Hopp til innhold
Lov

§ 6.

Grunnloven (bokmål)·Kapittel B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionen·Sist endret 9. mai 2014
Arvefølgen er lineal, således at bare i lovlig ekteskap født barn av konge eller dronning eller av en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere linje går foran den fjernere og den eldre i linjen foran den yngre. Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når han eller hun fødes til verden. Dog tilkommer arverett ikke noen som ikke er født i rett nedstigende linje fra den sist regjerende konge eller dronning eller fra dennes bror eller søster, eller selv er dennes bror eller søster. Når en til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse fødes, skal hans eller hennes navn og fødselstid tilkjennegis førstholdende storting og antegnes i dets protokoll. For dem som er født tidligere enn året 1971, gjelder dog denne Grunnlovs § 6 således som den ble vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født tidligere enn året 1990, gjelder likevel at mann går foran kvinne.

Bestemmelsen fastslår hvem som har rett til å arve den norske tronen. Arven følger en direkte linje der nærmeste og eldste slektninger prioriteres, forutsatt at barna er født i lovlig ekteskap.AI

Endret 1. juni 2018 · i kraft 8. mai 2018
Endringshistorikk (3)
  • 1. juni 2018Kunngjøring av Stortingets vedtak 8. mai 2018 om endringer i Grunnloven
  • 9. mai 2014Endr. av Grunnlovens språk
  • 3. mars 2006Kunngjøring av språklige endringer i Grunnloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

omtalt i 4 kilderreferert av 1

Sammenheng

Referert av1
Nevnt i4
Endringshistorikk3

Koblinger for § 6 i grunnloven.

Les hele loven i sammenheng →