Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett

Ansvarlighetsloven

lov/1932-02-05-1·19 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2015·Utforsk grafen
I kraft 1932-02-05Sist endret ved lov/2015-06-19-65 fra 2015-10-01
Innhold19 paragrafer

Kapittel 1. Almindelige bestemmelser.

Denne lov får anvendelse på handlinger som påtales ved Riksrett. Forsåvidt ikke annet følger av denne lov, gjelder bestemmelsene om straff og erstatning i lovgivningen for øvrig ved siden av denne lov, når Statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer har brutt sine konstitusjonelle plikter.

Loven gjelder for handlinger som blir ført for Riksrett. Andre regler om straff og erstatning gjelder også når medlemmer av Statsrådet, Høyesterett eller Stortinget bryter sine konstitusjonelle plikter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 apr 1972 nr. 15, 30 mars 2007 nr. 13.

omtalt i 2 kilder

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

For ethvert straffbart forhold som påtales ved Riksrett kan tap av offentlig tjeneste idømmes istedenfor eller som tillegg til den straff som ellers er bestemt. Som tillegg til den straff som ellers idømmes, kan tap av stemmerett i offentlige anliggender og av adgang til å oppnå offentlig tjeneste idømmes for det tidsrom som retten bestemmer.

Riksretten kan dømme noen til å miste sin offentlige stilling som straff eller som tillegg til annen straff. Retten kan også bestemme at personen mister stemmeretten i offentlige saker og muligheten til å få en offentlig jobb i en bestemt periode.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 mai 1953 nr. 3.
Bestemmelsene i denne lovs 2net og 3dje kapittel kommer også til anvendelse på den handling som er forøvet av uaktsomhet, såfremt det ikke uttrykkelig er bestemt at bare den forsettlige handling er straffbar.

Reglene i lovens andre og tredje kapittel gjelder også for handlinger gjort ved uaktsomhet. Dette gjelder med mindre det er spesifisert at kun forsettlige handlinger er straffbare.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

omtalt i 1 kilde

Bestemmelsene om foreldelse i straffeloven kapittel 15 kommer til anvendelse på handlinger som påtales ved Riksrett, dog således at foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak eller avsi straffedom ikke i noget tilfelle er kortere enn 15 år. Foreldelsens løp avbrytes ved beslutningen om tiltale, eller ved særskilt beslutning av Stortinget om å iverksette undersøkelser såfremt beslutning om tiltale derefter blir fattet innen 1 år.

Reglene om foreldelse fra straffeloven gjelder for saker i Riksrett. Foreldelsesfristen for å reise sak eller avsi dom er minimum 15 år. Fristen kan avbrytes ved beslutning om tiltale eller ved Stortingets beslutning om undersøkelser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 des 1950 nr. 6, 30 mars 2007 nr. 13, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

For handling som påtales ved Riksrett kan den ansvarlige tilpliktes å betale erstatning for den skade som er voldt.

Personer som blir stilt for riksrett, kan bli pålagt å betale erstatning for skader de har forårsaket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

Kapittel 2. Særlige bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Statsrådet og Stortinget.

Med bøter eller fengsel inntil 5 år straffes det medlem av Statsrådet som ved handling eller undlatelse bevirker a) at noget som krever beslutning av Stortinget blir foretatt uten Stortingets samtykke; b) at en beslutning av Stortinget ikke blir gjennemført, eller at en handling blir foretatt i strid med en stortingsbeslutning; c) at protokoller, dokumenter eller oplysninger som skal meddeles Stortinget blir tilbakeholdt, eller at statens regnskaper ikke blir tilstillet Statsrevisjonen således som bestemt i Grunnlovens § 75 bokstav k.

Medlemmer av Statsrådet kan straffes med bøter eller fengsel dersom de gjør noe, eller lar være å gjøre noe, som fører til at Stortingets beslutninger blir omgått, ikke gjennomført eller at viktig informasjon holdes tilbake.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåGrunnloven (bokmål) § 75omtalt i 7 kilder

Undlater noget medlem av Statsrådet under behandlingen av en sak å gi oplysninger som har betydning for saken, eller gir han uriktige oplysninger, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 5 år. Det medlem av statsrådet som misligholder sin opplysningsplikt overfor Stortinget, straffes med bøter eller med fengsel inntil 5 år.

Medlemmer av Statsrådet kan straffes hvis de holder tilbake viktig informasjon eller gir feil opplysninger i en sak. Det gjelder også hvis de misligholder opplysningsplikten sin overfor Stortinget.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

omtalt i 1 kilde

Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller bestyrt, eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet.

Medlemmer av Statsrådet kan straffes med bøter eller fengsel dersom de bruker statens eiendommer eller midler uforsvarlig. Det gjelder også hvis de viser uforstand eller forsømmelighet i arbeidet sitt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.
Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år. Med samme straff straffes de medlemmer av Statsrådet, som forsømmer den dem med hensyn til innkallelse av Stortinget ved Grunnlovens § 39 påliggende plikt.

Statsråder kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 10 år dersom de gjør noe, eller lar være å gjøre noe, som bryter med Grunnloven eller landets lover. Det samme gjelder hvis de forsømmer plikten til å kalle inn Stortinget.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 mars 2007 nr. 13, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåGrunnloven (bokmål) § 39omtalt i 2 kilder

Det medlem av Stortinget som uten gyldig forfall undlater å møte på Stortinget når dette trer sammen, straffes med bøter. På samme måte straffes den representant som uten gyldig grunn forsettlig unddrar sig fra å delta i Stortingets forhandlinger eller som ikke retter sig efter Stortingets forretningsorden.

Stortingsrepresentanter kan bli bøtelagt dersom de ikke møter på Stortinget uten gyldig grunn. Det er også straffbart å med vilje unngå forhandlinger eller å ikke følge Stortingets egne regler for saksbehandling.AI

Undlater noget medlem av Stortinget å gi oplysninger som han plikter å meddele Stortinget, eller gir han uriktige oplysninger, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 5 år.

Stortingsrepresentanter som holder tilbake lovpålagte opplysninger eller gir feilaktige opplysninger til Stortinget, kan straffes. Straffen kan være bøter eller fengsel i opptil 5 år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.
Gjør noget medlem av Statsrådet eller av Stortinget sig skyldig i sådant lovbrud som nevnt i straffeloven § 209, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 5 år.

Medlemmer av Statsrådet og Stortinget kan straffes med bøter eller fengsel i opptil 5 år dersom de begår lovbrudd som nevnt i straffeloven § 209.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåStraffeloven § 209omtalt i 2 kilder

Det medlem av statsrådet som ikke innleverer sin søknad om avskjed i samsvar med Grunnlovens § 15 første ledd, straffes med tap av embetet og bøter eller fengsel inntil 10 år. På samme måte straffes det medlem av statsrådet som, etter at Stortinget har truffet beslutning om mistillit, overskrider sin bemyndigelse ifølge Grunnlovens § 15 tredje ledd.

Statsråder kan straffes med tap av embetet, bøter eller fengsel dersom de ikke leverer søknad om avskjed etter reglene. Det samme gjelder dersom en statsråder overskrider sin bemyndigelse etter at Stortinget har vedtatt mistillit.AI

Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 15 des 1950 nr. 6, tilføyd ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

Se ogsåGrunnloven (bokmål) § 15

Kapittel 3. Særlige bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Høiesterett og Riksretten.

De medlemmer av Høiesterett, som forsømmer den dem med hensyn til innkallelse av Stortinget ved Grunnloven § 46 påliggende plikt, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år forsåvidt ikke nogen strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse på forholdet.

Medlemmer av Høiesterett som ikke oppfyller plikten til å kalle inn Stortinget, kan straffes. Straffen kan være bøter eller fengsel i inntil 10 år, med mindre det finnes strengere straffebestemmelser for forholdet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåGrunnloven (bokmål) § 46omtalt i 1 kilde

Det medlem av Høiesterett, som a) meddeler nogen part råd eller veiledning i en sak som står for Høiesterett eller kan komme inn for Høiesterett, b) eller i nogen betenkning, eller innstilling medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven, c) eller i sin embedsgjerning for øvrig ved handling eller undlatelse bevirker noget som er stridende mot Grunnlov eller lovgivning, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år. Denne bestemmelse gjelder tilsvarende når et medlem av Høyesterett er medlem av Riksretten.

Medlemmer av Høyesterett og Riksrett kan straffes med bøter eller fengsel hvis de gir råd til parter i saker, medvirker til ting som bryter med Grunnloven, eller ellers bryter loven eller Grunnloven i tjenesten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 mars 2007 nr. 13, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 4. Lovens krafttreden.

Denne lov trer i kraft straks. – – –

Denne loven begynner å gjelde med en gang.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke saker gjelder denne loven for?

Loven gjelder for handlinger som blir ført for Riksrett. Andre regler om straff og erstatning gjelder også når medlemmer av Statsrådet, Høyesterett eller Stortinget bryter sine konstitusjonelle plikter.

Åpne § 1
Kan Riksretten dømme noen til å miste jobben i staten eller kommunen?

Riksretten kan dømme noen til å miste sin offentlige stilling som straff eller som tillegg til annen straff. Retten kan også bestemme at personen mister stemmeretten i offentlige saker og muligheten til å få en offentlig jobb i en bestemt periode.

Åpne § 3
Gjelder reglene i kapittel 2 og 3 for uaktsomme handlinger?

Reglene i lovens andre og tredje kapittel gjelder også for handlinger gjort ved uaktsomhet. Dette gjelder med mindre det er spesifisert at kun forsettlige handlinger er straffbare.

Åpne § 4
Hvilke regler om foreldelse gjelder for handlinger som påtales ved Riksrett?

Reglene om foreldelse fra straffeloven gjelder for saker i Riksrett. Foreldelsesfristen for å reise sak eller avsi dom er minimum 15 år. Fristen kan avbrytes ved beslutning om tiltale eller ved Stortingets beslutning om undersøkelser.

Åpne § 5
Kan man bli pålagt å betale erstatning etter en riksrettssak?

Personer som blir stilt for riksrett, kan bli pålagt å betale erstatning for skader de har forårsaket.

Åpne § 7
Kan et medlem av Statsrådet straffes med fengsel?

Medlemmer av Statsrådet kan straffes med bøter eller fengsel dersom de gjør noe, eller lar være å gjøre noe, som fører til at Stortingets beslutninger blir omgått, ikke gjennomført eller at viktig informasjon holdes tilbake.

Åpne § 8
Hva skjer om en statsråd gir feil informasjon i en sak?

Medlemmer av Statsrådet kan straffes hvis de holder tilbake viktig informasjon eller gir feil opplysninger i en sak. Det gjelder også hvis de misligholder opplysningsplikten sin overfor Stortinget.

Åpne § 9
Kan en statsråd straffes for å bruke statens penger på en uforsvarlig måte?

Medlemmer av Statsrådet kan straffes med bøter eller fengsel dersom de bruker statens eiendommer eller midler uforsvarlig. Det gjelder også hvis de viser uforstand eller forsømmelighet i arbeidet sitt.

Åpne § 10

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2007

Forarbeider og bakgrunn

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.