Lov

Kommunal- og distriktsdepartementet

Lov om kommuner og fylkeskommuner

Kommuneloven

lov/2018-06-22-83·188 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2019-11-01Kunngjort 2018-06-22Sist endret ved lov/2025-06-20-96 fra 2026-01-01

Forvaltnings- og kommunalrett > Kommuner og fylkeskommuner

Formål

Formålet med loven er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Loven skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan yte tjenester og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Loven skal også legge til rette for kommunenes og fylkeskommunenes utøvelse av offentlig myndighet. Videre skal loven bidra

Innhold188 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Del 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde

§ 1-1

Lovens formål

Loven skal sikre at kommuner og fylkeskommuner har selvstyre og et sterkt lokaldemokrati med innbyggerdeltakelse. Den skal bidra til at disse kan yte tjenester, drive samfunnsutvikling og utøve offentlig myndighet på en effektiv og bærekraftig måte.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 1-2

Lovens virkeområde

Loven gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet.

Denne loven bestemmer hvilke regler som gjelder for det kommunene og fylkeskommunene driver med.AI

Kapittel 2. Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret

§ 2-1

Kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre

Norge er inndelt i kommuner og fylkeskommuner med en egen folkevalgt ledelse. Hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Begrensninger i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret må ha hjemmel i lov.

Norge er delt inn i kommuner og fylkeskommuner med folkevalgte ledere. Disse kan ta egne avgjørelser på eget initiativ og ansvar, så lenge det skjer innenfor nasjonale rammer og i tråd med loven.AI

omtalt i 4 kilder →

§ 2-2

Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret

Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Offentlige oppgaver bør fortrinnsvis legges til det forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner og fylkeskommuner ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom.

Nasjonale myndigheter skal ikke begrense det kommunale selvstyret mer enn nødvendig for å nå nasjonale mål. Oppgaver skal som hovedregel løses der det er nærmest innbyggerne. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frie inntekter for å sikre økonomisk handlingsrom.AI

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 3. Kommuneinndeling og kommunenavn mv.

§ 3-1

Kommuneinndeling og kommunenavn

Hver kommune hører til et fylke. Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune. Endringer i den kommunale og fylkeskommunale inndelingen gjøres etter regler som er fastsatt i lov. Vedtak om endring av kommunenavn fattes av Kongen. Før spørsmål om navneendring kan avgjøres, skal den eller de kommunene som er berørt, få uttale seg. Fylkeskommunen skal ha samme navn som fylket.

Alle kommuner tilhører et fylke, og fylkene utgjør fylkeskommuner, med unntak av Oslo. Endringer i inndelingen skjer etter lovbestemte regler. Kongen bestemmer nye kommunenavn etter at berørte kommuner har uttalt seg.AI

1 forskrift →

§ 3-2

Kommunevåpen og kommuneflagg

Kommunestyret fatter selv vedtak om kommunevåpen og kommuneflagg. Fylkestinget fatter selv vedtak om fylkesvåpen og fylkesflagg. Kommunale og fylkeskommunale våpen og flagg skal ikke kunne forveksles med eksisterende kommunale eller fylkeskommunale våpen eller flagg, andre kjennetegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b eller § 166, et statsflagg eller noe som kan oppfattes som slike kjennetegn eller flagg. Kommunen og fylkeskommunen skal uten ugrunnet opphold sende vedtak om kommunale eller fylkeskommunale våpen og flagg til Nasjonalarkivet. Nasjonalarkivet skal publisere mottatte våpen og flagg uten ugrunnet opphold. Departementet kan gi forskrift om innsendingen og publiseringen.

Kommunestyret og fylkestinget bestemmer selv hvilke våpen og flagg de skal ha. Disse må være unike og ikke kunne forveksles med andre offisielle flagg eller kjennetegn. Vedtakene skal sendes til Nasjonalarkivet for publisering.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

Se ogsåStraffeloven § 165 Straffeloven § 166omtalt i 1 kilde →

Kapittel 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet

§ 4-1

Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet

Kommuner og fylkeskommuner skal aktivt informere om egen virksomhet og om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommuner og fylkeskommuner. De skal også legge til rette for at alle kan få tilgang til slik informasjon.

Kommuner og fylkeskommuner plikter å gi aktiv informasjon om sin egen virksomhet. Dette gjelder også arbeid som andre gjør på vegne av dem. De skal sørge for at alle har tilgang til denne informasjonen.AI

Del 2. Folkevalgte

Kapittel 5. Kommunal organisering. Folkevalgte organer

§ 5-1

Folkevalgte organer

Folkevalgte organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven eller etter bestemmelser om slike organer i andre lover. Folkevalgte organer etter denne loven er a) kommunestyre og fylkesting b) formannskap og fylkesutvalg c) kommuneråd og fylkesråd d) utvalg, inkludert kommunedelsutvalg og kontrollutvalg e) arbeidsutvalg f) felles, folkevalgt nemnd i vertskommunesamarbeid g) kommunestyre- og fylkestingskomiteer h) styret for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten i parlamentarisk styrte kommuner eller fylkeskommuner i) representantskap og andre styringsorganer for et interkommunalt politisk råd j) representantskap for et kommunalt oppgavefellesskap k) et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov. Folkevalgte organer som er nevnt i andre ledd bokstav a til d og g, skal ha navn som inkluderer den betegnelsen som er brukt om organet der. I navnet kan betegnelsen by eller herad brukes i stedet for betegnelsen kommune. Med folkevalgte menes i denne loven a) medlemmer av kommunestyret og fylkestinget b) personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet kommunalt organ etter § 5-2 c) medlemmer til kommunedelsutvalg valgt ved direkte valg etter § 5-8 d) kommunerådsleder og fylkesrådsleder utpekt av ordføreren etter § 10-5 første ledd e) medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet som er utnevnt av kommunerådslederen eller fylkesrådslederen etter § 10-5 andre ledd. Personer nevnt i § 7-3 første ledd bokstav b og c og som er valgt inn i underordnet styringsorgan i kommunalt oppgavefellesskap, er likevel ikke å anse som folkevalgte.

Bestemmelsen definerer hvilke organer i kommuner og fylkeskommuner som er folkevalgte, og hvem som regnes som folkevalgte personer. Den fastslår også at visse organer må bruke spesifikke navn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 55.

Se ogsåKommuneloven § 5-2 Kommuneloven § 5-8 Kommuneloven § 10-5 Kommuneloven § 7-3omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 5-2

Andre kommunale organer

Andre kommunale organer skal opprettes etter bestemmelsene i denne loven. Andre kommunale organer etter denne loven er a) partssammensatte utvalg b) styret for en institusjon c) underordnete styringsorganer for et kommunalt oppgavefellesskap d) styret for et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak e) eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom, og arbeidsutvalg for disse. For øvrig gjelder de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer etter § 5-1.

Bestemmelsen forklarer hvordan andre kommunale organer skal opprettes og hvilke typer organer dette gjelder. De samme reglene gjelder for disse som for folkevalgte organer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

Se ogsåKommuneloven § 5-1omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-3

Kommunestyre og fylkesting. Intern delegering

Kommunestyret er det øverste organet i kommunen, og fylkestinget er det øverste organet i fylkeskommunen. Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen, og fylkestinget treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen, hvis ikke noe annet følger av lov. Kommunestyret og fylkestinget kan delegere myndighet til å treffe vedtak til andre folkevalgte organer, ordføreren eller kommunedirektøren innenfor rammene av denne loven eller annen lov.

Kommunestyret og fylkestinget er de øverste organene i sine respektive kommuner og fylkeskommuner. De tar beslutninger på vegne av kommunen eller fylkeskommunen, med mindre loven sier noe annet. De kan gi rett til å ta beslutninger videre til andre folkevalgte organer, ordføreren eller kommunedirektøren.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-4

Kommunestyrets og fylkestingets adgang til å delegere vedtaksmyndighet til andre rettssubjekter

For saker som gjelder lovpålagte oppgaver, kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndigheten til å treffe vedtak til andre rettssubjekter så langt lovgivningen åpner for det. For andre saker kan kommunestyret og fylkestinget delegere myndighet til å treffe vedtak til andre rettssubjekter hvis saken ikke har prinsipiell betydning.

Kommunestyret og fylkestinget kan gi andre rettssubjekter myndighet til å ta beslutninger. For lovpålagte oppgaver kreves det at loven tillater dette, mens andre saker kan delegeres dersom de ikke er prinsipielle.AI

referert av 1 →

§ 5-5

Kommunestyrets og fylkestingets sammensetning

Kommunestyrets og fylkestingets medlemmer velges etter regler som er fastsatt i lov. Kommunestyret fastsetter selv medlemstallet sitt. Medlemstallet skal være et oddetall, og det skal oppfylle følgende krav til minste antall medlemmer: a) Kommunestyret skal ha minst 11 medlemmer i kommuner som ikke har over 5 000 innbyggere. b) Kommunestyret skal ha minst 19 medlemmer i kommuner med over 5 000, men ikke over 10 000 innbyggere. c) Kommunestyret skal ha minst 27 medlemmer i kommuner med over 10 000, men ikke over 50 000 innbyggere. d) Kommunestyret skal ha minst 35 medlemmer i kommuner med over 50 000 innbyggere, men ikke over 100 000 innbyggere. e) Kommunestyret skal ha minst 43 medlemmer i kommuner med over 100 000 innbyggere. Fylkestinget fastsetter selv medlemstallet sitt. Medlemstallet skal være et oddetall, og det skal oppfylle følgende krav til minste antall medlemmer: a) Fylkestinget skal ha minst 19 medlemmer i fylkeskommuner som ikke har over 150 000 innbyggere. b) Fylkestinget skal ha minst 27 medlemmer i fylkeskommuner med over 150 000, men ikke over 200 000 innbyggere. c) Fylkestinget skal ha minst 35 medlemmer i fylkeskommuner med over 200 000, men ikke over 300 000 innbyggere. d) Fylkestinget skal ha minst 43 medlemmer i fylkeskommuner med over 300 000 innbyggere. Hvis kommunestyret eller fylkestinget vil endre medlemstallet, må de selv vedta dette innen utgangen av desember i nest siste år av valgperioden. Endringen gjelder fra neste valgperiode. Det er innbyggertallet i kommunen eller fylkeskommunen ved nest siste årsskifte før valget som avgjør hva som er det minste lovlige medlemstallet. Viser det seg at medlemstallet på dette tidspunktet er for lite i forhold til antall innbyggere, uten at det er truffet noe vedtak om å utvide medlemstallet, økes medlemstallet til lovens minstetall ved neste valg.

§ 5-6

Formannskap og fylkesutvalg

Kommunestyret og fylkestinget velger selv formannskap og fylkesutvalg med minimum fem medlemmer. Kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styreform, skal ikke ha formannskap eller fylkesutvalg. Medlemmer og varamedlemmer til formannskapet og fylkesutvalget velges for fire år av og blant medlemmene av kommunestyret eller fylkestinget. Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. Formannskapet og fylkesutvalget kan opprette et arbeidsutvalg som består av medlemmer fra formannskapet eller fylkesutvalget. Formannskapet og fylkesutvalget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike arbeidsutvalg. Formannskapet og fylkesutvalget kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. Formannskapet og fylkesutvalget innstiller til kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i økonomisaker som nevnt i § 14-3 tredje ledd og til skattevedtak. Formannskapet og fylkesutvalget kan få tildelt vedtaksmyndighet i alle saker hvis ikke noe annet følger av lov.

Kommunestyret og fylkestinget velger et formannskap eller fylkesutvalg med minst fem medlemmer. Disse organene kan opprette arbeidsutvalg og få tildelt myndighet til å treffe vedtak i ulike saker.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

Se ogsåKommuneloven § 14-3omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 5-7

Utvalg

Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål og for deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten. Kommunestyret kan selv også opprette utvalg med ansvar for en geografisk del av kommunen (kommunedelsutvalg). Utvalg etter denne paragrafen skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til utvalget. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv hva slags saker utvalget skal behandle. Utvalget kan få tildelt vedtaksmyndighet hvis ikke noe annet følger av lov. Utvalget kan opprette et arbeidsutvalg med medlemmer som er valgt blant medlemmene av utvalget. Dette kravet gjelder ikke når kommunedelsutvalg velger arbeidsutvalg. Utvalget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike arbeidsutvalg. Utvalget kan gi lederen eller arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. Kommunedelsutvalg kan i tillegg gi lederen av administrasjonen i kommunedelen tilsvarende myndighet. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge utvalg.

Kommunestyret og fylkestinget kan opprette egne utvalg for ulike formål eller geografiske områder. Disse utvalgene kan få myndighet til å ta beslutninger og kan selv opprette arbeidsutvalg.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 6 kilder →referert av 4 →

§ 5-8

Direkte valg til kommunedelsutvalg

Kommunestyret kan selv bestemme at medlemmene til ett eller flere kommunedelsutvalg skal velges av innbyggerne i kommunedelen (direkte valg). Der medlemmene til kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg, velger utvalget selv en leder og en nestleder. Ved direkte valg til kommunedelsutvalg gjelder bestemmelsene i valgloven så langt de passer. Kommunedelsutvalg som er valgt ved direkte valg, kan ikke omorganiseres eller nedlegges i perioden. Departementet kan gi forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg.

Kommunestyret kan bestemme at innbyggerne i en kommunedel skal velge medlemmene til kommunedelsutvalget direkte. Slike utvalg velger selv sin leder og nestleder, og kan ikke legges ned eller omorganiseres i valgperioden.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-9

Kommunestyre- og fylkestingskomiteer

Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer som saksforberedende organer for kommunestyret og fylkestinget. Slike komiteer skal ha minst tre medlemmer. Komiteene kan ikke gis vedtaksmyndighet. Kommunestyret og fylkestinget deler selv alle kommunestyrets og fylkestingets medlemmer inn i kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer og velger leder og nestleder til komiteene. Ordføreren kan fritas fra valg til komiteene hvis kommunestyret eller fylkestinget bestemmer det. Varamedlemmer til komiteene velges blant kommunestyrets og fylkestingets varamedlemmer. Valget gjennomføres på grunnlag av en innstilling som inneholder forslag til medlemmer og varamedlemmer til komiteene. Innstillingen skal inneholde like mange navn som antall medlemmer i hver komite, og den skal angi gruppen hvert medlem representerer. Innstillingen kan også inneholde navn på varamedlemmer. Antallet varamedlemmer kan være inntil to flere enn de faste medlemmene. Innstillingen vedtas med alminnelig flertall. Komiteene skal settes sammen forholdsmessig etter kjønnsfordelingen i kommunestyret eller fylkestinget. Varamedlemmer til komiteene velges på samme måte. Hvis et medlem trer ut av kommunestyret eller fylkestinget, skal det nye medlemmet i kommunestyret eller fylkestinget overta komitevervet til det forrige medlemmet. Komiteen kan opprette arbeidsutvalg med medlemmer fra komiteen hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. Komiteen kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike arbeidsutvalg hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer.

Kommunestyret og fylkestinget kan opprette egne komiteer som forbereder saker. Disse komiteene kan ikke ta endelige beslutninger. Medlemmene i komiteene skal fordeles etter kjønn på samme måte som i selve kommunestyret eller fylkestinget.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 5-10

Styre for institusjon

Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette egne styrer for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner. Slike styrer skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget gir selv bestemmelser om styrets sammensetning. Det kan fastsettes at styret helt eller delvis skal oppnevnes av kommunedirektøren, eller at styret helt eller delvis skal velges av de ansatte eller brukerne ved institusjonen det gjelder. Medlemmer som ikke skal oppnevnes eller velges etter andre punktum, velges av kommunestyret eller fylkestinget selv. Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi styret for kommunale eller fylkeskommunale institusjoner myndighet til å treffe vedtak som gjelder virksomhetens drift og organisering. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike styrer.

Kommunestyret og fylkestinget kan opprette egne styrer for sine institusjoner. De bestemmer selv hvem som sitter i styret og hvilke fullmakter styret har til å ta beslutninger om drift og organisering. Styrene kan når som helst endres eller legges ned.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 5-11

Partssammensatte utvalg (administrasjonsutvalg)

I alle kommuner og fylkeskommuner skal det opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg (administrasjonsutvalg) for behandling av saker som gjelder forholdet mellom de ansatte og kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver. Hvis minst 3/4 av de ansatte ønsker det, kan slike utvalg erstattes med andre ordninger. Partssammensatte utvalg settes sammen av representanter for kommunen eller fylkeskommunen og for de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse. For de ansattes representanter gjelder valgbarhetsreglene i §§ 7-2 og 7-3, bortsett fra bostedskravet. For øvrig gjelder de samme bestemmelsene som for andre utvalg etter § 5-7.

Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha partssammensatte utvalg som behandler saker mellom arbeidsgiver og ansatte. Utvalget består av representanter fra både ledelsen og de ansatte, der ledelsen har flertallet. Utvalget kan erstattes av andre ordninger hvis minst 3/4 av ansatte ønsker det.AI

Se ogsåKommuneloven § 7-2 Kommuneloven § 7-3 Kommuneloven § 5-7omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 5-12

Eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom

Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal ha en valgperiode på inntil to år. Medlemmene i ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom er rådgivende organer for kommunen eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom kan opprette arbeidsutvalg med medlemmer som er valgt blant medlemmene av rådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge slike arbeidsutvalg. Ved valg av leder og nestleder i ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. Departementet gir forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 5 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 5-13

Reglement for folkevalgte organer

Folkevalgte organer skal ha et reglement som fastsetter a) organets virkeområde og eventuelle vedtaksmyndighet b) tidsperioden som organet er opprettet for c) eventuelle andre sentrale bestemmelser om organets virksomhet. Plikten etter første ledd gjelder ikke representantskap og andre styringsorganer for interkommunalt politisk råd, representantskap og andre styringsorganer for kommunalt oppgavefellesskap og styre for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak.

Folkevalgte organer skal ha et reglement som bestemmer hva de skal jobbe med, hvilken myndighet de har og hvor lenge de skal eksistere. Noen spesielle styringsorganer og representantskap er unntatt fra denne plikten.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-14

Reglement for delegering og innstilling

Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv et reglement for hvordan vedtaksmyndighet og innstillingsrett skal delegeres. Dette skal gjøres innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Det sist fastsatte reglementet og eventuelle andre vedtak om delegering og innstillingsrett gjelder inntil et nytt reglement er fastsatt.

Kommunestyret og fylkestinget skal selv bestemme reglene for hvordan myndighet til å ta beslutninger og komme med forslag skal fordeles. Et gammelt reglement gjelder frem til et nytt er bestemt.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-15

Overdragelse av tariffavtalemyndighet

Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtaler, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse på kommunens eller fylkeskommunens vegne.

Kommunestyret og fylkestinget kan gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner rett til å styre tariffavtaler. Dette inkluderer å inngå, si opp og håndtere kollektiv arbeidsoppsigelse.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 55.

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 6. Ordfører

§ 6-1

Ordførerens myndighet og oppgaver

Ordføreren i kommunen er møteleder i kommunestyret og formannskapet. Ordføreren i fylkeskommunen er møteleder i fylkestinget og fylkesutvalget. Ordføreren er rettslig representant for kommunen eller fylkeskommunen og underskriver på kommunens eller fylkeskommunens vegne hvis ikke myndigheten er tildelt andre. Ordføreren har møte-, tale- og forslagsrett i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer unntatt kommune- og fylkesråd og organer under dem. I kontrollutvalget har ordføreren likevel bare møte- og talerett. Ordføreren har bare stemmerett i organer der han eller hun er valgt medlem. Ordføreren kan la et annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget representere seg i de organene som han eller hun ikke er medlem av. Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi ordføreren myndighet til å a) treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning b) treffe vedtak i hastesaker etter § 11-8 første ledd c) opprette utvalg som skal forberede saker som ikke har prinsipiell betydning. Formannskapet og fylkesutvalget kan selv gi ordføreren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. Ordføreren skal rapportere til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan den delegerte myndigheten er benyttet.

Ordføreren leder møtene i kommunestyret og formannskapet og representerer kommunen utad. Ordføreren kan delta i de fleste folkevalgte organer, men har bare stemmerett der personen er valgt medlem. Kommunestyret kan gi ordføreren myndighet til å avgjøre enkelte saker selv.AI

Se ogsåKommuneloven § 11-8omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 6-2

Valg av ordfører og varaordfører

Kommunestyret og fylkestinget velger selv ordfører og varaordfører blant formannskapets eller fylkesutvalgets medlemmer. Den som skal velges, må før valget ha samtykket til å stille til valg. Ordføreren og varaordføreren velges for hele valgperioden. I kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styreform, skal ordfører og varaordfører velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Hvis ordføreren trer midlertidig ut av vervet, rykker varaordføreren opp som ordfører. En ny varaordfører skal da velges midlertidig. Hvis ordføreren trer endelig ut av vervet, skal det velges en ny ordfører. Hvis varaordføreren trer midlertidig ut av vervet, skal det velges en ny varaordfører midlertidig. Hvis varaordføreren trer endelig ut av vervet, skal det velges en ny varaordfører.

Kommunestyret og fylkestinget velger ordfører og varaordfører for hele valgperioden. Den som velges må ha sagt ja til å stille til valg. Hvis ordføreren faller fra eller er borte, trer varaordføreren inn eller det velges en ny.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

Kapittel 7. Valg til folkevalgte organer

§ 7-1

Konstituerende møte i kommunestyret og fylkestinget

Etter at valgoppgjøret ved kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er avsluttet, skal sittende ordfører kalle inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret eller fylkestinget. Medlemmene skal innkalles med minst 14 dagers varsel, og møtet skal holdes innen utgangen av oktober måned. Minst 2/3 av medlemmene må være til stede for at kommunestyret eller fylkestinget skal kunne treffe vedtak. Som første sak i det konstituerende møtet tar kommunestyret og fylkestinget stilling til om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf. valgloven § 15-2 første ledd og § 15-3 første ledd. Hvis kommunen har avholdt direkte valg til kommunedelsutvalg, tar kommunestyret også stilling til om dette valget er gyldig, før øvrige valg avholdes. Når det er avgjort at valg som nevnt i andre ledd er gyldig, velges formannskap eller fylkesutvalg, ordfører, varaordfører og kontrollutvalg for den nye valgperioden. I det konstituerende møtet bør det også velges medlemmer av andre folkevalgte kommunale eller fylkeskommunale organer og ledere for disse organene. Valg av leder kan overlates til organet selv hvis ikke denne loven eller en annen lov bestemmer noe annet. Kommunestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg og kontrollutvalg trer i funksjon fra det konstituerende møtet. Andre folkevalgte organer, ordfører og varaordfører trer i funksjon straks de er valgt. For folkevalgte organer der nye medlemmer ikke blir valgt i det konstituerende møtet, utvides de sittende medlemmenes funksjonstid til det er avholdt nyvalg, men ikke lenger enn til første årsskifte i den nye valgperioden. Hvis valgperioden for de sittende kommunestyremedlemmene eller fylkestingsmedlemmene forlenges ved et omvalg, jf. valgloven § 17-3 første ledd og § 18-6 første ledd, forlenges funksjonstiden tilsvarende for medlemmer av andre folkevalgte organer i kommunene og fylkeskommunene, med et tillegg på inntil to måneder. Hvis de nyvalgte kommunestyremedlemmene eller fylkestingsmedlemmene blir sittende i vervene ved et omvalg, jf. valgloven § 17-3 andre ledd og § 18-6 andre ledd, blir funksjonstiden til medlemmene av andre folkevalgte organer i kommunene og fylkeskommunene forlenget inntil omvalget til kommunestyret eller fylkestinget er endelig godkjent, med et tillegg på inntil to måneder.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553).

Se ogsåValgloven § 15-2 Valgloven § 15-3 Valgloven § 17-3 Valgloven § 18-6referert av 2 →

§ 7-2

Valgbarhet og plikt til å ta imot valg

Denne bestemmelsen gjelder ved valg til a) kommuneråd og fylkesråd b) utvalg, inkludert kommunedelsutvalg, kontrollutvalg og partssammensatte utvalg c) felles, folkevalgt nemnd i vertskommunesamarbeid d) styret for en institusjon e) styrer etter § 10-8 f) representantskap og andre styringsorganer for et interkommunalt politisk råd g) representantskap og andre styringsorganer for et kommunalt oppgavefellesskap h) styret for kommunalt eller fylkeskommunalt foretak i) et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ hjemlet i særlov j) arbeidsutvalg valgt av kommunedelsutvalg. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg til kommunestyret og fylkestinget er regulert i valgloven §§ 3-2 og 3-4. En person er valgbar og plikter å ta imot valg hvis følgende vilkår er oppfylt: a) Han eller hun har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. b) Han eller hun er innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen eller i en av kommunene i fylket på tidspunktet for det aktuelle valget. c) Han eller hun har skriftlig samtykket til å stille til valg. Når styret for en institusjon, et styre etter § 10-8, et annet styringsorgan for kommunalt oppgavefellesskap enn representantskapet, eller styret for et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak skal velges, er også de som er innført i folkeregisteret som bosatt i en annen kommune når valget skjer, valgbare. Personer som ikke har nådd stemmerettsalderen, men som for øvrig fyller vilkårene for valgbarhet og stemmerett, er valgbare, men er ikke pliktige til å ta imot valg.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 juni 2019 nr. 55, 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553).

Se ogsåKommuneloven § 10-8 Valgloven § 3-2 Valgloven § 3-4omtalt i 7 kilder →referert av 3 →

§ 7-2 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7-3

Utelukket fra valg

Utelukket fra valg til organer nevnt i § 7-2 er a) statsforvalteren og assisterende statsforvalter b) kommunedirektøren i kommunen eller fylkeskommunen og hans eller hennes stedfortreder c) kommunalsjefer, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå d) sekretærer for kommunestyret eller fylkestinget e) den som har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen f) de som foretar revisjon av kommunen eller fylkeskommunen g) ansatte i sekretariatet som utfører tjenester for kontrollutvalget i kommunen eller fylkeskommunen h) ansatte i sekretariatet til kommunerådet eller fylkesrådet som har fått delegert myndighet fra rådet. Første ledd bokstav b og c gjelder ikke ved valg til underordnete styringsorganer i kommunale oppgavefellesskap. Medlemmer og varamedlemmer av kontrollutvalget kan ikke velges som a) ordfører eller varaordfører b) medlem eller varamedlem av formannskap eller fylkesutvalg c) medlem eller varamedlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ med beslutningsmyndighet d) medlem av kommuneråd eller fylkesråd e) medlem eller varamedlem av kommunestyrekomité eller fylkestingskomité. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret selv vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i kommunedelen, er valgbare. Den som er ansvarlig for regnskapet i et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak, er ikke valgbar til styret i foretaket. Den som er ansvarlig for regnskapet eller foretar revisjon av interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap, er ikke valgbar til representantskapet eller andre styringsorganer for virksomheten. En kandidat som ellers ville vært utelukket fra valg på grunn av sin stilling, er likevel valgbar hvis han eller hun har fratrådt stillingen når organet trer i funksjon.

Visse stillinger i kommunen og fylkeskommunen, som ledere, revisorer og regnskapsansvarlige, kan ikke velges til folkevalgte organer. Personer i kontrollutvalget har også begrensninger på hvilke andre verv de kan ha. Man kan bli valgbar hvis man slutter i jobben før organet starter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553).

Se ogsåKommuneloven § 7-2omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 7-4

Forholdsvalg, avtalevalg eller flertallsvalg

Medlemmer til folkevalgte organer skal velges ved forholdsvalg hvis minst ett medlem krever det. I andre tilfeller skal medlemmene velges ved avtalevalg. Leder og nestleder for folkevalgte organer skal velges ved flertallsvalg.

Medlemmer i folkevalgte organer velges normalt ved avtalevalg, men ved forholdsvalg hvis minst ett medlem krever det. Leder og nestleder velges ved flertallsvalg.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 7-5

Listeforslag ved forholdsvalg

Forholdsvalg foregår på grunnlag av lister med forslag til kandidater. Listene skal være innlevert på forhånd. Partier eller grupper som er representert i det velgende organet, kan bare levere ett listeforslag hver. Antall navn på listen kan være dobbelt så høyt som antall medlemmer som skal velges. Kandidater fra et parti eller en gruppe kan bare føres opp på partiets eller gruppens listeforslag eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupper. Hvis det skal velges fire medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent blant de foreslåtte kandidatene på den enkelte listen. Hvis det skal velges to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare skal bestå av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal reglene i dette leddet følges så langt det er mulig. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det partiet eller den gruppen som fremmer forslaget. Den som underskriver forslaget, må være medlem av det velgende organet. Det velgende organet avgjør selv om valget skal foretas ved skriftlig avstemning eller om det skal foretas ved å vise stemmetegn.

Valg skjer ved bruk av kandidatlister som må leveres på forhånd. Det er regler for hvor mange navn som kan stå på listene og krav til kjønnsbalanse mellom kandidatene. Det velgende organet bestemmer selv hvordan selve avstemningen skal gjennomføres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 7-6

Valgoppgjør ved forholdsvalg

Ved valgoppgjøret fordeles organets medlemsplasser på de ulike listene etter hvor mange stemmer hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har fått flest stemmer. Har listene fått like mange stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, pekes medlemmene fra den enkelte listen ut i den rekkefølgen de står oppført på det innleverte listeforslaget. Hvis en liste får minst fire medlemmer i organet, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent fra listen. Får listen tre eller færre medlemmer i organet, skal begge kjønn være representert fra listen. Viser det seg at utpekingen etter andre ledd vil føre til at kravene i første eller andre punktum ikke blir oppfylt, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønnet rykke opp på listen inntil kravet er oppfylt. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare skal bestå av medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal reglene i tredje ledd følges så langt det er mulig. Hver liste skal tildeles varamedlemmer. Så langt det er mulig, skal det være to flere varamedlemmer enn faste medlemmer. Varamedlemsplassene fordeles i samsvar med andre og tredje ledd.

Plassene i et folkevalgt organ fordeles mellom listene basert på stemmeantall ved bruk av delingstall. Det stilles krav til kjønnsbalanse for representantene fra hver liste. Varamedlemmer tildeles etter samme prinsipp som faste medlemmer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 7-7

Avtalevalg

Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. Valget gjennomføres på grunnlag av en innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer. Innstillingen skal inneholde like mange navn som det skal velges medlemmer, og det skal angis hvilket parti eller hvilken gruppe medlemmene representerer. Innstillingen kan også inneholde navn på varamedlemmer for hvert parti eller hver gruppe. Antall varamedlemmer kan være inntil to flere enn de faste medlemmene fra partiet eller gruppen. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. Hvis organet skal bestå av minst fire medlemmer, skal hvert kjønn være representert i organet med minst 40 prosent. Skal organet bestå av tre eller færre medlemmer, skal begge kjønn være representert i organet. Viser det seg at et valg etter andre ledd vil føre til at kravene i første eller andre punktum ikke blir oppfylt, skal det nødvendige antallet kandidater fra det underrepresenterte kjønnet settes inn for å oppfylle kravet. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare skal bestå av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal reglene i dette leddet følges så langt det er mulig. Når varamedlemmer skal velges, skal framgangsmåten i tredje ledd følges.

Kommunestyret eller fylkestinget kan enstemmig bestemme at valg til folkevalgte organer skal skje gjennom avtalevalg. Dette skjer basert på en enstemmig vedtatt innstilling med foreslåtte medlemmer og varamedlemmer. Det er krav om kjønnsrepresentasjon i organene.AI

referert av 2 →

§ 7-8

Flertallsvalg

Ved flertallsvalg er den personen valgt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Hvis ingen får mer enn halvparten av stemmene, holdes en ny avstemning. Den som får flest stemmer ved den nye avstemningen, blir valgt. Hvis to eller flere kandidater får like mange stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning. Flertallsvalg skal foretas ved å vise stemmetegn.

Ved flertallsvalg må vinneren ha mer enn halvparten av stemmene. Hvis ingen oppnår dette, holdes en ny avstemning der den med flest stemmer vinner. Ved likt stemmeantall avgjøres valget ved loddtrekning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 7-9

Uttreden og fritak

En folkevalgt som ikke lenger er valgbar til et folkevalgt organ, trer endelig ut av organet. En folkevalgt som er registrert som utflyttet fra kommunen eller fylkeskommunen, og derfor ikke lenger er valgbar, kan likevel tre inn igjen i vervet hvis han eller hun flytter tilbake igjen innen to år. Hvis en folkevalgt ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne, kan kommunestyret eller fylkestinget etter søknad frita den folkevalgte for vervet midlertidig eller for resten av valgperioden. Når søknaden vurderes, skal det legges vekt på om grunnlaget for søknaden var kjent på det tidspunktet da den folkevalgte samtykket i å bli valgt. Den som ikke har nådd stemmerettsalderen, har krav på fritak hvis han eller hun søker om det. En folkevalgt som har fått innvilget midlertidig fritak, har ikke rett til å tre inn igjen i vervet før fritaksperioden er over.

En folkevalgt må slutte dersom vedkommende ikke lenger er valgbar, men kan vende tilbake ved flytting innen to år. Det er mulig å søke om midlertidig eller permanent fritak fra vervet ved vesentlig ulempe. Personer under stemmerettsalderen har krav på fritak ved søknad.AI

§ 7-10

Opprykk, nyvalg og suppleringsvalg

Hvis medlemmer har forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer fra den gruppen der det er forfall. Varamedlemmer skal så langt som mulig innkalles i den nummerordenen de er valgt. Hvis medlemmer av kommunestyret, fylkestinget eller direkte valgte kommunedelsutvalg trer endelig ut, og de er valgt ved forholdsvalg, skal varamedlemmer fra samme liste tre inn i deres sted i den nummerordenen varamedlemmene er valgt. Hvis medlemmer av kommunestyret trer endelig ut, og de er valgt ved flertallsvalg, skal varamedlemmer tre inn i den nummerordenen de er valgt. Hvis et medlem eller varamedlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre, fylkesting, kommunestyrekomité, fylkestingskomité eller direkte valgt kommunedelsutvalg trer endelig ut, skal det velges et nytt medlem eller varamedlem. Det nye medlemmet skal velges fra den samme gruppen som det uttredende medlemmet tilhørte. Hvis dette vil føre til at ett kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det, hvis det er mulig, velges et nytt medlem fra det underrepresenterte kjønnet. Hvis lederen av et folkevalgt organ trer endelig ut av organet, skal det velges en ny leder. Hvis antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ som er valgt av kommunestyret eller fylkestinget, er blitt for lavt, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Disse varamedlemmene skal velges fra den gruppen som har et for lavt antall varamedlemmer (suppleringsvalg). Hvis det viser seg at denne framgangsmåten fører til at ett kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det, hvis det er mulig, velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønnet. Formannskapet eller fylkesutvalget kan få delegert myndighet til å velge varamedlemmer til andre organer. Ved nyvalg etter tredje ledd og suppleringsvalg etter femte ledd kan gruppen selv foreslå hvem som skal velges. Gruppen skal deretter informere kommunestyret, formannskapet, fylkestinget eller fylkesutvalget, som skal velge den foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Ved nyvalg etter tredje ledd rykker det nye medlemmet eller varamedlemmet inn på den ledige plassen. Ved suppleringsvalg etter femte ledd skal det nyvalgte varamedlemmet plasseres nederst på listen over varamedlemmer. Ved nyvalg etter tredje ledd til arbeidsutvalg kan gruppen i det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, selv foreslå hvem som skal velges. Gruppen skal deretter informere det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget. Det folkevalgte organet skal velge den foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

§ 7-11

Settemedlemmer

Hvis en folkevalgt i andre organer enn kommunestyret, fylkestinget eller direkte valgte kommunedelsutvalg er innvilget fritak i minst tre måneder, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge et settemedlem for den perioden fritaket gjelder. Det samme gjelder hvis det er gitt et tidsubestemt fritak som antas å vare mer enn tre måneder. Settemedlemmet skal velges fra den samme gruppen som det fritatte medlemmet tilhørte. Ved valg av settemedlem etter første ledd kan gruppen selv foreslå hvem som skal velges. Gruppen skal deretter informere kommunestyret eller fylkestinget, som skal velge den foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Ved valg av settemedlem til arbeidsutvalg kan gruppen i det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, selv foreslå hvem som skal velges. Gruppen skal deretter informere det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget. Det folkevalgte organet skal velge den foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt.

Dersom en folkevalgt i visse organer får fritak i minst tre måneder, kan det velges et settemedlem. Settemedlemmet skal komme fra samme gruppe som personen som har fått fritak.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 1 kilde →

§ 7-12

Suspensjon o.l

Hvis det blir tatt ut siktelse eller tiltale mot en folkevalgt for et straffbart forhold som er nevnt i straffeloven §§ 151 til 154, § 170 bokstav b, §§ 171 til 175, 209 til 210, 351 til 352, kapittel 27 eller kapittel 30, og forholdet er knyttet til utøvelse av tjeneste eller et verv for kommunen eller fylkeskommunen, kan kommunestyret eller fylkestinget selv vedta å suspendere den folkevalgte fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort. Hvis det dreier seg om forhold som er nevnt i straffeloven §§ 151 til 154, gjelder ikke vilkåret om at forholdet skal være knyttet til utøvelse av verv eller tjeneste for kommunen eller fylkeskommunen. Hvis det blir tatt ut tiltale mot ordføreren for et forhold som kan straffes med fengsel i mer enn tre år, kan kommunestyret eller fylkestinget selv vedta å suspendere ordføreren fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort. Vedtaket skal treffes med minst 2/3 av de avgitte stemmene. En folkevalgt som er suspendert, har krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, krav på arbeidsgodtgjøring eller godtgjøring ved frikjøp etter reglene i §§ 8-3, 8-4 og 8-5 i inntil ett år. Dette gjelder likevel bare hvis den folkevalgte har et verv som utgjør minimum en 20 prosent stilling. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å frata ordføreren vervet hvis ordføreren ved sin oppførsel viser at han eller hun er uskikket til å ivareta vervet. Vedtaket skal treffes med minst 90 prosent av de avgitte stemmene. Et vedtak om å suspendere en folkevalgt eller om å frata en folkevalgt ordførervervet, er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Kommunestyret eller fylkestinget kan suspendere en folkevalgt dersom vedkommende er siktet eller tiltalt for visse straffbare forhold. Ordføreren kan også suspenderes ved tiltale for alvorlige lovbrudd, eller fratas vervet ved uskikket oppførsel. Suspendert folkevalgte kan ha rett til erstatning for tapt inntekt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767, tidligere § 7-11).

Se ogsåStraffeloven § 151 Straffeloven § 154 Straffeloven § 170 Straffeloven § 171omtalt i 1 kilde →

Kapittel 8. Rettigheter og plikter for folkevalgte

§ 8-1

Rett og plikt til å delta i møte

Medlemmer av et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ plikter å delta i organets møter hvis de ikke har gyldig forfall. Medlemmer av et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ har møte-, tale- og forslagsrett i organets møter. Det kan ikke gis møte-, tale- og forslagsrett til andre enn organets medlemmer, hvis ikke noe annet følger av lov. Medlemmer som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å stemme. Ved valg og vedtak om ansettelse er det adgang til å stemme blankt.

Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner plikter å møte i sine organer med mindre de har gyldig forfall. De har rett til å møte, tale og komme med forslag. Medlemmer som er til stede ved avstemning plikter å stemme, men kan stemme blankt ved ansettelser og valg.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 1 kilde →

§ 8-2

Rett til fri fra arbeid

Arbeidstakere har krav på fri fra sitt arbeid når det er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstakere som har et kommunalt eller fylkeskommunalt verv på heltid eller deltid, har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden. Første og andre ledd gjelder på tilsvarende måte for folkevalgte bosatt i et annet nordisk land.

Ansatte som er folkevalgte i en kommune eller et fylke, har rett til fri fra jobben når de må delta i møter. De som har et verv på heltid eller deltid, har rett til permisjon i fire år eller resten av valgperioden. Dette gjelder også for folkevalgte fra andre nordiske land.AI

§ 8-3

Dekning av utgifter og økonomisk tap

Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift om slik godtgjøring. Den som blir påført utgifter som følge av et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på å få dekket utgiftene opp til et visst beløp per dag. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift om dekning av slike utgifter. Den som taper inntekt fordi han eller hun har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på erstatning opp til et visst beløp per dag. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift om slik erstatning. Det skal fastsettes ulike satser for dokumenterte og ikke-dokumenterte tap.

Personer i kommunale eller fylkeskommunale tillitsverv har rett til å få dekket reiseutgifter, andre utgifter og økonomisk tap ved inntekt. Det er kommunestyret eller fylkestinget som bestemmer satsene for dette gjennom egne forskrifter.AI

referert av 2 →

§ 8-4

Arbeidsgodtgjøring

Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift for slik godtgjøring.

Personer i kommunale eller fylkeskommunale tillitsverv har rett til betaling for arbeidet sitt. Det er kommunestyret eller fylkestinget som bestemmer reglene for denne betalingen.AI

referert av 2 →

§ 8-5

Godtgjøring ved frikjøp

Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at folkevalgte som frikjøpes, skal motta én fast godtgjøring i stedet for dekning av tapt inntekt etter § 8-3 tredje ledd og arbeidsgodtgjøring etter § 8-4.

Kommunestyret eller fylkestinget kan velge at folkevalgte som er frikjøpt skal få en fast godtgjøring. Dette erstatter dekning av tapt inntekt og arbeidsgodtgjøring.AI

Se ogsåKommuneloven § 8-3 Kommuneloven § 8-4referert av 1 →

§ 8-6

Ettergodtgjøring

Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra. Pensjonsinntekter etter folketrygdloven kapittel 19 og kapittel 20 skal ikke anses som inntekt etter andre ledd.

Folkevalgte som har hatt vervet som hovedjobb, kan søke om penger når de slutter. Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer lengden på utbetalingen, men den kan ikke være lengre enn vanlig oppsigelsestid. Beløpet reduseres dersom personen har annen inntekt, men pensjon regnes ikke som inntekt.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 8-7

Pensjonsordning

Kommunestyret og fylkestinget kan selv vedta å opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte i kommunen eller fylkeskommunen. Kongen kan gi forskrift om slike pensjonsordninger.

Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme om de vil opprette eller være med i en pensjonsordning for folkevalgte. Regjeringen kan lage utfyllende regler om slike ordninger.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 8-8

Rett til sykepenger

Kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, har samme rett til sykepenger som ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, skal ha samme rett til sykepenger som de som er ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.AI

§ 8-9

Rettigheter ved yrkesskade

Kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, har samme rett til ytelser ved yrkesskade som ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

Folkevalgte som har vervet som sin hovedjobb, skal ha de samme rettighetene ved yrkesskade som de ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.AI

§ 8-10

Permisjoner

Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi forskrift om permisjon for folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse. Permisjon kan bare gis i samsvar med arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-10, 12-12 og 12-15. Under permisjonen beholder de folkevalgte godtgjøringen i inntil to uker, med mindre de gir avkall på den. Under svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom skal kommunen og fylkeskommunen sørge for at de folkevalgte får rett til å beholde godtgjøringen etter de samme reglene som gjelder for ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

Kommunestyret og fylkestinget bestemmer reglene for permisjon for folkevalgte som har vervet som hovedjobb. Slike permisjoner skal følge arbeidsmiljøloven. Det er egne regler for utbetaling av godtgjørelse under ulike typer permisjoner.AI

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 12-1 Arbeidsmiljøloven § 12-10 Arbeidsmiljøloven § 12-12 Arbeidsmiljøloven § 12-15

Kapittel 9. Kommunale og fylkeskommunale foretak

§ 9-1

Opprettelse av kommunale eller fylkeskommunale foretak

Kommunestyret eller fylkestinget skal selv treffe vedtak om opprettelse av kommunale eller fylkeskommunale foretak og skal velge styre og fastsette vedtekter for foretaket. Kommunale og fylkeskommunale foretak er en del av kommunen eller fylkeskommunen. Kommunale og fylkeskommunale foretak skal registreres i foretaksregisteret. Øvrige kapitler i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for foretak.

Kommunestyret eller fylkestinget bestemmer om det skal opprettes kommunale eller fylkeskommunale foretak. De velger styret og lager vedtektene. Slike foretak er en del av kommunen eller fylkeskommunen og skal registreres i foretaksregisteret.AI

§ 9-2

Delegering av myndighet til kommunerådet eller fylkesrådet

I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv delegere den myndigheten de har etter bestemmelsene i dette kapitlet, til kommunerådet eller fylkesrådet. Myndigheten til å treffe vedtak om å opprette eller nedlegge et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak kan likevel ikke delegeres. Rådet kan videredelegere myndigheten det har fått delegert, til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.

I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget flytte sin beslutningsmyndighet over til rådet. Det er imidlertid ikke lov å flytte myndigheten til å opprette eller legge ned foretak. Rådet kan i utgangspunktet flytte myndigheten videre til enkeltmedlemmer.AI

§ 9-3

Vedtekter

Foretaket skal ha vedtekter som minst skal angi a) foretakets navn b) foretakets formål c) navnet på den kommunen der foretaket skal ha sitt forretningskontor d) antallet styremedlemmer e) annet som etter lov skal fastsettes i vedtekter. Endringer i vedtektene vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv.

Et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak må ha vedtekter. Disse skal blant annet beskrive foretakets navn, formål, kontorsted og styrets størrelse. Endringer i vedtektene besluttes av kommunestyret eller fylkestinget.AI

§ 9-4

Foretakets ledelse

Foretaket ledes av et styre og en daglig leder.

Kommunale og fylkeskommunale foretak skal styres av et styre og en daglig leder.AI

§ 9-5

Styrets sammensetning

Styret i kommunale og fylkeskommunale foretak skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret eller fylkestinget velger selv leder, nestleder og øvrige medlemmer til styret. Dette gjelder ikke styremedlemmer som de ansatte skal velge etter § 9-6. Daglig leder for foretaket kan ikke være medlem i styret.

Styret i kommunale og fylkeskommunale foretak skal bestå av minst tre personer. Medlemmene velges av kommunestyret eller fylkestinget, bortsett fra de som velges av ansatte. Daglig leder kan ikke sitte i styret.AI

Se ogsåKommuneloven § 9-6omtalt i 1 kilde →

§ 9-6

Ansattes rett til å velge styremedlemmer

Et flertall av de ansatte i foretaket kan kreve at inntil 1/5 av styrets medlemmer med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte. De ansattes representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Hvis foretaket har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene. Kongen kan gi forskrift om hvordan antall ansatte i foretaket skal beregnes. Kongen kan også gi forskrift om valget, blant annet om vilkår for stemmerett, valgbarhet og valgmåte, om avgjørelse av tvister om valget og om bortfall av verv som styremedlem.

De ansatte i et kommunalt foretak kan kreve å velge opptil en femtedel av styrets medlemmer. Disse representantene kan ikke delta i saker som gjelder arbeidsforhold, rettstvister eller enkelte forvaltningsvedtak.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 2referert av 1 →1 forskrift →

§ 9-7

Valgperiode for styremedlemmene

Valgperioden for styremedlemmer er to år hvis ikke noe annet er bestemt i foretakets vedtekter. Valgperioden kan ikke være mer enn fire år. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre ut av styret før valgperioden er over. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv når som helst ved nyvalg skifte ut styremedlemmer som de selv har valgt.

Styremedlemmer i kommunale foretak har normalt en valgperiode på to år, men dette kan variere mellom to og fire år avhengig av vedtektene. Medlemmer kan i visse tilfeller slutte før tiden, og valgorganet kan bytte ut sine representanter når som helst.AI

§ 9-8

Styrets myndighet

Styret har myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med lover og forskrifter, foretakets formål og vedtekter, kommunens eller fylkeskommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer som er fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Styret for foretaket vedtar et eget årsbudsjett innenfor de rammene som kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt for foretaket. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om budsjettet. Styret avlegger årsregnskapet og avgir årsberetningen for foretaket.

Styret i et kommunalt foretak kan ta beslutninger i alle saker som gjelder foretaket og dets drift. Styret skal sørge for at virksomheten følger lover, budsjetter og vedtekter, og skal kontrollere daglig leder.AI

§ 9-9

Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlemmer av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Daglig leder har møte- og talerett i styremøtene hvis ikke styret for det enkelte møtet bestemmer noe annet. Styrets leder innkaller til styremøte. Styremedlemmene skal kalles inn med rimelig varsel, og innkallingen skal inneholde en saksliste. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Styremøtet ledes av styrets leder, eller av nestlederen hvis lederen ikke er til stede. Hvis ingen av de to er til stede, velges en møteleder. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet er bestemt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn 1/3 av det samlete antall styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Hvis antall stemmer for og imot et forslag er likt, er møtelederens stemme avgjørende. Styret kan fatte vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis styret er fulltallig, og hvis styret enstemmig beslutter å behandle saken. Før styret behandler saken, skal kommunedirektøren varsles. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av alle styremedlemmer som er til stede. Styremedlemmer eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

Bestemmelsen forklarer hvordan styremøter i kommunale foretak skal gjennomføres. Den beskriver regler for innkalling, hvem som leder møtet, når styret kan ta beslutninger og hvordan vedtak blir til.AI

§ 9-10

Vedtak som må godkjennes av kommunestyret eller fylkestinget

I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitte saker må godkjennes av kommunestyret eller fylkestinget selv for å være bindende for kommunen eller fylkeskommunen. En avtale som ikke er godkjent av kommunestyret eller fylkestinget, er ikke bindende for kommunen eller fylkeskommunen hvis vedtektsbestemmelsen er registrert i foretaksregisteret, eller hvis avtaleparten kjente eller burde ha kjent til vedtektsbestemmelsen. Hvis avtalen er helt eller delvis gjennomført, skal ytelsene tilbakeføres. Hvis dette ikke er mulig, skal ytelsenes økonomiske verdi tilbakeføres.

Vedtektene kan bestemme at styrets vedtak i visse saker må godkjennes av kommunestyret eller fylkestinget for å være gyldige. Hvis en avtale ikke er godkjent, er den ikke bindende dersom regelen er registrert eller motparten kjente til den. Allerede utførte ytelser skal da tilbakeføres.AI

§ 9-11

Daglig leder

Daglig leder ansettes av styret. Det kan fastsettes i vedtektene at daglig leder skal ansettes av kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan ansettelsesmyndigheten legges til kommunerådet eller fylkesrådet. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.

Det er vanligvis styret som ansetter daglig leder i kommunale og fylkeskommunale foretak. Vedtektene kan imidlertid bestemme at ansettelsen gjøres av andre folkevalgte organer eller råd.AI

§ 9-12

Daglig leders myndighet

Daglig leder er ansvarlig for den daglige ledelsen av foretaket. Daglig leder er direkte underordnet styret og skal følge de retningslinjene og påleggene som styret gir. Daglig leder har det løpende personalansvaret, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som er av uvanlig art eller av stor betydning for foretaket. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre hvis styret i det enkelte tilfellet har gitt daglig leder myndighet til det, eller hvis det vil føre til vesentlig ulempe for foretaket eller for kommunen eller fylkeskommunen å vente på styrets beslutning. Daglig leder skal så snart som mulig informere styret om sine vedtak.

Daglig leder styrer den daglige driften og har personalansvaret for de ansatte. Lederen må følge styrets instrukser og kan normalt ikke avgjøre uvanlige eller svært viktige saker uten styrets samtykke.AI

referert av 1 →

§ 9-13

Internkontroll i kommunalt og fylkeskommunalt foretak

Kommunale og fylkeskommunale foretak skal ha internkontroll med foretakets virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges. Daglig leder i foretaket er ansvarlig for internkontrollen. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Ved internkontroll etter denne paragrafen skal daglig leder a) utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering b) ha nødvendige rutiner og prosedyrer c) avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik d) dokumentere internkontrollen i den formen og det omfanget som er nødvendig e) evaluere og ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll.

Kommunale og fylkeskommunale foretak må ha et system for internkontroll for å sikre at lover og forskrifter blir fulgt. Det er daglig leder som har ansvaret for at dette systemet fungerer og er tilpasset foretakets størrelse og risiko.AI

§ 9-14

Rapportering til styret i foretaket om internkontroll og statlig tilsyn

Daglig leder skal rapportere til styret i foretaket om internkontroll og om resultater fra statlig tilsyn minst én gang i året.

Daglig leder plikter å informere styret i foretaket om internkontroll og resultater fra statlig tilsyn. Dette skal skje minst én gang i året.AI

§ 9-15

Budsjettstyring

Daglig leder skal minst to ganger i året rapportere til foretakets styre om utviklingen i inntekter og utgifter, sammenholdt med foretakets årsbudsjett. Hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik fra årsbudsjettet, skal daglig leder foreslå endringer i dette. Styret skal endre årsbudsjettet når det er nødvendig for å oppfylle kravene om realisme og balanse etter § 14-4. Styret skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter og utgifter, sammenholdt med kommunestyrets eller fylkestingets vedtatte rammer for foretaket.

Daglig leder skal minst to ganger i året rapportere til styret om inntekter og utgifter sammenlignet med budsjettet. Styret må endre budsjettet ved vesentlige avvik for å sikre realisme og balanse. Styret skal også rapportere utviklingen videre til kommunestyret eller fylkestinget.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-4

§ 9-16

Forholdet til kommunens eller fylkeskommunens administrasjon

Kommunedirektøren i kommunen eller fylkeskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsrett overfor foretakets daglige leder. Kommunedirektøren kan instruere styret og daglig leder om at et vedtak i foretaket ikke skal iverksettes før kommunestyret eller fylkestinget har behandlet saken. Kommunedirektøren skal gis anledning til å uttale seg før styret treffer vedtak i saker som også skal behandles av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen skal legges fram for styret i foretaket når styret skal behandle saken. Styrets vedtak skal sendes til kommunestyret eller fylkestinget via kommunedirektøren. I kommuner eller fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er myndigheten etter andre ledd lagt til kommunerådets eller fylkesrådets leder. Hvis rådets medlemmer har ansvaret for å lede hver sin del av administrasjonen, ligger myndigheten etter andre ledd hos det medlemmet som leder den delen av administrasjonen som foretaket hører inn under.

Kommunedirektøren kan ikke bestemme over den daglige lederen i et kommunalt foretak. Kommunedirektøren kan likevel stoppe iverksettelse av vedtak frem til saken er behandlet politisk. Styret må få uttale seg fra kommunedirektøren i visse saker.AI

§ 9-17

Representasjon

Styret representerer foretaket utad og inngår avtaler på kommunens eller fylkeskommunens vegne innenfor foretakets formål. Et styremedlem eller daglig leder kan gis representasjonsrett etter første ledd, enten i vedtektene eller av styret. Styrets myndighet etter første punktum kan begrenses i vedtektene. Daglig leder representerer foretaket utad i saker som faller innenfor daglig leders myndighet etter § 9-12.

Styret representerer det kommunale foretaket utad og kan inngå avtaler som er i tråd med foretakets formål. Styret kan tildele representasjonsrett til daglig leder eller enkelte styremedlemmer. Daglig leder representerer foretaket i saker som ligger innenfor vedkommendes myndighetsområde.AI

Se ogsåKommuneloven § 9-12

§ 9-18

Overskridelse av representasjonsretten

Hvis noen som representerer foretaket utad, har overskredet sin myndighet, blir en avtale eller annen privatrettslig disposisjon ikke bindende for kommunen eller fylkeskommunen. Dette gjelder bare hvis den andre parten innså eller burde ha innsett at myndigheten ble overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

En avtale inngått av en person som har gått utover sin myndighet på vegne av et foretak, er ikke bindende for kommunen eller fylkeskommunen. Dette gjelder dersom motparten visste, eller burde visst, at myndigheten var overskredet og at det ville være uredelig å kreve avtalen holdt.AI

Kapittel 10. Parlamentarisk styreform

§ 10-1

Innføring og oppheving av parlamentarisk styreform

Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv om parlamentarisk styreform skal innføres i kommunen eller fylkeskommunen. Et slikt vedtak krever minst 2/3 av de avgitte stemmene. Skal et vedtak kunne treffes etter første ledd, må det forrige kommunestyret eller fylkestinget ha votert over et forslag om å innføre parlamentarisk styreform før 1. januar i siste år av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. En ny styreform må være vedtatt og satt i verk senest 1. januar i det andre hele året av valgperioden. Kommunestyret og fylkestinget kan selv vedta å avvikle parlamentarisk styreform med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Reglene i andre og tredje ledd gjelder på tilsvarende måte når parlamentarisk styreform skal avvikles.

Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme om de skal ha parlamentarisk styreform. Det kreves et kvalifisert flertall for å innføre styreformen, mens alminnelig flertall er nok for å avvikle den.AI

§ 10-2

Kommuneråd og fylkesråd

Et kommuneråd eller fylkesråd leder henholdsvis den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen. Bestemmelser om kommunedirektøren gjelder på tilsvarende måte for kommunerådet og fylkesrådet hvis ikke noe annet er bestemt i lov. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv om rådet skal opprettes etter reglene i § 10-4 eller § 10-5. Personer som velges som medlem av kommuneråd eller fylkesråd, skal fratre sine øvrige kommunale eller fylkeskommunale verv i funksjonsperioden. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv velge settemedlemmer for andre verv enn kommunestyre- eller fylkestingsmedlem for den perioden personene er medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet. Kommunestyret og fylkestinget kan selv delegere vedtaksmyndighet til rådet i alle saker hvis ikke noe annet følger av lov. Kommunestyret og fylkestinget kan selv vedta at rådet kan gi enkeltmedlemmer ansvaret for å lede deler av administrasjonen. Medlemmer som har fått ansvar for å lede deler av administrasjonen, kan få delegert myndighet av rådet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. Rådet skal minst én gang i halvåret rapportere til kommunestyret eller fylkestinget om vedtak i saker som har prinsipiell betydning.

Kommuneråd og fylkesråd leder administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget bestemmer om rådet skal opprettes og hvilken myndighet rådet skal ha til å treffe vedtak.AI

Se ogsåKommuneloven § 10-4 Kommuneloven § 10-5

§ 10-3

Møteplikt. Møte- og talerett

Rådets medlemmer har møteplikt og talerett i kommunestyrets eller fylkestingets møter. Rådets leder har møte- og talerett i møter i andre kommunale eller fylkeskommunale organer. Rådets leder kan la ett av de øvrige medlemmene i rådet utøve denne retten på sine vegne. Enkeltmedlemmer som har fått ansvaret for å lede deler av administrasjonen, har møte- og talerett i organer som behandler saker som hører inn under enkeltmedlemmets ansvarsområde. Møte- og taleretten for lederen og medlemmene av rådet gjelder ikke for møter i kontrollutvalget. Møte- og taleretten gjelder heller ikke når kommunestyrets eller fylkestingets egne organer behandler saker som gjelder organisering av henholdsvis kommunestyrets, fylkestingets eller organenes egen virksomhet.

Medlemmer av rådet plikter å møte og har rett til å uttale seg i kommunestyrets eller fylkestingets møter. Lederen for rådet har tilsvarende rettigheter i andre kommunale organer. Det finnes unntak for møter i kontrollutvalget og saker om egen organisering.AI

§ 10-4

Valg av kommuneråd eller fylkesråd

Hvis kommunerådet eller fylkesrådet skal opprettes ved valg, velges rådet av henholdsvis kommunestyret eller fylkestinget selv. Etter hvert kommunestyre- eller fylkestingsvalg skal rådet velges i det konstituerende møtet. Hvis kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt at rådet skal fratre, eller rådet har meddelt at det vil fratre, skal nytt råd velges senest i det neste møtet. Det samme gjelder hvis lederen av rådet fratrer. Rådet tiltrer straks det er valgt. Forslag til råd skal inneholde navn på leder, nestleder og øvrige medlemmer. Bestemmelsene om avstemninger i § 11-9 andre ledd og om representasjon fra begge kjønn i § 7-7 tredje ledd gjelder på tilsvarende måte. Hvis et medlem av rådet fratrer etter eget ønske eller etter ønske fra kommunestyret eller fylkestinget, skal rådet i førstkommende kommunestyremøte eller fylkestingsmøte foreslå ny sammensetning av rådet. Medlemmet som fratrer, fungerer i vervet inntil ny sammensetning er vedtatt.

Kommunestyret eller fylkestinget velger hvem som skal sitte i kommunerådet eller fylkesrådet. Valget skjer i det første møtet etter et valg, eller når det er behov for et nytt råd. Det nye rådet begynner å jobbe med en gang det er valgt.AI

Se ogsåKommuneloven § 11-9 Kommuneloven § 7-7referert av 1 →

§ 10-5

Utpeking av kommunerådsleder eller fylkesrådsleder

Hvis kommunerådet eller fylkesrådet skal opprettes ved utpeking, skal ordføreren peke ut en kommunerådsleder eller fylkesrådsleder som skal danne nytt råd. Det samme gjelder når endringer i den parlamentariske situasjonen tilsier at det må dannes et nytt råd. Kommunerådslederen eller fylkesrådslederen setter selv sammen rådet. Bestemmelsene om representasjon fra begge kjønn i § 7-7 tredje ledd gjelder på tilsvarende måte når rådet skal settes sammen. Rådet trer i funksjon fra sitt konstituerende møte. Lederen av rådet kan når som helst endre sammensetningen av rådet. Medlemmer av rådet fratrer enten etter ønske fra lederen av rådet, kommunestyret eller fylkestinget, eller etter eget ønske. Hvis lederen av rådet fratrer, skal hele rådet fratre. Straks kommunerådet og fylkesrådet har konstituert seg eller endret sin sammensetning, sender det melding til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan rådet er sammensatt.

Reglene bestemmer hvordan ledere for kommunerådet eller fylkesrådet utpekes og hvordan rådet settes sammen. Lederen bestemmer hvem som skal være med i rådet, og kan endre dette. Rådet slutter dersom lederen fratrer.AI

Se ogsåKommuneloven § 7-7referert av 2 →

§ 10-6

Politiske stillinger

Kommunerådet eller fylkesrådet kan selv opprette politiske stillinger som er knyttet til rådet eller medlemmer av rådet. Personer som ansettes i slike politiske stillinger, skal fratre sine øvrige kommunale eller fylkeskommunale verv i ansettelsesperioden. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv velge settemedlemmer for andre verv enn kommunestyre- eller fylkestingsmedlem for den perioden personene er ansatt i slike politiske stillinger. Ansettelsesforholdet opphører når rådet eller det medlemmet av rådet som stillingen er knyttet til, fratrer.

Kommunerådet eller fylkesrådet kan opprette politiske stillinger. Personer i slike stillinger må slutte i andre kommunale eller fylkeskommunale verv. Jobben avsluttes når rådet eller det medlemmet stillingen er knyttet til, slutter.AI

§ 10-7

Fratreden

Forslag om at kommunerådet, fylkesrådet eller medlemmer av rådet skal fratre, må fremmes i henholdsvis kommunestyremøte eller fylkestingsmøte. Forslaget skal behandles i neste møte hvis ikke 2/3 av de møtende medlemmene krever at det blir stemt over forslaget i det møtet der forslaget blir fremmet. Hvis rådet skal fratre etter eget ønske, må det melde fra om dette i kommunestyremøte eller fylkestingsmøte. Rådet som fratrer, blir sittende inntil et nytt råd er satt sammen.

Denne regelen bestemmer hvordan kommunerådet, fylkesrådet eller medlemmer av disse kan måtte slutte i sine stillinger. Den forklarer også hva som skjer hvis rådet ønsker å slutte selv, og at det gamle rådet sitter til et nytt er på plass.AI

§ 10-8

Styrer

Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi kommunerådet eller fylkesrådet myndighet til å opprette og velge medlemmer til styrer som på vegne av rådet skal lede deler av den kommunale eller fylkeskommunale virksomheten. Rådet fastsetter selv vedtektene for et slikt styre, og det kan gi styret myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning. Et styre kan omorganiseres og nedlegges i valgperioden, og hele styret eller deler av det kan velges på nytt. Medlemmer av et styre kan fratre vervet etter eget ønske.

Kommunestyret og fylkestinget kan gi rådet lov til å opprette styrer som leder deler av virksomheten. Rådet bestemmer reglene for styret og kan la det ta beslutninger i saker som ikke er prinsipielle. Styrer kan endres, legges ned eller velges på nytt i valgperioden.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 10-9

Forslagsrett

Medlemmer av kommunestyret og fylkestinget kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, for kommunestyret eller fylkestinget. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag med samme innhold som et tidligere forslag som er fremmet etter bestemmelsen her, eller med samme innhold som en sak som tidligere er behandlet av kommunestyret, fylkestinget eller et av deres organer. Kommunestyret og fylkestinget avgjør selv hvordan forslaget skal behandles.

Representanter i kommunestyret og fylkestinget kan legge fram forslag om virksomheten i sin kommune eller sitt fylke. Man kan ikke foreslå det samme på nytt i samme valgperiode hvis saken allerede er behandlet. Organet bestemmer selv hvordan saken skal behandles.AI

§ 10-10

Kontorlokaler og assistanse

Grupper av kommunestyremedlemmer eller fylkestingsmedlemmer som ikke deltar i henholdsvis kommunerådet eller fylkesrådet, skal sikres hensiktsmessige kontorlokaler og nødvendig assistanse til å kunne foreta egne utredninger.

Folkevalgte i kommunestyret eller fylkestinget som ikke sitter i rådet, skal ha tilgang til egnede kontorer. De skal også få nødvendig hjelp slik at de kan gjøre egne utredninger.AI

Kapittel 11. Saksbehandling i folkevalgte organer

§ 11-1

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer og andre kommunale organer hvis ikke annet er bestemt i lov. For styret i et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak gjelder bare § 11-3 andre og tredje ledd, § 11-4 til § 11-7, § 11-10 og § 11-11.

Reglene for saksbehandling gjelder for folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner, samt andre kommunale organer. For styret i kommunale og fylkeskommunale foretak gjelder kun utvalgte deler av reglene.AI

Se ogsåKommuneloven § 11-3 Kommuneloven § 11-4 Kommuneloven § 11-7 Kommuneloven § 11-10omtalt i 1 kilde →

§ 11-2

Møte

Folkevalgte organer skal behandle saker og treffe vedtak i møter. Møter i folkevalgte organer skal holdes hvis ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Organet selv, kommunestyret eller fylkestinget vedtar det. b) Organets leder mener det er nødvendig. c) Minst 1/3 av medlemmene krever det. Møter i folkevalgte organer ledes av organets leder eller nestleder. Hvis begge har forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Alle medlemmer kan stille spørsmål til lederen, også om saker som ikke står på sakslisten.

Saker i folkevalgte organer skal behandles og avgjøres i møter. Møter kalles inn av organet selv, kommunestyret, fylkestinget, lederen eller etter krav fra en tredjedel av medlemmene. Medlemmer kan stille spørsmål til lederen om alle typer saker.AI

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 11-3

Innkalling og saksliste

Lederen av et folkevalgt organ setter opp saksliste for hvert enkelt møte. Innkalling til møtet skal sendes til organets medlemmer med rimelig varsel. Innkallingen skal inneholde en liste over de sakene som skal behandles, og dokumentene i sakene. En sak skal settes på sakslisten hvis minst 1/3 av organets medlemmer krever det. Møtet skal kunngjøres på en hensiktsmessig måte, også hvis det antas at møtet vil bli helt eller delvis lukket etter § 11-5. Sakslisten til møtet og andre møtedokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelige for allmennheten. Et folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak som er oppført på den utsendte sakslisten. Et folkevalgt organ kan fatte vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møtelederen eller minst 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det. På tilsvarende måte kan organet fatte vedtak i en sak der saksdokumentene ikke er sendt ut sammen med innkallingen, hvis ikke møtelederen eller minst 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det.

Lederen for et folkevalgt organ bestemmer sakslisten og sender ut innkalling med dokumenter. Offentligheten skal ha tilgang til sakslisten og dokumenter som ikke er unntatt. Organet kan i visse tilfeller behandle saker som ikke sto på sakslisten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

Se ogsåKommuneloven § 11-5omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 11-4

Møtebok

Det skal føres møtebok for møter i alle folkevalgte organer. Med unntak av delene som er unntatt fra offentlighet, skal møteboken være tilgjengelig for allmennheten. Møteboken skal inneholde opplysninger om a) tid og sted for møtet b) hvem som møtte, og hvem som var fraværende c) hvilke saker som ble behandlet d) hvilke vedtak som ble truffet e) avstemningsresultat. Hvis det blir vedtatt at et møte skal lukkes, skal hjemmelen for vedtaket tas inn i møteboken. Det samme gjelder for vedtak om at et medlem av organet er inhabilt eller får fritak av personlige grunner.

Alle folkevalgte organer skal føre en møtebok. Denne skal være åpen for publikum, med unntak av deler som er hemmelige. Møteboken skal dokumentere praktisk informasjon om møtet, sakene som ble behandlet og hva som ble vedtatt.AI

referert av 1 →

§ 11-5

Møteoffentlighet

Alle har rett til å være til stede i møter i folkevalgte organer dersom ikke noe annet følger av denne paragrafen. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. Organet skal også vedta å lukke et møte når det behandler en sak som inneholder opplysninger som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte hvis ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Hensynet til personvern krever at møtet lukkes. b) Hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier at møtet lukkes, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt fra innsyn etter offentleglova hvis de hadde stått i et dokument. Kommunerådet eller fylkesrådet bestemmer selv om et møte i rådet skal være åpent. Hvis rådet skal behandle saker som er omtalt i andre ledd, skal møtet være lukket. Et folkevalgt organ eller møtelederen kan vedta at en debatt om lukking av et møte skal holdes i lukket møte. En avstemning om eventuell lukking av et møte skal holdes i åpent møte.

Møter i folkevalgte organer er som hovedregel åpne for alle. Møtene skal lukkes ved saker om ansattes tjenstlige forhold eller taushetsbelagt informasjon, og kan lukkes av hensyn til personvern eller tungtveiende offentlige interesser.AI

omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 11-6

Lyd- og bildeopptak

Hvis noen ber om det, og hvis det ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet, skal møtelederen gi tillatelse til å gjøre opptak av eller overføre lyd eller bilde fra åpne møter.

Det skal gis tillatelse til å gjøre opptak av eller overføre lyd og bilde fra åpne møter. Dette gjelder når noen ber om det, så lenge det ikke forstyrrer møtet.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 11-7

Fjernmøter

Kommunestyret og fylkestinget kan selv beslutte at folkevalgte organer i kommunen eller fylkeskommunen skal ha adgang til å holde møter som fjernmøte. Fjernmøte innebærer at deltakerne ikke sitter i samme lokale, men at de via tekniske hjelpemidler likevel kan se, høre og kommunisere med hverandre. Kravene som ellers gjelder for møter, gjelder også for fjernmøter. Et møte som skal lukkes etter § 11-5 andre ledd, kan ikke holdes som fjernmøte. Departementet kan gi forskrift om krav til gjennomføring av fjernmøter, unntak fra kravet i andre ledd om at møtedeltakerne skal se hverandre og unntak fra tredje ledd.

Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at folkevalgte organer kan ha digitale møter. Ved slike møter må deltakerne kunne se, høre og snakke med hverandre. Møter som skal være lukket kan som hovedregel ikke holdes som fjernmøte.AI

Se ogsåKommuneloven § 11-5omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 11-8

Hastesaker

Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi formannskapet eller fylkesutvalget, kommunerådet eller fylkesrådet, et utvalg etter § 5-7 eller ordføreren myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle ha vært avgjort av et annet organ, når det er nødvendig å treffe et vedtak så raskt at det ikke er tid til å innkalle det organet som skulle ha avgjort saken. En melding om vedtak som er truffet i medhold av første punktum, skal legges fram i det neste møtet i det organet som skulle ha avgjort saken. Lederen av et folkevalgt organ kan beslutte å behandle en sak skriftlig eller i hastefjernmøte hvis det er påkrevd å få avgjort en sak før neste møte, og det enten ikke er tid til å holde et ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at et ekstraordinært møte anses som nødvendig. Ved hastefjernmøte etter andre ledd kan medlemmene kalles inn til møtet med kortere frist enn etter ordinære regler. Hvis 1/3 av organets medlemmer krever det, skal saken utsettes til det kan holdes et ordinært møte. Når en sak skal behandles skriftlig etter andre ledd, skal sakens dokumenter med forslag til vedtak sendes samtidig til alle organets medlemmer. Forslaget anses som vedtatt hvis samtlige medlemmer slutter seg til det framlagte forslaget, og til at vedtaket treffes etter skriftlig saksbehandling.

Kommunestyret og fylkestinget kan gi andre organer eller ordføreren lov til å ta raske beslutninger i hastesaker. Lederen kan også bestemme at saker skal avgjøres skriftlig eller i hastefjernmøte hvis det er nødvendig. Ved skriftlig behandling må alle medlemmer være enige for at forslaget skal vedtas.AI

Se ogsåKommuneloven § 5-7omtalt i 7 kilder →referert av 1 →

§ 11-9

Vedtaksførhet og avstemninger

For at et folkevalgt organ skal kunne treffe et vedtak, må minst halvparten av medlemmene ha vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i den aktuelle saken. Et vedtak treffes med flertallet av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet følger av denne loven eller av valgloven § 9-1 femte ledd. I andre saker enn de som gjelder valg, er møtelederens stemme avgjørende hvis antallet stemmer for og imot et forslag er likt. Når økonomiplanen eller årsbudsjettet skal behandles i kommunestyret eller i fylkestinget, skal medlemmene ved den endelige avstemningen stemme over forslaget til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Hvis det er fremmet flere alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, skal det deretter stemmes over bare de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs avstemning.

For at et folkevalgt organ skal kunne vedta noe, må minst halvparten av medlemmene være til stede og stemme. Vedtak krever vanligvis flertall, og møtelederens stemme teller dobbelt ved stemmelikhet i saker som ikke gjelder valg. Budsjett og økonomiplan skal stemmes over som helhet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553).

Se ogsåValgloven § 9-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 11-10

Inhabilitet for folkevalgte

Bestemmelsene om inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder ved behandlingen av saker i folkevalgte organer, med de særreglene som følger av denne paragrafen. En folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe vedtak i en sak som ansatt i kommunen eller fylkeskommunen, er inhabil til senere å behandle den samme saken i et folkevalgt organ i henholdsvis kommunen eller fylkeskommunen. Første punktum gjelder ikke når årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan behandles i et folkevalgt organ. Når en klage skal behandles etter forvaltningsloven § 28 andre ledd, er en folkevalgt som har vært med på å forberede eller treffe vedtaket, inhabil til å delta i klageinstansens behandling av vedtaket, eller i forberedelsen av saken for klageinstansen. En folkevalgt er ikke inhabil når det skal velges personer til offentlige tillitsverv, eller når det skal fastsettes godtgjøring o.l. for slike verv.

Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven gjelder for folkevalgte. En person kan ikke behandle en sak i et folkevalgt organ hvis vedkommende tidligere har vært med på å forberede eller vedta saken som ansatt. Det finnes unntak for visse planer, budsjetter og valg til tillitsverv.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndres ved lov 20 juni 2025 nr. 81 (i kraft fra den tiden Kongen bestemmer).

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 11-11

Fritak av personlige grunner

En folkevalgt kan søke om å bli fritatt fra å delta i behandlingen av en sak hvis personlige grunner tilsier fritak. Det folkevalgte organet avgjør selv om han eller hun skal fritas.

En folkevalgt kan be om å slippe å delta i behandlingen av en sak på grunn av personlige årsaker. Det er det folkevalgte organet som bestemmer om personen får dette fritaket.AI

referert av 1 →

§ 11-12

Reglement for saksbehandling

Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv et reglement med nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer.

Kommunestyret og fylkestinget bestemmer selv reglene for hvordan saksbehandlingen i de folkevalgte organene skal foregå.AI

§ 11-13

Utvidet innsynsrett for folkevalgte organer

Kommunestyret og fylkestinget har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter, med de begrensningene som følger av denne paragrafen. Andre folkevalgte organer har, med de samme begrensningene, rett til innsyn i alle saksdokumenter som omhandler de delene av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Et folkevalgt organ kan bare få innsyn i saksdokumenter som gir kunnskap om taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for behandlingen av en konkret sak, og forvaltningsloven § 13 b første ledd hjemler unntak fra taushetsplikten. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter første ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med minst tre stemmer eller med flertallet av de avgitte stemmene i organet. Hvis et folkevalgt organ ønsker å kreve innsyn i saksdokumenter etter andre ledd, må et vedtak om å kreve innsyn treffes med flertallet av de avgitte stemmene i organet. I parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner gjelder innsynsretten etter denne paragrafen ikke notater fra det enkelte rådsmedlemmet til rådet eller notater mellom rådsmedlemmene. Innsynsretten gjelder heller ikke sakslister til og møtebøker for forberedende møter i kommuneråd og fylkesråd der rådet ikke skal treffe vedtak eller legge fram innstilling. Saksdokumenter som er utarbeidet av administrasjonen som sekretariat for rådet, kan rådet unnta fra innsyn hvis saksdokumentene er utarbeidet for rådets eller det enkelte rådsmedlemmets egne forberedende vurderinger. Innsynsrett etter denne paragrafen gjelder fra det tidspunktet saken som saksdokumentene tilhører, er sendt til behandling i det folkevalgte organet. For saker som blir avgjort av administrasjonen, kommunerådet eller fylkesrådet, gjelder innsynsretten fra det tidspunktet sakene er ferdigbehandlet.

Se ogsåForvaltningsloven § 13 b første leddreferert av 2 →

Del 3. Innbyggerdeltakelse

Kapittel 12. Innbyggerdeltakelse

§ 12-1

Innbyggerforslag

Innbyggerne i kommunen eller fylkeskommunen kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget hvis minst to prosent av innbyggerne står bak det. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til om det aktuelle forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til forslaget senest seks måneder etter at det er fremmet. Denne tidsfristen gjelder ikke hvis forslaget blir henvist til behandling i forbindelse med en pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om vedtak som treffes, og om tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag med samme innhold som et tidligere innbyggerforslag. Det kan heller ikke fremmes innbyggerforslag med samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til om et forslag kan fremmes. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragrafen, og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan bare påklages dersom forvaltningsloven eller annen lov gir klagerett.

Innbyggere kan fremme forslag om kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter å behandle saken dersom nok innbyggere støtter forslaget. De som har fremmet forslaget, skal få informasjon om vedtaket.AI

omtalt i 3 kilder →

§ 12-2

Folkeavstemninger

Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger om forslag som gjelder henholdsvis kommunens eller fylkeskommunens virksomhet.

Kommunestyret eller fylkestinget kan selv velge å holde rådgivende folkeavstemninger. Dette gjelder forslag som handler om virksomheten til kommunen eller fylkeskommunen.AI

Del 4. Administrasjonen

Kapittel 13. Administrasjonen

§ 13-1

Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver

Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv en kommunedirektør, som skal være leder av kommunens og fylkeskommunens administrasjon. Kommunedirektøren skal lede den samlete kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir. Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Kommunedirektøren skal påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold. Hvis kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av vedtaket, skal han eller hun gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte. Kommunedirektøren har møte- og talerett i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget. Kommunedirektøren kan la en av sine underordnete utøve denne retten på sine vegne. Et folkevalgt organ kan gi kommunedirektøren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. Kommunedirektøren har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

Kommunedirektøren leder administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen. Vedkommende skal sørge for at saker er godt utredet før politisk behandling, og at politiske vedtak blir gjennomført. Kommunedirektøren har også det daglige personalansvaret for de ansatte.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 13-2

Åremål og ombud

Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger skal være åremålsstillinger. Det samme gjelder for ombud. Åremålsperioden skal være på minst seks år. Dersom kommunestyret eller fylkestinget vedtar at kommunen eller fylkeskommunen skal ha ombud, skal kommunestyret eller fylkestinget selv ansette ombudet.

Kommunestyret og fylkestinget kan bestemme at ledende administrative stillinger og ombud skal være tidsbegrensede åremålsstillinger. En slik periode må være på minst seks år. Det er kommunestyret eller fylkestinget som ansetter ombudet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 3 kilder →

§ 13-3

Inhabilitet for ansatte

Bestemmelsene om inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder ved behandlingen av saker i kommunens og fylkeskommunens administrasjon, med de særreglene som følger av denne paragrafen. Når en klage skal behandles etter forvaltningsloven § 28 andre ledd, er en ansatt som har vært med på å forberede eller treffe vedtaket, inhabil til å delta i klageinstansens behandling av vedtaket, eller i forberedelsen av saken for klageinstansen. Hvis en overordnet ansatt er inhabil i en sak, kan heller ikke en direkte underordnet ansatt delta i klageinstansens behandling av saken eller i forberedelsen av saken for klageinstansen.

Regler om inhabilitet i kommunal og fylkeskommunal administrasjon følger i hovedsak forvaltningsloven. Ansatte som har vært med på å treffe et vedtak, kan ikke behandle klager på det samme vedtaket. Hvis en leder er inhabil, gjelder dette også for dennes direkte underordnede.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 13-4

Møterett for ansattes representanter i folkevalgte organer

Representanter for de ansatte i kommunen eller fylkeskommunen har møte- og talerett i folkevalgte organer når de behandler saker som gjelder forholdet mellom de ansatte og kommunen og fylkeskommunen som arbeidsgiver. Hvis de ansatte er representert i styret for et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 9, gjelder ikke bestemmelsen her. Representanter for de ansatte har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelser av forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Representanter for de ansatte har ikke møterett i kontrollutvalg eller i organer som behandler klagesaker etter forvaltningsloven § 28 andre ledd. Representanter for de ansatte i revisjonen har likevel møte- og talerett i kontrollutvalget når utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver, og de ansatte i revisjonen. Kommunestyret eller fylkestinget fastsetter selv nærmere retningslinjer for de ansattes møterett.

Representanter for ansatte i kommunen eller fylkeskommunen kan møte og tale i folkevalgte organer i saker som gjelder forholdet mellom ansatte og arbeidsgiver. Det finnes likevel begrensninger for hvilke saker og organer dette gjelder.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 13-5

Pensjonsordning for ansatte

Kommunestyret og fylkestinget kan opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte. Kongen kan gi forskrift om slike pensjonsordninger.

Kommunestyret og fylkestinget har lov til å opprette eller bli med i en pensjonsordning for sine ansatte. Det er mulig for Kongen å fastsette utfyllende regler om slike ordninger gjennom forskrifter.AI

referert av 1 →1 forskrift →

Del 5. Økonomi

Kapittel 14. Økonomiforvaltning

§ 14-1

Grunnleggende krav til økonomiforvaltningen

Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide samordnete og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi og for lokalsamfunnets eller regionens utvikling. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

Kommuner og fylkeskommuner skal styre økonomien slik at de har penger til drift over tid. De må lage realistiske planer for virksomheten og sørge for at gjeld og penger forvaltes uten stor risiko, slik at regninger kan betales i tide.AI

referert av 3 →

§ 14-2

Kommunestyrets og fylkestingets plikter

Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta a) økonomiplanen og årsbudsjettet b) årsregnskapene og årsberetningene c) finansielle måltall for utviklingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi d) regler for økonomiforvaltningen (økonomireglement) e) regler for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement).

Kommunestyret og fylkestinget har ansvaret for å vedta budsjett, regnskap og økonomiplan. De skal også bestemme måltall for økonomisk utvikling og lage regler for hvordan økonomi, finans og gjeld skal forvaltes.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 14-3

Behandling av økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning

Økonomiplanen for de neste fire årene og årsbudsjettet for det kommende året skal vedtas før årsskiftet. Årsregnskapene og årsberetningene skal vedtas senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Hvert årsregnskap skal behandles samtidig med tilhørende årsberetning. Vedtaket om årsregnskap skal angi hvordan et eventuelt merforbruk i driftsregnskapet skal dekkes inn. Formannskapet eller fylkesutvalget innstiller til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning. Kontrollutvalget skal uttale seg til kommunestyret eller fylkestinget om årsregnskapene og årsberetningene før formannskapet eller fylkesutvalget innstiller til vedtak. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform innstiller kommunerådet eller fylkesrådet til vedtak. Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med alle forslag til vedtak som foreligger, skal offentliggjøres minst 14 dager før kommunestyret eller fylkestinget behandler den. Dette gjelder ikke for innstillinger om endring i vedtatt økonomiplan eller årsbudsjett. Økonomiplanen, årsbudsjettet, årsregnskapene, årsberetningene og saksdokumentene fra det innstillende organet skal sendes departementet til orientering. Dette gjelder også revisjonsberetningen og kontrollutvalgets uttalelser til årsregnskapene og årsberetningene. Departementet kan gi forskrift om frister for disse oversendelsene.

Reglene fastslår når og hvordan kommuner og fylkeskommuner skal vedta sine økonomiplaner, budsjetter, regnskap og årsberetninger. De beskriver hvem som skal foreslå vedtakene og hvilke dokumenter som skal sendes til departementet.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 14-4

Økonomiplan og årsbudsjett

Økonomiplanen skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale og regionale planer skal følges opp. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer og bevilgninger og de målene og premissene som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. De skal også vise utviklingen i kommunens eller fylkeskommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser. Vedtaket om årsbudsjett skal angi hvor mye lån som skal tas opp i budsjettåret. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige. Økonomiplanen skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel. Årsbudsjettet skal deles inn i et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett og stilles opp på samme måte som økonomiplanen. Økonomiplanen kan inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd. Departementet kan gi forskrift om bevilgningsoversikter, økonomiske oversikter og oversikter over utviklingen i gjeld.

Kommuner og fylkeskommuner skal ha en økonomiplan og et årsbudsjett som viser prioriteringer, mål og bruk av penger. Planene skal være realistiske, i balanse og delt inn i drift og investeringer. Budsjettet skal også vise hvor mye lån som skal tas opp.AI

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 11-1referert av 1 →1 forskrift →

§ 14-5

Årsbudsjettets bindende virkning. Budsjettstyring

Årsbudsjettet er bindende for kommunestyret, fylkestinget og underordnete organer. Første punktum er ikke til hinder for at kommunestyret eller fylkestinget kan gi et underordnet organ myndighet til å avgjøre at deler av en bevilgning i driftsbudsjettet skal benyttes til å finansiere utgifter i investeringsregnskapet. Første punktum gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen har en rettslig plikt til å foreta. Kommunestyret eller fylkestinget skal endre årsbudsjettet når det er nødvendig for å oppfylle lovens krav om realisme og balanse. Kommunedirektøren skal minst to ganger i året rapportere til kommunestyret eller fylkestinget om utviklingen i inntekter og utgifter, sammenholdt med årsbudsjettet. Hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet. Hvis årsregnskapet legges fram med et merforbruk i driftsregnskapet, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årets budsjett. Saken skal behandles av kommunestyret eller fylkestinget senest 30. juni.

Årsbudsjettet er bindende for kommunestyret, fylkestinget og underordnete organer. Det er unntak for utbetalinger som er rettslig pålagte. Budsjettet skal endres dersom det er nødvendig for å sikre realisme og balanse.AI

omtalt i 4 kilder →

§ 14-6

Årsregnskap og bokføring

Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide følgende årsregnskap: a) regnskap for kommunekassen eller fylkeskommunekassen b) regnskap for hvert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak c) regnskap for annen virksomhet som er en del av kommunen eller fylkeskommunen som rettssubjekt, og som skal ha eget regnskap i medhold av lov eller forskrift d) samlet regnskap for kommunen eller fylkeskommunen som juridisk enhet. Årsregnskapene skal bestå av et driftsregnskap og et investeringsregnskap. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal deles inn og stilles opp på samme måte som årsbudsjettet. Årsregnskapene skal også bestå av et balanseregnskap og noteopplysninger. Årsregnskapene skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper: a) All tilgang på og bruk av midler i året skal framgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. b) All tilgang på og bruk av midler skal regnskapsføres brutto. c) Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. d) Hvis størrelsen på et beløp er usikkert, brukes beste estimat. Årsregnskapene skal føres i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsopplysninger skal bokføres, spesifiseres, dokumenteres og oppbevares i samsvar med bokføringsloven §§ 3 til 14. Årsregnskapene skal avlegges senest 22. februar. Departementet kan gi forskrift om årsregnskapene, regnskapsføringen, regnskapsavslutningen og bokføringen og unntak fra denne paragrafen.

Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide årsregnskap for kassen, foretak og annen lovpålagt virksomhet, samt et samlet regnskap. Regnskapene skal inneholde drifts-, investerings- og balanseregnskap med noteopplysninger, og føres etter god kommunal regnskapsskikk.AI

Se ogsåBokføringsloven § 3 Bokføringsloven § 14omtalt i 5 kilder →referert av 8 →1 forskrift →

§ 14-7

Årsberetning

Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide en årsberetning for kommunens eller fylkeskommunens samlete virksomhet. Det skal også utarbeides en egen årsberetning for hvert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Årsberetningene skal redegjøre for a) forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske utviklingen og stillingen, og om den økonomiske utviklingen og stillingen ivaretar den økonomiske handleevnen over tid b) vesentlige beløpsmessige avvik mellom årsbudsjettet og årsregnskapet, og vesentlige avvik fra kommunestyrets eller fylkestingets premisser for bruken av bevilgningene c) virksomhetens måloppnåelse og andre ikke-økonomiske forhold som er av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen eller innbyggerne d) tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard e) den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling f) hva kommunen eller fylkeskommunen gjør for å oppfylle arbeidsgivers aktivitetsplikt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Årsberetningene skal avgis senest 31. mars.

Kommuner og fylkeskommuner må lage en årlig rapport om virksomheten sin, inkludert egne rapporter for foretak. Rapporten skal beskrive økonomi, budsjettavvik, mål, etikk, likestilling og tiltak mot diskriminering. Fristen for å levere er 31. mars.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776).

Se ogsåLikestillings- og diskrimineringsloven § 26omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 14-8

Budsjett, regnskap og årsberetning for interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap

Interkommunalt politisk råd etter kapittel 18 og kommunalt oppgavefellesskap etter kapittel 19 skal utarbeide et eget årsbudsjett innenfor de rammene som er vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget i deltakerkommunene. Det skal også utarbeides et eget årsregnskap og en egen årsberetning. Vedtak om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning skal treffes av representantskapet i rådet eller oppgavefellesskapet. Regnskapet til interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap som ikke er eget rettssubjekt skal innarbeides i kontorkommunens samlete årsregnskap etter § 14-6 første ledd bokstav d. Departementet kan gi forskrift om årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen for interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap, og om unntak fra bestemmelsene om årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen.

Interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap skal ha eget budsjett, regnskap og årsberetning. Det er representantskapet som vedtar disse dokumentene innenfor rammene fra kommunestyret eller fylkestinget.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-6omtalt i 1 kilde →referert av 5 →1 forskrift →

§ 14-9

Skillet mellom drift og investering i økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap

Utgifter til drift skal føres i økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet. Tilskudd til andres investeringer som nevnt i § 14-16 første og andre ledd, trossamfunnsloven § 14 annet ledd og gravplassloven § 3 annet ledd, er utgift til drift som likevel kan føres i økonomiplanens investeringsdel, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet. Økonomiplanens driftsdel, driftsbudsjettet og driftsregnskapet skal bare finansieres av løpende inntekter. Løpende inntekter som ikke benyttes i budsjettåret, skal settes av til driftsfond. Departementet kan gi forskrift om hvilke utgifter og inntekter som hører til i henholdsvis driftsdelen og investeringsdelen. En andel av inntektene fra salg av aksjer som er klassifisert som finansielle anleggsmidler, skal regnes som løpende inntekter. Dette gjelder bare hvis kommuner eller fylkeskommuner har bestemmende innflytelse i selskapet. Departementet kan gi forskrift om hvordan andelen skal beregnes.

Kommuner skal skille mellom utgifter til drift og investeringer i sine økonomiske planer og budsjetter. Driftsutgifter skal dekkes av løpende inntekter, og penger som ikke brukes i budsjettåret, skal settes i et driftsfond.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 2020 nr. 97 (ikr. 30 des 2020 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2486).

Se ogsåKommuneloven § 14-16 Trossamfunnsloven § 14 Gravplassloven § 3omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 14-10

Balanse i økonomiplanen og årsbudsjettet

All bruk av midler i årsbudsjettet skal ha dekning i årets tilgang på midler. Driftsbudsjettet skal dekke avdrag på lån med et beløp som minst tilsvarer avdrag beregnet etter § 14-18. Departementet kan gi forskrift om dekning av avdrag på lån i årsbudsjettet og unntak fra første punktum. Årsbudsjettet skal dekke inn tidligere års merforbruk i driftsregnskapet og udekket beløp i investeringsregnskapet etter reglene i §§ 14-11 og 14-12. Midler som etter lov eller avtale er reservert for særskilte formål, og som ikke benyttes i budsjettåret, skal settes av til et bundet fond. Årsbudsjettet skal dekke avsetninger som er nødvendige for en god kommunal økonomiforvaltning. Investeringene skal over tid ha en egenfinansiering som ivaretar kommunens eller fylkeskommunens økonomiske handleevne. Første til femte ledd gjelder på tilsvarende måte for hvert enkelt år i økonomiplanen.

Alle utgifter i årsbudsjettet og økonomiplanen må være dekket av tilgjengelige penger. Budsjettet skal dekke avdrag på lån, tidligere års merforbruk og nødvendige avsetninger. Penger reservert til spesielle formål som ikke brukes, skal settes i et bundet fond.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

Se ogsåKommuneloven § 14-18 Kommuneloven § 14-11 Kommuneloven § 14-12omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 14-11

Inndekning av merforbruk i kommunekassen og fylkeskommunekassen

Et merforbruk i driftsregnskapet til kommunekassen eller fylkeskommunekassen skal dekkes inn året etter at det oppsto. Hvis merforbruket ikke kan dekkes inn året etter at det oppsto, skal det dekkes inn senest det andre året etter at det oppsto. Kommunestyret eller fylkestinget kan i særlige tilfeller vedta at et merforbruk i driftsregnskapet til kommunekassen eller fylkeskommunekassen skal dekkes inn senest fire år etter at det oppsto. Hvis de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av å dekke inn et merforbruk etter første punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne et vedtak om at merforbruket dekkes inn over en periode på flere enn fire år etter at det oppsto. Et udekket beløp i investeringsregnskapet skal føres opp til dekning på investeringsbudsjettet året etter at det oppsto.

Hvis en kommune eller fylkeskommune har brukt mer penger enn planlagt i driftsregnskapet, skal dette dekkes inn igjen. Som regel skal dette skje i løpet av ett til to år, men i spesielle tilfeller kan tiden forlenges.AI

referert av 3 →

§ 14-12

Inndekning av merforbruk i kommunalt og fylkeskommunalt foretak, interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap

Kommunalt og fylkeskommunalt foretak etter kapittel 9, interkommunalt politisk råd etter kapittel 18 og kommunalt oppgavefellesskap etter kapittel 19 skal dekke inn et merforbruk i driftsregnskapet året etter at det oppsto. Et udekket beløp i investeringsregnskapet skal føres opp til dekning på investeringsbudsjettet året etter at det oppsto. Hvis et merforbruk i driftsregnskapet til et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak ikke er fullt ut dekket inn i regnskapet i året etter at merforbruket oppsto, skal det resterende beløpet overføres fra kommunekassen eller fylkeskommunekassen til foretaket i budsjettet for det andre året etter at merforbruket oppsto. Hvis merforbruket i foretaket likevel ikke er dekket inn etter dette, skal kommunekassen eller fylkeskommunekassen overføre det resterende beløpet i budsjettet for det tredje året etter at merforbruket oppsto. Dette gjelder også for de påfølgende årene inntil foretakets merforbruk er dekket inn. Andre ledd gjelder på tilsvarende måte for deltakerkommunene hvis et merforbruk i driftsregnskapet til et interkommunalt politisk råd eller et kommunalt oppgavefellesskap ikke er fullt ut dekket inn i regnskapet i året etter at merforbruket oppsto. Hvis den enkelte deltakerkommunens ansvar for å bidra med midler til inndekning av merforbruk i et interkommunalt politisk råd eller kommunalt oppgavefellesskap skal avvike fra den enkelte kommunens eller fylkeskommunens deltakeransvar, må dette fastsettes i samarbeidsavtalen.

Kommunale foretak og samarbeidsorganer skal dekke inn merforbruk i drifts- og investeringsregnskapet året etter at det oppsto. Hvis pengene ikke er dekket inn, skal kommunen eller fylkeskommunen overføre beløpet i budsjettårene som følger til det er gjort opp for seg.AI

referert av 6 →

§ 14-13

Finans- og gjeldsforvaltning

Finansreglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen i å ta en vesentlig finansiell risiko i finans- og gjeldsforvaltningen, og som sikrer at løpende betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall. Finansreglementet skal også inneholde bestemmelser om hvilke avkastningsmål som skal ligge til grunn for finansforvaltningen. Hvis det avdekkes avvik fra finansreglementet, skal det iverksettes nødvendige tiltak. Hvis det er nødvendig for å unngå vesentlig finansiell risiko, blant annet for å sikre at løpende betalingsforpliktelser kan innfris, skal kommunestyret eller fylkestinget selv endre finansreglementet. Kommunedirektøren skal minst to ganger i året rapportere til kommunestyret eller fylkestinget om forvaltningen av finansielle midler og gjeld. I tillegg skal kommunedirektøren etter årets utgang legge fram en rapport som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Før kommuner og fylkeskommuner inngår avtaler, skal de dokumentere overfor avtaleparten at avtalen ikke innebærer vesentlig finansiell risiko i strid med § 14-1 tredje ledd. En avtale som innebærer vesentlig finansiell risiko, er ikke gyldig hvis kommunens eller fylkeskommunens avtalepart forsto eller burde ha forstått dette. Departementet kan gi forskrift om finansreglementets innhold og innholdet i rapporteringen, og krav om kvalitetssikring av finansreglementet og rutinene for finans- og gjeldsforvaltningen.

Kommuner og fylkeskommuner må ha et finansreglement som hindrer stor finansiell risiko og sikrer betaling av regninger. Kommunedirektøren skal rapportere om gjeld og finansielle midler flere ganger i året. Avtaler som bryter med reglene om risiko kan være ugyldige.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-1omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 14-14

Vilkår for å ta opp lån

Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til formålene som er nevnt i §§ 14-15 til 14-17, og til andre formål som det er hjemmel til i annen lov. Eksisterende lån kan refinansieres. Kommuner og fylkeskommuner kan bare ta opp lån innenfor de rammene som kommunestyret eller fylkestinget selv har vedtatt. Det kan bare tas opp lån etter § 14-15 første og andre ledd, § 14-16 og § 14-17 første ledd og til formål som har hjemmel i annen lov, hvis tiltaket har hjemmel i en bevilgning i investeringsbudsjettet. Kommuner og fylkeskommuner kan etablere et lånefond. Et lånefond skal ha eget budsjett og regnskap. Bestemmelsene i denne paragrafen og §§ 14-15 til 14-17 gjelder også for opptak av lån til lånefondet. Før kommuner eller fylkeskommunen inngår låneavtaler, skal de dokumentere overfor avtaleparten at a) lånet tas opp til et lovlig formål b) lånet er innenfor de rammene som kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt c) tiltaket som lånet skal finansiere, har hjemmel i en bevilgning i investeringsbudsjettet, hvis lånet tas opp etter § 14-15 første eller andre ledd, § 14-16 eller § 14-17 første ledd eller til formål som har hjemmel i annen lov. En avtale om lån er ikke gyldig hvis kommunens eller fylkeskommunens långiver forsto eller burde ha forstått at låneopptaket er i strid med første eller andre ledd.

Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til lovbestemte formål og refinansiere gamle lån. Lån må være innenfor rammene vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget og være bevilget i investeringsbudsjettet. Låneavtaler er ugyldige dersom långiver visste at lånet var ulovlig.AI

Se ogsåKommuneloven § 14-15 Kommuneloven § 14-17 Kommuneloven § 14-16referert av 4 →

§ 14-15

Lån til egne investeringer. Driftskreditt

Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i varige driftsmidler som skal eies av kommunen eller fylkeskommunen selv. Det kan ikke tas opp lån for den delen av anskaffelseskost som blir kompensert etter merverdiavgiftskompensasjonsloven. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere kjøp av alle aksjene i et eiendomsselskap som skal eies av kommunen eller fylkeskommunen selv, hvis eiendomsselskapet ikke har a) annen virksomhet enn å eie fast eiendom og å drifte denne b) vesentlige forpliktelser som gjelder annet enn eiendommen c) andre ansatte enn daglig leder. Kommuner og fylkeskommuner kan inngå avtale om driftskreditt eller ta opp likviditetslån.

Kommuner og fylkeskommuner har lov til å ta opp lån for å kjøpe varige driftsmidler eller hele eiendomsselskaper under visse vilkår. De kan også bruke driftskreditt og likviditetslån.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 14-16

Lån til andres investeringer. Lån til innfrielse av kausjoner

Kommuner kan ta opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer i varige driftsmidler som eies av en annen kommune, men bare på områder hvor kommunene har et lovpålagt ansvar. Fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer i varige driftsmidler som eies av en annen fylkeskommune, men bare på områder hvor fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere tilskudd til investeringer i varige driftsmidler som eies av et selskap hvor kommunen eller fylkeskommunen har en eierandel i selskapet og hvor kommuner eller fylkeskommuner har bestemmende innflytelse, men bare ved investeringer på områder hvor kommunene eller fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar. Kommunens eller fylkeskommunens låneopptak etter første punktum kan ikke være større enn eiernes samlete investeringstilskudd justert for kommunens eller fylkeskommunens eierandel i selskapet. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å innfri garantiansvar i form av en kausjon for andres økonomiske forpliktelser.

Kommuner og fylkeskommuner kan låne penger for å finansiere investeringer i driftsmidler som eies av andre kommuner, fylkeskommuner eller selskaper de har kontroll over. Dette gjelder kun for lovpålagte oppgaver. De kan også låne penger for å betale for kausjoner.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 7 →

§ 14-17

Lån til videre utlån og mottatte avdrag på videreutlån

Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere videre utlån hvis a) låntakeren skal bruke midlene til investeringer b) låntakeren ikke driver næringsvirksomhet c) utlånet ikke innebærer en vesentlig økonomisk risiko for kommunen eller fylkeskommunen. Første punktum bokstav c gjelder ikke for lån til boligsosiale formål. Mottatte avdrag på videreutlån kan i årsbudsjettet bare finansiere avdrag på lån eller nye utlån.

Kommuner og fylkeskommuner kan låne penger for å låne dem ut videre til andre, så lenge pengene går til investeringer og ikke til næringsvirksomhet. Lånet må ikke utgjøre en stor økonomisk risiko, med mindre det gjelder boligsosiale formål. Tilbakebetalte avdrag kan kun brukes til nye lån eller egne avdrag.AI

referert av 7 →

§ 14-18

Avdrag på lån

Lån til formål som er nevnt i § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal avdras årlig. Avdragene skal samlet være minst lik størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivninger i regnskapsåret, justert for forholdet mellom størrelsen på lånegjelden og størrelsen på kommunens eller fylkeskommunens avskrivbare anleggsmidler. Justeringen etter andre punktum skal gjøres ut fra lånegjeldens og anleggsmidlenes bokførte verdi ved inngangen av regnskapsåret. Første ledd gjelder også for lån som er tatt opp med hjemmel i annen lov. Lån som er tatt opp etter trossamfunnsloven § 14 fjerde ledd til investeringer i kirkebygg, kan likevel avdras over investeringens regnskapsmessige levetid hvis levetiden er vesentlig lengre enn levetiden på kommunens egne anleggsmidler. Hvis mottatte avdrag på videreutlån er brukt til å betale avdrag på lån til formål som er nevnt i § 14-15 første og andre ledd og § 14-16, skal dette ikke redusere minimumsavdraget etter første ledd. Departementet kan gi forskrift om avdrag på lån, beregning av minimumsavdraget og unntak fra første ledd.

Kommuner og fylkeskommuner må som hovedregel betale ned på lånene sine hvert år. Det er fastsatt regler for hvor mye som minimum skal betales ned basert på avskrivninger i regnskapet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 23 juni 2020 nr. 97 (ikr. 30 des 2020 iflg. res. 27 nov 2020 nr. 2486), 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

Se ogsåKommuneloven § 14-15 Kommuneloven § 14-16 Trossamfunnsloven § 14omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 14-19

Garantier

Kommuner og fylkeskommuner kan ikke stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, hvis garantien innebærer en vesentlig økonomisk risiko eller er stilt for næringsvirksomhet. Et tilsagn om kausjon eller annen økonomisk garanti som en kommune eller fylkeskommune stiller for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, er bare gyldig hvis vedtaket om å stille garantien er godkjent av departementet. Ved godkjenningen skal departementet bare vurdere om garantien er i strid med første ledd eller forskrift gitt i medhold av denne paragrafen. Departementet kan ikke godkjenne garantier i strid med første ledd eller forskrift gitt i medhold av denne paragrafen. Er garantien godkjent av departementet, regnes den ikke som ugyldig, selv om den er i strid med første ledd eller forskrift gitt i medhold av denne paragrafen. Garantier for små beløp er unntatt fra kravet om godkjenning. Et garantitilsagn for små beløp er ikke gyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at garantien er i strid med første ledd. Departementet kan gi forskrift om garantiers varighet, krav til innholdet i garantivedtak og grensen for garantier for små beløp.

Kommuner og fylkeskommuner kan som hovedregel ikke stille økonomiske garantier for andre dersom dette innebærer stor risiko eller gjelder næringsvirksomhet. For at slike garantier skal være gyldige, kreves det normalt godkjenning fra departementet.AI

referert av 4 →2 forskrifter →

§ 14-20

Pantsetting for andres gjeld

Kommuner og fylkeskommuner kan ikke pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. En pantsetting som er i strid med første punktum er ikke gyldig.

Kommuner og fylkeskommuner har ikke lov til å stille sine eiendeler som pant for gjeld som tilhører andre. En slik avtale om pantsetting er ikke gyldig.AI

§ 14-21

Overdragelse av krav på skatter og avgifter

Kommuner og fylkeskommuner kan ikke overdra sine krav på skatter og avgifter til andre. En avtale som er i strid med første punktum er ikke gyldig.

Kommuner og fylkeskommuner har ikke lov til å selge eller overføre krav på skatter og avgifter til andre. Avtaler som bryter med dette er ikke gyldige.AI

§ 14-22

Motregning

Den som skylder skatt, avgift eller gebyr til en kommune eller fylkeskommune, kan ikke uten samtykke fra kommunen eller fylkeskommunen gjøre opp dette ved motregning. En bank kan bare få dekket sitt krav mot en kommune eller fylkeskommune ved motregning mot kommunens eller fylkeskommunens innskudd i banken hvis kommunen eller fylkeskommunen samtykker. Kommuner og fylkeskommuner kan likevel inngå avtale om konsernkonto med felles likviditetsdisponering. Motregning i strid med første eller andre ledd er ikke gyldig.

Man kan ikke motregne penger man skylder en kommune eller fylkeskommune uten deres samtykke. Dette gjelder også for banker som vil motregne krav mot kommunale innskudd, med mindre det er avtalt konsernkonto.AI

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 15. Selvkost

§ 15-1

Beregning av selvkost

Hvis det er fastsatt i lov eller forskrift at kommunale eller fylkeskommunale gebyrer ikke skal være større enn kostnadene ved å yte tjenesten, skal selvkost beregnes i samsvar med andre til fjerde ledd. Samlet selvkost for en tjeneste skal tilsvare merkostnaden ved å yte tjenesten. Samlet selvkost skal fastsettes ut fra følgende prinsipper: a) Kostnadene skal beregnes ut fra gjennomførte transaksjoner og anskaffelseskost. b) Investeringskostnadene skal beregnes ut fra avskrivningene på investeringene og beregnete rentekostnader. c) Investeringskostnadene skal fordeles over den tiden investeringene forventes å være i bruk. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om beregning av selvkost og gjøre unntak fra tredje ledd.

Når kommunale gebyrer skal baseres på selvkost, skal de ikke være høyere enn kostnadene ved å levere tjenesten. Gebyrene skal dekke merkostnadene og beregnes ut fra faktiske kostnader, avskrivninger og renter.AI

referert av 3 →1 forskrift →

Kapittel 16. Kommunenes og fylkeskommunenes rapportering til staten

§ 16-1

Rapportering til staten (KOSTRA)

Kommuner og fylkeskommuner skal rapportere opplysninger om økonomi, ressursbruk og tjenester til bruk i nasjonale informasjonssystemer (KOSTRA) til staten. Kommuner og fylkeskommuner skal også rapportere opplysninger om lokale folkeavstemninger. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal rapporteres, hvordan det skal rapporteres, og når det skal rapporteres.

Kommuner og fylkeskommuner plikter å sende opplysninger om økonomi, ressursbruk, tjenester og lokale folkeavstemninger til staten. Departementet bestemmer gjennom forskrifter hva, hvordan og når dette skal rapporteres.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 16-2

Kommunalt rapporteringsregister (KOR)

Det kommunale rapporteringsregisteret (KOR) skal gi en oversikt over rapporteringspliktene som staten ved lov eller vedtak har pålagt kommuner og fylkeskommuner. Registeret skal inneholde informasjon om rapporteringspliktene som er nevnt i første ledd. Registeret skal holdes løpende oppdatert, og innholdet i registeret skal være allment tilgjengelig. Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger registeret skal inneholde. Departementet skal sende melding til registeret om nye rapporteringsplikter og om endringer i gjeldende rapporteringsplikter. Departementet kan gi forskrift om hvordan meldingen skal gis, hvilke opplysninger som skal gis i meldingen, og hvordan registeret skal behandle opplysningene. Rapporteringsplikter kan ikke gjøres gjeldende før de er publisert i registeret. Departementet kan gi forskrift om unntak fra første punktum. Departementet peker ut hvem som skal forvalte registeret på vegne av departementet.

Det finnes et register (KOR) som gir oversikt over hva kommuner og fylkeskommuner plikter å rapportere til staten. Registeret skal være oppdatert og tilgjengelig for alle. Som hovedregel må en rapporteringsplikt stå i registeret før den kan kreves gjennomført.AI

1 forskrift →

Del 6. Interkommunalt samarbeid

Kapittel 17. Interkommunalt samarbeid

§ 17-1

Interkommunalt samarbeid

Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid. Et interkommunalt samarbeid skal foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til. Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes ut fra reglene om offentlige anskaffelser.

Kommuner og fylkeskommuner har lov til å samarbeide om felles oppgaver. Dette samarbeidet kan organiseres på ulike måter, for eksempel gjennom selskaper eller råd. Reglene for offentlige anskaffelser gjelder dersom samarbeidet faller inn under disse.AI

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 18. Interkommunalt politisk råd

§ 18-1

Interkommunalt politisk råd

To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et interkommunalt politisk råd. Rådet kan behandle saker som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et slikt råd. Et interkommunalt politisk råd kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Rådet kan likevel gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Rådets navn skal inneholde ordene interkommunalt politisk råd eller forkortelsen IPR. De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for interkommunale politiske råd.

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 81 (i kraft fra den tiden Kongen bestemmer).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 18-2

Deltakeransvar

Den enkelte deltakeren i et interkommunalt politisk råd har ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel av rådets forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre rådets samlete forpliktelser. Rådets kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot rådet. Hvis kreditor ikke får dekket kravet sitt innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakeren for dennes andel av forpliktelsen. En deltaker som helt eller delvis har dekket sin andel av en fordring på rådet, kan straks kreve tilbake utlegget sitt fra rådet. En deltaker som trer ut av rådet, fortsetter å ha økonomisk ansvar for sin andel av de forpliktelsene rådet har på det tidspunktet deltakeren trer ut. Det samme gjelder hvis rådet oppløses.

Medlemmer i et interkommunalt politisk råd er økonomisk ansvarlige for sin del av rådets gjeld. Kreditorer må først kreve betaling fra rådet før de kan kreve pengene fra den enkelte deltaker.AI

§ 18-3

Representantskap

Representantskapet er det øverste organet i et interkommunalt politisk råd. Samtlige deltakere i rådet skal være representert med minst ett medlem i representantskapet. Hvert kommunestyre eller fylkesting velger selv sine medlemmer og minst like mange varamedlemmer. Også medlemmer av kommunerådet og fylkesrådet kan velges. Hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at kommunerådet eller fylkesrådet skal velge kommunens eller fylkeskommunens medlemmer. Kommunerådet eller fylkesrådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. Representantskapets medlemmer og varamedlemmer velges for fire år hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Den enkelte deltakeren kan selv når som helst ved nyvalg skifte ut de medlemmene og varamedlemmene som deltakeren selv har valgt. Nye medlemmer og varamedlemmer velges for resten av valgperioden. Representantskapet kan selv opprette andre organer til styring av rådet. Representantskapet velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til slike organer.

Representantskapet er det øverste organet i et interkommunalt politisk råd. Medlemmene velges av kommunestyret eller fylkestinget, og hver deltaker skal ha minst ett medlem representert. Representantskapet kan også opprette andre organer for å styre rådet.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 18-4

Samarbeidsavtale

Når det opprettes et interkommunalt politisk råd, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakerne i rådet. De enkelte kommunestyrene og fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv vedta samarbeidsavtalen og avtaleendringer som gjelder noen av momentene nevnt i fjerde ledd. Representantskapet vedtar selv endringer i de delene av samarbeidsavtalen som gjelder andre forhold enn de som er nevnt i fjerde ledd. Slike endringer vedtas med minst 2/3 av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Det kan også fastsettes i samarbeidsavtalen at slike endringer skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv i samtlige deltakerkommuner. Samarbeidsavtalen skal fastsette a) rådets navn b) om rådet er et eget rettssubjekt c) hvor mange medlemmer den enkelte deltakeren skal ha i representantskapet d) hvilke saker rådet skal kunne behandle e) hvilken myndighet som er lagt til rådet f) den enkelte deltakerens eierandel i rådet og ansvarsandel for rådets forpliktelser hvis ansvarsandelen avviker fra eierandelen g) hvordan deltakerne kan tre ut av rådet h) hvordan rådet skal oppløses, blant annet hvem som skal ha ansvaret for oppbevaringen av rådets arkiver etter at rådet er oppløst.

Et interkommunalt politisk råd må ha en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen bestemmer hvordan rådet fungerer, hvem som kan endre den, og hva som skjer når rådet oppløses.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 19. Kommunalt oppgavefellesskap

§ 19-1

Kommunalt oppgavefellesskap

To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et kommunalt oppgavefellesskap for å løse felles oppgaver. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et oppgavefellesskap. Et oppgavefellesskap kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Oppgavefellesskapet kan likevel gis myndighet til å treffe denne typen vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Oppgavefellesskapets navn skal inneholde ordene kommunalt oppgavefellesskap eller forkortelsen KO. De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for oppgavefellesskap.

Flere kommuner eller fylkeskommuner kan gå sammen om å løse felles oppgaver i et oppgavefellesskap. Slike fellesskap kan som hovedregel ikke fatte enkeltvedtak, med unntak av interne forhold og tilskuddsordninger.AI

Endret 20. juni 2025

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 81 (i kraft fra den tiden Kongen bestemmer).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 19-2

Deltakeransvar

Den enkelte deltakeren i et kommunalt oppgavefellesskap har ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel av oppgavefellesskapets forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre oppgavefellesskapets samlete forpliktelser. Oppgavefellesskapets kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot oppgavefellesskapet. Hvis kreditor ikke får dekket kravet sitt innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakeren for dennes andel av forpliktelsen. En deltaker som helt eller delvis har dekket sin andel av en fordring på oppgavefellesskapet, kan straks kreve tilbake utlegget sitt fra oppgavefellesskapet. En deltaker som trer ut av oppgavefellesskapet, fortsetter å ha økonomisk ansvar for sin andel av de forpliktelsene oppgavefellesskapet har på det tidspunktet deltakeren trer ut. Det samme gjelder hvis oppgavefellesskapet oppløses.

Deltakere i et kommunalt oppgavefellesskap er økonomisk ansvarlige for sin del av fellesskapets forpliktelser. Kreditorer må først kreve betaling fra fellesskapet før de kan gå til den enkelte deltaker. Ansvaret fortsetter selv om en deltaker trer ut eller fellesskapet oppløses.AI

§ 19-3

Representantskap

Representantskapet er det øverste organet i et kommunalt oppgavefellesskap. Samtlige deltakere skal være representert med minst ett medlem i representantskapet. Hvert kommunestyre eller fylkesting velger selv sine medlemmer og minst like mange varamedlemmer. Hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at kommunerådet eller fylkesrådet skal velge kommunens eller fylkeskommunens medlemmer. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. Daglig leder i oppgavefellesskapet kan ikke være medlem av representantskapet. Representantskapets medlemmer og varamedlemmer velges for fire år hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Den enkelte deltakeren kan selv når som helst ved nyvalg skifte ut de medlemmene og varamedlemmene som deltakeren selv har valgt. Nye medlemmer og varamedlemmer velges for resten av valgperioden. Representantskapet kan selv opprette andre organer til styring av oppgavefellesskapet. Representantskapet velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til slike organer.

Representantskapet er det øverste organet i et kommunalt oppgavefellesskap. Alle deltakere skal ha minst ett medlem her, og kommunestyret eller fylkestinget velger sine representanter og varamedlemmer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 55.

omtalt i 1 kilde →

§ 19-4

Samarbeidsavtale

Når det opprettes et oppgavefellesskap, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakerne i oppgavefellesskapet. De enkelte kommunestyrene og fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv vedta samarbeidsavtalen og avtaleendringer som gjelder noen av momentene nevnt i fjerde ledd. Representantskapet i oppgavefellesskapet vedtar selv endringer i de delene av samarbeidsavtalen som gjelder andre forhold enn de som er nevnt i fjerde ledd. Slike endringer vedtas med tilslutning av minst 2/3 av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at slike endringer skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv i samtlige deltakerkommuner. Samarbeidsavtalen skal fastsette a) oppgavefellesskapets navn b) om oppgavefellesskapet er et eget rettssubjekt c) hvor mange medlemmer den enkelte deltakeren skal ha i representantskapet d) hvilke oppgaver og hvilken myndighet som er lagt til oppgavefellesskapet e) deltakernes innskuddsplikt og plikt til å yte andre bidrag til oppgavefellesskapet f) den enkelte deltakerens eierandel i oppgavefellesskapet og ansvarsandel for fellesskapets forpliktelser hvis ansvarsandelen avviker fra eierandelen g) om oppgavefellesskapet skal ha myndighet til å ta opp lån h) hva oppgavefellesskapet skal rapportere til deltakerne om i) hvordan deltakerne kan tre ut av oppgavefellesskapet j) hvordan oppgavefellesskapet skal oppløses, blant annet hvem som skal ha ansvaret for at oppgavefellesskapets arkiver blir oppbevart etter at oppgavefellesskapet er oppløst.

Når kommuner eller fylkeskommuner danner et oppgavefellesskap, må de ha en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen skal bestemme hvordan fellesskapet styres, hvilke oppgaver det har, og hvordan det kan avsluttes.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 20. Vertskommune

§ 20-1

Vertskommunesamarbeid

En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver og delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrift til en vertskommune etter reglene i dette kapitlet, så langt annen lovgivning ikke er til hinder for det. Bestemmelsen i første ledd gjelder på tilsvarende måte for fylkeskommuner.

En kommune eller fylkeskommune kan la en annen kommune, en vertskommune, stå for utførelsen av lovpålagte oppgaver. Dette inkluderer å gi fullmakt til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrifter, med mindre andre lover hindrer dette.AI

§ 20-2

Administrativt vertskommunesamarbeid

En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning. Dette gjelder på tilsvarende måte mellom fylkeskommuner. Kommunestyret eller fylkestinget delegerer selv myndighet til å treffe vedtak som er nevnt i første ledd, ved å instruere kommunedirektøren i egen kommune eller fylkeskommune om å delegere myndigheten til kommunedirektøren i vertskommunen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker der myndigheten er delegert etter andre ledd. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om hvordan den delegerte myndigheten skal utøves i saker som bare gjelder samarbeidskommunen eller dens innbyggere. Hvis vertskommunen treffer vedtak etter delegert myndighet fra en samarbeidskommune, kan samarbeidskommunen omgjøre vedtaket etter reglene i forvaltningsloven § 35 første ledd.

To kommuner eller fylkeskommuner kan avtale at den ene utfører oppgaver og treffer vedtak for den andre. Dette gjelder saker som ikke har prinsipiell betydning. Samarbeidskommunen kan instruere om hvordan oppgavene skal løses og kan omgjøre vedtakene.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 35

§ 20-3

Vertskommunesamarbeid med felles, folkevalgt nemnd

Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette en felles, folkevalgt nemnd i vertskommunen. Dette gjelder på tilsvarende måte for vertskommunesamarbeid med felles, folkevalgt nemnd mellom fylkeskommuner. Deltakerne kan gi nemnda myndighet til å treffe vedtak i alle typer saker hvis ikke noe annet følger av lov. Det skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer den samme myndigheten til nemnda. Nemnda kan gi kommunedirektøren i vertskommunen myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning. Hver av deltakerne i samarbeidet skal være representert med to eller flere medlemmer i nemnda. Nemnda velger selv leder og nestleder blant sine medlemmer. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne. Bestemmelsene for utvalg gjelder på tilsvarende måte så langt de passer. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i tilfeller der samarbeidskommunen har delegert myndighet til vertskommunen etter andre ledd. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om hvordan den delegerte myndigheten skal utøves i saker som bare gjelder samarbeidskommunen eller dens innbyggere. Hvis vertskommunen treffer vedtak etter delegert myndighet fra en samarbeidskommune, kan samarbeidskommunen omgjøre vedtaket etter reglene i forvaltningsloven § 35 første ledd. Der det i lov er satt en grense for antall medlemmer i et folkevalgt organ, og representasjonskravet i tredje ledd fører til at den felles nemnda får flere medlemmer enn det loven tillater, skal antall medlemmer reduseres på følgende måte: Det antallet medlemmer av nemnda som overstiger det tillatte maksimumet, skal ved loddtrekning tas ut av nemnda. Hvis denne framgangsmåten fører til at en av deltakerkommunene i samarbeidet ikke blir representert i nemnda når saker fra denne kommunen skal behandles, skal enda ett medlem tas ut og erstattes med et medlem fra denne kommunen.

Se ogsåForvaltningsloven § 35

§ 20-4

Samarbeidsavtale

Når et vertskommunesamarbeid opprettes, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom deltakerne i vertskommunesamarbeidet. De enkelte kommunestyrene eller fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv vedta samarbeidsavtalen og endringer som gjelder forhold som er nevnt i tredje og fjerde ledd. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om a) deltakerne i samarbeidet b) hvem av deltakerne som er vertskommune c) hvilke oppgaver og hvilken myndighet som skal legges til vertskommunen d) når oppgaver og myndighet skal overføres e) hvilke av vertskommunens vedtak deltakerne skal underrettes om f) hvordan det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen skal foregå g) hvordan deltakerne kan tre ut av samarbeidet h) hvordan samarbeidet skal oppløses i) annet som etter lov skal fastsettes i avtale. Avtaler om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal også inneholde bestemmelser om hvor mange medlemmer den enkelte deltakeren skal ha i nemnda. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere statsforvalteren om at samarbeidet er opprettet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om at samarbeidet er opprettet.

Når flere kommuner eller fylkeskommuner samarbeider om oppgaver i en vertskommune, må det skrives en avtale. Denne avtalen skal vedtas av hvert enkelt kommunestyre eller fylkesting.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 20-5

Klagebehandling i et administrativt vertskommunesamarbeid

Når det i et administrativt vertskommunesamarbeid treffes vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er klageinstansen den kommunen eller fylkeskommunen som har delegert myndigheten. Administrasjonen i vertskommunen er da underinstans etter forvaltningsloven § 33 andre ledd. Administrasjonen er også underinstans der det i lov er fastsatt at et statlig organ er klageinstans. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35 andre og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses som ugyldige.

Når en vertskommune tar avgjørelser på vegne av andre, er det kommunen eller fylkeskommunen som har gitt fullmakten som behandler klagen. Statlige organer kan være klageinstans dersom loven sier det. Statlige klageinstanser kan oppheve ugyldige vedtak.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første ledd Forvaltningsloven § 33 Forvaltningsloven § 35

§ 20-6

Klagebehandling i et vertskommunesamarbeid med felles, folkevalgt nemnd

Når en felles, folkevalgt nemnd i et vertskommunesamarbeid treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er klageinstansen en eller flere særskilte klagenemnder som oppnevnes av kommunestyrene eller fylkestingene i deltakerkommunene. Den felles, folkevalgte nemnda er underinstans etter forvaltningsloven § 33 andre ledd. Nemnda er også underinstans der det i lov er fastsatt at et statlig organ er klageinstans. Hver av deltakerne skal være representert i en klagenemnd som er oppnevnt etter første ledd. Klagenemnda velger selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene om utvalg så langt de passer. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven § 35 andre og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses som ugyldige.

Når en felles folkevalgt nemnd i et vertskommunesamarbeid tar beslutninger som kan påklages, skal klagen behandles av egne klagenemnder oppnevnt av deltakerkommunene eller fylkestingene. Statlige organer kan også være klageinstans dersom loven sier det.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første ledd Forvaltningsloven § 33 Forvaltningsloven § 35

§ 20-7

Lovlighetskontroll

Hvis et vedtak er truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune, kan tre eller flere medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre eller fylkesting bringe vedtaket inn for departementet for å få kontrollert om det er lovlig, jf. kapittel 27. Medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget i vertskommunen kan ikke kreve lovlighetskontroll av vedtak som er truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune.

Tre eller flere folkevalgte fra en samarbeidskommune kan be departementet sjekke om et vedtak gjort av vertskommunen er lovlig. Folkevalgte i vertskommunen har ikke denne muligheten for slike vedtak.AI

1 forskrift →

§ 20-8

Oppløsning og uttreden

Hvis deltakerne er enige om det, kan vertskommunesamarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. Den enkelte deltakeren kan med ett års varsel si opp en avtale om vertskommunesamarbeid. Det kan avtales en annen oppsigelsesfrist.

Et vertskommunesamarbeid kan avsluttes med en gang hvis alle deltakerne er enige. En enkelt deltaker kan også trekke seg ut ved å si opp avtalen, men det kreves normalt et års varsel med mindre noe annet er avtalt.AI

§ 20-9

Kontrollutvalgets myndighet i en vertskommune

Kontrollutvalget i vertskommunen fører kontroll med virksomheten i vertskommunen på vegne av alle deltakerne i vertskommunesamarbeidet.

Kontrollutvalget i vertskommunen har ansvaret for å føre kontroll med virksomheten. Dette gjøres på vegne av alle som deltar i samarbeidet i vertskommunen.AI

§ 20-10

Statlig tilsyn med vertskommuner

Pålegg eller sanksjoner fra statlige tilsynsmyndigheter skal rettes mot vertskommunen i tilfeller der en samarbeidskommune har overlatt til en vertskommune å utføre lovpålagte oppgaver. Vertskommunen er ansvarlig for at pålegg eller sanksjoner blir fulgt opp. § 30-3 første ledd gjelder på tilsvarende måte overfor vertskommunen.

Når en kommune har overlatt lovpålagte oppgaver til en vertskommune, skal statlige pålegg eller sanksjoner rettes mot vertskommunen. Det er vertskommunen som er ansvarlig for at disse blir fulgt opp.AI

Se ogsåKommuneloven § 30-3

Kapittel 21. Representasjon av begge kjønn i styret i aksjeselskaper

§ 21-1

Representasjon av begge kjønn i styret

Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder på tilsvarende måte for aksjeselskaper der kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst 2/3 av aksjene. Departementet kan gi forskrift om at første punktum også skal gjelde for aksjeselskaper som kommuner eller fylkeskommuner eier under 2/3 av, når resten av selskapet er eid av staten eller av selskaper som direkte eller indirekte er heleid av staten. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av valg av styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte i selskaper som er nevnt i første ledd.

Krav om at begge kjønn skal være representert i styret gjelder for aksjeselskaper der kommuner og fylkeskommuner eier minst 2/3 av aksjene. Departementet kan utvide denne regelen gjennom forskrift. Det kan også gis regler for valg av styremedlemmer blant ansatte.AI

Se ogsåAksjeloven § 20-6referert av 1 →2 forskrifter →

Del 7. Egenkontroll

Kapittel 22. Kommunestyrets og fylkestingets kontrollansvar

§ 22-1

Kommunestyrets og fylkestingets kontrollansvar

Kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret for å kontrollere kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret og fylkestinget kan kreve at enhver sak skal legges fram til orientering eller avgjørelse. Kommunestyret og fylkestinget kan omgjøre vedtak som er truffet av andre folkevalgte organer eller av administrasjonen, hvis disse selv kunne ha omgjort vedtaket.

Kommunestyret og fylkestinget har det øverste ansvaret for å kontrollere virksomheten i kommunen og fylkeskommunen. De kan kreve at saker legges fram for orientering eller avgjørelse, og de kan omgjøre vedtak tatt av administrasjonen eller andre folkevalgte organer.AI

Kapittel 23. Kontrollutvalgets virksomhet

§ 23-1

Kontrollutvalget

Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg som skal føre løpende kontroll på deres vegne. Kommunestyret og fylkestinget velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til utvalget. Lederen kan ikke være medlem av samme parti eller tilhøre samme gruppe som ordføreren. Utvalget skal ha minst fem medlemmer. Minst ett medlem skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utelukket fra valg er a) ordfører og varaordfører b) medlemmer og varamedlemmer av formannskap eller fylkesutvalg c) medlemmer og varamedlemmer av folkevalgt organ med beslutningsmyndighet. Medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret eller fylkestinget er likevel valgbare d) medlemmer av kommuneråd eller fylkesråd e) medlemmer og varamedlemmer av kommunestyrekomité eller fylkestingskomité f) ansatte i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen g) personer som har en ledende stilling, eller som er medlem eller varamedlem av styret eller bedriftsforsamlingen, i et selskap som kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser i h) personer som har en ledende stilling, eller som er medlem eller varamedlem av styret i et interkommunalt politisk råd eller et kommunalt oppgavefellesskap. Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst velge medlemmer til utvalget på nytt. Hvis ett eller flere medlemmer av utvalget skal skiftes ut, skal alle medlemmene velges på nytt.

Kommunestyret og fylkestinget velger et kontrollutvalg som skal føre løpende kontroll på deres vegne. Det er strenge regler for hvem som kan sitte i utvalget for å sikre uavhengighet, og lederen kan ikke være fra samme parti eller gruppe som ordføreren.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 23-2

Kontrollutvalgets ansvar og myndighet

Kontrollutvalget skal påse at a) kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte b) det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak c) det utføres forvaltningsrevisjon av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, og av selskaper kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser i d) det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper mv. (eierskapskontroll) e) vedtak som kommunestyret eller fylkestinget treffer ved behandlingen av revisjonsrapporter, blir fulgt opp. Kontrollutvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret eller fylkestinget når utvalgets saker skal behandles. Utvalgets leder kan la ett av de andre medlemmene i utvalget utøve denne retten på sine vegne. Kontrollutvalget kan kreve at kommunen eller fylkeskommunen legger fram enhver opplysning, redegjørelse eller dokument som utvalget finner nødvendig for å utføre sine oppgaver. Kontrollutvalget kan også foreta undersøkelser som det mener er nødvendige. Taushetsplikt er ikke til hinder for å gjennomføre kontrolltiltak etter dette leddet. Kontrollutvalget har rett til å være til stede i lukkete møter i folkevalgte organer i kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at denne retten ikke gjelder lukkete møter i kommunestyret og kommunerådet eller fylkestinget og fylkesrådet. Departementet kan gi forskrift om kontrollutvalgets oppgaver og saksbehandling.

Kontrollutvalget skal passe på at kommunens eller fylkeskommunens økonomi, regnskaper og selskaper blir kontrollert og revidert. De skal også følge opp at vedtak om revisjon blir gjennomført. Utvalget har vid tilgang til informasjon og dokumenter for å gjøre jobben sin.AI

1 forskrift →

§ 23-3

Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, regeletterlevelse, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan som viser på hvilke områder det skal gjennomføres forvaltningsrevisjoner. Planen skal baseres på en risiko- og vesentlighetsvurdering av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og virksomheten i kommunens eller fylkeskommunens selskaper. Hensikten med risiko- og vesentlighetsvurderingen er å finne ut hvor det er størst behov for forvaltningsrevisjon. Planen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv. Kommunestyret og fylkestinget kan delegere til kontrollutvalget å gjøre endringer i planen.

Forvaltningsrevisjon er systematiske vurderinger av om kommunen eller fylkeskommunen følger vedtakene sine når det gjelder økonomi, mål og resultater. Kontrollutvalget skal lage en plan for hvilke områder som skal revideres basert på risiko og betydning.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 23-4

Eierskapskontroll

Eierskapskontroll innebærer å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser, gjør dette i samsvar med lover og forskrifter, kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og anerkjente prinsipper for eierstyring. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for hvilke eierskapskontroller som skal gjennomføres. Planen skal baseres på en risiko- og vesentlighetsvurdering av kommunens og fylkeskommunens eierskap. Hensikten med risiko- og vesentlighetsvurderingen er å finne ut hvor det er størst behov for eierskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv. Kommunestyret og fylkestinget kan delegere til kontrollutvalget å gjøre endringer i planen.

Kontrollutvalget skal sjekke at kommunen og fylkeskommunen styrer sine eierinteresser etter loven, vedtak og faste prinsipper. Det skal lages en plan for hvilke kontroller som skal gjennomføres basert på risiko og betydning.AI

§ 23-5

Rapportering til kommunestyret eller fylkestinget

Kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret eller fylkestinget. I saker som skal oversendes til kommunestyret eller fylkestinget, skal kommunedirektøren gis anledning til å uttale seg før kontrollutvalget behandler saken.

Kontrollutvalget skal rapportere resultatene av arbeidet sitt til kommunestyret eller fylkestinget. Før utvalget behandler saker som skal sendes videre til disse organene, skal kommunedirektøren få uttale seg.AI

§ 23-6

Innsyn og undersøkelser i selskaper o.l

Kontrollutvalget kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre sin kontroll, fra a) interkommunale selskaper etter IKS-loven b) interkommunale politiske råd c) kommunale oppgavefellesskap d) aksjeselskap der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer. Opplysningene etter første ledd kan kreves fra virksomhetens daglige leder, styret og den valgte revisoren for selskapet. Kontrollutvalget kan foreta undersøkelser i virksomheten hvis det er nødvendig. Kommunestyret og fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper som er nevnt i første ledd, og om hvilke dokumenter mv. som skal sendes til kontrollutvalget. Kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at kontrollutvalget blir varslet om møter i generalforsamling, representantskap og tilsvarende organer. Kontrollutvalget har rett til å være til stede i disse møtene. Kontrollutvalgets innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser etter første og andre ledd gjelder på tilsvarende måte overfor andre virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen. Innsynet og undersøkelsene skal imidlertid bare omfatte det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt.

Kontrollutvalget har rett til å hente ut nødvendig informasjon og foreta undersøkelser i selskaper og virksomheter som kommunen eller fylkeskommunen eier eller samarbeider med. Utvalget kan også delta på møter i slike selskaper.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 2 juni 2023 nr. 21 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 2 juni 2023 nr. 767).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 23-7

Sekretariatet

Kommunestyret og fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget får sekretariatsbistand som tilfredsstiller utvalgets behov. Sekretariatet skal påse at de sakene som behandles av kontrollutvalget, er forsvarlig utredet, og at utvalgets vedtak blir iverksatt. Sekretariatet skal være uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon og av den eller dem som utfører revisjon for kommunen eller fylkeskommunen. Sekretariatsfunksjonen kan ikke legges til a) ansatte i kommunen eller fylkeskommunen som har andre arbeidsoppgaver enn å være sekretær for kontrollutvalget b) den som utfører revisjon for den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen c) medlemmer av kontrollutvalget, kommunestyret eller fylkestinget i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen. Den som utfører sekretariatsoppgaver for kontrollutvalget, er direkte underordnet kontrollutvalget og skal følge de retningslinjer og pålegg som utvalget gir. Kommunestyret og fylkestinget velger selv sekretariat for kontrollutvalget etter innstilling fra kontrollutvalget.

Kommunestyret og fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget har et sekretariat som dekker utvalgets behov. Sekretariatet skal være uavhengig av administrasjonen og revisjonen, og rapporterer direkte til kontrollutvalget.AI

Kapittel 24. Revisjon

§ 24-1

Valg av revisor

Kommunestyret og fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon eller inngå avtale med en annen revisor. Kommunestyret og fylkestinget velger selv revisor. Vedtak etter første og andre ledd treffes etter innstilling fra kontrollutvalget. Representantskapet i interkommunalt politisk råd og i kommunalt oppgavefellesskap velger regnskapsrevisor hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen.

Kommunestyret og fylkestinget bestemmer selv hvordan revisjon skal organiseres og hvem som skal være revisor. Valget skal skje etter forslag fra kontrollutvalget. I interkommunale samarbeid velges revisor av representantskapet med mindre avtalen sier noe annet.AI

referert av 1 →

§ 24-2

Revisors ansvar og myndighet

Revisor skal utføre regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, eierskapskontroll og annen kontroll som er bestemt i lov eller i medhold av lov. Revisor skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og rapportere sitt arbeid i samsvar med lov og forskrift og god kommunal revisjonsskikk. Revisor skal rapportere om sitt arbeid og resultatene av sin revisjon til kontrollutvalget. Revisor kan kreve at kommunen eller fylkeskommunen legger fram alle opplysninger, redegjørelser eller dokumenter som han eller hun finner nødvendige for å utføre sine oppgaver. Revisor kan også foreta undersøkelser som han eller hun mener er nødvendige. Taushetsplikt er ikke til hinder for å gjennomføre kontrolltiltak etter dette leddet. Revisor har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g. Departementet kan gi forskrift om revisors plikter og kvalifikasjoner, skifte av revisor og begrensninger i revisors taushetsplikt.

Revisor skal kontrollere kommunens regnskap, forvaltning og eierskap. Revisor rapporterer resultatene til kontrollutvalget og har rett til å kreve nødvendige opplysninger og dokumenter. Revisor er i utgangspunktet underlagt taushetsplikt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026).

Se ogsåForvaltningsloven § 13omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 24-3

Revisors møterett, opplysningsplikt mv

Oppdragsansvarlig revisor eller hans eller hennes stedfortreder har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. Revisoren har rett til å få uttalelsene sine protokollert. Møteretten gjelder likevel ikke når en sak som angår en revisors tilsettingsforhold behandles. Oppdragsansvarlig revisor eller hans eller hennes stedfortreder har møteplikt i kommunestyrets eller fylkestingets møter når kommunestyret eller fylkestinget skal behandle saker som er knyttet til revisors oppdrag. Oppdragsansvarlig revisor eller hans eller hennes stedfortreder har møterett i kommunestyret eller fylkestinget. Oppdragsansvarlig revisor skal gi opplysninger om kommunen eller fylkeskommunen som han eller hun har fått kjennskap til under revisjonen, hvis et medlem av kommunestyret, fylkestinget eller kontrollutvalget krever det. Hvis revisor utenfor et møte blir bedt om å gi informasjon til et medlem av kommunestyret, fylkestinget eller kontrollutvalget, kan revisor kreve å få gi sitt svar i et møte.

Revisor har rett til å delta og tale i møter hos kontrollutvalget, kommunestyret og fylkestinget. Revisor må gi opplysninger fra revisjonen til folkevalgte som krever det. Ved forespørsler utenom møter kan revisor kreve å svare i et møte.AI

§ 24-4

Revisors uavhengighet og vandel

Revisor skal være uavhengig og ha god vandel. Departementet kan gi forskrift om krav til revisors uavhengighet og vandel.

En revisor må være uavhengig og ha god vandel. Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler om disse kravene.AI

1 forskrift →

§ 24-5

Regnskapsrevisjonens innhold

Revisor skal vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrift. Revisor skal vurdere om registreringen og dokumentasjonen av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrift. Revisor skal vurdere om årsberetningen inneholder de opplysningene som lov og forskrift krever. Revisor skal vurdere om opplysningene om økonomi i årsberetningen stemmer overens med årsregnskapet. Revisor skal se etter om årsberetningen gir dekkende opplysninger om vesentlige beløpsmessige avvik fra årsbudsjettet og om vesentlige avvik fra kommunestyrets eller fylkestingets premisser for bruken av bevilgningene. Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil.

Revisor skal kontrollere at årsregnskapet, dokumentasjonen og årsberetningen følger lov og forskrift. Revisjonen skal sjekke om økonomiske opplysninger stemmer og om avvik fra budsjett og premisser er forklart. Formålet er også å forebygge og avdekke feil og misligheter.AI

§ 24-6

Revisors plikter ved utførelsen av regnskapsrevisjon

Revisor skal se etter om den økonomiske internkontrollen er ordnet på en betryggende måte. Revisor skal vurdere risikoen for at årsregnskapet ikke gir riktig informasjon som følge av misligheter og feil, og innhente tilstrekkelig informasjon til å vurdere om det foreligger lov- eller forskriftsbrudd som er av vesentlig betydning for årsregnskapet. Revisor skal vurdere risikoen for brudd på kommunestyrets eller fylkestingets premisser for bruken av bevilgningene, og innhente tilstrekkelig informasjon til å vurdere om årsregnskapet inneholder vesentlige avvik fra disse premissene.

Revisor skal sjekke om den økonomiske internkontrollen i kommunen fungerer godt. Revisor må vurdere risikoen for feil, misligheter og lovbrudd i årsregnskapet, samt om penger er brukt i tråd med det som er bestemt av kommunestyret eller fylkestinget.AI

§ 24-7

Skriftlige påpekninger fra regnskapsrevisor

Revisor skal gi skriftlige meldinger om a) vesentlige feil som kan føre til at årsregnskapet ikke gir riktig informasjon b) vesentlige mangler ved registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger c) vesentlige mangler ved den økonomiske internkontrollen d) manglende eller mangelfull redegjørelse i årsberetningen for vesentlige budsjettavvik e) enhver mislighet f) hvorfor han eller hun ikke har skrevet under på oppgaver som kommunen eller fylkeskommunen skal sende til offentlige myndigheter, og som revisor etter lov eller forskrift skal bekrefte g) hvorfor han eller hun sier fra seg revisjonsoppdraget. Meldinger som nevnt i første ledd skal sendes i nummerte brev til kontrollutvalget, med kopi til kommunedirektøren. Hvis revisor avdekker eller på annen måte blir kjent med misligheter, skal han eller hun straks melde fra om det etter første ledd bokstav e. Når saksforholdet er nærmere klarlagt, skal revisor sende et nytt brev til kontroll-utvalget, med kopi til kommunedirektøren. Revisor skal årlig gi en skriftlig oppsummering til kontrollutvalget om forhold som er tatt opp etter første ledd, men som ikke er rettet opp eller som ikke er tilstrekkelig fulgt opp.

Revisor må skriftlig varsle om alvorlige feil i regnskapet, mangler ved kontrollrutiner, budsjettavvik eller misligheter. Varslene skal sendes til kontrollutvalget og kommunedirektøren. Det skal gis en årlig oppsummering over feil som ikke er rettet.AI

referert av 1 →

§ 24-8

Revisjonsberetning

Regnskapsrevisor skal avgi en revisjonsberetning til kommunestyret eller fylkestinget senest 15. april. Det skal sendes kopi til kontrollutvalget, til formannskapet eller fylkesutvalget og til kommunedirektøren. Revisjonsberetningen skal avgis selv om årsregnskapet eller årsberetningen ikke foreligger eller er ufullstendig. I revisjonsberetningen skal revisor uttale seg om følgende: a) om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrift b) om registreringen og dokumentasjonen av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrift c) om årsberetningen inneholder de opplysningene som lov og forskrift krever d) om opplysningene om økonomi i årsberetningen stemmer overens med årsregnskapet e) om det er avdekket forhold som gir grunn til å tro at årsberetningen ikke gir dekkende opplysninger om vesentlige budsjettavvik. Hvis revisor i revisjonsberetningen konkluderer med forbehold, konkluderer negativt eller ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere, skal årsaken beskrives. Hvis revisor mener at årsregnskapet eller årsberetningen ikke bør vedtas slik de foreligger, skal dette angis særskilt. Revisjonsberetningen skal også omfatte andre forhold som revisor mener det er nødvendig å opplyse om i henhold til god kommunal revisjonsskikk.

Revisjonsberetningen er en rapport fra revisor til kommunestyret eller fylkestinget om regnskapet og årsberetningen er korrekte og følger loven. Rapporten skal leveres selv om regnskapet er ufullstendig.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 24-9

Forenklet etterlevelseskontroll med økonomi- forvaltningen

Regnskapsrevisor skal se etter om kommunens eller fylkeskommunens økonomiforvaltning i hovedsak foregår i samsvar med bestemmelser og vedtak. Revisor skal basere oppgaven på en risiko- og vesentlighetsvurdering, som skal legges fram for kontrollutvalget. Revisor skal innhente tilstrekkelig informasjon til å vurdere om det foreligger brudd på lover, forskrifter eller vedtak, der bruddet er av vesentlig betydning for økonomiforvaltningen. Revisor skal senest 30. juni avgi en skriftlig uttalelse til kontrollutvalget, med kopi til kommunedirektøren, om resultatet av kontrollen.

Revisors oppgave er å kontrollere at kommunen eller fylkeskommunen styrer økonomien sin i tråd med regler og vedtak. Kontrollen baseres på en vurdering av risiko og hva som er vesentlig.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 24-10

Innsyn og undersøkelser i selskaper o.l

Bestemmelsene om innsyn og undersøkelser i selskaper o.l. i § 23-6 gjelder på tilsvarende måte for kommunens eller fylkeskommunens revisor.

Kommunens eller fylkeskommunens revisor har rett til innsyn og kan gjennomføre undersøkelser i selskaper på samme måte som det er fastsatt for andre revisjonsforhold.AI

Se ogsåKommuneloven § 23-6

Kapittel 25. Internkontroll

§ 25-1

Internkontroll i kommunen og fylkeskommunen

Kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges. Kommunedirektøren i kommunen og fylkeskommunen er ansvarlig for internkontrollen. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Ved internkontroll etter denne paragrafen skal kommunedirektøren a) utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering b) ha nødvendige rutiner og prosedyrer c) avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik d) dokumentere internkontrollen i den formen og det omfanget som er nødvendig e) evaluere og ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll.

Kommuner og fylkeskommuner skal ha et system for internkontroll for å sikre at lover og regler følges. Kommunedirektøren har ansvaret for at dette systemet er tilpasset virksomheten og fungerer etter hensikten.AI

omtalt i 30 kilder →referert av 16 →

§ 25-2

Rapportering til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll og statlig tilsyn

Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll og om resultater fra statlig tilsyn minst én gang i året.

Kommunedirektøren plikter å gi en årlig rapport til kommunestyret og fylkestinget. Rapporten skal handle om internkontroll og resultatene fra statlig tilsyn.AI

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 26. Eierstyring

§ 26-1

Eierskapsmelding

Kommuner og fylkeskommuner skal minst én gang i valgperioden utarbeide en eierskapsmelding som skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Eierskapsmeldingen skal inneholde a) kommunens eller fylkeskommunens prinsipper for eierstyring b) en oversikt over selskaper, kommunale eller fylkeskommunale foretak og andre virksomheter som kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser eller tilsvarende interesser i c) kommunens eller fylkeskommunens formål med sine eierinteresser eller tilsvarende interesser i virksomhetene nevnt i bokstav b.

Kommuner og fylkeskommuner må lage en eierskapsmelding minst én gang i hver valgperiode. Denne skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget og beskrive hvordan de styrer sine selskaper og virksomheter, samt hva målet med eierskapet er.AI

Del 8. Statlig kontroll og tilsyn

Kapittel 27. Lovlighetskontroll

§ 27-1

Lovlighetskontroll

Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. Et slikt krav må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Fristreglene i forvaltningsloven § 30 gjelder. Kravet skal settes fram for det organet som traff vedtaket. Hvis organet opprettholder vedtaket, skal saken sendes til departementet. Hvis særlige grunner tilsier det, kan departementet på eget initiativ kontrollere om et vedtak er lovlig.

Tre eller flere folkevalgte kan be departementet sjekke om et vedtak er lovlig. Kravet må sendes til organet som fattet vedtaket. Departementet kan også velge å kontrollere lovligheten på eget initiativ hvis det er særlige grunner for det.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 55.

Se ogsåForvaltningsloven § 30omtalt i 2 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 27-2

Hva som kan lovlighetskontrolleres

Følgende kan lovlighetskontrolleres: a) endelige vedtak som er truffet av et folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen b) vedtak om et møte skal holdes for åpne eller lukkete dører c) vedtak som gjelder spørsmål om inhabilitet. Følgende kan ikke lovlighetskontrolleres: a) andre prosessledende avgjørelser enn de som er omtalt i første ledd bokstav b og c b) vedtak om ansettelse, oppsigelse eller avskjed c) spørsmål om et vedtak er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om offentlige anskaffelser. d) avgjørelse om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf. valgloven § 15-2 første ledd og § 15-3 første ledd.

Bestemmelsen fastslår hvilke kommunale vedtak som kan kontrolleres for lovlighet. Dette gjelder blant annet endelige vedtak, beslutninger om lukkede møter og spørsmål om inhabilitet. Enkelte avgjørelser, som ansettelser og valg, kan ikke lovlighetskontrolleres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553).

Se ogsåValgloven § 15-2 Valgloven § 15-3omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 27-3

Innholdet i lovlighetskontrollen

Ved lovlighetskontroll skal departementet ta stilling til om vedtaket a) har et lovlig innhold b) er truffet av noen som har myndighet til å treffe et slikt vedtak c) har blitt til på lovlig måte. Lovlighetskontrollen etter § 27-1 første ledd kan likevel begrenses til de anførsler som er tatt opp i saken. Ved lovlighetskontroll etter § 27-1 andre ledd bestemmer departementet omfanget av kontrollen. Lovlighetskontrollen kan bare omfatte de offentlig-rettslige sidene ved vedtaket. Departementet skal oppheve vedtaket hvis det er gjort feil som gjør det ugyldig. Lovlighetskontroll fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Følgende organer kan likevel bestemme at vedtaket ikke skal iverksettes før lovlighetskontrollen er gjennomført: a) organet som traff vedtaket b) et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som er overordnet vedtaksorganet c) departementet.

Lovlighetskontrollen sjekker om et vedtak er lovlig, om det er tatt av rett person og om prosessen var korrekt. Hvis det er gjort feil som gjør vedtaket ugyldig, skal departementet oppheve det. Kontrollen utsetter normalt ikke gjennomføringen av vedtaket.AI

Se ogsåKommuneloven § 27-12 forskrifter →

§ 27-4

Opplysningsplikt ved lovlighetskontroll

Departementet kan i forbindelse med lovlighetskontroll kreve at kommunen og fylkeskommunen gir opplysninger om enkeltsaker eller forhold ved kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Departementet har også rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter.

Departementet kan be kommuner og fylkeskommuner om informasjon om enkeltsaker eller hvordan de driver virksomheten sin. Departementet har også rett til å se på alle saksdokumenter i kommunene og fylkeskommunene.AI

2 forskrifter →

Kapittel 28. Statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse

§ 28-1

Innmelding i registeret om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK)

Departementet skal føre et register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) over alle kommuner og fylkeskommuner hvor minst ett av følgende forhold har inntruffet: a) Driftsbudsjettet er vedtatt med et merforbruk. b) Driftsdelen i økonomiplanen er vedtatt med et merforbruk. c) Driftsdelen i økonomiplanen, driftsbudsjettet eller driftsregnskapet til kommunekassen eller fylkeskommunekassen viser at et merforbruk skal dekkes inn over flere enn to år etter at det oppsto. d) Balanseregnskapet til kommunekassen eller fylkeskommunekassen viser et oppsamlet merforbruk fra driftsregnskapet som er større enn tre prosent av driftsinntektene. e) Økonomiplanen eller årsbudsjettet er ikke vedtatt innen de fristene som er fastsatt i lov eller forskrift, eller innen en frist som departementet har fastsatt etter at økonomiplanen eller årsbudsjettet har blitt opphevet etter lovlighetskontroll. f) Årsregnskapet til kommunekassen eller fylkeskommunekassen er ikke vedtatt innen de fristene som er fastsatt i lov eller forskrift, eller innen en frist som departementet har fastsatt etter at årsregnskapet har blitt opphevet etter lovlighetskontroll. g) Departementet har fattet et vedtak etter inndelingslova § 16 a. Hvis det åpenbart ikke er behov for å kontrollere kommunens eller fylkeskommunens årsbudsjett og låneopptak, kan departementet bestemme at kommunen eller fylkeskommunen likevel ikke skal føres inn i ROBEK-registeret.

Departementet fører et register (ROBEK) over kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. En kommune havner i registeret dersom det er vedtatt merforbruk, regnskapene viser store underskudd, eller budsjetter og regnskap ikke er vedtatt i tide.AI

Se ogsåInndelingslova § 16 aomtalt i 8 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 28-2

ROBEK-registerets betydning for tredjeperson

ROBEK-registeret skal være allment tilgjengelig. Når det er avgjørende for en tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, skal det som står i registeret, regnes som kjent for denne personen.

ROBEK-registeret er åpent for alle. Informasjon i registeret regnes som kjent for alle personer, noe som kan ha betydning for deres rettsstilling.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 28-3

Departementets kontroll med årsbudsjett og låneopptak mv

Departementet skal kontrollere lovligheten av vedtak om årsbudsjett truffet av kommuner eller fylkeskommuner som er ført inn i ROBEK-registeret. Hvis minst ett av forholdene nevnt i § 28-1 første ledd har inntruffet, er et vedtak om å ta opp lån ikke gyldig før det er godkjent av departementet. Et vedtak om å inngå en avtale om leie av varige driftsmidler hvor leieavtalen kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettårene, er heller ikke gyldig før det er godkjent av departementet hvis minst ett av forholdene nevnt i § 28-1 første ledd har inntruffet. Departementet kan ikke godkjenne vedtak etter første og andre punktum før kommunen eller fylkeskommunen er ført inn i ROBEK-registeret. Første og andre punktum gjelder ikke hvis departementet etter § 28-1 andre ledd har bestemt at kommunen eller fylkeskommunen ikke skal føres inn i ROBEK-registeret. Departementet godkjenner vedtak om å ta opp lån etter andre ledd første punktum ved å fastsette en øvre ramme for låneopptak for budsjettåret. Departementet kan fastsette vilkår for bruken av lånerammen hvis det er nødvendig av hensyn til kommunens eller fylkeskommunens økonomi. En avtale om lån er ikke gyldig hvis långiveren forsto eller burde ha forstått at låneopptaket går ut over lånerammen eller er i strid med vilkår for bruk av lånerammen som departementet har fastsatt etter tredje ledd. En leieavtale som nevnt i andre ledd andre punktum er ikke gyldig før departementet har godkjent vedtaket om å inngå avtalen.

Departementet kontrollerer om årsbudsjetter er lovlige for kommuner og fylkeskommuner i ROBEK-registeret. For slike enheter er lån og visse langsiktige leieavtaler kun gyldige dersom departementet har godkjent dem.AI

Se ogsåKommuneloven § 28-11 forskrift →

§ 28-4

Kommunens og fylkeskommunens orienteringsplikt og plikt til å vedta en tiltaksplan

Hvis minst ett av forholdene nevnt i § 28-1 første ledd har inntruffet, skal kommuner og fylkeskommuner, før de inngår avtaler, orientere avtaleparten om at vedtak om lån og langsiktige leieavtaler skal godkjennes av departementet. Før disse kommunene og fylkeskommunene inngår avtaler om lån, skal de også dokumentere overfor avtaleparten at avtalen er innenfor lånerammen, og at eventuelle vilkår for bruken av lånerammen som departementet har fastsatt, er oppfylt. Kommunestyret eller fylkestinget skal fastsette en tiltaksplan som sikrer at økonomien bringes i balanse. Tiltaksplanen skal fastsettes senest 30. juni hvis ett av forholdene nevnt i § 28-1 første ledd bokstav a, b, e eller g har inntruffet, og senest 31. desember hvis ett av forholdene nevnt i § 28-1 første ledd bokstav c, d eller f har inntruffet. Tiltaksplanen skal sendes departementet så snart som mulig.

Kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse må informere samarbeidspartnere om at lån og langsiktige leieavtaler krever godkjenning fra departementet. De må også lage en tiltaksplan for å få økonomien i balanse.AI

Se ogsåKommuneloven § 28-11 forskrift →

§ 28-5

Utmelding fra ROBEK-registeret

Kommuner og fylkeskommuner som er ført inn i ROBEK-registeret etter § 28-1 første ledd bokstav a skal meldes ut av registeret hvis driftsbudsjettet for påfølgende år er vedtatt uten merforbruk. Kommuner og fylkeskommuner som er ført inn i ROBEK-registeret etter § 28-1 første ledd bokstav b skal meldes ut av registeret hvis driftsdelen i økonomiplanen for påfølgende år er vedtatt uten merforbruk. Kommuner og fylkeskommuner som er ført inn i ROBEK-registeret etter § 28-1 første ledd bokstav c, d eller g skal meldes ut av registeret hvis merforbruket i driftsregnskapet er dekket inn i sin helhet. Kommuner og fylkeskommuner som er ført inn i ROBEK-registeret etter § 28-1 første ledd bokstav e eller f skal meldes ut av registeret hvis økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet til kommunekassen eller fylkeskommunekassen for påfølgende år er vedtatt innen fristen.

Denne bestemmelsen forklarer når en kommune eller fylkeskommune skal tas ut av ROBEK-registeret. Det skjer når økonomiske krav er oppfylt, for eksempel ved at budsjetter er vedtatt uten merforbruk eller at underskudd er dekket inn.AI

Se ogsåKommuneloven § 28-11 forskrift →

§ 28-6

Lovlighetskontroll av vedtak om årsregnskap ved negativ revisjonsberetning

Hvis det er avgitt en revisjonsberetning med negativ konklusjon om årsregnskapet, og årsregnskapet ikke er endret for å rette opp det som er grunnlaget for denne konklusjonen, skal departementet kontrollere lovligheten av vedtaket om årsregnskap.

Departementet skal kontrollere om det er lovlig å vedta årsregnskapet dersom revisor har gitt en negativ konklusjon som ikke har blitt rettet opp i regnskapet.AI

1 forskrift →

Kapittel 29. Utlegg og konkurs. Betalingsinnstilling og statlig tilsynsnemnd

§ 29-1

Utlegg og arrest, konkurs og gjeldsforhandling

Det kan ikke tas utlegg eller arrest i eiendelene til en kommune eller fylkeskommune. En kommune eller fylkeskommune kan ikke tas under konkursbehandling eller begjære åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven.

Det er ikke lov å ta utlegg eller arrest i eiendelene til en kommune eller fylkeskommune. Kommuner og fylkeskommuner kan heller ikke gå gjennom konkursbehandling eller gjeldsforhandling.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 29-2

Vedtak om betalingsinnstilling. Oppnevning av tilsynsnemnd

Hvis en kommune eller fylkeskommune på grunn av vanskeligheter som ikke er helt forbigående, ikke kan betale forfalt gjeld, plikter kommunestyret eller fylkestinget selv å treffe et vedtak om betalingsinnstilling. Det skal straks sendes en melding til departementet om et slikt vedtak. Hvis det ikke blir truffet vedtak etter første ledd, kan departementet vedta en betalingsinnstilling for den kommunen eller fylkeskommunen det gjelder. Departementet skal kunngjøre betalingsinnstillingen i pressen og i Norsk lysingsblad. Hvis kommunen eller fylkeskommunen har ett eller flere kommunale eller fylkeskommunale foretak etter kapittel 9, skal departementet sende en melding om betalingsinnstillingen også til Foretaksregisteret. Når det er truffet et vedtak om betalingsinnstilling, skal departementet straks oppnevne en tilsynsnemnd for kommunen eller fylkeskommunen. Tilsynsnemnda skal bestå av ordføreren eller fylkesordføreren, kommunedirektøren og minst tre medlemmer som er oppnevnt av departementet. Hvis kommunen eller fylkeskommunen har parlamentarisk styreform, skal kommunen eller fylkeskommunen representeres av ordføreren eller fylkesordføreren og kommunerådets eller fylkesrådets leder.

En kommune eller fylkeskommune som ikke kan betale gjelden sin på grunn av varige vanskeligheter, må vedta betalingsinnstilling. Hvis dette ikke skjer, kan departementet vedta det. Det skal da oppnevnes en tilsynsnemnd.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 29-3

Utbetalinger etter vedtak om betalingsinnstilling

Så lenge en betalingsinnstilling gjelder, skal ingen utbetalinger foretas uten godkjenning eller fullmakt fra tilsynsnemnda. Utbetalinger til følgende formål skal foretas først: a) utbetalinger som er nødvendige for at kommunen eller fylkeskommunen skal oppfylle lovpålagte forpliktelser overfor enkeltpersoner b) utbetalinger av lønn, pensjon og annen godtgjøring til kommunens eller fylkeskommunens ansatte og folkevalgte i heltidsverv, utbetalinger av bidrag til lønn til andres ansatte som kommunen eller fylkeskommunen er forpliktet til å dekke, og utbetalinger som gjelder fordringer som er nevnt i dekningsloven §§ 9-3 og 9-4 c) utbetalinger som er nødvendige for å unngå fare for betydelig økonomisk tap eller vesentlige skadevirkninger. Renter, inkasso- og saksomkostninger som er knyttet til fordringer som har fortrinnsrett etter første ledd, har samme fortrinnsrett som hovedfordringen. Tilsynsnemnda avgjør rekkefølgen på utbetalinger til de formålene som er nevnt i første og andre ledd, og til andre formål hvis det er midler til det.

Når en kommune eller fylkeskommune er under betalingsinnstilling, må tilsynsnemnda godkjenne alle utbetalinger. Visse utbetalinger, som lovpålagte plikter overfor enkeltpersoner, lønn og tiltak for å unngå store tap, skal prioriteres først.AI

Se ogsåDekningsloven § 9-3 første ledd Dekningsloven § 9-4

§ 29-4

Utarbeiding av en ny økonomiplan og et nytt årsbudsjett

Etter at kommunestyret eller fylkestinget har uttalt seg, skal tilsynsnemnda vedta en ny økonomiplan og et nytt årsbudsjett for kommunen eller fylkeskommunen. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal sendes til departementet for godkjenning. Departementet kan gjøre endringer i økonomiplanen og årsbudsjettet hvis departementet vurderer det som nødvendig av hensyn til kommunens eller fylkeskommunens framtidige økonomi. Når departementet har godkjent økonomiplanen og årsbudsjettet, opphører betalingsinnstillingen, og tilsynsnemnda oppløses. Departementet skal godkjenne eventuelle endringer i økonomiplanen i inneværende år. Departementet skal også godkjenne vedtak om økonomiplan og endringer i denne for de tre neste årene. I det samme tidsrommet kan departementet også gjøre endringer i økonomiplanen og årsbudsjettet hvis departementet vurderer det som nødvendig av hensyn til kommunens eller fylkeskommunens framtidige økonomi.

Tilsynsnemnda vedtar ny økonomiplan og årsbudsjett etter uttalelse fra kommunestyret eller fylkestinget. Planene må godkjennes av departementet, som også kan gjøre endringer. Når godkjenningen foreligger, opphører betalingsinnstillingen og tilsynsnemnda oppløses.AI

Kapittel 30. Statlig tilsyn

§ 30-1

Kapitlets virkeområde

Statlig tilsyn med kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av lov skal skje etter reglene i dette kapitlet når ikke annet følger av lovgivningen ellers. Reglene i dette kapitlet gjelder for tilsyn med oppfyllelse av plikter som bare er pålagt kommunene eller fylkeskommunene. Bestemmelsene i §§ 30-6 og 30-7 gjelder likevel for alt statlig tilsyn rettet mot en kommune eller fylkeskommune.

Dette kapittelet bestemmer hvordan staten fører tilsyn med at kommuner og fylkeskommuner gjør det de plikter etter loven. Reglene gjelder med mindre andre lover sier noe annet.AI

Se ogsåKommuneloven § 30-6 Kommuneloven § 30-7

§ 30-2

Lovlighetstilsyn

Statsforvalteren kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plikter som er pålagt i eller i medhold av lov. Statsforvalteren kan bare føre slikt tilsyn der det i lov er gitt hjemmel for å føre tilsyn.

Statsforvalteren kan kontrollere om kommuner og fylkeskommuner følger loven og oppfyller sine plikter. Dette kan bare gjøres når det finnes hjemmel i loven for å føre et slikt tilsyn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →

§ 30-3

Innsyn og undersøkelser

Statsforvalteren kan kreve at kommunen eller fylkeskommunen gir opplysninger om enkeltsaker og forhold ved kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Statsforvalteren har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter og kan kreve at kommunale eller fylkeskommunale organer, folkevalgte og ansatte gir de opplysningene og meldingene som statsforvalteren mener er nødvendige for å gjennomføre tilsyn etter dette kapitlet. Statsforvalteren kan også foreta de undersøkelsene som statsforvalteren mener er nødvendige. Taushetsplikt er ikke til hinder for innsyn og undersøkelser etter dette leddet. Første ledd gjelder også overfor selvstendige rettssubjekter som utfører kommunale eller fylkeskommunale oppgaver for kommuner eller fylkeskommuner.

Statsforvalteren har rett til å be om informasjon, se saksdokumenter og foreta undersøkelser i kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Dette gjelder også for selskaper som utfører oppgaver for kommunen eller fylkeskommunen, og taushetsplikt stopper ikke dette innsynet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 30-4

Pålegg om retting

Statsforvalteren kan gi pålegg til kommunen eller fylkeskommunen om å rette forhold som er i strid med de bestemmelsene statsforvalteren fører tilsyn med oppfyllelsen av. Før statsforvalteren eller en annen statlig tilsynsmyndighet vedtar pålegg om retting etter første ledd eller annen reaksjon hjemlet i lov mot en kommune eller en fylkeskommune, skal tilsynsmyndigheten vurdere virkningene for kommunens eller fylkeskommunens øvrige virksomhet.

Statsforvalteren kan pålegge en kommune eller fylkeskommune å rette opp forhold som bryter med gjeldende regler. Før et slikt pålegg gis, skal tilsynsmyndigheten vurdere hvordan dette påvirker resten av virksomheten til kommunen eller fylkeskommunen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 30-5

Partsrettigheter

Ved statlig tilsyn kan kommuner og fylkeskommuner klage på vedtak og utøve andre partsrettigheter etter reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og §§ 14, 41 og 42.

Kommuner og fylkeskommuner har rett til å klage på vedtak og bruke andre partsrettigheter når staten fører tilsyn. Dette skjer etter reglene i forvaltningsloven.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 14 Forvaltningsloven § 41 Forvaltningsloven § 421 forskrift →

§ 30-6

Samordning av statlige tilsynsmyndigheter

Statsforvalteren samordner planlagte statlige tilsynsaktiviteter overfor kommunen og fylkeskommunen og vurderer det samlete omfanget av statlig tilsyn med den enkelte kommunen eller fylkeskommunen. Alle statlige tilsynsmyndigheter skal underrette statsforvalteren om planer for tilsyn og om varsel om pålegg om retting eller andre reaksjoner som har vesentlige virkninger for kommunen eller fylkeskommunen. Statsforvalteren kan fastsette frister for når underretning om tilsynsplaner skal være sendt statsforvalteren. Tilsynsmyndigheter som er utpekt som koordinerende myndighet for tilsyn, skal underrette statsforvalteren om koordinerte tilsynsplaner. Statsforvalteren skal formidle til andre tilsynsmyndigheter sin vurdering av situasjonen i enkeltkommuner og i fylkeskommunen.

Statsforvalteren skal koordinere statlig tilsyn med kommuner og fylkeskommuner. Tilsynsmyndigheter må informere statsforvalteren om planer og viktige vedtak. Statsforvalteren skal også dele sin vurdering av situasjonen i kommunene med andre tilsynsmyndigheter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 2 →

§ 30-7

Samordning mellom statlig tilsynsvirksomhet og kommuner eller fylkeskommuner

Statsforvalteren skal drøfte med kommunene og fylkeskommunene prioritering og gjennomføring av planlagte tilsyn. Statlige tilsynsmyndigheter skal i sin planlegging, prioritering og gjennomføring av tilsyn ta hensyn til det samlete statlige tilsynet med den enkelte kommunen eller fylkeskommunen og til relevante forvaltningsrevisjonsrapporter. Tilsynsmyndighetene skal vurdere å utsette eller å ikke gjennomføre tilsyn hvis kommunen eller fylkeskommunen nylig har gjennomført en kontroll med det samme temaet. Før det eventuelt vedtas pålegg om retting eller andre reaksjoner med vesentlige virkninger for kommunen eller fylkeskommunen, skal tilsynsmyndigheten ha dialog med kommunen eller fylkeskommunen om slike pålegg eller reaksjoner og om kommunens eller fylkeskommunens oppfølging. Kommunen eller fylkeskommunen plikter å delta i dialogen.

Statsforvalteren skal drøfte planlagte tilsyn med kommunene og fylkeskommunene. Tilsynsmyndigheter skal koordinere sitt arbeid for å unngå unødig belastning. Ved alvorlige reaksjoner skal det være dialog mellom myndighetene og kommunen eller fylkeskommunen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

Del 9. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

Kapittel 31. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover

§ 31-1

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner. Kongen kan sette i kraft og oppheve de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Samtidig oppheves den tidligere loven om kommuner og fylkeskommuner. Kongen kan velge å sette ulike deler av loven i kraft til forskjellige tider.AI

Noter (1)

Note 1Kapitlene 1 til 13 , 17 til 24 , 26 , 27 , 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023, se vedtak 3 okt 2019 nr. 1294 med vedlegg. Kapitlene 14 , 15 , 16 , 28 og 29 trer i kraft 1 jan 2020, med unntak for kap. 25 iflg. res. 20 des 2018 nr. 2062 . § 31-6 trer ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879 . Kapittel 25 trer ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 25 sep 2020 nr. 1825 .

1 forskrift →

§ 31-2

Overgangsregler for interkommunale styrer etter § 27 i kommuneloven av 1992

Interkommunalt samarbeid som er organisert som et interkommunalt styre etter § 27 i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, må være omdannet til et interkommunalt politisk råd etter § 18-1 eller et kommunalt oppgavefellesskap etter § 19-1 senest fire år etter at henholdsvis kapittel 18 og 19 i loven her trer i kraft. De enkelte kommunestyrene og fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv treffe vedtak om omdanning etter første ledd og vedta samarbeidsavtalen. Når et interkommunalt styre blir omdannet etter paragrafen her, blir styrets eiendeler, rettigheter og forpliktelser overført til det nye samarbeidet. Hvis det nye samarbeidet ikke er et eget rettssubjekt, overføres eiendelene, rettighetene og forpliktelsene til én eller flere av deltakerkommunene. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen. Overføringen vil i seg selv ikke være grunn til at rettsforholdet opphører. Når et interkommunalt styre blir omdannet etter paragrafen her, skal omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre skje ved at styrets navn endres i registrene.

Gamle interkommunale styrer må omdannes til enten et interkommunalt politisk råd eller et kommunalt oppgavefellesskap. Kommunestyrene og fylkestingene i deltakerkommunene må selv vedta omdanningen og samarbeidsavtalen. Eiendeler, rettigheter og plikter følger med over til det nye samarbeidet.AI

Se ogsåKommuneloven § 18-1 Kommuneloven § 19-1omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 31-3

Overgangsregler om internkontroll

Fram til kapittel 25 trer i kraft gjelder følgende bestemmelser: a) Kommunedirektøren skal sørge for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll. b) I årsberetningen skal det redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll med virksomheten. c) Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret og fylkestinget om resultater fra statlig tilsyn minst én gang i året.

Kommunedirektøren har ansvaret for at administrasjonen har god kontroll. Det skal stå i årsberetningen hvilke tiltak som er gjort eller planlagt for å sikre dette. Resultater fra statlig tilsyn skal rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget minst én gang i året.AI

§ 31-4

Andre overgangsregler

For Longyearbyen lokalstyre gjelder lov 25. september 1992 nr. 107 kapittel 11 og 12, § 10 a, § 16, § 24 nr. 2 og §§ 30, 31, 36, 37, 38, 39 a og 59 inntil lokalstyret holder konstituerende lokalstyremøte ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Visse regler fra en eldre lov gjaldt for Longyearbyen lokalstyre frem til starten av valgperioden 2019–2023. Kongen har myndighet til å fastsette flere overgangsregler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 55.

omtalt i 1 kilde →3 forskrifter →

§ 31-5

Videreføring av forskrifter

Forskrifter gitt i medhold av lov 25. september 1992 nr. 107 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft, så langt de også kunne ha vært gitt med hjemmel i loven her.

Forskrifter gitt etter den gamle loven fortsetter å gjelde etter at den nye loven har trått i kraft. Dette gjelder så lenge forskriftene også kunne vært gitt med hjemmel i den nye loven.AI

6 forskrifter →

§ 31-6

Endringer i andre lover

Fra samme tid som loven settes i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at visse endringer i andre lover trer i kraft samtidig som denne loven begynner å gjelde.AI

Endret 3. oktober 2019 · i kraft 3. oktober 2019

Endringshistorikk (2)

3. oktober 2019Meddelelse om ikrafttr. av lov 2018:83, kommuneloven
25. juni 2019Endret ikrafttr. for § 31-6 i lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Noter (1)

EndringEndret ved lover 24 mai 2019 nr. 17, 21 juni 2019 nr. 55.

omtalt i 2 kilder →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med kommuneloven?

Åpne § 1-1

Hvem gjelder denne loven for?

Denne loven bestemmer hvilke regler som gjelder for det kommunene og fylkeskommunene driver med.

Åpne § 1-2

Hvem leder kommunene og fylkeskommunene?

Norge er delt inn i kommuner og fylkeskommuner med folkevalgte ledere. Disse kan ta egne avgjørelser på eget initiativ og ansvar, så lenge det skjer innenfor nasjonale rammer og i tråd med loven.

Åpne § 2-1

Hvor mye kan staten begrense det kommunale selvstyret?

Åpne § 2-2

Hvilket fylke tilhører hver kommune?

Åpne § 3-1

Hvem bestemmer hvilket flagg en kommune skal ha?

Åpne § 3-2

Må kommunen informere om hva de driver med?

Åpne § 4-1

Hvilke organer i kommunen regnes som folkevalgte?

Bestemmelsen definerer hvilke organer i kommuner og fylkeskommuner som er folkevalgte, og hvem som regnes som folkevalgte personer. Den fastslår også at visse organer må bruke spesifikke navn.

Åpne § 5-1

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. juni 2026Endringslov til konkursloven mv.1 §§ endret: § 29-1Justis- og beredskapsdepartementet
2025
- 20. juni 2025Forvaltningsloven3 §§ endret: § 11-10, § 18-1, § 19-1Justis- og beredskapsdepartementet
- 20. juni 2025Arkivlova1 §§ endret: § 3-2Kultur- og likestillingsdepartementet
2019
- 3. oktober 2019Meddelelse om ikrafttr. av lov 2018:83, kommuneloven1 §§ endret: § 31-6Kommunal- og moderniseringsdepartementet
- 25. juni 2019i kraft 1. november 2019Endret ikrafttr. for § 31-6 i lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)1 §§ endret: § 31-6Kommunal- og moderniseringsdepartementet