Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om strakstiltak mot farlige vogntog på norske veier

I dokumentet fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen innføre nødvendig døgnkontinuerlig kontroll av vogntog på grenseoverganger i Norge, uten at det går på bekostning av innenlands kontroller.

Stortinget ber regjeringen, med henvisning til artikkel 10 i EU-forordningen 1072/2009, ESA, om straks å innføre midlertidig opphevelse av kabotasjereglene innenfor veibasert godstransport i Norge.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om forbedringer før ordningen med kabotasje etter regelverket må gjeninnføres.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå straffe-/sanksjonsrammene for yrkestransportsektoren og vurdere om det er strengt nok, og komme tilbake til Stortinget med saken.»

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad, lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, er opptatt av at vi skal ha nødvendige kontrollsanksjoner som rydder vekk farlige vogntog fra norske veier.

Komiteen har merket seg flere tragiske hendelser på norske vinterveier med dårlig skodde vogntog og sjåfører som ikke behersker norske vinterforhold. Videre har komiteen notert seg at økt kontrollinnsats har avdekket store mangler på svært mange vogntog og ulovligheter i bransjen. Komiteen vil understreke at den ser svært alvorlig på situasjonen og er positiv til at nødvendige permanente tiltak overfor bransjen blir iverksatt.

Komiteen er opptatt av at korte og langsiktige tiltak, sanksjoner og regelverk skal gi bedre trafikksikkerhet og bidra til å luke ut useriøse aktører fra bransjen, og at det er behov for grenseoverskridende samarbeid for å oppnå best mulig resultat. Komiteen understreker viktigheten av at Norge på kort sikt i størst mulig grad setter inn tiltak for å utnytte nasjonalt handlingsrom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at regjeringen har et pågående arbeid for å bedre tryggheten ved transport på norske veier. Samferdselsministeren skriver i brev til komiteen at regjeringen har tatt initiativ på flere områder, blant annet ved at Arbeidstilsynet gjennomfører flere tilsyn. Det arbeides med et høringsforslag for å utvide Statens vegvesen sine muligheter til å holde tilbake kjøretøy ved brudd på vegtrafikkloven og deres myndighet til å gi administrative sanksjoner for lovbrudd som i dag må bli fulgt opp av politiet. I lys av de alvorlige hendelsene med tunge kjøretøy denne vinteren ba samferdselsministeren Vegdirektoratet om å skjerpe kravene til vinterdekk og øke gebyrsatsen for mangler ved vinterutrustningen.

Flertallet anser det som praktisk utfordrende å kontrollere alle vogntog som krysser grensen, og er opptatt av at det ikke brukes unødige ressurser på vogntog og sjåfører som har alt i orden, men heller målrette økt kontrollinnsats på å ta ut farlige vogntog og å avdekke juks. Flertallet er derfor positive til å ta i bruk nye metoder og teknologi som kan bidra til mer effektive kontroller ved grenseoverganger og ute på veiene, slik regjeringen har lagt opp til.

Komiteen ser sammenhengen mellom farlige vogntog, brudd på kabotasjeregler og lønns- og arbeidsvilkår. Det ansees fra komiteen som viktig med koordinert kontrollinnsats fra de ulike kontrolletatene, samt at de har nødvendige sanksjonsmuligheter. Komiteen ser det også som hensiktsmessig med økt fokus på ansvarliggjøring av oppdragsbestiller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, registrerer at ifølge samferdselsministeren utgjorde kabotasje 3,2 pst. av det nasjonale transportmarkedet i 2017, og anser ikke at det foreligger nok alvorlige forstyrrelser i det nasjonale transportmarkedet til å gjøre bruk av artikkel 10 i EU-forordningen 1072/2009, ESA, om straks å innføre midlertidig opphevelse av kabotasjereglene innenfor veibasert godstransport i Norge.

Flertallet viser til Dokument 8:121 S (2018–2019), som omhandler samme tema, og vil fremme sine merknader i behandlingen av den saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 121 S (2018–2019), der representanter fra Arbeiderpartiet har fremmet en rekke konkrete forslag for tryggere transport på norske veger. Disse medlemmer registrerer at noen av forslagene fra Rødt er delvis sammenfallende med forslag fra Arbeiderpartiet. Disse medlemmer viser til behandlingen av Representantforslag 121 S (2018–2019), jf. Innst. 388 S (2018–2019), der det gjennom merknader og forslag fremkommer hvordan disse medlemmer mener en kan få færre farlige vogntog på norske veger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at utenlandske vogntog uten nødvendig utstyr til å kjøre på norske vinterveier innebærer en uakseptabel sikkerhetsrisiko for andre trafikanter. Det er også viktig at utenlandske sjåfører har tilstrekkelig kompetanse til å kjøre på norske vinterveier.

Disse medlemmer er tilhengere av at norske og utenlandske transportører skal konkurrere på like vilkår, og slik er det ikke i dag. Dette må det nå tas tak i for å stoppe denne utviklingen.

Disse medlemmer mener sterk og samordnet aktivitet og informasjonsutveksling mellom statlige myndigheter og kontrollinstanser er viktig for å hindre brudd på reglene. Kontroll knyttet til grensepassering er viktig, men det er også viktig med kontroller langs vegene innenlands der det er særlig utfordrende kjøreforhold. Kontroll knyttet til grensepassering kan ikke erstatte kontrollmyndighetenes tilstedeværelse andre steder i landet.

Disse medlemmer mener at det på norske veger kreves en spesiell kompetanse på vinterutrustning og kjøretøyets egnethet. Denne kompetansen har ofte ikke utenlandske sjåfører og transportfirmaer. Disse medlemmer mener det må innføres krav om obligatorisk kurs for å mestre norske vinterveier og settes strengere standarder for bilenes vinterutrustning.

Disse medlemmer mener elektroniske fraktbrev, koblet til et alltid oppdatert register, kan være et tiltak for å hindre juks. Elektroniske fraktbrev kan bekrefte om transporten er lovlig, om det er internasjonal transport eller kabotasjeoppdrag. Et slikt fraktbrev må være tilgjengelig for alle offentlige kontrollinstanser.

Disse medlemmer mener at i tillegg til å sette i gang tiltak for en tryggere tungtransport på veiene må sjø- og banetransportens kår styrkes. En målrettet innsats for mer gods over på sjø og bane vil bidra til målsetingen om at mest mulig av den forventede veksten i fraktbehov kan komme her. Gods på sjø og bane er gunstig for både trafikksikkerheten på veiene og for miljøet. Det er behov for en raskere realisering av planlagte havner og farleder for å styrke sjøfraktens attraktivitet. Når det gjelder gods på bane, trengs det effektive strakstiltak for å hindre en akutt og kraftig overføring fra gods og bane til vei. Godsterminaler må effektiviseres, og det må settes i gang strakstiltak for å kunne kjøre lengre, tyngre og raskere godstog. Det trengs kapasitetsøkninger, lengre krysningsspor og vurderinger rundt prioritering av godstog for å styrke konkurransekraften.

Disse medlemmer mener at det haster å innføre en støtteordning tilsvarende det som er innført i land som Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike, Italia, Belgia og Storbritannia.

Begrunnelsen for ordningene er å oppfylle poliske mål om å flytte gods fra vei til bane. Ordningen må minst opprettholdes fram til nødvendige oppgraderinger for effektiv drift er gjennomført. Det vil bli svært vanskelig å flytte gods tilbake fra vei til bane i framtiden, dersom gods på bane faller bort som alternativ i dag, blant annet fordi lastbærere og samlastingsterminaler vil tilpasse seg systemer som skreddersys frakt på vei.

Disse medlemmer mener kontrollaktiviteten knyttet til drivstoffsvindel og manipulering av rensesystemer må økes kraftig, og gebyrsatsene må som et minimum være like for norske og utenlandske transportører.

Disse medlemmer mener at flere oppstillingsplasser og døgnhvileplasser, bedre sanitærforhold og mulighet for elektrisk strømforsyning til aggregater er viktige tiltak for å bedre forholdene for lastebilnæringen. Dette er både et offentlig ansvar og et ansvar for næringen som sådan.

Disse medlemmer viser til at sitasjonen for godstransport på jernbane er svært kritisk på grunn av for lav lønnsomhet. Bedre rammevilkår for godstransport på jernbane vil være et viktig virkemiddel for å sikre at mer gods fraktes på jernbane, og at det dermed blir færre lastebiler på veiene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere antall mulige kabotasjeoppdrag fra tre til to.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om elektroniske fraktbrev for transportnæringen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre forhåndsbetaling eller andre garantiløsninger som sikrer at alle utenlandske vogntog betaler bompenger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bøtesatser knyttet til ulovlig bruk av avgiftsfri diesel gjøres like for norske og utenlandske transportører.»

«Stortinget ber regjeringen innføre et obligatorisk kurs på samme nivå som for norske sjåfører for å mestre norske vinterveier og sette strengere standarder for bilenes vinterutrustning.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en miljøstøtteordning for godstransport på jernbane. Miljøstøtteordningen må legge til rette for at en større andel av godset flyttes fra vei til jernbane.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har tatt opp dårlig kontroll av utenlandske vogntog i Norge. Noe av det største problemet er at myndighetene ikke har full oversikt over hvor mange vogntog det er i landet, hva de gjør, og slett ikke om de overholder lover og forskrifter. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis Representantforslag 22 S (2018–2019), der en rekke forslag ble fremmet, ikke minst at vi må få på plass et digitalt transportregister, som transportorganisasjonene i stor grad krever.

Dette medlem vil også peke på at vi har foreslått at elektroniske fraktbrev skal gjøres obligatorisk.

Dette medlem vil for øvrig vise til Representantforslag 121 S (2018–2019), der Sosialistisk Venstreparti vil kommentere dette saksfeltet nærmere, og der det fremmes egne forslag.

Dette medlem vil likevel fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå straffe-/sanksjonsrammene for yrkestransportsektoren og vurdere om de er strenge nok, og komme tilbake til Stortinget med saken.»

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen redusere antall mulige kabotasjeoppdrag fra tre til to.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen innføre krav om elektroniske fraktbrev for transportnæringen.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen innføre forhåndsbetaling eller andre garantiløsninger som sikrer at alle utenlandske vogntog betaler bompenger.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sørge for at bøtesatser knyttet til ulovlig bruk av avgiftsfri diesel gjøres lik for norske og utenlandske transportører.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen innføre et obligatorisk kurs på samme nivå som for norske sjåfører for å mestre norske vinterveier og sette strengere standarder for bilenes vinterutrustning.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen utarbeide en miljøstøtteordning for godstransport på jernbane. Miljøstøtteordningen må legge til rette for at en større andel av godset flyttes fra vei til jernbane.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen gjennomgå straffe-/sanksjonsrammene for yrkestransportsektoren og vurdere om de er strenge nok, og komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen viser til representantforslaget og sine merknader, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:90 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om strakstiltak mot farlige vogntog på norske veier – vedtas ikke.