert av 1 →1 forskrift →

§ 38

Omgjøring av et vedtak om fritak

Et vedtak om fritak kan omgjøres også til ugunst for den vernepliktige så lenge den vernepliktige kan pålegges tjenesteplikt i Forsvaret. Det kan legges vekt på forhold som først oppstod etter vedtaket.

Et vedtak om fritak fra Forsvaret kan endres, selv om endringen er til ulempe for den vernepliktige. Dette gjelder så lenge personen kan pålegges tjenesteplikt, og nye forhold som har oppstått etter vedtaket kan tas med i vurderingen.AI

referert av 1 →

§ 39

Prøving for domstolene

En vernepliktig som har fått endelig avslag på søknaden om fritak, kan reise sak for domstolene for å få prøvd vedtaket om avslag. Har den vernepliktige søkt om fritak to ganger og fått avslag begge gangene, kan staten reise sak for domstolene med påstand om at søkeren ikke oppfyller vilkårene for fritak. Det samme gjelder hvis søkeren fremmer og trekker tilbake søknader flere ganger før saken blir avgjort. I slike tilfeller fører en ny søknad om fritak ikke til utsettelse av tjenesten. Fritakssaker skal ikke behandles i forliksrådet. Søkeren er prosessdyktig uansett alder. Er søkeren innkalt til et rettsmøte og unnlater å møte uten å ha gyldig fravær, kan retten beslutte at søkeren skal hentes av politiet til det samme rettsmøtet, eller til et senere rettsmøte. Retten kan av eget tiltak sørge for at alle bevis som den mener er nødvendige for å opplyse saken, blir innhentet. Utenrettslige forklaringer og erklæringer kan alltid brukes når retten kommer til at ikke noe er til hinder for det. Behandlingen i domstolene følger for øvrig tvisteloven.

En vernepliktig som har fått avslag på søknad om fritak, kan bringe saken inn for domstolene. Staten kan også reise sak dersom personen har søkt flere ganger uten å få medhold. Slike saker behandles ikke i forliksrådet.AI

§ 40

Fritak for tjeneste når det er reist sak for domstolene

Er det reist fritakssak for domstolene, skal den vernepliktige ikke innkalles til tjeneste. Reises saken etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal tjenesten utsettes inntil saken er rettskraftig avgjort av domstolene. Departementet avgjør om en begjæring om gjenåpning av en fritakssak også skal føre til at den vernepliktige ikke blir innkalt til tjeneste, eller at tjenesten blir utsatt.

Personer som har en pågående rettssak om fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner, skal ikke innkalles til tjeneste. Dersom saken starter etter innkalling, blir tjenesten utsatt til saken er endelig avgjort.AI

1 forskrift →

§ 41

Anke og gjenåpning

Staten kan anke en dom og begjære en sak gjenåpnet uavhengig av resultatet i saken. Saken kan bare begjæres gjenåpnet så lenge den vernepliktige har tjenesteplikt i Forsvaret. Saken kan begjæres gjenåpnet også på grunn av forhold som først oppstod etter rettskraftig dom. Fristene i tvisteloven § 31-6 gjelder ikke.

Staten kan anke en dom og be om at en sak om fritak fra Forsvaret blir åpnet på nytt. Gjenåpning kan skje så lenge personen fortsatt har tjenesteplikt, også basert på nye forhold.AI

Se ogsåTvisteloven § 31-6

§ 42

Dekning av sakskostnader ved en domstolsbehandling

Staten dekker alle nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandlingen av en fritakssak. Den vernepliktige kan få dekket utgiftene i forbindelse med oppmøte i retten etter de reglene som gjelder for vitner. Når den vernepliktige har opptrådt klanderverdig og staten er påført unødvendige kostnader, kan retten beslutte at den vernepliktige helt eller delvis skal dekke sakskostnadene.

Staten betaler normalt for alle nødvendige utgifter ved rettssaker om fritak fra Forsvaret. Den vernepliktige kan også få dekket utgifter til oppmøte i retten. Dersom personen har opptrådt klanderverdig, kan retten bestemme at vedkommende må betale deler eller alt selv.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 43

Oppheving av et vedtak om fritak

En vernepliktig som er fritatt for tjeneste, kan søke om å få vedtaket om fritak opphevet. Departementet kan gi forskrift om adgangen til å oppheve et vedtak om fritak og om fradrag for avtjent sivil verneplikt.

En person som har fått fritak fra militærtjeneste, kan søke om at dette fritaket blir gjort ugjeldende. Departementet kan bestemme nærmere regler for hvordan dette skjer og hvordan sivil verneplikt skal regnes med.AI

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 5. Særregler for militært tilsatte

§ 44

Tilsettingsvilkår for militært tilsatte

Offiserer, befal, grenaderer og konstabler tilsettes på de vilkår som er fastsatt i statsansatteloven med de avvik som følger i eller i medhold av denne lov. Militært tilsatte kan tilsettes på vilkår som avviker fra reglene om verneplikt og tjeneste i kapittel 2 og 3. Generalmajor, kontreadmiral eller høyere utnevnes som embetsmenn på åremål. Militært tilsatte er unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd. Militært tilsatte skal ha norsk statsborgerskap. Militært tilsatte plikter å overholde reglene om tilsetting, utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordningen for militært tilsatte. Ordningen for militært tilsatte fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke. Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte. Departementet kan gi forskrift om hvem som er tilsettingsmyndighet, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Forskriftene kan fravike fra statsansatteloven. Departementet kan gi forskrift om unntak fra krav til statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utnevning av embetsmenn i åremålsstillinger.

Militært tilsatte følger i utgangspunktet statsansatteloven, men det finnes egne særregler for dem. De må ha norsk statsborgerskap og må følge gjeldende ordninger for utdanning og avansement. Det er lov å forskjellsbehandle militært tilsatte på grunn av alder.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002), 20 juni 2025 nr. 65 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1114).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 13-1omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 45

Tilsettingsforholdets lengde

Offiserer, befal, grenaderer og konstabler kan tilsettes i midlertidig stilling, i fast stilling til de fyller 35 år eller i fast stilling til de fyller 60 år. De som er fast tilsatt til 35 år, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter at de har fylt 35 år. De som er fast tilsatt til 60 år, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen i lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for statsansatte m.fl. er oppnådd. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil 3 år for dem som er tilsatt til de fyller 35 år. Departementet kan gi forskrift om varigheten av og om adgangen til å fornye det midlertidige tilsettingsforholdet.

Militært ansatte kan være midlertidig ansatt eller fast ansatt frem til 35 eller 60 år. De som er ansatt til 35 år, kan i noen tilfeller få forlenga perioden med inntil 3 år.AI

Endret 20. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 65 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1114).

omtalt i 1 kilde →

§ 46

Beordring av militært tilsatte

Militært tilsatte kan bli beordret til stillinger i Norge og i utlandet i samsvar med Forsvarets behov. Militært tilsatte kan beordres fra en stilling når det er påkrevd av helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre særskilte grunner. De som kan avskjediges eller suspenderes etter statsansatteloven §§ 26, 27 og 29 eller refses etter disiplinærloven § 1, kan ikke beordres fra en stilling av andre særskilte grunner. Militært tilsatte kan bli beordret til annen tjeneste eller annet tjenestested når det er nødvendig på grunn av organisasjonsendringer.

Militært tilsatte kan beordres til stillinger i Norge og utlandet basert på Forsvarets behov. De kan flyttes ved organisasjonsendringer eller av helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre særskilte grunner.AI

Endret 26. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002).

Se ogsåStatsansatteloven § 26Statsansatteloven § 27Statsansatteloven § 29Forsvarsloven § 1omtalt i 3 kilder →

§ 47

Oppsigelse og fortrinnsrett

Militært tilsatte som er pålagt tjeneste som motytelse for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret, kan ikke i plikttiden si opp stillingen sin i Forsvaret. Midlertidig tilsatte og de som er fast tilsatt til de fyller 35 år, kan ikke kreve fortrinnsrett etter statsansatteloven.

Militære som har fått betalt utdanning av Forsvaret, kan ikke si opp i plikttiden. Enkelte grupper av militært tilsatte har heller ikke rett til fortrinnsrett etter statsansatteloven.AI

Endret 26. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002).

omtalt i 1 kilde →

§ 48

Utvidet tjenesteplikt i krig for tidligere militært tilsatte

I krig eller når krig truer, kan tidligere militært tilsatte bli pålagt tjenesteplikt ut over det året de fyller 55 år. Utvidet tjenesteplikt kan bare bli pålagt dem som er skikket til tjeneste og som mottar pensjon eller redusert lønn, eller som har opptjent fremtidig pensjon. Departementet kan gi forskrift om å utvide tjenesteplikten for tidligere militært tilsatte.

I krig eller når krig truer, kan tidligere militært tilsatte bli pålagt tjenesteplikt etter at de har fylt 55 år. Dette gjelder kun for personer som er skikket til tjeneste og som mottar pensjon, redusert lønn eller har opptjent pensjon.AI

referert av 1 →

Kapittel 6. Tjeneste i internasjonale operasjoner

§ 49

Beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner

Militært tilsatte kan bli beordret til tjeneste i internasjonale operasjoner når Forsvaret krever det. Tjenesteplikten etter helseberedskapsloven § 4-1 går foran plikten til å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner. Departementet kan gi forskrift om at sivile som er tilsatt etter 1. januar 2005 i bestemte stillingskategorier i Forsvarsdepartementet og underliggende etater, kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonskrav, beordring, tjenestevilkår og maksimal tjenesteperiode for tjeneste i internasjonale operasjoner.

Militært ansatte kan beordres til internasjonale operasjoner dersom Forsvaret krever det. Tjenesteplikt etter helseberedskapsloven prioriteres over dette. Enkelte sivile ansatte kan også beordres til slike operasjoner gjennom forskrift.AI

Se ogsåHelseberedskapsloven § 4-1referert av 2 →1 forskrift →

§ 50

Tjenesteplikt etter kontrakt

Andre enn de som er nevnt i § 49, og som er norske statsborgere, kan inngå kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner. De som har inngått kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner, kan si opp kontrakten med 3 måneders oppsigelsesfrist etter at vedkommende er beordret til tjeneste. Departementet kan bestemme at utenlandske statsborgere kan inngå kontrakt om tjeneste for Forsvaret i en internasjonal operasjon, med de begrensningene som følger av folkeretten eller avtale med de landene som de utenlandske statsborgerne er borgere av. Departementet kan gi forskrift om innholdet i kontraktene.

Norske statsborgere kan inngå kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner. Utenlandske statsborgere kan også få lov til dette under visse begrensninger. Kontrakten kan sies opp med 3 måneders frist etter beordring til tjeneste.AI

Se ogsåForsvarsloven § 491 forskrift →

§ 51

Fritak for tjeneste i internasjonale operasjoner

Personer som er beordret til tjeneste i en internasjonal operasjon, kan søke om fritak for denne tjenesten. Søknaden skal innvilges hvis søkeren har vektige helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner. Departementet kan gi forskrift om hvordan slike søknader skal behandles.

Personer som er beordret til tjeneste i internasjonale operasjoner, kan søke om å slippe denne tjenesten. Søknaden skal godkjennes dersom det foreligger vektige helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner.AI

1 forskrift →

§ 52

Hjemsending

Personer som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon, kan sendes hjem før beordringsperioden er over eller kontrakten går ut. Departementet kan gi forskrift om at de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner, kan sendes hjem, og om adgangen til å klage på vedtak om hjemsending.

Personer i internasjonale operasjoner kan sendes hjem før tjenesteperioden eller kontrakten er utløpt. Departementet kan lage regler for hvordan dette skal skje og om det er mulig å klage på beslutningen.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 53

Oppsigelse av ordinært tilsettingsforhold

Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater som er beordret til tjeneste i en internasjonal operasjon, kan si opp sitt ordinære tilsettingsforhold. Oppsigelsesfristen er 3 måneder. Militært tilsatte som er pålagt tjeneste som motytelse for opplæring og utdanning betalt av Forsvaret, skal likevel utføre resten av den pålagte tjenesten i Norge.

Ansatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater som er beordret til internasjonale operasjoner, har rett til å si opp jobben sin. Oppsigelsesfristen er 3 måneder. Noen militære må likevel fullføre pålagt tjeneste i Norge etterpå.AI

§ 54

Rett til oppfølging

Forsvaret har et særlig ansvar for at de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner, og deres pårørende blir godt ivaretatt før, under og etter endt tjeneste. Forsvaret skal gi et tilbud om psykiatrisk og psykologisk oppfølging til dem som gjør eller har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner, og som har behov for slik oppfølging. Tilbudet gjelder i ett år etter endt tjeneste. Forsvaret skal bidra til at den enkelte får en god overgang til helse- og omsorgstjenesten. Forsvaret skal i ett år etter endt tjeneste også tilby annen oppfølging i den grad det er rimelig, ut fra den enkeltes helsetilstand og økonomiske stilling, tjenestens varighet og forholdene ellers. Departementet kan gi forskrift om oppfølgingens innhold og omfang.

Forsvaret har ansvar for at personer i internasjonale operasjoner og deres pårørende blir ivaretatt. De som har behov for det, skal få tilbud om psykisk oppfølging i ett år etter tjenesten. Forsvaret skal også hjelpe til med overgangen til helse- og omsorgstjenesten.AI

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 55

Erstatningsansvar ved personskade

Staten skal erstatte tap som er påført dem som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner på grunn av skade eller sykdom som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon etter 1. januar 2010. Ansvaret omfatter også psykiske belastningsskader. En avgjørelse i sak om erstatning for psykiske belastningsskader kan påklages til Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Øvrige avgjørelser kan ikke påklages. Den som har fått erstatning etter første ledd, kan ikke få ytterligere erstatning fra staten på annet grunnlag. For øvrig gjelder yrkesskadeforsikringsloven §§ 12, 13 første ledd, 14 og 15. Departementet kan gi forskrift om utmåling og utbetaling. Departementet kan også gi forskrift om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Utbetaling etter slik forskrift skal samordnes med andre erstatningsutbetalinger fra staten.

Staten skal erstatte tap ved skade eller sykdom for personer i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. Dette gjelder også for psykiske belastningsskader. Man kan ikke få ytterligere erstatning fra staten på annet grunnlag hvis man allerede har fått erstatning etter denne regelen.AI

Endret 26. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002).

Se ogsåYrkesskadeforsikringsloven § 12Yrkesskadeforsikringsloven § 13Yrkesskadeforsikringsloven § 14Yrkesskadeforsikringsloven § 15omtalt i 6 kilder →referert av 6 →2 forskrifter →

§ 56

Foreldelse av krav om erstatning og kompensasjon som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon

Krav om erstatning og kompensasjon for en psykisk belastningsskade som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon foreldes tre år etter den dag skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige, men tidligst tre år etter den dag det offentlige har fattet vedtak om uføretrygd og yrkesskadedekning på grunn av psykisk belastningsskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13. Foreldelsesloven § 9 andre ledd får ikke anvendelse ved krav etter første punktum. Foreldelse av krav om erstatning og kompensasjon som følge av deltagelse i en internasjonal operasjon avbrytes ved at søknad om dette fremsettes for Statens pensjonskasse. Søksmål må reises innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner er kommet frem til skadelidte. Ved avgjørelse om erstatning i saker etter § 55 første ledd som ikke kan påklages, må søksmål reises innen seks måneder fra det tidspunkt underretning om endelig vedtak i Statens pensjonskasse er kommet frem til skadelidte.

Krav om erstatning for psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner foreldes etter tre år. Fristen regnes fra man fikk vite om skaden, men tidligst tre år etter vedtak om uføretrygd og yrkesskadedekning. Søksmål må reises innen seks måneder etter endelig vedtak.AI

Endret 26. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002, se endringsloven del II for overgangsregel).

Se ogsåForeldelsesloven § 9Forsvarsloven § 55omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 57

Forholdet til arbeidsmiljøloven og statsansatteloven

Arbeidsmiljøloven og statsansatteloven §§ 4, 5, 6 og § 22 andre ledd gjelder ikke under tjeneste i internasjonale operasjoner. Departementet kan gi forskrift om arbeidsmiljøet til norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner.

Visse regler i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven gjelder ikke når man er i tjeneste i internasjonale operasjoner. Departementet kan lage egne regler for arbeidsmiljøet for norske styrker i slike operasjoner.AI

Endret 26. mars 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002).

Se ogsåStatsansatteloven § 4Statsansatteloven § 5Statsansatteloven § 6Statsansatteloven § 22omtalt i 1 kilde →

Kapittel 7. Fellesbestemmelser

§ 57 a

Behandling av personopplysninger

Forsvaret kan behandle personopplysninger, inkludert personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her. Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret kan behandle personopplysninger som nevnt i første ledd når det er nødvendig ved klagebehandling etter loven her. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).
§ 58

Forsvarets rett til å innhente personopplysninger og andre aktørers plikt til å gi opplysninger til Forsvaret

Forsvaret kan innhente personopplysninger om norske statsborgere og personer som oppholder seg i Norge uten å være norske statsborgere, når det er nødvendig for å a) avgjøre hvem som anses skikket til tjeneste b) innkalle tjenestepliktige til tjeneste c) holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert d) utbetale godtgjøring til tjenestepliktige. Opplysningene i første ledd bokstav a til c kan innhentes fra offentlige og private registre fra det året personer fyller 17 år. Opplysningene registreres i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister. Offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner, prester og forstandere i tros- og livssynssamfunn skal på forespørsel fra Forsvaret og uten hinder av lovpålagt taushetsplikt gi opplysninger som nevnt i første ledd, om personer som er knyttet til dem eller registrert hos dem. Det kan ikke kreves betaling for slike opplysninger. Opplysningene i første ledd bokstav a til c kan gis fra det året personene fyller 17 år.

Forsvaret har rett til å hente inn personopplysninger om personer i Norge for å administrere verneplikt og utbetalinger. Offentlige og private aktører plikter å gi ut disse opplysningene gratis, selv om de har taushetsplikt.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 59

Vandelskontroll

Forsvaret skal kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven § 45 av personer som kalles inn til tjeneste i Forsvaret, og av personer som søker om fritak for tjeneste i Forsvaret etter kapittel 4. Vandelsvurderingen inkluderer saker som er under behandling, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Forsvaret skal også kreve vandelsvurdering av militært tilsatte, sivilt tilsatte og vernepliktige etter politiregisterloven § 45 hvis a) det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste i Forsvaret b) det er nødvendig for å vurdere om det skal gis disiplinær refselse eller reises straffesak. Forsvaret skal kreve at de som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, skal legge frem en uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Frivillige som skal gjøre tjeneste i Heimevernet skal legge frem en uttømmende og utvidet politiattest for heimevernsnemndene, jf. politiregisterloven § 41. Departementet kan gi forskrift om Forsvarets og heimevernnemndenes rett til å kreve vandelsvurdering og uttømmende og utvidet politiattest.

Forsvaret krever vandelsvurdering av personer som kalles inn til tjeneste eller søker fritak. Det kreves også vurdering av ansatte og vernepliktige i visse situasjoner. For internasjonale operasjoner og Heimevernet kreves utvidet politiattest.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 45Politiregisterloven § 41omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 60

Støtte fra politiet og norske utenriksstasjoner

Politiet skal om nødvendig bistå Forsvaret med å hente inn dem som er innkalt til undersøkelser etter § 10. Politiet og norske utenriksstasjoner skal på forespørsel fra Forsvaret gi nødvendig informasjon til alle mellom 17 og 44 år som kan kalles inn til tjeneste i Forsvaret. Politiet og norske utenriksstasjoner skal også medvirke til å ettersøke og innkalle dem som ikke har møtt til sesjon og tjeneste i Forsvaret.

Politiet kan hjelpe Forsvaret med å hente inn personer som er innkalt til undersøkelser. Politiet og utenriksstasjoner skal gi informasjon til personer mellom 17 og 44 år som kan kalles inn, samt hjelpe til med å lete etter og innkalle folk som ikke har møtt til sesjon eller tjeneste.AI

Endret 26. mars 2021

Se ogsåForsvarsloven § 10

§ 60 a

Bistand fra Forsvaret for å ivareta samfunnssikkerhet

Forsvaret kan etter anmodning bistå offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører med ansvar for samfunnssikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Det oppstår en uønsket hendelse som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle eller immaterielle verdier, eller som har medført eller kan medføre redusert funksjonalitet for kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur. b) Det sivile samfunnet har ikke evne eller kapasitet til å håndtere hendelsen. c) Bistanden er forenlig med utførelsen av Forsvarets primæroppgaver. Forsvarets bistand etter første ledd kan ikke innebære myndighetsutøvelse ut over de rammene som ellers gjelder for den som ber om bistand. Bistanden etter første ledd skal ikke innebære noen form for maktanvendelse. Forsvarets bistand til politiet omfattes ikke av første og annet ledd. Kongen kan gi forskrift om hva bistanden til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører etter første ledd skal omfatte, og om prosedyrene for og utgiftsfordelingen ved slik bistand.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002).
§ 61

Adgang til å ta oppdrag utenfor Forsvarsdepartementet og underliggende etater

Tjenestepliktige i Forsvaret og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater skal på eget initiativ opplyse sine hovedarbeidsgivere om lønnede og ulønnede oppdrag som kan være uforenlige med hovedarbeidsgiverens interesser. Det skal opplyses om oppdragsgivers navn og oppdragets karakter og omfang. Oppdrag det skal opplyses om, kan blant annet være oppdrag som a) utad fremstår som en naturlig del av hovedarbeidsgiverens tjenesteoppgaver b) krever opplæring i militære ferdigheter eller i å bruke militært utstyr c) er egnet til å skade tjenestestillingens eller arbeidsgiverens anseelse d) kan hemme eller sinke arbeidet for hovedarbeidsgiveren. Departementet kan kreve at tilsatte i enkelte stillinger og avdelinger skal ha arbeidsgivers samtykke til å ta lønnede og ulønnede oppdrag utenfor Forsvarsdepartementet og underliggende etater.

Ansatte i Forsvaret og Forsvarsdepartementet må selv informere arbeidsgiver om oppdrag som kan stride mot arbeidsgivers interesser. Man skal opplyse om hvem oppdragsgiveren er og hva oppdraget går ut på. For enkelte stillinger kan det kreves samtykke før man tar slike oppdrag.AI

§ 62

Pliktmessig avhold

Tjenestepliktige i Forsvaret skal ikke nyte alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler under tjenesten. De skal heller ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler. Testing av om tjenestepliktige er ruspåvirket skal utføres som beskrevet i vegtrafikkloven § 22 a. Tjenestepliktige kan gjennom rutinekontroll eller stikkprøve og uten mistanke testes som beskrevet i vegtrafikkloven § 22 a første ledd. Hvis testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at en tjenestepliktig har brutt avholdsplikten, kan den tjenestepliktige undersøkes i samsvar med vegtrafikkloven § 22 a andre og tredje ledd. Den som har militær politimyndighet gis samme myndighet som politiet. Departementet kan gi forskrift om a) gjennomføringen av avholdsplikten b) at avholdsplikten skal gjelde under permisjon og i fritiden c) at avholdsplikten skal gjelde for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater d) unntak fra avholdsplikten.

Personer i Forsvaret har forbud mot å bruke alkohol eller andre rusmidler mens de er i tjeneste. Det er også forbudt å møte opp til tjeneste ruspåvirket. Det kan gjennomføres tester for å sjekke om denne regelen er brutt.AI

Se ogsåVegtrafikkloven § 22 areferert av 3 →2 forskrifter →

§ 63

Oppbevaring og vedlikehold av våpen

Forsvaret kan pålegge tjenestepliktige å oppbevare og vedlikeholde våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr utenfor tjenestetiden. Våpen, ammunisjon og annet personlig utstyr skal oppbevares og vedlikeholdes på en sikker og god måte. Departementet kan gi forskrift om oppbevaringen og vedlikeholdet.

Forsvaret kan kreve at personer i tjeneste plikter å ta vare på og vedlikeholde våpen, ammunisjon og personlig utstyr selv når de ikke er i tjeneste. Utstyret skal oppbevares og vedlikeholdes på en sikker og god måte.AI

referert av 3 →1 forskrift →

§ 64

Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke behandlingen av saker etter §§ 6 til 31 og §§ 33 a, 34, 49, 52 og 55. Forvaltningsloven §§ 16, 17 og 21 og kapittel V og VI gjelder ikke ved behandlingen av disiplinærsaker etter §§ 65 til 83. Departementet kan gi forskrift om at forvaltningsloven kapittel IV til VI likevel skal gjelde.

Enkelte regler i forvaltningsloven gjelder ikke for spesifikke saker i Forsvarsloven. Dette gjelder blant annet behandling av disiplinærsaker. Departementet kan likevel bestemme at reglene skal gjelde gjennom forskrift.AI

Endret 24. november 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002), 17 juni 2022 nr. 50 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1038), 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

Se ogsåForsvarsloven § 6Forsvarsloven § 31Forsvarsloven § 34Forsvarsloven § 49omtalt i 5 kilder →3 forskrifter →

Kapittel 8. Refselse og straff

§ 65

Hvilke handlinger det kan ilegges refselse for

Den som overtrer eller forsømmer militære tjenesteplikter som følger av lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre, kan refses disiplinært. Det samme gjelder den som overtrer eller forsømmer seg mot militær skikk og orden. Refselse kan også ilegges den som gjør seg skyldig i andre straffbare forhold a) på militært område, jf. militærpolitiloven § 5 b) overfor tjenestepliktige, jf. § 2 første ledd c) mot eller ved bruk av militært materiell.

Personer som bryter militære plikter, ordrer eller regler for skikk og orden, kan få disiplinær refselse. Refselse kan også gis ved straffbare forhold på militære områder, mot tjenestepliktige eller ved bruk av militært materiell.AI

Endret 24. november 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875), 24 nov 2023 nr. 85 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 876).

Se ogsåMilitærpolitiloven § 5 første leddForsvarsloven § 2omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 66

Grunnvilkår for straffansvar i disiplinærsaker

Grunnvilkårene for straffansvar etter straffeloven kapittel 3 gjelder tilsvarende i disiplinærsaker med de unntak som følger av paragrafen her. Forsøk kan refses uavhengig av lovbruddets strafferamme. Refselse kan ilegges for forsettlige og uaktsomme forhold.

Reglene for straffeansvar fra straffeloven gjelder også i disiplinærsaker, med noen unntak. Det kan gis refselse for både tilsiktede og uaktsomme handlinger, samt for forsøk på lovbrudd.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →

§ 67

Hvem som kan ilegges refselse

Refselse kan ilegges tjenestepliktige, jf. § 2 første ledd. Refselse kan også ilegges krigsfanger med de særregler som følger av Genève-konvensjonen 12. august 1949 om behandling av krigsfanger, og overfor den som omfattes av lov 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellem fremmede magter. Med unntak av det som gjelder i krig eller når krig truer, jf. § 82, kan sivilt ansatte i Forsvaret ikke ilegges refselse.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan få refselse i Forsvaret. Dette gjelder tjenestepliktige, krigsfanger og visse internert utenlandske militærpersoner. Sivilt ansatte kan som hovedregel ikke få refselse, med mindre det er krig eller krig truer.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

Se ogsåForsvarsloven § 2Forsvarsloven § 82referert av 1 →

§ 68

Disiplinærbestemmelsenes virkeområde i tid

Refselse kan ilegges for forhold som finner sted i tjenestetiden. Utenfor tjenestetiden kan refselse brukes når det gjelder a) forhold som kan straffes etter § 84 b) overtredelse av militær straffelov § 34 c) forhold utvist mens vedkommende på offentlig sted eller militært område lovlig var iført militær uniform d) unnlatelse av å besvare tjenstlige henvendelser om forhold oppstått i tjenestetiden e) bruk av utlevert militær bekledning, effekter eller utstyr i strid med militære bestemmelser. Adgangen til å ilegge refselse faller bort to år etter det refsbare forholdet.

Refselse kan gis for forhold som skjer i tjenestetiden. Det kan også gis for visse forhold utenfor tjenestetiden, som for eksempel ved bruk av uniform eller militært utstyr i strid med reglene. Muligheten til å ilegge refselse opphører to år etter forholdet.AI

Endret 24. november 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

Se ogsåForsvarsloven § 84Militær Straffelov § 34omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 69

Refselsesmidlene

Som refselsesmiddel kan brukes a) irettesettelse b) overtredelsesgebyr c) frihetsinnskrenkning. Overtredelsesgebyret fastsettes på grunnlag av tjenestetillegget som gjelder for menig inne til førstegangstjeneste. Overtredelsesgebyret kan kreves inn ved trekk i tjenestetillegg, dimisjonsgodtgjørelse eller lønn. Refselsesvedtak som går ut på overtredelsesgebyr og som ikke blir brakt inn for domstolene ved søksmål, jf. § 77, har samme virkning som en rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Frihetsinnskrenkning består i forbud mot til visse tider av døgnet eller hele døgn å a) gå utenfor leiren eller annet nærmere avgrenset område eller fartøy for et tidsrom av inntil 30 dager b) forlate et fartøy for bestemte landgangsturer innen samme tidsrom. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om refselsesmidlene, blant annet om gjennomføringen av frihetsinnskrenkningen, de maksimale grensene for overtredelsesgebyr, utmålingen og trekk i tjenestetillegg, dimisjonsgodtgjørelse eller lønn ved innkreving av overtredelsesgebyr.

Loven beskriver hvilke refselsesmidler som kan brukes i Forsvaret. Dette inkluderer irettesettelse, overtredelsesgebyr og frihetsinnskrenkning. Gebyrer kan kreves inn gjennom trekk i lønn eller andre godtgjørelser.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

Se ogsåForsvarsloven § 77referert av 1 →1 forskrift →

§ 70

Plikt til å forelegge forhold for påtalemyndigheten

Forhold som kan kvalifisere til straff, skal etter nærmere retningslinjer fra riksadvokaten forelegges påtalemyndigheten for avgjørelse av om det skal iverksettes etterforskning. Plikten til å forelegge forhold for påtalemyndigheten ligger til militære sjefer med disiplinærmyndighet og sivilt ansatte ledere i Forsvaret med tilsvarende funksjon. Dersom det er grunn til å anta at både straff og refselse kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må disiplinærmyndigheten i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, disiplinært eller begge deler.

Saker som kan føre til straff skal meldes til påtalemyndigheten, som avgjør om det skal etterforskes. Det er militære sjefer og sivile ledere i Forsvaret som har denne plikten. Hvis både straff og refselse er aktuelt, må dette avklares sammen.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

referert av 5 →1 forskrift →

§ 71

Hvem som har disiplinærmyndighet

Enhver offiser som fast eller for tilfellet fører kompanisjefs eller tilsvarende eller høyere kommando, har myndighet til å ilegge undergitt personell refselse. Disiplinærmyndighet kan ikke delegeres. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem som har begrenset og full disiplinærmyndighet.

Offiserer med kompanisjefsrolle eller høyere kommando kan gi refselse til personell under seg. Denne myndigheten kan ikke overdras til andre. Departementet kan fastsette nærmere regler for hvem som har begrenset eller full myndighet.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 72

Plikt til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst

Den som utøver disiplinærmyndighet, skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før det avgjøres om refselse skal ilegges. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske omstendigheter som ligger til grunn for et vedtak om å ilegge en refselse. Før refselse ilegges, skal den som disiplinærundersøkelsen er rettet mot, gjøres kjent med de opplysninger som foreligger om det aktuelle forholdet. Vedkommende skal også gis adgang til å forklare seg muntlig eller skriftlig og oppgi bevis. Første og andre ledd gjelder også ved Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvarets klagebehandling etter loven her.

Den som bestemmer om noen skal få refselse, må sikre at saken er godt opplyst. Det må være sannsynlig at hendelsene har skjedd. Personen det gjelder skal få se opplysningene og få forklare seg eller legge fram bevis.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

referert av 2 →1 forskrift →

§ 73

Rett til bistand

Ut over det som følger av forvaltningsloven § 12, har den som disiplinærundersøkelsen retter seg mot, rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller en tjenestepliktig i tjeneste. Valget av bistandsperson må ikke vesentlig forsinke saken. Første ledd gjelder også ved Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvarets klagebehandling etter loven her. Nemnda kan beslutte om det på Forsvarets bekostning skal oppnevnes advokat til å bistå klageren.

Personer som er under disiplinærundersøkelse har rett til hjelp fra en tillitsvalgt eller en annen tjenestepliktig. Klagenemnda kan også bestemme at det skal oppnevnes en advokat som Forsvaret betaler for.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

Se ogsåForvaltningsloven § 12referert av 2 →1 forskrift →

§ 74

Underretning om avgjørelse og klageadgang

Den disiplinærundersøkelsen har rettet seg mot, skal uten opphold underrettes om avgjørelsen i saken. Dersom det er en personlig fornærmet i saken, skal også vedkommende underrettes om avgjørelsen i saken. Dersom avgjørelsen går ut på refselse, skal den refsede underrettes om klageadgangen og klagefristen. Dersom forholdet vil bli forelagt påtalemyndigheten, skal den som disiplinærundersøkelsen har rettet seg mot, underrettes om dette med mindre det vil kunne være til hinder for oppklaring av saken. Dersom det er en personlig fornærmet i saken, skal også vedkommende på samme vilkår underrettes om dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om avgjørelsen og hvordan underretningen skal gjennomføres, inkludert om bruk av elektronisk kommunikasjon.

Personen saken gjelder for, og eventuelle fornærmede, skal få beskjed om utfallet av en disiplinærundersøkelse. Ved refselse skal man få informasjon om hvordan man klager og når fristen går ut. Det skal også gis beskjed dersom saken oversendes påtalemyndigheten, med mindre det hindrer oppklaringen.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 75

Adgang til å oppheve og omgjøre en avgjørelse i saken

Offiser som har ilagt en refselse, kan innen tre måneder fra ileggelsen oppheve eller omgjøre refselsen, dersom det viser seg at vedtaket er uriktig, eller det på grunn av etterfølgende omstendigheter er urimelig at det blir stående. Den refsende sjefs foresatte kan oppheve eller omgjøre avgjørelsen i saken innen tre måneder fra den undergitte sjefen tok en avgjørelse i saken. Adgangen til omgjøring etter første og andre ledd faller bort når klage over refselsen er sendt til klagenemnda etter § 76. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om adgangen til å oppheve og omgjøre en avgjørelse i saken.

En offiser eller dennes overordnede kan fjerne eller endre en refselse innen tre måneder. Dette gjelder hvis vedtaket var feil eller har blitt urimelig. Muligheten for dette bortfaller dersom saken er klaget inn til klagenemnda.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

Se ogsåForsvarsloven § 76referert av 5 →1 forskrift →

§ 76

Klage til Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret

Den som er ilagt en refselse, kan klage på refselsen til Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret. Vedkommende må fremsette klagen innen to virkedager etter å ha blitt underrettet om vedtaket. Klagen fremsettes for den som har ilagt refselsen (den refsende sjef). Dersom den refsende sjef ikke tar klagen til følge, sender vedkommende saken til klagenemnda. En personlig fornærmet i en disiplinærsak som ikke blir avgjort med refselse, har samme klageadgang til klagenemnda som den undersøkelsen har rettet seg mot og på de samme vilkår, jf. første ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om klagen, klagebehandlingen og klagenemnda.

Personer som har fått en refselse i Forsvaret, kan klage på vedtaket til Klagenemnda for disiplinærsaker. Klagen skal sendes til den sjefen som ga refselsen. En personlig fornærmet i en disiplinærsak har også rett til å klage på samme vilkår.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

referert av 5 →1 forskrift →

§ 77

Særskilte begrensninger i adgangen til å bringe en disiplinærsak inn for domstolene

Søksmål etter tvisteloven kan bare reises når klageadgangen er uttømt. Søksmål må være reist innen to måneder etter at den refsede fikk underretning om avgjørelsen og om fristen for å reise søksmål. Søksmål har ikke oppsettende virkning for iverksetting av refselsen, jf. § 79.

En disiplinærsak kan bare bringes inn for domstolene etter at alle klagemuligheter er brukt opp. Søksmålet må reises innen to måneder etter varsel om avgjørelsen og fristen. Det å saksøke stopper ikke gjennomføringen av refselsen.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

Se ogsåForsvarsloven § 79referert av 1 →

§ 78

Begrensninger som følger av folkeretten eller avtale

Utøvelsen av disiplinærmyndigheten skjer med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av avtale med fremmed stat eller med en internasjonal organisasjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utøvelsen av disiplinærmyndighet etter første ledd.

Bruk av disiplinærmyndighet må skje innenfor rammene av folkeretten. Den må også følge avtaler med andre stater eller internasjonale organisasjoner. Departementet kan lage utfyllende regler om dette i forskrift.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).
§ 79

Iverksetting av refselse

Et endelig vedtak om refselse skal iverksettes uten opphold. Iverksetting kan skje senest tre måneder etter at vedtaket ble endelig. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om unntak fra første ledd første punktum.

Et endelig vedtak om refselse skal gjennomføres med en gang. Det må være iverksatt senest tre måneder etter at vedtaket ble endelig. Departementet kan bestemme unntak fra regelen om at det skal skje uten opphold.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

referert av 4 →1 forskrift →

§ 80

Erstatning

Blir en refselse opphevet, skal den refsede ha erstatning av staten for det økonomiske tapet vedkommende måtte ha lidt. Blir en refselse som medfører frihetsinnskrenkning opphevet etter at den er gjennomført, kan det gis oppreisning. Erstatning tilkjennes ikke når vedkommende ved tilståelse eller på annen måte ved eget forsettlig forhold har fremkalt disiplinærundersøkelsen. Har den refsede medvirket til skaden på en måte som kan legges vedkommende til last, kan erstatningen settes ned eller falle helt bort. Erstatningsspørsmålet avgjøres av departementet.

Hvis en refselse blir opphevet, kan den berørte få erstatning fra staten for økonomisk tap. Ved opphevet frihetsinnskrenkning kan det også gis oppreisning. Departementet avgjør erstatningsspørsmålet.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

1 forskrift →

§ 81

Rådgivning, tilsyn og kontroll

De militære sjefer skal bistås av Forsvarets jurister ved utøvelsen av disiplinærmyndigheten. Enhver sjef skal føre tilsyn med sine undergittes utøvelse av disiplinærmyndigheten. Forsvaret skal gjennomføre legalitetskontroll av ilagte refselser og føre en sentral oversikt over disse. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rådgivning, tilsyn og kontroll.

Militære sjefer skal få juridisk hjelp når de bruker disiplinærmyndigheten. Sjefer skal føre tilsyn med hvordan undergitte bruker denne myndigheten. Det skal utføres kontroll av refselser, og det skal finnes en sentral oversikt over disse.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

referert av 3 →1 forskrift →

§ 82

Særregler i krig eller når krig truer

I krig kan refselse anvendes mot enhver som kan straffes etter militær straffelov § 9, i tillegg til personer som nevnt i § 67. Det samme gjelder når krig truer, for personer i de avdelinger som er under styrkeoppbygging. I tilfeller som nevnt i første ledd kan frihetsinnskrenkning innebære frihetsberøvelse, forutsatt derogasjon fra den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5, jf. artikkel 15. I tilfeller som nevnt i første ledd gjelder ikke bestemmelsene i § 76 om klagenemnd. Den refsende sjefs nærmeste foresatte er klageinstans. De øvrige reglene for klagebehandlingen ved klagenemnda gjelder så langt de passer. Bestemmelsen i første, andre og tredje ledd gjelder også i de tilfeller hvor Kongen har truffet bestemmelse i medhold av straffeprosessloven § 463 andre ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser som gjelder i krig eller når krig truer om begrenset disiplinærmyndighet, økning av satser for overtredelsesgebyr, økning i antall dager frihetsinnskrenkning kan anvendes, saksbehandling for krigsfanger og internerte og forenkling i saksbehandlingen, inkludert om rådgivning, frist for iverksetting og kontroll.

I krig eller når krig truer kan refselse brukes mot flere grupper enn normalt. Reglene for klage endres, og departementet kan fastsette særregler for disiplinærmyndighet, gebyrer og saksbehandling.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

Se ogsåMilitær Straffelov § 9Forsvarsloven § 67Forsvarsloven § 76Straffeprosessloven § 463referert av 1 →1 forskrift →

§ 83

Forskrifter i medhold av loven

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forholdet til forvaltningsloven, hvilke handlinger det kan ilegges refselse for, skyldkravet, virkeområde i tid, foreleggelsesplikten, opplysningsplikten, rett til bistand og erstatning. Departementet kan i forskrift også gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av kapittel 8 i forbindelse med tjenestegjøring ved internasjonale enheter, i internasjonale operasjoner og lignende. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av kapittel 8 for øvrig.

Departementet og Kongen kan lage detaljerte regler i forskrifter om refselse og straff i Forsvaret. Dette gjelder blant annet hvilke handlinger som kan straffes og hvordan reglene skal brukes ved internasjonale operasjoner.AI

Endret 24. november 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875).

referert av 1 →

§ 84

Straff

Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt a) bryter opplysnings- eller meldeplikten etter §§ 8 og 58 b) lar være å møte til sesjon etter § 9 c) lar være å møte til tjeneste etter § 19. Med bot straffes den som forsettlig a) unndrar seg undersøkelser etter § 10 b) unndrar seg vaksinering eller andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer etter § 20 c) bryter oppbevarings- eller vedlikeholdsplikten etter § 63. Medvirkning straffes ikke etter første og andre ledd. Med fengsel inntil 2 år straffes den som med hensikt unndrar seg tjeneste i Forsvaret ved a) å bryte opplysnings- eller meldeplikten etter §§ 8 og 58 b) å la være å møte til sesjon etter § 9 c) å unndra seg undersøkelser etter § 10 d) å bryte reiseforbud etter § 16 bokstav e e) å unndra seg vaksinering eller andre tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer etter § 20. Med fengsel inntil 2 år straffes den som gjør tjeneste i Forsvaret på grunnlag av opplysninger den vet er uriktige eller ufullstendige. Brudd på møteplikten kan etter § 19 straffes etter militær straffelov §§ 34 og 35. I forskrift med hjemmel i §§ 8, 9, 10, 16 bokstav e og §§ 19, 20 og 63 kan det fastsettes at brudd på angitte bestemmelser i forskriften skal straffes.

Bestemmelsen fastslår at det kan straffes med bot eller fengsel dersom man bryter visse plikter i Forsvaret. Dette gjelder blant annet manglende oppmøte til sesjon eller tjeneste, samt brudd på opplysningsplikten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875, tidligere § 66).

Se ogsåForsvarsloven § 8Forsvarsloven § 58Forsvarsloven § 9Forsvarsloven § 19referert av 2 →

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 85

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til ulik tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Det er mulig at ulike deler av loven trer i kraft på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875, tidligere § 67).
  • Note 1Fra 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778 .
§ 86

Overgangsregler

Tidligere yrkesbefal som er fast tilsatt til de fyller 60 år, og som ble tilsatt før 1. januar 2016, beholder sin stilling i Forsvaret til de har fylt 60 år. Tidligere yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005, kan sies opp bare etter statsansatteloven § 20 første ledd bokstav a.

Visse yrkesbefal som ble ansatt før 1. januar 2016, kan beholde jobben i Forsvaret til de er 60 år. For dem som ble ansatt før 1. januar 2005, gjelder det særskilte regler for oppsigelse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2021 nr. 14 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 26 mars 2021 nr. 1002), 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875, tidligere § 68).

Se ogsåStatsansatteloven § 20

§ 87

Oppheving av og endring i andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft oppheves: 1) lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet 2) lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt 3) lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner 4) lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell.

Når denne loven trer i kraft, blir flere andre lover opphevet. Dette gjelder lover om Heimevernet, verneplikt, fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner og forsvarspersonell.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875, tidligere § 69).
§ 88

Endringer i andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven trer i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 nov 2023 nr. 84 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 875, tidligere § 70).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med Forsvarsloven?

Loven skal sørge for at Forsvaret har nok folk og riktig kompetanse gjennom verneplikt og tjenesteplikt. Formålet er at nasjonale og internasjonale oppgaver skal kunne gjennomføres, samtidig som de som tjenestegjør skal tas vare på.

Åpne § 1
Hvem er omfattet av tjenesteplikten i Forsvaret?

Denne loven bestemmer hvem som har plikt til å utføre tjeneste i Forsvaret og hvilke rettigheter og plikter dette innebærer. Den gjelder for personer med verneplikt, militært ansatte, studenter og kontraktsansatte.

Åpne § 2
Hvem regnes som militært tilsatte?

Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i Forsvarsloven. Den forklarer hva som menes med styrkeoppbygging, militært tilsatte, internasjonale operasjoner og militære studenter.

Åpne § 3
Kan personer under 18 år delta i stridsrelatert virksomhet?

Personer under 18 år kan ikke få opplæring i eller delta i stridsrelatert virksomhet i Forsvaret. De kan heller ikke settes til ekstraordinær tjeneste. Ved krig, krigstrussel eller styrkeoppbygging skal personer under 18 år fritas fra tjeneste.

Åpne § 4
Hva består Forsvaret av?

Forsvaret består av Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og fellesinstitusjoner. Heimevernet skal delta i nasjonale fellesoperasjoner og beskytte heimtrakten, med ulike råd og nemnder som sikrer samarbeid med sivilbefolkningen.

Åpne § 5
Hvem har verneplikt i Norge?

Norske statsborgere som er skikket til tjeneste, har i utgangspunktet verneplikt i en bestemt alder. Enkelte grupper, som prester eller personer med statsborgerskap i land Norge er i krig med, er fritatt. Noen utenlandske statsborgere kan også bli pålagt plikt.

Åpne § 6
Hvor gammel må man være for at opplysningsplikten skal gjelde?

Personer som kan bli kalt inn til Forsvaret, må gi nødvendig informasjon om seg selv fra det året de fyller 17 år. Det er plikt til å melde fra om flytting og lengre opphold i utlandet. Forsvaret kan kreve bekreftelse på at brev og dokumenter er mottatt.

Åpne § 8
Må jeg møte opp hvis jeg blir innkalt til sesjon?

Personer som antas å være egnet til tjeneste, kan bli innkalt til sesjon og må møte opp. På sesjon avgjøres det hvem som er skikket til tjeneste, og man får informasjon om verneplikten. Det er mulig å få utsatt fremmøtet ved vektige velferdsgrunner.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2023

  3. 2022

  4. 2021

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 509 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Innst. 33 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 24. oktober 2023

Innst. 32 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå utanriks- og forsvarskomiteen

Stortinget · 24. oktober 2023

Innst. 363 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 24. mai 2022

Innst. 519 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 20. mai 2021

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 61 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 5. desember 2017

Forskrifter med hjemmel i denne loven

10 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forsvarsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.