Hopp til innhold
Lov
Forsvarsdepartementet

Lov om Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesteloven

lov/2020-06-19-77·94 paragrafer·Sist endret 1. januar 2025·Utforsk grafen
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-06-19Sist endret ved lov/2024-12-13-76 fra 2025-01-01
IKT- og medierett > PersonopplysningerIKT- og medierett > TelekommunikasjonKultur, idrett og underholdning > ArkivStats-, statsforfatnings- og statsborgerrett > Forsvaret

Formål

Loven skal a) bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser, herunder forebygge, avdekke og motvirke utenlandske trusler mot Norge og norske interesser b) bidra til å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll med Etterretningstjenestens virksomhet c) sikre at Etterretningstjenestens virksomhet utøves i samsvar med menneskerettighetene og andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn.

Innhold94 paragrafer

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1

Formål

Loven skal a) bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser, herunder forebygge, avdekke og motvirke utenlandske trusler mot Norge og norske interesser b) bidra til å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll med Etterretningstjenestens virksomhet c) sikre at Etterretningstjenestens virksomhet utøves i samsvar med menneskerettighetene og andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn.

Loven skal bidra til å beskytte Norges sikkerhet og motvirke utenlandske trusler. Den skal sikre at Etterretningstjenestens arbeid er kontrollert og skjer i tråd med menneskerettighetene og demokratiske verdier.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 1-2

Virkeområde

Loven gjelder for Etterretningstjenesten og for andre enheter og personer underlagt sjefen for Etterretningstjenestens kommando eller instruksjonsmyndighet. Loven gjelder ikke innhenting og annen behandling av informasjon som utelukkende gjennomføres av Etterretningstjenesten som ledd i en internasjonal operasjon med folkerettslig mandat.

Loven bestemmer hvem Etterretningstjenesten og personer under deres ledelse må følge. Loven gjelder ikke dersom informasjonsinnhentingen kun skjer som en del av en internasjonal operasjon med mandat i folkeretten.AI

§ 1-3

Definisjoner

I denne loven menes med: a) personopplysning: enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person b) behandling av personopplysninger: enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med personopplysninger, enten automatisert eller ikke c) etterretningsformål: formål om å ivareta en eller flere av Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3 d) etterretningsmål: objekt, person, virksomhet eller annet som informasjonsinnhentingen retter seg mot e) målsøking: systematisk arbeid for å identifisere nye etterretningsmål f) målrettet innhenting: systematisk arbeid for å finne informasjon knyttet til identifiserte etterretningsmål g) overskuddsinformasjon: informasjon som er uten interesse for etterretningsformål h) rådata: ubearbeidet eller automatisk bearbeidet informasjon i enhver form hvis etterretningsverdi ikke er vurdert i) bulk: informasjonssamlinger og datasett hvorav en vesentlig andel av informasjonen antas å være irrelevant for etterretningsformål j) utlevering: enhver formidling av opplysninger, både skriftlig og muntlig, til mottaker utenfor Etterretningstjenesten som ikke utfører tjeneste eller oppdrag for tjenesten.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når de brukes i etterretningstjenesteloven. Den definerer alt fra hva som regnes som personopplysninger til hva som menes med utlevering av informasjon.AI

Kapittel 2. Organisering, styring og kontroll

§ 2-1

Nasjonal tjeneste

Etterretningstjenesten er Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er en del av Forsvaret og underlagt forsvarssjefens kommando. Etterretningstjenesten skal være under nasjonal kontroll. Det skal sikres nasjonal kontroll med hvilken informasjon som gjøres kjent for utenlandske samarbeidspartnere.

Etterretningstjenesten er Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste. Den er en del av Forsvaret og styres av forsvarssjefen. Tjenesten skal være under nasjonal kontroll, også når det gjelder deling av informasjon med utlandet.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 2-2

Oppdragsstyring

Departementet koordinerer og prioriterer myndighetenes etterretningsbehov, og fastsetter årlig et prioriteringsdokument for nasjonale etterretningsbehov. Departementet bestemmer prosedyrer for prioritering av sivile etterretningsbehov som ikke dekkes av prioriteringsdokumentet. Forsvarssjefen bestemmer prosedyrer for prioritering av etterretningsbehov i Forsvaret som ikke dekkes av prioriteringsdokumentet.

Departementet koordinerer og prioriterer nasjonale etterretningsbehov og lager et årlig dokument for dette. Departementet og Forsvarssjefen bestemmer hvordan behov som ikke står i dette dokumentet skal prioriteres.AI

§ 2-3

Departementets styring og kontroll

Departementet ivaretar styring og kontroll med Etterretningstjenesten gjennom forsvarssjefen hvis ikke annet er fastsatt i denne loven. Økonomi- og virksomhetsstyring ivaretas gjennom Koordineringsutvalget for Etterretningstjenesten. Departementet kan fastsette andre særlige ordninger og rapporteringsrutiner for ivaretakelse av styring og kontroll.

Departementet styrer og kontrollerer Etterretningstjenesten, hovedsakelig gjennom forsvarssjefen. Økonomi og drift styres av Koordineringsutvalget for Etterretningstjenesten. Departementet kan også bestemme egne rutiner for rapportering og kontroll.AI

§ 2-4

Varsling og rapportering

Etterretningstjenesten skal innenfor rammen av oppgavene etter kapittel 3 a) varsle norske myndigheter om trusler og andre forhold som Etterretningstjenesten blir kjent med og som krever umiddelbar handling eller av andre årsaker er av tidskritisk natur, og b) rapportere til norske myndigheter om utenlandske forhold av betydning for Norge og norske interesser. Etterretningstjenesten skal varsle og rapportere til militære myndigheter i samsvar med forsvarssjefens bestemmelser og til sivile myndigheter i samsvar med departementets bestemmelser. Etter departementets bestemmelser kan Etterretningstjenesten varsle og rådgi personer og virksomheter om trusler innenfor rammen av oppgavene etter kapittel 3. Utlevering av sikkerhetsgradert informasjon kan skje uten hensyn til kravene om autorisasjon og sikkerhetsklarering i sikkerhetsloven § 8-1 når dette er strengt nødvendig og sikkerhetsmessig forsvarlig.

Etterretningstjenesten skal varsle norske myndigheter om tidskritiske trusler og rapportere om utenlandske forhold som er viktige for Norge. Tjenesten kan også varsle og rådgi personer og virksomheter om trusler etter bestemte regler.AI

Se ogsåSikkerhetsloven § 8-1referert av 1 →

§ 2-5

Saker som skal forelegges departementet for beslutning

Etterretningstjenesten skal forelegge følgende saker for departementet for beslutning: a) etablering av samarbeid og avtaler med utenlandske tjenester eller internasjonale organisasjoner b) iverksettelse av særskilte etterretningsoperasjoner som kan reise politiske problemstillinger c) andre særlig viktige saker.

Visse typer saker må Etterretningstjenesten sende til departementet for beslutning. Dette gjelder blant annet samarbeid med utlandet, spesielle operasjoner med politisk risiko og andre svært viktige saker.AI

referert av 2 →

§ 2-6

EOS-utvalgets og Riksrevisjonens kontroll

Etterretningstjenesten er underlagt kontroll etter EOS-kontrolloven. I samsvar med § 7-11 fører EOS-utvalget løpende kontroll med tjenestens etterlevelse av bestemmelsene i kapittel 7. Etterretningstjenesten er underlagt revisjon og kontroll av Riksrevisjonen etter riksrevisjonsloven. Riksrevisjonen skal utpeke bestemte tjenestepersoner til å ivareta revisjon og kontroll av tjenesten. Utpekte tjenestepersoner skal være norske statsborgere og sikkerhetsklarert for STRENGT HEMMELIG. Riksrevisjonen skal være representert i Koordineringsutvalget for Etterretningstjenesten.

Etterretningstjenesten er underlagt kontroll fra både EOS-utvalget og Riksrevisjonen. EOS-utvalget fører løpende kontroll med at tjenesten følger bestemte regler, mens Riksrevisjonen står for revisjon og kontroll.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-11

§ 2-7

Andre bestemmelser om tilsyn og kontroll

Bestemmelsene i personopplysningsloven kapittel 6 og 7 og personvernforordningen kapittel VI til VIII om tilsyn, klage og sanksjoner mv. gjelder ikke overfor Etterretningstjenesten. Bestemmelsene i ekomloven kapittel 15 gjelder ikke i den utstrekning de vil gi myndigheten innsyn i Etterretningstjenestens virksomhet. Første punktum er ikke til hinder for at myndigheten fører tilsyn med hvordan tilbydere som omfattes av § 7-2, utøver tilretteleggingsplikten. Domstolene fører kontroll med tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon i samsvar med kapittel 8.

Etterretningstjenesten er unntatt fra flere av de vanlige reglene om tilsyn, klager og sanksjoner i personopplysningsloven og personvernforordningen. Ekomlovens regler om innsyn gjelder heller ikke for tjenesten. Domstolene kontrollerer innhenting av elektronisk kommunikasjon over landegrenser.AI

Endret 13. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 13 des 2024 nr. 76 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 13 des 2024 nr. 3095).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 3. Oppgaver

§ 3-1

Informasjonsinnhenting om utenlandske trusler

Etterretningstjenesten skal innhente og analysere informasjon om utenlandske forhold som kan bidra til å avdekke og motvirke a) trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet, territorielle integritet og politiske og økonomiske handlefrihet b) alvorlige trusler mot samfunnssikkerheten i Norge c) alvorlige trusler mot norske interesser i utlandet d) fremmed etterretningsvirksomhet e) fremmede sabotasje- og påvirkningsoperasjoner f) grenseoverskridende terrorisme g) spredning av masseødeleggelsesvåpen og utstyr og materiale for fremstilling av slike våpen h) internasjonal våpenhandel som kan utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel i) eksport av sanksjonerte, listeførte eller sensitive varer og tjenester.

Etterretningstjenesten skal samle inn og analysere informasjon om forhold i utlandet. Målet er å avdekke og motvirke trusler mot Norges sikkerhet, interesser og samfunnssikkerhet.AI

referert av 1 →

§ 3-2

Informasjonsinnhenting om andre utenlandske forhold

Etterretningstjenesten skal innhente og analysere informasjon om utenlandske forhold som kan bidra til a) ivaretakelse av prioriterte utenriks-, forsvars- eller sikkerhetspolitiske interesser knyttet til forhold og utviklingstrekk i andre stater og regioner b) nasjonal beredskapsplanlegging c) episode- og krisehåndtering d) planlegging og gjennomføring av nasjonale eller internasjonale militære operasjoner.

Etterretningstjenesten skal samle inn og analysere informasjon om forhold i andre land. Dette gjøres for å ivareta sikkerhetspolitiske interesser, beredskap, krisehåndtering og militære operasjoner.AI

§ 3-3

Okkupasjonsberedskap

Etterretningstjenesten skal ivareta nasjonal evne til å innhente og formidle informasjon til norske myndigheter dersom Norge helt eller delvis okkuperes. Departementet skal holdes generelt orientert om organisering og planlegging av okkupasjonsberedskapen.

Etterretningstjenesten skal sørge for at Norge kan samle inn og dele informasjon til norske myndigheter hvis landet blir helt eller delvis okkupert. Departementet skal få generell informasjon om hvordan denne beredskapen er organisert og planlagt.AI

§ 3-4

Internasjonalt etterretningssamarbeid

Når det er i Norges interesse, kan Etterretningstjenesten innhente og analysere informasjon om utenlandske trusler og andre forhold som nevnt i dette kapittelet som antas å være av vesentlig betydning i bi- eller multilateralt etterretningssamarbeid som Etterretningstjenesten deltar i.

Etterretningstjenesten kan hente inn og analysere informasjon om utenlandske trusler når dette er i Norges interesse. Dette gjelder når informasjonen antas å være av vesentlig betydning i samarbeid med ett eller flere andre land.AI

§ 3-5

Innhenting av evneinformasjon

Etterretningstjenesten kan innhente og analysere informasjon om forhold som utgjør nødvendige forutsetninger for å kunne gjennomføre innhenting etter dette kapittelet, for å kunne a) sørge for at innhenting ikke skjer i større utstrekning enn nødvendig b) ivareta sikkerheten til Etterretningstjenestens personell og operasjoner c) gjennomføre testing av teknisk utstyr og annen trenings- og øvingsaktivitet d) opprettholde og videreutvikle Etterretningstjenestens informasjonstilganger og metodiske, teknologiske og øvrige evne til å utføre pålagte oppgaver.

Etterretningstjenesten kan samle inn og analysere informasjon om egne forutsetninger for å utføre oppgaver. Dette gjøres for å sikre personell, teste utstyr, begrense omfanget av innhenting og utvikle tjenestens metoder og teknologi.AI

Kapittel 4. Forbud mot innhenting i Norge og andre særskilte forbud

§ 4-1

Forbud mot innhenting i Norge

Etterretningstjenesten skal ikke benytte innhentingsmetoder etter kapittel 6 overfor personer i Norge. Ved tvil om en person befinner seg i Norge eller utlandet, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet. For dette formålet skal det kun brukes informasjon fra norske myndigheter, utenlandske samarbeidspartnere, åpne kilder eller egen innhenting i utlandet.

Etterretningstjenesten har ikke lov til å bruke visse innhentingsmetoder mot personer som befinner seg i Norge. Dersom det er usikkert hvor en person er, skal tjenesten prøve å finne ut av dette ved bruk av bestemte kilder.AI

Endret 16. juni 2023

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →

§ 4-2

Fremmed statsaktivitet i Norge

Etterretningstjenesten kan uten hinder av § 4-1 benytte innhentingsmetoder etter kapittel 6 overfor utenlandske og statsløse personer i Norge som opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør. Ved tvil om en person opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet. For dette formålet skal det kun brukes informasjon fra norske myndigheter, utenlandske samarbeidspartnere, åpne kilder eller egen innhenting i utlandet. Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen bestemme at Etterretningstjenesten uten hinder av § 4-1 kan innhente enhver opplysning som har betydning for Forsvarets evne til å håndtere fiendtlig militær aktivitet.

Etterretningstjenesten kan bruke spesielle innhentingsmetoder i Norge mot personer som handler på vegne av en fremmed stat. Ved krig eller fare for rikets sikkerhet kan Kongen tillate innhenting av opplysninger som er viktige for Forsvarets evne til å håndtere fiendtlig militær aktivitet.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 16 juni 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 4-1omtalt i 7 kilder →referert av 4 →

§ 4-4

Åpne kilder som berører personer i Norge

Etterretningstjenesten kan uten hinder av § 4-1 innhente informasjon om utenlandske forhold fra åpne kilder etter § 6-2 selv om informasjonen er publisert av eller på annen måte berører personer i Norge.

Etterretningstjenesten har lov til å hente informasjon om utenlandske forhold fra åpne kilder. Dette gjelder selv om informasjonen er publisert av eller berører personer i Norge.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 4-1Etterretningstjenesteloven § 6-2

§ 4-5

Kilderekruttering og kildeverifikasjon i Norge

Etterretningstjenesten kan uten hinder av § 4-1 innhente informasjon om personer i Norge for å finne, rekruttere og verifisere kilder. Informasjonen skal innhentes fra åpne kilder eller ved utlevering fra norske myndigheter. Hvis det foreligger tungtveiende sikkerhetsmessige grunner, kan det brukes metoder som nevnt i §§ 6-3 og 6-4. Det skal ikke innhentes mer informasjon enn strengt nødvendig. Opplysningene skal utelukkende brukes for å finne, rekruttere og verifisere kilder.

Etterretningstjenesten kan innhente informasjon om personer i Norge for å finne, rekruttere og sjekke kilder. Informasjonen skal hentes fra åpne kilder eller norske myndigheter, med mindre det er tungtveiende sikkerhetsmessige grunner. Det skal kun hentes ut informasjon som er strengt nødvendig.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 4-1Etterretningstjenesteloven § 6-3Etterretningstjenesteloven § 6-4omtalt i 1 kilde →

§ 4-6

Trening, øving og testing av utstyr i Norge

Etterretningstjenesten kan uten hinder av § 4-1 innhente informasjon om personer i Norge når det er strengt nødvendig for å trene, øve eller teste utstyr. Informasjonen skal utelukkende brukes til å trene, øve og teste utstyr, og skal ikke behandles sammen med annen informasjon. Med mindre den som informasjonen gjelder, samtykker til at den behandles videre, skal informasjonen slettes snarest mulig, og senest når treningen, øvingen eller testingen avsluttes. Arkivlova gjelder ikke for informasjon etter denne paragrafen.

Etterretningstjenesten kan samle inn informasjon om personer i Norge hvis det er strengt nødvendig for trening, øving eller testing av utstyr. Informasjonen må slettes når aktiviteten er ferdig, med mindre personen samtykker til videre behandling.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 4-1omtalt i 1 kilde →

§ 4-7

Aksessorisk informasjon om personer i Norge

Etterretningstjenesten kan benytte innhentingsmetoder etter kapittel 6 overfor personer i utlandet selv om informasjon om personer i Norge vil kunne følge med. Etterretningstjenesten kan innhente rådata i bulk selv om informasjon om personer i Norge vil kunne følge med.

Etterretningstjenesten har lov til å bruke visse metoder for å hente inn informasjon om personer i utlandet, selv om dette fører til at informasjon om personer i Norge også blir hentet inn. Dette gjelder også ved innsamling av rådata i bulk.AI

§ 4-8

Forbud mot å innhente informasjon for politiformål

Etterretningstjenesten skal ikke innhente eller medvirke til å innhente informasjon for å utføre oppgaver som tilligger politiet eller andre rettshåndhevende myndigheter. Første ledd er ikke til hinder for utveksling av informasjon etter kapittel 10 eller bistand til politiet i medhold av § 10-7, jf. politiloven § 27 a.

Etterretningstjenesten har ikke lov til å samle inn informasjon for å utføre oppgaver som politiet eller andre rettshåndhevende myndigheter skal gjøre. Det er likevel lov å utveksle informasjon eller bistå politiet i visse tilfeller.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 10-7Politiloven § 27 areferert av 1 →

§ 4-9

Forbud mot industrispionasje

Etterretningstjenesten skal ikke innhente eller medvirke til å innhente, bearbeide eller utlevere informasjon for å gi selskaper eller andre kommersielle virksomheter eller sektorer konkurransemessige fortrinn.

Etterretningstjenesten har ikke lov til å samle inn, behandle eller dele informasjon som skal gi bedrifter eller kommersielle aktører et konkurransemessig fortrinn.AI

referert av 1 →

Kapittel 5. Grunnvilkår for innhenting og utlevering av informasjon

§ 5-1

Grunnvilkår for målsøking

Etterretningstjenesten kan iverksette målsøking når det er saklig grunn til å undersøke om innhenting kan frembringe informasjon som er relevant for etterretningsformål.

Etterretningstjenesten har lov til å utføre målsøking dersom det er en saklig grunn til det. Formålet må være å undersøke om søket kan gi informasjon som er relevant for etterretningsformål.AI

§ 5-2

Grunnvilkår for målrettet innhenting

Etterretningstjenesten kan iverksette målrettet innhenting når konkrete holdepunkter gir grunn til å undersøke om innhenting kan frembringe informasjon som er relevant for etterretningsformål. Målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser. Tillatelse til å iverksette målrettet innhenting etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8.

Etterretningstjenesten kan samle inn målrettet informasjon hvis det er grunn til å tro at informasjonen er relevant for etterretning. Innhenting mot journalister eller kilder krever at nasjonale sikkerhetsinteresser veier tyngre enn kildevernet, og må godkjennes av retten.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 9-6omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 5-3

Grunnvilkår for innhenting av og søk i rådata i bulk

Etterretningstjenesten kan innhente rådata i bulk når det er nødvendig for å få tilgang til et relevant og tilstrekkelig informasjonsgrunnlag. Søk i rådata i bulk skal tilfredsstille grunnvilkårene for målsøking eller målrettet innhenting og logges for kontrollformål. Søket skal ikke gjennomføres dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte. Søk i rådata med utgangspunkt i et søkebegrep tilknyttet en person som oppholder seg i Norge, kan bare gjennomføres dersom det er strengt nødvendig for å ivareta en oppgave som nevnt i § 3-1. Første punktum gjelder ikke dersom personen er en utenlandsk eller statsløs person som opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør.

Etterretningstjenesten kan samle inn store mengder rådata i bulk hvis det er nødvendig. Søk i disse dataene krever at visse vilkår er oppfylt, at det logges, og at inngrepet ikke er uforholdsmessig. Søk mot personer i Norge krever streng nødvendighet, med unntak for visse utenlandske aktører.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 3-1omtalt i 1 kilde →

§ 5-4

Forholdsmessighet

Innhenting og utlevering av informasjon skal ikke gjennomføres dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om mindre inngripende tiltak i tilstrekkelig grad kan ivareta formålet, inngrepets virkning for den som rammes, sakens betydning og forholdene ellers.

Innhenting og utlevering av informasjon er forbudt dersom inngrepet er uforholdsmessig. Det skal vurderes om formålet kan nås med mindre inngripende tiltak, samt hva inngrepet betyr for den enkelte og saken.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 6. Metoder for innhenting av informasjon som kan medføre inngrep overfor den enkelte

§ 6-1

Generelle vilkår

Etterretningstjenesten kan for etterretningsformål bruke metoder for innhenting av informasjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet når grunnvilkårene etter kapittel 5 er oppfylt, og innhentingen ikke strider mot loven for øvrig. Metodene kan brukes fordekt overfor personer som er gjenstand for eller på annen måte berøres av dem. Bruken skal avsluttes dersom lovens vilkår ikke lenger er til stede.

Etterretningstjenesten kan bruke bestemte metoder for å hente inn informasjon hvis lovens vilkår er oppfylt. Dette kan skje i hemmelighet overfor de personene det gjelder. Innhentingen må stoppe når vilkårene ikke lenger er til stede.AI

§ 6-2

Åpne kilder

Etterretningstjenesten kan innhente åpent tilgjengelig informasjon. Informasjon er ikke åpent tilgjengelig dersom tilgang krever aktiv fordekt opptreden eller forsering av passord eller lignende beskyttelsesmekanismer.

Etterretningstjenesten har lov til å samle inn informasjon som er åpent tilgjengelig. Informasjon regnes ikke som åpent tilgjengelig dersom det kreves bruk av passord, andre beskyttelsesmekanismer eller at man opptrer fordekt for å få tilgang.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6-3

Menneskebasert innhenting

Etterretningstjenesten kan innhente informasjon gjennom systematisk samhandling med mennesker i det fysiske eller digitale rom. Tjenesten kan finne, verifisere, kultivere, rekruttere, trene og føre kilder i den hensikt å innhente ikke åpent tilgjengelig informasjon eller legge til rette for slik innhenting.

Etterretningstjenesten har lov til å hente inn skjult informasjon ved å samarbeide med mennesker. Dette kan skje både fysisk og digitalt gjennom bruk av kilder.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6-4

Systematisk observasjon

Etterretningstjenesten kan foreta systematisk observasjon på offentlig sted hvor det er sannsynlig at etterretningsmål vil befinne seg. Det samme gjelder mot privat lukket sted dersom den som observerer, befinner seg utenfor. Det kan tas i bruk hjelpemidler for observasjon samt opptak og annen dokumentasjon. Med systematisk observasjon menes planlagte visuelle iakttakelser i det fysiske rom av en person eller gruppe av personer, eiendom, virksomhet, område eller andre etterretningsmål.

Etterretningstjenesten kan drive planlagt overvåking av personer, eiendom eller virksomheter på offentlige steder. De kan også observere private lukkede steder fra utsiden og bruke hjelpemidler for opptak og dokumentasjon.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6-5

Teknisk sporing

Etterretningstjenesten kan plassere teknisk peileutstyr i det fysiske rom på eller ved et etterretningsmål for å kartlegge målets posisjon og bevegelser.

Etterretningstjenesten har lov til å plassere ut teknisk utstyr for å spore hvor et etterretningsmål befinner seg og hvordan det beveger seg.AI

referert av 1 →

§ 6-6

Gjennomsøking mv

Etterretningstjenesten kan gjennomsøke bolig, rom eller annet oppbevaringssted for å finne informasjon eller gjenstander. Tjenesten kan tilegne seg etterretningsrelevante gjenstander som finnes under gjennomsøkingen. Gjennomsøking av sted som etter sin art ikke er tilgjengelig for alle, kan bare gjennomføres dersom det er strengt nødvendig. Etterretningstjenesten kan tilegne seg etterretningsrelevante gjenstander fra personer.

Etterretningstjenesten har lov til å gjennomsøke boliger og andre steder for å finne informasjon eller gjenstander. De kan ta med seg gjenstander som er relevante for etterretning. Gjennomsøking av steder som ikke er åpne for alle, krever at det er strengt nødvendig.AI

§ 6-7

Avlytting og bildeovervåkning

Etterretningstjenesten kan innhente lyd og bilde fra kamera eller mikrofon som plasseres på eller i nærheten av sted hvor det er rimelig å anta at et etterretningsmål vil oppholde seg. Innhentingen kan ikke gjennomføres på sted som etter sin art ikke er tilgjengelig for alle, med mindre det er strengt nødvendig.

Etterretningstjenesten kan bruke kamera og mikrofon for å samle lyd og bilde der det er sannsynlig at et etterretningsmål befinner seg. Dette kan som hovedregel ikke skje på steder som ikke er åpne for alle, med mindre det er strengt nødvendig.AI

referert av 1 →

§ 6-8

Annen teknisk innhenting

Etterretningstjenesten kan innhente informasjon ved bruk av tekniske sensorer eller andre tekniske metoder som ikke reguleres av §§ 6-5, 6-7, 6-9 eller 6-10, blant annet bildeovervåkning av enkeltpersoner fra rombaserte eller luftbårne sensorer. Innhentingen kan ikke gjennomføres på sted som etter sin art ikke er tilgjengelig for alle, med mindre det er strengt nødvendig.

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 6-5Etterretningstjenesteloven § 6-7Etterretningstjenesteloven § 6-9Etterretningstjenesteloven § 6-10

§ 6-9

Midtpunktinnhenting

Etterretningstjenesten kan innhente elektronisk kommunikasjon i transitt og kartlegge kommunikasjonsinfrastruktur. Bestemmelser om tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen, er gitt i kapittel 7 og 8.

Etterretningstjenesten har lov til å hente inn elektronisk kommunikasjon som er i transitt. De kan også kartlegge infrastrukturen som brukes til kommunikasjon.AI

referert av 1 →

§ 6-10

Endepunktinnhenting

Etterretningstjenesten kan observere og innhente ikke åpent tilgjengelig elektronisk informasjon i datasystemer eller lignende systemer eller tjenester som etterretningsmål besitter eller antas å ville benytte. Dersom det er grunn til å tro at innhentingen vil omfatte informasjon som ikke er ment for kommunikasjon, skal den ikke gjennomføres med mindre det er strengt nødvendig.

Etterretningstjenesten har lov til å hente ut skjult elektronisk informasjon fra datasystemer som tilhører eller brukes av etterretningsmål. Innhenting av informasjon som ikke er ment for kommunikasjon krever at det er strengt nødvendig.AI

referert av 1 →

§ 6-11

Forberedende tiltak

Etterretningstjenesten kan treffe forberedende tiltak som er nødvendige for å bruke metoder etter dette kapittelet, blant annet forsere eller omgå faktiske og tekniske hindre, installere, gjennomsøke eller tilegne seg tekniske innretninger og programvare, og ta kontroll over, modifisere eller utplassere elektronisk eller annet teknisk utstyr.

Etterretningstjenesten har lov til å gjennomføre nødvendige forberedelser for å bruke informasjonsinnhenting. Dette inkluderer å fjerne tekniske hindringer og installere eller endre programvare og utstyr.AI

§ 6-12

Beslutning om bruk av en innhentingsmetode

Sjefen for Etterretningstjenesten kan treffe beslutning om bruk av metoder etter dette kapittelet, med mindre beslutningen ligger til departementet etter § 2-5. Beslutningen skal ikke gis for lengre tid enn nødvendig, og ikke for mer enn ett år av gangen. Dersom forutsetningene for beslutningen endres vesentlig, skal den snarest mulig vurderes på nytt.

Sjefen for Etterretningstjenesten kan bestemme hvilke metoder som skal brukes for å hente inn informasjon, så sant det ikke er departementet som skal ta avgjørelsen. Beslutningen gjelder kun så lenge det er nødvendig og maksimalt ett år av gangen.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 2-5referert av 1 →

§ 6-13

Krav til beslutningen

Beslutningen etter § 6-12 skal være skriftlig og angi a) oppdraget som innhentingen knytter seg til b) hva eller hvem innhentingen gjelder c) det faktiske og rettslige grunnlaget for innhentingen d) beslutningens varighet. I hastetilfeller kan beslutningen treffes muntlig. Den skal i så fall snarest mulig nedtegnes.

Beslutninger om innhenting av informasjon skal være skriftlige. De må beskrive oppdraget, hvem eller hva det gjelder, grunnlaget og hvor lenge beslutningen varer. I hastetilfeller kan beslutningen være muntlig, men må skrives ned raskt etterpå.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 6-12omtalt i 2 kilder →

Kapittel 7. Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon

§ 7-1

Generelle vilkår og virkeområde

Etterretningstjenesten kan for etterretningsformål innhente elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen når grunnvilkårene etter kapittel 5 er oppfylt, bestemmelsene i kapittel 7 og 8 følges, og innhenting ikke strider mot loven for øvrig. Bestemmelsene i kapittel 7 og 8 kommer bare til anvendelse der det er nødvendig at tilbydere som nevnt i § 7-2 legger til rette for innhentingen.

Etterretningstjenesten kan hente inn elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen. Dette forutsetter at visse lovbestemte vilkår er oppfylt og at loven følges.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-2

§ 7-2

Tilretteleggingsplikt for ekomtilbydere

Etter pålegg gitt i medhold av § 7-3, skal tilbydere som omfattes av ekomloven § 1-5 og tilbydere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er tilgjengelige for allmennheten, speile og gjøre tilgjengelig for Etterretningstjenesten utvalgte kommunikasjonsstrømmer og på annen måte tilrettelegge for utvalg, filtrering, testing, innhenting, lagring og søk som beskrevet i dette kapittelet, blant annet ved å a) gi informasjon om signalmiljø, dataformater, tekniske innretninger og fremgangsmåter b) tillate at tjenesten installerer utstyr og etablerer tilstedeværelse for å drifte utstyr på steder som kontrolleres av tilbyder c) medvirke til teknisk drift og vedlikehold av etablerte løsninger d) bidra til at tjenesten kan gjennomføre testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester e) sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer f) medvirke til sikkerhetsmessig forsvarlige løsninger. Tilretteleggingen skal ikke forringe elektroniske kommunikasjonstjenester for brukerne. Merutgifter for tilbyder som følge av tilretteleggingen skal dekkes av staten. Departementet kan gi forskrift om tilretteleggingsplikten etter første ledd og prinsipper for utregning av merutgifter etter andre ledd.

Selskaper som leverer elektronisk kommunikasjon og meldingstjenester kan bli pålagt å legge til rette for at Etterretningstjenesten kan hente ut utvalgte kommunikasjonsstrømmer. Dette skal ikke føre til dårligere tjenester for brukerne, og staten dekker selskapenes ekstrautgifter.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEkomloven § 1-5 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 7-3

Vilkår og beslutningskompetanse i saker om tilrettelegging

Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan speiles som grunnlag for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9, når det er nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Tillatelse til å gi pålegg om slik speiling gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8. Pålegget gis av sjefen for Etterretningstjenesten. Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan også speiles for å gjennomføre tekniske analyser med det formål å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens tillatelse til speiling etter første ledd. Den speilede kommunikasjonen kan utelukkende brukes til dette formålet. Beslutning om å pålegge slik speiling treffes av sjefen for Etterretningstjenesten. Beslutningen gjelder i 21 dager fra speilingen påbegynnes, men opphører dersom retten avsier kjennelse etter første ledd. For tekniske analyser etter første punktum gjelder reglene i § 7-5 andre, fjerde og femte ledd tilsvarende. Den speilede kommunikasjonen skal holdes adskilt fra andre data som lagres etter reglene i kapittel 7. Sjefen for Etterretningstjenesten treffer andre beslutninger om å pålegge tilretteleggingsplikt enn de som omfattes av første og andre ledd. Beslutningen kan gjelde for inntil to år av gangen. Tilbyderen skal så langt som mulig gis anledning til å uttale seg før beslutning etter andre og tredje ledd treffes. Tilbyderen kan påklage beslutningen til departementet. Fristen for å klage er tre uker fra beslutningen ble meddelt tilbyderen. Departementet kan på anmodning fra tilbyderen bestemme at beslutningen ikke skal iverksettes før klagen er avgjort. Beslutninger etter andre og tredje ledd skal meddeles EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ved forespørsel rett til informasjon fra Etterretningstjenesten om tekniske og operasjonelle løsninger som tjener til å oppfylle tilretteleggingsplikten. Departementet kan gi forskrift om beslutning om tilrettelegging etter andre og tredje ledd og klagebehandling etter fjerde ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-8Etterretningstjenesteloven § 7-9Etterretningstjenesteloven § 7-5referert av 4 →

§ 7-4

Taushetsplikt

Den som er underlagt tilretteleggingsplikt etter § 7-2, plikter å bevare taushet om Etterretningstjenestens tilgang, tekniske og operasjonelle løsninger og andre forhold knyttet til tilretteleggingen. Taushetsplikten gjelder tilsvarende for enhver som utfører arbeid eller tjeneste for den som er underlagt tilretteleggingsplikt, eller som på annen måte bistår med tilrettelegging. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten. Taushetsplikten er ikke til hinder for å gi opplysninger til EOS-utvalget eller Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

De som bidrar til at Etterretningstjenesten får tilgang til elektronisk kommunikasjon, har taushetsplikt om dette. Plikten gjelder også for medhjelpere og fortsetter etter at arbeidet er avsluttet. Opplysninger kan likevel gis til EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-2referert av 1 →

§ 7-5

Testinnhenting og testanalyser

Etterretningstjenesten kan gjennomføre testinnhenting og testanalyser av trafikk og nett som omfattes av dette kapittelet. Testinnhenting og testanalyser skal utelukkende brukes for å muliggjøre utvalg, filtrering, lagring, søk, reprosessering, forståelse av signalmiljø og gjenkjenning av tjenester og dataformater, samt annen teknisk understøttelse. Testinnhenting gjennomføres ved uttrekk av ufiltrert kommunikasjon fra én eller flere kommunikasjonsstrømmer. Ett uttrekk skal ikke overstige 30 sekunder. Det kan ikke gjøres mer enn ett uttrekk hver time. Uttrekkene skal lagres i et korttidslager som skal holdes adskilt fra data som lagres etter §§ 7-7 og 7-9. Uttrekkene skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig, og de skal slettes senest etter 14 dager. Tekniske parametere og bearbeidede analyser av testdata som ikke kan knyttes til enkeltpersoner, kan oppbevares så lenge det er nødvendig for de formål som fremgår av første ledd andre punktum. Testinnhenting, testanalyser og annen teknisk understøttelse skal bare utføres av tekniske spesialister med særskilt opplæring og som ikke har etterretningsanalyse som oppgave. Det skal alltid være to spesialister til stede ved oppsett og analyse av uttrekk etter andre ledd.

Etterretningstjenesten kan hente ut korte uttrekk av elektronisk kommunikasjon for teknisk testing og analyse. Dette gjøres for å sikre at systemene for utvalg, lagring og søk fungerer som de skal. Arbeidet skal kun utføres av spesialister med særskilt opplæring.AI

Endret 16. juni 2023

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-7Etterretningstjenesteloven § 7-9referert av 2 →

§ 7-6

Utvalg og filtrering

Etterretningstjenesten skal gjennom utvalg og filtrering søke å hindre lagring etter § 7-7 av metadata om kommunikasjon mellom avsender og mottaker som begge befinner seg i Norge, hvis ikke en av dem omfattes av § 4-2 første ledd.

Etterretningstjenesten skal bruke utvalg og filtrering for å unngå å lagre metadata om kommunikasjon der både avsender og mottaker er i Norge. Unntaket er dersom en av partene faller inn under bestemte regler i loven.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-7Etterretningstjenesteloven § 4-2referert av 1 →

§ 7-7

Innhenting og lagring av metadata i bulk

Etter utvalg og filtrering i samsvar med § 7-6 kan Etterretningstjenesten innhente og lagre metadata i bulk om elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen. Med metadata menes data som beskriver annen data eller som inneholder ekstra informasjon knyttet til data, blant annet data som beskriver formatet på innholdet, hvem som er avsender og mottaker, eller kommunikasjonens størrelse, posisjon, tidspunkt eller varighet. For å hindre lagring av innholdsdata skal Etterretningstjenesten opprette og vedlikeholde en liste over hvilke typer metadata som kan lagres. Listen skal være tilgjengelig for EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Lagrede metadata skal slettes senest etter 18 måneder. For teknisk analyse, feilsøking og oppdatering av lagrede metadata i den hensikt å muliggjøre søk gjelder § 7-5 femte ledd første punktum tilsvarende.

Etterretningstjenesten kan samle inn og lagre metadata fra elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen. Det skal opprettes en liste over hvilke metadata som kan lagres for å unngå lagring av innholdsdata. Opplysningene skal slettes etter 18 måneder.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-6Etterretningstjenesteloven § 7-5referert av 4 →

§ 7-8

Søk i lagrede metadata

Etterretningstjenesten kan innenfor rammen av rettens kjennelse etter kapittel 8 foreta søk i metadata lagret i samsvar med § 7-7. Søkene skal baseres på søkebegreper. Søk i lagrede metadata kan bare utføres av personell i Etterretningstjenesten som er vurdert som skikket til det og som utpekes av sjefen for tjenesten. Personellet må ha gjennomgått særskilt opplæring. Den enkelte skal bare kunne utføre søk i henhold til søkeprivilegier som er tilpasset vedkommendes oppdragsportefølje.

Etterretningstjenesten kan søke i lagrede metadata dersom de har en kjennelse fra retten. Søkene må gjøres med søkebegreper og utføres av opplært personell som er utpekt av sjefen.AI

Endret 16. juni 2023

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-7referert av 4 →

§ 7-9

Målrettet innhenting og lagring av innholdsdata

Etterretningstjenesten kan innenfor rammen av rettens kjennelse etter kapittel 8 målrettet innhente og lagre innholdsdata med tilhørende metadata fra elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen. Innholdsdata er data som ikke er metadata.

Etterretningstjenesten har lov til å hente ut og lagre innholdet i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen. Dette krever en kjennelse fra retten.AI

Endret 16. juni 2023

referert av 5 →

§ 7-10

Internkontroll og aktivitetslogger

Etterretningstjenesten skal iverksette systematiske tiltak for å sikre at virksomhet etter dette kapittelet gjennomføres i samsvar med loven. Alle søk skal kunne kontrolleres i ettertid gjennom aktivitetslogger. Loggene skal oppbevares i 10 år, og skal være tilgjengelige for EOS-utvalgets kontroll til enhver tid.

Etterretningstjenesten må ha systemer som sikrer at arbeidet med elektronisk kommunikasjon skjer lovlig. Alle søk skal logges slik at de kan kontrolleres i ettertid.AI

§ 7-11

Løpende kontroll

EOS-utvalget skal føre løpende kontroll med Etterretningstjenestens etterlevelse av bestemmelsene i dette kapittelet, blant annet med at søk bare gjennomføres i tråd med rettens kjennelser og at korttidslageret og testdata utelukkende brukes til teknisk understøttelse. EOS-utvalget skal ha uhindret tilgang til all informasjon, interne retningslinjer og prosedyrer, lokaler, utstyr, programvare, filteroppdateringer, aktivitetslogger og annet som benyttes ved virksomhet etter dette kapittelet. Etterretningstjenesten skal tilrettelegge for kontrollen gjennom tekniske løsninger.

EOS-utvalget skal kontrollere at Etterretningstjenesten følger reglene for innhenting av elektronisk kommunikasjon. Dette inkluderer sjekk av at søk skjer etter rettens kjennelser og at lagrede data kun brukes teknisk. Utvalget skal ha full tilgang til all informasjon og utstyr.AI

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 7-12

Begjæring om stansing og sletting

Hvis EOS-utvalget mener at virksomhet etter dette kapittelet gjennomføres i strid med loven, kan utvalget fremme begjæring for Oslo tingrett med krav om at ulovlig virksomhet opphører, og at ulovlig innhentet informasjon slettes. Før begjæringen fremmes, skal Etterretningstjenesten gjøres kjent med utvalgets syn og gis mulighet til å rette seg etter det. Reglene i kapittel 8 gjelder tilsvarende så langt de passer.

EOS-utvalget kan be Oslo tingrett om at ulovlig innhenting av elektronisk kommunikasjon stanses og at informasjonen slettes. Etterretningstjenesten skal få beskjed om utvalgets syn og mulighet til å rette opp i forholdet før saken går til retten.AI

§ 7-13

Forbud mot utlevering av overskuddsinformasjon

Etterretningstjenesten skal ikke utlevere overskuddsinformasjon fra innhenting etter dette kapittelet. Slik informasjon utløser ikke avvergings- eller opplysningsplikter etter annen lov. Overskuddsinformasjon som nevnt i første ledd kan likevel utleveres i den utstrekning det er nødvendig for å forhindre alvorlig fare for noens liv, helse eller frihet eller at noen blir uriktig tiltalt eller domfelt for en straffbar handling. EOS-utvalget skal varsles om utleveringen. Informasjon som ikke er overskuddsinformasjon, kan utleveres dersom vilkårene i kapittel 10 er oppfylt.

Etterretningstjenesten har som hovedregel forbud mot å utlevere overskuddsinformasjon. Unntaket er dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig fare for liv, helse eller frihet, eller for å hindre uriktig domfellelse.AI

referert av 1 →

§ 7-14

Bevisforbud i straffesaker

Informasjon fremkommet gjennom innhenting etter dette kapittelet kan ikke brukes som grunnlag for ileggelse av straff eller andre strafferettslige reaksjoner. Første punktum gjelder ikke i saker om overtredelse av straffeloven § 131.

Informasjon som er hentet inn gjennom tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon kan normalt ikke brukes som bevis for å straffe noen. Dette gjelder ikke for brudd på straffeloven § 131.AI

Se ogsåStraffeloven § 131

§ 7-15

Informasjonssikkerhet

Etterretningstjenesten plikter å hindre at uvedkommende får tilgang til informasjon som lagres og behandles etter bestemmelsene i dette kapittelet. Tjenesten skal gjennomføre sikkerhetstiltak etter §§ 9-9 og 11-5 for å sikre at informasjonen bare er tilgjengelig for de som har lovlig tilgang til den.

Etterretningstjenesten må sørge for at uvedkommende ikke får tilgang til informasjon som lagres og behandles. De skal bruke sikkerhetstiltak slik at kun personer med lovlig tilgang kan se informasjonen.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 9-9Etterretningstjenesteloven § 11-5

Kapittel 8. Domstolskontroll

§ 8-1

Kjennelse om tillatelse til tilrettelagt innhenting mv

Retten kan ved kjennelse gi Etterretningstjenesten tillatelse til å a) gi pålegg om å speile elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd b) iverksette søk i lagrede metadata etter § 7-8 c) iverksette målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 d) iverksette målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd e) behandle opplysninger som omfattes av § 9-6 første ledd. Det kan oppstilles vilkår i kjennelsen. Kjennelsen skal begrunnes. Retten kan omgjøre kjennelsen. Rettens avgjørelse skal treffes så raskt som mulig. Den som avgjørelsen retter seg mot eller ellers rammer, skal ikke gis adgang til å uttale seg og meddeles ikke kjennelsen. Kjennelsen skal meddeles Etterretningstjenesten. Tjenesten skal gjøre kjennelsen og begjæringen tilgjengelig for EOS-utvalget.

Retten kan gi Etterretningstjenesten tillatelse til ulike former for elektronisk innhenting og behandling av opplysninger. Retten kan sette vilkår for dette og endre beslutningen senere. Den som blir rammet av vedtaket, får ikke vite om det eller uttale seg.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 7-3 første leddEtterretningstjenesteloven § 7-8Etterretningstjenesteloven § 7-9Etterretningstjenesteloven § 5-2omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 8-2

Krav til begjæringen

Begjæring om tillatelse etter § 8-1 fremmes for Oslo tingrett av sjefen for Etterretningstjenesten eller den som sjefen gir fullmakt. Begjæringen skal være skriftlig og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket og hvor lenge tillatelsen bør vare, jf. § 8-6. Begjæring om tillatelse til speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd skal angi hvilke kommunikasjonsstrømmer og tilbydere som omfattes. Begjæringen skal også angi resultatet av eventuelle tekniske analyser etter § 7-3 andre ledd og andre relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi oppdraget som tiltaket knytter seg til. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd og søk i lagrede metadata etter § 7-8 skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier av søkebegreper som skal brukes. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi hva eller hvem innhentingen retter seg mot.

Sjefen for Etterretningstjenesten må sende en skriftlig forespørsel til Oslo tingrett for å få tillatelse til visse tiltak. Forespørselen skal forklare det faktiske og rettslige grunnlaget, varighet og detaljer om hva tiltaket innebærer.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 8-1Etterretningstjenesteloven § 8-6Etterretningstjenesteloven § 7-3 første leddEtterretningstjenesteloven § 5-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 8-3

Muntlige forhandlinger

Retten kan beslutte å avholde muntlige forhandlinger. Etterretningstjenesten møter ved sjefen for tjenesten eller den som sjefen gir fullmakt. Tjenesten kan også møte med tjenestepersoner eller andre som kan opplyse saken. Rettsmøtene holdes for lukkede dører.

Retten kan velge å ha muntlige møter i saken. Etterretningstjenesten møter med sin sjef eller fullmektig, og kan ta med andre som kjenner saken. Møtene skjer bak lukkede dører.AI

§ 8-4

Hva retten skal prøve

Retten skal prøve om vilkårene etter denne loven er oppfylt. Dette omfatter blant annet a) om tiltaket ligger innenfor Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3 b) om noen av forbudene i §§ 4-1, 4-8, 4-9 eller 9-4 er til hinder for tiltaket c) om grunnvilkårene etter kapittel 5 er oppfylt.

Retten skal kontrollere om lovens vilkår er oppfylt før et tiltak gjennomføres. Dette innebærer å sjekke om tiltaket er innenfor tjenestens oppgaver, om det finnes forbud mot tiltaket, og om grunnvilkårene er møtt.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 4-1Etterretningstjenesteloven § 4-8Etterretningstjenesteloven § 4-9Etterretningstjenesteloven § 9-4omtalt i 1 kilde →

§ 8-5

Særskilt advokat

Retten skal etter å ha mottatt begjæring som nevnt i § 8-2 oppnevne en advokat som skal ivareta den enkeltes rettigheter og samfunnets interesser i saken. Oppnevnelse kan unnlates dersom retten finner det ubetenkelig. Advokaten oppnevnes fra en særlig krets av sikkerhetsklarerte advokater, og kan ikke la seg representere eller møte ved annen advokat eller fullmektig. Advokaten skal ha godtgjørelse av staten. Advokaten skal gjøres kjent med begjæringen og annen informasjon som legges frem for retten, men har ellers ingen innsynsrett. Advokaten må ikke sette seg i forbindelse med personer som berøres av saken. Advokaten har rett til å uttale seg før retten treffer avgjørelse. Advokaten skal varsles om rettsmøter i saken og har rett til å delta i dem. Departementet kan gi forskrift om oppnevning av advokat etter første ledd.

Retten skal som hovedregel oppnevne en sikkerhetsklarert advokat for å ivareta den enkeltes rettigheter og samfunnets interesser i saken. Advokaten får betalt av staten og har begrensede rettigheter til innsyn og kontakt.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 8-2referert av 2 →1 forskrift →

§ 8-6

Varighet

Rettens tillatelse etter § 8-1 skal ikke gis for lengre tid enn nødvendig. Gjelder tillatelsen målsøking etter § 7-8, kan den ikke overstige ett år. Gjelder tillatelsen målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, § 7-8 eller § 7-9, kan den ikke overstige seks måneder. Gjelder tillatelsen speiling etter § 7-3 første ledd, kan den ikke overstige to år. Etterretningstjenesten skal avslutte pågående tiltak dersom lovens vilkår ikke lenger er til stede.

Domstolens tillatelse til overvåking skal kun gis så lenge det er nødvendig. Det er satt ulike tidsbegrensninger for ulike typer innhenting. Tiltak skal avsluttes hvis lovens vilkår ikke lenger er oppfylt.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 8-1Etterretningstjenesteloven § 7-8Etterretningstjenesteloven § 5-2Etterretningstjenesteloven § 7-9omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 8-7

Informasjonssikkerhet

Rettens kjennelse skal sikkerhetsgraderes etter reglene gitt i og i medhold av sikkerhetsloven. Domstolen skal sørge for at informasjon og dokumenter med høyeste sikkerhetsgrad kan behandles i henhold til reglene gitt i og i medhold av sikkerhetsloven hos domstolen som ledd i skriftlige eller muntlige forhandlinger. Domstolen skal legge til rette for at særskilte advokater oppnevnt etter § 8-5 kan gjøres kjent med sikkerhetsgradert informasjon i domstolens lokaler. Departementet kan gi forskrift om rettens og særskilt oppnevnte advokaters tilgang til rettspraksis i saker etter dette kapittelet.

Kjennelser fra retten skal sikkerhetsgraderes etter sikkerhetsloven. Domstolen skal sørge for at dokumenter med høyeste sikkerhetsgrad kan behandles trygt, og at særskilte advokater får tilgang til gradert informasjon i rettens lokaler.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 8-5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 8-8

Taushetsplikt

Dommere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for domstolene, har taushetsplikt om begjæringer, rettsmøter, kjennelser og annet de får kjennskap til i saker etter dette kapittelet. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidet eller tjenesten er avsluttet. Taushetsplikten er ikke til hinder for å gi opplysninger til EOS-utvalget.

Dommere og andre som jobber for domstolene i disse sakene, må holde alt de får vite hemmelig. Taushetsplikten varer også etter at jobben er slutt. Det er likevel lov å gi informasjon til EOS-utvalget.AI

§ 8-9

Anke

Etterretningstjenesten og den særskilte advokaten kan anke rettens kjennelse. Reglene i straffeprosessloven kapittel 26 gjelder tilsvarende så langt de passer. § 8-7 gjelder tilsvarende for ankedomstolen.

Etterretningstjenesten og den særskilte advokaten har rett til å anke en avgjørelse fra retten. Reglene for anke følger i stor grad straffeprosessloven.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 8-7

§ 8-10

Hastekompetanse

Dersom det ved opphold er stor fare for at informasjon av vesentlig betydning for utførelsen av Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3 kan gå tapt, kan ordre fra sjefen for tjenesten tre i stedet for rettens kjennelse. Tjenesten skal straks og senest innen 24 timer etter at innhentingen ble påbegynt, forelegge saken for retten. Retten avgjør ved kjennelse om tiltaket kan tillates, jf. § 8-1. Kommer retten til at tiltaket var ulovlig, skal retten meddele dette til EOS-utvalget. Retten kan pålegge Etterretningstjenesten å slette innhentet informasjon.

Sjefen for Etterretningstjenesten kan i hastesaker starte innhenting uten rettens kjennelse hvis viktig informasjon ellers kan gå tapt. Saken må likevel legges frem for retten raskt for avgjørelse.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 8-1omtalt i 1 kilde →

Kapittel 9. Behandling av personopplysninger etter innhenting

§ 9-1

Forholdet til personopplysningsloven

Dette kapittelet gjelder for Etterretningstjenestens behandling av personopplysninger for etterretningsformål når personopplysninger behandles helt eller delvis automatisert eller behandles ikke-automatisert og inngår i eller skal inngå i et register. For behandling av personopplysninger for andre formål enn etterretningsformål gjelder bestemmelsene i personopplysningsloven, med de unntak som følger av § 2-7 første ledd og eventuelle tilpassede skjermingsregler i medhold av § 11-4 tredje ledd.

Reglene i dette kapittelet gjelder når Etterretningstjenesten behandler personopplysninger for etterretningsformål, enten dette skjer automatisert eller via et register. For andre formål er det personopplysningsloven som gjelder, med visse unntak.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 2-7Etterretningstjenesteloven § 11-4

§ 9-2

Behandlingsgrunnlag

Etterretningstjenesten kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for etterretningsformål.

Etterretningstjenesten har lov til å behandle personopplysninger dersom dette er nødvendig for å utføre etterretningsformål.AI

§ 9-3

Unntak for innhenting av personopplysninger

Med unntak av § 9-4 gjelder ikke bestemmelsene i dette kapittelet for behandling i form av innhenting. Behandling i form av innhenting reguleres i kapittel 3 til kapittel 8.

Reglene i dette kapittelet gjelder ikke for innsamling av personopplysninger. Slik innhenting styres i stedet av reglene i kapittel 3 til 8, med unntak av det som står i § 9-4.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 9-4

§ 9-4

Diskrimineringsforbud

Etterretningstjenesten skal ikke behandle personopplysninger utelukkende på bakgrunn av hva som er kjent om en persons etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politiske, religiøse eller filosofiske overbevisning, språk, politiske virksomhet, fagforeningstilhørighet eller helsemessige eller seksuelle forhold.

Etterretningstjenesten har forbud mot å behandle personopplysninger hvis det eneste grunnlaget for dette er personens bakgrunn, tro, helse eller andre personlige forhold.AI

referert av 2 →

§ 9-5

Behandling av fortrolig kommunikasjon med særlige yrkesutøvere

Etterretningstjenesten skal ikke behandle fortrolig kommunikasjon med særlige yrkesutøvere som nevnt i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5 når yrkesutøveren eller den som betror seg, er bosatt i Norge eller norsk statsborger. Dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner vernet av den fortrolige kommunikasjonen, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser, kan slik fortrolig kommunikasjon likevel behandles. Beslutning om å behandle fortrolig kommunikasjon etter andre ledd skal treffes av sjefen for Etterretningstjenesten. Beslutningen skal være skriftlig og redegjøre for det faktiske og rettslige grunnlaget for behandlingen. Beslutningen skal meddeles EOS-utvalget.

Etterretningstjenesten kan som hovedregel ikke behandle fortrolig kommunikasjon med spesielle yrkesutøvere hvis personen er norsk statsborger eller bor i Norge. Unntak gjelder dersom nasjonale sikkerhetsinteresser veier tyngre, og dette krever en skriftlig beslutning fra sjefen for Etterretningstjenesten.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 119Tvisteloven § 22-5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 9-6

Behandling av opplysninger som kan identifisere en kilde

Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke og som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen, dersom den som betror seg eller som er betrodd opplysningen, er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av medieansvarsloven § 2. Forbudet gjelder også dersom vedkommende ikke lenger bor i Norge eller arbeider for virksomheten, men gjorde dette da opplysningen ble gitt. Dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser, kan opplysninger som nevnt i første ledd likevel behandles. Avgjørelse om å behandle opplysninger etter andre ledd skal treffes av retten etter reglene i kapittel 8.

Etterretningstjenesten kan som hovedregel ikke bruke opplysninger som avslører hvem som er kilde for en journalist i Norge. Unntak gjelder dersom nasjonale sikkerhetsinteresser veier tyngre, men dette krever en avgjørelse fra retten.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåMedieansvarsloven § 2omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 9-7

Korrekte og oppdaterte personopplysninger

Etterretningstjenesten skal, så langt det er mulig, påse at personopplysninger som behandles og som ikke er rådata i bulk, er korrekte og oppdaterte. Uriktige personopplysninger skal rettes eller slettes uten unødig opphold. Tjenesten skal, så langt det er mulig, sørge for at feilen ikke får betydning for den personopplysningene gjelder. Dersom ikke-verifiserte personopplysninger utleveres etter kapittel 10, skal mottakeren gjøres oppmerksom på dette.

Etterretningstjenesten skal sørge for at personopplysninger er riktige og oppdaterte, med unntak av rådata i bulk. Feil skal rettes eller slettes raskt. Hvis ikke-verifiserte opplysninger deles, skal mottakeren få beskjed om dette.AI

§ 9-8

Sletting

Personopplysninger, og kildeidentifiserende opplysninger som det er gitt tillatelse til å behandle etter § 9-6 tredje ledd og som ikke er personopplysninger, skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen. Rådata i bulk skal slettes senest 15 år fra lagringstidspunktet, med mindre vesentlige hensyn tilsier at sletting utsettes. Beslutning om utsatt sletting treffes av sjefen for Etterretningstjenesten for ikke mer enn fem år av gangen. Metadata som er innhentet og lagret i bulk i samsvar med § 7-7, skal likevel slettes senest etter 18 måneder, jf. § 7-7 tredje ledd. Sletting av personopplysninger i operative systemer og registre som er tilgjengelige for etterretningsproduksjon, er ikke til hinder for lagring av opplysningene etter annen lov.

Personopplysninger og kildeidentifiserende opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet. Det er fastsatte tidsfrister for sletting av rådata og metadata lagret i bulk, men sletting kan i visse tilfeller utsettes.AI

Endret 16. juni 2023 · i kraft 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 16. juni 2023Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2023 nr. 54 om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
  • 16. juni 2023Endringslov til etterretningstjenesteloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 54 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 900).

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 9-6Etterretningstjenesteloven § 7-7omtalt i 1 kilde →

§ 9-9

Informasjonssikkerhet

Etterretningstjenesten skal gjennom systematiske tiltak sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. Tiltakene skal utformes i samsvar med bestemmelsene i sikkerhetsloven. Personopplysninger skal ikke gjøres tilgjengelige for flere personer enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen.

Etterretningstjenesten må bruke faste tiltak for å sikre at personopplysninger holdes hemmelige, er korrekte og tilgjengelige. Opplysningene skal kun være tilgjengelige for de personene som trenger dem for å utføre arbeidet.AI

referert av 1 →

§ 9-10

Personvernrådgiver

Etterretningstjenesten skal ha minst én personvernrådgiver. Personvernrådgiveren skal bidra til etterlevelse av denne loven gjennom opplæring, rådgivning, veiledning og internkontroll. Personvernrådgiveren skal kunne motta varsler fra ansatte i Etterretningstjenesten om brudd og avvik knyttet til behandling av personopplysninger.

Etterretningstjenesten skal ha minst én personvernrådgiver. Denne personen skal sørge for at loven følges gjennom veiledning og kontroll, og skal kunne motta varsler fra ansatte om feil ved behandling av personopplysninger.AI

Kapittel 10. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling

§ 10-1

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Etterretningstjenesten skal samarbeide med andre norske myndigheter om grenseoverskridende trusler, forsvar mot og håndtering av alvorlige hendelser i det digitale rom samt andre prioriterte saksområder. Etterretningstjenesten skal etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land, forsvarsallianser som Norge deltar i, og andre internasjonale organisasjoner. Departementets beslutning skal innhentes i saker som nevnt i § 2-5.

Etterretningstjenesten skal samarbeide med andre norske myndigheter om grenseoverskridende trusler, digitale hendelser og prioriterte områder. De skal også ha samarbeid med andre land, internasjonale organisasjoner og forsvarsallianser Norge er med i.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 2-5

§ 10-2

Utlevering av etterretningsinformasjon som ledd i nasjonalt samarbeid

Etterretningstjenesten kan utlevere etterretningsinformasjon til andre norske myndigheter dersom a) utleveringen skjer for etterretningsformål eller er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver eller hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte b) utlevering av informasjon som Etterretningstjenesten har mottatt fra en tredjepart, skjer med dennes samtykke c) utlevering av personopplysninger er i samsvar med kapittel 9 d) utleveringen er forholdsmessig etter § 5-4 e) utleveringen er forsvarlig i lys av opplysningenes kvalitet, hvem som er mottaker av opplysningene, og hvordan mottakeren antas å bruke dem f) utleverte opplysninger forventes å bli forsvarlig sikkerhetsmessig behandlet. Utlevering med sikte på innhenting eller andre tiltak hos mottaker på vegne av Etterretningstjenesten kan bare skje dersom tjenesten selv ville hatt adgang til å gjennomføre innhentingen eller tiltaket. Utlevering skal skje med notoritet. Denne paragrafen gjelder ikke for utlevering av informasjon til EOS-utvalget og andre tilsyns- og kontrollinstanser.

Etterretningstjenesten kan dele etterretningsinformasjon med andre norske myndigheter dersom visse krav til formål, samtykke, personvern og sikkerhet er oppfylt. Utleveringen må være forsvarlig og forholdsmessig. Regelen gjelder ikke for tilsyns- og kontrollinstanser.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 5-4omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 10-3

Utlevering av etterretningsinformasjon som ledd i internasjonalt samarbeid

Etterretningstjenesten kan utlevere etterretningsinformasjon til andre staters myndigheter eller internasjonale organisasjoner dersom a) vilkårene etter § 10-2 er oppfylt b) utleveringen er under nasjonal kontroll og i Norges interesse c) det settes som vilkår at informasjonen ikke kan brukes som grunnlag for innhenting rettet mot personer i Norge, med unntak for personer som omfattes av § 4-2 første ledd og som det er i Norges interesse at mottakeren innhenter opplysninger om. Etterretningstjenesten skal ikke utlevere etterretningsinformasjon hvis det er en reell risiko for at informasjonen kan medvirke til at noen utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Etterretningstjenesten kan gi etterretningsinformasjon til andre land eller organisasjoner hvis det er i Norges interesse og under nasjonal kontroll. Det er forbudt å utlevere informasjon dersom det er reell risiko for at den kan føre til tortur eller annen umenneskelig behandling.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 10-2Etterretningstjenesteloven § 4-2omtalt i 2 kilder →

§ 10-4

Utlevering av overskuddsinformasjon

Etterretningstjenesten kan utlevere overskuddsinformasjon til andre norske myndigheter når vilkårene etter § 10-2 er oppfylt. Overskuddsinformasjon som stammer fra innhenting etter kapittel 7, reguleres av § 7-13. Overskuddsinformasjon som er fortrolig kommunikasjon etter § 9-5 eller kildeinformasjon etter § 9-6, kan ikke utleveres.

Etterretningstjenesten kan gi overskuddsinformasjon til andre norske myndigheter dersom visse vilkår er oppfylt. Noen typer informasjon, som fortrolig kommunikasjon og kildeinformasjon, kan derimot ikke utleveres.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 10-2Etterretningstjenesteloven § 7-13Etterretningstjenesteloven § 9-5Etterretningstjenesteloven § 9-6

§ 10-5

Utlevering av informasjon til Etterretningstjenesten fra norske myndigheter

Norske myndigheter kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt utlevere informasjon til Etterretningstjenesten dersom det er nødvendig for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål innenfor rammen av Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3. Første punktum gjelder ikke for taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5 eller taushetsplikt etter straffeprosessloven § 216 i.

Norske myndigheter kan gi informasjon til Etterretningstjenesten selv om de har taushetsplikt, så lenge det er nødvendig for sikkerhetsformål og tjenestens oppgaver. Dette gjelder ikke for enkelte spesifikke typer taushetsplikt i straffeprosess- og tvisteloven.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 119Tvisteloven § 22-5Straffeprosessloven § 216

§ 10-6

Formidling av opplysninger på vegne av norske myndigheter

Etterretningstjenesten kan på vegne av andre norske myndigheter formidle opplysninger til og fra andre staters myndigheter dersom a) den norske myndigheten har anmodet Etterretningstjenesten om å formidle opplysningene b) mottakeren opplyses om at formidlingen skjer på vegne av den norske myndigheten c) Etterretningstjenesten ikke endrer opplysningene, legger til egen informasjon eller ber mottakeren om å handle på en bestemt måte i lys av opplysningene. Mottakeren skal opplyses om at videreformidling til tredjeparter krever samtykke fra den norske myndigheten, og eventuelt om at slikt samtykke allerede er gitt. Formidlingen skal skje med notoritet.

Etterretningstjenesten kan sende opplysninger mellom norske myndigheter og andre land på vegne av norske myndigheter. Dette krever at tjenesten får en anmodning og at opplysningene ikke endres. Mottakeren må få vite hvem som egentlig sender informasjonen.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 10-7

Bistand til politiet

Etterretningstjenesten kan bistå politiet i samsvar med politiloven § 27 a. Bistand i form av søk eller innhenting etter kapittel 7 kan ikke finne sted.

Etterretningstjenesten kan hjelpe politiet i tråd med politiloven. Det er imidlertid ikke lov å bruke søk eller innhenting fra kapittel 7 i denne bistanden.AI

Se ogsåPolitiloven § 27 areferert av 1 →

Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser

§ 11-1

Forholdet til forvaltningsloven

Med unntak av forvaltningsloven §§ 13 til 13 g om taushetsplikt kommer forvaltningsloven ikke til anvendelse for saksbehandling som knytter seg til utførelsen av Etterretningstjenestens oppgaver etter denne loven.

Forvaltningsloven gjelder i utgangspunktet ikke for saksbehandlingen i Etterretningstjenesten. Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder imidlertid fortsatt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026).

Se ogsåForvaltningsloven § 13

§ 11-2

Taushetsplikt

Enhver som gjør arbeid eller tjeneste for Etterretningstjenesten, skal bevare livsvarig taushet om informasjon som vedkommende blir kjent med gjennom arbeidet eller tjenesten, dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende. Ansatte i Etterretningstjenesten skal bevare livsvarig taushet om eget eller andres tilsettingsforhold. Taushetsplikten etter første ledd gjelder også for enhver som blir kjent med sikkerhetsgradert informasjon etter § 2-4 tredje ledd. Informasjon som nevnt i første til tredje ledd kan ikke utnyttes i virksomhet utenfor Etterretningstjenesten. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter bestemmelsene i denne loven eller etter regler fastsatt i annen lov, eller at opplysninger gjøres kjent for andre i Etterretningstjenesten i samsvar med gjeldende autorisasjonsregler og prinsippet om tjenstlig behov.

Personer som jobber for Etterretningstjenesten har livsvarig taushetsplikt om informasjon som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette inkluderer opplysninger om tilsettingsforhold og sikkerhetsgradert informasjon. Informasjonen kan ikke brukes i annen virksomhet.AI

Se ogsåEtterretningstjenesteloven § 2-4

§ 11-3

Krav til statsborgerskap og sikkerhetsklarering

Militært personell og sivilt ansatte i Etterretningstjenesten skal ha norsk statsborgerskap og være sikkerhetsklarert for STRENGT HEMMELIG. Sjefen for Etterretningstjenesten kan for særskilte stillinger med lavere klareringsbehov bestemme at personellet kan være sikkerhetsklarert for HEMMELIG.

Ansatte i Etterretningstjenesten må være norske statsborgere og ha sikkerhetsklarering for STRENGT HEMMELIG. I enkelte stillinger med lavere behov kan det holdes til klarering for HEMMELIG.AI

§ 11-4

Skjerming av etterretningsoperasjoner mv

Etterretningstjenesten kan for å skjerme sine operasjoner benytte dekkstrukturer og uriktige, falske eller villedende identiteter, dokumenter og opplysninger, samt ta kontroll over, modifisere eller utplassere elektronisk utstyr. Bestemmelser om opplysningsplikt i annen lov gjelder ikke for opplysninger om vederlag som Etterretningstjenesten yter til kilder og oppdragstakere som ikke er ansatt i tjenesten. Slike vederlag og betalinger skal ikke regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren eller inngå i grunnlag for beregning eller avkortning av sosiale ytelser eller lignende. Kongen i statsråd kan gi bestemmelser som fraviker annen lov, blant annet krav om rapportering av informasjon til offentlige registre, i den utstrekning det er nødvendig for å skjerme Etterretningstjenestens ansatte, kilder, kapasiteter, metoder eller operasjoner mot offentlig eksponering eller kompromittering overfor andre stater.

Etterretningstjenesten kan bruke falske identiteter og utstyr for å skjule sine operasjoner. Betaling til eksterne kilder er skattefri og påvirker ikke sosiale ytelser. Regjeringen kan fravike andre lover for å beskytte tjenesten mot offentlig eksponering.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 11-5

Arkiver, informasjonssystemer og etterretningsregistre

Etterretningstjenestens arkiver, informasjonssystemer og etterretningsregistre skal være betryggende sikret og utilgjengelige for andre enn eget autorisert personell med tjenstlig behov for tilgang og personer som er satt til å føre kontroll og tilsyn med Etterretningstjenesten.

Etterretningstjenestens arkiver og datasystemer skal være sikret. Kun autorisert personell med tjenstlig behov, samt kontroll- og tilsynsorganer, skal ha tilgang til opplysningene.AI

referert av 1 →

§ 11-6

Beredskap

Etterretningstjenesten skal utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner, blant annet forberedte tiltak for å sikre at tjenestens informasjon og systemer ikke kommer under kontroll av uvedkommende i krise eller væpnet konflikt, basert på Nasjonalt beredskapssystem og Forsvarets operative planverk.

Etterretningstjenesten skal ha beredskapsplaner klare. Disse skal sikre at informasjon og systemer ikke kommer på avveie ved kriser eller væpnet konflikt.AI

§ 11-7

Klage og underretning

Enhver kan klage til EOS-utvalget etter EOS-kontrolloven. Etterretningstjenesten plikter ikke å gi underretning til den som har vært gjenstand for informasjonsinnhenting som kan innebære et menneskerettslig inngrep.

Alle har rett til å klage til EOS-utvalget. Etterretningstjenesten har ikke plikt til å varsle personer som har vært gjenstand for informasjonsinnhenting som kan være et menneskerettslig inngrep.AI

Kapittel 12. Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 12-1

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Det er mulig at ulike deler av loven trer i kraft på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2021 iflg. res. 10 nov 2020 nr. 2296 , med unntak av kapittel 7 og 8. Fra 1 jan 2022 for kapittel 7 og 8 iflg. res. 26 aug 2021 nr. 2581 , med unntak av § 7-3 . Fra 2 sep 2022 for § 7-3 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1524 .
§ 12-2

Opphevelse

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten.

Når denne loven trer i kraft, slutter den gamle loven om Etterretningstjenesten fra 20. mars 1998 å gjelde.AI

§ 12-3

Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det gjøres endringer i andre lover når etterretningstjenesteloven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med etterretningstjenesteloven?

Loven skal bidra til å beskytte Norges sikkerhet og motvirke utenlandske trusler. Den skal sikre at Etterretningstjenestens arbeid er kontrollert og skjer i tråd med menneskerettighetene og demokratiske verdier.

Åpne § 1-1
Hvem gjelder denne loven for?

Loven bestemmer hvem Etterretningstjenesten og personer under deres ledelse må følge. Loven gjelder ikke dersom informasjonsinnhentingen kun skjer som en del av en internasjonal operasjon med mandat i folkeretten.

Åpne § 1-2
Hva regnes som en personopplysning i denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når de brukes i etterretningstjenesteloven. Den definerer alt fra hva som regnes som personopplysninger til hva som menes med utlevering av informasjon.

Åpne § 1-3
Hva er Etterretningstjenesten?

Etterretningstjenesten er Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste. Den er en del av Forsvaret og styres av forsvarssjefen. Tjenesten skal være under nasjonal kontroll, også når det gjelder deling av informasjon med utlandet.

Åpne § 2-1
Hvem koordinerer og prioriterer myndighetenes etterretningsbehov?

Departementet koordinerer og prioriterer nasjonale etterretningsbehov og lager et årlig dokument for dette. Departementet og Forsvarssjefen bestemmer hvordan behov som ikke står i dette dokumentet skal prioriteres.

Åpne § 2-2
Hvem har ansvaret for styring og kontroll av Etterretningstjenesten?

Departementet styrer og kontrollerer Etterretningstjenesten, hovedsakelig gjennom forsvarssjefen. Økonomi og drift styres av Koordineringsutvalget for Etterretningstjenesten. Departementet kan også bestemme egne rutiner for rapportering og kontroll.

Åpne § 2-3
Hva skal Etterretningstjenesten gjøre hvis de oppdager en tidskritisk trussel?

Etterretningstjenesten skal varsle norske myndigheter om tidskritiske trusler og rapportere om utenlandske forhold som er viktige for Norge. Tjenesten kan også varsle og rådgi personer og virksomheter om trusler etter bestemte regler.

Åpne § 2-4
Må Etterretningstjenesten spørre departementet før de inngår avtaler med utenlandske tjenester?

Visse typer saker må Etterretningstjenesten sende til departementet for beslutning. Dette gjelder blant annet samarbeid med utlandet, spesielle operasjoner med politisk risiko og andre svært viktige saker.

Åpne § 2-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

    • 13. desember 2024Ekomloven1 §§ endret: § 2-7Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

  2. 2023

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 489 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 6. juni 2023

Lovvedtak 172 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)

Stortinget · 9. juni 2021

Innst. 632 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Etterretningstjenesteloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.