Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Hadia Tajik og Arild Grande om tiltak for tryggere transport på norske veger

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget tiltak for å stanse utviklingen med sosial dumping, kriminalitet og økt sikkerhetsrisiko i transportsektoren, herunder forslag om at

Alle utenlandske turbussoperatører pålegges å registrere seg i mva.-registret, det vil si at grensen senkes fra 50 000 kroner til 1 krone i omsetning for mva.-registrering for denne næringsgruppen, noe som vil forenkle kontrolltiltakene. Det skal i tillegg innføres elektronisk registrering av all kabotasjekjøring i Norge.

Arbeidstilsynet skal øke kontrollvirksomheten. Etaten skal styrkes økonomisk og øke bemanningen, og det skal opprettes en egen spesialenhet for kontroller i transportbransjen. Statens vegvesen skal øke kontrollvirksomheten på grensen og langs vegene innenlands. Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet. Det skal innføres en ordning med elektronisk fraktbrev for frakt av gods på veg.

Det skal utredes om yrkesbiler under 3,5 tonn kan omfattes lovmessig av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, eller om det på annen måte kan innføres reguleringer som gir tilsvarende virkning.

Det skal innføres prikkbelastning for innehavere av nasjonalt transportløyve for brudd på arbeidsmiljøloven og vegtrafikkloven.

Det stilles økte og sertifiserte krav til utrustning og kompetanse for sjåfører på vinterføre. Det innføres krav om at alle sjåfører på norske veger skal ha gjennomført og bestått glattkjøringskurs. Det innføres krav om at lastebiler på norske vinterveger utelukkende kan bruke vinterdekk som er 3PMSF-merket i henhold til EU-lovgivning, og som har strenge krav til friksjon og ytelser ved kaldt vær.

Informasjonsplikten, påseplikten og innsynsretten for allmenngjorte tariffavtaler for ansatte innen godstransport på veg og i turbilnæringen skal styrkes ytterligere. Myndighetenes kontrolltiltak skal øke i omfang, og brudd skal føre til reaksjoner med avskrekkende virkning.

Det skal pålegges juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver ved kjøp av transporttjenester, i tillegg til det solidaransvaret som gjelder i alle bransjer hvor det er lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler).

Statens eierskap skal brukes aktivt til å fremme et seriøst arbeidsliv med like konkurranseforhold i transportsektoren. Statlige selskaper og virksomheter skal etterleve seriøsitetskravene.

Det skal være betalt inn penger på de obligatoriske bompengebrikkene før utenlandske lastebiler og turbiler krysser grensen til Norge.

Samordningen av etatenes innsats mot useriøse aktører i transportbransjen skal styrkes. Tollvesenet, påtalemyndighetene, Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og skattemyndighetenes virkemidler er viktige motkrefter til fremveksten av useriøse aktører i transportnæringen, og innsatsen må derfor samordnes bedre.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, er opptatt av å legge til rette for trygg transport på norske veger. Sosial dumping, useriøsitet og kriminalitet er elementer som skal lukes ut av transportbransjen og bort fra norske veger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er glad for at regjeringen allerede har satt inn en rekke kontrolltiltak som har avdekket ulovligheter, samt også varslet at de jobber med enda flere tiltak som skal gi tryggere transport på vegene.

Komiteen viser til at vi har en rekke kontrollinstanser som skal påse at norsk lov og internasjonalt regelverk i transportbransjen følges. Komiteen anser det som viktig at vegvesen, politi, arbeidstilsyn, tollvesen m.m. til enhver tid har tilstrekkelige ressurser til kontrollarbeid, samt innehar nødvendig kompetanse og samhandler godt på tvers for å avdekke ulovligheter.

Komiteen vil understreke at de aller fleste aktørene i bransjen forholder seg til norsk lov og regelverket, og har således interesse av at useriøse aktører som konkurrerer på feil premisser, lukes ut av næringen.

Komiteen erfarer at den til enhver tid sittende regjering, i samarbeid med bransjen, etatene og internasjonalt, har jobbet kontinuerlig med problemstillingene som reises i saken.

Komiteen registrerer at dette er omfattende forslag, som også omfatter flere politikkområder enn komiteens ansvarsområde. Det vises derfor til partigrupperingenes egne merknader til de enkelte forslagene i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens pågående og helhetlige arbeid med sakene og temaene som fremmes i forslag fra Arbeiderpartiets representanter i denne saken. Det henvises spesielt til statsrådens detaljerte uttalelse til forslagene i brev til transport- og kommunikasjonskomiteen av 14. mai 2019.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen allerede er i gang med det som er et kontinuerlig og bredt arbeid for vurdering og iverksetting av tiltak som trygger transporten på norske veger. Det konstateres at regjeringens arbeid for å lykkes med trygging av transporten på norske veger må foregå langsiktig innenfor flere politikk- og samfunnsområder, og i tett samarbeid med de ulike etatene, næringene, bransjen og organisasjonene. Også et godt samarbeid med andre land for å oppnå et forbedret felles og harmonisert regel- og lovverk innenfor EU vil være avgjørende for å kunne iverksette flere av tiltakene man ønsker. Her vises det blant annet til at regjeringen har jobbet systematisk for å styrke EU-kravene til yrkessjåførkompetanse under ekstreme vær- og føreforhold. Dette trer i kraft fra 2020.

Flertallet viser videre til at regjeringen har iverksatt en rekke konkrete kontrolltiltak og regelendringer, blant annet med strengere krav til godkjente vinterdekk, utvidet kontrollmyndighet samt økt strategisk samarbeid mellom etatene for å avdekke sosial dumping. Det er viktig å avdekke kriminalitet og brudd på arbeids- og lønnsvilkår i transportbransjen for å gi seriøse aktører i bransjen bedre konkurransevilkår og for å sikre anstendige forhold for sjåførene.

Flertallet registrerer også med tilfredshet at regjeringen jobber videre med ytterligere aktuelle og konkrete tiltak for å skape tryggere transport på norske veger, herunder også tiltak på temaene og forslagene som omhandles i denne saken. Flertallet ser derfor frem til kontinuerlig forbedring på området, ettersom konkrete nasjonale og internasjonale tiltak får gjennomslag og innføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget tiltak for å stanse utviklingen med sosial dumping, kriminalitet og økt sikkerhetsrisiko i transportsektoren, herunder forslag om at

1. Alle utenlandske turbussoperatører pålegges å registrere seg i mva.-registret, det vil si at grensen senkes fra 50 000 kroner til 1 krone i omsetning for mva.-registrering for denne næringsgruppen, noe som vil forenkle kontrolltiltakene. Det skal i tillegg innføres elektronisk registrering av all kabotasjekjøring i Norge.

2. Arbeidstilsynet skal øke kontrollvirksomheten. Etaten skal styrkes økonomisk og øke bemanningen, og det skal opprettes en egen spesialenhet for kontroller i transportbransjen. Statens vegvesen skal øke kontrollvirksomheten på grensen og langs vegene innenlands. Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet. Det skal innføres en ordning med elektronisk fraktbrev for frakt av gods på veg.

3. Det skal utredes om yrkesbiler under 3,5 tonn kan omfattes lovmessig av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, eller om det på annen måte kan innføres reguleringer som gir tilsvarende virkning.

4. Det skal innføres prikkbelastning for innehavere av nasjonalt transportløyve for brudd på arbeidsmiljøloven og vegtrafikkloven.

5. Det stilles økte og sertifiserte krav til utrustning og kompetanse for sjåfører på vinterføre. Det innføres krav om at alle sjåfører på norske veger skal ha gjennomført og bestått glattkjøringskurs. Det innføres krav om at lastebiler på norske vinterveger utelukkende kan bruke vinterdekk som er 3PMSF-merket i henhold til EU-lovgivning, og som har strenge krav til friksjon og ytelser ved kaldt vær.

6. Informasjonsplikten, påseplikten og innsynsretten for allmenngjorte tariffavtaler for ansatte innen godstransport på veg og i turbilnæringen skal styrkes ytterligere. Myndighetenes kontrolltiltak skal øke i omfang, og brudd skal føre til reaksjoner med avskrekkende virkning.

7. Det skal pålegges juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver ved kjøp av transporttjenester, i tillegg til det solidaransvaret som gjelder i alle bransjer hvor det er lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler).

8. Statens eierskap skal brukes aktivt til å fremme et seriøst arbeidsliv med like konkurranseforhold i transportsektoren. Statlige selskaper og virksomheter skal etterleve seriøsitetskravene.

9. Det skal være betalt inn penger på de obligatoriske bompengebrikkene før utenlandske lastebiler og turbiler krysser grensen til Norge.

10. Samordningen av etatenes innsats mot useriøse aktører i transportbransjen skal styrkes. Tollvesenet, påtalemyndighetene, Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og skattemyndighetenes virkemidler er viktige motkrefter til fremveksten av useriøse aktører i transportnæringen, og innsatsen må derfor samordnes bedre.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av Dokument 8:90 S (2018–2019) Representantforslag om strakstiltak mot farlige vogntog på norske veger. Disse medlemmer har der fremmet en rekke forslag som oppfølging av landsmøtevedtak. Disse forslagene omhandler kabotasje, elektroniske fraktbrev koblet opp til register i sanntid som muliggjør bedre samarbeid for ulike kontrollinstanser, garantiløsninger for bompenger, bøtesatser for ulovlig bruk av anleggsdiesel, obligatorisk kurs for å mestre norske vinterveger og miljøstøtteordning for gods på bane, også for å unngå farlig tungtransport som ikke mestrer norske vinterveger. Disse medlemmer viser også til behandlingen av Senterpartiets forslag, Dokument 8:104 S (2018–2019) om å sikre at bedrifter, eksempelvis busselskap, hjemmehørende i utlandet må betale merverdiavgift fra første krone omsatt i Norge. Disse medlemmer mener regjeringen må intensivere kontrollen av utenlandske turbusser, blant annet for å sikre at selskapene som eier bussene, er merverdigavgiftsregistrerte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har tatt opp dette med dårlig kontroll av utenlandske vogntog i Norge.

Dette medlem vil for øvrig vise til Dokument 8:90 S (2018–2019) der Sosialistisk Venstreparti også fremmer et eget forslag.

Dette medlem vil peke på at godstransport på veg har økt kraftig de seinere år, og at prognosene viser fortsatt sterk vekst. Dette skjer mens godstransport på jernbane taper i konkurransen.

Samtidig ser vi at utenlandske vogntog dominerer fullstendig på internasjonal transport, til og fra Norge, og utallige tilfeller av sosial dumping blant sjåførene og brudd på norsk regelverk og kabotasjebestemmelser er avslørt. Dette totalbildet skaper utfordringer på mange punkter:

1. Godstransport på veg er langt mer forurensende enn på skinner og sjø, og veksten er i klar strid med Stortingets ønske om mer gods på bane og kjøl.

2. For lite ressurser til kontroller og mangel på nødvendige lovhjemler gjør at utenlandske vogntog ofte ikke er teknisk forberedt på norske vegforhold, like lite som sjåførene er forberedt på det.

3. Sosial dumping blant utenlandsk arbeidskraft er et samfunnsproblem, og transportbransjen har vist seg som et av de store problemområdene.

4. Mangelen på et skikkelig, digitalt transportregister – der all internasjonal transport på veg blir registrert – er åpenbar. Norske myndigheter har ikke noen total oversikt over hva som foregår av kabotasjekjøring, tredjelandskjøring, og hvor mange utenlandske vogntog som til enhver tid er i Norge.

5. Mangel på overhold av regelverk, brudd på lønnsavtaler hos utenlandske sjåfører – og generelt lavere krav til arbeidsforhold – skaper dumpingpriser i transportmarkedet på veg og skaper håpløse konkurransevilkår for norske transportselskaper.

Dette medlem vil peke på Sosialistisk Venstrepartis gjentatte forslag om et digitalt transportregister. Europaparlamentets og rådets forordning (ef) Nr. 1072/2009 som omhandler felles regler for adgang til markedet for internasjonal godstransport, sier i artikkel 14 at alle stater bør opprette et digitalt transportregister. Det er altså handlingsrom med vårt EØS-medlemskap til dette.

Dette medlem vil også peke på at Sosialistisk Venstreparti har foreslått obligatoriske, digitale fraktbrev for bransjen og dessuten miljøstøtteordning til gods på bane og andre viktige tiltak for å få gods fra veg over på bane i Sosialistisk Venstrepartis Representantforslag 22 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil minne om at forslagene ble nedstemt av regjeringspartienes flertall sammen med Kristelig Folkeparti.

Disse medlemmer vil peke på at Stortinget i sin behandling av dette forslaget, vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Disse medlemmer vil etterlyse hvordan regjeringen har fulgt opp dette vedtaket og anser en «avkriminaliseringsreform» der «vanlige» lovbrudd i næringen blir gebyrlagt i stedet for å bli anmeldt, som svært viktig. Erfaringsmessig blir de fleste av anmeldingssakene på dette feltet henlagt av politiet, og reaksjonene tar altfor lang tid.

Disse medlemmer vil peke på at det sist vinter var mange farlige situasjoner med utenlandske vogntog på norske vinterveger, spesielt i Nord-Norge, og noen endte med alvorlige ulykker. Det viser seg at mange av vogntogene aldri skulle ha sluppet inn i landet slik bilene var utstyrt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta kontakt med svenske og finske myndigheter for å bedre og styrke kontrollsamarbeidet slik at tunge kjøretøy som ikke oppfyller trafikksikkerhetskrav, blir stoppet av norske kontrollører også der grensekontrollen ligger på utenlandsk grunn. Det må også gis mulighet for å stanse kjøretøy der eier ikke har betalt utestående krav på bompenger, bøter eller annen gjeld, inntil dette er betalt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil også understreke behovet for å ta i bruk tilbakeholdsrett på flere overtredelser av norsk lovverk enn hittil. Vi er kjent med at mange europeiske land har langt mer effektive reaksjoner på brudd på regelverk og eventuelle ubetalte utestående fordringer til staten. Dette gjelder f.eks. Tyskland, Portugal og delvis Sverige.

Dette medlem understreker at ingen i Norge har større kompetanse knyttet til transportkriminaliteten i Norge enn utekontrollørene til Statens vegvesen. Dessverre ser vi også hvor handlingslammet de er i forhold til den internasjonale transportkriminaliteten. Ikke får de sanksjonere, og anmeldelsene deres henlegges i stor grad.

Statens vegvesens utekontroll må omdefineres og bli til et transportpoliti, fordi man da parallelt med at man ytterligere styrker kompetansen, også blir i besittelse av sanksjonsmuligheter. Man bør følge modellen fra Tyskland hvor man har BAG og Autobahn polizei. Statens vegvesens tungbilkontroll jobber etter samme modell som sine tyske kolleger i dag, men de står uten de sanksjonsmulighetene man har i Tyskland.

Dette medlem har fått høre sterke vitnesbyrd fra folk tett på kontrollmyndigheter og fra næringen selv om at mange utenlandske eiere av vogntog bare utelater å betale bompenger og gebyrer – uten å risikere straffereaksjoner. Tilbakemeldingene er klare: Det sterkeste og mest effektive virkemiddel man har, er å stanse kjøretøyer som har brutt regelverk eller har uoppgjort gjeld, og nekte videre kjøring før alt er brakt i orden.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre hjemmel for at norske kontrollmyndigheter som Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og andre kan stanse og hindre videre kjøring av vogntog som har utestående gjeld på bompenger, bøter eller annet til den norske stat, før statens tilgodehavende er oppgjort, enten ved lokal trekk av kredittkort, bankoverføring eller annet.»

Dette medlem vil trekke fram et annet, voksende problem innen yrkestransport på veg, nemlig at utallige lastebiler under 3,5 tonn nå har dukket opp i langtransport, også innen internasjonal transport. På denne måten omgås alle krav som er forbundet med kjøretøyer over 3,5 tonn. Disse er det ingen krav til med hensyn til kjøre- og hviletid, kabotasjeregler osv.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om biler under 3,5 tonn som driver godstransport på veg, skal omfattes av samme regelverk som yrkesbiler over 3,5 tonn, både med hensyn til kjøre- og hviletid, løyveplikt, allmenngjort lønn og andre krav som gjelder for tunge kjøretøy.»

Dette medlem vil peke på en lite offentlig kjent situasjon innen grensekryssende godstransport på veg. Ifølge EUs regelverk skal myndighetene kreve og sjekke oppføring av registreringsnummeret på både trekkvogn og henger i fraktbrev – og ved grensekryssing. En norsk praksis, med grunnlag i et rundskriv (N-1/2013) fra departementet, krever bare at trekkvognas registreringsnummer oppføres.

Dette innbyr til det sjåførene kaller «trallebytting», dvs. at en sjåfør i én trekkvogn kan overlate hengeren til en annen sjåfør i en annen trekkvogn. På denne måten kan man operere med flere sett fraktbrev. Det blir sjelden kontrollert om trekkvogna som står på fraktbrevet (og fysisk på kontrollplassen), faktisk er den samme som hentet lasten hos avsenderen. Transport- og logistikkforbundet har anslått at det skjer 400–500 «trallebytter» daglig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake rundskriv N-1/2013 eller endre innholdet slik at norske myndigheter følger EUs regelverk knyttet til internasjonal transport på dette feltet, og dermed registrerer både trekkbil og hengers registreringsnummer, og at man bruker de samme definisjonene som blir benyttet både i kabotasjelovgivningen og i vegfraktloven hvor trekkbil og sammenkoblet tilhenger defineres som ett kjøretøy.»

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget tiltak for å stanse utviklingen med sosial dumping, kriminalitet og økt sikkerhetsrisiko i transportsektoren, herunder forslag om at

1. Alle utenlandske turbussoperatører pålegges å registrere seg i mva.-registret, det vil si at grensen senkes fra 50 000 kroner til 1 krone i omsetning for mva.-registrering for denne næringsgruppen, noe som vil forenkle kontrolltiltakene. Det skal i tillegg innføres elektronisk registrering av all kabotasjekjøring i Norge.

2. Arbeidstilsynet skal øke kontrollvirksomheten. Etaten skal styrkes økonomisk og øke bemanningen, og det skal opprettes en egen spesialenhet for kontroller i transportbransjen. Statens vegvesen skal øke kontrollvirksomheten på grensen og langs vegene innenlands. Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet. Det skal innføres en ordning med elektronisk fraktbrev for frakt av gods på veg.

3. Det skal utredes om yrkesbiler under 3,5 tonn kan omfattes lovmessig av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, eller om det på annen måte kan innføres reguleringer som gir tilsvarende virkning.

4. Det skal innføres prikkbelastning for innehavere av nasjonalt transportløyve for brudd på arbeidsmiljøloven og vegtrafikkloven.

5. Det stilles økte og sertifiserte krav til utrustning og kompetanse for sjåfører på vinterføre. Det innføres krav om at alle sjåfører på norske veger skal ha gjennomført og bestått glattkjøringskurs. Det innføres krav om at lastebiler på norske vinterveger utelukkende kan bruke vinterdekk som er 3PMSF-merket i henhold til EU-lovgivning, og som har strenge krav til friksjon og ytelser ved kaldt vær.

6. Informasjonsplikten, påseplikten og innsynsretten for allmenngjorte tariffavtaler for ansatte innen godstransport på veg og i turbilnæringen skal styrkes ytterligere. Myndighetenes kontrolltiltak skal øke i omfang, og brudd skal føre til reaksjoner med avskrekkende virkning.

7. Det skal pålegges juridisk, økonomisk og forsikringsmessig medansvar for oppdragsgiver ved kjøp av transporttjenester, i tillegg til det solidaransvaret som gjelder i alle bransjer hvor det er lovregulert minstelønn (allmenngjorte tariffavtaler).

8. Statens eierskap skal brukes aktivt til å fremme et seriøst arbeidsliv med like konkurranseforhold i transportsektoren. Statlige selskaper og virksomheter skal etterleve seriøsitetskravene.

9. Det skal være betalt inn penger på de obligatoriske bompengebrikkene før utenlandske lastebiler og turbiler krysser grensen til Norge.

10. Samordningen av etatenes innsats mot useriøse aktører i transportbransjen skal styrkes. Tollvesenet, påtalemyndighetene, Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og skattemyndighetenes virkemidler er viktige motkrefter til fremveksten av useriøse aktører i transportnæringen, og innsatsen må derfor samordnes bedre.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen ta kontakt med svenske og finske myndigheter for å bedre og styrke kontrollsamarbeidet slik at tunge kjøretøy som ikke oppfyller trafikksikkerhetskrav, blir stoppet av norske kontrollører også der grensekontrollen ligger på utenlandsk grunn. Det må også gis mulighet for å stanse kjøretøy der eier ikke har betalt utestående krav på bompenger, bøter eller annen gjeld, inntil dette er betalt.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre hjemmel for at norske kontrollmyndigheter som Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og andre kan stanse og hindre videre kjøring av vogntog som har utestående gjeld på bompenger, bøter eller annet til den norske stat, før statens tilgodehavende er oppgjort, enten ved lokal trekk av kredittkort, bankoverføring eller annet.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen utrede om biler under 3,5 tonn som driver godstransport på veg, skal omfattes av samme regelverk som yrkesbiler over 3,5 tonn, både med hensyn til kjøre- og hviletid, løyveplikt, allmenngjort lønn og andre krav som gjelder for tunge kjøretøy.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen trekke tilbake rundskriv N-1/2013 eller endre innholdet slik at norske myndigheter følger EUs regelverk knyttet til internasjonal transport på dette feltet, og dermed registrerer både trekkbil og hengers registreringsnummer, og at man bruker de samme definisjonene som blir benyttet både i kabotasjelovgivningen og i vegfraktloven hvor trekkbil og sammenkoblet tilhenger defineres som ett kjøretøy.

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen viser til representantforslaget og sine merknader, og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:121 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Hadia Tajik og Arild Grande om tiltak for tryggere transport på norske veger – vedtas ikke.