Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Gjelder disse bestemmelsene
Ingress
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2020, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2020, om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2020, om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og om Redegjørelse av finansministeren om revidert nasjonalbudsjett
Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:
«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»
Komiteen viser til at finansminister Jan Tore Sanner holdt redegjørelse i Stortinget om revidert nasjonalbudsjett 12. mai 2020. Redegjørelsen følger som vedlegg.
Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2019–2020) og i Prop. 117 S (2019–2020), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 107 LS (2019–2020). Komiteen viser til Innst. 361 L (2019–2020) når det gjelder behandlingen av disse.
Komiteen gjør oppmerksom på at komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.
Avtale mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enige om å ikke danne andre flertall som har budsjettmessige konsekvenser eller berører saker som er avtalt eller omfattet av enigheten om revidert nasjonalbudsjett 2020, Prop. 127 S (2019–2020) fase 3-tiltak og lovproposisjoner knyttet til disse. Partiene kan gjøre endringer i komiteene innenfor rammen der alle fire partier er enige. Eventuelle uenigheter i komiteene bringes frem for de parlamentariske lederne.
Flertallet viser til budsjettforliket inngått mellom partene 11. juni 2020. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke:
Påløpt endring
Bokført endring
Skatte- og avgiftslettelser
465 000 000
386 000 000
Økte utgifter
664 143 000
4 693 225 000
Økte inntekter
465 000
116 000
Omprioriteringer/reduserte utgifter
-25 500 000
-753 100 000
SUM TOTALT (SVEKKET BUDSJETTBALANSE)
1 103 178 000
4 326 009 000
Skatte- og avgiftslettelser
Dep
Kap.
Post
Beskrivelse
Påløpt endring
Bokført endring
FIN
5556
70
Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer
440 000 000
365 000 000
FIN
5536
71
Endret bruksfradragstabell eldre biler
25 000 000
21 000 000
Sum
465 000 000
386 000 000
Økte utgifter
KD
231
21
Stine Sofie Barnehagepakke
0
5 000 000
KD
240
60
Nye studieplasser i fagskolesektoren
55 125 000
18 375 000
2410
50
Stipend knyttet til studieplasser
17 053 000
5 684 000
2410
72
Rentestøtte studieplasser
465 000
116 000
KD
253
70
Øyrekka folkehøgskole
0
750 000
KUD
325
79
Ishavsmuseet, Brandal/Hareid
0
2 000 000
JD
440
1
Gjengkrim Oslo
0
25 000 000
JD
440
45
Felles norsk-svensk grensestasjon på Magnormoen
5 000 000
JD
440
45
Politiets nasjonale beredskapssenter.
0
32 000 000
JD
451
1
Sivilforsvaret: Styrket beredskap til å håndtere kriser: økte midler til øving, grunnkurs, personell, utstyr og vedlikehold
0
30 000 000
HOD
600 mill. kr til sykehusene for å ta igjen køene som har oppstått som følge av covid-19
732
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF
0
324 108 000
732
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF,
0
113 142 000
732
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF
0
86 154 000
732
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF
0
76 596 000
HOD
732
72
Psykisk helsetilbud for synshemmede på Gaustad.
2 500 000
2 500 000
HOD
Tiltakspakke for sårbare eldre, Totalt 400 mill. kr.
761
21
Teknologi mot ensomhet
0
25 000 000
761
21
Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet
0
150 000 000
761
21
Besøksverter
0
100 000 000
761
68
Aktivitetstilbud til langtidsboende ved sykehjem og beboere i omsorgsboliger med heldøgns bemanning
0
125 000 000
HOD
761
73
Barnepalliasjonsenter i Kristiansand
30 000 000
30 000 000
HOD
761
21
Verdighetssenteret - nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter i Bergen: lavterskel etterutdanning helsepersonell og prosjekt innen pleie og verdighet eldreomsorg
10 000 000
10 000 000
NFD
900
78
(NY) Akvariet i Bergen
0
5 000 000
NFD
905
1
Bygging av forskningsfartøy
50 000 000
10 000 000
NFD
909
73
Fjerne tak i nettolønnsordningen (Fjerne taket på NOR skip i petroleumsvirksomhet, NIS konstruksjonsskip og skip i NIS, effekt 4. termin)
0
75 000 000
NFD
919
60
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, oppdrettskonsesjoner
0
1 250 000 000
NFD
2421
54
Toppfinansieringsordning for nye miljøvennlige skip gjennom Innovasjon Norge
0
150 000 000
NFD
2421
73
(NY) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører
0
500 000 000
SD
1311
72
(NY) Torp lufthavn. Kompensasjon som følge av covid-19-utbruddet.
0
74 200 000
SD
1320
22
Drift og vedlikehold riksveier
0
430 000 000
SD
1320
30
Riksveiinsteringer, ettårig
0
123 000 000
SD
1320
30
Riksveiinvesteringer, flerårig
499 000 000
124 000 000
SD
1320
73
Nedskriving av bompengegjeld
0
596 000 000
SD
1352
72
InterCity: Kleverud–Sørli–Åkersvika i Stange kommune
55 000 000
SD
1352
72
Grunnerverv E16/Ringeriksbanen
0
50 000 000
KLD
1429
74
Anna Rogde
0
1 000 000
KLD
1429
74
MS Gamle Helgeland
0
600 000
FIN
1634
70
Fjerne egenandel i kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med søknadsperiode for mai måned.
0
30 000 000
FD
1700
43
Restaurering av Norges eldste militære fly
0
3 000 000
FD
1720
1
Forsert innkjøp av materiell og tjenester fra små og mellomstore norske bedrifter
0
50 000 000
Sum
664 143 000
4 693 225 000
Inndekning og omprioritering
KD
226
21
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen – Spesielle driftsutgifter – Kutt i Utdanningsdirektoratets andel av bevilgningen på posten
0
-10 000 000
KD
226
21
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
0
-2 500 000
JD
451
1
Mindrebehov arbeid med samordning av nødmeldesentralene (SAMLOK)
0
-10 000 000
KMD
571
60
Innbyggertilskudd til kommunene
0
-2 500 000
KMD
581
76
Tilskudd til utleieboliger
-25 500 000
-33 700 000
NFD
919
73
Forskyving av utgifter til CO2-kompensasjon for fiskeflåten til 2021
0
-250 000 000
NFD
2421
52
Avsetning lån, pakkereiser
0
-250 000 000
SD
1352
1
Jernbanedirektoratet – reduserte utgifter til reise, Lokførerskolen mv. pga. virusutbruddet
0
-10 000 000
SD
1352
21
Lavere behov til utredninger, Jernbanedirektoratet
0
-60 000 000
SD
1360
21
Det vil ikke påløpe utgifter til ubåtvraket U-864 ved Fedje i 2020
0
-13 500 000
KLD
1420
75
Lavere utbetaling av vrakpant enn forventet
0
-110 900 000
Sum
-25 500 000
-753 100 000
Økte inntekter
KD
5617
80
Renter som følge av 500 flere fagskoleplasser og lån.
465 000
116 000
Under streken
KD
2410
90
Nye studieplasser i fagskolesektoren (studielån))
50 050 000
16 683 500
NFD
2421
91
Låneordning for pakkereisearrangørere
0
-500 000 000
SAMFERDSELS- OG BOMPENGEPROSJEKTER
Investeringer i riksveier m.m. ettårig prosjekt (2020)
Utbetaling i 2020
Utbedringstiltak (E10 Tjeldsundbrua i Troms og Finnmark, E134 Høydalsmo i Vestfold og Telemark og E39 Gjemnessundbrua i Møre og Romsdal)
71 000 000
Fornying E6 Kroppanbrua, Trøndelag
20 000 000
Nasjonale turistveier
28 000 000
Trafikksikkerhetstiltak
4 000 000
Investeringer i riksveier flerårige prosjekter
Utbetaling i 2020
Total kostnad
Rv 9 Kristiansand–Hovden (Agder)
25 000 000
148 000 000
E134 Husøyvegen-Karmsund Havn (Rogaland)
2 000 000
110 000 000
E134 Espelandsvingene (Rogaland)
30 000 000
115 000 000
Gangveg v/ E-136 Sjøholt/Solnørvegen (asfaltering) (Møre og Romsdal)
2 000 000
2 000 000
Rv 3 Evenstad–Imsora (Innlandet)
20 000 000
270 000 000
Rv 36 - gang- og sykkelvei Mannebru–Gvarv (Vestfold og Telemark)
20 000 000
116 000 000
E18 Larvik Havn
10 000 000
80 000 000
E6 Ballangen Sentrum
15 000 000
88 000 000
Bomprosjekter som nedskrives/avvikles som følge av avtalen
Resterende gjeld
Planlagt avviklet
Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fause-Bodø, Nordland)
156 084 114
2026
Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal)
201 750 527
2025
Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland)
40 000 000
2027
Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland)
9 999 970
2020
Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet)
188 000 000
2031
Resterende gjeld er basert på saldo per 31.12.2019
Flertallet er enige om følgende anmodningsforslag, fullmakt, merknader og annen tekst som en del av enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke.
Redusert avgift på alkoholfrie drikkevarer
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer med 365 mill. kroner bokført og 440 mill. kroner påløpt i 2020. Avgiftene reduseres dermed tilbake til 2017-nivået (prisjustert til 2020).
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie varer med følgende beløp per liter:
a) Drikkevarer:
1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,51,
2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,76.
b) Sirup:
1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 21,35,
2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 10,67.»
Kompensasjonsmodell
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å avskaffe egenandeler for de aktørene som omfattes av kompensasjonsordningen med en provenyeffekt på 30 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at endringen vil gjelde fra og med mai.
Reiselivsnæringen
Flertallet viser til at reiselivsnæringen er en av næringene som har opplevd størst omsetningsfall i forbindelse med covid-19, ref. omtale i Prop. 127 S (2019–2020). Aktiviteten i overnattings- og serveringsvirksomhet gikk ned med nesten 40 pst. fra februar til mars, og det er stor usikkerhet knyttet til utvikling i omsetning gjennom sommeren.
Flertallet understreker at reiselivsnæringen er en svært viktig næring som bidrar til både utvikling og arbeidsplasser i hele landet.
Flertallet viser til at 1 255 overnattingssteder i den generelle kompensasjonsordningen så langt har fått tildelt 256 mill. kroner for å dekke uunngåelige faste kostnader. Det legges til grunn at den generelle kompensasjonsordningen vil være et godt bidrag også gjennom juni, juli og august, sammen med en forventning om økt aktivitet. Aktiviteten, og dermed omsetning, vil imidlertid være forskjellig, avhengig av type virksomhet.
Flertallet vil følge utviklingen i reiselivsnæringen nøye og fortløpende vurdere om det er behov for egne ordninger for næringen eller deler av denne. Flertallet ber regjeringen ha løpende dialog med bransjen.
Flertallet mener derfor det er behov for å få en oppdatert status for reiselivsnæringen etter sommersesongen og ber regjeringen legge fram en plan og konkrete tiltak for reiselivsnæringen, inkludert sesongbaserte hoteller, dersom det viser seg at det er behov for dette, senest i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev. nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens regler. Det legges til grunn at tiltakene sees i sammenheng med allerede foreslått omstillingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. kroner.»
Låneordning GIEK
Flertallet viser til at målet med tiltak rettet mot bedrifter og næringsliv er at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. De fleste tiltakene har tatt sikte på å redusere kostnader og bedre likviditeten i perioden med inntektsbortfall. Flertallet viser til at det er etablert nye garanti- og låneordninger for næringslivet med en samlet ramme på om lag 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Flertallet viser til at det allikevel kan være slik at bedrifter som er større enn målgruppen for lånegarantiordningen (lån opp til 150 mill. kroner) og i utgangspunktet har en sunn drift, kan få likviditetsutfordringer. Flertallet viser til at Statens obligasjonsfond ikke nødvendigvis er et aktuelt alternativ for alle. Flertallet understreker at det er et velfungerende marked på området, men at det allikevel bør gjøres en vurdering av tilbudet til store bedrifter som har behov for refinansiering.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA.»
Skipsgarantiordningen
Flertallet viser til at skipsgarantiordningen er en ordning som i utgangspunktet ikke omfattes av det internasjonale regelverket for eksportfinansiering, men gjelder bygging av fartøy som helt eller delvis bygges ved verft i Norge og skal brukes i Norge. Flertallet viser til at det er en forutsetning i ordningen at man må ha med private banker på like vilkår for at ordningen skal vurderes som nå iht. regler om statsstøtte og at en eventuell endring i løpetid må vurderes blant annet i forhold til dette. Flertallet viser til at da denne ordningen ble etablert i statsbudsjettet for 2018, ble det understreket at skipsgarantiordningen var midlertidig, for 2018–2020, og at den skulle evalueres før den eventuelt ble videreført, samt at man ville komme tilbake til Stortinget med en vurdering.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.»
Låneordning for nærskipsfarten
Flertallet viser til at flertallet foreslår å doble den nye låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy fra 300 mill. kroner til 600 mill. kroner. Flertallet viser til at minimum 6 nye skip kan komme inn under ordningen som følge av denne økningen. Flertallet viser også til at det settes av 50 pst. til tapsavsetning under ordningen, nærmere omtalt under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 54 Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy. Flertallet viser til forslag til romertallsvedtak VIII i Prop. 127 S (2019–2020) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.»
Flertallet viser til at flertallet foreslår å bygge et nytt forskningsfartøy for Norges geologiske undersøkelse til bruk innen marin forskning og marinegeologisk kartlegging av kyst og fjordområder. Flertallet viser til at samlet kostnadsramme for prosjektet settes til 60 mill. kroner.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«VIII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Norges geologiske undersøkelse fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 60 mill. kroner til anskaffelse av nytt forskningsfartøy ut over bevilgning under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 1 Driftsutgifter.»
Vurdere endringer i rederiskatteordningen
Flertallet viser til at inngjerdingen i rederiskatteordningen innebærer at skipene i rederiskatteordningen kun kan brukes til virksomhet som kan rederibeskattes, dvs. er fritatt for løpende beskatning. Skipene i rederiskatteordningen kan ikke brukes til annen type virksomhet, som skal skattlegges ordinært, selv om denne virksomheten utgjør en liten del av den totale virksomheten.
Flertallet viser til at utviklingen har gått i retning av mer avanserte skip, som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter, både aktiviteter som kan rederibeskattes og aktiviteter som må skattlegges ordinært. Skip i ordningen kan i praksis ikke brukes til oppdrag som helt eller delvis skal skattlegges ordinært.
Flertallet mener at det bør utredes og vurderes endringer av inngjerdingen i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning, kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. En endring vil innebære at ordningen på dette punktet blir mer lik det som gjelder i andre europeiske rederiskatteordninger. Endringen kan medføre at selskapene får større fleksibilitet med hensyn til bruken av skipene.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Refusjonsordning for grunnavgift på mineralolje for nærskipsfarten
Flertallet viser til at Skattedirektoratet har sendt på høring forslag om å utvide fritaket for grunnavgift til å omfatte alle fartøy i næring. Flertallet legger til grunn at regjeringen fremmer forslag om å utvide fritaket i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021 slik at endringene kan gjelde fra 1. januar 2021.
Momskompensasjon på forskuttering av fiskerihavner
Flertallet viser til at noen av kommunene som det er inngått avtaler med innenfor forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak, innhentet forhåndsuttalelse fra Skatteetaten og at denne tilsa at det ikke ville bli gitt merverdiavgiftskompensasjon for de aktuelle forskutteringsprosjektene. Dette ville ført til utfordringer for kommunene å komme i gang med prosjektene som planlagt. Flertallet viser videre til at Kystverket på bakgrunn av dette ble bedt av Samferdselsdepartementet om å innhente en uttalelse fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om denne problemstillingen. I denne uttalelsen, fra 19. mai 2020, kommer det fram at framtidige utbetalinger fra Kystverket på forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak kan håndteres innenfor rammen av nettoføringsordningen for merverdiavgift i staten, noe som vil medføre at momsproblematikken til forskutteringsprosjektene dermed er løst og at disse kan gjennomføres i tråd med Stortingets intensjon for ordningen.
Nettolønn
Flertallet viser til at tilskuddet i nettolønnsordningen for sjøfolk i modellene i petroleumsskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS i 2020 er begrenset av et tak på 216 000 kroner. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Ingen øvrige modeller har makstak. Flertallet foreslår å oppheve makstakene i nettolønnsordningen i fjerde termin 2020. Dette innebærer at utgiftene over ordningen øker med anslagsvis 75 mill. kroner i 2020. Det gjøres ikke endringer i øvrige terminer i 2020.
Torp lufthavn
Flertallet viser til at Torp lufthavn har bortfall av inntekter som følge av covid-19-utbruddet. Flyplassen har selv gjort det klart at regjeringens generelle ordning for kompensering av inntektsbortfall i liten grad er innrettet mot flyplassdrift. Den vil ifølge Torp ikke kunne dekke mer enn en liten del av det store driftsunderskuddet flyplassen hadde for mars, april og mai. Flertallet foreslår derfor at Torp kompenseres i perioden mars-september. Kompensasjonsbeløpet må fastsettes etter søknad fra selskapet.
Flertallet viser videre til at Torp lufthavn er en kommersiell aktør, der inntektsgrunnlaget de neste månedene hovedsakelig avhenger av utviklingen i norsk luftfart. Flertallet legger derfor til grunn for bevilgningsforslaget at kompensasjonen blir motregnet mot faktisk behov slik at ikke Torp blir overkompensert.
Flertallet legger videre til grunn at støtten kan forankres som ad hoc støtte etter EØS-avtalen artikkel 61(2)(b), men at dette krever notifikasjon til ESA og godkjennelse. Flertallet ber regjeringen snarest avklare disse forhold slik at kompensasjon kan utbetales uten unødig opphold.
Flertallet peker på at dersom utfordringen for Torp lufthavn vedvarer, og kompensasjonsordning for andre lufthavner videreføres utover september, ber flertallet om at regjeringen kommer tilbake med en ny vurdering om å forlenge ordningen for Torp lufthavn.
Antall liggeplasser i campingbiler
Flertallet viser til at campingbiler ilegges lav engangsavgift (22 pst. av satsene for personbiler). Bilene må imidlertid oppfylle bestemte krav for å få lav avgift, blant annet krav om at antallet registrerte sitteplasser ikke overstiger antall liggeplasser. Flertallet finner denne avgrensning uhensiktsmessig og mener det bør gjøres endringer i regelverket for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»
Provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler
Flertallet viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet at for varebiler og campingbiler vil overgangen til WLTP-baserte CO2-verdier skje i budsjettet for 2021. For personbiler gikk man i 2020 over til å benytte WLTP som grunnlag for CO2-komponenten. Overgangen ble gjennomført provenynøytralt og i hovedsak gjennom bruk av en fast omregningsfaktor til justering av satser og innslagspunkt. Regjeringen har varslet at overgangen for varebiler vil følge samme mal som overgangen for personbiler. Regjeringen har varslet at for campingbiler vil reglene for om og hvordan utslipp skal fastsettes, variere mellom de ulike kjøretøygruppene og at det er særlige regler for spesialbygde kjøretøy. Flertallet viser til at departementet vurderer hvordan overgangen til WLTP for campingbiler bør gjennomføres, blant annet om det vil være nødvendig med spesielle tilpasninger for disse og at regjeringen vil komme tilbake til den konkrete gjennomføringen i statsbudsjettet for 2021.
Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO2 fra 2021.»
Maksimal eiendomsskatt
Flertallet viser til at regjeringen i framlegget til revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet at regjeringen tar sikte på å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig fra 2022, ikke fra 2021 som varslet i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Flertallet viser til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett 2020 og fase 3-tiltak hvor det framgår at den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig reduseres til 4 promille fra 2021.
Merverdiavgift på omtvistede beløp
Flertallet viser til at dagens regelverk er utformet slik at merverdiavgiften tidfestes i den terminen faktura utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen om fakturaen faktisk blir betalt. For bygge- og anleggsarbeid skal faktura utstedes i samsvar med arbeidets fremdrift. Nåværende regelverk innebærer dermed at entreprenørene kan bli nødt til å innberette og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale. Flertallet mener at dette utsetter entreprenørene for en betydelig og unødvendig likviditetsbelastning og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.»
Sårbare eldre
Flertallet viser til at eldre har blitt svært hardt rammet under koronapandemien. For mange eldre har de siste månedene vært en ensom tid der de ikke har kunnet ha besøk av venner og familie, og hjemmetjenestene har også redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn. På bakgrunn av dette settes det nå av 400 mill. kroner til en tiltakspakke for sårbare eldre. Flertallet vil understreke at dette skal være søkbare ordninger der frivillige organisasjoner skal prioriteres. Også kommuner og private tjenestetilbydere, som vil legge til rette for ekstra aktivitetstiltak, skal kunne søke på ordningene. Dersom det er utfordringer med kapasiteten i Helsedirektoratet for å få tildelt midlene, ber flertallet om at regjeringen vurderer å få bistand fra Stiftelsen Dam eller andre som kan bistå.
Ideelle og private aktører
Flertallet har merket seg at private og ideelle aktører i omsorgssektoren forskjellsbehandles i noen av landets kommuner, for eksempel Oslo, når det gjelder kompensasjon for merutgifter knyttet til virusutbruddet. Flertallet vil understreke at kommunene har fått midler fra staten for å dekke merutgiftene. Det er ikke rimelig at kommuner får full kompensasjon dersom de ikke likebehandler alle aktører.
Sykehus
Flertallet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er enig om å styrke sykehusenes økonomi med 600 mill. kroner fordelt på de ulike helseforetakene. Bevilgningen skal øremerkes til å redusere helsekøene som har oppstått som følge av covid-19. Flertallet vil spesielt vise til at det er bekymringsfullt at mange ikke har oppsøkt lege og kunnet starte utredning og avdekket alvorlig sykdom. Flertallet vil spesielt legge til rette for å prioritere økt kapasitet i kreftbehandling, røntgen og MR, og fremskynde behandlinger for pasienter som kan utvikle kroniske lidelser. Flertallet legger til grunn at kapasitet i den private helsetjenesten skal benyttes fullt ut.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»
Barnehospice
Flertallet vil bidra til etableringen av Norges første barnehospice i Kristiansand. Barnehospicet skal bidra til større valgfrihet, mangfold, frivillighet og være pådriver for større åpenhet rundt døden.
Flertallet er opptatte av at familier med alvorlig syke barn med forventet kortere levetid, skal få den hjelpen de trenger for å klare hverdagen. Hver familie er unik med sine behov og ønsker. Flertallet mener et barnehospice som skal etableres, bør være i tråd med omtalen i Meld. St. 24 (2019–2020), det vil si at barnehospice skal ha funksjoner som avlastningsordninger og pårørendestøtte for barn og unge som trenger lindrende omsorg og deres familier, i tillegg til det tilbudet som finnes i dag.
Videre vil flertallet påpeke at et barnehospice vil kunne gi disse familiene et tilbud som ikke hittil har vært tilgjengelig i Norge. Familier har fått innvilget opphold på barnehospice i Tyskland, betalt av staten. Flertallet mener at det er viktig å bygge opp bedre kunnskap om barnepalliasjon og høste erfaring fra et barnehospice i eget land.
Barnehospicet skal være et avlastende «hjem utenfor hjemmet», for å gi økt livskvalitet for hele familien i en krisesituasjon som kan vare over lang tid. De fleste vil komme på planlagte opphold, ca. to uker av gangen, og flere vil komme tilbake årlig. Noen vil i tillegg velge å komme tilbake i livets siste dager, og blir frem til barnet dør og i tiden etterpå.
Flertallet viser til at et barnehospice vil være et supplement til eksisterende offentlig tilbud innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Videre vil flertallet vise til nødvendigheten av å inkludere og utvikle frivilligheten som en viktig medspiller på barnehospicet, hvor dagene i tillegg til faglig påfyll, også skal fylles med aktiviteter for både søsken, foreldre og det syke barnet.
Flertallet viser til at barnehospicet også vil jobbe tett med FoU-miljøer, utdanningsinstitusjoner samt kunnskapsbygging for helsepersonell. Å bidra til økt kompetanseoverføring mellom helsepersonell og pårørende og gi pårørendeomsorg som for eksempel ventesorg-weekender, søsken-samlinger og sorgarbeid knyttet til helsepersonell er viktige oppgaver for et barnehospice.
Flertallet ser behovet for at sårbare familier som er i en konstant livskrise, får muligheten til å knytte kontakt med andre familier i samme situasjon samt at søsken blir sett og ivaretatt. Dette gir støtte i hverdagen til familiene og gjør sorgarbeidet i etterkant av døden lettere. Og ikke minst vil dette tilbudet bidra til å trygge foreldrene til å stå i disse situasjonene i hjemmet som for noen kan vare over år og bidra til å styrke foreldrene også for hjemmedød om de ønsker dette.
Flertallet peker også på betydningen av at det etableres barnepalliative team, i tråd med Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om palliasjon til barn og unge, NOU 2017:16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende og omtalen i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. For å sikre likeverdige helsetjenester til barn og unge over hele landet som har behov for lindrende behandling og omsorg, må arbeidet med å etablere palliative team prioriteres, slik at det raskt kan etableres et tilbud i regi av de regionale helseforetakene. De palliative teamene vil bidra til å styrke den barnepalliative kompetansen i helseforetak og kommuner.
Felles norsk-svensk politistasjon på Magnormoen
Flertallet viser til at det i forbindelse med nærpolitireformen er lagt opp til opprettelse av en egen politistasjon for grensekriminalitet på Magnormoen i Innlandet. Flertallet ønsker nå å ta et første steg for å realisere denne enheten på grensen mellom Norge og Sverige. Denne enheten er ment opprettet gjennom et samarbeid mellom norske og svenske myndigheter der utgiftene deles likt, og hvor det fordeles et likt antall polititjenestemenn på begge sider av grensen. Andre forutsetninger for opprettelsen av en grenseenhet mellom Norge og Sverige er at kommunene på begge sider av grensen omregulerer tomter til formålet og at det nye bygget settes opp av en privat entreprenør.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en plan, herunder økonomiske og administrative konsekvenser, for å opprette en felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Utgiftene for både svensk og norsk politi må fremkomme. Stortinget ber regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og fordeling av kostnader.»
Permittering
Flertallet viser til at antallet permitterte arbeidstakere er svært høyt og at mange enkeltpersoner og familier nå opplever stor usikkerhet. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om å forlenge perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt til 31. oktober, selv om maksimal stønadsperiode på 26 uker er utløpt. Flertallet vil sammen ta en ny vurdering senest i statsbudsjett 2021 av spørsmålet om fritaksperioden skal forlenges ut over 31. oktober, og vil i den vurderingen legge stor vekt på situasjonen på arbeidsmarkedet etter sommeren. Flertallet viser til at regjeringen sammen med partene skal ha tett dialog, og legger til grunn at regjeringen ved behov raskt vil komme til Stortinget. Flertallet viser til at dersom fritaket skal forlenges, bør dette kombineres med en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt for å stimulere bedrifter til å ta en ny vurdering av behovet for permitterte, slik det også ble gjort under oljeprisfallet i 2016.
Forsvar
Flertallet har merket seg at det er mange små og mellomstore bedrifter i hele landet som leverer egne produkter/tjenester direkte til Forsvarssektoren. Flere av disse er leverandører av materiell som er svært viktig for brukerne i Forsvaret og for forsvarsevnen. For denne type bedrifter er hjemmemarkedet nå i en periode helt avgjørende for å overleve. Flertallet mener det er viktig å bidra til å sikre overlevelse for de mindre teknologibedriftene. Flertallet foreslår derfor å framskynde planlagte kjøp av produkter og tjenester fra slike bedrifter og foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner på kap. 1720 post 1. Flertallet legger til grunn at Forsvarsdepartementet omprioriterer eventuelle ledige midler til dette formålet dersom det er mulig.
Forsvar
Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid hos norsk industri og næringsliv. Flertallet viser i denne forbindelse til at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi, ga uttrykk for følgende:
«Komiteen er enig i at forskning og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiområdene.»
Flertallet er enig i at FoU-støtten øker, men vil påpeke at det er et betydelig etterslep som følge av at FoU-investeringene i Forsvaret ikke har blitt trappet opp som forutsatt og forutsetter derfor at regjeringen kommer tilbake med forslag om ytterligere økninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.
Ferger
Flertallet viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forbindelse med komitébehandlingen av kommuneproposisjonen for 2020 der det ble fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner til ferjefylkene i RNB fordeles slik at 50 mill. kroner fordeles etter ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen og 100 mill. kroner ut fra ferjesamband som har tatt i bruk el-ferjer per 2020.»
Studieplasser
Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak i kompetansereformen hvor det bes om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til de 1 000 regjeringen varslet tidligere i vår. På grunn av søkertall, kapasitet og tidsaspektet er det utfordrende å nå hele denne målsettingen allerede i høst, og flertallet legger derfor inn 500 ekstra studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020. Flertallet forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om nye studieplasser i statsbudsjettet for 2021, gitt at det er søknader fra fagskoler som oppfyller intensjonen i Stortingets anmodningsvedtak. Studieplassene skal prioriteres til fagskoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, og flertallet legger til grunn at økning i fagskoleplasser vurderes i samsvar med antall søkere og kapasitet i fagskolesektoren.
Kultur
Flertallet viser til at en rekke kulturarrangementer har blitt berørt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet, og at Stortinget har vedtatt en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter for kulturarrangementer. Flertallet viser til at underleverandørene i kulturnæringen i dag ikke er inkludert i ordningene. De som jobber med teknikk til kulturarrangementer har ofte spesialisert kompetanse som er opparbeidet gjennom erfaring over flere år. Det er viktig at verdifull kompetanse ikke går tapt for kulturbransjen. Flertallet viser til at regjeringen ved inkludering av underleverandører i ordningen må vurdere vilkår og betingelser for disse nærmere, samt avgrensning mot andre støtteordninger som følge av virusutbruddet.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»
Idrett
Flertallet viser til at en rekke kultur-, frivillighets- og idrettsarrangementer har blitt berørt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt kompensasjonsordning for bortfall av inntekter for idretten og frivillige. Flertallet viser til at regjeringen har foreslått å utvide og forlenge disse ordningene, jf. Prop. 127 S (2019–2020). Flertallet viser til at det fortsatt er smitteverntiltak som begrenser inntektsgrunnlaget for idrett og frivillighet.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge med på situasjonen for toppfotballen og breddeidrett og fortløpende vurdere om det er behov for justeringer av eksisterende ordninger.»
Pakkereiser
Flertallet viser til regjeringens forslag om å etablere en låneordning for pakkereiseselskaper med en samlet ramme på 2 mrd. kroner. Flertallet vil foreslå å etablere en støtteordning i tillegg til låneordningen for pakkereisearrangører, for ytterligere å bidra til å hindre konkurser blant pakkereisearrangører og øke sannsynligheten for at forbrukerne får tilbake sine innbetalinger til pakkereisearrangørene. Flertallet mener ordningene i sum bør etableres innenfor samme ramme på 2 mrd. kroner, der tilskuddsordningen har en samlet ramme på 500 mill. kroner. Begge ordningene legges til Innovasjon Norge. Summen av støtte og lån kan utgjøre inntil 80 pst. av totale refusjoner. Støtten kan for den enkelte virksomhet være maksimalt 800 000 euro. Det tas forbehold om godkjennelse av støtteordningen i ESA.
Flertallet viser til at koronakrisen har hatt store konsekvenser både for pakkereiseselskap og deres kunder, og at mange pakkereiser er avlyst/avbestilt som følge av covid-19. Flertallet viser til at Stortinget nylig bevilget 100 mill. kroner til Reisegarantifondet, med en overskridelsesfullmakt på ytterligere 200 mill. kroner. I Prop. 67 S (2019–2020) la regjeringen til grunn at midler fra bevilgningen og fullmakten tildeles Reisegarantifondet i den utstrekning fondet ikke er i stand til å dekke forpliktelsene etter pakkereiseloven.
Flertallet vil peke på at reisegarantiordningen administreres av Reisegarantifondet, og det er fondet som dekker tilbakebetalingsforpliktelsen overfor de reisende dersom en pakkereisearrangør går konkurs. Reisegarantifondet er en selvstendig stiftelse, med et eget styre og kan ikke instrueres om hvordan de skal tolke pakkereiseloven. Tolker Reisegarantifondet pakkereiseloven etter ordlyden, vil eventuelle tilbakebetalingskrav som er oppstått før konkurs, ikke være dekket av fondet. Mange forbrukere vil likevel kunne få tilbake pengene på andre måter. Mange kunder vil ha mulighet til å søke refusjon fra reiseforsikring, kredittkortselskap eller betalingsformidler.
Flertallet viser til at noen forbrukere kan risikere å falle utenfor alle disse ordningene, men hvor mange eventuelt det vil være er det for tidlig å vurdere. Flertallet ber derfor regjeringen følge situasjonen nøye, og vurdere å sette inn ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørenes konkurs.
Flertallet fremmer etter dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørens konkurs.»
Bompenger
Flertallet viser til enigheten om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) fase 3-tiltak hvor det framgår at flertallet foreslår å bevilge 740 mill. kroner til nedskriving av bompengegjeld og dermed avvikle flere bomprosjekter. Flertallet legger til grunn at bevilgningen tar høyde for nedbetaling av resterende gjeld, samt juridiske, administrative og økonomiske forpliktelser i de ulike prosjektene. Flertallet legger videre til grunn at de aktuelle prosjektene avvikles fra 1. juli 2020, eller så raskt det praktisk og juridisk lar seg gjøre.
Konkret gjelder dette følgende prosjekter:
Bomprosjekter som nedskrives/avvikles som følge av avtalen
Resterende gjeld 31.12.2019
Planlagt avviklet
Rv 80 Rørvika–Strømsnes (Fauske-Bodø, Nordland)
156 084 114
2026
Fv 64 Atlanterhavstunnelen (Møre og Romsdal)
201 750 527
2025
Fv 107 Jondalstunnelen (Vestland)
40 000 000
2027
Fv 48 Årsnes Ferjekai og Løfallstrand–Årnes (Vestland)
9 999 970
2020
Fv 33 Skreifjella-Totenvika (Innlandet)
188 000 000
2031
Flertallet legger til grunn at prosjektene som er beskrevet over avvikles fra 1. juli 2020 eller så raskt som det er praktisk og juridisk gjennomførbart.
Gjengkriminalitet
Flertallet viser til den uheldige utviklingen som har vært i deler av Oslo de siste årene knyttet til gjengkriminalitet. I deler av byen har dette gått hardt utover trygghetsfølelsen til lovlydige borgere. Flertallet er opptatt av å styrke politiets tilstedeværelse i utsatte områder. Flertallet vil derfor understreke at den økte bevilgningen på 25 mill. kroner som foreslås skal brukes til å bekjempe gjengkriminalitet, skal settes inn i Oslo-Sør, Grønland, Groruddalen og andre utsatte deler av byen, og øremerkes politistillinger som er ute på patrulje.
Havbruk
Flertallet viser til at Stortinget i 2015 besluttet å opprette Havbruksfondet som skulle sørge for at kommuner som legger til rette for havbruksvirksomhet skulle sitte igjen med en andel av auksjonsinntektene for salg av nye tillatelser. Sjømatnæringen eksporterte i 2019 verdier for over 100 mrd. kroner, og er en viktig distriktsnæring langs kysten. Flertallet viser til at fordelingen fra og med 2016 var 20 pst. til staten og 80 pst. til kommunal sektor gjennom Havbruksfondet. Fordelingsnøkkelen i den kommunale andelen har i samme periode vært 87,5 pst. til kommunene og 12,5 pst. til fylkeskommunene. Flertallet viser til at Havbruksfondet i 2018 ga en utbetaling til kommunesektoren på om lag 3,2 mrd. kroner, og merker seg at dette var langt over hva som var forventet da ordningen ble laget.
Flertallet viser til regjeringens forslag om at Havbruksfondet fra og med 2022 skal få inntekter fra oppdrettsnæringen gjennom en årlig produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Regjeringen har varslet at den vil foreslå en produksjonsavgift på 40 øre/kg for 2021 som skal betales inn etterskuddsvis i 2022. Flertallet viser til regjeringens forslag om at avgiften deretter betales årlig og at beløpet indeksreguleres. Flertallet støtter dette forslaget, og mener dette vil gi kommunene en forutsigbar inntekt for å legge til rette for havbruk.
Flertallet viser til regjeringens forslag om at produksjonsavgiften erstatter deler av kommunenes andel av salgsinntektene fra nye tillatelser, som de siden 2017 har fått gjennom Havbruksfondet. Flertallet viser samtidig til regjeringens forslag til endring i fordelingen av inntektene fra salg av nye tillatelser, mellom stat og kommunal sektor. Flertallet viser til regjeringens forslag om at kommunal sektor skal tilføres 25 pst. av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser, med samme fordelingsnøkkel som i dag. Videre viser flertallet til at kommunesektoren i årene 2020 og 2021 skal tilføres 1 mrd. kroner gjennom Havbruksfondet.
Flertallet mener at regjeringens forslag ikke gir en tilstrekkelig stor andel av inntektene til kommunesektoren. Flertallet foreslår derfor at kommunesektoren skal tilføres 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021 av inntektene fra den kommende kapasitetsøkningen. Utbetalingen for disse to årene vil da utgjøre totalt 3,25 mrd. kroner, og vil være en overgangsperiode mot det langsiktige systemet for fordeling av inntektene.
Flertallet mener videre at det ved kapasitetsjusteringer fra og med 2022 skal fordeles slik at staten tar 60 pst. av inntektene, og kommunesektoren får 40 pst.
Flertallet ber derfor regjeringen legge dette til grunn i de kommende utbetalingene.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren og 60 pst. til staten.»
Andre merknader
Flertallet er videre enige om følgende merknader. Tallene gjengitt i merknadsform er hentet fra tabellen ovenfor og reflekterer endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke:
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å endre bruksfradragstabell for eldre biler fra 1. juli 2020 med et provenytap på 21 mill. kroner.
Flertallet viser til enigheten der det blir foreslått å opprette 500 studieplasser i fagskolesektoren med en bevilgning på 18,3 mill. kroner.
Flertallet viser til at enigheten om å etablere 500 nye studieplasser innenfor fagskolesektoren medfører behov for å en bevilgning på 5,6 mill. kroner til stipend og rentestøtte på 0,1 mill. kroner.
Flertallet viser til enigheten der det ble foreslått å bevilge et planleggingstilskudd på 0,750 mill. kroner for Øyrekka folkehøgskole.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et engangstilskudd på 2 mill. kroner til Ishavsmuseet Brandal i Hareid kommune.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et ekstraordinært tilskudd på 5 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde til Akvariet i Bergen.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås en engangsbevilgning på 32 mill. kroner til Politiets beredskapssenter på Taraldrud som utbetales i forbindelse med oppstarten i september 2020.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge Stiftelsen Anna Rogde et engangstilskudd på 1 mill. kroner til vedlikehold av Skonnerten Anna Rogde.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et engangstilskudd på 0,6 mill. kroner til Stiftelsen Gamle Helgeland for å sikre vedlikehold av MS Gamle Helgeland.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å gi et engangstilskudd på 3 mill. kroner til restaureringen av Norges eldste militære fly, «Gloster Gladiator».
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge et tilskudd på 2,5 mill. kroner for å bedre det psykiske helsetilbudet for synshemmede på Gaustad sykehus.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å opprette et palliativt tilbud for barn i Kristiansand tilsvarende en bevilgning på 30 mill. kroner.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Verdighetssenteret i Bergen for å drive lavterskel etterutdanning og prosjekter innen pleie og verdighet i eldreomsorg.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 430 mill. kroner til drift og vedlikehold av riksveier.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 123 mill. kroner til ettårige riksveiinvesteringer. Flertallet viser til egen liste over prosjekter som omfattes av den foreslåtte bevilgningen.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 124 mill. kroner bokført og 499 mill. kroner påløpt til flerårige riksveiinvesteringer. Flertallet viser til egen liste over prosjekter som omfattes av den foreslåtte bevilgningen.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til jernbanestrekningen Kleverud-Sørli-Åkersvika i Stange kommune for å muliggjøre oppstart i 2021.
Flertallet viser til enigheten hvor det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til grunnerverv for E16/Ringeriksbanen.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å øremerke midler til Stine Sofies Barnehagepakke som omfordeles fra poster på henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettområder og at dette tas av midler som ikke er fullt ut disponert.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å styrke sivilforsvaret ved å øke bevilgningen med 30 mill. kroner til øving, grunnkurs, personell, utstyr og vedlikehold.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bygge et ytterligere forskningsfartøy med en kostnad på 10 mill. kroner.
Flertallet viser til enigheten om å etablere 500 nye studieplasser i fagskolesektoren. Dette medfører økte inntekter på 0,1 mill. kroner på renter fra studielån.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å bevilge 500 studieplasser i fagskolesektoren, dette medfører økt behov for studielån med 16,7 mill. kroner under streken.
Flertallet vil videre utdype følgende inndekningsforslag i forliket:
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med 10 mill. kroner, og at dette tas av midler som ikke er fullt ut disponert.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner til samordning av nødmeldesentralene (SAMLOK) under Justis- og beredskapsdepartementets budsjettområde. Flertallet legger til grunn at dette gjøres grunnet et redusert behov.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere tilskuddet til utleieboliger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet med 33,7 mill. kroner som en følge av at tilsagnsrammen til denne posten ikke kan forventes å utnyttes fullt i 2020.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å forskyve utgifter fra CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten til 2021 tilsvarende 250 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at dette er midler som det ikke er teknisk mulig å få utbetalt allerede i 2020.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgninger til Jernbanedirektoratet knyttet til blant annet reisevirksomhet ved Lokførerskolen og et redusert utredningsbehov i Jernbanedirektoratet med hhv. 10 mill. kroner og 60 mill. kroner.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til utgifter i forbindelse med ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i 2020 med 13,5 mill. kroner. Flertallet legger til grunn at dette gjøres fordi arbeidet ikke kan gjennomføres i 2020.
Flertallet viser til enigheten der det foreslås å redusere bevilgningen til utbetaling av vrakpant som en følge av redusert behov i 2020 med 110,9 mill. kroner.
Revidert nasjonalbudsjett 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet
Sammendrag
Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020)
Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
Regjeringen Solberg består av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar. Regjeringens politikk baseres på Granavolden-plattformen. I forståelse med Stortinget legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett 2020 etter ordinær tidsplan. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfremmende tiltak.
Verden er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.
Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak både her hjemme og i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Sterk vekst i antall permitterte har brakt den registrerte ledigheten opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig. I tillegg har sykefraværet økt kraftig. Smitteverntiltakene har begrenset produksjonskapasiteten og trukket ned etterspørselen både i Norge og fra utlandet. Forbud og reguleringer for å unngå smitte trekker ned aktiviteten. Det slo særlig hardt ut i perioden 12. mars til 26. april 2020 da virksomheten i mange bedrifter ble forbudt og skolene var helt stengt. For mange virksomheter gjør smitteverntiltak at det fortsatt er vanskelig å produsere som normalt. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester og utsatt investeringer og vedlikehold. Samlet er virkningene store for næringsliv og enkeltmennesker, både i Norge og andre land. De siste ukene har trenden snudd litt. Smitteverntiltakene er blitt lempet på, aktiviteten har tiltatt og flere har kunnet returnere til arbeidet sitt etter å ha vært permittert.
For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser, er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke skal bukke under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste. Videre er det satt inn personrettede tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget. Tiltakene innebærer at fellesskapet gjennom staten samlet sett bærer størstedelen av inntektsbortfallet i økonomien, selv om enkeltvirksomheter også vil bære betydelige tap.
Siden 12. mars 2020 har regjeringen i fem omganger, inkludert nå i revidert budsjett, fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Svekkelsen i den oljekorrigerte budsjettbalansen på 239 mrd. kroner kan i sin helhet tilskrives virusutbruddet. Det understrekes at det er uvanlig stor usikkerhet om tallene. Det er utsatt eller foreslått utsatt skatteinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner, og midlertidige endringer i petroleumsskatten tilsvarende rundt 30 mrd. kroner bokført. Dessuten er det etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen.
Listen over tiltak er lang. Permitterings- og dagpengeregelverket er endret slik at staten tar en større del av lønnsforpliktelsen ved permittering, og de ansatte får bedre inntektssikring. Skatteinnbetalinger er utsatt og avgiftssatser redusert for å gi bedriftene bedre likviditet i en krevende periode. Det er innført inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Det er innført en ordning med statlig lånegaranti for bedrifter med maksimalt lån opp til 150 mill. kroner. I tillegg er det raskt kommet på plass en omfattende og bred kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt på grunn av virusutbruddet. I tillegg er det innført og foreslått målrettede tiltak for en rekke aktører som er særlig rammet av virusutbruddet. En samlet oversikt over tiltakene gis i avsnitt 1.2 i meldingen.
Hvor dyp nedgangen vil bli, og hvor lenge den vil vare, vet vi ikke. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge vi må opprettholde smitteverntiltak – ikke bare i Norge, men også internasjonalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjen mye av det vi måtte stenge ned 12. mars 2020. Regjeringen la 7. mai 2020 frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for nedbygging av de mest inngripende smitteverntiltakene.
I tiden fremover vil vi gradvis lette på enda flere smitteverntiltak og samtidig ha god kontroll over smittespredningen. Da må også de økonomiske tiltakene endres. Noen bør fases ut, mens andre bør endres i en retning som i større grad støtter opp under at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg opp igjen.
I slutten av mai vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon med ytterligere økonomiske tiltak, inkludert vurderinger av hvordan vi bør justere og avvikle enkelte tiltak. Hovedtema i proposisjonen vil være veien ut av krisen for norsk økonomi, herunder hvordan vi kan fremme kompetanseutvikling og omstilling samtidig som vi bidrar til at permitterte og ledige kommer tilbake i jobb. Hensikten er å skape insentiver til økt sysselsetting, vekst og trygghet til å satse. Tiltakene skal sette oss bedre i stand til å møte de utfordringene som har ligget foran oss lenge, og som vil være enda sterkere tilstede når denne krisen er over. Det handler om at vi må skape mer og inkludere flere, og gjennomføre det grønne skiftet slik at klimagassutslippene går ned. I årene som kommer blir det økonomiske handlingsrommet i finanspolitikken mindre.
Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss som samfunn. Men Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de aller fleste andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi. Vi har også mer solide statsfinanser enn de fleste andre land. Målet er å unngå at tilbakeslaget blir for stort, slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.
Mange land har opplevd at økonomiske tilbakeslag gir langvarige konsekvenser i form av arbeidsledighet som biter seg fast på et høyt nivå og svak økonomisk gjeninnhenting. Samtidig har de opplevd at når mange står utenfor arbeidslivet, tynger det offentlige finanser og svekker grunnlaget for gode velferdsordninger.
Vårt felles mål må være at vi skal unngå dette, og at vi skal komme ut av krisen med en velfungerende og vekstkraftig økonomi.
Krisen gir også muligheter. Hvis vi treffer riktige valg, kan vi ta betydelige skritt i retning av et mer digitalisert og grønnere samfunn. Da kan vi få et enda mer mangfoldig og konkurransedyktig norsk næringsliv.
Bråstopp for norsk økonomi
Store deler av norsk økonomi er rammet av virusutbruddet. Myndigheter verden over har stengt ned aktivitet for å redde liv. Et tilsvarende brått og dypt fall i den økonomiske aktiviteten i verden har vi ikke opplevd i moderne tid. Selv om smitteverntiltakene gradvis lempes, både i Norge og flere andre land, må vi regne med at det vil ta tid å få aktiviteten i norsk økonomi tilbake igjen til tidligere nivåer. Usikkerheten vil henge ved så lenge det fortsatt er risiko for smitte. I tillegg rammes vi hardt av et kraftig internasjonalt tilbakeslag og et markert fall i olje- og gasspriser.
De mest berørte næringene har måttet stenge helt ned. Andre har opplevd kraftig fall i etterspørselen. I gjennomsnitt falt aktiviteten i fastlandsøkonomien med 14 pst. gjennom mars 2020.
Utslagene i arbeidsmarkedet er store. Antallet permitterte har økt dramatisk. Siden 12. mars 2020 er det kommet inn mer enn 434 000 søknader om dagpenger. De aller fleste gjelder dagpenger ved permittering. Antallet unike personer som har søkt om dagpenger, er om lag 10 pst. lavere enn antallet registrerte søknader som følge av at personer kan søke flere ganger. I begynnelsen av mai var det registrert 408 000 arbeidssøkere, tilsvarende 14,6 pst. av arbeidsstyrken. Den kraftige økningen i antallet permitteringer bidro til en raskt stigende registrert arbeidsledighet frem til begynnelsen av april. Siden da har ledigheten gått noe ned igjen, og 100 000 personer har forlatt ledighetskøen. Mange permitterte har kommet tilbake til arbeid, samtidig som tilstrømmingen av nye ledige er gått kraftig ned. På årsbasis vil likevel nedgangen i økonomisk aktivitet redusere behovet for arbeidskraft, og sysselsettingen er ventet å falle fra i fjor til i år.
Vi ser allerede at en gradvis oppmyking av smitteverntiltak bidrar til økt aktivitet i deler av norsk økonomi. Gjenåpningen av barnehagene fra 20. april 2020 og 1.–4. klassetrinn fra 27. april 2020 gjør det mulig for både barnehage- og skoleansatte og foreldre til små barn å vende tilbake til fullt arbeid. Også oppmyking i avstandsråd og åpning for arrangementer av mindre størrelse vil bidra til å dempe de negative effektene av smitteverntiltakene på økonomien. Regjeringen la 7. mai 2020 frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for nedbygging av de mest inngripende tiltakene. Planen kombinerer en gradvis gjenåpning av aktivitet før sommeren og tiltak for å holde smitten under kontroll, som økt testing, isolering og smittesporing. Forutsatt at man klarer å holde smitten under kontroll, er målet at det meste skal være åpnet 15. juni 2020. Barn og unge blir prioritert først, deretter arbeidsliv og deretter andre aktiviteter. Grunnskoler og videregående skoler åpnet for alle trinn fra 11. mai 2020, og fra 1. juni 2020 skal serveringssteder uten servering av mat og fornøyelsesparker kunne åpne. Det vil komme nye lettelser omtrent hver 14. dag. En må likevel vente at vi vil ha smitteverntiltak en god stund fremover, som vil dempe den økonomiske aktiviteten.
Alle større land er nå rammet av virusutbruddet, og i flere land har antallet syke presset grensene for hva helsesystemene kan håndtere. Det er heldigvis tegn til at epidemien kan være på vei til å avta i Europa, og i en god del land varsler myndighetene at en gradvis vil vende tilbake til en mer normal hverdag dersom den positive utviklingen vedvarer. Likevel ventes nesten alle våre handelspartnere å oppleve fall i den økonomiske aktiviteten i år, med et skarpt fall i 2. kvartal. Basert på anslag fra IMF kan BNP for Norges handelspartnere anslås å falle med 6 pst. i år. Det er nesten 8 prosentenheter lavere vekst enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2020. Fall i aktiviteten ute vil bidra til en markert nedgang i norsk eksport.
Prisene på olje og gass har falt kraftig. Det skyldes at etterspørselen etter olje er blitt trukket betydelig ned i kjølvannet av virusutbruddet, men også uenighet mellom OPEC og Russland om produksjonsbegrensninger har påvirket oljeprisen negativt. OPEC, Russland og 10 andre produsentland (OPEC+) ble 12. april 2020 enige om produksjonskutt. Likevel fortsatte oljeprisen å falle frem mot slutten av april som følge av et sterkt fall i etterspørselen. Den siste tiden har oljeprisen igjen tatt seg opp, og olje fra Nordsjøen omsettes nå til rundt 25 dollar per fat etter å ha vært betydelig lavere i april. Prisene i terminmarkedet tilsier at oljeprisen vil ta seg videre opp igjen til et nivå nær 50 dollar per fat i 2025. Usikkerheten er stor om prisutviklingen på kort sikt. Også gassprisene har falt kraftig. For å bidra til å stabilisere oljemarkedet offentliggjorde norske myndigheter 29. april 2020 at norsk oljeproduksjon vil kuttes med 250 000 fat per dag i juni og 134 000 fat per dag i andre halvår, i tillegg til at produksjonsstart på flere felt utsettes til 2021 som følge av markedssituasjonen. Samtidig fører lave olje- og gasspriser og driftsutfordringer som følge av virusutbruddet til at oljeselskap skyver på investeringer, herunder leting, og ikke-kritisk vedlikehold. Smitterisiko møtes med redusert bemanning på sokkelen. Deler av leverandørvirksomheten var allerede før koronapandemien i en krevende situasjon, med svak lønnsomhet. De har fått ekstra kostnader knyttet til smitteverntiltak og venter nå betydelig redusert etterspørsel. Flere ansatte i petroleumsrelatert virksomhet er blitt permittert og enda flere har fått permitteringsvarsel.
Økt usikkerhet i finansmarkedene har sammen med fallende oljepris ført til en kraftig svekkelse av kronekursen. Svakere krone kan reflektere at markedsaktørene nå oppfatter andre, større valutaer som «tryggere havner» enn den norske kronen. Samtidig bidrar svekkelsen av kronekursen isolert sett til en bedring i norske bedrifters konkurranseevne. Det kan legge til rette for økt aktivitet i de delene av norsk næringsliv som er utsatt for internasjonal konkurranse når varehandelen og industriproduksjonen igjen normaliseres.
Partene i norsk arbeidsliv har tidligere vist moderasjon når økonomien møter vanskelige tider, for å skjerme lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv og bidra til å holde arbeidsledigheten nede. Det er usikkerhet om utfallet av årets lønnsoppgjør, men departementet har som en teknisk forutsetning lagt til grunn en årslønnsvekst på 1 1/2 pst. i arbeidet med revidert budsjett. Konsumprisveksten er anslått til 1,0 pst.
Boligprisene har utviklet seg nokså moderat siden sommeren 2018 og frem til virusutbruddet. Ifølge sesongjusterte tall har boligprisene gått noe ned i mars og april. Prisfallet har vært størst i Oslo. Samtidig ble det på landsbasis solgt færre brukte boliger enn på samme tid i fjor.
Krisen rammer oss annerledes enn tidligere kriser. Utviklingen har gått mye raskere, og den har rammet større deler av næringslivet. Ekspertgruppen av økonomer og helseeksperter som ledes av professor Steinar Holden, anslo i begynnelsen april at om lag 2/3 av nedgangen i økonomien gjennom mars skyldtes smitteverntiltakene her hjemme. Den resterende tredelen skyldes effektene av utbruddet av koronaviruset internasjonalt og fallet i oljeprisen. Disse effektene vil trolig vokse i betydning etter hvert som tiden går, gitt styrken i det internasjonale tilbakeslaget, det kraftige oljeprisfallet og at smitteverntiltak gradvis mykes opp.
Selv med et markert fall i produksjonen på kort sikt, vil veksten ta seg opp igjen etter hvert som de strengeste smitteverntiltakene mykes opp. Lengden på og omfanget av tiltakene, både i Norge og andre land, er avgjørende for hvor langvarig det økonomiske tilbakeslaget blir. Det har ikke vært gjennomført tilsvarende smitteverntiltak før, og tidligere erfaringer gir bare en begrenset pekepinn på effektene. Samtidig vil smitterisiko og frykt for smitte trolig gi betydelige økonomiske effekter uansett om smitteverntiltak videreføres eller ei. Det er heller ikke sikkert at vi skal tilbake til den etterspørsels- og produksjonssammensetningen som vi hadde tidligere. Pandemien kan ha satt «varige spor». Dels kan det skje ved vridninger i etterspørselen, og dels ved økte kostnader for å tilpasse produksjonen til at det er, eller vil komme, smitte i samfunnet.
Pandemien har også økt bevisstheten i næringslivet om risikoen for nye virusutbrudd og om sårbarheter i globale verdikjeder. Bedriftene kan komme til å tilpasse seg ved å øke finansielle og produksjonsmessige sikkerhetsbuffere og ved å diversifisere produksjonen geografisk eller å flytte deler av produksjonen hjem. Dette kan isolert sett gjøre bedriftene mer robuste, men mindre lønnsomme. Slik omstilling kan ytterligere forsinke en oppgang og få mer varige konsekvenser for veksten. På den annen side kan krisen gi økt digitalisering, som kan gi opphav til høyere produktivitet og verdiskaping.
Viruspandemien har skapt en usikkerhet i husholdningene som, kombinert med smitteverntiltakene, har ledet til en kraftig nedgang i privat konsum, anslått til om lag 8 pst. i år. Husholdningenes sparing kan ta seg opp fra 7 1/2 pst. i fjor til vel 15 pst. i år. Etter hvert som usikkerheten knyttet til virussituasjonen avtar, vil spareraten kunne vende tilbake til mer normale nivåer, slik at vi får en gjeninnhenting i det private konsumet. Tilsvarende utvikling ventes i andre land. Hvis arbeidsledigheten holder seg høy og den økonomiske usikkerheten fortsatt er stor, vil likevel gjeninnhentingen kunne ta tid. Verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås å falle med 4 pst. i år, og det er en risiko for at fallet kan bli større. Avhengig av hvor omfattende tilbakeslaget blir, kan veksten neste år ta seg opp til mellom 4 og 7 pst. Vi ser det som sannsynlig at den registrerte ledigheten kan komme under 4 pst. av arbeidsstyrken i løpet av et halvt til ett år. Tiltakene som iverksettes, har som mål å få opp sysselsettingen og at ledigheten går ned.
Overgangen fra økt aktivitet til økt sysselsetting vil også avhenge av produktivitetsutviklingen. Ofte har bedriftene holdt på arbeidskraften i nedgangskonjunkturer slik at produktiviteten da har falt, for så å øke kraftig når oppgangen kommer. Denne gangen har bedriftene i større grad permittert de ansatte, noe som isolert sett skulle tilsi mindre svingninger i produktiviteten. Hvis bedriftene er usikre på hvor raskt økonomien vender tilbake til en mer normal situasjon, kan sysselsettingsoppgangen komme noe senere og bli noe svakere enn oppgangen i aktiviteten.
Det er usedvanlig stor usikkerhet knyttet til anslagene for den økonomiske utviklingen både her hjemme og ute. Så lenge det ikke er en vaksine eller behandling og man ikke vet om smittede personer får varig immunitet, vil det være en risiko for nye smittebølger både i Norge og i andre land. Det kan ta lengre tid enn anslått i denne meldingen før oppgangen kommer. Men vi kan også bli flinkere til å leve med virustrusselen. Da trenger ikke den økonomiske aktiviteten å holdes nede i samme grad som vi har sett i de første ukene. Klarer vi å holde smitten på et lavt nivå ved å følge myndighetenes helseråd, så vil andre smitteverntiltak kunne lettes. Da vil den økonomiske aktiviteten kunne ta seg opp. Noen bedrifter og bransjer vil finne nye, innovative måter å innrette produksjonen på for å imøtekomme smitteverntiltakene, mens andre vil oppleve svekket etterspørsel så lenge smittesituasjonen vedvarer. Noen kan også få dyrere produksjon fordi de må investere eller ha høyere bemanning for å begrense smitte. En kan også tenke seg strukturelle endringer i etterspørselen, f.eks. etter flyreiser, som følge av at arbeidslivet i noen grad vil videreføre hjemmekontor, videomøter og – konferanser. I tillegg til slike mulige strukturelle endringer, vil smittesituasjonen, varigheten på smitteverntiltakene, samt pengepolitiske og finanspolitiske tiltak ha stor betydning for den økonomiske veksten.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.
Svært omfattende økonomiske tiltak
Den ekstraordinære situasjonen i norsk økonomi har ført til en historisk brå omlegging av den økonomiske politikken de siste to månedene. For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det raskt satt inn svært omfattende tiltak. Pengepolitikken og finanspolitikken har virket sammen for å motvirke økonomisk nedgangstid.
7. mai 2020 satte Norges Bank styringsrenten ned til null, mot 1,5 pst. før virusutbruddet. Det er det laveste nivået for styringsrenten noensinne. Ifølge pressemeldingen legger Norges Bank vekt på at lave renter kan bidra til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Lavere lånekostnader på eksisterende og nye lån vil kunne gjøre det enklere for norske bedrifter å komme seg gjennom en krevende tid. Det vil også kunne hjelpe husholdninger med gjeld som opplever at inntektene blir redusert. Ifølge Norges Bank vil lave renter også kunne bidra til at aktiviteten tar seg opp raskere når situasjonen normaliseres, og dermed redusere risikoen for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. Banken ser ikke for seg at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned.
Norges Bank har også iverksatt en rekke andre tiltak, blant annet tildeling av F-lån uten øvre grense og med varierende løpetider for å sikre tilstrekkelig likviditet til bankene, og å sikre at styringsrenten får gjennomslag til pengemarkedsrentene. Banken har også tilbudt F-lån i amerikanske dollar. Tiltakene, sammen med tilsvarende tiltak fra andre sentralbanker, har bidratt til at risikopåslagene i pengemarkedet og i andre kredittmarkeder er kommet ned, og norske pengemarkedsrenter er nå lavere enn noen gang tidligere. Innlånskostnadene på obligasjoner med fortrinnsrett, som brukes til å finansiere boliglån i kredittforetakene, er kommet ned på historisk lave nivåer.
Det er også satt i verk omfattende finanspolitiske tiltak. Sammen med de automatiske stabilisatorene innebærer de finanspolitiske tiltakene en budsjettsvekkelse som mangler historisk sidestykke. Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 480 mrd. kroner i 2020. Det er 239 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett, og innebærer nesten en dobling av underskuddet. Svekkelsen av budsjettet tilsvarer 7 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Hele budsjettsvekkelsen kan tilskrives virusutbruddet.
Svekkelsen av budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter nå er svært høy. Granavolden-plattformen understreker at bruken skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Nå får vi igjen for tilbakeholdenhet i gode tider. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til 420 mrd. kroner i 2020, som er 176 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett.
Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås til 5,1 pst. i 2020. Det innebærer en oppjustering på 5,3 prosentenheter fra i fjor høst. Til sammenligning ble den finanspolitiske impulsen i mai 2009 i forbindelse med finanskrisen anslått til 3,0 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Tiltakene som er innført, er midlertidige og skal fases ut når den økonomiske situasjonen og smittesituasjonen tilsier det.
Etter en sterk utvikling i internasjonale finansmarkeder gjennom fjoråret var markedsverdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020 rundt 10 100 mrd. kroner, mer enn 500 mrd. kroner høyere enn anslått i fjor høst. I beregninger av størrelsen på uttaket fra fondet benyttes inngangen til året som referansepunkt. Som følge av de omfattende tiltakene i møte med virusutbruddet er uttaksprosenten fra fondet til 2020-budsjettet oppjustert og anslås nå til 4,2 pst., opp fra anslåtte 2,6 pst. i saldert budsjett. De omfattende tiltakene innebærer at overføringen fra fondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet trolig blir større enn fondets inntekter i 2020.
Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås nå til 12,1 pst. i år, opp fra anslåtte 0,8 pst. i fjor høst.
Statens pensjonsfond utland gir Norge en handlefrihet i finanspolitikken som er få land forunt. Vi har økonomiske muskler til å innføre målrettede kompensasjonsordninger, både overfor personer og bedrifter. Uten denne innsatsen ville kostnadene ved nedskalering, konkurser og senere oppbygging av norsk økonomi kunne bli svært store. Å omstille arbeidskraft og kapital etter unødige konkurser og etter at mange har mistet jobben, er kostbart både for økonomien og den enkelte.
Samtidig må vi være forberedt på at jo lenger virusutbruddet varer, desto større er risikoen for at produksjonskapasitet går varig tapt. Selv om fellesskapet samlet sett har bidratt til å kompensere privat sektor for det meste av inntektsbortfallet virusutbruddet har medført, kan ikke alle tap som oppstår kompenseres. I den alvorlige situasjonen norsk økonomi nå befinner seg, må mange være forberedt på å bære tap.
Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Vår finansformue gjør det ikke billigere å finansiere de økonomiske tiltakene enn for land med god tilgang på kreditt. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner. Når vi nå tar ut store verdier fra fondet, vil budsjettunderskuddene som kan finansieres over fondet i fremtiden, være mindre. Pengene vi bruker nå, må måles opp mot velferden vi kan ha senere.
Fall på verdens børser og i prisene på petroleum skaper usikkerhet om det fremtidige finansieringsbidraget fra pensjonsfondet. Bruken av oljeinntekter ligger nå langt over 3-prosentbanen for forventet realavkastning fra fondet. Et fall i verdien av Statens pensjonsfond utland vil gjøre denne avstanden enda større. Det understreker viktigheten av at de økonomiske tiltakene som innføres, må være målrettede og midlertidige.
I fjor høst budsjetterte vi med at det samlede overskuddet i statsbudsjettet i 2020, inklusive oljeinntektene og renter og utbytter i Statens pensjonsfond, skulle bli 255 mrd. kroner eller 8 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Dette er nå snudd til et underskudd på 124 mrd. kroner, tilsvarende nesten 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge, se figur 1.1 i meldingen. Koronakrisen har således dramatisk endret statsbudsjettet for 2020. Vi må tilbake til 1970-tallet og starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen, for å finne tilsvarende underskudd. Det er summen av to forhold som bidrar – kraftig svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen og kraftig nedgang i kontantstrømmen fra oljevirksomheten dels som følge av lavere olje- og gasspriser og lavere produksjon, og dels som følge av omfattende midlertidige skatteendringer for oljeselskapene.
Den økonomiske politikken er basert på at den økonomiske krisen blir relativt kortvarig og at de økonomiske krisetiltakene relativt raskt kan reverseres. Det trodde man også på 1970-tallet, men tok feil. Aktivitetsveksten tok seg ikke opp slik man så for seg. I planleggingen av finanspolitikken må vi derfor også ta høyde for at gjeninnhentingen etter virusutbruddet kan bli mer langstrakt og at det kan ta tid før den økonomiske aktiviteten normaliseres. Norsk økonomi påvirkes også av utviklingen internasjonalt. Dersom tilbakeslaget internasjonalt blir langvarig, kan det forsinke gjeninnhentingen her hjemme. Det taler for at man fremover er svært forsiktig med ytterligere svekkelser av statsfinansene.
Hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor er blitt kompensert med de tiltakene som nå er gjennomført. Etter hvert som smittesituasjonen tillater det, må tiltakene vris mer i retning av å støtte opp under at aktiviteten kan ta seg opp igjen, og at permitterte og arbeidsledige kan komme tilbake i jobb. Målet er at vi har høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og et sterkt privat næringsliv som kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når situasjonen normaliseres. Vi må i størst mulig grad unngå konkurser i ellers levedyktige bedrifter. Utgiftene i offentlig forvaltning var allerede på et høyt nivå som andel av verdiskapingen i økonomien før denne krisen. Vi må unngå at tiltakene varig øker offentlig sektors andel av økonomien. De mange som jobber i berørte private tjenesteytende næringer, må ikke ende opp som offentlig ansatte, og statlig kapital skal ikke erstatte privat kapital.
Regjeringen jobber med økonomiske tiltak i tre faser. Vi er nå i fase 2 i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet. Samtidig som vi håndterer den akutte krisen og effektene av den, må vi forberede neste fase. Vurderinger fra Helsedirektoratet tilsier at vi kan måtte leve med smitte og enkelte smitteverntiltak lenge. Vi må få hjulene i gang igjen på en måte som sikrer arbeidsplasser, samtidig som vi har kontroll over smitten. Regjeringen har startet planleggingen av veien ut av krisen og hvordan vi får opp aktiviteten i økonomien igjen i den situasjonen vi nå står i. Nye tiltak må være en del av en overordnet strategi, settes inn på riktig tidspunkt, ha riktig omfang, virke raskt, være midlertidige og støtte opp under omstilling og økonomisk vekst.
Etter hvert som smitteverntiltakene bygges ned og usikkerheten i økonomien avtar, kan vi på grunn av oppdemmet etterspørsel og sparing få betydelig vekst i konsum og investeringer også uten særskilte tiltak. Husholdningenes sparing ligger an til å nå et rekordhøyt nivå i 2020 siden usikkerheten gjør at forbruket holdes nede. Dersom spareraten etter hvert vender tilbake til mer normale nivåer, kan vi få en tilsvarende oppgang i konsumet når usikkerheten reduseres igjen. Samtidig er effektene på internasjonal økonomi og oljeprisen betydelige, og noen næringer vil stå overfor langvarig omsetningssvikt og store omstillingsbehov som følge av pandemien. Så lenge smitteverntiltakene holder produksjon og konsum nede, kan tiltak for å øke den økonomiske aktiviteten føre til økt smitte eller sterk prisvekst og leveringsproblemer i sektorer der det ikke er mulig å øke produksjonen. Det er derfor avgjørende å treffe riktig både med tidspunkt og type tiltak. Erfaringene fra håndteringen av finanskrisen viser at det kan være krevende å innrette finanspolitiske tiltak slik at de treffer i riktig omfang og til rett tid. En del av tiltakene som ble iverksatt i kjølvannet av finanskrisen, fikk ikke effekt før etter at økonomien hadde begynt å vokse igjen.
Regjeringen har i denne sammenheng utvidet mandatet til ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak. Gruppen skal også vurdere tiltak rettet mot økonomien, herunder hvordan overgangen fra de akutte krisetiltakene til mer vekstfremmende tiltak bør være. Regjeringen vil komme tilbake med de første tiltakene i fase 3 i slutten av mai.
Det er også nødvendig å ha et lengre perspektiv. Regjeringens mål om å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn med reduserte klimagassutslipp er ikke blitt mindre aktuelt. Utfordringene vi hadde før koronakrisen, er der fortsatt. Nå må vi i tillegg håndtere ettervirkningene av krisen vi er inne i. Da må vi unngå at tiltak som iverksettes nå, forsterker de langsiktige utfordringene.
Regjeringen nedsatte 12. mai 2020 nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere konsekvenser av virusutbruddet, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene for utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Koronapandemien kan ha gitt varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge. Ekspertgruppen skal gi råd og analyser mht. hvordan norsk og internasjonal økonomi kan utvikle seg videre, og hvilke konsekvenser dette bør få for økonomisk politikk.
Vi har lenge visst at vi fremover ikke kan lene oss like mye på inntektene fra oljevirksomheten som tidligere. Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre, vil vi i årene som kommer, gradvis få høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Velferdsstaten er basert på at forholdet mellom det vi yter, og det vi mottar, ikke kan bli for skjevt. Flere risikerer å falle utenfor arbeidslivet i etterkant av denne krisen, og vi kan få alvorlige utfordringer med bærekraften i offentlige finanser dersom vi ikke klarer å trappe ned igjen de midlertidige støtteordningene. Bærekraftige velferdsordninger er avhengig av en balanse mellom de som er i arbeid og de som mottar fra felleskapet. Derfor vil regjeringen fortsette arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet. Bedrifter som nå mottar støtte, må ganske raskt igjen komme i en situasjon der de bærer det fulle ansvaret for sin egen inntjening, og der de tilpasser seg endrede markeder. Etter hvert som den akutte fasen går over, vil regjeringen trappe ned støtteordninger som ikke belønner arbeid og aktivitet. Regjeringen vil bidra til et kompetanseløft for å støtte opp under en stor og kompetent arbeidsstyrke. Det vil gjøre oss godt rustet til å skape mer, inkludere flere og få flere ben å stå på. Verdien av arbeidskraften er vår største formue.
Selv om utslippene av klimagasser er redusert raskt under krisen, er mye av dette trolig forbigående, og verdenssamfunnet står fortsatt overfor en stor utfordring med å redusere utslippene av klimagasser mer varig. Regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken og iverksatt viktige tiltak. Omstillingen til et grønnere samfunn og forebygging av klimarisiko vil ha kostnader. Da blir innovasjon og effektiv bruk av ressursene avgjørende for å kunne oppnå en høy, og samtidig grønn, økonomisk vekst.
Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i meldingen, mens pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.
Kommunenes økonomi
En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyggerne og viktig for å møte et økt behandlingsbehov i helsetjenestene som følge av virusutbruddet. Kommunesektoren er nå preget av koronavirusutbruddet og smittebekjempelsen. Kommunene og fylkeskommunene vil bli kompensert for økonomiske konsekvenser av virusutbruddet. Kommunesektoren vil gjennom vedtak i Stortinget før revidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB) og nye tiltak som foreslås i RNB, kompenseres med om lag 10,8 mrd. kroner, inkludert lavere arbeidsgiveravgift. Samtidig vil lavere anslått lønns- og prisvekst redusere kommunenes utgifter. Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen om blant annet lønnsvekst, anslås det at kommunesektoren i 2020 er kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter for konsekvenser av virusutbruddet. Regjeringen vil arbeide videre med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Blant annet etableres det en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer og KS som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet har hatt for kommunesektoren. Arbeidsgruppen skal avgi en endelig rapport innen 1. april 2021.
Ved inngangen til 2020 var kommuneøkonomien solid etter flere år med god vekst i kommunesektorens frie inntekter. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor betydelig sterkere enn ventet, blant annet som følge av høye skatteinntekter. Samtidig ble kommunenes kostnader knyttet til den demografiske utviklingen og pensjoner lavere enn anslått. Merskattevekst og lavere demografi- og pensjonsutgifter har gitt kommunene større handlingsrom enn ventet hvert år siden 2015. Til sammen har dette isolert sett styrket kommuneøkonomien med om lag 35 mrd. kroner over disse årene.
I Kommuneproposisjonen 2021 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på mellom 1,4 og 1,9 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 2,0 og 2,4 mrd. kroner. Tiltak i forbindelse med virusutbruddet håndteres utenom den normale prosessen med å gi inntektsrammer for kommunesektoren. I inntektsveksten i 2021 regnes derfor skattenivået i 2020 med utgangspunkt i slik det ble anslått i saldert budsjett 2020. Ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet holdes utenom.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., frigjør det 1,3 mrd. kroner i 2021.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.
Skatte- og avgiftsopplegget
Som en respons på virusutbruddet og smitteverntiltakene er det gjennomført og varslet en rekke midlertidige tiltak på skatte- og avgiftsområdet, se avsnitt 1.2 i meldingen. I revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslår regjeringen flere nye skatte- og avgiftsendringer som følge av virusutbruddet. Samlet anslås provenyeffekten av de nye tiltakene til 9,8 mrd. kroner påløpt og 8,7 mrd. kroner bokført i 2020.
Foretak som har likviditetsproblemer som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, bør fortsatt kunne utsette innbetaling av skatter og avgifter. Regjeringen foreslår at det gis nye og mer fleksible bestemmelser om betalingsutsettelse samtidig som at forsinkelsesrenten reduseres. Betalingsutsettelsene vil da i større grad målrettes mot skattytere som har likviditetsutfordringer.
Som tidligere varslet foreslår regjeringen midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgiften på 4 prosentenheter tredje termin, dvs. mai og juni 2020. Det innebærer en lettelse anslått til 8 mrd. kroner bokført i 2020. I sone V («tiltakssonen») og på Svalbard, der satsen er null, legges det opp til et tilskudd svarende til 4 pst. av lønnsgrunnlaget, dvs. 167 mill. kroner.
Regjeringen følger også opp Stortingets anmodningsvedtak om å innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (maskiner mv.) på 10 pst., slik at avskrivingssatsen i 2020 øker fra 20 til 30 pst. Regjeringen forstår det slik at intensjonen er å stimulere til økte investeringer, og det foreslås derfor at økt avskrivningssats bare skal omfatte driftsmidler som anskaffes fra og med forslaget trer i kraft. Forslaget gir en påløpt provenyeffekt på 1 200 mill. kroner og en bokført effekt på om lag 200 mill. kroner i 2020. Det kortsiktige provenytapet vil bli motsvart av lavere avskrivninger og høyere skattebetalinger i årene etter 2020. Tiltaket gjelder for 2020, og en eventuell videreføring for 2021 vurderes i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.
Stortinget har også anmodet regjeringen om å etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart (anmodningsvedtak 446). Tiltaket skaper store avgrensningsproblemer og vil neppe kunne gjennomføres i sin helhet innenfor rammen av EØS-avtalen. Regjeringen anbefaler ikke at det innføres en egen saldogruppe for nærskipsfart. Det foreslås likevel en forskriftshjemmel, slik at Finansdepartementet kan innføre en forhøyet avskrivningssats for nærskipsfart i 2020, basert på nærmere vurderinger og avklaring med ESA.
Videre foreslår regjeringen å utvide og forbedre opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Dette følger opp Stortingets anmodningsvedtak 451. For det første foreslås det å oppheve dagens vilkår om at personer som tildeles opsjoner under ordningen, må være ansatt i selskapet etter 1. januar 2018. Dette alene antas om lag å doble antallet ansatte som ordningen kan benyttes for. For det andre foreslås det å utvide ordningen slik at selskap med høyere antall ansatte og større driftsinntekter/balansesum enn det som gjelder i dag, kan benytte ordningen. Nye grenser foreslås satt til henholdsvis 25 ansatte og 25 mill. kroner. Regjeringen foreslår at disse endringene gjøres varige. Det anslås at forslagene vil redusere provenyet med 690 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2020. Endringene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.
Utover tiltakene i forbindelse med virusutbruddet foreslår regjeringen enkelte endringer i det ordinære skatte- og avgiftsopplegget i revidert nasjonalbudsjett 2020. Endringene vil samlet sett redusere provenyet med 35 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2020.
Et av forslagene gjelder fritak for merverdiavgift på dybdejournalistikk. Dagens fritak utvides fra å omfatte medier som har en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff, til også å omfatte medier med dyptgående journalistisk produksjon og publisering av nyheter- og aktualitetsstoff på et avgrenset samfunnsområde.
Regjeringen foreslår også at Stortingets vedtak om full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre, oppheves. Redusert elavgift til store datasentre videreføres for øvrig som i dag. Endringen for kraft til utvinning av kryptovaluta er ikke iverksatt i påvente av nødvendig avklaring med ESA om statsstøtte. Avgiftsmessig forskjellsbehandling av kraftforbruket i et datasenter er avgiftsteknisk vanskelig å avgrense, gjennomføre og kontrollere. Usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet næringen opplever nå, er uheldig.
Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Stortinget har bedt regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri (anmodningsvedtak 474). Regjeringen foreslår midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet som vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet økes med i størrelsesorden 100 mrd. kroner for 2020 og 2021. Både forbedringer i likviditet og et investeringsvennlig regime vil gi selskapene økte muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer. De midlertidige endringene anslås å ha en bokført effekt på om lag 29,5 mrd. kroner i 2020, se nærmere omtale i Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.
Sårbarheter i det norske finansielle systemet
God utvikling i norsk økonomi over en lang periode har bidratt til at bankene over flere år har hatt lave utlånstap og gode resultater. Bankene har styrket sin soliditet betydelig i takt med økte kapitalkrav de siste årene, og deres evne til å håndtere tilbakeslag i norsk økonomi vurderes som god. Det er en styrke i den krevende situasjonen vi nå er inne i. Siden det nå er stor usikkerhet om utviklingen fremover, er det viktig at bankene ikke disponerer overskuddsmidler på en måte som kan svekke soliditeten.
Bankene finansierer seg i betydelig grad i markedet gjennom sertifikater og obligasjoner. Markedsfinansiering gjør at bankene kan styre likviditetsrisikoen sin på en måte som de ikke kan med innskudd. Prisen og tilgang på markedsfinansiering kan påvirkes av internasjonal markedsuro, og i kjølvannet av koronavirusutbruddet steg risikopåslagene i det norske obligasjonsmarkedet markert.
Under finanskrisen fikk mange banker likviditetsproblemer. De hadde gjort seg for avhengige av kortsiktig markedsfinansiering og fikk problemer med refinansiering da krisen startet. Utfordringene oppsto raskt og i mange banker samtidig. Krisen viste hvor viktig det er at bankene har god styring på likviditetsrisikoen. De siste årene har noe mer av markedsfinansieringen blitt langsiktig, og bankene oppfyller både kravet til likviditetsreserve som ble innført i 2017, og et kommende krav om stabil og langsiktig finansiering. Det bidrar til økt motstandsdyktighet i bankene.
For å sikre tilstrekkelig likviditet til bankene, har Norges Bank tildelt F-lån uten øvre grense og med varierende løpetider, og med renter knyttet til styringsrenten. Banken har også tilført likviditet i amerikanske dollar etter avtale med den amerikanske sentralbanken. Tiltakene, sammen med tilsvarende tiltak fra andre sentralbanker, har bidratt til at risikopåslagene i pengemarkedet og i andre kredittmarkeder er kommet ned. Norske pengemarkedsrenter er nå lavere enn noen gang tidligere. Innlånskostnadene på obligasjoner med fortrinnsrett, som brukes til å finansiere boliglån i kredittforetakene, er kommet ned på historisk lave nivåer.
Viruspandemien har skapt en usikkerhet i husholdningene som, kombinert med smitteverntiltakene, har ledet til en kraftig nedgang i privat konsum, samtidig som husholdningenes sparing ser ut til å øke til nivåer vi aldri tidligere har sett. Gjelden i husholdningene er på et svært høyt nivå, og andelen av inntekten som går til å betjene renter og normale avdrag, er på nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og den internasjonale finanskrisen i 2008–2009. Når mange husholdninger nå strammer inn på forbruket og øker sin sparing, bidrar det til å redusere bedriftenes inntjening. Svekket inntjening hos bedriftene kan etter hvert føre til tap i bankene. Ved store tap kan bankenes evne til å gi nye lån til husholdninger og bedrifter svekkes, noe som kan bidra til å forsterke nedgangen.
Myndighetene har iverksatt omfattende tiltak for å begrense de økonomiske skadevirkningene av virusutbruddet. Blant annet er det gjort endringer for å redusere bedriftenes kostnader ved permitteringer, og det er innført en garantiordning for nye banklån til bedrifter og en kompensasjonsordning som dekker deler av bedriftenes faste kostnader. I mars reduserte Finansdepartementet nivået på det motsykliske kapitalbufferkravet med 1,5 prosentenheter, fra 2,5 pst. til 1 pst., etter råd fra Norges Bank. Formålet med reduksjonen er å motvirke at en strammere utlånspraksis hos bankene skal forsterke nedgangen. I tillegg har bankene fått midlertidig økt adgang til å avvike fra krav i boliglånsreguleringen. Reduksjonen i styringsrenten på 1,5 prosentenheter bidrar til reduserte lånekostnader både for husholdninger og foretak. Samlet bidrar myndighetenes tiltak til å gjøre nedgangen i norsk økonomi mindre enn den ellers ville vært, og de reduserer risikoen for at et negativt samspill mellom banksektoren og realøkonomien gjør tilbakeslaget dypere.
Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.
Sysselsettings- og inntektspolitikken
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling. Over tid har Norge hatt en bedre utvikling i arbeidsmarkedet enn mange andre land, med høy sysselsetting, lav ledighet og en lønnsutvikling tilpasset hva konkurranseutsatt sektor kan leve med.
Virusutbruddet og de omfattende smitteverntiltakene har ført til en dramatisk utvikling i arbeidsmarkedet. Siden 12. mars 2020 har antallet permitterte økt eksplosivt. Den registrerte arbeidsledigheten har likevel gått en del ned de siste ukene. Om lag 14 pst. av arbeidsstyrken er nå enten helt eller delvis arbeidsledig. Det er mer enn fire ganger så høyt som før virusutbruddet. For å hjelpe bedriftene og lønnstakerne i denne krevende situasjonen er det iverksatt omfattende midlertidige utvidelser i permitteringsordningen. Dagpengeordningen er også utvidet, slik at den omfatter flere som enten blir permittert eller mister jobben. I tillegg er det etablert en egen ordning for å kompensere for inntektsbortfall hos selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Det er usikkert hvor lenge arbeidsledigheten vil holde seg høy. Dersom permitteringsperiodene gjennomgående blir kortvarige, vil de negative konsekvensene for de fleste permitterte trolig være begrensede. Samtidig vil omfanget av arbeidsledighet øke med varigheten og dybden i det økonomiske tilbakeslaget. Ulike studier viser at langvarig ledighet kan gi negative konsekvenser for tilknytning til arbeidslivet også på lengre sikt, såkalte hysterese-effekter. Det er betydelig risiko for at flere i en periode kan bli stående utenfor arbeidslivet også i etterkant av krisen. Det vil i så fall kunne forsterke utfordringene med å finansiere offentlige velferdstjenester, blant annet ved å øke innstrømmingen til helserelaterte trygdeytelser.
Det er viktig at permitteringsordningen er utformet slik at omfanget av permitteringer ikke blir unødig høyt eller langvarig. En for sjenerøs permitteringsordning kan føre til unødvendig høy bruk av permitteringer. Få lønnspliktdager gir arbeidsgivere svake insentiver til å la ansatte utføre arbeidsoppgaver i bedriften. Samtidig kan høy kompensasjonsgrad gi permitterte svake insentiver til å søke annet arbeid. Når situasjonen tilsier det, må derfor de midlertidige utvidelsene i permitteringsordningen reverseres. Etter hvert blir det svært viktig at permitterte stimuleres til å søke arbeid, og at bedriftene stimuleres til å ta inn igjen de permitterte, slik at sysselsettingen kan ta seg opp igjen. Samtidig er det usikkert når den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp og hvor raskt det vil skje. Regjeringen vurderer permitteringsordningen i lys av dette, og anser at den store usikkerheten tilsier at regelverket ikke endres nå. Regjeringen foreslår derfor at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering for dem som går over 26 uker, forlenges fra utgangen av juni til utgangen av oktober 2020.
Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i arbeid og motvirke at grupper med svake kvalifikasjoner faller ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak rettes mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Særlig utsatte grupper blant ungdom og innvandrere er sammen med langtidsledige prioritert ved deltakelse på tiltak. I neste fase av de økonomiske tiltakene vil også omfang og innretning av arbeidsmarkedstiltak og andre kompetansestyrkende opplæringstiltak bli vurdert. Inntil videre foreslås det å opprettholde bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2020.
Årets lønnsoppgjør er utsatt til høsten. Den svært uvanlige økonomiske situasjonen gjør at det er stor usikkerhet om lønnsutviklingen fremover. Lønnsomheten for mange konkurranseutsatte virksomheter er blitt forverret. Erfaringsmessig har lønnsoppgjørene blitt moderate under økonomiske kriser. Partene i arbeidslivet har, blant annet i regjeringens kontaktutvalg, gitt uttrykk for verdien som ligger i at konkurranseutsatt sektor forhandler først og er toneangivende for de øvrige oppgjørene. Departementet har som en teknisk forutsetning lagt til grunn en årslønnsvekst i 2020 på 1 1/2 pst. i arbeidet med revidert budsjett.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.
Utviklingen i Statens pensjonsfond utland
Statens pensjonsfond utland (SPU) hadde i 2019 sin nest høyeste avkastning i fondets historie. Høy avkastning både i aksjemarkedet og i obligasjonsmarkedet bidro til det gode resultatet. Ved utgangen av året var verdien av fondet nær 10 100 mrd. kroner.
Uro i finansmarkedene har medført store svingninger i fondsverdien så langt i år. Aksjemarkedet falt kraftig gjennom 1. kvartal. Samtidig falt rentene på statsobligasjoner utstedt av land med høy kredittkvalitet, noe som bidro positivt til avkastningen av SPUs obligasjonsinvesteringer. Avkastningen av fondet i første kvartal var -14,6 pst., målt i internasjonal valuta.
Til tross for store svingninger i fondsverdien målt i utenlandsk valuta har fondets verdi målt i kroner vært nokså stabil gjennom krisen. Alle fondets investeringer er plassert i utlandet, og den betydelige kronesvekkelsen i første kvartal bidro til at fondets verdi ved utgangen av første kvartal kun hadde falt til knappe 10 000 mrd. kroner. For fondets internasjonale kjøpekraft er det likevel avkastningen i internasjonal valuta som er av betydning.
Utviklingen i Statens pensjonsfond utland er beskrevet i avsnitt 3.6 i meldingen.
Klimapolitikken
Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det innebærer at Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Regjeringen ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Dersom EU ikke forsterker sitt mål like mye som Norge, vil den delen av målet som går lengre, være betinget av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land i tråd med reglene i Parisavtalen. Det er ventet at EU vil melde inn et forsterket klimamål i løpet av 2020.
Norge fører en ambisiøs klimapolitikk som virker. Norske utslipp av klimagasser var i 2018 nesten 9 pst. lavere enn i toppåret 2007. Utslippene har særlig gått ned i veitrafikken, og nedgangen må ses i sammenheng med økningen i andelen innblandet biodrivstoff og høyt salg av elbiler og ladbare hybrider.
Det er stor usikkerhet om hvordan norske utslipp vil bli påvirket av koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene både her hjemme og i resten av verden. Den lave aktiviteten i norsk økonomi trekker i retning av lavere utslipp. Hvor stor utslippsreduksjonen blir og hvor lenge den vil vare, avhenger av hvor langvarig og dypt tilbakeslaget blir, og om virusutbruddet fører til varige endringer i for eksempel etterspørselsvaner. Samtidig er norske utslipp på en nedadgående trend, og ifølge utslippsfremskrivingene omtalt i nasjonalbudsjettet 2020 vil nedgangen være tiltagende fremover.
Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.
Det vises til meldingen for oversikt over økonomiske tiltak som er lagt frem etter virusutbruddet, samt til nærmere omtale.
Sammendrag fra Prop. 127 S (2019–2020)
Regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen sikter mot å skape mer og inkludere flere. Det betyr at vekst og vekstevne skal styrkes, at vi får folk tilbake i jobb, at Norge får flere bein å stå på og at vi skaper en grønn fremtid. Vi må styrke den enkeltes muligheter ved å gjennomføre Utdanningsløftet 2020 og inkludere flere. Næringslivet og de som jobber der, er hardt rammet av den økonomiske krisen som har fulgt virusutbruddet.
Virusutbruddet og den globale spredningen har preget Norge og verden sterkt de siste månedene. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene som ble iverksatt, har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konsekvensene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land.
Som følge av virusutbruddet innførte Norge 12. mars i år de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skulle være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader. Parallelt med innføring av smitteverntiltak i Norge, falt oljeprisen dramatisk, og vi så raskt en nedgang i internasjonal økonomi som følge av pandemien og strenge smitteverntiltak.
Pandemien har ledet internasjonal økonomi inn i det sterkeste tilbakeslaget siden 1930-tallet. Aktiviteten har falt svært brått og i så godt som alle land samtidig. Arbeidsledigheten har økt kraftig i mange land. Usikkerheten om det videre økonomiske forløpet er stor, særlig for inneværende år og neste år. Det er satt inn omfattende økonomiske støttetiltak for å unngå at bedrifter i stort omfang går konkurs og at personer skal miste sitt inntektsgrunnlag. Budsjettunderskudd og statsgjeld vil øke kraftig. Sentralbankene i mange land har satt inn omfattende tiltak for å sikre tilstrekkelig likviditet til at lånerentene holdes nede. I praksis er det nå sentralbankene som finansierer mye av den økte offentlige pengebruken, ved at de kjøper statsobligasjoner i stort omfang.
Svakere økonomisk aktivitet har samtidig gitt en markert nedgang i oljeprisen. Det forventes i markedet at oljeprisen vil gå opp igjen et par-tre år frem i tid, men usikkerheten for de nærmeste årene er stor, så lenge aktiviteten i verdensøkonomien er svak.
Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig. Store deler av norsk næringsliv ble rammet, både arbeidstakere og arbeidsgivere. Også i deler av offentlig tjenesteyting har produksjonen falt, blant annet i undervisning og helse- og omsorgstjenesten. Smitteverntiltakene har begrenset produksjonskapasiteten og trukket ned etterspørselen både i Norge og fra utlandet. Det slo særlig hardt ut i perioden 12. mars til 26. april da virksomheten i mange bedrifter var forbudt, og skoler og barnehager var stengt. Etter hvert har lavere aktivitet internasjonalt og lavere oljepris slått kraftig inn i norsk økonomi. Sterk vekst i antall permitterte brakte den registrerte ledigheten opp på det høyeste nivået siden andre verdenskrig, og rundt 9 av 10 permitterte er fra privat sektor.
Vi vet ikke hvor dyp nedgangen vil bli, hvor lenge den vil vare, eller hvilke langsiktige spor den vil etterlate. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge strenge smitteverntiltak må opprettholdes, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. De siste ukene har vi gradvis åpnet opp igjen mye av det som måtte stenges ned. Regjeringen la 7. mai frem en plan for videre håndtering av virusutbruddet og en tidsplan for lettelser av de mest inngripende smitteverntiltakene. For mange virksomheter gjør smitteverntiltak at det fortsatt er vanskelig å produsere som normalt. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester, og utsatt investeringer og vedlikehold.
Parallelt med de gradvise lettelsene i smitteverntiltakene har aktiviteten i norsk økonomi tatt seg litt opp igjen, og flere har kunnet gå tilbake i jobb etter å ha vært permittert. Antall registrerte helt ledige har avtatt med vel 90 000 personer i perioden fra 7. april til 19. mai, men ledigheten er fortsatt svært høy.
Regjeringen mener den viktigste oppgaven for den økonomiske politikken nå er å legge til rette for at den positive utviklingen skal fortsette. Utfordringen er å få norsk økonomi godt i gang igjen under nye rammebetingelser, slik at de som nå er ledige kommer i jobb. Forslagene i proposisjonen skal bidra til det. Parallelt med å gjøre det vi kan for å få Norge ut av krisen, må vi ha beredskap for å kunne håndtere en ny bølge av virus.
Mange av de smitteverntiltakene som står igjen når vi kommer til midten av juni, slik som avstandsbegrensninger og reiserestriksjoner overfor utlandet, vil sannsynligvis være del av hverdagen vår i lang tid. Det vil påvirke både omfang og innretning av produksjon i en del næringer og virksomheter, og kan innebære økte kostnader og redusert produktivitet. Lav oljepris og nedgang i internasjonal økonomi og handel vil fortsatt ramme bransjer og bedrifter. Virkningene på lang sikt vil også bli betydelige.
Hjemme kan forbruksmønstre, produksjonsmønstre og næringsstruktur bli endret. Internasjonalt kan handelsmønstre og forholdene for handelssamarbeid forandre seg. Manglende tillit mellom land kan føre til mindre internasjonal handel og samarbeid med de negative konsekvensene det vil ha for verdiskaping og vår felles evne til å håndtere utfordringene. Fri bevegelse av arbeidskraft mellom land innad i Europa, kan bli hemmet i lang tid fremover, avhengig av smittesituasjonen. Samtidig innebærer det kraftige fallet i oljeprisen at behovet for omstilling i norsk næringsliv mot annen virksomhet enn leveranser til oljevirksomhet fremskyndes. Det var allerede før krisen utsikter til gradvis lavere investeringsaktivitet i oljevirksomheten og lavere etterspørsel mot leverandørnæringene.
Et sterkt privat næringsliv som skaper jobber og verdier i hele Norge er grunnlaget for vår felles velferd. Regjeringen har lagt vekt på å gi rask «nødhjelp» til bedrifter som ble hardt rammet i den akutte situasjonen vi har vært gjennom. Målet har vært å sørge for at levedyktige bedrifter klarer seg gjennom krisen. Tiltakene har også gitt økonomisk trygghet for husholdningene. Fremover vil regjeringen legge vekt på tiltak som kan bidra til at permitterte og arbeidsledige kommer tilbake i jobb, at bedrifter kommer ut av krisen og at nye jobber kan skapes. Inntektssikrings- og støtteordninger må utformes på en måte som gir bedre insentiver til aktivitet og arbeid.
Det er viktig å unngå at folk blir stående utenfor arbeidslivet lenge. Da er det vanskeligere å komme inn igjen. Dette gjelder særlig de som har lite eller ingen formell utdanning. Vi må derfor sørge for at de som nå er blitt ledige, får den kompetansen som næringslivet etterspør. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Inkluderingsdugnaden og bedre integrering skal bidra til at de som står lengre unna arbeidsmarkedet, får en vei inn til arbeid. Samtidig skal vi bruke tiltakene for å komme ut av denne krisen til å fornye oss og legge grunnlaget for grønn vekst som får utslippene ned. Vi skal legge til rette for at det lønner seg å satse, ansette og vokse slik at de nye jobbene kommer i privat sektor. Vi skal unngå en varig økning i offentlige utgifter, og oljepengebruken skal holdes innenfor ansvarlige rammer. Slik legger vi til rette for et bærekraftig velferdssamfunn.
For å nå målene i regjeringens strategi må noen av de økonomiske tiltakene som er innført, justeres. Andre må fases ut. Samtidig vil regjeringen innføre nye tiltak tilpasset situasjonen i en ny fase. Regjeringens forslag i proposisjonen skal hjelpe familier, bedrifter og lokalsamfunn til å tilpasse seg det som en stund fremover ser ut til å bli vår nye hverdag. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen og fremover.
For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og reduserer sjansen for at høy arbeidsløshet får varig feste. Det er også satt inn en rekke tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de er blitt permittert eller har mistet inntektsgrunnlaget.
De økonomiske tiltakene innebærer store inntektsoverføringer fra offentlig til privat sektor. I tillegg kommer de såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet, med en kraftig reduksjon i skatteinngangen og økning i utgiftene i inntektssikringsordningene for permitterte og arbeidsledige. I proposisjonen foreslår regjeringen nye tiltak på i størrelsesorden 26 mrd. kroner. Samtidig anslås det lavere utgifter til kompensasjonsordningen for bedrifter, og det foreslås enkelte justeringer i andre tiltak. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett øker det oljekorrigerte underskuddet dermed med nær 5 mrd. kroner i proposisjonen.
Samlet er dermed den oljekorrigerte budsjettbalansen svekket med 243 mrd. kroner siden saldert budsjett, eller 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den anslåtte budsjettsvekkelsen innebærer at det offentlige samlet sett kompenserer hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor i fastlandsøkonomien. I tillegg er det utsatt eller foreslått utsatt skatte- og avgiftsinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner. Midlertidige endringer i petroleumsskatten anslås å gi et påløpt provenytap på 59 mrd. kroner i 2020 og 40 mrd. kroner i 2021. Det er også etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen. I tillegg har Norges Bank satt ned styringsrenten, noe som har bidratt til et generelt lavere rentenivå og dermed reduserte rentekostnader både for bedrifter og personer.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteens merknader
Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at virusutbruddet og tiltakene for å forhindre smitte i befolkningen har ført til det største fallet i norsk og internasjonal økonomi i fredstid. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, og over hele verden har myndigheter stengt ned deler av økonomien. Disse medlemmer viser til at store deler av næringslivet er rammet og at dette har ført til den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Disse medlemmer viser til at det siden 12. mars i år har kommet inn mer enn 434 000 søknader om dagpenger. I starten av juni var det registrert 340 100 arbeidssøkere, tilsvarende 12,0 pst. av arbeidsstyrken. Disse medlemmer viser til at ledigheten nå har gått noe ned igjen, som følge av at mange permitterte har kommet tilbake i arbeid.
Disse medlemmer viser til at selv om situasjonen er svært alvorlig, og spesielt for enkelte bransjer, så begynner den økonomiske situasjonen å se lysere ut. Det er tegn til at epidemien kan være på vei til å avta i Europa, og flere land er i gang med eller planlegger en gradvis avvikling av en del av smitteverntiltakene. Det vil kunne føre til at aktiviteten kan ta seg opp igjen i Norge og blant våre handelspartnere. Disse medlemmer påpeker at aktiviteten i norsk økonomi i inneværende år ligger an til å falle med om lag 4 pst. Disse medlemmer understreker at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utbredelsen av pandemien og hvor dypt fallet i økonomien vil være.
Disse medlemmer understreker at det for mange virksomheter fortsatt er vanskelig å drive som normalt på grunn av smitteverntiltak. I tillegg har husholdninger og bedrifter redusert sin etterspørsel etter varer og tjenester og utsatt investeringer og vedlikehold.
Disse medlemmer viser til at det er satt inn omfattende økonomiske tiltak for å bidra til at levedyktige bedrifter ikke skal gå konkurs som følge av virusutbruddet. Det er også satt inn tiltak for å kompensere for inntektsbortfallet for de som blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget.
Disse medlemmer viser til at Norges Bank 7. mai 2020 reduserte styringsrenten til 0 pst. Styringsrenten har aldri tidligere vært så lav. Reduksjonen kom etter to kutt i mars, og samlet er styringsrenten redusert med 1 1/2 prosentenhet. Disse medlemmer påpeker at lave renter ikke forhindrer at virusutbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi, men bidrar til å dempe nedgangen gjennom reduserte lånekostnader gjennom krisen og bidrag, til at aktiviteten tar seg opp raskere når situasjonen normaliseres.
Disse medlemmer viser til at siden 12. mars 2020, da de omfattende smitteverntiltakene ble iverksatt, har regjeringen i fem omganger fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Samlet har tiltakene Stortinget har vedtatt ført til en svekkelse i den oljekorrigerte budsjettbalansen på 239 mrd. kroner.
Disse medlemmer påpeker at fallet i norsk økonomi er det dypeste og bratteste vi har opplevd i fredstid. Disse medlemmer understreker at veien tilbake til mer normale tider vil bli lang, men at Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi, samt solide statsfinanser som følge av Statens pensjonsfond utland. Disse medlemmer mener målet for den økonomiske politikken i tiden fremover må være å sørge for at tilbakeslaget blir minst mulig, og at det legges til rette for at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, gode velferdsordninger og handlingsrom i den økonomiske politikken.
Merknader fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener den krisen landet nå står i viser styrken ved et samfunn med små forskjeller, høy tillit mellom folk og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det gjør oss bedre rustet til å håndtere det økonomiske tilbakeslaget landet nå opplever, fordi de store oppgavene blir løst i fellesskap, heller enn at hver enkelt blir overlatt til seg selv.
Disse medlemmer viser til at ledigheten er usedvanlig høy, selv om en del som ble permittert, er tilbake i jobb. Ledigheten er forventet å falle, men flere enn før vil være uten jobb også til neste år. Norges Bank anslår en ledighet på 3,8 pst. neste år. Med unntak av koronakrisen, må man gå 15 år tilbake i tid for å finne en så høy arbeidsledighet. Dette vil ha store konsekvenser, både for enkeltpersoner og deres familier, men også for landets evne til verdiskaping og fordeling.
Disse medlemmer legger vekt på at Arbeiderpartiets bidrag inn i forhandlingene i Stortinget særlig har handlet om å gi krisepakkene en tydeligere sosial profil. Det ble raskt tydelig etter nedstengningen av landet at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning ble hardest rammet. I den første krisepakken var det derfor nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte grupper, både lavtlønnede, foreldre med barn som var syke eller i karantene, selvstendige næringsdrivende og permitterte lærlinger. I den neste bidro vi til at det ble tatt i bruk sterke virkemidler, blant annet nedsatt arbeidsgiveravgift og målrettede pengebevilgninger for at bedrifter med en sunn økonomi skulle ha en reell sjanse til å klare seg gjennom krisen.
Gjennom hele krisehåndteringen har Arbeiderpartiet lagt vekt på at det ikke kan bli slik at kostnadene ved krisen skal sosialiseres, mens gevinstene blir privatisert. Det innebærer at det ikke er sosialt rettferdig om fellesskapet tar kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, men at gevinstene havner i private lommer.
Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi trenger både et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, men også klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte. Slik møter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og legger grunnlaget for en rask tilbakehenting. Hvordan krisen håndteres nå, har stor betydning for hvilket samfunn vi blir på sikt.
Disse medlemmer påpeker at regjeringens politikk gjennom syv statsbudsjett har svekket grunnlaget vi hadde for å møte en helsekrise som går over i en økonomisk krise. Helsevesenet og kommunene har vært underfinansiert og fellesskapets inntekter svekket gjennom store skattekutt med en usosial profil.
Videre påpeker disse medlemmer at regjeringen Solberg allerede i den første krisepakken, Prop. 52 S (2019–2020), side 9, slo fast at krisen skal håndteres i tre faser. Ingen av deres krisepakker har vært rettet mot sosial rettferdighet for utsatte arbeidstakere eller alminnelige familier. Den første krisepakken var heller ikke forankret hos, eller drøftet med, arbeidstakernes organisasjoner i forkant av fremleggelsen, bare arbeidsgiversiden.
I forbindelse med Stortingets forhandlinger om krisepakkene har høyrepartiene vist stor uvilje mot å legge klare begrensninger på utbytter, bonuser og lederlønninger.
Slik disse medlemmer ser det skal statens penger gå til å sikre arbeidsplasser, også etter krisen, og ikke være en direkte pengegave til eiere. Store investorer tjener store penger i gode tider, da må de også ta tap når krisene kommer. Oslo Børs har hatt nær kontinuerlig vekst siden finanskrisen, og er per juni 2020 nesten tilbake på fjorårsnivå. Til sammenligning har de med minst fra før nesten ikke opplevd reallønnsvekst de siste ti årene.
Regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) er gjenkjennelig fra den øvrige håndteringen av krisen så langt. Mens tusenvis av permitterte ennå ikke har fått penger fra Nav, foreslår regjeringen Solberg å kutte ytterligere i formuesskatten. Dermed vil mer av regninga for velferden havne på vanlige folk. Slik kan det ikke være.
Sterk motkonjunkturpolitikk i krisetid
Disse medlemmer viser til at det fortsatt er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i norsk økonomi i tiden fremover. Koronapandemien har slått sterkt inn i alle land. Oljeprisen falt kraftig og den økonomiske nedturen hos våre handelspartnere bidrar til å svekke norsk økonomi. Usikkerhet hos private aktører fører ofte til at det er tryggest å vente med å investere. Den som ser an situasjonen får mer informasjon og kan gjøre bedre valg en gang i framtiden. Slik er det ikke for staten. Å vente med handling er å utsette problemet. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi, spesielt i arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til at samspillet mellom pengepolitikken og finanspolitikken er viktig for å stimulere økonomien i nedgangstider. Pengepolitikken gjør økonomien romsligere for husholdninger med boliglån og letter på lånekostnaden for bedrifter. Finanspolitikken sørger for å holde etterspørselen oppe gjennom investeringer og sysselsetting. Med en rente på 0 pst. er kraften i pengepolitikken allerede tatt ut til sitt ytterste. Handlingsrommet til Norges Bank er begrenset. Dette øker forventningene til finanspolitikken. Disse medlemmer mener at det er enklere å redusere pengebruken etter en periode med nødvendig stimulans av økonomien, fremfor å vente og dermed risikere at de konjunkturelle problemene blir strukturelle. Å avvente kan resultere i at man løper etter den økonomiske krisa for å reparere skadene, i stedet for å forebygge dem. Det blir dyrere over tid.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjetter siden 2013 og at partiet samlet sett har ønsket å bevilge 14 mrd. kroner mindre i uttak fra Statens Pensjonsfond Utland enn sittende regjering. Å utvise moderasjon og økonomisk ansvarlighet i gode tider er avgjørende for å kunne bruke mer i dårlige tider.
Disse medlemmer viser til at krisen vi nå opplever er ekstraordinær. Å stimulere til økt etterspørsel har ikke nødvendigvis samme effekt nå som i en normalsituasjon. For næringer som begrenses av smittevernhensyn er det ikke mangel på etterspørsel som er utfordringen, men begrensninger i produksjon og tilbud av sine tjenester. Det betyr at multiplikatoreffekten av finanspolitisk stimulans er redusert og økonomien trenger mer drahjelp for å få samme effekt av stimulansen. Med begrensninger på tilbudssiden kan økt offentlig kjøp av varer og tjenester føre til lønns- og prispress på sikt, men disse medlemmer anser det som lite sannsynlig for inneværende år med forventet prisvekst på 1,2 pst. og trolig negativ reallønnsvekst for store deler av økonomien. Men det er like fullt viktig å monitorere tilbudssiden nøye og å redusere pengebruken når økonomien er tilbake i normalt gjenge igjen.
Den usedvanlige høye ledigheten vi nå har, kombinert med betydelig usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi, tilsier at det er forsvarlig og nødvendig å bruke mer oljepenger for å få fart på norsk økonomi og ledigheten ned. Nedsiderisikoen ved å stimulere for lite er betydelig. Disse medlemmer foreslår derfor en økt innsats i kampen mot korona med 11,4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringspartienes budsjettavtale i behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020).
Tre veier ut av krisen
For disse medlemmer er det helt nødvendig med kraftigere politiske tiltak, både for å unngå at krisen påfører uopprettelig skade på sårbare grupper og svekker vår felles velferd, og for å sørge for at ledigheten ikke biter seg fast. Også i det videre arbeidet for å berge arbeidsplasser må den sosiale dimensjonen sikres. Hvis vi ikke stiller opp for folk i en krise, vil krisen bare forsterkes. Derfor har disse medlemmer tre hovedprioriteringer i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020):
1. Trygghet for helse og velferd
2. Arbeid til alle
3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst
1. Trygghet for helse og velferd i hele landet
Disse medlemmer viser til at pandemien har avslørt svakheter i det norske primærhelsevesenet. Mangler som regjeringen kunne rettet opp i. Kommunene mangler midler til kriseberedskap, smittevern- og testutstyr, økt kapasitet ved legekontor, legevakt og omsorgstjenestene, ekstra innleie av personell og vikarer som følge av karantenebestemmelser, overtid på eksisterende bemanning, økt renhold og etablering av nye korttidsplasser for å kunne avlaste lokalt sykehus ved behov, utover de første tre månedene siden 12. mars 2020.
Disse medlemmer mener regjeringen må støtte opp under koronahåndteringen hos de som står i førstelinjen i norske kommuner og sørge for at bekjempelse av viruset ikke fører til velferdskutt. Derfor foreslår disse medlemmer å styrke kommuneøkonomien med 6 mrd. kroner utover regjeringens forslag og vil sette av 500 mill. kroner mer til smitteverntiltak og bekjempelse av spredning av viruset i kommunene. Beløpet kompenserer for tapte skatteinntekter, tapte billettinntekter og merutgifter påløpt den enkelte kommune knyttet til covid-19. Slik kan innbyggere være trygge på at det alltid vil være nok folk på jobb til å ta imot de syke og nok renholdere til å redusere smitten. Foreldre skal være trygge på at det er nok voksne til stede i barnehagen og på skolen, slik at alle barn får den oppfølging de trenger og har krav på. Eldre skal være trygge på at de får omsorg av høy kvalitet. Høyreregjeringens stramme kommuneøkonomi skaper i stedet utrygghet rundt tilbudet av disse velferdstjenestene.
Disse medlemmer støtter videre Barneombudets bekymring for situasjonen i barnevernet og viser til at utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag har bekreftet at barnevernet var i krise allerede før koronanedstengingen. Antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste seks årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Kommunene vil nå ha et stort etterslep i å følge opp barna som har vært hjemme, det må derfor påregnes at antall meldinger og henvendelser vil øke fremover. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner. For å bøte på en belastende situasjon for mange barn som har måttet tilbringe mye tid i utrygge hjem ønsker disse medlemmer å utvide ordningen med utlån av sports- og friluftsutstyr med 25 mill. kroner og å gi full momskompensasjon for frivillige organisasjoner for 2019. Det bidrar til inkludering og økt folkehelse for barn og unge.
2. Arbeid til alle
Disse medlemmer mener at vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at ledigheten biter seg fast på høye nivåer. Det later til at statsministeren ikke mente det, da hun skulle betrygge innbyggerne om at staten skulle stille opp «med det som skal til» for å redde norsk økonomi. Disse medlemmer mener derfor det var oppsiktsvekkende da arbeids- og sosialministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett uttalte: «Det å få veldig mange tilbake på jobb veldig raskt har lite for seg nå.» (https://www.nrk.no/norge/regjeringen-forlenger-permitteringsordningen-1.15013078). Det er en farlig holdning når antall permitterte og ledige er over 300 000.
Det kreves kraftfulle tiltak for å hindre at permitteringer blir til oppsigelser og varig utenforskap og å holde aktiviteten oppe i økonomien. Derfor har disse medlemmer tidligere foreslått en ordning med lønnstilskudd slik at flere kan komme tilbake i aktivitet. I tillegg foreslår vi en redningspakke for arbeidsfolk på 3,7 mrd. kroner. Pakken består av å utvide permitteringsperioden ut året for å sikre at permitteringer ikke blir til oppsigelser og en betydelig satsing på kompetanse. Disse medlemmer foreslår å øke antall studieplasser med 4 000, antall lærlingplasser i kommunene med 1 000 og foreslår å bevilge ytterligere 250 mill. kroner til bedriftsintern opplæring og opprette 4 000 flere tiltaksplasser hos Nav. Disse medlemmer mener at arbeidsløse som ikke har fullført videregående opplæring må få mulighet til det, også etter 2020.
Disse medlemmer viser til at mange lavtlønte i privat sektor er permittert på grunn av korona. Krisen er dermed med på å øke forskjellene. Disse medlemmer mener vi kan hindre at forskjellene øker ved å forlenge det midlertidige dagpengeregelverket ut året og forlenge dagpengeperioden ut året for de som ellers hadde falt over på sosialhjelp.
Disse medlemmer viser til at kriser fører ofte til at de useriøse aktørene i arbeidslivet vinner terreng. Det så vi for eksempel etter finanskrisen. For å unngå dette, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet og stiller krav i offentlige anbud, blant annet til fagarbeidere og lærlinger. Krisen har også vist den fulle verdien av et organisert arbeidsliv. Disse medlemmer foreslår derfor økt fagforeningsfradrag.
3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst
Disse medlemmer mener vi må gjøre det vi kan for å unngå oppsigelser og konkurser i de næringene som allerede er rammet hardt. For mange har falt utenfor krisetiltakene slik de har blitt innrettet. Mange små bedrifter har ikke fått støtte, reiselivet og sesongbedrifter har ikke blitt støttet godt nok. Det gjør faren for konkurser og tap av arbeidsplasser stor. Kulturlivet, frivilligheten og idretten, mediene og kommunene har ikke vært prioritert høyt nok. Dette må rettes opp.
Derfor vil disse medlemmer at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon og at flere små aktører får utbetalt kompensasjon, gjennom å redusere den nedre grensen for utbetaling og å fjerne egenandelen. Spesielt kulturnæringen og reiselivet er hardt rammet av koronapandemien. Disse medlemmer øker den økonomiske støtten til idrett, kultur og frivilligheten med 580 mill. kroner.
Reiselivet styrkes med en bedre støtte for sesongbedrifter i kompensasjonsordningen og økt tilskudd til pakkereisearrangørene, samt midler til markedsføring slik at vi unngår konkurser og slik at aktiviteten kan ta seg opp.
Fremover vil det internasjonale økonomiske tilbakeslaget kunne ramme flere næringer hardt. Disse medlemmer er bekymret for den alvorlige krisen i maritim sektor. En rapport fra Menon Economics har estimert at verdiskapingen i sektoren kan reduseres med omtrent en fjerdedel i perioden 2019–2022. For verftene er situasjonen spesielt alvorlig, og antallet sysselsatte står i fare for å bli halvert. Derfor ønsker disse medlemmer å øke det offentliges etterspørsel ved å bygge to forskningsfartøy, foreslår å øke bevilgningene til kondemneringsordningen for skip, til låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy, til nullutslipps hurtigbåter og til etablering av en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger, samlet på om lag 300 mill. kroner utover flertallets forslag. Disse tiltakene vil gi sysselsettingseffekt, samtidig som den grønne overgangen til null- og lavutslippsteknologi fremskyndes.
Disse medlemmer mener landet trenger en regjering som bygger industri for framtida. Disse medlemmer er bekymret for at den sittende regjeringen heller ikke i krisetider i større grad stimulerer til investeringer i framtidsrettet industri slik at Norge blir et attraktivt land for industriinvesteringer som vil sikre verdiskaping, eksportinntekter og jobber de neste tiårene. Disse medlemmer understreker at vi må kutte klimautslippene raskt og mye for å nå klimamålene og unngå ytterligere global oppvarming og foreslår blant annet å sette av 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag til Klima- og energifondet (Enova SF).
Disse medlemmer mener regjeringen undervurderer utfordringene i byggenæringen. Bolig- og næringsinvesteringer forventes å svekke betydelig, noe som kan medføre økt arbeidsledighet og mangel på læreplasser utover høsten. Disse medlemmer mener at den beste oppskriften på å få økt aktivitet i økonomien er å investere og sysselsette arbeidstakere direkte, der hvor det er ledig kapasitet til nettopp det. KS har tidligere dokumentert at «kommunesektoren er klar til å effektuere en tiltakspakke på godt over 10 mrd. kroner i løpet av kommende år til prosjekter med stor nytteverdi». Krisen rammer ulikt rundt omkring i landet. Derfor må mye av motkonjunkturpolitikken skje i regi av fylkene og kommunene fordi de er tett på utfordringene i sin region. Disse medlemmer lanserer derfor en satsing på bygg på om lag 1,9 mrd. kroner, samt øke Husbankens låneramme med 1 mrd. kroner, for blant annet å styrke det offentliges satsing på vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av bygg.
Tabellen oppsummerer Arbeiderpartiets forslag, sammenlignet med flertallets forslag. Alle tall i mill. kroner.
Utgifter
1. Trygghet for helse og velferd
571
60
Kompensasjon for tapte skatteinntekter til kommunene
2000
571
64
Kompensasjon for merutgifter i kommunene som følge av covid-19
3000
572
64
Kompensasjon for tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk til fylkeskommunene
1000
761
21
Midler til smitteverntiltak, testing og sporing i kommunene
500
733
21
Rehabilitering av covid-19-pasienter
30
761
60
Heltidsmidler i kommunene
40
761
21
Teknologi mot ensomhet
75
765
21
Psykisk helse
90
315
70
Momskompensasjon til frivillige organisasjoner
355,5
846
42
Låneordninger for utstyr – BUA
25
854
60
Kommunalt barnevern
200
410
1
Domstolene
49
430
1
Kriminalomsorgen
23
440
1
Kripos - Kunnskap om æresvold
5
440
1
Etterforskning og påtale i distriktene
15
451
21
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Sivil beredskap
8,3
571
60
Bortfall av kompensasjon for formuesskattekutt
-300
2. Arbeid til alle
571
60
1 000 nye læreplasser i kommunene
170
572
60
Bedriftsintern opplæring
250
260
50
4 000 flere studieplasser
225
634
76
4 000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkere 2. halvår
284
634
77
Varig tilrettelagt arbeid – nye plasser 2. halvår
25
2541
70
Utvide maksimal periode for dagpenger ut året
460
2541
70
Utvide perioden for fritak fra lønnsplikt under permittering ut året
1810
2541
70
Ikke avvikle de midlertidige reglene for dagpenger 1.11
404
2543
71
Ikke avvikle de midlertidige reglene for dagpenger 1.11
17
640
1
Arbeidstilsynet
77
601
70
Utredningsvirksomhet – Kampen mot arbeidskriminalitet
3
1320
28
Økt kontroll av tunge kjøretøy
10
605
1
Ikke iverksette endringer av botidskrav og særordninger for flyktninger
-33
3640
9
Økte gebyrer Arbeidstilsynet
-5
3642
3
Økte gebyrer Petroleumstilsynet
-5
3. Økt aktivitet og fremtidsretta vekst
320
55
Norsk Kulturfond
50
323
78
Musikeralliansen
5
323
78
SKUDA – Skuespiller- og danseralliansen
5
328
78
Stiftelsen Sørlandet
4
328
78
Skibladner
1
334
73
Insentivordning ny norsk dramatikk
5
334
73
Regional filmsatsning
5
334
78
Samisk Filminstitutt
5
335
71
Mediestøtte
50
335
71
Kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene
100
2421
73
Mer tilskudd til pakkereisearrangørene
500
2421
74
Reiseliv, profilering og kompetanse – Markedsføring av Norge
60
2421
79
Tilskudd til kondemneringsordning for skip
75
2421
77
Ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger
200
1360
1
Kystverket
25
1360
72
Tilskudd overføring av gods fra vei til sjø
25
1428
50
Enova
1000
1840
50
Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering
80
1137
71
Bioøkonomiordningen
20
1420
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing
50
1820
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging
100
576
61
Vedlikehold, oppgradering og rehabilitering i fylkeskommuner
1000
576
60
Vedlikehold og rehabilitering i kommuner
500
225
65
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
40
260
50
Oppgradering og tilpasning av forsknings- og undervisningsareal
100
315
74
Tilskudd til idrettsanlegg
50
761
63
Inkludere trygghetsboliger i statlig investeringstilskudd
44,9
553
65
Omstillingsmidler til kommunene
250
2412
90
Nye lån, overslagsbevilgning (Husbanken) (under streken)
1 000
1315
70
Tilskudd til Avinor AS – Ekstraordinær bevilgning til asfaltering av rullebaner
100
1634
70
Kompensasjonsordningen (endringer dekkes innenfor ramme)
-30
553
61
Omprioritering til omstillingsmidler
-250
2421
52
Omdisponering fra lån til tilskudd (tapsavsetning), pakkereiser
-500
2421
91
Omdisponering fra lån til tilskudd, pakkereiser (under streken)
-750
Andre saker
1352
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging (Ringeriksbanen)
50
1352
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer (Dovrebanen)
125
400
70
Human Rights Service
-0,9
291
60
Flere kvoteflyktninger – integreringstilskudd
100
144
70
Utvekslingsordninger
-20
150
71
Verdens matvareprogram (WFP)
200
150
70
Nødhjelp og humanitær bistand
228,6
150
73
Solidaritetspott for flyktninger og fordrevne
2000
150
70
Omprioritering til solidaritetspott
-1800
150
72
Omprioritering til solidaritetspott
-200
151
70
Fred og forsoning
-45
151
71
Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning
-30
151
72
Stabilisering av land i krise og konflikt
-100
152
70
Menneskerettigheter
-30
159
71
Regionbevilgning Europa og Sentral-Asia
-200
159
75
Regionbevilgning Afrika
-50
160
71
Verdens helseorganisasjon (WHO)
200
161
70
Utdanning
-85
161
71
Forskning
-20
162
72
Fornybar energi
65
162
70
Næringsutvikling og handel
-20
170
70
Sivilt samfunn
-100
179
21
Flyktningtiltak i Norge
6,4
1618
1
Skatteetaten
10
915
1
Regelrådet
-4
5615
80
Renter, nye lån Husbanken
0,4
2309
1
Tilfeldige utgifter (konsulenttjenester)
-883
Inntekter
Skatt og avgift
5501
70
Ikke redusere verdsettelsen aksjer og driftsmidler formuesskatt
660
5501
70
Fagforeningsfradrag. Øke med 3000 kr
-370
5536
71
NOX-komponenten 150 kr/mg
630
5536
71
CO2-komponenten økes med 20 pst. for biler med utslipp over 118 gram
5536
71
Nytt trinn vekt over 2000 kg kr 500
5536
71
Hybrider får full rabatt vektfradrag ved rekkevidde 100 km.
5521
70
Innføre merverdiavgift elbiler, med fradrag på 600 000 kr
253
5542
70
Grunnavgift på mineralolje settes til 2,02 kr/l
165
5543
70
CO2-avgift for innenlands bruk øker med 2 pst. utover regjeringens forslag for 2020. Veibruksavgift reduseres tilsvarende
73
5548
70
Miljøavgift på klimagasser (HFK/PFK) øker med 2 pst. utover regjeringens forslag
7
5531
70
Taxfree. Ikke bytte tobakk mot alkohol + tobakksavgift opp 5 pst.
355
/5521
5521
70
Innføre merverdiavgift på alternativ behandling
150
5563
70
Innføre omsetningsavgift på private helseforsikringer på 5 pst.
67,5
5511
70
Ikke innføre tollfri import for klær på 3 000 kroner
67
5556
70
Ikke redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer
365
5536
71
Ikke endre bruksfradragstabell eldre biler
21
Merknader fra Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at Nav 2. juni 2020 rapporterte at 11,6 prosent av arbeidsstyrken i Norge er helt eller delvis arbeidsledige. Tilsvarende tall før stengningen i mars var 3,2 prosent. Disse medlemmer vil understreke alvoret i dette og mener det påhviler regjeringen et stort ansvar med å sørge for at de mange som har mistet jobben som følge av koronakrisen, raskest mulig kommer tilbake i arbeid. Samtidig er det viktig at Norge er forberedt på nye bølger med koronasmitte og at det tas nødvendige grep for å sikre befolkningen og økonomien mot konsekvensene av slike nye bølger.
Disse medlemmer mener at det har vært nødvendig med strenge smittevernstiltak for å beskytte befolkningen og holde smittespredningen på et nivå som er håndterbart for norsk helsevesen. De økonomiske konsekvensene av den globale pandemien, uro i verdensøkonomien og smitteverntiltakene i Norge er imidlertid svært store. Sjelden har så mange enkeltpersoner, familier, bedrifter og nasjonens økonomi opplevd så stor økonomisk utrygghet og ustabilitet som i ukene etter at smittevernstiltakene bli iverksatt. Nedstengninger, omsetningssvikt og konkurser kom på toppen av at mange ble hindret i å utføre arbeid fordi de måtte passe egne barn da skoler og barnehager ble stengt. De langsiktige virkningene av pandemien og smittevernstiltakene er ennå ikke kjent og vil avhenge av blant annet utviklingen av pandemien globalt og hvilke tiltak vi setter i gang for å sikre folk, arbeidsplasser og Norges interesser.
Disse medlemmer påpeker at hverken den enkelte nordmanns innsats eller de store tiltakene staten har satt i verk er kostnadsfrie for landets innbyggere. Det er viktig at tiltakene nedjusteres og avvikles på riktig tidspunkt og at tiltakene balanseres på en måte som oppleves som rimelig og rettferdig av befolkningen.
Disse medlemmer vil vise til at 70 prosent av nye smittetilfeller i Norge nå er i Oslo, mens store deler av landet har hatt et stabilt lavt smittenivå i lang tid. Mange deler av Norge preges i dag langt mer av den økonomiske situasjonen globalt og verdensmarkedsprisene på våre eksportvarer enn av smittesituasjonen i Norge. Store eksportfylker er blant disse. Dernest fører innreiserestriksjoner og et sterkt redusert transporttilbud til store utfordringer for folk og næringsliv i store områder av landet. De store avstandene i Nord-Norge skaper ekstra store utfordringer i en slik situasjon. Disse medlemmer opplever ikke at regjeringen i tilstrekkelig grad tar innover seg hvordan koronakrisen slår ut forskjellig i ulike deler av landet og mener det burde innføres mer målrettede tiltak for økonomien og arbeidslivet i ulike deler av landet. Tvert om vil flere av regjeringens tiltak kunne bidra til å forsterke sosiale og geografiske forskjeller, istedenfor å utjevne dem.
Disse medlemmer vil vise til at de midlertidige endringene i petroleumsskatten som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til, har bidratt til å trygge titusenvis av arbeidsplasser innen leverandørindustrien og legge grunnlaget for økt aktivitet mange steder i Norge. Det er samtidig behov for kraftfulle tiltak for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i andre næringer, slik som maritim næring, bygge- og anleggsbransjen, reiselivet og kulturbaserte næringer.
Senterpartiets budsjettforslag innebærer en økning av budsjettimpulsen fra 5,2 til 5,7. Disse medlemmer påpeker at Norges budsjettiltak i forbindelse med koronakrisen med dette ligger omtrent på nivå med land som Danmark, Tyskland og Canada. Det er rom for betydelig kraftigere tiltak dersom dette er nødvendig for å sikre grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping i hele Norge.
Disse medlemmer vil understreke at koronakrisen har vist at mange flere jobber enn man trodde kan gjennomføres uten hensyn til geografisk avstand. Etter koronakrisen har myndigheter og arbeidsgivere i større grad enn tidligere mulighet til å legge opp til at folk kan arbeide og bo der de ønsker. Disse medlemmer mener at disse mulighetene må utnyttes til det beste for samfunnet og den enkelte, og at dette må tas høyde for innen flere samfunnssektorer og budsjettområder. Det er behov for en mer aktiv politikk for å sikre et velfungerende offentlig tjenestetilbud i hele Norge og bedre fordeling av statlige arbeidsplasser. Koronakrisen har vist at risikoen ved at mange bor tett er stor både for den enkeltes helse og for samfunnets økonomi. Disse medlemmer påpeker for øvrig at mange nordmenn ønsker å bo mer desentralt enn de gjør, men at jobbtilgang har begrenset denne muligheten. Dernest er det avgjørende å sikre bedre vilkår for de som daglig pendler langt for å komme til jobb og for de som må bo på brakke.
Disse medlemmer mener fremskritt ikke oppnås primært gjennom å håndtere de umiddelbare utfordringer en krise skaper, men ved å se mulighetene som kan ligge i den nye situasjonen. Norge har forutsetninger for å produsere mange av de produktene som koronakrisen har vist at det er viktig at Norge og våre naturlige samarbeidspartnere i større grad tilvirker selv. Samtidig må kritisk infrastruktur og kritisk virksomhet og produksjon i større grad skje fra Norge. Dette gjelder blant annet innen sektorer som helse, mineralutvinning, matproduksjon, farmasøytisk industri og informasjonsteknologi. Disse medlemmer mener regjeringen allerede i høst bør komme med en tiltakspakke for å stimulere til økt egenproduksjon av samfunnskritiske varer og tjenester for Norge og våre naturlige samarbeidspartnere.
Disse medlemmer viser ellers til at Senterpartiet i Finansmarkedsmeldingen 2020 foreslår en rekke tiltak som vil bidra til å øke kapitaltilgangen til virksomheter i hele landet. Det er i samarbeid mellom offentlig og privat initiativ potensialet til å utnytte mulighetene som ligger til å styrke Norge og norsk økonomi i etterkant av koronakrisen ligger.
Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets alternative reviderte statsbudsjett. Merknader til de spesifikke punktene finnes i avsnitt 3.2 i denne innstillingen.
Merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge denne våren står inne i den største økonomiske krisa siden andre verdenskrig. Vi kjenner ikke ennå de langsiktige konsekvensene for norsk økonomi. Dette medlem viser til at erfaringene fra tidligere økonomiske kriser er at de økonomiske og sosiale forskjellene vokser i kjølvannet av slike kriser. Dette medlem mener det er avgjørende å føre en aktiv politikk som reduserer ulikheten, som sikrer at folk får og holdes i jobb og som styrker, og ikke svekker, velferden.
Dette medlem viser til at både næringsliv, innbyggere og kommunesektoren nå er avhengige av statlige økonomiske ekstrabevilgninger. Dette medlem vil understreke at særlig kommunesektoren trenger mer penger nå. Vi ser allerede at mange kommuner kutter i sine velferdsbudsjetter. Kommunene må holde hjulene i gang i næringslivet, samtidig som de skal ta bedre vare på sårbare barn og syke gamle.
Dette medlem vil understreke at dagens krisesituasjon må møtes med en kraftig, grønn motkonjunkturpolitikk som bidrar til å skape arbeidsplasser på kort sikt, bruke handlingsrommet nå til å begynne å bygge fremtidens nullutslippssamfunn og styrke samfunnet for den neste krisa. Det er mange oppgaver som skal løses i samfunnet, og prosjekter som bør realiseres, men som ikke gjennomføres på grunn av utilstrekkelige satsinger i offentlige budsjetter, fordi pengene heller prioriteres til skattekutt for de rikeste eller for å opprettholde fossile prosjekter.
Dette medlem mener vi må ha et tydelig mål om at Norge skal komme gjennom denne krisa med mindre ulikhet og lavere klimagassutslipp og med en omstilt og grønnere økonomi. Nå bruker vi i fellesskap mye penger. Da er det avgjørende at vi bruker pengene på å ruste Norge for framtida.
Merknader fra Miljøpartiet De Grønne
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at krisen vi har vært rammet av mangler sidestykke. Koronapandemien har satt større deler av verdensøkonomien ut av spill enn under noen annen krise. Vi har tidligere erfaringer med hvordan håndtere både finanskriser og oljepriskriser. Men en krise som rammer så bredt som det denne krisen har gjort og gjør har hverken Norge eller verden hatt erfaringer med siden den store depresjonen på 1920-tallet.
Da Norge stengte ned i mars ble det derfor fortløpende jobbet frem flere krisepakker. Dette medlem viser til at det vil bli viktig å foreta en grundig evaluering av alle tiltakene som har blitt fremmet for å sikre en mer treffsikker politikk dersom vi igjen skulle bli rammet av en tilsvarende krise.
Dette medlem viser til at tiltakene som ble innført i de første krisepakkene var rettet mot privatpersoner og bedrifter som ble rammet av at samfunnet stengte ned på mange områder. Dette medlem viser til at tiltak for å stimulere økonomien har blitt fremmet i det som har blitt omtalt som fase 3. Formålet med fase 3-tiltakene har vært å få større fart i økonomien igjen. Mange europeiske land har valgt å bruke omstillingspakkene som de bevilger til å dreie egen økonomi i en mer bærekraftig retning. Frankrike har gjort støtte til Air France avhengig av at selskapet stenger ned kortere ruter hvor fullgode togalternativ finnes, Østerrike har foreslått å forby billige flyreiser og Tyskland gir støtte til å skifte ut fossilbilen med en elektrisk bil. Norge burde også ha benyttet denne anledningen til en omstilling som ikke bare bidrar til å ta oss gjennom koronakrisen, men som også vil gi oss et forsprang i omstillingen til en mer bærekraftig nærings- og industristruktur.
Dette medlem viser at stortingsflertallet har valgt å gjøre det motsatte. I behandlingen av Prop. 113 L (2019–2010) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, har Stortinget valgt å gå tungt inn med subsidier til olje- og gassindustrien. Dette vil nok en gang føre til at kapital og mennesker vil velge å gå til en næring som ikke bare bidrar til å forverre klimakrisen, men som også vil føre til at ressurser bindes opp i denne næringen og omstillingen av Norge vil ta lengre tid. Dette er ikke bare en tapt mulighet for klimaet, det er også en tapt mulighet for Norge til å kunne få en kick-start i utviklingen av de næringer som skal være grunnplanken for Norges fremtidige næringsliv etter olja.
Dette medlem viser til egne forslag presentert i denne innstillingen. Dette er forslag som er rettet mot å styrke en omstilling bort fra olje og gass. Dette medlem fremmer forslag for å gjøre skipsfarten vår grønnere, starte en havvindsatsing som vil være viktig for norsk leverandørindustri i årene som kommer, og som vil styrke gründernes stilling og investeringer i grønn næringsutvikling mer generelt.
Merknader fra Rødt
Komiteens medlem fra Rødt mener at koronakrisa også er en systemkrise. Flere hundre tusen personer er fortsatt helt eller delvis uten arbeid, og koronakrisa har utløst en krise i en allerede skakkjørt økonomi. I tillegg er samfunnet allerede på overtid med å stanse klimautslippene og nedbyggingen av sårbar natur. Dette må møtes raskt og med kraftfulle tiltak som får folk i jobb, ulikheten og utslippene ned, og som ruster opp samfunnsberedskapen. Dette medlem mener at vi må svare på koronakrisa, de økende klasseskillene og klimakrisa på en gang. Vi må holde kontroll på smittespredning gjennom å styrke helsevesenet og andre kritiske samfunnsfunksjoner, samtidig som vi ruster samfunnets infrastruktur for framtida og skaper mange tusen nye arbeidsplasser. Lærdommene fra og tiltakene mot koronakrisa må brukes til å styrke fellesskapet.
Etter dette medlems syn er høyresidas tro på at krisa løses av kapitaleiere og markedsøkonomi naiv og den bidrar til å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet. Dette medlem viser til at regjeringas forslag om å kutte i formuesskatten som krisetiltak bidrar til å sende regninga for krisa til vanlige arbeidsfolk. Dette medlem mener at krisa viser oss at vi er avhengige av en sterk velferdsstat og mer samfunnsstyring, selvforsyning og selvberging, enten det gjelder medisiner og smittevernutstyr, arbeidskraft, mat eller industriprodukter.
Dette medlem mener at koronakrisa viser at det er mulig å sette hensynet til mennesker, liv og helse foran økonomisk profitt. Målet må være at dette i framtida skal skje gjennom samfunnsstyring, ikke fordi en pandemi brått rammer oss. Dette medlem mener at veien ut av denne krisa må velges med mål om å skape en økonomi som ikke er bygd for å gi profitt til de på toppen, men for å dekke behovene til folk. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i kapittel 3 i denne innstillingen.
Statsbudsjettet 2020 – tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
Sammendrag fra Prop. 117 S (2019–2020)
Regjeringen Solberg består av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar. Regjeringens politikk baseres på Granavolden-plattformen. I forståelse med Stortinget legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett 2020 etter ordinær tidsplan. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfremmende tiltak.
Verden er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.
Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak både her hjemme og i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Siden 12. mars 2020 har regjeringen i fem omganger, inkludert nå i revidert budsjett, fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Virusutbruddet og de økonomiske tiltakene gir en historisk budsjettsvekkelse i 2020. Et stort samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i høst er nå snudd til et underskudd.
Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss som samfunn. Men Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de aller fleste andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi. Vi har også mer solide statsfinanser enn de fleste andre land. Målet er å unngå at tilbakeslaget blir for stort, slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.
Det vises til Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien.
I saldert budsjett 2020 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 243,6 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2020-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 419,6 mrd. kroner. Det er 176 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Det aller meste av budsjettsvekkelsen kan tilskrives virusutbruddet. Økningen i underskuddet skyldes særlig økte utgifter, men også lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter, lavere utbytteinntekter og lavere inntekter fra salg av klimakvoter.
Med utsikter til god vekst i fastlandsøkonomien fortsatt svak nedgang i arbeidsledigheten, ble det i fjor høst lagt opp til en nøytral finanspolitikk for 2020. Siden den gang er situasjonen endret betydelig som følge av koronavirusutbruddet og de strenge smitteverntiltakene som ble innført fra 12. mars i år. Budsjettimpulsen i 2020 anslås nå til 5,1 pst., mot -0,2 pst. i saldert budsjett.
Bruken av oljeinntekter tilsvarer 4,2 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020, mot 2,6 pst. i saldert budsjett.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2020 anslås nå til 479,6 mrd. kroner, mot 241,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.
Økningen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 238,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett, skyldes særlig at utgiftene øker med til sammen 174,2 mrd. kroner. Videre er anslaget for skatte- og avgiftsinntekter redusert med 73,1 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter anslås samlet sett å øke med 8,8 mrd. kroner.
I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.
Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond
Det samlede overskuddet i statsbudsjettet i 2020, inklusive oljeinntektene og renter og utbytter mv. i Statens pensjonsfond, ble i høst budsjettert til 255,2 mrd. kroner. Dette er nå snudd til et underskudd på 123,8 mrd. kroner, tilsvarende nesten 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Selv inklusive oljeinntekter og fondsinntekter har vi nå et stort underskudd, som vi ikke har hatt siden starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen. Det er summen av to forhold som bidrar – kraftig svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen og kraftig nedgang i kontantstrømmen fra oljevirksomheten dels som følge av lavere olje- og gasspriser og dels som følge av omfattende midlertidige skatteutsettelser for oljeselskapene.
Veksten i statsbudsjettets utgifter
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2019 til 2020 anslås til 12,1 pst., mot 0,8 pst. i saldert budsjett.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens merknader
Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at virusutbruddet har ført til det dypeste og bratteste fallet i norsk økonomi i fredstid. Disse medlemmer viser til at det ble satt inn omfattende tiltak for å motvirke at fallet i økonomien blir for stort, sørge for at levedyktige bedrifter overlever krisen og for å kompensere for inntektstapet for de som blir permittert eller mister jobben.
Disse medlemmer viser til at antallet dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering er redusert fra 15 til to dager og arbeidsgiverperioden for omsorgspenger og koronarelatert sykefravær er redusert til tre dager, fra hhv. ti og 16 dager. Disse medlemmer viser til at regjeringen har etablert en omfattende og generell kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall. Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, slik at arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås og aktiviteten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når de akutte smitteverntiltakene lettes på. Disse medlemmer viser til at det er gitt omfattende utsettelser av betalingsfrister for skatt og avgift. På kort sikt gir forslagene betydelige forbedringer i likviditeten til norske næringsdrivende. Nivået på utsettelsene var på sitt høyeste i månedsskiftet mai/juni, da de i sum beløp seg til om lag 133 mrd. kroner. Det vises videre til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har foreslått en ordning som åpner for ytterligere utsettelser av innbetalinger av skatter og avgifter mot rente ut året for bedrifter som har behov for det. Dette forslaget er allerede vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 338 L (2019–2020). Disse medlemmer viser til at regjeringen etter anmodning fra Stortinget foreslår en midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgiften på 4 prosentenheter tredje termin, dvs. mai og juni 2020. Det innebærer en lettelse anslått til 8 mrd. kroner bokført i 2020. I sone V («tiltakssonen») og på Svalbard, der satsen er null, legges det opp til et tilskudd svarende til 4 pst. av lønnsgrunnlaget, dvs. 167 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet satte ned den motsykliske kapitalbufferen for bankene den 13. mars i år for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen.
Disse medlemmer viser til at det er vedtatt en rekke tiltak for å kompensere for inntektstapet for de som blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget. Ventedager for rett til dagpenger er opphevet, og permitterte sikres 100 pst. lønn inntil 6 G fra dag tre til og med dag 20. Samtidig er dagpengene justert opp slik at de utgjør 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G. Disse medlemmer viser til at det er opprettet en ordning med midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget (inntil 6 G) fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har fått rett til sykepenger fra dag fire ved koronarelatert sykefravær, med kompensasjonsgrader på 80 pst. for selvstendig næringsdrivende og 100 pst. for frilansere, som i den ordinære sykepengeordningen for disse gruppene.
Disse medlemmer viser til Prop. 125 L (2019–2020) og at regjeringen har fremmet forslag om at perioden arbeidsgiver har lønnsplikt i starten av permitteringsperioden forlenges fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020. Dette gjør også at begrunnelsen for den midlertidige ordningen med 18 dagers lønnskompensasjon faller bort, og at denne derfor blir foreslått avviklet fra samme tidspunkt. Disse medlemmer viser til at mange av smittevernstiltakene nå er opphevet og at det er ventet at aktiviteten tar seg opp. I denne situasjonen bør ikke arbeidsgivere kunne permittere tilnærmet kostnadsfritt, da dette vil kunne bidra til flere permitteringer enn nødvendig og til at permittering brukes istedenfor nedbemanningen i tilfeller der nedbemanning er nødvendig.
Disse medlemmer viser videre til at det er vedtatt en rekke tiltak for selskaper i oppstartsfasen. Tilskuddet under Forskningsrådet og Innovasjon Norge er økt med 3,3 mrd. kroner, investeringskapitalen i Investinor er økt med 1 mrd. kroner og rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning er økt med 1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår at kapitalen til Nysnø økes med 300 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at luftfarten er en av bransjene som er hardest rammet som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Det er gitt midlertidige avgiftslettelser for flyselskapene og opprettet en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for å legge til rette for likviditet til flyselskap. Kjøp av innenlandske flyruter er også økt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en tilskuddsramme på 4,3 mrd. kroner for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i Avinor, og legge til rette for omstilling og langsiktig lønnsomhet i selskapet. Samlet har tiltakene rettet mot luftfart en ramme på 13 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at deler av reiselivet, spesielt sesongbaserte bedrifter, også er hardt rammet av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en kompensasjonsordning for pakkereisene som skal legge til rette for tilbakebetaling av lovpålagte refusjoner til forbrukerne og for at konkurser blant pakkereisearrangører unngås.
Disse medlemmer mener det er behov for forsterket satsing på utdanning og kompetanse som følge av effekten virusutbruddet har hatt på norsk økonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår 500 mill. kroner til blant annet 4 000 nye studieplasser og 250 rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler, samt 1 000 nye studieplasser ved fagskolene. I tillegg foreslås 170 mill. kroner til forsterket innsats i grunnskolen, 140 mill. kroner til digitale læremidler og digitaliseringstiltak i skolen og 65 mill. kroner til folkehøyskolene.
Disse medlemmer viser til at behovet for tiltak for mange sårbare barn og unge har blitt forsterket som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 400 mill. kroner til tiltak for denne gruppen. Dette inkluderer blant annet økt oppfølging av barn med lav progresjon i grunnopplæringen, økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, aktivitetstiltak for barn og unge med store behov og tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter for utsatte og sårbare barn og familiene deres.
Disse medlemmer viser til at mediene har opplevd et stort omsetningsfall som følge av at mange bedrifter har måttet endre sine annonseplaner som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en midlertidig ordning med kompensasjon for en andel av medienes omsetningsfall fra 1. mars til 15. juni 2020.
Disse medlemmer viser til at de økonomiske tiltakene som er iverksatt bidrar til å svekke budsjettbalansen, noe som innebærer at bruken av oljeinntekter nå er svært høy. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til 420 mrd. kroner i 2020, som er 176 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås til 5,1 pst. i 2020. Det innebærer en oppjustering på 5,3 prosentenheter fra i fjor høst. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås nå til 12,1 pst. i år, opp fra anslåtte 0,8 pst. i fjor høst.
Disse medlemmer understreker at tiltakene som er innført, er midlertidige og skal fases ut når den økonomiske situasjonen og smittesituasjonen tilsier det. Disse medlemmer mener den videre vekstevnen til norsk økonomi avhenger av at vi treffer de riktige tiltakene nå, og at vi tar utgiftene ned igjen når økonomien normaliserer seg.
Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten har pådratt seg store utgifter knyttet de håndteringen av virusutbruddet og de påfølgende økonomiske effektene av det. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,5 mrd. kroner, og at bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 700 mill. kroner. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen med dette sørger for å tilføre tilstrekkelig med midler til håndteringen av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsetaten har fått økt bevilgningen for inneværende år med 200 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at kommunesektoren med forslagene som ligger i proposisjonen vil kompenseres med om lag 10,8 mrd. kroner, inkludert lavere arbeidsgiveravgift, for utgifter i forbindelse med virusutbruddet. Disse medlemmer viser videre til at lavere anslått lønns- og prisvekst vil redusere kommunenes utgifter. Disse medlemmer viser til at, med forutsetningene som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, så vil kommunene være kompensert for inntektsbortfallet og merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Disse medlemmer understreker at kommunene skal kompenseres for inntektsbortfall og økte utgifter og at regjeringen har varslet at det vil settes ned en arbeidsgruppe for å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet for å bidra til at aktiviteten på norsk sokkel og i leverandørindustrien opprettholdes, jf. Prop. 113 S (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Disse medlemmer viser til forliket som ble inngått i Stortingets finanskomité mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Resultatet ble en bredt forankret enighet som skaper forutsigbarhet for petroleumsnæringen.
Merknader fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til hovedmerknad fra Arbeiderpartiet som er plassert under pkt. 2.2 overfor, for omtale av helheten av disse medlemmers bevilgninger og forslag. Detaljer om forslag omtales både under pkt. 3.2 og 4.2, primært basert på hvilken proposisjon temaet omtales i fra regjeringen.
Flere må få utdanning
Disse medlemmer er bekymret for at rekordmange kvalifiserte søkere til høyere utdanning i fjor stod uten tilbud om studieplass, samtidig som Norge har mange unge utenfor studier eller arbeid, og arbeidslivet over hele landet opplever økte kompetansebehov. Dette har blitt ytterligere forsterket som følge av koronaepidemien, og i år har over 150 000 personer søkt studieplass via Samordna opptak, som er rundt 12 000 flere enn i 2019, og en økning på 8,7 pst.
Disse medlemmer viser til at utdanningsbehovet er stort, og Norge trenger flere fagfolk og mer kompetanse for å gjenreise samfunnet etter koronakrisen. Flere studieplasser er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner, og disse medlemmer bevilger 225 mill. kroner til rundt 4 000 flere studieplasser i 2020 utover regjeringens forslag, med særlig vekt på IKT, teknologi og realfag, bærekraft, lærerutdanning og helse- og sosialfagene, samt innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.
Dette betydelige løftet vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid.
Studieplasser på fagskoler
Disse medlemmer viser til flertallets anmodningsvedtak i Innst. 370 S (2019–2020) «Kompetansereformen – lære hele livet» hvor flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1 000 regjeringen varslet i Prop. 117 S (2019–2020) skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år. Disse medlemmer viser til det store behovet for studieplasser og forutsigbarhet i fagskolesektoren. Fagskoleutdanningene er svært etterspurt i arbeidsmarkedet, og har pulsen på lokalt og regionalt arbeidsmarked. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at det legges opp en offensiv opptrappingsplan for fagskolene i årene fremover. Disse medlemmer mener regjeringen legger for dagen en for passiv holdning til kapasitetsutvidelse hos fagskolene, og mener regjeringen aktivt burde gå i dialog med fagskolesektoren for å undersøke total kapasitet og mulighet for å ta inn flere studenter allerede fra høsten av som del av opptrappingsplanen som flertallet har fått gjennomslag for. Å trappe opp utdanningskapasiteten hos fagskolene er et nasjonalt ansvar, og kan ikke legges på fagskolene alene. Disse medlemmer støtter økningen fra flertallet.
1 000 nye læreplasser i kommunene
Disse medlemmer er bekymret for at den ekstraordinære situasjonen landet er i vil skape utfordringer for mange avgangselever med å finne lærlingplass høsten 2020. Det vil være avgjørende at staten, fylkeskommune og kommune i samarbeid med næringslivet bidrar til å skaffe til veie nye læreplasser. I uke 21 i 2020 var 3 600 lærlinger fortsatt permittert. Permitteringen av disse lærlingene kan skape utfordringer for hvor mange lærlingplasser som tilbys høsten 2020.
Disse medlemmer mener stat, fylkeskommune og kommune sammen med næringslivet må ta et ansvar for at flest mulig får fullføre utdanningen sin. Disse medlemmer har satt av 170 mill. kroner til fylkeskommunene, som lærebedrifter og kommuner kan søke om tilskudd fra for å ta inn ekstra lærlinger. Bedrifter som tar inn en ekstra lærling kan motta 70 000 kroner i støtte på toppen av ordinært lærlingtilskudd. Dette vil gi en effekt som kan gi 2 500 nye lærlingplasser. Fag innenfor helse, omsorg og oppvekst skal prioriteres, fordi behovet for faglært personell her er stort og det er avgjørende at rekrutteringen av nytt helsepersonell ikke stopper opp.
Folkehøyskoler
Disse medlemmer ber regjeringen være særlig oppmerksom på folkehøgskolenes samlede inntektsbortfall og viser til at folkehøgskolene har hatt økende søking og gir verdifulle tilbud til mange unge. Disse medlemmer er opptatt av at folkehøgskolenes posisjon ikke svekkes varig som følge av koronakrisen, og mener regjeringen må følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene godt, og bredt bør vurdere mulighetene for å bruke folkehøgskolene for å skape aktivitet og bygge kompetanse for flere målgrupper.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene tett og vurdere egne tilskudd til folkehøgskolene for å gi tilbud om aktivitet og mulighet til å bygge kompetanse for flere målgrupper.»
Disse medlemmer ber regjeringen være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomiske situasjon som følge av koronakrisen. Disse medlemmer viser til at krisestøtten til studenter utløper i juni, det vanskelige arbeidsmarkedet som følge av pandemien og Norsk Studentorganisasjons advarsel om at mange studenter står i fare for å stå uten både studiestøtte, deltidsinntekt og/eller støtte fra Nav fra juli. Disse medlemmer er opptatt av at studenter ikke skal tvinges til studieavbrudd eller sosialhjelp som følge av koronakrisen, og at ikke pandemien skaper større sosial ulikhet. Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter med inntektsbortfall, og at regjeringen snarest bør forberede en løsning i dialog med studentorganisasjonene.
På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge fram forslag til en sosialt rettferdig og ubyråkratisk løsning som sikrer inntekten for studenter med dokumentert inntektsbortfall.»
Regionale vitensentre
Disse medlemmer viser til at de regionale vitensentrene er et nasjonalt virkemiddel på kompetanseområder Norge vil ha et stort behov for fremover, og bidrar aktivt til kunnskapsspredningen i det norske samfunn med innovative og kreative læringsarenaer også for besøkende i helger og ferier. Men som følge av koronaepidemien måtte også de regionale vitensentrene stenge dørene den 12. mars 2020, både for skolebesøk, fritidsbesøk, konferansebesøk og andre besøkende, og dette har hatt og har store økonomiske konsekvenser for samtlige sentre.
Disse medlemmer viser til at for at vitensentrene skal være det kompetansevirkemiddelet Stortinget ønsker, er de helt avhengig av inntekter fra salg av billetter, arrangement og lignende, og mener at det må vurderes å innlemme de regionale vitensentrene i de økonomiske kompensasjonstiltakene etter korona på egnet måte.
Studentsamskipnader
Disse medlemmer viser til at studentsamskipnadene har det operative ansvaret for studentvelferden, og vil løfte fram studentsamskipnadenes uvurderlige innsats med å ivareta studentene som studerer under koronakrisen, samtidig som mye av samskipnadenes drift måtte stenges ned, leiekontrakter ble sagt opp og inntekter falt bort. Disse medlemmer understreker hvor viktig det er at studentsamskipnadene framover kan videreføre både helsetilbud og annen studentvelferd, og konstaterer at studentsamskipnadene så langt har falt utenfor regjeringens foreslåtte tiltak.
Disse medlemmer mener regjeringen i dialog med Samskipnadsrådet bør vurdere tilpasninger i finanseringen til studentsamskipnader som opplever inntektsbortfall og permitteringer, som for eksempel å utbetale tilskuddene raskere enn før, eller andre egnede justeringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Samskipnadsrådet og vurdere egnede tilpasninger i tilskuddene til samskipnadene som sikrer et godt studentvelferdstilbud til nytt studieår, samt vurdere behovet for økonomisk kompensasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Rehabilitering av studentboliger
Disse medlemmer ser studentboliger som avgjørende for studentenes økonomi og velferd, viser til at disse medlemmer over flere år har prioritert 3 000 studentboliger i sine budsjetter, og at Arbeiderpartiet var første parti som programfestet dette i 2013. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har gjort tilstrekkelig for at Stortingets måltall for studentboliger nås. Selv om studentveksten overgår veksten i boliger, reduserer regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2020 bevilgningen til studentboliger med 271 mill. kroner, fordi den ikke evnet å følge opp Stortingets vedtak.
Disse medlemmer viser til at en betydelig andel av studentsamskipnadens boliger er bygd mellom 1950 og 1980. Et stort antall studentboliger har behov for oppgradering og rehabilitering, og mener ubenyttede midler heller bør brukes til rehabilitering og vedlikehold av studentboliger. I henhold til Forskrift om tilskudd til studentboliger § 3, c) kan det gis tilskudd til oppgradering i særlige tilfeller, men disse medlemmer mener at midler satt av til studentboligformål også burde kunne benyttes til rehabilitering og oppgradering også etter koronakrisen, og mener dette vil gagne både studentene og samfunnets økonomi.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i dialog med Samskipnadsrådet legge fram forslag til justeringer i lovverket for å åpne for at bevilgninger til samskipnadene for studentboliger også kan brukes til rehabilitering og oppgradering av eldre studentboliger etter koronakrisen er over, og ber regjeringen legge frem forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Gjellestadskipet
Disse medlemmer understreker vikingskipenes uvurderlige betydning som uerstattelige fortidsminner og verdensarv og viser til at disse medlemmer har vært sterkt kritiske til regjeringens håndtering av den samlede vikingskiparven. Regjeringen tok en stor risiko ved å utsette nødvendig sikring av vikingskipene på Bygdøy.
Disse medlemmer mener at regjeringen bør ha en plan for sikring og bevaring av den samlede vikingskiparven, og viser til at regjeringspartiene i 2018 avviste Arbeiderpartiets forslag om at regjeringen vurderer hvordan den samlede vikingskiparven inkludert gjenstander best kan sikres for ettertiden, herunder ennå ikke utgravde vikinggravfunn.
Når utgravingen av Gjellestadskipet er i gang, vil det skje i løpet av fem måneder. På grunn av nedbryting, haster det med å sikre funn. Disse medlemmer understreker at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett kun har bevilget en mindre del av de nødvendige midler til utgraving, sikring og konservering.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, å prioritere de nødvendige resterende midler til bevaring av funn fra Gjellestadskipet og gravhaugen rundt samt arkeologisk relevante omgivelser.»
Familie og kultur
Kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet
Disse medlemmer viser til at forbedringer og mangler i kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett omtales under disse medlemmers merknader under overskriften pkt. 4.2.
Full momskompensasjon for 2019
Disse medlemmer vil understreke frivillighetens viktige rolle. Frivilligheten skaper gode lokalsamfunn, gir mennesker mulighet til å møtes, til å engasjere seg og å tilhøre et fellesskap. Også frivilligheten er hardt rammet av koronakrisen, da mye av aktiviteten har måttet stoppe og inntektene er blitt borte. Samtidig er frivilligheten holdt utenfor den generelle kompensasjonsordningen for dekning av faste kostnader.
Disse medlemmer er skuffet over at idrett og frivillighet ikke er gitt større rom for å kunne bidra til å normalisere hverdagen, særskilt for barn og unge. Disse medlemmer stiller seg fortsatt bak frivillighetens hovedkrav om full rettighetsbasert momskompensasjon for frivillige organisasjoner og mener dette kunne bidratt til å styrke aktivitetstilbudene landet over.
Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 355,5 mill. kroner i momskompensasjon til frivillige organisasjoner, noe som innebærer full momskompensasjon for 2019. Disse medlemmer foreslår samtidig at utbetalingene fremskyndes, slik at dette kan gi en umiddelbar likviditetshjelp for frivillige organisasjoner og lag i lokalsamfunn over hele landet, som har mottatt momskompensasjon for 2019.
Norsk Kulturfond
Disse medlemmer viser til at kulturfondets ordninger er viktige for å stimulere det frie feltet innen kunst- og kulturlivet, og det mest treffsikre virkemiddelet for å avhjelpe et kulturliv i krise, og bidra til å skape aktivitet.
Disse medlemmer styrker kulturfondet med 50 mill. kroner og mener dette vil være viktig for å bidra til at det kan skapes aktivitet, arbeid og inntekt for kunstnere og kulturarbeidere.
Inntektssikring for skuespillere, dansere og musikere
Disse medlemmer viser til at Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) fungerer som en inntektssikringsordning for skuespillere mellom oppdrag, og styrker ordningen med 5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å opprette musikeralliansen, som vil fungere på samme måte for utøvende musikere.
Insentivordning for ny norsk dramatikk
Disse medlemmer vil legge til rette for mer produksjon av ny norsk scenetekst på teatrene, og er opptatt av at teaterprodusentene også spiller tekster som speiler vårt samfunn, formidlet av nålevende dramatikere i Norge. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til opprettelsen av en insentivordning for nyskrevet norsk dramatikk, som vil være et tiltak som raskt kan sette dramatikere i arbeid.
Filmfondet
Disse medlemmer viser til at filmbransjen er hardt rammet av koronakrisen og dårlig dekket av krisepakkene. Det er viktig at filmfondet styrkes, for å imøtekomme produsentenes prekære situasjon og bidra til aktivitet.
Regional filmsatsing
Disse medlemmer er opptatt av at vi har sterke regionale filmmiljøer som kan fortelle historier fra hele landet. Disse medlemmer viser til at særlig de regionale filmsentrene er viktige for å utvikle den regionale bransjen, blant annet gjennom tilskudd til produksjon og profesjonalisering. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke de regionale filmsentrene med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til behov for å styrke den regionale filmsatsingen og bevilger 5 mill. kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI).
Mediestøtten må forbedres
Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 496 (2019–2020): «Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette», vedtatt av Stortinget 7. april 2020. Disse medlemmer viser videre til at bakgrunnen for forslaget var den massive annonsesvikten som mediebedriftene nå opplever.
Disse medlemmer registrerer at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene på 300 mill. kroner men mener forslaget verken er i tråd med Stortingets vedtak eller vil treffe mediebedriftenes behov.
Disse medlemmer foreslår å styrke mediestøtten med 50 mill. kroner, og foreslår å styrke i tillegg kompensasjonsordningen for mediebedriftene med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer er opptatt av at vi også etter krisen skal ha et mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avdekker mangler i samfunnet, driver kritisk gransking av makthavere og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Disse medlemmer mener krisen har synliggjort den viktige rollen redaktørstyrte, journalistiske medier har i samfunnet.
Disse medlemmer viser til at Medietilsynets undersøkelse viser at befolkningens tillit til redaktørstyrte mediers dekning av koronakrisen er høy og økende, og at mediebruken gjennom krisen viser det store behovet mediene dekker. Likevel rammes mediene av krisen, fordi andre bransjers problemer gjør at medienes annonseinntekter har stupt. Medietilsynets beregninger viser en annonsesvikt på 930 mill. kroner for perioden mars–mai. Det er grunn til å tro at restriksjonene myndighetene har innført for kulturarrangementer og andre store arrangement også vil ramme annonseinntektene gjennom sommeren. Derfor må regjeringen komme tilbake med videreføring av støtteordningene for mediene også for sommeren og høsten dersom det viser seg å være nødvendig.
Disse medlemmer mener at situasjonen for mediene er alvorlig. Særlig grunn til bekymring er situasjonen for de mindre lokalavisene. Mange har små marginer, blant lokalavisene er mange avhengig av produksjonsstøtte for i det hele tatt å overleve. Annonsesvikten kan være en reell trussel mot en del mediebedrifters overlevelse. Skal mediene kunne opprettholde journalistisk virksomhet i fremtiden, er det avgjørende med treffsikre kompensasjonsordninger som gir tilstrekkelig støtte.
Disse medlemmer frykter at dette vil føre til at mediehusene må fortsette å permittere, og at journalistikken blir svekket gjennom krisa. Det fører til at det offentlige uansett får en omfattende regning, da i form av permitteringspenger og dagpenger. Det er bedre å bruke pengene som bidrag til at avisene unngår permitteringer og opprettholder sin aktivitet.
Disse medlemmer er spesielt bekymret for situasjonen for de mindre lokalavisene og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen for mediebedriftene på følgende måte:
Mediene får dekket inntil 80 pst. av tap av annonseinntekter i perioden 1. mars–1. juli 2020 sammenlignet med samme periode i 2019.
Mediebedrifter som har annonsesvikt på under 20 pst. i perioden, får ikke kompensasjon.
Maksimalt støttebeløp per mediebedrift settes til 15 mill. kroner.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med nye krisepakker eller senest i fremleggelsen av statsbudsjett for 2021 legge fram en vurdering av medienes økonomiske situasjon for sommeren og høsten, og fremme eventuelle nødvendige forslag for videreføring av krisetiltakene, herunder en vurdering av kompensasjon for bortfall av annonseinntekter, ettergivelse av arbeidsgiveravgift og utvidelse av produksjonsstøtten.»
Utlånsordning for utstyr
Disse medlemmer viser til at gratis utlån av sports- og friluftsutstyr betyr både inkludering, smart og miljømessig bra ressursbruk, og samtidig god folkehelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gi støtte til Frelsesarmeens skattekammer, som har egne men også samarbeidende tilbud med BUA.
Disse medlemmer vil støtte regjeringens forslag, men samtidig understreke behovet for slike utlånstilbud over hele landet, og bevilge ytterligere 25 mill. kroner til BUA-prosjekter.
Kommunalt barnevern
Disse medlemmer støtter Barneombudets bekymring for situasjonen i barnevernet og mener det er overraskende og svært kritikkverdig at det ikke foreslås økte midler til øremerkede stillinger i barnevernet. Disse medlemmer viser til at utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag har bekreftet at barnevernet var i krise, allerede før koronanedstengingen.
Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig eller ideell regi og mener private, kommersielle aktører og anbudssystemer ikke er egnet til å ivareta de mest sårbare barn og familier i samfunnet. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, et styrket tjenestetilbud og økt rettssikkerhet.
Disse medlemmer vil påpeke at antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste seks årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Samtidig øker kjøp av private barnevernstjenester, i strid med Stortingets vedtak om at veksten i barnevernstjenester må komme blant ideelle og offentlige tilbud. For å bøte på dette mener disse medlemmer at det er stort behov for flere øremerkede stillinger til kommunalt barnevern.
Disse medlemmer viser videre til at kommunene nå vil ha et stort etterslep i å følge oppe barna som har vært hjemme, og at det derfor må påregnes at antall meldinger og henvendelser vil øke etter at tjenester igjen åpner. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner til øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet.
Justis
Domstolene må styrkes
Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner til domstolene til teknisk utstyr for å avhjelpe situasjonen med saksavvikling i koronasituasjonen. Disse medlemmer viser til at domstolene også har hatt andre ekstrautgifter for å kunne avvikle hovedforhandlinger i trygge omgivelser. I tillegg er restansene i domstolene økt ytterligere på grunn av covid-19-krisen. Det vil være behov for ekstra dommerverk og saksbehandlere i domstolen, som må komme på plass raskt slik at rettssikkerheten til landets innbyggere ikke blir skadelidende.
Disse medlemmer vil understreke at domstolene over lang tid har vært underfinansiert og dermed hadde store restanser i saksavviklingen allerede før krisen inntraff og øker derfor bevilgningen til domstolenes drift med 49 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Kriminalomsorgen
Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen over flere år har vært gjenstand for en sparepolitikk som har medført ekstra stor belastning på de ansatte så vel som de innsatte. Allerede før koronakrisen inntraff varslet de ansattes organisasjoner om for knappe ressurser til programvirksomhet og aktiviteter, for få ansatte og økt bruk av isolasjon. Dette har etter disse medlemmers oppfatning medført at kriminalomsorgen ble satt under et større press enn nødvendig da koronakrisen inntraff. Krisen har medført økt sykefravær, overtidsarbeid for de ansatte og manglende mulighet til arbeid, sosialt felleskap og besøk av familie for de innsatte. I tillegg er det blitt en særlig utfordring knyttet til vask og renhold i forbindelse med smittevernhensyn, det er ikke tillagt kriminalomsorgen ressurser for å kompenserer for dette.
Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å se bort fra disse særlige utfordringene i fengslene utover å kompensere for innkjøp av iPader til de innsatte så de kan holde kontakten med familien. Disse medlemmer støtter ekstrabevilgningen til iPader til de innsatte, men regjeringens bevilgning på 7 mill. kroner er ikke tilstrekkelig.
Disse medlemmer tar situasjonen til de ansatte i fengslene på alvor og bevilger 23 mill. kroner til drift slik at de ansatte ikke i enda større grad enn nødvendig opplever forverrede arbeidsforhold og utilstrekkelig innhold i soningsarbeidet for de innsatte.
Disse medlemmer viser til at koronakrisen også har hatt konsekvenser for løslatelsesarbeidet. Når flere nå skal sone utenfor fengslene må det være midler til oppfølging i regi av friomsorgen, noe regjeringen ikke har fulgt opp til tross for at de har foreslått økt bruk av løslatelse og EK-soning senest i Prop 111 L (2019–2020) om midlertidig straffegjennomføringslov.
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i flere år har påpekt at politidistriktene er underfinansierte og at det senest i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått 446 mill. kroner mer til politidistriktene. Disse medlemmer mener det er bra at politidistriktene tidligere har fått tildelt 400 midlertidige politistillinger som skal ansettes i 2 faser, men mener regjeringen allerede nå burde ha signalisert at disse stillingene vil gjøres permanente. Disse medlemmer vil understreke at de 400 stillingene er nødvendig for å nå målet om et reelt styrket nærpoliti og god nok lokal beredskap. Disse medlemmer vil nok en gang understreke at straffesakskjeden er sprengt og at økte bevilgninger til etterforskning og påtale er helt nødvendig. Disse medlemmer bevilger derfor 15 mill. kroner ekstra til etterforskning og påtale i politidistriktene.
Disse medlemmer registrerer at det er foreslått 10 mill. kroner til økt innsats mot internettrelaterte overgrep mot barn og unge. Med urovekkende rapporter om kraftig økning i seksuelle overgrep bestilt og overført via digitale kanaler som bakteppe mener disse medlemmer at en økt innsats på dette området er helt nødvendig.
Disse medlemmer vil også vise til at flere instanser frykter for at barn som er utsatt for psykisk press, alkohol, vold og seksuelle overgrep ikke har blitt fanget opp i tilstrekkelig grad når barnehager og skoler har vært stengt under koronakrisen. Disse medlemmer viser til at styrking av etterforskningskapasitet så vel som styrking av påtale i politidistriktene utgjør en viktig del av innsatsen for å beskytte sårbare barn. I tillegg vil disse medlemmer derfor øke bevilgningen til Kripos med 5 mill. kroner for å styrke kompetansen om æresvold.
Disse medlemmer vil understreke at det aller mest avgjørende i kampen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet, er at politiet driver en stabil langvarig innsats i mange år, og at de er tett nok på dem til å finne ut hvordan de kan tas og dømmes. Det krever evne og kompetanse til å følge pengene, avdekke hvitvaskingen og å avsløre kommunikasjonen deres m.m. Disse medlemmer mener vi må lære at innsatsen mot gjengene ikke kan skrus opp og ned avhengig av registrerte hendelser og om noen gjengkriminelle tas og dømmes. Det viser seg at deres roller fort overtas og fylles av andre.
Disse medlemmer er bekymret for at politiet i lang tid har varslet at de mangler etterforskningskapasitet til å følge opp sakene mot såkalte «prioriterte objekter» eller gjengledere og bakmenn. Disse medlemmer viser til at gjenglederne unngår å utføre handlingene selv, og at etterforskningen derfor blir mer komplisert og krevende. Noen få er tatt det siste året, men erfaringen er at ingen tør å vitne mot dem og eventuelle forklaringer endres eller trekkes tilbake, slik at straffesakene blir begrenset og straffene korte. Disse medlemmer bevilger derfor 25 mill. kroner ekstra til politiets bekjempelse av gjengkriminalitet, slik som flertallet. Disse medlemmer mener at det er på overtid å iverksette en dedikert og langvarig innsats.
Disse medlemmer har registrert flere alvorlige hendelser med unge kriminelle den siste tiden. Disse medlemmer mener det er viktig at de som trenger hjelp til å komme seg ut av alvorlige kriminelle miljøer får denne hjelpen de trenger for å klare dette. Det er både behov for flere ungdomsplasser på Eidsvoll som sikrer at unge lovbrytere ikke blir plassert i fengsel med voksne forbrytere, samt behov for opprettelse av et exit-program som på egnet måte kan hjelpe kriminelle ut av uheldige miljøer. Derfor gjenopptar disse medlemmer to forslag som tidligere er nedstemt av et flertall på Stortinget.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre de 400 midlertidige politistillingene som tilføres etaten som en konsekvens av koronapandemien, og at disse gjøres permanente i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen på Eidsvoll i det kommende statsbudsjettet.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til et exit-program fra kriminelle miljøer, bygd på samspill med frivillige, i kommende statsbudsjett.»
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Disse medlemmer viser til at bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) økes med 1,7 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til Stortingets overskridelsesfullmakt som ble gitt i saldert budsjett. Disse medlemmer støtter dette. Samtidig vil disse medlemmer fremheve at DSB har behov for en større generell styrking. Disse medlemmer fremhever at Sivilforsvarets kapasitet allerede er utnyttet så langt det går og behovet for totalberedskap er sterkt. Sivilberedskapen er en sentral del av denne. Disse medlemmer bevilger derfor 8,3 mill. kroner ekstra til DSBs driftsbudsjett som et ledd i å styrke den sivile beredskapen.
Sivilforsvaret
Disse medlemmer støtter flertallets satsing på 30 mill. kroner til Sivilforsvaret. Disse medlemmer viser til den formidable innsatsen til Sivilforsvaret under koronakrisen og vil understreke at tjenestepliktige i sivilforsvaret er kvinner og menn som har rykket ut for å hjelpe helsevesenet med utstyr og mannskap mens de kanskje i like stor grad som oss andre har kjent usikkerhet for jobb, familie og egen helse. Innsatsen har kommet i tillegg til alle de andre oppgavene sivilforsvaret utfører. Leteaksjoner, leirras, snøskred, skogbranner har funnet sted også i denne perioden og sivilforsvaret har stilt opp. For at Sivilforsvaret skal ha utholdenhet, volum og operativ evne over tid må de tilføres mer midler slik at de også fremover kan løse sitt samfunnsoppdrag.
Kommunal
Kommunenes økonomi må styrkes
Disse medlemmer mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. For kommunene kommer store reduksjoner i skatteinntekter og andre inntekter samt merutgifter knyttet til covid-19 på toppen av en stram kommuneøkonomi. Arbeiderpartiet ser med uro på det økende antallet kommuner med negativt driftsresultat og økende gjeld i kommunesektoren. For å sikre at disse kommunene ikke må kutte i kvaliteten på skoler, barnehager, kulturskole og eldresenter må vi gi kommunesektoren garantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag. Dårlig håndtering av denne krisen kan ikke føre til at flere kommuner kommer på ROBEK. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har inngått et forlik med Fremskrittspartiet og at kommunesektoren fortsatt mangler garantier og forsikringer knyttet til de kompensasjoner kommunene trenger. Disse medlemmer merker seg også at kommunene fra 2021 får ytterligere et redusert handlingsrom som følge av endringene i eiendomsskatten. Disse medlemmer mener det er feil å redusere kommunenes handlingsrom til å håndtere en krevende kommuneøkonomi i en økonomiske krisetid.
Disse medlemmer foreslår i denne innstillingen å styrke kommuneøkonomien med 6 mrd. kroner, utover regjeringens forslag, for å fortsette kompensasjonen for tapte skatteinntekter, tapte billettinntekter og merutgifter påløpt den enkelte kommune knyttet til covid-19.
Den foreløpige kompensasjonen fordeles slik: 2 mrd. kroner knyttet til tapte skatteinntekter fordeles på rammetilskuddet, 1 mrd. kroner til tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk på skjønnstilskudd for fylkeskommuner og 3 mrd. kroner til merutgifter påløpt den enkelte kommune som følge av covid-19 på skjønnstilskudd for kommunene, hvorav 1 mrd. av dette bør vektlegge utfordringene knyttet til skole og barnehage.
Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet om hvordan covid-19 påvirker kommunenes økonomi: skattesvikt, merkostnader for å håndtere smittevernregler, tapte inntekter m.m. Stram kommuneøkonomi og stor usikkerhet kan føre til at flere kommuner må kutte i viktige tjenester til kommunenes innbyggere eller at bygging av skoler eller eldresenter utsettes.
Disse medlemmer viser til at Innst. 216 S (2019–2020) understreket at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien. Kommunesektoren har allerede fått noe kompensasjon knyttet til økte kostnader og reduserte inntekter, men usikkerheten både i kommunesektoren og til anslagene er fortsatt stor.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunesektoren for tapte skatteinntekter i 2020 i forhold til anslåtte inntekter i statsbudsjettet for 2020.»
«Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene for bortfall av billettinntekter i kollektivtransporten som følge av utbruddet av covid-19-viruset.»
«Stortinget ber regjeringen kompensere den enkelte kommune for direkte merutgifter som er påløpt den enkelte kommune som følge av utbruddet av covid-19-viruset.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen proposisjon med justeringer av inntektene til kommunene for 2020 innen 1. oktober 2020.»
Disse medlemmer viser til at kommunesektoren anslagsvis taper 300 mill. kroner på regjeringens kutt i formuesskatten og regjeringen foreslår derfor en kompensasjon til kommunene. Disse medlemmer er uenig i dette kuttet i formuesskatten og da faller behovet for å kompensere kommunene for dette bort.
Integreringstilskudd
Disse medlemmer viser til forslaget i Innst. 298 S (2019–2020) om å øke antall kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500. FNs Kvoteflyktninger er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre beskyttelse av mennesker som trenger det. Disse medlemmer viser videre til at Norge nå har historisk lave asylankomster, og derfor bør ha rom for å øke inntaket av flyktninger gjennom FNs kvoteordning.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til integreringstilskuddet med 100 mill. kroner i 2020 for å gi rom for mottak av flere kvoteflyktninger.
Arbeid og sosial
Partseide organisasjoner som arbeider mot arbeidslivskriminalitet
Disse medlemmer mener at partenes egne initiativ og tiltak er avgjørende i kampen mot arbeidslivskriminaliteten, som for eksempel Uropatruljen og Fair Play Bygg, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner for å styrke det viktige arbeidet de utfører.
Kutte bevilgning til iverksettelse av endringer av botidskrav og særordninger for flyktninger
Disse medlemmer viser til at det ble bevilget midler til nye IKT-løsninger i forbindelse med at flertallet i Stortinget gikk inn for å øke botidskravet og avvikle de særskilte bestemmelsene for flyktninger, noe disse medlemmer var imot. Nå har regjeringen foreslått å utsette denne endringen, og det er da heller ikke nødvendig med midler for å tilrettelegge denne ordningen. Disse medlemmer ser det som viktigere å få de øvrige datasystemene i Nav til å fungere slik at dagpengemottakere og andre får utbetalinger de venter på, enn å starte et administrativt arbeid for å innføre endringer som er utsatt og kutter derfor bevilgningen på 33 mill. kroner til dette.
Arbeidstilsynet
Disse medlemmer viser til at Nav har mottatt rekordmange varsler om arbeidsgivere som bryter regelverket ved å presse permitterte ansatte til å utføre arbeid uten lønn under permittering. Det er avgjørende at Arbeidstilsynet styrkes i denne perioden for å forhindre misbruk av permitteringsordningen og andre former for arbeidslivskriminalitet og styrker derfor Arbeidstilsynet med 77 mill. kroner.
Utvide maksimal periode for mottak av dagpenger ut året
Disse medlemmer understreker at det selv med de mest optimistiske prognosene for utviklingen i arbeidsledigheten fortsatt vil være rekordhøy ledighet ved utgangen av 2020. For mange ledige vil det være krevende eller umulig å finne seg en ny jobb i denne perioden. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2020 lagt opp til å forlenge perioden for mottak av dagpenger frem til 31. oktober 2020 for personer som ellers ville har løpt ut dagpengeperioden. Etter dette tidspunktet vil disse personene likevel stå uten inntektssikring utover sosialhjelp.
Disse medlemmer mener at det uheldig at disse personene skal miste retten til dagpenger i en periode der deres sjanser for å finne ny jobb er små og ønsker derfor å forlenge perioden for mottak av dagpenger ut året og at det settes av 460 mill. kroner for å finansiere en slik utvidelse.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide perioden for mottak av dagpenger ut året for personer som ellers ville gå ut maksimal periode med dagpenger.»
Feriepenger på dagpenger
Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i statsbudsjettet for 2014 vedtok å avvikle feriepengetillegget på dagpenger. Dette innebærer at det vil være veldig mange norske arbeidstakere som ikke vil ha skikkelig inntekt til ferien i 2021. Disse medlemmer mener det er uheldig at personer som i år sliter med å betale regningene også skal miste feriepengene sine til neste år.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå å gjeninnføre opptjening av feriepenger for dagpengemottakere.»
Utvide perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering ut 2020
Disse medlemmer viser til at LO og andre av partene i arbeidslivet lenge har etterspurt en utvidelse av perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering. Utvidelsen av permitteringsperioden kan være avgjørende for å sikre at viktige kompetansemiljøer opprettholdes.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering for alle permitteringstilfeller til 31. desember 2020 og komme tilbake til Stortinget til høsten med en vurdering av behovet for ytterligere utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker.»
Arbeidsgiverperiode 2 med 5 dagers lønnsplikt
Disse medlemmer viser til at lov om lønnsplikt under permittering i utgangspunktet legger opp til at det ved utvidelse utover 26 uker skal vurderes av departementet å innføre arbeidsgiverperiode 2, der arbeidsgiver igjen er pliktig å betale lønn til den permitterte i 5 dager til at de mener at perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering bør utvides. I denne sammenhengen er det da viktig at det samtidig ilegges en arbeidsgiverperiode 2 for å bidra til at arbeidsgiverne er med på å ta deler av kostnadene ved permitteringen og gi et ekstra insentiv til å hente inn permitterte arbeidstakere.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, ved utvidelse av permitteringsperioden, ilegge en periode på fem dager med lønnsplikt fra arbeidsgiver for arbeidstakere som har vært permittert i 26 uker. Lønnsplikten bør inntre for permitteringer som har vart i 26 uker eller mer per 1. november 2020.»
Feriepengekonto
Disse medlemmer vil understreke at feriepenger er en form for lønnsytelse som arbeidstakerne har rett til på lik linje med andre lønnsytelser. Det er viktig å sikre at arbeidsgivere ikke har anledning til å unngå å sette av feriepenger til arbeidstakerne for å unngå likviditetsproblemer i virksomheten når feriepenger skal utbetales.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som pålegger virksomheter å sette av feriepenger på en egen konto, tilsvarende som for skattetrekk etter skattebetalingsloven § 5-12.»
Tiltak for Longyearbyen
Disse medlemmer viser til at den tidsbegrensede tilskuddsordningen for utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen utløper den 20. juni 2020. Regjeringen fastholder at ordningen ikke skal videreføres. Disse medlemmer viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet nå utreder en løsning for tidsbegrenset støtte til hjemreise for utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen som er uten inntekt og midler til å reise tilbake til sitt hjemland. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen jobber videre med tiltak for Longyearbyen innenfor rammene av Svalbardtraktaten og i tråd med norsk Svalbardpolitikk.
Helse
Heltidsløft for helse- og omsorgssektoren
Disse medlemmer viser til at for mange i Norge jobber ufrivillig deltid og ikke får faste jobber. I Arbeiderpartistyrte kommuner er målet at ansatte tilbys hele og faste stillinger. Det er bra for den ansatte, som får forutsigbarhet og stabilitet i sitt arbeidsliv. Det er bra for de som skal motta tjenestene, som får trygge og gode fagfolk i helse- og omsorgssektoren. I tillegg er det ekstra viktig for å forebygge spredning av koronaviruset. Ved å øke stillingsbrøken på institusjoner ansatte har størst tilknytning til, kan vi redusere smitterisiko.
Derfor foreslår disse medlemmer å styrke arbeidet med å skape en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren med 40 mill. kroner. Dette skal gi insentiver til å utvikle en kommunal strategi for heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren, blant annet ved å flytte midler fra variabel lønn til fastlønn, og planlegge turnus for et helt år om gangen. Dette gjøres allerede i Arbeiderparti-styrte kommuner som Fredrikstad, i Malvik og i Sauherad.
Teknologi mot ensomhet
Disse medlemmer viser til at det er godt kjent at isolasjon og ensomhet kan føre til helsetap, noe som kan få konsekvenser langt ut over tidshorisonten for koronarestriksjonene. Smittevernhensyn har bidratt til at kontakten med helsetjenestene er redusert og endret. Både fastleger og andre helsetjenester tar i stadig større grad i bruk løsninger for digital kommunikasjon med pasientene, men det er viktig at disse tjenestene bygges ytterligere ut på alle nivåer i helsetjenesten. Uavhengig av koronakrisen kan digitale hjelpemidler bety forskjellen på å kunne bo hjemme eller å måtte flytte på sykehjem, på å være aktiv eller ensom. Digitale hjelpemidler gir muligheter som kan gjøre livet bedre – for eksempel ved bruk av digitale hjelpemidler som sikrer både selvstendighet og sosial kontakt med andre. En digital senior kan få elektroniske dørlåser, medisineringsstøtte, digitalt tilsyn, videosamtaler og forbedrede varslingssystemer. Disse medlemmer foreslår å bevilge 75 mill. kroner mer enn flertallets forslag, for å sikre bedre tilgang på, og opplæring i, velferdsteknologiske løsninger for eldre.
Psykisk helse
Disse medlemmer viser til at dagens smittevernsituasjon har skapt stort press på folkehelsen, og at studier viser at økonomiske kriser med høy arbeidsledighet kan gi negative psykiske helseeffekter i befolkningen. Langt flere mennesker er utsatt for tap, endring og usikkerhet – og flere står midt oppi akutte livskriser – noe som i verste konsekvens kan medføre at flere er utsatt for depresjon og økt selvmordsrisiko. Disse medlemmer mener at selvmordsforebygging og styrking av psykisk helse må prioriteres høyere nå og i tiden som kommer og at ressurser må stå i forhold til de alvorlige helseutfordringene som nå møter oss. Disse medlemmer viser til at det er helt avgjørende at strukturer for støtte er på plass i samfunnet, slik at alle som trenger hjelp får det så tidlig som mulig, og at hjelpen er lett tilgjengelig. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke lavterskel tilbud innen psykisk helse med 90 mill. kroner for å fange opp og hjelpe mennesker som har økt risiko for å utvikle psykiske plager og sykdom.
Rehabilitering av pasienter med covid-19
Disse medlemmer viser til at mange av de som har vært innlagt på intensivbehandling på grunn av covid-19 vil trenge rehabilitering. De kan blant annet oppleve utfordringer med lungene sine, med muskelsvinn og psykiske helseplager. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har etterspurt en plan og særlige midler satt av til slik rehabilitering, men har foreløpig ikke sett noe til det fra regjeringen. Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med rehabilitering i kommunene med 30 mill. kroner.
Midler til smitteverntiltak, test og sporing
Disse medlemmer viser til at kommunene mangler midler til kriseberedskap, smittevern- og testutstyr, økt kapasitet ved legekontor, legevakt og omsorgstjenestene, ekstra innleie av personell og vikarer som følge av karantenebestemmelser, overtid på eksisterende bemanning, økt renhold og etablering av nye korttidsplasser for å kunne avlaste lokalt sykehus ved behov, utover de første tre månedene siden 12. mars 2020.
Disse medlemmer mener regjeringen må stille med bedre garantier for ressurser til koronahåndtering og vil sette av 500 mill. kroner mer til smitteverntiltak og bekjempelse av spredning av viruset i kommunene.
Fastlegene
Disse medlemmer viser til at over 70 pst. av fastlegenes inntekt er aktivitetsbasert i en normalsituasjon. Fastlegeordningen var i en krise før denne pandemien kom. Vi har ikke råd til at flere faller ut av ordningen i situasjonen vi nå er i. Disse medlemmer viser til at koronakrisen også får konsekvenser for psykisk helse. Spesielt er utsatte barn og ensomme eldre i risikogruppen. Isolasjon, smittefrykt og økonomisk usikkerhet er også drivere for psykisk uhelse. I den sammenheng viser disse medlemmer til at psykiske helsetjenester i Norge fra før er underdimensjonert i forhold til behovet.
Disse medlemmer mener at det bør utarbeides takster for arbeid knyttet til faglig oppdatering, beredskap, samarbeid med øvrig primærhelsetjeneste og andrelinjetjeneste, særlig for å ivareta/kontakte og holde dialog med pasienter i risikogrupper under koronapandemien, og at det herunder vurderes takster for fastleger og avtalespesialister.
Disse medlemmer viser til at 322 000 færre pasienter fikk behandling i mars og april, og at i de to første ukene av mai var 30 pst. av sengene ved de største sykehusene fortsatt tomme. Disse medlemmer er bekymret for etterslepet i sykehushjelp.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehusene har en plan for innhenting av utsatt helsehjelp og ved behov sørge for at sykehusene får midler til dette i statsbudsjettet for 2021.»
Næring og fiskeri
Brønnøysundregistrene
Disse medlemmer er bekymret for den økonomiske situasjonen ved Brønnøysundregistrene, blant annet som følge av betydelige økninger i husleieutgiftene som følge av flytting til nytt bygg neste år. Disse medlemmer ber regjeringen følge situasjonen tett, og vurdere tiltak som sikrer viktige lokale arbeidsplasser i Brønnøysund.
Norsk nukleær dekommisjonering
Disse medlemmer viser til at oppryddingen etter atomanleggene i Halden og Kjeller er anslått til å koste i størrelsesorden 20 mrd. kroner. Det er viktig at regjeringen følger prosjektet tett for å begrense kostnadene mest mulig.
Disse medlemmer vil be regjeringen legge til rette for at kompetansen som allerede er ved anleggene ivaretas på en god måte og at ny kompetanse som bygges opp i forbindelse med dekommisjoneringen kan gi nye næringsmuligheter når stadig flere land stenger ned sine atomanlegg.
Pakkereiseselskapene
Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens forslag til låneordning for pakkereiseselskapene vil føre til at mange levedyktige virksomheter går konkurs. Pakkereiseselskapene kan få store tap på utestående fordringer, og en ren låneordning vil i liten grad kompensere for dette. Det pekes også på at pakkereiseselskapene spiller en viktig rolle i å få i gang igjen reiselivet og å få utenlandske turister tilbake til Norge etter krisen. Disse medlemmer ønsker å i større grad gi tilskudd enn lån og ønsker derfor å øke tilskuddet til 1 mrd. kroner. Et større tilskudd reduserer både lånebehovet og risikoen for mislighold av lånene som gis. Ordningene skal administreres av Innovasjon Norge etter søknad.
Kondemneringsordning for skip
Disse medlemmer mener en riktig utformet kondemneringsordning kan være viktig for å opprettholde aktiviteten i maritim sektor og samtidig bidra til en klima- og miljøriktig flåtefornyelse. For at ordningen skal ha den ønskede virkningen er det viktig at regjeringen innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen arbeider for at mest mulig av prosjektene tilfaller verft i Norge.
Disse medlemmer mener imidlertid den foreslåtte bevilgningen fra regjeringen er for liten til å ha signifikante sysselsettingseffekter. Krisen i verftsindustrien er betydelig, og en rapport fra Menon Economics har estimert at sysselsettingen blant verftene mer enn halveres fra 2019 til 2022 og forblir på dette lave nivået i 2023 uten nye oppdrag.
Disse medlemmer ber også regjeringen vurdere en styrket ordning i statsbudsjettet for 2021, der det åpnes for at skip kan erstattes av nye skip med mindre tonnasje, og at regjeringen gjennomgår kravene for å delta i ordningen slik at midlene i størst mulig grad blir utnyttet.
Disse medlemmer foreslår å styrke ordningen med 75 mill. kroner.
Salg av aksjer
Disse medlemmer viser til regjeringens salg av GIEK Kredittforsikring. Krisen har vist hvor avgjørende gode kredittforsikringsordninger er for å gi eksportbedriftene trygge rammer når markedet svikter. En offentlig eid aktør kan bidra til at bedriftene får raskere tilgang på kredittforsikring til en lavere administrativ kostnad for samfunnet.
Statlig eierskap
Disse medlemmer vil peke på at regjeringens utbyttepolitikk for statlig eierskap er uklar, og det er uklart hvordan regjeringen har kommet frem til endringene. Det vises spesielt til Nærings- og fiskeridepartementets svar på spørsmål 66 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiet av 19. mai 2019:
«De oppdaterte utbytteanslagene i RNB 2020 er basert på en vurdering av de samlede opplysninger og forhold på det gjeldende tidspunkt. Det gjøres en konkret vurdering per selskap, og hva som vektlegges vil avhenge av hva som er mest relevant for utbytte fra selskapet. Anslaget kan være påvirket av eksempelvis selskapets årsresultat for 2019, likviditetssituasjonen, markedsforholdene og koronaeffekter, og det ses gjerne på både situasjonen i dag og utsiktene på kort og lang sikt.»
Disse medlemmer mener det i den nåværende situasjonen er uheldig om økte utbytter representerer ekstraordinære endringer utover endringer i utbyttemodeller. Dette vil kunne påvirke selskapenes investeringsporteføljer, og svekke aktiviteten i norsk økonomi ytterligere.
Klimafond
Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen om å fremme et forslag om mulig modell for et klimafond for landbruket, men at dette foreløpig ikke er fulgt opp. Et klimafond, f.eks. etter modell av skogfondet, vil kunne stimulere til økte klimainvesteringer i landbruket, og dermed bidra til kutt i utslipp fra landbruket, samtidig som matproduksjonen basert på norske ressurser kan styrkes.
Samferdsel
Kontrollvirksomheten på veiene
Disse medlemmer konstaterer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til trafikant- og kjøretøytilsyn med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener at kontrollvirksomheten på norske veier er avgjørende i bekjempelsen av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, og mener et budsjettkutt kan gi uheldige virkninger for trafikksikkerheten. Disse medlemmer mener budsjettposten skal opprettholdes på samme nivå som i statsbudsjettet 2020, og brukes til å styrke kontrollvirksomheten det resterende budsjettåret.
Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av Prop. 60 L (2019–2020), jf. Innst. 293 L (2019–2020) om endringer i allmenngjøringsloven, hvor Statens vegvesen gis mulighet til også å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i sin kontrollvirksomhet, og dermed får økt arbeidsmengde.
Ringeriksbanen
Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ønsker å skyve utbyggingen av Ringeriksbanen ut i en uviss fremtid. Disse medlemmer viser til formuleringen i proposisjonen hvor det heter at «en investeringsbeslutning kan tas i 2021», og mener dette vil kunne innebære en utsettelse av prosjektet fra regjeringens side.
Disse medlemmer mener at framdriften for Ringeriksbanen må opprettholdes, og foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner mer enn flertallets forslag til dette.
Kleverud-Sørli på Dovrebanen
Disse medlemmer har merket seg de sterke reaksjonene etter at regjeringen foreslår å utsette utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Kleverud-Sørli på Dovrebanen. Regjeringens ambisjon er nå redusert til å vurdere byggestart for prosjektet i statsbudsjettet for 2022, altså etter at Nasjonal transportplan 2022–2033 er behandlet i Stortinget. Med begrepet «vurdere» forstår disse medlemmer det dithen at regjeringen ikke en gang er sikker på om den vil realisere prosjektet Kleverud-Sørli, et prosjekt som er ferdig planlagt og klart for igangsetting. Disse medlemmer mener at arbeidet på Dovrebanen nå må komme i gang, og foreslår å bevilge 125 mill. kroner mer enn flertallets forslag til dette.
Kystruten
Disse medlemmer viser til den ekstraordinære situasjonen for Kystruten, og at det etter covid-19-utbruddet er kun to skip som trafikkerer strekningen Bodø–Kirkenes tur/retur og der anløpsstedene på denne strekningen nå har anløp kun hver tredje dag. Disse medlemmer konstaterer at den etablerte minimumsordningen medfører store negative konsekvenser for passasjer- og godstransporten lokalt i landsdelen, og at næringslivets muligheter for transport av eksempelvis fersk fisk til markedene er sterkt begrenset.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen finne midlertidige løsninger for å øke anløpsfrekvensen for Kystruten på strekningen Bodø–Kirkenes tur–retur.»
Utenriks
Utviklingsbistanden koronarammet
Disse medlemmer vil understreke at covid-19-pandemien vil ha omfattende konsekvenser for utviklingsbistanden. På den ene side vil behovene ventelig øke for helserelatert og humanitær bistand. På den andre side vil smitteverntiltak verden over gjøre det helt eller delvis umulig å gjennomføre en lang rekke andre planlagte utviklingsprosjekter i løpet av budsjettåret 2020.
Disse medlemmer mener budsjettforslaget dessverre ikke tar opp i seg disse to grunnleggende forholdene. En økning på bare 0,7 pst. i budsjettet til humanitær nødhjelp er f.eks. ikke tilstrekkelig. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere ytterligere 700 mill. kroner på bistandsbudsjettet – i all hovedsak en forflytning fra langsiktig utviklingsinnsats til mer kortsiktig humanitær nødhjelp. Verdens matvareprogram (WFP) har advart om at covid-19-pandemien vil fordoble antallet mennesker i verden som lider av sult. Bevilgningen til WFP foreslås derfor økt 200 mill. kroner.
Verdens helseorganisasjon (WHO) må tåle både kritikk og evaluering, men det er ikke riktig tidspunkt å kutte i finansieringen til brannvesenet når en storbrann raser – tvert imot.
Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til WHO med 200 mill. kroner. I tillegg foreslås den generelle bevilgningen til humanitær nødhjelp økt med 228,6 mill. kroner.
Solidaritetspott
Disse medlemmer mener at Norge bør starte oppbyggingen av en solidaritetspott på minimum 5 mrd. kroner som skal gå til å bedre forholdene for mennesker på flukt. Målet med solidaritetspotten er å gi beskyttelse til de som er forfulgt, og bidra til å hjelpe flere i landene der det er flest flyktninger i dag. Potten skal bidra til å styrke arbeidslinjen i norsk bistand og utviklingspolitikk, samt humanitær innsats, utdanning og velferdstiltak. Disse medlemmer starter opptrappingen av en solidaritetspott og setter av 2 mrd. kroner ved å omdisponere 1 800 mill. kroner fra post 150.70 og 200 mill. kroner fra post 151.72.
Human Right Service
Disse medlemmer kutter tilskuddet til organisasjonen Human Right Service i sitt alternativ til revidert nasjonalbudsjett fordi organisasjonen ikke oppfyller kriteriene for tilskuddet da denne tilskuddsposten skal medvirke til å gi bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen.
Merknader fra Senterpartiet
Kraftfulle tiltak i en ekstraordinær situasjon
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at opplegget som presenteres under er en samlet fremstilling av våre forslag til prioriteringer i både revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for fase 3. Disse medlemmer gjør imidlertid oppmerksom på at dette ikke er en uttømmende oversikt over Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Forslagene som presenteres under må også sees i sammenheng med de forslag Senterpartiet legger fram i behandlingen av Dokument 8:95 S (2019–2020) om endringer i kompensasjonsordningen. Som helhet viser disse forslagene den betydelige forsterkningen Senterpartiet foreslår for å sikre arbeidsplasser og fremme aktivitet i hele landet i arbeidet for å få Norge ut av krisen.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for fase 3 særlig har fokus på tiltak som 1) sikrer den nasjonale beredskapen, 2) gir bedre tjenester nært folk i hele landet og 3) sikrer norske interesser og norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over tid har fremmet en rekke forslag for å bedre beredskapen i Norge, men at alle disse forslagene har blitt stemt ned av regjeringen. Disse medlemmer viser til en gjennomgang foretatt av avisen Vårt Land, publisert 17. april 2020, der det fremgår at Senterpartiet har fremmet hele femten forslag om bedret beredskap, herunder nedsettelse av en totalberedskapskommisjon, styrket matberedskap og legemiddelberedskap, samt eierskap til samfunnskritisk infrastruktur. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet foreslår en egen pakke for økt matsikkerhet og selvforsyning, og en ekstra bevilgning til helseforetakene utover full kompensasjon for koronarelaterte kostnader. I sitt forslag til alternativt revidert budsjett og tiltakspakke foreslår Senterpartiet dessuten en betydelig satsing på investeringer i Forsvaret.
Disse medlemmer understreker at Senterpartiet vil sikre gode tjenester nær folk. Derfor går Senterpartiet i sitt forslag til alternativt revidert budsjett og tiltakspakke inn for å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene ikke skal måtte gjøre nedskjæringer som en følge av virusutbruddet. Helsevesenet har stått i førstelinjen i møte med virusutbruddet, og Senterpartiet foreslår å bevilge midler til flere turnuslegestillinger og en styrking av allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser til at forslaget også inneholder en styrking av de mindre domstolene og en økning av de frie midlene til politiet.
Disse medlemmer vil understreke at det viktigste virkemiddelet for å få ledigheten ned og folk i arbeid, er at Norge har lønnsomme bedrifter som har tilstrekkelig med oppdrag som man trenger arbeidsfolk til å utføre, og at offentlig sektor også brukes aktivt for å øke etterspørselen etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår omfattende satsinger på aktivitetsfremmende tiltak som kan skape aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Videre inneholder Senterpartiets alternative reviderte budsjett og tiltakspakke en satsing på maritim næring og investeringer som vil bidra til grønn omstilling.
Disse medlemmer viser til det omfattende tverrpolitiske arbeidet som foregikk på Stortinget i ukene etter at smittevernstiltakene ble iverksatt. Gjennom behandling av flere krisetiltak gjorde stortingsflertallet en rekke avgjørende endringer i regjeringens forslag og flere kraftfulle tiltak ble vedtatt. Noen vedtak er iverksatt, andre har regjeringen fortsatt ikke fått på plass og enkelte tiltak er åpenbart ikke gjennomført i tråd med stortingets klart uttrykte intensjoner.
Disse medlemmer mener at det fortsatt er store mangler og svakheter i de krisetiltakene som skal motvirke konsekvensene av pandemien og etterlyser handlekraft fra regjeringen. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og aktivitetsfremmende tiltak presentert i Prop. 127 S (2019–2020) ikke er tilstrekkelig, verken i omfang eller innretning, til å sikre en rettferdig og treffsikker tiltakspakke for folk i hele landet, næringsvirksomhet av alle typer og størrelser av små og store bedrifter og ivaretakelse av norske interesser.
Disse medlemmer peker på at kompensasjonsordningen for næringslivet er utformet slik at mindre bedrifter kommer uforholdsmessig dårlig ut og at mange mindre bedrifter ikke får utbetalt noen støtte. Dette slår særlig uheldig ut i distriktene hvor både flere av de mindre bedriftene og bedrifter med store sesongvariasjoner i sine inntekter, som heller ikke er ivaretatt gjennom regjeringens tiltakspakker, holder til. Disse medlemmer reagerer også på at regjeringen har skapt usikkerhet for om stortingets klart uttrykte vilje til å kompensere kommunene fullt ut for økte kostnader og bortfall av inntekter knyttet til pandemien vil bli gjennomført og mener det er behov for ekstrabevilgninger til dette nå.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett foreslår at det bevilges over 9 mrd. kroner til kommunesektoren, både for å sikre at det viktige tjenestetilbudet norske kommuner gir til befolkningen opprettholdes og at kommunene kan igangsette planlagte prosjekter for å bidra med aktivitet og sysselsetting i en periode hvor dette er særlig avgjørende.
Disse medlemmer påpeker videre at grupper som har vært særlig utsatt under koronakrisen må ivaretas og at man for eksempel er påpasselig med å sørge for at helse- og omsorgstjenester for eldre finansieres og trygges.
Disse medlemmer understreker at den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi står i som en følge av koronapandemien, krever ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer viser til at et bredt flertall på Stortinget gjennom vedtak av flere krisepakker våren 2020 har økt oljepengebruken kraftig. Mens statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i saldert budsjett for 2020 var ca. 241 mrd. kroner, var dette tallet økt til nærmere 480 mrd. kroner i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Gjennom fremleggelsen av regjeringens tiltakspakke økte budsjettunderskuddet med ytterligere fem mrd. kroner til ca. 485 mrd. kroner ,og gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakken øker budsjettunderskuddet til nærmere 490 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative reviderte budsjett og tiltakspakke i sum ville innebære at den forventede oljepengebruken hadde økt til ca. 505 mrd. kroner for 2020. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet gjennom alle sine alternative budsjetter frem til 2019 hadde en lavere oljepengebruk enn regjeringen, noe som var riktig i den situasjonen. Norge opplever nå en stor økonomisk krise og det er behov for mer kraftfulle virkemidler og midlertidig økt oljepengebruk enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tar til orde for.
Disse medlemmer mener dette er nødvendig motkonjunkturpolitikk og at det er behov for mer kraftfulle tiltak for å holde folk i arbeid og hjulene i gang i økonomien. Disse medlemmer påpeker at det hefter svært stor usikkerhet ved flere av tallene som ligger til grunn for både regjeringens og Senterpartiets forslag til revidert budsjett og tiltakspakke for fase 3. For eksempel ble det ved etablering av kompensasjonsordningen for uunngåelige kostnader estimert at denne skulle koste hhv. 10 mrd. kroner i mars, og 20 mrd. kroner for hver av månedene april og mai. Per 15. juni 2020 er samlet vedtatt tilskudd på mindre enn 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at siste anslag for samlet kostnad ved kompensasjonsordningen spriker mellom 15 og 30 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet setter av betydelig større beløp enn regjeringen i koronakompensasjon til kommunesektoren, og at dette alene utgjør en forskjell på 4,4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener kommunesektoren bør få full kompensasjon for økte kostnader og bortfall av inntekter som følge av koronasituasjonen, og ser det som sannsynlig at regjeringen vil måtte stille med langt høyere beløp enn det som er bevilget så langt for å kompensere kommuner og fylker. Disse medlemmer mener med bakgrunn i dette at Senterpartiets forslag innebærer en mer realistisk budsjettering, samtidig som det bidrar til langt større forutsigbarhet for kommuner og fylker som står i fare for å måtte gjennomføre kutt i velferdstilbudet. Disse medlemmer viser til at de aktivitetsfremmende tiltakene som her foreslås av Senterpartiet kan bidra til å forhindre at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå, og at dette kan gi en innsparing i reduserte utbetalinger til arbeidsledige og permitterte.
Disse medlemmer viser til at det i tillegg til betydelige satsinger, også foreslås en rekke inndekninger i Senterpartiets forslag. Blant de største innsparingene er 700 mill. kroner i redusert reise- og konferansevirksomhet i staten, 200 mill. kroner i reduksjon av privat konsulentbruk i staten og en reduksjon av EØS-midlene på 1 mrd. kroner. I tillegg foreslås flere mindre kutt i byråkrati på områder av staten som i mindre grad har blitt berørt av koronapandemien i første linje. Disse medlemmer viser for øvrig til innsparinger på skatteområdet som er omtalt under kapittelet om skatt og avgift.
Nasjonal beredskap
Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad ser beredskapsarbeidet i et helhetsperspektiv. Disse medlemmer viser til at både koronapandemien og tidligere kriser har vist at nasjonen i for liten grad har vært forberedt på kriser. Disse medlemmer viser til Representantforslag 104 S (2019–2020) fremmet av Senterpartiet 7. mai 2020 om å sette ned en totalberedskapskommisjon.
Matsikkerhet og selvforsyning
Disse medlemmer mener videre at koronapandemien har vist oss at beredskapstenkningen har vært for snever og ikke tatt høyde for at verdenshandelen kan bli rammet i en global krise, noe som kan gå ut over matsikkerheten. Disse medlemmer foreslår derfor en startbevilgning på 30 mill. kroner for å starte arbeidet med en beredskapslagring av korn.
Pandemien har synliggjort hvor viktig nasjonal matproduksjon og matvareberedskap er, og disse medlemmer ser positivt på styrket oppslutning i befolkningen om nasjonal matproduksjon og matvareberedskap. Selv om store deler av jordbruket har klart seg godt gjennom denne krisen, så vil disse medlemmer understreke at deler av jordbruket merker konsekvensene av koronapandemien økonomisk i betydelig grad, blant annet har grøntnæringen hatt betydelige uforutsette ekstrakostnader.
Disse medlemmer viser til at tiltak knyttet til koronapandemien ikke har vært tema i årets jordbruksforhandlinger. Disse medlemmer mener det er behov for en økonomisk pakke for styrket matberedskap og for å dekke kostnader knyttet til koronapandemien i landbruket.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i behandlingen av jordbruksoppgjøret, Innst. 380 S (2019–2020), foreslår en pakke for matberedskap på til sammen 1,1 mrd. kroner. Midlene skal tildeles utenfor rammen av jordbruksoppgjøret. Pakken har som mål å styrke den nasjonale matberedskapen på kort og lang sikt, dekke ekstraordinære kostnader som følge av koronapandemien og iverksette tiltak for å skape aktivitet og omstilling i næringslivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet følger opp denne pakken med bevilgning her, og viser til foreslått fordeling i tabell nedenfor.
Tiltak
Mill. kroner
Dep.
1. Tilskudd for å styrke den nasjonale matvareberedskapen
290
LMD
Tilskudd til grøntnæringen for å styrke kompetanse og rekruttering, samt, avlaste risiko inneværende år
200
Etablering av beredskapslager av matkorn
30
Tiltak for økt norskandel i fôr og etablering av pilotanlegg
50
Forskningsprosjekt for bruk av kjøttbeinmjøl som fôrressurs
10
2. Tiltak for å dekke kostnader knyttet til koronapandemien
300
LMD
Tilskudd for å dekke økte kostnader og reduserte inntekter Grøntsektoren
200
Økte kraftfôrkostnader
70
Kompensere uunngåelige utgifter – pelsdyr
30
3. Tiltak for aktivitet og omstilling
510
LMD
Tilskudd til ombygging av melkefjøs til løsdrift uten krav om økt produksjon
300
Tilskudd til grøfting
100
Istandsetting av setre
40
Tiltak for å forebygge skader som følge av flom og skred
70
Sum pakke for matsikkerhet og selvforsyning
1 100
Helsetjenesten må kompenseres og styrkes
Disse medlemmer konstaterer at koronapandemien har understreket viktigheten av en offentlig helsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet og beredskap. Pandemien har medført store ekstrautgifter knyttet til økt beredskap i helseforetakene. Ettersom sykehuskapasiteten selv i en normalsituasjon er konstant presset, har sykehusene dessuten måttet utsette et stort antall planlagte konsultasjoner og inngrep for å ha nok kapasitet under pandemien. Disse medlemmer viser til at dette medfører tapte inntekter for helseforetakene, og mener det er ulogisk at sykehusene skal straffes økonomisk for å foreta en nødvendig prioritering av beredskap fremfor planlagt behandling.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument 8:94 S (2019–2020) Innst. 367 S (2019–2020) der Senterpartiet går inn for å avvikle innsatsstyrt finansiering i 2020, og heller overføre midlene til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en ekstrabevilgning til de regionale helseforetakene på 5,5 mrd. kroner, samt å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,5 mrd. kroner, for å dekke spesialisthelsetjenestens ekstrakostnader som følge av pandemien. Disse medlemmer registrerer samtidig at regjeringen ikke kan svare på hvorvidt denne bevilgningen er tilstrekkelig for å dekke spesialisthelsetjenestens reelle ekstrakostnader og inntektstap i 2020. På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at de regionale helseforetakene kompenseres fullt ut for ekstrautgifter og tapte inntekter som følge av koronavirusutbruddet, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til ekstrabevilgninger.»
Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet legger opp til å styrke helseforetakene med 600 mill. kroner for å redusere helsekøene som har oppstått som følge av covid-19. Disse medlemmer støtter en slik bevilgning for å redusere helsekøene og viser til at Senterpartiet tilsvarende styrker helseforetakene med samme beløp i sitt alternative reviderte budsjett. Disse medlemmer mener det er viktig at midlene går til å styrke pasientbehandling i den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer understreker imidlertid at denne økningen vil være lite verdt uten at helseforetakene har full trygghet for at de vil bli fullt kompensert for ekstra kostnader de har hatt som en følge av koronapandemien.
Disse medlemmer registrerer at det under virusutbruddet har vært en tydelig tilbakemelding fra kommunene om at det ikke har vært god nok tilgang på smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til at KS har ytret bekymring om at de ansatte i den kommunale omsorgstjenesten – både sykehjem og hjemmetjenester – ikke har hatt nok smittevernutstyr og at helsepersonell dermed har stått i fare for å smitte dem som har høyest risiko for å bli alvorlig syke av viruset. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning til de regionale helseforetakene på 4 800 mill. kroner til innkjøp av legemidler, smittevernutstyr og annet medisinsk utstyr som følge av koronavirusutbruddet. Av dette er det anslått at 800 mill. kroner går til smittevernutstyr til kommunene. Disse medlemmer påpeker at det fremstår uklart hvorvidt denne bevilgningen faktisk svarer til behovet ute i tjenesten.
Disse medlemmer viser til at befolkningen i Nord-Norge store deler av tiden siden juli 2019 har måttet leve med beredskapssvikt i ambulanseflytjenesten som følge av operatørbytte etter en sterkt kritisert anbudskonkurranse. Disse medlemmer konstaterer at det var en varslet krise, ettersom kontrakten ble tildelt det tilbudet som scoret lavest på beredskap, men best på pris. Disse medlemmer ser dette som et tegn på at regjeringen har prioritert økonomiske innsparinger på bekostning av livsviktig helseberedskap. Disse medlemmer merker seg at spesialisthelsetjenesten, i tillegg til svekket beredskap ifølge regjeringen er blitt påført ekstrakostnader på 39,1 mill. kroner som følge av ambulanseflykrisen, hvorav bare 22,3 mill. nå foreslås kompensert. Disse medlemmer viser til Innst. 242 S (2019–2020) der en samlet helse- og omsorgskomité skrev følgende:
«Komiteen forventer at departementet kommer tilbake til Stortinget med en oversikt over de økonomiske konsekvensene når situasjonen tilsier det. Komiteen merker seg at regjeringen vil se nærmere på finansieringen av ekstratiltakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»
Disse medlemmer konstaterer at det fremdeles hersker stor usikkerhet rundt de økonomiske konsekvensene, og at finansieringen ennå ikke er avklart. Disse medlemmer registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet et halvt år etter at kravet om økonomisk avkortning først ble fremmet, ikke kan si noen ting om hvor mye av ekstrakostnadene som skal dekkes av den nye operatøren, som ikke har levert ambulanseflytjenester i tråd med kontrakten. Disse medlemmer viser til at store avstander og klimatiske forhold skaper særskilte utfordringer for spesialisthelsetjenesten i Finnmark. Disse medlemmer viser derfor til vedtak 577 (2019–2020) som fastslår at sykehuset i Kirkenes skal defineres som intensivvirksomhet nivå 2, som innebærer at sykehuset kan utføre respiratorbehandling over flere døgn i påvente av transport, eller til pasienten ikke har behov for respiratorstøttende behandling.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i svar på budsjettspørsmål ikke kan gjøre rede for kostnaden ved dette, og fremmer på den bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendig bevilgning for å definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2, og en fullstendig oversikt over de økonomiske konsekvensene som følge av beredskapssvikten i ambulanseflytjenesten etter operatørbyttet i 2019.»
Forsvaret
Disse medlemmer viser til at Forsvaret utgjør nasjonens skarpeste beredskapsressurs. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i sitt forslag til Langtidsplan for forsvarsektoren (Prop. 62 S (2019–2020)) beskriver en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon;
«Norge står i dag og i årene fremover overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Ikke siden slutten av den kalde krigen har Norge og våre allierte stått overfor et slikt omfang av samtidige sikkerhetsutfordringer – mot staten, samfunnet og individet».
Disse medlemmer reagerer på at regjeringen, til tross for egen analyse, i forslag til langtidsplan ikke gjør nødvendige grep og unnlater å foreslå nødvendige tiltak og bevilgninger for å møte denne alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. Disse medlemmer viser til at Stortinget sendte forslaget tilbake til regjeringen og ba om at regjeringen så snart som mulig kommer tilbake med en ny proposisjon. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har gjennom flere år foreslått en betydelig styrking av Forsvaret og står last og brast ved forpliktelsen om å bruke minst to pst. av BNP på Forsvaret innen 2024. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslår økte bevilgninger til personell i Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret. Mangel på soldater legger i dag den største begrensningen på operativ kapasitet i Forsvaret.
Disse medlemmer vil peke på at innspill fra samtlige grener og avdelinger i Forsvaret samt flere årsrapporter til Stortinget har vært tydelig på at det er en ubalanse mellom tilgjengelig personell og de oppgaver som Forsvaret er forpliktet til å gjennomføre. Dette fører til stor arbeidsbelastning på personell, brudd på arbeidsmiljøloven, samt utfordringer med å holde på personellet grunnet høy belasting over tid. Dette er alvorlig, og personellsituasjonen i Forsvaret må man finne en løsning på snarest. Disse medlemmer ønsker å styrke personellsituasjonen i både Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret. Disse medlemmer bevilger derfor 40 mill. kroner til hhv. Hæren og Sjøforsvaret, samt 20 mill. kroner til Heimevernet utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer påpeker at koronapandemien kan forventes å føre til betydelig usikkerhet og negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Regjeringens forslag om en delvis forsering av planlagte oppgraderinger er langt fra tilstrekkelig for å unngå faren for at kritisk kompetanse og produksjonskapasitet som er viktig for forsvarsevnen forvitrer. Disse medlemmer viser til at det er helt avgjørende for en rekke små og mellomstore underleverandører til forsvarsindustrien at aktiviteten holdes oppe. Flere av disse underleverandørene er særlig utsatt fordi de også er eksponert for nedgang i hardt rammede sektorer som bl.a. olje og gass, maritim næring og øvrig industri. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til de store aktørene finnes det et betydelig antall små og mellomstore bedrifter som leverer egenutviklede systemer og høyteknologiske produkter til Forsvaret. Dette er levedyktige virksomheter som under normale forhold er lønnsomme. Disse bedriftene er primært underleverandører, opererer med vesentlig kortere tidshorisonter og har ikke den samme finansielle ryggraden som de store har. Uten nye avtaler med Forsvaret i løpet av 3–6 måneder vil mange få store problemer og noen stå i fare for å måtte avvikle.
Disse medlemmer vil peke på at forsvarsindustrien har forutsetninger for å kunne bidra til å reetablere økonomisk vekst når den akutte krisen er over, men da må prosjektene som kan gi oppdrag komme i gang nå. Senterpartiet foreslår derfor en rekke tiltak for å styrke norsk forsvarsberedskap, samt sikre sysselsetting, verdiskaping og kritisk kompetanse.
Disse medlemmer viser til at Hæren har behov for mer luftvern, og NASAMS-systemet skal oppgraderes for baseforsvar på Ørlandet og Evenes. Prosjektet vil benytte seg av 40 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 100 mill. kroner i 2020 slik at prosjektet kan igangsettes snarest.
Disse medlemmer viser videre til at Sjøforsvaret som en følge av forliset av KNM Helge Ingstad, samt behovet for oppgradering til ny versjon, trenger nye missiler. Prosjektet Naval Strike Missile vil benytte over 90 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 100 mill. kroner i 2020 slik at prosjektet kan starte opp.
Disse medlemmer viser til at Norges nye jagerfly F-35 skal ha full operativ kapasitet i 2025. Slik det ser ut vil det bli krevende med den planlagte fremdriften. Produksjonsforberedelse kan starte nå og produksjonen av missilene flyene skal være utstyrt med, Joint Strike Missile, vil kunne bidra til sysselsetting i Norge. Det vil minske risikoen i prosjektet og bidra til at F-35 blir fullt operativ så tidlig som mulig. Prosjektet vil benytte seg av 70 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 60 mill. kroner slik at prosjektet kan igangsettes snarest.
Disse medlemmer mener at det haster med å få på plass nye stridsvogner til Hæren. Det er allerede bred enighet om at det skal anskaffes stridsvogner, men regjeringen skyver investeringen frem til 2025. Det er ønskelig at man kan igangsette en anskaffelsesprosess snarest, og disse medlemmer ønsker å bevilge 30 mill. kroner i oppstart, slik at man kan få på plass stridsvogner til Hæren før 2025. Produksjonen vil kunne bidra stort til norsk verdiskaping. Videre viser disse medlemmer til behovet for å fylle opp beredskapsbeholdninger av ammunisjon og foreslår å bevilge 50 mill. kroner. Dette vil også ha stor sysselsettingseffekt og nytte seg av et bredt spekter av norske underleverandører. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet fortsetter styrkingen av objektsikring i Forsvaret og foreslår 30 mill. kroner i tiltakspakken.
Disse medlemmer viser til at Kongsberggruppen har utviklet et framtidsrettet og fleksibelt minerydderfartøy, Vanguard. Det fleksible designet gjør at Vanguard også kan tilpasses andre behov, som for eksempel normale kystvaktoppgaver, og kan over tid standardiseres på tvers av Sjøforsvaret og Kystvakten, noe som vil kunne bidra til reduserte driftskostnader. Disse medlemmer mener at oppstart i år vil gi stor effekt for norsk industri. Vanguard vil ha over 95 pst. norsk innhold og involvere mer enn 200 norske underleverandører fordelt over hele landet. Konseptet antas å ha et betydelig eksportpotensial, og en norsk referansekunde vil kunne være utløsende for salg til internasjonale kunder. Disse medlemmer ønsker å sette i gang prosjektet allerede i 2020, og foreslår derfor 30 mill. kroner i oppstartsbevilgning for 2020. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om så snart som mulig å inngå avtale med nasjonal industri om ferdigstillelse av Vanguard-konseptet med sikte på byggestart for første fartøy i 2021, og ber regjeringen komme tilbake med forslag til økonomisk ramme for prosjektet og bevilgning til byggestart i forslaget til statsbudsjett for 2021.»
Disse medlemmer mener at utdanningskapasiteten i Forsvaret i dag er for lav. En kan vise til stor bekymring i Forsvaret over at eksisterende styrkestruktur ikke blir oppfylt. I HV blir det vist til underdekning på 1 000 lagførere, og det lave tallet på førstegangstjenestegjørende som er inne til tjeneste hvert år, gir bekymring for oppfylling av styrkestrukturen. Utdanningskapasiteten i Forsvaret må styrkes i dag, fordi det i kommende år vil være behov for å utvide styrkestrukturen ytterligere. Utdanningskapasiteten i Forsvaret må ikke bli en flaskehals som fører til svekket militær beredskap.
Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen går inn for å gi et engangstilskudd på 3 mill. kroner til restaureringen av Norges eldste militære fly, «Gloster Gladiator». Disse medlemmer støtter at det bevilges 3 mill. kroner til dette formålet nå, men understreker at dette må følges opp med ytterligere bevilgninger i kommende budsjetter for at prosjektet skal kunne realiseres.
Tiltak Forsvaret
Mill. kroner
Dep.
Styrke personellsituasjonen i Hæren
40
FD
Styrke personellsituasjonen i Sjøforsvaret
40
FD
Styrke Heimevernet
20
FD
Hærens behov for mer kampluftvern, NASAMS skal oppgraderes
100
FD
Naval Strike Missile
100
FD
Joint Strike Missile
60
FD
Ny artilleriammunisjon og fylle opp beredskapsbeholdninger
50
FD
Oppstartsbevilgning stridsvogn
30
FD
Oppstartsbevilgning for forsert bygging av nye mineryddere (Vanguard)
30
FD
Objektsikring tiltakspakke
30
FD
Sum tiltak Forsvarspakke
500
Politi og grensekontroll
Disse medlemmer viser til at målet om to politifolk per 1 000 innbygger er langt fra innfridd i majoriteten av landets politidistrikt. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet trengs det om lag 1 900 politifolk landet rundt for å nå to per 1 000 i hvert distrikt. Senterpartiet merker seg at regjeringen har redusert opptaket til Politihøgskolen fra 550 til 400 studenter årlig. I Senterpartiets forslag til revidert budsjett foreslås det å reversere dette kuttet. Senterpartiet ønsker videre å styrke politidistriktene slik at økningen i antall politifolk kommer hele landet til gode. Disse medlemmer viser til at politiet styrkes med 150 mill. kroner i frie midler i Senterpartiets forslag til revidert budsjett.
Disse medlemmer viser til at grensekontroll er et viktig tiltak for både trygghet i befolkningen samt å forebygge og avdekke kriminalitet. Disse medlemmer understreker at det er viktig at ressurssituasjonen til Tolletaten følges nøye, i lys av at det er innført midlertidig inn- og utreisekontroll mellom Norge og andre Schengen-land.
Disse medlemmer viser til at det etter politireformen skulle opprettes en politistasjon ved svenskegrensen på Magnor, men at det fortsatt ikke foreligger en konkret fremdriftsplan for dette prosjektet. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at dette fremdeles ikke er kommet på plass flere år etter politireformen, og mener regjeringen må fastsette en konkret fremdriftsplan og iverksette prosjektet snarest. Disse medlemmer viser til at det er positivt at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet omsider har funnet rom til kontrollstasjon på Magnor i budsjettavtalen. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt forslag til revidert budsjett foreslår å styrke politiets grensekontroll med 25 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er satt av til kontrollstasjon på Magnor.
Disse medlemmer merker seg at regjeringen har redusert helikopterberedskapen i Nord-Norge fra to Bell-helikoptre stasjonert på Bardufoss til ett sivilt helikopter stasjonert i Tromsø. Disse medlemmer finner det beklagelig at regjeringen systematisk nedprioriterer sikkerhet og beredskap i Nord-Norge. Senterpartiet mener helikopterberedskap i Nord-Norge bør styrkes, og viser til de gode erfaringene som er gjort med midlertidig stasjonering av Bell-helikopter i Kirkenes. Disse medlemmer mener stasjonering av et militært helikopter som kan støtte politiet og ambulansetjenesten i Øst-Finnmark bør videreføres, for å sikre god beredskap for befolkningen i hele Finnmark. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forslag til revidert budsjett foreslår å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge med 21,5 mill. kroner.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa sikre tilstedeværelse av et militært flerbrukshelikopter stasjonert i Kirkenes f.o.m. 16. juli 2020, som kombinerer militær kapasitet med støtte til politi og ambulansetjenesten for befolkningen i Øst-Finnmark, for å styrke beredskapen i Nord-Norge og i grenseområdet mot Russland.»
Disse medlemmer viser til at Politihøgskolens utdanningssenter Kongsvinger (PHS Kongsvinger) er et moderne utdanningssenter for justissektoren, med politiet og direktoratene som de største brukerne. Anlegget disponerer 5 000 dekar til øving og har landets beste fasiliteter for skytetrening og skarp øvelse i varierte omgivelser. Utdanningssenteret er tilrettelagt for teoretisk utdanning og praktisk øving på samme sted. Disse medlemmer viser til at PHS Kongsvinger og Oslo har tett samarbeid. Disse medlemmer registrerer at PHS Oslo mangler øvingskapasitet og øvingsfasiliteter som finnes på Kongsvinger, og som kan avlaste Oslo slik PHS er organisert i dag. Disse medlemmer viser til at anlegget er operativt, men at det ut ifra et sikkerhetsperspektiv bør få hensiktsmessig sikring som gjerder og bom for avgangskontroll.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for hensiktsmessig sikring av Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger (bl.a. gjerder og bom for adgangskontroll).»
Disse medlemmer er av den oppfatning at trange driftsbudsjett og manglende investeringsmidler over mange år har ført til svært dårlig kontinuitet i utskiftning av politiets bilpark. Disse medlemmer viser til at utstyrssituasjonen i politiet er kritisk, særlig knyttet til patruljekjøretøy. Det bestilles knapt nye biler til tross for at bilparken er gammel, slitt og krever store summer til vedlikehold av gammelt materiell. Disse medlemmer viser til at gamle og utslitte biler skaper betydelige merkostnader for politidistriktene ved verkstedopphold og reparasjoner, og at disse midlene i stedet kunne vært brukt på å investere i nytt materiell.
Disse medlemmer viser til at en stor del av bygg og tilpasning av politibiler utføres av norske verksteder, og dermed skaper norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det er et betydelig behov for utskiftning av politiets bilpark. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å investere på nåværende tidspunkt for å holde hjulene i gang og sikre norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at avgifter utgjør om lag 40 pst. av kostnaden ved et nytt patruljekjøretøy, og Senterpartiet foreslår en avgiftslettelse på 60 mill. kroner for å frita politietaten for engangsavgift og moms på spesialutrustet kjøretøy. Dette vil sammen med økte frie midler til politiet gjøre det mulig å investere i nye politibiler. Disse medlemmer mener at politiet kunne modernisert en betydelig større del av bilparken dersom moms og engangsavgift ble fjernet, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å frita politiet for moms og engangsavgift på spesialutrustet kjøretøy.»
Disse medlemmer mener det bør være bedre kontinuitet i investeringene i politiets biltak, både for å sikre politiet nødvendig og fungerende utstyr, og av hensyn til forutsigbarhet for leverandørleddet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vurdere tiltak for å sikre bedre kontinuitet i investeringer i politibiler.»
Sikring mot flom og skred
Disse medlemmer vil understreke at flom og ras som følge av klimaendringer påvirker hverdagsliv, trygghet og økonomi for mange lokalsamfunn, næringsliv, familier og enkeltpersoner. I disse dager får vi stadig nye og alvorlige påminnelser om ekstremvær i flere deler av landet. Mange typer ras- og flomskader kan ikke repareres, men de kan forebygges. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til bevilgning på dette området ikke i tilstrekkelig grad avhjelper det store etterslepet som er opparbeidet de siste årene. Disse medlemmer mener at regjeringen denne våren har en historisk mulighet til å sette inn et krafttak for forebyggende sikringsarbeid på dette området, i ei tid hvor det er behov for oppdrag og aktivitet for å holde norsk arbeidsliv og økonomi i gang. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår en tilleggsbevilgning på ytterligere 100 mill. kroner i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett. Disse medlemmer minner om at flom- og rassikring ikke bare handler om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge.
Tjenester nær folk i hele landet
Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en storstilt sentralisering av Norge. Gjennom syv år har arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse blitt flyttet mot de mest befolkningstette områdene av landet. Regjeringen har hatt som mål å slå sammen kommuner og gjort dette både ved tvang og ved å økonomisk straffe kommuner som har valgt å forbli selvstendig.
Disse medlemmer mener at tjenestene vi alle trenger skal finnes nær folk. En god kommuneøkonomi og nærhet mellom folk og lokale folkevalgte er en forutsetning for å sikre at alle i Norge kan leve gode liv og få de tjenestene de trenger. Denne våren har kommunene møtt ekstraordinære utfordringer som førstelinje i bekjempelsen av koronapandemien. Helsearbeidere, lærere, barnehageansatte og renholdsarbeidere har sammen med en rekke andre offentlig ansatte gjort en ekstraordinær innsats for å behandle syke, gi pleie og omsorg, utvikle nye undervisningsopplegg og på andre måter sørget for å holde hjulene i gang. Sammen har de vist at kommunene er en avgjørende bærebjelke i vårt velferdssamfunn, både til hverdags og i krise. Disse medlemmer mener kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres fullt ut for alle utgifter og inntektsbortfall forbundet med koronaepidemien.
Disse medlemmer viser til at det er store forskjeller i anslagene fra KS om kommunesektorens merkostnader i forbindelse med koronasituasjonen sammenlignet med regjeringens beregninger. KS peker på anslag mellom 18–26,7 mrd. kroner for helårsvirkning per 30. april 2020. Etter at man trekker fra de bevilgningene som allerede er gitt vil kommunene, ifølge beregningene fra KS per 30. april 2020, ha udekkede merkostnader knyttet til pandemien på 11,5–20,2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens beregninger viser halvårsvirkning av merkostnader og i hovedsak helårsvirkning for besparelser. Videre er det en betydelig forskjell mellom anslagene regjeringen legger til grunn for lønns- og prisvekst sammenlignet med beregningene som SSB og KS baserer sine anslag på. Samlet gir dette betydelig forskjell i utregningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skriver at
«Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen om blant annet lønnsvekst, anslås det at kommunesektoren i 2020 er kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter for konsekvenser av virusutbruddet.»
Regjeringen legger altså i revidert nasjonalbudsjett til grunn at kommunesektoren er overkompensert med 5,5 mrd. kroner i 2020.
Disse medlemmer mener den betydelige forskjellen i virkelighetsoppfatning mellom regjeringen og kommunesektoren i seg selv er grunn til bekymring. Konsekvensene av manglende økonomisk sikring til kommunene vil raskt bety stans i planlagt vedlikeholdsarbeid og investering, samt potensielt kutt i tjenestetilbud til folk i hele landet. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å bevilge midler til kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett 2020 for å forhindre at kommunene ser seg nødt til å utsette investeringsprosjekter eller kutte i tjenestene til befolkningen.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å opprettholde aktiviteten i kommunesektoren for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang. En vesentlig forutsetning for å holde oppe aktiviteten er at kommuner og fylkeskommuner i år kompenseres for tapte inntekter og økte utgifter i forbindelse med koronasituasjonen. Disse medlemmer har forståelse for at ikke alle tall er klare nå, men mener det må komme en delkompensasjon til både kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett 2020, samt en forsikring om at alle utgifter vil bli kompensert. Dersom kommunene opplever en usikkerhet knyttet til kompensasjonen for koronautgifter, risikerer man at bevilgningene i den aktivitetsfremmende tiltakspakken ikke får den tilsiktede effekt. En kompensasjon for de økonomiske belastningene kommunene har blitt påført som følge av pandemien må på plass i revidert nasjonalbudsjett for å sikre at kommunene tør igangsette nye prosjekter, og dermed bidrar til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Videre må det komme en ny sak til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, samt en runde til i nysalderingen for de tall som ikke er klare i oktober, og så en siste sak om endelig kompensasjon innen revidert nasjonalbudsjett i 2021. Foreløpig foreslår Senterpartiet en ekstra bevilgning som forskuttering av koronakompensasjon til kommunene og fylkene på 4,4 mrd. kroner.
På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om full kompensasjon til kommuner og fylker, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. På de områdene det ikke er mulig å fremskaffe nødvendig informasjon innen statsbudsjettet ferdigstilles, må resterende kompensasjon tas i nysalderinga. Skulle det fortsatt være uklarheter ved slutten av året, vil Stortinget be regjeringen legge frem en sak om endelig kompensasjon innen revidert nasjonalbudsjett i 2021.»
Disse medlemmer viser til at eldre har vært særlig utsatt under koronapandemien. De eldre er de med høyest dødelighet, og de fleste dødsfallene som følge av koronaviruset har skjedd på sykehjem. Mange eldre har blitt ekstra hardt rammet av isolasjonstiltak og at aktivitetstilbud er blitt stengt. Det rammer både eldre som bor alene og klarer seg selv, de som trenger hjelp fra kommunen eller pårørende og det gjelder eldre på sykehjem. Disse medlemmer påpeker at regjeringens manglende vilje til å skape trygghet for at koronarelatert svikt i kommuneøkonomien vil bli fullt kompensert, kan gå ut over tilbudet til de eldre over hele landet. Disse medlemmer viser til at det vil være et langt mindre byråkratisk tiltak å øke bevilgningene til kommunene slik Senterpartiet foreslår, enn å opprette en egen tilskuddsordning slik budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går inn for. For at kommunene skal kunne sikre eldre et godt tilbud i tiden fremover trenger de ikke en ny og ukjent tilskuddsordning, men trygghet for sin økonomi.
Disse medlemmer viser til at Skatteetaten i lys av koronapandemien har gjort en ny vurdering av overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten, og at denne nå er utsatt til 1. november 2020. Disse medlemmer viser til at innplassering av skatteoppkreverne i Skatteetaten vil kreve at mange må endre arbeidssted, noen vil måtte reise langt eller til og med flytte. Disse medlemmer mener det er fornuftig at dette settes på vent gitt de nåværende forhold. Dette både for å sikre kontinuitet i skatteoppkrevernes arbeid, og for å redusere usikkerhet og konsekvenser for de ansatte i skatteoppkrevingen. Disse medlemmer viser til at Skatteetaten får pålagt betydelig ekstraoppgaver som en følge av de vedtakene Stortinget har fattet for å avhjelpe den økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien. En utsettelse av overføringen av skatteoppkrevingen vil være et bidrag til å frigjøre kapasitet i Skatteetaten. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader om dette i Innst. 361 L (2019–2020), og at Senterpartiet derfor foreslår å redusere bevilgningen til Skatteetaten med 190 mill. kroner, samtidig som bevilgningen til kommunene økes med 184 mill. kroner for å fortsatt ivareta denne funksjonen.
Havbruksfondet bør gå til kystkommunene
Disse medlemmer mener at inntektene fra havbruksnæringen skal komme kystsamfunnene til gode. Disse medlemmer viser til regjeringens foreslåtte endring av fordeling av inntekter fra Havbruksfondet, i Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020, hvor kommuner og fylkeskommuner taper store fremtidige inntekter til fordel for staten. Disse medlemmer mener det bare skulle mangle at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen øker overføringen til kommunene fra havbruksfondet for 2020 med 1 250 mill. kroner, og viser til at dette er en økning også Senterpartiet foreslår i sitt alternative reviderte budsjett. Disse medlemmer viser til at selv om budsjettavtalen er et steg i riktig retning i forhold til regjeringens opprinnelige forslag når det kommer til andelen av salgs- og auksjonsinntekter som skal gå til kommunene, så understreker disse medlemmer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet legger opp til at fordelingsnøkkelen blir mye dårligere for kommunene enn det som er tilfellet med dagens fordelingsnøkkel. Intensjonen bak havbruksfondet var å sikre at lokalsamfunn i hele landet fikk mer igjen lokalt for det arealet man stilte til rådighet. Den nye fordelingsnøkkelen innebærer selv etter budsjettavtalen at staten i stort omfang frarøver kommunene store fremtidige, rettmessige inntekter. Dette oppfatter vi å være i strid med Stortingets utgangspunkt, der inntekter fra havbruksnæringen i større grad skulle tilfalle kystkommunene som er vertskommuner. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at Stortinget opprettholder en fordelingsnøkkel som i all hovedsak tilgodeser kystkommunene. Disse medlemmer viser til at Sjømatnæringen støtter opp om en slik fordeling. Det gir grunnlag for stabile inntekter, tilrettelegger for vekst og utvikling i distriktskommunene, og kompenserer på en rettmessig måte kommuner som avsetter areal til havbruksnæringen. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet er positiv til at det også innføres en produksjonsavgift, men går sterkt imot at kommuner og fylkeskommuner skal tape store framtidige inntekter til fordel for staten, og foreslår derfor at fordelingsnøkkelen beholdes som i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens fordelingsnøkkel for utbetaling fra Havbruksfondet, det gjelder både for salg av nye konsesjoner, økt biomasse og den foreslåtte produksjonsavgiften.»
Barnehage
Disse medlemmer viser til proposisjonen der regjeringen igjen unnlater å kompensere for kommunenes merutgifter som følger av innføringen av bemanningsnormen i barnehagene. Disse medlemmer vil igjen understreke at en sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer en overhengende risiko for kutt i andre velferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer er bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene ikke fullfinansieres, og at koronasituasjonen, der barnehagene er påført ekstraordinære kostnader i tillegg til tapt foreldrebetaling, forsterker en slik utvikling. Disse medlemmer foreslår derfor, innenfor den foreslåtte økning av innbyggertilskuddet i kommunene, en økning i bevilgningene til barnehagesektoren med 184 mill. kroner for å fullfinansiere bemanningsnormen i kommunale og private barnehager.
Fylkene må kompenseres
Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til ekstrabevilgninger til fylkene i forbindelse med pandemien ikke er tilstrekkelig og at det er nødvendig med ytterligere midler til fylkeskommunene for å avhjelpe likviditetsutfordringene i forbindelse med fortsatt drift av kollektivtilbudet etter at store deler av billettinntektene har bortfalt. Disse medlemmer viser til KS sine anslag fra mai om fylkeskommunenes merkostnader knyttet til kollektivtransport og skoleskyss, som anslås til 4,7 mrd. kroner dersom smittevernperioden varer hele året, og 3,8 mrd. kroner dersom smitteverntiltakene varer ut august. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har hatt inntektsbortfall som følge av stenging av tannlegekontorer. Fylkeskommunene har også hatt ekstrakostnader til koronatiltak i videregående skole gjennom smitteverntiltak og mindre elevgrupper. Disse medlemmer foreslår en økning i bevilgningene til en kompensasjon for koronautgifter i fylkeskommunene med 2,4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har kuttet kraftig i regionale utviklingsmidler siden 2013. I forbindelse med regionreformen har fylkene blitt pålagt en rolle som sterkere pådriver for regional utvikling, da trenger de midler til å løse oppgaven. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningen til regionale utviklingsmidler på 300 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at norsk distriktspolitikk tidligere har hatt som hovedmål å legge forholdene til rette for gode liv og høy verdiskaping i alle deler av landet. Det forutsetter en styrking av grunnleggende infrastruktur i alle deler av landet. Båt- og fergetilbud, til en pris folk og næringsliv evner å betale, er en forutsetning for at folk langs kysten kan ha gode dagligliv, at bo- og arbeidsmarkedsregionene langs kysten skal kunne fungere, og at næringslivet i kystsamfunnene skal kunne utvikles videre og vokse.
Disse medlemmer viser til at fylkene spiller en sentral rolle i arbeidet med utvikling og omstilling av kollektivtransporten, blant annet gjennom en offensiv satsing på lav- og nullutslipps ferge, båt og buss. Disse medlemmer mener at regjeringen setter bosetting og næringsliv i Kyst-Norge i en uakseptabel situasjon når staten ikke kompenserer for de merutgiftene denne satsingen har påført flere kystfylker. Disse medlemmer viser til rapporten «Kostnader ved overgang til fossilfri kollektivtransport» fra Menon Economics og Transportøkonomisk institutt (Menon-publikasjon nr. 4/19) som dokumenterer hvordan fylkeskommunene får en stor ekstraregning når fergetransporten skal omstilles til fossilfrie løsninger. Her anslås de udekkede totale årlige merkostnadene for fylkeskommunene til 468 mill. kroner innen 2024. Konsekvensene blir økte billettpriser og kutt i fergeavganger. Endringer i måten fergebetalingen foregår på, bidrar også i flere tilfeller til urimelig store utslag for de som må ha med seg bil på ferga. Disse medlemmer mener konsekvensene av statens underfinansiering av båt- og fergetilbudet i Distrikts-Norge har blitt særlig tydelig den senere tiden. Fergeopprøret langs kysten oppstod som et resultat av at billettprisene hadde blitt 20–30 pst. høyere. I noen tilfeller hadde billettprisen steget så mye som 40 pst. Regjeringens politikk rammer svært skjevt, både geografisk og sosialt.
Disse medlemmer viser til at potensialet for kutt i klimautslippene fra fylkeskommunal transport er betydelig, og at finansieringsordningene må legge til rette for å gjøre dette mulig. Fylkeskommunene er i gang med å følge opp Stortingets vedtak og foretar betydelige investeringer det ikke er tilstrekkelig kompensert for. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet både er opptatt av å ha et godt båt- og fergetilbud langs kysten, samtidig som vi kutter i klimagassutslipp fra sektoren. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til grønn omstilling for ferger med 300 mill. kroner.
Tiltak kommunesektoren
Mill. kroner
Dep.
Økt kompensasjon til kommunene for koronautgifter/inntektsbortfall
2 000
KMD
Tilskudd til kommuner som er særskilt hardt rammet av koronaeffekter
300
KMD
Økte overføringer til kystkommunene fra Havbruksfondet
1 250
NFD
Finansiering av bemannings- og pedagognorm i barnehagen
184
KMD
Økt kompensasjon til fylkene for koronautgifter/inntektsbortfall (kollektivtransporten)
2 400
KMD
Regionale utviklingsmidler
300
KMD
Ekstraordinære utviklingsmidler Nord-Troms og Finnmark
38
KMD
Kompensasjon for kostnad ved klimavennlige ferger og hurtigbåter
300
KMD
Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak i kommunene
2 000
KMD
Tiltakspakke fylkesvei
500
KMD
Økt tilskudd bredbåndsutbygging
94
KMD
Sum tiltak kommuner og fylker
9 366
*
* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til kommunesektoren i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke
Fastlegetjenesten og LIS1
Disse medlemmer konstaterer at fastlegetjenesten er en avgjørende viktig del av den nasjonale helseberedskapen, men at det i flere år har hersket en rekrutteringskrise som gjør at vi mange steder i landet står i fare for alvorlig fastlegemangel. Disse medlemmer merker seg at krisen var et velkjent faktum allerede i 2017, og at regjeringen først tre år senere har lagt frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Disse medlemmer mener handlingsplanen har betydelige mangler – først og fremst at den ikke inneholder et tilstrekkelig løft i antallet nye fastlegestillinger. Disse medlemmer merker seg at det store flertallet av medisinstudenter og nyutdannede leger foretrekker fastlønn i begynnelsen av en eventuell fastlegekarriere, men at regjeringen likevel har ignorert Stortingets vedtak om å opprette en nasjonal ordning der leger får fastlønn under allmennlegespesialisering (vedtak nr. 467 (2017–2018)).
Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår 53 mill. kroner til midlertidig å opprette 100 nye nybegynnerstillinger for leger i spesialisering (LIS1). Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet i januar 2019 anbefalte å opprette 200 nye LIS1-stillinger, for å oppfylle det fremtidige behovet for legespesialister i helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i alternativt statsbudsjett for 2020 derfor foreslo å opprette 200 nye stillinger. Disse medlemmer viser til at det er rundt 1 000 nyutdannede leger som står i kø for å begynne i LIS1-tjeneste, og antallet øker for hvert opptak. Ifølge Legeforeningen er det nå ansatt et stort antall nyutdannede leger midlertidig ved norske sykehus for å håndtere koronavirusutbruddet, uten at dette regnes som tellende tjeneste for spesialiseringen. Disse medlemmer mener det er på høy tid å øke kapasiteten for legespesialisering i helsetjenesten, og reagerer på at regjeringen ikke har foreslått en økning som svarer til det dokumenterte behovet. Disse medlemmer har dessuten liten forståelse for at regjeringen foreslår at økningen kun skal være midlertidig, ettersom det er det langsiktige behovet for legespesialister som utløser behovet for flere LIS1-stillinger.
Domstolene
Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem forslag om sentralisering av domstolene ved å redusere anfall rettskretser fra 60 til 22. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet sammen med et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at en domstolsreform som reduserer antall rettskretser eller rettssteder ikke vil få støtte på Stortinget. Disse medlemmer mener at en del av utfordringene i domstolene har sitt utgangspunkt i manglende digitalisering, årelang økonomisk nedprioritering og kutt fra regjeringens side. Disse medlemmer mener at utfordringene i domstolene må løses på andre måter enn ved å endre strukturen. Disse medlemmer finner også behov for å se på hvordan forvaltningen av domstolene er organisert, herunder Domstoladministrasjonens rolle. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres en evaluering av Domstoladministrasjonen og viser til forslaget fremsatt av Senterpartiet i Dokument 8:121 S (2019–2020). Disse medlemmer er positive til ekstra midler som foreslås av regjeringen til digitalisering av domstolene, men poengterer at det er for lite midler til å digitalisere samtlige domstoler. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag til revidert budsjett hvor domstolene styrkes med 30,5 mill. kroner til både digitalisering og personell.
Utdanning
Disse medlemmer viser til tall fra Samordna opptak som viser at det i år er en rekordhøy søkning til høyere utdanning med 12 000 flere søkere sammenlignet med i fjor, noe som tilsvarer en økning på 9 pst. Kombinert med at et større antall personer er arbeidsledige som følge av koronasituasjonen, og at mange vil ha behov for å omstille seg gjennom etter- og videreutdanning, mener Senterpartiet det er behov for å øke studieplasskapasiteten i sektoren utover regjeringens forslag, spesielt innenfor IKT-fag, helseutdanninger og lærerutdanningene. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Senterpartiets prioriteringer i partiets alternative budsjettforslag for 2020. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 49 mill. kroner for å øke antallet studieplasser med 1 000 plasser utover regjeringens forslag i proposisjonen.
Disse medlemmer er kjent med at da Nord universitet vedtok å legge ned lærerutdanningen på Campus Nesna, gikk søkingen til lærerutdanning på Helgeland ned med 40 pst. Det ble ikke lyst ut barnehagelærerutdanning i det hele tatt på Helgeland i 2020. Også søkingen til sykepleierutdanning har gått tilbake på Helgeland etter at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble lagt ned. Disse medlemmer vil understreke at utdanning av lærere, barnehagelærere og sykepleiere er helt avgjørende for at kommunenes velferdstilbud skal kunne fungere – så også på Helgeland. Disse medlemmer viser til uttalelser, blant annet fra Indre Helgeland regionråd, som påpeker alvoret i situasjonen og det faktum at dersom det ikke blir satt i gang strakstiltak på Helgeland, er dette en situasjon som vil få alvorlige konsekvenser for muligheten for å skaffe utdannet personale til kommunenes kjerneoppgaver. I tildelingen av nye studieplasser mener disse medlemmer det er behov for å øremerke en del av studieplassene slik at de imøtekommer kompetansebehovet i hele landet ved at de også tilfaller mindre studiesteder. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
«Stortinget ber regjeringen, innenfor økningen i antall studieplasser, tildele 100 studieplasser til Campus Nesna, herunder studieplasser til grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning og sykepleierutdanning.»
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom flere år har påpekt skjevheter og uheldige virkninger av dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler, og at Senterpartiet er kritisk til regjeringens politikk med målsetting om å øke resultatfinansieringen på bekostning av grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler. Disse medlemmer mener dagens finansieringssystem begrenser institusjonenes handlefrihet og innretningen av studietilbud, herunder etter- og videreutdanningstilbud. Disse medlemmer er særlig kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene. Endringene de senere årene, der resultatkomponenten vektes sterkere og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng, forsterker dette. Dette fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier som det er etterspørsel etter. Disse medlemmer mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og på mindre studiesteder, og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse den delen av samfunnsoppdraget som er temaet for denne meldingen. Dette virker imot målene i kompetansereformen som nylig er vedtatt av Stortinget.
Disse medlemmer viser til at universitetene og høgskolene er i en krevende situasjon som følge av koronapandemien, både når det gjelder ekstraordinære tiltak for å tilpasse driften, men også behovet for å øke kapasiteten. Dette aktualiserer behovet for å styrke grunnfinansieringen og tildeling av nye studieplasser ut over vedtatt budsjett for 2020. Disse medlemmer foreslår derfor å øke basisfinansiering med 75 mill. kroner, samt bevilge 25 mill. kroner i søkbare stimuleringsmidler for å utvikle studietilbud tilpasset det regionale kompetansebehovet, både innenfor ordinære studietilbud og tilpassede etter- og videreutdanningstilbud.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger har kritisert regjeringen for gradvis å ha svekket stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever og lærlinger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig grep, og reagerer på at regjeringen på denne måten påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Disse medlemmer er bekymret for hvordan dette påvirker elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring og at koronasituasjonen fører til at elever mister inntekt og blir mer avhengig av bostipendet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunnen å øke bostipendet for elever i videregående opplæring med 2 000 kroner.
Utvalgte tiltak – Tjenester nær folk i hele landet
Mill. kroner
Dep.
Helse
Økt bevilgning til helseforetakene for å redusere pasientkøene
600
HOD
Nye turnuslegestillinger (LIS1) – 100 nye ut over regjeringens forslag
53
HOD
Styrke allmennlegetjenestene (opprette 200 nye ALIS-stillinger)
96,8
HOD
Kompensasjon til helseforetakene – beredskapssvikten i luftambulansetjenesten
16,8
HOD
Sum tiltak helse
766,6
Justis
Økning i frie midler til politidistriktene
150
JD
Øke antall politistudenter fra 400 til 550
4,1
JD
Styrke helikopterberedskapen for politiet i Nord-Norge
21,5
JD
Permanent styrking av politiets arbeid med grensekontroll
20
JD
Grensestasjon Magnor
5
JD
Domstolene – digitalisere alle domstoler
12,5
JD
Domstolene – styrke tingretter og jordskiftedomstoler
18
JD
Styrke sivilforsvaret inkl. brann- og redningsberedskapen
50
JD
Sum tiltak justis
281,1
Kompetanse
Etablere 1 000 nye studieplasser
65
KD
Øke basisfinansiering for universiteter og høyskoler
75
KD
Stimuleringsmidler til desentraliserte, kortere studietilbud
25
KD
Øke bevilgning til forskningsinstitutter
125
KD
Etablere 1 000 nye fagskoleplasser
48
KD
Sum tiltak kompetanse
338
* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til disse feltene i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke
Kultur og frivillighet
Disse medlemmer er opptatt av å sikre et yrende kulturliv i hele landet. Kunst og kultur bidrar til å binde oss sammen som nasjon og skaper store og små fellesskap. Disse medlemmer vil understreke at utfordringene kulturfeltet står i som følge av smitteverntiltakene må tas på alvor og at bredden av kultursektoren må treffes av tiltakene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til ulike kunst- og kulturformål med om lag 105 mill. kroner.
Kompensasjon til frivillig sektor
Disse medlemmer viser til at mange frivillige organisasjoner og idrettslag er hardt rammet av krisen. Mange organisasjoner har utfordringer med store inntektstap. Noen av disse er ivaretatt gjennom kompensasjonsordningene, men mange faller utenfor. Disse medlemmer vil sikre at vi fortsatt har et mangfold av frivillige lag og organisasjoner i hele landet. Det er derfor avgjørende med effektive tiltak som treffer bredt. Disse medlemmer viser til at sektoren står samlet om å fremme krav om full momskompensasjon for 2018 og 2019, og disse medlemmer mener at momskompensasjonsordningen kan og bør brukes til å avhjelpe frivillighets- og idrettssektoren med likviditetsutfordringene de står overfor som følge av koronapandemien. Momskompensasjonsordningen er en etablert ordning med bred støtte i frivilligheten, og midler kan raskt kanaliseres til hele sektoren. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 700 mill. kroner til frivillighets- og idrettssektoren ut over regjeringens forslag. Midlene skal gjelde full momskompensasjon for 2018 og 2019, i tråd med ønske fra sektoren.
Disse medlemmer merker seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å justere kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren. Justeringen innebærer at bortfall av medlemsinntekter, treningsavgifter o.l., innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter ikke vil bli kompensert. Disse medlemmer er bekymret for at dette medfører at viktig inntektsgrunnlag for særlig bredde- og toppidretten holdes utenfor ordningen. Disse medlemmer viser til at sponsorinntekter er en viktig inntektskilde for idretten, og Norges Idrettsforbund estimerer et tap på ca. 75 mill. kroner i sponsorinntekter for breddefotballklubber. Dette er inntekter klubbene er avhengig av for å komme tilbake til normal aktivitet. Det er videre viktig å ha med seg at billettinntekter utgjør en liten andel av (7 pst.) av toppklubbenes inntektsgrunnlag. For mange breddeklubber er treningsavgifter og inntekter fra SFO/akademier viktig, og for store deler av idretten er det den daglige driften som er avgjørende for økonomien. Det er derfor problematisk at kompensasjonsordningen, slik den er innrettet i dag, kun vektlegger bortfall av inntekter knyttet til arrangementer. Undersøkelser NIF har gjort viser at mange klubber har økonomiske utfordringer, og det er et behov for å justere på kompensasjonsordningen slik at den treffer målgruppen på en best mulig måte. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene i kompensasjonsordningene for frivillighets- og idrettssektoren:
Ved at bortfall av sponsorinntekter inkluderes, med tilbakevirkende kraft til 12. mars 2020.
Ved at idrettslag kompenseres for tap knyttet til treningsavgifter med tilbakevirkende kraft til 12. mars 2020.
Ved at arrangementsbegrepet utvides slik at påmeldingsavgifter til seriespill, gjennomføring av seriekamper og cuper, og idretts-SFO/akademier inkluderes.»
Disse medlemmer viser til stortingsvedtaket 15. juni 2020 om at alle norske steinkirker fra middelalderen skal settes i stand til markeringen i 2030 av slaget på Stiklestad. Disse medlemmer mener det haster med å komme i gang med planleggingen av denne innsatsen, og viser til at Senterpartiet derfor foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til planlegging og strategiarbeid i 2020 knyttet til denne omfattende satsingen.
Tiltak for kultur, frivillighet og medier
Mill. kroner
Dep.
Kulturfond - krisepakke
25
KUD
Krisepakke – musikk og scenekunst – ymse faste tiltak
30
KUD
Krisepakke – allmenne kulturformål
25
KUD
Krisepakke – museum og visuell kunst
5
KUD
Full momskompensasjon for 2018 og 2019
700
KUD
Tilskuddsordning for mobile biblioteker
10
KUD
Filmformål – ymse faste tiltak/krisepakke
10
KUD
Mediestøtte – krisepakke til lokal- og regionalmedier
90
KUD
Økt tilskudd til istandsetting av middelalderkirker (inkl. brannsikring)
5
KLD
Sum tiltak
900
*
* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke
Mediene
Disse medlemmer er opptatt av at vi også etter krisen skal ha et mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avdekker mangler i samfunnet, driver kritisk gransking av makthavere og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Disse medlemmer mener krisen har synliggjort den viktige rollen redaktørstyrte, journalistiske medier har i samfunnet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil ha tiltak som ivaretar og utvikler et rikt mediemangfold, særlig gjelder det for lokale- og regionale medier som er viktige nyhetsformidlere i lokalsamfunnene rundt omkring i landet. Store inntektstap grunnet annonsesvikt har gjort særlig lokalavisene sårbare.
Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 496 (2019–2020): «Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette», vedtatt av Stortinget 7. april 2020. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene på 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag om å øke bevilgningen med 90 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer registrerer at mediene våre er blitt rammet hardt av annonsesvikt etter at Norge stengte ned 12. mars. Det er særdeles viktig at de kan opprettholde sin journalistiske aktivitet, noe kompensasjonsordningen for mediene innført av regjeringen, skal bidra til. Men denne ordningen treffer ikke godt nok, noe utregninger og rapporter fra mediebransjen tydelig viser.
Disse medlemmer mener en ordning med kompensasjon for bortfall av annonseinntekter vil være vesentlig mer treffsikker, innebære langt færre krevende avveininger, være enklere å administrere både for myndighetene og mediene, og ikke minst være mer forutsigbar og dermed innebære langt lavere risiko for mediene, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen for mediene til å bli en annonsekompensasjonsordning for alle medier underlagt lov om redaksjonell fridom i media, som gjelder for perioden 15. mars til 30. juni, med åpning for forlengelse ved behov.»
Arrangementsordning bør utvides til arrangementsordning
Disse medlemmer viser til forskriftene av 3. april 2020 om midlertidig kompensasjonsordning for arrangører i frivillighets- og idrettssektoren og kompensasjonsordning for arrangører i kultursektoren ved stenging eller utsettelse av arrangementer som følge av covid-19-utbruddet.
Disse medlemmer mener innretningen av kompensasjonsordningene ikke når bredt. Kultur-, frivillighets- og idrettssektoren er en symbiose av mange aktører som i lag skaper kunst, kultur, festivaler, konserter og et mangfold av arrangementer. Tildelingskriteriene legger opp til at kun arrangører kan søke om kompensasjon. Disse medlemmer mener at hele verdikjeden må hensyntas og alle i verdikjeden må kunne få søke – ikke bare arrangørene. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene i kompensasjonsordningene for frivillighets- og idrettssektoren samt kultursektoren, slik at alle ledd som er involvert i et arrangement og som har bortfall av inntekter som følge av avlysning, utsettelse eller stenging, blir kompensert gjennom kompensasjonsordningene.»
Norske interesser og arbeidsplasser
Disse medlemmer viser til at koronaepidemien, smitteverntiltakene og de økonomiske konsekvensene av uro i de globale markedene har gitt dramatiske konsekvenser for norske arbeidsfolk. Koronautbruddet førte med seg den største arbeidsledigheten Norge har opplevd etter andre verdenskrig og den negative utviklingen skjedde i rekordfart. Disse medlemmer påpeker at de med lav inntekt og utdanning og begrensede økonomiske ressurser er klart overrepresentert blant de som helt eller delvis står uten arbeid, og det er viktig at tiltakene fremover innrettes med en god sosial og geografisk fordelingsprofil.
Disse medlemmer påpeker at det er behov for kraftige motkonjunkturtiltak som kan bidra til å få hjulene i økonomien i gang igjen slik at effekten av krisen ikke varer lenger enn nødvendig. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til aktivitetsstimulerende tiltak ikke er kraftige nok sett i lys av den alvorlige økonomiske krisen som følger i kjølvannet av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en rekke investeringer som både kan bidra til å ta Norge gjennom den umiddelbare økonomiske krisen og legge til rette for økt verdiskaping når den mest akutte krisen er over.
Disse medlemmer viser til at en analyse fra Menon Economics anslår at bygg- og anleggsnæringen vil oppleve en samlet investeringsnedgang på mellom 100 og 140 mrd. kroner mellom 2020 og 2022, sammenlignet med 2019-nivået. Denne investeringsnedgangen svarer til et bortfall av nesten 100 000 årsverk. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en rekke tiltak som kan stimulere til aktivitet i bygg- og anleggsnæringen, blant annet gjennom en tiltakspakke for kommunene, økt låneramme til Husbanken og økte investeringer i vei og jernbane.
Disse medlemmer påpeker at maritim næring er rammet både av redusert aktivitet som følge av koronapandemien, og av lav oljepris. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår målrettede tiltak som kan bidra til aktivitet i verfts- og leverandørindustrien.
Disse medlemmer mener det er behov for større investeringer som legger til rette for utvikling av nye grønne arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp. Spesielt mener disse medlemmer at det haster med en forsering av prosjektene for fullskala fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet foreslår opprettelse av et grønt investeringsselskap med grunnfondskapital på 10 mrd. kroner, som skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.
Tiltakspakke for investeringer i kommunene
Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst. 216 S (2019–2020) gikk inn for at det bør bevilges minst tilsvarende beløp til en tiltakspakke for kommuner og fylker som i 2009, da det ble bevilget 4 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at regjeringen ikke følger opp dette, men kun bevilger 2,5 mrd. kroner i tiltakspakken som skal gå til kommunene og fylkene. Disse medlemmer mener en grunnleggende forutsetning for at tiltakspakken skal ha ønsket effekt, er at kommunesektorens ekstra utgifter og tapte inntekter forårsaket av koronapandemien kompenseres fullt ut. Dersom kommunene er usikre på om de vil motta full kompensasjon, vil de kutte i investeringsbudsjettene og potensielt tjenestetilbudet for å få budsjettet i balanse. Tiltakspakken vil da heller brukes til å dekke det kompensasjonen for bortfalte inntekter og økte utgifter skulle ha dekket. Sikkerhet for full kompensasjon til kommunesektoren er derfor en forutsetning for at kommuner og fylker skal kunne spille en rolle i å stimulere aktivitet gjennom å foreta investeringer.
Disse medlemmer registrerer at kommunene har meldt inn en rekke prosjekter som kan igangsettes for å sikre arbeid for bygg- og anleggsbransjen både på kort og lang sikt. KS har tidligere dokumentert at kommunesektoren er klar til å iverksette tiltak for over ti mrd. kroner. Disse medlemmer mener prosjekter igangsatt av kommunene er viktig både for sysselsetting i særlig bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nær folk i hele landet. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til kommunene for aktivitetsfremmende tiltak med 2 mrd. kroner, utover regjeringens forslag.
Flere klimatiltak i kommunene
Disse medlemmer vil trekke frem kommunenes nøkkelrolle i klimaarbeidet, og at mange kommuner jobber godt med utslippskutt og lokalt tilpasset klimapolitikk. Disse medlemmer viser til Klimasatsordningen, som har som formål å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekt som bidrar til reduserte utslipp. Disse medlemmer vil understreke at dette er en viktig og konkret ordning som bidrar til et mangfold av lokale klimatiltak fordelt over hele landet. Disse medlemmer viser til at både små og store kommuner har fått støtte til en rekke varierte klimatiltak, og at det i 2019 ble rapportert fra Miljødirektoratet om rekordhøy søking til ulike klimaprosjekter. Disse medlemmer vil understreke at kommunene er gode klimapådrivere, men må forholde seg til stramme økonomiske rammer rundt lovpålagte oppgaver, og at det derfor er viktig med økonomiske støtteordninger som Klimasats i den forbindelse. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å øke bevilgningen på dette området med 50 mill. kroner.
Boligetablering i distriktene
Disse medlemmer viser til at mange har utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet. Boliglånsforskriften sier at forsvarlig verdigrunnlag ikke skal være høyere enn forsiktig markedsverdi. I områder med lave boligpriser kan anslått markedsverdi være lavere enn byggekostnaden for en ny bolig. Dette fører til at mange i distriktene ikke kan kjøpe ny bolig fordi egenkapitalkravet blir for høyt. Etter at startlånordningen ble endret kan ikke lenger kommunene gi startlån for den verdiforskjellen. Disse medlemmer viser til prøveprosjektet «boligetablering i distriktene» fra 2012–2014 som ga både økt kunnskap og flere boliger i distriktene. Disse medlemmer mener tiltaket kan bidra til at det blir et reelt alternativ for flere å bosette seg i distriktene, uten at boligmarkedet er til hinder for dette. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til boligetablering i distriktene med 50 mill. kroner.
Husbanken
Disse medlemmer viser til at boligsalget har falt kraftig på grunn av koronakrisen. Salget av nye boliger på landsbasis i mars og april er henholdsvis 47 pst. og 45 pst. under salget i tilsvarende måneder i 2019. Disse medlemmer viser til at Husbanken dempet fallet i aktiviteten i boligmarkedet på 1990-tallet, og bidro til å opprettholde en viss boligproduksjon etter finanskrisen i 2008. Tilbud om Husbankfinansiering har erfaringsmessig en stimulerende virkning på boligetterspørselen, og bidrar til at salg i prosjekter lettere kan gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at distriktsarbeidsplasser som for eksempel reiseliv og leverandørindustrien til oljesektoren, rammes særlig hardt i forbindelse med koronasituasjonen. Fall i begge disse sektorene vil derfor svekke boligbyggingen i distriktene, og kunne forsterke sentraliseringen. Disse medlemmer mener Husbanken vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosetting og boligbygging i distriktene. I distriktene har Husbanken ofte vært eneste finansieringsmulighet. Disse medlemmer viser til at Husbankens utlånsrammer til boligbygging har blitt kraftig beskåret de siste årene. De opprinnelige rammene for 2020 var brukt opp i løpet av februar, før korona. Som koronatiltak er Husbankrammene økt med 5 mrd. kroner. Men bare en mindre del er tiltenkt lån til boligkvalitet (oppføringslån). Hovedprioriteringen er startlån for å hjelpe vanskeligstilte til kjøp av egen bolig.
Disse medlemmer viser til at lånene fra Husbanken skal betales tilbake av boligkjøper, og erfaring tilsier at misligholdet er lavt. Økte lånerammer til Husbanken er et særdeles rimelig koronatiltak for staten, og samtidig svært effektivt for å opprettholde sysselsetting i byggebransjen og bosetting i distriktene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke lånerammen til Husbanken med 10 mrd. kroner for å bidra til å holde aktiviteten i bygg- og anleggsektoren oppe og gi flere mulighet til å komme inn på boligmarkedet.
Saemien Sijte
Disse medlemmer viser til at nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa kommune er under oppføring, og etter planen skal ferdigstilles innen utgangen av 2021. Disse medlemmer viser til at det prosjektet som nå gjennomføres er en redusert versjon av det opprinnelig planlagte konseptet, ved at kulturscene/amfi nå er tatt ut av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til byggeprosjektet Saemien Sijte med 25 mill. kroner, slik at prosjektet kan fullføres i tråd med opprinnelig konsept – inkludert kulturscene/amfi.
Investeringsmidler til samferdsel og infrastruktur
Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i Innst. 216 S (2019–2020) der
«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene, blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.».
Disse medlemmer kan ikke se at dette foreløpig har medført noen form for endring i utforming av offentlige anbud, og etterlyser snarlig oppfølging fra regjeringen av dette vedtaket.
Fylkesvei
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i en årrekke har påpekt behovet for en styrking av fylkeskommunenes midler til vedlikehold av fylkesvei. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har betydelige utgifter til samferdsel. Ansvarsområdene omfatter både fylkesvei, buss- og kollektivtilbud, og båt og ferge. Handlingsrommet i den fylkeskommunale økonomien er trangt og blir enda mindre. Fylkesveiene er helt avgjørende for næringslivet, distriktsutvikling og folk som bor spredt rundt om i hele landet. Disse medlemmer mener investeringer i fylkesvei er et godt tiltak for å skape aktivitet i anleggssektoren over hele landet, samtidig som vi legger til rette for næringsliv og bosetting. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 500 mill. kroner til en vedlikeholdspakke for fylkesvei.
Bredbånd
Disse medlemmer mener at bredbånd er helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Senterpartiet mener at å gi alle husstander i hele Norge tilgang til raskt og stabilt Internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Disse medlemmer påpeker at den utstrakte bruken av hjemmekontor og videomøter de siste månedene har vist enda tydeligere enn tidligere viktigheten av at alle husstander må ha tilgang til godt bredbånd. Disse medlemmer mener bredbåndsutbygging i områder hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt går for sakte, og de offentlige tilskuddene blir totalt sett for små. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene med 94 mill. kroner til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt, slik at bevilgningen for 2020 totalt blir på 500 mill. kroner.
Investeringer i vei og vedlikehold
Disse medlemmer viser til Senterpartiets tiltakspakke der det foreslås å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av riksvei med 200 mill. kroner. Dette er viktig fordi det er behov for mer penger til vei, og fordi det vil stimulere til mer aktivitet i anleggsbransjen og entreprenører i hele landet.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet prioriterer tiltak for anleggsbransjen gjennom en ytterligere forsering av vedlikehold innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen skriver at det kan være mulig å øke bevilgningen med 400 mill. kroner til mindre vedlikeholdstiltak på riksveinettet, uten at dette medfører bindinger for fremtidige budsjettår.
Disse medlemmer viser til reaksjoner fra Byggenæringens landsforening (BNL) i forbindelse med framlegget av regjeringens tiltakspakke for fase tre, der BNL-sjefen uttalte at:
«Fallet i byggenæringen vil føre til nedbemanninger i mange bedrifter i månedene som kommer. Denne krisepakken vil gjøre liten forskjell».
Disse medlemmer foreslår også å bruke 200 mill. kroner mer enn regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett på riksveiinvesteringer. Disse medlemmer ønsker å forsere noen strategisk viktige riksveistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til at disse midlene sammen med satsingen på skredsikring og vedlikeholdspakke til fylkesveier utgjør en betydelig bevilgning til vedlikehold og investering i veinettet som kan gi aktivitet og trygg ferdsel over hele landet.
Disse medlemmer mener det brukes for lite penger på skredsikring av riksveier i Norge. Faren for skred er dessverre stor langs mange veistrekninger ,og de mange flom og skred de siste årene viser at det er behov for en styrking av arbeidet med skredsikring. Flom- og skredsikring handler ikke bare om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til skredsikring på riksvei med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er behov for økt utbygging av pendlerparkeringer, og foreslår å bevilge 50 mill. kroner til formålet. Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene og mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. For å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer, er det nødvendig å prioritere pendlernes behov på en helt annen måte enn regjeringen gjør i dag.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 117 S (2019–2020) har foreslått å utsette utbyggingen av strekningen Kleverud–Sørli på Dovrebanen. Denne utsettelsen er en direkte konsekvens av store kostnadssprekker på andre jernbaneprosjekt og manglende kostnadskontroll i jernbanesektoren. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternativ der det foreslås å bevilge 180 mill. kroner mer til jernbaneinvesteringer, for å sikre framdriften i prosjektet Kleverud–Sørli på Dovrebanen. Disse medlemmer viser til at prosjektet var planlagt for oppstart i 2020. Disse medlemmer viser til at det er høyst uvisst om regjeringspartienes og Fremskrittspartiets bevilgning i budsjettavtalen er tilstrekkelig til å opprettholde fremdrift i prosjektet. Med utsettelsen av dette prosjektet skapes det usikkerhet om videre utbygging av InterCity til Hamar og Lillehammer. Disse medlemmer synes det er beklagelig at regjeringen skaper usikkerhet om et prosjekt som er så viktig for innbyggere og næringsliv i innlandsregionen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å iverksette byggestart på strekningen Kleverud–Sørli, som beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020).»
Tiltak for aktivitet i bygg- og anleggssektoren
Mill. kroner
Dep.
Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak i kommunene
2 000
KMD
Tiltakspakke fylkesvei
500
KMD
Økt tilskudd bredbåndsutbygging
94
KMD
Økt låneramme for Husbanken
10 000*
KMD
Byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren
50
KD
Drift og vedlikehold av riksveier
200
SD
Riksveiinvesteringer i tråd med alternativ NTP
200
SD
Skredsikring riksvei
150
SD
Jernbaneinvesteringer – Kleverud–Sørli
180
SD
Havner og farleder (inkl. fiskerihavner)
200
SD
Tilskudd til bygging av pendlerparkering
50
SD
Innsparinger
Nedskalering E18 Lysaker–Ramstadsletta
-200
SD
Utsettelser utbygging Fornebubanen
-400
SD
Lavere behov for utredninger, Jernbanedirektoratet
-60
Sum tiltak
2 964
*
Økt låneramme (under streken)
10 000
* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke
Maritim næring
Disse medlemmer viser til at store deler av maritim næring opplever en krise som følge av både koronapandemien og lav oljepris. Dette har særlig rammet verfts- og leverandørindustrien. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at det offentlige legger til rette for aktivitet i de delene av maritim sektor som nå sliter. Tiltak rettet mot denne sektoren gir muligheter for å skape aktivitet og arbeidsplasser, også ved at det utvikles teknologi og produkter som gir lavere klimautslipp. Disse medlemmer påpeker at utviklingskontrakter i offentlige ferge- og hurtigbåtanbud er et effektivt virkemiddel for å fremme teknologiutvikling som både kutter utslipp og bidrar til å bygge økt konkurransekraft i maritim industri. Som en del av Klimasatsordningen legger Senterpartiet inn forslag om økte bevilgninger til utviklingskontrakter for hurtigbåter. Dersom regjeringen forventer flere hurtigbåter i lav- og nullutslippssegmentet, må det økonomiske midler og tiltak til for å få dette gjennomført i praksis. For at dette ikke skal måtte gå på bekostning av andre viktige oppgaver fylkeskommunene skal løse, mener disse medlemmer at det må bevilges mer midler konkret til dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår 100 mill. kroner til utviklingskontrakter for hurtigbåter.
Disse medlemmer viser til at insentiver til grønn flåtefornyelse av nærskipsfarten vil gi flere arbeidsplasser langs kysten, får fortgang i maritim teknologiutvikling og opprettholde, Norge i førersetet som maritim nasjon. En flåtefornyelse vil legge grunnlaget for mer godstransport sjøveien og gi store klimakutt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 150 mill. kroner til å etablere en toppfinansieringsordning under Innovasjon Norge for nye, miljøvennlige skip som bygges i Norge under forutsetning av at skipet erstatter et skip som er i ordinær drift i 2020. I tillegg kreves det at utslippene fra skipet er maksimalt halvparten av skipet det erstatter og at de nye skipene bygges ved et norsk verft og finansieres av en norsk finansinstitusjon.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge midler for bygging av et nytt kystforskningsskip utviklet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, universitetene og den maritime klyngen, og foreslår at det settes av 50 mill. kroner i tiltakspakke fase 3 for dette formålet.
Disse medlemmer viser til at lånene for det innenlandske skipsfinansieringstilbudet i dag har maksimalt 12-års løpetid fra levering av skipet, med like store, halvårlige avdrag, iht. OECD-avtalen for eksportkreditter. Disse medlemmer påpeker at OECD-avtalen omhandler eksportkreditter, mens skipsfinansieringstilbudet dekker innenlandske kontrakter som ikke er definert som eksporttransaksjoner. Dette åpner opp for at andre nedbetalingsprofiler og løpetider enn de som er nedfelt i OECD-avtalen kan benyttes. Disse medlemmer mener det bør vurderes å øke løpetiden på lån til 25 år eller lenger når skipsfinansieringstilbudet dekker innenlandske kontrakter, gitt at vilkårene er markedsmessige. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet norske myndigheter har for å 1) øke løpetidene fra 12 til 25 år, og 2) kunne tilby fleksible profiler på lån og garantier under det innenlandske skipsfinansieringstilbudet.»
Disse medlemmer mener Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Disse medlemmer vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternativ der det foreslås 200 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehold av havne- og farleder. Disse medlemmer foreslår at det herav bevilges 30 mill. kroner til oppstart på Andenes havn. Prosjektet er viktig for verdiskaping og utviklingen av fiskerinæringen.
Disse medlemmer viser til at Hurtigruten er en livsnerve langs kysten som både utgjør et viktig transporttilbud for folk og næringsliv, og bidrar til aktivitet for et stort antall bedrifter innen turisme og reiseliv langs hele kysten. Disse medlemmer viser til at Hurtigruten har møtt store utfordringer blant annet som følge av reiserestriksjonene som er innført, og har vært nødt til å legge flere skip i opplag. Disse medlemmer mener det er viktig både for transporttilbudet og reiselivsnæringen at Hurtigruten kan gjenoppta en mer regulær drift. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 50 mill. kroner som en risikoavlastning for at Hurtigruten kan sette inn ytterligere to skip i drift i sommermånedene. Støtten bortfaller dersom kommersielt salg overgår det som er nødvendig for å finansiere driften av de ekstra skipene som settes i drift.
Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at vi også i fremtiden skal ha norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 75 mill. kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk, og at de begrensningene som ligger i ordningen i dag knyttet til petroleumsskip, skip i NIS og konstruksjonsskip i NIS midlertidig fjernes, slik at disse jobbene fortsatt kan utføres av norske sjøfolk.
Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen skaper aktivitet langs hele kysten og er en næring for fremtiden. For å skape aktivitet og sikre industriarbeidsplasser foreslår disse medlemmer hhv. 50 mill. kroner til utskifting av sjarkflåten inntil 15 meter og 50 mill. kroner til støtteordning for automatisering i fiskeindustrien.
Tiltak for aktivitet – maritim næring
Mill. kroner
Dep.
Utviklingskontrakter for miljøvennlige hurtigbåter
100
KLD
Fjerne taket i nettolønnsordningen
75
NFD
Oppstartsbevilgning kystgående forskningsfartøy – Havforskningsinstituttet
50
NFD
Toppfinansieringsordning for grønne skip – Innovasjon Norge
150
NFD
Tilskudd for utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m)
50
NFD
Risikoavlastning for flere skip i ordinær drift – Hurtigruten
50
NFD
Havner og farleder (inkl. fiskerihavner)
200
SD
Oppstartsbevilgning for forsert bygging av nye mineryddere (Vanguard)
30
FD
Økt avskrivingssats saldogruppe E (skip mv.)
140
Skatt
Sum tiltak
845
*
* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke
Kompetanse og utdanning
Disse medlemmer viser til at behovet for nybygg og oppgradering i universitets- og høyskolesektoren er stort. Foruten midler til rehabilitering av bygningsmassen, så registrerer disse medlemmer at regjeringen ikke foreslår midler til de mange byggprosjektene som er sårt tiltrengt og som står i kø for realisering. Disse medlemmer mener regjeringen burde avhjulpet konjunktursituasjonen i byggenæringen ved å øke aktiviteten gjennom å forsere de prosjektene som det er realistisk å få økt effekt av i inneværende år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner for å blant annet framskynde følgende prosjekter i 2020: 20 mill. kroner til NTNU Campussamling, 7 mill. kroner til nytt bygg for Odontologisk fakultet ved UiO, 5 mill. kroner til bygg for Grieg Akademiet og 5 mill. kroner til Arkeologisk museum ved UiS.
Disse medlemmer viser til Prop. 127 S (2019–2020) der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til bevilgningen til kompetanseheving gjennom ulike på bransjeprogram. Disse medlemmer foreslår at de økte midlene bevilges til etablering et bransjeprogram for olje- og gassindustrien, og et for maritim sektor.
Disse medlemmer viser til underdekningen i antall læreplasser og at den aktuelle koronasituasjonen har gjort det ekstra krevende å rekruttere lærebedrifter og få formidlet elever ut i lærebedrifter. Disse medlemmer er kjent med at det ved enkelte skoler er etablert ulike modeller for formidling, men ser at det er behov for å intensivere dette arbeidet innenfor hele yrkesfagopplæringen dersom en skal nå målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser. Disse medlemmer foreslår derfor, innenfor Senterpartiets samlede forslag til økning i rammetilskuddet, ekstra stimuleringsmidler for formidling av læreplasser på til sammen 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet rundt konsekvenser av virusutbruddet for fremdrift og merkostnader i Samlokaliseringsprosjektet på Ås og gjelder også for ferdigstillelsen av veterinærbygget. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål fra Senterpartiet der Finansdepartementet opplyser at Statsbyggs beregninger tilsier at sluttprognosen må økes, blant annet fordi svekket valutakurs gjør innkjøp dyrere og fordi smitteverntiltak gjør at fremdriften er svakere enn normalt, men at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å anslå et nøyaktig beløp. Disse medlemmer har forståelse for situasjonen, men vil påpeke at ytterligere forsinkelser vil påføre institusjonen ytterligere merutgifter som vil påvirke både tilbudet til studentene og ansattes arbeidsforhold dersom de ikke blir kompensert. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen for 2020 med kompensasjon for merutgiftene som påløper som følge av forsinkelsene i samlokaliseringen i nytt veterinærbygg på Ås.»
Forskningsinstituttene
Disse medlemmer viser til at flere av forskningsinstituttene, særlig de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, er hardt rammet som en følge av at næringslivet trekker oppdrag som en følge av virusutbruddet. Disse medlemmer understreker at disse forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i å legge til rette for omstilling av næringslivet og ny verdiskaping. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kompensere for bortfall av inntekter som en følge av koronapandemien, og understreker viktigheten av at regjeringen følger ressurssituasjonen nøye i tiden fremover. Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet i tillegg foreslår 25 mill. kroner til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene.
Fagskolene
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mange år har arbeidet for en opptrappingsplan for økning i fagskoleplasser i tråd med arbeidslivets behov for høyere yrkesfaglig kompetanse. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at det endelig er flertall for dette, og viser til behandlingen av Meld. St. 14 (2019–2020). Som følge av koronaepidemien, har behovet for omstilling i arbeidslivet og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig sektor økt ytterligere. Dette gjelder også etterspørselen etter kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger. For å imøtekomme behovet for kompetanseheving i arbeidslivet i en krevende situasjon, foreslår disse medlemmer å bevilge 47 mill. kroner slik at kapasiteten i fagskolene kan økes med 1 000 studieplasser ut over regjeringens forslag i proposisjonen. I tillegg til flere studieplasser for å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov, foreslår disse medlemmer å øke utviklingsmidlene til fagskolesektoren med 8 mill. kroner til kvalitetsutvikling og utvikling av tilbud i tråd med arbeidslivets kompetansebehov i den aktuelle situasjonen.
Vitensentre
Disse medlemmer viser til at de regionale vitensentrene i vår har opplevd et betydelig inntektsbortfall som følge av at barnehager og skoler ikke har kunnet benytte vitensentrene som del av undervisningen, sentrene har måttet stenge for øvrige publikummere og ansatte har mistet oppdrag ute i kommunene som følge av koronasituasjonen. For å avhjelpe den økonomiske situasjonen og forhindre permitteringer og oppsigelser, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til vitensentrene med 7,5 mill. kroner.
Grønt investeringsselskap
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil etablere et nytt grønt investeringsselskap med en grunnfondskapital på ti mrd. kroner. Investeringsselskapet skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.
Vannkraft
Disse medlemmer viser til at vannkraften er vår viktigste og mest fleksible energikilde, og utgjør ryggraden i energisystemet vårt. Disse medlemmer påpeker at mange vannkraftverk nærmer seg teknisk levealder, og at det vil være behov for store investeringer de kommende årene. Disse medlemmer viser til at dagens innretning av vannkraftbeskatning gjør mange oppgraderings- og utviklingsprosjekter bedriftsøkonomisk ulønnsomme, og dermed forhindrer at potensialet for økt fornybar kraftproduksjon realiseres. Disse medlemmer mener renten for friinntekt bør heves for å gi større insentiv til å fortsette å investere og utvikle vannkraftnasjonen Norge videre, og viser til ytterligere omtale av dette under kapittelet om skatt og avgift.
Karbonfangst- og lagring
Disse medlemmer viser til at de to prosjektene for fangst av CO2 på Klemetsrud og Brevik står klare for igangsetting. En fullskala verdikjede for karbonfangst og lagring vil gi arbeidsplasser og oppdrag til norske leverandørbedrifter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har vært del av en bred tverrpolitisk enighet om at fangst, bruk og lagring av karbon er helt nødvendig for å nå klimamålene og bidra til store utslippskutt i Norge. Disse medlemmer viser til at utvikling av teknologien for karbonfangst og lagring er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor viktig det er å få på plass løsninger for de store utslippskuttene. Disse medlemmer viser til hvordan overgangen til grønn teknologi har kommet særlig på dagsordenen den siste tiden, og at tiden derfor er nå for å løfte og sikre videre fremdrift ved de to norske prosjektene på Klemetsrud og i Brevik. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bruke 200 mill. kroner på dette området for å holde oppe aktiviteten og dekke påløpende kostnader ved de norske CCS-prosjektene frem til en endelig investeringsbeslutning i statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer mener endelig investeringsbeslutning må skje uavhengig av medfinansiering fra EUs innovasjonsfond.
Tiltak for grønn omstilling og verdiskaping
Mill. kroner
Dep.
Karbonfangst- og lagring – klargjøre investeringsbeslutning
200
KLD
Utviklingskontrakter for miljøvennlige hurtigbåter
100
KLD
Toppfinansieringsordning for grønne skip – Innovasjon Norge
150
NFD
Tilskudd for utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m)
50
NFD
Etablering av et grønt investeringsselskap
10 000*
NFD
Styrket selvforsyning og matvareberedskap
1 100
LMD
Skogpakke
100
LMD
Herav: skogplanting
30
LMD
Herav: klimatiltak i skogbruket (gjødsling, planteforedling mm.)
20
LMD
Herav: styrke bioøkonomiordningen – oppstartsbevilgning returtrefabrikk Forestia
50
LMD
Klimasatsordningen – midler til kommunene
50
KLD
Forskningsinstituttene
100
KD
Etablering av CO2-fond for næringstransporten
500
Skatt
Sum tiltak
2 350
*
Sum grunnfondskapital (under streken)
10 000
* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke
Reiselivet må få bedre støtte
Disse medlemmer viser til at reiselivet er særlig hardt rammet av redusert aktivitet som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet har flere forslag som kan bidra til at reiselivet klarer seg gjennom krisen, herunder forlengelse av lav mva.-sats ut 2020. Videre foreslår Senterpartiet en rekke justeringer i kompensasjonsordningen for uunngåelige kostnader som vil gjøre at denne treffer reiselivet og sesongbedrifter på en bedre måte. Disse medlemmer mener situasjonen i reiselivet må følges nøye og at det kontinuerlig må vurderes om det er behov for ytterligere tiltak. Disse medlemmer viser også til at Hurtigruten bidrar til aktivitet i mange reiselivsbedrifter langs hele kysten, og at Senterpartiet foreslår å bevilge 50 mill. kroner i risikoavlastning for at Hurtigruten skal kunne sette flere skip i drift.
Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å etablere en låneordning for pakkereiseselskapene, og at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslås å etablere en støtteordning på 500 mill. kroner, innenfor rammen av låneordningen på to mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet støtter etablering av en støtteordning på 500 mill. kroner, og at tapsavsetningen i låneordningen tilsvarende reduseres med 500 mill. kroner.
Merknader garantistillelser via GIEK
Disse medlemmer har merket seg at en rekke bransjer møter store utfordringer i markedene på grunn av restriksjoner satt inn mot covid-19. Dette påvirker banker og forsikringsselskapenes vilje til å stille forsikringer og garantier tilgjengelig for selskaper i en rekke markeder. Disse medlemmer vil påpeke at i en slik situasjon vil finanssektoren trenger økt risikoavlastning i en mellomperiode for flere typer garantier da risikovilligheten er i ferd med å forsvinne. Disse medlemmer vil påpeke at det vil være svært uheldig for norsk økonomi om utslag i markedene skal hindre økt aktivitet og økonomisk vekst i den fasen norsk økonomi nå skal over i.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslår en bevilgning på 20 mrd. kroner for en midlertidig ordning hvor Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) kan tilby kortsiktig eksportkredittforsikring til flere land. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et viktig bidrag for å redusere en rekke selskapers risiko i markedene og bidra med en forutsigbarhet for aktiviteten i en krevende periode, samt avlaste finanssektoren.
Disse medlemmer vil påpeke at det er flere bransjer som har behov for tilsvarende ordninger som den gitt sjømatnæringen og industrien ved at GIEK nå skal midlertidig bistå med kredittforsikringer. Dette er bransjer som møter samme problemstilling med garantistillelser og hvor banker og forsikringsselskaper trekker garantiene pga. markedsutsiktene. Dette berører bransjer som bygg og anleggsnæringen, verftsindustrien, maritim leverandørindustri, entreprenørvirksomheter og reiselivsnæringen, bransjer som det forventes at skal bidra til vekst når restriksjoner nå gradvis løftes.
Disse medlemmer mener det må legges en ordning for betalingsgarantier tilsvarende ordningen med kredittforsikringer til GIEK for å sikre den nødvendige risikoavlastningen for finanssektoren og forutsigbarheten for de aktuelle selskapene i en periode med usikre markeder. Dette må inkludere garantiprodukter slik som betalingsgarantier, forskuddsgarantier, kontraktsgarantier, tilbakeholdsgarantier og anbudsgarantier for å sikre den nødvendige risikoavlastningen.
Disse medlemmer merker seg at reiselivsnæringen ble svært hardt rammet av restriksjonen satt inn mot covid-19, og vil være den bransjen som vil være preget av restriksjonen lengst. Dette byr på særlig utfordringer i garantimarkedene som skal stille garantier på vegne av reiselivsselskaper til Reisegarantifondet.
Disse medlemmer vil påpeke at det er stor usikkerhet i enkelte markeder og derfor vanskelig å forutse hvor lenge behovet for garantistillelser vil vedvare. Disse medlemmer mener at garantiene må stilles for ett år frem i tid for å sikre den nødvendige forutsigbarheten, og at forlengelse vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en risikoavlastningsordning for betalingsgarantier tilsvarende ordningen med kredittforsikringer til GIEK.»
Et flytilbud i hele Norge
Disse medlemmer viser til at norsk luftfart over lengre tid har vært i en vanskelig situasjon, også før koronakrisen. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har gjennomført flere omfattende avgiftsøkninger som har svekket luftfarten, og gjort selskapene mindre rustet til å håndtere den krisen som nå har oppstått. Totalt har dagens regjering økt avgiftene for luftfarten med cirka 2,8 mrd. kroner, blant annet gjennom innføring av flypassasjeravgiften og 50 pst. økning i merverdiavgiften. Disse medlemmer viser til at folk og næringsliv i et langstrakt land som Norge er helt avhengig av et velfungerende flytilbud. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i flere år har advart mot at de kraftige avgiftsøkningene vil føre til dårligere vilkår for luftfarten og medføre et dyrere og dårligere flytilbud for folk og næringsliv i Norge.
Disse medlemmer mener det er behov for grep som ivaretar et tilstrekkelig flytilbud i Norge gjennom krisen og som gjør den norske flybransjen i stand til å gjenopprette et velfungerende kommersielt rutetilbud i hele Norge etter hvert.
Disse medlemmer vil vise til at de omfattende smitteverntiltakene og reiserestriksjonene som regjeringen innførte i mars traff luftfarten hardt og momentant. Allerede få dager senere fattet Stortinget de første vedtakene for å støtte luftfarten, blant annet gjennom midlertidig fjerning av flypassasjeravgiften med virkning fra 1. januar til 31. oktober, redusert momssats, midlertidig fjerning av lufthavnavgiftene fra 12. mars og ut juni, statlig kjøp av flyruter, kompensasjon for nettotap på FOT-rutene og en egen garantiordning for luftfarten. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet allerede på det tidspunkt mente at det måtte iverksettes ytterligere tiltak, blant annet gjennom at perioden for midlertidig fjerning av lufthavnavgiftene burde settes med virkning fra 1. januar til 31. oktober.
Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget gjennom vedtak 16. mars ba regjeringen ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart. Disse medlemmer vil understreke behovet for at det nå kommer forsterkede tiltak for å ivareta flytilbud for folk og næringsliv i Norge og sikre flyselskapene i Norge.
De ordningene som er innført for å hjelpe luftfarten er midlertidige ordninger med ulik utløpsdato. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at tidsperioden for fritak for flypassasjeravgift, lufthavnavgifter og redusert momssats forlenges, i første omgang ut året.
Disse medlemmer viser til at luftfarten er utelatt fra den ordinære kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall. Disse medlemmer mener staten må dekke en andel av omsetningstapet, også for flyselskapene. Det store inntektstapet i flybransjen kom både som følge av restriksjoner på reiser og som følge av atsmitteveilederen i en lengre periode la restriksjoner på avstand mellom passasjerer under flygning.
Disse medlemmer viser til at luftfarten er avhengig av langsiktige rammevilkår for å opprettholde et velfungerende flytilbud i hele Norge. Disse medlemmer mener at en kompensasjonsordning for luftfarten bør avgrenses til flyselskapenes virksomhet som kommer Norge til gode, og at det kun er omsetning knyttet til flyselskapenes virksomhet i Norge som skal legges til grunn. Disse medlemmer mener luftfarten enten bør inkluderes i den kompensasjonsordning som er etablert for næringslivet eller at det etableres en tilsvarende ordning for luftfarten. Disse medlemmer mener ordningen må være av minst samme varighet som for øvrige næringer, dvs. med oppstart fra mars, og at maksgrensen for mottak av støtte per måned per selskap/konsern må være den samme som i kompensasjonsordningen for næringslivet.
Disse medlemmer viser til at passasjerer har rett til refusjon av billettprisen når flyselskapene kansellerer flyreiser. Flyselskapenes manglende evne til å gjøre opp for seg innenfor de tidsfrister som ordinært sett gjelder, har skapt store utfordringer for mange pakkereisearrangører og har berørt mange enkeltpersoner som har bestilt reiser. Disse medlemmer foreslår i likhet med flertallet en tilskuddsordning for pakkereisearrangører, men vil samtidig understreke at pakkereisearrangørene fortsatt vil være i en svært krevende situasjon. Disse medlemmer vil understreke at økt bistand til flyselskapene, både i form av forlengede perioder for nedsetting og midlertidig fjerning av avgifter og gjennom at selskapene inkluderes i en kompensasjonsordning, må medføre at selskapene så raskt som mulig betaler ut utestående til pakkereisearrangører og passasjerer.
Disse medlemmer vil vise til Innst. 200 S (2019–2020), der krisepakken til luftfarten innebar en forpliktelse om at «Lån under garantifasiliteten skal ikke benyttes til utbytte og bonusutbetalinger til ledende ansatte». Disse medlemmer mener det også i en kompensasjonsordning for luftfarten må stilles vilkår som legger begrensninger på utbetaling av utbytte, bonuser for ledende ansatte og for økning i lederlønn og styrehonorar.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en kompensasjonsordning for norsk innenriks luftfart, enten gjennom å inkludere luftfarten i den kompensasjonsordning som er etablert for næringslivet, eller gjennom å etablere en egen tilsvarende ordning for luftfarten. Ved tildeling av støtte til flyselskapene må det stilles vilkår om at de så raskt som mulig betaler ut utestående til pakkereisearrangører og passasjerer.»
«Stortinget ber regjeringen forlenge det midlertidige fritaket for lufthavnavgifter ut året og ber regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av behov for kompensasjon av Avinor i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
«Stortinget ber regjeringen snarlig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 gjøre en vurdering av hvilke flere flyruter som skal være en del av FOT-rutene, for at flytilbudet opprettholdes i hele landet.»
Disse medlemmer vil videre påpeke at de ikke-statlige flyplassene må kompenseres for konsekvensene av koronapandemien i tråd med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i avtalen om tiltakspakken har avsatt 90 mill. kroner til kompensasjon til Torp flyplass, og legger til grunn at både Torp og andre ikke-statlige flyplasser får ytterligere kompensasjon dersom det skulle være behov for det.
Kompensasjonsordning for bedrifter med stort inntektsbortfall
Disse medlemmer vil vise til at Stortinget siden mars har vedtatt omfattende og kraftfulle økonomiske krisetiltak. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at en rekke kriserammede virksomheter i hele Norge så langt i liten grad har fått økonomisk hjelp gjennom regjeringens oppfølging av de ordninger som er etablert. Dette gjelder bl.a. mange små bedrifter, bedrifter med store sesongvariasjoner, virksomheter med faste kostnader som følge av myndighetsbestemte krav, stiftelser og andre virksomheter som ikke er skattepliktige og mange flere. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet i denne innstilling, samt i Innst. 365 S (2019–2020), dels alene og dels sammen med andre partier fremmer en rekke forslag for å rette opp i dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning på 2 mrd. kroner til kompensasjonsordningen for å finansiere de justeringene som foreslås.
Disse medlemmer mener det er særlig viktig å rette opp uheldige effekter av ordningene som rammer sosialt og geografisk skjevt. Virkningen av egenandel, minstebeløp for utbetaling, justeringsfaktor og begrensninger i hvilke faste kostnader som dekkes gjennom kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, medfører at en rekke mindre virksomheter sitter igjen med lite eller ingenting til utbetaling. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet helt fra ordningen ble lansert har jobbet for å fjerne egenandelen, som rammer de minste virksomhetene særskilt hardt. Ved behandling i Stortinget 7. april fikk Senterpartiets forslag om dette bare støtte fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Disse medlemmer vil vise til at regjeringen etter omfattende politisk press valgte å redusere egenandelen for april måned til 5 000 kroner og gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om tiltakspakken så fjernes egenandelen for mai måned.
Disse medlemmer ser det som svært gledelig at flertallet omsider har latt seg presse til å fjerne egenandelen, men finner ingen logikk i at egenandelen kun skal fjernes for mai måned. Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne egenandelen i kompensasjonsordningen for søknadsmånedene mars og april.»
Disse medlemmer vil vise til at en rekke kostnader som i sin natur er faste og uunngåelige, likevel ikke dekkes under kompensasjonsordningen. Blant slike kostnader er forsikringskostnader, kostnader til en viss minimumsbemanning eller nøkkelpersonell, lovpålagt vedlikehold, vakthold, renhold og kostnader til revisor eller regnskapsfører i forbindelse med kompensasjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. 365 S (2019–2020) om å utvide definisjonen av faste kostnader for å sikre en mer reell og likeverdig kompensasjon til bedrifter under kompensasjonsordningen og med det bidra til å trygge arbeidsplasser.
Disse medlemmer vil vise til at det da Stortinget vedtok kompensasjonsordningen ble slått fast at «det i utgangspunktet bør gis lik støtte uavhengig av hvordan et selskap har valgt å organisere seg.» Disse medlemmer vil påpeke at det er en rekke forhold ved ordningen som bidrar til store ulikheter mellom ulike virksomheter, blant annet ut fra selskapsform og selskapsstruktur. Disse medlemmer mener videre det er klart urimelig at avskrivninger og avdrag, i motsetning til leasingkostnader, ikke dekkes. Dernest belønner ordningen virksomheter som har lite egenkapital, for eksempel som følge av høy utbytteandel, mens de som har finansiert investeringer med en kombinasjon av egenkapital og lån kommer dårligere ut. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at de virksomhetene som kanskje har drevet mest solid og nøysomt før krisen, er de som kommer dårligst ut av kompensasjonsordningen.
Disse medlemmer viser til at landbruksbasert reiseliv, lokalmatprodusenter og andre tilleggsnæringer faller utenfor ordningen slik den er utformet i dag. Dette skyldes at de aller fleste av disse produsentene driver tilleggsnæringene som enkeltpersonforetak. Disse medlemmer mener det er svært viktig at kompensasjonsordningen tilpasses slik at den også treffer denne gruppen næringsutøvere og foreslår derfor at man søker per næring i enkeltpersonforetaket, og ikke per virksomhet – slik som i dag. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. 365 S (2019–2020), om å definere selvstendige næringer i samme enkeltpersonforetak som egne foretak dersom det føres separate regnskap og tilsvarende definere separate virksomhetsområder i samme aksjeselskap som egne foretak dersom det føres separate regnskap. Disse medlemmer mener videre det ikke skal være krav til hovedinntektskilde for enkeltpersonforetak for å få støtte gjennom kompensasjonsordningen.
Disse medlemmer vil vise til at regjeringens skisserte modell for sesongbedrifter inneholder en rekke avgrensninger som vil utestenge svært mange sesongbedrifter fra ordningen. Disse medlemmer vil påpeke at sesongbedrifter fra Stortingets side da kompensasjonsordningen ble vedtatt ble forutsatt å være virksomheter med «en sterk variasjon i inntjeningen i forskjellige sesonger». Regjeringens vilkår om at sesongbedrifter «yter tjenester som innebærer aktiviteter som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse.», er klart urimelig og i strid med Stortingets forutsetninger da ordningen ble vedtatt. Dette vil blant annet medføre at alle sesonghoteller og alle andre virksomheter som driver sin virksomhet innendørs faller utenfor ordningen. Dette kan, slik disse medlemmer ser det, ikke karakteriseres som noe annet enn et gedigent løftebrudd fra regjeringens side.
Disse medlemmer vil påpeke at en slik innretning bidrar til å komplisere ordningen ytterligere, skape uklar avgrensningsproblematikk og vil øke kontrollbehovet for Skatteetaten. Disse medlemmer vil påpeke at en generell og bransjeuavhengig modell for sesongbedrifter vil være en langt bedre løsning og viser til merknader og forslag om dette i Innst. 365 S (2019–2020).
Disse medlemmer mener det er viktig at kompensasjonsordningen forlenges gjennom sommeren, samtidig som det skjer en gradvis nedtrapping, slik regjeringen også har foreslått. Når ordningen forlenges, er det etter disse medlemmers mening ekstra viktig å endre innretningen på ordningen, slik at forskjellsbehandlingen mellom ulike typer virksomheter reduseres og at forhold ved ordningen som bidrar til sosiale og geografiske skjevheter så langt som råd fjernes.
Disse medlemmer viser videre til at Stortinget samtidig som man vedtok kompensasjonsordningen, også gjorde vedtak om at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt, skulle ivaretas med en økonomisk kompensasjon. Disse medlemmer vil vise til at dette blant annet gjaldt bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift. Disse medlemmer mener at dette for en rekke virksomheters del ikke er fulgt opp fra regjeringens side og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk kompensasjon til bedrifter for varig tilrettelagt arbeid.»
Disse medlemmer registrerer for øvrig at anmodningsvedtaket fortsatt ikke er fulgt opp for kultursektoren. Regjeringen varsler at de tar sikte på å gjøre endringer i forskriften for kompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til at smitteverntiltakene har hatt alvorlige økonomiske konsekvenser for mange aktører innen kultursektoren, og flere har falt utenfor de gjeldende kompensasjonsordningene. Disse medlemmer forventer at regjeringen snarest får gjort de nødvendige endringene for å sikre at de som ikke har «erverv til formål» ivaretas på en bedre måte og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk kompensasjon til virksomheter som ikke har ‘erverv til formål’, og som ikke i tilstrekkelig grad er dekket gjennom andre kompensasjonsordninger.»
Disse medlemmer vil vise til at kompensasjonsordningen i utgangspunktet er avgrenset fra flere bransjer med eget skatteregelverk og egne skatteordninger, slik at disse ikke kvalifiserer for kompensasjon. Disse medlemmer mener en slik avgrensing også bør gjelde for taxfree, som er i en skatte- og avgiftsmessig særstilling, og fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen unnta taxfree fra kompensasjonsordningen fra og med søknadsmåned mai.»
Disse medlemmer vil vise til at ordninger med kontantoverføringer til virksomheter er særlig utsatt for misbruk. For å sikre at tilskuddet brukes i tråd med intensjonen og gjøre Skatteetatens kontrollarbeid enklere, mener disse medlemmer det må utformes krav om at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen, på forespørsel kan dokumentere at de faste kostnader som inngår i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt. Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utforme krav om at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen, på forespørsel, kan dokumentere at de faste kostnader som inngår i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt.»
Disse medlemmer vil videre understreke behovet for at Skatteetaten får tilstrekkelige midler til å føre omfattende kontroll for å hindre misbruk av ordningen. Samtidig må arbeidet med kompensasjonsordningen ikke gå utover Skatteetatens øvrige viktige arbeid, og disse medlemmer mener det er svært kritikkverdig at flertallet ikke sørger for økte ressurser til Skatteetaten. Disse medlemmer vil vise at Senterpartiet foreslår 50 mill. kroner til Skatteetaten.
Disse medlemmer vil vise til at det i Innst. 365 S (2019–2020) foreslås en ordning med lønnstilskudd, som har en rekke utfordringer knyttet til seg, men som disse medlemmer i dagens ekstraordinære situasjon gir sin tilslutning til for en avgrenset periode. Samtidig mener disse medlemmer at dette forsterker behovet for å ivareta virksomheter som har hatt et betydelig omsetningsfall, samtidig som de har valgt å ikke permittere ansatte eller har permittert for en kortere periode, blant annet gjennom at dekning av lønnskostnader til en viss minimumsbemanning og nøkkelpersonell inkluderes i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned mai. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke behovet for forsterket tiltak for å få inn i arbeidslivet dem som lønnstilskuddsordningene egentlig er rettet inn mot, det vil si de som har redusert arbeidsevne, og som i dagens situasjon har en enda mer krevende vei inn i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil vise til nærmere omtale av forslag om dette fra Senterpartiet under tiltak på arbeids- og sosialområdet i denne innstillingen.
Vedlikehold
Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen skisserer «en midlertidig ordning som skal bidra til at sesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall, har midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk.»
Disse medlemmer viser til at det i en rekke bransjer er betydelige myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader knyttet til blant annet kjøretøyer, heiser, maskiner, brannsikkerhet og andre HMS-krav. Disse medlemmer mener at en modell for dekning av myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader må gjøres generell og bransjeuavhengig, og viser til merknader og forslag om dette i Innst. 365 S (2019–2020).
Disse medlemmer vil vise til at ordningen i proposisjonen avgrenses til virksomheter som har driftstillatelse i henhold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov om taubane, og legger til grunn at alle sesongbedrifter med driftstillatelse etter disse lovene inkluderes. I proposisjonen angis at «det tas sikte på å dekke deler av vedlikeholdskostnadene for virksomheter med stort omsetningsfall i månedene med de strengeste smitteverntiltakene. Ordningen foreslås dermed begrenset til en periode hvor konsekvensene for omsetningen innenfor sesongvirksomhetene har vært mest omfattende. Det har vært gradvis lettelse av smitteverntiltakene». Disse medlemmer vil understreke at ulike virksomheter som er underlagt kravene etter fornøyelsesinnretningsloven og taubaneloven treffes ulikt og at en rekke av virksomhetene fortsatt ikke hjelpes i nevneverdig grad av lettelsen i smitteverntiltakene. Dette gjelder blant annet de omreisende tivoliene.
Disse medlemmer vil vise til at det fra 15. juni er mulig å ha inntil 200 personer samtidig på et arrangement, noe som legger til rette for begrenset drift med tilpassede løsninger hos fornøyelsesparkene. Ifølge Norges Circus og Tivoliforening (NCTF) er en slik antallsbegrensning langt fra tilstrekkelig kundegrunnlag for å kunne dekke driftskostnader som kreves for å holde deres tivolier åpne. Disse medlemmer vil påpeke at hovedinntektsgrunnlaget til omreisende tivoli kommer fra arrangementer som i sommer er avlyst. De omreisende tivoliene er dessuten avhengig av å utføre myndighetsbestemt vedlikehold på spesialdesignede kjøretøyer, karuseller etc. med eget personell, og er for øvrig også avhengig av å ha et betydelig antall personell med spesialkompetanse som følge av at de har flyttbare installasjoner og ikke faste anlegg. Disse medlemmer vil videre vise til at flere tivoli har valgt å etablere stasjonære tivoliparker i sommer for å kunne opprettholde en viss aktivitet, noe som har medført store, ekstraordinære investeringskostnader.
Disse medlemmer vil vise til at fornøyelsesparker og omreisende tivoli driver i samme bransje og har til dels konkurrerende tilbud. Det er derfor viktig at innretningen på støtteordninger ikke favoriserer den ene typen virksomhet. Ordningen, slik den er skissert i proposisjonen, avgrenses til vedlikeholdskostnader som er nødvendige for å oppfylle kravene etter fornøyelsesinnretningsloven eller taubaneloven. I et omreisende tivoli er eksempelvis utgifter knyttet til bilparken en svært stor utgiftspost og som de omreisende tivoliene fremhever er helt avgjørende å inkludere.
Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ved utforming av kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, inkludere alle myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader for virksomheter som har driftstillatelse i henhold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov om taubaner.»
Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen skriver at ordningen «skal bidra til at sesongbedrifter som for eksempel alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall på grunn av smitteverntiltak, vil ha midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk». I proposisjonen vises det til at mange av de typiske bedriftene har lavsesong om sommeren og at mye av vedlikeholdet vil gjennomføres i de kommende månedene. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at en rekke av virksomhetene som omfattes av ordningen, slik som fornøyelsesparker og tivoli, nå er inne i den delen av året der de vanligvis har høyest aktivitet, og at det for disse virksomheter vil være viktig å få dekket kostnader til vedlikehold som må gjennomføres etter at deres sesong er ferdig høsten 2020 og frem til neste sesong starter våren 2021.
Tiltak for arbeid, kompetanse og inntektssikring
Disse medlemmer påpeker at situasjonen i arbeidsmarkedet fortsatt er svært krevende med et ekstremt høyt antall permitterte. De langsiktige virkningene av pandemien og videre oljeprisfall fører til at vi kan forvente at en rekke produksjonsbedrifter som i første fase ikke ble rammet nå kommer i større vanskeligheter. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet har støttet oppunder en rekke tiltak som har kommet ulike bransjer, både privat og offentlig virksomhet, arbeidsgivere og arbeidstakere, til gode. Dette for å forhindre at arbeidsledigheten skulle bite seg fast. Det er fortsatt behov for ekstraordinære tiltak rettet mot personer som på midlertidig eller varig basis står utenfor arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Disse problemene forsterkes når økonomien er i krise. For å sikre en rettferdig konkurranse og et velorganisert arbeidsliv mener disse medlemmer det er avgjørende at Arbeidstilsynet har kapasitet til å føre uanmeldte tilsyn, i virksomhetene. Disse medlemmer mener det er svært viktig å øke antall årsverk inspektører, framfor å bygge et papirbasert tilsynssystem som ikke følges opp ute i virksomheten og som åpner for juks. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke antall inspektørårsverk i Arbeidstilsynet med 60 (30 mill. kroner).
Disse medlemmer understreker at styrkingen av Nav for å håndtere koronapandemien må prioritere det lokale Nav-kontoret og brukernes behov. Nav-kontoret skal ha myndighet og ressurser for å kunne utøve skjønn og lokalt handlingsrom for effektivt å håndtere krisen, og frigjøre saksbehandlerkapasitet fra spesialenheter. Det er nå behov for nye arbeidsmåter i hele Nav-kontorets oppgaveportefølje. Etter disse medlemmers syn bør det legges økt vekt på styring gjennom oppnådde resultater og mindre detaljstyring av virkemidler og aktiviteter. Disse medlemmer understreker at økte ressurser til IKT-utvikling som følge av koronapandemien kommer etaten til gode på lengre sikt, og at bevilgningsøkningen gir synergier for moderniseringsprogrammet for IKT i Nav.
Et sentralt element i å komme ut av krisen er veiledningsfunksjonen i Nav-kontoret med vekt på arbeidsformidling. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på 500 mill. kroner til en arbeidsformidlingskoordinator ved alle lokale Nav-kontor. Arbeidsformidlingskoordinatoren skal styrke veiledningsfunksjonen i Nav-kontoret med vekt på arbeidsformidling. Veiledning og arbeidsformidling er sentralt i Nav-kontorets myndighet. Handlefrihet er nødvendig for å utvikle arbeidsformer som er tilpasset den nye situasjonen pandemien har skapt, og arbeidet må tilpasses arbeidsmarkedssituasjonen lokalt. Arbeidsformidlingen organiseres i hver kommune som et trepartssamarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og kommunen.
Disse medlemmer forutsetter at departementet raskt iverksetter en styrking av Nav-kontoret og den lokale arbeidsformidlingen gjennom tydelig styring av etaten i tråd med Stortingets vilje og orienterer Stortinget om arbeidet i kommende budsjettproposisjon. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en orientering om arbeidet med styrking av de lokale Nav-kontorene i statsbudsjettet for 2021.»
Disse medlemmer viser til at det har blitt innført en ordning med lønnstilskudd ved avbrutt permittering, jf. Prop. 131 L (2019–2020). Disse medlemmer mener at lønnstilskudd først og fremst bør brukes som et virkemiddel for arbeidstakere med delvis arbeidsevne, for å lette deres vei inn i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at det i dag er om lag 120 000 personer innenfor AAP-ordningen. Av disse blir om lag 40 pst. avklart til uføretrygd. Om lag 60 pst. har en større eller mindre arbeidsevne. Mange av disse menneskene har store utfordringer med å få seg jobb. Derfor er de i en meget krevende økonomisk livssituasjon. Disse medlemmer påpeker at når det nå satses om lag 4 mrd. kroner på lønnstilskudd ved avbrutt permittering, for det man kan anta i stor grad er friske arbeidstakere, så kommer folk med delvis arbeidsevne enda dårligere ut enn i dag. Derfor går Senterpartiet inn for å bedre lønnstilskuddsordningen for folk som er kommet gjennom arbeidsavklaring. Disse medlemmer mener en slik ordning bør utformes med følgende hovedprinsipper:
Arbeidsgivere som ansetter folk med delvis arbeidsevne gis inntil 75 pst. lønnstilskudd for en periode på ett år. Perioden er fast.
Dette lønnstilskuddet avgrenses til 20 000 kroner + sosiale utgifter per måned.
Det settes av ett beløp på 500 mill. kroner for kalenderåret 2020.
Disse medlemmer mener det bør vurderes å rettighetsfeste en ordning med lønnstilskudd for personer med delvis arbeidsevne, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en rettighetsbasert lønnstilskuddsordning for arbeidsgivere som ansetter folk med delvis arbeidsevne, som inkluderer nye eller tidligere personer som er ferdig avklart gjennom AAP-ordningen.»
Disse medlemmer viser til at den særskilte ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon ved permittering og de midlertidige endringene i dagpengeordningen ble vedtatt i en situasjon der virksomheter måtte stenge sin aktivitet med umiddelbar virkning på grunn av koronatiltakene. Det er fremdeles mange bransjer og lokalsamfunn som opplever en ekstraordinær inntektssvikt på grunn av pandemien nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer mener at det ikke er grunnlag for å oppheve endringene. De må opprettholdes for å unngå en for stor økonomisk nedtur for hele bransjer og lokalsamfunn, og en eventuell avvikling må gjennomføres gradvis. Ordningen med to dagers lønnsplikt for arbeidsgiver bør derfor kun utvides med tre dager til fem, ikke ti som i regjeringens forslag. Disse medlemmer mener de øvrige midlertidige endringene i dagpengeregelverket bør opprettholdes inntil videre, herunder 100 pst. lønnskompensasjon fra 6. til 20. dag. Videre går disse medlemmer inn for å inntil videre videreføre dagpengesatsene på 80 pst. fra 0 til 3 G, 62,4 pst. fra 3 til 6 G og 0 pst. over 6 G, utover 2020. Disse medlemmer vil beholde krav til minste arbeidsinntekt på 0,75 G siste tolv måneder og 2,25 G siste 36 måneder, samt at krav til redusert arbeidstid på 40 pst. videreføres. Disse medlemmer går inn for at det ikke innføres tre ventedager for permitterte som søker dagpenger ut året. Disse medlemmer mener de særskilte reglene for lærlinger bør opprettholdes inntil videre.
Disse medlemmer går for øvrig inn for å øke permitteringsperioden fra 26 til 52 uker. Dersom arbeidsgiver forlenger permitteringen ut over 26 uker, går disse medlemmer inn for at arbeidsgiver må dekke full lønn i en femdagersperiode som en egenandel.
Disse medlemmer understreker at inntektssikringsordningene bør støtte opp om en bærekraftig økonomi gjennom at bransjer og lokalsamfunn opprettholdes som produksjonsfellesskap når arbeid ikke er tilgjengelig på grunn av koronapandemien og dermed kan bidra til ny verdiskaping så fort krisen er over. Disse medlemmer understreker at den ekstraordinære situasjonen i arbeidsmarkedet som en konsekvens av koronapandemien krever nye virkemidler som iverksettes raskt for å unngå langvarig økonomisk tilbakegang. Et nødvendig grep er å korte ned uvirksom permitteringstid gjennom å erstatte den med kompetansehevende tiltak rettet mot å styrke og beholde kompetente medarbeidere som kan bidra til ny og fremtidsrettet produksjon når smittesituasjonen tillater det. Disse medlemmer mener tiden med dagpenger skal kunne brukes aktivt til kompetanseheving, og viser til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på 300 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer understreker betydningen av at alle permitterte raskest mulig får tilbud fra bedriften om kompetansehevende tiltak – teoretisk/praktisk tilpasset arbeidstaker og bedriftens behov. Disse medlemmer mener tilbudet bør organiseres i hver kommune som et trepartssamarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og kommunen.
Disse medlemmer viser til at mentorordningen er blant Navs virkemidler for å gi f.eks. permitterte yrkesopplæring. Denne ordningen innebærer at en erfaren fagarbeider får ansvar for å rettlede og gi praktisk bistand for å løse arbeidsoppgaver i et nytt yrke. Det er hensiktsmessig at en mentor står for veiledning av om lag fem personer. Disse medlemmer mener denne ordningen bør styrkes kraftig for å lette nødvendig omstilling, spesielt i praktiske yrker, og viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning på 60 mill. kroner for 2020.
Disse medlemmer viser til at varig, tilrettelagt arbeid (VTA) er en ordning som sikrer svakere stilte personer i det norske arbeidsmarkedet tilgang på arbeid. Ordningen er særlig viktig for å utjevne sosiale forskjeller i økonomisk krisetid og for å sikre unge på uføretrygd en tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er særlig behov for en styrking av ordningen med VTA sett i lys av den økonomiske nedturen og effekten dette har på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning til VTA-ordningen på 68 mill. kroner, som gir mulighet for å opprette drøye 3 000 nye plasser.
Disse medlemmer viser til den foreslåtte bevilgningsøkningen til Arbeids- og sosialdepartementets driftsbudsjett knyttet til oppfølging av EØS-saken. Disse medlemmer understreker betydningen av at departementets arbeid i saken legger hovedvekten på ivaretakelse av ofrene i saken, og påpeker viktigheten av fagstatsrådens oppfølging.
Disse medlemmer viser videre til følgende utdrag av komitémerknad om Nav i Innst. 197 S (2019–2020):
«De ansatte i Nav tilhører den førstelinja i velferdssamfunnet vårt som nå har et svært viktig ansvar for å holde samfunnet i gang. Komiteen viser til at alle virkemidler som er nødvendige for at de ansatte skal få muligheter til å utføre sitt arbeid, nå må tas i bruk. Nødvendige midler må stilles til rådighet for at datasystemene skal kunne fungere, det må gis anledning til å hente inn tilgjengelig ekstra arbeidskraft (jf. helsevesenet), alle løpende ytelser forlenges inntil videre, og de ansatte må gis rom for å utvise skjønn når det gjelder ytelser til personer som har søknader til behandling, herunder legge beslutningsmyndighet til førstelinja for å unngå omstendelig og unødig tidkrevende saksbehandling. Komiteen viser til at sosialhjelp etter sosialtjenesteloven i kommunene må kunne ytes på en forenklet måte i akutte tilfeller der søknad om trygdeytelser er til behandling. Komiteen mener at den kommunale og den statlige delen av Nav må få adgang til å utvise nødvendig skjønn.»
Disse medlemmer viser til den foreslåtte bevilgningsøkning i Trygderettens driftsbudsjett i forbindelse med publisering av alle Trygderettens kjennelser. Disse medlemmer understreker betydningen av at Trygderettens rettspraksis er kjent for offentligheten for å sikre rettssikkerheten for Navs brukere og forutsetter at publiseringen gjennomføres i løpet av kort tid.
Tiltak
Mill. kroner
Dep.
Flere inspektørårsverk i Arbeidstilsynet (60 årsverk)
30
ASD
Styrket arbeidsformidling ved lokale NAV-kontor
500
ASD
Økt bevilgning til mentorordning
60
ASD
Oppretting av 3 000 nye VTA-plasser
68
ASD
Lønnstilskudd for folk med redusert arbeidsevne
500
ASD
Permitteringsperiode utvidet til 52 uker – videreført med forhøyede satser
3 800
ASD
Herav – kompetanseheving under permittering
300
Sum tiltak
4 958
*
* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke
Skatt og avgift
Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020 hadde økt avgiftene med om lag 6,3 mrd. kroner siden disse partiene fikk flertall i 2013, en økning på om lag 1 mrd. kroner i året. Til sammen utgjør dette en massiv og usosial belastning som faller tyngst på dem med de laveste inntektene. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 der det foreslås å redusere og fjerne en rekke avgifter, samtidig som det foreslås en rekke omfordelende skattegrep.
Disse medlemmer viser til at det er begrenset rom til å endre skatte- og avgiftsopplegget i en budsjettrevisjon som denne. Disse medlemmer mener likevel at den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi står i som en følge av koronapandemien gjør det nødvendig med noe mer omfattende grep enn normalt for å ivareta hensynet til sosial og geografisk fordeling, legge til rette for vekst og verdiskaping og avhjelpe bransjer som har blitt hardt rammet av den økonomiske nedturen.
Disse medlemmer viser til at regjeringen over tid har påført pendlere massive skatteøkninger. Dette har gått ut over både dagpendlere som har fått redusert verdien av reisefradraget, og langpendlere som har fått redusert fradrag for kost og losji. Samtidig har regjeringens omfattende og målrettede sentralisering av arbeidsplasser og tjenestetilbud ført til at mange har stått i valget mellom å møtte flytte eller få enda lengre pendlervei.
Disse medlemmer mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger et stykke unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Disse medlemmer påpeker at dette er særlig viktig nå som arbeidsmarkedet er utsatt for et midlertidig sjokk, og arbeidsledigheten er høy. Det skulle bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendlere. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget, og i tillegg reversere endringene som ble gjort i fradrag for merutgifter til kost og losji i statsbudsjettet for 2018.
Disse medlemmer viser til at drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under Solberg-regjeringen. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet og at de som kjører drosje skal ha en lønn til å leve av. Disse medlemmer påpeker at drosjenæringen også har vært hardt rammet av redusert reiseaktivitet som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å frita drosjene for taksameteravgift for 2020. Drosjenæringen vil også nyte godt av reduksjon i den lave momssatsen. Disse medlemmer mener imidlertid at den lave momssatsen må forlenges i første omgang ut året, og at regjeringen må varsle at den forlenges ut 2021.
Disse medlemmer påpeker at Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse viser at de med lav inntekt rammes hardest av koronakrisen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår at personfradraget skal økes med 1 500 kroner til 52 800 kroner. Dette vil særlig komme de med lavest inntekt til gode. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har avkortet kompensasjonen som skulle gå til Nord-Troms og Finnmark med 83 mill. kroner i forhold til enigheten i Stortinget under behandling av Innst. 197 S (2019–2020). Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke særskilt fradrag for Troms og Finnmark til 20 000 kroner, og setter av 45 mill. kroner bokført til dette formålet i sitt alternative reviderte budsjett, i tillegg til en ekstraordinær bevilgning til regional utvikling i Nord-Troms og Finnmark.
Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff fra og med 1. juli, også på det som omsettes utover omsetningskravet som i dag er fritatt for avgift. Avgiftsøkningen fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil gi en prisøkning på biodrivstoff på mer enn 3,50 NOK per liter for biodiesel, og i praksis gjøre det umulig å konkurrere med fossile drivstoff. Disse medlemmer mener dette vil fjerne et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Ifølge tall fra Drivkraft Norge gjengitt av Motor 15. mai 2020 ga bruken av biodrivstoff en reduksjon på nesten 1,5 millioner tonn CO2 i 2019, mens elbilene reduserte med 0,4 millioner tonn. Beregninger fra høsten 2020 viste den gang at regjeringens foreslåtte avgiftsøkning sannsynligvis ville føre til om lag 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren.
Disse medlemmer mener forslaget om økt avgift på biodrivstoff er et svært uklokt forslag. Denne avgiftsøkningen vil medføre økte utslipp av CO2, samtidig som det setter arbeidsplasser i fare ved blant annet biodieselanlegget i Fredrikstad. Ved det anlegget produseres biodiesel basert på europeisk rapsolje, og dette drivstoffet er etter disse medlemmers mening helt nødvendig for at en rekke norske byer og fylker skal nå sine klimamål blant annet knyttet til kollektivtransporten.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen trekke forslaget om å innføre avgift på biodrivstoff utover omsetningskravet, og komme til Stortinget med en ny sak som på en hensiktsmessig måte bidrar til å stanse bruk av palmeolje i produksjon av biodiesel.»
For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår disse medlemmer å opprette et statlig finansiert CO2-fond for næringstransporten på 500 mill. kroner etter modell fra NOx-fondet. Fondet skal stimulere til å velge mindre forurensende transportformer og også å flytte trafikk fra vei til sjø.
Disse medlemmer viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri. Disse medlemmer mener en mer aktiv politikk for næringsmiddelindustrien vil føre til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sin tiltakspakke foreslår flere lettelser i avgifter som i dag rammer næringsmiddelindustrien, blant annet saftavgiften og avgift på alkoholfri drikke. Disse medlemmer understreker at det er gledelig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen reverserer den avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer som de selv stod for i budsjettet for 2018, men påpeker at denne avgiftsøkningen i mellomtiden har vært en tung byrde for drikkevareprodusenter i Norge og har medført at arbeidsplasser og store planlagte investeringer har gått tapt.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke avskrivingssatsen for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 pst. for å stimulere til investeringer som kan gi arbeidsplasser i verftsnæringen og leverandørindustrien. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet går inn for å redusere verdsetting av driftsmidler i formuesskatten.
Disse medlemmer viser til at det er innført avgiftslettelser for å stimulere til aktivitet i næringer som er særskilt hardt økonomisk rammet som en følge av koronapandemien, slik som reiselivet og luftfarten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår at den lave merverdiavgiftssatsen skal holdes på 6 pst. ut 2020 for å stimulere til aktivitet i reiselivet, og at dette også er noe som vil komme kollektivtransporten til gode. Disse medlemmer påpeker at luftfarten er og har vært særlig hardt rammet av reiserestriksjoner som har redusert passasjergrunnlaget, og viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne flypassasjeravgiften ut 2020.
Disse medlemmer viser til tidligere omtale av behovet for fornying av bilparken i politiet, og viser til at Senterpartiet foreslår at politiet fritas for engangsavgift og moms på spesialutrustet kjøretøy. Det settes av 60 mill. kroner til dette formålet i Senterpartiets forslag til alternativt revidert budsjett/tiltakspakke for fase 3.
Disse medlemmer viser til at dagens mva.-regelverk innebærer at entreprenører kan bli nødt til å innberette og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale. Disse medlemmer er fullt ut enig med beskrivelsen til flertallet som i forliket om tiltakspakken skriver at «dette utsetter entreprenørene for en betydelig og unødvendig likviditetsbelastning». Disse medlemmer mener det er på høy tid at denne saken ble løst og registrerer at Fremskrittspartiet også i denne saken har bidratt til å finne løsning på saker som ble blokkert mens de selv hadde posisjoner i Finansdepartementet.
Disse medlemmer vil vise til Innst. 3 S (2019–2020), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
«vil vise til at både kraftforetakene, småkraftselskapene og vertskommunene alle mener at det viktigste hinderet for ønskede investeringer er gjeldende innretning på grunnrenteskatten. Disse medlemmer støtter det synet. Grunnrenteskatten ble innført for å beskatte den ekstraordinære avkastningen utnyttelsen av en begrenset naturressurs gir opphav til, den såkalte superprofitten, men har utviklet seg til en skatt på normalavkastningen, og i noen tilfeller også beskatter vannkraftverk som går med underskudd. Disse medlemmer ber regjeringen fremme forslag om endret innretning på grunnrenteskatten som kan bidra til å utløse nye investeringer i vedlikehold, opprusting og utvidelse av vannkraftanlegg.»
Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet gjennom representantforslag fremsatt 11. juni 2020 tar til orde for det samme gjennom å slå fast at «grunnrentebeskatningen må bestå, men at den bør ramme såkalt superprofitt som opprinnelig tenkt da denne formen for beskatning ble innført. En normal avkastning på investert kapital bør skjermes for grunnrentebeskatning». Videre foreslås det at «Stortinget ber regjeringen komme med forslag til hvordan grunnrentebeskatningen for vannkraft kan endres slik at flere lønnsomme prosjekter realiseres».
Det er således et klart politisk flertall på Stortinget som har tatt til orde for endring av grunnrentebeskatningen på vannkraftverk for å utløse investeringer i vannkraftverk, og disse medlemmer imøteser at regjeringen gjennom forslag til statsbudsjett for 2021 følger opp dette.
Disse medlemmer understreker at finansieringen av fellesskapet er et spleiselag. Det er mange personer og næringsdrivende som har hatt tøffe tak gjennom de siste månedene, og mange vil med all sannsynlighet fortsette å stå i en krevende situasjon. Da er det viktig at fellesskapet stiller opp. Disse medlemmer mener det er viktig at skattesystemet brukes til omfordeling, og at dette er særlig viktig i en økonomisk krisetid. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets betydelige lettelser på avgifter kombineres med omfordelende skattegrep som gir lettelser for de med lave og middels inntekter samtidig som de med høyere inntekter må bidra noe mer til fellesskapet. Regjeringen har i Prop. 107 L (2019–2020) og Prop. 126 L (2019–2020) foreslått en rekke skattekutt. Disse medlemmer mener flere av disse forslagene er lite målrettet i den krisen Norge står i og at man skal være svært selektiv med hvilke skattegrep man gjennomfører i dagens situasjon. Disse medlemmer går ut fra dette mot flere av disse skattekuttene, og viser til egne merknader i Innst. 361 L (2019–2020) og Innst. 362 L (2019–2020).
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet blant annet foreslår å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1.6, at Senterpartiet ikke går inn for å øke formuesrabatten for aksjer, og går mot endringer i opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag i sum innebærer lettelser på 3 024 mill. kroner, og skjerpelser på 2 179 mill. kroner.
Tiltak
Endring
Viktigste lettelser
Øke maksimal avskrivingssats for saldogruppe E fra 14 til 20 pst. fra 1. juli
140
Forlenge reduksjon av lav mva-sats fra 12 til 6 pst. ut 2020
0*
Reversere økningen fra 2018 i avgift på alkoholfrie drikkevarer fra 1. august
365
Videreføre fjerning av flypassasjeravgift ut 2020
170
Frita fra krav om taksameteravgift for hele 2020
19,3
Redusere bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 og øke satsen til 1,60 kroner
460
Øke pendlerfradrag kost og losji fra 1. juli, reversere endring 2018
275
Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner
45
Frita politiet for mva. og engangsavgift på spesialutrustede kjøretøy
60
Øke personfradraget med 1 500 kroner
990
Viktigste skjerpelser
Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,6
880
Gå mot økning i aksjerabatten i formuesskatten
630
Beholde dagens regler for opsjonsskatteordning for små oppstartsbedrifter
550
Avvikle muligheten for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris
44
*Provenyet påløper først neste år
1) Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte endringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets endringer på skatt og avgift i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke
Andre saker
Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å oppheve anmodningsvedtak nr. 35 (2018–2019) om å fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås og anmodningsvedtak nr. 36 (2018–2019) om å sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen dermed ignorerer Stortingets tydelige vilje, og støtter ikke forslaget om å oppheve vedtakene. Disse medlemmer merker seg særlig at regjeringens forslag om å oppheve anmodningsvedtak nr. 35 innebærer at regjeringen vil holde Stortinget utenfor utformingen av nasjonal alkoholpolitikk.
Disse medlemmer viser til behovet for å utvikle gode tilbud for lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke barn og unge (palliasjon). Nasjonale retningslinjer for barnepalliasjon ble utarbeidet av Helsedirektoratet i 2016, der opprettelse av barnepalliative team sto helt sentralt. Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i 2020 har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å etablere barnepalliative team i de fire helseregionene, men at bare ett slikt team er opprettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 opprettet en tilskuddsordning på 30 mill. kroner for etablering og drift av lindrende enheter som drives etter hospice-filosofien. Ordningen er kun søkbar for private aktører. Disse medlemmer viser også til planene om å etablere et privat barnehospice i Kristiansand, og at dette har møtt massiv motstand fra både foreldreforeninger og fagmiljø. Mange frykter at en slik etablering vil gå på bekostning av de faglige retningslinjene for barnepalliasjon om nødvendig utbygging av palliative team i den offentlige helsetjenesten, og på bekostning av det å kunne gi barna hjelp der barna bor. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet ikke anbefaler at barnehospice som frittstående enhet blir opprettet med offentlige midler. Disse medlemmer viser til at barnehospice heller ikke var et anbefalt tiltak i NOU 2017:16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende. Barnehospice er likevel fremmet som et anbefalt tiltak i regjeringens stortingsmelding om palliasjon, Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, og disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bevilger penger til dette i budsjettavtalen som Stortinget skal behandle høsten 2020. Disse medlemmer mener at tildeling av midler til et barnehospice må settes på vent inntil Stortinget har fått tatt stilling til ønsket fremtidig utvikling på palliasjonsfeltet gjennom behandling av stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke tildeles midler våren 2020 til å opprette et barnehospice, men at dette avventes inntil Stortinget høsten 2020 har behandlet Meld. St. 24 (2019–2020) om Lindrende behandling og omsorg.»
Merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å ekspandere rammen i revidert nasjonalbudsjett ut over regjeringens opprinnelige forslag med 13,1 mrd. kroner. 10 mrd. kroner av disse går til økte midler til kommunesektoren, og 3,1 mrd. kroner går til å opprettholde kommunenes andel av inntektene fra salg av oppdrettskonsesjoner. De øvrige bevilgningene foreslås dekket inn. Dette medlem viser til merknader og forslag i kap. 4 i denne innstillingen for ytterligere forslag på om lag 20 mrd. kroner til en rekke tiltak innen motkonjunkturpolitikk, inntektssikring og grønn omstilling.
Dette medlem viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i Meld. St. 2 (2019–2020) anslås til 480 mrd. kroner i 2020, 239 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Dette medlem viser til at omfanget av underskuddet fører til at staten, ifølge departementets anslag, må selge aktiva i Statens pensjonsfond utland om lag 133 mrd. kroner for å dekke det, og det i en tid hvor finansmarkedene er svært usikre som følge av koronakrisen. Dette medlem mener det er en uheldig forvaltning av oljeformuen dersom vi vil måtte selge aktiva til lav pris i denne situasjonen. Dette medlem viser videre til at Norges Banks kronekjøp med sikte på å dekke underskuddet i budsjettet i vår har vært så omfattende at det har hatt en merkbar appresierende effekt på kronekursen, som i sin tur forverrer konkurranseevnen til norsk eksportindustri på toppen av koronakrisen. Salg av aksjer fra SPU kan også bidra til å øke krisen i verdensøkonomien.
Dette medlem peker på at markedet for norske statsobligasjoner er svært lite, sammenlignet med andre land, og rentene på statsobligasjoner er svært lave. Betraktelig lavere enn den forventede avkastningen på Statens pensjonsfond utland. Dette medlem vil videre peke på at låneopptak i norske kroner ikke har samme appresierende effekt på kronen som når man dekker underskuddet ved å kjøpe kroner. Det vil også bli lettere for norske bedrifter å låne i obligasjoner i norske kroner med et større referansemarked for norske statsobligasjoner.
Dette medlem viser videre til at det er stor etterspørsel etter grønne obligasjoner i finansmarkedene, men at markedet for disse er lite utviklet i Norge sammenlignet med i andre land. Dette medlem viser til at grønne obligasjoner med all sannsynlighet vil bli et viktig instrument i Norges Banks markedsoperasjoner etter hvert som klimarisiko blir bedre integrert i pengepolitikken. Dette medlem viser til at noen land, som Sverige og Nederland, har begynt å utstede grønne statsobligasjoner for å finansiere utgifter til grønne prosjekter, og vil understreke at dette er en effektiv måte å kanalisere samfunnets kapital til grønn omstilling på. Dette medlem viser videre til sine merknader og forslag i Innst. 353 S (2019–2020). På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen benytte seg av unntaksbestemmelsen i lov om statens pensjonsfond § 7 tredje ledd og foreta midlertidige låneopptak for å dekke de ekstraordinære budsjettutgiftene forbundet med covid-19, i det minste for å unngå salg av aktiva i Statens pensjonsfond utland.»
«Stortinget ber regjeringen utrede om staten bør dekke en større andel av sine utgifter gjennom lån, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen skal inneholde vurderinger av finansiell stabilitet, handlingsrom i pengepolitikken, effekt på kronekursen samt hvilke utgiftsformål det kan være hensiktsmessig å dekke inn på denne måten, ut over de som gjelder i dag.»
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at Norges Bank utsteder grønne obligasjoner, og komme tilbake til Stortinget med en sak innen juni 2021.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å styrke markedet for grønne obligasjoner i Norge, og komme tilbake til dette i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.»
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag om begrensning og stans av utbytte i forbindelse med krisepakkene Stortinget har bevilget våren 2020. Dette medlem deler ikke flertallets motvilje til å stille krav og deres uforbeholdne tillit til at selskaper ikke vil betale ut utbytte når de får svært gunstige ordninger og vilkår på statens regning, enten det er i form av kompensasjonsordning til bedriftene, svekkede kapitalkrav eller annet. Dette medlem viser til sitt forslag om å øke utbytteskatten i Innst. 361 L (2019–2020).
Dette medlem mener CO2-avgiftene bør økes i lys av statens støttepakker for næringslivet og som et tiltak for å vri aktivitet bort fra forurensende virksomhet og sørge for omfordeling gjennom målrettede bevilgninger til velferd over budsjettet.
Kommuneøkonomi, velferd og kollektivtransport
Dette medlem viser til at koronapandemien har sendt kommunene ut i en svært vanskelig økonomisk situasjon som er langt mer akutt i mange kommuner enn det regjeringen hevder. Dette medlem viser til at det er stort behov for å sikre kommunesektoren større bevilgninger raskt, slik at økonomisk usikkerhet kan legges til side i denne krisetiden for å sikre helse- og velferdstjenester og gi kommunene anledning til å holde hjulene i gang i privat næringsliv.
Dette medlem kan bare registrere at regjeringen har vist sterk mangel på handlekraft, gjennom kun å ta initiativ til en økning på 250 mill. kroner i skjønnsmidler, i tillegg til noen økte bevilgninger til kommunesektoren i Prop. 127 S (2019–2020) hvorav 550 mill. kroner går til å kompensere regjeringens forslag om å kutte i formuesskatten. Dette medlem viser til at det er flertallet på Stortinget som hittil har presset fram og bevilget omtrent 6 mrd. kroner ekstra til kommunesektoren.
Dette medlem viser til representantforslag Dokument 8:103 S (2019–2020) om en straks-bevilgning til kommunesektoren på 10 mrd. kroner. Dette medlem tar dette forslaget opp i forbindelse med bevilgninger i denne innstillingen.
Dette medlem viser til at når krisen rammet, var det mangler i offentlig sektor, både stat og kommune, på beredskapsplaner og kapasitet i sykehus, omsorg og pleie. Landets tjenester var for dårlig dimensjonert til å håndtere en krise uten at det massivt gikk ut over andre som trenger behandling, omsorg og pleie. Dette har også rammet pårørende hardt. Det er derfor all grunn til å unngå at krisen brukes til å kutte i offentlig sektor. Nå er tiden for å sikre bedre samsvar mellom ansvar og oppgaver, både til daglig drift og til beredskap.
Dette medlem viser til at kommunesektoren også har tapt inntekter på stengte barnehager, SFO og kollektivtrafikk på sparebluss. Det største problemet er imidlertid sviktende skatteinntekter og inntektstapet er, som de økte utgiftene, ikke jevnt fordelt. Eldreomsorg, skole og barnehage kan ikke effektiviseres som en produksjonsbedrift, slik kommunalministeren antydet i et oppslag i Klassekampen 6. mai 2020. Dette medlem viser til at med strenge krav til smittevern blir driften mye dyrere. I tillegg trenger kommunene trygghet for å kunne gjennomføre planlagt vedlikehold og oppgraderinger for å sikre næringslivet oppdrag i den fasen vi står i. Dette medlem mener det må det komme en ny runde tidlig i høst for å justere opplegget.
Dette medlem viser til at det er store forskjeller mellom kommunene i hvordan sårbare barn og familier følges opp. Politiet frykter at de ikke får avdekket vold i nære relasjoner, det rapporteres om at statlige barnehus står tomme og sykehusene melder om at de tar imot langt færre barn utsatt for vold fordi det ikke avdekkes. Dette medlem viser til at krisesentrene er det viktigste tilbudet for dem som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette medlem viser til at krisesentrene styres og finansieres av kommunene, og at den ulike økonomiske situasjonen til kommunene fører til at vi ikke klarer å oppnå et likeverdig krisesentertilbud i hele landet. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øremerke en økning på 15 mill. kroner over kommunerammen i revidert nasjonalbudsjett for å sikre tilstrekkelig finansiering til krisesentrene, slik at de får økonomisk kapasitet til å oppfylle sin lovpålagte oppgave om å gi et gratis, døgnbemannet og tilrettelagt tilbud til menn, kvinner og barn som er utsatt for vold.»
Dette medlem viser til at skoler og barnehager i norske kommuner har hatt en vår med unntakstilstander, med stengte tilbud og deretter delvis åpning med omfattende smittevernregler. Samtidig som unntakstilstanden har fostret en imponerende dugnadsånd og en rekke kreative måter å drive undervisning på, kommer vi ikke unna at stengte skoler og barnehager øker allerede eksisterende forskjeller mellom de som har lite og de som har mye. Dette medlem mener det er avgjørende for undervisningstilbudet framover at kommunesektoren får dekket ekstrakostnader for skolene, f.eks. leie av ekstra lokaler, ekstra renhold, ekstra bemanning, digitalt utstyr og ekstra skolebusser. Dette medlem mener at det er et betydelig behov for å tilføre ekstra økonomiske ressurser til skolene slik at elevene skal få oppfylt sine rettigheter til opplæring og tilrettelegging av opplæringen.
Dette medlem vil understreke viktigheten av at alle involverte parter i fagopplæringen gjør sitt ytterste for at flest mulig skal få fullført fagutdanningen de har startet på. Dette medlem mener regjeringens foreslåtte bevilgning til lærlingtilskudd i Prop. 127 S (2019–2020) er en god begynnelse. Men det er grunn til å tro at mange av bedriftene som overlever, likevel vil være i en krevende situasjon. Løsningen kan for mange bli å kutte ned på antall læreplasser, eller ikke å ta inn lærlinger. Dette medlem mener videre at regjeringen må oppfordre kommuner og fylkeskommuner om å få gjennomført vedlikehold og utført tjenester gjennom offentlige anbud som stiller krav til flere lærlinger på prosjektene. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner med sikte på å få gjennomført vedlikehold og utført tjenester gjennom offentlige anbud som stiller krav til flere lærlinger på prosjektene.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunesektoren får kompensert alt økonomisk tap som skyldes manglende inntjening fra lærlinger på grunn av situasjonen med covid-19.»
Dette medlem forutsetter at kommunene og fylkeskommunene kompenseres fullt ut for tap av inntekter og ekstrautgifter som følge av koronakrisen både i 2020 og 2021.
Dette medlem er innforstått med at inntektsveksten for 2021 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2020 i revidert nasjonalbudsjett 2020, korrigert for virkningene av virusutbruddet, jf. punkt 2.1.2. Korrigeringen gjøres ved at veksten i 2021 regnes med utgangspunkt i skattenivået i 2020 slik det ble anslått i saldert budsjett 2020, dvs. anslag fra før virusutbruddet. Ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet holdes utenom beregningsgrunnlaget når veksten fra 2020 til 2021 skal beregnes.
Dette medlem legger til grunn at dette fastsatte beregningsgrunnlaget i 2020 for den varslede realveksten i frie inntekter er en nominell størrelse, og dermed ikke et nivå som er korrigert for den reduserte lønns- og prisveksten i år. Dette medlem vil derfor at redusert lønns- og prisvekst fra 2020 ikke skal påvirke inntektsrammen for 2021.
Dette medlem viser til at koronakrisen viste at det var for liten kapasitet i kommunehelsetjenesten til å håndtere en krise uten at det gikk ut over andre med behov for behandling, omsorg og pleie. Regjeringens forslag til kommunerammen til neste år gir ikke rom for å bedre dette. Dette medlem mener at koronakrisen har vist at de ulike gruppene med samfunnskritiske funksjoner ofte er lavtlønte, at disse gruppene fortjener et lønnsløft og at kommunesektoren må ha rom til å gjennomføre nødvendige lønnsoppgjør for å kunne beholde og sikre nødvendig rekruttering og kompetanse til de samfunnskritiske funksjoner den har ansvaret for.
Dette medlem viser til at kollektivselskapene i fylkene har hatt betydelig inntektssvikt som følge av lave passasjertall og smittevernregler. Dette medlem mener kollektivselskapene må garanteres støtte for inntektsbortfall ut over det regjeringen så langt har lagt på bordet, og at kompensasjonen også må dekke kostnader til skolekjøring. Dette medlem viser videre til at noen fylkeskommuner har hatt betydelig merutgifter som følge av overgang til null- og lavutslippsløsninger, særlig til ferge, og ønsker derfor å kompensere fylkeskommunene for at de bidrar til nødvendig omstilling på denne måten. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen garantere at støtten til kollektivselskapene i fylkene videreføres utover de neste tre månedene dersom smittevernreglene ikke oppheves innen den tid. Dette inkluderer ekstra kostnader til skolekjøring.»
«Stortinget ber regjeringen garantere for å dekke potensielt inntektsbortfall for kollektivselskaper i fylkene som følge av midlertidige endringer i reisevaner i 2020 og 2021 også dersom smittevernreglene oppheves.»
«Stortinget ber regjeringen øremerke en økning på 200 mill. kroner på rammen til fylkeskommunene som tilskudd til merkostnad for nullutslippsferger.»
Dette medlem viser til kommuneloven § 14-5 om krav til at ved vesentlige avvik i budsjettet skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet. Det må unngås. Det er derfor nødvendig at Stortinget nå raskt bevilger minimum 3,5 mrd. kroner til en ekstraordinær tilskuddspost (kap. 574 post 60 (Ny)) til kompensasjon for tapte skatteinntekter slik at kommunene ikke må gå inn i sparemodus nå. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart fordele bevilgningen på kapittel 574 post 60 forholdsmessig til kommuner og fylkeskommuner ut fra anslått skattetap.»
Bolig, asylmottak og regjeringskvartal
Dette medlem mener Husbanken må styrkes ytterligere i en krisetid som nå, slik at boligbygging ikke stopper opp og at ikke nedgangstider fører til at færre kan komme inn i eiemarkedet, eller få tilgang på en leiebolig. Dette medlem mener at reglene for Startlån må mykes opp slik at flere med trygg inntekt, men med lav egenkapital, kan få realisert kjøp gjennom startlånsordningen. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige regelendringer i startlånsordningen slik at flere som ikke har tilstrekkelig egenkapital, kan motta startlån.»
Dette medlem viser til at bostøtten ble økt i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020), men at de som er tvunget til å søke sosialhjelp ikke er garantert noen økning fordi sosialhjelpen kan avkortes mot bostøtten. Dette medlem viser til at det betyr at økt bostøtte ikke nødvendigvis bedrer situasjonen for kriserammede mennesker. Dette medlem viser til at Stortinget påla regjeringen å sikre at Nav-kontorene måtte være tilbakeholdne med kravene for å få sosialhjelp. Dette medlem mener dette er en erkjennelse av at disse reglene står til hinder for å sikre at mennesker kommer gjennom kriser. Dette må føre til mer varige endringer for alle når det gjelder praksis og pålegg. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag.
«Stortinget ber regjeringen sikre at den økte bostøtten som ble vedtatt i Innst. 197 S (2019–2020), ikke fører til avkortning i sosialhjelpen.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram varige lov- og regelendringer som sikrer at mennesker som trenger økonomisk sosialhjelp, ikke må selge unna nødvendige eiendeler som er vanlig å ha i samfunnet, bruke opp barnas sparekontoer eller stille krav som gjør at krisen forsterkes og vegen tilbake til arbeidslivet eller vanlig dagligliv blir tyngre.»
Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke stønaden til beboere på asylmottak. En studie fra OsloMet viser at 44 pst. av asylsøkere i norske mottak opplever å være sultne. Dette medlem viser til at barn på mottak lever under fattigdomsgrensen, og at dårlig økonomi gjør en allerede stressende og anspent hverdag enda vanskeligere for familiene, og det er viktig å øke stønadene.
Dette medlem viser til egne merknader og forslag under behandlingen av stortingsmeldingen om nytt regjeringskvartal og til Representantforslag 106 S (2019–2020) om å stille rivningsvedtak av Y-blokka i bero til saken har blitt endelig behandlet i Oslo tingrett. Dette medlem mener premisset om at alle departement med unntak av Forsvarsdepartementet skal samles, legger uheldige begrensninger på både arbeidsplasskonseptet, byplanmessige forhold, vern av kulturskatter og områdets særegne status. Dette medlem mener at sikkerhetskravene må følges, men at anslagene for antall ansatte i regjeringskvartalet er svært usikre, og at en trolig likevel må leie lokaler for å dekke fremtidige behov.
Dette medlem påpeker at Stortinget ikke ennå har fått noen sak om kostnader for prosjektet. Dette medlem vil påpeke det faktum at Stortinget ifølge regjeringens nettside først vil få vite hva et nytt regjeringskvartal vil koste like før byggestart, dvs. tidligst i 2021.
Dette medlem viser til at det ikke er uvanlig at kostnader endres fra tidligfase og frem til den endelige kostnadsrammen fremlegges for godkjenning i Stortinget, men med slike økninger som vi her kan stå overfor, er kostnadsestimatene for nytt regjeringskvartal nå av en slik karakter at det kan rokke ved konseptvalget. Når KS2 blir lagt frem for godkjenning av Stortinget, vil det være for sent å gå inn for en nedskalert løsning, som prioriterer gjenbruk og muliggjør bevaring av Y-blokka. Dette medlem mener derfor at tallene må fremlegges for Stortinget før rivning gjennomføres.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge oppdatert kostnadsramme for nytt regjeringskvartal RKV før videreutvikling og realisering av prosjektets deler, herunder at riving av Y-blokka settes på vent til Stortinget har gjort vedtak på ramme.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide et fullverdig innsparingsalternativ for nytt regjeringskvartal RKV, med utbredt gjenbruk av eksisterende departementsbygninger, der areal- og sikkerhetsmessige behov er ivaretatt, og legge fram de to fullt utredede alternativ til beslutning.»
Transport
Dette medlem er overrasket over at regjeringen nok en gang sår tvil om framdriften og byggestarten for Ringeriksbanen. I flere tiår har planene eksistert, og de siste årene har årstallet for byggestart blitt utsatt gang etter gang.
Dette medlem er ikke trygg på at byggestart for Ringeriksbanen kan starte i 2021/22 uten at de siste deler av planleggingsarbeidet er utført.
Dette medlem vil understreke at regjeringens grep omkring prosjektet E18 Vestkorridoren er uholdbart. Regjeringen, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil kjøre igjennom saken om utbygging og finansiering av E18 Lysaker–Ramstadsletta før Oslopakke 3-forhandlingene er brakt i havn og med forutsetninger Viken og Oslo ikke står bak. Samtidig kutter regjeringen i bevilgningen til Fornebubanen i revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:90 S (2019–2020) om Transporttiltak i krisetid, som inneholder forslag om å fjerne baneavgifter på gods i 2020, fjerne taksameteravgiften i 2020, opprette en kompensasjonsordning for havnene, samt en garantiordning for nye godsavganger på bane til utlandet.
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 4,27 mrd. kroner i ekstraordinær støtte til Avinor. Dette medlem viser til at det ikke foreligger noen konkrete beregninger bak denne bevilgningen, og mener derfor den ikke er tilstrekkelig begrunnet. Videre er den totale krisehjelpen luftfarten har fått gjennom krisepakkene langt større enn de grønne nærings- og transportsatsingene til regjeringen. Dette medlem viser videre til at regjeringen hevder de ønsker å legge til rette for omstilling i Avinor, men at departementet på svar på spørsmål ikke kan redegjøre for hva dette innebærer. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle Avinors belønningsordninger for trafikkvekst.»
«Stortinget ber regjeringen avvikle Avinors oppstartsstøtte for nye flyruter og fraktflyruter.»
Havbruksfondet mv.
Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte endringer i havbruksfondet og salg av oppdrettskonsesjoner. Dette medlem ønsker en annen modell for konsesjonstillatelser enn dagens modell. Ved å basere seg på trafikklyssystemet, hvor oppjusteringer i kapasitet gir grunnlag for auksjonssalg av nye konsesjoner, gir dagens modell sterke intensiv til lite bærekraftig vekst i en næring med store miljøproblemer. Men næringen er viktig for havbrukskommunene og kan spille en positiv rolle i fremtidens økonomi. Den fører med seg høykompetansearbeidsplasser og sikrer sysselsetting langs kysten. For å hjelpe næringen og gi næringen og kommunene riktige insentiver og forutsigbare rammevilkår, ønsker dette medlem heller en modell hvor konsesjoner deles ut gratis og at det konkurreres på bærekraft og ikke pris.
Dette medlem mener at vertskommunene har store utgifter knyttet til det å legge til rette for akvakulturnæringen. Derfor må kommunene kompenseres for disse investeringene. I motsetning til dagens modell mener dette medlem imidlertid at vertskommunenes fortjeneste må komme fra produksjon eller areal, og ikke på grunnlag av vekst. Derfor har Sosialistisk Venstreparti foreslått å innføre en produksjonsavgift, og er glad for at regjeringen endelig følger opp dette. Men denne vil først gjelde fra 2022 og erstatter ikke fullt ut auksjonssystemet som premierer vekst i en lite bærekraftig næring. Dette medlem mener likevel at store endringer må skje gradvis og må være forutsigbart for kommunene.
Dette medlem viser til regjeringens forslag om å selge oppdrettskonsesjoner til en verdi av 5,1 mrd. kroner, men kun å overføre om lag 1 mrd. i 2020 og 2021 tilbake til kommunesektoren. Dagens fordelingsnøkkel i havbruksfondet er 70 pst. til kommunene, 10 pst. til fylkeskommunene og 20 pst. til staten. Regjeringen foreslår med dette å snu denne fordelingen på hodet, nærmest over natten, og det i en situasjon hvor kommunenes økonomi er svært sårbar og usikker. Derfor støtter ikke dette medlem regjeringens forslag. Dette medlem mener at kommunene i 2020 og 2021 må få inntektene etter salget av konsesjoner etter dagens modell, før produksjonsavgiften betales fra 2022 og auksjonssystemet fases gradvis ut til fordel for en mer bærekraftig modell.
Dette medlem anerkjenner likevel at dagens system kan føre til store forskjeller i den økonomiske situasjonen mellom havbrukskommuner og andre kommuner, men at havbrukskommunene selvsagt må få sin rettmessige kompensasjon. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med tak på utbetalinger til enkeltkommuner der overskytende inntekter blir brukt sammen med produksjonsavgiften til å øke de samlede utbetalingene fra Havbruksfondet i år med uforutsett svikt i inntektene fra konsesjonssalget.»
Justis og familie
Dette medlem mener regjeringens tiltakspakke for å forebygge overgrep mot barn på Internett må styrkes, og at det også må bevilges mer til gjennomføring av ungdomsstraff og -oppfølging. Dette medlem mener også det trengs økte midler til tilrettelegging av normalt besøk i fengsel og flere ressurser til dømmende årsverk under koronatiden. Videre trengs det et øremerket tilskudd til nasjonalt program for tidlig innsats mot gjengkriminalitet.
Dette medlem viser til at vold og seksuelle overgrep er et omfattende problem i Norge. For å ivareta en god beredskap i møte med både behov knyttet til covid-19, og særlig en erfaringsmessig forventet etterbølge av voldsutsatte kvinner etter sommeren, er det nødvendig å styrke driften og kompetanseløftet til krisesentrene nasjonalt. Ifølge Krisesentersekretariatet har vold i nære relasjoner vært grovere under covid-19. Krisesentrene mangler kapasitet til å håndtere utviklingen.
Dette medlem mener det trengs økte midler til krisesentrene på drift, kompetanseløft og opplysningskampanje. Dette vurderes som nødvendig for å ivareta en god beredskap i møte med både behov knyttet til covid-19, og særlig en forventet etterbølge av voldsutsatte kvinner.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bevilgningsøkning til kompetanse på vold i nære relasjoner på tvers av relevante etater og institusjoner og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet 2021.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øremerke tilstrekkelige midler til en nasjonal opplysningskampanje for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet 2021.»
Dette medlem viser til at koronakrisen har gått hardt utover barn og ungdom. Stengte skoler, barnehager, fritidstilbud og sterke begrensninger i sosial kontakt er krevende for alle barn og unge. Når familier sliter, foreldre mister jobb eller blir permitterte, så rammer også dette barn hardt.
Dette medlem viser til at mange barn og unge var utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner allerede før denne krisen, og mange rapporterer om store psykiske problemer. I tillegg viste de nyeste tallene fra 2018 at over 110 000 barn levde i fattigdom. Dette tallet har mest sannsynlig økt enda mer siden da, og den nåværende krisen vil forverre dette ytterligere. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen definere krisesentrene som samfunnskritisk infrastruktur.»
Dette medlem viser til at det meldes om ulik praksis i den kommunale barnevernstjenesten, der enkelte ikke lenger gjennomfører hjemmebesøk ved bekymringsmeldinger, bortsett fra i svært akutte tilfeller. Samtidig har barn og andre utsatte vært mer hjemme med voldsutøver i denne tiden. Derfor mener dette medlem det nå er behov for at regjeringen klargjør barnevernets praksis, med retningslinjer eller forskrift, som sikrer at det gjennomføres hjemmebesøk så langt det er mulig og ellers sørger for aktiv oppfølging av sårbare barn og familier. Dette medlem mener det er avgjørende og nødvendig at den kommunale barnevernstjenesten rustes og foreslår å bevilge vesentlig mer til den kommunale barnevernstjenesten gjennom en styrking av kommunerammen. Det er også et stort behov for å styrke det statlige barnevernet.
Dette medlem viser til at krisen også har gått hardt utover de statlige familievernkontorene som er et viktig tilbud i en tid hvor det forventes økt pågang blant familieproblemer, og ønsker å styrke disse.
Helse
Dette medlem viser til Dokument 8:94 S (2019–2020), der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om fjerning av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten under koronapandemien. Store deler av den planlagte behandlingen er utsatt fordi sykehusene har forberedt seg på en pandemi og har hatt mye press og flere arbeidsoppgaver på sykehusene. Det går direkte ut over inntektene til sykehusene, noe regjeringen selv har omtalt i Prop. 67 S (2019–2020):
Spesialisthelsetjenesten er i en krevende beredskapsperiode. Tjenesten spisser ressursene sine mot beredskap og akutt behandling, samtidig som planlagt aktivitet utsettes. Utsettelse av planlagt behandling vil gi sykehusene lavere aktivitetsbaserte inntekter fra Innsatsstyrt finansiering (ISF). kostnader samlet sett øke.
Dette medlem viser til at å avvikle ordningen med midlertidig finansiering for 2020 ville vært en langt mer hensiktsmessig finansiering av sykehusene enn en tilfeldig ekstrasum når vi ikke vet hvilken effekt tiltakene som følge av covid-19 vil ha på sykehusene. Dette medlem viser til at sykehusene vil stå overfor denne utfordringen også til neste år. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2021 komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan helseforetakene skal sikres mot tap av inntekter dersom vi får et nytt utbrudd av covid-19 eller en annen større hendelse i løpet av 2021.»
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 22,3 mill. kroner i 2020 for å dekke utgifter til ekstratiltak i luftambulansetjenesten i perioden januar til april 2020. Dette medlem mener at Stortinget ikke har fått god informasjon om hva problemene i nord har kostet. Luftambulansekrisen i nord har hatt kostnader utenom det som gjelder jetfly og helikopter, og dette medlem mener at Stortinget trenger oversikt over alle kostnadene, personellmessig og økonomisk. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til Stortinget med en oversikt over personellmessige og økonomiske konsekvenser i Helse Nord og i kommunene knyttet til luftambulansekrisen.»
Dette medlem viser til at det nylig ble vedtatt flere endringer i bioteknologiloven. Dette medlem viser til vedtak om at:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»
Dette medlem forventer rask oppfølging av de endringer som er vedtatt, og viser til at loven skal tre i kraft 1. januar 2021. Hvis helseforetakene trenger økonomiske midler for å være i stand til å håndtere de nye lovhjemlene, forventer dette medlem at det sikres finansiering.
Dette medlem mener at landet bør gjøre seg klar for en vaksine mot SARS-Cov-2 og er imot regjeringens forslag om å kutte bevilgninger til vaksiner. Dette medlem viser til at det vil bli vanskelig å få en vaksine i 2020, men mener at vi likevel trenger solide budsjetter nå. Dette medlem viser til at vi ikke har et vaksineprogram for voksne. Midlene på posten bør i stedet brukes til mer informasjon og gode rutiner for at flere bruker vaksiner.
Utdanning
Dette medlem mener regjeringens tiltakspakke for sårbare barn og unge som er særskilt rammet av koronatiltakene er ikke sterk nok, og må økes med bevilgninger øremerket barnehager og skoler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor det i tillegg bevilges penger til å rekruttere lærere til tilrettelagt opplæring. Regjeringen må så fort som mulig gå i dialog med de sentrale aktørene i skolesektoren for å diskutere og bli enige om hvilke kriterier som bør legges til grunn for fordelingen av midlene. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke elever som ikke mottar eller har mottatt tilstrekkelig undervisning på grunn av koronasituasjonen. Informasjonen skal legges frem for Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle en veileder som gir elevene utvidet rett til hjemmeundervisning med pedagogisk personell. Støttetjenester som Statped og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal benyttes for praktisk veiledning for hvordan undervisning kan gis.»
Dette medlem viser til at på kort varsel måtte skolene, lærerne og elevene omstille seg fra klasseromsundervisning til undervisning hjemmefra basert på digitale hjelpemidler. Selv om hjemmeundervisning ikke er en fullgod erstatning for opplæring i skolen, er det et tydelig behov i skolen for å både øke kompetansen i bruk av digitale hjelpemidler og nødvendig infrastruktur som skal legge til rette for bruken av denne. Dette medlem mener regjeringens ekstra bevilgninger til digital undervisning og digitale læremidler bør være starten på en større digital satsing på skolen, som må innbefatte kompetanseheving for både lærere og skoleledere.
Dette medlem mener at fagskolene vil spille en avgjørende rolle i møte med klimaendringene og for å gjennomføre det grønne skiftet. Det må derfor etableres en ambisiøs opptrappingsplan for fagskoleplasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det ble foreslått å bevilge penger til 1 000 nye grønne fagskoleplasser.
Dette medlem viser til at vi nå opplever den største økningen av søkere til høyere utdanning siden 2009. Til tross for 4 000 nye studieplasser og 250 rekrutteringsstillinger, mener dette medlem at tildelingene til universitetene og høyskolene ikke er tilstrekkelig for å møte ekstraordinære ressursbehov som følger av koronasituasjonen og som kreves for å opprettholde kvalitet og omfang på både undervisnings- og forskningsaktiviteten når flere nå vil søke seg til høyere utdanning. Dette medlem er også bekymret for manglende satsing på forskning, herunder i instituttsektoren, og viser til sine forslag i kap. 4 i denne innstillingen.
Dette medlem viser til at Nordland kunst- og filmfagskole står i fare for nedleggelse på grunn av økonomisk svikt i koronakrisen, og vil derfor foreslå en ekstraordinær bevilgning for å berge studieplassene ved høyskolen og sikre de i framtida. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nordland kunst- og filmfagskole blir innlemmet i et av landets universiteter.»
Dette medlem viser til at lærerutdanningene er underfinansiert. Dette er utdanninger som år etter år skårer lavt på NOKUTs studiebarometer. Den nylige evalueringen av lektorutdanningen ga også grunn til bekymring. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere flere tiltak for at lærerstudenter ikke faller fra utdanningen og blir i yrket, og komme tilbake med en tiltaksplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Arbeid og sosial
Dette medlem er svært bekymret over den situasjonen hundretusenvis av norske arbeidstakere står i våren 2020. Hele våren har permitterte og arbeidsløse stått uten dagpenger og lønnskompensasjon. Mens bedriftene fikk utbetalt kontantstøtteordning gjennom bankene på få dager, har enkeltpersoner måtte vente i ukevis og står i begynnelsen av juni 2020 fortsatt uten dagpenger og lønnskompensasjon.
Dette medlem mener situasjonen for veldig mange er alvorlig og at regjeringen straks må finne en løsning slik at folk får ytelsene de har krav på. Dette medlem viser til at mange vil kunne ha behov for tjenester og ytelser fra Nav over tid som konsekvens av situasjonen.
Dette medlem viser til rapport fra Nav publisert i Arbeid og velferd nr. 3-2018, hvor det fremkommer at innstramminger i overgangsstønaden gjør at alenemødre med små barn i større grad mottar sosialhjelp. Dette medlem viser til at funnene tydeliggjør at innstrammingene er i strid med intensjonene bak ordningen, som er å få flere enslige med barn ut i jobb. Dette medlem mener ordningen må endres når den ikke fungerer etter hensikten. Dette medlem viser til egne merknader i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2021, Prop. 105 S (2019–2020).
Dette medlem mener mottakere av overgangsstønad må få forlenget perioden med seks måneder som følge av situasjonen med koronapandemien. Stortinget gjorde ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020), følgende vedtak, nr. 452:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»
I forbindelse med behandlingen av Prop. 72 L (2019–2020) skrev representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 234 L (2019–2020):
«Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen vil vurdere å forlenge stønadsperioden for mottakere av overgangsstønad og holde Stortinget løpende oppdatert om utviklingen.»
Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen ikke har fulgt opp dette i sitt forslag til revidert budsjett for 2020.
Dette medlem viser til vedtak nr. 400 av 16. mars 2020, og mener det er avgjørende at alle som mottar tidsbegrensede ytelser fra Nav, får forlenget den ordinære stønadsperioden. Det er ikke tilstrekkelig at aktivitetskravene stilles i bero. Overgangsstønad er en slik tidsavgrenset ytelse med aktivitetskrav. Det er derfor svært viktig at mottakere av denne ytelsen også får klargjort at de får forlengelse av ytelsen i perioden der aktivitet utgår.
Dette medlem mener regjeringen ikke har satset nok på å ruste opp Arbeidstilsynet de senere årene. Arbeidslivet står overfor store utfordringer. Arbeidstilsynet trenger en kraftig oppbemanning for å kunne løse samfunnsoppdraget og de nye oppgavene knyttet til håndheving av innleiebestemmelsene. Tilsyn i mange bransjer blir kun vurdert på bakgrunn av tips. Ifølge NTL blir kun alvorlige tilfeller av arbeidsmiljøkriminalitet fulgt opp i form av tilsyn.
Dette medlem mener situasjonen på arbeidsmarkedet våren 2020 betyr at vi må styrke arbeidsmarkedspolitikken, ikke svekke den. Nav har vært utsatt for flate kutt i flere år. Kuttene har utgjort hele 428 mill. kroner siden 2015. Nav trenger mer forutsigbarhet og flere fast ansatte. Med de høyeste ledighetstallene siden andre verdenskrig er det ikke tidspunkt for å kutte i arbeidsmarkedstiltak nå. Det er behov for flere arbeidsmarkedstiltak og bedre oppfølging av den enkelte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 der det foreslås å satse mye mer på arbeidsmarkedstiltak enn regjeringen. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser til å håndtere det Nav nå står overfor som følge av koronapandemien og den såkalte trygdeskandalen.»
Dette medlem viser til at kompensasjonsytelsen Stortinget fattet vedtak om for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har opplevd inntektsbortfall som følge av koronapandemien, ikke har blitt gjennomført slik Stortinget vedtok. Dette medlem viser til Stortingets behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), og sine forslag og merknader i Innst. 337 L (2019–2020).
Dette medlem vil understreke at regjeringens innstramming i ordningen med behandlingsbrille for barn er et av de mest alvorlige velferdskuttene i 2020. I sitt forslag til revidert budsjett viser regjeringen at kuttene fører til enda større innsparinger enn det regjeringen la opp til i statsbudsjettet. Dette medlem viser til egne merknader og forslag om dette i Innst. 15 S (2019–2020).
Dette medlem viser videre til sine merknader og forslag i kap. 4 i denne innstillingen.
Klima og miljø
Dette medlem viser til at Klimasatsordningen for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser, har mottatt langt flere søknader enn de har kunnet innvilge. Det er derfor påfallende at regjeringen velger å kutte i denne potten, også når det er klart at flertallet bevilget 100 mill. kroner i økning til den 31. mars 2020. Dette medlem viser til at kommunene spiller en sentral rolle i klimakampen, og at et slikt tilskudd kan være med på å sette i gang aktivitet i kommunene for en grønn omstilling. På den bakgrunn foreslås det en betydelig økning til denne posten.
Dette medlem viser til at nye tall fra Miljødirektoratet viser at bruken av palmeolje i biodrivstoff økte med ca. 20 pst. fra 2018 til i fjor, fra 93 millioner liter til (minst) 111 millioner liter. Dette er nesten en femtedel av alt biodrivstoff som ble solgt. Dette skjer til tross for at det nå bare er ett av de store drivstoffselskapene som bruker palmeolje – Shell/St1.
Dette medlem mener at det må en sterkere innsats til mot bruk av palmeolje enn det regjeringen legger opp til fra 1. juli 2020. Norge bør umiddelbart øke delkravet til avansert biodrivstoff så mye at det i praksis gir lite rom for bruk av palmeoljedrivstoff. I tillegg bør regjeringen varsle at de snarest mulig vil bruke EUs fornybardirektiv til å ekskludere alt biodrivstoff som EU definerer som høy avskogingsrisiko fra biodrivstoffpolitikken, slik at palmeoljedrivstoff ikke kan brukes til å innfri omsetningskravet. Dette bør komme på plass allerede neste år, når fornybardirektivet trer i kraft i EU. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre veibruksavgift utover omsetningskravet kun for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.»
Dette medlem vil peke på at bevilgningen til kartleggingen av havbunnsmineraler og kunnskapsoppbygging i Prop. 117 S (2019–2020) er foreslått økt til 139 mill. kroner. Miljødirektoratet skriver følgende i sitt høringssvar til forslag til lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen:
« det er store havområder hvor vi mangler kunnskap om biologisk mangfold, spesielt knyttet til havbunnen. Det vil si at vi høyst sannsynlig har uoppdagede forekomster av sårbart og verdifullt naturmangfold på havbunnen, som så langt ikke har noen form for beskyttelse mot påvirkning.»
Dette medlem er imot å øke bevilgningen på denne posten.
Dette medlem viser til at det foreslåtte økte tilskuddet til skogtiltak blant annet åpner for mer veibygging og drift i bratt terreng med villmarkspreg. Da vil subsidiene gå til å hogge gammelskog og inngrepsfrie områder som er dokumentert å være biologisk svært viktige. Bygging av skogsveier i veiløse områder og drift i bratt terreng er en stor trussel mot villmarka og gir store negative effekter på biologisk mangfold i skog. Dette medlem mener dette ikke bør subsidieres, og går derfor imot økningen.
Dette medlem mener det er behov for mer fornybar kraftproduksjon i Norge for å kutte utslippene av klimagasser. Dette medlem vil peke på potensialet for noe ny kraftproduksjon som ligger i oppgradering av eksisterende vannkraftverk og viktigheten av å utløse dette. Dette medlem vil peke på at en ren oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan skje uten nye naturinngrep.
Dette medlem viser til at Norge i over 100 år har praktisert prinsippet om at kommuner skal kompenseres for inngrep i naturen til kraftformål. Dette medlem mener at lokalsamfunn som tar belastningen med kraftutbygging fortsatt skal sikres en rettferdig andel av verdiskapningen knyttet til kraftproduksjon. Dette medlem mener NOU 2019:16 «Skattlegging av vannkraftverk» ikke svarer på de utfordringene vi står foran, hverken når det gjelder oppgradering av eksisterende vannkraftverk eller kompensasjon til kommunene som bygger ut kraft. Dette medlem mener det er viktig å fortsatt sikre at verdier som skapes ute i distriktene bidrar til lokal utvikling og velferd. Dette medlem mener at kommuner som tar belastningen med kraftutbygging må sikres samme inntektsnivå som i dag og at regjeringen utreder hvordan man best kan sikre flere insentiver for kommunene til å bidra i målet om mer ren kraftproduksjon. Målet om å styrke energibransjen slik at man i større grad renoverer og oppgraderer produksjonsanlegg må løses gjennom andre insentiver enn å kutte den lokale verdiskapningen knyttet til vannkraft. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede insentiver for energibransjen for oppgradering av turbiner og produksjonsanlegg.»
«Stortinget ber regjeringen utrede en økning av naturressursskatten for å sikre større lokal avkastning på vannkraft.»
Dette medlem viser videre til sine forslag i kap. 4 i denne innstillingen for en rekke tiltak for klima, miljø og grønn omstilling.
Kultur
Dette medlem merker seg at regjeringen har lagt fram en egen krisepakke for kulturen som dekker inn noen av innspillene fra kulturlivet, men langt fra alle. Dette medlem viser til merknader i kap. 4 i denne innstillingen.
Dette medlem merker seg at de norske og utenlandske opphavere og musikkforlag som TONO forvalter rettighetene til, har blitt sterkt påvirket av pandemien. Dette medlem merker seg at utfordringene for TONOs medlemmer er at tapene som følge av nedstengning skjer nå, men realiseres først i 2021 fordi systemet med kollektiv forvaltning har et etterslep som gjør at tap synliggjøres først kalenderåret etter. Dersom situasjonen normaliseres før dette, og spesialordninger som regjeringen har opprettet avsluttes, vil de som skaper musikken og musikkforlagene (som representerer mange av disse) ikke kunne bli kompensert på noen måte. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet foreslå en fondsordning som kompensasjon for tapte vederlagsinntekter i regi av TONO etter kriterier utarbeidet av Kulturdepartementet og TONO i fellesskap. Fondet skal sikre at opphavere og musikkforlag blir kompensert på en forsvarlig og rettferdig måte, på bakgrunn av grundige tapsanalyser, og der det skal påses at ingen blir kompensert for det samme tapet gjennom flere ordninger.»
Dette medlem viser til at økt publiseringsstøtte til norsk musikk vil gi nødvendig økt inntekt til en gruppe musikere som nå lider store tap. Dette medlem foreslår derfor å øke publiseringsstøtten, og ber om at det legges til rette for utprøving av ny, digital formidling og markedsføring av musikk, for eksempel ved prøveprosjekt innen strømming av musikkonserter.
Dette medlem merker seg at det har vært en nedgang i salg i bokhandel som resultat av pandemien. Dette medlem foreslår derfor en øremerket bevilgning til Kulturrådet for å reversere vedtaket om at forlag får avkortet vederlaget ved innkjøp til de automatiske innkjøpsordningene i 2020. En avkortning er det motsatte av hva som trengs nå. Dette medlem viser til at ved å styrke innkjøpsordningen for sakprosa, vil flere forlag produsere sakprosa av høy kvalitet, og foreslår å styrke ordningen.
Dette medlem viser til at Kulturrådet i løpet av kort tid lanserte en ekstraordinær tilskuddsordning i forbindelse med koronakrisen. Dette medlem anerkjenner at Kulturrådet selv valgte å omprioritere midler, og ønsker å støtte ordningen ytterligere.
Dette medlem merker seg at en samlet mediebransje mener forslaget burde vært behandlet som et koronatiltak og ikke som en del av revidert nasjonalbudsjett. En ordning med kompensasjon for bortfall av annonseinntekter vil være mer treffsikker, innebære krevende avveininger, være enklere å administrere både for myndighetene og mediene, og mer forutsigbart. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en annonsekompensasjonsordning for alle medier underlagt lov om redaksjonell fridom i media, utarbeidet i samarbeid med medieorganisasjonene. Ordningen må gis som en overslagsbevilgning for å sikre at faktiske tap dekkes.»
Utenriks og forsvar
Dette medlem vil advare sterkt mot kutt i bistand i årene som kommer. Koronakrisen vil ha enorme globale konsekvenser, og nå blinker varsellampene om mulig sultkatastrofe og enorm økning i ulikhet. Dette medlem vil understreke behovet for styrket internasjonal solidaritet i årene som kommer. Vi står i fare for å havne lenger unna å nå bærekraftmålene, og dette medlem mener at både kortsiktig innsats for å møte krisen, men også langsiktig arbeid for å stoppe klimaendringene og minske ulikheten, er svært viktig nå.
Dette medlem mener det er positivt at det bevilges penger til å møte koronakrisen på flere budsjettposter i revidert budsjett, men mener likevel det er feil tidspunkt å ta pengene fra fornybar energi og Skatt for utvikling under Kunnskapsbanken. Dette medlem legger til grunn at nivået på disse viktige postene igjen vil bli prioritert i neste års budsjett, slik at det viktige arbeidet mot ulikhet og for klimakutt kan fortsette.
Dette medlem viser til det amerikanske kuttet i støtten til WHO, og mener det er det siste verden trenger midt i en global helsekrise. WHO er sentrale i å møte koronakrisen, men også en rekke andre helserelaterte utfordringer globalt, og er i en alvorlig situasjon når så mye av finansieringen bortfaller. Dette medlem mener Norge bør ta initiativ til å øke støtten betydelig og oppfordre andre land til å gjøre det samme, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke støtten til WHO kraftig i lys av USAs kutt og oppfordre andre land til å gjøre det samme.»
Dette medlem er positiv til at regjeringen setter av 180 mill. kroner til IMFs krisefond CCRT for å gi gjeldslette til de fattigste landene. Dette medlem mener imidlertid at å jobbe for en global gjeldshåndteringsmekanisme under FN ville hatt større effekt og kostet mindre, og videre at bevilgningen burde også vært friske penger, ettersom Norge har tradisjon for å ta gjeldsslette utenfor bistandsbudsjettet.
Dette medlem viser til bestillingsfullmakten under 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret som er foreslått økt med 2,5 mrd. kroner, blant annet til kjøp av ammunisjon fra Nammo. Dette medlem mener at en slik betydelig bevilgning som kommer i revidert budsjett bør være bedre begrunnet og forklart i proposisjonen, og reagerer på at det er svært knappe opplysninger både i proposisjonen og i svar til Stortinget angående dette.
Foreslåtte endringer til revidert budsjett
Dette medlem foreslår følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020).
Sak
Mill. kr.
Kapittel
Post
Utgifter
Tiltaksplan for sårbare barn og unge
170
226
21
Flere lærerstillinger til tilrettelagt opplæring
30
226
21
1 000 flere grønne fagskoleplasser
36,8
240
60
Raftostiftelsen, prosjektering av påbygg
3,1
255
76
250 studieplasser innenfor realfag og teknologi
12,5
260
50
Tilskudd til Nordland kunst- og filmfagskole
12,5
260
50
Ekstraordinær søknadspott hos Kulturrådet
25
320
55
Økt tilskudd til publiseringsstøtten for norsk musikk
16,5
320
55
Tilskudd til innkjøpsordningene
20
320
55
Oppgradering av Hardanger Fartøyvernsenter og realisering av Kulturnaustet
33
322
70
SKREImuseet Svolvær
5
322
70
Tilskudd til Filmfondet
20
334
50
Flere ressurser til dømmende årsverk, teknisk utstyr og andre investeringer i domstolene i forbindelse med korona
10
410
1
Tilrettelegging av normalt besøk i fengsel under koronatid
10
430
1
Styrk tiltakspakken for å forebygge overgrep mot barn på Internett
7
440
1
Tilskudd til Nasjonalt program for tidlig innsats og gjengkriminalitet
3
440
70
Gjennomføring av ungdomsstraff og -oppfølging
4
474
1
Aktivitetstilbud til barn i asylmottak
2
490
21
Stønader til beboere i asylmottak
5
490
70
Innbyggertilskudd til kommunene
3500
571
60
Innbyggertilskudd til fylkeskommunene
2000
572
60
Skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner
1000
572
64
Kompensasjonsordning for tapte skatteinntekter i forbindelse med koronakrisen til kommuner og fylkeskommuner
3500
574
60(ny)
Øke tilskuddet til boligsosiale tiltak gjennom Husbanken
5
581
78
Tiltak for arbeidssøkere
77
634
76
Arbeidstilsynet
40
640
1
Center for Cyber and Information Security
1,5
701
70
Vaksiner
3
710
21
Landsforeningen 1001 dager
0,3
740
21
Incest- og voldtektssentrene
15
840
61
Styrke det statlige familieverntilbudet
50
842
1
Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge
50
846
61
100 nye fagstillinger i barnevernet
37,5
855
1
Løft for det statlige barnevernet, digitalisering og kompetanse pga. korona
25
855
1
Overføring til kommuner og fylkeskommuner, salg av oppdrettskonsesjoner
3075,8
919
60
Distriktsrettede såkornfond Investinor
80
950
54
Drift og vedlikehold av riksveier (reverser kutt)
50
1320
22
Kjøretøystilsyn (reverser kutt)
10
1320
28
Midler til Fornebubanen (reverser kutt)
200
1330
63
Fjern baneavgifter og terminalavgifter for gods i 2020
90
1352
71
Midler til Ringeriksbanen
100
1352
72
Midler til utbygging jernbane Kleverud-Sørli
180
1352
73
Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner
50
1360
73
Øke støtten til klimatiltak i kommunene
200
1420
61
Igangsettelse opprydning av miljøgifter Hammerfest havn
25
1420
39
Sette i gang detaljprosjektering av fullskalaprosjekter for karbonfangst og -lagring i påvente av investeringsbeslutning
200
1840
72
Økt utdanningsstøtte pga. flere studieplasser
15,7
2410
50
Økt rentestøtte pga. flere studieplasser
0,3
2410
72
Stønad til enslig mor eller far (overgangsstønad)
260
2620
70
Fjerne taksameteravgift for 2020
19
3902
1
SUM utgifter
15285,5
Sak
Mill. kr.
Kapittel
Post
90-poster
Investinor
148,6
950
91
Økt lån og rentegjeld Lånekassen
45,7
2410
90
Øke lånerammen til Husbanken til 26 mrd. kroner
350
2412
90
Økte inntekter på avdrag til Husbanken
2
5312
90
Sak
Påløpt
Bokført
Kapittel
Post
Inndekning og flyttinger
Kutt i statsministerens kontor, koronadugnad
1,5
1,5
20
1
Kutt i Statsrådet, koronadugnad
5,5
5,5
21
1
Kutt i bevilgningene til Stortinget, koronadugnad
5
5
41
1
Fjerne økt tilskudd til skogtiltak som kan åpne for mer veibygging og drift i bratt terreng med villmarkspreg
50
50
1149
76
Lavere tilskudd til Avinor
400
400
1315
70
Riksveiinvesteringer, gå mot økning for å dekke kostnadssprekk
60
60
1320
30
Kutt midler til E39 Rogfast
200
200
1320
30
Gå mot geologisk kartlegging av havbunnsmineraler
70
70
1810
21
Økt utbytteskatt (oppjusteringsfaktor 1,64)
2190
1095
5501
70
Full elavgift på utvinning av kryptovaluta
10
10
5541
70
Øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 pst.
382
311
5543
70
Økte renteinntekter til Husbanken
2
2
5615
80
SUM inndekning og flytting
3376
2210
Merknader fra Miljøpartiet De Grønne
Utenriksdepartementet
Dette medlem støtter den økte bevilgningen til den humanitære bistanden i det reviderte nasjonalbudsjettet. Koronakrisen er global og må også løses globalt. Vi er midt i en global krise og solidariteten kan ikke stoppe ved Norges grenser. Dette medlem mener imidlertid at den økte norske helsebistanden, støtten til den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) og de øvrige økningene for global covid-19-bekjempelse, ikke skal medføre kutt på sentrale bistandsområder som utdanning, naturressursforvaltning, fornybar energi og bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling. Dette medlem reverserer derfor kuttene på disse områdene som regjeringen foreslår i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, og øker bistandsbudsjettet med 772 mill. kroner i 2020 i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem mener at et økt bistandsbudsjett samtidig som Norge og verden står sammen om global covid-19-bekjempelse, viser at arbeidet for å løse klima- og naturkrisen og nå FN bærekraftsmål er en uomtvistelig nødvendighet.
Kunnskapsdepartementet
Studenter
Dette medlem viser til at mange studenter har havnet i en svært vanskelig økonomisk situasjon på grunn av tapte inntekter som følge av koronapandemien. Dette medlem mener det faktum at kun en tredel av ekstralånet som studentene har blitt tilbud som kompensasjon skal omgjøres til stipend, bidrar til å forverre situasjonen ytterligere. Etter dette medlems syn er den vedtatte ordningen en uakseptabel forskjellsbehandling av arbeidstakere som studerer og andre arbeidstakere.
Dette medlem mener hele tilleggslånet til studentene burde vært gjort om til stipend, og foreslår derfor å øke bevilgningen over kap. 2410 post 50 med 2,0835 mrd. kroner, og redusere inntektene over kap. 5310 post 93 med samme sum, jf. svar på spørsmål 22 fra finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 14. mai 2020.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer at hele tilleggslånet til studentene som kan dokumentere inntektsbortfall som følge av pandemien omgjøres til stipend, jf. vedtak om tilleggslån med delvis omgjøring til stipend for studenter ved behandling av Innst. 233 S (2019–2020).»
Kulturdepartementet
Dette medlem understreker at kultursektoren ble tidlig og hardt rammet av restriksjonene knyttet til smitteforebygging av covid-19 og vil høyst sannsynlig være underlagt restriksjoner knyttet opp mot avstand og tetthet i lang tid. For kulturnæringen betyr det at normal drift er langt unna og at den nye normalen vil være halv maskin, men fortsatt med fulle kostnader. Et overordnet poeng blir dermed langsiktighet i alle tiltak – sektoren må trygges på at de økonomiske tiltakene vil forlenges så lenge behovet finnes. Dette medlem er fremdeles sterkt bekymret for næringskjeden i kulturlivet, selv etter at det kom flere gode tiltak i krisepakke 3. Det er fremdeles kritisk for verdikjedeleddene i næringen, som fortsatt de facto er helt eller tilnærmet uten inntekter som følge av nedstengningsvedtak pga. smittevernhensyn.
Dette medlem foreslår derfor å utvide Arrangørstøtteordningen til også å kompensere hele næringskjeden ved konserter og scenekunstarrangement. En samlet bransje mener at støtten også må sørge for at tekniske leverandører og artistenes apparat har tilgang på lik andel av forventet overskudd, eller vederlag for samtlige planlagte oppdrag som siden mars 2020 er pålagt avlyst av staten. Alternativt må disse gis selvstendig tilgang til å søke. Også rettighetshavere som komponister, låtskrivere, tekstforfattere og deres representanter må kunne innkreve vederlag fra avlyste arrangementer som kompenseres der deres rettigheter var tilsiktet utnyttet. Ifølge CREO og Virke har TONO beregnet et tap på 107 mill. kroner for disse rettighetshaverne i denne perioden som følge av statens stenging av konsertvirksomhet og store deler av servicenæringen. Gramo har anslått et tap på 38 mill. kroner. Dette er tap som ikke kan kompenseres gjennom ordningene i Nav fordi de først kan dokumenteres i rettighetshavernes regnskaper til neste år, når de skulle ha blitt utbetalt fra TONO og Gramo. Dette medlem foreslår at det bevilges 500 mill. kroner (kap. 325 post 77) til å utvide Arrangørstøtteordningen til også å kompensere hele næringskjeden ved konserter og scenekunstarrangement.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide arrangørstøtteordningen til også å kompensere hele næringskjeden ved konserter og scenekunstarrangement.»
Dette medlem viser til at den norske mediebransjen er svekket som en følge av koronakrisen, og støtteordningene som så langt har kommet, har ifølge bransjeforeningene som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ikke truffet godt nok. Medietilsynets beregninger viser en annonsesvikt på 930 mill. kroner for perioden mars–mai. Dette medlem foreslår derfor å øke mediestøtten med 200 mill. kroner (kap. 335 post 71).
Dette medlem er bekymret for kulturnæringens fremtid. Vi har allerede sett at sentrale bedrifter i næringen har gått konkurs, og flere melder om at de nå snart må vurdere oppbud. For store deler av kulturnæringen er det sommermånedene som leverer det overskuddet bedriftene er avhengige av for å holde driften i gang gjennom resten av året. Dette medlem viser til at Virke og Creo ber om at kompensasjonsordningene endres slik at denne særlig hardt rammede bransjen overlever denne spesielle krisen. Virke og Creo mener det er tydelig at regjeringens forslag til kompensasjon for sesongvirksomheter ikke treffer.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre reglene for å få kompensasjon som sesongvirksomhet i kultursektoren, slik at ordningen treffer bedre, blant annet ved å fjerne kravet til at aktiviteten foregår utendørs, og ved å senke 80 pst.-kravet til andel av omsetningen innenfor en periode på maksimalt seks måneder.»
Justis- og beredskapsdepartementet
Dette medlem vil at Norge skal hente 1 500 barn, familier og sårbare som med stor sannsynlighet får opphold, fra flyktningleirene i Hellas. Dette skal gjøres så raskt som mulig og helst i 2020. Det er mange familier, enslige mindreårige og andre sårbare grupper som trenger umiddelbar beskyttelse, og Norge kan vise internasjonalt lederskap og solidaritet ved å raskt hente en andel av disse. Dette medlem anslår at Norge skal hente 750 enslige mindreårige og 750 i familier eller fra andre sårbare grupper. Det vil samlet sett innebære en utgiftsøkning over Justis- og beredskapsdepartementets og Kulturdepartementets budsjetter på om lag 677 mill. kroner i ankomståret. Kostnadene i 2020 estimeres til 300 mill. kroner som foreslås bevilget over kap. 490 Utlendingsdirektoratet og benyttes på de relevante kapitler og poster.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide antallet overføringsflyktninger i 2020 med 1 500 og så raskt som mulig, og helst i 2020, hente 1 500 personer blant enslige mindreårige, barnefamilier og andre sårbare grupper fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Dette medlem mener det er uansvarlig at forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2020 etterlater svært stor usikkerhet om hvilket bevilgningsbehov som er nødvendig for å oppfylle Stortingets ønske om å dekke virkningen av koronapandemien i kommunene. Det er ikke tatt høyde for inndekning av den samlede virkning av skattesvikt, inntektsbortfall, herunder kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling, eller merutgifter i forbindelse med koronapandemien. Mens regjeringen anslår netto merutgifter for kommunesektoren til tre mrd. kroner, har KS et anslag på 19–28 mrd. kroner. En viktig grunn til forskjell mellom anslagene er at KS har gitt et grovt anslag på merutgifter og direkte inntektsbortfall i hele 2020, mens regjeringens anslag for samme poster omfatter (kun) første halvår 2020.
Selv om Finansdepartementets makroøkonomiske anslag skulle treffe, viser dette medlem til at KS mener at det ikke vil være mulig å realisere det økonomiske handlingsrommet som revidert nasjonalbudsjett viser. For det første har (fylkes)kommunene mange avtaler som allerede er prisregulert for inneværende år som gjør det vanskeligere å redusere kostnadene tilsvarende reduksjonen i deflatoren. For det andre har regjeringen tatt utgangspunkt i kommunesektorens samlede inntekter når konsekvensen for handlingsrommet er beregnet. Dette inkluderer også selvkostområdene og øremerkede tilskudd, hvor besparelser ikke kan omprioriteres til andre formål. Dette medlem mener derfor at staten må gi direkte overføringer til kommunene i samme størrelsesorden som inntektstap/utgiftsøkning her har vært for å avhjelpe på den svært utfordrende økonomiske situasjonen kommunene befinner seg i.
Dette medlem viser til at for eksempel Oslo kommune har revidert sitt budsjett for 2020 med 1,8 mrd. kroner for å dekke utgifter som følge av koronautbruddet i mars og april (315 mill. kroner), bortfall av inntekter fra foreldrebetaling i barnehager og aktivitetsskole (180 mill. kroner), bortfall av billettinntekter i Ruter (700 mill. kroner) og 723 mill. kroner settes av som en buffer til framtidige koronarelaterte utgifter i 2020. Viktige tjenester og satsinger står i fare i hele Kommune-Norge. Et av de største usikkerhetsmomentene er hvilke kostnader kommunene vil få kompensert fra staten, og i hvilken grad støtten til kommunene blir redusert som følge av at regjeringen mener de har «overkompensert» kommunene allerede for koronakostnader i 2020.
Dette medlem sørger derfor gjennom sitt forslag til økte bevilgninger og forslag til vedtak i behandlingen av revidert budsjett at staten må gi direkte overføringer til kommunene i samme størrelsesorden som inntektstap/utgiftsøkning her har vært for å avhjelpe på den svært utfordrende økonomiske situasjonen kommunene befinner seg i. Basert på KS sine anslag og Oslo kommunes reviderte budsjett for 2020 mener dette medlem at det er 5,2 mrd. kroner for lite koronakompensasjon til kommunene og fylkene i forslaget til revidert budsjett for 2020. Dette medlem foreslår at dette gis som 2,5 mrd. kroner i økt direkte kompensasjon (under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd) for kostnader som kommunene har revidert sine 2020-budsjetter med, og som 2,7 mrd. kroner (under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 64 Skjønnstilskudd (kollektivstøtte)) for å dekke opp inntektsbortfallet i kollektivtransporten i tråd med behovet ifølge transportselskapene.
Dette medlem mener at for å sikre kommunene trygghet for inntektsnivået i hele 2020 må det vedtas et nytt og forsterket anmodningsvedtak om full kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter, i kombinasjon med å vedta konkrete stoppunkter hvor Stortinget på nytt vurderer kompensasjonsbehovet på bakgrunn av nye utredninger fra regjeringen.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at arbeidsgruppen som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunene, leverer delrapporter fram til de avgir sin endelige rapport innen 1. april 2021, blant annet med oppdatert tallgrunnlag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene og fylkeskommunene kompenseres fullt ut for de samlede virkningene av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og fremme forslag om dette for Stortinget tidlig høsten 2020 samt i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram en endelig analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i revidert nasjonalbudsjett 2021/kommuneproposisjonen 2022.»
Dette medlem viser til at i Innst. 216 S (2019–2020) ba Stortinget regjeringen vurdere kommunenes rolle i fase 3 av tiltakspakkene. Regjeringen kom med noen tiltak for dette i Prop. 127 S (2019–2020), men dette medlem mener dette er langt ifra det som er potensialet for grønn omstilling og økt grønn aktivitet i kommunene. For at Norge raskt skal få hjulene i gang igjen etter koronautbruddet og for at dette skal bidra til grønn omstilling i hele Norge, foreslår dette medlem i tillegg 5,9 mrd. kroner til økt grønn aktivitet i kommunene. Dette foreslås bevilget som:
2 mrd. kroner (kap. 571 Rammetilskudd for kommuner, post 60 Innbyggertilskudd) i form av økte frie midler til grønn omstilling ved for eksempel raskere etablering av sykkelveier, kommunale støtteordninger for kjøp av elsykler, treplanting i byer og tettsteder, etablering av parker og vern og oppgradering av nærnatur og uteområder for befolkningen
0,4 mrd. kroner (kap. 553 Regional- og distriktsutvikling) Prop. 127 S (2019–2020) foreslår 600 mill. kroner i 2020 til kommuner som er særlig hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av virusutbruddet. Dette medlem foreslår å øke dette med 400 mill. kroner for å legge til rette for grønn verdiskaping og gründervirksomhet blant annet gjennom kommunale næringsfond.
0,5 mrd. kroner (nytt kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering, ny post 60 Vedlikehold og rehabilitering). Regjeringen foreslår i Prop. 127 S (2019–2020) en engangsbevilgning på 2,5 mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommunene til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg. Dette medlem foreslår å øke denne posten med 500 mill. kroner og innrette hele denne ordningen slik at vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg skal bidra til miljøoppgradering, energieffektivisering og markedsvekst for miljøbygg og miljørehabilitering som er bedre enn de gjeldende forskriftskravene.
3 mrd. kroner til utbetaling til fiskerikommuner fra Havbruksfondet (kap. 919 post 60) som skal brukes til grønn næringsutvikling, se også omtale under Nærings- og fiskeridepartementet.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innrette hele nytt kapittel 576 Vedlikehold og rehabilitering, ny post 60 Vedlikehold og rehabilitering slik at vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg skal bidra til miljøoppgradering, energieffektivisering og markedsvekst for miljøbygg og miljørehabilitering som er bedre enn de gjeldende forskriftskravene.»
Dette medlem viser til at koronasituasjonen har gitt kommuner og fylkeskommuner kompetansen og de tekniske løsningene som kreves for å sikre god og forsvarlig gjennomføring av digitale møter i folkevalgte organer. Å åpne for at møter i folkevalgte organer kan gjennomføres digitalt har potensial til å styrke demokratiet gjennom å redusere avstandsulempene i store kommuner og fylker og gir innbyggerne større mulighet til å følge politiske møter på skjerm i sitt eget hjem. Digitale møter i folkevalgte organer kan gi både miljømessige fordeler og redusere offentlige utgifter knyttet til reiser. Dette medlem anerkjenner samtidig at det kan være problematiske sider ved mer digital møtevirksomhet, blant annet fordi de digitale verktøy kan reise nye barrierer mot deltakelse og fordi det kan åpne nye muligheter for udemokratisk påvirkning. Dette medlem mener slike aspekter må utredes grundig før en lovendring kan iverksettes.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hensiktsmessigheten av en endring av § 11-7 i kommuneloven for å kartlegge potensialet for og konsekvensene av økt digital gjennomføring av møter i folkevalgte organer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.»
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Dette medlem viser til at det i en tid hvor antall permitterte og oppsagte har økt dramatisk som følge av koronapandemien har tatt lang tid å få etablert systemene for å sikre utbetaling til de som har krav på det gjennom Nav-systemet. Lang saksbehandlingstid har ført til at folk som har blitt permittert har blitt stående uten inntekt i to–tre måneder. Dette medlem viser til at denne situasjonen har blitt svært belastende for mange. Manglende utbetaling av ytelser som folk har krav på, sammen med usikkerhet knyttet til fremtidig arbeid, vil for mange kunne være psykisk belastende. Dette medlem vil derfor foreslå at det utarbeides en modell som sikrer utbetaling til de som har krav på utbetalinger fra Nav uten behov for individuell saksbehandling. Dette medlem mener det er viktig at vi har på plass et ubyråkratisk system som er robust nok til å håndtere liknende perioder i fremtiden.
Dette medlem følger derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning med grunnlønn basert på en årsinntekt på 2 G, som kan utbetales umiddelbart i perioder med lang saksbehandlingstid og forsinket utbetaling av ytelser. Når søknad er ferdig behandlet og ytelse er beregnet, skal søker få eventuelt utestående beløp for perioden etterbetalt.»
Barne- og familiedepartementet
Dette medlem viser til at helse- og omsorgsminister Bent Høie (Høyre) 27. april 2020 brukte tre minutter av regjeringens og helsemyndighetenes daglige koronapressekonferanse til å takke ungdommen for innsatsen under koronaepidemien. Han sa blant annet: «Nå er det på høy tid at vi takker ungdommene våre. De har ofret mye.» og «Våren du fyller 14, ligger ikke i ro og venter på at du skal komme. Det er ikke mulig å vende tilbake til sommeren da du var 17.» Dette medlem slutter seg til disse vakre ordene og takken til ungdommen.
Dette medlem foreslår at Stortinget følger opp takken til ungdommen ved å gi en tydelig håndsrekning i revidert nasjonalbudsjett til barne- og ungdomsfrivilligheten. LNU representerer hundre vidt forskjellige barne- og ungdomsorganisasjoner med nesten en halv million medlemskap. Felles for disse er at de er fundert på demokrati, lokalt engasjement og organisatorisk uavhengighet. Dette er både dagens og morgendagens ledere. Nå er det viktig at denne krisen ikke knekker de unge frivillige organisasjonene.
Dette medlem viser til at LNUs egen undersøkelse sier at 83 pst. av deres medlemsorganisasjoner forventer å tape inntekter på grunn av krisen, og 82 pst. frykter medlemsfall. Et estimat fra samme undersøkelse viser at organisasjonene kan komme til å ha tapt 87 mill. kroner allerede 15. juni 2020. Dette medlem er bekymret for at denne situasjonen kan gi enda større inntektstap og kostnader for barne- og ungdomsorganisasjonene, og at vi risikerer å stå igjen med et samfunn hvor den unge frivilligheten kommer ut av krisen med brukket rygg, og ikke kan arrangere aktiviteter på sine premisser. Det er et stort demokratisk problem. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner (kap. 353 post 70) fra 10 mill. kroner som regjeringen foreslår, til 87 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til at forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2020 bekrefter at de samme reglene fortsatt gjelder for krisepakken, og at den treffer barne- og ungdomsfrivilligheten like dårlig som før den ble endret. I en undersøkelse gjort av LNU forteller 58 pst. av respondentene at de ikke har hatt mulighet til å søke på ordningen. Mens kompensasjonsordningen har vokst seg større og bedre for de største profesjonelle aktørene, har den unge frivilligheten blitt en blindflekk i regjeringens krisepakke.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for regjeringens kompensasjonsordning slik at den bedre treffer behovene til barne- og ungdomsfrivilligheten, slik at betydelig flere av LNU medlemsorganisasjoner enn i dag får mulighet til å søke kompensasjon for tapte inntekter pga. koronautbruddet.»
Nærings- og fiskeridepartementet
Skipsfart
Dette medlem viser til tidligere omtale hvor det understrekes at Norge må bruke koronakrisen og behovet for statlige tilskudd til å sikre en omstilling av norsk økonomi. Dette medlem er derfor opptatt av at staten aktivt støtter opp om næringer som vil bidra til å både skape økonomisk aktivitet i Norge samtidig som vi bidrar til å redusere nasjonale og globale utslipp.
Dette medlem viser til at grønn skipsfart har vært løftet av mange som en stor mulighet for Norge til å utvikle en næring som kan bidra til store globale utslippsreduksjoner. Innen 2021 vil over 70 ferger ha batteri installert. Dette er mer enn de fleste hadde regnet med da Norge sjøsatte verdens første elektriske ferge i 2015. Samtidig vet vi at vi har en nærfartsskipsflåte med en stor andel eldre skip og mange hurtigbåter med store utslipp hvor det vil være store utslippskutt å hente. Dette medlem foreslår derfor en ytterligere satsing på denne næringen. Dette for både å gi næringen insentiv til å skifte ut forurensende skip samtidig som det vil gi oppdrag til norske verft til erstatning for oppdrag fra dagens olje- og gassnæring. Dette vil kunne bidra til å gi norske verft et forsprang på utvikling av utslippsfrie løsninger for en næring som vil være nødt til å finne mindre utslippsdrivende løsninger.
Dette medlem foreslår derfor å bevilge 5 mrd. kroner gjennom Innovasjon Norge til en toppfinansieringsordning for skipsfarten. Det forutsettes at toppfinansiering kun gis til bygging av lav- og nullutslippsskip. Samtidig foreslås satt av 0,5 mrd. kroner til et tapsfond. Garantiordningen for skipsfart under GIEK foreslås også økt med 1 mrd. kroner, med en tilhørende bevilgning på 100 mill. kroner til et tapsfond for ordningen.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på ytterligere 1 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Det forutsettes at garantiene kun går til byggelån til lavutslipps og utslippsfrie fartøy.»
Dette medlem viser til at regjeringen har fremmet forslag om å bevilge 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip. Dette medlem foreslår at dette beløpet økes med 175 mill. kroner da det er det næringen har sagt at det er behov for.
Gründere
Dette medlem viser til at gründere er ekstra sårbare i kriser som vi nå gjennomlever. Samtidig er det i oppstartsbedrifter det største potensialet for jobbskaping ligger. Forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship» ved BI at to tredjedeler av verdiskapingen i privat sektor i perioden 2003 til 2014 i Norge kom i nyetablerte bedrifter. Dette medlem viser til at det ofte er vanskelig for gründere å skaffe til veie kapital. Dette medlem foreslår derfor å opprette en risikolåneordning under Innovasjon Norge hvor det bevilges 1,5 mrd. kroner samtidig som det foreslås bevilget 300 mill. kroner gjennom Innovasjon Norge til et tapsfond for låneordningen.
Det vises videre til omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor dette medlem fremmer forslag om å bevilge 400 mill. kroner til et fond til støtte for gründere. Det legges til grunn at kommunene kan søke om støtte fra dette fondet for å legge til rette for gründere, eksempelvis ved å tilby møtesteder, kontorplasser, finansiell støtte og opplæring.
Havbruksfondet
Dette medlem viser til at Havbruksfondet ble opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Der ble det besluttet at inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen skulle fordeles med 20 pst. til staten og 80 pst. til kommunal sektor. Kommunal sektors andel skal fordeles gjennom et havbruksfond.
Dette medlem viser til at regjeringen nå foreslår en ny fordelingsnøkkel for Havbruksfondet. Inntektene som i prinsippet skulle fordeles med 80 pst. til kommunene er anslått til 5,1 mrd. kroner. Regjeringen fremmer forslag om at kun om lag 1 mrd. kroner av disse inntektene tildeles kommuner og fylkeskommuner. Forslaget innebærer at overføringene til kommunene reduseres med om lag 3,1 mrd. kroner sammenlignet med hva som ville ha blitt overført dersom dagens fordelingsnøkkel hadde vært lagt til grunn. Dette medlem legger til grunn at ny fordelingsnøkkel for kommunene må sees i sammenheng med innføring av et nytt skattesystem for næringen og foreslår derfor at dagens modell for utbetaling fra Havbruksfondet beholdes for 2020. Dette medlem legger til grunn at den økte bevilgningen til kommunene på om lag 3,1 mrd. kroner øremerkes til grønn næringsutvikling i kommunene.
Landbruks- og matdepartementet
Pelsdyr
Dette medlem viser til Stortingets behandling av Senterpartiets forslag om å øke erstatningen til pelsdyrbønder, Innst. 141 S (2019–2010), jf. Dokument 8:1 S (2019–2020). Dette medlem mener en bedre løsning enn å øke erstatningen er å øke omstillingsstøtten til bøndene, og foreslår å øke bevilgningen over kap. 1142 post 78 med 60 mill. kroner. Dette medlem vil legge strenge dyrevelferds- og miljøkriterier til grunn for omstillingsstøtten, blant annet gjennom å favorisere økologisk husdyrhold og planteproduksjon.
Ekstraordinært tilskudd til skogbruket
Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte ekstraordinære tilskudd til skogbruket over kap. 1149 post 76, som blant annet skal gå til tynningshogst og hogst i vanskelig terreng. Dette medlem anerkjenner at skognæringen har behov for ekstra støtte i en krevende tid, men er bekymret for at ordningen skal bidra til hogst i verneverdig skog og tap av viktige miljøverdier. Dette medlem foreslår å øke kap. 1149 post 76 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og endrer innretningen slik at tilskuddet skal gå til plukk- og tynningshogst, kartlegging, uttak av feilplantet fremmed trevirke samt omstilling til økt andel lukkede hogster.
Samferdselsdepartementet
Avinor
Dette medlem viser til at det er høyst usikkert om flytrafikken vil ta seg opp igjen til nivået før koronapandemien inntraff. Samtidig ønsker dette medlem å prioritere jernbane og tiltak for å elektrifisere transportsektoren over utbygging av flyplasser. I lys av dette foreslår dette medlem å reversere regjeringens foreslåtte tilskudd til Avinor over kap. 1315 post 70.
Riksveier
Dette medlem viser til svar på spørsmål 22 fra finanskomiteen/Miljøpartiet De Grønnes fraksjon av 18. mai 2020, der det framgår at det over kap. 1320 post 30 er satt av 1 150 mill. kroner til veiprosjekter som ennå ikke er startet opp. Dette medlem ønsker å prioritere blant annet vedlikehold av vei og bane, jernbaneutbygging og kollektivtransport på bekostning av veiutbygginger, og foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 1320 post 30 med 1 150 mill. kroner.
Dette medlem viser til at bygg- og anleggsbransjen trenger oppdrag, og foreslår å reversere regjeringens kutt i støtten til vedlikehold av riksveier over kap. 1320 post 22.
Ferger
Dette medlem viser til at fergeselskapene har lidd store tap som følge av koronapandemien, og at selskapene har hatt økte utgifter som følge av overgang til elektriske ferger. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem å øke bevilgningen over kap. 1320 post 72 med 250 mill. kroner. For øvrig viser dette medlem til merknader om skipsfart.
Jernbaneinvesteringer
Dette medlem viser til at etterslepet i vedlikehold på jernbanen er stort. I Prop. 127 S (2019–2020) framgår det at det er mulig å øke bevilgningen med ytterligere 330 mill. kroner i 2020 uten at det gir økte bindinger i 2021. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem å øke kap. 1352 post 73 med til sammen 430 mill. kroner, der 330 mill. kroner er satt av til økt vedlikehold og 100 mill. kroner er satt av til forsering av pågående jernbaneprosjekter.
Overføring av gods fra vei til sjø
Dette medlem ønsker raskere overføring av gods fra vei til sjø, og foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 1360 post 70 med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Tiltaket vil bidra til å stimulere skipsfarten, som har lidd store tap som følge av koronapandemien. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader om skipsfart under Nærings- og fiskeridepartementet.
Klima- og miljødepartementet
Enova
Dette medlem viser at Enova gjennom sitt arbeid bidrar til redusert energibruk, omstilling til fornybar energi og reduserte klimagassutslipp. Dette medlem foreslår å styrke Enovas arbeid med til sammen 2,5 mrd. kroner over kap. 1428 post 50 ut over regjeringens forslag. Midlene fordeles på følgende måte:
0,4 mrd. kroner til et fond der privatpersoner kan søke for å redusere sitt klimafotavtrykk. Eksempler på tiltak man kan søke om støtte til er solcellepaneler, energisparingstiltak, energirådgivning, elsykler og ladestasjoner i borettslag.
1,5 mrd. kroner til elektrifisering av kystflåten, landstrøm, hydrogenstasjoner fra fornybarenergi, øremerket satsing på omlegging til utslippsfri fiskeflåte og oppdrettsnæring, samt elektrifisering av fritidsbåter.
300 mill. kroner til å øke rammen for å støtte industrien i omlegging til lavutslippsløsninger og oppstart av et nytt biogassprogram som bl.a. skal støtte opprettelse av biogassanlegg. Midlene kan også brukes til økt støtte til innkjøp av biogassbiler i tungtransportsektoren.
300 mill. kroner til utbygging av hurtigladestasjoner for elbiler over hele landet.
Klimasats
Dette medlem viser til at kommunene spiller en avgjørende rolle i kampen mot klimaendringene. Dette medlem ønsker en kraftig styrking av kommunenes klimaarbeid, og foreslår å styrke Klimasats med 200 mill. kroner over kap. 1420 post 61.
Naturforvaltningstiltak
Dette medlem viser til at Miljødirektoratet rår over flere tilskuddsordninger som er viktige for bedre naturforvaltning, som tilskudd til vannmiljøtiltak, truede arter og naturtyper, pollinerende insekter, fremmede arter m.m. Disse tiltakene gjennomføres av både kommuner og private aktører, og krever ofte innsats fra entreprenører. Ordningene er populære, og Miljødirektoratet mottar søknader om langt større beløp enn det som er tilgjengelig. Søknadsbehandlingene er i en sluttfase i disse dager, og det vil være mulig for Miljødirektoratet raskt å dele ut mer midler som skaper aktivitet over hele landet dersom ordningene utvides. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem å øke tilskudd til naturforvaltningstiltak med til sammen 35 mill. kroner over kap. 1420 post 70, 78 og 83.
Friluftsliv
Dette medlem viser til at friluftsorganisasjonene har tapt store inntekter som følge av koronapandemien, og at det vil være behov for ekstra støtte for å opprettholde aktiviteten, ikke minst gjennom sommeren. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftsformål over kap. 1420 post 78 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Grønt skipsfartprogram
Dette medlem viser til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for å realisere grønn flåtefornyelse av lasteskip. Dette medlem foreslår å øke støtten over kap. 1422 post 70 med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, i tillegg til å foreslå økt støtte til grønn skipsfart over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.
Biodrivstoff
Dette medlem viser til at andelen palmeolje i biodrivstoff som ble omsatt i 2019 var 17 pst., som innebærer en økning i volum fra 2018. Palmeoljebasert biodrivstoff bidrar til å øke globale utslipp, selv om utslippene ikke syns i norsk utslippsstatistikk. Dette medlem viser til at et samlet storting er bekymret for bruken av palmeolje i biodrivstoff, og at det haster med tiltak for å få ned palmeoljebruken.
Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å øke omsetningskravet til 22,3 pst. fra 1. juli i år. Miljødirektoratet har beregnet at forslaget kan innebære at det blir brukt 227 mill. kroner liter palmeoljedrivstoff i 2020, som vil være en dobling sammenlignet med rapporterte tall for 2019.
Dette medlem viser til Innst. 371 S (2019–2020), der det foreslås å ikke telle med biodrivstoff med høy avskogingsrisiko i oppnåelse av omsetningskravet. I tillegg foreslås det å be regjeringen innføre virkemidler som ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra det avgiftsfrie biodrivstoffmarkedet. Dette medlem støtter begge disse forslagene.
Dette medlem viser til at biodrivstoff er en del av klimaløsningen på kort og mellomlang sikt. For å unngå at utslippskutt i Norge fører til utslippsøkninger globalt, og for å unngå at biodrivstoffproduksjon kommer i konflikt med matproduksjon, er det imidlertid avgjørende at biodrivstoffet produseres på mest mulig miljøvennlig måte. Et viktig bidrag til det er å stille ambisiøse krav til andelen avansert biodrivstoff.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fra 1. januar 2021 øke kravet til andel avansert biodrivstoff innenfor omsetningskravet til et nivå som sikrer at konvensjonelt biodrivstoff utgjør maksimalt 6 pst., for å unngå bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.»
«Stortinget ber regjeringen øke delkravet for avansert biodrivstoff fra 1. juli 2020 ut over det foreslåtte kravet om 6,1 pst. for å redusere risikoen for innblanding av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.»
Olje- og energidepartementet
Dette medlem viser til nødvendigheten av å omstille norsk økonomi bort fra olje- og gass samtidig som vi må finne nye næringsveier til erstatning for dagens oljebaserte arbeidsplasser. Karbonfangst og -lagring er et område som er avhengig av kompetansen fra oljeindustrien og som vi samtidig er helt avhengig av at vi lykkes med skal vi løse klimaproblemet. Mange industrielle utslipp er det ikke mulig å bli kvitt ved å gå over til fossilfrie energibærere. Løsningen er derfor å fange karbonet og lagre det. Regjeringen har signalisert at de vil fatte investeringsbeslutningen både for lagringsprosjektet Northern Lights, samt karbonfangstprosjektene fra Norcem Cement og Klemetsrud avfallsanlegg i statsbudsjettet for 2021 som fremmes i høst. Dette medlem viser til at dette er for sent. NHO og LO har bedt om at investeringsbeslutningen knyttet til Northern Lights bør fattes før sommeren. Dette medlem viser til at en norsk investeringsbeslutning knyttet til Northern Lights før sommeren vil bidra til at europeiske CO2-fangstprosjekter kan søke EUs Innovasjonsfond for midler. Det er viktig å få på plass dette prosjektet så tidlig som mulig for å sikre igangsetting av fangstprosjekter i Norge og Europa.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til CO2-håndtering økes med 500 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til at regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Oljedirektoratet med 70 mill. kroner til økt kartlegging av norsk sokkel med tanke på mulig mineralutvinning. Dette medlem støtter ikke dette arbeidet. Videre stemmer dette medlem mot forslag til endring i oljebeskatningen. Som et resultat av dette foreslås det å redusere direktoratets bevilgning ytterligere med 20 mill. kroner på bakgrunn av forventet lavere behov for Direktoratets aktivitet.
Dette medlem fremmer også forslag om å bevilge 1 mrd. kroner i tilskudd til en ny storstilt satsing på havvind. Dette kommer i tillegg til forslag fremmet av dette medlem i Innst. 351 L (2019–2020) knyttet til å gi denne næringen bedre avskrivningsvilkår samt mulighet til å få utbetalt den skattemessige delen av underskudd.
Flom- og skredforebygging
Dette medlem viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat i 2019 anslo behovet til flom- og skredtiltak til minst 4 mrd. kroner. Regjeringen foreslår i Prop. 127 S (2019–2020) å øke bevilgningen over kap. 1820 post 60 med 65 mill. kroner. Dette medlem viser til at behovet er større, og foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 50 mill. kroner.
Skatt og avgift
Dette medlem viser at til koronakrisen har rammet svært ulikt. De som allerede befant seg i en sårbar økonomisk situasjon rammes hardere når inntekten bortfaller enten i en periode eller permanent. Samtidig har mange nordmenn en god økonomisk situasjon, trygge jobber og mulighet til å bidra noe mer til fellesskapet i en krisetid. Dette medlem mener det er svært viktig å hindre at krisen bidrar til økte forskjeller mellom folk. Dette medlem foreslår derfor en «kriseskatt» for å sikre sterkere omfordeling mellom fattig og rik.
Dette medlem foreslår endringer i inntektsskatten som gir lavere skatt på inntekter opp til drøyt 700 000 kroner, samtidig som det etableres et nytt trinn i trinnskatten på 5 prosentpoeng med innslagspunkt ved 700 000 kroner. Kriseskatten vil gi en samlet økning i inntektsskatten på 1 050 mill. kroner på årsbasis. Alle mottakere av lønn, pensjon eller trygd med inntekt mellom 200 000 og 700 000 vil få en skattelette på mellom 1 400 og 1 900 kroner, den samlede skatteletten for lave og middels inntekter blir på 7 mrd. kroner. Samtidig vil skatten på inntekter på 1 mill. kroner bli cirka 13 000 kroner høyere.
Dette medlem viser til at restaurantene som har vært stengt er en sektor som vil rammes hardt også i tiden fremover på grunn av smittevernskrav som vil føre til at mange restauranter vil måtte redusere antall bord. Dette medlem foreslår derfor å redusere momsen på matservering fra dagens 25 pst til 15 pst. som er moms på mat solgt i butikk og som takeaway. Dette medlem foreslår at det gjøres gjeldende fra 1 juli og i første omgang ut året. Dette medlem foreslår også at lav sats opprettholdes på 6 pst. ut året, dvs. de to siste månedene. Disse to forslagene medfører økte utgifter på 2,9 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at flypassasjeravgiften har blitt opphevet. Dette medlem har forståelse for at flynæringen rammes hardt av koronakrisen. Dette medlem mener allikevel at det er feil å ikke opprettholde insentiver til å fly mindre. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foretrekker en flyseteavgift da dette vil gi flyselskapene insentiv til å fylle flyene sine. Avgiften må betales per sete uavhengig av om setet er «solgt» eller ikke. Klimaproblemet er ikke løst selv om vi nå løsner litt på restriksjonene knyttet til korona. Det er derfor viktig at vi opprettholder virkemidler for å snu adferden i ønsket retning. Dette medlem foreslår derfor at en flyseteavgift innføres med virkning fra 1. juli 2020.
Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ikke har støttet krisepakken for oljenæringen. Dette medlem foreslår derfor økt overføring til oljefondet sammenlignet med regjeringens forslag.
Dette medlem er ikke enig i at CO2-avgiften for ikke-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien ble fjernet. Dette medlem foreslår at avgiftsfritaket fjernes og at samme beløp overføres til CO2-kompensasjonsordningen. Utbetalingene fra denne skal skje til industrien som rammes av avgiften på en måte som fremdeles gir insentiv til å redusere utslippene.
CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser
Dette medlem viser til omtale i Innst. 233 S (2019–2020). Dette medlem viser videre til Prop. 70 LS (2019–2020) der regjeringen skriver følgende om vedtaket om å frita naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser for CO2-avgift:
«Å gjeninnføre fritaket vil svekke insentivene til utslippsreduksjoner. Forslaget vil dermed svekke insentivene til å ta i bruk mer klimavennlige alternativer, som biogass. Å gjeninnføre fritaket vil imidlertid redusere kostnadene for de berørte virksomhetene og dermed øke virksomhetenes lønnsomhet. Dette kan bidra til økt aktivitet i virksomhetene, men dermed også til økteutslipp.»
Dette medlem viser til at stortingsflertallet dermed har presset gjennom et vedtak som rokker ved det grunnleggende prinsippet i norsk miljøpolitikk: at forurenser skal betale. Det er et vedtak som vil føre til økte utslipp av klimagasser, i en tid der utslippene skal og må gå ned for å unngå farlige klimaendringer. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre denne avgiften. Dette medlem er innforstått med at denne avgiften også rammer bedrifter som er omfattet av EUs kvotesystem. Dette medlem foreslår derfor å kompensere bedriftene som omfattes av denne avgiften gjennom en kompensasjonsordning som utformes slik at bedriftene fremdeles vil ha insentiv til å gjennomføre utslippsreduksjoner for å redusere CO2-avgiften. Den budsjettmessige effekten i 2020 bør derfor være nøytral, mens man i kommende år bør få en fallende CO2-avgift samtidig som kompensasjonsordningen over tid vil ha større utbetalinger enn hva som mottas i avgift.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med et forslag om å gjeninnføre CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, samtidig som den fremmer et forslag om CO2-kompensasjon for næringene som vil bli ilagt avgiften. Kompensasjonsordningen forutsettes utformet slik at bedriftene fremdeles vil ha insentiv for å redusere sine utslipp.»
Dette medlem viser til tabellen under med oppsummering av Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag.
Kap.
Post
Mill. kroner
Utgifter
2421
94
Risikolåneordning gründere
1 500
95
Toppfinansieringsordning grønn skipsfart
5 000
5310
93
Hele ekstralånet til studenter gjøres om til stipend
-2 083
846
70
Økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner
77
325
77
Økt kompensasjon for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet
500
335
71
Økt mediestøtte
200
161
70
Utdanning: Vi reverserer regjeringens kutt
165
71
Forskning: Vi reverserer regjeringens kutt
27
72
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid: Vi reverserer regjeringens kutt
200
162
70
Næringsutvikling: Vi reverserer regjeringens kutt og handel
45
72
Fornybar energi: Vi reverserer regjeringens kutt
165
163
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold: Vi reverserer regjeringens kutt
15
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling: Vi reverserer regjeringens kutt
135
179
21
Flyktningtiltak i Norge: MDG vil hente 1 500 sårbare barn og familier fra flyktningleire i Hellas
20
490
1
Utlendingsdirektoratet: MDG vil hente 1 500 sårbare barn og familier fra flyktningleire i Hellas
300
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak
20
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet
15
500
1
MDG setter av midler til et økonomisk og fysisk nedskalert regjeringskvartal som redder Y-blokka
10
553
61
Økt støtte til kommuner som er særlig hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av virusutbruddet
400
2421
53
Tapsavsetning risikolån gründere
300
54
Tapsavsetning - låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy
500
79
Tilskudd til kondemneringsordning for skip
125
2460
53
Tapsavsetning garantiordning for grønn skipsfart
100
919
60
Havbruksfondets fordeling av inntekter opprettholdes som i dag
3 075
1142
77
Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold
-60
78
Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold
60
1149
76
Ekstraordinære tiltak i skogbruket: Endret formål for ordningen
5
1810
21
Oljedirektoratet, spesielle driftsutgifter
-90
1820
60
Økt tilskudd til flom- og skredforebygging
50
1840
72
Økt tilskudd til etablering av fullskala CO2-håndtering
500
1850
70
Tilskudd til havvind
1 000
1411
70
Artsdatabanken, tilskudd til arter og naturtyper
5
1420
61
Økt tilskudd til Klimasats
200
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak
10
74
CO2-kompensasjonsordning for industrien
46
78
Friluftsformål (økt støtte til friluftsorganisasjoner)
10
83
Tilskudd til tiltak mot fremmede arter
20
1422
70
Økt støtte til Grønt skipsfartprogram
25
1428
50
Enova, økt støtte
2 500
2410
50
Avsetning til utdanningsstipend, gjør om alt ekstralån til stipend
2 083
1315
70
Kutter ekstrabevilgning til Avinor
-4 270
1320
22
Økt støtte til vedlikehold av veier
50
30
Kutter støtte til riksveiinvesteringer
-1 150
72
Økt støtte til kjøp av riksveifergetjenester
250
1352
73
Økt støtte til jernbaneinvesteringer og vedlikehold
430
1360
72
Økt støtte til overføring av gods fra vei til sjø
50
571
60
Økt innbyggertilskudd til kommuner
4 447
572
64
Økt skjønnstilskudd til fylkeskommuner
2 720
576
60
Økt støtte til vedlikehold og rehabilitering i kommuner
500
Inntekter
5501
70
Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere
652
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere
4
5507
72
Særskatt på oljeinntekter
11 000
5521
70
Merverdiavgift
-2 910
5543
70
CO2-avgift: Vi reverserer regjeringens kutt
46
5561
71
Flyseteavgift
2 500
Merknader fra Rødt
Komiteens medlem fra Rødt mener at tiltak som sikrer jobb, inntekt og velferd til alle er den rette veien ut av krisa, og viser til Rødts forslag til bevilgninger. Dette medlem vil samtidig understreke at krisepakkene og årets behandling av revidert nasjonalbudsjett bare er de første skrittene på veien ut av krisa, og at hvor dypt krisa biter seg fast avhenger av politiske valg og handlekraft fremover.
Dette medlem vil jobbe for at veien ut av koronakrisa blir et oppgjør med forskjells-Norge, og at regninga deles rettferdig. Dette medlem viser til at flere hundre tusen fortsatt er arbeidsledige, og at mange uten jobb eller annen inntekt havner i, eller lenger bak i, en Nav-kø som er lengre enn noensinne.
Krisa har etter dette medlems mening vist oss at ordningene for inntektssikring var for dårlige allerede før den inntraff. Det er også innført et skille mellom de som ble arbeidsledige før og etter koronakrisa rammet. Uansett når man mistet jobben er virkeligheten den samme, kostnadene like store og krisa like reell. Derfor trengs det rettferdig inntektssikring for alle arbeidsledige. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det bevilges til sammen 7,2 mrd. kroner mer enn regjeringen foreslår for å gi alle som mottar dagpenger 80 pst. dekning opp til 300 000 kroner i inntekt, styrke bevilgningen til sosialhjelp for å gi inntektssikring til alle de som ikke er dekket tilstrekkelig gjennom andre ordninger, og setter av midler til å forlenge de maksimale stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forlenge forbedringene i dagpengeregelverket ut budsjettåret.»
«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med at dagpengene økes til 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til 3 G, deretter 62,4 pst. av dagpengegrunnlaget over 3 G og opp til 6 G, til å gjelde alle dagpengemottakere. Endringen trer i kraft umiddelbart.»
«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige ordningen med full lønnskompensasjon (inntil 6 G) i minimum 20 dager ved permittering ut året.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer for å sørge for at arbeidsavklaringspengeordningen fungerer i tråd med folketrygdloven § 1-1 (Formål), slik at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de er ferdig avklart til arbeid eller trygd.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som ikke oppfyller kravene til andre inntektssikringsordninger, gis økonomisk sosialhjelp uten hensyn til økonomisk behovsprøving etter bestemmelsen i § 18 i sosialtjenesteloven.»
Dette medlem viser til at noe av det første regjeringen Solberg gjorde var å ta feriepengene fra de arbeidsledige. Ingen av dem som går på dagpenger, får derfor opptjent feriepenger til neste år. Dette medlem mener at det er helt urimelig at de som nå er rammet av den historisk høye ledigheten heller ikke til neste år skal ha råd til å ta ferie, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget i dagpengeordningen, der opptjeningen starter fra og med inntektsåret 2020.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at inntekt fra ordningen med full lønnskompensasjon (inntil 6 G) i 20 dager ved permittering gir opptjening til ferietillegg som blir utbetalt i 2021.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med forslag om varige økninger i satsene for sosiale ytelser og stønader fra folketrygden.»
Alle må delta i dugnaden
Dette medlem mener det ikke kan være frivillig for de velstående om de skal delta i samfunnsdugnaden. Regjeringen har ikke stilt det som etter dette medlems mening er helt nødvendige og strenge betingelser til eiere av bedrifter og eiendom for å få hente ut statlig krisehjelp. Dette må rettes opp i etterkant gjennom særskatter på utbytter og overskudd. Rødt mener det bør innføres særskatt på overskudd for store kommersielle eiendomsutleiere, slik finansselskapene allerede betaler. På sikt jobber Rødt for et mer progressivt og rettferdig skattesystem. De med høye inntekter, store formuer og store arvebeløp må bidra mer til fellesskapet, og for å forhindre dynastidannelser.
Dette medlem mener det er behov for økt skatt på koronautbytte allerede i inneværende år, og viser til Innst. 361 L (2019–2020), der Rødt foreslår å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,7. Sammen med en tilsvarende økning i trinnskatten på trinn 4 for å unngå skattetilpasninger, gir dette til sammen en anslått budsjettinndekning på 3,8 mrd. kroner i 2020. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I Stortingets vedtak 18. desember 2019 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2020 gjøres følgende endringer:
§ 3-1 første ledd fjerde strekpunkt skal lyde:
21,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 999 550 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks.»
Rødt foreslår også å kutte i politikernes lønninger og avblåse norsk deltakelse i militæroperasjoner i utlandet som ikke er i FN-regi. Det gir en innsparing på 363 mill. kroner. For øvrig finansieres tiltakene i Rødts reviderte nasjonalbudsjett for 2020 gjennom økt uttak fra Oljefondet.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2020:
Stortingsrepresentanter: 790 398 kroner per år
Regjeringsmedlemmer: 1 128 058 kroner per år
Statsminister: 1 388 547 kroner per år»
Arbeid til alle som kan jobbe
Dette medlem mener at det offentlige, i samarbeid med partene i arbeidslivet, må ta jobben med å få arbeidsledige i jobb igjen, legge til rette for utlån av arbeidskraft mellom bedrifter, og sørge for norske og bransjevise lønns- og arbeidsvilkår, faste ansettelser og mer kortreist arbeidskraft i sektorer hvor behovet svinger mellom store prosjekter. Nav må styrkes for både å kunne håndtere den akutte krisa, følge opp de som allerede trengte det og for å rydde opp etter Nav-skandalen.
Dette medlem vil peke på at krisa kan gi større rom for useriøse aktører, at faste stillinger erstattes med innleie gjennom bemanningsbransjen og at det blir mer arbeidslivskriminalitet. Rødt foreslår å bruke 638 mill. kroner på dette feltet. Det innebærer å ruste opp Nav med 800 nye stillinger, øke antallet tiltaksplasser og etablere en statlig bemanningspool for industrien. Rødt foreslår også å sette Arbeidstilsynet og fagbevegelsen i stand til å overvåke og forhindre useriøse aktører og færre fast ansatte som følge av koronakrisa.
Dette medlem er av den oppfatning at regjeringas bransjeprogrammer er for små og avgrenset, og må utvides til større deler av bransjene og omfatte både de som er akutt rammet av permitteringer og områder med langsiktig behov for omstilling. Flere sektorer er nå fullstendig avhengige av importert arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer, blant annet fordi de er for lite attraktive for ungdom i Norge. Rødt mener vi må sikre framtidas fagarbeidere, jobbe for lærlingplass til alle, og gjøre det trygt og attraktivt å søke seg til yrkesfag, og jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Dette medlem viser til Rødts forslag, der Rødt til sammen øker bevilgningene med 417 mill. kroner på å styrke bransjeprogram for kompetanseutvikling og omstilling, full inntektssikring for ledige lærlinger, styrking av yrkesfag, økt lærlingtilskudd og at flere sikres lærlingplass.
Krisepakke for industrien og en aktiv næringspolitikk
Dette medlem viser til at Rødt har fryktet et markedsstyrt krasj i oljeindustrien og lenge tatt til orde for tiltak som sikrer leverandørindustrien, både før og under krisa. Rødt foreslår et statlig investeringsprogram rettet mot leverandørindustrien og maritim næring med en ramme på 50 mrd. kroner for årene 2020–2023. Gryteklare prosjekter igangsettes umiddelbart, med en bevilgning på 7 mrd. kroner for 2020. I tillegg kommer styrking av Enova og Miljøteknologiordningen med til sammen 3 mrd. kroner på årets budsjett, og framskyndet investeringsbeslutning for karbonfangstanlegg ved Klemetsrud og Norcem i Breivik. Rødt har også gjentatte ganger foreslått å utvide permitteringslengden til 52 uker, i tråd med ønsket fra partene i arbeidslivet.
Beredskapsløft i velferden
Dette medlem er av den oppfatning at vi trenger et stort beredskapsløft i velferden for å kunne møte en krise og forhindre at det rammer de som er utsatt fra før. Rødt foreslår derfor 3,33 mrd. kroner til 10 000 nye stillinger i 2020 innen felt som barnevern, barnehage, skole, kommunehelsetjeneste og sykehus. I tillegg må vi også styrke andre samfunnskritiske funksjoner. Da krisa rammet var det fare for mangel på både medisiner og smittevernutstyr. Legemiddelmangelen var et faktum før krisa, men nå har situasjonen blitt enda verre. Dette medlem mener at importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger, med offentlig produksjon og lagring av medisiner og smittevernutstyr.
Dette medlem viser til at flere hundre tusen står uten arbeid, samtidig som arbeidspresset i velferden er stort etter mange år med innsparinger og i tillegg nye smittevernsoppgaver. Rødt har foreslått et velferdsløft med 10 000 nye stillinger for å avhjelpe situasjonen på kort sikt, det vil gi flere ansatte og mer ressurser i blant annet barnehager, barnevern, skoler, eldreomsorg og sykehus. Men vi må samtidig tenke langsiktig. Dette medlem påpeker at arbeidsledigheten er forventet å være høy i lang tid, og at automatisering og ny teknologi vil erstatte arbeidsplasser i enkelte sektorer på sikt. Samtidig vet vi at arbeidspresset i mange yrker er altfor stort, og at folk blir utslitte og uføre etter mange tunge år i arbeidslivet. Mange av disse yrkene er kvinnedominerte, og når kvinner i tillegg har mer ansvar i hjemmet er det en av grunnene til at norske kvinner i snitt jobber seks timer om dagen. Kostnaden for dette tar de i dag selv, med lavere lønn og mindre pensjon. Dette medlem viser til at dagens situasjon med stor andel deltidsstillinger både utgjør en smitterisiko og er en belastning for de ansatte, og at redusert arbeidstid vil gjøre at flere kan ha fulle hele stillinger og øke lønna i kvinnedominerte yrker.
Dette medlem mener tida er inne for å løfte kravet om arbeidstidsreduksjon og sekstimersdagen, fordi vi må dele på arbeidet og kunne leve med arbeidet. Som en start burde Stortinget opprette et sekstimersdagsfond, der kommuner som vil starte pilotprosjekt med sekstimersdag på en eller flere arbeidsplasser kan søke om støtte til dette. Prosjektene må omfatte alle ansatte på arbeidsplassen, uavhengig av kjønn og stilling. Med et slikt fond får man testet ut hvordan en kortere arbeidsdag kan fungere i med ulike sektorer og ulike turnusordninger, samtidig som man kartlegger effekter for arbeidstakere og brukere av tjenestene.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge frem sak om opprettelsen av et sekstimersdagsfond for gjennomføring av pilotprosjekter med kortere arbeidstid i kommunal regi som et tiltak for økt sysselsetting og bedre arbeidsforhold.»
Dette medlem viser til at den globale helsekrisa understreker viktigheten av selvforsyning. Legemiddelindustrien gjør det som er lønnsomt, fordi de som andre kommersielle aksjeselskap vil maksimere sin profitt, mens fellesskapet kan sette hensynet av det som er livsnødvendig først, og bør derfor sikre både produksjon, lagring og distribusjon. Samfunnet må gjøres mindre avhengig av usikre internasjonale forsyningslinjer og kommersielle produsenter.
Dette kan etter dette medlems mening gjøres gjennom et statlig investeringsselskap med mål om å sikre offentlig eierskap i medisinproduksjonen. Et slikt arbeid kan gjøres på ulike måter, som for eksempel ved å kjøpe seg inn i selskaper og gjennom å starte opp egenproduksjon. Økt produksjon i Norge vil også skape flere arbeidsplasser.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig investeringsselskap med mål om å sikre offentlig eierskap i medisinproduksjon.»
Dette medlem mener en sterk førstelinje og lokalt selvstyre er en forutsetning for å håndtere en krise og å ta oss ut av den. Kommuneøkonomien var i krise lenge før koronaviruset fantes. Investering i en sterkere kommuneøkonomi er en sikring av lokal beredskap og verdiskaping. Kommunene trenger også økonomisk handlingsrom til et skikkelig lønnsoppgjør for de som har taklet koronakrisa i førstelinja. Fylkeskommunene må kompenseres for tannhelseutgifter for at det ikke skal gå ut over tilbudet til brukerne. Rødt foreslår 17 mrd. kroner i umiddelbar styrking av kommuneøkonomien og 4,5 mrd. kroner ekstra til aktivitetsfondet til nyinvesteringer og vedlikehold i kommunesektoren. Dette medlem viser til at Rødt er for økt skattlegging av havbruksnæringa, og at inntektene skal komme lokalsamfunnene til gode. Rødt foreslår derfor å øke også overføringen til kommuner og fylkeskommuner med 1,25 mrd. kroner i 2020, og mener at kommuner og fylker i kommende budsjettår bør få beholde en større andel av auksjonsinntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser enn regjeringen foreslår.
Dette medlem vil peke på at regjeringa finansierer skattekutt for landets rikeste med blant annet økte barnehagepriser, lavere pensjoner for eldre og kutt i brillestøtte for barn. Velferdstilbudet har også blitt ytterligere svekket av koronakrisa. Det har spesielt gått ut over sårbare grupper. Dette medlem viser til at Rødt øker bevilgningene med til sammen 555 mill. kroner til økt barnetrygd, tiltak mot barnefattigdom, redusert barnehagepris og reversering av usosiale velferdskutt.
Dette medlem mener at det ikke kan være slik at det er lommeboka som bestemmer om du har råd til sunne tenner. Flere private tannklinikker har den siste tiden varslet at de vil sende merkostnaden for de strenge smitteverntiltakene videre til pasienten i form av et tillegg på prisen for tannbehandling. Dette medlem mener det er fare for at når både prisene og arbeidsledigheten øker, så kan dette medføre at flere enn vanlig ikke vil ha råd til å besøke tannlegen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at prisen for tannbehandling ikke øker som følge av merkostnader til smittevern.»
Dette medlem minner om at arbeidsledighet skaper økonomisk utrygghet og lediggang, som igjen kan føre til økt partnervold. Mange kvinner må under koronakrisa tilbringe flere timer enn vanlig med en mann som er voldsutøver, og dette er et globalt så vel som nasjonalt problem. Rødt foreslår 110 mill. kroner til å styrke arbeidet mot vold mot kvinner, og global innsats for kvinner og likestilling.
Dette medlem mener at koronapandemien forsterker globale problemer Norge har medansvar for å løse. Menneskene som lever i overfylte flyktningleirer, med utilstrekkelige sanitærforhold, helsetilbud og smittevern, er blant de mest utsatte. Rødt foreslår 785 mill. kroner til å evakuere enslige mindreårige og barnefamilier fra flyktningleirer i Hellas.
Dette medlem viser til at hele den universelle barnetrygden i dag ikke går til de som trenger det aller mest, nemlig familier som mottar sosialstønad. Dette medlem viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om at regjeringen skal sørge for at man i inntektsgrunnlaget for sosialstønadsberegningen ikke skal inkludere barnetrygd. Dette medlem viser til at Rødt i flere kommuner har fremmet forslag, og fått gjennomslag, for endret praksis. For å sikre likebehandling for alle landets familier er det imidlertid viktig at de nasjonale retningslinjene endres, og at det settes av penger for å kompensere kommunene for økte utgifter til sosialhjelp som følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å sette av 225 mill. kroner for å kompensere kommunene for at også familier på sosialstønad skal få barnetrygd, fra og med 1. juli 2020.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner holder hele barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget i beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette i statsbudsjettet for 2021.»
Ruste opp samfunnets infrastruktur for framtida
Dette medlem mener at et jordbruk som er avhengig av utenlandske fôrråvarer og arbeidskraftimport står dårligere rustet når kriser inntreffer. Dette medlem vil understreke viktigheten av å sikre kortreist beredskap for krisetider. Rødt foreslår derfor 3,05 mrd. kroner til å reetablere et statlig kornlager, videreføre den reduserte mva.-satsen på 6 pst. ut 2020, kutte moms på norsk frukt og grønt og en tiltakspakke for norsk landbruk basert på norske ressurser. Rødt innfører toll og ilegger et prisutjevningsbeløp på utenlandsk soya til bruk i kraftfôr. Dette medlem minner om at fisken i havet gir mat på bordet og arbeidsplasser langs kysten, og er en fornybar ressurs dersom vi høster den riktig. Rødt foreslår 238 mill. kroner i støtte til elsjarker og økt ilandføring av fisk.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I Stortingets vedtak 31. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 21. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om merverdiavgift (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Redusert sats med 6 pst.
Merverdiavgift svares med 6 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:
a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.
II
Endringene under I trer i kraft 1. april 2020.»
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår ekstraordinære tiltak i jordbruket på 50 mill. kroner som i realiteten vil gå til å hogge den mest verneverdige skogen, og foreslår å heller bruke disse midlene til sysselsetting gjennom forsøk med plukkhogst på områder som ellers ville blitt flatehogd. Dette medlem viser videre til at regjeringen bevilger 70 mill. kroner til å kartlegge havbunnen for å finne mineraler. Før vi kartlegger for mineralforekomster på havbunnen, mener dette medlem vi må ha kunnskap om naturmangfoldet i havet, og omdisponerer derfor disse midlene til MAREANOs kartlegging av biologisk mangfold på havbunnen.
Dette medlem mener det er kritisk viktig å investere i miljøvennlig infrastruktur som legger til rette for verdiskaping i hele landet, møter de klimaendringene vi vet at kommer og kutter utslipp. Dette krever enorme samfunnsprosjekter som ikke er i nærheten av å kunne realiseres med dagens budsjettering. Dette medlem mener det trengs et investeringsfond til nye jernbanelinjer, raskere jernbane, rassikring, flomsikring, ladestasjoner, skipstunneler, havner og jernbaneterminaler for gods.
Forsvar
Dette medlem viser til Forsvarsdepartementets avgjørelse om at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker ikke vil få utbetalt feriepenger opptjent fra 2005 til 2016. Dette medlem viser til at ferieloven § 2 fastslår at arbeidstakere har rett til feriepenger og at både ferieloven og arbeidsmiljøloven fastslår at «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste» er å regne som arbeidstaker, og avgjørelse fra Høyesterett 30. mars i år om at Heimevernets innsatsstyrker har rett til feriepenger, men at Forsvarsdepartementet mener krav om feriepenger lenger tilbake enn 2016 er foreldet.
Dette medlem viser videre til at statsminister Erna Solberg og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen 25. mai i år uttalte at regjeringen skal jakte på «lønnstyvene» i norsk arbeidsliv, noe som blant annet innebærer å straffe dem som ikke utbetaler «feriepenger og ytelser som rettmessig tilhører de ansatte».
Dette medlem mener det er uholdbart at regjeringen med henvisning til foreldelse lar være å utbetale feriepenger som rettmessig tilhører de ansatte i Heimevernets innsatsstyrker. Dette medlem mener videre at regjeringen burde gå foran med et godt eksempel ved å betale arbeidstakere de ytelser de har krav på, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker får utbetalt feriepengene de har opptjent fra og med 2005.»
Dette medlem viser til at konkurranseutsetting av renhold i Forsvaret har gitt svært dårlige resultater, både for de ansatte i det private selskapet som er gitt oppgaven, og for Forsvaret. Dette medlem viser til artikkel i VG 12. juni 2019, der det fremgår at enkelte av Forsvarets bygg har måttet stenges ned fordi renholdet har vært så dårlig at det utgjør en helsefare. Det fremgår også at de ansatte har arbeidet under uakseptable vilkår, og at arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret har bedt om at konkurranseutsettingen må reverseres, slik at Forsvaret selv organiserer renholdet på en forsvarlig måte. Dette medlem støtter kravet til Forsvarets fagorganiserte og mener videre at koronapandemien viser at det er svært viktig at arbeidsgivere legger til rette for forsvarlig renhold, særlig i institusjoner som Forsvaret, der mange personer i perioder omgås svært tett.
Dette medlem viser videre til artikkel i NRK 28. oktober 2019, der det kommer fram at en rekke sykdommer har spredt seg blant soldater i Hæren i Nord-Norge, etter at ordningen med deponivask av kroppsnært tøy i Hæren ble avsluttet i 2019 og soldatene i leirene må vaske dette tøyet selv. I artikkelen går det frem at hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund Pål Nygaard mener dette både tar for mye av soldatenes tid, og at «faren for smittespredning er overhengende». Dette medlem støtter synet til den tillitsvalgte og mener videre at koronapandemien viser at det er svært viktig at arbeidsgivere legger til rette for forsvarlig hygiene for sine ansatte, særlig i institusjoner som Forsvaret, der mange personer i perioder omgås svært tett.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om igjen å organisere renholdet i forsvarssektoren i Forsvarets egen regi.»
«Stortinget ber regjeringen om å sikre at deponiordningen for vask og utlevering av kroppsnært tøy i Hæren i Nord-Norge gjenopprettes.»
Kultur
Dette medlem vil understreke viktigheten av å inkludere yrkesgrupper med ulik og løsere tilknytning til arbeidslivet i de inntektssikrende ordningene som har blitt utvidet eller opprettet som følge av covid-19, og at utøvere innen kunst og kultur er en viktig slik gruppe. Dette medlem viser til at Rødt øker bevilgninger gjennom krisefondet for utøvende kunstnere, øker stipendordningen og støtter forlengelse av kompensasjonsordningen for kulturarrangører. Dette medlem vil i tillegg trekke frem Rødts bevilgning til Skuespiller- og danseralliansens viktige arbeid og understreke det presserende i å tilrettelegge for bedre inntektssikring for kunstnere, kulturutøvere, frilansere og andre med løsere tilknytning til arbeidslivet permanent.
Dette medlem støtter forlengelsen av kompensasjonsordningen for frivillighet og idrett, men mener samtidig at egenandelen på tapte inntekter kan ramme små lag og foreninger med lave inntekter uforholdsmessig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne grensen på 25 000 kroner i tapte inntekter for å kvalifisere til å få støtte gjennom kompensasjonsordningen for frivillighet og idrett. Dette for å inkludere små organisasjoner eller organisasjoner med lave inntekter i ordningen.»
Statsbudsjettet 2020 – økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet
Sammendrag fra Prop. 127 S (2019–2020)
For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og reduserer sjansen for at høy arbeidsløshet får varig feste. Det er også satt inn en rekke tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de er blitt permittert eller har mistet inntektsgrunnlaget.
De økonomiske tiltakene innebærer store inntektsoverføringer fra offentlig til privat sektor. I tillegg kommer de såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet, med en kraftig reduksjon i skatteinngangen og økning i utgiftene i inntektssikringsordningene for permitterte og arbeidsledige. I proposisjonen foreslår regjeringen nye tiltak på i størrelsesorden 26 mrd. kroner. Samtidig anslås det lavere utgifter til kompensasjonsordningen for bedrifter, og det foreslås enkelte justeringer i andre tiltak. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett øker det oljekorrigerte underskuddet dermed med nær 5 mrd. kroner i proposisjonen.
Samlet er dermed den oljekorrigerte budsjettbalansen svekket med 243 mrd. kroner siden saldert budsjett, eller 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den anslåtte budsjettsvekkelsen innebærer at det offentlige samlet sett kompenserer hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor i fastlandsøkonomien. I tillegg er det utsatt eller foreslått utsatt skatte- og avgiftsinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner. Midlertidige endringer i petroleumsskatten anslås å gi et påløpt provenytap på 59 mrd. kroner i 2020 og 40 mrd. kroner i 2021. Det er også etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen. I tillegg har Norges Bank satt ned styringsrenten, noe som har bidratt til et generelt lavere rentenivå og dermed reduserte rentekostnader både for bedrifter og personer.
Ny fase i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet
Regjeringen har tidligere varslet at økonomiske tiltak vil legges frem i tre faser. I første fase ble det lagt frem en rekke strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser og konkurser i levedyktige selskap som ble rammet av en akutt svikt i inntektene. I tillegg ble det innført ekstra inntektssikring for de som ble permitterte, mistet jobben eller på annen måte mistet inntektsgrunnlaget sitt.
I fase 2 har regjeringen jobbet med ytterligere konkrete tiltak for bransjer, bedrifter og husholdninger som er blitt spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Det var nødvendig å kompensere bedrifter og personer for inntektsbortfall og slik avhjelpe den akutte situasjonen som oppstod i midten av mars. Regjeringen har lagt vekt på et tett samarbeid med Stortinget i begge disse fasene. Stortinget har bidratt med nye tiltak, forsterket noen av regjeringens tiltak og sikret rask og effektiv behandling av sakene.
Nå går vi inn i fase 3 av regjeringens økonomiske håndtering av virusutbruddet. Når vi gradvis letter på smitteverntiltakene, må også de økonomiske tiltakene tilpasses, slik at de støtter opp under at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg opp igjen. I denne fasen må vi få hjulene i norsk økonomi godt i gang igjen, samtidig som smitten ikke kommer ut av kontroll.
For å øke kunnskapsgrunnlaget i utformingen av den økonomiske politikken utvidet regjeringen i april mandatet til ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak, ledet av Steinar Holden. Den 26. mai leverte gruppen i samsvar med dette en rapport med vurderinger av tiltak rettet mot økonomien, herunder hvordan overgangen fra de akutte krisetiltakene til mer vekstfremmende tiltak bør være. Gruppen peker blant annet på at de økonomiske tiltakene har vært et sentralt bidrag til at norsk økonomi og samfunn skal komme mest mulig velberget gjennom krisen, men at utgangspunktet for alle ordningene bør være at de fases ut i tråd med at det ekstraordinære behovet for dem avtar. Ekspertgruppens vurderinger har vært nyttige for arbeidet med proposisjonen og omtales i avsnitt 4.1 i proposisjonen.
Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover
Regjeringen legger i proposisjonen frem en strategi for de økonomiske tiltakene for fase 3 – Norges vei ut av krisen. Strategien sikter mot at vekst og vekstevne skal styrkes, at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, at vi fremmer grønn omstilling og styrker mulighetene til jobb og inntekt for grupper som i utgangspunktet stiller svakt i arbeidsmarkedet. Hvor lenge fase 3 vil vare, er det vanskelig å si nå, på samme måte som det er vanskelig nå å se omfanget av de langsiktige utfordringene virusutbruddet kan medføre.
I akuttfasen av krisen ble det iverksatt kraftfulle økonomiske tiltak for å motvirke inntektsbortfall for bedrifter og personer. Å øke bruken av oljepenger under økonomiske tilbakeslag er i tråd med handlingsregelen. Alternativet til tiltakene ville vært flere konkurser, høyere ledighet og en mer langvarig nedgang i økonomien. Vi er nå over i en ny fase, der økonomien gradvis åpnes. De mest inngripende smitteverntiltakene lettes på, og aktiviteten i økonomien skal komme i gang igjen. Det vil fortsatt være sentralt å dempe økonomiske tap for enkeltindivider og bedrifter, og motvirke langvarig skade. Samtidig må det legges mer vekt på budsjetteffekter og insentiver til aktivitet og innsats.
Vi skal fortsette å ta ansvar for kommende generasjoners handlefrihet. Vi har også i krisetid en plikt til å prioritere og vise nødvendig tilbakeholdenhet, slik at vi ikke skyver en for stor regning til neste generasjon. Når vi nå tar ut store verdier fra Statens pensjonsfond utland, vil budsjettunderskuddene som kan finansieres over fondet i fremtiden, bli mindre. Selv om enkeltindivider og virksomheter bærer betydelige tap, bærer fellesskapet gjennom staten samlet sett størstedelen av tapet i økonomien. Det tilsier at vi bør vise varsomhet med vesentlige ytterligere svekkelser av statsfinansene, og at vi må unngå utgiftsøkninger som vanskelig kan reverseres. Bruken av oljeinntekter ligger i år langt over 3-prosentbanen for forventet realavkastning fra fondet. For å sikre bærekraften i offentlige finanser, må vi klare å trappe ned igjen de omfattende støtteordningene.
Regjeringens strategi innebærer at flere av tiltakene som allerede er innført, justeres. Noen bør fases ut. Samtidig foreslår regjeringen nye tiltak.
Videreføring, justering og utfasing av tiltak fra fase 1 og 2
For å fremme vekst, omstilling og sysselsetting må vi tilpasse og endre de økonomiske tiltakene som allerede er innført slik at de fremover gir bedre insentiver. Enkelte ordninger bør fases ut i løpet av de nærmeste månedene. Dersom de ekstraordinære tiltakene som kompenserer for inntektsbortfall for bedrifter og personer videreføres i lang tid, kan det motvirke at omsetning og sysselsetting igjen tar seg opp. Det kan bli behov for omstilling som følge av varig eller langvarig nedgang i noen bransjer. Derfor bør tiltakene justeres slik at de i større grad bidrar til økonomisk aktivitet, fornyelse og sysselsetting.
Langvarige permitteringer øker risikoen for at arbeidstakere blir stående varig utenfor arbeidslivet. Omstilling og ny vekst er avhengig av at arbeidsmarkedet fungerer på en god måte. Samtidig må varigheten av tiltakene fortløpende vurderes ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet. De fleste tiltakene som er innført, videreføres foreløpig. Det gjelder blant annet utvidet målgruppe og økt kompensasjonsgrad i dagpengeordningen, folketrygdens utvidede ansvar for koronarelatert sykefravær, forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger og den midlertidige inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Regjeringen vil komme med en ny vurdering av tiltakene som foreløpig videreføres etter sommeren.
Følgende justeringer foreslås i proposisjonen:
Arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering er tidligere redusert fra 15 til to dager, og det er opprettet en ny ordning med 18 dagers full lønnskompensasjon fra folketrygden etter arbeidsgivers to dager med lønnsplikt. For nye permitteringstilfeller fra 1. september 2020 foreslår regjeringen å øke antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver fra to til ti dager, og samtidig avvikle den ekstraordinære lønnskompensasjonen for nye permitterte. Den forhøyede dagpengesatsen videreføres inntil videre.
På bakgrunn av dagens smittesituasjon og signaler om tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene, reverseres den utvidede retten til bruk av egenmelding fra 1. juni 2020. Regjeringen vil gi en ny vurdering av endringene i sykepengeordningen og i stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet etter sommeren. Aktivitetskrav i ytelsene gjenopptas på ordinær måte så snart det er mulig å gjennomføre hensiktsmessige aktiviteter i tråd med smitteverntiltakene.
Regjeringen foreslår at arbeidstakers kvoter for omsorgspenger nullstilles fra 1. juli 2020. Det innebærer at arbeidstakere får rett på en normal helårskvote for siste halvår av 2020, uavhengig av om den utvidede kvoten er brukt opp. Regjeringen foreslår videre at ordinære regler for arbeidsgiverfinansiering gjeninnføres fra 1. juli 2020, slik at arbeidsgiver må betale det som eventuelt gjenstår av perioden med ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020.
Kompensasjonsordningen for bedrifter var fornuftig i den akutte fasen da Norge stengte ned, men når økonomien nå er i bedring bør ordningen trappes ned og avvikles. I kombinasjon med gunstige permitteringsregler kan kompensasjonsordningen bidra til at bedrifter nøler med å gjenoppta drift og ta tilbake permitterte ansatte i en usikker tid. Regjeringen foreslår derfor at ordningen forlenges til august i en nedtrappet form. Det maksimale støttebeløpet foreslås nedjustert til 70 mill. kroner i juni og juli, og videre ned til 50 mill. kroner i august. Støttefaktoren foreslås samtidig nedjustert til 0,7 i juni og juli, og 0,5 i august.
Justeringene er nærmere omtalt i avsnitt 5.2 og 5.3 i proposisjonen.
Tiltak for fase 3
Regjeringen foreslår i proposisjonen omfattende nye tiltak. Slike tiltak må settes inn på riktig tidspunkt og støtte opp under sysselsetting, omstilling og økonomisk vekst. Nye tiltak må ses i sammenheng med de svært omfattende tiltakene som allerede er innført. Nye tiltak skal være midlertidige. Tiltakene skal ikke bidra til en varig økning i offentlig sektors andel av økonomien. Vi må legge til rette for at de mange som jobber i berørte private næringer, kan komme tilbake til en jobb i privat sektor.
Tiltakene i proposisjonen er særlig rettet mot følgende områder:
Tiltak for å få folk tilbake i jobb
Tiltak for å sikre flere bein å stå på
Tiltak for å skape en grønn fremtid
Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020
Tiltak for å inkludere flere
Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb
Selv om det er blitt færre arbeidsledige, er ledigheten fortsatt svært høy. Vi må unngå at ledigheten biter seg fast. Regjeringens tiltak skal bidra til aktivitet og til at flere kommer tilbake i jobb. I proposisjonen foreslår regjeringen en midlertidig støtteordning for bedrifter som tar permitterte tilbake i arbeid. I tillegg foreslår regjeringen tiltak for å avhjelpe situasjonen i enkelte næringer som er særlig hardt rammet av virusutbruddet. Noen næringer vil oppleve lav etterspørsel i lang tid, også etter at de mest begrensende smitteverntiltakene oppheves. Bedrifter må tilpasse seg smitteverntiltak og endret atferd. For å holde aktiviteten oppe i byggebransjen i en situasjon der det ventes et betydelig fall i boliginvesteringene, foreslår regjeringen 4 mrd. kroner til bygg- og vedlikeholdsprosjekter. I tillegg foreslår regjeringen tiltak rettet mot verftnæringen. Disse tiltakene vil bidra til økt aktivitet og sysselsetting i ulike deler av landet. For å avhjelpe situasjonen for kultur og idrett foreslår regjeringen å forlenge kompensasjonsordningen som allerede er innført. Det foreslås videre å opprette et krisefond for utøvende kunstnere som er rammet av avlyste arrangementer, samt en ny stipendordning for kunstnere. Samtidig foreslås en tilskuddsordning for reiseliv, i tillegg til økte midler som fordeles via fylkeskommunene til kommuner som er særlig hardt rammet, herunder kommuner med mange bedrifter knyttet til reiseliv. Det foreslås også en ny kompensasjonsordning som skal bidra til at sesongbedrifter som har opplevd stort omsetningsfall kan dekke sine utgifter til lovpålagt vedlikehold. Det vil kunne gjelde alpinanlegg og fornøyelsesparker.
Flere av tiltakene som har blitt innført gjennom de to første fasene av krisehåndteringen har hatt som mål å unngå at ellers levedyktige bedrifter bukker under. Det inkluderer blant annet kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, avgiftslettelser og lånegarantiordningen for bedrifter. Uten disse tiltakene ville vi fått flere konkurser og flere ledige. Det har også blitt vedtatt enkelte tiltak for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting der det har vært mulig uten fare for økt smitte, herunder økte bevilgninger til vedlikehold innen samferdselssektoren, bredbåndsutbygging, flom- og skredforebygging og en tilskuddsordning for skogbruk. Gode inntektssikringsordninger har også bidratt til å opprettholde etterspørsel i økonomien.
Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting er nærmere omtalt i avsnitt 5.4 i proposisjonen.
Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv – sikre flere bein å stå på
Et sterkt, mangfoldig og bærekraftig næringsliv er en forutsetning for velferdssamfunnet og avgjørende for å opprettholde en omstillingsdyktig økonomi der ressursene utnyttes best mulig. Næringslivets investeringsbeslutninger påvirkes av usikkerhet. Jo mer omfattende og varig krisen blir, desto større blir behovet for offentlig støtte til forskning, innovasjon og oppstart av ny virksomhet. I møte med virusutbruddet har allerede flere ordninger som legger til rette for omstilling og vekst, fått økte rammer. Det er også innført nye ordninger som har som formål å øke bedriftenes likviditet, blant annet lånegarantiordningen for bedrifter, som nylig er forlenget, se avsnitt 7.2. Regjeringen foreslår nå å styrke satsingen ytterligere. I proposisjonen foreslår regjeringen omstillingstiltak på over 700 mill. kroner. Det omfatter blant annet økte bevilgninger til forskning, innovasjon og teknologiutvikling, og kommer i tillegg til omstillingstiltakene som er særlig rettet mot grønn vekst, jf. omtale under. Sterke eiermiljøer og et mangfoldig norsk eierskap vil være viktig for å lykkes med omstillingen av norsk økonomi. Regjeringen foreslår derfor å styrke forutsetningene for norsk privat eierskap gjennom å øke verdsettelsesrabatten for næringskapital i formuesskatten med 10 prosentenheter.
Det er allerede iverksatt eller foreslått målrettede tiltak for å fremme omstilling og fornyelse av privat næringsliv på om lag 6 mrd. kroner, ekskludert tiltakene for grønn vekst. Dette inkluderer blant annet tiltak rettet mot gründere og vekstbedrifter og næringsrettet forskning.
Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv er nærmere omtalt i avsnitt 5.5 i proposisjonen.
Tiltak for grønn vekst – skape en grønn fremtid
Det skal legges til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og bidra til en mer bærekraftig fremtid med en betydelig reduksjon i klimautslippene. En midlertidig reduksjon i utslipp som følge av lavere aktivitet endrer ikke den langsiktige utfordringen. Regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken og fremmer nå forslag til tiltak som skal fremskynde omstillingen til et grønnere samfunn. Innovasjon og effektiv bruk av ressursene er avgjørende for å kunne oppnå en høy, og samtidig grønn, økonomisk vekst. Regjeringen foreslår i proposisjonen en grønn omstillingspakke på til sammen 3,6 mrd. kroner over tre år. Den omfatter blant annet økt tilskudd til Enova, tiltak innen grønn skipsfart, samt støtte til forskning og innovasjon innen sirkulær økonomi, hydrogen- og batteriteknologi og havvind.
Allerede vedtatte eller foreslåtte tiltak for å fremme grønn vekst i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet utgjør om lag 700 mill. kroner, og omfatter økt kapital til Nysnø, økte bevilgninger til Innovasjon Norge og tiltak innen grønn skipsfart.
Tiltak for grønn vekst er nærmere omtalt i avsnitt 5.6 i proposisjonen.
Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020
Tiltak som sikrer at flere fullfører videregående skole og at flere arbeidstakere og permitterte får oppdatert eller ny kompetanse er avgjørende for den enkelte. Det vil også øke sysselsettingen over tid og styrke omstillingsevnen i norsk økonomi. I den krevende tiden vi nå er inne i, er det særlig viktig at utsatte grupper ikke skyves varig ut av arbeidslivet. Økt kompetanse vil kunne motvirke det. For personer som nå er blitt ledige eller permitterte, legger regjeringen til rette for at de kan bruke tiden til å heve sin kompetanse. Regjeringen har allerede lagt inn en betydelig innsats for kompetanseheving. I proposisjonen foreslås nye kompetansehevende tiltak på til sammen om lag 1 mrd. kroner, herunder forsterking av Utdanningsløftet 2020 med tiltak som legger til rette for at flere får fullført fag-, yrkes- og videregående opplæring, samt kompetansehevende opplæring for ansatte i utsatte næringer.
I møte med virusutbruddet er det tidligere foreslått og vedtatt tiltak for kompetanseheving på over 1,2 mrd. kroner. Det omfatter 460 mill. kroner til kompetansetiltak og økt kapasitet innen videregående opplæring, 500 mill. kroner til Utdanningsløftet 2020 og 310 mill. kroner til tiltak i grunnopplæringen.
Tiltak for økt kompetanse er nærmere omtalt i avsnitt 5.7 i proposisjonen.
Tiltak for inkludering og integrering – inkludere flere
Ett av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft. Målet er at innvandrere i større grad skal delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Da må vi hindre at folk faller varig ut av arbeidslivet, og sørge for å hjelpe flere inn i jobb. Det er dermed svært viktig at tiltakene som støtter opp om utdanning og arbeid fortsetter, og arbeidet for økt inkludering og integrering blir ytterligere styrket i proposisjonen, med forslag om nye tiltak på til sammen godt over 600 mill. kroner. Regjeringen foreslår blant annet økte bevilgninger til introduksjonsprogrammet og norskopplæring, samt til tiltak som fremmer inkludering og tilrettelegging i arbeidslivet. Tiltak for økt kompetanse i grupper med lite utdanning, vil også bidra til å inkludere personer i randsonen av arbeidslivet, jf. omtale over.
Tiltak for inkludering og integrering er nærmere omtalt i avsnitt 5.8 i proposisjonen.
Veien videre
Det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover, både i Norge og i verden ellers. Vi kjenner ikke forløpet for fasen vi har foran oss eller alle behov for økonomiske tiltak fremover. Regjeringen vil derfor følge den økonomiske utviklingen tett, og tilpasse den økonomiske politikken underveis. Flere ordninger, herunder kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall og den nye støtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb, har planlagt varighet ut august. Regjeringen vil i dialog med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner frem til august, vurdere behovet for eventuelle nye ordninger utover høsten. Et godt samarbeid med partene i arbeidslivet vil styrke forutsetningene for å håndtere de utfordringene vi står overfor.
I det videre forløpet av fase 3 kan andre tiltak bli aktuelle. Det gjelder blant annet ytterligere tiltak for å øke etterspørselen i norsk økonomi.
De økonomiske krisetiltakene som allerede er innført, innebærer en etterspørselsstimulering av norsk økonomi som mangler historisk sidestykke. Norges Bank har også satt styringsrenten ned til null, kronekursen har svekket seg, og bankenes utlånsrenter er vesentlig redusert, noe som normalt vil løfte etterspørselen etter varer og tjenester bredt.
Vurderingen fra ekspertgruppen ledet av Steinar Holden er at det høye antallet permitterte og arbeidsledige foreløpig først og fremst skyldes at arbeidstakere er direkte eller indirekte rammet av koronasituasjonen, og i mindre grad et resultat av for lav samlet etterspørsel.
Først når vi ser effektene av tiltakene som allerede er innført og av at smittevern ikke lenger legger vesentlige begrensninger for den samlede økonomiske aktiviteten, kan behovet for ytterligere etterspørselsstimuleringer av norsk økonomi vurderes. Mens noen bedrifter vil få høyere kostnader og lavere omsetning i lang tid, vil andre oppleve at aktiviteten tar seg opp igjen av seg selv. Dersom offentlig etterspørsel øker mot næringer der kapasitetsutnyttelsen allerede er høy, innebærer det en risiko for pressproblemer i enkelte sektorer og overflytting av arbeidstakere og ressurser fra andre næringer. Det er viktig at ledige arbeidstakere i privat sektor, går tilbake til en jobb i privat sektor.
Regjeringen mener at omfang og innretning av tiltak i proposisjonen, sammen med de tiltak som allerede er innført, er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi nå. Ettersom den økonomiske situasjonen endrer seg vil regjeringen fortsette å justere de tiltakene som så langt er blitt lagt frem. Det er fortsatt mange som står i en svært vanskelig situasjon, og nye tiltak kan bli nødvendig.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens merknader
Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen også har lagt fram en proposisjon med ytterligere økonomiske tiltak med formål om å skape fornyet aktivitet i norsk økonomi. Disse medlemmer legger til grunn at tiltakene i fase 3 har til formål å både øke verdiskaping samtidig som de får fart på det grønne skiftet i norsk næringsliv.
Disse medlemmer vil framheve at regjeringen foreslår å bevilge 3,6 mrd. kroner til ulike tiltak rettet mot grønn økonomisk omstilling. Blant annet foreslår regjeringen bevilgninger til forskning, teknologiutvikling, sirkulærøkonomi og grønn skipsfart. Disse medlemmer mener at dette vil legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.
Disse medlemmer er opptatt av at det stimuleres til grønn vekst på en måte som bidrar til å skape arbeidsplasser og redusere klima- og miljøutslipp.
Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 mrd. kroner til en grønn forskningsplattform som skal bidra til fornyelse av næringslivet, forvaltet av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Disse medlemmer mener det er viktig for å stimulere til forskning og innovasjon innenfor det grønne næringslivet.
Disse medlemmer påpeker videre at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 2 mrd. kroner i 2020 for å forsterke satsing på teknologiutvikling innenfor leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å forsterke satsingen på lavutslippsforskning i Norge. Derfor imøteser disse medlemmer regjeringens forslag om å bevilge 75 mill. kroner til Norges forskningsråd som skal bidra til å redusere klimautslipp og stimulere grønn næringsutvikling.
Disse medlemmer framhever sirkulærøkonomi som et viktig tiltak for å fremme bærekraft. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til forskjellige tiltak som skal styrke forskning, kompetanse og næringsutvikling.
Disse medlemmer vil videre peke på den viktige rollen kommunene spiller i den grønne omstillingen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til regjeringens forslag om å styrke bevilgningen til Klimasats med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at Norge har en maritim sektor i verdensklasse. Disse medlemmer er opptatt av at denne næringen er en viktig premissleverandør for det grønne skiftet i Norge. Disse medlemmer viser til regjeringens Handlingsplan for grønn skipsfart, som ble lagt fram i juni 2019. Videre setter disse medlemmer pris på at regjeringen i sitt forslag styrker denne handlingsplanen med flere ulike tiltak, inkludert en egen låneordning under Innovasjon Norge for skip i nærskipsfart og fiskefartøy med en ramme på 300 mill. kroner, styrking av Maroff-programmet med 60 mill. kroner og 20 mill. kroner til utviklingskontrakter for grønne hurtigbåter under Klimasats.
Disse medlemmer er opptatt av å styrke rammevilkårene for vindkraft i Norge og viser i denne sammenheng til at regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner til etableringen av et nytt forskningssenter på miljøvennlig energi (FME), i tillegg til at de foreslår å tildele 10 mill. kroner til et prosjekt knyttet til utviklingen av leverandørkjeder og leveransemodeller for vindkraft til havs.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt fram sin hydrogenstrategi, og at det er viktig å bygge opp under denne. Disse medlemmer imøteser derfor at regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner til ENERGIX-programmet som sorterer under Norges forskningsråd.
Disse medlemmer viser til stiftelsen NORWEPs rolle for å fremme internasjonalisering av energibærere basert i Norge. I en tid der leverandørbedriftene til energinæringene opplever utfordrende økonomiske tider, er disse medlemmer opptatt av å styrke bransjens eksportrettede virksomhet og setter i denne sammenheng pris på at regjeringen har foreslått å styrke NORWEPs tilskudd med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at omstillingen i fase 3 og framover bygger opp under en grønn omstilling som bidrar til å skape nye arbeidsplasser samtidig som vi styrke Norges konkurranseevne internasjonalt.
Merknader fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til hovedmerknad fra Arbeiderpartiet som er plassert under pkt. 2.2 for omtale av helheten av disse medlemmers bevilgninger og forslag. Detaljer om forslag omtales både under pkt. 3.2 og 4.2, primært basert på hvilken proposisjon temaet omtales i fra regjeringen.
Arbeid og sosial
Disse medlemmer viser til omtale under pkt. 3.2, hvor de blant annet utvider permitteringsperioden og opprette flere studie- og lærlingeplasser for å sikre trygghet for arbeid.
Lønnstilskudd
Disse medlemmer har etterlyst en ordning for lønnstilskudd for å få folk raskt tilbake i jobb og for å vri fellesskapets innsats fra å støtte passivitet til å støtte aktivitet. Disse medlemmer mener en slik ordning burde vært på plass tidligere, og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 364 L (2019–2020).
Øke antall tiltaksplasser for arbeidssøkere i 2. halvår
Disse medlemmer viser til omtale i revidert nasjonalbudsjett under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, der det vises til at smittevernstiltak har medført at det har blitt gjennomført færre tiltak i første halvår av 2020 sammenlignet med tidligere år.
Disse medlemmer mener at den rekordhøye ledigheten nødvendiggjør en kraftig opptrapping av antall tiltaksplasser som kan tas i bruk så fort smittevernstiltakene ikke lenger er til hinder for gjennomføring. Disse medlemmer mener at vi trenger en kraftig økning i antall tiltaksplasser på høsten for å få folk i aktivitet, og styrker derfor bevilgningen med 284 mill. kroner for å sikre 4 000 flere tiltaksplasser i 2. halvår 2020.
Flere VTA-plasser
Disse medlemmer mener det er behov for langt flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at en situasjon med høy ledighet gjør behovet for VTA-plasser større for de som står lengst unna det ordinære arbeidsmarkedet. Disse medlemmer bevilger derfor 25 mill. kroner for å opprette nye VTA-plasser i andre halvdel av 2020.
Kompensasjonsordning for tiltaksarrangører
Disse medlemmer viser til at den foreslåtte kompensasjonsordningen for tiltaksarrangører er utformet slik at bedrifter som har AFT-tiltaket, men ikke VTA-tiltaket, faller utenfor ordningen. Disse medlemmer forventer at regjeringen gjør tilpasninger i ordningen slik at disse bedriftene ikke faller utenfor.
Kombinere dagpenger og utdanning utover 31. desember 2020
Disse medlemmer viser til det midlertidige unntaket folketrygdloven § 4-6 om å kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring og regjeringens forslag i Prop. 127 S (2019–2020) om å utvide dette unntaket til 31. desember 2020.
Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen har foreslått å utvide perioden for dette unntaket, men vil understreke at det er spesielt viktig at det legges til rette for at ledige uten fullført VGO kan få gjennomført utdanning. For personer som mangler mer enn et semester for å kunne fullføre fagutdanning eller annen VGO, vil perioden ut 2020 ikke være tilstrekkelig til at de kan regne med å fullføre en utdanning de påbegynner til høsten, uten å miste dagpenger. Disse medlemmer mener at personer som ikke har fullført videregående opplæring eller grunnskole, burde kunne fullføre dette uten å måtte tape inntektene fra dagpenger. Det vil likevel være spørsmål om hvordan dette vil gjøres i forhold til krav til å stå som arbeidssøker mens man mottar dagpenger, mobilitetskrav og eventuell avkorting mot andre ytelser eller studiestøtte.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om hvordan man kan legge til rette for at dagpengemottakere over 25 år som ikke har fullført VGO eller grunnskole, skal kunne delta i utdanning uten å miste dagpengene, også etter 31. desember 2020.»
Bedriftsintern opplæring
Disse medlemmer viser til at det som et ledd i krisetiltakene knyttet til covid-19-pandemien ble bevilget 250 mill. kroner i friske midler til fylkeskommunene, blant annet for å styrke tiltaket bedriftsintern opplæring (BIO). Fylkeskommunene melder tilbake om at i utdelingen av disse midlene opplevde de en enorm etterspørsel som tilsier at bevilgningene til BIO bør økes ytterligere. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke bedriftsintern opplæring og bevilger derfor 250 mill. kroner til fylkeskommunene til dette formålet.
Disse medlemmer påpeker også at det har vært utfordringer for større bedrifter, spesielt i industrien, i å benytte seg av dette tiltaket som følge av begrensninger på støttebeløp som gis til bedriftene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer, også for store industribedrifter.»
Videreføre de midlertidige reglene for dagpenger ut 2020 og regler om permitteringer
Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle ordningen med lønnskompensasjon i 18 dager ved permittering og forslaget om å øke arbeidsgivers periode med lønnsplikt under permittering fra 2 til 10 dager.
Disse medlemmer mener det er viktig at man forbereder seg på en utfasing av de midlertidige reglene om lønnsplikt ved permittering for å sikre at det ikke blir for billig å la arbeidstakere forbli permitterte, men mener likevel at det er viktig at en utfasing av de midlertidige reglene må innebære en mer rettferdig byrdefordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Disse medlemmer mener det vil være uheldig dersom den økte kompensasjonen arbeidsledige og permitterte har, kuttes allerede fra 1. november 2020.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«De midlertidige reglene for dagpenger som ble innført 20. mars 2020, videreføres frem til 31. desember 2020.»
Mangler i de brede kompensasjonsordningene
Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt flere brede ordninger for å unngå konkurser og oppsigelser og for å kompensere nærings- og samfunnsliv for virkningene av koronapandemien.
Disse medlemmer mener det er nødvendig å ha kraftige ordninger for å unngå konkurser og oppsigelser frem til aktiviteten er tilbake i økonomien. Disse medlemmer støtter derfor forlengelsen av kompensasjonsordningen som foreslått. Disse medlemmer har etterlyst at støtteordningene i større grad gir insentiver til aktivitet, og har derfor etterlyst en ordning med lønnstilskudd og støtter forslaget om dette. Det vises til disse medlemmers merknader i Innst. 364 L (2019–2020).
Disse medlemmer mener det er avdekket en lang rekke mangler i de eksisterende ordningenes treffsikkerhet, både når det gjelder småbedrifter, sesongbedrifter, reiseliv, kultur- og idrettssektoren og ideelle aktører. Disse medlemmer fremmer i denne innstillingen en rekke forslag for å rette opp disse manglene. Ytterligere forslag er plassert under de mest relevante sektorene, herunder reiseliv og kultur.
Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i forbindelse med Innst. 232 L (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ og dermed ikke betaler skatt, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift.»
Disse medlemmer viser til at dette forslaget ikke er tilfredsstillende fulgt opp. Disse medlemmer viser blant annet til eksempler som de regionale vitensentrene, ridesentre, vandrerhjem og en rekke andre aktører, blant annet i kulturlivet, som ikke ivaretas i kompensasjonsordningene slik de er lagt opp. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake med en løsning for de virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke et kommersielt formål, i tråd med anmodningsvedtaket.
Disse medlemmer viser videre til at virksomheter hvor aktiviteten foregår annethvert år, slik som Stiftelsen ONS, ikke får en korrekt beregning av det reelle omsetningsfallet i kompensasjonsordningen for faste utgifter. Disse medlemmer mener regjeringen må sikre slike virksomheter kompensasjon.
Disse medlemmer viser til utdypende merknader for kulturlivet under eget avsnitt i denne innstillingen.
Disse medlemmer viser til at mange små bedrifter har fått lite støtte fra kompensasjonsordningen for faste utgifter. Disse medlemmer viser til at det er sterke grunner for at fellesskapet støtter opp under små bedrifter i en krise som denne. Disse medlemmer mener dette kan løses innenfor ordningens eksisterende rammer. Om nødvendig vil man kunne gjøre justeringer i ordningen gjennom en omfordeling fra de største mottakerne.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at flere små aktører får utbetalt kompensasjon, gjennom å redusere den nedre grensen for utbetaling og å fjerne egenandelen. Om nødvendig vil dette kunne finansieres av en lavere øvre grense for kompensasjon for vanlige virksomheter og konsern.»
Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til en egen garantiordning for flyselskapene. Det er positivt at regjeringen vil bidra til å sikre likviditetstilgang for levedyktige selskaper som ikke får usikret lån på 10 pst. andelen som ikke dekkes av garantien fra GIEK. Selskaper i andre bransjer kan imidlertid ha behov for tilsvarende løsninger, eksempelvis levedyktige selskaper som er på veg ut av en restruktureringsprosess. Disse medlemmer vil be regjeringen vurdere tilsvarende endringer for eksempel innen lånegarantiordningen, som kan bidra til at selskaper innenfor flere bransjer kan få tilgang på nødvendig kapital.
Reiseliv
Disse medlemmer viser til at det norske reiselivet er rammet særlig hardt av koronautbruddet. Mange virksomheter har opplevd stort omsetningsfall. Norske turister kan til en viss grad kompensere for bortfallet av utenlandske turister til sommeren, men næringen vil fortsatt ha behov for betydelig støtte fra det offentlige.
Disse medlemmer peker på at regjeringen har foreslått en egen beregningsmetodikk for sesongbedriftene i kompensasjonsordningen. Denne skal bidra til at virksomheter som har inntjeningen konsentrert i noen måneder, i større grad får kompensert de faste uunngåelige kostnadene enn med dagens beregning. Utfordringen med den foreslåtte ordningen er at mange virksomheter faller utenfor. For at ordningen skal treffe reiselivsbedriftene bedre, anmoder disse medlemmer regjeringen om å endre definisjonen av sesongbedrift for å sikre en rettferdig kompensasjon til flere av de reelle sesongbedriftene, bla. gjennom å endre, eventuelt fjerne, kravet til utendørsaktivitet og at andelen av omsetningen som må foregå innenfor sesong, endres til 75 pst. I tillegg bes det om at den nedre grensen for utbetaling reduseres, og at egenandelen fjernes, slik at flere små reiselivsbedrifter kan få støtte. Disse medlemmer mener dette kan løses innenfor ordningens eksisterende rammer. Om nødvendig, vil man kunne gjøre justeringer i ordningen gjennom en omfordeling fra de største mottakerne.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en sesongbedriftsmodell i kompensasjonsordningen som sikrer en rettferdig kompensasjon til flere av de reelle sesongbedriftene, bl.a. gjennom å fjerne, eventuelt endre, kravet til utendørsaktivitet og endre andelen av omsetningen som må foregå innenfor sesong, til 75 pst.»
Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens forslag til låneordning for pakkereiseselskapene vil føre til at mange levedyktige virksomheter går konkurs, og viser til eget forslag om dette under merknader til Prop. 117 S (2019–2020) i denne innstillingen.
Disse medlemmer ønsker å øke innsatsen for å få reiselivsnæringen raskest mulig i gang igjen etter krisen. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 60 mill. kroner mer enn regjeringen til økt satsing på markedsføring av Norge.
Reisegarantifondet
Disse medlemmer viser til at tilliten til at ordningen med reisegaranti fungerer, er viktig for tilbakevendingen av norske og utenlandske turister nå som samfunnet gradvis normaliseres. Konkursrisiko hos aktøren vil likevel fremover kunne være betydelig og tilgangen på likviditet for å stille garantier begrenset.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse og en styrkning av det statlige bidraget til reisegarantifondet for å sikre at tilliten til ordningen opprettholdes.»
Maritim næring
Disse medlemmer er bekymret for den alvorlige krisen i maritim sektor. En rapport fra Menon Economics har estimert at verdiskapningen i sektoren kan reduseres med omtrent en fjerdedel i perioden 2019–2022. For verftene er situasjonen spesielt alvorlig, og antallet sysselsatte står i fare for å bli halvert.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag i for liten grad skaper den aktiviteten maritim sektor har behov for på kort sikt, og at det er bekymringsfullt hvor liten del av omsetningsfallet i sektoren det kompenseres for gjennom motkonjunkturtiltak. Næringen trenger kraftfulle tiltak ved at det bevilges mer til å øke offentlig og privat etterspørsel. Tiltakene må også i større grad øke omstillingstakten til null- og lavutslipp.
Disse medlemmer ønsker å øke det offentliges etterspørsel ved å bygge to forskningsfartøy, slik som flertallet. Disse medlemmer ber også regjeringen gå i forhandlinger med mulige norske leverandører av sjøforsvarsanskaffelser det er mulig å framskynde, og sette mer kraft bak utviklingen av nullutslipps hurtigbåter. Felles for disse tiltakene er at det er anskaffelser det offentlige har behov for, og som alternativt uansett må anskaffes på et senere tidspunkt.
Disse medlemmer øker også bevilgningene til kondemneringsordningen for skip, styrker låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy slik som flertallet, og bevilger midler til etablering av en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger. Disse medlemmer vil også få fortgang i overgangen til nullutslipps hurtigbåter. Disse tiltakene vil gi sysselsettingseffekt, samtidig som den grønne overgangen til null- og lavutslippsteknologi fremskyndes.
Utslippsfrie hurtigbåter
Disse medlemmer viser til at miljøkrav i offentlige innkjøp brukt i kombinasjon med offentlige støtteordninger er effektive for å skape nye marked for utslippsfrie løsninger. Teknologiskiftet for ferger – der nærmere 80 ferger med batterier om bord vil være i drift i 2022 – har gjort norsk maritim leverandørindustri til verdensledende på nullutslippsløsninger. Hurtigbåter står for store klimagassutslipp. Disse medlemmer peker på at en tilsvarende utvikling nå kan gjennomføres med nullutslipp for hurtigbåter, både batteridrevne og hydrogendrevne. Disse medlemmer viser til at markedet for hurtigbåter er stort internasjonalt, og er bekymret over krisen norsk verftsindustri nå står i som følge av koronapandemien og oljeprisfall. Disse medlemmer mener at flåtefornyelse av fylkeskommunenes hurtigbåter også vil gi forutsigbarhet for arbeidsplasser og verdiskaping i verfts- og leverandørindustrien. Hurtigbåter drevet på hydrogen vil dessuten kunne gi en stor nok etterspørsel til at man kan få skapt en verdikjede og infrastruktur på hydrogen i Norge.
Disse medlemmer viser til fylkeskommunenes fellesprosjekt om utslippsfrie hurtigbåter og mener det er ønskelig med en samlet utlysning av design, bygging og pilotering av verdens tre-fire første utslippsfrie hurtigbåter. Disse medlemmer understreker at det må stilles krav om at norske lønns- og arbeidsvilkår og norske HMS-regler skal gjelde. Disse medlemmer viser til at Norge da for eksempel kan få testet en stor hydrogenbåt med lang rekkevidde på Vestlandet, en støyfri og utslippsfri liten rask båt i Oslofjorden og en middels stor, men svært rask båt med fullintegrert flytekai og kanskje med batteribytte i Trøndelag. Prosjektet har også som ambisjon å prøve å få med en fjerde båt som kan piloteres i Troms/Finnmark.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 foreslå en bevilgning på 500 mill. kroner over fire år til utvikling av utslippsfrie hurtigbåter, der man setter krav til norske lønns- og arbeidsforhold, for eksempel via et felles fylkeskommunalt utviklingsselskap (båtpool).»
Fremskynding av sjøforsvarsanskaffelser
Disse medlemmer viser til at Sjøforsvaret i tiden fremover skal gjennomføre investeringer som gir økte muligheter for den norske maritime klyngen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger med mulige norske leverandører av sjøforsvarsanskaffelser det er mulig å framskynde.»
Etablere ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger
Disse medlemmer viser til at et betydelig antall fartøy og rigger er eller er i ferd må å bli utrangerte, og at det er et behov for å legge til rette for mer miljøvennlig resirkulering. En ordning for dette vil også gi sysselsettingsvirkninger for maritim sektor. Disse medlemmer oppretter derfor en ordning for resirkulering av utrangerte fartøy og rigger og bevilger 200 mill. kroner til en slik ordning.
Låneordning for rederiene og styrket tilskuddsordning for sjøfolk
Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag ikke inneholder tiltak for de norske rederiene. Krisen svekker norske rederiers konkurransekraft og kan uten aktive tiltak føre til flere useriøse aktører som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer støtter flertallets styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.
Disse medlemmer peker også på at rederiene viser til at de ikke i tilstrekkelig grad treffes av de eksisterende låne- og obligasjonsordningene, og behovet for økt likviditet er stort.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en midlertidig garantiordning gjennom GIEK for å sikre at rederiene som hadde en sunn økonomi før covid-19, får tilgang på likviditet. Ordningen må rettes inn mot seriøse norske aktører som følger norske lønns- og arbeidsvilkår.»
Mer gods til sjø og et styrket Kystverk
Disse medlemmer er opptatt av at mer av godstransporten på norske veger skal flyttes til sjøs. Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for å stimulere til overføring av gods fra veg til sjø har vært en prøveordning over tre år, senere med hensikt om å gjøre den permanent. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har påpekt behov for tiltak for å nå Stortingets mål. Disse medlemmer mener tilskuddsordningen må brukes slik at det fører til at godsoverføringen reelt overføres fra norske veger og til sjø og gir nytteeffekt for samfunnet, og foreslår å styrke bevilgningen med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer peker på den gjennomgående og systematiske nedprioriteringen av kystformål i regjeringens budsjetter de siste årene. Disse medlemmer viser til at oppfølgingsgraden i Nasjonal transportplan i første halvdel av planens virkeperiode var 33,6 pst. av vedtatte investeringer til kystformål. Disse medlemmer styrker bevilgningen til Kystverkets driftsutgifter med 25 mill. kroner.
Fremdrift for utviklingstillatelser for havbruk
Disse medlemmer peker på at søknadene om utviklingstillatelser for havbruk som ligger til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet, må avklares raskt. Prosjekter som vil skape aktivitet i industrien skal prioriteres, og handlingsrommet innen EØS-avtalen må utnyttes for å sørge for teknologiutvikling på norske hender og høy verdiskaping i Norge.
Investeringer i grønn industri og et mer klimavennlig samfunn
Disse medlemmer mener landet trenger en regjering som bygger industri for framtida. Disse medlemmer er bekymret for at den sittende regjeringen heller ikke i krisetider i større grad stimulerer til investeringer i framtidsrettet industri slik at Norge blir et attraktivt land for industriinvesteringer som vil sikre verdiskaping og jobber de neste tiårene.
Disse medlemmer understreker at Norge har store muligheter og evne til å utvikle ny teknologi som kan kutte utslipp, og som samtidig skaper nye jobber over hele landet og inntekter til fellesskapet. Disse medlemmer understreker at for å nå klimamålene, må alle næringer utvikle sine produksjonsmetoder og arbeidsmåter. Mange av løsningene ligger i fagmiljøene i industrien som for eksempel på CO2-fangst, -bruk og -lagring, flytende havvind, hydrogen, batteriproduksjon og bioøkonomi.
Disse medlemmer mener at Norge kan skape markeder for nullutslippsteknologi og -tjenester, slik vi har gjort for elbiler og elektriske ferger, og bli et internasjonalt laboratorium for klimaløsninger og framtidsrettet industri. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil legge til rette for at ren norsk vannkraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri for å sikre lave utslipp i produksjonen.
Disse medlemmer peker på at opprustning av infrastrukturen til vannkraften må til for å sørge for at mer i samfunnet kan elektrifiseres, og for mer effektiv bruk av energi. Videre må bygninger, vannkraft, strømnett, vann og avløp tilpasses mer ekstremvær, flom og ras. Disse medlemmer viser til at dette vil skape jobber i Norge.
Enova
Disse medlemmer understreker at vi må kutte klimautslippene raskt og mye for å nå klimamålene og unngå ytterligere global oppvarming, og ønsker på denne bakgrunn å sette av 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til Klima- og energifondet (Enova SF), kap. 1428 post 50. Pengene er ment å særlig gå til satsinger på klimainvesteringer i industrien – for eksempel innen prosessindustri og grønn skipsfart, hydrogen, sirkulærøkonomi – samt energitiltak i husholdninger.
Disse medlemmer peker på at kvotesystemet gir forskjellige insentiver for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, men viser samtidig til at man kan kutte store utslipp raskt ved å ta i bruk utslippsreduserende teknologi i industrien. Å kutte i utslippene fra produksjonen vil kunne gjøre norsk industri mer konkurransedyktig i et marked med krav til lavere utslipp og bidra til at investeringer i fremtidsrettet industri legges til Norge.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen framskynde prosessen med å endre mandatet til Enova, og inkludere prosjekter i kvotepliktig sektor. Mandatet må lages slik at eksisterende effektiv miljøteknologi kan tas i bruk i nye industriprosjekter og at det kan gis støtte til utvikling av verdikjeder for nullutslipp og klimanøytrale materialer.»
Pilot-S – en satsing på sirkulær økonomi
Disse medlemmer peker på at vi i dag bruker for mange råvarer som hentes ut fra naturen og så kastes. I en sirkulær økonomi vil vi håndtere ressursene våre bedre, dele mer og utvikle produkter som er mer holdbare, og finne nye, smarte måter å produsere dem på. Disse medlemmer ser at overgangen til en sirkulær økonomi er en mulighet til å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig i markeder med høye miljøkrav og å skape nye arbeidsplasser over hele landet.
Disse medlemmer viser til at en satsing på forskning og utvikling innenfor sirkulærøkonomi ikke er tilstrekkelig for å understøtte en politisk ønsket satsing i selskaper som allerede er i gang med utvikling av sirkulærøkonomiske prosjekter. Disse medlemmer ønsker å sette av 60 mill. kroner til en Pilot S innenfor Enovas ramme, i samarbeid med Innovasjon Norge og NFR. Programmet må utformes slik at også utvikling av eksisterende initiativer i næringslivet kan inkluderes og understøtte kartlegging av materialstrømmene i industrien for dernest å vurdere deres potensialei en sirkulærøkonomi.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et spesialprogram for sirkulærøkonomi, en Pilot S, etter modell av Pilot E.»
Bioøkonomi
Disse medlemmer viser til at helt eller delvis gjenbruk av trevirke som kommer i retur, i stedet for brenning, kan skape ny næring og sikre flere arbeidsplasser. På Braskereidfoss skal det bygges et pilotanlegg som skal rense trevirke. Dette vil gi læring for treindustrien og prosesser som øker karbonbindingen, reduserer utslipp og sikrer høyere verdiskaping av trevirke. Gjenvinning av trevirke og gjenskaping til industriell kvalitet kan skape komplette sirkulære bioøkonomiklynger hvor flere produksjoner kan bli en del av klyngene. Disse medlemmer øker bevilgningene til Innovasjon Norges bioøkonomiordning med 20 mill. kroner, slik at staten kan bidra til å realisere prosjektet.
Karbonfangst- og lagring
Disse medlemmer understreker at CO2-fangst og -lagring er nødvendig for å nå verdens og Norges klimamål. Disse medlemmer etterlyser en bred satsing på fangst, lagring og bruk av CO2 og peker på at flere ulike aktører og prosjekter vil bidra til bredde og raskere kompetanseutvikling. Arbeiderpartiet mener at vi bør bygge en egen CCUS-næring i Norge.
Disse medlemmer mener at Nordsjøen, med Northern Lights-anlegget, kan bli hele Europas karbonlager i mange tiår. En satsing på fangst og lagring av CO2 i Norge vil kunne bidra til å bygge opp nye verdikjeder og næringer. Disse medlemmer mener at investeringsbeslutning for planlagte fangstprosjekter ved Klemetsrud og Breivik (Fortum og Norcem) må forseres. I tillegg må nye CCS-prosjekter samt prosjekter ved forbrenningsanleggene i Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Fredrikstad utredes.
Disse medlemmer mener at en satsing på CCS kan bidra til at Norge utnytter industriutviklingsmuligheten som ligger i å omdanne naturgass til blå hydrogen. Lagring, håndtering og transport av CO2, samt eksport av denne teknologien og kompetansen, vil kunne skape mange nye arbeidsplasser i årene som kommer.
Disse medlemmer viser til at mindre CCUS-prosjekter er under utvikling flere steder i landet. Økt investerings- og prosjektstøtte vil kunne utløse flere prosjekter og arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker å sette av 80 mill. kroner til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering, kap. 1840 post 50, hvorav 60 mill. kroner sett av til Fond for CO2-håndtering for finansiering av CLIMIT-Demo (Gassnova SF) og 20 mill. kroner til Norges forskningsråd for finansiering av CLIMIT-FoU. Økt bevilgning til Gassnova SF muliggjør behandling av nye CCUS-prosjekter i testings- og demonstrasjonsfasen; ta inn hydrogen fra naturgass i CLIMIT-Demoprogrammet og øke prosjektstøtten gjennom CLIMIT-Demo til flere nye prosjekter, for eksempel forbrenningsanlegg og nye demonstrasjonsanlegg på nye kilder. Disse medlemmer peker på mulighetene som ligger i utvikling av produkter, bruksområder og verdikjeder for fanget karbon.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Gassnova/ClimitDemo kan gi investeringsstøtte for realisering av fullskala CO2-fangst, -bruk og -lagring ut over prosjektene som i dag er en del av Northern Lights. Hydrogen fra naturgass skal kunne inkluderes i programmet.»
Kraftforedlende industri
Disse medlemmer viser til at i de siste tre årene har industriens kostnader ved å være tilknyttet strømnettet økt betydelig. Kostnadsøkningen henger både sammen med endringer i Statnetts tariffmodell og betydelige investeringer i transmisjonsnettet. Utviklingen svekker grønn, norsk industris konkurransekraft og truer arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Disse medlemmer er bekymret for at kostnaden for kraft fra nettet er i ferd med å sette en stopper for ny og eksisterende industri. Industrien bør sikres stabile rammevilkår over tid, og disse medlemmer viser til at det i fastsettelsen for tariffene for industrien(SFHB) i for liten grad tas hensyn til verdien store, stabile forbrukere har for forsyningssikkerheten i Norge.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lov- og/eller forskriftsendringer som sikrer industrien stabile rammevilkår som utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen, herunder tariffmodeller som reflekterer den verdien store, stabile forbrukere har for nettet. Tariffering av industri etter like prinsipper uavhengig av nettnivå må også inkluderes.»
Rom for store strategiske satsinger
Disse medlemmer viser til behovet for å skape større fleksibilitet gjennom et økt handlingsrom for store strategiske satsinger, og viser til at man kan gi en høyere støtteandel til større industriprosjekter innenfor statsstøtteregelverket. Disse medlemmer peker på at miljøteknologiordningen er et slikt eksempel. Per i dag er det i hovedsak SMB-bedrifter som får høyere støtteandel for nye prosjekter fra denne ordningen. For store bedrifter praktiseres fortsatt normal støtteandel på opptil 25 pst., dette til tross for at EUs statsstøtteregelverk åpner for en betydelig høyere støtte under gruppeunntaket.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at støtteandelen innenfor de ulike virkemidlene er tilpasset også større industrielle prosjekter, slik at man innenfor vedtatte budsjettrammer får økt fleksibilitet og eventuelt en høyere støtteandel i forhold til større industrielle prosjekter.»
Eksisterende prosjekter
Disse medlemmer viser til at det er av stor betydning at virksomhetene kan holde ansatte i forsknings- og innovasjonsaktivitet fremfor permittering, og mener regjeringen innenfor vedtatte budsjettrammer bør vurdere å øke timesatsene for bedriftenes egeninnsats som del av krisepakken fra virkemiddelaktørene. Disse medlemmer viser videre til at mange allerede påbegynte forsknings- og innovasjonsaktiviter i industrien nå stoppes grunnet koronakrisen. Disse medlemmer mener dette er uheldig, og mener at de ekstraordinære krisetiltakene hos virkemiddelaktørene som retter seg mot nye prosjekter, også må bidra til å holde i gang eksisterende prosjekter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at de ekstraordinære krisetiltakene hos virkemiddelaktørene som retter seg mot nye prosjekter, også bidrar til å holde i gang eksisterende prosjekter.»
Flom- og skredsikring
Disse medlemmer viser til at et varmere og mer uforutsigbart klima fører med seg et nytt værmønster som kan føre til blant annet mer flom, skred, skogbrann, jorderosjon og steinsprang. Dette påvirker boligområder, nærings- og industriområder samt infrastruktur. Disse medlemmer mener at man for å sikre folk og forhindre økonomiske tap som følge av fysisk klima- og naturrisiko må øke bevilgningene til oppgradering av flomvern, utbedring av vann- og avløpssystemer, forebygging av skred og jorderosjon osv. Disse medlemmer peker på at slike prosjekter også bidrar til sysselsetting, og foreslår å styrke NVE med 100 mill. kroner.
Klimasats
Disse medlemmer mener at kommunene spiller en helt avgjørende rolle i arbeidet med å redusere klimautslipp og bidra til gode lokalsamfunn. Disse medlemmer vil styrke innsatsen for klimaforebygging og utslippsreduksjon gjennom å øke Klimasatsmidlene til kommunene. Klimasats skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres med egeninnsats fra kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer merker seg at Miljødirektoratet i 2020 har mottatt 587 søknader som til sammen beløper seg til 756 mill. kroner og langt over de midlene som er vedtatt for 2020. Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke bevilgningen til Klimasats i kommuner og fylkeskommuner med 50 mill. kroner.
Økt aktivitet i byggenæringen i hele landet
Disse medlemmer viser til at det er usikkerhet knyttet til utviklingen i byggenæringen. Bolig- og næringsinvesteringer forventes å svekkes betydelig og kan medføre økt ledighet og mangel på læreplasser utover høsten. Disse medlemmer mener det offentlige må bidra sterkere til å dempe utslag av negative konjunkturer og etterspørselssvikt og til å holde ledigheten nede. Disse medlemmer viser til KS sitt høringsinnspill og at KS tidligere har dokumentert at «kommunesektoren er klar til å effektuere en tiltakspakke på godt over 10 mrd. kroner i løpet av kommende år til prosjekter med stor nytteverdi».
Krisen rammer ulikt. Derfor må mye av motkonjunkturpolitikken skje i regi av fylkene og kommunene fordi de er tett på utfordringene i sin region. Disse medlemmer vil derfor gi kommuner og fylker penger til å løse oppgaver vi som fellesskap uansett må løse. Tiltakene innenfor dette må fremme sysselsetting, rekruttering av lærlinger, et seriøst arbeidsliv og et mer klimavennlig samfunn.
Disse medlemmer mener regjeringens manglende garantier til kommunal sektor om at de vil bli kompensert for tapte skatteinntekter, bortfall av billettinntekter og direkte merutgifter knyttet til koronapandemien, kan få alvorlige negative utslag i økonomien gjennom redusert etterspørsel etter varer og tjenester. Disse medlemmer vil derfor gi kommunene disse garantiene.
Disse medlemmer mener regjeringen undervurderer utfordringene i byggenæringen. Disse medlemmer vil derfor styrke det offentliges satsing på vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av bygg og foreslår å øke bevilgningen til dette med 1,5 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. fordeles til fylkeskommunene. Midlene gis med en klar oppfordring om å prioritere prosjekter som bidrar til en grønnere bygningsmasse, f.eks. gjennom energieffektivisering. I tillegg styrkes Husbankens låneramme.
Disse medlemmer bevilger 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 576 post 60, som fordeles til kommuner med særlig høy arbeidsledighet. Disse medlemmer foreslår å bevilge ytterligere 1 mrd. kroner til fylkeskommunene, hvorav 750 fordeles etter innbyggertall og 250 til fylker med særlig høy arbeidsledighet.
Disse medlemmer viser til følgende omtale fra regjeringen: «Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunale bygg og anlegg. Det kan også benyttes til tilsvarende tiltak som hører inn under kirkelig fellesråd, til mindre investeringer i nybygg/nyanlegg og til tiltak for tilrettelegging for besøk i sykehjem». Disse medlemmer vil presisere at tilsvarende tiltak fra ideelle organisasjoner skal kunne støttes.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor Kommunalbankens grønne lån styrkes. Grønne lån kan bidra til å stimulere kommuner som vil gjøre bærekraftige og sirkulære innkjøp av bygg, rehabilitering/ombygging og infrastruktur.
Disse medlemmer understreker betydningen av universell utforming og ber regjeringen om å bidra til økt grad av universell utforming gjennom å heve kompetansen på universell utforming i offentlig planlegging, utbygging og innkjøp.
Et trygt og seriøst arbeidsliv
Disse medlemmer viser til at kriser fører ofte til at de useriøse aktørene i arbeidslivet vinner terreng. Derfor legger disse medlemmer som en føring på disse midlene om at fylkeskommunene og kommunene som et minimum følger seriøsitetsbestemmelser på nivå med Fellesforbundet og BNL sine seriøsitetsbestemmelser i sine offentlige anskaffelser mot byggenæringen.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:102 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige anbud som sikrer at seriøse håndverksbedrifter med lærlinger, egne ansatte og fagarbeidere får faktisk markedstilgang. For byggearbeid som krever byggetillatelse og ansvarsrett må det stilles krav til fagkompetanse for det utførende ledd.»
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i samme Dokument 8:102 S (2019–2020) foreslo at det bør utarbeides egne seriøsitetskriterier for oppdrag under 1,3 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre til følgende forslag i Dokument 8:102 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen om å åpne for at kommunene kan tildele opplæringsbedrifter, som står i fare for å måtte permittere lærlinger og fagarbeidere, vedlikeholdsoppgaver etter en på forhånd avtalt timepris. Tildelingen skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»
Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås 5 mill. kroner til utvikling av nasjonale seriøsitetskrav.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener det skal innføres solidaransvar for byggherrer.
En klimavennlig byggesektor
Disse medlemmer viser til at byggsektoren er helt sentral i utformingen av morgendagens lavutslippssamfunn. 40 pst. av energibruken og klimagassutslippene i verden er knyttet til byggenæringen. For å få utslippene ned trenger vi incentiver og virkemidler som stimulerer til lavere klimaavtrykk og mer effektiv energibruk.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide standarder som gjør det lettere å sertifisere gjenbruk av eksisterende bygningsmaterialer samt vurdere tiltak som gjør det vanskeligere å rive bygg og støtter opp under gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens mulighet for å gi lån til energivennlige hus.»
En stabil boligbygging
Disse medlemmer tar på alvor bekymringer fra byggenæringen om lavere forhåndssalg av boliger, bankenes krav til forhåndssalg for finansiering samt at usikker kommuneøkonomi bremser offentlig utbygging og vedlikehold. Boligbyggingen svinger sterkt med konjunkturene. I usikre tider forsterkes nedgangen. Jevn og tilstrekkelig boligbygging er viktig for sysselsetting så vel som å unngå fall i boligforsyningen i pressområder fremover.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak for å opprettholde boligbyggingen og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet i 2021.»
Husbanken
Disse medlemmer viser til at bygg- og anleggsnæringa er en stor aktør både i byene og i distriktene. Næringa sysselsetter mange. Det å ha aktivitet i bygg og anlegg sørger for at hjulene går rundt i hele Norge. Kommunene er en avgjørende aktør for å igangsette bygge- og vedlikeholdsprosjekter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2020 med styrking av utlånsramma med 9 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til Innst. 216 S (2019–2020), der Husbankens utlånsramme økte med 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at med en større utlånsramme hos Husbanken kan både stat, kommuner og private aktører som for eksempel borettslag få mulighet til å igangsette bygge- og vedlikeholdsprosjekter og slik holde hjula i gang i bygg- og anleggsnæringa. Disse medlemmer foreslår derfor å øke utlånsramma med ytterligere 1 mrd. kroner øremerket tiltak for å igangsette bygge- og vedlikeholdsprosjekter.
Tilskuddsordningen boligetablering i distriktene
Disse medlemmer viser til at et godt boligtilbud er en forutsetning for å rekruttere arbeidskraft og få varig tilflytting. Boligmarkedet i mange små distriktskommuner er krevende. I perioden 2012–2014 deltok 12 kommuner i ei nasjonal satsing på boligetablering i distriktene. Målet var å stimulere til boligbygging og øke kompetansen på hva som skal til for å få bevegelse i boligmarkedet. Evalueringen viser at kommunenes arbeid med boligutvikling og boligstrategiske tiltak har gitt flere boliger, et mer differensiert boligmarked, nye tomter og boligfelt og nye eller rullerte areal- eller boligpolitiske planer. Tiltakene har medført lokal optimisme og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet hadde stått stille, både for innbyggere, for kommunen og for næringslivet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen reetablere tilskuddsordningen for boligetablering i distriktene som en ny treårig satsing og komme tilbake til Stortinget med et forslag i statsbudsjettet for 2021.»
Inkludere trygghetsboliger i statlig investeringstilskudd
Disse medlemmer viser til at formålet med å bygge trygghetsboliger først og fremst vil være å forebygge ved å gi beboeren en følelse av trygghet og tilrettelegge for mer aktivitet og sosialt fellesskap. I Omsorgsmeldingen (Meld. St. 29 (2012–2013)) ble det foreslått å vurdere trygghetsboliger som et mellomalternativ mellom omsorgsboliger og ordinære boliger. Trygghetsboliger vil kunne være et tilbud til de som har vanskeligheter med å bo i sin nåværende bolig, men som ikke har behov for heldøgns omsorg. Disse medlemmer vil derfor øke det statlige investeringstilskuddet, slik at vi får bygget flere trygghetsboliger.
Disse medlemmer foreslår derfor en økning på 44,9 mill. kroner.
Enova
Disse medlemmer viser til behovet for energieffektivisering av eldre boliger og muligheten dette gir for økt aktivitet i byggenæringen. Støtterordninger for dette er lite tilgjengelig.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova kan støtte skrittvise tiltak for økt energieffektivisering av boliger.»
Bygg universiteter og høgskoler
Disse medlemmer viser til at det er et stort vedlikeholdsetterslep og behov for en større satsing på nye bygg og infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren over hele landet. Flere kunnskapsbygg skaper arbeidsplasser og er en investering i mer kunnskap. Disse medlemmer bevilger 100 mill. kroner til bygg og infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren.
I tillegg etterlyser disse medlemmer en plan for å bygge ut, oppgradere og vedlikeholde kunnskapsbygg for å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høyskolesektor og tiltrekke seg dyktige studenter og forskere i årene fremover.
Ny rentekompensasjonsordning
Disse medlemmer vil la kommunene ruste opp skoler, barnehager og svømmeanlegg for 5 mrd. kroner i 2020 ved å gjenopprette rentekompenasjonsordningen og utvide denne til også å gjelde barnehagebygg. Det er stort behov for flere og bedre bygg for våre unge. Også mange offentlige barnehager har drevet lenge i de samme byggene, og selv om kommunene har rustet opp underveis, er det vanskelig å finne rom til de store løftene som barn og ansatte fortjener. Gode bygg er viktig for å legge til rette for lek, læring, aktivitet og trygghet i barnehage og skole.
Disse medlemmer viser til at da regjeringen Stoltenberg I opprettet rentekompensasjonsordningen, gav det et løft for skoler og svømmeanlegg over hele landet. I 2008 videreførte regjeringen Stoltenberg ordningen med nye midler til investering fra 2009 til 2016, da også i nybygg. Dette gav mulighet til å ruste opp nesten 1 400 skoler med over 2 000 prosjekter i alle landets fylker og kommuner.
Disse medlemmer viser til at det har skjedd store endringer i både skole og barnehage de senere årene, og den store økningen i små barn, nye rammeplaner, krav til bemanning og mat betyr nye krav til barnehagebyggene, og mer undervisning i små grupper, bruk av lek, aktivitet og praktisk undervisning samt god bruk av digitale læremidler stiller nye krav til skolebyggene.
Idrettsanlegg
Disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner til en ekstraordinær satsing på idrettsanlegg som kan startes opp i 2020, og viser til at dette vil være viktig for å forberede til normale tider i tillegg til å bidra til sysselsettingen i anleggsnæringen.
Disse medlemmer viser til at en lignende satsing ble gjort i forbindelse med finanskrisen. Selv om det reelle behovet er mye større, vil dette være viktig for å sikre aktiviteten i tiden fremover. Disse medlemmer vil samtidig trekke fram at midlene skal fordeles til anlegg i alle fylker i samarbeid med Norges idrettsforbund.
Asfaltering av Avinors rullebaner
Disse medlemmer viser til at Avinor er påført et betydelig inntektstap som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser videre til at det i Prop. 117 S (2019–2020) foreslås tiltak overfor Avinor på inntil rundt 5 mrd. kroner i form av tilskudd, utbyttefritak og avdragsfrihet på lån. Disse medlemmer mener det er nødvendig med konkrete tiltak som kan bidra til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser i entreprenørbransjen lokalt, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til Avinor AS til asfaltering av rullebaner på norske flyplasser.
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling/omstilling (postene 553.61 og 553.65):
Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 600 mill. kroner til kommunale næringsfond. Regjeringen har sørget for betydelige kutt i dette virkemiddelet over flere år. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har snudd i synet på kommunale næringsfond. Samtidig er disse medlemmer opptatt av å prioritere de virkemidlene som har best effekt på sysselsetting og verdiskaping i en økonomisk krisetid. Disse medlemmer foreslår derfor å omprioritere 500 mill. kroner av regjeringens forslag. 250 mill. kroner foreslås til omstillingsmidler, kap. 553 post 65. Dette virkemiddel et det mest velprøvde og treffsikre virkemidlet innen distrikts- og regionalpolitikken ved stor direkte nedgang i sysselsettingen. Videre foreslår disse medlemmer å fjerne øremerkingen på 250 mill. kroner til kommunale næringsfond slik at disse kan brukes på virkemidler hos Innovasjon Norge og Siva via fylkeskommunene. De ulike tilskuddsordningene på post 553.61 kan vise til gode resultat på økt verdiskaping og sysselsetting i bedrifter sammenlignet med sammenlignbare bedrifter som ikke har fått støtte. Det øremerkes 100 mill. kroner til kommunale næringsfond.
Bydelsmødre
Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke kap.291 post 71 med 10 mill. kroner til en tilskuddsordning slik at frivillige organisasjoner kan bidra med informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen om koronaviruset.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der bevilgningen på kap. 291, post 71, Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet økte med 15 mill. i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer ønsket å styrke alle organisasjonene som mottar støtte, og øremerker 2 mill. kroner til organisasjonen Bydelsmødre. Betydningen av grasrotarbeidet til Bydelsmødre har vist seg avgjørende i situasjonen vi står i og de har fått oppmerksomhet for sitt arbeid.
Familie og kultur
Disse medlemmer viser til ytterligere omtale av bevilgninger og forslag på feltet under pkt. 3.2.
Disse medlemmer viser til at frilansutøverne innen alle kunst- og kulturområder er hardt rammet av koronatiltakene, da honorarene uteblir grunnet at forestillinger og konserter er avlyst. Disse medlemmer viser til at den kunstneriske inntekten er hovedinntektskilden for de aller fleste, og at mange faller utenfor kompensasjonsordningene.
Disse medlemmer viser til at Fond for utøvende kunstnere (FFUK) raskt frigjorde midler da koronakrisen traff kulturlivet, og har etablert en søknadsbasert ordning der profesjonelle frilansutøvere får dekket 3 000 kroner i tap ved avlyste arrangementer som skulle vært avholdt i perioden 1. mars 2020 til 10. juni 2020. Disse medlemmer vil berømme kulturlivet for selv å opprette egne krisetiltak og mener tiltaket treffer utøvere direkte i en vanskelig situasjon. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om 30 mill. kroner til dette formålet i Prop. 127 S (2019–2020).
Disse medlemmer advarte tidlig om at kompensasjonsordningen for arrangører innen kultur, idrett og frivillighet hadde for høye inngangskriterier, noe vi nå tydelig ser gjennom at de minste aktørene faller utenfor. Disse medlemmer er opptatt av et mangfoldig kulturliv, idrettsliv og frivillighet der også de minste aktørene er viktige, og mener derfor at kompensasjonsordningene må justeres for å avhjelpe deres situasjon.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne nedre grense på 25 000 kroner i samlet tap for å kunne søke på kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet.»
«Stortinget ber regjeringen justere kriteriene i kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet, slik at paraplyorganisasjoner kan søke om kompensasjon på vegne av sine underorganisasjoner.»
Disse medlemmer viser til at Frivillighet Norge har tatt opp følgende eksempler på at kompensasjonsordningene ikke treffer godt nok:
Bruktbutikker som drives frivillig og overskuddet går til frivillig organisasjon.
Reiselivsliknende virksomhet som overnattingstilbud, utleie av fartøy og liknende.
Alle typer utleie av organisasjonseide bygninger og anlegg.
Salg av tjenester/dugnadsinnsats på arrangement der en selv ikke er arrangør.
Salg av varer på arrangement der en selv ikke er arrangør.
Inntekter fra bingo og basar.
Disse medlemmer ber regjeringen bidra til at også slike organisasjoner/slike tap kompenseres.
Disse medlemmer har gjentatte ganger understreket at kompensasjonsordningenes tidshorisont må følge myndighetenes forbud og begrensninger, og støtter derfor utvidelse av kompensasjonsordningene, i første omgang til og med 31. august 2020. Ettersom sommeren er høysesong for mange arrangement, som festivaler, ber disse medlemmer regjeringen fortløpende vurdere behov for videre utvidelser av ordningen.
Disse medlemmer vil understreke at det etter stor sannsynlighet fortsatt vil være myndighetspålagte begrensninger i antall publikummere ut året, som vil kreve delvis kompensasjon også på lengre sikt. Disse medlemmer viser også til at koronakrisen vil påvirke avviklingen av neste års festivalsommer, da det er usikkerhet både med tanke på kapasitetsbegrensninger og publikums etterspørsel. Disse medlemmer ber regjeringen ha dette med seg i utarbeidelsen av statsbudsjettet 2021.
Disse medlemmer minner også om at det er mange større arrangement som skal avholdes etter 1. september 2020 som nå er under planlegging. Deres kostnader påløper, og disse medlemmer ber regjeringen raskt komme tilbake med en avklaring av om disse arrangementene kan gjennomføres eller ikke.
Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår egne kompenserende tiltak for kunstnere i Prop. 127 S (2019–2020), da disse over natta mistet største delen av sine inntekter grunnet myndighetspålagte kanselleringer av arrangement. Disse medlemmer støtter dette, men er samtidig overrasket og skuffet over at regjeringen ikke ser alle deler av bransjen som også rammes direkte av arrangementskanselleringene. Disse medlemmer viser til Innst. 197 S (2019–2020) og mindretallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, der det ble rettet kritikk mot kompensasjonsordningen slik den var fremlagt, og som satte fokus på at arrangementskanselleringene også rammet underleverandører og oppdragstakere innen sceneteknikk, lyd, lys, management, agenter, artister og kunstnere. Disse medlemmer fremmet da et anmodningsvedtak om at disse også måtte omfattes av kompensasjonsordningene.
Disse medlemmer viser til at situasjonen for kulturbransjen er kritisk. Management og agenter investerer i oppbygning av artister og får sine inntekter gjennom prosentandeler av deres honorarer. Sceneprodusenter, lyd, lys og tekniske leverandører får sine inntekter gjennom leveranser av tjenester og utstyr til arrangement og eventer. Når arrangement blir kansellert, forsvinner også deres inntekter.
Disse medlemmer viser til Dagens Næringsliv 25. mai 2020, der vi kunne lese om den første store konsertleverandørkonkursen som følge av situasjonen og regjeringens politikk. Disse medlemmer mener dette sannsynligvis kun er den første av flere aktører som vil kollapse om ikke kompensasjonsordningene raskt justeres.
Disse medlemmer viser også til at artistenes støtteapparat, norske managere og bookingagenter ifølge deres bransjeorganisasjon NEMAA lider et omsetningstap fra 16. juni 2020 til 1. oktober 2020 på 250 mill. kroner for over 2 000 opptredener som nå enten er flyttet eller avlyst. Den profesjonelle delen av støtteapparatet bak artisten har i dag ca. 250 ansatte som sammen er involvert i rundt 15 000 store og små artistopptredener i hele Norge hvert år. Disse medlemmer viser til at hverken den generelle kontantstøtteordningen for næringslivet eller kompensasjonsordningen for sesongbedrifter treffer deres aktivitet i særlig grad. Disse medlemmer registrerer også at regjeringen henviser denne delen av kulturlivet videre til Finansdepartementet og Næringsdepartementet og ikke anerkjenner dette som en viktig del av kulturlivet.
Disse medlemmer viser videre til at denne delen av bransjen vanligvis klarer seg uten offentlig støtte, men er nå i en kritisk situasjon. Disse medlemmer er opptatt av at vi etter koronakrisen har et levende kulturliv og en operativ kulturbransje.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen til å være en arrangementskompensasjon, og ikke kun arrangørkompensasjon, slik at denne omfatter alle virksomheter, også underleverandører, som rammes direkte av myndighetenes arrangementsforbud og -restriksjoner.»
Disse medlemmer har mottatt en rekke tilbakemeldinger fra arrangører innen kulturlivet som har fått avslag på søknad om kompensasjon, der avslaget virker å være begrunnet i NACE-kode eller manglende organisasjonsnummer. Disse medlemmer viser til at sammenlignbare aktører dermed behandles ulikt, og viser eksempelvis til at kulturhus og kinoer organisert som kommunale foretak (KF) nå faller innenfor ordningen, mens tilsvarende aktører organisert som avdeling i kommunene faller utenfor. Disse medlemmer viser også til at noen danseskoler vurderes som støtteberettiget, mens andre faller utenfor. Det samme gjelder for enkelte konsertarrangører, da de er registrert som serveringssted.
Disse medlemmer mener kompensasjonsordningene ikke må ha en teknisk tilnærming, men at det må være den faktiske aktiviteten som er utgangspunkt for om en arrangører gis mulighet til å søke om kompensasjon.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det er den faktiske aktiviteten og ikke organisasjonsform som er retningsgivende for om en arrangør kan søke om kompensasjon for arrangører innen kultur.»
Disse medlemmer viser til behovet for å ivareta den nasjonale infrastrukturen av kulturinstitusjoner i hele landet og at regjeringspartiene valgte å gå imot å inkludere dem med over 60 pst. offentlig støtte i kompensasjonsordningene. Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å legge til rette for en kompensasjon for disse, og registrerer at regjeringen i Prop. 127 S (2019–2020) foreslår å kompensere institusjoner og museer som grunnet mer enn 60 pst. offentlig støtte har falt utenfor kompensasjonsordningen. Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer registrerer samtidig at det ikke foreslås kompenserende tiltak for blant annet universitetsmuseene, museer under Sametinget, museer under Kunnskapsdepartementet eller kommunalt eide museer, og forventer at det også vurderes kompenserende tiltak for disse.
Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har funnet en løsning for stiftelser og frivillige organisasjoner som er holdt utenfor den generelle kompensasjonsordningen for kontantstøtte til bedrifter rammet av koronakrisen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen omtaler kulturarrangører som i dag faller utenfor kompensasjonsordningene i Prop. 127 S (2019–2020), og at de tar sikte på å endre forskriften for kompensasjonsordningen for arrangører i kultursektoren for å kunne ivareta disse. Disse medlemmer vil tro intensjonen med dette er å inkludere kulturarrangører som ikke selv er teknisk arrangør, men som får inntektene via leieinntekter fra eksterne arrangører, slik som situasjonen er for en rekke kulturhus og litteraturhus. Disse medlemmer støtter en slik justering av forskriften og ber regjeringen raskt få på plass denne endringen.
Disse medlemmer viser til at flertallet i Stortinget vedtok følgende anmodningsvedtak under behandlingen av Innst. 232 L (2019–2020), jf. innstillingens tilråding G:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ og dermed ikke betaler skatt, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift.»
Disse medlemmer registrerer at regjeringen prøver å utkvittere dette anmodningsvedtaket på Kulturdepartementets budsjett gjennom å foreslå å åpn for at flere arrangement og inntekter inkluderes i kompensasjonsordningen for idretten og frivilligheten. Disse medlemmer vil påpeke at disse justeringene ikke er tilfredsstillende for å utkvittere anmodningsvedtaket, da det fortsatt er mange frivillige organisasjoner og stiftelser som ikke lever av arrangementsinntekter, men eksempelvis av innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter. Dette er inntekter som er holdt utenfor ordningen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake med en løsning for de virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke et kommersielt formål, i tråd med anmodningsvedtaket.
Disse medlemmer er glad for at regjeringen prioriterer de tre skværriggerne som står i en vanskelig økonomisk situasjon. Disse medlemmer viser til at disse har fått statlige krav om å omstille til mer grønn og klimavennlig drift, og mener det er viktig at ikke disse utbedringene stopper opp av hensyn til skutenes muligheter til å opprettholde driften etter krisen.
Disse medlemmer bevilger i tillegg 4 mill. kroner til Stiftelsen Sørlandet og 1 mill. kroner til vedlikehold på Skibladner.
Samferdsel
Disse medlemmer viser til at utbygging av ny flyplass i Mo i Rana på Helgeland er godt egnet som stimuleringstiltak både for jobb- og verdiskaping på kort sikt, og for å øke jobb- og verdiskapingen på lang sikt, særlig innenfor ny grønn industri, sjømatnæring og reiseliv.
Disse medlemmer viser til at prosjektet er forankret i Nasjonal transportplan (2018–2029) med 1,47 mrd. 2017-kroner i statlige midler i siste del av planperioden, og med ambisjon om oppstart med lokale bidrag raskest mulig i første del av planperioden. Disse medlemmer viser videre til at Rana kommune, for å avlaste næringslivet i koronakrisen, har fattet vedtak om å øke det lokale tilskuddet til inntil 450 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet 5. februar 2019 ga klarsignal til at Polarsirkelen Lufthavnutvikling kan opptre som lokal byggherre og gjennomføre konkurranse om utbyggingen. Disse medlemmer viser videre til at Samferdselsdepartementet 30. mars 2020 kunngjorde at Avinor skal overta oppdraget med å bygge flyplassen, dette etter at lokal byggherre hadde gjennomført anbudskonkurranse og oppnådd et bindende tilbud innenfor den økonomiske rammen, med mål om byggestart så snart avklaring om gjennomføringsavtale med staten var avklart, i tråd med Stortingets føringer.
Disse medlemmer ber regjeringen på denne bakgrunn sikre en snarest mulig byggestart med ambisjon om å benytte lokal byggherres framforhandlede kontrakt.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at lokal byggherres fremforhandlede kontrakt benyttes for utbygging av ny lufthavn i Mo i Rana, og der Rana kommunes bidrag på 450 mill. kroner inngår i finansiering av første fase. Regjeringen bes om å komme tilbake til finansiering av lufthavna i statsbudsjettet for 2021.»
Merknader fra Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader under kapittel 3 om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer. Senterpartiets merknader til revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for 3 behandles samlet under kapittel 3.
Merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dagens krisesituasjon må møtes med en kraftig, grønn motkonjunkturpolitikk som bidrar til å skape arbeidsplasser på kort sikt, bruke handlingsrommet nå til å begynne å bygge fremtidens nullutslippssamfunn og styrke samfunnet for den neste krisa. Det er et vell av oppgaver som skal løses i samfunnet, og prosjekter som bør realiseres, men som ikke gjennomføres på grunn av utilstrekkelige satsinger i offentlige budsjetter.
Dette medlem mener regjeringens spede forslag for å få Norge i gang igjen gjennom revidert nasjonalbudsjett 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) i beste fall vitner om en manglende evne til å forstå behovet for å få folk i arbeid og sørge for grønn omstilling. Dette medlem viser til at regjeringens fremste prioriteringer på næringssiden er krisehjelp til fossile bransjer som petroleumsvirksomhet og luftfart, og at satsingen på grønn industri og arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene er for smuler å regne til sammenligning.
Dette medlem viser til at arbeid til alle er den viktigste oppgaven for å sikre verdiskapingen i landet, og at hver arbeidstaker som er ufrivillig arbeidsledig, medfører et økonomisk tap for samfunnet. Dette medlem viser videre til at vi nå må sikre nye grønne arbeidsplasser. Det bør settes av om lag 5,5 mrd. kroner i en motkonjunkturpakke i 2020, ut over regjeringens forslag, for å ta tak i mange av de investeringene og oppgavene som i dag ikke gjennomføres, og storstilt satsing må fortsette i 2021. Dette bør gå spesielt til å styrke den kommunale potten til motkonjunkturtiltak, samt vedlikehold og fornying av jernbane, fylkesveier og havner, bredbåndsutbygging og oppgradering av vann og avløp. I tillegg bør det settes av ca. 4,5 milliarder kroner, ut over regjeringens forslag, til inntektssikring og kompensasjon for arbeidsledige og kulturlivet, men dette medlem understreker at kostnadsanslagene her er usikre, og at det viktigste er å sikre de midlertidige dagpenge- og permitteringsreglene ut året i første omgang.
Dette medlem mener videre at vi nå er nødt til å fremme en kraftig satsing på grønne næringstiltak for å sikre omstilling av norsk økonomi og oppnåelse av Paris-målene. Vi trenger en Grønn Ny Deal. Dette medlem mener koronakrisen gir oss anledning og handlingsrom til å få fortgang i den omstillingen vi vet vi må gjennom, men registrerer at flertallet på Stortinget er for en politikk som fremmer fossile løsninger i langt større grad enn nye grønne næringssatsinger. Dette medlem mener dette er uforståelig og uansvarlig.
Dette medlem foreslår en satsing på 10 mrd. kroner til grønne omstillingstiltak i 2020 ut over regjeringens forslag. Herunder foreslås det en rekke tiltak for å styrke grønn industri gjennom blant annet havvind, karbonfangst og -lagring, grønn skipsfart, hydrogen og grønn landindustri. Videre foreslås det å styrke det offentlige virkemiddelapparatet gjennom markante økninger i bevilgningene til Enova, Nysnø, Innovasjon Norge, grønn forskning og en ny politikk for offentlige anskaffelser, samt en stor satsing på energieffektivisering og oppgradering av bygg og installasjon av elbilladere. Dette medlem vil understreke at fremtidens næringer må bygges på den norske høyproduktivitetsmodellen, som har tjent oss godt til nå. Dette medlem mener derfor det er avgjørende å sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår både på land og i norske farvann, samt sikre arbeidsplasser i distriktene og kystsamfunnene. Videre trengs en statlig eierskaps- og skattepolitikk som sørger for at verdiskapingen i Norge kommer befolkningen i hele landet til gode.
Dette medlem viser til at Norge under koronakrisen har hatt den høyeste arbeidsledigheten siden krigen. Særlig har arbeidsfolk i privat sektor, og spesielt i tjenestenæringer, vært hardt rammet av permitteringer. Dette medlem viser til at denne situasjonen, der mange som i utgangspunktet er lavtlønte, får redusert sin inntekt, mens mange formuende og høytlønte med trygge jobber har vært mindre berørt, vil forsterke de økonomiske ulikhetene i Norge fra et allerede uakseptabelt nivå. Dette medlem vil understreke at det derfor trengs en aktiv omfordelingspolitikk både i krisens nåværende fase og i kjølvannet av den, for å sørge for at forskjellene ikke øker som følge av «den nasjonale dugnaden» for å bekjempe smitte. Dette medlem vil derfor gå imot regjeringens forslag om å kutte i formuesskatten, som er et helt galt grep i denne sammenhengen, særlig fordi det øker forskjellene, men også fordi finanspolitikken er mer treffsikker gjennom økte utgifter enn gjennom skattekutt, særlig i usikre tider.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram et mål om at inntektsulikheten i Norge skal være lavere ved utgangen av 2021 enn ved utgangen av 2019, målt ved både Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20, og virkemidler for å sikre dette, i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram et mål om at formuesulikheten i Norge skal være lavere ved utgangen av 2021 enn ved utgangen av 2019, og virkemidler for å sikre dette, i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Dette medlem viser til at tiltakene forbundet med koronakrisen har medført svært høye overføringer fra SPU for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på budsjettet. Samtidig står petroleumsnæringen overfor en usikker fremtid pga. uforutsigbar oljepris og behovet for omstilling. Dette medlem vil peke på at oljeavhengigheten til norsk økonomi er eksponert, og at vi bør innrette statsfinansene på en mer robust og balansert måte som også sikrer omfordeling.
Dette medlem viser til sine forslag til revidert statsbudsjett i kapittel 3, der det foreslås å bevilge 10 mrd. kroner til kommunesektoren ut over regjeringens opprinnelige forslag, for å sikre velferd og nødvendige tjenester og kompensere for tapt skatteinngang.
Dette medlem viser videre til at bevilgningsbehovet i kompensasjonsordningen til bedrifter er kraftig redusert, og peker på at ordningen har vært innrettet på en måte som gjør at mange små bedrifter og enkeltpersonforetak ikke har kunnet nyte godt av den. Dette medlem viser til sine forslag i Dokument 8:95 S (2019–2020) for å bøte på dette, og merknader i den tilhørende innstillingen.
Grønn skipsfart
Dette medlem mener regjeringens forslag for den maritime næringen ikke møter de store behovene næringen opplever. Dette medlem viser til en rapport fra Menon Economics bestilt av Maritimt Forum, hvor det går fram at norsk maritim sysselsetting kan falle med nesten 25 pst. fram til utgangen av 2022. Tiltakene regjeringen foreslår i Prop. 127 S (2019–2020), er ikke i nærheten av å svare på det umiddelbare behovet for økt aktivitet i kjølvannet av både koronakrisen og oljeprisfall.
Dette medlem er bekymret for at hvis det ikke kommer på plass kraftigere tiltak for den maritime næringen og grønn skipsfart, så går Norge glipp av en viktig del av fremtidens industriarbeidsplasser. Koronakrisen har allerede gått hardt utover deler av den maritime klyngen. I første fase av pandemien har vi sett at passasjertrafikksegmentet, f.eks. selskap som Hurtigruten og Color Line, har vært sterkt berørt av denne krisen.
Dette medlem viser til at fallende oljepriser, som kun delvis er knyttet til koronakrisen, innen kort tid vil sette det hardt prøvede offshoreservicesegmentet på prøve. Verftssegmentet, og da spesielt de store verftene, erfarer også meget krevende tider. Dette betyr at tusenvis av arbeidsplasser nå står på spill, og at viktig kompetanse som skal muliggjøre overgangen til lav- og nullutslippssamfunnet, kan gå tapt.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsere byggingen av statlige skip som allerede er planlagt, herunder fem mineryddefartøy for Sjøforsvaret.»
«Stortinget ber regjeringen forsere vedlikehold av statlige skip, med krav om grønne løsninger.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger.»
«Stortinget ber regjeringen sette i gang med utbygging av grønne energibærere i norske havner.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for skybaserte løsninger for kompetansetiltak i maritim sektor gjennom simulering til bruk av maritim utdanning, trening av navigatører og kompetansetiltak for permitterte sjøfolk.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle nye anbud skal stilles krav om at ferger og hurtigbåter skal bruke nullutslippsteknologi der det er mulig. Det skal garanteres at fylkeskommunene får kompensert merkostnaden dette innebærer.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved kredittvurdering i Statens obligasjonsfond ikke tas hensyn til nedgraderingen av selskap som skyldes direkte eller indirekte virkninger av covid-19-utbruddet.»
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 65 mill. kroner til anskaffelse av et nytt forskningsfartøy og vedlikehold av eksisterende fartøy. Dette medlem viser til at det trengs to nye forskningsfartøy, og mener at også satsingen på vedlikehold bør dobles. Disse nye miljøvennlige fartøyene skal erstatte gamle fartøyer som snart må tas ut av drift. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag i kapittel 3 om å øke bevilgningene til miljøvennlige og effektive havner med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge midler til en ny kondemneringsordning for offshorefartøy i tillegg til regjeringens forslag til kondemneringsordning for nærskipssegmentet. Dette vil kunne bidra til balanse i et marked med overkapasitet, redusere faren for utslipp av miljøgifter langs kysten og gi incentiver til flåtefornyelse og grønn teknologiutvikling. Dette medlem viser til at Maritimt Forum beregner at en slik ordning vil kunne understøtte 8 000 årsverk ved kondemnering av 50 fartøy ved norske verft.
For å opprettholde konkurransekraften til norske arbeidsplasser mener dette medlem det er behov for å styrke tilskuddsordningen for sjøfolk, særlig sett i lys av dagens krevende markedssituasjon. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig nettolønnsordning for norske sjøfolk vil bidra til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip og bidra med viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen. Dette medlem mener derfor taket i nettolønnsordningen bør oppheves midlertidig.
Dette medlem viser til at Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 469 ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Dette medlem viser til at regjeringen tolker dette vedtaket som fulgt opp gjennom forslag om 25 mill. kroner i økt støtte til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip og 75 mill. kroner til opprettelsen av en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart. Dette medlem mener at regjeringen har tolket anmodningsvedtaket feil. Dette medlem støtter en kondemneringsordning for nærskipssegmentet, men viser til at denne skal «legges til» bevilgningen på 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip til totalt 100 mill. kroner.
CCS
Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge, fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå målene i Paris-avtalen uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, slik som Northern Lights-prosjektet, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en viktig del for å få ned klimagassutslippene.
Dette medlem mener vi må sette i gang med detaljprosjektering av de to fullskala prosjektene for CO2-fangst og -lagring på henholdsvis Klemetsrud og Norcem i påvente av investeringsbeslutning og ekstern gjennomgang av kostnadene. Dette vil sørge for at prosjektene er klare, og vil kunne bety raskere igangsetting for å få til et av de viktigste prosjektene fremover.
Dette medlem viser til at det 31. mars 2020 ble vedtatt utredninger av CO2-fangst og -lagring på avfallsforbrenningsanlegg. Dette medlem mener at det også er nødvendig å inkludere avfallsforbrenningsanlegget i Kristiansand ved Returkraft AS i en slik utredning. Dette medlem mener det også er nødvendig å begynne å utrede CO2-fangst på andre avfallsanlegg rundt omkring i landet med tanke på å klare å realisere fullskala også på disse. På den bakgrunn fremmes følgende forslag.
«Stortinget ber regjeringen fremskynde beslutningen om å bygge CO2-lageret i prosjektet Northern Lights til statsbudsjettet for 2021 og slik legge til rette for virksomhet knyttet til mottak av CO2 fra norske og europeiske kilder.»
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sette av midler til detaljprosjektering av CCS-prosjektene for Fortum på Klemetsrud i Oslo og Norcem i Brevik i påvente av en investeringsbeslutning til høsten.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for støtte til en igangsettelse av å utrede CO2-fangst og -lagring ved avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand, på linje med utredningene for Bergen, Trondheim og Stavanger.»
Havvind
Dette medlem peker på at flytende havvind kan være et av fremtidens store industrieventyr i Norge. En satsing på flytende havvind kan både gi tusenvis av høykompetansearbeidsplasser, bidra til massive utslippskutt og ikke minst sysselsetting langs kysten. Norges sterke posisjon innen maritim og landbasert industri gir oss et unikt utgangspunkt for å ta en global lederrolle i utviklingen av flytende havvind. Dette medlem peker også på at en storstilt satsing på flytende havvind så raskt som mulig vil skape forutsigbarhet og opprettholde aktivitet i leverandørindustrien ved å gi den eksisterende leverandørindustrien nye, grønne oppdrag. Dette medlem mener også at dette er et spørsmål om tid, siden den internasjonale kampen om utvikling av leverandørkjede foregår nå, og det er en kamp Norge bør og kan vinne. Skal dette bli en realitet, trengs det en tydelig, kraftig og forutsigbar politisk satsing.
Dette medlem vil understreke at det alltid vil være konflikter knyttet til utnytting av areal, også på havet. Det legges til grunn at ved en stor utbygging av havvind vil det måtte gjøres balanserte avveininger mellom natur, fiskeri, andre næringer og utbygging av fornybar energi.
Dette medlem viser til vedtak i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.»
Dette medlem mener det trengs en enda tydeligere ambisjon for denne satsingen nå, og fremmer dermed følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om minst 2 GW installert effekt i flytende havvind innen 2025 og 30 GW innen 2040.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om gunstige avskrivningsregler til alle havvindprosjekter frem til 2030.»
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et statlig flytende havvindselskap, Statvind, og komme tilbake til Stortinget med forslag til opprettelse og innretning på egnet måte senest innen forslag til statsbudsjett for 2021.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike modeller for tildeling av områder og subsidier for flytende havvind og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer senest i sitt forslag til statsbudsjett for 2021.»
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart investere og sette i gang nødvendige prosesser med utbyggingen av to norske flytende havvindparker.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal sektoravtale for flytende havvind.»
Hydrogen
Dette medlem viser til at regjeringen la frem en hydrogenstrategi den 3. juni 2020. I regjeringens forslag til grønn krisepakke var det satt av noe til utvikling av innovasjonsprosjekter til hydrogen, og deler av økningen til Enova skal gå til hydrogen. Dessverre er det ikke spor av en større industriell satsing på denne teknologien tilsvarende det vi ser blant annet i EU.
Dette medlem mener at hydrogenstrategien nok en gang viser at regjeringen utsetter viktige miljøtiltak. Strategien inneholder kun tiltak som allerede er virksomme, og som ikke fungerer. Dette medlem frykter regjeringens handlingslammelse går utover de som nå er i startgropen for å produsere hydrogen, og de som ønsker å ta dette i bruk i skip eller industri.
Dette medlem peker på at det er mange prosjekter som er utredet og trenger støtte, og at det ikke er nok å bare kartlegge fergesamband når det er klare prosjekter som trenger å gjennomføres. For eksempel gjelder det fergesambandet over Vestfjorden, hvor Statens vegvesen lenge har hatt et prosjekt.
Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå et fond for å få fart på hydrogenutrullingen, gi arbeidsplasser langs kysten og kutte utslipp av klimagasser.
Dette medlem fremmer dermed følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et eget hydrogenfond på 1 mrd. kroner for å støtte produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen.»
«Stortinget ber regjeringen raskt utlyse anbud for ferge over Vestfjorden.»
Dette medlem viser til at satsing på hydrogen ikke kun handler om utvikling av hydrogen, men også støtte for å få i gang kommersialiseringen og en industrialisering som er nødvendig som det i dag er vanskelig å få støtte til selv om resultatet er store kutt i klimagassutslipp. Dette medlem mener at dette kan gjennomføres ved å opprette et eget statlig selskap som investere i denne typen teknologi.
Dette medlem vil derfor foreslå følgende:
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for et statlig grønt hydrogenselskap.»
Oppstartsbedrifter
Dette medlem mener at oppstarts- og gründervirksomhet spiller en sentral rolle i verdiskaping, innovasjon og utviklingen av nye næringer, markeder og høykompetente arbeidsplasser. Dette medlem viser også til at oppstartsnæringen er kraftig rammet av koronakrisen. Likviditeten stopper opp, og det er vanskelig å hente kapital fra private investorer.
Dette medlem viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet fattet følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 ikke foreslår en ny ordning, men en utvidelse av den eksisterende ordningen. Dette medlem viser til at utvidelsene fører til at noen flere selskap kan benytte ordningen, men ordningen treffer kun vekstselskap, og skattemessig favoriserer den investorer over eiere. Dette medlem mener vi trenger en ny ordning etter svensk modell med kapitalbeskatning, som er konkurransedyktig og enkel å benytte.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartsselskaper hvor kvalifiserende virksomheter har opptil 50 årsverk, maksimal omsetning er på 70 mill. kroner, og hvor selskaper opp til 12 år gamle omfattes.»
Avskrivningsregler
Dette medlem viser til vedtak i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Dette medlem mener at denne ordningen bør være permanent, for å stimulere til økt investering i landbasert industri og gi forutsigbare rammebetingelser for dette.
Dette medlem viser videre til vedtak i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»
Dette medlem merker seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 tilrår å ikke følge opp dette vedtaket. Dette medlem minner om at dette er et vedtak fra Stortinget som skal følges opp, og mener for øvrig at også denne ordningen bør være permanent. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med startavskrivning på 30 pst. for saldogruppe d permanent.»
«Stortinget ber regjeringen om å gjøre den midlertidige skattemessige saldogruppen for skip i nærskipsfart permanent.»
Grønn industrisatsing gjennom virkemiddelapparatet
Dette medlem viser til at flere millioner tonn CO2 kan kuttes i industrien. Dette medlem viser videre til at Nysnø og Miljøteknologiordningen er treffsikre virkemidler for å sikre henholdsvis ny fornybar næringsutvikling og kutt av utslipp i industrien, men at regjeringen bevilger for lite penger til disse institusjonene til at potensialet blir utløst. Dette medlem vil imidlertid vise til at det trengs en større, koordinerende institusjon for å fremme grønn omstilling av næringslivet, og viser til sitt forslag i Innst. 353 S (2019–2020) om å opprette en grønn, statlig investeringsbank.
Dette medlem viser til at Enova i dag bidrar i hovedsak til finansiering av satsinger som fremmer kutt i ikke-kvotepliktig sektor, og det er også det som er målestopp i avtalen med staten. Dette er hovedsakelig begrunnet med at det ikke er nødvendig med «dobbel virkemiddelbruk» gjennom kvoter og tilskudd. Men ettersom CO2-prisen har vært lavere enn antatt, og kvotesystemet ikke fungerer etter hensikten, så har det ført til at mange modne utslippskutt ikke ennå er blitt gjennomført selv om kuttene i realiteten kan tas nå. Dette medlem viser til at det er behov for en gjennomgang av mandatet til Enova for å se om det bør utvides og legges større vekt på raske kutt i CO2-utslipp, og styre etter de vedtatte klimamålene i stedet for en begrenset virkemiddelbruk.
Dette medlem ser at det også er et stort behov for å satse på industrialisering av moden teknologi i de tilfellene hvor det er et behov for midler til investering, og i noen tilfeller også støtte til drift. Dette medlem vil understreke at dette kan gjøres innenfor statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Dette medlem viser til at blant eksempler på slike prosjekter som i dag typisk ikke får tilskudd fra virkemiddelapparatet, er fjerning av stasjonær forbrenning gjennom energieffektivisering, elektrifisering eller gjennom bruk av hydrogen, reduserte prosessutslipp i ferroindustrien gjennom økt bruk av biokull som reduksjonsmiddel, energy recovery og produksjon av el, fjernvarme og/eller damp basert på høytemperatur-spillvarme i industri og næring, og økt resirkulering og bruk av sirkulære materialer. Dette medlem mener det er på tide å opprette et industriprogram for å gjennomføre teknologisk modne kutt raskt. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt industriprogram gjennom avtalen med Enova for å støtte teknologisk modne kutt.»
Offentlige anskaffelser
Dette medlem vil peke på at vi må utløse etterspørsel for det grønne skiftet gjennom det offentliges rolle som innkjøper. Dersom det ikke stilles sterkere krav til at bedriftene skal tilby sine ansatte tariffestede lønns- og arbeidsvilkår, står vi i fare for mer sosial dumping og dårlige arbeidsforhold. Et overordnet prinsipp for reform av offentlige anskaffelser bør derfor være å gjøre miljø og krav til arbeidslivet avgjørende i alle anskaffelser.
Dette medlem mener innkjøpspolitikken må ta utgangspunkt i at det offentlige skal bidra aktivt til at vi når klimamålene, sikrer arbeidsplasser og skaper etterspørsel i norsk næringsliv. Da må reglene endres, slik at klimakravene i anbudene strammes inn og får større tyngde.
Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med endringer i lov om offentlige anskaffelser som stiller krav til at miljø skal vektlegges 50 pst. ved alle offentlige anskaffelser.»
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn nullutslippsløsninger i alle fremtidige offentlige materiellanskaffelser i jernbanen. Ved kjøp av nytt rullende materiell skal dette skje i den grad teknologiutviklingen tillater det.»
Forskning
Dette medlem viser til at fremtidens kompetanse må handle om hvordan vi støtter opp om næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet, og hvordan vi bruker kompetansen som er i oljeindustrien i dag. Norsk forskning skal bidra til å løse klimakrisen og legge grunnlaget for nye næringer og framtidens velferd. Dette medlem vil tredoble satsingen på «Grønn plattform» under Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva til 1 mrd. kroner i året, heller enn 1 mrd. kroner fordelt over tre år. Dette medlem vil peke på at tunge og viktige forskningsprosjekter av naturvitenskapelig karakter, som kan få store næringsmessige resultater, er klare for realisering dersom midler blir bevilget. Ett av dem er prosjektet «Skagerrak–Kattegat–Oslofjorden»-prosjektet som involverer tre universiteter og tre forskningsinstitutter i Norge.
Dette medlem mener at det er avgjørende for en grønn fremtid at det forskes på nye fornybare løsninger, og at eksisterende forskningsprogram styrkes. Derfor foreslår dette medlem å øke støtten til ENERGIX og forskning på havvind og de ulike forskningsprogrammene for sirkulær økonomi og lavutslipp. Dette medlem mener også at miljøforskningsinstituttene må styrkes.
Eierskap
Dette medlem peker på at leverandørindustrien er en av nøklene til den grønne omstillingen i Norge, og at det er helt avgjørende å bevare arbeidsplassene og kompetansen i denne.
Dette medlem viser til Stortingets vedtak i forbindelse med Innst. 197 S (2019–2020).
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap.»
Dette medlem viser til at vedtaket ennå ikke er fulgt opp. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig oppkjøpsfond med formål om nasjonal forankring av eierskap i selskaper av strategisk betydning for fremtidens næringsliv i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å opprette nye statlige selskaper innen fornybare næringer, med formål om å sikre nasjonalt og strategisk eierskap og langsiktig kapital til grønne nærings- og industriprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Regional næringsutvikling
Dette medlem viser til Dokument 8:95 S (2019–2020) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om utvidelse av kompensasjonsordningen for næringslivet, der det foreslås å øke de regionale næringsvirkemidlene.
Dette medlem viser til at koronakrisen har tydeliggjort hvor viktig det er for mange kommuner å skape flere helårsarbeidsplasser, samt å utvikle et mer robust næringsliv. Det er derfor vesentlig at kommuner med et ensidig næringsliv gis mulighet til å starte et langsiktig omstillingsarbeid og får flere bein å stå på.
Dette medlem mener at fylkeskommunens fond sammen med kommunale fond og statlige virkemidler kan utløse en viktig næringssatsing nå. Dette medlem mener overføringen av regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene må økes, at støtten til kommunale næringsfond må økes betraktelig, og at det må øremerkes en egen satsing til særlig utsatte kommuner.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at også regionale/fylkeskommunale prosjekt med betydning for lokalt og regionalt næringsliv kan få del av den økte bevilgningen på kap. 553 post 61. Satsingen øremerkes områder som er særlig rammet av koronakrisen, for eksempel typiske turistdestinasjoner.»
Energieffektivisering
Dette medlem vil peke på at den viktigste energien er den som ikke brukes. Det er et vedtatt mål å spare 10 TWh i energieffektivisering, men det følges ikke opp i praksis. Dette medlem mener det må settes i gang en storstilt satsing på energieffektivisering av offentlige bygg, samt gi folk muligheten til å oppgradere boligen sin for å spare energi og få bedre boliger. Dette medlem mener det må på plass en gjennomgang av Enova-avtalen for å sørge for at private husholdninger, borettslag og kommuner er prioriterte.
Dette medlem mener videre det er nødvendig å sette av større midler til Enova for støtte til slike prosjekter, blant annet støtte til sirkulære og fossilfrie hus, på samme måte som tilskuddsordningen for passiv-hus som ble avviklet i 2014.
Dette medlem vil foreslå et offentlig støtteprogram for å utløse investeringer i byggprosjekter som benytter materialer med lave klimagassutslipp og løsninger for sirkulære byggematerialer. Dette vil favorisere norske leverandører siden de har lavere klimagassutslipp, og må kombineres med krav til utbyggere og offentlige anskaffelser.
Dette medlem viser til målsettingen om 100 pst. utslippsfrie biler i nybilsalget i Norge i 2025. Dette medlem viser til at utbygging av hurtigladere ikke er blant de nevnte tiltak, selv om utbyggingen av ladere henger etter salget av biler. Dette medlem mener at økt utbygging av hurtigladere bør være et satsingsområde fremover, og vil foreslå at det innføres en egen midlertidig støtteordning for hurtigladere for å få opp installeringen ut 2020. Dette medlem viser til at det er stor mangel på lademuligheter for elbil i landets 14 000 borettslag og sameier.
Dette medlem foreslår at av den økte overføringen til Klima- og energifondet skal 250 mill. kroner øremerkes til en nasjonal støtteordning for lading i borettslag, sameier og garasjelag. Dette medlem viser til beregninger fra Norsk elbilforening som angir at dette vil utløse anslagsvis 1,2 mrd. kroner i aktivitet i norsk økonomi.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi Enova i oppdrag å opprette en nasjonal støtteordning for lading i borettslag, sameier og garasjelag.»
«Stortinget ber regjeringen gi Enova i oppdrag å opprette en nasjonal midlertidig støtteordning for hurtigladere.»
Jernbanesatsinger
Dette medlem viser til at jernbanen stadig blir nedprioritert av flertallet på Stortinget. Dette medlem viser til at mange små entreprenører i anleggsbransjen mangler oppdrag som følge av koronasituasjonen, og at vi må bruke handlingsrommet nå for å forsere gryteklare prosjekter og vedlikehold på jernbanen.
Dette medlem viser til at det i Prop. 127 S (2019–2020) opplyses om at følgende prosjekter på jernbanen kan iverksettes i 2020, gitt tilgang på midler:
«– Narvik stasjon: Formålet med prosjektet er økt sikkerhet for myke trafikanter og større kapasitet for godstog på stasjonen. Prosjektet er ferdig planlagt og klar for å startes opp på kort tid. Prosjektet er anslått å koste om lag 650 mill. kroner.
– Myrdal stasjon: Tiltaket vil gi økt sikkerhet for de reisende og gjøre det mulig at to persontog på Bergensbanen kan krysse på stasjonen. Prosjektet kan starte med byggeplan, deretter forberedende arbeider og tilbudspapirer for bygging. Prosjektet er anslått å koste om lag 400 mill. kroner.
– Bolstadøyri kryssingsspor: Tiltaket vil gi økt kapasitet for kryssing av lange tog på Bergensbanen. Prosjektet er i sluttfase for reguleringsplan, og er om kort tid klar for å kunne starte opp. Prosjektet er anslått å koste om lag 490 mill. kroner.»
Dette medlem mener disse prosjektene må iverksettes så raskt som mulig, og foreslår derfor en umiddelbar oppstartsbevilgning til disse prosjektene, som kan overføres til 2021 om nødvendig. Resten bør bevilges i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.
Dette medlem viser videre til at Jernbanedirektoratet og Bane NOR har opplyst at det er mulig å øke bevilgningen til vedlikehold med ytterligere 330 mill. kroner i 2020 uten at det gir økte bindinger i 2021, og mener disse må bevilges umiddelbart. Det samme gjelder 100 mill. kroner til tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak.
Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 90 mill. kroner til innkjøp av nattogmateriell. Dette medlem viser til at SJ Norge har etterlyst slikt materiell, og at det dermed fortsatt er behov for en slik bevilgning. Dette medlem stiller seg uforstående til at togselskapene har innstilt de fleste avgangene med nattog i sommer, all den tid dette er en bedre reisemåte av hensyn til smittevern enn fly.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at nattogene starter opp igjen med normal avgangsfrekvens før skoleferien starter.»
Dette medlem vil videre understreke betydningen av å få alle jernbanestrekninger der vi har dieseldrevne tog, over på nullutslipp. Nå må vi også planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen. Dette medlem foreslår derfor bevilgninger til dette.
Dette medlem vil peke på behovet for ny tilsving på Kongsvinger mellom Solørbanen og Grensebanen mot Sverige. Tilsvingen på Kongsvinger vil åpne en internasjonal godskorridor fra hele Innlandet, Nord-Vestlandet, Trøndelag og Nordland uten å måtte belaste trafikkbelastede områder rundt Oslo, og ligger allerede inne i handlingsprogrammet for jernbanesektoren 2018–2029. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte planlegging av bygging av tilsving på Kongsvinger og foreslå bevilgninger for å realisere byggeprosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Det skal i den forbindelse utarbeides en strategi for å realisere en internasjonal godskorridor gjennom Kongsvinger.»
Dette medlem peker på at vi i tillegg til kortsiktige motkonjunkturtiltak trenger langsiktige tiltak for å bygge landet ut av krisen og over i miljøvennlig retning. Dette medlem viser til krisen i luftfarten, og til at betydelige utslippskutt og nullutslipp i luftfarten ligger langt frem i tid. Dette medlem vil derfor heller satse på utbygging av høyhastighetstog. En slik satsing vil både tjene miljøet og stimulere til sysselsetting og næringsutvikling.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativet til en ny høyhastighetsutredning for de mest aktuelle strekningene i Norge og til utlandet, mot Stockholm og Göteborg.»
Motkonjunkturtiltak i fylkeskommuner og kommuner, mv.
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 2,5 mrd. kroner til vedlikehold av bygg og anlegg. Dette medlem viser til at komiteen i Innst. 216 S (2019–2020) uttrykte at det burde bevilges minst 4 mrd. kroner til dette formålet, og foreslår derfor å øke bevilgningen til dette.
Dette medlem viser til det store vedlikeholdsetterslepet på fylkeskommunale veier og at dette er den alvorligste flaskehalsen i næringstransporten. Det er også store udekkede behov nå det gjelder rassikring.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at midlene under kap. 560 post 60 også skal kunne benyttes til rassikring av fylkesveier.»
Dette medlem er kjent med at det er behov for store investeringer i vann- og avløpsinfrastrukturen i kommunene fremover, for å ivareta befolkningsveksten, takle klimautfordringene og håndtere det store vedlikeholdsetterslepet. Med dagens utskiftingstakt vil det ta 80 år å ta igjen etterslepet på vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge.
Dette medlem mener koronasituasjonen er en god anledning til en nasjonal dugnad for vann og avløp og at staten ved å bidra mer enn i dag kan gjøre det mulig for kommunene å finansiere disse nødvendige utbedringene og for vannbransjen å utvikle nye løsninger, og viser til vedtak i Innst. 480 S (2016–2017).
Dette medlem foreslår å bevilge 1 mrd. kroner til dette og at denne bevilgningen gjøres overførbar til neste år, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks opprette en rentekompensasjonsordning for nødvendig utbygging av og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for å utløse investeringer i vann og avløp i kommuner med store behov for utbedringer.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for vedlikehold av vann og avløp og komme tilbake med denne i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 90 mill. kroner til forsterket Ekom, men at dette på langt nær er nok til å sikre godt og raskt bredbånd i deler av landet som mangler dette. Posten gjøres overførbar. Dette medlem foreslår derfor å mangedoble denne satsingen, og fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for utbygging av høyhastighetsbredbånd, og komme tilbake med denne i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Dette medlem mener det er viktig å kombinere viktige tiltak for å bedre tilgjengelighet og energieffektivitet i bolig og bygningsmassen, noe som også kan sikre mange arbeidsplasser i privat sektor. Dette medlem vil videre foreslå å bevilge tilskudd som utløser installasjon av heis i boligblokker, universelt utformet skolebygg og utbedring av energieffektivitet i bygg.
Gang- og sykkelveier
Dette medlem viser til at gange og sykling er transportmåter som bidrar svært positivt for å oppnå bedre byluft, lavere klimagassutslipp og triveligere byer og tettsteder. I mange byer satses det nå ekstraordinært på gange og sykling. Dette medlem mener at det er nødvendig å forsere dette arbeidet og bevilge 500 mill. kroner ekstra til en støtteordning som kommunene og fylkeskommunene kan søke på for å realisere flere av disse prosjektene.
«Stortinget ber regjeringen opprette en søknadspott for straksutbygging for gang- og sykkeltilrettelegging i kommuner og fylkeskommuner.»
Dette medlem foreslår videre å styrke bevilgningen til gang- og sykkelveier på riksveier.
Mo i Rana lufthavn
Dette medlem viser til at utbygging av ny flyplass i Mo i Rana, Helgeland er godt egnet som stimuleringstiltak både for jobb- og verdiskaping på kort sikt, og for å øke jobb- og verdiskapingen på lang sikt, særlig innenfor ny grønn industri, sjømatnæring og reiseliv.
Dette medlem viser til at prosjektet er forankret i Nasjonal transportplan (2018–2029) med 1,47 mrd. 2017-kroner i statlige midler i siste del av planperioden, og med ambisjon om oppstart med lokale bidrag raskest mulig i første del av planperioden. Dette medlem viser videre til at Rana kommune, for å avlaste næringslivet i koronakrisen, har fattet vedtak om å øke det lokale tilskuddet til inntil 450 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Samferdselsdepartementet 5. februar 2019 ga klarsignal til at Polarsirkelen Lufthavnutvikling kan opptre som lokal byggherre og gjennomføre konkurranse om utbyggingen. Dette medlem viser videre til at Samferdselsdepartementet 30. mars 2020 kunngjorde at Avinor skal overta oppdraget med å bygge flyplassen. Dette etter at lokal byggherre hadde gjennomført anbudskonkurranse og oppnådd et bindende tilbud innenfor den økonomiske rammen, med mål om byggestart så snart avklaring om gjennomføringsavtale med staten var avklart, i tråd med Stortingets føringer.
Dette medlem mener dette er en vesentlig endring i forutsetningen i prosjektet, og dermed i forutsigbarheten for lokal byggherre og entreprenørmarkedet. Dette medlem vil foreslå at staten bidrar med 300 mill. kroner til prosjektets første fase, og fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at lokal byggherres fremforhandlede kontrakt gjennomføres med oppstart høsten 2020.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med plan for fullfinansiering av Mo i Rana lufthavn frem til avslutning i 2023.»
Havneinfrastruktur
Dette medlem viser til at det er behov for å vedlikeholde havneanlegg og navigasjonsinnretninger. Samferdselsdepartementet opplyser at følgende tiltak kan iverksettes raskt:
«– Vedlikeholdsetterslepet på moloer. Det er mulig å iverksette tiltak for i størrelsesorden 20–30 mill. kroner for å redusere deler av vedlikeholdsetterslepet på fiskerihavneanleggene som fremdeles er i statens eie. Arbeidene utføres av eksterne entreprenører. Utlysning av prosjektene vil ta opp mot 6 måneder, og oppstart kan først skje mot slutten av 2020 med ferdigstilling i 2021.
– Vedlikeholdsetterslep navigasjonsinnretninger. Det er mulig å øke innsatsen på vedlikehold av forbygninger med inntil 30 mill. kroner i 2020. Dette inngår i vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene. Arbeidet utføres i hovedsak av eksterne entreprenører og kan raskt lyses ut.»
Dette medlem foreslår derfor at det bevilges midler til disse tiltakene nå. Dette medlem viser videre til sitt forslag om å øke bevilgningen til miljøvennlige og effektive havner, samt forslag om en kompensasjonsordning for havnene i Innst. 369 S (2019–2020).
Natursatsinger
Dette medlem viser til at kloden står overfor to store, langsiktige kriser: klimakrisen og naturkrisen. Disse to krisene må løses samtidig. Det er en viktig mulighet nå til å sette i gang med en del tiltak for å sikre naturvern og naturrestaurering ut over regjeringens forslag. Dette medlem mener vi nå bør sette av midler til å restaurere ødelagte bekker og elver, til restaurering av myr og våtmark, til å bekjempe fremmede arter, samt til redningsaksjoner for trua arter og naturtyper. I tillegg er det nødvendig å øke kommunenes miljøkompetanse.
Landbruk
Dette medlem mener at koronakrisen har vist at egen matproduksjon er viktig for å sikre befolkningen tilgang til nok og trygg mat. Dette medlem viser til at produksjonen av enkelte varegrupper, først og fremst innenfor grøntsektoren, har utviklet seg i en sårbar retning. Ved en langvarig krise vil matforsyningsevnen i stor grad henge sammen med det nasjonale jordbruksarealet og de nasjonale matproduksjonssystemene. Derfor mener dette medlem at det bør gjøres mer for å sikre et størst mulig jordbruksareal med best mulig produksjonsevne, da risikoen med for stor avhengighet av importerte matforsyninger er for stor. Dette medlem mener derfor at en del av motkonjunkturpolitikken må bidra til verdiskaping i deler av jordbruket som kan øke sysselsetting på kort sikt og styrke landets selvforsyningsevne på lang sikt. Dette medlem vil derfor foreslå ekstrabevilgninger til bedriftsutvikling og investering, grøfting/drenering av jordbruksarealer, tiltak som fremmer økt beite i utmark, samt istandsetting av tidligere dyrka jord i Nordland, Troms og Finnmark, i tråd med innspill fra Bonde- og Småbrukarlaget.
Arbeid og sosial
Dette medlem viser til at flere hundre tusen mennesker fortsatt står uten arbeid. Selv om ledigheten har blitt noe mindre de siste ukene, er det fortsatt behov for solide tiltak for å hjelpe dem som står uten jobb. Mange arbeidsplasser kommer til å være rammet av krisen også ut året 2020, og det vil trengs ytterligere tiltak for å sikre arbeidsplasser i 2021.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at arbeidsledigheten i Norge skal være minst like lav ved utgangen av 2021 som ved utgangen av 2019.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå et statlig finansiert jobbskapingsprogram i statsbudsjettet for 2021. Det skal skapes nye klimavennlige jobber til for eksempel klimatilpasning i kommunene, i jordbruket og til restaurering av natur.»
Dette medlem viser til at titusenvis av mennesker har ventet på sine egne penger i form av lønnskompensasjon våren 2020. Mens bedriftene fikk krisepakker og utbetalinger i løpet av få døgn, tok dette månedsvis for de ansatte. I slutten av mai 2020 ventet over 300 000 permitterte fortsatt på lønnskompensasjon.
Dette medlem understreker at mange har hatt lite å rutte med i påvente av pengene sine og at frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen melder om økt pågang i forbindelse med deres tilbud om matutdeling. Dette medlem mener situasjonen for svært mange nå er vanskelig, og er bekymret over mer langvarige konsekvenser for den enkelte.
Dette medlem mener det er svært alvorlig at bedriftene fikk sine utbetalinger raskt, mens hundretusener av permitterte måtte vente helt til midten av juni 2020. Dette medlem mener at disse erfaringene viser at vi i mye større grad må etablere systemer som kan håndtere krisene effektivt for vanlige folk.
Dette medlem mener regjeringens forslag legger opp til en for rask nedskalering av de midlertidige koronatiltakene for permitterte og mottakere av dagpenger. Dette medlem vil understreke at det er behov for mer forutsigbarhet når det gjelder permitteringsperioden. Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke antall lønnspliktdager fra to til ti for nye permitteringstilfeller fra 1. september 2020, og viser til egne merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 125 L (2019–2020).
Dette medlem mener det er galt å fase ut kompensasjonen til permitterte arbeidstakere. Dette medlem viser til at en rekke arbeidstakerorganisasjoner påpeker at det er avgjørende å utvide permitteringsperioden til 52 uker, og i det aller minste ut året. Dette medlem mener det er viktig at både arbeidstakere og bedrifter gis forutsigbarhet.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide permitteringsperioden til 52 uker.»
Dette medlem viser til at situasjonen i det norske arbeidsmarkedet fortsatt er svært usikker. Regjeringen foreslår at de midlertidige satsene om innslagspunktene for dagpenger oppheves fra 1. november 2020 (inklusiv ordningen for lærlinger), og at fra samme tidspunkt heves permitteringsgraden for å få dagpenger til 50 pst. som opprinnelig. Det er altfor tidlig å fase ut de ekstraordinære dagpengesatsene og ordningene som ble innført fra og med mars 2020. En endring vil særlig ramme ledige i lavlønnsyrker, som mot slutten av året vil få redusert inntektssikringen sin med nær 20 pst. Dette medlem mener at heving av dagpengesatsen også må gjelde for ledige eller permitterte før koronautbruddet. Den økte dagpengesatsen for permitterte, som midlertidig har ligget på 80 pst. opp til 3 G, blir kun opprettholdt ut oktober 2020. Inkluderingskriteriene som midlertidig har vært innført, med inntektsbortfall på 40 pst. og minstekrav på 0,75 G vil regjeringen også fase ut. Dette medlem er bekymret for at en for tidlig utfasing vil føre til at de som allerede tjener lite, vil tape mest. Dette medlem understreker viktigheten av sosialt rettferdige ordninger og vil advare mot en for tidlig utfasing. Fortsatt venter tusenvis av mennesker på dagpenger og lønnskompensasjon, og mange har måttet selge eiendeler og søke sosialhjelp i påvente av ytelsene de har krav på. Dette medlem vil også understreke særskilt betydningen av at ordningen for lærlinger må videreføres ut året i den situasjonen vi er i nå.
Dette medlem viser til at anslagene for kostnadene fra departementet ved å forlenge satsene og inkludere flere er svært usikre. Dette medlem foreslår derfor en romslig økning i bevilgningene til dagpenger, men viser til at behovet kan være både større og mindre, avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle permitterte og arbeidsledige får opprettholdt de midlertidige vilkårene og dagpengesatsene ut 2020.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at de som ble permitterte eller ledige før koronautbruddet får de samme vilkårene og dagpengesatsene som de som ble permittert etter mars 2020.»
Dette medlem mener det er viktig at regjeringen åpner for endringer i dagpengeforskriften og utlendingsforskriften for å gi faglærte tredjelandsborgere rett til dagpenger under permittering. Dette medlem mener også det er helt nødvendig at regjeringen forlenger perioden der dagpenger kan kombineres med utdanning.
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en ordning hvor forhåndsgodkjente tiltaksarrangører får et tilskudd som skal dekke 80 pst. av tapte salgsinntekter knyttet til tiltakene AFT og VTA for månedene mars–mai sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019.
Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til en rammefinansiert ordning der det settes av inntil 180 mill. kroner for å dekke 80 pst. av salgsinntektene for månedene mars, april og mai. Dette medlem mener beløpet må justeres opp etter behovet dersom dette ikke er tilstrekkelig for å dekke 80 pst. av tapet, og foreslår også en solid økning i bevilgningen.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at finansieringen som skal dekke 80 pst. av salgsinntekter for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, gjøres til en overslagsbevilgning slik at alle sikres kompensasjon på 80 pst.»
Dette medlem etterlyser også kompensasjonsordning for arbeidstakerne på VTA som under korona ikke kan delta på tiltak. Disse taper lønna de har for arbeid de utfører på tiltaket.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen heve VTA-satsene tilsvarende gjennomsnittlig lønn, 5 200 kroner i måneden per VTA-plass, og at denne gjelder så lenge de midlertidige satsene for dagpenger gjelder.»
Dette medlem viser til Stortingets i anmodningsvedtak nr. 400 (2019–2020), 16. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en ytterligere forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter § 11-17 som etter utgangen av februar når sin maksimale stønadsperiode, fra 30. juni til 31. oktober. Dette medlem viser at det fortsatt er videre behov for forlengelse av stønadsperioden også ut over dette.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med arbeidsavklaringspenger til å gjelde ut 2020.»
Dette medlem er bekymret over praktiseringen av den midlertidige ordningen med forlengelse av perioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette medlem har blitt kjent med at ulike Nav-kontorer praktiserer reglene ulikt. Dette medlem etterspør tydelig oppfølging og kommunikasjon fra regjeringen om gjeldende regler, slik at ingen mister rettigheter på grunn av uklarheter i systemet.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks sikre at reglene om forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger blir fulgt opp av Nav lokalt.»
Dette medlem er glad for at regjeringen vil forsterke introduksjonsordningen for å sikre at flere kan få kompetanse som kan bedre muligheten for å få jobb. Dette medlem forutsetter at dersom det påfører kommunene økte utgiftene ut over det som foreslås i Prop. 127 S (2019–2020), så skal kommunene kompenseres for dette fullt ut i saldering eller ordinære budsjett for kommende år.
Dette medlem støtter økningen til Jobbsjansen, men vil påpeke at regjeringen har strammet inn målgruppen for Jobbsjansen på en usosial måte, og mener ordningen må gjenåpnes for kvinner som er avhengig av sosialhjelp.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for Jobbsjansen, slik at også kvinner som er avhengig av sosialhjelp, kan få del i programmet.»
Kultur
Dette medlem deler bekymringen til et samlet kulturliv om at kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren ikke når hele verdikjeden, slik at både artister og underleverandører fortsatt vil lide store tap. Dette medlem merker seg også at kravet om 25 000 kroner som minimumstap ikke er omtalt i proposisjonen, og er bekymret for at mindre organisasjoner og lokallag vil tape på dette. Dette medlem er bekymret for at det er varslet en avkorting av tilskuddet, dersom ordningen blir mer omfattende enn det som er satt av. Det vil skape ytterligere usikkerhet for organisasjonene og institusjonene som har rett på tilskudd.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at også leverandørkostnader vil dekkes i kompensasjonsordningen for arrangementer, slik at hele verdikjeden i arrangementet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre kompensasjonsordningen for kulturlivet til overslagsbevilgning, slik at alle arrangører som har rett på kompensasjon, får dette.»
«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om minsteinntekt på 25 000 kroner i kompensasjonsordningen for arrangementer.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en målrettet tilskuddsordning som sikrer at litteraturhusene og tilsvarende institusjoner og stiftelser får kompensert bortfall av inntekter de er avhengige av, og som har bortfall i dag.»
Dette medlem merker seg at Skuespiller- og danseralliansen har et markant inntektsbortfall, uten at disse er inkludert i krisepakken. Dette medlem foreslår derfor at det settes av 6 mill. kroner til SKUDA.
Dette medlem merker seg at LNU anslår at den unge frivilligheten har tapt så mye som 87 mill. kroner før 1. juni 2020. Dette medlem mener på denne bakgrunn at grunnstøtten til organisasjonene burde vært økt betraktelig.
Helse
Dette medlem er svært bekymret for at helsetilbudet til befolkningen er blitt betydelig svekket som en følge av at helsevesenet har måttet tilpasse seg situasjonen knyttet til covid-19. Spesialisthelsetjenesten har måttet utsette mange behandlinger, og de ansatte har opplevd store belastninger grunnet karantene og krav om utvidede arbeidstimer. Dette medlem er bekymret for at mange ikke har fått den behandlingen de har behov for, og at etterslepet vil være stort. Samtidig har sykehusene måttet omstrukturere drift og tilpasse arealer til en ny situasjon. Dette medlem viser til at regjeringens tilskudd til helseforetakene synes å dekke manglende inntekter og ekstrautgifter knyttet direkte til krisen, men det vil ikke være nok for å dekke det store etterslepet av behandling. Dette medlem viser til Dokument 8:94 S (2019–2020), der Sosialistisk Venstreparti foreslår å erstatte innsatsstyrt finansiering for budsjettåret 2020 med grunntilskudd. Det ville gitt økt forutsigbarhet for sykehusene. Dette medlem viser videre til at det har vært svært vanskelig å få innsikt i hvilke tall som regjeringen legger til grunn for tilleggsbevilgningene til helseforetakene, og at det derfor er svært vanskelig å anslå effekten av summen som foreslås.
Dette medlem viser til at ansatte i kommunehelsetjenesten har opplevd stort press grunnet tiltak knyttet til covid-19. Samtidig har eldre og pleietrengende opplevd å sitte alene og uten nærmeste pårørende. I tillegg til å være svært belastende for både pasient og pårørende, har det også ført til større arbeidsbelastning på ansatte. Dette medlem etterspør økte midler som sikrer kommunene mulighet for å legge til rette for smitteverntiltak for eldre, og tilskudd til å øke bemanningen ved smittetiltak. Særlig bør muligheten til å sikre at ansatte ikke må jobbe på flere institusjoner, og å redusere antall personer som er på hjemmebesøk hos den enkelte hjelpemottaker, sikres. Dette medlem viser videre til at tilgangen til smittevernutstyr har vært svært varierende, og at kommunenes utgifter til dette også må kompenseres.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre en egen kompensasjonsordning for ideelle virksomheter som har bortfall av inntekter som følge av covid-19-pandemien.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av det etterslepet og økte helsekøer som har oppstått som en konsekvens av covid-19, hvor de redegjør for ekstrakostnader som påløper for helsetjenesten dersom dette skal tas igjen, og i hvilken grad alle ledd i helsetjenesten har bidratt i å løse eventuell kapasitetsmangel, inkludert private aktører.»
Integrering
Dette medlem mener det er svært viktig at det fremover vies mer oppmerksomhet til arbeidet mot rasisme og fremmedhat. Dette er svært viktig i en tid der motsetninger polariseres og der ubevisst og bevisst diskriminering foregår, også i arbeidslivet. Det påligger myndighetene og ledende politikere et stort ansvar for å ikke bidra til denne utviklingen gjennom å godta og ikke imøtegå polariserende retorikk, særlig i debatten om flyktninger og asylsøkere.
Dette medlem støtter at tiden for norskopplæring utvides, og understreker at kvaliteten i tilbudene må være høy og at tilbudene også må ta nødvendige individuelle tilpassinger. Skal folk få arbeid, må myndighetenes tiltak bidra effektivt til å tette gapet mellom hva folk kan og hva arbeidslivet trenger. Skal det lykkes, vil det for flere ta litt lengre tid i opplæring enn i dag, men gevinsten for den enkelte og samfunnet vil kunne bli stor.
Budsjettenigheten
Dette medlem viser til budsjettenigheten mellom regjeringen og Fremskrittspartiet.
Dette medlem viser til forslaget i enigheten om å bevilge 30 mill. kroner til et barnepalliativt senter i Kristiansand. Dette medlem mener at ressursene heller bør fordeles til alle familier og barn som trenger hjelp, og vil opprette barnepalliasjonsteam i hele landet, ikke bare til ett hospice. Dette medlem foreslår derfor i stedet å bevilge 30 mill. kroner på ny post Barnepalliasjonsteam, kap. 732 post 79, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere barnepalliasjonsteam i hele landet for å sikre at alvorlig syke barn og deres familier får mer tid sammen.»
Dette medlem viser til bevilgningsforslagene i enigheten, og peker på at noen av disse er styrket i dette medlems bevilgningsforslag referert over, samt i kapittel 3. Dette gjelder nye fagskoleplasser, tilskudd til kommuner og fylkeskommuner fra salg av oppdrettskonsesjoner, samt midler til Kleverud–Sørli og Ringeriksbanen. Dette medlem er glad for at flertallet nå foreslår økte bevilgninger til disse formålene, men vil understreke at behovet på postene er større, jf. dette medlems forslag. Dette medlem mener det er positivt at flertallet bevilger midler til noen mindre riksveiprosjekter, og viser til sine bevilgningsforslag som gir en mange ganger så stor satsing på anleggsarbeid for små og mellomstore entreprenører.
Dette medlem er videre glad for at det foreslås å fjerne egenandelen i kompensasjonsordningen, men viser til at dette langt fra er nok til å sørge for at ordningen treffer bredt, jf. dette medlems forslag i Dokument 8:95 S (2019–2020) og merknader i den tilhørende innstillingen. Dette medlem vil også trekke frem at det er positivt at det kommer på plass en forbedret ordning for pakkereisearrangørene, mer midler til sykehusene, en tiltakspakke for sårbare eldre, at taket i nettolønnsordningen heves, og at finansieringsordningen for nærskipsfarten bedres, og viser til dette medlems merknader og forslag over for å styrke grønn skipsfart. Dette medlem viser til sitt forslag i kapittel 3 om å øke rammebevilgningene til kommunesektoren med 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020), og at en styrking av eldreomsorgen og tiltak for sårbare eldre er dekket av dette.
Dette medlem stiller seg uforstående til at flertallet anser fjerning av bomstasjoner som en viktigere prioritering i den krisen landet står i, enn f.eks. å forlenge de midlertidige dagpengesatsene eller forlenge permitteringsperioden ut året. Dette medlem mener videre at det er en gal prioritering å fjerne sukkeravgiften i dette reviderte budsjettet.
Dette medlem viser til flertallets forslag om inndekninger og omprioriteringer. Dette medlem mener det er påfallende at det kuttes 12,5 mill. kroner på posten for tiltakspakken for sårbare barn i skolen, som regjeringen foreslo i Prop. 117 S (2019–2020), altså allerede før pakken har trådt i kraft. Dette medlem mener denne pakken i utgangspunktet var for altfor svak, og viser til sitt forslag om å doble det opprinnelige forslaget til bevilgning. Dette medlem stiller seg videre kritisk til regjeringens smålige kutt til innbyggertilskudd i kommunene og tilskudd til utleieboliger.
Dette medlem viser til flertallets inndekningsforslag om å utsette betalingen for CO2-kompensasjon for fiskeflåten til neste år. Dette medlem viser til at selv om koronakrisen ikke ennå har slått ut for fullt i fiskeriene, så er rapportene fra næringen at dette er i ferd med å skje. Likviditeten spises opp, og fiskerne trenger penger umiddelbart. Flertallet kan ikke gjemme seg bak at det ikke er teknisk mulig å utbetale kompensasjonen i 2020, for selv om det reelle tallet på hvor mye kompensasjon som skal utbetales for et år, ikke kan regnes ut før året er omme, er det fullt mulig å gjøre omtrentlige beregninger, som flertallet selv legger til grunn når de regner et inndekningsgrunnlag på 250 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at dette i praksis betyr at flertallet låner penger av fiskerne og venter med å betale tilbake, selv om fiskerne snart står i en likviditetskrise.
Dette medlem legger til grunn at det stemmer at de øvrige inndekningene skyldes at disse midlene ikke kan utbetales i år. Dette medlem slutter seg til de øvrige forslagene fra enigheten mellom regjeringen og Fremskrittspartiet.
Foreslåtte bevilgninger
Dette medlem foreslår 10 mrd. kroner til grønn omstilling, og 10 mrd. kroner til motkonjunkturtiltak og inntektssikring, ut over regjeringens opprinnelige forslag i Prop. 127 S (2019–2020), og fordelt på postene under.
Dette medlem går mot regjeringens foreslåtte skatteendringer i Prop. 126 L (2019–2020). Dette medlem merker seg videre at regjeringen foreslår noen økninger til fylkeskommunene, men langt mindre enn det dette medlem foreslo i kapittel 3. Når det tas høyde for dette, samt bevilgning til 90-post, vil den samlede budsjettbalansen i dette medlems forslag svekkes med ytterligere om lag 16 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag i Prop. 127 S (2019–2020).
Dette medlem viser til kapittel 6 for oversikt over budsjettvirkninger:
Sak
Mill.kr.
Kap.
Post
Grønn Ny Deal
Bredbåndsutbygging i deler av landet med dårlig dekning og hastighet
500
541
60
Regionale/fylkeskommunale prosjekter med betydning for lokalt og regionalt næringsliv
400
553
61
Forskningsrådet – grønn plattform
384
920
50
Forskningsrådet. Kompetanseoverføring fra olje til andre næringer
200
920
50
Nysnø risikokapital
791
950
52
Nysnø kapitalinnskudd
1 469
950
90
Ekstrabevilgning til landbrukets utviklingsfond
500
1 150
50
Istandsetting av tidligere dyrka jord i Nord-Norge
50
1 150
50
Økt beite i utmark
50
1 150
74
Innkjøp av nattogmateriell
90
1 352
70
Elektrifisering (Nordlandsbanen, Rørosbanen og Solørbanen)
250
1 352
73
Styrke miljøforskningsinstituttene
100
1 410
50
Styrke forskningsprogram på lavutslipp og sirkulær økonomi
200
1 410
51
Restaurering av myr og våtmark
20
1 420
38
Restaurere ødelagte bekker og elver
45
1 420
70
Koronastøtte til Grønt Punkt AS for å forhindre plastkrise
58
1 420
77
Redningsaksjon for trua natur og naturtyper
20
1 420
82
Bekjempe fremmede arter
35
1 420
83
Flåtefornyelse av lasteskip
75
1 422
70
Enova – storsatsing på energieffektivisering og oppgradering av bygg, installasjon av solceller og utvikling av ny grønn teknologi
1 000
1 428
50
Enova – nytt industriprogram for å kutte utslipp
600
1 428
50
Enova – installering av ladere i borettslag og sameier og flere hurtigladere
250
1 428
50
Enova – nytt pilotprogram for hydrogen, og et nytt fond for hydrogeninfrastruktur
1 000
1 428
50
Økt satsing på flom og skredsikring som en del av klimatilpasning
500
1820
22
Planlegging av industriell satsing på havvind
200
1820
27
Øke støtten til ENERGIX og forskning på havvind
116
1830
50
Detaljprosjektering av fullskalaprosjekter for karbonfangst og -lagring i påvente av investeringsbeslutning
200
1840
72
Innovasjon Norge – grønn plattform
205
2421
75
Miljøteknologiordningen
500
2421
76
Kondemneringsordning for offshorefartøy
75
2421
79
Siva
40
2426
70
Siva – tilskudd til testfasiliteter, grønn plattform
77
2426
71
Sum Grønn Ny Deal
10 000
Sak
Mill. kr.
Kap.
Post
Motkonjunktur
Rask utbygging gang- og sykkelveier kommuner
250
571
60
Rask utbygging gang- og sykkelveier fylkeskommuner
250
572
60
Ekstraordinær pott til vedlikehold av bygg og anlegg, inkludert rassikring
1 500
576
60
Oppgradering av vann og avløp
1 000
580
70 (ny)
Heis og tilstandsvurdering
30
581
79
Tilskudd til universell utforming av skoler
400
581
80 (ny)
Havforskningsinstituttet, ett forskningsfartøy til
25
926
45
Havforskningsinstituttet, vedlikehold av skip
40
926
45
Mo i Rana lufthavn, oppstartsbevilgning
300
1311
73 (ny)
Gang- og sykkelveier, riksvei
250
1320
30
Rassikring riksveier
224
1320
31
Vedlikehold av jernbane
330
1352
71
Sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak
100
1352
71
Ny tømmerterminal og tilsving Kongsvinger
100
1352
72
Utbygging Narvik stasjon
350
1352
73
Utbygging Myrdal stasjon
150
1352
73
Bolstadøyri kryssingsspor
150
1352
73
Vedlikehold av havneanlegg
25
1360
45
Vedlikehold av fyr
30
1360
45
Igangsettelse, forprosjektering, mineryddere til Sjøforsvaret
50
1760
45
Sum motkonjunktur
5 554
Sak
Mill. kr.
Kap.
Post
Arbeid og inntektssikring
Kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører
160
634
70
Utvide permitteringsregelverket ut året
1 810
2 541
70
Dagpenger. Oppfølging av SVs øvrige forslag, overslagsbevilgning
1 590
2 541
70
Forlengelse av ordningen med arbeidsavklaringspenger ut 2020
180
2 651
70
Sum arbeid og inntektssikring
3 740
Sak
Mill. kr.
Kap.
Post
Kultur, inntektssikring og kompensasjon
Tilskudd Skuespiller- og danseralliansen
6
323
78
Kompensasjonsordningen for arrangører på kultur-, frivillighets-, og idrettsfeltet, overslagsbevilgning
500
325
77
Endre tilskuddsordningen for medier til en kompensasjonsordning for annonsefrafall, overslagsbevilgning
200
335
71
Sum kultur, inntektssikring og kompensasjon
706
Sum motkonjunktur og inntektssikring
10 000
Merknader fra Miljøpartiet De Grønne
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes omtale under pkt. 3.2. Dette medlem har valgt å samle all omtale, både av forslagene knyttet til revidert nasjonalbudsjett og til den grønne krisepakken, i dette kapittelet.
Merknader fra Rødt
Komiteens medlem fra Rødt mener at krisepakkene som regjeringen så langt har foreslått, ikke er tilstrekkelige. Både behovet og handlingsrommet for krisepolitikk er etter dette medlems mening mye større. Det trengs et kriseprogram for å få folk i jobb, sikre inntekten til de som ikke kan jobbe, styrke velferden og bygge landet etter krisa.
For å få til det ønsker dette medlem at Norge tar i bruk samfunnets økonomiske muskler. Dette medlem viser til Rødts alternative bevilgningsforslag og til «Rødts koronaprogram 2020: Jobb, inntekt og velferd til alle. En mer rettferdig og kortreist vei ut av krisa.»
Slik mener dette medlem vi kan sikre at veien ut av krisa gir oss et mer rettferdig og mer miljøvennlig samfunn. Ikke bare fordi vi har råd – men fordi det både er mulig og helt nødvendig. Det vil koste oss mer å la være.
Tabellen oppsummerer Rødts forslag til budsjettbevilgninger, sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020):
Kap.
Post
Rødts satsinger
Rødts endring (mill. kroner)
161
72
Reversere kutt i Skatt for utvikling
56
164
70
Øke bistandsbevilgningene til likestilling
10
225
69
Økt tilskudd til Fagbrev på jobb
46
840
21
Sikre krisesentertilbud – også for utsatte grupper
10
258
21
Bransjeprogram – styrket innsats
80
321
73
Krisefond for utøvende kunstnere
10
321
73
Statens kunstnerstipend
35
323
78
Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA)
6
335
71
Kompensasjonsordning redaktørstyrte medier
20
440
1
Styrke bemanningen i Økokrim med 40 stillinger
20
440
1
100 nye etterforskere på vold i nære relasjoner
60
451
1
Reversere ABE-kutt og øke støtten til sivil beredskap (DSB og sivilforsvaret)
14
490
1
Hente enslige mindreårige og barnefamilier fra flyktningleirer i Hellas
785
571
60
Styrking av kommuneøkonomien
9 450
571
60
Øke bevilgningen til sosialhjelp – anslått merbehov fra KS
1 500
571
60
Sosialhjelp – økt tilgang for de som faller utenfor andre inntektssikringsordninger
3 000
571
60
Holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp
225
571
60
1 250 stillinger i barnevernet
438
571
60
1 250 stillinger i skolen
386
571
60
2 000 sykepleierstillinger i kommunene
730
571
60
1 500 helsefagarbeidere i kommunene
465
571
60
Redusere barnehageprisen med 100 kr fra 1. august 2020
118
571
60
Opptrapping på rusfeltet
10
571
60
Lavterskel psykisk helsevern
10
571
60
1 000 stillinger i barnehage
243
571
64
Skjønnstilskudd kommuner
3 000
572
60
Innbyggertilskudd fylkeskommuner
4 000
572
60
Økt lærlingtilskudd
170
572
60
Fond for opprusting av verksteder på yrkesfag
100
576
60
Aktivitetsfond for kommunesektoren
4 500
600
1
Utrede arbeidsmarkedet med mål om helhetlig offentlig arbeidsformidling og full sysselsetting
10
600
1
Starte prosjekt med statlig bemanningspool for industrien
50
605
1
Styrke Nav – 800 flere saksbehandlere
340
634
1
2500 flere tiltaksplasser
158
634
77
500 flere VTA-plasser
28
640
1
Styrke Arbeidstilsynet med 90 flere inspektører
50
640
21
Uropatruljen og Fair play bygg – fagbevegelsens egne tilsynsorganer
2
700
1
Utredning av å gjenopprette et nasjonalt medisindepot
10
703
72
Økt støtte til Verdens helseorganisasjon
80
732
72
Beredskapslager smittevernutstyr 12 mnd.
650
732
72-75
2500 sykepleierstillinger i sykehusene
913
732
72-75
500 helsefagarbeidere i sykehusene
155
745
1
Reversere ABE-reformen: Sentral helseforvaltning
15
746
21
Opprette et statlig investeringsselskap som får 1 mrd. i forvaltningskapital med mål om å sikre offentlig eierskap i medisinproduksjon
1 000
765
21
Arbeid mot vold i nære relasjoner
15
840
61
Økt tilskudd incest- og voldtektssentre
5
854
61
Alarmtelefon for barn og unge utsatt for vold og seksuelle overgrep
10
845
70
Framskynde økning av barnetrygd fra 1.7.20
227
846
61
Bekjempe fattigdom; etter modell fra nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom
50
900
78
Igangsetting av gryteklare prosjekter for leverandørindustrien
7 000
919
60
Økt tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, oppdrettskonsesjoner
1 250
919
75
Føringstilskudd og andre næringstiltak i fiskeriene
38
1112
50
Beredskapslager for korn
2 000
1149
73
Støtte til forsøk med plukkhogst på områder som ellers ville blitt flatehogd
50
1150
50
Tilskudd til omlegging til løsdriftsfjøs små og mellomstore bruk
150
1150
50
Ekstra til grøfting av jordbruksarealer
250
1150
50
Istandsetting av tidligere dyrka mark i Nord-Norge
50
1150
50
Istandsetting av setre
50
1150
74
Investeringer for å fremme beiting i utmark
50
1313
1
Luftfartstilsynet – legge til rette for elflysatsing blant annet gjennom testsenter
20
1410
23
Mareano – kartlegging av biologisk mangfold på havbunnen
70
2421
76
Styrking av Miljøteknologiordningen
500
1428
50
ENOVA – tilskudd til el-sjarker, både nyinvestering og ombygging
200
1428
50
Styrking av ENOVA
2 500
1618
1
Reversere kutt i Skatteetatens øvrige kontrollaktiviteter
50
1634
70
Fjerne egenandel i kompensasjonsordningen for næringslivet f.o.m. søknadsperiode for mai måned
30
1710
1
Reversere privatisering av renhold i Forsvaret f.o.m. 1.9.20
33
1720
1
Gjenopprette deponiordning for tøyvask i Hæren
9
2541
70
Øke dagpengesatsen for alle ledige opp til 80 pst.
2 430
2541
70
Full lønnskompensasjon til permitterte i 20 dager ut året
63
2541
70
Øke permitteringsperioden til 52 uker
3 440
2543
71
Sikre full inntekt for ledige lærlinger
21
2651
70
AAP-mottakere – forlenge stønadsperiode
167
2661
75
Reversere kutt i brillestønad
160
5521
70
Mva.-fritak på norskprodusert frukt og grønt ut året
500
5556
70
Redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer med 20 pst. fra 1.7.20
365
Sum satsinger
54 711
21
1
Kutt i fratredelsesytelser/etterlønn
-1
21
1
Redusere godtgjørelse for regjeringsmedlemmer med 20 pst. fra 1.5.20
-4
41
1
Redusere godtgjørelse for stortingsrepresentanter med 20 pst. fra 1.5.20
-26
1149
76
Ekstraordinære tiltak i jordbruket (hogst i bratt terreng)
-50
1420
75
Lavere utbetaling av vrakpant enn forventet
-111
1792
1
Kutte i militæroperasjoner i utlandet
-300
1792
1
Kutte ekstrabevilgning til NATO-sanitetsoppdrag i Afghanistan
-33
1810
21
Havbunnen skal ikke kartlegges for å finne mineraler. Midlene omdisponeres i stedet til kartlegging av biologisk mangfold
-70
4150
85
Prisutjevningsbeløp ved innføring av tollavgift på soyamel fra 1.7.2020
-7
5501
70
Koronaskatt – økt utbytteskatt samt økt skatt på inntekt over 1 mill. kroner
-3 830
5501
70
Gå mot økt verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler
-116
5511
70
Toll på import av soyamel fra 1.7.2020
-3
5541
70
Ikke gi lav el-avgift til utvinning av kryptovaluta
-10
Sum inndekninger
-4 560
Satsinger – inndekninger
50 151
Anmodningsvedtak
Sammendrag
Oversikt over omtale av anmodningsvedtak i Prop. 117 S (2019–2020)
Sesjon
Vedtak nr.
Stikkord
Omtalt side
2015–2016
627
Prevensjon for kvinner i LAR
83, 89, 91
2017–2018
182
Velferdstjenesteutvalget – delutredninger
112
2017–2018
511
Velferdstjenesteutvalget – delutredninger
112
2017–2018
595
Velferdstjenesteutvalget – delutredninger
112
2017–2018
806
Bemannings- og pedagognorm i barnehagen
32
2018–2019
35
Nasjonal alkoholstrategi
92
2018–2019
36
Samfunnsøkonomiske kostnader ved alkohol
92
2018–2019
84
Utjevning av nettleie for forbrukere
149
2019–2020
294
Evaluering av systemet for nye metoder
79
2019–2020
396
Kompensasjon i forbindelse med virusutbruddet
132
2019–2020
400
Forlengelse av tidsavgrensede ytelser
71
2019–2020
406
Selvstendig næringsdrivende og rett til sosialhjelp
76
2019–2020
415
Krisepakke for Svalbard ifb. koronaviruset
48
2019–2020
416
Midler til sykehusene ifb. koronapandemien
80
2019–2020
417
Midler til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ifb. pandemien
84
2019–2020
418
Kritiske tjenester i kommunene for sårbare barn og unge
97
2019–2020
420
Overføre omsorgspenger, samfunnskritiske funksjoner
77
2019–2020
421
Bostøtte – håndtering av midlertidig inntektsøkning som følge av tiltak ifb. virusutbruddet
58
2019–2020
422
Midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgift ifb. virusutbruddet
129, 131, 150
2019–2020
423
Kompensasjon for områder med nullsats
129
2019–2020
445
Midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d
130, 131
2019–2020
451
Opsjonsbeskatning for oppstartselskaper
130, 131
2019–2020
452
Ytterligere forbedringer inntektssikringsordninger
77
2019–2020
454
Bostøtte – midlertidig økning i inntektsgrenser ifb. virusutbruddet
58
2019–2020
457
Kombinere dagpenger med utdanning og opplæring
78
2019–2020
460
«Flyt» i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet
31
2019–2020
469
Grønn skipsfart
104, 111, 122
2019–2020
489
Reisegarantifondet
103
2019–2020
494
Økonomisk kompensasjon til virksomheter med økonomisk drift som ikke har «erverv til formål«
36, 79, 81, 83, 122
2019–2020
495
Kompensasjon til private og ideelle aktører som yter velferdstjenester
81, 83
2019–2020
496
Kompensasjon til medier
38
Oversikt over omtale av anmodningsvedtak i Prop. 127 S (2019–2020) (Sidetallene henviser til foreløpig versjon)
Sesjon
Vedtak nr.
Stikkord
Omtalt side
2019–2020
387
Lønnskompensasjon under permittering
103
2019–2020
415
Tidsavgrenset krisepakke for Svalbard
91
2019–2020
416
Midler til legemidler og medisinsk utstyr ifb. virusutbruddet
114
2019–2020
458
Høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning
78
2019–2020
459
Fagskoler
79
2019–2020
460
Lærlinger
69
2019–2020
462
Aktivitetsfremmende tiltak i kommunene
97
2019–2020
464
Vedlikehold av vei og bane
130
2019–2020
465
Prosjekter innen vei, jernbane og farled
130
2019–2020
466
Studentboliger
74
2019–2020
467
Planlagte vedlikeholdsprosjekter i kommunene
98
2019–2020
468
FoU og det grønne skiftet
75
2019–2020
469
Grønn skipsfart
123
2019–2020
470
Utviklingskontrakter for hurtigbåter
133
2019–2020
472
Bygge- og anleggsbransjen
59
2019–2020
479
Lånebeløp i lånegarantiordningen
144
2019–2020
480
Vurdering av lånegarantiordningen
144
2019–2020
487
Sårbare barn og unge
79
2019–2020
494
Økonomisk kompensasjon til virksomheter med økonomisk drift som ikke har «erverv til formål»
100
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalene til orientering og viser for øvrig til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodningsvedtak våren 2021.
Statsbudsjettet 2020 – skatte- og avgiftspolitikken
Endringer i skatte- og avgiftsopplegget
Redusert arbeidsgjevaravgift og kompensasjonsordning for arbeidsgjevarar i tiltakssona og på Svalbard – oppmodingsvedtak nr. 422 og 423 (2020)
Sammendrag fra Prop. 107 LS (2019–2020)
I behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020) og tilhøyrande Innst. 197 S (2019–2020) fatta Stortinget 19. mars 2020 følgjande oppmodingsvedtak nr. 422 og 423 (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsvarende to måneder. Ved kompensasjon for virkningene av koronapandemien for offentlig sektor tas det hensyn til verdien av differensiert arbeidsgiveravgif.t»
«For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme tilbake til hvordan dette kan gjøres.»
Som varsla i Prop. 67 S (2019–2020), følgjer regjeringa no opp Stortingets vedtak. Framlegget går ut på at arbeidsgjevarar som betaler arbeidsgjevaravgift, skal få redusert avgift for tredje termin (mai og juni) svarande til 4 pst. av grunnlaget for arbeidsgjevaravgift for denne terminen. Regjeringa vil òg utsetje forfall for denne terminen til 15. oktober 2020.
Vidare foreslår regjeringa at arbeidsgjevarar i sone V, som har nullsats på arbeidsgjevaravgift, skal få eit tilskot på 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget i denne sona for same termin. Sone V utgjer dei delane av Troms og Finnmark fylke som før regionsreforma utgjorde Finnmark og Nord-Troms (heretter kalla «tiltakssona»). Tilskotet svarer til den fordelen arbeidsgjevarar elles i landet får gjennom den reduserte arbeidsgjevaravgifta. Same kompensasjon skal ytast til arbeidsgjevarar på Svalbard. Desse har nullsats på arbeidsgjevaravgift slik som føretak i sone V.
Båe tiltaka vil omfatte både kommunale og private arbeidsgjevarar. Bruttobudsjetterte statlege forvaltningsorgan held ein utanfor båe ordningar. Nettobudsjetterte statlege forvaltningsorgan er unnateke frå kompensasjonsordninga, men vil av administrative omsyn vere omfatta av den reduserte arbeidsgjevaravgifta. Fordelen dette inneber for desse verksemdene vert tatt omsyn til i løyvingane, slik at alle dei nettobudsjetterte statlege verksemdene samla sett vert likebehandla.
Ein anslår at tiltaket vil gi eit provenytap på om lag 8 mrd. kroner påløpt og bokført i 2020. Anslaget er svært usikkert. I tillegg kjem 167 mill. kroner til kompensasjonsordninga for sone V og Svalbard.
Regjeringa viser til framlegg om endring i Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020 ny § 3a og ny lov om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift (Sone V og Svalbard).
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Avgift på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter
Sammendrag fra Prop. 107 LS (2019–2020)
Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 at elektrisk kraft som vert levert til utvinning av kryptovaluta i datasenter, ikkje skal omfattas av redusert elavgift, jf. Innst. 3 S (2018–2019) kapittel 13.6. Redusert elavgift til datasenter skal elles vidareførast uendra slik som i dag. Stortinget føresette at Finansdepartementet skulle utarbeide framlegg til avgrensingar og gjennomføring, og sende det på høyring. Departementet fekk fullmakt til å fastsetje endeleg tid for iverksetjing. I revidert nasjonalbudsjett 2019 vart det synt til at vedtaket inneber statsstøtte. Avklaring med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) er difor naudsynt før vedtaket kan ta til å gjelde.
Framlegget har vore på høyring. 17 høyringsinstansar har hatt innspel til saka. Instansane er i hovudsak negative til framlegget fordi det er avgiftsteknisk vanskeleg å gjennomføre og kontrollere, EØS-rettsleg usikkert, medfører administrative kostnadar for dei avgiftspliktige nettselskapa, og motverkar eit ønskje om etablering av fleire datasenter i Noreg. Næringa opplever situasjonen som uviss og lite føreseieleg, noko som er uheldig.
Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har hatt dialog med ESA om endringa. I lys av dialogen bør iverksetjing av endringa framleis vurderast som EØS-rettsleg usikker.
Departementet gjer på denne bakgrunn framlegg om oppheving av vedtaket om at elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter vert ilagt full avgift. Departementet viser til framlegg til endring av Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft romartal II § 1 annet ledd bokstav c.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finanskomiteens omtale i Innst. 3 S (2019–2020), hvor komiteen understreker at redusert sats skal videreføres for elektrisk kraft som leveres til datasentrenes aktivitet som ikke gjelder utvinning av kryptovaluta. Det ble lagt til grunn at departementet utarbeider forslag til bestemmelser i særavgiftsforskriften om avgrensing og gjennomføring av dette skillet. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke kan oppheve tiltaket uten videre, og imøteser derfor videre oppfølging av vedtaket slik at datasenter som utvinner kryptovaluta, ikke blir ilagt redusert el-avgift.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utvinning av kryptovaluta, eller kryptoaktiva, kan være en svært energikrevende virksomhet. Dette medlem viser videre til at kryptoaktiva også kan fremstilles uten høy energibruk, og mener derfor det er sløsing med samfunnets energiressurser å ikke ilegge slik virksomhet full elavgift, som i alle fall kunne insentivere til at virksomheten blir minst mulig energikrevende. Dette medlem vil peke på at vi trenger all vår fornybare energi til nødvendige formål og grønn omstilling. Dette medlem går derfor mot å oppheve dette vedtaket.
Komiteens medlem fra Rødt viser til forslag om å oppheve Stortingets vedtak om at elektrisk kraft brukt til utvinning av kryptovaluta skal betale ordinær elavgift. Til tross for at det omtales enkelte praktiske utfordringer med en slik avgift, mener dette medlem denne typen virksomhet har en tvilsom samfunnsmessig nytteverdi og at det skaper få ringvirkninger i norsk økonomi sammenlignet med alternativ bruk av norsk kraftproduksjon. Dette medlem mener derfor at utvinning av kryptovaluta ikke burde få fordeler på lik linje med kraftkrevende industriproduksjon.
Avvikling av 350-kronersgrensen med tilhørende overgangsordning
Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020)
Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Oppfølging av Havbruksskatteutvalget – anmodningsvedtak nr. 826 (2017–2018)
Sammendrag fra Meld. St. 2 (2019–2020)
Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at havbruksnæringen er en stor og viktig næring for Norge. Disse medlemmer understreker at det er en forutsetning at kystkommunene som stiller sine naturressurser til rådighet for verdiskaping, får sin rettmessige andel av den ekstraordinære avkastningen i næringen, og at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruksnæringen, skal sikres stabile og forutsigbare inntekter også når det ikke er vekst.
Disse medlemmer støtter derfor en innføring av en produksjonsavgift som hentes inn uavhengig av selskapenes resultat, på 40 øre pr. kilo produsert laks/ørret.
Disse medlemmer viser til at langsiktige forutsigbare rammevilkår er viktig for alle næringer, også for kommunene. Salg og auksjon for vekst er allerede igangsatt, og fordelingsnøkkelen mellom stat og kommune/fylkeskommune er i dag satt til 20 pst. til staten og 80 pst. til kommuner/fylkeskommuner. En endring av dette er veldig uforutsigbart overfor de berørte kystkommunene. Disse medlemmer foreslår at man ikke endrer fordelingen av disse inntektene for årene 2020 og 2021. Disse medlemmer vil som flertallet at ytterligere 1,25 mrd. kroner ut over regjeringens forslag overføres kommunal sektor i 2020, og mener at de resterende inntektene burde vært overført i 2021.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått en endring i fordelingsnøkkelen for inntekter fra oppdrettstillatelser slik at 75 pst. tilfaller staten og 25 pst. tilfaller havbrukskommuner og fylkeskommuner f.o.m. 2022. Disse medlemmer påpekte at kommunenes andel burde være høyere enn hva regjeringen foreslår, og har merket seg at dette har blitt endret av flertallet til 40 pst. andel til kommunesektoren og de resterende 60 pst. til staten.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal nedsettes et utvalg for å se på inntektssystemet, dette skal være klart i 2022. Samtidig omtaler ikke regjeringen om eller hvordan eventuelle inntekter fra havbruksnæringen får innvirkning på kommunens øvrige inntekter. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen i denne gjennomgangen avklarer forholdet også til inntektene fra havbruksnæringen.
Disse medlemmer vil foreslå en gjennomgang av systemet og prinsippene for salg og auksjon av produksjonskapasitet i havbruksnæringen. Gjennomgangen bør analysere og foreslå tiltak for å opprettholde og videreutvikle et sterkt og mangfoldig eierskap innen næringen. I den forbindelse er det spesielt viktig å vurdere om dagens system favoriserer de store selskapene og om ordningen medfører uheldig/utilsiktet konsentrasjon av eierskapet. Herunder bør også en videreføring av Havbruksfondet vurderes, og hvordan inntektene til fondet skal fordeles.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens fordelingsnøkkel for vederlag fra oppdrettstillatelser ligger fast inntil ny fordelingsnøkkel trer i kraft i 2022.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av systemet og prinsippene for salg og auksjon av produksjonskapasitet i havbruksnæringen, der en analyserer og foreslår tiltak for å opprettholde og videreutvikle et sterkt og mangfoldig eierskap i havbrukssektoren.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i kapittel 3.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter ikke regjeringens forslag om å ilegge en flat produksjonsavgift per kg laks, ørret og regnbueørret.
Dette medlem viser til at ifølge en analyse gjennomført av SSB har oppdrettsnæringen en grunnrente på over 20 mrd. kroner per år. En grunnrentebeskatning utformet som den vannkraftnæringa har, ville gitt 7 mrd. kroner i inntekter til staten. Hvert år. Isteden foreslår regjeringen en produksjonsavgift som er anslått å gi 4–500 mill. kroner per år.
Dette medlem viser til at flertallet i utvalget som var satt ned for å vurdere beskatning av næringen, foreslo innføring av en grunnrenteskatt (til staten) kombinert med en naturressursskatt til kommunene. Naturressursskatten er fradragsberettiget krone mot krone mot fastsatt inntektsskatt til staten. Dette medlem støtter flertallets tilråding.
Dette medlem viser til at eierskap og bruksrett til de verdifulle naturressursene er av både samfunnsmessig og sikkerhetspolitisk interesse. Miljøpartiet De Grønne vil sikre at norske naturressurser forblir fellesskapets eiendom og gir grunnlag for lokal og nasjonal verdiskaping. Dette medlem viser til at hjemfallsrett til naturressurser som eies av fellesskapet, vil sikre at private aktører hverken kan sitte på bruksrett til evig tid eller kapitalisere på salg av slike rettigheter.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hjemfallsrett for tilgang til fellesskapets naturressurser både for kvoter på viltlevende bestander og konsesjoner til oppdrettslokaliteter.»
Andre merknader og forslag til avgiftsvedtak fremsatt under komiteens behandling
CO2-avgift på mineralske produkter
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. 361 L (2019–2020), hvor disse medlemmer ikke støtter ytterligere kutt i formuesskatten til kapitaleiere. De økonomiske forskjellene mellom folk er allerede økt under sittende regjering, og koronapandemien rammer de med minst inntekt og svakest tilknytning til arbeidsmarkedet hardest. Det øker de økonomiske forskjellene. Da trengs det tiltak for å forhindre at krisen forskyver maktbalansen i samfunnet i favør av kapitaleierne ytterligere. Disse medlemmer foreslår derfor å heller gi mindre skatt til lønnsmottakere som er organisert i en fagforening, for å styrke arbeidstakeres stilling i samfunnet. Disse medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2020 og i Innst. 3 S (2019–2020), hvor forslag til avgiftsendringer gjenopptas med halvårseffekt.
Disse medlemmers samlede skatte- og avgiftsopplegg for Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020) sammenlignet med flertallet, er vist i følgende tabell:
Skatt og avgift
Mill. kr
5501
70
Ikke redusere verdsettelsen aksjer og driftsmidler formuesskatt
660
5501
70
Fagforeningsfradrag. Øke med 3000 kr
-370
5536
71
NOX-komponenten 150 kr/mg
630
5536
71
CO2-komponenten økes med 20 pst. for biler med utslipp over 118 gram
5536
71
Nytt trinn vekt over 2000 kg kr 500
5536
71
Hybrider får full rabatt vektfradrag ved rekkevidde 100 km
5521
70
Innføre merverdiavgift elbiler, med fradrag på 600 000 kr
253
5542
70
Grunnavgift på mineralolje settes til 2,02 kr/l
165
5543
70
CO2-avgift for innenlands bruk øker med 2 pst. ut over regjeringens forslag for 2020. Veibruksavgift reduseres tilsvarende
73
5548
70
Miljøavgift på klimagasser (HFK/PFK) øker med 2 pst. ut over regjeringens forslag
7
5531
70
Taxfree. Ikke bytte tobakk mot alkohol + tobakksavgift opp 5 pst.
355
/5521
5521
70
Innføre merverdiavgift på alternativ behandling
150
5563
70
Innføre omsetningsavgift på private helseforsikringer på 5 pst.
67,5
5511
70
Ikke innføre tollfri import for klær på 3 000 kroner
67
5556
70
Ikke redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer
365
5536
71
Ikke endre bruksfradragstabell eldre biler
21
Investeringer i vannkraft
Disse medlemmer er opptatt av at det må legges til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg. Samtidig skal inngått samfunnskontrakt mellom bransjen og vertskommunene overholdes som å beholde konsesjonsordningene.
Disse medlemmer understreker at oppgradering av vannkraftverk gir mer fornybar energi med reduserte naturinngrep og konflikter. Og i et energisystem med stadig større innslag av uregulerbar kraftproduksjon er regulerbar vannkraft den viktigste og mest fleksible fornybarkilden. Mer fornybar energi fra allerede utbygd vannkraft er positivt både for klimaet og naturmiljøet, samt for sysselsetting og verdiskaping i hele Norge.
Disse medlemmer viser til at både kraftselskapene og vertskommunene er enige om at det viktigste hinderet for reinvesteringer i norsk vannkraft, er gjeldende innretning på grunnrenteskatten. Disse medlemmer viser til innspill fra LO, NHO, KS, kraftselskapene, LVK, vertskommunene med flere foreslår en endring i innretningen av grunnrenten hvor en større del skjermes før det kommer til beskatning.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette friinntekten i grunnrentebeskatningen som summen av en risikofri rente lik statsobligasjonsrente med 10 års løpetid pluss et risikopåslag, slik at normalavkastningen skjermes og den ekstraordinære inntjeningen beskattes.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i kapittel 3, og fremmer følgende forslag:
«I.
I Stortingets vedtak 13. desember 2019 nr. 1827 om CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje (generell sats): kr 1,59 per liter.
Mineralolje til
innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,53 per liter,
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,53 per liter.
b) bensin: kr 1,39 per liter,
c) naturgass: kr 1,19 per Sm3,
d) LPG: kr 1,79 per kg.
II.
Endringen under I trer i kraft 1. juli 2020.»
Oversikt over partienes forslag til endringer
Oversikt over partienes forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag.
Kap.
Post
Formål
Regjeringens forslag
H, FrP, V, KrF
Ap
Sp
SV
MDG
Rødt
Utgifter (i tusen kroner)
20
Statsministerens kontor
1
Driftsutgifter
123 500
123 500 (0)
123 500 (0)
123 500 (0)
122 000 (-1 500)
123 500 (0)
123 500 (0)
21
Statsrådet
1
Driftsutgifter
207 800
207 800 (0)
207 800 (0)
192 600 (-15 200)
202 300 (-5 500)
207 800 (0)
202 500 (-5 300)
24
Regjeringsadvokaten
1
Driftsutgifter
108 100
108 100 (0)
108 100 (0)
106 100 (-2 000)
108 100 (0)
108 100 (0)
108 100 (0)
41
Stortinget
1
Driftsutgifter
965 300
965 300 (0)
965 300 (0)
955 500 (-9 800)
960 300 (-5 000)
965 300 (0)
939 700 (-25 600)
51
Riksrevisjonen
1
Driftsutgifter
550 100
550 100 (0)
550 100 (0)
534 200 (-15 900)
550 100 (0)
550 100 (0)
550 100 (0)
100
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter
2 334 217
2 334 217 (0)
2 334 217 (0)
2 288 217 (-46 000)
2 334 217 (0)
2 334 217 (0)
2 334 217 (0)
103
Regjeringens representasjon
1
Driftsutgifter
49 428
49 428 (0)
49 428 (0)
41 928 (-7 500)
49 428 (0)
49 428 (0)
49 428 (0)
116
Internasjonale organisasjoner
70
Pliktige bidrag
1 497 132
1 497 132 (0)
1 497 132 (0)
1 472 132 (-25 000)
1 497 132 (0)
1 497 132 (0)
1 497 132 (0)
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014–2021
1 831 000
1 831 000 (0)
1 831 000 (0)
1 231 000 (-600 000)
1 831 000 (0)
1 831 000 (0)
1 831 000 (0)
78
Den norske finansieringsordningen 2014–2021
1 526 000
1 526 000 (0)
1 526 000 (0)
1 126 000 (-400 000)
1 526 000 (0)
1 526 000 (0)
1 526 000 (0)
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter
1 636 558
1 636 558 (0)
1 636 558 (0)
1 618 558 (-18 000)
1 636 558 (0)
1 636 558 (0)
1 636 558 (0)
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter
288 425
288 425 (0)
288 425 (0)
285 725 (-2 700)
288 425 (0)
288 425 (0)
288 425 (0)
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
70
Utvekslingsordninger
88 811
88 811 (0)
68 811 (-20 000)
88 811 (0)
88 811 (0)
88 811 (0)
88 811 (0)
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand
4 869 905
4 869 905 (0)
3 298 505 (-1 571 400)
4 869 905 (0)
4 869 905 (0)
4 869 905 (0)
4 869 905 (0)
71
Verdens matvareprogram (WFP)
300 000
300 000 (0)
500 000 (+200 000)
300 000 (0)
300 000 (0)
300 000 (0)
300 000 (0)
72
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
380 000
380 000 (0)
180 000 (-200 000)
380 000 (0)
380 000 (0)
380 000 (0)
380 000 (0)
73
Solidaritetspott for flyktninger og fordrevne
0
0 (0)
2 000 000 (+2 000 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
70
Fred og forsoning
435 900
435 900 (0)
390 900 (-45 000)
435 900 (0)
435 900 (0)
435 900 (0)
435 900 (0)
71
Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning
287 700
287 700 (0)
257 700 (-30 000)
287 700 (0)
287 700 (0)
287 700 (0)
287 700 (0)
72
Stabilisering av land i krise og konflikt
842 390
842 390 (0)
742 390 (-100 000)
842 390 (0)
842 390 (0)
842 390 (0)
842 390 (0)
152
Menneskerettigheter
70
Menneskerettigheter
660 277
660 277 (0)
630 277 (-30 000)
660 277 (0)
660 277 (0)
660 277 (0)
660 277 (0)
159
Regionbevilgninger
71
Europa og Sentral-Asia
809 774
809 774 (0)
609 774 (-200 000)
809 774 (0)
809 774 (0)
809 774 (0)
809 774 (0)
75
Afrika
1 120 584
1 120 584 (0)
1 070 584 (-50 000)
1 120 584 (0)
1 120 584 (0)
1 120 584 (0)
1 120 584 (0)
160
Helse
71
Verdens helseorganisasjon (WHO)
225 500
225 500 (0)
425 500 (+200 000)
225 500 (0)
225 500 (0)
225 500 (0)
225 500 (0)
161
Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70
Utdanning
2 405 150
2 405 150 (0)
2 320 150 (-85 000)
2 405 150 (0)
2 405 150 (0)
2 570 150 (+165 000)
2 405 150 (0)
71
Forskning
181 846
181 846 (0)
161 846 (-20 000)
181 846 (0)
181 846 (0)
208 846 (+27 000)
181 846 (0)
72
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid
688 714
688 714 (0)
688 714 (0)
688 714 (0)
688 714 (0)
888 714 (+200 000)
744 714 (+56 000)
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
70
Næringsutvikling og handel
416 200
416 200 (0)
396 200 (-20 000)
416 200 (0)
416 200 (0)
461 200 (+45 000)
416 200 (0)
72
Fornybar energi
702 000
702 000 (0)
767 000 (+65 000)
702 000 (0)
702 000 (0)
867 000 (+165 000)
702 000 (0)
163
Klima, miljø og hav
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
15 000 (+15 000)
0 (0)
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling
382 967
382 967 (0)
382 967 (0)
382 967 (0)
382 967 (0)
517 967 (+135 000)
382 967 (0)
164
Likestilling
70
Likestilling
324 019
324 019 (0)
324 019 (0)
324 019 (0)
324 019 (0)
324 019 (0)
334 019 (+10 000)
170
Sivilt samfunn
70
Sivilt samfunn
2 028 471
2 028 471 (0)
1 928 471 (-100 000)
2 028 471 (0)
2 028 471 (0)
2 028 471 (0)
2 028 471 (0)
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter
575 352
575 352 (0)
581 752 (+6 400)
575 352 (0)
575 352 (0)
595 352 (+20 000)
575 352 (0)
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter
392 841
392 841 (0)
392 841 (0)
372 841 (-20 000)
392 841 (0)
392 841 (0)
392 841 (0)
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter
357 213
357 213 (0)
357 213 (0)
337 213 (-20 000)
357 213 (0)
357 213 (0)
357 213 (0)
225
Tiltak i grunnopplæringen
65
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
165 704
165 704 (0)
205 704 (+40 000)
165 704 (0)
165 704 (0)
165 704 (0)
165 704 (0)
69
Tiltak for fullføring av videregående opplæring
671 000
671 000 (0)
671 000 (0)
671 000 (0)
671 000 (0)
671 000 (0)
717 000 (+46 000)
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter
1 601 926
1 589 426 (-12 500)
1 589 426 (-12 500)
1 586 926 (-15 000)
1 801 926 (+200 000)
1 601 926 (0)
1 601 926 (0)
71
Tilskudd til vitensentre
82 705
82 705 (0)
82 705 (0)
90 205 (+7 500)
82 705 (0)
82 705 (0)
82 705 (0)
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter
453 302
458 302 (+5 000)
458 302 (+5 000)
453 302 (0)
458 302 (+5 000)
453 302 (0)
453 302 (0)
240
Fagskoler
60
Driftstilskudd til fagskoler
816 332
834 707 (+18 375)
834 707 (+18 375)
853 082 (+36 750)
853 082 (+36 750)
816 332 (0)
816 332 (0)
61
Utviklingsmidler til fagskoler
43 204
43 204 (0)
43 204 (0)
51 204 (+8 000)
43 204 (0)
43 204 (0)
43 204 (0)
253
Folkehøyskoler
70
Tilskudd til folkehøyskoler
1 012 316
1 013 066 (+750)
1 013 066 (+750)
1 012 316 (0)
1 012 316 (0)
1 012 316 (0)
1 012 316 (0)
255
Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
76
Raftosenteret
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
3 100 (+3 100)
0 (0)
0 (0)
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter
460 876
460 876 (0)
460 876 (0)
460 876 (0)
460 876 (0)
460 876 (0)
540 876 (+80 000)
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler
37 217 256
37 217 256 (0)
37 542 256 (+325 000)
37 408 756 (+191 500)
37 242 256 (+25 000)
37 217 256 (0)
37 217 256 (0)
285
Norges forskningsråd
51
Næringslivsrelaterte prosjekter
0
0 (0)
0 (0)
40 000 (+40 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
52
Langsiktig, grunnleggende forskning
1 810 078
1 810 078 (0)
1 810 078 (0)
1 785 078 (-25 000)
1 810 078 (0)
1 810 078 (0)
1 810 078 (0)
55
Virksomhetskostnader
780 105
780 105 (0)
780 105 (0)
778 105 (-2 000)
780 105 (0)
780 105 (0)
780 105 (0)
56
Instituttstøtte
0
0 (0)
0 (0)
100 000 (+100 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
287
Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter
57
Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter
218 120
218 120 (0)
218 120 (0)
243 120 (+25 000)
218 120 (0)
218 120 (0)
218 120 (0)
290
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
1
Driftsutgifter
295 389
295 389 (0)
295 389 (0)
287 889 (-7 500)
295 389 (0)
295 389 (0)
295 389 (0)
291
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
60
Integreringstilskudd
7 724 723
7 724 723 (0)
7 824 723 (+100 000)
7 724 723 (0)
7 724 723 (0)
7 724 723 (0)
7 724 723 (0)
300
Kulturdepartementet
1
Driftsutgifter
176 100
176 100 (0)
176 100 (0)
171 700 (-4 400)
176 100 (0)
176 100 (0)
176 100 (0)
315
Frivillighetsformål
70
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner
1 685 000
1 685 000 (0)
2 040 500 (+355 500)
1 685 000 (0)
1 685 000 (0)
1 685 000 (0)
1 685 000 (0)
74
Tilskudd til idrettsanlegg
0
0 (0)
50 000 (+50 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter
189 610
189 610 (0)
189 610 (0)
184 910 (-4 700)
189 610 (0)
189 610 (0)
189 610 (0)
55
Norsk kulturfond
1 007 560
1 007 560 (0)
1 057 560 (+50 000)
1 032 560 (+25 000)
1 069 060 (+61 500)
1 007 560 (0)
1 007 560 (0)
321
Kunstnerformål
73
Kunstnerstipend m.m.
208 680
208 680 (0)
208 680 (0)
208 680 (0)
208 680 (0)
208 680 (0)
253 680 (+45 000)
322
Bygg og offentlige rom
1
Driftsutgifter
23 750
23 750 (0)
23 750 (0)
21 450 (-2 300)
23 750 (0)
23 750 (0)
23 750 (0)
70
Nasjonale kulturbygg
294 600
294 600 (0)
294 600 (0)
294 600 (0)
332 600 (+38 000)
294 600 (0)
294 600 (0)
323
Musikk og scenekunst
78
Ymse faste tiltak
331 654
331 654 (0)
341 654 (+10 000)
361 654 (+30 000)
337 654 (+6 000)
331 654 (0)
337 654 (+6 000)
325
Allmenne kulturformål
21
Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter
24 300
24 300 (0)
24 300 (0)
22 100 (-2 200)
24 300 (0)
24 300 (0)
24 300 (0)
75
EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.
40 000
40 000 (0)
40 000 (0)
30 000 (-10 000)
40 000 (0)
40 000 (0)
40 000 (0)
77
Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet
3 120 000
3 120 000 (0)
3 120 000 (0)
3 820 000 (+700 000)
3 620 000 (+500 000)
3 620 000 (+500 000)
3 120 000 (0)
78
Ymse faste tiltak
52 220
52 220 (0)
52 220 (0)
77 220 (+25 000)
52 220 (0)
52 220 (0)
52 220 (0)
79
Til disposisjon
26 600
28 600 (+2 000)
28 600 (+2 000)
26 600 (0)
28 600 (+2 000)
26 600 (0)
26 600 (0)
326
Språk-, litteratur- og bibliotekformål
78
Ymse faste tiltak
63 475
63 475 (0)
63 475 (0)
73 475 (+10 000)
63 475 (0)
63 475 (0)
63 475 (0)
328
Museum og visuell kunst
78
Ymse faste tiltak
179 380
179 380 (0)
184 380 (+5 000)
184 380 (+5 000)
179 380 (0)
179 380 (0)
179 380 (0)
329
Arkivformål
1
Driftsutgifter
392 100
392 100 (0)
392 100 (0)
390 200 (-1 900)
392 100 (0)
392 100 (0)
392 100 (0)
334
Filmformål m.m.
50
Filmfondet
554 910
554 910 (0)
554 910 (0)
554 910 (0)
574 910 (+20 000)
554 910 (0)
554 910 (0)
72
Insentivordning for film- og tv-produksjoner
39 370
39 370 (0)
44 370 (+5 000)
39 370 (0)
39 370 (0)
39 370 (0)
39 370 (0)
73
Regional filmsatsing
110 210
110 210 (0)
115 210 (+5 000)
110 210 (0)
110 210 (0)
110 210 (0)
110 210 (0)
78
Ymse faste tiltak
9 170
9 170 (0)
14 170 (+5 000)
19 170 (+10 000)
9 170 (0)
9 170 (0)
9 170 (0)
335
Medieformål
71
Mediestøtte
715 530
715 530 (0)
865 530 (+150 000)
805 530 (+90 000)
915 530 (+200 000)
915 530 (+200 000)
735 530 (+20 000)
339
Pengespill, lotterier og stiftelser
1
Driftsutgifter
86 120
86 120 (0)
86 120 (0)
85 320 (-800)
86 120 (0)
86 120 (0)
86 120 (0)
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter
477 064
477 064 (0)
477 064 (0)
470 864 (-6 200)
477 064 (0)
477 064 (0)
477 064 (0)
70
Overføringer til private
12 315
12 315 (0)
11 415 (-900)
12 315 (0)
12 315 (0)
12 315 (0)
12 315 (0)
410
Domstolene
1
Driftsutgifter
2 726 667
2 726 667 (0)
2 775 667 (+49 000)
2 748 667 (+22 000)
2 736 667 (+10 000)
2 726 667 (0)
2 726 667 (0)
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter
4 795 883
4 795 883 (0)
4 818 883 (+23 000)
4 805 883 (+10 000)
4 805 883 (+10 000)
4 795 883 (0)
4 795 883 (0)
440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1
Driftsutgifter
18 881 216
18 906 216 (+25 000)
18 926 216 (+45 000)
19 052 716 (+171 500)
18 913 216 (+32 000)
18 881 216 (0)
18 961 216 (+80 000)
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
1 169 030
1 206 030 (+37 000)
1 206 030 (+37 000)
1 169 030 (0)
1 206 030 (+37 000)
1 169 030 (0)
1 169 030 (0)
70
Tilskudd
70 946
70 946 (0)
70 946 (0)
67 446 (-3 500)
73 946 (+3 000)
70 946 (0)
70 946 (0)
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter
640 984
640 984 (0)
640 984 (0)
645 084 (+4 100)
640 984 (0)
640 984 (0)
640 984 (0)
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter
918 219
938 219 (+20 000)
938 219 (+20 000)
958 219 (+40 000)
938 219 (+20 000)
918 219 (0)
932 219 (+14 000)
21
Spesielle driftsutgifter
9 306
9 306 (0)
17 606 (+8 300)
9 306 (0)
9 306 (0)
9 306 (0)
9 306 (0)
474
Konfliktråd
1
Driftsutgifter
143 495
143 495 (0)
143 495 (0)
143 495 (0)
147 495 (+4 000)
143 495 (0)
143 495 (0)
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter
1 029 480
1 029 480 (0)
1 029 480 (0)
1 014 280 (-15 200)
1 029 480 (0)
1 329 480 (+300 000)
1 814 080 (+784 600)
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak
614 760
614 760 (0)
614 760 (0)
589 760 (-25 000)
616 760 (+2 000)
614 760 (0)
614 760 (0)
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
74 972
74 972 (0)
74 972 (0)
71 572 (-3 400)
74 972 (0)
74 972 (0)
74 972 (0)
70
Stønader til beboere i asylmottak
63 006
63 006 (0)
63 006 (0)
63 006 (0)
68 006 (+5 000)
63 006 (0)
63 006 (0)
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak
17 693
17 693 (0)
17 693 (0)
17 693 (0)
17 693 (0)
37 693 (+20 000)
17 693 (0)
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet
29 798
29 798 (0)
29 798 (0)
29 798 (0)
29 798 (0)
44 798 (+15 000)
29 798 (0)
500
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
1
Driftsutgifter
417 296
417 296 (0)
417 296 (0)
417 296 (0)
417 296 (0)
427 296 (+10 000)
417 296 (0)
525
Fylkesmannsembetene
1
Driftsutgifter
1 900 132
1 900 132 (0)
1 900 132 (0)
1 881 132 (-19 000)
1 900 132 (0)
1 900 132 (0)
1 900 132 (0)
541
IT- og ekompolitikk
60
Bredbåndsutbygging
406 142
406 142 (0)
406 142 (0)
500 142 (+94 000)
906 142 (+500 000)
406 142 (0)
406 142 (0)
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
1
Driftsutgifter
231 933
231 933 (0)
231 933 (0)
229 733 (-2 200)
231 933 (0)
231 933 (0)
231 933 (0)
553
Regional- og distriktsutvikling
61
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling
1 363 307
1 363 307 (0)
1 113 307 (-250 000)
1 363 307 (0)
1 763 307 (+400 000)
1 763 307 (+400 000)
1 363 307 (0)
63
Interreg og Arktis 2030
101 404
101 404 (0)
101 404 (0)
96 404 (-5 000)
101 404 (0)
101 404 (0)
101 404 (0)
64
Utviklingsmidler i tiltakssonen
0
0 (0)
0 (0)
38 000 (+38 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
65
Omstilling
66 000
66 000 (0)
316 000 (+250 000)
66 000 (0)
66 000 (0)
66 000 (0)
66 000 (0)
571
Rammetilskudd til kommuner
21
Spesielle driftsutgifter
34 542
34 542 (0)
204 542 (+170 000)
34 542 (0)
34 542 (0)
34 542 (0)
34 542 (0)
60
Innbyggertilskudd
143 228 346
143 225 846 (-2 500)
144 925 846 (+1 697 500)
145 596 346 (+2 368 000)
146 428 346 (+3 200 000)
147 675 346 (+4 447 000)
159 803 596 (+16 575 250)
64
Skjønnstilskudd
1 984 000
1 984 000 (0)
4 984 000 (+3 000 000)
2 284 000 (+300 000)
1 984 000 (0)
1 984 000 (0)
4 984 000 (+3 000 000)
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd
39 190 708
39 190 708 (0)
39 440 708 (+250 000)
42 700 708 (+3 510 000)
40 660 708 (+1 470 000)
39 190 708 (0)
43 460 708 (+4 270 000)
64
Skjønnstilskudd
1 882 000
1 882 000 (0)
2 882 000 (+1 000 000)
1 882 000 (0)
2 482 000 (+600 000)
4 602 000 (+2 720 000)
1 882 000 (0)
574
Kompensasjonsordning for tapte skatteinntekter i forbindelse med koronakrisen til kommuner og fylkeskommuner
60
Ekstraordinært tilskudd
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
3 500 000 (+3 500 000)
0 (0)
0 (0)
576
Vedlikehold og rehabilitering
60
Vedlikehold og rehabilitering i kommuner
2 500 000
2 500 000 (0)
3 000 000 (+500 000)
4 500 000 (+2 000 000)
4 000 000 (+1 500 000)
3 000 000 (+500 000)
7 000 000 (+4 500 000)
61
Vedlikehold, oppgradering og rehabilitering i fylkeskommuner
0
0 (0)
1 000 000 (+1 000 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
580
Vann og avløp
70
Tilskudd til kommuner for oppgradering av vann og avløp
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
1 000 000 (+1 000 000)
0 (0)
0 (0)
581
Bolig- og bomiljøtiltak
71
Boligetablering i distriktene
0
0 (0)
0 (0)
50 000 (+50 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
76
Utleieboliger
361 002
327 302 (-33 700)
327 302 (-33 700)
361 002 (0)
361 002 (0)
361 002 (0)
361 002 (0)
78
Boligsosiale tiltak
11 229
11 229 (0)
11 229 (0)
11 229 (0)
16 229 (+5 000)
11 229 (0)
11 229 (0)
79
Heis og tilstandsvurdering
50 000
50 000 (0)
50 000 (0)
50 000 (0)
80 000 (+30 000)
50 000 (0)
50 000 (0)
80
Tilskudd til universell utforming av skoler
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
400 000 (+400 000)
0 (0)
0 (0)
587
Direktoratet for byggkvalitet
1
Driftsutgifter
105 022
105 022 (0)
105 022 (0)
104 022 (-1 000)
105 022 (0)
105 022 (0)
105 022 (0)
595
Statens kartverk
1
Driftsutgifter
913 380
913 380 (0)
913 380 (0)
908 880 (-4 500)
913 380 (0)
913 380 (0)
913 380 (0)
600
Arbeids- og sosialdepartementet
1
Driftsutgifter
226 020
226 020 (0)
226 020 (0)
226 020 (0)
226 020 (0)
226 020 (0)
286 020 (+60 000)
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
70
Tilskudd
34 480
34 480 (0)
37 480 (+3 000)
34 480 (0)
34 480 (0)
34 480 (0)
34 480 (0)
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter
13 118 655
13 118 655 (0)
13 085 655 (-33 000)
13 639 655 (+521 000)
13 118 655 (0)
13 118 655 (0)
13 458 655 (+340 000)
634
Arbeidsmarkedstiltak
1
Driftsutgifter
259 745
259 745 (0)
259 745 (0)
259 745 (0)
259 745 (0)
259 745 (0)
417 745 (+158 000)
70
Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører
180 000
180 000 (0)
180 000 (0)
180 000 (0)
340 000 (+160 000)
180 000 (0)
180 000 (0)
76
Tiltak for arbeidssøkere
7 002 465
7 002 465 (0)
7 286 465 (+284 000)
7 562 465 (+560 000)
7 079 465 (+77 000)
7 002 465 (0)
7 002 465 (0)
77
Varig tilrettelagt arbeid
1 603 812
1 603 812 (0)
1 628 812 (+25 000)
1 671 812 (+68 000)
1 603 812 (0)
1 603 812 (0)
1 631 812 (+28 000)
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter
703 900
703 900 (0)
780 900 (+77 000)
733 900 (+30 000)
743 900 (+40 000)
703 900 (0)
753 400 (+49 500)
21
Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud
16 100
16 100 (0)
16 100 (0)
16 100 (0)
16 100 (0)
16 100 (0)
18 100 (+2 000)
700
Helse- og omsorgsdepartementet
1
Driftsutgifter
240 179
240 179 (0)
240 179 (0)
240 179 (0)
240 179 (0)
240 179 (0)
250 179 (+10 000)
701
E-helse, helseregistre mv.
70
Norsk Helsenett SF
175 797
175 797 (0)
175 797 (0)
175 797 (0)
177 297 (+1 500)
175 797 (0)
175 797 (0)
703
Internasjonalt samarbeid
72
Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)
20 000
20 000 (0)
20 000 (0)
20 000 (0)
20 000 (0)
20 000 (0)
100 000 (+80 000)
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter
300 925
300 925 (0)
300 925 (0)
300 925 (0)
303 925 (+3 000)
300 925 (0)
300 925 (0)
732
Regionale helseforetak
70
Særskilte tilskudd
6 364 410
6 364 410 (0)
6 364 410 (0)
6 381 210 (+16 800)
6 364 410 (0)
6 364 410 (0)
6 364 410 (0)
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF
57 569 159
57 895 767 (+326 608)
57 895 767 (+326 608)
57 923 159 (+354 000)
57 895 767 (+326 608)
57 569 159 (0)
58 801 646 (+1 232 487)
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF
19 991 777
20 104 919 (+113 142)
20 104 919 (+113 142)
20 114 777 (+123 000)
20 104 919 (+113 142)
19 991 777 (0)
20 195 124 (+203 347)
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF
15 138 017
15 224 171 (+86 154)
15 224 171 (+86 154)
15 231 017 (+93 000)
15 224 171 (+86 154)
15 138 017 (0)
15 290 634 (+152 617)
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF
13 580 684
13 657 280 (+76 596)
13 657 280 (+76 596)
13 663 684 (+83 000)
13 657 280 (+76 596)
13 580 684 (0)
13 710 233 (+129 549)
79
Barnepalliasjonsteam
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
30 000 (+30 000)
0 (0)
0 (0)
733
Habilitering og rehabilitering
21
Spesielle driftsutgifter
12 755
12 755 (0)
42 755 (+30 000)
12 755 (0)
12 755 (0)
12 755 (0)
12 755 (0)
740
Helsedirektoratet
21
Spesielle driftsutgifter
55 241
55 241 (0)
55 241 (0)
55 241 (0)
55 541 (+300)
55 241 (0)
55 241 (0)
70
Helsetjenester i annet EØS-land
66 915
66 915 (0)
66 915 (0)
53 515 (-13 400)
66 915 (0)
66 915 (0)
66 915 (0)
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter
1 131 075
1 131 075 (0)
1 131 075 (0)
1 131 075 (0)
1 131 075 (0)
1 131 075 (0)
1 146 475 (+15 400)
746
Statens legemiddelverk
21
Spesielle driftsutgifter
30 805
30 805 (0)
30 805 (0)
30 805 (0)
30 805 (0)
30 805 (0)
1 030 805 (+1 000 000)
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter
287 652
572 652 (+285 000)
1 147 652 (+860 000)
287 652 (0)
287 652 (0)
287 652 (0)
287 652 (0)
60
Kommunale kompetansetiltak
10 449
10 449 (0)
50 449 (+40 000)
10 449 (0)
10 449 (0)
10 449 (0)
10 449 (0)
63
Investeringstilskudd – rehabilitering
3 993 332
3 993 332 (0)
4 038 232 (+44 900)
4 090 132 (+96 800)
3 993 332 (0)
3 993 332 (0)
3 993 332 (0)
68
Kompetanse og innovasjon
424 857
549 857 (+125 000)
549 857 (+125 000)
424 857 (0)
424 857 (0)
424 857 (0)
424 857 (0)
73
Særlige omsorgsbehov
55 829
85 829 (+30 000)
85 829 (+30 000)
55 829 (0)
55 829 (0)
55 829 (0)
55 829 (0)
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter
181 731
181 731 (0)
271 731 (+90 000)
181 731 (0)
181 731 (0)
181 731 (0)
196 731 (+15 000)
800
Barne- og familiedepartementet
1
Driftsutgifter
151 109
151 109 (0)
151 109 (0)
148 909 (-2 200)
151 109 (0)
151 109 (0)
151 109 (0)
840
Tiltak mot vold og overgrep
21
Spesielle driftsutgifter
23 683
23 683 (0)
23 683 (0)
23 683 (0)
23 683 (0)
23 683 (0)
33 683 (+10 000)
61
Tilskudd til incest- og voldtektssentre
101 762
101 762 (0)
101 762 (0)
101 762 (0)
116 762 (+15 000)
101 762 (0)
106 762 (+5 000)
842
Familievern
1
Driftsutgifter
353 905
353 905 (0)
353 905 (0)
353 905 (0)
403 905 (+50 000)
353 905 (0)
353 905 (0)
845
Barnetrygd
70
Tilskudd
16 250 000
16 250 000 (0)
16 250 000 (0)
16 250 000 (0)
16 250 000 (0)
16 250 000 (0)
16 477 000 (+227 000)
846
Familie- og oppveksttiltak
42
BUA
0
0 (0)
25 000 (+25 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
61
Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge
411 969
411 969 (0)
411 969 (0)
411 969 (0)
461 969 (+50 000)
411 969 (0)
461 969 (+50 000)
70
Barne- og ungdomsorganisasjoner
173 088
173 088 (0)
173 088 (0)
173 088 (0)
173 088 (0)
250 088 (+77 000)
173 088 (0)
847
EUs ungdomsprogram
1
Driftsutgifter
8 597
8 597 (0)
8 597 (0)
7 597 (-1 000)
8 597 (0)
8 597 (0)
8 597 (0)
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
60
Kommunalt barnevern
800 000
800 000 (0)
1 000 000 (+200 000)
870 000 (+70 000)
800 000 (0)
800 000 (0)
800 000 (0)
61
Utvikling i kommunene
56 511
56 511 (0)
56 511 (0)
56 511 (0)
56 511 (0)
56 511 (0)
66 511 (+10 000)
855
Statlig forvaltning av barnevernet
1
Driftsutgifter
3 942 140
3 942 140 (0)
3 942 140 (0)
3 952 140 (+10 000)
4 004 640 (+62 500)
3 942 140 (0)
3 942 140 (0)
22
Kjøp av private barnevernstjenester
2 772 493
2 772 493 (0)
2 772 493 (0)
2 732 493 (-40 000)
2 772 493 (0)
2 772 493 (0)
2 772 493 (0)
860
Forbrukerrådet
50
Basisbevilgning
132 898
132 898 (0)
132 898 (0)
130 898 (-2 000)
132 898 (0)
132 898 (0)
132 898 (0)
865
Forbrukerpolitiske tiltak
79
EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk
6 514
6 514 (0)
6 514 (0)
5 514 (-1 000)
6 514 (0)
6 514 (0)
6 514 (0)
867
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
1
Driftsutgifter
15 361
15 361 (0)
15 361 (0)
15 161 (-200)
15 361 (0)
15 361 (0)
15 361 (0)
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter
41 178
41 178 (0)
41 178 (0)
41 678 (+500)
41 178 (0)
41 178 (0)
41 178 (0)
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter
437 353
437 353 (0)
437 353 (0)
430 853 (-6 500)
437 353 (0)
437 353 (0)
437 353 (0)
21
Spesielle driftsutgifter
57 150
57 150 (0)
57 150 (0)
55 650 (-1 500)
57 150 (0)
57 150 (0)
57 150 (0)
78
Tiltakspakke leverandørindustrien mv.
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
7 000 000 (+7 000 000)
78
Akvariet i Bergen
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
5 000 (+5 000)
0 (0)
0 (0)
78
Tilskudd til Akvariet i Bergen
0
5 000 (+5 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
78
Akvariet i Bergen
0
0 (0)
5 000 (+5 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
902
Justervesenet
1
Driftsutgifter
124 200
124 200 (0)
124 200 (0)
123 600 (-600)
124 200 (0)
124 200 (0)
124 200 (0)
905
Norges geologiske undersøkelse
1
Driftsutgifter
189 300
199 300 (+10 000)
199 300 (+10 000)
189 300 (0)
199 300 (+10 000)
189 300 (0)
189 300 (0)
909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
2 188 000
2 263 000 (+75 000)
2 263 000 (+75 000)
2 263 000 (+75 000)
2 263 000 (+75 000)
2 188 000 (0)
2 188 000 (0)
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter
433 050
433 050 (0)
433 050 (0)
430 950 (-2 100)
433 050 (0)
433 050 (0)
433 050 (0)
911
Konkurransetilsynet
1
Driftsutgifter
120 850
120 850 (0)
120 850 (0)
115 350 (-5 500)
120 850 (0)
120 850 (0)
120 850 (0)
915
Regelrådet
1
Driftsutgifter
11 200
11 200 (0)
7 200 (-4 000)
7 200 (-4 000)
11 200 (0)
11 200 (0)
11 200 (0)
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter
419 500
419 500 (0)
419 500 (0)
417 400 (-2 100)
419 500 (0)
419 500 (0)
419 500 (0)
919
Diverse fiskeriformål
60
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
1 021 406
2 271 406 (+1 250 000)
2 271 406 (+1 250 000)
2 271 406 (+1 250 000)
4 097 206 (+3 075 800)
4 096 800 (+3 075 394)
2 271 406 (+1 250 000)
73
Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift
255 000
5 000 (-250 000)
5 000 (-250 000)
5 000 (-250 000)
255 000 (0)
255 000 (0)
255 000 (0)
75
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene
22 000
22 000 (0)
22 000 (0)
22 000 (0)
22 000 (0)
22 000 (0)
60 000 (+38 000)
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til forskning
2 876 400
2 876 400 (0)
2 876 400 (0)
2 876 400 (0)
3 460 400 (+584 000)
2 876 400 (0)
2 876 400 (0)
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
107 000
107 000 (0)
107 000 (0)
157 000 (+50 000)
172 000 (+65 000)
107 000 (0)
107 000 (0)
945
Grønt investeringsselskap
90
Grunnfondskapital
0
0 (0)
0 (0)
10 000 000 (+10 000 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
950
Forvaltning av statlig eierskap
52
Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS
350 000
350 000 (0)
350 000 (0)
350 000 (0)
1 141 000 (+791 000)
350 000 (0)
350 000 (0)
54
Risikokapital, Investinor AS
400 000
400 000 (0)
400 000 (0)
400 000 (0)
480 000 (+80 000)
400 000 (0)
400 000 (0)
90
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS
650 000
650 000 (0)
650 000 (0)
650 000 (0)
2 119 000 (+1 469 000)
650 000 (0)
650 000 (0)
91
Kapitalinnskudd, Investinor AS
742 000
742 000 (0)
742 000 (0)
742 000 (0)
890 600 (+148 600)
742 000 (0)
742 000 (0)
1100
Landbruks- og matdepartementet
1
Driftsutgifter
163 404
163 404 (0)
163 404 (0)
161 004 (-2 400)
163 404 (0)
163 404 (0)
163 404 (0)
51
Tiltakspakke
0
0 (0)
0 (0)
1 100 000 (+1 100 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet
119 654
119 654 (0)
119 654 (0)
119 654 (0)
119 654 (0)
119 654 (0)
2 119 654 (+2 000 000)
1137
Forskning og innovasjon
71
Bioøkonomiordningen
2 908
2 908 (0)
22 908 (+20 000)
2 908 (0)
2 908 (0)
2 908 (0)
2 908 (0)
1142
Landbruksdirektoratet
77
Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold
220 000
220 000 (0)
220 000 (0)
220 000 (0)
220 000 (0)
160 000 (-60 000)
220 000 (0)
78
Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold
50 000
50 000 (0)
50 000 (0)
50 000 (0)
50 000 (0)
110 000 (+60 000)
50 000 (0)
1149
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
70
Skogplanting
0
0 (0)
0 (0)
30 000 (+30 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
73
Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak
38 944
38 944 (0)
38 944 (0)
58 944 (+20 000)
38 944 (0)
38 944 (0)
88 944 (+50 000)
76
Ekstraordinære tiltak i skogbruket
50 000
50 000 (0)
50 000 (0)
50 000 (0)
0 (-50 000)
55 000 (+5 000)
0 (-50 000)
1150
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50
Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)
1 250 553
1 250 553 (0)
1 250 553 (0)
1 250 553 (0)
1 800 553 (+550 000)
1 250 553 (0)
1 750 553 (+500 000)
74
Direkte tilskudd
9 404 044
9 404 044 (0)
9 404 044 (0)
9 404 044 (0)
9 454 044 (+50 000)
9 404 044 (0)
9 454 044 (+50 000)
1161
Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
75
Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger
10 090
10 090 (0)
10 090 (0)
15 090 (+5 000)
10 090 (0)
10 090 (0)
10 090 (0)
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter
187 550
187 550 (0)
187 550 (0)
184 750 (-2 800)
187 550 (0)
187 550 (0)
187 550 (0)
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner
28 400
28 400 (0)
28 400 (0)
25 600 (-2 800)
28 400 (0)
28 400 (0)
28 400 (0)
1311
Tilskudd til regionale flyplasser
72
Tilskudd til dekking av tap
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
74 200 (+74 200)
90 000 (+90 000)
0 (0)
72
Kompensasjon for bortfall av Lufthavnsavgifter
0
0 (0)
0 (0)
90 000 (+90 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
72
Tilskudd til dekking av tap
0
90 000 (+90 000)
90 000 (+90 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
73
Oppstartsbevilgning Mo i Rana Lufthavn
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
300 000 (+300 000)
0 (0)
0 (0)
1313
Luftfartstilsynet
1
Driftsutgifter
245 500
245 500 (0)
245 500 (0)
244 500 (-1 000)
245 500 (0)
245 500 (0)
265 500 (+20 000)
1315
Tilskudd til Avinor AS
70
Tilskudd
4 270 000
4 270 000 (0)
4 370 000 (+100 000)
4 270 000 (0)
3 870 000 (-400 000)
0 (-4 270 000)
4 270 000 (0)
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter
3 903 700
3 903 700 (0)
3 903 700 (0)
3 891 500 (-12 200)
3 903 700 (0)
3 903 700 (0)
3 903 700 (0)
22
Drift og vedlikehold av riksveier
6 981 800
7 411 800 (+430 000)
7 411 800 (+430 000)
7 181 800 (+200 000)
7 031 800 (+50 000)
7 031 800 (+50 000)
6 981 800 (0)
28
Trafikant- og kjøretøytilsyn
2 204 600
2 204 600 (0)
2 214 600 (+10 000)
2 204 600 (0)
2 214 600 (+10 000)
2 204 600 (0)
2 204 600 (0)
30
Riksveiinvesteringer
13 189 400
13 436 400 (+247 000)
13 436 400 (+247 000)
13 189 400 (0)
13 179 400 (-10 000)
12 039 400 (-1 150 000)
13 189 400 (0)
31
Skredsikring riksveier
1 080 000
1 080 000 (0)
1 080 000 (0)
1 230 000 (+150 000)
1 304 000 (+224 000)
1 080 000 (0)
1 080 000 (0)
72
Kjøp av riksveiferjetjenester
1 772 900
1 772 900 (0)
1 772 900 (0)
1 772 900 (0)
1 772 900 (0)
2 022 900 (+250 000)
1 772 900 (0)
73
Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene
1 400 000
2 140 000 (+740 000)
2 140 000 (+740 000)
1 400 000 (0)
1 400 000 (0)
1 400 000 (0)
1 400 000 (0)
1330
Særskilte transporttiltak
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter
1 870 000
1 870 000 (0)
1 870 000 (0)
1 470 000 (-400 000)
2 070 000 (+200 000)
1 870 000 (0)
1 870 000 (0)
66
Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder
2 712 500
2 712 500 (0)
2 712 500 (0)
2 650 500 (-62 000)
2 712 500 (0)
2 712 500 (0)
2 712 500 (0)
68
Tilskudd til pendlerparkering
0
0 (0)
0 (0)
50 000 (+50 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
71
Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak
100 000
100 000 (0)
100 000 (0)
150 000 (+50 000)
100 000 (0)
100 000 (0)
100 000 (0)
1352
Jernbanedirektoratet
1
Driftsutgifter
365 600
355 600 (-10 000)
355 600 (-10 000)
300 600 (-65 000)
355 600 (-10 000)
365 600 (0)
365 600 (0)
21
Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger
248 700
188 700 (-60 000)
188 700 (-60 000)
248 700 (0)
248 700 (0)
248 700 (0)
248 700 (0)
70
Kjøp av persontransport med tog
5 344 200
5 344 200 (0)
5 344 200 (0)
5 344 200 (0)
5 434 200 (+90 000)
5 344 200 (0)
5 344 200 (0)
71
Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold
8 877 500
8 877 500 (0)
8 877 500 (0)
8 877 500 (0)
9 397 500 (+520 000)
8 877 500 (0)
8 877 500 (0)
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer
1 324 900
1 429 900 (+105 000)
1 604 900 (+280 000)
1 324 900 (0)
1 524 900 (+200 000)
1 324 900 (0)
1 324 900 (0)
73
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer
12 395 700
12 395 700 (0)
12 395 700 (0)
12 575 700 (+180 000)
13 475 700 (+1 080 000)
12 825 700 (+430 000)
12 395 700 (0)
1360
Kystverket
1
Driftsutgifter
1 794 000
1 794 000 (0)
1 819 000 (+25 000)
1 794 000 (0)
1 794 000 (0)
1 794 000 (0)
1 794 000 (0)
21
Spesielle driftsutgifter
32 200
18 700 (-13 500)
18 700 (-13 500)
18 700 (-13 500)
18 700 (-13 500)
32 200 (0)
32 200 (0)
30
Nyanlegg og større vedlikehold
349 300
349 300 (0)
349 300 (0)
549 300 (+200 000)
349 300 (0)
349 300 (0)
349 300 (0)
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
192 500
192 500 (0)
192 500 (0)
192 500 (0)
247 500 (+55 000)
192 500 (0)
192 500 (0)
72
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø
75 000
75 000 (0)
100 000 (+25 000)
75 000 (0)
75 000 (0)
125 000 (+50 000)
75 000 (0)
73
Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner
51 300
51 300 (0)
51 300 (0)
51 300 (0)
101 300 (+50 000)
51 300 (0)
51 300 (0)
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter
287 356
287 356 (0)
287 356 (0)
280 056 (-7 300)
287 356 (0)
287 356 (0)
287 356 (0)
71
Internasjonale organisasjoner
89 371
89 371 (0)
89 371 (0)
84 871 (-4 500)
89 371 (0)
89 371 (0)
89 371 (0)
1410
Kunnskap om klima og miljø
23
MAREANO
45 577
45 577 (0)
45 577 (0)
45 577 (0)
45 577 (0)
45 577 (0)
115 577 (+70 000)
50
Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene
230 961
230 961 (0)
230 961 (0)
230 961 (0)
330 961 (+100 000)
230 961 (0)
230 961 (0)
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd
449 753
449 753 (0)
449 753 (0)
449 753 (0)
649 753 (+200 000)
449 753 (0)
449 753 (0)
1411
Artsdatabanken
1
Driftsutgifter
32 587
32 587 (0)
32 587 (0)
32 587 (0)
32 587 (0)
37 587 (+5 000)
32 587 (0)
70
Tilskudd til arter og naturtyper
26 666
26 666 (0)
26 666 (0)
26 666 (0)
26 666 (0)
31 666 (+5 000)
26 666 (0)
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter
716 078
716 078 (0)
716 078 (0)
705 578 (-10 500)
716 078 (0)
716 078 (0)
716 078 (0)
35
Statlige erverv, skogvern
454 612
454 612 (0)
454 612 (0)
404 612 (-50 000)
454 612 (0)
454 612 (0)
454 612 (0)
38
Restaurering av myr og annen våtmark
16 625
16 625 (0)
16 625 (0)
16 625 (0)
36 625 (+20 000)
16 625 (0)
16 625 (0)
39
Oppryddingstiltak
12 483
12 483 (0)
12 483 (0)
12 483 (0)
37 483 (+25 000)
12 483 (0)
12 483 (0)
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing
257 832
257 832 (0)
307 832 (+50 000)
407 832 (+150 000)
457 832 (+200 000)
457 832 (+200 000)
257 832 (0)
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak
40 292
40 292 (0)
40 292 (0)
40 292 (0)
85 292 (+45 000)
50 292 (+10 000)
40 292 (0)
74
CO2-kompensasjonsordning for industrien
1 472 500
1 472 500 (0)
1 472 500 (0)
1 472 500 (0)
1 472 500 (0)
1 518 500 (+46 000)
1 472 500 (0)
75
Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter
586 176
475 276 (-110 900)
475 276 (-110 900)
475 276 (-110 900)
475 276 (-110 900)
586 176 (0)
475 276 (-110 900)
77
Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.
19 716
19 716 (0)
19 716 (0)
19 716 (0)
77 716 (+58 000)
19 716 (0)
19 716 (0)
78
Friluftsformål
196 691
196 691 (0)
196 691 (0)
206 691 (+10 000)
196 691 (0)
206 691 (+10 000)
196 691 (0)
82
Tilskudd til truede arter og naturtyper
45 355
45 355 (0)
45 355 (0)
45 355 (0)
65 355 (+20 000)
45 355 (0)
45 355 (0)
83
Tilskudd til tiltak mot fremmede arter
17 300
17 300 (0)
17 300 (0)
17 300 (0)
52 300 (+35 000)
37 300 (+20 000)
17 300 (0)
1422
Miljøvennlig skipsfart
70
Tilskudd til private
51 188
51 188 (0)
51 188 (0)
51 188 (0)
126 188 (+75 000)
76 188 (+25 000)
51 188 (0)
1428
Enova SF
50
Overføring til Klima- og energifondet
5 184 450
5 184 450 (0)
6 184 450 (+1 000 000)
5 184 450 (0)
8 034 450 (+2 850 000)
7 684 450 (+2 500 000)
7 884 450 (+2 700 000)
1429
Riksantikvaren
73
Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring
57 575
57 575 (0)
57 575 (0)
62 575 (+5 000)
57 575 (0)
57 575 (0)
57 575 (0)
74
Tilskudd til fartøyvern
63 926
65 526 (+1 600)
65 526 (+1 600)
63 926 (0)
65 526 (+1 600)
63 926 (0)
63 926 (0)
1481
Klimakvoter
22
Kvotekjøp, generell ordning
290 000
290 000 (0)
290 000 (0)
265 000 (-25 000)
290 000 (0)
290 000 (0)
290 000 (0)
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter
6 453 367
6 453 367 (0)
6 463 367 (+10 000)
6 263 367 (-190 000)
6 453 367 (0)
6 453 367 (0)
6 503 367 (+50 000)
21
Spesielle driftsutgifter
212 500
212 500 (0)
212 500 (0)
262 500 (+50 000)
212 500 (0)
212 500 (0)
212 500 (0)
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
70
Tilskudd til støtteberettigete virksomheter
30 000 000
30 030 000 (+30 000)
30 000 000 (0)
32 000 000 (+2 000 000)
30 030 000 (+30 000)
30 000 000 (0)
30 030 000 (+30 000)
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter
911 261
911 261 (0)
911 261 (0)
894 661 (-16 600)
911 261 (0)
911 261 (0)
911 261 (0)
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
4 967
4 967 (0)
7 967 (+3 000)
7 967 (+3 000)
7 967 (+3 000)
4 967 (0)
4 967 (0)
71
Overføringer til andre
88 176
91 176 (+3 000)
88 176 (0)
88 176 (0)
88 176 (0)
88 176 (0)
88 176 (0)
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter
4 350 351
4 350 351 (0)
4 350 351 (0)
4 328 351 (-22 000)
4 350 351 (0)
4 350 351 (0)
4 383 651 (+33 300)
1720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsutgifter
9 351 663
9 401 663 (+50 000)
9 401 663 (+50 000)
9 327 963 (-23 700)
9 351 663 (0)
9 351 663 (0)
9 360 663 (+9 000)
1731
Hæren
1
Driftsutgifter
6 090 502
6 090 502 (0)
6 090 502 (0)
6 130 502 (+40 000)
6 090 502 (0)
6 090 502 (0)
6 090 502 (0)
1732
Sjøforsvaret
1
Driftsutgifter
4 573 605
4 573 605 (0)
4 573 605 (0)
4 613 605 (+40 000)
4 573 605 (0)
4 573 605 (0)
4 573 605 (0)
1734
Heimevernet
1
Driftsutgifter
1 507 508
1 507 508 (0)
1 507 508 (0)
1 527 508 (+20 000)
1 507 508 (0)
1 507 508 (0)
1 507 508 (0)
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
10 210 159
10 210 159 (0)
10 210 159 (0)
10 610 159 (+400 000)
10 260 159 (+50 000)
10 210 159 (0)
10 210 159 (0)
1792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsutgifter
967 706
967 706 (0)
967 706 (0)
967 706 (0)
967 706 (0)
967 706 (0)
634 706 (-333 000)
1800
Olje- og energidepartementet
1
Driftsutgifter
190 278
190 278 (0)
190 278 (0)
186 478 (-3 800)
190 278 (0)
190 278 (0)
190 278 (0)
21
Spesielle driftsutgifter
36 500
36 500 (0)
36 500 (0)
34 500 (-2 000)
36 500 (0)
36 500 (0)
36 500 (0)
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.
8 500
8 500 (0)
8 500 (0)
6 800 (-1 700)
8 500 (0)
8 500 (0)
8 500 (0)
1810
Oljedirektoratet
1
Driftsutgifter
309 500
309 500 (0)
309 500 (0)
304 500 (-5 000)
309 500 (0)
309 500 (0)
309 500 (0)
21
Spesielle driftsutgifter
139 000
139 000 (0)
139 000 (0)
139 000 (0)
69 000 (-70 000)
49 000 (-90 000)
69 000 (-70 000)
1815
Petoro AS
70
Administrasjon
360 000
360 000 (0)
360 000 (0)
357 500 (-2 500)
360 000 (0)
360 000 (0)
360 000 (0)
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Driftsutgifter
597 000
597 000 (0)
597 000 (0)
591 000 (-6 000)
597 000 (0)
597 000 (0)
597 000 (0)
22
Flom- og skredforebygging
320 000
320 000 (0)
320 000 (0)
420 000 (+100 000)
820 000 (+500 000)
320 000 (0)
320 000 (0)
26
Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi
57 500
57 500 (0)
57 500 (0)
36 000 (-21 500)
57 500 (0)
57 500 (0)
57 500 (0)
27
Planlegging av industriell satsing på havvind
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
200 000 (+200 000)
0 (0)
0 (0)
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging
131 000
131 000 (0)
231 000 (+100 000)
131 000 (0)
131 000 (0)
181 000 (+50 000)
131 000 (0)
1830
Forskning og næringsutvikling
50
Overføring til Norges forskningsråd
1 025 000
1 025 000 (0)
1 025 000 (0)
1 025 000 (0)
1 141 000 (+116 000)
1 025 000 (0)
1 025 000 (0)
1840
CO 2 -håndtering
50
Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering
160 000
160 000 (0)
240 000 (+80 000)
160 000 (0)
160 000 (0)
160 000 (0)
160 000 (0)
72
Fullskala CO2-håndtering
215 000
215 000 (0)
215 000 (0)
415 000 (+200 000)
615 000 (+400 000)
715 000 (+500 000)
215 000 (0)
1850
Havvind
70
Tilskudd til havvind
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
1 000 000 (+1 000 000)
0 (0)
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter
3 155 000
3 155 000 (0)
2 272 000 (-883 000)
2 255 000 (-900 000)
3 155 000 (0)
3 155 000 (0)
3 155 000 (0)
2410
Statens lånekasse for utdanning
50
Avsetning til utdanningsstipend
8 567 063
8 572 747 (+5 684)
8 572 747 (+5 684)
8 594 463 (+27 400)
8 582 763 (+15 700)
10 650 563 (+2 083 500)
8 567 063 (0)
70
Utdanningsstipend
3 629 515
3 629 515 (0)
3 629 515 (0)
3 653 515 (+24 000)
3 629 515 (0)
3 629 515 (0)
3 629 515 (0)
72
Rentestøtte
1 139 989
1 140 105 (+116)
1 140 105 (+116)
1 140 189 (+200)
1 140 270 (+281)
1 139 989 (0)
1 139 989 (0)
90
Økt lån og rentegjeld
34 160 135
34 176 819 (+16 684)
34 176 819 (+16 684)
34 193 535 (+33 400)
34 205 835 (+45 700)
34 160 135 (0)
34 160 135 (0)
2412
Husbanken
90
Nye lån
18 596 000
18 596 000 (0)
19 596 000 (+1 000 000)
19 297 000 (+701 000)
18 946 000 (+350 000)
18 596 000 (0)
18 596 000 (0)
2421
Innovasjon Norge
50
Innovasjon – prosjekter, fond
4 465 000
4 465 000 (0)
4 465 000 (0)
4 615 000 (+150 000)
4 465 000 (0)
4 465 000 (0)
4 465 000 (0)
52
Låneordning for pakkereisearrangører – tapsavsetning
1 000 000
750 000 (-250 000)
250 000 (-750 000)
500 000 (-500 000)
750 000 (-250 000)
1 000 000 (0)
1 000 000 (0)
53
Tapsavsetning risikolån gründere
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
300 000 (+300 000)
0 (0)
54
Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy
150 000
300 000 (+150 000)
300 000 (+150 000)
300 000 (+150 000)
150 000 (0)
650 000 (+500 000)
150 000 (0)
73
Tilskuddsordning for pakkereisearrangører
0
500 000 (+500 000)
1 000 000 (+1 000 000)
500 000 (+500 000)
500 000 (+500 000)
0 (0)
0 (0)
74
Reiseliv, profilering og kompetanse
478 000
478 000 (0)
538 000 (+60 000)
478 000 (0)
478 000 (0)
478 000 (0)
478 000 (0)
75
Grønn plattform
102 500
102 500 (0)
102 500 (0)
102 500 (0)
307 500 (+205 000)
102 500 (0)
102 500 (0)
76
Miljøteknologi
750 000
750 000 (0)
750 000 (0)
750 000 (0)
1 250 000 (+500 000)
750 000 (0)
1 250 000 (+500 000)
77
Ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger
0
0 (0)
200 000 (+200 000)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
79
Tilskudd til kondemneringsordning for skip
75 000
75 000 (0)
150 000 (+75 000)
75 000 (0)
150 000 (+75 000)
200 000 (+125 000)
75 000 (0)
91
Låneordning for pakkereisearrangører – lån
2 000 000
1 500 000 (-500 000)
750 000 (-1 250 000)
2 000 000 (0)
1 500 000 (-500 000)
2 000 000 (0)
2 000 000 (0)
94
Risikolåneordning gründere
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
1 500 000 (+1 500 000)
0 (0)
95
Toppfinansieringsordning grønn skipsfart
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
5 000 000 (+5 000 000)
0 (0)
2426
Siva SF
70
Tilskudd
77 200
77 200 (0)
77 200 (0)
77 200 (0)
117 200 (+40 000)
77 200 (0)
77 200 (0)
71
Tilskudd til testfasiliteter
138 500
138 500 (0)
138 500 (0)
138 500 (0)
215 500 (+77 000)
138 500 (0)
138 500 (0)
2445
Statsbygg
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter
197 000
197 000 (0)
197 000 (0)
222 000 (+25 000)
197 000 (0)
197 000 (0)
197 000 (0)
2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
53
Tapsavsetning garantiordning for grønn skipsfart
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
100 000 (+100 000)
0 (0)
2541
Dagpenger
70
Dagpenger
53 579 000
53 579 000 (0)
56 253 000 (+2 674 000)
57 379 000 (+3 800 000)
56 979 000 (+3 400 000)
53 579 000 (0)
59 512 000 (+5 933 000)
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
71
Stønad til lærlinger
250 000
250 000 (0)
267 000 (+17 000)
250 000 (0)
250 000 (0)
250 000 (0)
271 000 (+21 000)
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad
1 740 000
1 740 000 (0)
1 740 000 (0)
1 740 000 (0)
2 000 000 (+260 000)
1 740 000 (0)
1 740 000 (0)
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger
31 315 000
31 315 000 (0)
31 315 000 (0)
31 315 000 (0)
31 495 000 (+180 000)
31 315 000 (0)
31 482 000 (+167 000)
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler
3 460 000
3 460 000 (0)
3 460 000 (0)
3 460 000 (0)
3 460 000 (0)
3 460 000 (0)
3 620 000 (+160 000)
2800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring til fondet
244 951 000
244 951 000 (0)
244 951 000 (0)
244 951 000 (0)
186 901 000 (-58 050 000)
244 951 000 (0)
186 901 000 (-58 050 000)
Sum utgifter
2 053 886 757
2 057 503 366 (+3 616 609)
2 071 638 166 (+17 751 409)
2 083 563 507 (+29 676 750)
2 029 661 388 (-24 225 369)
2 076 267 651 (+22 380 894)
2 049 088 007 (-4 798 750)
Inntekter (i tusen kroner)
3640
Arbeidstilsynet
9
Overtredelsesgebyr
27 000
27 000 (0)
32 000 (+5 000)
27 000 (0)
27 000 (0)
27 000 (0)
27 000 (0)
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn
78 550
78 550 (0)
83 550 (+5 000)
78 550 (0)
78 550 (0)
78 550 (0)
78 550 (0)
3902
Justervesenet
1
Gebyrinntekter
25 550
25 550 (0)
25 550 (0)
25 550 (0)
6 250 (-19 300)
25 550 (0)
25 550 (0)
4150
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
85
Markedsordningen for korn
50
50 (0)
50 (0)
50 (0)
50 (0)
50 (0)
6 550 (+6 500)
5310
Statens lånekasse for utdanning
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend
7 272 718
7 272 718 (0)
7 272 718 (0)
7 272 718 (0)
7 272 718 (0)
5 189 718 (-2 083 000)
7 272 718 (0)
5312
Husbanken
90
Avdrag
12 633 000
12 633 000 (0)
12 633 000 (0)
12 638 000 (+5 000)
12 635 000 (+2 000)
12 633 000 (0)
12 633 000 (0)
5501
Skatter på formue og inntekt
70
Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere
80 207 000
80 207 000 (0)
80 497 000 (+290 000)
81 387 000 (+1 180 000)
81 424 000 (+1 217 000)
80 859 000 (+652 000)
84 153 000 (+3 946 000)
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere
118 801 000
118 801 000 (0)
118 801 000 (0)
118 005 000 (-796 000)
118 805 000 (+4 000)
118 805 000 (+4 000)
118 801 000 (0)
74
Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum
86 350 000
86 350 000 (0)
86 350 000 (0)
86 210 000 (-140 000)
86 350 000 (0)
86 350 000 (0)
86 350 000 (0)
5507
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71
Ordinær skatt på formue og inntekt
41 800 000
39 800 000 (-2 000 000)
39 800 000 (-2 000 000)
39 800 000 (-2 000 000)
41 800 000 (0)
41 800 000 (0)
41 800 000 (0)
72
Særskatt på oljeinntekter
79 600 000
54 600 000 (-25 000 000)
54 600 000 (-25 000 000)
54 600 000 (-25 000 000)
90 600 000 (+11 000 000)
90 600 000 (+11 000 000)
90 600 000 (+11 000 000)
5511
Tollinntekter
70
Toll
3 100 000
3 100 000 (0)
3 167 000 (+67 000)
3 174 500 (+74 500)
3 100 000 (0)
3 100 000 (0)
3 102 800 (+2 800)
5521
Merverdiavgift
70
Merverdiavgift
323 455 000
323 455 000 (0)
323 873 000 (+418 000)
323 430 000 (-25 000)
323 455 000 (0)
320 545 000 (-2 910 000)
322 955 000 (-500 000)
5526
Avgift på alkohol
70
Avgift på alkohol
14 489 000
14 489 000 (0)
14 744 000 (+255 000)
14 489 000 (0)
14 489 000 (0)
14 489 000 (0)
14 489 000 (0)
5531
Avgift på tobakkvarer mv.
70
Avgift på tobakkvarer mv.
6 700 000
6 700 000 (0)
6 785 000 (+85 000)
6 700 000 (0)
6 700 000 (0)
6 700 000 (0)
6 700 000 (0)
5536
Avgift på motorvogner mv.
71
Engangsavgift
12 000 000
11 979 000 (-21 000)
12 630 000 (+630 000)
11 965 000 (-35 000)
12 000 000 (0)
12 000 000 (0)
12 000 000 (0)
5541
Avgift på elektrisk kraft
70
Avgift på elektrisk kraft
11 290 000
11 290 000 (0)
11 290 000 (0)
11 290 000 (0)
11 300 000 (+10 000)
11 290 000 (0)
11 300 000 (+10 000)
5542
Avgift på mineralolje mv.
70
Grunnavgift på mineralolje mv.
1 899 000
1 899 000 (0)
2 064 000 (+165 000)
1 899 000 (0)
1 899 000 (0)
1 899 000 (0)
1 899 000 (0)
5543
Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70
CO2-avgift
8 654 000
8 654 000 (0)
8 727 000 (+73 000)
8 154 000 (-500 000)
8 965 000 (+311 000)
8 700 000 (+46 000)
8 654 000 (0)
5548
Miljøavgift på visse klimagasser
70
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
390 000
390 000 (0)
397 000 (+7 000)
390 000 (0)
390 000 (0)
390 000 (0)
390 000 (0)
5556
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
70
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
3 198 000
2 833 000 (-365 000)
3 198 000 (0)
2 783 000 (-415 000)
3 198 000 (0)
3 198 000 (0)
2 833 000 (-365 000)
5561
Flypassasjeravgift
70
Flypassasjeravgift
340 000
340 000 (0)
340 000 (0)
170 000 (-170 000)
340 000 (0)
340 000 (0)
340 000 (0)
71
Flyseteavgift
0
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
2 500 000 (+2 500 000)
0 (0)
5563
Omsetningsavgift private helseforsikringer
70
Omsetningsavgift private helseforsikringer
0
0 (0)
67 500 (+67 500)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
0 (0)
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
75
Tilsynsavgift Justervesenet
49 650
49 650 (0)
49 650 (0)
30 350 (-19 300)
49 650 (0)
49 650 (0)
49 650 (0)
5615
Husbanken
80
Renter
2 857 000
2 857 000 (0)
2 857 400 (+400)
2 862 000 (+5 000)
2 859 000 (+2 000)
2 857 000 (0)
2 857 000 (0)
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter
4 352 796
4 352 912 (+116)
4 352 912 (+116)
4 353 026 (+230)
4 353 028 (+232)
4 352 796 (0)
4 352 796 (0)
5700
Folketrygdens inntekter
71
Trygdeavgift
156 327 000
156 327 000 (0)
156 327 000 (0)
156 327 000 (0)
156 330 000 (+3 000)
156 327 000 (0)
156 327 000 (0)
72
Arbeidsgiveravgift
193 983 000
193 983 000 (0)
193 983 000 (0)
193 983 000 (0)
193 988 000 (+5 000)
193 983 000 (0)
193 983 000 (0)
5800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring fra fondet
241 084 213
241 084 213 (0)
241 084 213 (0)
241 084 213 (0)
456 257 120 (+215 172 907)
241 084 213 (0)
475 629 671 (+234 545 458)
5999
Statslånemidler
90
Lån
10 112 857
10 112 857 (0)
10 112 857 (0)
10 112 857 (0)
66 982 758 (+56 869 901)
10 112 857 (0)
65 471 458 (+55 358 601)
Sum inntekter
1 756 083 648
1 728 697 764 (-27 385 884)
1 758 151 664 (+2 068 016)
1 755 248 078 (-835 570)
2 029 661 388 (+273 577 740)
1 765 292 648 (+9 209 000)
2 049 088 007 (+293 004 359)
Sum netto
297 803 109
328 805 602 (+31 002 493)
313 486 502 (+15 683 393)
328 315 429 (+30 512 320)
0 (-297 803 109)
310 975 003 (+13 171 894)
0 (-297 803 109)
Forslag fra mindretall�
Forslag fra Arbeiderpartiet:�
Forslag 1�
I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:�
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
20
Statsministerens kontor
21
(Ny) Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres, bevilges med
15 000 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter, reduseres med
8 000 000
fra kr 973 300 000 til kr 965 300 000
70
Tilskudd til partigruppene, økes med
2 000 000
fra kr 197 000 000 til kr 199 000 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, økes med
1 750 000
fra kr 116 138 000 til kr 117 888 000
100
Utenriksdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
14 100 000
fra kr 13 595 000 til kr 27 695 000
103
Regjeringens representasjon
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 47 428 000 til kr 49 428 000
116
Internasjonale organisasjoner
90
Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), økes med
5 247 000
fra kr 190 000 000 til kr 195 247 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med
695 000 000
fra kr 2 526 000 000 til kr 1 831 000 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med
405 000 000
fra kr 1 931 000 000 til kr 1 526 000 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73, økes med
16 000 000
fra kr 77 942 000 til kr 93 942 000
72
Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
16 000 000
fra kr 29 928 000 til kr 13 928 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 000 000
fra kr 1 640 558 000 til kr 1 636 558 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 284 425 000 til kr 288 425 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 500 000
fra kr 54 464 000 til kr 51 964 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres, reduseres med
77 000 000
fra kr 145 811 000 til kr 68 811 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, reduseres med
1 533 195 000
fra kr 4 831 700 000 til kr 3 298 505 000
71
Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres, økes med
200 000 000
fra kr 300 000 000 til kr 500 000 000
72
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), reduseres med
200 000 000
fra kr 380 000 000 til kr 180 000 000
73
(Ny) Solidaritetspott for flyktninger og fordrevne, bevilges med
2 000 000 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
70
Fred og forsoning, kan overføres, reduseres med
45 000 000
fra kr 435 900 000 til kr 390 900 000
71
Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 287 700 000 til kr 257 700 000
72
Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres, reduseres med
93 000 000
fra kr 835 390 000 til kr 742 390 000
152
Menneskerettigheter
70
Menneskerettigheter, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 660 277 000 til kr 630 277 000
159
Regionbevilgninger
71
Europa og Sentral-Asia, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 809 774 000 til kr 609 774 000
75
Afrika, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 1 090 584 000 til kr 1 070 584 000
160
Helse
70
Helse, kan overføres, økes med
541 073 000
fra kr 3 610 686 000 til kr 4 151 759 000
71
Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres, økes med
200 000 000
fra kr 225 500 000 til kr 425 500 000
161
Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70
Utdanning, kan overføres, reduseres med
250 000 000
fra kr 2 570 150 000 til kr 2 320 150 000
71
Forskning, kan overføres, reduseres med
47 000 000
fra kr 208 846 000 til kr 161 846 000
72
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 888 714 000 til kr 688 714 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
70
Næringsutvikling og handel, kan overføres, reduseres med
65 000 000
fra kr 461 200 000 til kr 396 200 000
72
Fornybar energi, kan overføres, reduseres med
100 000 000
fra kr 867 000 000 til kr 767 000 000
73
Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 130 000 000
163
Klima, miljø og hav
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 0
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres, reduseres med
135 000 000
fra kr 517 967 000 til kr 382 967 000
170
Sivilt samfunn
70
Sivilt samfunn, kan overføres, reduseres med
100 000 000
fra kr 2 028 471 000 til kr 1 928 471 000
172
Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
70
Verdensbanken, kan overføres, økes med
102 000 000
fra kr 1 086 000 000 til kr 1 188 000 000
72
Strategisk samarbeid, kan overføres, økes med
108 000 000
fra kr 139 000 000 til kr 247 000 000
73
Gjeldslette, kan overføres, reduseres med
46 015 000
fra kr 326 500 000 til kr 280 485 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
136 823 000
fra kr 718 575 000 til kr 581 752 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 864 000
fra kr 389 977 000 til kr 392 841 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
9 200 000
fra kr 216 285 000 til kr 225 485 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
7 214 000
fra kr 364 427 000 til kr 357 213 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter, økes med
9 300 000
fra kr 136 065 000 til kr 145 365 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 23 611 000 til kr 13 611 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
90 000 000
fra kr 109 614 000 til kr 19 614 000
64
Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, reduseres med
9 768 000
fra kr 62 111 000 til kr 52 343 000
65
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, reduseres med
42 852 000
fra kr 248 556 000 til kr 205 704 000
68
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen, økes med
1 055 000
fra kr 292 537 000 til kr 293 592 000
69
(Ny) Tiltak for fullføring av videregående opplæring, bevilges med
671 000 000
75
Grunntilskudd, økes med
3 750 000
fra kr 88 587 000 til kr 92 337 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
292 700 000
fra kr 1 296 726 000 til kr 1 589 426 000
63
Forskning på effektene av økt lærertetthet, reduseres med
7 685 000
fra kr 50 687 000 til kr 43 002 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, reduseres med
888 000
fra kr 2 875 033 000 til kr 2 874 145 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med
138 000
fra kr 1 678 612 000 til kr 1 678 750 000
83
Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO, økes med
5 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, reduseres med
6 381 000
fra kr 464 683 000 til kr 458 302 000
240
Fagskoler
60
Driftstilskudd til fagskoler, økes med
52 569 000
fra kr 782 138 000 til kr 834 707 000
251
22. juli-senteret
1
Driftsutgifter, økes med
5 800 000
fra kr 11 723 000 til kr 17 523 000
253
Folkehøyskoler
70
Tilskudd til folkehøyskoler, økes med
61 550 000
fra kr 951 516 000 til kr 1 013 066 000
256
Kompetanse Norge
1
Driftsutgifter, økes med
6 100 000
fra kr 104 369 000 til kr 110 469 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
77 500 000
fra kr 383 376 000 til kr 460 876 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler, økes med
642 781 000
fra kr 36 899 475 000 til kr 37 542 256 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, reduseres med
21 034 000
fra kr 822 442 000 til kr 801 408 000
272
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
50
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, økes med
35 995 000
fra kr 601 000 000 til kr 636 995 000
273
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
50
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, økes med
10 023 000
fra kr 184 495 000 til kr 194 518 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, reduseres med
1 248 000
fra kr 176 603 000 til kr 175 355 000
285
Norges forskningsråd
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger, økes med
99 000 000
fra kr 1 408 881 000 til kr 1 507 881 000
55
Virksomhetskostnader, reduseres med
3 512 000
fra kr 783 617 000 til kr 780 105 000
286
Regionale forskningsfond
60
Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, økes med
30 000 000
fra kr 189 119 000 til kr 219 119 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med
20 381 000
fra kr 288 845 000 til kr 309 226 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, økes med
287 673 000
fra kr 2 390 128 000 til kr 2 677 801 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, økes med
86 343 000
fra kr 646 902 000 til kr 733 245 000
75
UNESCO-kontingent, reduseres med
2 693 000
fra kr 24 944 000 til kr 22 251 000
290
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 429 000
fra kr 292 960 000 til kr 295 389 000
291
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
400 000
fra kr 65 512 000 til kr 65 112 000
60
Integreringstilskudd, kan overføres, økes med
279 090 000
fra kr 7 545 633 000 til kr 7 824 723 000
61
Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, reduseres med
22 847 000
fra kr 1 714 150 000 til kr 1 691 303 000
62
Kommunale innvandrertiltak, økes med
22 571 000
fra kr 225 011 000 til kr 247 582 000
71
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, økes med
20 000 000
fra kr 125 443 000 til kr 145 443 000
73
Tilskudd, økes med
400 000
fra kr 21 414 000 til kr 21 814 000
292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
22
Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
10 000 000
fra kr 31 420 000 til kr 41 420 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
99 423 000
fra kr 1 234 850 000 til kr 1 334 273 000
315
Frivillighetsformål
70
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, økes med
355 500 000
fra kr 1 685 000 000 til kr 2 040 500 000
74
(Ny) Tilskudd til idrettsanlegg, bevilges med
50 000 000
79
Til disposisjon, økes med
5 000 000
fra kr 9 810 000 til kr 14 810 000
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med
106 500 000
fra kr 194 500 000 til kr 301 000 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter, økes med
1 810 000
fra kr 187 800 000 til kr 189 610 000
55
Norsk kulturfond, økes med
49 500 000
fra kr 1 008 060 000 til kr 1 057 560 000
321
Kunstnerformål
75
Vederlagsordninger, kan overføres, økes med
100 000 000
fra kr 220 120 000 til kr 320 120 000
323
Musikk og scenekunst
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 65 190 000 til kr 45 190 000
60
Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, økes med
180 000
fra kr 22 200 000 til kr 22 380 000
70
Nasjonale institusjoner, økes med
51 680 000
fra kr 1 548 890 000 til kr 1 600 570 000
71
Region-/landsdelsinstitusjoner, økes med
22 330 000
fra kr 819 230 000 til kr 841 560 000
73
Region- og distriktsopera, økes med
2 140 000
fra kr 64 870 000 til kr 67 010 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
12 085 000
fra kr 329 569 000 til kr 341 654 000
325
Allmenne kulturformål
72
Kultursamarbeid i nordområdene, økes med
155 000
fra kr 11 860 000 til kr 12 015 000
77
Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, økes med
2 120 000 000
fra kr 1 000 000 000 til kr 3 120 000 000
79
Til disposisjon, kan nyttes under post 1, økes med
17 000 000
fra kr 11 600 000 til kr 28 600 000
82
Nobels Fredssenter, økes med
5 000 000
fra kr 32 890 000 til kr 37 890 000
326
Språk-, litteratur- og bibliotekformål
80
Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket, økes med
65 000
fra kr 49 055 000 til kr 49 120 000
328
Museum og visuell kunst
70
Det nasjonale museumsnettverket, økes med
114 560 000
fra kr 2 080 525 000 til kr 2 195 085 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
55 860 000
fra kr 128 520 000 til kr 184 380 000
334
Filmformål m.m.
1
Driftsutgifter, økes med
2 250 000
fra kr 115 150 000 til kr 117 400 000
50
Filmfondet, økes med
27 750 000
fra kr 527 160 000 til kr 554 910 000
72
Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres, reduseres med
26 990 000
fra kr 71 360 000 til kr 44 370 000
73
Regional filmsatsing, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 110 210 000 til kr 115 210 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
5 000 000
fra kr 9 170 000 til kr 14 170 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter, økes med
780 000
fra kr 53 220 000 til kr 54 000 000
71
Mediestøtte, økes med
450 300 000
fra kr 415 230 000 til kr 865 530 000
74
Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres, økes med
110 000
fra kr 20 400 000 til kr 20 510 000
79
Norsk rikskringkasting AS – NRK, reduseres med
200 417 000
fra kr 6 413 342 000 til kr 6 212 925 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning, reduseres med
161 000
fra kr 48 020 000 til kr 47 859 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
370 000
fra kr 477 434 000 til kr 477 064 000
23
Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres, reduseres med
560 000
fra kr 34 593 000 til kr 34 033 000
70
Overføringer til private, reduseres med
900 000
fra kr 12 315 000 til kr 11 415 000
71
Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med
1 100 000
fra kr 14 889 000 til kr 15 989 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, økes med
157 450 000
fra kr 2 618 217 000 til kr 2 775 667 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
300 000
fra kr 36 998 000 til kr 37 298 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter, økes med
30 850 000
fra kr 4 788 033 000 til kr 4 818 883 000
440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
51 600 000
fra kr 18 874 616 000 til kr 18 926 216 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
8 300 000
fra kr 137 495 000 til kr 129 195 000
23
Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, økes med
9 800 000
fra kr 26 819 000 til kr 36 619 000
25
Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 95 528 000 til kr 75 528 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
256 000 000
fra kr 950 030 000 til kr 1 206 030 000
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 65 946 000 til kr 70 946 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter, økes med
7 000 000
fra kr 633 984 000 til kr 640 984 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter, økes med
12 300 000
fra kr 277 795 000 til kr 290 095 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter, økes med
30 000 000
fra kr 908 219 000 til kr 938 219 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 7 606 000 til kr 17 606 000
70
Overføringer til private, reduseres med
200 000
fra kr 6 878 000 til kr 6 678 000
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter, økes med
3 200 000
fra kr 26 849 000 til kr 30 049 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
65 662 000
fra kr 700 023 000 til kr 765 685 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
21 039 000
fra kr 2 315 361 000 til kr 2 336 400 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
5 070 000
fra kr 111 310 000 til kr 116 380 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
5 240 000
fra kr 6 074 000 til kr 834 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter, reduseres med
20 000 000
fra kr 375 306 000 til kr 355 306 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med
20 000 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter, økes med
6 000 000
fra kr 48 316 000 til kr 54 316 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter, økes med
2 075 000
fra kr 4 404 000 til kr 6 479 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter, økes med
1 800 000
fra kr 20 230 000 til kr 22 030 000
469
Vergemålsordningen
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
23 546 000
fra kr 138 546 000 til kr 115 000 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter, økes med
2 850 000
fra kr 77 021 000 til kr 79 871 000
474
Konfliktråd
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 139 495 000 til kr 143 495 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd, økes med
32 870 000
fra kr 393 308 000 til kr 426 178 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
17 278 000
fra kr 1 012 202 000 til kr 1 029 480 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak, reduseres med
29 088 000
fra kr 643 848 000 til kr 614 760 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
8 000 000
fra kr 66 972 000 til kr 74 972 000
60
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, reduseres med
1 740 000
fra kr 163 510 000 til kr 161 770 000
70
Stønader til beboere i asylmottak, reduseres med
22 368 000
fra kr 85 374 000 til kr 63 006 000
72
Internasjonalt migrasjonsarbeid og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 73 078 000 til kr 72 178 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60, reduseres med
4 227 000
fra kr 21 920 000 til kr 17 693 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, økes med
1 565 000
fra kr 28 233 000 til kr 29 798 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, reduseres med
22 980 000
fra kr 285 316 000 til kr 262 336 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1, økes med
200 000
fra kr 12 625 000 til kr 12 825 000
500
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
25
Nytt regjeringskvartal, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 4 039 000 til kr 9 039 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter, økes med
10 300 000
fra kr 640 329 000 til kr 650 629 000
525
Fylkesmannsembetene
1
Driftsutgifter, økes med
3 180 000
fra kr 1 896 952 000 til kr 1 900 132 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
33
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, økes med
690 000 000
fra kr 1 471 200 000 til kr 2 161 200 000
531
Eiendommer til kongelige formål
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 63 605 000 til kr 73 605 000
533
Eiendommer utenfor husleieordningen
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
142 300 000
fra kr 35 000 000 til kr 177 300 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
26 071 000
fra kr 233 339 000 til kr 207 268 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
8 000 000
fra kr 44 108 000 til kr 36 108 000
23
Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres, økes med
11 800 000
fra kr 111 585 000 til kr 123 385 000
28
Altinn, kan overføres, økes med
25 800 000
fra kr 221 548 000 til kr 247 348 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
70
Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres, økes med
90 000 000
fra kr 141 369 000 til kr 231 369 000
553
Regional- og distriktsutvikling
61
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med
350 000 000
fra kr 763 307 000 til kr 1 113 307 000
65
Omstilling, økes med
250 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 316 000 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv, økes med
6 107 000
fra kr 512 861 000 til kr 518 968 000
567
Nasjonale minoriteter
70
Nasjonale minoriteter, økes med
500 000
fra kr 7 257 000 til kr 7 757 000
571
Rammetilskudd til kommuner
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
170 000 000
fra kr 34 542 000 til kr 204 542 000
60
Innbyggertilskudd, økes med
3 125 078 000
fra kr 141 800 768 000 til kr 144 925 846 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med
3 500 000 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 4 984 000 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
1 180 000 000
fra kr 38 260 708 000 til kr 39 440 708 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med
2 500 000 000
fra kr 382 000 000 til kr 2 882 000 000
576
Vedlikehold og rehabilitering
60
(Ny) Vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med
3 000 000 000
61
(Ny) Vedlikehold, oppgradering og rehabilitering i fylkeskommuner, bevilges med
1 000 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med
43 000 000
fra kr 3 342 343 000 til kr 3 385 343 000
76
Utleieboliger, kan overføres, reduseres med
117 765 000
fra kr 445 067 000 til kr 327 302 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
22
Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, økes med
20 000 000
fra kr 51 085 000 til kr 71 085 000
595
Statens kartverk
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45, økes med
25 000 000
fra kr 293 827 000 til kr 318 827 000
600
Arbeids- og sosialdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
6 750 000
fra kr 219 270 000 til kr 226 020 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
70
Tilskudd, reduseres med
5 650 000
fra kr 43 130 000 til kr 37 480 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
681 000 000
fra kr 12 404 655 000 til kr 13 085 655 000
606
Trygderetten
1
Driftsutgifter, økes med
1 900 000
fra kr 87 545 000 til kr 89 445 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
112 000 000
fra kr 5 458 000 000 til kr 5 346 000 000
22
Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, reduseres med
24 000 000
fra kr -13 000 000 til kr -37 000 000
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 32 000 000
615
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
28 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 65 000 000
616
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
14 000 000
fra kr 214 000 000 til kr 200 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
70
(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, bevilges med
180 000 000
76
Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med
207 000 000
fra kr 7 079 465 000 til kr 7 286 465 000
77
Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres, økes med
25 000 000
fra kr 1 603 812 000 til kr 1 628 812 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
91 000 000
fra kr 689 900 000 til kr 780 900 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, økes med
1 000 000
fra kr 294 400 000 til kr 295 400 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd, reduseres med
488 000
fra kr 152 200 000 til kr 151 712 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 144 000 000 til kr 140 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 34 000 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd, reduseres med
8 000 000
fra kr 43 000 000 til kr 35 000 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 760 000 000 til kr 2 750 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
8 000 000
fra kr 328 000 000 til kr 320 000 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 566 537 000 til kr 571 537 000
70
Norsk Helsenett SF, økes med
23 500 000
fra kr 152 297 000 til kr 175 797 000
72
Nasjonale e-helseløsninger, økes med
20 000 000
fra kr 490 900 000 til kr 510 900 000
703
Internasjonalt samarbeid
72
(Ny) Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO), bevilges med
20 000 000
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
3 000 000
fra kr 303 925 000 til kr 300 925 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 145 000
fra kr 19 401 000 til kr 24 546 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med
5 374 300 000
fra kr 990 110 000 til kr 6 364 410 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med
1 782 608 000
fra kr 56 113 159 000 til kr 57 895 767 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med
516 142 000
fra kr 19 588 777 000 til kr 20 104 919 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med
307 954 000
fra kr 14 916 217 000 til kr 15 224 171 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med
395 796 000
fra kr 13 261 484 000 til kr 13 657 280 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, økes med
300 000
fra kr 39 960 745 000 til kr 39 961 045 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning, økes med
84 113 000
fra kr 3 145 547 000 til kr 3 229 660 000
86
Driftskreditter, økes med
1 959 000 000
fra kr 4 459 000 000 til kr 6 418 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, økes med
30 000 000
fra kr 12 755 000 til kr 42 755 000
72
Kjøp av opptrening mv., kan overføres, økes med
24 855 000
fra kr 1 245 000 til kr 26 100 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
170 200 000
fra kr 1 222 348 000 til kr 1 392 548 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
19 800 000
fra kr 35 441 000 til kr 55 241 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter, økes med
66 000 000
fra kr 1 065 075 000 til kr 1 131 075 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
1 000 000
fra kr 145 287 000 til kr 144 287 000
746
Statens legemiddelverk
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 308 275 000 til kr 323 275 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, økes med
955 500 000
fra kr 192 152 000 til kr 1 147 652 000
60
Kommunale kompetansetiltak, kan overføres, økes med
40 000 000
fra kr 10 449 000 til kr 50 449 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69, økes med
2 600 000
fra kr 4 035 632 000 til kr 4 038 232 000
64
Kompensasjon for renter og avdrag, reduseres med
46 000 000
fra kr 866 000 000 til kr 820 000 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, reduseres med
16 300 000
fra kr 1 518 382 000 til kr 1 502 082 000
67
Utviklingstiltak, reduseres med
1 700 000
fra kr 66 602 000 til kr 64 902 000
68
Kompetanse og innovasjon, økes med
145 000 000
fra kr 404 857 000 til kr 549 857 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med
68 000 000
fra kr 403 300 000 til kr 335 300 000
73
Særlige omsorgsbehov, økes med
30 000 000
fra kr 55 829 000 til kr 85 829 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
1 200 000
fra kr 121 632 000 til kr 122 832 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med
137 518 000
fra kr 121 061 000 til kr 258 579 000
61
Fengselshelsetjeneste, økes med
410 000
fra kr 181 184 000 til kr 181 594 000
63
Allmennlegetjenester, reduseres med
78 500 000
fra kr 322 781 000 til kr 244 281 000
64
Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering, reduseres med
4 018 000
fra kr 4 018 000 til kr 0
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med
142 133 000
fra kr 129 598 000 til kr 271 731 000
60
Kommunale tjenester, kan overføres, reduseres med
2 600 000
fra kr 238 690 000 til kr 236 090 000
62
Rusarbeid, kan overføres, reduseres med
40 000 000
fra kr 492 460 000 til kr 452 460 000
72
Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
40 000 000
fra kr 415 935 000 til kr 455 935 000
780
Forskning
50
Norges forskningsråd mv., økes med
45 000 000
fra kr 252 167 000 til kr 297 167 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, økes med
5 250 000
fra kr 52 978 000 til kr 58 228 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1, økes med
1 800 000
fra kr 104 954 000 til kr 106 754 000
842
Familievern
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
600 000
fra kr 31 902 000 til kr 31 302 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
2 000 000
fra kr 11 000 000 til kr 9 000 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 1 560 000 000 til kr 1 550 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
209 000 000
fra kr 16 459 000 000 til kr 16 250 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71, reduseres med
350 000
fra kr 36 792 000 til kr 36 442 000
42
(Ny) BUA, bevilges med
25 000 000
61
Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med
53 000 000
fra kr 358 969 000 til kr 411 969 000
62
Utvikling i kommunene, økes med
250 000
fra kr 111 842 000 til kr 112 092 000
70
Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med
10 000 000
fra kr 163 088 000 til kr 173 088 000
71
Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med
7 000 000
fra kr 21 393 000 til kr 28 393 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, reduseres med
7 700 000
fra kr 76 772 000 til kr 69 072 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
8 100 000
fra kr 20 116 000 til kr 12 016 000
60
Kommunalt barnevern, økes med
200 000 000
fra kr 800 000 000 til kr 1 000 000 000
61
Utvikling i kommunene, økes med
2 640 000
fra kr 53 871 000 til kr 56 511 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
5 760 000
fra kr 121 518 000 til kr 127 278 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter, økes med
2 200 000
fra kr 590 813 000 til kr 593 013 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
1 100 000
fra kr 19 723 000 til kr 18 623 000
860
Forbrukerrådet
50
Basisbevilgning, reduseres med
647 000
fra kr 133 545 000 til kr 132 898 000
865
Forbrukerpolitiske tiltak
70
Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
100 000
fra kr 1 492 000 til kr 1 592 000
867
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 14 361 000 til kr 15 361 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
7 100 000
fra kr 34 078 000 til kr 41 178 000
880
Den norske kirke
71
Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, økes med
16 000 000
fra kr 104 622 000 til kr 120 622 000
882
Kirkebygg og gravplasser
61
Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres, økes med
51 100 000
fra kr 20 000 000 til kr 71 100 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
842 000
fra kr 436 511 000 til kr 437 353 000
71
Miljøtiltak Raufoss, økes med
2 250 000
fra kr 2 050 000 til kr 4 300 000
72
Tilskudd til beredskapsordninger, økes med
407 000
fra kr 3 900 000 til kr 4 307 000
78
(Ny) Akvariet i Bergen, bevilges med
5 000 000
79
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, bevilges med
250 000 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 348 300 000 til kr 358 300 000
905
Norges geologiske undersøkelse
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 189 300 000 til kr 199 300 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
30
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres, økes med
1 500 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 500 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
30
Opprydding Søve, reduseres med
19 600 000
fra kr 21 600 000 til kr 2 000 000
909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med
89 700 000
fra kr 2 173 300 000 til kr 2 263 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
4 700 000
fra kr 428 350 000 til kr 433 050 000
915
Regelrådet
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 000 000
fra kr 11 200 000 til kr 7 200 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 417 500 000 til kr 419 500 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
21 919 000
fra kr 90 000 000 til kr 111 919 000
919
Diverse fiskeriformål
60
(Ny) Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, bevilges med
2 271 406 000
73
Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift, reduseres med
250 000 000
fra kr 255 000 000 til kr 5 000 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til forskning, økes med
537 000 000
fra kr 2 339 400 000 til kr 2 876 400 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter, reduseres med
241 000
fra kr 72 150 000 til kr 71 909 000
51
(Ny) Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
282 600 000
70
Kontingent i European Space Agency (ESA), økes med
7 620 000
fra kr 225 300 000 til kr 232 920 000
71
Internasjonal romvirksomhet, økes med
15 440 000
fra kr 486 800 000 til kr 502 240 000
73
EUs romprogrammer, reduseres med
19 600 000
fra kr 415 600 000 til kr 396 000 000
76
(Ny) Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
83 000 000
95
Egenkapital Space Norway AS, økes med
94 700 000
fra kr 72 558 000 til kr 167 258 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter, reduseres med
11 000 000
fra kr 633 250 000 til kr 622 250 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
34 500 000
fra kr 170 000 000 til kr 204 500 000
924
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70
Tilskudd, økes med
3 945 000
fra kr 6 850 000 til kr 10 795 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter, økes med
11 000 000
fra kr 168 450 000 til kr 179 450 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
65 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 107 000 000
928
Annen marin forskning og utvikling
50
Tilskudd til Veterinærinstituttet, reduseres med
512 000
fra kr 65 500 000 til kr 64 988 000
929
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, reduseres med
10 000 000
fra kr 328 150 000 til kr 318 150 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
52
Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
105 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 350 000 000
72
(Ny) Tilskudd til pensjonsforpliktelser for Mantena AS, bevilges med
100 000 000
90
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
195 000 000
fra kr 455 000 000 til kr 650 000 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet, reduseres med
952 000
fra kr 120 606 000 til kr 119 654 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 1 369 024 000 til kr 1 384 024 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi, reduseres med
2 489 000
fra kr 233 816 000 til kr 231 327 000
1137
Forskning og innovasjon
51
Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd, økes med
15 000 000
fra kr 187 815 000 til kr 202 815 000
71
Bioøkonomiordningen, kan overføres, økes med
20 000 000
fra kr 2 908 000 til kr 22 908 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres, reduseres med
9 000 000
fra kr 41 278 000 til kr 32 278 000
1142
Landbruksdirektoratet
77
Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
60 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 220 000 000
78
Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 50 000 000
1149
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
76
(Ny) Ekstraordinære tiltak i skogbruket, bevilges med
50 000 000
1151
Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51
Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med
10 000 000
fra kr 56 600 000 til kr 66 600 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 750 000
fra kr 184 800 000 til kr 187 550 000
1310
Flytransport
70
Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, økes med
1 000 000 000
fra kr 1 718 100 000 til kr 2 718 100 000
71
Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, reduseres med
65 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 35 000 000
1311
Tilskudd til regionale flyplasser
72
(Ny) Tilskudd til dekking av tap, bevilges med
90 000 000
1315
Tilskudd til Avinor AS
70
(Ny) Tilskudd, bevilges med
4 370 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter, økes med
180 000 000
fra kr 3 723 700 000 til kr 3 903 700 000
22
Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30, økes med
380 000 000
fra kr 7 031 800 000 til kr 7 411 800 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med
110 000 000
fra kr 1 212 000 000 til kr 1 322 000 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1330, post 66, økes med
307 000 000
fra kr 13 129 400 000 til kr 13 436 400 000
64
Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres, økes med
8 500 000
fra kr 25 800 000 til kr 34 300 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres, reduseres med
8 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 91 500 000
72
Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres, økes med
235 000 000
fra kr 1 537 900 000 til kr 1 772 900 000
73
Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, økes med
740 000 000
fra kr 1 400 000 000 til kr 2 140 000 000
1330
Særskilte transporttiltak
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 2 070 000 000 til kr 1 870 000 000
66
Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, kan overføres, økes med
62 000 000
fra kr 2 650 500 000 til kr 2 712 500 000
71
(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med
100 000 000
1352
Jernbanedirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 365 600 000 til kr 355 600 000
21
Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med
60 000 000
fra kr 248 700 000 til kr 188 700 000
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, økes med
770 000 000
fra kr 4 574 200 000 til kr 5 344 200 000
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73, økes med
2 000 000
fra kr 1 602 900 000 til kr 1 604 900 000
73
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74, økes med
826 000 000
fra kr 11 569 700 000 til kr 12 395 700 000
1357
Mantena AS
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, kan overføres, reduseres med
109 100 000
fra kr 109 100 000 til kr 0
1360
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, reduseres med
50 000 000
fra kr 1 869 000 000 til kr 1 819 000 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
16 500 000
fra kr 35 200 000 til kr 18 700 000
34
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 25 800 000 til kr 5 800 000
72
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres, økes med
50 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 100 000 000
1361
Samfunnet Jan Mayen
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 000 000
fra kr 55 500 000 til kr 53 500 000
30
(Ny) Nytt hovedbygg på Jan Mayen, bevilges med
2 000 000
1362
Senter for oljevern og marint miljø
50
Tilskudd, reduseres med
54 000
fra kr 27 300 000 til kr 27 246 000
1370
Posttjenester
70
Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 617 400 000 til kr 587 400 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 650 000
fra kr 293 006 000 til kr 287 356 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
17 250 000
fra kr 102 724 000 til kr 85 474 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, økes med
33 600 000
fra kr 101 328 000 til kr 134 928 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
50
Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene, økes med
30 000 000
fra kr 200 961 000 til kr 230 961 000
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, økes med
115 000 000
fra kr 334 753 000 til kr 449 753 000
70
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, økes med
500 000
fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000
1411
Artsdatabanken
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
3 000 000
fra kr 7 122 000 til kr 10 122 000
70
Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
3 000 000
fra kr 29 666 000 til kr 26 666 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt, økes med
2 019 000
fra kr 339 635 000 til kr 341 654 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekt, reduseres med
6 480 000
fra kr 146 127 000 til kr 139 647 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
3 544 000
fra kr 712 534 000 til kr 716 078 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 500 000
fra kr 306 097 000 til kr 307 597 000
22
Statlige vannmiljøtiltak, økes med
20 100 000
fra kr 242 770 000 til kr 262 870 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, økes med
20 000 000
fra kr 287 832 000 til kr 307 832 000
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, reduseres med
500 000
fra kr 40 792 000 til kr 40 292 000
75
Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning, reduseres med
110 900 000
fra kr 586 176 000 til kr 475 276 000
77
Diverse organisasjoner og stiftelser m.m., økes med
4 300 000
fra kr 15 416 000 til kr 19 716 000
78
Friluftsformål, kan overføres, økes med
12 800 000
fra kr 183 891 000 til kr 196 691 000
83
Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres, økes med
13 300 000
fra kr 4 000 000 til kr 17 300 000
1422
Miljøvennlig skipsfart
70
Tilskudd til private, kan nyttes under post 21, økes med
25 000 000
fra kr 26 188 000 til kr 51 188 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, reduseres med
2 171 000
fra kr 17 145 000 til kr 14 974 000
1428
Enova SF
50
Overføring til Klima- og energifondet, økes med
3 000 000 000
fra kr 3 184 450 000 til kr 6 184 450 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter, økes med
156 000
fra kr 149 268 000 til kr 149 424 000
70
Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres, økes med
15 600 000
fra kr 33 164 000 til kr 48 764 000
74
Tilskudd til fartøyvern, kan overføres, økes med
1 600 000
fra kr 63 926 000 til kr 65 526 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak, reduseres med
70 000
fra kr 126 362 000 til kr 126 292 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 000 000
fra kr 244 359 000 til kr 239 359 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
23 800 000
fra kr 83 238 000 til kr 107 038 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd, økes med
18 000 000
fra kr 34 893 000 til kr 52 893 000
1600
Finansdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
5 600 000
fra kr 84 600 000 til kr 79 000 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
4 200 000
fra kr 419 900 000 til kr 424 100 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter, økes med
143 871 000
fra kr 607 400 000 til kr 751 271 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter, økes med
15 900 000
fra kr 1 552 200 000 til kr 1 568 100 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter, reduseres med
253 333 000
fra kr 6 716 700 000 til kr 6 463 367 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres, reduseres med
5 000 000
fra kr 247 100 000 til kr 242 100 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 500 000
fra kr 110 100 000 til kr 94 600 000
70
Tilskudd, økes med
733 000
fra kr 5 500 000 til kr 6 233 000
1620
Statistisk sentralbyrå
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
11 800 000
fra kr 259 900 000 til kr 248 100 000
1632
Kompensasjon for merverdiavgift
61
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, økes med
730 000 000
fra kr 27 000 000 000 til kr 27 730 000 000
72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
780 000 000
fra kr 2 280 000 000 til kr 1 500 000 000
1633
Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med
200 000 000
fra kr 7 400 000 000 til kr 7 600 000 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
165 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 265 000 000
70
Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000 000
fra kr 50 000 000 000 til kr 30 000 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard, bevilges med
167 000 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, bevilges med
4 000 000 000
1650
Statsgjeld, renter mv.
1
(Ny) Driftsutgifter, bevilges med
8 000 000
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, økes med
501 900 000
fra kr 10 015 800 000 til kr 10 517 700 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
80 900 000
fra kr 830 361 000 til kr 911 261 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med
1 500 000
fra kr 9 467 000 til kr 7 967 000
71
Overføringer til andre, kan overføres, økes med
1 950 000
fra kr 86 226 000 til kr 88 176 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres, økes med
20 600 000
fra kr 85 393 000 til kr 105 993 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
64 000 000
fra kr 4 414 351 000 til kr 4 350 351 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47, reduseres med
339 000 000
fra kr 2 994 219 000 til kr 2 655 219 000
1716
Forsvarets forskningsinstitutt
51
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt, reduseres med
3 755 000
fra kr 198 975 000 til kr 195 220 000
1720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsutgifter, reduseres med
72 205 000
fra kr 9 473 868 000 til kr 9 401 663 000
1731
Hæren
1
Driftsutgifter, økes med
110 513 000
fra kr 5 979 989 000 til kr 6 090 502 000
1732
Sjøforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
28 554 000
fra kr 4 545 051 000 til kr 4 573 605 000
1733
Luftforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
340 032 000
fra kr 5 992 775 000 til kr 6 332 807 000
1734
Heimevernet
1
Driftsutgifter, økes med
68 086 000
fra kr 1 439 422 000 til kr 1 507 508 000
1735
Etterretningstjenesten
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
24 209 000
fra kr 2 188 783 000 til kr 2 212 992 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
117 959 000
fra kr 1 638 693 000 til kr 1 756 652 000
44
Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, økes med
7 056 000
fra kr 83 794 000 til kr 90 850 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45, økes med
30 227 000
fra kr 10 179 932 000 til kr 10 210 159 000
48
Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 000 000 til kr 102 300 000
1761
Nye kampfly med baseløsning
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45, reduseres med
4 750 000
fra kr 178 076 000 til kr 173 326 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
45 000 000
fra kr 5 863 471 000 til kr 5 908 471 000
1790
Kystvakten
1
Driftsutgifter, økes med
37 821 000
fra kr 1 184 726 000 til kr 1 222 547 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
29 142 000
fra kr 876 527 000 til kr 905 669 000
1792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsutgifter, økes med
26 778 000
fra kr 940 928 000 til kr 967 706 000
1800
Olje- og energidepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72, økes med
20 000 000
fra kr 16 500 000 til kr 36 500 000
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., økes med
10 000 000
fra kr 6 500 000 til kr 8 500 000
72
Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
2 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 14 500 000
1810
Oljedirektoratet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
70 000 000
fra kr 69 000 000 til kr 139 000 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 595 000 000 til kr 597 000 000
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, økes med
165 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 231 000 000
1830
Forskning og næringsutvikling
50
Overføring til Norges forskningsråd, økes med
135 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 1 025 000 000
72
Tilskudd til Norwegian Energy Partners, økes med
20 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 54 000 000
1840
CO2-håndtering
50
Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering, økes med
80 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 240 000 000
70
Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med
5 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 105 000 000
71
Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad, økes med
50 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 193 000 000
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 683 000 000
fra kr 4 955 000 000 til kr 2 272 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
229 436 000
fra kr 8 343 311 000 til kr 8 572 747 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
76 983 000
fra kr 3 552 532 000 til kr 3 629 515 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning, reduseres med
30 048 000
fra kr 725 460 000 til kr 695 412 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med
252 229 000
fra kr 1 392 334 000 til kr 1 140 105 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning, økes med
149 084 000
fra kr 787 385 000 til kr 936 469 000
74
Tap på utlån, økes med
143 000 000
fra kr 392 500 000 til kr 535 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med
364 602 000
fra kr 33 812 217 000 til kr 34 176 819 000
2412
Husbanken
90
Nye lån, overslagsbevilgning, økes med
3 412 000 000
fra kr 16 184 000 000 til kr 19 596 000 000
2421
Innovasjon Norge
50
Innovasjon – prosjekter, fond, økes med
250 000 000
fra kr 4 215 000 000 til kr 4 465 000 000
52
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – tapsavsetning, bevilges med
250 000 000
54
(Ny) Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy, bevilges med
300 000 000
70
Basiskostnader, økes med
4 000 000
fra kr 169 450 000 til kr 173 450 000
73
(Ny) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører, bevilges med
1 000 000 000
74
Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres, økes med
60 000 000
fra kr 478 000 000 til kr 538 000 000
75
(Ny) Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, bevilges med
102 500 000
77
(Ny) Ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger, bevilges med
200 000 000
79
(Ny) Tilskudd til kondemneringsordning for skip, bevilges med
150 000 000
91
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – lån, bevilges med
750 000 000
2426
Siva SF
70
Tilskudd, økes med
40 000 000
fra kr 37 200 000 til kr 77 200 000
71
Tilskudd til testfasiliteter, økes med
38 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 138 500 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 322 749 000
2 Driftsutgifter
2 168 028 000
3 Avskrivninger
1 464 300 000
4 Renter av statens kapital
100 808 000
5 Til investeringsformål
1 132 272 000
Sum:
-457 341 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med
6 000 000
fra kr 515 000 000 til kr 521 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 197 000 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
160 000 000
fra kr 799 745 000 til kr 959 745 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
40 000 000
fra kr 303 864 000 til kr 343 864 000
2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
50
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning – alminnelig garantiordning, bevilges med
10 000 000 000
51
(Ny) Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
6 000 000
52
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning for ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
1 620 000 000
90
(Ny) Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning, bevilges med
4 500 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-637 825 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
470 649 000
3 Avskrivninger
126 378 000
5 Til investeringsformål
67 000 000
6 Til reguleringsfond
-42 000 000
Sum:
-15 798 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, økes med
390 000 000
fra kr 19 230 000 000 til kr 19 620 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
15 000 000
fra kr 825 000 000 til kr 840 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 485 000 000 til kr 495 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 49 000 000 til kr 51 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med
33 008 200 000
fra kr 23 244 800 000 til kr 56 253 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, økes med
40 000 000
fra kr 925 000 000 til kr 965 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, reduseres med
1 100 000 000
fra kr 4 700 000 000 til kr 3 600 000 000
71
Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, økes med
17 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 267 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med
62 000 000
fra kr 1 678 000 000 til kr 1 740 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning, økes med
1 260 000
fra kr 122 740 000 til kr 124 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
5 820 000
fra kr 58 820 000 til kr 53 000 000
76
Bidragsforskott, reduseres med
10 000 000
fra kr 715 000 000 til kr 705 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med
380 000 000
fra kr 44 640 000 000 til kr 45 020 000 000
71
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med
100 000 000
fra kr 1 860 000 000 til kr 1 960 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, reduseres med
1 110 000 000
fra kr 12 950 000 000 til kr 11 840 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
30 000 000
fra kr 2 260 000 000 til kr 2 230 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med
2 286 000 000
fra kr 29 029 000 000 til kr 31 315 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 168 000 000 til kr 148 000 000
72
Legeerklæringer, reduseres med
25 000 000
fra kr 395 000 000 til kr 370 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning, reduseres med
1 569 500 000
fra kr 100 699 500 000 til kr 99 130 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 66 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 38 000 000 til kr 40 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
6 300 000
fra kr 1 616 300 000 til kr 1 610 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning, økes med
29 800 000
fra kr 1 570 200 000 til kr 1 600 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med
10 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 120 000 000
74
Tilskudd til biler, reduseres med
54 700 000
fra kr 799 700 000 til kr 745 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, økes med
42 600 000
fra kr 3 417 400 000 til kr 3 460 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med
5 000 000
fra kr 330 000 000 til kr 325 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler, reduseres med
5 700 000
fra kr 1 685 700 000 til kr 1 680 000 000
78
Høreapparater, økes med
3 000 000
fra kr 772 000 000 til kr 775 000 000
79
Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, økes med
48 000 000
fra kr 52 064 000 til kr 100 064 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
1 320 000 000
fra kr 78 750 000 000 til kr 77 430 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
2 260 000 000
fra kr 154 780 000 000 til kr 152 520 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
240 000 000
fra kr 4 360 000 000 til kr 4 120 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, reduseres med
120 000 000
fra kr 6 410 000 000 til kr 6 290 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med
5 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 105 000 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 3 900 000 til kr 3 000 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 230 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp, reduseres med
31 675 000
fra kr 2 276 700 000 til kr 2 245 025 000
71
Psykologhjelp, økes med
3 900 000
fra kr 336 100 000 til kr 340 000 000
72
Tannbehandling, økes med
24 500 000
fra kr 2 200 500 000 til kr 2 225 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt, økes med
22 500 000
fra kr 1 147 500 000 til kr 1 170 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler, økes med
39 000 000
fra kr 10 332 000 000 til kr 10 371 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell, reduseres med
70 000 000
fra kr 2 110 000 000 til kr 2 040 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
70
Egenandelstak 1, økes med
88 893 000
fra kr 5 451 274 000 til kr 5 540 167 000
71
Egenandelstak 2, reduseres med
19 600 000
fra kr 1 039 600 000 til kr 1 020 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, økes med
4 000 000
fra kr 454 000 000 til kr 458 000 000
70
Allmennlegehjelp, reduseres med
44 798 000
fra kr 5 434 911 000 til kr 5 390 113 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62, reduseres med
48 200 000
fra kr 1 238 200 000 til kr 1 190 000 000
72
Jordmorhjelp, reduseres med
2 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 68 000 000
73
Kiropraktorbehandling, reduseres med
7 000 000
fra kr 199 000 000 til kr 192 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling, reduseres med
2 000 000
fra kr 192 000 000 til kr 190 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land, økes med
1 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 18 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv., økes med
5 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 410 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
15 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 260 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag, reduseres med
17 000 000
fra kr 247 000 000 til kr 230 000 000
3041
Stortinget
3
Leieinntekter, økes med
1 200 000
fra kr 1 100 000 til kr 2 300 000
3222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
2
Salgsinntekter mv., økes med
9 300 000
fra kr 8 884 000 til kr 18 184 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 583 000
fra kr 23 617 000 til kr 18 034 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
7 115 000
fra kr 6 236 000 til kr 13 351 000
3292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 213 000
fra kr 28 055 000 til kr 22 842 000
3410
Domstolene
1
Rettsgebyr, økes med
45 000 000
fra kr 260 596 000 til kr 305 596 000
3440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
3
Salgsinntekter, økes med
15 000 000
fra kr 77 756 000 til kr 92 756 000
4
Gebyr – vaktselskap, reduseres med
2 400 000
fra kr 4 376 000 til kr 1 976 000
6
Gebyr – utlendingssaker, økes med
77 000 000
fra kr 296 273 000 til kr 373 273 000
7
Gebyr – sivile gjøremål, økes med
56 375 000
fra kr 1 121 054 000 til kr 1 177 429 000
3442
Politihøgskolen
2
Diverse inntekter, økes med
7 000 000
fra kr 17 090 000 til kr 24 090 000
3490
Utlendingsdirektoratet
1
Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, økes med
365 000
fra kr 769 000 til kr 1 134 000
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med
12 348 000
fra kr 31 094 000 til kr 43 442 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
61 284 000
fra kr 343 876 000 til kr 282 592 000
5
Refusjonsinntekter, reduseres med
1 973 000
fra kr 7 018 000 til kr 5 045 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, reduseres med
4 289 000
fra kr 21 982 000 til kr 17 693 000
8
Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
79 567 000
fra kr 113 692 000 til kr 34 125 000
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån, økes med
1 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 28 000 000
90
Tilbakebetaling av lån, økes med
400 000 000
fra kr 10 400 000 000 til kr 10 800 000 000
3634
Arbeidsmarkedstiltak
85
Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, økes med
5 800 000
fra kr 200 000 til kr 6 000 000
3640
Arbeidstilsynet
9
Overtredelsesgebyr, økes med
5 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 32 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn, økes med
10 100 000
fra kr 73 450 000 til kr 83 550 000
3740
Helsedirektoratet
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
1 000 000
fra kr 78 653 000 til kr 79 653 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
2
Maritime personellsertifikater, økes med
4 700 000
fra kr 14 700 000 til kr 19 400 000
3917
Fiskeridirektoratet
13
(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med
5 121 480 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter, økes med
10 000 000
fra kr 96 300 000 til kr 106 300 000
3950
Forvaltning av statlig eierskap
51
Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
95
Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
96
Salg av aksjer, økes med
75 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 100 000 000
4312
Avinor AS
90
Avdrag på lån, reduseres med
444 400 000
fra kr 444 400 000 til kr 0
4320
Statens vegvesen
1
Salgsinntekter m.m., reduseres med
30 000 000
fra kr 277 000 000 til kr 247 000 000
2
Diverse gebyrer, reduseres med
75 000 000
fra kr 513 400 000 til kr 438 400 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter, reduseres med
1 128 038 000
fra kr 8 288 459 000 til kr 7 160 421 000
4605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Økonomitjenester, økes med
100 000 000
fra kr 52 632 000 til kr 152 632 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter, reduseres med
35 300 000
fra kr 265 800 000 til kr 230 500 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter, økes med
500 000
fra kr 40 856 000 til kr 41 356 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter, reduseres med
85 000 000
fra kr 3 954 288 000 til kr 3 869 288 000
47
Salg av eiendom, reduseres med
47 822 000
fra kr 270 475 000 til kr 222 653 000
4720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
1 367 000
fra kr 404 358 000 til kr 405 725 000
4731
Hæren
1
Driftsinntekter, økes med
5 587 000
fra kr 93 538 000 til kr 99 125 000
4733
Luftforsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
33 794 000
fra kr 111 532 000 til kr 145 326 000
4734
Heimevernet
1
Driftsinntekter, økes med
12 823 000
fra kr 21 626 000 til kr 34 449 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter, økes med
73 092 000
fra kr 33 979 000 til kr 107 071 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
41 000 000
48
Fellesfinansierte investeringer, inntekter, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 036 000 til kr 102 336 000
4761
Nye kampfly med baseløsning
1
(Ny) Driftsinntekter, bevilges med
250 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
20 000 000
4790
Kystvakten
1
Driftsinntekter, økes med
146 000 000
fra kr 1 158 000 til kr 147 158 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter, økes med
40 000 000
fra kr 774 340 000 til kr 814 340 000
4792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsinntekter, reduseres med
1 719 000
fra kr 38 919 000 til kr 37 200 000
4800
Olje- og energidepartementet
2
(Ny) Ymse inntekter, bevilges med
2 200 000
4811
Equinor ASA
96
(Ny) Aksjer, bevilges med
9 100 000 000
4815
Petoro AS
96
(Ny) Tilbakeføring av aksjekapital Petoro Iceland AS, bevilges med
2 000 000
4820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Gebyrinntekter, økes med
2 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 35 000 000
3
(Ny) Salg av utstyr mv., bevilges med
100 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
8 900 000
fra kr 13 000 000 til kr 21 900 000
29
Termingebyrer, reduseres med
4 406 000
fra kr 7 835 000 til kr 3 429 000
89
Purregebyrer, reduseres med
7 719 000
fra kr 112 335 000 til kr 104 616 000
90
Redusert lån og rentegjeld, reduseres med
139 651 000
fra kr 11 653 207 000 til kr 11 513 556 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med
61 165 000
fra kr 7 211 553 000 til kr 7 272 718 000
5312
Husbanken
90
Avdrag, reduseres med
86 000 000
fra kr 12 719 000 000 til kr 12 633 000 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med
22 700 000
fra kr 5 000 000 til kr 27 700 000
85
(Ny) Tilbakeføring av avskrevne lån fra såkornkapitalfond, bevilges med
2 800 000
91
Tilbakeført kapital, såkornfond, økes med
75 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 85 300 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring, økes med
5 806 300 000
fra kr 13 900 000 000 til kr 19 706 300 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
99 900 000 000
2 Driftsutgifter
-27 500 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-2 100 000 000
4 Avskrivninger
-22 900 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 600 000 000
Sum:
44 800 000 000
5460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
73
(Ny) Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
195 000 000
5490
NVE Anlegg
1
Salg av utstyr mv., reduseres med
100 000
fra kr 100 000 til kr 0
5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30
Avskrivninger, økes med
5 351 000
fra kr 1 585 327 000 til kr 1 590 678 000
5501
Skatter på formue og inntekt
70
Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med
11 000 000
fra kr 80 486 000 000 til kr 80 497 000 000
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med
143 000 000
fra kr 118 944 000 000 til kr 118 801 000 000
5507
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71
Ordinær skatt på formue og inntekt, reduseres med
2 000 000 000
fra kr 41 800 000 000 til kr 39 800 000 000
72
Særskatt på oljeinntekter, reduseres med
36 000 000 000
fra kr 90 600 000 000 til kr 54 600 000 000
5511
Tollinntekter
70
Toll, økes med
67 000 000
fra kr 3 100 000 000 til kr 3 167 000 000
5521
Merverdiavgift
70
Merverdiavgift, økes med
403 000 000
fra kr 323 470 000 000 til kr 323 873 000 000
5526
Avgift på alkohol
70
Avgift på alkohol, økes med
255 000 000
fra kr 14 489 000 000 til kr 14 744 000 000
5531
Avgift på tobakkvarer mv.
70
Avgift på tobakkvarer mv., økes med
85 000 000
fra kr 6 700 000 000 til kr 6 785 000 000
5536
Avgift på motorvogner mv.
71
Engangsavgift, økes med
630 000 000
fra kr 12 000 000 000 til kr 12 630 000 000
5541
Avgift på elektrisk kraft
70
Avgift på elektrisk kraft, reduseres med
10 000 000
fra kr 11 300 000 000 til kr 11 290 000 000
5542
Avgift på mineralolje mv.
70
Grunnavgift på mineralolje mv., økes med
165 000 000
fra kr 1 899 000 000 til kr 2 064 000 000
5543
Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70
CO2-avgift, økes med
73 000 000
fra kr 8 654 000 000 til kr 8 727 000 000
5548
Miljøavgift på visse klimagasser
70
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), økes med
7 000 000
fra kr 390 000 000 til kr 397 000 000
5563
Omsetningsavgift private helseforsikringer
70
(Ny) Omsetningsavgift private helseforsikringer, bevilges med
67 500 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
70
Petroleumstilsynet – sektoravgift, reduseres med
5 100 000
fra kr 119 150 000 til kr 114 050 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter, reduseres med
10 000 000
fra kr 164 300 000 til kr 154 300 000
74
Fiskeriforskningsavgift, økes med
52 700 000
fra kr 267 300 000 til kr 320 000 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter, reduseres med
9 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 81 000 000
5577
Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
74
Sektoravgifter Kystverket, reduseres med
230 000 000
fra kr 814 500 000 til kr 584 500 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter, reduseres med
2 171 000
fra kr 19 460 000 til kr 17 289 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
Av statskassens foliokonto i Norges Bank, økes med
648 300 000
fra kr 917 400 000 til kr 1 565 700 000
83
Av alminnelige fordringer, økes med
67 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 92 000 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter, reduseres med
130 000 000
fra kr 1 034 000 000 til kr 904 000 000
5611
Aksjer i Vygruppen AS
85
Utbytte, reduseres med
185 000 000
fra kr 185 000 000 til kr 0
5615
Husbanken
80
Renter, reduseres med
542 600 000
fra kr 3 400 000 000 til kr 2 857 400 000
5616
Kommunalbanken AS
85
Aksjeutbytte, reduseres med
510 000 000
fra kr 510 000 000 til kr 0
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter, reduseres med
819 997 000
fra kr 5 172 909 000 til kr 4 352 912 000
5622
Aksjer i Avinor AS
85
Utbytte, reduseres med
208 000 000
fra kr 208 000 000 til kr 0
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen, økes med
7 400 000
fra kr 20 000 000 til kr 27 400 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen, økes med
14 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 89 600 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel, økes med
168 400 000
fra kr 66 100 000 til kr 234 500 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte, økes med
30 250 000
fra kr 33 750 000 til kr 64 000 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte, økes med
200 100 000
fra kr 20 209 700 000 til kr 20 409 800 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte, økes med
126 000 000
fra kr 1 135 000 000 til kr 1 261 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte, reduseres med
4 650 000 000
fra kr 20 350 000 000 til kr 15 700 000 000
5700
Folketrygdens inntekter
71
Trygdeavgift, reduseres med
143 000 000
fra kr 156 470 000 000 til kr 156 327 000 000
72
Arbeidsgiveravgift, reduseres med
8 372 000 000
fra kr 202 355 000 000 til kr 193 983 000 000
5701
Diverse inntekter
73
Refusjon fra bidragspliktige, reduseres med
20 000 000
fra kr 230 000 000 til kr 210 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger, reduseres med
234 000 000
fra kr 1 200 000 000 til kr 966 000 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv., økes med
2 500 000
fra kr 77 500 000 til kr 80 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende, reduseres med
25 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 185 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs, økes med
8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge, reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
Forslag 2�
Stortinget ber regjeringen følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene tett, og vurdere egne tilskudd til folkehøgskolene for å gi tilbud om aktivitet og mulighet til å bygge kompetanse for flere målgrupper.�
Forslag 3�
Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge fram forslag til en sosialt rettferdig og ubyråkratisk løsning som sikrer inntekten for studenter med dokumentert inntektsbortfall.�
Forslag 4�
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Samskipnadsrådet og vurdere egnede tilpasninger i tilskuddene til samskipnadene som sikrer et godt studentvelferdstilbud til nytt studieår, samt vurdere behovet for økonomisk kompensasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 5�
Stortinget ber regjeringen i dialog med Samskipnadsrådet legge fram forslag til justeringer i lovverket for å åpne for at bevilgninger til samskipnadene for studentboliger også kan brukes til rehabilitering og oppgradering av eldre studentboliger etter koronakrisen er over, og ber regjeringen legge frem forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. �
Forslag 6�
Stortinget ber regjeringen, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, å prioritere de nødvendige resterende midler til bevaring av funn fra Gjellestadskipet og gravhaugen rundt samt arkeologisk relevante omgivelser.�
Forslag 7�
Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen for mediebedriftene på følgende måte:�
Mediene får dekket inntil 80 pst. av tap av annonseinntekter i perioden 1. mars–1. juli 2020 sammenlignet med samme periode i 2019.�
Mediebedrifter som har annonsesvikt på under 20 pst. i perioden får ikke kompensasjon.�
Maksimalt støttebeløp per mediebedrift settes til 15 mill. kroner.�
Forslag 8�
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med nye krisepakker eller senest i fremleggelsen av statsbudsjett for 2021 legge fram en vurdering av medienes økonomiske situasjon for sommeren og høsten, og fremme eventuelle nødvendige forslag for videreføring av krisetiltakene, herunder en vurdering av kompensasjon for bortfall av annonseinntekter, ettergivelse av arbeidsgiveravgift og utvidelse av produksjonsstøtten.�
Forslag 9�
Stortinget ber regjeringen videreføre de 400 midlertidige politistillingene som tilføres etaten som en konsekvens av koronapandemien, og at disse gjøres permanente i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. �
Forslag 10�
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen på Eidsvoll i det kommende statsbudsjettet.�
Forslag 11�
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til et exit-program fra kriminelle miljøer, bygd på samspill med frivillige, i kommende statsbudsjett. �
Forslag 12�
Stortinget ber regjeringen kompensere kommunesektoren for tapte skatteinntekter i 2020 i forhold til anslåtte inntekter i statsbudsjettet for 2020.�
Forslag 13�
Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene for bortfall av billettinntekter i kollektivtransporten som følge av utbruddet av covid-19-viruset.�
Forslag 14�
Stortinget ber regjeringen kompensere den enkelte kommune for direkte merutgifter som er påløpt den enkelte kommune som følge av utbruddet av covid-19-viruset.�
Forslag 15�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen proposisjon med justeringer av inntektene til kommunene for 2020 innen 1. oktober 2020.�
Forslag 16�
Stortinget ber regjeringen utvide perioden for mottak av dagpenger ut året for personer som ellers ville gå ut maksimal periode med dagpenger.�
Forslag 17�
Stortinget ber regjeringen foreslå å gjeninnføre opptjening av feriepenger for dagpengemottakere.�
Forslag 18�
Stortinget ber regjeringen utvide perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering for alle permitteringstilfeller til 31. desember 2020 og komme tilbake til Stortinget til høsten med en vurdering av behovet for ytterligere utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker.�
Forslag 19�
Stortinget ber regjeringen, ved utvidelse av permitteringsperioden, ilegge en periode på fem dager med lønnsplikt fra arbeidsgiver for arbeidstakere som har vært permittert i 26 uker. Lønnsplikten bør inntre for permitteringer som har vart i 26 uker eller mer per 1. november 2020.�
Forslag 20�
Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som pålegger virksomheter å sette av feriepenger på en egen konto, tilsvarende som for skattetrekk etter skattebetalingsloven § 5-12.�
Forslag 21�
Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehusene har en plan for innhenting av utsatt helsehjelp og ved behov sørge for at sykehusene får midler til dette i statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 22�
Stortinget ber regjeringen finne midlertidige løsninger for å øke anløpsfrekvensen for Kystruten på strekningen Bodø–Kirkenes tur–retur. �
Forslag 23�
Stortinget ber regjeringen fremme en sak om hvordan man kan legge til rette for at dagpengemottakere over 25 år som ikke har fullført VGO eller grunnskole, skal kunne delta i utdanning uten å miste dagpengene, også etter 31. desember 2020.�
Forslag 24�
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer, også for store industribedrifter.�
Forslag 25�
De midlertidige reglene for dagpenger som ble innført 20. mars 2020, videreføres frem til 31. desember 2020.�
Forslag 26�
Stortinget ber regjeringen sikre at flere små aktører får utbetalt kompensasjon, gjennom å redusere den nedre grensen for utbetaling og å fjerne egenandelen. Om nødvendig vil dette kunne finansieres av en lavere øvre grense for kompensasjon for vanlige virksomheter og konsern.�
Forslag 27 �
Stortinget ber regjeringen innføre en sesongbedriftsmodell i kompensasjonsordningen som sikrer en rettferdig kompensasjon til flere av de reelle sesongbedriftene, bl.a. gjennom å fjerne, eventuelt endre, kravet til utendørsaktivitet og endre andelen av omsetningen som må foregå innenfor sesong, til 75 pst.�
Forslag 28�
Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse og en styrkning av det statlige bidraget til reisegarantifondet for å sikre at tilliten til ordningen opprettholdes.�
Forslag 29�
Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 foreslå en bevilgning på 500 mill. kroner over fire år til utvikling av utslippsfrie hurtigbåter, der man setter krav til norske lønns- og arbeidsforhold, for eksempel via et felles fylkeskommunalt utviklingsselskap (båtpool).�
Forslag 30�
Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger med mulige norske leverandører av sjøforsvarsanskaffelser det er mulig å framskynde.�
Forslag 31�
Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en midlertidig garantiordning gjennom GIEK for å sikre at rederiene som hadde en sunn økonomi før covid-19, får tilgang på likviditet. Ordningen må rettes inn mot seriøse norske aktører som følger norske lønns- og arbeidsvilkår. �
Forslag 32�
Stortinget ber regjeringen framskynde prosessen med å endre mandatet til Enova, og inkludere prosjekter i kvotepliktig sektor. Mandatet må lages slik at eksisterende effektiv miljøteknologi kan tas i bruk i nye industriprosjekter og at det kan gis støtte til utvikling av verdikjeder for nullutslipp og klimanøytrale materialer.�
Forslag 33�
Stortinget ber regjeringen opprette et spesialprogram for sirkulærøkonomi, en Pilot S, etter modell av Pilot E.�
Forslag 34�
Stortinget ber regjeringen sørge for at Gassnova/ClimitDemo kan gi investeringsstøtte for realisering av fullskala CO2-fangst, -bruk og -lagring ut over prosjektene som i dag er en del av Northern Lights. Hydrogen fra naturgass skal kunne inkluderes i programmet.�
Forslag 35�
Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lov- og/eller forskriftsendringer som sikrer industrien stabile rammevilkår som utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen, herunder tariffmodeller som reflekterer den verdien store, stabile forbrukere har for nettet. Tariffering av industri etter like prinsipper uavhengig av nettnivå må også inkluderes.�
Forslag 36�
Stortinget ber regjeringen sikre at støtteandelen innenfor de ulike virkemidlene er tilpasset også større industrielle prosjekter, slik at man innenfor vedtatte budsjettrammer får økt fleksibilitet og eventuelt en høyere støtteandel i forhold til større industrielle prosjekter.�
Forslag 37�
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at de ekstraordinære krisetiltakene hos virkemiddelaktørene som retter seg mot nye prosjekter, også bidrar til å holde i gang eksisterende prosjekter.�
Forslag 38�
Stortinget ber regjeringen utarbeide standarder som gjør det lettere å sertifisere gjenbruk av eksisterende bygningsmaterialer, samt vurdere tiltak som gjør det vanskeligere å rive bygg og støtter opp under gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.�
Forslag 39�
Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens mulighet for å gi lån til energivennlige hus.�
Forslag 40�
Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak for å opprettholde boligbyggingen og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet i 2021.�
Forslag 41�
Stortinget ber regjeringen reetablere tilskuddsordningen boligetablering i distriktene som en ny treårig satsing og komme tilbake til Stortinget med et forslag i statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 42�
Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova kan støtte skrittvise tiltak for økt energieffektivisering av boliger.�
Forslag 43�
Stortinget ber regjeringen fjerne nedre grense på 25 000 kroner i samlet tap for å kunne søke på kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet. �
Forslag 44�
Stortinget ber regjeringen justere kriteriene i kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet, slik at paraplyorganisasjoner kan søke om kompensasjon på vegne av sine underorganisasjoner.�
Forslag 45�
Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen til å være en arrangementskompensasjon, og ikke kun arrangørkompensasjon, slik at denne omfatter alle virksomheter, også underleverandører, som rammes direkte av myndighetenes arrangementsforbud og -restriksjoner.�
Forslag 46�
Stortinget ber regjeringen sikre at det er den faktiske aktiviteten og ikke organisasjonsform som er retningsgivende for om en arrangør kan søke om kompensasjon for arrangører innen kultur. �
Forslag 47�
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at lokal byggherres fremforhandlede kontrakt benyttes for utbygging av ny lufthavn i Mo i Rana, og der Rana kommunes bidrag på 450 mill. kroner inngår i finansiering av første fase. Regjeringen bes om å komme tilbake til finansiering av lufthavna i statsbudsjettet for 2021. �
Forslag 48�
Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens fordelingsnøkkel for vederlag fra oppdrettstillatelser ligger fast inntil ny fordelingsnøkkel trer i kraft i 2022.�
Forslag 49�
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av systemet og prinsippene for salg og auksjon av produksjonskapasitet i havbruksnæringen, der en analyserer og foreslår tiltak for å opprettholde og videreutvikle et sterkt og mangfoldig eierskap i havbrukssektoren.�
Forslag 50�
Stortinget ber regjeringen fastsette friinntekten i grunnrentebeskatningen som summen av en risikofri rente lik statsobligasjonsrente med 10 års løpetid pluss et risikopåslag, slik at normalavkastningen skjermes og den ekstraordinære inntjeningen beskattes.�
Forslag fra Senterpartiet:�
Forslag 51�
I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:�
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
20
Statsministerens kontor
21
(Ny) Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres, bevilges med
15 000 000
21
Statsrådet
1
Driftsutgifter, reduseres med
15 200 000
fra kr 207 800 000 til kr 192 600 000
24
Regjeringsadvokaten
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 000 000
fra kr 108 100 000 til kr 106 100 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter, reduseres med
17 800 000
fra kr 973 300 000 til kr 955 500 000
70
Tilskudd til partigruppene, økes med
2 000 000
fra kr 197 000 000 til kr 199 000 000
51
Riksrevisjonen
1
Driftsutgifter, reduseres med
15 900 000
fra kr 550 100 000 til kr 534 200 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, økes med
1 750 000
fra kr 116 138 000 til kr 117 888 000
100
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
46 000 000
fra kr 2 334 217 000 til kr 2 288 217 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
14 100 000
fra kr 13 595 000 til kr 27 695 000
103
Regjeringens representasjon
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 500 000
fra kr 47 428 000 til kr 41 928 000
116
Internasjonale organisasjoner
70
Pliktige bidrag, reduseres med
25 000 000
fra kr 1 497 132 000 til kr 1 472 132 000
90
Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), økes med
5 247 000
fra kr 190 000 000 til kr 195 247 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres, reduseres med
1 295 000 000
fra kr 2 526 000 000 til kr 1 231 000 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres, reduseres med
805 000 000
fra kr 1 931 000 000 til kr 1 126 000 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73, økes med
16 000 000
fra kr 77 942 000 til kr 93 942 000
72
Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
16 000 000
fra kr 29 928 000 til kr 13 928 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
22 000 000
fra kr 1 640 558 000 til kr 1 618 558 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter, økes med
1 300 000
fra kr 284 425 000 til kr 285 725 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 500 000
fra kr 54 464 000 til kr 51 964 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres, reduseres med
57 000 000
fra kr 145 811 000 til kr 88 811 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med
38 205 000
fra kr 4 831 700 000 til kr 4 869 905 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
72
Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres, økes med
7 000 000
fra kr 835 390 000 til kr 842 390 000
159
Regionbevilgninger
75
Afrika, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 1 090 584 000 til kr 1 120 584 000
160
Helse
70
Helse, kan overføres, økes med
541 073 000
fra kr 3 610 686 000 til kr 4 151 759 000
161
Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70
Utdanning, kan overføres, reduseres med
165 000 000
fra kr 2 570 150 000 til kr 2 405 150 000
71
Forskning, kan overføres, reduseres med
27 000 000
fra kr 208 846 000 til kr 181 846 000
72
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 888 714 000 til kr 688 714 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
70
Næringsutvikling og handel, kan overføres, reduseres med
45 000 000
fra kr 461 200 000 til kr 416 200 000
72
Fornybar energi, kan overføres, reduseres med
165 000 000
fra kr 867 000 000 til kr 702 000 000
73
Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 130 000 000
163
Klima, miljø og hav
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 0
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres, reduseres med
135 000 000
fra kr 517 967 000 til kr 382 967 000
172
Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
70
Verdensbanken, kan overføres, økes med
102 000 000
fra kr 1 086 000 000 til kr 1 188 000 000
72
Strategisk samarbeid, kan overføres, økes med
108 000 000
fra kr 139 000 000 til kr 247 000 000
73
Gjeldslette, kan overføres, reduseres med
46 015 000
fra kr 326 500 000 til kr 280 485 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
143 223 000
fra kr 718 575 000 til kr 575 352 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
17 136 000
fra kr 389 977 000 til kr 372 841 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
9 200 000
fra kr 216 285 000 til kr 225 485 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
27 214 000
fra kr 364 427 000 til kr 337 213 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter, økes med
9 300 000
fra kr 136 065 000 til kr 145 365 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 23 611 000 til kr 13 611 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
90 000 000
fra kr 109 614 000 til kr 19 614 000
64
Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, reduseres med
9 768 000
fra kr 62 111 000 til kr 52 343 000
65
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, reduseres med
82 852 000
fra kr 248 556 000 til kr 165 704 000
68
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen, økes med
1 055 000
fra kr 292 537 000 til kr 293 592 000
69
(Ny) Tiltak for fullføring av videregående opplæring, bevilges med
671 000 000
75
Grunntilskudd, økes med
3 750 000
fra kr 88 587 000 til kr 92 337 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
290 200 000
fra kr 1 296 726 000 til kr 1 586 926 000
63
Forskning på effektene av økt lærertetthet, reduseres med
7 685 000
fra kr 50 687 000 til kr 43 002 000
71
Tilskudd til vitensentre, økes med
7 500 000
fra kr 82 705 000 til kr 90 205 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, reduseres med
888 000
fra kr 2 875 033 000 til kr 2 874 145 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med
138 000
fra kr 1 678 612 000 til kr 1 678 750 000
83
Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO, økes med
5 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, reduseres med
11 381 000
fra kr 464 683 000 til kr 453 302 000
240
Fagskoler
60
Driftstilskudd til fagskoler, økes med
70 944 000
fra kr 782 138 000 til kr 853 082 000
61
Utviklingsmidler til fagskoler, økes med
8 000 000
fra kr 43 204 000 til kr 51 204 000
251
22. juli-senteret
1
Driftsutgifter, økes med
5 800 000
fra kr 11 723 000 til kr 17 523 000
253
Folkehøyskoler
70
Tilskudd til folkehøyskoler, økes med
60 800 000
fra kr 951 516 000 til kr 1 012 316 000
256
Kompetanse Norge
1
Driftsutgifter, økes med
6 100 000
fra kr 104 369 000 til kr 110 469 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
77 500 000
fra kr 383 376 000 til kr 460 876 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler, økes med
509 281 000
fra kr 36 899 475 000 til kr 37 408 756 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, reduseres med
21 034 000
fra kr 822 442 000 til kr 801 408 000
272
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
50
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, økes med
35 995 000
fra kr 601 000 000 til kr 636 995 000
273
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
50
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, økes med
10 023 000
fra kr 184 495 000 til kr 194 518 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, reduseres med
1 248 000
fra kr 176 603 000 til kr 175 355 000
285
Norges forskningsråd
51
(Ny) Næringslivsrelaterte prosjekter, bevilges med
40 000 000
52
Langsiktig, grunnleggende forskning, reduseres med
25 000 000
fra kr 1 810 078 000 til kr 1 785 078 000
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger, økes med
99 000 000
fra kr 1 408 881 000 til kr 1 507 881 000
55
Virksomhetskostnader, reduseres med
5 512 000
fra kr 783 617 000 til kr 778 105 000
56
(Ny) Instituttstøtte, bevilges med
100 000 000
286
Regionale forskningsfond
60
Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, økes med
30 000 000
fra kr 189 119 000 til kr 219 119 000
287
Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter
57
Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, økes med
25 000 000
fra kr 218 120 000 til kr 243 120 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med
20 381 000
fra kr 288 845 000 til kr 309 226 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, økes med
287 673 000
fra kr 2 390 128 000 til kr 2 677 801 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, økes med
86 343 000
fra kr 646 902 000 til kr 733 245 000
75
UNESCO-kontingent, reduseres med
2 693 000
fra kr 24 944 000 til kr 22 251 000
290
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 071 000
fra kr 292 960 000 til kr 287 889 000
291
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
400 000
fra kr 65 512 000 til kr 65 112 000
60
Integreringstilskudd, kan overføres, økes med
179 090 000
fra kr 7 545 633 000 til kr 7 724 723 000
61
Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, reduseres med
22 847 000
fra kr 1 714 150 000 til kr 1 691 303 000
62
Kommunale innvandrertiltak, økes med
22 571 000
fra kr 225 011 000 til kr 247 582 000
71
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, økes med
20 000 000
fra kr 125 443 000 til kr 145 443 000
73
Tilskudd, økes med
400 000
fra kr 21 414 000 til kr 21 814 000
292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
22
Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
10 000 000
fra kr 31 420 000 til kr 41 420 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
99 423 000
fra kr 1 234 850 000 til kr 1 334 273 000
300
Kulturdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 400 000
fra kr 176 100 000 til kr 171 700 000
315
Frivillighetsformål
79
Til disposisjon, økes med
5 000 000
fra kr 9 810 000 til kr 14 810 000
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med
106 500 000
fra kr 194 500 000 til kr 301 000 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 890 000
fra kr 187 800 000 til kr 184 910 000
55
Norsk kulturfond, økes med
24 500 000
fra kr 1 008 060 000 til kr 1 032 560 000
321
Kunstnerformål
75
Vederlagsordninger, kan overføres, økes med
100 000 000
fra kr 220 120 000 til kr 320 120 000
322
Bygg og offentlige rom
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 300 000
fra kr 23 750 000 til kr 21 450 000
323
Musikk og scenekunst
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 65 190 000 til kr 45 190 000
60
Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, økes med
180 000
fra kr 22 200 000 til kr 22 380 000
70
Nasjonale institusjoner, økes med
51 680 000
fra kr 1 548 890 000 til kr 1 600 570 000
71
Region-/landsdelsinstitusjoner, økes med
22 330 000
fra kr 819 230 000 til kr 841 560 000
73
Region- og distriktsopera, økes med
2 140 000
fra kr 64 870 000 til kr 67 010 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
32 085 000
fra kr 329 569 000 til kr 361 654 000
325
Allmenne kulturformål
21
Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
2 200 000
fra kr 24 300 000 til kr 22 100 000
72
Kultursamarbeid i nordområdene, økes med
155 000
fra kr 11 860 000 til kr 12 015 000
75
EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres, reduseres med
10 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 30 000 000
77
Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, økes med
2 820 000 000
fra kr 1 000 000 000 til kr 3 820 000 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
25 000 000
fra kr 52 220 000 til kr 77 220 000
79
Til disposisjon, kan nyttes under post 1, økes med
15 000 000
fra kr 11 600 000 til kr 26 600 000
82
Nobels Fredssenter, økes med
5 000 000
fra kr 32 890 000 til kr 37 890 000
326
Språk-, litteratur- og bibliotekformål
78
Ymse faste tiltak, økes med
10 000 000
fra kr 63 475 000 til kr 73 475 000
80
Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket, økes med
65 000
fra kr 49 055 000 til kr 49 120 000
328
Museum og visuell kunst
70
Det nasjonale museumsnettverket, økes med
114 560 000
fra kr 2 080 525 000 til kr 2 195 085 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
55 860 000
fra kr 128 520 000 til kr 184 380 000
329
Arkivformål
1
Driftsutgifter, reduseres med
1 900 000
fra kr 392 100 000 til kr 390 200 000
334
Filmformål m.m.
1
Driftsutgifter, økes med
2 250 000
fra kr 115 150 000 til kr 117 400 000
50
Filmfondet, økes med
27 750 000
fra kr 527 160 000 til kr 554 910 000
72
Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres, reduseres med
31 990 000
fra kr 71 360 000 til kr 39 370 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
10 000 000
fra kr 9 170 000 til kr 19 170 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter, økes med
780 000
fra kr 53 220 000 til kr 54 000 000
71
Mediestøtte, økes med
390 300 000
fra kr 415 230 000 til kr 805 530 000
74
Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres, økes med
110 000
fra kr 20 400 000 til kr 20 510 000
79
Norsk rikskringkasting AS – NRK, reduseres med
200 417 000
fra kr 6 413 342 000 til kr 6 212 925 000
339
Pengespill, lotterier og stiftelser
1
Driftsutgifter, reduseres med
800 000
fra kr 86 120 000 til kr 85 320 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning, reduseres med
161 000
fra kr 48 020 000 til kr 47 859 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
6 570 000
fra kr 477 434 000 til kr 470 864 000
23
Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres, reduseres med
560 000
fra kr 34 593 000 til kr 34 033 000
71
Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med
1 100 000
fra kr 14 889 000 til kr 15 989 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, økes med
130 450 000
fra kr 2 618 217 000 til kr 2 748 667 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
300 000
fra kr 36 998 000 til kr 37 298 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter, økes med
17 850 000
fra kr 4 788 033 000 til kr 4 805 883 000
440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
178 100 000
fra kr 18 874 616 000 til kr 19 052 716 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
8 300 000
fra kr 137 495 000 til kr 129 195 000
23
Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, økes med
9 800 000
fra kr 26 819 000 til kr 36 619 000
25
Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 95 528 000 til kr 75 528 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
219 000 000
fra kr 950 030 000 til kr 1 169 030 000
70
Tilskudd, økes med
1 500 000
fra kr 65 946 000 til kr 67 446 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter, økes med
11 100 000
fra kr 633 984 000 til kr 645 084 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter, økes med
12 300 000
fra kr 277 795 000 til kr 290 095 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter, økes med
50 000 000
fra kr 908 219 000 til kr 958 219 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 700 000
fra kr 7 606 000 til kr 9 306 000
70
Overføringer til private, reduseres med
200 000
fra kr 6 878 000 til kr 6 678 000
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter, økes med
3 200 000
fra kr 26 849 000 til kr 30 049 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
65 662 000
fra kr 700 023 000 til kr 765 685 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
21 039 000
fra kr 2 315 361 000 til kr 2 336 400 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
5 070 000
fra kr 111 310 000 til kr 116 380 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
5 240 000
fra kr 6 074 000 til kr 834 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter, reduseres med
20 000 000
fra kr 375 306 000 til kr 355 306 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med
20 000 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter, økes med
6 000 000
fra kr 48 316 000 til kr 54 316 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter, økes med
2 075 000
fra kr 4 404 000 til kr 6 479 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter, økes med
1 800 000
fra kr 20 230 000 til kr 22 030 000
469
Vergemålsordningen
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
23 546 000
fra kr 138 546 000 til kr 115 000 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter, økes med
2 850 000
fra kr 77 021 000 til kr 79 871 000
474
Konfliktråd
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 139 495 000 til kr 143 495 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd, økes med
32 870 000
fra kr 393 308 000 til kr 426 178 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 078 000
fra kr 1 012 202 000 til kr 1 014 280 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak, reduseres med
54 088 000
fra kr 643 848 000 til kr 589 760 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
4 600 000
fra kr 66 972 000 til kr 71 572 000
60
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, reduseres med
1 740 000
fra kr 163 510 000 til kr 161 770 000
70
Stønader til beboere i asylmottak, reduseres med
22 368 000
fra kr 85 374 000 til kr 63 006 000
72
Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 73 078 000 til kr 72 178 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60, reduseres med
4 227 000
fra kr 21 920 000 til kr 17 693 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, økes med
1 565 000
fra kr 28 233 000 til kr 29 798 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, reduseres med
22 980 000
fra kr 285 316 000 til kr 262 336 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1, økes med
200 000
fra kr 12 625 000 til kr 12 825 000
500
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
25
Nytt regjeringskvartal, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 4 039 000 til kr 9 039 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter, økes med
10 300 000
fra kr 640 329 000 til kr 650 629 000
525
Fylkesmannsembetene
1
Driftsutgifter, reduseres med
15 820 000
fra kr 1 896 952 000 til kr 1 881 132 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
33
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, økes med
690 000 000
fra kr 1 471 200 000 til kr 2 161 200 000
531
Eiendommer til kongelige formål
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 63 605 000 til kr 73 605 000
533
Eiendommer utenfor husleieordningen
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
142 300 000
fra kr 35 000 000 til kr 177 300 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
26 071 000
fra kr 233 339 000 til kr 207 268 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
8 000 000
fra kr 44 108 000 til kr 36 108 000
23
Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres, økes med
11 800 000
fra kr 111 585 000 til kr 123 385 000
28
Altinn, kan overføres, økes med
25 800 000
fra kr 221 548 000 til kr 247 348 000
541
IT- og ekompolitikk
60
Bredbåndsutbygging, økes med
94 000 000
fra kr 406 142 000 til kr 500 142 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 200 000
fra kr 231 933 000 til kr 229 733 000
70
Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres, økes med
90 000 000
fra kr 141 369 000 til kr 231 369 000
553
Regional- og distriktsutvikling
61
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med
600 000 000
fra kr 763 307 000 til kr 1 363 307 000
63
Interreg og Arktis 2030, reduseres med
5 000 000
fra kr 101 404 000 til kr 96 404 000
64
(Ny) Utviklingsmidler i tiltakssonen, bevilges med
38 000 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv, økes med
6 107 000
fra kr 512 861 000 til kr 518 968 000
567
Nasjonale minoriteter
70
Nasjonale minoriteter, økes med
500 000
fra kr 7 257 000 til kr 7 757 000
571
Rammetilskudd til kommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
3 795 578 000
fra kr 141 800 768 000 til kr 145 596 346 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med
800 000 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 2 284 000 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
4 440 000 000
fra kr 38 260 708 000 til kr 42 700 708 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med
1 500 000 000
fra kr 382 000 000 til kr 1 882 000 000
576
Vedlikehold og rehabilitering
60
(Ny) Vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med
4 500 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med
43 000 000
fra kr 3 342 343 000 til kr 3 385 343 000
71
(Ny) Boligetablering i distriktene, bevilges med
50 000 000
76
Utleieboliger, kan overføres, reduseres med
84 065 000
fra kr 445 067 000 til kr 361 002 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
1
Driftsutgifter, reduseres med
1 000 000
fra kr 105 022 000 til kr 104 022 000
22
Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, økes med
20 000 000
fra kr 51 085 000 til kr 71 085 000
595
Statens kartverk
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45, reduseres med
4 500 000
fra kr 913 380 000 til kr 908 880 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45, økes med
25 000 000
fra kr 293 827 000 til kr 318 827 000
600
Arbeids- og sosialdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
6 750 000
fra kr 219 270 000 til kr 226 020 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
70
Tilskudd, reduseres med
8 650 000
fra kr 43 130 000 til kr 34 480 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
1 235 000 000
fra kr 12 404 655 000 til kr 13 639 655 000
606
Trygderetten
1
Driftsutgifter, økes med
1 900 000
fra kr 87 545 000 til kr 89 445 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
112 000 000
fra kr 5 458 000 000 til kr 5 346 000 000
22
Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, reduseres med
24 000 000
fra kr -13 000 000 til kr -37 000 000
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 32 000 000
615
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
28 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 65 000 000
616
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
14 000 000
fra kr 214 000 000 til kr 200 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
70
(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, bevilges med
180 000 000
76
Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med
483 000 000
fra kr 7 079 465 000 til kr 7 562 465 000
77
Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres, økes med
68 000 000
fra kr 1 603 812 000 til kr 1 671 812 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
44 000 000
fra kr 689 900 000 til kr 733 900 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, økes med
1 000 000
fra kr 294 400 000 til kr 295 400 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd, reduseres med
488 000
fra kr 152 200 000 til kr 151 712 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 144 000 000 til kr 140 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 34 000 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd, reduseres med
8 000 000
fra kr 43 000 000 til kr 35 000 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 760 000 000 til kr 2 750 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
8 000 000
fra kr 328 000 000 til kr 320 000 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 566 537 000 til kr 571 537 000
70
Norsk Helsenett SF, økes med
23 500 000
fra kr 152 297 000 til kr 175 797 000
72
Nasjonale e-helseløsninger, økes med
20 000 000
fra kr 490 900 000 til kr 510 900 000
703
Internasjonalt samarbeid
72
(Ny) Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO), bevilges med
20 000 000
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
3 000 000
fra kr 303 925 000 til kr 300 925 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 145 000
fra kr 19 401 000 til kr 24 546 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med
5 391 100 000
fra kr 990 110 000 til kr 6 381 210 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med
1 810 000 000
fra kr 56 113 159 000 til kr 57 923 159 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med
526 000 000
fra kr 19 588 777 000 til kr 20 114 777 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med
314 800 000
fra kr 14 916 217 000 til kr 15 231 017 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med
402 200 000
fra kr 13 261 484 000 til kr 13 663 684 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, økes med
300 000
fra kr 39 960 745 000 til kr 39 961 045 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning, økes med
84 113 000
fra kr 3 145 547 000 til kr 3 229 660 000
86
Driftskreditter, økes med
1 959 000 000
fra kr 4 459 000 000 til kr 6 418 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
72
Kjøp av opptrening mv., kan overføres, økes med
24 855 000
fra kr 1 245 000 til kr 26 100 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
170 200 000
fra kr 1 222 348 000 til kr 1 392 548 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
19 800 000
fra kr 35 441 000 til kr 55 241 000
70
Helsetjenester i annet EØS-land, reduseres med
13 400 000
fra kr 66 915 000 til kr 53 515 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter, økes med
66 000 000
fra kr 1 065 075 000 til kr 1 131 075 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
1 000 000
fra kr 145 287 000 til kr 144 287 000
746
Statens legemiddelverk
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 308 275 000 til kr 323 275 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, økes med
95 500 000
fra kr 192 152 000 til kr 287 652 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69, økes med
54 500 000
fra kr 4 035 632 000 til kr 4 090 132 000
64
Kompensasjon for renter og avdrag, reduseres med
46 000 000
fra kr 866 000 000 til kr 820 000 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, reduseres med
16 300 000
fra kr 1 518 382 000 til kr 1 502 082 000
67
Utviklingstiltak, reduseres med
1 700 000
fra kr 66 602 000 til kr 64 902 000
68
Kompetanse og innovasjon, økes med
20 000 000
fra kr 404 857 000 til kr 424 857 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med
68 000 000
fra kr 403 300 000 til kr 335 300 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
1 200 000
fra kr 121 632 000 til kr 122 832 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med
137 518 000
fra kr 121 061 000 til kr 258 579 000
61
Fengselshelsetjeneste, økes med
410 000
fra kr 181 184 000 til kr 181 594 000
63
Allmennlegetjenester, reduseres med
78 500 000
fra kr 322 781 000 til kr 244 281 000
64
Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering, reduseres med
4 018 000
fra kr 4 018 000 til kr 0
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med
52 133 000
fra kr 129 598 000 til kr 181 731 000
60
Kommunale tjenester, kan overføres, reduseres med
2 600 000
fra kr 238 690 000 til kr 236 090 000
62
Rusarbeid, kan overføres, reduseres med
40 000 000
fra kr 492 460 000 til kr 452 460 000
72
Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
40 000 000
fra kr 415 935 000 til kr 455 935 000
780
Forskning
50
Norges forskningsråd mv., økes med
45 000 000
fra kr 252 167 000 til kr 297 167 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, økes med
5 250 000
fra kr 52 978 000 til kr 58 228 000
800
Barne- og familiedepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 200 000
fra kr 151 109 000 til kr 148 909 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1, økes med
1 800 000
fra kr 104 954 000 til kr 106 754 000
842
Familievern
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
600 000
fra kr 31 902 000 til kr 31 302 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
2 000 000
fra kr 11 000 000 til kr 9 000 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 1 560 000 000 til kr 1 550 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
209 000 000
fra kr 16 459 000 000 til kr 16 250 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71, reduseres med
350 000
fra kr 36 792 000 til kr 36 442 000
61
Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med
53 000 000
fra kr 358 969 000 til kr 411 969 000
62
Utvikling i kommunene, økes med
250 000
fra kr 111 842 000 til kr 112 092 000
70
Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med
10 000 000
fra kr 163 088 000 til kr 173 088 000
71
Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med
7 000 000
fra kr 21 393 000 til kr 28 393 000
847
EUs ungdomsprogram
1
Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
1 000 000
fra kr 8 597 000 til kr 7 597 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, reduseres med
7 700 000
fra kr 76 772 000 til kr 69 072 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
8 100 000
fra kr 20 116 000 til kr 12 016 000
60
Kommunalt barnevern, økes med
70 000 000
fra kr 800 000 000 til kr 870 000 000
61
Utvikling i kommunene, økes med
2 640 000
fra kr 53 871 000 til kr 56 511 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
5 760 000
fra kr 121 518 000 til kr 127 278 000
855
Statlig forvaltning av barnevernet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, økes med
10 000 000
fra kr 3 942 140 000 til kr 3 952 140 000
22
Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1, reduseres med
40 000 000
fra kr 2 772 493 000 til kr 2 732 493 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter, økes med
2 200 000
fra kr 590 813 000 til kr 593 013 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
1 100 000
fra kr 19 723 000 til kr 18 623 000
860
Forbrukerrådet
50
Basisbevilgning, reduseres med
2 647 000
fra kr 133 545 000 til kr 130 898 000
865
Forbrukerpolitiske tiltak
70
Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
100 000
fra kr 1 492 000 til kr 1 592 000
79
EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres, reduseres med
1 000 000
fra kr 6 514 000 til kr 5 514 000
867
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
1
Driftsutgifter, økes med
800 000
fra kr 14 361 000 til kr 15 161 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
7 600 000
fra kr 34 078 000 til kr 41 678 000
880
Den norske kirke
71
Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, økes med
16 000 000
fra kr 104 622 000 til kr 120 622 000
882
Kirkebygg og gravplasser
61
Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres, økes med
51 100 000
fra kr 20 000 000 til kr 71 100 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 658 000
fra kr 436 511 000 til kr 430 853 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
1 500 000
fra kr 57 150 000 til kr 55 650 000
71
Miljøtiltak Raufoss, økes med
2 250 000
fra kr 2 050 000 til kr 4 300 000
72
Tilskudd til beredskapsordninger, økes med
407 000
fra kr 3 900 000 til kr 4 307 000
79
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, bevilges med
250 000 000
902
Justervesenet
1
Driftsutgifter, reduseres med
600 000
fra kr 124 200 000 til kr 123 600 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 348 300 000 til kr 358 300 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
30
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres, økes med
1 500 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 500 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
30
Opprydding Søve, reduseres med
19 600 000
fra kr 21 600 000 til kr 2 000 000
909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med
89 700 000
fra kr 2 173 300 000 til kr 2 263 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 600 000
fra kr 428 350 000 til kr 430 950 000
911
Konkurransetilsynet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 500 000
fra kr 120 850 000 til kr 115 350 000
915
Regelrådet
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 000 000
fra kr 11 200 000 til kr 7 200 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
100 000
fra kr 417 500 000 til kr 417 400 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
21 919 000
fra kr 90 000 000 til kr 111 919 000
919
Diverse fiskeriformål
60
(Ny) Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, bevilges med
2 271 406 000
73
Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift, reduseres med
250 000 000
fra kr 255 000 000 til kr 5 000 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til forskning, økes med
537 000 000
fra kr 2 339 400 000 til kr 2 876 400 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter, reduseres med
241 000
fra kr 72 150 000 til kr 71 909 000
51
(Ny) Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
282 600 000
70
Kontingent i European Space Agency (ESA), økes med
7 620 000
fra kr 225 300 000 til kr 232 920 000
71
Internasjonal romvirksomhet, økes med
15 440 000
fra kr 486 800 000 til kr 502 240 000
73
EUs romprogrammer, reduseres med
19 600 000
fra kr 415 600 000 til kr 396 000 000
76
(Ny) Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
83 000 000
95
Egenkapital Space Norway AS, økes med
94 700 000
fra kr 72 558 000 til kr 167 258 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter, reduseres med
11 000 000
fra kr 633 250 000 til kr 622 250 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
34 500 000
fra kr 170 000 000 til kr 204 500 000
924
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70
Tilskudd, økes med
3 945 000
fra kr 6 850 000 til kr 10 795 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter, økes med
11 000 000
fra kr 168 450 000 til kr 179 450 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
115 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 157 000 000
928
Annen marin forskning og utvikling
50
Tilskudd til Veterinærinstituttet, reduseres med
512 000
fra kr 65 500 000 til kr 64 988 000
929
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, reduseres med
10 000 000
fra kr 328 150 000 til kr 318 150 000
945
Grønt investeringsselskap
90
(Ny) Grunnfondskapital, bevilges med
10 000 000 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
52
Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
105 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 350 000 000
72
(Ny) Tilskudd til pensjonsforpliktelser for Mantena AS, bevilges med
100 000 000
90
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
195 000 000
fra kr 455 000 000 til kr 650 000 000
1100
Landbruks- og matdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 400 000
fra kr 163 404 000 til kr 161 004 000
51
(Ny) Tiltakspakke, bevilges med
1 100 000 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet, reduseres med
952 000
fra kr 120 606 000 til kr 119 654 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 1 369 024 000 til kr 1 384 024 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi, reduseres med
2 489 000
fra kr 233 816 000 til kr 231 327 000
1137
Forskning og innovasjon
51
Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd, økes med
15 000 000
fra kr 187 815 000 til kr 202 815 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres, reduseres med
9 000 000
fra kr 41 278 000 til kr 32 278 000
1142
Landbruksdirektoratet
77
Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
60 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 220 000 000
78
Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 50 000 000
1149
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
70
(Ny) Skogplanting, bevilges med
30 000 000
73
Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med
20 000 000
fra kr 38 944 000 til kr 58 944 000
76
(Ny) Ekstraordinære tiltak i skogbruket, bevilges med
50 000 000
1151
Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51
Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med
10 000 000
fra kr 56 600 000 til kr 66 600 000
1161
Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
75
Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger, økes med
5 000 000
fra kr 10 090 000 til kr 15 090 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
50 000
fra kr 184 800 000 til kr 184 750 000
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner, reduseres med
2 800 000
fra kr 28 400 000 til kr 25 600 000
1310
Flytransport
70
Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, økes med
1 000 000 000
fra kr 1 718 100 000 til kr 2 718 100 000
71
Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, reduseres med
65 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 35 000 000
1311
Tilskudd til regionale flyplasser
72
(Ny) Kompensasjon for bortfall av lufthavnsavgifter, bevilges med
90 000 000
1313
Luftfartstilsynet
1
Driftsutgifter, reduseres med
1 000 000
fra kr 245 500 000 til kr 244 500 000
1315
Tilskudd til Avinor AS
70
(Ny) Tilskudd, bevilges med
4 270 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter, økes med
167 800 000
fra kr 3 723 700 000 til kr 3 891 500 000
22
Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30, økes med
150 000 000
fra kr 7 031 800 000 til kr 7 181 800 000
28
Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 214 600 000 til kr 2 204 600 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med
110 000 000
fra kr 1 212 000 000 til kr 1 322 000 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1330, post 66, økes med
60 000 000
fra kr 13 129 400 000 til kr 13 189 400 000
31
Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med
150 000 000
fra kr 1 080 000 000 til kr 1 230 000 000
64
Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres, økes med
8 500 000
fra kr 25 800 000 til kr 34 300 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres, reduseres med
8 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 91 500 000
72
Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres, økes med
235 000 000
fra kr 1 537 900 000 til kr 1 772 900 000
1330
Særskilte transporttiltak
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres, reduseres med
600 000 000
fra kr 2 070 000 000 til kr 1 470 000 000
68
(Ny) Tilskudd til pendlerparkering, bevilges med
50 000 000
71
(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med
150 000 000
1352
Jernbanedirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
65 000 000
fra kr 365 600 000 til kr 300 600 000
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, økes med
770 000 000
fra kr 4 574 200 000 til kr 5 344 200 000
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73, reduseres med
278 000 000
fra kr 1 602 900 000 til kr 1 324 900 000
73
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74, økes med
1 006 000 000
fra kr 11 569 700 000 til kr 12 575 700 000
1357
Mantena AS
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, kan overføres, reduseres med
109 100 000
fra kr 109 100 000 til kr 0
1360
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, reduseres med
75 000 000
fra kr 1 869 000 000 til kr 1 794 000 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
16 500 000
fra kr 35 200 000 til kr 18 700 000
30
Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, økes med
200 000 000
fra kr 349 300 000 til kr 549 300 000
34
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 25 800 000 til kr 5 800 000
72
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres, økes med
25 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 75 000 000
1361
Samfunnet Jan Mayen
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 000 000
fra kr 55 500 000 til kr 53 500 000
30
(Ny) Nytt hovedbygg på Jan Mayen, bevilges med
2 000 000
1362
Senter for oljevern og marint miljø
50
Tilskudd, reduseres med
54 000
fra kr 27 300 000 til kr 27 246 000
1370
Posttjenester
70
Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 617 400 000 til kr 587 400 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
12 950 000
fra kr 293 006 000 til kr 280 056 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
17 250 000
fra kr 102 724 000 til kr 85 474 000
71
Internasjonale organisasjoner, reduseres med
4 500 000
fra kr 89 371 000 til kr 84 871 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, økes med
33 600 000
fra kr 101 328 000 til kr 134 928 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
50
Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene, økes med
30 000 000
fra kr 200 961 000 til kr 230 961 000
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, økes med
115 000 000
fra kr 334 753 000 til kr 449 753 000
70
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, økes med
500 000
fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000
1411
Artsdatabanken
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
3 000 000
fra kr 7 122 000 til kr 10 122 000
70
Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
3 000 000
fra kr 29 666 000 til kr 26 666 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt, økes med
2 019 000
fra kr 339 635 000 til kr 341 654 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekt, reduseres med
6 480 000
fra kr 146 127 000 til kr 139 647 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
6 956 000
fra kr 712 534 000 til kr 705 578 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 500 000
fra kr 306 097 000 til kr 307 597 000
22
Statlige vannmiljøtiltak, økes med
20 100 000
fra kr 242 770 000 til kr 262 870 000
35
Statlige erverv, skogvern, kan overføres, reduseres med
50 000 000
fra kr 454 612 000 til kr 404 612 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, økes med
120 000 000
fra kr 287 832 000 til kr 407 832 000
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, reduseres med
500 000
fra kr 40 792 000 til kr 40 292 000
75
Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning, reduseres med
110 900 000
fra kr 586 176 000 til kr 475 276 000
77
Diverse organisasjoner og stiftelser m.m., økes med
4 300 000
fra kr 15 416 000 til kr 19 716 000
78
Friluftsformål, kan overføres, økes med
22 800 000
fra kr 183 891 000 til kr 206 691 000
83
Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres, økes med
13 300 000
fra kr 4 000 000 til kr 17 300 000
1422
Miljøvennlig skipsfart
70
Tilskudd til private, kan nyttes under post 21, økes med
25 000 000
fra kr 26 188 000 til kr 51 188 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, reduseres med
2 171 000
fra kr 17 145 000 til kr 14 974 000
1428
Enova SF
50
Overføring til Klima- og energifondet, økes med
2 000 000 000
fra kr 3 184 450 000 til kr 5 184 450 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter, økes med
156 000
fra kr 149 268 000 til kr 149 424 000
70
Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres, økes med
15 600 000
fra kr 33 164 000 til kr 48 764 000
73
Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 57 575 000 til kr 62 575 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak, reduseres med
70 000
fra kr 126 362 000 til kr 126 292 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 000 000
fra kr 244 359 000 til kr 239 359 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
23 800 000
fra kr 83 238 000 til kr 107 038 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd, økes med
18 000 000
fra kr 34 893 000 til kr 52 893 000
1481
Klimakvoter
22
Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres, reduseres med
25 000 000
fra kr 290 000 000 til kr 265 000 000
1600
Finansdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
5 600 000
fra kr 84 600 000 til kr 79 000 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
4 200 000
fra kr 419 900 000 til kr 424 100 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter, økes med
143 871 000
fra kr 607 400 000 til kr 751 271 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter, økes med
15 900 000
fra kr 1 552 200 000 til kr 1 568 100 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter, reduseres med
453 333 000
fra kr 6 716 700 000 til kr 6 263 367 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
50 000 000
fra kr 212 500 000 til kr 262 500 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres, reduseres med
5 000 000
fra kr 247 100 000 til kr 242 100 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 500 000
fra kr 110 100 000 til kr 94 600 000
70
Tilskudd, økes med
733 000
fra kr 5 500 000 til kr 6 233 000
1620
Statistisk sentralbyrå
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
11 800 000
fra kr 259 900 000 til kr 248 100 000
1632
Kompensasjon for merverdiavgift
61
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, økes med
730 000 000
fra kr 27 000 000 000 til kr 27 730 000 000
72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
780 000 000
fra kr 2 280 000 000 til kr 1 500 000 000
1633
Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med
200 000 000
fra kr 7 400 000 000 til kr 7 600 000 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
165 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 265 000 000
70
Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
18 000 000 000
fra kr 50 000 000 000 til kr 32 000 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard, bevilges med
167 000 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, bevilges med
4 000 000 000
1650
Statsgjeld, renter mv.
1
(Ny) Driftsutgifter, bevilges med
8 000 000
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, økes med
501 900 000
fra kr 10 015 800 000 til kr 10 517 700 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
64 300 000
fra kr 830 361 000 til kr 894 661 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med
1 500 000
fra kr 9 467 000 til kr 7 967 000
71
Overføringer til andre, kan overføres, økes med
1 950 000
fra kr 86 226 000 til kr 88 176 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres, økes med
20 600 000
fra kr 85 393 000 til kr 105 993 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
86 000 000
fra kr 4 414 351 000 til kr 4 328 351 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47, reduseres med
339 000 000
fra kr 2 994 219 000 til kr 2 655 219 000
1716
Forsvarets forskningsinstitutt
51
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt, reduseres med
3 755 000
fra kr 198 975 000 til kr 195 220 000
1720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsutgifter, reduseres med
145 905 000
fra kr 9 473 868 000 til kr 9 327 963 000
1731
Hæren
1
Driftsutgifter, økes med
150 513 000
fra kr 5 979 989 000 til kr 6 130 502 000
1732
Sjøforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
68 554 000
fra kr 4 545 051 000 til kr 4 613 605 000
1733
Luftforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
340 032 000
fra kr 5 992 775 000 til kr 6 332 807 000
1734
Heimevernet
1
Driftsutgifter, økes med
88 086 000
fra kr 1 439 422 000 til kr 1 527 508 000
1735
Etterretningstjenesten
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
24 209 000
fra kr 2 188 783 000 til kr 2 212 992 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
117 959 000
fra kr 1 638 693 000 til kr 1 756 652 000
44
Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, økes med
7 056 000
fra kr 83 794 000 til kr 90 850 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45, økes med
430 227 000
fra kr 10 179 932 000 til kr 10 610 159 000
48
Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 000 000 til kr 102 300 000
1761
Nye kampfly med baseløsning
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45, reduseres med
4 750 000
fra kr 178 076 000 til kr 173 326 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
45 000 000
fra kr 5 863 471 000 til kr 5 908 471 000
1790
Kystvakten
1
Driftsutgifter, økes med
37 821 000
fra kr 1 184 726 000 til kr 1 222 547 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
29 142 000
fra kr 876 527 000 til kr 905 669 000
1792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsutgifter, økes med
26 778 000
fra kr 940 928 000 til kr 967 706 000
1800
Olje- og energidepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
3 800 000
fra kr 190 278 000 til kr 186 478 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72, økes med
18 000 000
fra kr 16 500 000 til kr 34 500 000
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., økes med
300 000
fra kr 6 500 000 til kr 6 800 000
72
Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
10 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 14 500 000
1810
Oljedirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 000 000
fra kr 309 500 000 til kr 304 500 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
70 000 000
fra kr 69 000 000 til kr 139 000 000
1815
Petoro AS
70
Administrasjon, reduseres med
2 500 000
fra kr 360 000 000 til kr 357 500 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 000 000
fra kr 595 000 000 til kr 591 000 000
22
Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72, økes med
100 000 000
fra kr 320 000 000 til kr 420 000 000
26
Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi, reduseres med
21 500 000
fra kr 57 500 000 til kr 36 000 000
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, økes med
65 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 131 000 000
1830
Forskning og næringsutvikling
50
Overføring til Norges forskningsråd, økes med
135 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 1 025 000 000
72
Tilskudd til Norwegian Energy Partners, økes med
20 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 54 000 000
1840
CO2-håndtering
70
Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med
5 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 105 000 000
71
Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad, økes med
50 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 193 000 000
72
Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
200 000 000
fra kr 215 000 000 til kr 415 000 000
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 700 000 000
fra kr 4 955 000 000 til kr 2 255 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
251 152 000
fra kr 8 343 311 000 til kr 8 594 463 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
100 983 000
fra kr 3 552 532 000 til kr 3 653 515 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning, reduseres med
30 048 000
fra kr 725 460 000 til kr 695 412 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med
252 145 000
fra kr 1 392 334 000 til kr 1 140 189 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning, økes med
149 084 000
fra kr 787 385 000 til kr 936 469 000
74
Tap på utlån, økes med
143 000 000
fra kr 392 500 000 til kr 535 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med
381 318 000
fra kr 33 812 217 000 til kr 34 193 535 000
2412
Husbanken
90
Nye lån, overslagsbevilgning, økes med
3 113 000 000
fra kr 16 184 000 000 til kr 19 297 000 000
2421
Innovasjon Norge
50
Innovasjon – prosjekter, fond, økes med
400 000 000
fra kr 4 215 000 000 til kr 4 615 000 000
52
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – tapsavsetning, bevilges med
500 000 000
54
(Ny) Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy, bevilges med
300 000 000
70
Basiskostnader, økes med
4 000 000
fra kr 169 450 000 til kr 173 450 000
73
(Ny) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører, bevilges med
500 000 000
75
(Ny) Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, bevilges med
102 500 000
79
(Ny) Tilskudd til kondemneringsordning for skip, bevilges med
75 000 000
91
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – lån, bevilges med
2 000 000 000
2426
Siva SF
70
Tilskudd, økes med
40 000 000
fra kr 37 200 000 til kr 77 200 000
71
Tilskudd til testfasiliteter, økes med
38 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 138 500 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 322 749 000
2 Driftsutgifter
2 168 028 000
3 Avskrivninger
1 464 300 000
4 Renter av statens kapital
100 808 000
5 Til investeringsformål
1 132 272 000
Sum:
-457 341 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med
6 000 000
fra kr 515 000 000 til kr 521 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
35 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 222 000 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
160 000 000
fra kr 799 745 000 til kr 959 745 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
40 000 000
fra kr 303 864 000 til kr 343 864 000
2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
50
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning – alminnelig garantiordning, bevilges med
10 000 000 000
51
(Ny) Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
6 000 000
52
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning for ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
1 620 000 000
90
(Ny) Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning, bevilges med
4 500 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-637 825 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
470 649 000
3 Avskrivninger
126 378 000
5 Til investeringsformål
67 000 000
6 Til reguleringsfond
-42 000 000
Sum:
-15 798 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, økes med
390 000 000
fra kr 19 230 000 000 til kr 19 620 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
15 000 000
fra kr 825 000 000 til kr 840 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 485 000 000 til kr 495 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 49 000 000 til kr 51 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med
34 134 200 000
fra kr 23 244 800 000 til kr 57 379 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, økes med
40 000 000
fra kr 925 000 000 til kr 965 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, reduseres med
1 100 000 000
fra kr 4 700 000 000 til kr 3 600 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med
62 000 000
fra kr 1 678 000 000 til kr 1 740 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning, økes med
1 260 000
fra kr 122 740 000 til kr 124 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
5 820 000
fra kr 58 820 000 til kr 53 000 000
76
Bidragsforskott, reduseres med
10 000 000
fra kr 715 000 000 til kr 705 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med
380 000 000
fra kr 44 640 000 000 til kr 45 020 000 000
71
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med
100 000 000
fra kr 1 860 000 000 til kr 1 960 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, reduseres med
1 110 000 000
fra kr 12 950 000 000 til kr 11 840 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
30 000 000
fra kr 2 260 000 000 til kr 2 230 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med
2 286 000 000
fra kr 29 029 000 000 til kr 31 315 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 168 000 000 til kr 148 000 000
72
Legeerklæringer, reduseres med
25 000 000
fra kr 395 000 000 til kr 370 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning, reduseres med
1 569 500 000
fra kr 100 699 500 000 til kr 99 130 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 66 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 38 000 000 til kr 40 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
6 300 000
fra kr 1 616 300 000 til kr 1 610 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning, økes med
29 800 000
fra kr 1 570 200 000 til kr 1 600 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med
10 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 120 000 000
74
Tilskudd til biler, reduseres med
54 700 000
fra kr 799 700 000 til kr 745 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, økes med
42 600 000
fra kr 3 417 400 000 til kr 3 460 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med
5 000 000
fra kr 330 000 000 til kr 325 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler, reduseres med
5 700 000
fra kr 1 685 700 000 til kr 1 680 000 000
78
Høreapparater, økes med
3 000 000
fra kr 772 000 000 til kr 775 000 000
79
Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, økes med
48 000 000
fra kr 52 064 000 til kr 100 064 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
1 320 000 000
fra kr 78 750 000 000 til kr 77 430 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
2 260 000 000
fra kr 154 780 000 000 til kr 152 520 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
240 000 000
fra kr 4 360 000 000 til kr 4 120 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, reduseres med
120 000 000
fra kr 6 410 000 000 til kr 6 290 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med
5 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 105 000 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 3 900 000 til kr 3 000 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 230 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp, reduseres med
31 675 000
fra kr 2 276 700 000 til kr 2 245 025 000
71
Psykologhjelp, økes med
3 900 000
fra kr 336 100 000 til kr 340 000 000
72
Tannbehandling, økes med
24 500 000
fra kr 2 200 500 000 til kr 2 225 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt, økes med
22 500 000
fra kr 1 147 500 000 til kr 1 170 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler, økes med
39 000 000
fra kr 10 332 000 000 til kr 10 371 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell, reduseres med
70 000 000
fra kr 2 110 000 000 til kr 2 040 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
70
Egenandelstak 1, økes med
88 893 000
fra kr 5 451 274 000 til kr 5 540 167 000
71
Egenandelstak 2, reduseres med
19 600 000
fra kr 1 039 600 000 til kr 1 020 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, økes med
4 000 000
fra kr 454 000 000 til kr 458 000 000
70
Allmennlegehjelp, reduseres med
44 798 000
fra kr 5 434 911 000 til kr 5 390 113 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62, reduseres med
48 200 000
fra kr 1 238 200 000 til kr 1 190 000 000
72
Jordmorhjelp, reduseres med
2 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 68 000 000
73
Kiropraktorbehandling, reduseres med
7 000 000
fra kr 199 000 000 til kr 192 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling, reduseres med
2 000 000
fra kr 192 000 000 til kr 190 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land, økes med
1 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 18 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv., økes med
5 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 410 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
15 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 260 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag, reduseres med
17 000 000
fra kr 247 000 000 til kr 230 000 000
3041
Stortinget
3
Leieinntekter, økes med
1 200 000
fra kr 1 100 000 til kr 2 300 000
3222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
2
Salgsinntekter mv., økes med
9 300 000
fra kr 8 884 000 til kr 18 184 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 583 000
fra kr 23 617 000 til kr 18 034 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
7 115 000
fra kr 6 236 000 til kr 13 351 000
3292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 213 000
fra kr 28 055 000 til kr 22 842 000
3410
Domstolene
1
Rettsgebyr, økes med
45 000 000
fra kr 260 596 000 til kr 305 596 000
3440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
3
Salgsinntekter, økes med
15 000 000
fra kr 77 756 000 til kr 92 756 000
4
Gebyr – vaktselskap, reduseres med
2 400 000
fra kr 4 376 000 til kr 1 976 000
6
Gebyr – utlendingssaker, økes med
77 000 000
fra kr 296 273 000 til kr 373 273 000
7
Gebyr – sivile gjøremål, økes med
56 375 000
fra kr 1 121 054 000 til kr 1 177 429 000
3442
Politihøgskolen
2
Diverse inntekter, økes med
7 000 000
fra kr 17 090 000 til kr 24 090 000
3490
Utlendingsdirektoratet
1
Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, økes med
365 000
fra kr 769 000 til kr 1 134 000
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med
12 348 000
fra kr 31 094 000 til kr 43 442 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
61 284 000
fra kr 343 876 000 til kr 282 592 000
5
Refusjonsinntekter, reduseres med
1 973 000
fra kr 7 018 000 til kr 5 045 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, reduseres med
4 289 000
fra kr 21 982 000 til kr 17 693 000
8
Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
79 567 000
fra kr 113 692 000 til kr 34 125 000
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån, økes med
1 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 28 000 000
90
Tilbakebetaling av lån, økes med
400 000 000
fra kr 10 400 000 000 til kr 10 800 000 000
3634
Arbeidsmarkedstiltak
85
Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, økes med
5 800 000
fra kr 200 000 til kr 6 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn, økes med
5 100 000
fra kr 73 450 000 til kr 78 550 000
3740
Helsedirektoratet
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
1 000 000
fra kr 78 653 000 til kr 79 653 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
2
Maritime personellsertifikater, økes med
4 700 000
fra kr 14 700 000 til kr 19 400 000
3917
Fiskeridirektoratet
13
(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med
5 121 480 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter, økes med
10 000 000
fra kr 96 300 000 til kr 106 300 000
3950
Forvaltning av statlig eierskap
51
Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
95
Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
96
Salg av aksjer, økes med
75 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 100 000 000
4312
Avinor AS
90
Avdrag på lån, reduseres med
444 400 000
fra kr 444 400 000 til kr 0
4320
Statens vegvesen
1
Salgsinntekter m.m., reduseres med
30 000 000
fra kr 277 000 000 til kr 247 000 000
2
Diverse gebyrer, reduseres med
75 000 000
fra kr 513 400 000 til kr 438 400 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter, reduseres med
1 128 038 000
fra kr 8 288 459 000 til kr 7 160 421 000
4605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Økonomitjenester, økes med
100 000 000
fra kr 52 632 000 til kr 152 632 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter, reduseres med
35 300 000
fra kr 265 800 000 til kr 230 500 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter, økes med
500 000
fra kr 40 856 000 til kr 41 356 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter, reduseres med
85 000 000
fra kr 3 954 288 000 til kr 3 869 288 000
47
Salg av eiendom, reduseres med
47 822 000
fra kr 270 475 000 til kr 222 653 000
4720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
1 367 000
fra kr 404 358 000 til kr 405 725 000
4731
Hæren
1
Driftsinntekter, økes med
5 587 000
fra kr 93 538 000 til kr 99 125 000
4733
Luftforsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
33 794 000
fra kr 111 532 000 til kr 145 326 000
4734
Heimevernet
1
Driftsinntekter, økes med
12 823 000
fra kr 21 626 000 til kr 34 449 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter, økes med
73 092 000
fra kr 33 979 000 til kr 107 071 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
41 000 000
48
Fellesfinansierte investeringer, inntekter, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 036 000 til kr 102 336 000
4761
Nye kampfly med baseløsning
1
(Ny) Driftsinntekter, bevilges med
250 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
20 000 000
4790
Kystvakten
1
Driftsinntekter, økes med
146 000 000
fra kr 1 158 000 til kr 147 158 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter, økes med
40 000 000
fra kr 774 340 000 til kr 814 340 000
4792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsinntekter, reduseres med
1 719 000
fra kr 38 919 000 til kr 37 200 000
4800
Olje- og energidepartementet
2
(Ny) Ymse inntekter, bevilges med
2 200 000
4811
Equinor ASA
96
(Ny) Aksjer, bevilges med
9 100 000 000
4815
Petoro AS
96
(Ny) Tilbakeføring av aksjekapital Petoro Iceland AS, bevilges med
2 000 000
4820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Gebyrinntekter, økes med
2 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 35 000 000
3
(Ny) Salg av utstyr mv., bevilges med
100 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
8 900 000
fra kr 13 000 000 til kr 21 900 000
29
Termingebyrer, reduseres med
4 406 000
fra kr 7 835 000 til kr 3 429 000
89
Purregebyrer, reduseres med
7 719 000
fra kr 112 335 000 til kr 104 616 000
90
Redusert lån og rentegjeld, reduseres med
139 651 000
fra kr 11 653 207 000 til kr 11 513 556 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med
61 165 000
fra kr 7 211 553 000 til kr 7 272 718 000
5312
Husbanken
90
Avdrag, reduseres med
81 000 000
fra kr 12 719 000 000 til kr 12 638 000 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med
22 700 000
fra kr 5 000 000 til kr 27 700 000
85
(Ny) Tilbakeføring av avskrevne lån fra såkornkapitalfond, bevilges med
2 800 000
91
Tilbakeført kapital, såkornfond, økes med
75 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 85 300 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring, økes med
5 806 300 000
fra kr 13 900 000 000 til kr 19 706 300 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
99 900 000 000
2 Driftsutgifter
-27 500 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-2 100 000 000
4 Avskrivninger
-22 900 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 600 000 000
Sum:
44 800 000 000
5460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
73
(Ny) Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
195 000 000
5490
NVE Anlegg
1
Salg av utstyr mv., reduseres med
100 000
fra kr 100 000 til kr 0
5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30
Avskrivninger, økes med
5 351 000
fra kr 1 585 327 000 til kr 1 590 678 000
5501
Skatter på formue og inntekt
70
Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med
901 000 000
fra kr 80 486 000 000 til kr 81 387 000 000
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med
939 000 000
fra kr 118 944 000 000 til kr 118 005 000 000
74
Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum, reduseres med
140 000 000
fra kr 86 350 000 000 til kr 86 210 000 000
5507
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71
Ordinær skatt på formue og inntekt, reduseres med
2 000 000 000
fra kr 41 800 000 000 til kr 39 800 000 000
72
Særskatt på oljeinntekter, reduseres med
36 000 000 000
fra kr 90 600 000 000 til kr 54 600 000 000
5511
Tollinntekter
70
Toll, økes med
74 500 000
fra kr 3 100 000 000 til kr 3 174 500 000
5521
Merverdiavgift
70
Merverdiavgift, reduseres med
40 000 000
fra kr 323 470 000 000 til kr 323 430 000 000
5536
Avgift på motorvogner mv.
71
Engangsavgift, reduseres med
35 000 000
fra kr 12 000 000 000 til kr 11 965 000 000
5541
Avgift på elektrisk kraft
70
Avgift på elektrisk kraft, reduseres med
10 000 000
fra kr 11 300 000 000 til kr 11 290 000 000
5543
Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70
CO2-avgift, reduseres med
500 000 000
fra kr 8 654 000 000 til kr 8 154 000 000
5556
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
70
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., reduseres med
415 000 000
fra kr 3 198 000 000 til kr 2 783 000 000
5561
Flypassasjeravgift
70
Flypassasjeravgift, reduseres med
170 000 000
fra kr 340 000 000 til kr 170 000 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
70
Petroleumstilsynet – sektoravgift, reduseres med
5 100 000
fra kr 119 150 000 til kr 114 050 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter, reduseres med
10 000 000
fra kr 164 300 000 til kr 154 300 000
74
Fiskeriforskningsavgift, økes med
52 700 000
fra kr 267 300 000 til kr 320 000 000
75
Tilsynsavgift Justervesenet, reduseres med
19 300 000
fra kr 49 650 000 til kr 30 350 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter, reduseres med
9 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 81 000 000
5577
Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
74
Sektoravgifter Kystverket, reduseres med
230 000 000
fra kr 814 500 000 til kr 584 500 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter, reduseres med
2 171 000
fra kr 19 460 000 til kr 17 289 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
Av statskassens foliokonto i Norges Bank, økes med
648 300 000
fra kr 917 400 000 til kr 1 565 700 000
83
Av alminnelige fordringer, økes med
67 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 92 000 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter, reduseres med
130 000 000
fra kr 1 034 000 000 til kr 904 000 000
5611
Aksjer i Vygruppen AS
85
Utbytte, reduseres med
185 000 000
fra kr 185 000 000 til kr 0
5615
Husbanken
80
Renter, reduseres med
538 000 000
fra kr 3 400 000 000 til kr 2 862 000 000
5616
Kommunalbanken AS
85
Aksjeutbytte, reduseres med
510 000 000
fra kr 510 000 000 til kr 0
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter, reduseres med
819 883 000
fra kr 5 172 909 000 til kr 4 353 026 000
5622
Aksjer i Avinor AS
85
Utbytte, reduseres med
208 000 000
fra kr 208 000 000 til kr 0
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen, økes med
7 400 000
fra kr 20 000 000 til kr 27 400 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen, økes med
14 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 89 600 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel, økes med
168 400 000
fra kr 66 100 000 til kr 234 500 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte, økes med
30 250 000
fra kr 33 750 000 til kr 64 000 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte, økes med
200 100 000
fra kr 20 209 700 000 til kr 20 409 800 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte, økes med
126 000 000
fra kr 1 135 000 000 til kr 1 261 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte, reduseres med
4 650 000 000
fra kr 20 350 000 000 til kr 15 700 000 000
5700
Folketrygdens inntekter
71
Trygdeavgift, reduseres med
143 000 000
fra kr 156 470 000 000 til kr 156 327 000 000
72
Arbeidsgiveravgift, reduseres med
8 372 000 000
fra kr 202 355 000 000 til kr 193 983 000 000
5701
Diverse inntekter
73
Refusjon fra bidragspliktige, reduseres med
20 000 000
fra kr 230 000 000 til kr 210 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger, reduseres med
234 000 000
fra kr 1 200 000 000 til kr 966 000 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv., økes med
2 500 000
fra kr 77 500 000 til kr 80 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende, reduseres med
25 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 185 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs, økes med
8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge, reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
Forslag 52�
Stortinget ber regjeringen sikre at de regionale helseforetakene kompenseres fullt ut for ekstrautgifter og tapte inntekter som følge av koronavirusutbruddet, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til ekstrabevilgninger.�
Forslag 53�
Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendig bevilgning for å definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2, og en fullstendig oversikt over de økonomiske konsekvensene som følge av beredskapssvikten i ambulanseflytjenesten etter operatørbyttet i 2019.�
Forslag 54�
Stortinget ber regjeringen om så snart som mulig å inngå avtale med nasjonal industri om ferdigstillelse av Vanguard-konseptet med sikte på byggestart for første fartøy i 2021, og ber regjeringen komme tilbake med forslag til økonomisk ramme for prosjektet og bevilgning til byggestart i forslaget til statsbudsjett for 2021.�
Forslag 55�
Stortinget ber regjeringa sikre tilstedeværelse av et militært flerbrukshelikopter stasjonert i Kirkenes f.o.m. 16. juli 2020, som kombinerer militær kapasitet med støtte til politi og ambulansetjenesten for befolkningen i Øst-Finnmark, for å styrke beredskapen i Nord-Norge og i grenseområdet mot Russland.�
Forslag 56�
Stortinget ber regjeringen sørge for hensiktsmessig sikring av Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger (bl.a. gjerder og bom for adgangskontroll).�
Forslag 57�
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å frita politiet for moms og engangsavgift på spesialutrustet kjøretøy.�
Forslag 58�
Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vurdere tiltak for å sikre bedre kontinuitet i investeringer i politibiler.�
Forslag 59�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om full kompensasjon til kommuner og fylker, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. På de områdene det ikke er mulig å fremskaffe nødvendig informasjon innen statsbudsjettet ferdigstilles, må resterende kompensasjon tas i nysalderinga. Skulle det fortsatt være uklarheter ved slutten av året, vil Stortinget be regjeringen legge frem en sak om endelig kompensasjon innen revidert nasjonalbudsjett i 2021.�
Forslag 60�
Stortinget ber regjeringen videreføre dagens fordelingsnøkkel for utbetaling fra Havbruksfondet, det gjelder både for salg av nye konsesjoner, økt biomasse og den foreslåtte produksjonsavgiften.�
Forslag 61�
Stortinget ber regjeringen, innenfor økningen i antall studieplasser, tildele 100 studieplasser til Campus Nesna, herunder studieplasser til grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning og sykepleierutdanning.�
Forslag 62�
Stortinget ber regjeringen endre vilkårene i kompensasjonsordningene for frivillighets- og idrettssektoren: �
Ved at bortfall av sponsorinntekter inkluderes med tilbakevirkende kraft til 12. mars 2020. �
Ved at idrettslag kompenseres for tap knyttet til treningsavgifter med tilbakevirkende kraft til 12. mars 2020.�
Ved at arrangementsbegrepet utvides slik at påmeldingsavgifter til seriespill, gjennomføring av seriekamper og cuper, idretts-SFO/akademier inkluderes.�
Forslag 63�
Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen for mediene til å bli en annonsekompensasjonsordning for alle medier underlagt lov om redaksjonell fridom i media, som gjelder for perioden 15. mars til 30. juni, med åpning for forlengelse ved behov.�
Forslag 64�
Stortinget ber regjeringen endre vilkårene i kompensasjonsordningene for frivillighets- og idrettssektoren samt kultursektoren, slik at alle ledd som er involvert i et arrangement og som har bortfall av inntekter som følge av avlysning, utsettelse eller stenging, blir kompensert gjennom kompensasjonsordningene.�
Forslag 65�
Stortinget ber regjeringen om å iverksette byggestart på strekningen Kleverud–Sørli, som beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020).�
Forslag 66�
Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet norske myndigheter har for å 1) øke løpetidene fra 12 til 25 år, og 2) kunne tilby fleksible profiler på lån og garantier under det innenlandske skipsfinansieringstilbudet.�
Forslag 67�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen for 2020 med kompensasjon for merutgiftene som påløper som følge av forsinkelsene i samlokaliseringen i nytt veterinærbygg på Ås.�
Forslag 68�
Stortinget ber regjeringen opprette en risikoavlastningsordning for betalingsgarantier tilsvarende ordningen med kredittforsikringer til GIEK.�
Forslag 69�
Stortinget ber regjeringen sørge for en kompensasjonsordning for norsk innenriks luftfart, enten gjennom å inkludere luftfarten i den kompensasjonsordning som er etablert for næringslivet, eller gjennom å etablere en egen tilsvarende ordning for luftfarten. Ved tildeling av støtte til flyselskapene må det stilles vilkår om at de så raskt som mulig betaler ut utestående til pakkereisearrangører og passasjerer.�
Forslag 70�
Stortinget ber regjeringen forlenge det midlertidige fritaket for lufthavnavgifter ut året og ber regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av behov for kompensasjon av Avinor i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 71�
Stortinget ber regjeringen snarlig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 gjøre en vurdering av hvilke flere flyruter som skal være en del av FOT-rutene, for at flytilbudet opprettholdes i hele landet.�
Forslag 72�
Stortinget ber regjeringen fjerne egenandelen i kompensasjonsordningen for søknadsmånedene mars og april.�
Forslag 73�
Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk kompensasjon til bedrifter for varig tilrettelagt arbeid.�
Forslag 74�
Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk kompensasjon til virksomheter som ikke har «erverv til formål», og som ikke i tilstrekkelig grad er dekket gjennom andre kompensasjonsordninger.�
Forslag 75�
Stortinget ber regjeringen unnta taxfree fra kompensasjonsordningen fra og med søknadsmåned mai.�
Forslag 76�
Stortinget ber regjeringen utforme krav om at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen, på forespørsel, kan dokumentere at de faste kostnader som inngår i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt.�
Forslag 77�
Stortinget ber regjeringen ved utforming av kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, inkludere alle myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader for virksomheter som har driftstillatelse i henhold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov om taubaner.�
Forslag 78�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en orientering om arbeidet med styrking av de lokale Nav-kontorene i statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 79�
Stortinget ber regjeringen utrede en rettighetsbasert lønnstilskuddsordning for arbeidsgivere som ansetter folk med delvis arbeidsevne, som inkluderer nye eller tidligere personer som er ferdig avklart gjennom AAP-ordningen.�
Forslag 80�
Stortinget ber regjeringen trekke forslaget om å innføre avgift på biodrivstoff utover omsetningskravet, og komme til Stortinget med en ny sak som på en hensiktsmessig måte bidrar til å stanse bruk av palmeolje i produksjon av biodiesel.�
Forslag 81�
Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke tildeles midler våren 2020 til å opprette et barnehospice, men at dette avventes inntil Stortinget høsten 2020 har behandlet Meld. St. 24 (2019–2020) om Lindrende behandling og omsorg.�
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:�
Forslag 82�
I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:�
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
20
Statsministerens kontor
1
Driftsutgifter, reduseres med
1 500 000
fra kr 123 500 000 til kr 122 000 000
21
(Ny) Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres, bevilges med
15 000 000
21
Statsrådet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 500 000
fra kr 207 800 000 til kr 202 300 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter, reduseres med
13 000 000
fra kr 973 300 000 til kr 960 300 000
70
Tilskudd til partigruppene, økes med
2 000 000
fra kr 197 000 000 til kr 199 000 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, økes med
1 750 000
fra kr 116 138 000 til kr 117 888 000
100
Utenriksdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
14 100 000
fra kr 13 595 000 til kr 27 695 000
103
Regjeringens representasjon
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 47 428 000 til kr 49 428 000
116
Internasjonale organisasjoner
90
Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), økes med
5 247 000
fra kr 190 000 000 til kr 195 247 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med
695 000 000
fra kr 2 526 000 000 til kr 1 831 000 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres, reduseres med
405 000 000
fra kr 1 931 000 000 til kr 1 526 000 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73, økes med
16 000 000
fra kr 77 942 000 til kr 93 942 000
72
Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
16 000 000
fra kr 29 928 000 til kr 13 928 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 000 000
fra kr 1 640 558 000 til kr 1 636 558 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 284 425 000 til kr 288 425 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 500 000
fra kr 54 464 000 til kr 51 964 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres, reduseres med
57 000 000
fra kr 145 811 000 til kr 88 811 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med
38 205 000
fra kr 4 831 700 000 til kr 4 869 905 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
72
Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres, økes med
7 000 000
fra kr 835 390 000 til kr 842 390 000
159
Regionbevilgninger
75
Afrika, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 1 090 584 000 til kr 1 120 584 000
160
Helse
70
Helse, kan overføres, økes med
541 073 000
fra kr 3 610 686 000 til kr 4 151 759 000
161
Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70
Utdanning, kan overføres, reduseres med
165 000 000
fra kr 2 570 150 000 til kr 2 405 150 000
71
Forskning, kan overføres, reduseres med
27 000 000
fra kr 208 846 000 til kr 181 846 000
72
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 888 714 000 til kr 688 714 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
70
Næringsutvikling og handel, kan overføres, reduseres med
45 000 000
fra kr 461 200 000 til kr 416 200 000
72
Fornybar energi, kan overføres, reduseres med
165 000 000
fra kr 867 000 000 til kr 702 000 000
73
Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 130 000 000
163
Klima, miljø og hav
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 0
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres, reduseres med
135 000 000
fra kr 517 967 000 til kr 382 967 000
172
Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
70
Verdensbanken, kan overføres, økes med
102 000 000
fra kr 1 086 000 000 til kr 1 188 000 000
72
Strategisk samarbeid, kan overføres, økes med
108 000 000
fra kr 139 000 000 til kr 247 000 000
73
Gjeldslette, kan overføres, reduseres med
46 015 000
fra kr 326 500 000 til kr 280 485 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
143 223 000
fra kr 718 575 000 til kr 575 352 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 864 000
fra kr 389 977 000 til kr 392 841 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
9 200 000
fra kr 216 285 000 til kr 225 485 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
7 214 000
fra kr 364 427 000 til kr 357 213 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter, økes med
9 300 000
fra kr 136 065 000 til kr 145 365 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 23 611 000 til kr 13 611 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
90 000 000
fra kr 109 614 000 til kr 19 614 000
64
Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, reduseres med
9 768 000
fra kr 62 111 000 til kr 52 343 000
65
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, reduseres med
82 852 000
fra kr 248 556 000 til kr 165 704 000
68
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen, økes med
1 055 000
fra kr 292 537 000 til kr 293 592 000
69
(Ny) Tiltak for fullføring av videregående opplæring, bevilges med
671 000 000
75
Grunntilskudd, økes med
3 750 000
fra kr 88 587 000 til kr 92 337 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
505 200 000
fra kr 1 296 726 000 til kr 1 801 926 000
63
Forskning på effektene av økt lærertetthet, reduseres med
7 685 000
fra kr 50 687 000 til kr 43 002 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, reduseres med
888 000
fra kr 2 875 033 000 til kr 2 874 145 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med
138 000
fra kr 1 678 612 000 til kr 1 678 750 000
83
Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO, økes med
5 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, reduseres med
6 381 000
fra kr 464 683 000 til kr 458 302 000
240
Fagskoler
60
Driftstilskudd til fagskoler, økes med
70 944 000
fra kr 782 138 000 til kr 853 082 000
251
22. juli-senteret
1
Driftsutgifter, økes med
5 800 000
fra kr 11 723 000 til kr 17 523 000
253
Folkehøyskoler
70
Tilskudd til folkehøyskoler, økes med
60 800 000
fra kr 951 516 000 til kr 1 012 316 000
255
Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre
76
(Ny) Raftosenteret, bevilges med
3 100 000
256
Kompetanse Norge
1
Driftsutgifter, økes med
6 100 000
fra kr 104 369 000 til kr 110 469 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
77 500 000
fra kr 383 376 000 til kr 460 876 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler, økes med
342 781 000
fra kr 36 899 475 000 til kr 37 242 256 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, reduseres med
21 034 000
fra kr 822 442 000 til kr 801 408 000
272
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
50
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, økes med
35 995 000
fra kr 601 000 000 til kr 636 995 000
273
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
50
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, økes med
10 023 000
fra kr 184 495 000 til kr 194 518 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, reduseres med
1 248 000
fra kr 176 603 000 til kr 175 355 000
285
Norges forskningsråd
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger, økes med
99 000 000
fra kr 1 408 881 000 til kr 1 507 881 000
55
Virksomhetskostnader, reduseres med
3 512 000
fra kr 783 617 000 til kr 780 105 000
286
Regionale forskningsfond
60
Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, økes med
30 000 000
fra kr 189 119 000 til kr 219 119 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med
20 381 000
fra kr 288 845 000 til kr 309 226 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, økes med
287 673 000
fra kr 2 390 128 000 til kr 2 677 801 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, økes med
86 343 000
fra kr 646 902 000 til kr 733 245 000
75
UNESCO-kontingent, reduseres med
2 693 000
fra kr 24 944 000 til kr 22 251 000
290
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 429 000
fra kr 292 960 000 til kr 295 389 000
291
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
400 000
fra kr 65 512 000 til kr 65 112 000
60
Integreringstilskudd, kan overføres, økes med
179 090 000
fra kr 7 545 633 000 til kr 7 724 723 000
61
Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, reduseres med
22 847 000
fra kr 1 714 150 000 til kr 1 691 303 000
62
Kommunale innvandrertiltak, økes med
22 571 000
fra kr 225 011 000 til kr 247 582 000
71
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, økes med
20 000 000
fra kr 125 443 000 til kr 145 443 000
73
Tilskudd, økes med
400 000
fra kr 21 414 000 til kr 21 814 000
292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
22
Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
10 000 000
fra kr 31 420 000 til kr 41 420 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
99 423 000
fra kr 1 234 850 000 til kr 1 334 273 000
315
Frivillighetsformål
79
Til disposisjon, økes med
5 000 000
fra kr 9 810 000 til kr 14 810 000
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med
106 500 000
fra kr 194 500 000 til kr 301 000 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter, økes med
1 810 000
fra kr 187 800 000 til kr 189 610 000
55
Norsk kulturfond, økes med
61 000 000
fra kr 1 008 060 000 til kr 1 069 060 000
321
Kunstnerformål
75
Vederlagsordninger, kan overføres, økes med
100 000 000
fra kr 220 120 000 til kr 320 120 000
322
Bygg og offentlige rom
70
Nasjonale kulturbygg, kan overføres, økes med
38 000 000
fra kr 294 600 000 til kr 332 600 000
323
Musikk og scenekunst
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 65 190 000 til kr 45 190 000
60
Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, økes med
180 000
fra kr 22 200 000 til kr 22 380 000
70
Nasjonale institusjoner, økes med
51 680 000
fra kr 1 548 890 000 til kr 1 600 570 000
71
Region-/landsdelsinstitusjoner, økes med
22 330 000
fra kr 819 230 000 til kr 841 560 000
73
Region- og distriktsopera, økes med
2 140 000
fra kr 64 870 000 til kr 67 010 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
8 085 000
fra kr 329 569 000 til kr 337 654 000
325
Allmenne kulturformål
72
Kultursamarbeid i nordområdene, økes med
155 000
fra kr 11 860 000 til kr 12 015 000
77
Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, overslagsbevilgning, økes med
2 620 000 000
fra kr 1 000 000 000 til kr 3 620 000 000
79
Til disposisjon, kan nyttes under post 1, økes med
17 000 000
fra kr 11 600 000 til kr 28 600 000
82
Nobels Fredssenter, økes med
5 000 000
fra kr 32 890 000 til kr 37 890 000
326
Språk-, litteratur- og bibliotekformål
80
Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket, økes med
65 000
fra kr 49 055 000 til kr 49 120 000
328
Museum og visuell kunst
70
Det nasjonale museumsnettverket, økes med
114 560 000
fra kr 2 080 525 000 til kr 2 195 085 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
50 860 000
fra kr 128 520 000 til kr 179 380 000
334
Filmformål m.m.
1
Driftsutgifter, økes med
2 250 000
fra kr 115 150 000 til kr 117 400 000
50
Filmfondet, økes med
47 750 000
fra kr 527 160 000 til kr 574 910 000
72
Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres, reduseres med
31 990 000
fra kr 71 360 000 til kr 39 370 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter, økes med
780 000
fra kr 53 220 000 til kr 54 000 000
71
Mediestøtte, overslagsbevilgning, økes med
500 300 000
fra kr 415 230 000 til kr 915 530 000
74
Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres, økes med
110 000
fra kr 20 400 000 til kr 20 510 000
79
Norsk rikskringkasting AS – NRK, reduseres med
200 417 000
fra kr 6 413 342 000 til kr 6 212 925 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning, reduseres med
161 000
fra kr 48 020 000 til kr 47 859 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
370 000
fra kr 477 434 000 til kr 477 064 000
23
Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres, reduseres med
560 000
fra kr 34 593 000 til kr 34 033 000
71
Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med
1 100 000
fra kr 14 889 000 til kr 15 989 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, økes med
118 450 000
fra kr 2 618 217 000 til kr 2 736 667 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
300 000
fra kr 36 998 000 til kr 37 298 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter, økes med
17 850 000
fra kr 4 788 033 000 til kr 4 805 883 000
440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
38 600 000
fra kr 18 874 616 000 til kr 18 913 216 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
8 300 000
fra kr 137 495 000 til kr 129 195 000
23
Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, økes med
9 800 000
fra kr 26 819 000 til kr 36 619 000
25
Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 95 528 000 til kr 75 528 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
256 000 000
fra kr 950 030 000 til kr 1 206 030 000
70
Tilskudd, økes med
8 000 000
fra kr 65 946 000 til kr 73 946 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter, økes med
7 000 000
fra kr 633 984 000 til kr 640 984 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter, økes med
12 300 000
fra kr 277 795 000 til kr 290 095 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter, økes med
30 000 000
fra kr 908 219 000 til kr 938 219 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 700 000
fra kr 7 606 000 til kr 9 306 000
70
Overføringer til private, reduseres med
200 000
fra kr 6 878 000 til kr 6 678 000
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter, økes med
3 200 000
fra kr 26 849 000 til kr 30 049 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
65 662 000
fra kr 700 023 000 til kr 765 685 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
21 039 000
fra kr 2 315 361 000 til kr 2 336 400 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
5 070 000
fra kr 111 310 000 til kr 116 380 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
5 240 000
fra kr 6 074 000 til kr 834 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter, reduseres med
20 000 000
fra kr 375 306 000 til kr 355 306 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med
20 000 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter, økes med
6 000 000
fra kr 48 316 000 til kr 54 316 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter, økes med
2 075 000
fra kr 4 404 000 til kr 6 479 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter, økes med
1 800 000
fra kr 20 230 000 til kr 22 030 000
469
Vergemålsordningen
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
23 546 000
fra kr 138 546 000 til kr 115 000 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter, økes med
2 850 000
fra kr 77 021 000 til kr 79 871 000
474
Konfliktråd
1
Driftsutgifter, økes med
8 000 000
fra kr 139 495 000 til kr 147 495 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd, økes med
32 870 000
fra kr 393 308 000 til kr 426 178 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
17 278 000
fra kr 1 012 202 000 til kr 1 029 480 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak, reduseres med
27 088 000
fra kr 643 848 000 til kr 616 760 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
8 000 000
fra kr 66 972 000 til kr 74 972 000
60
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, reduseres med
1 740 000
fra kr 163 510 000 til kr 161 770 000
70
Stønader til beboere i asylmottak, reduseres med
17 368 000
fra kr 85 374 000 til kr 68 006 000
72
Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 73 078 000 til kr 72 178 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60, reduseres med
4 227 000
fra kr 21 920 000 til kr 17 693 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, økes med
1 565 000
fra kr 28 233 000 til kr 29 798 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, reduseres med
22 980 000
fra kr 285 316 000 til kr 262 336 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1, økes med
200 000
fra kr 12 625 000 til kr 12 825 000
500
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
25
Nytt regjeringskvartal, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 4 039 000 til kr 9 039 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter, økes med
10 300 000
fra kr 640 329 000 til kr 650 629 000
525
Fylkesmannsembetene
1
Driftsutgifter, økes med
3 180 000
fra kr 1 896 952 000 til kr 1 900 132 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
33
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, økes med
690 000 000
fra kr 1 471 200 000 til kr 2 161 200 000
531
Eiendommer til kongelige formål
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 63 605 000 til kr 73 605 000
533
Eiendommer utenfor husleieordningen
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
142 300 000
fra kr 35 000 000 til kr 177 300 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
26 071 000
fra kr 233 339 000 til kr 207 268 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
8 000 000
fra kr 44 108 000 til kr 36 108 000
23
Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres, økes med
11 800 000
fra kr 111 585 000 til kr 123 385 000
28
Altinn, kan overføres, økes med
25 800 000
fra kr 221 548 000 til kr 247 348 000
541
IT- og ekompolitikk
60
Bredbåndsutbygging, kan overføres, økes med
500 000 000
fra kr 406 142 000 til kr 906 142 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
70
Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres, økes med
90 000 000
fra kr 141 369 000 til kr 231 369 000
553
Regional- og distriktsutvikling
61
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med
1 000 000 000
fra kr 763 307 000 til kr 1 763 307 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv, økes med
6 107 000
fra kr 512 861 000 til kr 518 968 000
567
Nasjonale minoriteter
70
Nasjonale minoriteter, økes med
500 000
fra kr 7 257 000 til kr 7 757 000
571
Rammetilskudd til kommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
4 627 578 000
fra kr 141 800 768 000 til kr 146 428 346 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med
500 000 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 1 984 000 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
2 400 000 000
fra kr 38 260 708 000 til kr 40 660 708 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med
2 100 000 000
fra kr 382 000 000 til kr 2 482 000 000
574
Kompensasjonsordning for tapte skatteinntekter i forbindelse med koronakrisen til kommuner og fylkeskommuner
60
(Ny) Ekstraordinært tilskudd, bevilges med
3 500 000 000
576
Vedlikehold og rehabilitering
60
(Ny) Vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med
4 000 000 000
580
Vann og avløp
70
(Ny) Tilskudd til kommuner for oppgradering av vann og avløp, kan overføres, bevilges med
1 000 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med
43 000 000
fra kr 3 342 343 000 til kr 3 385 343 000
76
Utleieboliger, kan overføres, reduseres med
84 065 000
fra kr 445 067 000 til kr 361 002 000
78
Boligsosiale tiltak, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 11 229 000 til kr 16 229 000
79
Heis og tilstandsvurdering, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 80 000 000
80
(Ny) Tilskudd til universell utforming av skoler, kan overføres, bevilges med
400 000 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
22
Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, økes med
20 000 000
fra kr 51 085 000 til kr 71 085 000
595
Statens kartverk
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45, økes med
25 000 000
fra kr 293 827 000 til kr 318 827 000
600
Arbeids- og sosialdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
6 750 000
fra kr 219 270 000 til kr 226 020 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
70
Tilskudd, reduseres med
8 650 000
fra kr 43 130 000 til kr 34 480 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
714 000 000
fra kr 12 404 655 000 til kr 13 118 655 000
606
Trygderetten
1
Driftsutgifter, økes med
1 900 000
fra kr 87 545 000 til kr 89 445 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
112 000 000
fra kr 5 458 000 000 til kr 5 346 000 000
22
Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, reduseres med
24 000 000
fra kr -13 000 000 til kr -37 000 000
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 32 000 000
615
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
28 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 65 000 000
616
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
14 000 000
fra kr 214 000 000 til kr 200 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
70
(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, overslagsbevilgning, bevilges med
340 000 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
54 000 000
fra kr 689 900 000 til kr 743 900 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, økes med
1 000 000
fra kr 294 400 000 til kr 295 400 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd, reduseres med
488 000
fra kr 152 200 000 til kr 151 712 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 144 000 000 til kr 140 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 34 000 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd, reduseres med
8 000 000
fra kr 43 000 000 til kr 35 000 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 760 000 000 til kr 2 750 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
8 000 000
fra kr 328 000 000 til kr 320 000 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 566 537 000 til kr 571 537 000
70
Norsk Helsenett SF, økes med
25 000 000
fra kr 152 297 000 til kr 177 297 000
72
Nasjonale e-helseløsninger, økes med
20 000 000
fra kr 490 900 000 til kr 510 900 000
703
Internasjonalt samarbeid
72
(Ny) Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO), bevilges med
20 000 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 145 000
fra kr 19 401 000 til kr 24 546 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med
5 374 300 000
fra kr 990 110 000 til kr 6 364 410 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med
1 782 608 000
fra kr 56 113 159 000 til kr 57 895 767 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med
516 142 000
fra kr 19 588 777 000 til kr 20 104 919 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med
307 954 000
fra kr 14 916 217 000 til kr 15 224 171 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med
395 796 000
fra kr 13 261 484 000 til kr 13 657 280 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, økes med
300 000
fra kr 39 960 745 000 til kr 39 961 045 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning, økes med
84 113 000
fra kr 3 145 547 000 til kr 3 229 660 000
79
(Ny) Barnepalliasjonsteam, bevilges med
30 000 000
86
Driftskreditter, økes med
1 959 000 000
fra kr 4 459 000 000 til kr 6 418 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
72
Kjøp av opptrening mv., kan overføres, økes med
24 855 000
fra kr 1 245 000 til kr 26 100 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
170 200 000
fra kr 1 222 348 000 til kr 1 392 548 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
20 100 000
fra kr 35 441 000 til kr 55 541 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter, økes med
66 000 000
fra kr 1 065 075 000 til kr 1 131 075 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
1 000 000
fra kr 145 287 000 til kr 144 287 000
746
Statens legemiddelverk
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 308 275 000 til kr 323 275 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, økes med
95 500 000
fra kr 192 152 000 til kr 287 652 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69, reduseres med
42 300 000
fra kr 4 035 632 000 til kr 3 993 332 000
64
Kompensasjon for renter og avdrag, reduseres med
46 000 000
fra kr 866 000 000 til kr 820 000 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, reduseres med
16 300 000
fra kr 1 518 382 000 til kr 1 502 082 000
67
Utviklingstiltak, reduseres med
1 700 000
fra kr 66 602 000 til kr 64 902 000
68
Kompetanse og innovasjon, økes med
20 000 000
fra kr 404 857 000 til kr 424 857 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med
68 000 000
fra kr 403 300 000 til kr 335 300 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
1 200 000
fra kr 121 632 000 til kr 122 832 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med
137 518 000
fra kr 121 061 000 til kr 258 579 000
61
Fengselshelsetjeneste, økes med
410 000
fra kr 181 184 000 til kr 181 594 000
63
Allmennlegetjenester, reduseres med
78 500 000
fra kr 322 781 000 til kr 244 281 000
64
Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering, reduseres med
4 018 000
fra kr 4 018 000 til kr 0
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med
52 133 000
fra kr 129 598 000 til kr 181 731 000
60
Kommunale tjenester, kan overføres, reduseres med
2 600 000
fra kr 238 690 000 til kr 236 090 000
62
Rusarbeid, kan overføres, reduseres med
40 000 000
fra kr 492 460 000 til kr 452 460 000
72
Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
40 000 000
fra kr 415 935 000 til kr 455 935 000
780
Forskning
50
Norges forskningsråd mv., økes med
45 000 000
fra kr 252 167 000 til kr 297 167 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, økes med
5 250 000
fra kr 52 978 000 til kr 58 228 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
61
Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning, økes med
15 000 000
fra kr 101 762 000 til kr 116 762 000
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1, økes med
1 800 000
fra kr 104 954 000 til kr 106 754 000
842
Familievern
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med
50 000 000
fra kr 353 905 000 til kr 403 905 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
600 000
fra kr 31 902 000 til kr 31 302 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
2 000 000
fra kr 11 000 000 til kr 9 000 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 1 560 000 000 til kr 1 550 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
209 000 000
fra kr 16 459 000 000 til kr 16 250 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71, reduseres med
350 000
fra kr 36 792 000 til kr 36 442 000
61
Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med
103 000 000
fra kr 358 969 000 til kr 461 969 000
62
Utvikling i kommunene, økes med
250 000
fra kr 111 842 000 til kr 112 092 000
70
Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med
10 000 000
fra kr 163 088 000 til kr 173 088 000
71
Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med
7 000 000
fra kr 21 393 000 til kr 28 393 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, reduseres med
7 700 000
fra kr 76 772 000 til kr 69 072 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
8 100 000
fra kr 20 116 000 til kr 12 016 000
61
Utvikling i kommunene, økes med
2 640 000
fra kr 53 871 000 til kr 56 511 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
5 760 000
fra kr 121 518 000 til kr 127 278 000
855
Statlig forvaltning av barnevernet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, økes med
62 500 000
fra kr 3 942 140 000 til kr 4 004 640 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter, økes med
2 200 000
fra kr 590 813 000 til kr 593 013 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
1 100 000
fra kr 19 723 000 til kr 18 623 000
860
Forbrukerrådet
50
Basisbevilgning, reduseres med
647 000
fra kr 133 545 000 til kr 132 898 000
865
Forbrukerpolitiske tiltak
70
Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
100 000
fra kr 1 492 000 til kr 1 592 000
867
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 14 361 000 til kr 15 361 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
7 100 000
fra kr 34 078 000 til kr 41 178 000
880
Den norske kirke
71
Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, økes med
16 000 000
fra kr 104 622 000 til kr 120 622 000
882
Kirkebygg og gravplasser
61
Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres, økes med
51 100 000
fra kr 20 000 000 til kr 71 100 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
842 000
fra kr 436 511 000 til kr 437 353 000
71
Miljøtiltak Raufoss, økes med
2 250 000
fra kr 2 050 000 til kr 4 300 000
72
Tilskudd til beredskapsordninger, økes med
407 000
fra kr 3 900 000 til kr 4 307 000
78
(Ny) Akvariet i Bergen, bevilges med
5 000 000
79
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, bevilges med
250 000 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 348 300 000 til kr 358 300 000
905
Norges geologiske undersøkelse
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 189 300 000 til kr 199 300 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
30
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres, økes med
1 500 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 500 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
30
Opprydding Søve, reduseres med
19 600 000
fra kr 21 600 000 til kr 2 000 000
909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med
89 700 000
fra kr 2 173 300 000 til kr 2 263 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
4 700 000
fra kr 428 350 000 til kr 433 050 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 417 500 000 til kr 419 500 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
21 919 000
fra kr 90 000 000 til kr 111 919 000
919
Diverse fiskeriformål
60
(Ny) Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, bevilges med
4 097 206 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til forskning, økes med
1 121 000 000
fra kr 2 339 400 000 til kr 3 460 400 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter, reduseres med
241 000
fra kr 72 150 000 til kr 71 909 000
51
(Ny) Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
282 600 000
70
Kontingent i European Space Agency (ESA), økes med
7 620 000
fra kr 225 300 000 til kr 232 920 000
71
Internasjonal romvirksomhet, økes med
15 440 000
fra kr 486 800 000 til kr 502 240 000
73
EUs romprogrammer, reduseres med
19 600 000
fra kr 415 600 000 til kr 396 000 000
76
(Ny) Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
83 000 000
95
Egenkapital Space Norway AS, økes med
94 700 000
fra kr 72 558 000 til kr 167 258 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter, reduseres med
11 000 000
fra kr 633 250 000 til kr 622 250 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
34 500 000
fra kr 170 000 000 til kr 204 500 000
924
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70
Tilskudd, økes med
3 945 000
fra kr 6 850 000 til kr 10 795 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter, økes med
11 000 000
fra kr 168 450 000 til kr 179 450 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
130 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 172 000 000
928
Annen marin forskning og utvikling
50
Tilskudd til Veterinærinstituttet, reduseres med
512 000
fra kr 65 500 000 til kr 64 988 000
929
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, reduseres med
10 000 000
fra kr 328 150 000 til kr 318 150 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
52
Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
896 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 1 141 000 000
54
Risikokapital, Investinor AS, økes med
80 000 000
fra kr 400 000 000 til kr 480 000 000
72
(Ny) Tilskudd til pensjonsforpliktelser for Mantena AS, bevilges med
100 000 000
90
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
1 664 000 000
fra kr 455 000 000 til kr 2 119 000 000
91
Kapitalinnskudd, Investinor AS, økes med
148 600 000
fra kr 742 000 000 til kr 890 600 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet, reduseres med
952 000
fra kr 120 606 000 til kr 119 654 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 1 369 024 000 til kr 1 384 024 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi, reduseres med
2 489 000
fra kr 233 816 000 til kr 231 327 000
1137
Forskning og innovasjon
51
Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd, økes med
15 000 000
fra kr 187 815 000 til kr 202 815 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres, reduseres med
9 000 000
fra kr 41 278 000 til kr 32 278 000
1142
Landbruksdirektoratet
77
Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
60 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 220 000 000
78
Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 50 000 000
1150
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50
Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF), økes med
550 000 000
fra kr 1 250 553 000 til kr 1 800 553 000
74
Direkte tilskudd, kan overføres, økes med
50 000 000
fra kr 9 404 044 000 til kr 9 454 044 000
1151
Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51
Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med
10 000 000
fra kr 56 600 000 til kr 66 600 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 750 000
fra kr 184 800 000 til kr 187 550 000
1310
Flytransport
70
Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, økes med
1 000 000 000
fra kr 1 718 100 000 til kr 2 718 100 000
71
Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, reduseres med
65 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 35 000 000
1311
Tilskudd til regionale flyplasser
72
(Ny) Tilskudd til dekking av tap, bevilges med
74 200 000
73
(Ny) Oppstartsbevilgning Mo i Rana Lufthavn, kan overføres, bevilges med
300 000 000
1315
Tilskudd til Avinor AS
70
(Ny) Tilskudd, bevilges med
3 870 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter, økes med
180 000 000
fra kr 3 723 700 000 til kr 3 903 700 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med
110 000 000
fra kr 1 212 000 000 til kr 1 322 000 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1330, post 66, økes med
50 000 000
fra kr 13 129 400 000 til kr 13 179 400 000
31
Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med
224 000 000
fra kr 1 080 000 000 til kr 1 304 000 000
64
Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres, økes med
8 500 000
fra kr 25 800 000 til kr 34 300 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres, reduseres med
8 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 91 500 000
72
Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres, økes med
235 000 000
fra kr 1 537 900 000 til kr 1 772 900 000
1330
Særskilte transporttiltak
66
Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, kan overføres, økes med
62 000 000
fra kr 2 650 500 000 til kr 2 712 500 000
71
(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med
100 000 000
1352
Jernbanedirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 365 600 000 til kr 355 600 000
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, økes med
860 000 000
fra kr 4 574 200 000 til kr 5 434 200 000
71
Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74, økes med
520 000 000
fra kr 8 877 500 000 til kr 9 397 500 000
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73, reduseres med
78 000 000
fra kr 1 602 900 000 til kr 1 524 900 000
73
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74, økes med
1 906 000 000
fra kr 11 569 700 000 til kr 13 475 700 000
1357
Mantena AS
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, kan overføres, reduseres med
109 100 000
fra kr 109 100 000 til kr 0
1360
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, reduseres med
75 000 000
fra kr 1 869 000 000 til kr 1 794 000 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
16 500 000
fra kr 35 200 000 til kr 18 700 000
34
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 25 800 000 til kr 5 800 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1, økes med
55 000 000
fra kr 192 500 000 til kr 247 500 000
72
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres, økes med
25 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 75 000 000
73
Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres, økes med
50 000 000
fra kr 51 300 000 til kr 101 300 000
1361
Samfunnet Jan Mayen
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 000 000
fra kr 55 500 000 til kr 53 500 000
30
(Ny) Nytt hovedbygg på Jan Mayen, bevilges med
2 000 000
1362
Senter for oljevern og marint miljø
50
Tilskudd, reduseres med
54 000
fra kr 27 300 000 til kr 27 246 000
1370
Posttjenester
70
Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 617 400 000 til kr 587 400 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 650 000
fra kr 293 006 000 til kr 287 356 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
17 250 000
fra kr 102 724 000 til kr 85 474 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, økes med
33 600 000
fra kr 101 328 000 til kr 134 928 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
50
Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene, økes med
130 000 000
fra kr 200 961 000 til kr 330 961 000
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, økes med
315 000 000
fra kr 334 753 000 til kr 649 753 000
70
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, økes med
500 000
fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000
1411
Artsdatabanken
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
3 000 000
fra kr 7 122 000 til kr 10 122 000
70
Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
3 000 000
fra kr 29 666 000 til kr 26 666 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt, økes med
2 019 000
fra kr 339 635 000 til kr 341 654 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekt, reduseres med
6 480 000
fra kr 146 127 000 til kr 139 647 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
3 544 000
fra kr 712 534 000 til kr 716 078 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 500 000
fra kr 306 097 000 til kr 307 597 000
22
Statlige vannmiljøtiltak, økes med
20 100 000
fra kr 242 770 000 til kr 262 870 000
38
Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres, økes med
20 000 000
fra kr 16 625 000 til kr 36 625 000
39
Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79, økes med
25 000 000
fra kr 12 483 000 til kr 37 483 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, økes med
170 000 000
fra kr 287 832 000 til kr 457 832 000
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, økes med
44 500 000
fra kr 40 792 000 til kr 85 292 000
75
Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning, reduseres med
110 900 000
fra kr 586 176 000 til kr 475 276 000
77
Diverse organisasjoner og stiftelser m.m., økes med
62 300 000
fra kr 15 416 000 til kr 77 716 000
78
Friluftsformål, kan overføres, økes med
12 800 000
fra kr 183 891 000 til kr 196 691 000
82
Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres, økes med
20 000 000
fra kr 45 355 000 til kr 65 355 000
83
Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres, økes med
48 300 000
fra kr 4 000 000 til kr 52 300 000
1422
Miljøvennlig skipsfart
70
Tilskudd til private, kan nyttes under post 21, økes med
100 000 000
fra kr 26 188 000 til kr 126 188 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, reduseres med
2 171 000
fra kr 17 145 000 til kr 14 974 000
1428
Enova SF
50
Overføring til Klima- og energifondet, økes med
4 850 000 000
fra kr 3 184 450 000 til kr 8 034 450 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter, økes med
156 000
fra kr 149 268 000 til kr 149 424 000
70
Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres, økes med
15 600 000
fra kr 33 164 000 til kr 48 764 000
74
Tilskudd til fartøyvern, kan overføres, økes med
1 600 000
fra kr 63 926 000 til kr 65 526 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak, reduseres med
70 000
fra kr 126 362 000 til kr 126 292 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 000 000
fra kr 244 359 000 til kr 239 359 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
23 800 000
fra kr 83 238 000 til kr 107 038 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd, økes med
18 000 000
fra kr 34 893 000 til kr 52 893 000
1600
Finansdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
5 600 000
fra kr 84 600 000 til kr 79 000 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
4 200 000
fra kr 419 900 000 til kr 424 100 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter, økes med
143 871 000
fra kr 607 400 000 til kr 751 271 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter, økes med
15 900 000
fra kr 1 552 200 000 til kr 1 568 100 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter, reduseres med
263 333 000
fra kr 6 716 700 000 til kr 6 453 367 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres, reduseres med
5 000 000
fra kr 247 100 000 til kr 242 100 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 500 000
fra kr 110 100 000 til kr 94 600 000
70
Tilskudd, økes med
733 000
fra kr 5 500 000 til kr 6 233 000
1620
Statistisk sentralbyrå
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
11 800 000
fra kr 259 900 000 til kr 248 100 000
1632
Kompensasjon for merverdiavgift
61
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, økes med
730 000 000
fra kr 27 000 000 000 til kr 27 730 000 000
72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
780 000 000
fra kr 2 280 000 000 til kr 1 500 000 000
1633
Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med
200 000 000
fra kr 7 400 000 000 til kr 7 600 000 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
165 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 265 000 000
70
Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
19 970 000 000
fra kr 50 000 000 000 til kr 30 030 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard, bevilges med
167 000 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, bevilges med
4 000 000 000
1650
Statsgjeld, renter mv.
1
(Ny) Driftsutgifter, bevilges med
8 000 000
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, økes med
501 900 000
fra kr 10 015 800 000 til kr 10 517 700 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
80 900 000
fra kr 830 361 000 til kr 911 261 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med
1 500 000
fra kr 9 467 000 til kr 7 967 000
71
Overføringer til andre, kan overføres, økes med
1 950 000
fra kr 86 226 000 til kr 88 176 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres, økes med
20 600 000
fra kr 85 393 000 til kr 105 993 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
64 000 000
fra kr 4 414 351 000 til kr 4 350 351 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47, reduseres med
339 000 000
fra kr 2 994 219 000 til kr 2 655 219 000
1716
Forsvarets forskningsinstitutt
51
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt, reduseres med
3 755 000
fra kr 198 975 000 til kr 195 220 000
1720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsutgifter, reduseres med
122 205 000
fra kr 9 473 868 000 til kr 9 351 663 000
1731
Hæren
1
Driftsutgifter, økes med
110 513 000
fra kr 5 979 989 000 til kr 6 090 502 000
1732
Sjøforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
28 554 000
fra kr 4 545 051 000 til kr 4 573 605 000
1733
Luftforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
340 032 000
fra kr 5 992 775 000 til kr 6 332 807 000
1734
Heimevernet
1
Driftsutgifter, økes med
68 086 000
fra kr 1 439 422 000 til kr 1 507 508 000
1735
Etterretningstjenesten
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
24 209 000
fra kr 2 188 783 000 til kr 2 212 992 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
117 959 000
fra kr 1 638 693 000 til kr 1 756 652 000
44
Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, økes med
7 056 000
fra kr 83 794 000 til kr 90 850 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45, økes med
80 227 000
fra kr 10 179 932 000 til kr 10 260 159 000
48
Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 000 000 til kr 102 300 000
1761
Nye kampfly med baseløsning
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45, reduseres med
4 750 000
fra kr 178 076 000 til kr 173 326 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
45 000 000
fra kr 5 863 471 000 til kr 5 908 471 000
1790
Kystvakten
1
Driftsutgifter, økes med
37 821 000
fra kr 1 184 726 000 til kr 1 222 547 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
29 142 000
fra kr 876 527 000 til kr 905 669 000
1792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsutgifter, økes med
26 778 000
fra kr 940 928 000 til kr 967 706 000
1800
Olje- og energidepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72, økes med
20 000 000
fra kr 16 500 000 til kr 36 500 000
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., økes med
2 000 000
fra kr 6 500 000 til kr 8 500 000
72
Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
10 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 14 500 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 595 000 000 til kr 597 000 000
22
Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72, økes med
500 000 000
fra kr 320 000 000 til kr 820 000 000
27
(Ny) Planlegging av industriell satsing på havvind, bevilges med
200 000 000
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, økes med
65 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 131 000 000
1830
Forskning og næringsutvikling
50
Overføring til Norges forskningsråd, økes med
251 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 1 141 000 000
72
Tilskudd til Norwegian Energy Partners, økes med
20 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 54 000 000
1840
CO2-håndtering
70
Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med
5 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 105 000 000
71
Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad, økes med
50 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 193 000 000
72
Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
400 000 000
fra kr 215 000 000 til kr 615 000 000
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter, reduseres med
1 800 000 000
fra kr 4 955 000 000 til kr 3 155 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
239 452 000
fra kr 8 343 311 000 til kr 8 582 763 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
76 983 000
fra kr 3 552 532 000 til kr 3 629 515 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning, reduseres med
30 048 000
fra kr 725 460 000 til kr 695 412 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med
252 064 000
fra kr 1 392 334 000 til kr 1 140 270 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning, økes med
149 084 000
fra kr 787 385 000 til kr 936 469 000
74
Tap på utlån, økes med
143 000 000
fra kr 392 500 000 til kr 535 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med
393 618 000
fra kr 33 812 217 000 til kr 34 205 835 000
2412
Husbanken
90
Nye lån, overslagsbevilgning, økes med
2 762 000 000
fra kr 16 184 000 000 til kr 18 946 000 000
2421
Innovasjon Norge
50
Innovasjon – prosjekter, fond, økes med
250 000 000
fra kr 4 215 000 000 til kr 4 465 000 000
52
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – tapsavsetning, bevilges med
750 000 000
54
(Ny) Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy, bevilges med
150 000 000
70
Basiskostnader, økes med
4 000 000
fra kr 169 450 000 til kr 173 450 000
73
(Ny) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører, bevilges med
500 000 000
75
(Ny) Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, bevilges med
307 500 000
76
Miljøteknologi, kan overføres, økes med
500 000 000
fra kr 750 000 000 til kr 1 250 000 000
79
(Ny) Tilskudd til kondemneringsordning for skip, bevilges med
150 000 000
91
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – lån, bevilges med
1 500 000 000
2426
Siva SF
70
Tilskudd, økes med
80 000 000
fra kr 37 200 000 til kr 117 200 000
71
Tilskudd til testfasiliteter, økes med
115 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 215 500 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 322 749 000
2 Driftsutgifter
2 168 028 000
3 Avskrivninger
1 464 300 000
4 Renter av statens kapital
100 808 000
5 Til investeringsformål
1 132 272 000
Sum:
-457 341 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med
6 000 000
fra kr 515 000 000 til kr 521 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 197 000 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
160 000 000
fra kr 799 745 000 til kr 959 745 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
40 000 000
fra kr 303 864 000 til kr 343 864 000
2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
50
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning – alminnelig garantiordning, bevilges med
10 000 000 000
51
(Ny) Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
6 000 000
52
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning for ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
1 620 000 000
90
(Ny) Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning, bevilges med
4 500 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-637 825 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
470 649 000
3 Avskrivninger
126 378 000
5 Til investeringsformål
67 000 000
6 Til reguleringsfond
-42 000 000
Sum:
-15 798 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, økes med
390 000 000
fra kr 19 230 000 000 til kr 19 620 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
15 000 000
fra kr 825 000 000 til kr 840 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 485 000 000 til kr 495 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 49 000 000 til kr 51 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med
33 734 200 000
fra kr 23 244 800 000 til kr 56 979 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, økes med
40 000 000
fra kr 925 000 000 til kr 965 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, reduseres med
1 100 000 000
fra kr 4 700 000 000 til kr 3 600 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med
322 000 000
fra kr 1 678 000 000 til kr 2 000 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning, økes med
1 260 000
fra kr 122 740 000 til kr 124 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
5 820 000
fra kr 58 820 000 til kr 53 000 000
76
Bidragsforskott, reduseres med
10 000 000
fra kr 715 000 000 til kr 705 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med
380 000 000
fra kr 44 640 000 000 til kr 45 020 000 000
71
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med
100 000 000
fra kr 1 860 000 000 til kr 1 960 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, reduseres med
1 110 000 000
fra kr 12 950 000 000 til kr 11 840 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
30 000 000
fra kr 2 260 000 000 til kr 2 230 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med
2 466 000 000
fra kr 29 029 000 000 til kr 31 495 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 168 000 000 til kr 148 000 000
72
Legeerklæringer, reduseres med
25 000 000
fra kr 395 000 000 til kr 370 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning, reduseres med
1 569 500 000
fra kr 100 699 500 000 til kr 99 130 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 66 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 38 000 000 til kr 40 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
6 300 000
fra kr 1 616 300 000 til kr 1 610 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning, økes med
29 800 000
fra kr 1 570 200 000 til kr 1 600 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med
10 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 120 000 000
74
Tilskudd til biler, reduseres med
54 700 000
fra kr 799 700 000 til kr 745 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, økes med
42 600 000
fra kr 3 417 400 000 til kr 3 460 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med
5 000 000
fra kr 330 000 000 til kr 325 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler, reduseres med
5 700 000
fra kr 1 685 700 000 til kr 1 680 000 000
78
Høreapparater, økes med
3 000 000
fra kr 772 000 000 til kr 775 000 000
79
Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, økes med
48 000 000
fra kr 52 064 000 til kr 100 064 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
1 320 000 000
fra kr 78 750 000 000 til kr 77 430 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
2 260 000 000
fra kr 154 780 000 000 til kr 152 520 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
240 000 000
fra kr 4 360 000 000 til kr 4 120 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, reduseres med
120 000 000
fra kr 6 410 000 000 til kr 6 290 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med
5 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 105 000 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 3 900 000 til kr 3 000 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 230 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp, reduseres med
31 675 000
fra kr 2 276 700 000 til kr 2 245 025 000
71
Psykologhjelp, økes med
3 900 000
fra kr 336 100 000 til kr 340 000 000
72
Tannbehandling, økes med
24 500 000
fra kr 2 200 500 000 til kr 2 225 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt, økes med
22 500 000
fra kr 1 147 500 000 til kr 1 170 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler, økes med
39 000 000
fra kr 10 332 000 000 til kr 10 371 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell, reduseres med
70 000 000
fra kr 2 110 000 000 til kr 2 040 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
70
Egenandelstak 1, økes med
88 893 000
fra kr 5 451 274 000 til kr 5 540 167 000
71
Egenandelstak 2, reduseres med
19 600 000
fra kr 1 039 600 000 til kr 1 020 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, økes med
4 000 000
fra kr 454 000 000 til kr 458 000 000
70
Allmennlegehjelp, reduseres med
44 798 000
fra kr 5 434 911 000 til kr 5 390 113 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62, reduseres med
48 200 000
fra kr 1 238 200 000 til kr 1 190 000 000
72
Jordmorhjelp, reduseres med
2 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 68 000 000
73
Kiropraktorbehandling, reduseres med
7 000 000
fra kr 199 000 000 til kr 192 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling, reduseres med
2 000 000
fra kr 192 000 000 til kr 190 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land, økes med
1 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 18 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv., økes med
5 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 410 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
15 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 260 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag, reduseres med
17 000 000
fra kr 247 000 000 til kr 230 000 000
2800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring til fondet, reduseres med
58 050 000 000
fra kr 244 951 000 000 til kr 186 901 000 000
3041
Stortinget
3
Leieinntekter, økes med
1 200 000
fra kr 1 100 000 til kr 2 300 000
3222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
2
Salgsinntekter mv., økes med
9 300 000
fra kr 8 884 000 til kr 18 184 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 583 000
fra kr 23 617 000 til kr 18 034 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
7 115 000
fra kr 6 236 000 til kr 13 351 000
3292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 213 000
fra kr 28 055 000 til kr 22 842 000
3410
Domstolene
1
Rettsgebyr, økes med
45 000 000
fra kr 260 596 000 til kr 305 596 000
3440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
3
Salgsinntekter, økes med
15 000 000
fra kr 77 756 000 til kr 92 756 000
4
Gebyr – vaktselskap, reduseres med
2 400 000
fra kr 4 376 000 til kr 1 976 000
6
Gebyr – utlendingssaker, økes med
77 000 000
fra kr 296 273 000 til kr 373 273 000
7
Gebyr – sivile gjøremål, økes med
56 375 000
fra kr 1 121 054 000 til kr 1 177 429 000
3442
Politihøgskolen
2
Diverse inntekter, økes med
7 000 000
fra kr 17 090 000 til kr 24 090 000
3490
Utlendingsdirektoratet
1
Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, økes med
365 000
fra kr 769 000 til kr 1 134 000
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med
12 348 000
fra kr 31 094 000 til kr 43 442 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
61 284 000
fra kr 343 876 000 til kr 282 592 000
5
Refusjonsinntekter, reduseres med
1 973 000
fra kr 7 018 000 til kr 5 045 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, reduseres med
4 289 000
fra kr 21 982 000 til kr 17 693 000
8
Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
79 567 000
fra kr 113 692 000 til kr 34 125 000
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån, økes med
1 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 28 000 000
90
Tilbakebetaling av lån, økes med
400 000 000
fra kr 10 400 000 000 til kr 10 800 000 000
3634
Arbeidsmarkedstiltak
85
Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, økes med
5 800 000
fra kr 200 000 til kr 6 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn, økes med
5 100 000
fra kr 73 450 000 til kr 78 550 000
3740
Helsedirektoratet
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
1 000 000
fra kr 78 653 000 til kr 79 653 000
3902
Justervesenet
1
Gebyrinntekter, reduseres med
19 300 000
fra kr 25 550 000 til kr 6 250 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
2
Maritime personellsertifikater, økes med
4 700 000
fra kr 14 700 000 til kr 19 400 000
3917
Fiskeridirektoratet
13
(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med
5 121 480 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter, økes med
10 000 000
fra kr 96 300 000 til kr 106 300 000
3950
Forvaltning av statlig eierskap
51
Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
95
Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
96
Salg av aksjer, økes med
75 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 100 000 000
4312
Avinor AS
90
Avdrag på lån, reduseres med
444 400 000
fra kr 444 400 000 til kr 0
4320
Statens vegvesen
1
Salgsinntekter m.m., reduseres med
30 000 000
fra kr 277 000 000 til kr 247 000 000
2
Diverse gebyrer, reduseres med
75 000 000
fra kr 513 400 000 til kr 438 400 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter, reduseres med
1 128 038 000
fra kr 8 288 459 000 til kr 7 160 421 000
4605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Økonomitjenester, økes med
100 000 000
fra kr 52 632 000 til kr 152 632 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter, reduseres med
35 300 000
fra kr 265 800 000 til kr 230 500 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter, økes med
500 000
fra kr 40 856 000 til kr 41 356 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter, reduseres med
85 000 000
fra kr 3 954 288 000 til kr 3 869 288 000
47
Salg av eiendom, reduseres med
47 822 000
fra kr 270 475 000 til kr 222 653 000
4720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
1 367 000
fra kr 404 358 000 til kr 405 725 000
4731
Hæren
1
Driftsinntekter, økes med
5 587 000
fra kr 93 538 000 til kr 99 125 000
4733
Luftforsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
33 794 000
fra kr 111 532 000 til kr 145 326 000
4734
Heimevernet
1
Driftsinntekter, økes med
12 823 000
fra kr 21 626 000 til kr 34 449 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter, økes med
73 092 000
fra kr 33 979 000 til kr 107 071 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
41 000 000
48
Fellesfinansierte investeringer, inntekter, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 036 000 til kr 102 336 000
4761
Nye kampfly med baseløsning
1
(Ny) Driftsinntekter, bevilges med
250 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
20 000 000
4790
Kystvakten
1
Driftsinntekter, økes med
146 000 000
fra kr 1 158 000 til kr 147 158 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter, økes med
40 000 000
fra kr 774 340 000 til kr 814 340 000
4792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsinntekter, reduseres med
1 719 000
fra kr 38 919 000 til kr 37 200 000
4800
Olje- og energidepartementet
2
(Ny) Ymse inntekter, bevilges med
2 200 000
4811
Equinor ASA
96
(Ny) Aksjer, bevilges med
9 100 000 000
4815
Petoro AS
96
(Ny) Tilbakeføring av aksjekapital Petoro Iceland AS, bevilges med
2 000 000
4820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Gebyrinntekter, økes med
2 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 35 000 000
3
(Ny) Salg av utstyr mv., bevilges med
100 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
8 900 000
fra kr 13 000 000 til kr 21 900 000
29
Termingebyrer, reduseres med
4 406 000
fra kr 7 835 000 til kr 3 429 000
89
Purregebyrer, reduseres med
7 719 000
fra kr 112 335 000 til kr 104 616 000
90
Redusert lån og rentegjeld, reduseres med
139 651 000
fra kr 11 653 207 000 til kr 11 513 556 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med
61 165 000
fra kr 7 211 553 000 til kr 7 272 718 000
5312
Husbanken
90
Avdrag, reduseres med
84 000 000
fra kr 12 719 000 000 til kr 12 635 000 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med
22 700 000
fra kr 5 000 000 til kr 27 700 000
85
(Ny) Tilbakeføring av avskrevne lån fra såkornkapitalfond, bevilges med
2 800 000
91
Tilbakeført kapital, såkornfond, økes med
75 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 85 300 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring, økes med
5 806 300 000
fra kr 13 900 000 000 til kr 19 706 300 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
99 900 000 000
2 Driftsutgifter
-27 500 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-2 100 000 000
4 Avskrivninger
-22 900 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 600 000 000
Sum:
44 800 000 000
5460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
73
(Ny) Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
195 000 000
5490
NVE Anlegg
1
Salg av utstyr mv., reduseres med
100 000
fra kr 100 000 til kr 0
5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30
Avskrivninger, økes med
5 351 000
fra kr 1 585 327 000 til kr 1 590 678 000
5501
Skatter på formue og inntekt
70
Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med
938 000 000
fra kr 80 486 000 000 til kr 81 424 000 000
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med
139 000 000
fra kr 118 944 000 000 til kr 118 805 000 000
5521
Merverdiavgift
70
Merverdiavgift, reduseres med
15 000 000
fra kr 323 470 000 000 til kr 323 455 000 000
5543
Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70
CO2-avgift, økes med
311 000 000
fra kr 8 654 000 000 til kr 8 965 000 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
70
Petroleumstilsynet – sektoravgift, reduseres med
5 100 000
fra kr 119 150 000 til kr 114 050 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter, reduseres med
10 000 000
fra kr 164 300 000 til kr 154 300 000
74
Fiskeriforskningsavgift, økes med
52 700 000
fra kr 267 300 000 til kr 320 000 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter, reduseres med
9 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 81 000 000
5577
Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
74
Sektoravgifter Kystverket, reduseres med
230 000 000
fra kr 814 500 000 til kr 584 500 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter, reduseres med
2 171 000
fra kr 19 460 000 til kr 17 289 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
Av statskassens foliokonto i Norges Bank, økes med
648 300 000
fra kr 917 400 000 til kr 1 565 700 000
83
Av alminnelige fordringer, økes med
67 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 92 000 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter, reduseres med
130 000 000
fra kr 1 034 000 000 til kr 904 000 000
5611
Aksjer i Vygruppen AS
85
Utbytte, reduseres med
185 000 000
fra kr 185 000 000 til kr 0
5615
Husbanken
80
Renter, reduseres med
541 000 000
fra kr 3 400 000 000 til kr 2 859 000 000
5616
Kommunalbanken AS
85
Aksjeutbytte, reduseres med
510 000 000
fra kr 510 000 000 til kr 0
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter, reduseres med
819 881 000
fra kr 5 172 909 000 til kr 4 353 028 000
5622
Aksjer i Avinor AS
85
Utbytte, reduseres med
208 000 000
fra kr 208 000 000 til kr 0
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen, økes med
7 400 000
fra kr 20 000 000 til kr 27 400 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen, økes med
14 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 89 600 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel, økes med
168 400 000
fra kr 66 100 000 til kr 234 500 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte, økes med
30 250 000
fra kr 33 750 000 til kr 64 000 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte, økes med
200 100 000
fra kr 20 209 700 000 til kr 20 409 800 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte, økes med
126 000 000
fra kr 1 135 000 000 til kr 1 261 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte, reduseres med
4 650 000 000
fra kr 20 350 000 000 til kr 15 700 000 000
5700
Folketrygdens inntekter
71
Trygdeavgift, reduseres med
140 000 000
fra kr 156 470 000 000 til kr 156 330 000 000
72
Arbeidsgiveravgift, reduseres med
8 367 000 000
fra kr 202 355 000 000 til kr 193 988 000 000
5701
Diverse inntekter
73
Refusjon fra bidragspliktige, reduseres med
20 000 000
fra kr 230 000 000 til kr 210 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger, reduseres med
234 000 000
fra kr 1 200 000 000 til kr 966 000 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv., økes med
2 500 000
fra kr 77 500 000 til kr 80 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende, reduseres med
25 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 185 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs, økes med
8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge, reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
5800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring fra fondet, økes med
215 172 907 000
fra kr 241 084 213 000 til kr 456 257 120 000
5999
Statslånemidler
90
Lån, økes med
56 869 901 000
fra kr 10 112 857 000 til kr 66 982 758 000
Forslag 83�
Stortinget ber regjeringen benytte seg av unntaksbestemmelsen i lov om statens pensjonsfond § 7 tredje ledd og foreta midlertidige låneopptak for å dekke de ekstraordinære budsjettutgiftene forbundet med covid-19, i det minste for å unngå salg av aktiva i Statens pensjonsfond utland. �
Forslag 84�
Stortinget ber regjeringen utrede om staten bør dekke en større andel av sine utgifter gjennom lån, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen skal inneholde vurderinger av finansiell stabilitet, handlingsrom i pengepolitikken, effekt på kronekursen samt hvilke utgiftsformål det kan være hensiktsmessig å dekke inn på denne måten, utover de som gjelder i dag. �
Forslag 85�
Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at Norges Bank utsteder grønne obligasjoner, og komme tilbake til Stortinget med en sak innen juni 2021. �
Forslag 86�
Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å styrke markedet for grønne obligasjoner i Norge, og komme tilbake til dette i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021. �
Forslag 87�
Stortinget ber regjeringen øremerke en økning på 15 mill. kroner over kommunerammen i revidert nasjonalbudsjett for å sikre tilstrekkelig finansiering til krisesentrene, slik at de får økonomisk kapasitet til å oppfylle sin lovpålagte oppgave om å gi et gratis, døgnbemannet og tilrettelagt tilbud til menn, kvinner og barn som er utsatt for vold. �
Forslag 88�
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner med sikte på å få gjennomført vedlikehold og utført tjenester gjennom offentlige anbud som stiller krav til flere lærlinger på prosjektene. �
Forslag 89�
Stortinget ber regjeringen sikre at kommunesektoren får kompensert alt økonomisk tap som skyldes manglende inntjening fra lærlinger på grunn av situasjonen med covid-19. �
Forslag 90�
Stortinget ber regjeringen garantere at støtten til kollektivselskapene i fylkene videreføres utover de neste tre månedene dersom smittevernreglene ikke oppheves innen den tid. Dette inkluderer ekstra kostnader til skolekjøring. �
Forslag 91�
Stortinget ber regjeringen garantere for å dekke potensielt inntektsbortfall for kollektivselskaper i fylkene som følge av midlertidige endringer i reisevaner i 2020 og 2021 også dersom smittevernreglene oppheves. �
Forslag 92�
Stortinget ber regjeringen øremerke en økning på 200 mill. kroner på rammen til fylkeskommunene som tilskudd til merkostnad for nullutslippsferger. �
Stortinget ber regjeringen umiddelbart fordele bevilgningen på kapittel 574 post 60 forholdsmessig til kommuner og fylkeskommuner ut fra anslått skattetap. �
Forslag 93�
Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige regelendringer i startlånsordningen slik at flere som ikke har tilstrekkelig egenkapital, kan motta startlån. �
Forslag 94�
Stortinget ber regjeringen sikre at den økte bostøtten som ble vedtatt ved behandling av Innst. 197 S (2019–2020), ikke fører til avkortning i sosialhjelpen. �
Forslag 95�
Stortinget ber regjeringen legge fram varige lov- og regelendringer som sikrer at mennesker som trenger økonomisk sosialhjelp, ikke må selge unna nødvendige eiendeler som er vanlig å ha i samfunnet, bruke opp barnas sparekontoer eller stille krav som gjør at krisen forsterkes og vegen tilbake til arbeidslivet eller vanlig dagligliv blir tyngre. �
Forslag 96�
Stortinget ber regjeringen fremlegge oppdatert kostnadsramme for nytt regjeringskvartal RKV før videreutvikling og realisering av prosjektets deler, herunder at riving av Y-blokka settes på vent til Stortinget har gjort vedtak på ramme. �
Forslag 97�
Stortinget ber regjeringen utarbeide et fullverdig innsparingsalternativ for nytt regjeringskvartal RKV, med utbredt gjenbruk av eksisterende departementsbygninger, der areal- og sikkerhetsmessige behov er ivaretatt, og legge fram de to fullt utredede alternativ til beslutning. �
Forslag 98�
Stortinget ber regjeringen avvikle Avinors belønningsordninger for trafikkvekst. �
Forslag 99�
Stortinget ber regjeringen avvikle Avinors oppstartsstøtte for nye flyruter og fraktflyruter. �
Forslag 100�
Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med tak på utbetalinger til enkeltkommuner der overskytende inntekter blir brukt sammen med produksjonsavgiften til å øke de samlede utbetalingene fra Havbruksfondet i år med uforutsett svikt i inntektene fra konsesjonssalget. �
Forslag 101�
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bevilgningsøkning til kompetanse på vold i nære relasjoner på tvers av relevante etater og institusjoner og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet 2021. �
Forslag 102�
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øremerke tilstrekkelige midler til en nasjonal opplysningskampanje for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet 2021. �
Forslag 103�
Stortinget ber regjeringen definere krisesentrene som samfunnskritisk infrastruktur. �
Forslag 104�
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2021 komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan helseforetakene skal sikres mot tap av inntekter dersom vi får et nytt utbrudd av covid-19 eller en annen større hendelse i løpet av 2021. �
Forslag 105�
Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til Stortinget med en oversikt over personellmessige og økonomiske konsekvenser i Helse Nord og i kommunene knyttet til luftambulansekrisen. �
Forslag 106�
Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke elever som ikke mottar eller har mottatt tilstrekkelig undervisning på grunn av koronasituasjonen. Informasjonen skal legges frem for Stortinget på egnet måte. �
Forslag 107�
Stortinget ber regjeringen utvikle en veileder som gir elevene utvidet rett til hjemmeundervisning med pedagogisk personell. Støttetjenester som Statped og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal benyttes for praktisk veiledning for hvordan undervisning kan gis. �
Forslag 108�
Stortinget ber regjeringen sørge for at Nordland kunst- og filmfagskole blir innlemmet i et av landets universiteter. �
Forslag 109�
Stortinget ber regjeringen etablere flere tiltak for at lærerstudenter ikke faller fra utdanningen og blir i yrket, og komme tilbake med en tiltaksplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. �
Forslag 110�
Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser til å håndtere det Nav nå står overfor som følge av koronapandemien og den såkalte trygdeskandalen. �
Forslag 111�
Stortinget ber regjeringen innføre veibruksavgift ut over omsetningskravet kun for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. �
Forslag 112�
Stortinget ber regjeringen utrede insentiver for energibransjen for oppgradering av turbiner og produksjonsanlegg. �
Forslag 113�
Stortinget ber regjeringen utrede en økning av naturressursskatten for å sikre større lokal avkastning på vannkraft. �
Forslag 114�
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet foreslå en fondsordning som kompensasjon for tapte vederlagsinntekter i regi av TONO etter kriterier utarbeidet av Kulturdepartementet og TONO i fellesskap. Fondet skal sikre at opphavere og musikkforlag blir kompensert på en forsvarlig og rettferdig måte, på bakgrunn av grundige tapsanalyser, og der det skal påses at ingen blir kompensert for det samme tapet gjennom flere ordninger. �
Forslag 115�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en annonsekompensasjonsordning for alle medier underlagt lov om redaksjonell fridom i media, utarbeidet i samarbeid med medieorganisasjonene. Ordningen må gis som en overslagsbevilgning for å sikre at faktiske tap dekkes. �
Forslag 116�
Stortinget ber regjeringen øke støtten til WHO kraftig i lys av USAs kutt, og oppfordre andre land til å gjøre det samme. �
Forslag 117�
Stortinget ber regjeringen legge fram et mål om at inntektsulikheten i Norge skal være lavere ved utgangen av 2021 enn ved utgangen av 2019, målt ved både Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20, og virkemidler for å sikre dette, i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 118�
Stortinget ber regjeringen legge fram et mål om at formuesulikheten i Norge skal være lavere ved utgangen av 2021 enn ved utgangen av 2019, og virkemidler for å sikre dette, i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. �
Forslag 119�
Stortinget ber regjeringen forsere byggingen av statlige skip som allerede er planlagt, herunder fem mineryddefartøy for Sjøforsvaret. �
Forslag 120�
Stortinget ber regjeringen forsere vedlikehold av statlige skip, med krav om grønne løsninger. �
Forslag 121�
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger. �
Forslag 122�
Stortinget ber regjeringen sette i gang med utbygging av grønne energibærere i norske havner. �
Forslag 123�
Stortinget ber regjeringen legge til rette for skybaserte løsninger for kompetansetiltak i maritim sektor gjennom simulering til bruk av maritim utdanning, trening av navigatører og kompetansetiltak for permitterte sjøfolk.�
Forslag 124�
Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle nye anbud skal stilles krav om at ferger og hurtigbåter skal bruke nullutslippsteknologi der det er mulig. Det skal garanteres at fylkeskommunene får kompensert merkostnaden dette innebærer. �
Forslag 125�
Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved kredittvurdering i Statens obligasjonsfond ikke tas hensyn til nedgraderingen av selskap som skyldes direkte eller indirekte virkninger av covid-19-utbruddet. �
Forslag 126�
Stortinget ber regjeringen fremskynde beslutningen om å bygge CO2-lageret i prosjektet Northern Lights til statsbudsjettet for 2021 og slik legge til rette for virksomhet knyttet til mottak av CO2 fra norske og europeiske kilder. �
Forslag 127�
Stortinget ber regjeringen umiddelbart sette av midler til detaljprosjektering av CCS-prosjektene for Fortum på Klemetsrud i Oslo og Norcem i Brevik i påvente av en investeringsbeslutning til høsten. �
Forslag 128�
Stortinget ber regjeringen sørge for støtte til en igangsettelse av å utrede CO2-fangst og -lagring ved avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand, på linje med utredningene for Bergen, Trondheim og Stavanger.�
Forslag 129�
Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om minst 2 GW installert effekt i flytende havvind innen 2025 og 30 GW innen 2040. �
Forslag 130�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om gunstige avskrivningsregler til alle havvindprosjekter frem til 2030. �
Forslag 131�
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et statlig flytende havvindselskap, Statvind, og komme tilbake til Stortinget med forslag til opprettelse og innretning på egnet måte senest innen forslag til statsbudsjett for 2021.�
Forslag 132�
Stortinget ber regjeringen vurdere ulike modeller for tildeling av områder og subsidier for flytende havvind og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer senest i sitt forslag til statsbudsjett for 2021. �
Forslag 133�
Stortinget ber regjeringen umiddelbart investere og sette i gang nødvendige prosesser med utbyggingen av to norske flytende havvindparker. �
Forslag 134�
Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal sektoravtale for flytende havvind. �
Forslag 135�
Stortinget ber regjeringen opprette et eget hydrogenfond på 1 mrd. kroner for å støtte produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen. �
Forslag 136�
Stortinget ber regjeringen raskt utlyse anbud for ferge over Vestfjorden. �
Forslag 137�
Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for et statlig grønt hydrogenselskap.�
Forslag 138�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartsselskaper hvor kvalifiserende virksomheter har opptil 50 årsverk, maksimal omsetning er på 70 mill. kroner, og hvor selskaper opp til 12 år gamle omfattes.�
Forslag 139�
Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med startavskrivning på 30 pst. for saldogruppe d permanent.�
Forslag 140�
Stortinget ber regjeringen om å gjøre den midlertidige skattemessige saldogruppen for skip i nærskipsfart permanent.�
Forslag 141�
Stortinget ber regjeringen opprette et nytt industriprogram gjennom avtalen med Enova for å støtte teknologisk modne kutt. �
Forslag 142�
Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med endringer i lov om offentlige anskaffelser som stiller krav til at miljø skal vektlegges 50 pst. ved alle offentlige anskaffelser. �
Forslag 143�
Stortinget ber regjeringen legge til grunn nullutslippsløsninger i alle fremtidige offentlige materiellanskaffelser i jernbanen. Ved kjøp av nytt rullende materiell skal dette skje i den grad teknologiutviklingen tillater det. �
Forslag 144�
Stortinget ber regjeringen opprette et statlig oppkjøpsfond med formål om nasjonal forankring av eierskap i selskaper av strategisk betydning for fremtidens næringsliv i Norge. �
Forslag 145�
Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å opprette nye statlige selskaper innen fornybare næringer, med formål om å sikre nasjonalt og strategisk eierskap og langsiktig kapital til grønne nærings- og industriprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. �
Forslag 146�
Stortinget ber regjeringen sikre at også regionale/fylkeskommunale prosjekt med betydning for lokalt og regionalt næringsliv kan få del av den økte bevilgningen på kap. 553 post 61. Satsingen øremerkes områder som er særlig rammet av koronakrisen, for eksempel typiske turistdestinasjoner.�
Forslag 147�
Stortinget ber regjeringen gi Enova i oppdrag å opprette en nasjonal støtteordning for lading i borettslag, sameier og garasjelag.�
Forslag 148�
Stortinget ber regjeringen gi Enova i oppdrag å opprette en nasjonal midlertidig støtteordning for hurtigladere.�
Forslag 149�
Stortinget ber regjeringen sørge for at nattogene starter opp igjen med normal avgangsfrekvens før skoleferien starter. �
Forslag 150�
Stortinget ber regjeringen starte planlegging av bygging av tilsving på Kongsvinger og foreslå bevilgninger for å realisere byggeprosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Det skal i den forbindelse utarbeides en strategi for å realisere en internasjonal godskorridor gjennom Kongsvinger. �
Forslag 151�
Stortinget ber regjeringen ta initiativet til en ny høyhastighetsutredning for de mest aktuelle strekningene i Norge og til utlandet, mot Stockholm og Göteborg.�
Forslag 152�
Stortinget ber regjeringen sørge for at midlene under kap. 560 post 60 også skal kunne benyttes til rassikring av fylkesveier. �
Forslag 153�
Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for å utløse investeringer i vann og avløp i kommuner med store behov for utbedringer. �
Forslag 154�
Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for vedlikehold av vann og avløp og komme tilbake med denne i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. �
Forslag 155�
Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for utbygging av høyhastighetsbredbånd og komme tilbake med denne i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 156�
Stortinget ber regjeringen opprette en søknadspott for straksutbygging for gang- og sykkeltilrettelegging i kommuner og fylkeskommuner.�
Forslag 157�
Stortinget ber regjeringen sørge for at lokal byggherres fremforhandlede kontrakt gjennomføres med oppstart høsten 2020. �
Forslag 158�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med plan for fullfinansiering av Mo i Rana lufthavn frem til avslutning i 2023. �
Forslag 159�
Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at arbeidsledigheten i Norge skal være minst like lav ved utgangen av 2021 som ved utgangen av 2019.�
Forslag 160�
Stortinget ber regjeringen foreslå et statlig finansiert jobbskapingsprogram i statsbudsjettet for 2021. Det skal skapes nye klimavennlige jobber til for eksempel klimatilpasning i kommunene, i jordbruket og til restaurering av natur.�
Forslag 161�
Stortinget ber regjeringen utvide permitteringsperioden til 52 uker.�
Forslag 162�
Stortinget ber regjeringen sikre at alle permitterte og arbeidsledige får opprettholdt de midlertidige vilkårene og dagpengesatsene ut 2020. �
Forslag 163�
Stortinget ber regjeringen sikre at de som ble permitterte eller ledige før koronautbruddet får de samme vilkårene og dagpengesatsene som de som ble permittert etter mars 2020.�
Forslag 164�
Stortinget ber regjeringen sikre at finansieringen som skal dekke 80 pst. av salgsinntekter for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, gjøres til en overslagsbevilgning slik at alle sikres kompensasjon på 80 pst. �
Forslag 165�
Stortinget ber regjeringen heve VTA-satsene tilsvarende gjennomsnittlig lønn, 5 200 kroner i måneden per VTA-plass, og at denne gjelder så lenge de midlertidige satsene for dagpenger gjelder. �
Forslag 166�
Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med arbeidsavklaringspenger til å gjelde ut 2020. �
Forslag 167�
Stortinget ber regjeringen straks sikre at reglene om forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger blir fulgt opp av Nav lokalt. �
Forslag 168�
Stortinget ber regjeringen endre regelverket for Jobbsjansen, slik at også kvinner som er avhengig av sosialhjelp, kan få del i programmet.�
Forslag 169�
Stortinget ber regjeringen sikre at også leverandørkostnader vil dekkes i kompensasjonsordningen for arrangementer, slik at hele verdikjeden i arrangementet ivaretas. �
Forslag 170�
Stortinget ber regjeringen gjøre kompensasjonsordningen for kulturlivet til overslagsbevilgning, slik at alle arrangører som har rett på kompensasjon, får dette. �
Forslag 171�
Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om minsteinntekt på 25 000 kroner i kompensasjonsordningen for arrangementer. �
Forslag 172�
Stortinget ber regjeringen etablere en målrettet tilskuddsordning som sikrer at litteraturhusene og tilsvarende institusjoner og stiftelser får kompensert bortfall av inntekter de er avhengige av, og som har bortfall i dag.�
Forslag 173�
Stortinget ber regjeringen sikre en egen kompensasjonsordning for ideelle virksomheter som har bortfall av inntekter som følge av covid-19-pandemien.�
Forslag 174�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av det etterslepet og økte helsekøer som har oppstått som en konsekvens av covid-19, hvor de redegjør for ekstrakostnader som påløper for helsetjenesten dersom dette skal tas igjen, og i hvilken grad alle ledd i helsetjenesten har bidratt i å løse eventuell kapasitetsmangel, inkludert private aktører. �
Forslag 175�
Stortinget ber regjeringen etablere barnepalliasjonsteam i hele landet for å sikre at alvorlig syke barn og deres familier får mer tid sammen.�
Forslag 176�
I �
I Stortingets vedtak 13. desember 2019 nr. 1827 om CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) gjøres følgende endringer: �
§ 1første ledd skal lyde: �
Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp: �
a) mineralolje (generell sats): kr 1,59 per liter.�
Mineralolje til �
innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,53 per liter, �
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,53 per liter. �
b) bensin: kr 1,39 per liter,�
c) naturgass: kr 1,19 per Sm3, �
d) LPG: kr 1,79 per kg. �
II�
Endringen under I trer i kraft 1. juli 2020.�
Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:�
Forslag 177�
I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:�
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
20
Statsministerens kontor
21
(Ny) Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres, bevilges med
15 000 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter, reduseres med
8 000 000
fra kr 973 300 000 til kr 965 300 000
70
Tilskudd til partigruppene, økes med
2 000 000
fra kr 197 000 000 til kr 199 000 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, økes med
1 750 000
fra kr 116 138 000 til kr 117 888 000
100
Utenriksdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
14 100 000
fra kr 13 595 000 til kr 27 695 000
103
Regjeringens representasjon
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 47 428 000 til kr 49 428 000
116
Internasjonale organisasjoner
90
Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), økes med
5 247 000
fra kr 190 000 000 til kr 195 247 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med
695 000 000
fra kr 2 526 000 000 til kr 1 831 000 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med
405 000 000
fra kr 1 931 000 000 til kr 1 526 000 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73, økes med
16 000 000
fra kr 77 942 000 til kr 93 942 000
72
Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
16 000 000
fra kr 29 928 000 til kr 13 928 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 000 000
fra kr 1 640 558 000 til kr 1 636 558 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 284 425 000 til kr 288 425 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 500 000
fra kr 54 464 000 til kr 51 964 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres, reduseres med
57 000 000
fra kr 145 811 000 til kr 88 811 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med
38 205 000
fra kr 4 831 700 000 til kr 4 869 905 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
72
Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres, økes med
7 000 000
fra kr 835 390 000 til kr 842 390 000
159
Regionbevilgninger
75
Afrika, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 1 090 584 000 til kr 1 120 584 000
160
Helse
70
Helse, kan overføres, økes med
541 073 000
fra kr 3 610 686 000 til kr 4 151 759 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
73
Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 130 000 000
172
Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
70
Verdensbanken, kan overføres, økes med
102 000 000
fra kr 1 086 000 000 til kr 1 188 000 000
72
Strategisk samarbeid, kan overføres, økes med
108 000 000
fra kr 139 000 000 til kr 247 000 000
73
Gjeldslette, kan overføres, reduseres med
46 015 000
fra kr 326 500 000 til kr 280 485 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
123 223 000
fra kr 718 575 000 til kr 595 352 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 864 000
fra kr 389 977 000 til kr 392 841 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
9 200 000
fra kr 216 285 000 til kr 225 485 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
7 214 000
fra kr 364 427 000 til kr 357 213 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter, økes med
9 300 000
fra kr 136 065 000 til kr 145 365 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 23 611 000 til kr 13 611 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
90 000 000
fra kr 109 614 000 til kr 19 614 000
64
Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, reduseres med
9 768 000
fra kr 62 111 000 til kr 52 343 000
65
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, reduseres med
82 852 000
fra kr 248 556 000 til kr 165 704 000
68
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen, økes med
1 055 000
fra kr 292 537 000 til kr 293 592 000
69
(Ny) Tiltak for fullføring av videregående opplæring, bevilges med
671 000 000
75
Grunntilskudd, økes med
3 750 000
fra kr 88 587 000 til kr 92 337 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
305 200 000
fra kr 1 296 726 000 til kr 1 601 926 000
63
Forskning på effektene av økt lærertetthet, reduseres med
7 685 000
fra kr 50 687 000 til kr 43 002 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, reduseres med
888 000
fra kr 2 875 033 000 til kr 2 874 145 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med
138 000
fra kr 1 678 612 000 til kr 1 678 750 000
83
Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO, økes med
5 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, reduseres med
11 381 000
fra kr 464 683 000 til kr 453 302 000
240
Fagskoler
60
Driftstilskudd til fagskoler, økes med
34 194 000
fra kr 782 138 000 til kr 816 332 000
251
22. juli-senteret
1
Driftsutgifter, økes med
5 800 000
fra kr 11 723 000 til kr 17 523 000
253
Folkehøyskoler
70
Tilskudd til folkehøyskoler, økes med
60 800 000
fra kr 951 516 000 til kr 1 012 316 000
256
Kompetanse Norge
1
Driftsutgifter, økes med
6 100 000
fra kr 104 369 000 til kr 110 469 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
77 500 000
fra kr 383 376 000 til kr 460 876 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler, økes med
317 781 000
fra kr 36 899 475 000 til kr 37 217 256 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, reduseres med
21 034 000
fra kr 822 442 000 til kr 801 408 000
272
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
50
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, økes med
35 995 000
fra kr 601 000 000 til kr 636 995 000
273
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
50
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, økes med
10 023 000
fra kr 184 495 000 til kr 194 518 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, reduseres med
1 248 000
fra kr 176 603 000 til kr 175 355 000
285
Norges forskningsråd
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger, økes med
99 000 000
fra kr 1 408 881 000 til kr 1 507 881 000
55
Virksomhetskostnader, reduseres med
3 512 000
fra kr 783 617 000 til kr 780 105 000
286
Regionale forskningsfond
60
Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, økes med
30 000 000
fra kr 189 119 000 til kr 219 119 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med
20 381 000
fra kr 288 845 000 til kr 309 226 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, økes med
287 673 000
fra kr 2 390 128 000 til kr 2 677 801 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, økes med
86 343 000
fra kr 646 902 000 til kr 733 245 000
75
UNESCO-kontingent, reduseres med
2 693 000
fra kr 24 944 000 til kr 22 251 000
290
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 429 000
fra kr 292 960 000 til kr 295 389 000
291
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
400 000
fra kr 65 512 000 til kr 65 112 000
60
Integreringstilskudd, kan overføres, økes med
179 090 000
fra kr 7 545 633 000 til kr 7 724 723 000
61
Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, reduseres med
22 847 000
fra kr 1 714 150 000 til kr 1 691 303 000
62
Kommunale innvandrertiltak, økes med
22 571 000
fra kr 225 011 000 til kr 247 582 000
71
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, økes med
20 000 000
fra kr 125 443 000 til kr 145 443 000
73
Tilskudd, økes med
400 000
fra kr 21 414 000 til kr 21 814 000
292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
22
Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
10 000 000
fra kr 31 420 000 til kr 41 420 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
99 423 000
fra kr 1 234 850 000 til kr 1 334 273 000
315
Frivillighetsformål
79
Til disposisjon, økes med
5 000 000
fra kr 9 810 000 til kr 14 810 000
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med
106 500 000
fra kr 194 500 000 til kr 301 000 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter, økes med
1 810 000
fra kr 187 800 000 til kr 189 610 000
55
Norsk kulturfond, reduseres med
500 000
fra kr 1 008 060 000 til kr 1 007 560 000
321
Kunstnerformål
75
Vederlagsordninger, kan overføres, økes med
100 000 000
fra kr 220 120 000 til kr 320 120 000
323
Musikk og scenekunst
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 65 190 000 til kr 45 190 000
60
Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, økes med
180 000
fra kr 22 200 000 til kr 22 380 000
70
Nasjonale institusjoner, økes med
51 680 000
fra kr 1 548 890 000 til kr 1 600 570 000
71
Region-/landsdelsinstitusjoner, økes med
22 330 000
fra kr 819 230 000 til kr 841 560 000
73
Region- og distriktsopera, økes med
2 140 000
fra kr 64 870 000 til kr 67 010 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
2 085 000
fra kr 329 569 000 til kr 331 654 000
325
Allmenne kulturformål
72
Kultursamarbeid i nordområdene, økes med
155 000
fra kr 11 860 000 til kr 12 015 000
77
Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, økes med
2 620 000 000
fra kr 1 000 000 000 til kr 3 620 000 000
79
Til disposisjon, kan nyttes under post 1, økes med
15 000 000
fra kr 11 600 000 til kr 26 600 000
82
Nobels Fredssenter, økes med
5 000 000
fra kr 32 890 000 til kr 37 890 000
326
Språk-, litteratur- og bibliotekformål
80
Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket, økes med
65 000
fra kr 49 055 000 til kr 49 120 000
328
Museum og visuell kunst
70
Det nasjonale museumsnettverket, økes med
114 560 000
fra kr 2 080 525 000 til kr 2 195 085 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
50 860 000
fra kr 128 520 000 til kr 179 380 000
334
Filmformål m.m.
1
Driftsutgifter, økes med
2 250 000
fra kr 115 150 000 til kr 117 400 000
50
Filmfondet, økes med
27 750 000
fra kr 527 160 000 til kr 554 910 000
72
Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres, reduseres med
31 990 000
fra kr 71 360 000 til kr 39 370 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter, økes med
780 000
fra kr 53 220 000 til kr 54 000 000
71
Mediestøtte, økes med
500 300 000
fra kr 415 230 000 til kr 915 530 000
74
Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres, økes med
110 000
fra kr 20 400 000 til kr 20 510 000
79
Norsk rikskringkasting AS – NRK, reduseres med
200 417 000
fra kr 6 413 342 000 til kr 6 212 925 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning, reduseres med
161 000
fra kr 48 020 000 til kr 47 859 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
370 000
fra kr 477 434 000 til kr 477 064 000
23
Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres, reduseres med
560 000
fra kr 34 593 000 til kr 34 033 000
71
Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med
1 100 000
fra kr 14 889 000 til kr 15 989 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, økes med
108 450 000
fra kr 2 618 217 000 til kr 2 726 667 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
300 000
fra kr 36 998 000 til kr 37 298 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter, økes med
7 850 000
fra kr 4 788 033 000 til kr 4 795 883 000
440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
6 600 000
fra kr 18 874 616 000 til kr 18 881 216 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
8 300 000
fra kr 137 495 000 til kr 129 195 000
23
Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, økes med
9 800 000
fra kr 26 819 000 til kr 36 619 000
25
Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 95 528 000 til kr 75 528 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
219 000 000
fra kr 950 030 000 til kr 1 169 030 000
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 65 946 000 til kr 70 946 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter, økes med
7 000 000
fra kr 633 984 000 til kr 640 984 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter, økes med
12 300 000
fra kr 277 795 000 til kr 290 095 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 908 219 000 til kr 918 219 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 700 000
fra kr 7 606 000 til kr 9 306 000
70
Overføringer til private, reduseres med
200 000
fra kr 6 878 000 til kr 6 678 000
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter, økes med
3 200 000
fra kr 26 849 000 til kr 30 049 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
65 662 000
fra kr 700 023 000 til kr 765 685 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
21 039 000
fra kr 2 315 361 000 til kr 2 336 400 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
5 070 000
fra kr 111 310 000 til kr 116 380 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
5 240 000
fra kr 6 074 000 til kr 834 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter, reduseres med
20 000 000
fra kr 375 306 000 til kr 355 306 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med
20 000 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter, økes med
6 000 000
fra kr 48 316 000 til kr 54 316 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter, økes med
2 075 000
fra kr 4 404 000 til kr 6 479 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter, økes med
1 800 000
fra kr 20 230 000 til kr 22 030 000
469
Vergemålsordningen
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
23 546 000
fra kr 138 546 000 til kr 115 000 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter, økes med
2 850 000
fra kr 77 021 000 til kr 79 871 000
474
Konfliktråd
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 139 495 000 til kr 143 495 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd, økes med
32 870 000
fra kr 393 308 000 til kr 426 178 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
317 278 000
fra kr 1 012 202 000 til kr 1 329 480 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak, reduseres med
29 088 000
fra kr 643 848 000 til kr 614 760 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
8 000 000
fra kr 66 972 000 til kr 74 972 000
60
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, reduseres med
1 740 000
fra kr 163 510 000 til kr 161 770 000
70
Stønader til beboere i asylmottak, reduseres med
22 368 000
fra kr 85 374 000 til kr 63 006 000
72
Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 73 078 000 til kr 72 178 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60, økes med
15 773 000
fra kr 21 920 000 til kr 37 693 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, økes med
16 565 000
fra kr 28 233 000 til kr 44 798 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, reduseres med
22 980 000
fra kr 285 316 000 til kr 262 336 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1, økes med
200 000
fra kr 12 625 000 til kr 12 825 000
500
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 417 296 000 til kr 427 296 000
25
Nytt regjeringskvartal, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 4 039 000 til kr 9 039 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter, økes med
10 300 000
fra kr 640 329 000 til kr 650 629 000
525
Fylkesmannsembetene
1
Driftsutgifter, økes med
3 180 000
fra kr 1 896 952 000 til kr 1 900 132 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
33
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, økes med
690 000 000
fra kr 1 471 200 000 til kr 2 161 200 000
531
Eiendommer til kongelige formål
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 63 605 000 til kr 73 605 000
533
Eiendommer utenfor husleieordningen
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
142 300 000
fra kr 35 000 000 til kr 177 300 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
26 071 000
fra kr 233 339 000 til kr 207 268 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
8 000 000
fra kr 44 108 000 til kr 36 108 000
23
Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres, økes med
11 800 000
fra kr 111 585 000 til kr 123 385 000
28
Altinn, kan overføres, økes med
25 800 000
fra kr 221 548 000 til kr 247 348 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
70
Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres, økes med
90 000 000
fra kr 141 369 000 til kr 231 369 000
553
Regional- og distriktsutvikling
61
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med
1 000 000 000
fra kr 763 307 000 til kr 1 763 307 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv, økes med
6 107 000
fra kr 512 861 000 til kr 518 968 000
567
Nasjonale minoriteter
70
Nasjonale minoriteter, økes med
500 000
fra kr 7 257 000 til kr 7 757 000
571
Rammetilskudd til kommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
5 874 578 000
fra kr 141 800 768 000 til kr 147 675 346 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med
500 000 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 1 984 000 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
930 000 000
fra kr 38 260 708 000 til kr 39 190 708 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med
4 220 000 000
fra kr 382 000 000 til kr 4 602 000 000
576
Vedlikehold og rehabilitering
60
(Ny) Vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med
3 000 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med
43 000 000
fra kr 3 342 343 000 til kr 3 385 343 000
76
Utleieboliger, kan overføres, reduseres med
84 065 000
fra kr 445 067 000 til kr 361 002 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
22
Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, økes med
20 000 000
fra kr 51 085 000 til kr 71 085 000
595
Statens kartverk
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45, økes med
25 000 000
fra kr 293 827 000 til kr 318 827 000
600
Arbeids- og sosialdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
6 750 000
fra kr 219 270 000 til kr 226 020 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
70
Tilskudd, reduseres med
8 650 000
fra kr 43 130 000 til kr 34 480 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
714 000 000
fra kr 12 404 655 000 til kr 13 118 655 000
606
Trygderetten
1
Driftsutgifter, økes med
1 900 000
fra kr 87 545 000 til kr 89 445 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
112 000 000
fra kr 5 458 000 000 til kr 5 346 000 000
22
Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, reduseres med
24 000 000
fra kr -13 000 000 til kr -37 000 000
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 32 000 000
615
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
28 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 65 000 000
616
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
14 000 000
fra kr 214 000 000 til kr 200 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
70
(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, bevilges med
180 000 000
76
Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, reduseres med
77 000 000
fra kr 7 079 465 000 til kr 7 002 465 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
14 000 000
fra kr 689 900 000 til kr 703 900 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, økes med
1 000 000
fra kr 294 400 000 til kr 295 400 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd, reduseres med
488 000
fra kr 152 200 000 til kr 151 712 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 144 000 000 til kr 140 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 34 000 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd, reduseres med
8 000 000
fra kr 43 000 000 til kr 35 000 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 760 000 000 til kr 2 750 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
8 000 000
fra kr 328 000 000 til kr 320 000 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 566 537 000 til kr 571 537 000
70
Norsk Helsenett SF, økes med
23 500 000
fra kr 152 297 000 til kr 175 797 000
72
Nasjonale e-helseløsninger, økes med
20 000 000
fra kr 490 900 000 til kr 510 900 000
703
Internasjonalt samarbeid
72
(Ny) Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO), bevilges med
20 000 000
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
3 000 000
fra kr 303 925 000 til kr 300 925 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 145 000
fra kr 19 401 000 til kr 24 546 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med
5 374 300 000
fra kr 990 110 000 til kr 6 364 410 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med
1 456 000 000
fra kr 56 113 159 000 til kr 57 569 159 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med
403 000 000
fra kr 19 588 777 000 til kr 19 991 777 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med
221 800 000
fra kr 14 916 217 000 til kr 15 138 017 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med
319 200 000
fra kr 13 261 484 000 til kr 13 580 684 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, økes med
300 000
fra kr 39 960 745 000 til kr 39 961 045 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning, økes med
84 113 000
fra kr 3 145 547 000 til kr 3 229 660 000
86
Driftskreditter, økes med
1 959 000 000
fra kr 4 459 000 000 til kr 6 418 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
72
Kjøp av opptrening mv., kan overføres, økes med
24 855 000
fra kr 1 245 000 til kr 26 100 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
170 200 000
fra kr 1 222 348 000 til kr 1 392 548 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
19 800 000
fra kr 35 441 000 til kr 55 241 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter, økes med
66 000 000
fra kr 1 065 075 000 til kr 1 131 075 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
1 000 000
fra kr 145 287 000 til kr 144 287 000
746
Statens legemiddelverk
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 308 275 000 til kr 323 275 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, økes med
95 500 000
fra kr 192 152 000 til kr 287 652 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69, reduseres med
42 300 000
fra kr 4 035 632 000 til kr 3 993 332 000
64
Kompensasjon for renter og avdrag, reduseres med
46 000 000
fra kr 866 000 000 til kr 820 000 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, reduseres med
16 300 000
fra kr 1 518 382 000 til kr 1 502 082 000
67
Utviklingstiltak, reduseres med
1 700 000
fra kr 66 602 000 til kr 64 902 000
68
Kompetanse og innovasjon, økes med
20 000 000
fra kr 404 857 000 til kr 424 857 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med
68 000 000
fra kr 403 300 000 til kr 335 300 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
1 200 000
fra kr 121 632 000 til kr 122 832 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med
137 518 000
fra kr 121 061 000 til kr 258 579 000
61
Fengselshelsetjeneste, økes med
410 000
fra kr 181 184 000 til kr 181 594 000
63
Allmennlegetjenester, reduseres med
78 500 000
fra kr 322 781 000 til kr 244 281 000
64
Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering, reduseres med
4 018 000
fra kr 4 018 000 til kr 0
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med
52 133 000
fra kr 129 598 000 til kr 181 731 000
60
Kommunale tjenester, kan overføres, reduseres med
2 600 000
fra kr 238 690 000 til kr 236 090 000
62
Rusarbeid, kan overføres, reduseres med
40 000 000
fra kr 492 460 000 til kr 452 460 000
72
Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
40 000 000
fra kr 415 935 000 til kr 455 935 000
780
Forskning
50
Norges forskningsråd mv., økes med
45 000 000
fra kr 252 167 000 til kr 297 167 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, økes med
5 250 000
fra kr 52 978 000 til kr 58 228 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1, økes med
1 800 000
fra kr 104 954 000 til kr 106 754 000
842
Familievern
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
600 000
fra kr 31 902 000 til kr 31 302 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
2 000 000
fra kr 11 000 000 til kr 9 000 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 1 560 000 000 til kr 1 550 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
209 000 000
fra kr 16 459 000 000 til kr 16 250 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71, reduseres med
350 000
fra kr 36 792 000 til kr 36 442 000
61
Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med
53 000 000
fra kr 358 969 000 til kr 411 969 000
62
Utvikling i kommunene, økes med
250 000
fra kr 111 842 000 til kr 112 092 000
70
Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med
87 000 000
fra kr 163 088 000 til kr 250 088 000
71
Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med
7 000 000
fra kr 21 393 000 til kr 28 393 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, reduseres med
7 700 000
fra kr 76 772 000 til kr 69 072 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
8 100 000
fra kr 20 116 000 til kr 12 016 000
61
Utvikling i kommunene, økes med
2 640 000
fra kr 53 871 000 til kr 56 511 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
5 760 000
fra kr 121 518 000 til kr 127 278 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter, økes med
2 200 000
fra kr 590 813 000 til kr 593 013 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
1 100 000
fra kr 19 723 000 til kr 18 623 000
860
Forbrukerrådet
50
Basisbevilgning, reduseres med
647 000
fra kr 133 545 000 til kr 132 898 000
865
Forbrukerpolitiske tiltak
70
Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
100 000
fra kr 1 492 000 til kr 1 592 000
867
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 14 361 000 til kr 15 361 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
7 100 000
fra kr 34 078 000 til kr 41 178 000
880
Den norske kirke
71
Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, økes med
16 000 000
fra kr 104 622 000 til kr 120 622 000
882
Kirkebygg og gravplasser
61
Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres, økes med
51 100 000
fra kr 20 000 000 til kr 71 100 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
842 000
fra kr 436 511 000 til kr 437 353 000
71
Miljøtiltak Raufoss, økes med
2 250 000
fra kr 2 050 000 til kr 4 300 000
72
Tilskudd til beredskapsordninger, økes med
407 000
fra kr 3 900 000 til kr 4 307 000
79
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, bevilges med
250 000 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 348 300 000 til kr 358 300 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
30
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres, økes med
1 500 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 500 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
30
Opprydding Søve, reduseres med
19 600 000
fra kr 21 600 000 til kr 2 000 000
909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med
14 700 000
fra kr 2 173 300 000 til kr 2 188 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
4 700 000
fra kr 428 350 000 til kr 433 050 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 417 500 000 til kr 419 500 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
21 919 000
fra kr 90 000 000 til kr 111 919 000
919
Diverse fiskeriformål
60
(Ny) Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, bevilges med
4 096 800 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til forskning, økes med
537 000 000
fra kr 2 339 400 000 til kr 2 876 400 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter, reduseres med
241 000
fra kr 72 150 000 til kr 71 909 000
51
(Ny) Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
282 600 000
70
Kontingent i European Space Agency (ESA), økes med
7 620 000
fra kr 225 300 000 til kr 232 920 000
71
Internasjonal romvirksomhet, økes med
15 440 000
fra kr 486 800 000 til kr 502 240 000
73
EUs romprogrammer, reduseres med
19 600 000
fra kr 415 600 000 til kr 396 000 000
76
(Ny) Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
83 000 000
95
Egenkapital Space Norway AS, økes med
94 700 000
fra kr 72 558 000 til kr 167 258 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter, reduseres med
11 000 000
fra kr 633 250 000 til kr 622 250 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
34 500 000
fra kr 170 000 000 til kr 204 500 000
924
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70
Tilskudd, økes med
3 945 000
fra kr 6 850 000 til kr 10 795 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter, økes med
11 000 000
fra kr 168 450 000 til kr 179 450 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
65 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 107 000 000
928
Annen marin forskning og utvikling
50
Tilskudd til Veterinærinstituttet, reduseres med
512 000
fra kr 65 500 000 til kr 64 988 000
929
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, reduseres med
10 000 000
fra kr 328 150 000 til kr 318 150 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
52
Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
105 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 350 000 000
72
(Ny) Tilskudd til pensjonsforpliktelser for Mantena AS, bevilges med
100 000 000
90
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
195 000 000
fra kr 455 000 000 til kr 650 000 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet, reduseres med
952 000
fra kr 120 606 000 til kr 119 654 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 1 369 024 000 til kr 1 384 024 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi, reduseres med
2 489 000
fra kr 233 816 000 til kr 231 327 000
1137
Forskning og innovasjon
51
Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd, økes med
15 000 000
fra kr 187 815 000 til kr 202 815 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres, reduseres med
9 000 000
fra kr 41 278 000 til kr 32 278 000
1142
Landbruksdirektoratet
78
Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
90 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 110 000 000
1149
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
76
(Ny) Ekstraordinære tiltak i skogbruket, bevilges med
55 000 000
1151
Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51
Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med
10 000 000
fra kr 56 600 000 til kr 66 600 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 750 000
fra kr 184 800 000 til kr 187 550 000
1310
Flytransport
70
Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, økes med
1 000 000 000
fra kr 1 718 100 000 til kr 2 718 100 000
71
Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, reduseres med
65 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 35 000 000
1311
Tilskudd til regionale flyplasser
72
(Ny) Tilskudd til dekking av tap, bevilges med
90 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter, økes med
180 000 000
fra kr 3 723 700 000 til kr 3 903 700 000
28
Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 214 600 000 til kr 2 204 600 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med
110 000 000
fra kr 1 212 000 000 til kr 1 322 000 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1330, post 66, reduseres med
1 090 000 000
fra kr 13 129 400 000 til kr 12 039 400 000
64
Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres, økes med
8 500 000
fra kr 25 800 000 til kr 34 300 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres, reduseres med
8 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 91 500 000
72
Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres, økes med
485 000 000
fra kr 1 537 900 000 til kr 2 022 900 000
1330
Særskilte transporttiltak
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 2 070 000 000 til kr 1 870 000 000
66
Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, kan overføres, økes med
62 000 000
fra kr 2 650 500 000 til kr 2 712 500 000
71
(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med
100 000 000
1352
Jernbanedirektoratet
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, økes med
770 000 000
fra kr 4 574 200 000 til kr 5 344 200 000
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73, reduseres med
278 000 000
fra kr 1 602 900 000 til kr 1 324 900 000
73
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74, økes med
1 256 000 000
fra kr 11 569 700 000 til kr 12 825 700 000
1357
Mantena AS
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, kan overføres, reduseres med
109 100 000
fra kr 109 100 000 til kr 0
1360
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, reduseres med
75 000 000
fra kr 1 869 000 000 til kr 1 794 000 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
3 000 000
fra kr 35 200 000 til kr 32 200 000
34
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 25 800 000 til kr 5 800 000
72
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres, økes med
75 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 125 000 000
1361
Samfunnet Jan Mayen
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 000 000
fra kr 55 500 000 til kr 53 500 000
30
(Ny) Nytt hovedbygg på Jan Mayen, bevilges med
2 000 000
1362
Senter for oljevern og marint miljø
50
Tilskudd, reduseres med
54 000
fra kr 27 300 000 til kr 27 246 000
1370
Posttjenester
70
Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 617 400 000 til kr 587 400 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 650 000
fra kr 293 006 000 til kr 287 356 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
17 250 000
fra kr 102 724 000 til kr 85 474 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, økes med
33 600 000
fra kr 101 328 000 til kr 134 928 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
50
Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene, økes med
30 000 000
fra kr 200 961 000 til kr 230 961 000
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, økes med
115 000 000
fra kr 334 753 000 til kr 449 753 000
70
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, økes med
500 000
fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000
1411
Artsdatabanken
1
Driftsutgifter, økes med
5 000 000
fra kr 32 587 000 til kr 37 587 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
3 000 000
fra kr 7 122 000 til kr 10 122 000
70
Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
2 000 000
fra kr 29 666 000 til kr 31 666 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt, økes med
2 019 000
fra kr 339 635 000 til kr 341 654 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekt, reduseres med
6 480 000
fra kr 146 127 000 til kr 139 647 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
3 544 000
fra kr 712 534 000 til kr 716 078 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 500 000
fra kr 306 097 000 til kr 307 597 000
22
Statlige vannmiljøtiltak, økes med
20 100 000
fra kr 242 770 000 til kr 262 870 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, økes med
170 000 000
fra kr 287 832 000 til kr 457 832 000
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, økes med
9 500 000
fra kr 40 792 000 til kr 50 292 000
74
CO2-kompensasjonsordning for industrien, økes med
46 000 000
fra kr 1 472 500 000 til kr 1 518 500 000
77
Diverse organisasjoner og stiftelser m.m., økes med
4 300 000
fra kr 15 416 000 til kr 19 716 000
78
Friluftsformål, kan overføres, økes med
22 800 000
fra kr 183 891 000 til kr 206 691 000
83
Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres, økes med
33 300 000
fra kr 4 000 000 til kr 37 300 000
1422
Miljøvennlig skipsfart
70
Tilskudd til private, kan nyttes under post 21, økes med
50 000 000
fra kr 26 188 000 til kr 76 188 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, reduseres med
2 171 000
fra kr 17 145 000 til kr 14 974 000
1428
Enova SF
50
Overføring til Klima- og energifondet, økes med
4 500 000 000
fra kr 3 184 450 000 til kr 7 684 450 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter, økes med
156 000
fra kr 149 268 000 til kr 149 424 000
70
Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres, økes med
15 600 000
fra kr 33 164 000 til kr 48 764 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak, reduseres med
70 000
fra kr 126 362 000 til kr 126 292 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 000 000
fra kr 244 359 000 til kr 239 359 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
23 800 000
fra kr 83 238 000 til kr 107 038 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd, økes med
18 000 000
fra kr 34 893 000 til kr 52 893 000
1600
Finansdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
5 600 000
fra kr 84 600 000 til kr 79 000 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
4 200 000
fra kr 419 900 000 til kr 424 100 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter, økes med
143 871 000
fra kr 607 400 000 til kr 751 271 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter, økes med
15 900 000
fra kr 1 552 200 000 til kr 1 568 100 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter, reduseres med
263 333 000
fra kr 6 716 700 000 til kr 6 453 367 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres, reduseres med
5 000 000
fra kr 247 100 000 til kr 242 100 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 500 000
fra kr 110 100 000 til kr 94 600 000
70
Tilskudd, økes med
733 000
fra kr 5 500 000 til kr 6 233 000
1620
Statistisk sentralbyrå
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
11 800 000
fra kr 259 900 000 til kr 248 100 000
1632
Kompensasjon for merverdiavgift
61
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, økes med
730 000 000
fra kr 27 000 000 000 til kr 27 730 000 000
72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
780 000 000
fra kr 2 280 000 000 til kr 1 500 000 000
1633
Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med
200 000 000
fra kr 7 400 000 000 til kr 7 600 000 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
165 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 265 000 000
70
Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000 000
fra kr 50 000 000 000 til kr 30 000 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard, bevilges med
167 000 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, bevilges med
4 000 000 000
1650
Statsgjeld, renter mv.
1
(Ny) Driftsutgifter, bevilges med
8 000 000
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, økes med
501 900 000
fra kr 10 015 800 000 til kr 10 517 700 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
80 900 000
fra kr 830 361 000 til kr 911 261 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med
4 500 000
fra kr 9 467 000 til kr 4 967 000
71
Overføringer til andre, kan overføres, økes med
1 950 000
fra kr 86 226 000 til kr 88 176 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres, økes med
20 600 000
fra kr 85 393 000 til kr 105 993 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
64 000 000
fra kr 4 414 351 000 til kr 4 350 351 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47, reduseres med
339 000 000
fra kr 2 994 219 000 til kr 2 655 219 000
1716
Forsvarets forskningsinstitutt
51
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt, reduseres med
3 755 000
fra kr 198 975 000 til kr 195 220 000
1720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsutgifter, reduseres med
122 205 000
fra kr 9 473 868 000 til kr 9 351 663 000
1731
Hæren
1
Driftsutgifter, økes med
110 513 000
fra kr 5 979 989 000 til kr 6 090 502 000
1732
Sjøforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
28 554 000
fra kr 4 545 051 000 til kr 4 573 605 000
1733
Luftforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
340 032 000
fra kr 5 992 775 000 til kr 6 332 807 000
1734
Heimevernet
1
Driftsutgifter, økes med
68 086 000
fra kr 1 439 422 000 til kr 1 507 508 000
1735
Etterretningstjenesten
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
24 209 000
fra kr 2 188 783 000 til kr 2 212 992 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
117 959 000
fra kr 1 638 693 000 til kr 1 756 652 000
44
Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, økes med
7 056 000
fra kr 83 794 000 til kr 90 850 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45, økes med
30 227 000
fra kr 10 179 932 000 til kr 10 210 159 000
48
Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 000 000 til kr 102 300 000
1761
Nye kampfly med baseløsning
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45, reduseres med
4 750 000
fra kr 178 076 000 til kr 173 326 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
45 000 000
fra kr 5 863 471 000 til kr 5 908 471 000
1790
Kystvakten
1
Driftsutgifter, økes med
37 821 000
fra kr 1 184 726 000 til kr 1 222 547 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
29 142 000
fra kr 876 527 000 til kr 905 669 000
1792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsutgifter, økes med
26 778 000
fra kr 940 928 000 til kr 967 706 000
1800
Olje- og energidepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72, økes med
20 000 000
fra kr 16 500 000 til kr 36 500 000
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., økes med
2 000 000
fra kr 6 500 000 til kr 8 500 000
72
Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
10 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 14 500 000
1810
Oljedirektoratet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 69 000 000 til kr 49 000 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 595 000 000 til kr 597 000 000
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, økes med
115 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 181 000 000
1830
Forskning og næringsutvikling
50
Overføring til Norges forskningsråd, økes med
135 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 1 025 000 000
72
Tilskudd til Norwegian Energy Partners, økes med
20 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 54 000 000
1840
CO2-håndtering
70
Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med
5 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 105 000 000
71
Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad, økes med
50 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 193 000 000
72
Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
500 000 000
fra kr 215 000 000 til kr 715 000 000
1850
Havvind
70
(Ny) Tilskudd til havvind, bevilges med
1 000 000 000
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter, reduseres med
1 800 000 000
fra kr 4 955 000 000 til kr 3 155 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
2 307 252 000
fra kr 8 343 311 000 til kr 10 650 563 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
76 983 000
fra kr 3 552 532 000 til kr 3 629 515 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning, reduseres med
30 048 000
fra kr 725 460 000 til kr 695 412 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med
252 345 000
fra kr 1 392 334 000 til kr 1 139 989 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning, økes med
149 084 000
fra kr 787 385 000 til kr 936 469 000
74
Tap på utlån, økes med
143 000 000
fra kr 392 500 000 til kr 535 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med
347 918 000
fra kr 33 812 217 000 til kr 34 160 135 000
2412
Husbanken
90
Nye lån, overslagsbevilgning, økes med
2 412 000 000
fra kr 16 184 000 000 til kr 18 596 000 000
2421
Innovasjon Norge
50
Innovasjon – prosjekter, fond, økes med
250 000 000
fra kr 4 215 000 000 til kr 4 465 000 000
52
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – tapsavsetning, bevilges med
1 000 000 000
53
(Ny) Tapsavsetning risikolån gründere, kan overføres, bevilges med
300 000 000
54
(Ny) Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy, bevilges med
650 000 000
70
Basiskostnader, økes med
4 000 000
fra kr 169 450 000 til kr 173 450 000
75
(Ny) Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, bevilges med
102 500 000
79
(Ny) Tilskudd til kondemneringsordning for skip, bevilges med
200 000 000
91
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – lån, bevilges med
2 000 000 000
94
(Ny) Risikolåneordning gründere, bevilges med
1 500 000 000
95
(Ny) Toppfinansieringsordning grønn skipsfart, kan overføres, bevilges med
5 000 000 000
2426
Siva SF
70
Tilskudd, økes med
40 000 000
fra kr 37 200 000 til kr 77 200 000
71
Tilskudd til testfasiliteter, økes med
38 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 138 500 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 322 749 000
2 Driftsutgifter
2 168 028 000
3 Avskrivninger
1 464 300 000
4 Renter av statens kapital
100 808 000
5 Til investeringsformål
1 132 272 000
Sum:
-457 341 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med
6 000 000
fra kr 515 000 000 til kr 521 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 197 000 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
160 000 000
fra kr 799 745 000 til kr 959 745 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
40 000 000
fra kr 303 864 000 til kr 343 864 000
2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
50
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning – alminnelig garantiordning, bevilges med
10 000 000 000
51
(Ny) Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
6 000 000
52
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning for ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
1 620 000 000
53
(Ny) Tapsavsetning garantiordning for grønn skipsfart, kan overføres, bevilges med
100 000 000
90
(Ny) Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning, bevilges med
4 500 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-637 825 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
470 649 000
3 Avskrivninger
126 378 000
5 Til investeringsformål
67 000 000
6 Til reguleringsfond
-42 000 000
Sum:
-15 798 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, økes med
390 000 000
fra kr 19 230 000 000 til kr 19 620 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
15 000 000
fra kr 825 000 000 til kr 840 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 485 000 000 til kr 495 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 49 000 000 til kr 51 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med
30 334 200 000
fra kr 23 244 800 000 til kr 53 579 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, økes med
40 000 000
fra kr 925 000 000 til kr 965 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, reduseres med
1 100 000 000
fra kr 4 700 000 000 til kr 3 600 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med
62 000 000
fra kr 1 678 000 000 til kr 1 740 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning, økes med
1 260 000
fra kr 122 740 000 til kr 124 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
5 820 000
fra kr 58 820 000 til kr 53 000 000
76
Bidragsforskott, reduseres med
10 000 000
fra kr 715 000 000 til kr 705 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med
380 000 000
fra kr 44 640 000 000 til kr 45 020 000 000
71
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med
100 000 000
fra kr 1 860 000 000 til kr 1 960 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, reduseres med
1 110 000 000
fra kr 12 950 000 000 til kr 11 840 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
30 000 000
fra kr 2 260 000 000 til kr 2 230 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med
2 286 000 000
fra kr 29 029 000 000 til kr 31 315 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 168 000 000 til kr 148 000 000
72
Legeerklæringer, reduseres med
25 000 000
fra kr 395 000 000 til kr 370 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning, reduseres med
1 569 500 000
fra kr 100 699 500 000 til kr 99 130 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 66 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 38 000 000 til kr 40 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
6 300 000
fra kr 1 616 300 000 til kr 1 610 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning, økes med
29 800 000
fra kr 1 570 200 000 til kr 1 600 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med
10 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 120 000 000
74
Tilskudd til biler, reduseres med
54 700 000
fra kr 799 700 000 til kr 745 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, økes med
42 600 000
fra kr 3 417 400 000 til kr 3 460 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med
5 000 000
fra kr 330 000 000 til kr 325 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler, reduseres med
5 700 000
fra kr 1 685 700 000 til kr 1 680 000 000
78
Høreapparater, økes med
3 000 000
fra kr 772 000 000 til kr 775 000 000
79
Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, økes med
48 000 000
fra kr 52 064 000 til kr 100 064 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
1 320 000 000
fra kr 78 750 000 000 til kr 77 430 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
2 260 000 000
fra kr 154 780 000 000 til kr 152 520 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
240 000 000
fra kr 4 360 000 000 til kr 4 120 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, reduseres med
120 000 000
fra kr 6 410 000 000 til kr 6 290 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med
5 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 105 000 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 3 900 000 til kr 3 000 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 230 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp, reduseres med
31 675 000
fra kr 2 276 700 000 til kr 2 245 025 000
71
Psykologhjelp, økes med
3 900 000
fra kr 336 100 000 til kr 340 000 000
72
Tannbehandling, økes med
24 500 000
fra kr 2 200 500 000 til kr 2 225 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt, økes med
22 500 000
fra kr 1 147 500 000 til kr 1 170 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler, økes med
39 000 000
fra kr 10 332 000 000 til kr 10 371 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell, reduseres med
70 000 000
fra kr 2 110 000 000 til kr 2 040 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
70
Egenandelstak 1, økes med
88 893 000
fra kr 5 451 274 000 til kr 5 540 167 000
71
Egenandelstak 2, reduseres med
19 600 000
fra kr 1 039 600 000 til kr 1 020 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, økes med
4 000 000
fra kr 454 000 000 til kr 458 000 000
70
Allmennlegehjelp, reduseres med
44 798 000
fra kr 5 434 911 000 til kr 5 390 113 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62, reduseres med
48 200 000
fra kr 1 238 200 000 til kr 1 190 000 000
72
Jordmorhjelp, reduseres med
2 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 68 000 000
73
Kiropraktorbehandling, reduseres med
7 000 000
fra kr 199 000 000 til kr 192 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling, reduseres med
2 000 000
fra kr 192 000 000 til kr 190 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land, økes med
1 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 18 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv., økes med
5 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 410 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
15 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 260 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag, reduseres med
17 000 000
fra kr 247 000 000 til kr 230 000 000
3041
Stortinget
3
Leieinntekter, økes med
1 200 000
fra kr 1 100 000 til kr 2 300 000
3222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
2
Salgsinntekter mv., økes med
9 300 000
fra kr 8 884 000 til kr 18 184 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 583 000
fra kr 23 617 000 til kr 18 034 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
7 115 000
fra kr 6 236 000 til kr 13 351 000
3292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 213 000
fra kr 28 055 000 til kr 22 842 000
3410
Domstolene
1
Rettsgebyr, økes med
45 000 000
fra kr 260 596 000 til kr 305 596 000
3440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
3
Salgsinntekter, økes med
15 000 000
fra kr 77 756 000 til kr 92 756 000
4
Gebyr – vaktselskap, reduseres med
2 400 000
fra kr 4 376 000 til kr 1 976 000
6
Gebyr – utlendingssaker, økes med
77 000 000
fra kr 296 273 000 til kr 373 273 000
7
Gebyr – sivile gjøremål, økes med
56 375 000
fra kr 1 121 054 000 til kr 1 177 429 000
3442
Politihøgskolen
2
Diverse inntekter, økes med
7 000 000
fra kr 17 090 000 til kr 24 090 000
3490
Utlendingsdirektoratet
1
Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, økes med
365 000
fra kr 769 000 til kr 1 134 000
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med
12 348 000
fra kr 31 094 000 til kr 43 442 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
61 284 000
fra kr 343 876 000 til kr 282 592 000
5
Refusjonsinntekter, reduseres med
1 973 000
fra kr 7 018 000 til kr 5 045 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, reduseres med
4 289 000
fra kr 21 982 000 til kr 17 693 000
8
Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
79 567 000
fra kr 113 692 000 til kr 34 125 000
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån, økes med
1 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 28 000 000
90
Tilbakebetaling av lån, økes med
400 000 000
fra kr 10 400 000 000 til kr 10 800 000 000
3634
Arbeidsmarkedstiltak
85
Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, økes med
5 800 000
fra kr 200 000 til kr 6 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn, økes med
5 100 000
fra kr 73 450 000 til kr 78 550 000
3740
Helsedirektoratet
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
1 000 000
fra kr 78 653 000 til kr 79 653 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
2
Maritime personellsertifikater, økes med
4 700 000
fra kr 14 700 000 til kr 19 400 000
3917
Fiskeridirektoratet
13
(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med
5 121 480 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter, økes med
10 000 000
fra kr 96 300 000 til kr 106 300 000
3950
Forvaltning av statlig eierskap
51
Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
95
Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
96
Salg av aksjer, økes med
75 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 100 000 000
4312
Avinor AS
90
Avdrag på lån, reduseres med
444 400 000
fra kr 444 400 000 til kr 0
4320
Statens vegvesen
1
Salgsinntekter m.m., reduseres med
30 000 000
fra kr 277 000 000 til kr 247 000 000
2
Diverse gebyrer, reduseres med
75 000 000
fra kr 513 400 000 til kr 438 400 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter, reduseres med
1 128 038 000
fra kr 8 288 459 000 til kr 7 160 421 000
4605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Økonomitjenester, økes med
100 000 000
fra kr 52 632 000 til kr 152 632 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter, reduseres med
35 300 000
fra kr 265 800 000 til kr 230 500 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter, økes med
500 000
fra kr 40 856 000 til kr 41 356 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter, reduseres med
85 000 000
fra kr 3 954 288 000 til kr 3 869 288 000
47
Salg av eiendom, reduseres med
47 822 000
fra kr 270 475 000 til kr 222 653 000
4720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
1 367 000
fra kr 404 358 000 til kr 405 725 000
4731
Hæren
1
Driftsinntekter, økes med
5 587 000
fra kr 93 538 000 til kr 99 125 000
4733
Luftforsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
33 794 000
fra kr 111 532 000 til kr 145 326 000
4734
Heimevernet
1
Driftsinntekter, økes med
12 823 000
fra kr 21 626 000 til kr 34 449 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter, økes med
73 092 000
fra kr 33 979 000 til kr 107 071 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
41 000 000
48
Fellesfinansierte investeringer, inntekter, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 036 000 til kr 102 336 000
4761
Nye kampfly med baseløsning
1
(Ny) Driftsinntekter, bevilges med
250 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
20 000 000
4790
Kystvakten
1
Driftsinntekter, økes med
146 000 000
fra kr 1 158 000 til kr 147 158 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter, økes med
40 000 000
fra kr 774 340 000 til kr 814 340 000
4792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsinntekter, reduseres med
1 719 000
fra kr 38 919 000 til kr 37 200 000
4800
Olje- og energidepartementet
2
(Ny) Ymse inntekter, bevilges med
2 200 000
4811
Equinor ASA
96
(Ny) Aksjer, bevilges med
9 100 000 000
4815
Petoro AS
96
(Ny) Tilbakeføring av aksjekapital Petoro Iceland AS, bevilges med
2 000 000
4820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Gebyrinntekter, økes med
2 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 35 000 000
3
(Ny) Salg av utstyr mv., bevilges med
100 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
8 900 000
fra kr 13 000 000 til kr 21 900 000
29
Termingebyrer, reduseres med
4 406 000
fra kr 7 835 000 til kr 3 429 000
89
Purregebyrer, reduseres med
7 719 000
fra kr 112 335 000 til kr 104 616 000
90
Redusert lån og rentegjeld, reduseres med
139 651 000
fra kr 11 653 207 000 til kr 11 513 556 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend, reduseres med
2 021 835 000
fra kr 7 211 553 000 til kr 5 189 718 000
5312
Husbanken
90
Avdrag, reduseres med
86 000 000
fra kr 12 719 000 000 til kr 12 633 000 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med
22 700 000
fra kr 5 000 000 til kr 27 700 000
85
(Ny) Tilbakeføring av avskrevne lån fra såkornkapitalfond, bevilges med
2 800 000
91
Tilbakeført kapital, såkornfond, økes med
75 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 85 300 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring, økes med
5 806 300 000
fra kr 13 900 000 000 til kr 19 706 300 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
99 900 000 000
2 Driftsutgifter
-27 500 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-2 100 000 000
4 Avskrivninger
-22 900 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 600 000 000
Sum:
44 800 000 000
5460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
73
(Ny) Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
195 000 000
5490
NVE Anlegg
1
Salg av utstyr mv., reduseres med
100 000
fra kr 100 000 til kr 0
5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30
Avskrivninger, økes med
5 351 000
fra kr 1 585 327 000 til kr 1 590 678 000
5501
Skatter på formue og inntekt
70
Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med
373 000 000
fra kr 80 486 000 000 til kr 80 859 000 000
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med
139 000 000
fra kr 118 944 000 000 til kr 118 805 000 000
5521
Merverdiavgift
70
Merverdiavgift, reduseres med
2 925 000 000
fra kr 323 470 000 000 til kr 320 545 000 000
5541
Avgift på elektrisk kraft
70
Avgift på elektrisk kraft, reduseres med
10 000 000
fra kr 11 300 000 000 til kr 11 290 000 000
5543
Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70
CO2-avgift, økes med
46 000 000
fra kr 8 654 000 000 til kr 8 700 000 000
5561
Flypassasjeravgift
71
(Ny) Flyseteavgift, bevilges med
2 500 000 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
70
Petroleumstilsynet – sektoravgift, reduseres med
5 100 000
fra kr 119 150 000 til kr 114 050 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter, reduseres med
10 000 000
fra kr 164 300 000 til kr 154 300 000
74
Fiskeriforskningsavgift, økes med
52 700 000
fra kr 267 300 000 til kr 320 000 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter, reduseres med
9 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 81 000 000
5577
Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
74
Sektoravgifter Kystverket, reduseres med
230 000 000
fra kr 814 500 000 til kr 584 500 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter, reduseres med
2 171 000
fra kr 19 460 000 til kr 17 289 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
Av statskassens foliokonto i Norges Bank, økes med
648 300 000
fra kr 917 400 000 til kr 1 565 700 000
83
Av alminnelige fordringer, økes med
67 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 92 000 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter, reduseres med
130 000 000
fra kr 1 034 000 000 til kr 904 000 000
5611
Aksjer i Vygruppen AS
85
Utbytte, reduseres med
185 000 000
fra kr 185 000 000 til kr 0
5615
Husbanken
80
Renter, reduseres med
543 000 000
fra kr 3 400 000 000 til kr 2 857 000 000
5616
Kommunalbanken AS
85
Aksjeutbytte, reduseres med
510 000 000
fra kr 510 000 000 til kr 0
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter, reduseres med
820 113 000
fra kr 5 172 909 000 til kr 4 352 796 000
5622
Aksjer i Avinor AS
85
Utbytte, reduseres med
208 000 000
fra kr 208 000 000 til kr 0
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen, økes med
7 400 000
fra kr 20 000 000 til kr 27 400 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen, økes med
14 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 89 600 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel, økes med
168 400 000
fra kr 66 100 000 til kr 234 500 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte, økes med
30 250 000
fra kr 33 750 000 til kr 64 000 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte, økes med
200 100 000
fra kr 20 209 700 000 til kr 20 409 800 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte, økes med
126 000 000
fra kr 1 135 000 000 til kr 1 261 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte, reduseres med
4 650 000 000
fra kr 20 350 000 000 til kr 15 700 000 000
5700
Folketrygdens inntekter
71
Trygdeavgift, reduseres med
143 000 000
fra kr 156 470 000 000 til kr 156 327 000 000
72
Arbeidsgiveravgift, reduseres med
8 372 000 000
fra kr 202 355 000 000 til kr 193 983 000 000
5701
Diverse inntekter
73
Refusjon fra bidragspliktige, reduseres med
20 000 000
fra kr 230 000 000 til kr 210 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger, reduseres med
234 000 000
fra kr 1 200 000 000 til kr 966 000 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv., økes med
2 500 000
fra kr 77 500 000 til kr 80 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende, reduseres med
25 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 185 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs, økes med
8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge, reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
Forslag 178�
Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer at hele tilleggslånet til studentene som kan dokumentere inntektsbortfall, som følge av pandemien, omgjøres til stipend, jf. vedtak om tilleggslån med delvis omgjøring til stipend for studenter ved behandling av Innst. 233 S (2019–2020).�
Forslag 179�
Stortinget ber regjeringen utvide arrangørstøtteordningen til også å kompensere hele næringskjeden ved konserter og scenekunstarrangement.�
Forslag 180�
Stortinget ber regjeringen endre reglene for å få kompensasjon som sesongvirksomhet i kultursektoren, slik at ordningen treffer bedre, blant annet ved å fjerne kravet til at aktiviteten foregår utendørs, og ved å senke 80 pst.-kravet til andel av omsetningen innenfor en periode på maksimalt seks måneder.�
Forslag 181�
Stortinget ber regjeringen utvide antallet overføringsflyktninger i 2020 med 1 500 og så raskt som mulig, og helst i 2020, hente 1 500 personer blant enslige mindreårige, barnefamilier og andre sårbare grupper fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas.�
Forslag 182�
Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsgruppen som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunene leverer delrapporter fram til de avgir sin endelige rapport innen 1. april 2021, blant annet med oppdatert tallgrunnlag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 183�
Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene og fylkeskommunene kompenseres fullt ut for de samlede virkningene av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien. �
Forslag 184�
Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og fremme forslag om dette for Stortinget tidlig høsten 2020 samt i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020.�
Forslag 185�
Stortinget ber regjeringen legge fram en endelig analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i revidert nasjonalbudsjett 2021/kommuneproposisjonen 2022.�
Forslag 186�
Stortinget ber regjeringen innrette hele nytt kapittel 576 Vedlikehold og rehabilitering, ny post 60 Vedlikehold og rehabilitering slik at vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg skal bidra til miljøoppgradering, energieffektivisering og markedsvekst for miljøbygg og miljørehabilitering som er bedre enn de gjeldende forskriftskravene.�
Forslag 187�
Stortinget ber regjeringen utrede hensiktsmessigheten av en endring av § 11-7 i kommuneloven for å kartlegge potensialet for og konsekvensene av økt digital gjennomføring av møter i folkevalgte organer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.�
Forslag 188�
Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning med grunnlønn basert på en årsinntekt på 2 G, som kan utbetales umiddelbart i perioder med lang saksbehandlingstid og forsinket utbetaling av ytelser. Når søknad er ferdig behandlet og ytelse er beregnet, skal søker få eventuelt utestående beløp for perioden etterbetalt. �
Forslag 189�
Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for regjeringens kompensasjonsordning slik at den bedre treffer behovene til barne- og ungdomsfrivilligheten, slik at betydelig flere av LNU medlemsorganisasjoner enn i dag får mulighet til å søke kompensasjon for tapte inntekter pga. koronautbruddet.�
Forslag 190�
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på ytterligere 1 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Det forutsettes at garantiene kun går til byggelån til lavutslipps og utslippsfrie fartøy.�
Forslag 191�
Stortinget ber regjeringen fra 1. januar 2021 øke kravet til andel avansert biodrivstoff innenfor omsetningskravet til et nivå som sikrer at konvensjonelt biodrivstoff utgjør maksimalt 6 pst., for å unngå bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.�
Forslag 192�
Stortinget ber regjeringen øke delkravet for avansert biodrivstoff fra 1. juli 2020 ut over det foreslåtte kravet om 6,1 pst., for å redusere risikoen for innblanding av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.�
Forslag 193�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med et forslag om å gjeninnføre CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, samtidig som den fremmer et forslag om CO2-kompensasjon for næringene som vil bli ilagt avgiften. Kompensasjonsordningen forutsettes utformet slik at bedriftene fremdeles vil ha insentiv for å redusere sine utslipp. �
Forslag 194�
Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hjemfallsrett for tilgang til fellesskapets naturressurser både for kvoter på viltlevende bestander og konsesjoner til oppdrettslokaliteter.�
Forslag fra Rødt: �
Forslag 195�
I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:�
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
20
Statsministerens kontor
21
(Ny) Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres, bevilges med
15 000 000
21
Statsrådet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 300 000
fra kr 207 800 000 til kr 202 500 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter, reduseres med
33 600 000
fra kr 973 300 000 til kr 939 700 000
70
Tilskudd til partigruppene, økes med
2 000 000
fra kr 197 000 000 til kr 199 000 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, økes med
1 750 000
fra kr 116 138 000 til kr 117 888 000
100
Utenriksdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
14 100 000
fra kr 13 595 000 til kr 27 695 000
103
Regjeringens representasjon
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 47 428 000 til kr 49 428 000
116
Internasjonale organisasjoner
90
Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), økes med
5 247 000
fra kr 190 000 000 til kr 195 247 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres, reduseres med
695 000 000
fra kr 2 526 000 000 til kr 1 831 000 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres, reduseres med
405 000 000
fra kr 1 931 000 000 til kr 1 526 000 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73, økes med
16 000 000
fra kr 77 942 000 til kr 93 942 000
72
Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
16 000 000
fra kr 29 928 000 til kr 13 928 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 000 000
fra kr 1 640 558 000 til kr 1 636 558 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 284 425 000 til kr 288 425 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 500 000
fra kr 54 464 000 til kr 51 964 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres, reduseres med
57 000 000
fra kr 145 811 000 til kr 88 811 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med
38 205 000
fra kr 4 831 700 000 til kr 4 869 905 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
72
Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres, økes med
7 000 000
fra kr 835 390 000 til kr 842 390 000
159
Regionbevilgninger
75
Afrika, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 1 090 584 000 til kr 1 120 584 000
160
Helse
70
Helse, kan overføres, økes med
541 073 000
fra kr 3 610 686 000 til kr 4 151 759 000
161
Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70
Utdanning, kan overføres, reduseres med
165 000 000
fra kr 2 570 150 000 til kr 2 405 150 000
71
Forskning, kan overføres, reduseres med
27 000 000
fra kr 208 846 000 til kr 181 846 000
72
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, reduseres med
144 000 000
fra kr 888 714 000 til kr 744 714 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
70
Næringsutvikling og handel, kan overføres, reduseres med
45 000 000
fra kr 461 200 000 til kr 416 200 000
72
Fornybar energi, kan overføres, reduseres med
165 000 000
fra kr 867 000 000 til kr 702 000 000
73
Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 130 000 000
163
Klima, miljø og hav
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 0
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres, reduseres med
135 000 000
fra kr 517 967 000 til kr 382 967 000
164
Likestilling
70
Likestilling, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 324 019 000 til kr 334 019 000
172
Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
70
Verdensbanken, kan overføres, økes med
102 000 000
fra kr 1 086 000 000 til kr 1 188 000 000
72
Strategisk samarbeid, kan overføres, økes med
108 000 000
fra kr 139 000 000 til kr 247 000 000
73
Gjeldslette, kan overføres, reduseres med
46 015 000
fra kr 326 500 000 til kr 280 485 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
143 223 000
fra kr 718 575 000 til kr 575 352 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 864 000
fra kr 389 977 000 til kr 392 841 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
9 200 000
fra kr 216 285 000 til kr 225 485 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
7 214 000
fra kr 364 427 000 til kr 357 213 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter, økes med
9 300 000
fra kr 136 065 000 til kr 145 365 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 23 611 000 til kr 13 611 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
90 000 000
fra kr 109 614 000 til kr 19 614 000
64
Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, reduseres med
9 768 000
fra kr 62 111 000 til kr 52 343 000
65
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, reduseres med
82 852 000
fra kr 248 556 000 til kr 165 704 000
68
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen, økes med
1 055 000
fra kr 292 537 000 til kr 293 592 000
69
(Ny) Tiltak for fullføring av videregående opplæring, bevilges med
717 000 000
75
Grunntilskudd, økes med
3 750 000
fra kr 88 587 000 til kr 92 337 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
305 200 000
fra kr 1 296 726 000 til kr 1 601 926 000
63
Forskning på effektene av økt lærertetthet, reduseres med
7 685 000
fra kr 50 687 000 til kr 43 002 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, reduseres med
888 000
fra kr 2 875 033 000 til kr 2 874 145 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med
138 000
fra kr 1 678 612 000 til kr 1 678 750 000
83
Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO, økes med
5 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, reduseres med
11 381 000
fra kr 464 683 000 til kr 453 302 000
240
Fagskoler
60
Driftstilskudd til fagskoler, økes med
34 194 000
fra kr 782 138 000 til kr 816 332 000
251
22. juli-senteret
1
Driftsutgifter, økes med
5 800 000
fra kr 11 723 000 til kr 17 523 000
253
Folkehøyskoler
70
Tilskudd til folkehøyskoler, økes med
60 800 000
fra kr 951 516 000 til kr 1 012 316 000
256
Kompetanse Norge
1
Driftsutgifter, økes med
6 100 000
fra kr 104 369 000 til kr 110 469 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
157 500 000
fra kr 383 376 000 til kr 540 876 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler, økes med
317 781 000
fra kr 36 899 475 000 til kr 37 217 256 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, reduseres med
21 034 000
fra kr 822 442 000 til kr 801 408 000
272
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
50
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, økes med
35 995 000
fra kr 601 000 000 til kr 636 995 000
273
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
50
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, økes med
10 023 000
fra kr 184 495 000 til kr 194 518 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, reduseres med
1 248 000
fra kr 176 603 000 til kr 175 355 000
285
Norges forskningsråd
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger, økes med
99 000 000
fra kr 1 408 881 000 til kr 1 507 881 000
55
Virksomhetskostnader, reduseres med
3 512 000
fra kr 783 617 000 til kr 780 105 000
286
Regionale forskningsfond
60
Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, økes med
30 000 000
fra kr 189 119 000 til kr 219 119 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med
20 381 000
fra kr 288 845 000 til kr 309 226 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, økes med
287 673 000
fra kr 2 390 128 000 til kr 2 677 801 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, økes med
86 343 000
fra kr 646 902 000 til kr 733 245 000
75
UNESCO-kontingent, reduseres med
2 693 000
fra kr 24 944 000 til kr 22 251 000
290
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 429 000
fra kr 292 960 000 til kr 295 389 000
291
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
400 000
fra kr 65 512 000 til kr 65 112 000
60
Integreringstilskudd, kan overføres, økes med
179 090 000
fra kr 7 545 633 000 til kr 7 724 723 000
61
Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, reduseres med
22 847 000
fra kr 1 714 150 000 til kr 1 691 303 000
62
Kommunale innvandrertiltak, økes med
22 571 000
fra kr 225 011 000 til kr 247 582 000
71
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, økes med
20 000 000
fra kr 125 443 000 til kr 145 443 000
73
Tilskudd, økes med
400 000
fra kr 21 414 000 til kr 21 814 000
292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
22
Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
10 000 000
fra kr 31 420 000 til kr 41 420 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
99 423 000
fra kr 1 234 850 000 til kr 1 334 273 000
315
Frivillighetsformål
79
Til disposisjon, økes med
5 000 000
fra kr 9 810 000 til kr 14 810 000
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med
106 500 000
fra kr 194 500 000 til kr 301 000 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter, økes med
1 810 000
fra kr 187 800 000 til kr 189 610 000
55
Norsk kulturfond, reduseres med
500 000
fra kr 1 008 060 000 til kr 1 007 560 000
321
Kunstnerformål
73
Kunstnerstipend m.m., kan overføres, økes med
45 000 000
fra kr 208 680 000 til kr 253 680 000
75
Vederlagsordninger, kan overføres, økes med
100 000 000
fra kr 220 120 000 til kr 320 120 000
323
Musikk og scenekunst
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 65 190 000 til kr 45 190 000
60
Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, økes med
180 000
fra kr 22 200 000 til kr 22 380 000
70
Nasjonale institusjoner, økes med
51 680 000
fra kr 1 548 890 000 til kr 1 600 570 000
71
Region-/landsdelsinstitusjoner, økes med
22 330 000
fra kr 819 230 000 til kr 841 560 000
73
Region- og distriktsopera, økes med
2 140 000
fra kr 64 870 000 til kr 67 010 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
8 085 000
fra kr 329 569 000 til kr 337 654 000
325
Allmenne kulturformål
72
Kultursamarbeid i nordområdene, økes med
155 000
fra kr 11 860 000 til kr 12 015 000
77
Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, økes med
2 120 000 000
fra kr 1 000 000 000 til kr 3 120 000 000
79
Til disposisjon, kan nyttes under post 1, økes med
15 000 000
fra kr 11 600 000 til kr 26 600 000
82
Nobels Fredssenter, økes med
5 000 000
fra kr 32 890 000 til kr 37 890 000
326
Språk-, litteratur- og bibliotekformål
80
Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket, økes med
65 000
fra kr 49 055 000 til kr 49 120 000
328
Museum og visuell kunst
70
Det nasjonale museumsnettverket, økes med
114 560 000
fra kr 2 080 525 000 til kr 2 195 085 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
50 860 000
fra kr 128 520 000 til kr 179 380 000
334
Filmformål m.m.
1
Driftsutgifter, økes med
2 250 000
fra kr 115 150 000 til kr 117 400 000
50
Filmfondet, økes med
27 750 000
fra kr 527 160 000 til kr 554 910 000
72
Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres, reduseres med
31 990 000
fra kr 71 360 000 til kr 39 370 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter, økes med
780 000
fra kr 53 220 000 til kr 54 000 000
71
Mediestøtte, økes med
320 300 000
fra kr 415 230 000 til kr 735 530 000
74
Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres, økes med
110 000
fra kr 20 400 000 til kr 20 510 000
79
Norsk rikskringkasting AS – NRK, reduseres med
200 417 000
fra kr 6 413 342 000 til kr 6 212 925 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning, reduseres med
161 000
fra kr 48 020 000 til kr 47 859 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
370 000
fra kr 477 434 000 til kr 477 064 000
23
Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres, reduseres med
560 000
fra kr 34 593 000 til kr 34 033 000
71
Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med
1 100 000
fra kr 14 889 000 til kr 15 989 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, økes med
108 450 000
fra kr 2 618 217 000 til kr 2 726 667 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
300 000
fra kr 36 998 000 til kr 37 298 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter, økes med
7 850 000
fra kr 4 788 033 000 til kr 4 795 883 000
440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
86 600 000
fra kr 18 874 616 000 til kr 18 961 216 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
8 300 000
fra kr 137 495 000 til kr 129 195 000
23
Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, økes med
9 800 000
fra kr 26 819 000 til kr 36 619 000
25
Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 95 528 000 til kr 75 528 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
219 000 000
fra kr 950 030 000 til kr 1 169 030 000
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 65 946 000 til kr 70 946 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter, økes med
7 000 000
fra kr 633 984 000 til kr 640 984 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter, økes med
12 300 000
fra kr 277 795 000 til kr 290 095 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter, økes med
24 000 000
fra kr 908 219 000 til kr 932 219 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 700 000
fra kr 7 606 000 til kr 9 306 000
70
Overføringer til private, reduseres med
200 000
fra kr 6 878 000 til kr 6 678 000
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter, økes med
3 200 000
fra kr 26 849 000 til kr 30 049 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
65 662 000
fra kr 700 023 000 til kr 765 685 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
21 039 000
fra kr 2 315 361 000 til kr 2 336 400 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
5 070 000
fra kr 111 310 000 til kr 116 380 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
5 240 000
fra kr 6 074 000 til kr 834 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter, reduseres med
20 000 000
fra kr 375 306 000 til kr 355 306 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med
20 000 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter, økes med
6 000 000
fra kr 48 316 000 til kr 54 316 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter, økes med
2 075 000
fra kr 4 404 000 til kr 6 479 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter, økes med
1 800 000
fra kr 20 230 000 til kr 22 030 000
469
Vergemålsordningen
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
23 546 000
fra kr 138 546 000 til kr 115 000 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter, økes med
2 850 000
fra kr 77 021 000 til kr 79 871 000
474
Konfliktråd
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 139 495 000 til kr 143 495 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd, økes med
32 870 000
fra kr 393 308 000 til kr 426 178 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
801 878 000
fra kr 1 012 202 000 til kr 1 814 080 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak, reduseres med
29 088 000
fra kr 643 848 000 til kr 614 760 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
8 000 000
fra kr 66 972 000 til kr 74 972 000
60
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, reduseres med
1 740 000
fra kr 163 510 000 til kr 161 770 000
70
Stønader til beboere i asylmottak, reduseres med
22 368 000
fra kr 85 374 000 til kr 63 006 000
72
Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 73 078 000 til kr 72 178 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60, reduseres med
4 227 000
fra kr 21 920 000 til kr 17 693 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, økes med
1 565 000
fra kr 28 233 000 til kr 29 798 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, reduseres med
22 980 000
fra kr 285 316 000 til kr 262 336 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1, økes med
200 000
fra kr 12 625 000 til kr 12 825 000
500
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
25
Nytt regjeringskvartal, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 4 039 000 til kr 9 039 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter, økes med
10 300 000
fra kr 640 329 000 til kr 650 629 000
525
Fylkesmannsembetene
1
Driftsutgifter, økes med
3 180 000
fra kr 1 896 952 000 til kr 1 900 132 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
33
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, økes med
690 000 000
fra kr 1 471 200 000 til kr 2 161 200 000
531
Eiendommer til kongelige formål
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 63 605 000 til kr 73 605 000
533
Eiendommer utenfor husleieordningen
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
142 300 000
fra kr 35 000 000 til kr 177 300 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
26 071 000
fra kr 233 339 000 til kr 207 268 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
8 000 000
fra kr 44 108 000 til kr 36 108 000
23
Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres, økes med
11 800 000
fra kr 111 585 000 til kr 123 385 000
28
Altinn, kan overføres, økes med
25 800 000
fra kr 221 548 000 til kr 247 348 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
70
Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres, økes med
90 000 000
fra kr 141 369 000 til kr 231 369 000
553
Regional- og distriktsutvikling
61
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med
600 000 000
fra kr 763 307 000 til kr 1 363 307 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv, økes med
6 107 000
fra kr 512 861 000 til kr 518 968 000
567
Nasjonale minoriteter
70
Nasjonale minoriteter, økes med
500 000
fra kr 7 257 000 til kr 7 757 000
571
Rammetilskudd til kommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
18 002 828 000
fra kr 141 800 768 000 til kr 159 803 596 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med
3 500 000 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 4 984 000 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
5 200 000 000
fra kr 38 260 708 000 til kr 43 460 708 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med
1 500 000 000
fra kr 382 000 000 til kr 1 882 000 000
576
Vedlikehold og rehabilitering
60
(Ny) Vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med
7 000 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med
43 000 000
fra kr 3 342 343 000 til kr 3 385 343 000
76
Utleieboliger, kan overføres, reduseres med
84 065 000
fra kr 445 067 000 til kr 361 002 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
22
Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, økes med
20 000 000
fra kr 51 085 000 til kr 71 085 000
595
Statens kartverk
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45, økes med
25 000 000
fra kr 293 827 000 til kr 318 827 000
600
Arbeids- og sosialdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
66 750 000
fra kr 219 270 000 til kr 286 020 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
70
Tilskudd, reduseres med
8 650 000
fra kr 43 130 000 til kr 34 480 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
1 054 000 000
fra kr 12 404 655 000 til kr 13 458 655 000
606
Trygderetten
1
Driftsutgifter, økes med
1 900 000
fra kr 87 545 000 til kr 89 445 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
112 000 000
fra kr 5 458 000 000 til kr 5 346 000 000
22
Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, reduseres med
24 000 000
fra kr -13 000 000 til kr -37 000 000
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 32 000 000
615
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
28 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 65 000 000
616
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
14 000 000
fra kr 214 000 000 til kr 200 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
1
Driftsutgifter, økes med
158 000 000
fra kr 259 745 000 til kr 417 745 000
70
(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, bevilges med
180 000 000
76
Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, reduseres med
77 000 000
fra kr 7 079 465 000 til kr 7 002 465 000
77
Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres, økes med
28 000 000
fra kr 1 603 812 000 til kr 1 631 812 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
63 500 000
fra kr 689 900 000 til kr 753 400 000
21
Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud, økes med
2 000 000
fra kr 16 100 000 til kr 18 100 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, økes med
1 000 000
fra kr 294 400 000 til kr 295 400 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd, reduseres med
488 000
fra kr 152 200 000 til kr 151 712 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 144 000 000 til kr 140 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 34 000 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd, reduseres med
8 000 000
fra kr 43 000 000 til kr 35 000 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 760 000 000 til kr 2 750 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
8 000 000
fra kr 328 000 000 til kr 320 000 000
700
Helse- og omsorgsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 240 179 000 til kr 250 179 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 566 537 000 til kr 571 537 000
70
Norsk Helsenett SF, økes med
23 500 000
fra kr 152 297 000 til kr 175 797 000
72
Nasjonale e-helseløsninger, økes med
20 000 000
fra kr 490 900 000 til kr 510 900 000
703
Internasjonalt samarbeid
72
(Ny) Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO), bevilges med
100 000 000
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
3 000 000
fra kr 303 925 000 til kr 300 925 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 145 000
fra kr 19 401 000 til kr 24 546 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med
5 374 300 000
fra kr 990 110 000 til kr 6 364 410 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med
2 688 487 000
fra kr 56 113 159 000 til kr 58 801 646 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med
606 347 000
fra kr 19 588 777 000 til kr 20 195 124 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med
374 417 000
fra kr 14 916 217 000 til kr 15 290 634 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med
448 749 000
fra kr 13 261 484 000 til kr 13 710 233 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, økes med
300 000
fra kr 39 960 745 000 til kr 39 961 045 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning, økes med
84 113 000
fra kr 3 145 547 000 til kr 3 229 660 000
86
Driftskreditter, økes med
1 959 000 000
fra kr 4 459 000 000 til kr 6 418 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
72
Kjøp av opptrening mv., kan overføres, økes med
24 855 000
fra kr 1 245 000 til kr 26 100 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
170 200 000
fra kr 1 222 348 000 til kr 1 392 548 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
19 800 000
fra kr 35 441 000 til kr 55 241 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter, økes med
81 400 000
fra kr 1 065 075 000 til kr 1 146 475 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
1 000 000
fra kr 145 287 000 til kr 144 287 000
746
Statens legemiddelverk
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 308 275 000 til kr 323 275 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
1 000 000 000
fra kr 30 805 000 til kr 1 030 805 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, økes med
95 500 000
fra kr 192 152 000 til kr 287 652 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69, reduseres med
42 300 000
fra kr 4 035 632 000 til kr 3 993 332 000
64
Kompensasjon for renter og avdrag, reduseres med
46 000 000
fra kr 866 000 000 til kr 820 000 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, reduseres med
16 300 000
fra kr 1 518 382 000 til kr 1 502 082 000
67
Utviklingstiltak, reduseres med
1 700 000
fra kr 66 602 000 til kr 64 902 000
68
Kompetanse og innovasjon, økes med
20 000 000
fra kr 404 857 000 til kr 424 857 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med
68 000 000
fra kr 403 300 000 til kr 335 300 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
1 200 000
fra kr 121 632 000 til kr 122 832 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med
137 518 000
fra kr 121 061 000 til kr 258 579 000
61
Fengselshelsetjeneste, økes med
410 000
fra kr 181 184 000 til kr 181 594 000
63
Allmennlegetjenester, reduseres med
78 500 000
fra kr 322 781 000 til kr 244 281 000
64
Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering, reduseres med
4 018 000
fra kr 4 018 000 til kr 0
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med
67 133 000
fra kr 129 598 000 til kr 196 731 000
60
Kommunale tjenester, kan overføres, reduseres med
2 600 000
fra kr 238 690 000 til kr 236 090 000
62
Rusarbeid, kan overføres, reduseres med
40 000 000
fra kr 492 460 000 til kr 452 460 000
72
Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
40 000 000
fra kr 415 935 000 til kr 455 935 000
780
Forskning
50
Norges forskningsråd mv., økes med
45 000 000
fra kr 252 167 000 til kr 297 167 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, økes med
5 250 000
fra kr 52 978 000 til kr 58 228 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62, økes med
10 000 000
fra kr 23 683 000 til kr 33 683 000
61
Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning, økes med
5 000 000
fra kr 101 762 000 til kr 106 762 000
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1, økes med
1 800 000
fra kr 104 954 000 til kr 106 754 000
842
Familievern
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
600 000
fra kr 31 902 000 til kr 31 302 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
2 000 000
fra kr 11 000 000 til kr 9 000 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 1 560 000 000 til kr 1 550 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, økes med
18 000 000
fra kr 16 459 000 000 til kr 16 477 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71, reduseres med
350 000
fra kr 36 792 000 til kr 36 442 000
61
Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med
103 000 000
fra kr 358 969 000 til kr 461 969 000
62
Utvikling i kommunene, økes med
250 000
fra kr 111 842 000 til kr 112 092 000
70
Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med
10 000 000
fra kr 163 088 000 til kr 173 088 000
71
Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med
7 000 000
fra kr 21 393 000 til kr 28 393 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, reduseres med
7 700 000
fra kr 76 772 000 til kr 69 072 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
8 100 000
fra kr 20 116 000 til kr 12 016 000
61
Utvikling i kommunene, økes med
12 640 000
fra kr 53 871 000 til kr 66 511 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
5 760 000
fra kr 121 518 000 til kr 127 278 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter, økes med
2 200 000
fra kr 590 813 000 til kr 593 013 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
1 100 000
fra kr 19 723 000 til kr 18 623 000
860
Forbrukerrådet
50
Basisbevilgning, reduseres med
647 000
fra kr 133 545 000 til kr 132 898 000
865
Forbrukerpolitiske tiltak
70
Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
100 000
fra kr 1 492 000 til kr 1 592 000
867
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 14 361 000 til kr 15 361 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
7 100 000
fra kr 34 078 000 til kr 41 178 000
880
Den norske kirke
71
Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, økes med
16 000 000
fra kr 104 622 000 til kr 120 622 000
882
Kirkebygg og gravplasser
61
Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres, økes med
51 100 000
fra kr 20 000 000 til kr 71 100 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
842 000
fra kr 436 511 000 til kr 437 353 000
71
Miljøtiltak Raufoss, økes med
2 250 000
fra kr 2 050 000 til kr 4 300 000
72
Tilskudd til beredskapsordninger, økes med
407 000
fra kr 3 900 000 til kr 4 307 000
78
(Ny) Tiltakspakke leverandørindustrien mv., bevilges med
7 000 000 000
79
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, bevilges med
250 000 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 348 300 000 til kr 358 300 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
30
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres, økes med
1 500 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 500 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
30
Opprydding Søve, reduseres med
19 600 000
fra kr 21 600 000 til kr 2 000 000
909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med
14 700 000
fra kr 2 173 300 000 til kr 2 188 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
4 700 000
fra kr 428 350 000 til kr 433 050 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 417 500 000 til kr 419 500 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
21 919 000
fra kr 90 000 000 til kr 111 919 000
919
Diverse fiskeriformål
60
(Ny) Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, bevilges med
2 271 406 000
75
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, økes med
38 000 000
fra kr 22 000 000 til kr 60 000 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til forskning, økes med
537 000 000
fra kr 2 339 400 000 til kr 2 876 400 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter, reduseres med
241 000
fra kr 72 150 000 til kr 71 909 000
51
(Ny) Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
282 600 000
70
Kontingent i European Space Agency (ESA), økes med
7 620 000
fra kr 225 300 000 til kr 232 920 000
71
Internasjonal romvirksomhet, økes med
15 440 000
fra kr 486 800 000 til kr 502 240 000
73
EUs romprogrammer, reduseres med
19 600 000
fra kr 415 600 000 til kr 396 000 000
76
(Ny) Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
83 000 000
95
Egenkapital Space Norway AS, økes med
94 700 000
fra kr 72 558 000 til kr 167 258 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter, reduseres med
11 000 000
fra kr 633 250 000 til kr 622 250 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
34 500 000
fra kr 170 000 000 til kr 204 500 000
924
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70
Tilskudd, økes med
3 945 000
fra kr 6 850 000 til kr 10 795 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter, økes med
11 000 000
fra kr 168 450 000 til kr 179 450 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
65 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 107 000 000
928
Annen marin forskning og utvikling
50
Tilskudd til Veterinærinstituttet, reduseres med
512 000
fra kr 65 500 000 til kr 64 988 000
929
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, reduseres med
10 000 000
fra kr 328 150 000 til kr 318 150 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
52
Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
105 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 350 000 000
72
(Ny) Tilskudd til pensjonsforpliktelser for Mantena AS, bevilges med
100 000 000
90
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
195 000 000
fra kr 455 000 000 til kr 650 000 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet, økes med
1 999 048 000
fra kr 120 606 000 til kr 2 119 654 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 1 369 024 000 til kr 1 384 024 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi, reduseres med
2 489 000
fra kr 233 816 000 til kr 231 327 000
1137
Forskning og innovasjon
51
Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd, økes med
15 000 000
fra kr 187 815 000 til kr 202 815 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres, reduseres med
9 000 000
fra kr 41 278 000 til kr 32 278 000
1142
Landbruksdirektoratet
77
Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
60 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 220 000 000
78
Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 50 000 000
1149
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
73
Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres, økes med
50 000 000
fra kr 38 944 000 til kr 88 944 000
1150
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50
Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF), økes med
500 000 000
fra kr 1 250 553 000 til kr 1 750 553 000
74
Direkte tilskudd, kan overføres, økes med
50 000 000
fra kr 9 404 044 000 til kr 9 454 044 000
1151
Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51
Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med
10 000 000
fra kr 56 600 000 til kr 66 600 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 750 000
fra kr 184 800 000 til kr 187 550 000
1310
Flytransport
70
Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, økes med
1 000 000 000
fra kr 1 718 100 000 til kr 2 718 100 000
71
Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, reduseres med
65 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 35 000 000
1313
Luftfartstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
20 000 000
fra kr 245 500 000 til kr 265 500 000
1315
Tilskudd til Avinor AS
70
(Ny) Tilskudd, bevilges med
4 270 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter, økes med
180 000 000
fra kr 3 723 700 000 til kr 3 903 700 000
22
Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30, reduseres med
50 000 000
fra kr 7 031 800 000 til kr 6 981 800 000
28
Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 214 600 000 til kr 2 204 600 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med
110 000 000
fra kr 1 212 000 000 til kr 1 322 000 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1330, post 66, økes med
60 000 000
fra kr 13 129 400 000 til kr 13 189 400 000
64
Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres, økes med
8 500 000
fra kr 25 800 000 til kr 34 300 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres, reduseres med
8 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 91 500 000
72
Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres, økes med
235 000 000
fra kr 1 537 900 000 til kr 1 772 900 000
1330
Særskilte transporttiltak
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 2 070 000 000 til kr 1 870 000 000
66
Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, kan overføres, økes med
62 000 000
fra kr 2 650 500 000 til kr 2 712 500 000
71
(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med
100 000 000
1352
Jernbanedirektoratet
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, økes med
770 000 000
fra kr 4 574 200 000 til kr 5 344 200 000
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73, reduseres med
278 000 000
fra kr 1 602 900 000 til kr 1 324 900 000
73
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74, økes med
826 000 000
fra kr 11 569 700 000 til kr 12 395 700 000
1357
Mantena AS
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, kan overføres, reduseres med
109 100 000
fra kr 109 100 000 til kr 0
1360
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, reduseres med
75 000 000
fra kr 1 869 000 000 til kr 1 794 000 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
3 000 000
fra kr 35 200 000 til kr 32 200 000
34
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 25 800 000 til kr 5 800 000
72
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres, økes med
25 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 75 000 000
1361
Samfunnet Jan Mayen
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 000 000
fra kr 55 500 000 til kr 53 500 000
30
(Ny) Nytt hovedbygg på Jan Mayen, bevilges med
2 000 000
1362
Senter for oljevern og marint miljø
50
Tilskudd, reduseres med
54 000
fra kr 27 300 000 til kr 27 246 000
1370
Posttjenester
70
Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 617 400 000 til kr 587 400 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 650 000
fra kr 293 006 000 til kr 287 356 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
17 250 000
fra kr 102 724 000 til kr 85 474 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, økes med
33 600 000
fra kr 101 328 000 til kr 134 928 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
23
MAREANO, kan overføres, økes med
70 000 000
fra kr 45 577 000 til kr 115 577 000
50
Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene, økes med
30 000 000
fra kr 200 961 000 til kr 230 961 000
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, økes med
115 000 000
fra kr 334 753 000 til kr 449 753 000
70
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, økes med
500 000
fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000
1411
Artsdatabanken
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
3 000 000
fra kr 7 122 000 til kr 10 122 000
70
Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
3 000 000
fra kr 29 666 000 til kr 26 666 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt, økes med
2 019 000
fra kr 339 635 000 til kr 341 654 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekt, reduseres med
6 480 000
fra kr 146 127 000 til kr 139 647 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
3 544 000
fra kr 712 534 000 til kr 716 078 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 500 000
fra kr 306 097 000 til kr 307 597 000
22
Statlige vannmiljøtiltak, økes med
20 100 000
fra kr 242 770 000 til kr 262 870 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 287 832 000 til kr 257 832 000
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, reduseres med
500 000
fra kr 40 792 000 til kr 40 292 000
75
Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning, reduseres med
110 900 000
fra kr 586 176 000 til kr 475 276 000
77
Diverse organisasjoner og stiftelser m.m., økes med
4 300 000
fra kr 15 416 000 til kr 19 716 000
78
Friluftsformål, kan overføres, økes med
12 800 000
fra kr 183 891 000 til kr 196 691 000
83
Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres, økes med
13 300 000
fra kr 4 000 000 til kr 17 300 000
1422
Miljøvennlig skipsfart
70
Tilskudd til private, kan nyttes under post 21, økes med
25 000 000
fra kr 26 188 000 til kr 51 188 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, reduseres med
2 171 000
fra kr 17 145 000 til kr 14 974 000
1428
Enova SF
50
Overføring til Klima- og energifondet, økes med
4 700 000 000
fra kr 3 184 450 000 til kr 7 884 450 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter, økes med
156 000
fra kr 149 268 000 til kr 149 424 000
70
Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres, økes med
15 600 000
fra kr 33 164 000 til kr 48 764 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak, reduseres med
70 000
fra kr 126 362 000 til kr 126 292 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 000 000
fra kr 244 359 000 til kr 239 359 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
23 800 000
fra kr 83 238 000 til kr 107 038 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd, økes med
18 000 000
fra kr 34 893 000 til kr 52 893 000
1600
Finansdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
5 600 000
fra kr 84 600 000 til kr 79 000 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
4 200 000
fra kr 419 900 000 til kr 424 100 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter, økes med
143 871 000
fra kr 607 400 000 til kr 751 271 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter, økes med
15 900 000
fra kr 1 552 200 000 til kr 1 568 100 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter, reduseres med
213 333 000
fra kr 6 716 700 000 til kr 6 503 367 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres, reduseres med
5 000 000
fra kr 247 100 000 til kr 242 100 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 500 000
fra kr 110 100 000 til kr 94 600 000
70
Tilskudd, økes med
733 000
fra kr 5 500 000 til kr 6 233 000
1620
Statistisk sentralbyrå
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
11 800 000
fra kr 259 900 000 til kr 248 100 000
1632
Kompensasjon for merverdiavgift
61
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, økes med
730 000 000
fra kr 27 000 000 000 til kr 27 730 000 000
72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
780 000 000
fra kr 2 280 000 000 til kr 1 500 000 000
1633
Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med
200 000 000
fra kr 7 400 000 000 til kr 7 600 000 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
165 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 265 000 000
70
Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
19 970 000 000
fra kr 50 000 000 000 til kr 30 030 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard, bevilges med
167 000 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, bevilges med
4 000 000 000
1650
Statsgjeld, renter mv.
1
(Ny) Driftsutgifter, bevilges med
8 000 000
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, økes med
501 900 000
fra kr 10 015 800 000 til kr 10 517 700 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
80 900 000
fra kr 830 361 000 til kr 911 261 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med
4 500 000
fra kr 9 467 000 til kr 4 967 000
71
Overføringer til andre, kan overføres, økes med
1 950 000
fra kr 86 226 000 til kr 88 176 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres, økes med
20 600 000
fra kr 85 393 000 til kr 105 993 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
30 700 000
fra kr 4 414 351 000 til kr 4 383 651 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47, reduseres med
339 000 000
fra kr 2 994 219 000 til kr 2 655 219 000
1716
Forsvarets forskningsinstitutt
51
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt, reduseres med
3 755 000
fra kr 198 975 000 til kr 195 220 000
1720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsutgifter, reduseres med
113 205 000
fra kr 9 473 868 000 til kr 9 360 663 000
1731
Hæren
1
Driftsutgifter, økes med
110 513 000
fra kr 5 979 989 000 til kr 6 090 502 000
1732
Sjøforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
28 554 000
fra kr 4 545 051 000 til kr 4 573 605 000
1733
Luftforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
340 032 000
fra kr 5 992 775 000 til kr 6 332 807 000
1734
Heimevernet
1
Driftsutgifter, økes med
68 086 000
fra kr 1 439 422 000 til kr 1 507 508 000
1735
Etterretningstjenesten
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
24 209 000
fra kr 2 188 783 000 til kr 2 212 992 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
117 959 000
fra kr 1 638 693 000 til kr 1 756 652 000
44
Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, økes med
7 056 000
fra kr 83 794 000 til kr 90 850 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45, økes med
30 227 000
fra kr 10 179 932 000 til kr 10 210 159 000
48
Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 000 000 til kr 102 300 000
1761
Nye kampfly med baseløsning
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45, reduseres med
4 750 000
fra kr 178 076 000 til kr 173 326 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
45 000 000
fra kr 5 863 471 000 til kr 5 908 471 000
1790
Kystvakten
1
Driftsutgifter, økes med
37 821 000
fra kr 1 184 726 000 til kr 1 222 547 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
29 142 000
fra kr 876 527 000 til kr 905 669 000
1792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsutgifter, reduseres med
306 222 000
fra kr 940 928 000 til kr 634 706 000
1800
Olje- og energidepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72, økes med
20 000 000
fra kr 16 500 000 til kr 36 500 000
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., økes med
2 000 000
fra kr 6 500 000 til kr 8 500 000
72
Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
10 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 14 500 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 595 000 000 til kr 597 000 000
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, økes med
65 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 131 000 000
1830
Forskning og næringsutvikling
50
Overføring til Norges forskningsråd, økes med
135 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 1 025 000 000
72
Tilskudd til Norwegian Energy Partners, økes med
20 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 54 000 000
1840
CO2-håndtering
70
Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med
5 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 105 000 000
71
Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad, økes med
50 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 193 000 000
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter, reduseres med
1 800 000 000
fra kr 4 955 000 000 til kr 3 155 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
223 752 000
fra kr 8 343 311 000 til kr 8 567 063 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
76 983 000
fra kr 3 552 532 000 til kr 3 629 515 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning, reduseres med
30 048 000
fra kr 725 460 000 til kr 695 412 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med
252 345 000
fra kr 1 392 334 000 til kr 1 139 989 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning, økes med
149 084 000
fra kr 787 385 000 til kr 936 469 000
74
Tap på utlån, økes med
143 000 000
fra kr 392 500 000 til kr 535 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med
347 918 000
fra kr 33 812 217 000 til kr 34 160 135 000
2412
Husbanken
90
Nye lån, overslagsbevilgning, økes med
2 412 000 000
fra kr 16 184 000 000 til kr 18 596 000 000
2421
Innovasjon Norge
50
Innovasjon – prosjekter, fond, økes med
250 000 000
fra kr 4 215 000 000 til kr 4 465 000 000
52
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – tapsavsetning, bevilges med
1 000 000 000
54
(Ny) Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy, bevilges med
150 000 000
70
Basiskostnader, økes med
4 000 000
fra kr 169 450 000 til kr 173 450 000
75
(Ny) Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, bevilges med
102 500 000
76
Miljøteknologi, kan overføres, økes med
500 000 000
fra kr 750 000 000 til kr 1 250 000 000
79
(Ny) Tilskudd til kondemneringsordning for skip, bevilges med
75 000 000
91
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – lån, bevilges med
2 000 000 000
2426
Siva SF
70
Tilskudd, økes med
40 000 000
fra kr 37 200 000 til kr 77 200 000
71
Tilskudd til testfasiliteter, økes med
38 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 138 500 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 322 749 000
2 Driftsutgifter
2 168 028 000
3 Avskrivninger
1 464 300 000
4 Renter av statens kapital
100 808 000
5 Til investeringsformål
1 132 272 000
Sum:
-457 341 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med
6 000 000
fra kr 515 000 000 til kr 521 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 197 000 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
160 000 000
fra kr 799 745 000 til kr 959 745 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
40 000 000
fra kr 303 864 000 til kr 343 864 000
2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
50
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning – alminnelig garantiordning, bevilges med
10 000 000 000
51
(Ny) Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
6 000 000
52
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning for ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
1 620 000 000
90
(Ny) Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning, bevilges med
4 500 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-637 825 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
470 649 000
3 Avskrivninger
126 378 000
5 Til investeringsformål
67 000 000
6 Til reguleringsfond
-42 000 000
Sum:
-15 798 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, økes med
390 000 000
fra kr 19 230 000 000 til kr 19 620 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
15 000 000
fra kr 825 000 000 til kr 840 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 485 000 000 til kr 495 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 49 000 000 til kr 51 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med
36 267 200 000
fra kr 23 244 800 000 til kr 59 512 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, økes med
40 000 000
fra kr 925 000 000 til kr 965 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, reduseres med
1 100 000 000
fra kr 4 700 000 000 til kr 3 600 000 000
71
Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, økes med
21 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 271 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med
62 000 000
fra kr 1 678 000 000 til kr 1 740 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning, økes med
1 260 000
fra kr 122 740 000 til kr 124 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
5 820 000
fra kr 58 820 000 til kr 53 000 000
76
Bidragsforskott, reduseres med
10 000 000
fra kr 715 000 000 til kr 705 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med
380 000 000
fra kr 44 640 000 000 til kr 45 020 000 000
71
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med
100 000 000
fra kr 1 860 000 000 til kr 1 960 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, reduseres med
1 110 000 000
fra kr 12 950 000 000 til kr 11 840 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
30 000 000
fra kr 2 260 000 000 til kr 2 230 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med
2 453 000 000
fra kr 29 029 000 000 til kr 31 482 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 168 000 000 til kr 148 000 000
72
Legeerklæringer, reduseres med
25 000 000
fra kr 395 000 000 til kr 370 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning, reduseres med
1 569 500 000
fra kr 100 699 500 000 til kr 99 130 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 66 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 38 000 000 til kr 40 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
6 300 000
fra kr 1 616 300 000 til kr 1 610 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning, økes med
29 800 000
fra kr 1 570 200 000 til kr 1 600 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med
10 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 120 000 000
74
Tilskudd til biler, reduseres med
54 700 000
fra kr 799 700 000 til kr 745 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, økes med
202 600 000
fra kr 3 417 400 000 til kr 3 620 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med
5 000 000
fra kr 330 000 000 til kr 325 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler, reduseres med
5 700 000
fra kr 1 685 700 000 til kr 1 680 000 000
78
Høreapparater, økes med
3 000 000
fra kr 772 000 000 til kr 775 000 000
79
Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, økes med
48 000 000
fra kr 52 064 000 til kr 100 064 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
1 320 000 000
fra kr 78 750 000 000 til kr 77 430 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
2 260 000 000
fra kr 154 780 000 000 til kr 152 520 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
240 000 000
fra kr 4 360 000 000 til kr 4 120 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, reduseres med
120 000 000
fra kr 6 410 000 000 til kr 6 290 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med
5 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 105 000 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 3 900 000 til kr 3 000 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 230 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp, reduseres med
31 675 000
fra kr 2 276 700 000 til kr 2 245 025 000
71
Psykologhjelp, økes med
3 900 000
fra kr 336 100 000 til kr 340 000 000
72
Tannbehandling, økes med
24 500 000
fra kr 2 200 500 000 til kr 2 225 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt, økes med
22 500 000
fra kr 1 147 500 000 til kr 1 170 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler, økes med
39 000 000
fra kr 10 332 000 000 til kr 10 371 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell, reduseres med
70 000 000
fra kr 2 110 000 000 til kr 2 040 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
70
Egenandelstak 1, økes med
88 893 000
fra kr 5 451 274 000 til kr 5 540 167 000
71
Egenandelstak 2, reduseres med
19 600 000
fra kr 1 039 600 000 til kr 1 020 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, økes med
4 000 000
fra kr 454 000 000 til kr 458 000 000
70
Allmennlegehjelp, reduseres med
44 798 000
fra kr 5 434 911 000 til kr 5 390 113 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62, reduseres med
48 200 000
fra kr 1 238 200 000 til kr 1 190 000 000
72
Jordmorhjelp, reduseres med
2 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 68 000 000
73
Kiropraktorbehandling, reduseres med
7 000 000
fra kr 199 000 000 til kr 192 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling, reduseres med
2 000 000
fra kr 192 000 000 til kr 190 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land, økes med
1 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 18 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv., økes med
5 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 410 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
15 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 260 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag, reduseres med
17 000 000
fra kr 247 000 000 til kr 230 000 000
2800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring til fondet, reduseres med
58 050 000 000
fra kr 244 951 000 000 til kr 186 901 000 000
3041
Stortinget
3
Leieinntekter, økes med
1 200 000
fra kr 1 100 000 til kr 2 300 000
3222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
2
Salgsinntekter mv., økes med
9 300 000
fra kr 8 884 000 til kr 18 184 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 583 000
fra kr 23 617 000 til kr 18 034 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
7 115 000
fra kr 6 236 000 til kr 13 351 000
3292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 213 000
fra kr 28 055 000 til kr 22 842 000
3410
Domstolene
1
Rettsgebyr, økes med
45 000 000
fra kr 260 596 000 til kr 305 596 000
3440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
3
Salgsinntekter, økes med
15 000 000
fra kr 77 756 000 til kr 92 756 000
4
Gebyr – vaktselskap, reduseres med
2 400 000
fra kr 4 376 000 til kr 1 976 000
6
Gebyr – utlendingssaker, økes med
77 000 000
fra kr 296 273 000 til kr 373 273 000
7
Gebyr – sivile gjøremål, økes med
56 375 000
fra kr 1 121 054 000 til kr 1 177 429 000
3442
Politihøgskolen
2
Diverse inntekter, økes med
7 000 000
fra kr 17 090 000 til kr 24 090 000
3490
Utlendingsdirektoratet
1
Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, økes med
365 000
fra kr 769 000 til kr 1 134 000
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med
12 348 000
fra kr 31 094 000 til kr 43 442 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
61 284 000
fra kr 343 876 000 til kr 282 592 000
5
Refusjonsinntekter, reduseres med
1 973 000
fra kr 7 018 000 til kr 5 045 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, reduseres med
4 289 000
fra kr 21 982 000 til kr 17 693 000
8
Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
79 567 000
fra kr 113 692 000 til kr 34 125 000
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån, økes med
1 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 28 000 000
90
Tilbakebetaling av lån, økes med
400 000 000
fra kr 10 400 000 000 til kr 10 800 000 000
3634
Arbeidsmarkedstiltak
85
Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, økes med
5 800 000
fra kr 200 000 til kr 6 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn, økes med
5 100 000
fra kr 73 450 000 til kr 78 550 000
3740
Helsedirektoratet
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
1 000 000
fra kr 78 653 000 til kr 79 653 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
2
Maritime personellsertifikater, økes med
4 700 000
fra kr 14 700 000 til kr 19 400 000
3917
Fiskeridirektoratet
13
(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med
5 121 480 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter, økes med
10 000 000
fra kr 96 300 000 til kr 106 300 000
3950
Forvaltning av statlig eierskap
51
Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
95
Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
96
Salg av aksjer, økes med
75 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 100 000 000
4150
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
85
Markedsordningen for korn, økes med
6 500 000
fra kr 50 000 til kr 6 550 000
4312
Avinor AS
90
Avdrag på lån, reduseres med
444 400 000
fra kr 444 400 000 til kr 0
4320
Statens vegvesen
1
Salgsinntekter m.m., reduseres med
30 000 000
fra kr 277 000 000 til kr 247 000 000
2
Diverse gebyrer, reduseres med
75 000 000
fra kr 513 400 000 til kr 438 400 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter, reduseres med
1 128 038 000
fra kr 8 288 459 000 til kr 7 160 421 000
4605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Økonomitjenester, økes med
100 000 000
fra kr 52 632 000 til kr 152 632 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter, reduseres med
35 300 000
fra kr 265 800 000 til kr 230 500 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter, økes med
500 000
fra kr 40 856 000 til kr 41 356 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter, reduseres med
85 000 000
fra kr 3 954 288 000 til kr 3 869 288 000
47
Salg av eiendom, reduseres med
47 822 000
fra kr 270 475 000 til kr 222 653 000
4720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
1 367 000
fra kr 404 358 000 til kr 405 725 000
4731
Hæren
1
Driftsinntekter, økes med
5 587 000
fra kr 93 538 000 til kr 99 125 000
4733
Luftforsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
33 794 000
fra kr 111 532 000 til kr 145 326 000
4734
Heimevernet
1
Driftsinntekter, økes med
12 823 000
fra kr 21 626 000 til kr 34 449 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter, økes med
73 092 000
fra kr 33 979 000 til kr 107 071 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
41 000 000
48
Fellesfinansierte investeringer, inntekter, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 036 000 til kr 102 336 000
4761
Nye kampfly med baseløsning
1
(Ny) Driftsinntekter, bevilges med
250 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
20 000 000
4790
Kystvakten
1
Driftsinntekter, økes med
146 000 000
fra kr 1 158 000 til kr 147 158 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter, økes med
40 000 000
fra kr 774 340 000 til kr 814 340 000
4792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsinntekter, reduseres med
1 719 000
fra kr 38 919 000 til kr 37 200 000
4800
Olje- og energidepartementet
2
(Ny) Ymse inntekter, bevilges med
2 200 000
4811
Equinor ASA
96
(Ny) Aksjer, bevilges med
9 100 000 000
4815
Petoro AS
96
(Ny) Tilbakeføring av aksjekapital Petoro Iceland AS, bevilges med
2 000 000
4820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Gebyrinntekter, økes med
2 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 35 000 000
3
(Ny) Salg av utstyr mv., bevilges med
100 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
8 900 000
fra kr 13 000 000 til kr 21 900 000
29
Termingebyrer, reduseres med
4 406 000
fra kr 7 835 000 til kr 3 429 000
89
Purregebyrer, reduseres med
7 719 000
fra kr 112 335 000 til kr 104 616 000
90
Redusert lån og rentegjeld, reduseres med
139 651 000
fra kr 11 653 207 000 til kr 11 513 556 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med
61 165 000
fra kr 7 211 553 000 til kr 7 272 718 000
5312
Husbanken
90
Avdrag, reduseres med
86 000 000
fra kr 12 719 000 000 til kr 12 633 000 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med
22 700 000
fra kr 5 000 000 til kr 27 700 000
85
(Ny) Tilbakeføring av avskrevne lån fra såkornkapitalfond, bevilges med
2 800 000
91
Tilbakeført kapital, såkornfond, økes med
75 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 85 300 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring, økes med
5 806 300 000
fra kr 13 900 000 000 til kr 19 706 300 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
99 900 000 000
2 Driftsutgifter
-27 500 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-2 100 000 000
4 Avskrivninger
-22 900 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 600 000 000
Sum:
44 800 000 000
5460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
73
(Ny) Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
195 000 000
5490
NVE Anlegg
1
Salg av utstyr mv., reduseres med
100 000
fra kr 100 000 til kr 0
5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30
Avskrivninger, økes med
5 351 000
fra kr 1 585 327 000 til kr 1 590 678 000
5501
Skatter på formue og inntekt
70
Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, økes med
3 667 000 000
fra kr 80 486 000 000 til kr 84 153 000 000
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med
143 000 000
fra kr 118 944 000 000 til kr 118 801 000 000
5511
Tollinntekter
70
Toll, økes med
2 800 000
fra kr 3 100 000 000 til kr 3 102 800 000
5521
Merverdiavgift
70
Merverdiavgift, reduseres med
515 000 000
fra kr 323 470 000 000 til kr 322 955 000 000
5556
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
70
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., reduseres med
365 000 000
fra kr 3 198 000 000 til kr 2 833 000 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
70
Petroleumstilsynet – sektoravgift, reduseres med
5 100 000
fra kr 119 150 000 til kr 114 050 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter, reduseres med
10 000 000
fra kr 164 300 000 til kr 154 300 000
74
Fiskeriforskningsavgift, økes med
52 700 000
fra kr 267 300 000 til kr 320 000 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter, reduseres med
9 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 81 000 000
5577
Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
74
Sektoravgifter Kystverket, reduseres med
230 000 000
fra kr 814 500 000 til kr 584 500 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter, reduseres med
2 171 000
fra kr 19 460 000 til kr 17 289 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
Av statskassens foliokonto i Norges Bank, økes med
648 300 000
fra kr 917 400 000 til kr 1 565 700 000
83
Av alminnelige fordringer, økes med
67 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 92 000 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter, reduseres med
130 000 000
fra kr 1 034 000 000 til kr 904 000 000
5611
Aksjer i Vygruppen AS
85
Utbytte, reduseres med
185 000 000
fra kr 185 000 000 til kr 0
5615
Husbanken
80
Renter, reduseres med
543 000 000
fra kr 3 400 000 000 til kr 2 857 000 000
5616
Kommunalbanken AS
85
Aksjeutbytte, reduseres med
510 000 000
fra kr 510 000 000 til kr 0
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter, reduseres med
820 113 000
fra kr 5 172 909 000 til kr 4 352 796 000
5622
Aksjer i Avinor AS
85
Utbytte, reduseres med
208 000 000
fra kr 208 000 000 til kr 0
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen, økes med
7 400 000
fra kr 20 000 000 til kr 27 400 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen, økes med
14 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 89 600 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel, økes med
168 400 000
fra kr 66 100 000 til kr 234 500 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte, økes med
30 250 000
fra kr 33 750 000 til kr 64 000 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte, økes med
200 100 000
fra kr 20 209 700 000 til kr 20 409 800 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte, økes med
126 000 000
fra kr 1 135 000 000 til kr 1 261 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte, reduseres med
4 650 000 000
fra kr 20 350 000 000 til kr 15 700 000 000
5700
Folketrygdens inntekter
71
Trygdeavgift, reduseres med
143 000 000
fra kr 156 470 000 000 til kr 156 327 000 000
72
Arbeidsgiveravgift, reduseres med
8 372 000 000
fra kr 202 355 000 000 til kr 193 983 000 000
5701
Diverse inntekter
73
Refusjon fra bidragspliktige, reduseres med
20 000 000
fra kr 230 000 000 til kr 210 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger, reduseres med
234 000 000
fra kr 1 200 000 000 til kr 966 000 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv., økes med
2 500 000
fra kr 77 500 000 til kr 80 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende, reduseres med
25 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 185 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs, økes med
8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge, reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
5800
Statens pensjonsfond utland
50
Overføring fra fondet, økes med
234 545 458 000
fra kr 241 084 213 000 til kr 475 629 671 000
5999
Statslånemidler
90
Lån, økes med
55 358 601 000
fra kr 10 112 857 000 til kr 65 471 458 000
Forslag 196�
Stortinget ber regjeringen forlenge forbedringene i dagpengeregelverket ut budsjettåret. �
Forslag 197�
Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med at dagpengene økes til 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til 3 G, deretter 62,4 pst. av dagpengegrunnlaget over 3 G og opp til 6 G, til å gjelde alle dagpengemottakere. Endringen trer i kraft umiddelbart.�
Forslag 198�
Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige ordningen med full lønnskompensasjon (inntil 6 G) i minimum 20 dager ved permittering ut året.�
Forslag 199�
Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer for å sørge for at arbeidsavklaringspengeordningen fungerer i tråd med folketrygdloven § 1-1 (Formål), slik at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de er ferdig avklart til arbeid eller trygd.�
Forslag 200�
Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som ikke oppfyller kravene til andre inntektssikringsordninger, gis økonomisk sosialhjelp uten hensyn til økonomisk behovsprøving etter bestemmelsen i § 18 i sosialtjenesteloven.�
Forslag 201�
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget i dagpengeordningen, der opptjeningen starter fra og med inntektsåret 2020.�
Forslag 202�
Stortinget ber regjeringen sørge for at inntekt fra ordningen med full lønnskompensasjon (inntil 6 G) i 20 dager ved permittering gir opptjening til ferietillegg som blir utbetalt i 2021.�
Forslag 203�
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med forslag om varige økninger i satsene for sosiale ytelser og stønader fra Folketrygden.�
Forslag 204�
I�
I Stortingets vedtak 18. desember 2019 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2020 gjøres følgende endringer:�
§ 3-1første ledd fjerde strekpunkt skal lyde:�
21,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 999 550 kroner.�
II�
Endringene under I trer i kraft straks.�
Forslag 205�
Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2020:�
Stortingsrepresentanter: 790 398 kroner per år�
Regjeringsmedlemmer: 1 128 058 kroner per år�
Statsminister: 1 388 547 kroner per år�
Forslag 206�
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge frem sak om opprettelsen av et sekstimersdagsfond for gjennomføring av pilotprosjekter med kortere arbeidstid i kommunal regi som et tiltak for økt sysselsetting og bedre arbeidsforhold.�
Forslag 207�
Stortinget ber regjeringen opprette et statlig investeringsselskap med mål om å sikre offentlig eierskap i medisinproduksjon.�
Forslag 208�
Stortinget ber regjeringen om å sikre at prisen for tannbehandling ikke øker som følge av merkostnader til smittevern.�
Forslag 209�
Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner holder hele barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget i beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette i statsbudsjettet for 2021.�
Forslag 210�
I�
I Stortingets vedtak 31. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 21. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om merverdiavgift (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer:�
§ 4skal lyde:�
§ 4Redusert sats med 6 pst.�
Merverdiavgift svares med 6 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:�
a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,�
b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,�
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,�
d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,�
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,�
f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,�
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,�
h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.�
II�
Endringene under I trer i kraft 1. april 2020.�
Forslag 211�
Stortinget ber regjeringen sikre at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker får utbetalt feriepengene de har opptjent fra og med 2005.�
Forslag 212�
Stortinget ber regjeringen om igjen å organisere renholdet i forsvarssektoren i Forsvarets egen regi. �
Forslag 213�
Stortinget ber regjeringen om å sikre at deponiordningen for vask og utlevering av kroppsnært tøy i Hæren i Nord-Norge gjenopprettes.�
Forslag 214�
Stortinget ber regjeringen fjerne grensen på 25 000 kroner i tapte inntekter for å kvalifisere til å få støtte gjennom kompensasjonsordningen for frivillighet og idrett. Dette for å inkludere små organisasjoner eller organisasjoner med lave inntekter i ordningen.�
Komiteens tilråding
Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A.
a.
I
I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Kroner
20
Statsministerens kontor
21
(Ny) Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres, bevilges med
15 000 000
41
Stortinget
1
Driftsutgifter, reduseres med
8 000 000
fra kr 973 300 000 til kr 965 300 000
70
Tilskudd til partigruppene, økes med
2 000 000
fra kr 197 000 000 til kr 199 000 000
61
Høyesterett
1
Driftsutgifter, økes med
1 750 000
fra kr 116 138 000 til kr 117 888 000
100
Utenriksdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
14 100 000
fra kr 13 595 000 til kr 27 695 000
103
Regjeringens representasjon
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 47 428 000 til kr 49 428 000
116
Internasjonale organisasjoner
90
Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), økes med
5 247 000
fra kr 190 000 000 til kr 195 247 000
117
EØS-finansieringsordningene
77
EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med
695 000 000
fra kr 2 526 000 000 til kr 1 831 000 000
78
Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, reduseres med
405 000 000
fra kr 1 931 000 000 til kr 1 526 000 000
118
Utenrikspolitiske satsinger
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73, økes med
16 000 000
fra kr 77 942 000 til kr 93 942 000
72
Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
16 000 000
fra kr 29 928 000 til kr 13 928 000
140
Utenriksdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
4 000 000
fra kr 1 640 558 000 til kr 1 636 558 000
141
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 284 425 000 til kr 288 425 000
144
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 500 000
fra kr 54 464 000 til kr 51 964 000
70
Utvekslingsordninger, kan overføres, reduseres med
57 000 000
fra kr 145 811 000 til kr 88 811 000
150
Humanitær bistand
70
Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med
38 205 000
fra kr 4 831 700 000 til kr 4 869 905 000
151
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
72
Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres, økes med
7 000 000
fra kr 835 390 000 til kr 842 390 000
159
Regionbevilgninger
75
Afrika, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 1 090 584 000 til kr 1 120 584 000
160
Helse
70
Helse, kan overføres, økes med
541 073 000
fra kr 3 610 686 000 til kr 4 151 759 000
161
Utdanning, forskning og faglig samarbeid
70
Utdanning, kan overføres, reduseres med
165 000 000
fra kr 2 570 150 000 til kr 2 405 150 000
71
Forskning, kan overføres, reduseres med
27 000 000
fra kr 208 846 000 til kr 181 846 000
72
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 888 714 000 til kr 688 714 000
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
70
Næringsutvikling og handel, kan overføres, reduseres med
45 000 000
fra kr 461 200 000 til kr 416 200 000
72
Fornybar energi, kan overføres, reduseres med
165 000 000
fra kr 867 000 000 til kr 702 000 000
73
Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 130 000 000
163
Klima, miljø og hav
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 0
71
Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres, reduseres med
135 000 000
fra kr 517 967 000 til kr 382 967 000
172
Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
70
Verdensbanken, kan overføres, økes med
102 000 000
fra kr 1 086 000 000 til kr 1 188 000 000
72
Strategisk samarbeid, kan overføres, økes med
108 000 000
fra kr 139 000 000 til kr 247 000 000
73
Gjeldslette, kan overføres, reduseres med
46 015 000
fra kr 326 500 000 til kr 280 485 000
179
Flyktningtiltak i Norge
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
143 223 000
fra kr 718 575 000 til kr 575 352 000
200
Kunnskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 864 000
fra kr 389 977 000 til kr 392 841 000
201
Analyse og kunnskapsgrunnlag
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
9 200 000
fra kr 216 285 000 til kr 225 485 000
220
Utdanningsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
7 214 000
fra kr 364 427 000 til kr 357 213 000
222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
1
Driftsutgifter, økes med
9 300 000
fra kr 136 065 000 til kr 145 365 000
225
Tiltak i grunnopplæringen
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 23 611 000 til kr 13 611 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
90 000 000
fra kr 109 614 000 til kr 19 614 000
64
Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, reduseres med
9 768 000
fra kr 62 111 000 til kr 52 343 000
65
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, reduseres med
82 852 000
fra kr 248 556 000 til kr 165 704 000
68
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen, økes med
1 055 000
fra kr 292 537 000 til kr 293 592 000
69
(Ny) Tiltak for fullføring av videregående opplæring, bevilges med
671 000 000
75
Grunntilskudd, økes med
3 750 000
fra kr 88 587 000 til kr 92 337 000
226
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
292 700 000
fra kr 1 296 726 000 til kr 1 589 426 000
63
Forskning på effektene av økt lærertetthet, reduseres med
7 685 000
fra kr 50 687 000 til kr 43 002 000
228
Tilskudd til frittstående skoler mv.
70
Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, reduseres med
888 000
fra kr 2 875 033 000 til kr 2 874 145 000
71
Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med
138 000
fra kr 1 678 612 000 til kr 1 678 750 000
83
Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO, økes med
5 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000
231
Barnehager
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, reduseres med
6 381 000
fra kr 464 683 000 til kr 458 302 000
240
Fagskoler
60
Driftstilskudd til fagskoler, økes med
52 569 000
fra kr 782 138 000 til kr 834 707 000
251
22. juli-senteret
1
Driftsutgifter, økes med
5 800 000
fra kr 11 723 000 til kr 17 523 000
253
Folkehøyskoler
70
Tilskudd til folkehøyskoler, økes med
61 550 000
fra kr 951 516 000 til kr 1 013 066 000
256
Kompetanse Norge
1
Driftsutgifter, økes med
6 100 000
fra kr 104 369 000 til kr 110 469 000
258
Tiltak for livslang læring
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
77 500 000
fra kr 383 376 000 til kr 460 876 000
260
Universiteter og høyskoler
50
Statlige universiteter og høyskoler, økes med
317 781 000
fra kr 36 899 475 000 til kr 37 217 256 000
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, reduseres med
21 034 000
fra kr 822 442 000 til kr 801 408 000
272
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
50
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, økes med
35 995 000
fra kr 601 000 000 til kr 636 995 000
273
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
50
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, økes med
10 023 000
fra kr 184 495 000 til kr 194 518 000
275
Tiltak for høyere utdanning og forskning
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, reduseres med
1 248 000
fra kr 176 603 000 til kr 175 355 000
285
Norges forskningsråd
53
Sektorovergripende og strategiske satsinger, økes med
99 000 000
fra kr 1 408 881 000 til kr 1 507 881 000
55
Virksomhetskostnader, reduseres med
3 512 000
fra kr 783 617 000 til kr 780 105 000
286
Regionale forskningsfond
60
Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning, økes med
30 000 000
fra kr 189 119 000 til kr 219 119 000
288
Internasjonale samarbeidstiltak
72
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med
20 381 000
fra kr 288 845 000 til kr 309 226 000
73
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres, økes med
287 673 000
fra kr 2 390 128 000 til kr 2 677 801 000
74
EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, økes med
86 343 000
fra kr 646 902 000 til kr 733 245 000
75
UNESCO-kontingent, reduseres med
2 693 000
fra kr 24 944 000 til kr 22 251 000
290
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 429 000
fra kr 292 960 000 til kr 295 389 000
291
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
400 000
fra kr 65 512 000 til kr 65 112 000
60
Integreringstilskudd, kan overføres, økes med
179 090 000
fra kr 7 545 633 000 til kr 7 724 723 000
61
Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, reduseres med
22 847 000
fra kr 1 714 150 000 til kr 1 691 303 000
62
Kommunale innvandrertiltak, økes med
22 571 000
fra kr 225 011 000 til kr 247 582 000
71
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, økes med
20 000 000
fra kr 125 443 000 til kr 145 443 000
73
Tilskudd, økes med
400 000
fra kr 21 414 000 til kr 21 814 000
292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
22
Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
10 000 000
fra kr 31 420 000 til kr 41 420 000
60
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, økes med
99 423 000
fra kr 1 234 850 000 til kr 1 334 273 000
315
Frivillighetsformål
79
Til disposisjon, økes med
5 000 000
fra kr 9 810 000 til kr 14 810 000
82
Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med
106 500 000
fra kr 194 500 000 til kr 301 000 000
320
Norsk kulturråd
1
Driftsutgifter, økes med
1 810 000
fra kr 187 800 000 til kr 189 610 000
55
Norsk kulturfond, reduseres med
500 000
fra kr 1 008 060 000 til kr 1 007 560 000
321
Kunstnerformål
75
Vederlagsordninger, kan overføres, økes med
100 000 000
fra kr 220 120 000 til kr 320 120 000
323
Musikk og scenekunst
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 65 190 000 til kr 45 190 000
60
Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, økes med
180 000
fra kr 22 200 000 til kr 22 380 000
70
Nasjonale institusjoner, økes med
51 680 000
fra kr 1 548 890 000 til kr 1 600 570 000
71
Region-/landsdelsinstitusjoner, økes med
22 330 000
fra kr 819 230 000 til kr 841 560 000
73
Region- og distriktsopera, økes med
2 140 000
fra kr 64 870 000 til kr 67 010 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
2 085 000
fra kr 329 569 000 til kr 331 654 000
325
Allmenne kulturformål
72
Kultursamarbeid i nordområdene, økes med
155 000
fra kr 11 860 000 til kr 12 015 000
77
Kompensasjonsordninger for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, økes med
2 120 000 000
fra kr 1 000 000 000 til kr 3 120 000 000
79
Til disposisjon, kan nyttes under post 1, økes med
17 000 000
fra kr 11 600 000 til kr 28 600 000
82
Nobels Fredssenter, økes med
5 000 000
fra kr 32 890 000 til kr 37 890 000
326
Språk-, litteratur- og bibliotekformål
80
Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket, økes med
65 000
fra kr 49 055 000 til kr 49 120 000
328
Museum og visuell kunst
70
Det nasjonale museumsnettverket, økes med
114 560 000
fra kr 2 080 525 000 til kr 2 195 085 000
78
Ymse faste tiltak, økes med
50 860 000
fra kr 128 520 000 til kr 179 380 000
334
Filmformål m.m.
1
Driftsutgifter, økes med
2 250 000
fra kr 115 150 000 til kr 117 400 000
50
Filmfondet, økes med
27 750 000
fra kr 527 160 000 til kr 554 910 000
72
Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres, reduseres med
31 990 000
fra kr 71 360 000 til kr 39 370 000
335
Medieformål
1
Driftsutgifter, økes med
780 000
fra kr 53 220 000 til kr 54 000 000
71
Mediestøtte, økes med
300 300 000
fra kr 415 230 000 til kr 715 530 000
74
Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres, økes med
110 000
fra kr 20 400 000 til kr 20 510 000
79
Norsk rikskringkasting AS – NRK, reduseres med
200 417 000
fra kr 6 413 342 000 til kr 6 212 925 000
353
Likestillings- og diskrimineringsombudet
50
Basisbevilgning, reduseres med
161 000
fra kr 48 020 000 til kr 47 859 000
400
Justis- og beredskapsdepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
370 000
fra kr 477 434 000 til kr 477 064 000
23
Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres, reduseres med
560 000
fra kr 34 593 000 til kr 34 033 000
71
Tilskudd til internasjonale organisasjoner, økes med
1 100 000
fra kr 14 889 000 til kr 15 989 000
410
Domstolene
1
Driftsutgifter, økes med
108 450 000
fra kr 2 618 217 000 til kr 2 726 667 000
414
Forliksråd og andre domsutgifter
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
300 000
fra kr 36 998 000 til kr 37 298 000
430
Kriminalomsorgen
1
Driftsutgifter, økes med
7 850 000
fra kr 4 788 033 000 til kr 4 795 883 000
440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
31 600 000
fra kr 18 874 616 000 til kr 18 906 216 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
8 300 000
fra kr 137 495 000 til kr 129 195 000
23
Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, økes med
9 800 000
fra kr 26 819 000 til kr 36 619 000
25
Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 95 528 000 til kr 75 528 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
256 000 000
fra kr 950 030 000 til kr 1 206 030 000
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 65 946 000 til kr 70 946 000
442
Politihøgskolen
1
Driftsutgifter, økes med
7 000 000
fra kr 633 984 000 til kr 640 984 000
445
Den høyere påtalemyndighet
1
Driftsutgifter, økes med
12 300 000
fra kr 277 795 000 til kr 290 095 000
451
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1
Driftsutgifter, økes med
30 000 000
fra kr 908 219 000 til kr 938 219 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 700 000
fra kr 7 606 000 til kr 9 306 000
70
Overføringer til private, reduseres med
200 000
fra kr 6 878 000 til kr 6 678 000
452
Sentral krisehåndtering
1
Driftsutgifter, økes med
3 200 000
fra kr 26 849 000 til kr 30 049 000
454
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
65 662 000
fra kr 700 023 000 til kr 765 685 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
21 039 000
fra kr 2 315 361 000 til kr 2 336 400 000
455
Redningstjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
5 070 000
fra kr 111 310 000 til kr 116 380 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
5 240 000
fra kr 6 074 000 til kr 834 000
457
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1
Driftsutgifter, reduseres med
20 000 000
fra kr 375 306 000 til kr 355 306 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med
20 000 000
460
Spesialenheten for politisaker
1
Driftsutgifter, økes med
6 000 000
fra kr 48 316 000 til kr 54 316 000
467
Norsk Lovtidend
1
Driftsutgifter, økes med
2 075 000
fra kr 4 404 000 til kr 6 479 000
468
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1
Driftsutgifter, økes med
1 800 000
fra kr 20 230 000 til kr 22 030 000
469
Vergemålsordningen
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
23 546 000
fra kr 138 546 000 til kr 115 000 000
473
Statens sivilrettsforvaltning
1
Driftsutgifter, økes med
2 850 000
fra kr 77 021 000 til kr 79 871 000
474
Konfliktråd
1
Driftsutgifter, økes med
4 000 000
fra kr 139 495 000 til kr 143 495 000
480
Svalbardbudsjettet
50
Tilskudd, økes med
32 870 000
fra kr 393 308 000 til kr 426 178 000
490
Utlendingsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
17 278 000
fra kr 1 012 202 000 til kr 1 029 480 000
21
Spesielle driftsutgifter, asylmottak, reduseres med
29 088 000
fra kr 643 848 000 til kr 614 760 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
8 000 000
fra kr 66 972 000 til kr 74 972 000
60
Tilskudd til vertskommuner for asylmottak, reduseres med
1 740 000
fra kr 163 510 000 til kr 161 770 000
70
Stønader til beboere i asylmottak, reduseres med
22 368 000
fra kr 85 374 000 til kr 63 006 000
72
Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 73 078 000 til kr 72 178 000
73
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60, reduseres med
4 227 000
fra kr 21 920 000 til kr 17 693 000
75
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, økes med
1 565 000
fra kr 28 233 000 til kr 29 798 000
491
Utlendingsnemnda
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, reduseres med
22 980 000
fra kr 285 316 000 til kr 262 336 000
21
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1, økes med
200 000
fra kr 12 625 000 til kr 12 825 000
500
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
25
Nytt regjeringskvartal, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 4 039 000 til kr 9 039 000
510
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
1
Driftsutgifter, økes med
10 300 000
fra kr 640 329 000 til kr 650 629 000
525
Fylkesmannsembetene
1
Driftsutgifter, økes med
3 180 000
fra kr 1 896 952 000 til kr 1 900 132 000
530
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
33
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, økes med
690 000 000
fra kr 1 471 200 000 til kr 2 161 200 000
531
Eiendommer til kongelige formål
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 63 605 000 til kr 73 605 000
533
Eiendommer utenfor husleieordningen
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
142 300 000
fra kr 35 000 000 til kr 177 300 000
540
Digitaliseringsdirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
26 071 000
fra kr 233 339 000 til kr 207 268 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
8 000 000
fra kr 44 108 000 til kr 36 108 000
23
Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres, økes med
11 800 000
fra kr 111 585 000 til kr 123 385 000
28
Altinn, kan overføres, økes med
25 800 000
fra kr 221 548 000 til kr 247 348 000
543
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
70
Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres, økes med
90 000 000
fra kr 141 369 000 til kr 231 369 000
553
Regional- og distriktsutvikling
61
Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, økes med
600 000 000
fra kr 763 307 000 til kr 1 363 307 000
560
Samiske formål
50
Samisk språk, kultur og samfunnsliv, økes med
6 107 000
fra kr 512 861 000 til kr 518 968 000
567
Nasjonale minoriteter
70
Nasjonale minoriteter, økes med
500 000
fra kr 7 257 000 til kr 7 757 000
571
Rammetilskudd til kommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
1 425 078 000
fra kr 141 800 768 000 til kr 143 225 846 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64, økes med
500 000 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 1 984 000 000
572
Rammetilskudd til fylkeskommuner
60
Innbyggertilskudd, økes med
930 000 000
fra kr 38 260 708 000 til kr 39 190 708 000
64
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, økes med
1 500 000 000
fra kr 382 000 000 til kr 1 882 000 000
576
Vedlikehold og rehabilitering
60
(Ny) Vedlikehold og rehabilitering i kommuner, bevilges med
2 500 000 000
581
Bolig- og bomiljøtiltak
70
Bostøtte, overslagsbevilgning, økes med
43 000 000
fra kr 3 342 343 000 til kr 3 385 343 000
76
Utleieboliger, kan overføres, reduseres med
117 765 000
fra kr 445 067 000 til kr 327 302 000
587
Direktoratet for byggkvalitet
22
Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres, økes med
20 000 000
fra kr 51 085 000 til kr 71 085 000
595
Statens kartverk
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45, økes med
25 000 000
fra kr 293 827 000 til kr 318 827 000
600
Arbeids- og sosialdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
6 750 000
fra kr 219 270 000 til kr 226 020 000
601
Utredningsvirksomhet, forskning mv.
70
Tilskudd, reduseres med
8 650 000
fra kr 43 130 000 til kr 34 480 000
605
Arbeids- og velferdsetaten
1
Driftsutgifter, økes med
714 000 000
fra kr 12 404 655 000 til kr 13 118 655 000
606
Trygderetten
1
Driftsutgifter, økes med
1 900 000
fra kr 87 545 000 til kr 89 445 000
612
Tilskudd til Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
112 000 000
fra kr 5 458 000 000 til kr 5 346 000 000
22
Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, reduseres med
24 000 000
fra kr -13 000 000 til kr -37 000 000
614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 31 000 000 til kr 32 000 000
615
Yrkesskadeforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
28 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 65 000 000
616
Gruppelivsforsikring
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, reduseres med
14 000 000
fra kr 214 000 000 til kr 200 000 000
634
Arbeidsmarkedstiltak
70
(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, bevilges med
180 000 000
76
Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, reduseres med
77 000 000
fra kr 7 079 465 000 til kr 7 002 465 000
640
Arbeidstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
14 000 000
fra kr 689 900 000 til kr 703 900 000
642
Petroleumstilsynet
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, økes med
1 000 000
fra kr 294 400 000 til kr 295 400 000
643
Statens arbeidsmiljøinstitutt
50
Statstilskudd, reduseres med
488 000
fra kr 152 200 000 til kr 151 712 000
660
Krigspensjon
71
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 144 000 000 til kr 140 000 000
664
Pensjonstrygden for sjømenn
70
Tilskudd, økes med
5 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 34 000 000
665
Pensjonstrygden for fiskere
70
Tilskudd, reduseres med
8 000 000
fra kr 43 000 000 til kr 35 000 000
666
Avtalefestet pensjon (AFP)
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 760 000 000 til kr 2 750 000 000
667
Supplerende stønad til personer over 67 år
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
8 000 000
fra kr 328 000 000 til kr 320 000 000
701
E-helse, helseregistre mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 000 000
fra kr 566 537 000 til kr 571 537 000
70
Norsk Helsenett SF, økes med
23 500 000
fra kr 152 297 000 til kr 175 797 000
72
Nasjonale e-helseløsninger, økes med
20 000 000
fra kr 490 900 000 til kr 510 900 000
703
Internasjonalt samarbeid
72
(Ny) Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO), bevilges med
20 000 000
710
Vaksiner mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
3 000 000
fra kr 303 925 000 til kr 300 925 000
732
Regionale helseforetak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
5 145 000
fra kr 19 401 000 til kr 24 546 000
70
Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, økes med
5 374 300 000
fra kr 990 110 000 til kr 6 364 410 000
72
Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, økes med
1 782 608 000
fra kr 56 113 159 000 til kr 57 895 767 000
73
Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres, økes med
516 142 000
fra kr 19 588 777 000 til kr 20 104 919 000
74
Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med
307 954 000
fra kr 14 916 217 000 til kr 15 224 171 000
75
Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres, økes med
395 796 000
fra kr 13 261 484 000 til kr 13 657 280 000
76
Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning, økes med
300 000
fra kr 39 960 745 000 til kr 39 961 045 000
77
Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning, økes med
84 113 000
fra kr 3 145 547 000 til kr 3 229 660 000
86
Driftskreditter, økes med
1 959 000 000
fra kr 4 459 000 000 til kr 6 418 000 000
733
Habilitering og rehabilitering
72
Kjøp av opptrening mv., kan overføres, økes med
24 855 000
fra kr 1 245 000 til kr 26 100 000
740
Helsedirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
170 200 000
fra kr 1 222 348 000 til kr 1 392 548 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
19 800 000
fra kr 35 441 000 til kr 55 241 000
745
Folkehelseinstituttet
1
Driftsutgifter, økes med
66 000 000
fra kr 1 065 075 000 til kr 1 131 075 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
1 000 000
fra kr 145 287 000 til kr 144 287 000
746
Statens legemiddelverk
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 308 275 000 til kr 323 275 000
761
Omsorgstjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, økes med
380 500 000
fra kr 192 152 000 til kr 572 652 000
63
Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69, reduseres med
42 300 000
fra kr 4 035 632 000 til kr 3 993 332 000
64
Kompensasjon for renter og avdrag, reduseres med
46 000 000
fra kr 866 000 000 til kr 820 000 000
65
Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning, reduseres med
16 300 000
fra kr 1 518 382 000 til kr 1 502 082 000
67
Utviklingstiltak, reduseres med
1 700 000
fra kr 66 602 000 til kr 64 902 000
68
Kompetanse og innovasjon, økes med
145 000 000
fra kr 404 857 000 til kr 549 857 000
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres, reduseres med
68 000 000
fra kr 403 300 000 til kr 335 300 000
73
Særlige omsorgsbehov, økes med
30 000 000
fra kr 55 829 000 til kr 85 829 000
79
Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
1 200 000
fra kr 121 632 000 til kr 122 832 000
762
Primærhelsetjeneste
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, økes med
137 518 000
fra kr 121 061 000 til kr 258 579 000
61
Fengselshelsetjeneste, økes med
410 000
fra kr 181 184 000 til kr 181 594 000
63
Allmennlegetjenester, reduseres med
78 500 000
fra kr 322 781 000 til kr 244 281 000
64
Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering, reduseres med
4 018 000
fra kr 4 018 000 til kr 0
765
Psykisk helse, rus og vold
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72, økes med
52 133 000
fra kr 129 598 000 til kr 181 731 000
60
Kommunale tjenester, kan overføres, reduseres med
2 600 000
fra kr 238 690 000 til kr 236 090 000
62
Rusarbeid, kan overføres, reduseres med
40 000 000
fra kr 492 460 000 til kr 452 460 000
72
Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
40 000 000
fra kr 415 935 000 til kr 455 935 000
780
Forskning
50
Norges forskningsråd mv., økes med
45 000 000
fra kr 252 167 000 til kr 297 167 000
781
Forsøk og utvikling mv.
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, økes med
5 250 000
fra kr 52 978 000 til kr 58 228 000
840
Tiltak mot vold og overgrep
70
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1, økes med
1 800 000
fra kr 104 954 000 til kr 106 754 000
842
Familievern
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
600 000
fra kr 31 902 000 til kr 31 302 000
843
Adopsjonsstøtte
70
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, reduseres med
2 000 000
fra kr 11 000 000 til kr 9 000 000
844
Kontantstøtte
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
10 000 000
fra kr 1 560 000 000 til kr 1 550 000 000
845
Barnetrygd
70
Tilskudd, overslagsbevilgning, reduseres med
209 000 000
fra kr 16 459 000 000 til kr 16 250 000 000
846
Familie- og oppveksttiltak
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71, reduseres med
350 000
fra kr 36 792 000 til kr 36 442 000
61
Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med
53 000 000
fra kr 358 969 000 til kr 411 969 000
62
Utvikling i kommunene, økes med
250 000
fra kr 111 842 000 til kr 112 092 000
70
Barne- og ungdomsorganisasjoner, økes med
10 000 000
fra kr 163 088 000 til kr 173 088 000
71
Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21, økes med
7 000 000
fra kr 21 393 000 til kr 28 393 000
854
Tiltak i barne- og ungdomsvernet
21
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, reduseres med
7 700 000
fra kr 76 772 000 til kr 69 072 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
8 100 000
fra kr 20 116 000 til kr 12 016 000
61
Utvikling i kommunene, økes med
2 640 000
fra kr 53 871 000 til kr 56 511 000
72
Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
5 760 000
fra kr 121 518 000 til kr 127 278 000
858
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
1
Driftsutgifter, økes med
2 200 000
fra kr 590 813 000 til kr 593 013 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
1 100 000
fra kr 19 723 000 til kr 18 623 000
860
Forbrukerrådet
50
Basisbevilgning, reduseres med
647 000
fra kr 133 545 000 til kr 132 898 000
865
Forbrukerpolitiske tiltak
70
Tilskudd, kan nyttes under post 21, økes med
100 000
fra kr 1 492 000 til kr 1 592 000
867
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
1
Driftsutgifter, økes med
1 000 000
fra kr 14 361 000 til kr 15 361 000
868
Forbrukertilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
7 100 000
fra kr 34 078 000 til kr 41 178 000
880
Den norske kirke
71
Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, økes med
16 000 000
fra kr 104 622 000 til kr 120 622 000
882
Kirkebygg og gravplasser
61
Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres, økes med
51 100 000
fra kr 20 000 000 til kr 71 100 000
900
Nærings- og fiskeridepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
842 000
fra kr 436 511 000 til kr 437 353 000
71
Miljøtiltak Raufoss, økes med
2 250 000
fra kr 2 050 000 til kr 4 300 000
72
Tilskudd til beredskapsordninger, økes med
407 000
fra kr 3 900 000 til kr 4 307 000
78
(Ny) Tilskudd til Akvariet i Bergen, bevilges med
5 000 000
79
(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, bevilges med
250 000 000
904
Brønnøysundregistrene
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 348 300 000 til kr 358 300 000
905
Norges geologiske undersøkelse
1
Driftsutgifter, økes med
10 000 000
fra kr 189 300 000 til kr 199 300 000
906
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
30
Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres, økes med
1 500 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 500 000
907
Norsk nukleær dekommisjonering
30
Opprydding Søve, reduseres med
19 600 000
fra kr 21 600 000 til kr 2 000 000
909
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73
Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, økes med
89 700 000
fra kr 2 173 300 000 til kr 2 263 000 000
910
Sjøfartsdirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
4 700 000
fra kr 428 350 000 til kr 433 050 000
917
Fiskeridirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 417 500 000 til kr 419 500 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
21 919 000
fra kr 90 000 000 til kr 111 919 000
919
Diverse fiskeriformål
60
(Ny) Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, bevilges med
2 271 406 000
73
Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift, reduseres med
250 000 000
fra kr 255 000 000 til kr 5 000 000
920
Norges forskningsråd
50
Tilskudd til forskning, økes med
537 000 000
fra kr 2 339 400 000 til kr 2 876 400 000
922
Romvirksomhet
50
Norsk Romsenter, reduseres med
241 000
fra kr 72 150 000 til kr 71 909 000
51
(Ny) Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
282 600 000
70
Kontingent i European Space Agency (ESA), økes med
7 620 000
fra kr 225 300 000 til kr 232 920 000
71
Internasjonal romvirksomhet, økes med
15 440 000
fra kr 486 800 000 til kr 502 240 000
73
EUs romprogrammer, reduseres med
19 600 000
fra kr 415 600 000 til kr 396 000 000
76
(Ny) Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres, bevilges med
83 000 000
95
Egenkapital Space Norway AS, økes med
94 700 000
fra kr 72 558 000 til kr 167 258 000
923
Havforskningsinstituttet
1
Driftsutgifter, reduseres med
11 000 000
fra kr 633 250 000 til kr 622 250 000
22
Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres, økes med
34 500 000
fra kr 170 000 000 til kr 204 500 000
924
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70
Tilskudd, økes med
3 945 000
fra kr 6 850 000 til kr 10 795 000
926
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy
1
Driftsutgifter, økes med
11 000 000
fra kr 168 450 000 til kr 179 450 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
65 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 107 000 000
928
Annen marin forskning og utvikling
50
Tilskudd til Veterinærinstituttet, reduseres med
512 000
fra kr 65 500 000 til kr 64 988 000
929
Institutt for energiteknikk
70
Tilskudd til drift av atomanlegg, reduseres med
10 000 000
fra kr 328 150 000 til kr 318 150 000
950
Forvaltning av statlig eierskap
52
Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
105 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 350 000 000
72
(Ny) Tilskudd til pensjonsforpliktelser for Mantena AS, bevilges med
100 000 000
90
Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS, økes med
195 000 000
fra kr 455 000 000 til kr 650 000 000
1112
Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50
Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet, reduseres med
952 000
fra kr 120 606 000 til kr 119 654 000
1115
Mattilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
15 000 000
fra kr 1 369 024 000 til kr 1 384 024 000
1136
Kunnskapsutvikling m.m.
50
Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi, reduseres med
2 489 000
fra kr 233 816 000 til kr 231 327 000
1137
Forskning og innovasjon
51
Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd, økes med
15 000 000
fra kr 187 815 000 til kr 202 815 000
1140
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
71
Tilskudd til viltformål, kan overføres, reduseres med
9 000 000
fra kr 41 278 000 til kr 32 278 000
1142
Landbruksdirektoratet
77
Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
60 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 220 000 000
78
Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres, økes med
30 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 50 000 000
1149
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
76
(Ny) Ekstraordinære tiltak i skogbruket, bevilges med
50 000 000
1151
Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51
Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, økes med
10 000 000
fra kr 56 600 000 til kr 66 600 000
1300
Samferdselsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
2 750 000
fra kr 184 800 000 til kr 187 550 000
1310
Flytransport
70
Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, økes med
1 000 000 000
fra kr 1 718 100 000 til kr 2 718 100 000
71
Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, reduseres med
65 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 35 000 000
1311
Tilskudd til regionale flyplasser
72
(Ny) Tilskudd til dekking av tap, bevilges med
90 000 000
1315
Tilskudd til Avinor AS
70
(Ny) Tilskudd, bevilges med
4 270 000 000
1320
Statens vegvesen
1
Driftsutgifter, økes med
180 000 000
fra kr 3 723 700 000 til kr 3 903 700 000
22
Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30, økes med
380 000 000
fra kr 7 031 800 000 til kr 7 411 800 000
28
Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres, reduseres med
10 000 000
fra kr 2 214 600 000 til kr 2 204 600 000
29
OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30, økes med
110 000 000
fra kr 1 212 000 000 til kr 1 322 000 000
30
Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1330, post 66, økes med
307 000 000
fra kr 13 129 400 000 til kr 13 436 400 000
64
Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres, økes med
8 500 000
fra kr 25 800 000 til kr 34 300 000
65
Tilskudd til fylkesveier, kan overføres, reduseres med
8 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 91 500 000
72
Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres, økes med
235 000 000
fra kr 1 537 900 000 til kr 1 772 900 000
73
Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, økes med
740 000 000
fra kr 1 400 000 000 til kr 2 140 000 000
1330
Særskilte transporttiltak
63
Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres, reduseres med
200 000 000
fra kr 2 070 000 000 til kr 1 870 000 000
66
Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, kan overføres, økes med
62 000 000
fra kr 2 650 500 000 til kr 2 712 500 000
71
(Ny) Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak, bevilges med
100 000 000
1352
Jernbanedirektoratet
1
Driftsutgifter, reduseres med
10 000 000
fra kr 365 600 000 til kr 355 600 000
21
Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med
60 000 000
fra kr 248 700 000 til kr 188 700 000
70
Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, økes med
770 000 000
fra kr 4 574 200 000 til kr 5 344 200 000
72
Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73, reduseres med
173 000 000
fra kr 1 602 900 000 til kr 1 429 900 000
73
Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74, økes med
826 000 000
fra kr 11 569 700 000 til kr 12 395 700 000
1357
Mantena AS
72
Tilskudd til pensjonsforpliktelser, kan overføres, reduseres med
109 100 000
fra kr 109 100 000 til kr 0
1360
Kystverket
1
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, reduseres med
75 000 000
fra kr 1 869 000 000 til kr 1 794 000 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
16 500 000
fra kr 35 200 000 til kr 18 700 000
34
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, reduseres med
20 000 000
fra kr 25 800 000 til kr 5 800 000
72
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres, økes med
25 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 75 000 000
1361
Samfunnet Jan Mayen
1
Driftsutgifter, reduseres med
2 000 000
fra kr 55 500 000 til kr 53 500 000
30
(Ny) Nytt hovedbygg på Jan Mayen, bevilges med
2 000 000
1362
Senter for oljevern og marint miljø
50
Tilskudd, reduseres med
54 000
fra kr 27 300 000 til kr 27 246 000
1370
Posttjenester
70
Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 617 400 000 til kr 587 400 000
1400
Klima- og miljødepartementet
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 650 000
fra kr 293 006 000 til kr 287 356 000
21
Spesielle driftsutgifter, reduseres med
17 250 000
fra kr 102 724 000 til kr 85 474 000
76
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, økes med
33 600 000
fra kr 101 328 000 til kr 134 928 000
1410
Kunnskap om klima og miljø
50
Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene, økes med
30 000 000
fra kr 200 961 000 til kr 230 961 000
51
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, økes med
115 000 000
fra kr 334 753 000 til kr 449 753 000
70
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, økes med
500 000
fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000
1411
Artsdatabanken
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, økes med
3 000 000
fra kr 7 122 000 til kr 10 122 000
70
Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med
3 000 000
fra kr 29 666 000 til kr 26 666 000
1412
Meteorologiformål
50
Meteorologisk institutt, økes med
2 019 000
fra kr 339 635 000 til kr 341 654 000
70
Internasjonale samarbeidsprosjekt, reduseres med
6 480 000
fra kr 146 127 000 til kr 139 647 000
1420
Miljødirektoratet
1
Driftsutgifter, økes med
3 544 000
fra kr 712 534 000 til kr 716 078 000
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
1 500 000
fra kr 306 097 000 til kr 307 597 000
22
Statlige vannmiljøtiltak, økes med
20 100 000
fra kr 242 770 000 til kr 262 870 000
61
Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres, reduseres med
30 000 000
fra kr 287 832 000 til kr 257 832 000
70
Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, reduseres med
500 000
fra kr 40 792 000 til kr 40 292 000
75
Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning, reduseres med
110 900 000
fra kr 586 176 000 til kr 475 276 000
77
Diverse organisasjoner og stiftelser m.m., økes med
4 300 000
fra kr 15 416 000 til kr 19 716 000
78
Friluftsformål, kan overføres, økes med
12 800 000
fra kr 183 891 000 til kr 196 691 000
83
Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres, økes med
13 300 000
fra kr 4 000 000 til kr 17 300 000
1422
Miljøvennlig skipsfart
70
Tilskudd til private, kan nyttes under post 21, økes med
25 000 000
fra kr 26 188 000 til kr 51 188 000
1425
Fisketiltak
70
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, reduseres med
2 171 000
fra kr 17 145 000 til kr 14 974 000
1428
Enova SF
50
Overføring til Klima- og energifondet, økes med
2 000 000 000
fra kr 3 184 450 000 til kr 5 184 450 000
1429
Riksantikvaren
1
Driftsutgifter, økes med
156 000
fra kr 149 268 000 til kr 149 424 000
70
Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres, økes med
15 600 000
fra kr 33 164 000 til kr 48 764 000
74
Tilskudd til fartøyvern, kan overføres, økes med
1 600 000
fra kr 63 926 000 til kr 65 526 000
1432
Norsk kulturminnefond
50
Til disposisjon for kulturminnetiltak, reduseres med
70 000
fra kr 126 362 000 til kr 126 292 000
1471
Norsk Polarinstitutt
1
Driftsutgifter, reduseres med
5 000 000
fra kr 244 359 000 til kr 239 359 000
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
23 800 000
fra kr 83 238 000 til kr 107 038 000
1473
Kings Bay AS
70
Tilskudd, økes med
18 000 000
fra kr 34 893 000 til kr 52 893 000
1600
Finansdepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
5 600 000
fra kr 84 600 000 til kr 79 000 000
1602
Finanstilsynet
1
Driftsutgifter, økes med
4 200 000
fra kr 419 900 000 til kr 424 100 000
1605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Driftsutgifter, økes med
143 871 000
fra kr 607 400 000 til kr 751 271 000
1610
Tolletaten
1
Driftsutgifter, økes med
15 900 000
fra kr 1 552 200 000 til kr 1 568 100 000
1618
Skatteetaten
1
Driftsutgifter, reduseres med
263 333 000
fra kr 6 716 700 000 til kr 6 453 367 000
22
Større IT-prosjekter, kan overføres, reduseres med
5 000 000
fra kr 247 100 000 til kr 242 100 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med
15 500 000
fra kr 110 100 000 til kr 94 600 000
70
Tilskudd, økes med
733 000
fra kr 5 500 000 til kr 6 233 000
1620
Statistisk sentralbyrå
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
11 800 000
fra kr 259 900 000 til kr 248 100 000
1632
Kompensasjon for merverdiavgift
61
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, økes med
730 000 000
fra kr 27 000 000 000 til kr 27 730 000 000
72
Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
780 000 000
fra kr 2 280 000 000 til kr 1 500 000 000
1633
Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
1
Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med
200 000 000
fra kr 7 400 000 000 til kr 7 600 000 000
1634
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
165 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 265 000 000
70
Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, reduseres med
19 970 000 000
fra kr 50 000 000 000 til kr 30 030 000 000
71
(Ny) Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard, bevilges med
167 000 000
72
(Ny) Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning, bevilges med
4 000 000 000
1650
Statsgjeld, renter mv.
1
(Ny) Driftsutgifter, bevilges med
8 000 000
89
Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, økes med
501 900 000
fra kr 10 015 800 000 til kr 10 517 700 000
1700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsutgifter, økes med
80 900 000
fra kr 830 361 000 til kr 911 261 000
43
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres, reduseres med
4 500 000
fra kr 9 467 000 til kr 4 967 000
71
Overføringer til andre, kan overføres, økes med
4 950 000
fra kr 86 226 000 til kr 91 176 000
73
Forskning og utvikling, kan overføres, økes med
20 600 000
fra kr 85 393 000 til kr 105 993 000
1710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsutgifter, kan overføres, reduseres med
64 000 000
fra kr 4 414 351 000 til kr 4 350 351 000
47
Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47, reduseres med
339 000 000
fra kr 2 994 219 000 til kr 2 655 219 000
1716
Forsvarets forskningsinstitutt
51
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt, reduseres med
3 755 000
fra kr 198 975 000 til kr 195 220 000
1720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsutgifter, reduseres med
72 205 000
fra kr 9 473 868 000 til kr 9 401 663 000
1731
Hæren
1
Driftsutgifter, økes med
110 513 000
fra kr 5 979 989 000 til kr 6 090 502 000
1732
Sjøforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
28 554 000
fra kr 4 545 051 000 til kr 4 573 605 000
1733
Luftforsvaret
1
Driftsutgifter, økes med
340 032 000
fra kr 5 992 775 000 til kr 6 332 807 000
1734
Heimevernet
1
Driftsutgifter, økes med
68 086 000
fra kr 1 439 422 000 til kr 1 507 508 000
1735
Etterretningstjenesten
21
Spesielle driftsutgifter, økes med
24 209 000
fra kr 2 188 783 000 til kr 2 212 992 000
1760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
117 959 000
fra kr 1 638 693 000 til kr 1 756 652 000
44
Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, økes med
7 056 000
fra kr 83 794 000 til kr 90 850 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45, økes med
30 227 000
fra kr 10 179 932 000 til kr 10 210 159 000
48
Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 000 000 til kr 102 300 000
1761
Nye kampfly med baseløsning
1
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45, reduseres med
4 750 000
fra kr 178 076 000 til kr 173 326 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med
45 000 000
fra kr 5 863 471 000 til kr 5 908 471 000
1790
Kystvakten
1
Driftsutgifter, økes med
37 821 000
fra kr 1 184 726 000 til kr 1 222 547 000
1791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsutgifter, økes med
29 142 000
fra kr 876 527 000 til kr 905 669 000
1792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsutgifter, økes med
26 778 000
fra kr 940 928 000 til kr 967 706 000
1800
Olje- og energidepartementet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72, økes med
20 000 000
fra kr 16 500 000 til kr 36 500 000
70
Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., økes med
2 000 000
fra kr 6 500 000 til kr 8 500 000
72
Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21, økes med
10 000 000
fra kr 4 500 000 til kr 14 500 000
1810
Oljedirektoratet
21
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med
70 000 000
fra kr 69 000 000 til kr 139 000 000
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Driftsutgifter, økes med
2 000 000
fra kr 595 000 000 til kr 597 000 000
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, økes med
65 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 131 000 000
1830
Forskning og næringsutvikling
50
Overføring til Norges forskningsråd, økes med
135 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 1 025 000 000
72
Tilskudd til Norwegian Energy Partners, økes med
20 000 000
fra kr 34 000 000 til kr 54 000 000
1840
CO2-håndtering
70
Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72, reduseres med
5 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 105 000 000
71
Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad, økes med
50 000 000
fra kr 143 000 000 til kr 193 000 000
2309
Tilfeldige utgifter
1
Driftsutgifter, reduseres med
1 800 000 000
fra kr 4 955 000 000 til kr 3 155 000 000
2410
Statens lånekasse for utdanning
50
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
229 436 000
fra kr 8 343 311 000 til kr 8 572 747 000
70
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med
76 983 000
fra kr 3 552 532 000 til kr 3 629 515 000
71
Andre stipend, overslagsbevilgning, reduseres med
30 048 000
fra kr 725 460 000 til kr 695 412 000
72
Rentestøtte, overslagsbevilgning, reduseres med
252 229 000
fra kr 1 392 334 000 til kr 1 140 105 000
73
Avskrivninger, overslagsbevilgning, økes med
149 084 000
fra kr 787 385 000 til kr 936 469 000
74
Tap på utlån, økes med
143 000 000
fra kr 392 500 000 til kr 535 500 000
90
Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, økes med
364 602 000
fra kr 33 812 217 000 til kr 34 176 819 000
2412
Husbanken
90
Nye lån, overslagsbevilgning, økes med
2 412 000 000
fra kr 16 184 000 000 til kr 18 596 000 000
2421
Innovasjon Norge
50
Innovasjon – prosjekter, fond, økes med
250 000 000
fra kr 4 215 000 000 til kr 4 465 000 000
52
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – tapsavsetning, bevilges med
750 000 000
54
(Ny) Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy, bevilges med
300 000 000
70
Basiskostnader, økes med
4 000 000
fra kr 169 450 000 til kr 173 450 000
73
(Ny) Tilskuddsordning for pakkereisearrangører, bevilges med
500 000 000
75
(Ny) Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76, bevilges med
102 500 000
79
(Ny) Tilskudd til kondemneringsordning for skip, bevilges med
75 000 000
91
(Ny) Låneordning for pakkereisearrangører – lån, bevilges med
1 500 000 000
2426
Siva SF
70
Tilskudd, økes med
40 000 000
fra kr 37 200 000 til kr 77 200 000
71
Tilskudd til testfasiliteter, økes med
38 500 000
fra kr 100 000 000 til kr 138 500 000
2445
Statsbygg
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
-5 322 749 000
2 Driftsutgifter
2 168 028 000
3 Avskrivninger
1 464 300 000
4 Renter av statens kapital
100 808 000
5 Til investeringsformål
1 132 272 000
Sum:
-457 341 000
30
Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med
6 000 000
fra kr 515 000 000 til kr 521 000 000
31
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
10 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 197 000 000
33
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med
160 000 000
fra kr 799 745 000 til kr 959 745 000
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med
40 000 000
fra kr 303 864 000 til kr 343 864 000
2460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
50
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning – alminnelig garantiordning, bevilges med
10 000 000 000
51
(Ny) Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
6 000 000
52
(Ny) Tilskudd til tapsavsetning for ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
1 620 000 000
90
(Ny) Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning, bevilges med
4 500 000 000
2470
Statens pensjonskasse
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
-637 825 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
470 649 000
3 Avskrivninger
126 378 000
5 Til investeringsformål
67 000 000
6 Til reguleringsfond
-42 000 000
Sum:
-15 798 000
2530
Foreldrepenger
70
Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, økes med
390 000 000
fra kr 19 230 000 000 til kr 19 620 000 000
71
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
15 000 000
fra kr 825 000 000 til kr 840 000 000
72
Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 485 000 000 til kr 495 000 000
73
Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 49 000 000 til kr 51 000 000
2541
Dagpenger
70
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med
30 334 200 000
fra kr 23 244 800 000 til kr 53 579 000 000
2542
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, økes med
40 000 000
fra kr 925 000 000 til kr 965 000 000
2543
Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
70
Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, reduseres med
1 100 000 000
fra kr 4 700 000 000 til kr 3 600 000 000
2620
Stønad til enslig mor eller far
70
Overgangsstønad, overslagsbevilgning, økes med
62 000 000
fra kr 1 678 000 000 til kr 1 740 000 000
72
Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning, økes med
1 260 000
fra kr 122 740 000 til kr 124 000 000
73
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
5 820 000
fra kr 58 820 000 til kr 53 000 000
76
Bidragsforskott, reduseres med
10 000 000
fra kr 715 000 000 til kr 705 000 000
2650
Sykepenger
70
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med
380 000 000
fra kr 44 640 000 000 til kr 45 020 000 000
71
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med
100 000 000
fra kr 1 860 000 000 til kr 1 960 000 000
72
Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning, reduseres med
1 110 000 000
fra kr 12 950 000 000 til kr 11 840 000 000
75
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, reduseres med
30 000 000
fra kr 2 260 000 000 til kr 2 230 000 000
2651
Arbeidsavklaringspenger
70
Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med
2 286 000 000
fra kr 29 029 000 000 til kr 31 315 000 000
71
Tilleggsstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
20 000 000
fra kr 168 000 000 til kr 148 000 000
72
Legeerklæringer, reduseres med
25 000 000
fra kr 395 000 000 til kr 370 000 000
2655
Uførhet
70
Uføretrygd, overslagsbevilgning, reduseres med
1 569 500 000
fra kr 100 699 500 000 til kr 99 130 000 000
75
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning, reduseres med
4 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 66 000 000
76
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning, økes med
2 000 000
fra kr 38 000 000 til kr 40 000 000
2661
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70
Grunnstønad, overslagsbevilgning, reduseres med
6 300 000
fra kr 1 616 300 000 til kr 1 610 000 000
71
Hjelpestønad, overslagsbevilgning, økes med
29 800 000
fra kr 1 570 200 000 til kr 1 600 000 000
73
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, reduseres med
10 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 120 000 000
74
Tilskudd til biler, reduseres med
54 700 000
fra kr 799 700 000 til kr 745 000 000
75
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, økes med
42 600 000
fra kr 3 417 400 000 til kr 3 460 000 000
76
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester, reduseres med
5 000 000
fra kr 330 000 000 til kr 325 000 000
77
Ortopediske hjelpemidler, reduseres med
5 700 000
fra kr 1 685 700 000 til kr 1 680 000 000
78
Høreapparater, økes med
3 000 000
fra kr 772 000 000 til kr 775 000 000
79
Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, økes med
48 000 000
fra kr 52 064 000 til kr 100 064 000
2670
Alderdom
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
1 320 000 000
fra kr 78 750 000 000 til kr 77 430 000 000
71
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
2 260 000 000
fra kr 154 780 000 000 til kr 152 520 000 000
72
Inntektspensjon, overslagsbevilgning, reduseres med
240 000 000
fra kr 4 360 000 000 til kr 4 120 000 000
73
Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning, reduseres med
120 000 000
fra kr 6 410 000 000 til kr 6 290 000 000
2680
Etterlatte
70
Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med
5 000 000
fra kr 1 100 000 000 til kr 1 105 000 000
75
Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning, reduseres med
900 000
fra kr 3 900 000 til kr 3 000 000
2686
Stønad ved gravferd
70
Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning, økes med
10 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 230 000 000
2711
Spesialisthelsetjeneste mv.
70
Spesialisthjelp, reduseres med
31 675 000
fra kr 2 276 700 000 til kr 2 245 025 000
71
Psykologhjelp, økes med
3 900 000
fra kr 336 100 000 til kr 340 000 000
72
Tannbehandling, økes med
24 500 000
fra kr 2 200 500 000 til kr 2 225 000 000
76
Private laboratorier og røntgeninstitutt, økes med
22 500 000
fra kr 1 147 500 000 til kr 1 170 000 000
2751
Legemidler mv.
70
Legemidler, økes med
39 000 000
fra kr 10 332 000 000 til kr 10 371 000 000
72
Medisinsk forbruksmateriell, reduseres med
70 000 000
fra kr 2 110 000 000 til kr 2 040 000 000
2752
Refusjon av egenbetaling
70
Egenandelstak 1, økes med
88 893 000
fra kr 5 451 274 000 til kr 5 540 167 000
71
Egenandelstak 2, reduseres med
19 600 000
fra kr 1 039 600 000 til kr 1 020 000 000
2755
Helsetjenester i kommunene mv.
62
Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, økes med
4 000 000
fra kr 454 000 000 til kr 458 000 000
70
Allmennlegehjelp, reduseres med
44 798 000
fra kr 5 434 911 000 til kr 5 390 113 000
71
Fysioterapi, kan nyttes under post 62, reduseres med
48 200 000
fra kr 1 238 200 000 til kr 1 190 000 000
72
Jordmorhjelp, reduseres med
2 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 68 000 000
73
Kiropraktorbehandling, reduseres med
7 000 000
fra kr 199 000 000 til kr 192 000 000
75
Logopedisk og ortoptisk behandling, reduseres med
2 000 000
fra kr 192 000 000 til kr 190 000 000
2756
Andre helsetjenester
70
Helsetjenester i annet EØS-land, økes med
1 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 18 000 000
71
Helsetjenester i utlandet mv., økes med
5 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 410 000 000
72
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
15 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 260 000 000
2790
Andre helsetiltak
70
Bidrag, reduseres med
17 000 000
fra kr 247 000 000 til kr 230 000 000
3041
Stortinget
3
Leieinntekter, økes med
1 200 000
fra kr 1 100 000 til kr 2 300 000
3222
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester
2
Salgsinntekter mv., økes med
9 300 000
fra kr 8 884 000 til kr 18 184 000
3225
Tiltak i grunnopplæringen
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 583 000
fra kr 23 617 000 til kr 18 034 000
3288
Internasjonale samarbeidstiltak
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
7 115 000
fra kr 6 236 000 til kr 13 351 000
3292
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
1
Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
5 213 000
fra kr 28 055 000 til kr 22 842 000
3410
Domstolene
1
Rettsgebyr, økes med
45 000 000
fra kr 260 596 000 til kr 305 596 000
3440
Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
3
Salgsinntekter, økes med
15 000 000
fra kr 77 756 000 til kr 92 756 000
4
Gebyr – vaktselskap, reduseres med
2 400 000
fra kr 4 376 000 til kr 1 976 000
6
Gebyr – utlendingssaker, økes med
77 000 000
fra kr 296 273 000 til kr 373 273 000
7
Gebyr – sivile gjøremål, økes med
56 375 000
fra kr 1 121 054 000 til kr 1 177 429 000
3442
Politihøgskolen
2
Diverse inntekter, økes med
7 000 000
fra kr 17 090 000 til kr 24 090 000
3490
Utlendingsdirektoratet
1
Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, økes med
365 000
fra kr 769 000 til kr 1 134 000
3
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med
12 348 000
fra kr 31 094 000 til kr 43 442 000
4
Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
61 284 000
fra kr 343 876 000 til kr 282 592 000
5
Refusjonsinntekter, reduseres med
1 973 000
fra kr 7 018 000 til kr 5 045 000
6
Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, reduseres med
4 289 000
fra kr 21 982 000 til kr 17 693 000
8
Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, reduseres med
79 567 000
fra kr 113 692 000 til kr 34 125 000
3614
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
1
Gebyrinntekter, lån, økes med
1 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 28 000 000
90
Tilbakebetaling av lån, økes med
400 000 000
fra kr 10 400 000 000 til kr 10 800 000 000
3634
Arbeidsmarkedstiltak
85
Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, økes med
5 800 000
fra kr 200 000 til kr 6 000 000
3642
Petroleumstilsynet
3
Gebyr tilsyn, økes med
5 100 000
fra kr 73 450 000 til kr 78 550 000
3740
Helsedirektoratet
5
Helsetjenester til utenlandsboende mv., økes med
1 000 000
fra kr 78 653 000 til kr 79 653 000
3910
Sjøfartsdirektoratet
2
Maritime personellsertifikater, økes med
4 700 000
fra kr 14 700 000 til kr 19 400 000
3917
Fiskeridirektoratet
13
(Ny) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med
5 121 480 000
3935
Patentstyret
3
Gebyrer immaterielle rettigheter, økes med
10 000 000
fra kr 96 300 000 til kr 106 300 000
3950
Forvaltning av statlig eierskap
51
Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
95
Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, økes med
1 350 000
fra kr 7 000 000 til kr 8 350 000
96
Salg av aksjer, økes med
75 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 100 000 000
4312
Avinor AS
90
Avdrag på lån, reduseres med
444 400 000
fra kr 444 400 000 til kr 0
4320
Statens vegvesen
1
Salgsinntekter m.m., reduseres med
30 000 000
fra kr 277 000 000 til kr 247 000 000
2
Diverse gebyrer, reduseres med
75 000 000
fra kr 513 400 000 til kr 438 400 000
4481
Salg av klimakvoter
1
Salgsinntekter, reduseres med
1 128 038 000
fra kr 8 288 459 000 til kr 7 160 421 000
4605
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
1
Økonomitjenester, økes med
100 000 000
fra kr 52 632 000 til kr 152 632 000
4620
Statistisk sentralbyrå
2
Oppdragsinntekter, reduseres med
35 300 000
fra kr 265 800 000 til kr 230 500 000
4700
Forsvarsdepartementet
1
Driftsinntekter, økes med
500 000
fra kr 40 856 000 til kr 41 356 000
4710
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1
Driftsinntekter, reduseres med
85 000 000
fra kr 3 954 288 000 til kr 3 869 288 000
47
Salg av eiendom, reduseres med
47 822 000
fra kr 270 475 000 til kr 222 653 000
4720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
1 367 000
fra kr 404 358 000 til kr 405 725 000
4731
Hæren
1
Driftsinntekter, økes med
5 587 000
fra kr 93 538 000 til kr 99 125 000
4733
Luftforsvaret
1
Driftsinntekter, økes med
33 794 000
fra kr 111 532 000 til kr 145 326 000
4734
Heimevernet
1
Driftsinntekter, økes med
12 823 000
fra kr 21 626 000 til kr 34 449 000
4760
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
1
Driftsinntekter, økes med
73 092 000
fra kr 33 979 000 til kr 107 071 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
41 000 000
48
Fellesfinansierte investeringer, inntekter, reduseres med
247 700 000
fra kr 350 036 000 til kr 102 336 000
4761
Nye kampfly med baseløsning
1
(Ny) Driftsinntekter, bevilges med
250 000
45
(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, bevilges med
20 000 000
4790
Kystvakten
1
Driftsinntekter, økes med
146 000 000
fra kr 1 158 000 til kr 147 158 000
4791
Redningshelikoptertjenesten
1
Driftsinntekter, økes med
40 000 000
fra kr 774 340 000 til kr 814 340 000
4792
Norske styrker i utlandet
1
Driftsinntekter, reduseres med
1 719 000
fra kr 38 919 000 til kr 37 200 000
4800
Olje- og energidepartementet
2
(Ny) Ymse inntekter, bevilges med
2 200 000
4811
Equinor ASA
96
(Ny) Aksjer, bevilges med
9 100 000 000
4815
Petoro AS
96
(Ny) Tilbakeføring av aksjekapital Petoro Iceland AS, bevilges med
2 000 000
4820
Norges vassdrags- og energidirektorat
1
Gebyrinntekter, økes med
2 000 000
fra kr 33 000 000 til kr 35 000 000
3
(Ny) Salg av utstyr mv., bevilges med
100 000
5310
Statens lånekasse for utdanning
4
Refusjon av ODA-godkjente utgifter, økes med
8 900 000
fra kr 13 000 000 til kr 21 900 000
29
Termingebyrer, reduseres med
4 406 000
fra kr 7 835 000 til kr 3 429 000
89
Purregebyrer, reduseres med
7 719 000
fra kr 112 335 000 til kr 104 616 000
90
Redusert lån og rentegjeld, reduseres med
139 651 000
fra kr 11 653 207 000 til kr 11 513 556 000
93
Omgjøring av utdanningslån til stipend, økes med
61 165 000
fra kr 7 211 553 000 til kr 7 272 718 000
5312
Husbanken
90
Avdrag, reduseres med
86 000 000
fra kr 12 719 000 000 til kr 12 633 000 000
5325
Innovasjon Norge
50
Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, økes med
22 700 000
fra kr 5 000 000 til kr 27 700 000
85
(Ny) Tilbakeføring av avskrevne lån fra såkornkapitalfond, bevilges med
2 800 000
91
Tilbakeført kapital, såkornfond, økes med
75 300 000
fra kr 10 000 000 til kr 85 300 000
5351
Overføring fra Norges Bank
85
Overføring, økes med
5 806 300 000
fra kr 13 900 000 000 til kr 19 706 300 000
5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
24
Driftsresultat:
1 Driftsinntekter
99 900 000 000
2 Driftsutgifter
-27 500 000 000
3 Lete- og feltutviklingsutgifter
-2 100 000 000
4 Avskrivninger
-22 900 000 000
5 Renter av statens kapital
-2 600 000 000
Sum:
44 800 000 000
5460
Garantiinstituttet for eksportkreditt
73
(Ny) Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring, bevilges med
195 000 000
5490
NVE Anlegg
1
Salg av utstyr mv., reduseres med
100 000
fra kr 100 000 til kr 0
5491
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30
Avskrivninger, økes med
5 351 000
fra kr 1 585 327 000 til kr 1 590 678 000
5501
Skatter på formue og inntekt
70
Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med
279 000 000
fra kr 80 486 000 000 til kr 80 207 000 000
72
Fellesskatt mv. fra personlige skattytere, reduseres med
143 000 000
fra kr 118 944 000 000 til kr 118 801 000 000
5507
Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71
Ordinær skatt på formue og inntekt, reduseres med
2 000 000 000
fra kr 41 800 000 000 til kr 39 800 000 000
72
Særskatt på oljeinntekter, reduseres med
36 000 000 000
fra kr 90 600 000 000 til kr 54 600 000 000
5521
Merverdiavgift
70
Merverdiavgift, reduseres med
15 000 000
fra kr 323 470 000 000 til kr 323 455 000 000
5536
Avgift på motorvogner mv.
71
Engangsavgift, reduseres med
21 000 000
fra kr 12 000 000 000 til kr 11 979 000 000
5541
Avgift på elektrisk kraft
70
Avgift på elektrisk kraft, reduseres med
10 000 000
fra kr 11 300 000 000 til kr 11 290 000 000
5556
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
70
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., reduseres med
365 000 000
fra kr 3 198 000 000 til kr 2 833 000 000
5571
Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
70
Petroleumstilsynet - sektoravgift, reduseres med
5 100 000
fra kr 119 150 000 til kr 114 050 000
5574
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
71
Avgifter immaterielle rettigheter, reduseres med
10 000 000
fra kr 164 300 000 til kr 154 300 000
74
Fiskeriforskningsavgift, økes med
52 700 000
fra kr 267 300 000 til kr 320 000 000
5576
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
72
Jeger- og fellingsavgifter, reduseres med
9 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 81 000 000
5577
Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
74
Sektoravgifter Kystverket, reduseres med
230 000 000
fra kr 814 500 000 til kr 584 500 000
5578
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
72
Fiskeravgifter, reduseres med
2 171 000
fra kr 19 460 000 til kr 17 289 000
5605
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80
Av statskassens foliokonto i Norges Bank, økes med
648 300 000
fra kr 917 400 000 til kr 1 565 700 000
83
Av alminnelige fordringer, økes med
67 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 92 000 000
5607
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
80
Renter, reduseres med
130 000 000
fra kr 1 034 000 000 til kr 904 000 000
5611
Aksjer i Vygruppen AS
85
Utbytte, reduseres med
185 000 000
fra kr 185 000 000 til kr 0
5615
Husbanken
80
Renter, reduseres med
543 000 000
fra kr 3 400 000 000 til kr 2 857 000 000
5616
Kommunalbanken AS
85
Aksjeutbytte, reduseres med
510 000 000
fra kr 510 000 000 til kr 0
5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80
Renter, reduseres med
819 997 000
fra kr 5 172 909 000 til kr 4 352 912 000
5622
Aksjer i Avinor AS
85
Utbytte, reduseres med
208 000 000
fra kr 208 000 000 til kr 0
5625
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
81
Rentemargin, innovasjonslåneordningen, økes med
7 400 000
fra kr 20 000 000 til kr 27 400 000
85
Utbytte, lavrisikolåneordningen, økes med
14 600 000
fra kr 75 000 000 til kr 89 600 000
5631
Aksjer i AS Vinmonopolet
85
Statens overskuddsandel, økes med
168 400 000
fra kr 66 100 000 til kr 234 500 000
5652
Statskog SF – renter og utbytte
85
Utbytte, økes med
30 250 000
fra kr 33 750 000 til kr 64 000 000
5656
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
85
Utbytte, økes med
200 100 000
fra kr 20 209 700 000 til kr 20 409 800 000
5680
Statnett SF
85
Utbytte, økes med
126 000 000
fra kr 1 135 000 000 til kr 1 261 000 000
5685
Aksjer i Equinor ASA
85
Utbytte, reduseres med
4 650 000 000
fra kr 20 350 000 000 til kr 15 700 000 000
5700
Folketrygdens inntekter
71
Trygdeavgift, reduseres med
143 000 000
fra kr 156 470 000 000 til kr 156 327 000 000
72
Arbeidsgiveravgift, reduseres med
8 372 000 000
fra kr 202 355 000 000 til kr 193 983 000 000
5701
Diverse inntekter
73
Refusjon fra bidragspliktige, reduseres med
20 000 000
fra kr 230 000 000 til kr 210 000 000
86
Innkreving feilutbetalinger, reduseres med
234 000 000
fra kr 1 200 000 000 til kr 966 000 000
88
Hjelpemiddelsentraler mv., økes med
2 500 000
fra kr 77 500 000 til kr 80 000 000
5704
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
70
Dividende, reduseres med
25 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 185 000 000
5705
Refusjon av dagpenger
70
Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs, økes med
8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 27 000 000
71
Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge, reduseres med
200 000
fra kr 300 000 til kr 100 000
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
II
Stortinget samtykker i at Riksrevisjonen i 2020 kan:
overskride bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter under
kap. 51 post 1
kap. 3051 post 2
III
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan:
overskride bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter under
kap. 451 post 1
kap. 3451 post 2
kap. 451 post 45
kap. 3451 post 4
kap. 457 post 1
kap. 3457 post 1
IV
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan overskride bevilgningen under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 21 Spesielle driftsutgifter med inntil 50 mill. kroner dersom det oppstår en situasjon med ekstraordinær stor skogbrannfare og/eller mange skogbranner, og det i den forbindelse er nødvendig med innsats for slokking og beredskap ut over det en må regne med i et normalår. Fullmakten gjelder uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke. Fullmakten delegeres til DSB, som administrerer skogbrannhelikopterberedskapen i Norge.
V
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementets fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter, for å dekke lønnskostnader til nødvendig overtid og nyansettelser som kan håndtere nye oppgaver i forbindelse med utbruddet av covid-19 i 2020, oppheves.
VI
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan:
overskride bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 1 og 21
kap. 4600 post 2
VII
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan:
overskride bevilgningen under
mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1820 post 45
kap. 4820 post 3
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger
VIII
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
162
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
70
Næringsutvikling og handel
100,0 mill. kroner
IX
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
220
Utdanningsdirektoratet
70
Tilskudd til læremidler mv.
60,0 mill. kroner
270
Studentvelferd
75
Tilskudd til bygging av studentboliger
787,3 mill. kroner
X
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
334
Filmformål m.m.
50
Filmfondet
55 mill. kroner
XI
Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 under kap. 430 Kriminalomsorgen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å anskaffe brukerutstyr til rehabiliteringsprosjektet ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammen for brukerutstyr på følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet kostnadsramme
430
Kriminalomsorgen
45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
40 mill. kroner
XII
Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for Nasjonalmuseet på Vestbanen økes med 100 mill. kroner til 6 150,4 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2020.
XIII
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
761
Omsorgstjeneste
63
Investeringstilskudd – rehabilitering
6 398,3 mill. kroner
69
Investeringstilskudd – netto tilvekst
3 016,6 mill. kroner
XIV
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 165 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.
XV
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2020 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, inntil følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser
1360
Kystverket
21 og 30
Investeringer
195 mill. kroner
XVI
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
1360
Kystverket
72
Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø
140 mill. kroner
XVII
Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2020 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter innenfor en samlet ramme på 1 400 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Kvotekjøp, generell ordning.
XVIII
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020, på vegne av den norske stat, inngår en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille ytterligere lånemidler til disposisjon for IMFs spesielle låneordninger for lavinntektsland med en ramme på 400 mill. SDR.
XIX
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
1720
Felleskapasiteter i Forsvaret
1
Driftsutgifter
4 695,0 mill. kroner
Andre fullmakter
XX
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:
1. Utbetalinger av samlet tilskudd på inntil 300 mill. kroner til garantiinstrumenter for fornybar energi i utviklingsland kan skje i samsvar med regelverket til den enkelte garantiinstitusjonen.
2. Tilskudd under kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 70 Næringsutvikling og handel kan utbetales til avsetning for tap ved utlåns- eller garantiinstrumenter hos tilskuddsmottaker.
XXI
Norge deltar, i forbindelse med den 19. kapitalpåfyllingen av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA-19) for perioden 2020–2022, i det internasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, Heavily Indebted Poor Countries initiative (HIPC), med et bidrag på 161,7 mill. kroner innbetalt i tre like årlige bidrag. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette.
XXII
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan utstede en bindende forpliktelse til Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) og Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF) om Norges bidrag til det internasjonale gjeldsletteinitiativet (MDRI) i perioden 1. juli 2028 til 30. juni 2031 for Det internasjonale utviklingsfondet og i perioden 1. januar 2030 til 31. desember 2032 for Det afrikanske utviklingsfondet.
XXIII
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 1 750 mill. kroner.
XXIV
Stortinget samtykker i at Norge deltar i Esrange Andøya Special Project (EASP) for en ny femårsperiode fra 2021 til 2025.
XXV
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt ut over gitt bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 10 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 90 (Ny) Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.
XXVI
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:
1. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt en midlertidig utvidelse av rammen for utestående garantier med 20 mrd. kroner knyttet til markedssituasjonen våren 2020 og særlig konsekvenser av valutasvingninger og økt fordringsmasse. Dette innebærer en samlet ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 165 mrd. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.
2. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om garantier for re-forsikring av kredittforsikringer frem til 31. desember 2020, hvor garantiene samlet kan dekke risiko for tap inntil 20 mrd. kroner.
XXVII
Stortinget samtykker i at kap. 1142 post 71 endrer betegnelse fra Omstillingstiltak i Indre Finnmark til Tiltak for bærekraftig reindrift. Stikkordet «kan overføres» beholdes.
XXVIII
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2020 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan gi restverdigaranti til oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en garantiramme på inntil 6 112 mill. kroner, jf. Stortingets vedtak 328 (2019–2020) om kostnadsramme for 30 nye lokaltog. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.
Andre vedtak
XXIX
Vedtakene nr. 35 og 36, 20. november 2018 oppheves.
b.
I
Stortinget samtykker i at Kongen i 2020 kan overskride bevilgningen under:
1. kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, med inntil 300 mill. kroner
2. kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, med inntil 300 mill. kroner
dersom det er nødvendig å forlenge perioden med midlertidig kjøp som følge av smitteverntiltak.
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger
II
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan gjennomføre prosjektet Nasjonalt minnested, Utøyakaia, innenfor en kostnadsramme på 500 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2020.
III
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Havforskningsinstituttet fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 105 mill. kroner til anskaffelse av nytt forskningsfartøy og oppgradering og vedlikehold av eksisterende forskningsfartøy ut over bevilgning under kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IV
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan
1. starte opp et nytt investeringsprosjekt for oppgradering av CV90 kamp- og støttevogner innenfor en kostnadsramme på 850 mill. kroner.
2. starte opp et nytt investeringsprosjekt for oppgradering av Skjold-klassen fartøyer innenfor en kostnadsramme på 673 mill. kroner.
V
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
1820
Norges vassdrags- og energidirektorat
60
Tilskudd til flom- og skredforebygging
130 mill. kroner
VI
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 480, post 50, jf. Svalbardbudsjettet:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme
0007
Tilfeldige utgifter
30
Skred- og boligtiltak
60 mill. kroner
Andre fullmakter
VII
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.
VIII
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Norges geologiske undersøkelse fullmakt til å inngå forpliktelser for inntil 60 mill. kroner til anskaffelse av nytt forskningsfartøy ut over bevilgning under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 1 Driftsutgifter.
IX
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2020 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:
Kap.
Post
Betegnelse
Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser
Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1320
Statens vegvesen
30 og 31
Investeringer, riksvei
6 550 mill. kroner
4 850 mill. kroner
X
Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 252,7 mill. kroner under kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger.
XI
Meld. St. 2 (2019–2020) – Revidert nasjonalbudsjett 2020 – vedlegges protokollen.
B.
a.
I
I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om avgift på elektrisk kraft for budsjettåret 2020 (kap. 5541 post 70) gjer ein følgjande endring:
Romartal II § 1 andre ledd bokstav c opphevast.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
b.
I
I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020 gjer ein følgjande endring:
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a Reduksjon av beregnet og innrapportert arbeidsgiveravgift for mai og juni 2020
Arbeidsgivere som helt eller delvis beregner arbeidsgiveravgift etter satsene for sone I, Ia, II, III, IV eller IVa skal få en reduksjon av beregnet pliktig arbeidsgiveravgift for mai og juni tilsvarende 4 prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget innenfor disse sonene for disse månedene.
Første ledd gjelder ikke for forvaltningsorganer som er unntatt fra plikten til å levere opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift etter a-opplysningsloven jf. forskrift om forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet § 4 første ledd.
Ved beregning av reduksjonsbeløpet etter første ledd skal eventuell refundert ytelse etter folketrygdloven § 23-2 femte ledd og/eller midlertidig forskrift 16. april 2020 nr. 800 inngå i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
c.
I
I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2020 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie varer med følgende beløp per liter:
a) Drikkevarer:
1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,51,
2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,76.
b) Sirup:
1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 21,35,
2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 10,67.
C.
I
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev. nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens regler. Det legges til grunn at tiltakene sees i sammenheng med allerede foreslått omstillingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. kroner.
II
Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA.
III
Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.
IV
Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.
V
Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.
VI
Stortinget ber regjeringen sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO2 fra 2021.
VII
Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.
VIII
Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.
IX
Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en plan, herunder økonomiske og administrative konsekvenser, for å opprette en felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Utgiftene for både svensk og norsk politi må fremkomme. Stortinget ber regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og fordeling av kostnader.
X
Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.
XI
Stortinget ber regjeringen følge med på situasjonen for toppfotballen og breddeidrett, og fortløpende vurdere om det er behov for justeringer av eksisterende ordninger.
XII
Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørens konkurs.
XIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren og 60 pst. til staten.
D.
Redegjørelse av finansministeren om revidert nasjonalbudsjett 2020 holdt i Stortingets møte 12. mai 2020 - vedlegges protokollen.
Bygger på
32Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
17. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
15. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
15. juni 2020
Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen
15. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen
11. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
10. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
9. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen
9. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen
9. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
9. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
5. juni 2020
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
29. mai 2020
Ikke i vårt datasett
- Dokument 8:102 S (2019-2020)
- Dokument 8:103 S (2019-2020)
- Dokument 8:121 S (2019-2020)
- Dokument 8:1 S (2019-2020)
- Dokument 8:90 S (2019-2020)
- Dokument 8:94 S (2019-2020)
- Dokument 8:95 S (2019-2020)
- Meld. St. 14 (2019-2020)
- Meld. St. 2 (2019-2020)
- Meld. St. 24 (2019-2020)
- Meld. St. 29 (2012-2013)
- Meld. St. 9 (2015-2016)
- NOU 2017:16
- NOU 2019:16
- Prop. 105 S (2019-2020)
- Prop. 107 L (2019-2020)
- Prop. 107 LS (2019-2020)
- Prop 111 L (2019-2020)
- Prop. 113 L (2019-2020)
- Prop. 113 S (2019-2020)
Omtalt i andre kilder
29Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
6. desember 2022
Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen
6. desember 2022
Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
11. januar 2022
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
7. desember 2021
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
19. februar 2021
Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
12. januar 2021
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
17. desember 2020
Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen
11. desember 2020
Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen
11. desember 2020
Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen
10. desember 2020