Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen
Gjelder disse bestemmelsene
Ingress
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Erlend Wiborg, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen om å tillate konsum av alkohol under 22 volumprosent i parker
Sammendrag
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)
I
§ 8-9 nytt femte ledd skal lyde:
Forbudet mot drikking av alkohol i park som nevnt i første ledd nr. 5 gjelder ikke når drikken inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol.
II
Loven trer i kraft straks.»
Forslagsstillerne viser til at det i Norge i dag etter alkoholloven § 8-9 første ledd nr. 5 er forbudt å drikke eller servere alkohol uten bevilling på gate, torg eller vei, i park eller på annen offentlig plass. Formålet med bestemmelsen, og med alkoholloven for øvrig, er i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholinntak kan medføre. Forslagsstillerne ser viktigheten av å opprettholde en lov som verner om ro og orden på offentlig sted. Det er imidlertid viktig at lovverket reflekterer faktiske forhold i samfunnet og har en pragmatisk tilnærming til forholdet mellom folks ønsker og vernet om ro og orden på offentlig sted. Forslagsstillerne ser rom for en justering av alkoholloven for å tillate konsum av alkoholholdige drikkevarer i parkene.
Forslagsstillerne mener de aller fleste har et ansvarlig forhold til alkohol og har stor glede av å kunne nyte alkohol i parker på solskinnsdager. Ifølge loven, slik den er utformet, er det i dag ulovlig å nyte en boks med pils eller et glass vin i parken. Politiet har riktignok flere steder valgt en pragmatisk linje og sett bort fra at folk drikker alkohol i parkene på finværsdager. Forslagsstillerne mener imidlertid det er på tide å fjerne en lovbestemmelse som har utspilt sin rolle for lenge siden, og mener det bør være lovlig å nyte alkohol i grøntarealene.
Parkene er et område for alle, og alkohol har vært sett på som en risikofaktor med hensyn til ro og orden og med hensyn til negativ påvirkning overfor barn. Forslagsstillerne påpeker at andre bestemmelser i lovverket trer inn dersom noen forstyrrer ro og orden i det offentlige rom, eksempelvis gjennom straffeloven og/eller politivedtekter i den enkelte kommune. Forslagsstillerne mener derfor det vil være uproblematisk å justere lovverket slik at det blir lovlig å nyte en pils eller et glass vin i parken.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til Representantforslag 105 L (2016–2017) om å tillate konsum av alkohol under 22 volumprosent i parker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet avviser forslaget og mener det bryter med norsk alkoholpolitikk og ville kunne ha en rekke negative konsekvenser.
Disse medlemmer er av den oppfatning at norsk alkoholpolitikk er vellykket grunnet styring og stram regulering, kombinert med gode holdninger og verdier knyttet til alkohol. Å tillate bruk av alkohol i parker vil utfordre dette på en uheldig måte. Forslaget innebærer en unødvendig liberalisering og vil dessuten være vanskelig å håndtere fra politiets side, både mht. aldersgrenser, mengder konsumert alkohol, grad av beruselse og hva som skal defineres som park.
Disse medlemmer mener at forslaget framstår både som lite gjennomtenkt og svært populistisk. Parker og andre friområder skal både være og oppleves trygge for alle, og ikke minst for barna. Det er heller ikke sikkert at dette vil være et spesielt lurt grep knyttet opp mot de friområdene og parkene som er turistattraksjoner. For øvrig vil det også kunne bli utfordrende å skille uterestaurant og park, i de parkområder hvor man finner slike restauranter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i regjeringsplattformen og i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, er nedfelt at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast. Disse medlemmer peker på at å gjøre et generelt unntak fra alkohollovens forbud som gjelder for hele landet, vil kunne anses å være en stor endring i alkohollovens system. Disse medlemmer viser til at en eventuell lovendring må utformes på en måte som gjør at man ikke svekker begrunnelsen for hovedlinjene i alkoholpolitikken. I Norge har man en helhetlig og relativ streng alkoholpolitikk. Norge har et av de laveste forbrukene av alkoholholdig drikk i Europa. Disse medlemmer viser til at landets alkoholpolitiske virkemidler stadig utfordres av ESA, og disse medlemmer mener en må forvalte alkoholpolitikken slik at man ikke svekker Norges troverdighet overfor ESA og EFTA-domstolen. Disse medlemmer er i utgangspunktet ikke motvillig til å se nærmere på spørsmålet som blir reist i representantforslaget, men mener at for å sikre at en eventuell lovendring treffer på riktig måte og ikke får utilsiktede konsekvenser, må saken utredes og sendes på høring før det fremmes en lovproposisjon. Disse medlemmer peker på at forslaget reiser mange praktiske, lovtekniske og ressursmessige utfordringer, og disse medlemmer vil derfor ikke støtte forslaget om en rask lovendring uten forutgående utredning og høring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti som ønsker å gi mennesker frihet under ansvar, og ikke detaljregulere all deres gjøren og laden. Disse medlemmer mener at å innrømme voksne personer anledningen til å nyte et glass øl eller vin i et parkanlegg en varm sommerdag, er innenfor det man må kunne akseptere i et moderne land i en global verden. Disse medlemmer peker på at nordmenn reiser mer og tilegner seg kontinentale drikkevaner, som for eksempel et glass vin til lunsj utendørs.
Disse medlemmer peker på at det allerede i dag, uten at det er lov, er ganske vanlig at folk drikker alkohol i parkanlegg rundt omkring, uten at de ofrer så mange tanker på at dette er lovstridig. I mange tilfeller så utviser da også politiet en pragmatisk linje hvis dette oppdages, og det ikke er forekommet åpenlys beruselse eller forstyrrelse av den alminnelige lov og orden.
Disse medlemmer understreker at parkanlegg ikke skal være naturlige festplasser for ungdom og andre som kan tenkes søke dit, og at straffeloven og/eller den enkelte kommunes politivedtekter får anvendelse dersom noen forstyrrer ro og orden i det offentlige rom.
Disse medlemmer peker på at mennesker med begrenset økonomi også skal gis mulighet til å nyte et glass øl eller vin på en fin sommerdag, selv om man kanskje ikke har muligheten til å gjøre det ved en uterestaurant i vannkanten. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at man ved å åpne for konsum av alkohol begrenset oppad til 22 volumprosent i parker, gir flere mennesker muligheten til å oppleve den livskvalitet mange oppfatter at sol, sommer, utendørsliv – ledsaget av et glass vin eller øl – faktisk er.
Disse medlemmer understreker at alkoholkonsumet blant unge mennesker går ned, noe som er en positiv utvikling. Disse medlemmer tror ikke alkoholkonsumet blant unge vil gå opp som en følge av å si ja til dette forslaget, men heller medføre at flere kommer ut fra hybler, leiligheter og hus, og således vil konsumere alkohol på et sted der politiet vil kunne forsikre seg om at alt foregår i sømmelige former.
Disse medlemmer peker på at det er et relativt beskjedent antall som bøtelegges for drikking på offentlig sted. En reportasje i TV2 5. juli 2015 viste at tallene for 2014 var fem anmeldelser i Tromsø, 14 i Trondheim, 22 i Stavanger og 24 i Kristiansand. Oslo-politiet oppga å ikke ha tall. Disse medlemmer viser til følgende uttalelse fra politiadvokat Kai Spurkland ved Oslo politidistrikt til TV2:
«Det er et mindre alvorlig lovbrudd og håndteres deretter. Utgangspunktet er at så lenge det ikke er til kraftig sjenanse, så gir vi en advarsel.»
Disse medlemmer mener forslaget ikke bryter med norsk alkoholpolitikk og samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, der det slås fast at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast. Disse medlemmer peker på at blant annet Kristelig Folkeparti i inneværende stortingsperiode har fremmet flere forslag som har utfordret det man kan kalle hovedlinjene, og mener derfor at dette forslaget således også må sies å være innenfor den gjeldende avtale.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)
I
§ 8-9 nytt femte ledd skal lyde:
Forbudet mot drikking av alkohol i park som nevnt i første ledd nr. 5 gjelder ikke når drikken inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol.
II
Loven trer i kraft straks.»
Komiteens medlem fra Venstre støtter forslaget om å tillate vin og øl i parker, men presiserer at det må være opp til de lokale folkevalgte å vedta egne begrensninger som tar lokale hensyn. Dette medlem mener det er mange hensyn som understøtter at kommunene må ha en slik mulighet, blant annet å kunne sikre alkoholfrie soner og eventuelt tidspunkter på døgnet som hensynstar områder der barn og barnefamilier ferdes mye. Dette medlem vil understreke at de felles alkoholpolitiske målsettingene ligger fast, blant annet at Norge har slutte seg til WHOs mål om å redusere skadelig bruk av alkohol med minst 10 pst. innen 2025, men mener samtidig at det er mulig å føre en alkoholpolitikk som er både liberal og ansvarlig på samme tid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at å tillate alkohol under 22 volumprosent, men ikke over, ville gitt en byråkratisk ordning. En slik lovgivning ville blitt svært vanskelig å føre tilsyn og kontroll med.
Disse medlemmer mener det er viktig å hegne om de alkoholfrie sonene i samfunnet. Å gjøre det tillatt å drikke i parker er utvilsomt et forslag som vil bidra til færre alkoholfrie soner. Å arbeide for alkohol- og rusmiddelfrie soner har lenge vært en svært sentral del av det alkoholforebyggende arbeidet i Norge. Alkoholfrie soner kan være offentlige sted, trafikk, idrett og friluftsliv, båt og badeliv, arbeidsliv og steder der barn og unge ferdes.
Disse medlemmer registrerer at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslaget ikke bryter med norsk alkoholpolitikk og regjeringsplattformen, og at det vises til at alkoholbruken hos ungdom har gått ned. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at regjeringen i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet, meldte at det totale alkoholkonsumet er høyere i dag enn i 1993, men at det totale alkoholkonsumet ser ut til å ha flatet ut siden 2008. Samtidig har den eldre delen av befolkningen og kvinner et høyere alkoholkonsum i dag enn tidligere. Det har samtidig vært en markert økning i alkoholrelatert sykelighet og innleggelser i sykehus. Det er klart behov for å videreføre den alkoholpolitiske hovedlinjen med hegning om alkohol- og rusmiddelfrie soner.
Forslag fra mindretall
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
«Vedtak til lov
om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)
I
§ 8-9 nytt femte ledd skal lyde:
Forbudet mot drikking av alkohol i park som nevnt i første ledd nr. 5 gjelder ikke når drikken inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol.
II
Loven trer i kraft straks.
Komiteens tilråding
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:105 L (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivert Bjørnstad, Erlend Wiborg, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen om å tillate konsum av alkohol under 22 volumprosent i parker – vedlegges protokollen.
Bygger på
2Ikke i vårt datasett
- Dokument 8:105 L (2016-2017)
- Prop. 15 S (2015-2016)