Lov

Helse- og omsorgsdepartementet

Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

Alkoholloven

lov/1989-06-02-27·98 paragrafer·Sist endret 20. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 1990-01-01Sist endret ved lov/2026-05-29-21 fra 2026-07-20

Næringsrett > Inn- og utførsel Næringsrett > Mat og alkohol

Formål

Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.

Innhold98 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1-1

Lovens formål

Loven skal begrense skader på enkeltpersoner og samfunnet som følge av alkoholbruk. Dette gjøres ved å regulere hvordan alkoholholdige drikkevarer bringes inn i landet og selges, med et mål om å begrense det totale forbruket.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 1-2

Lovens virkeområde

Loven får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, og omsetning av alkoholholdig drikk i Norge. Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Loven gjelder for import, eksport og salg av alkohol i Norge. Departementet kan bestemme om loven også skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen, med mulighet for lokale tilpasninger.AI

Endret 17. juni 2005 · i kraft 17. juni 2005

Noter (1)

EndringEndret ved lover 22 des 1999 nr. 108 (ikr. 1 jan 2000), 17 juni 2005 nr. 59 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 601).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →5 forskrifter →

§ 1-3

Definisjoner

I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1-5 også får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol. I denne loven betyr: -) alkoholfri drikk: drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol -) alkoholsvak drikk: drikk som inneholder fra og med 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol -) alkoholholdig drikk gruppe 1: drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol -) alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol -) alkoholholdig drikk gruppe 3: drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin. Som alkoholholdig drikk etter denne lov regnes ikke væsker som ved denaturering eller av andre grunner er uhensiktsmessig som berusningsmiddel og heller ikke væsker som bare er tilsatt den mengde alkohol som er nødvendig for oppløsning eller holdbarhet. Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke alkohol som i medhold av annen lov selges, kjøpes, utleveres eller sendes til medisinsk eller teknisk eller vitenskapelig bruk, eller sprit til desinfeksjonsbruk. Departementet kan gi forskrifter om hvilke alkoholholdige produkter som skal regnes som alkoholholdig drikk, og om hvilke alkoholholdige drikker som skal regnes som brennevin. I tvilstilfelle kan departementet avgjøre spørsmålene med bindende virkning.

Loven definerer ulike typer drikke basert på alkoholprosent, fra alkoholfri til sterk alkohol. Den forklarer hva som regnes som brennevin og hvilke væsker som ikke faller inn under lovens regler.AI

Endret 13. desember 2002

Noter (1)

EndringEndret ved lover 23 juni 1995 nr. 42, 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 2 juli 1999 nr. 57 (ikr. 1 juli 1999), 13 des 2002 nr. 87 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1396), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466).

Se ogsåAlkoholloven § 1-5omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →

§ 1-4

Definisjon av salg, skjenking og engrossalg

Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser. Med engrossalg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag som ikke omfattes av første og annet ledd.

Bestemmelsen forklarer forskjellen på salg, skjenking og engrossalg av alkohol. Salg gjelder drikke som tas med ut, mens skjenking gjelder drikke som konsumeres på stedet eller i områder bevillingshaver rår over.AI

Endret 18. desember 2015

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996).

§ 1-4a

Bevillingsplikt

Salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter denne lov.

Det kreves en offentlig bevilling for å kunne lage, selge eller servere alkoholholdig drikke.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), endret ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

§ 1-4b

Bevillingshaver

Bevilling etter denne lov gis til den for hvis regning virksomheten drives.

Bevillingen til å selge alkohol gis til den personen eller virksomheten som økonomisk står ansvarlig for driften.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998).

§ 1-4c

Registreringsplikt – engrossalg av alkoholholdig drikk

Engrossalg av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av registrering som avgiftspliktig virksomhet hos avgiftsmyndighetene. Engrossalg med varer som det er betalt særavgift for kan likevel skje på grunnlag av registrering etter denne lov i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet, kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. Engrossalg kan likevel ikke skje til den som bare har bevilling til salg eller skjenking for en enkelt bestemt anledning, med mindre styrer og stedfortreder har dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den, eller til den som har en ambulerende skjenkebevilling. Selgeren plikter å forvisse seg om at kjøperen har nødvendig bevilling eller kan drive engrossalg. Departementet kan gi forskrifter om adgang for den som driver engrossalg til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte, samt å selge alkohol til ansatte til eget bruk. Engrossalg skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av loven til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i plikten til å sikre at virksomheten utøves i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Kontroll med utøvelsen av engrossalg tilligger avgiftsmyndighetene.

Engrossalg av alkohol krever registrering hos avgiftsmyndighetene. Salg innenlands kan kun skje til kjøpere med riktig bevilling, og selger må kontrollere at dette er i orden. Virksomheten skal drives forsvarlig og i tråd med loven.AI

Endret 19. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), endret ved lover 19 juni 2015 nr. 50 (ikr. 1 jan 2016), 18 des 2015 nr. 122 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1591).

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 1-5

Aldersgrenser

Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 3 må ikke skje til noen som er under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 må ikke skje til noen som er under 18 år. Den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk gruppe 3, må ha fylt 20 år, og den som selger, utleverer eller skjenker alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke ved salg av alkoholsvak drikk når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Departementet kan gi forskrift om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for personer med fagbrev dersom fagbrevet har naturlig sammenheng med salgs- og skjenkevirksomhet og utdanningen gir tilstrekkelig opplæring i alkohollovgivningen. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for lærlinger og andre under opplæring. Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel av alkoholholdig drikk.

Det er aldersgrenser for hvem som kan kjøpe og servere alkohol. Noen typer alkohol krever at man er 20 år, mens andre krever at man er 18 år. Det finnes visse regler for hvem som kan selge alkohol.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009

Noter (1)

EndringEndret ved lover 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 19 juni 2009 nr. 67 (ikr. 1 juli 2009), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 1-6

Bevillingsperioden

Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. § 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. §§ 3-2 og 4-3. Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre. Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode. Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 23, 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 23 juni 1995 og 1 jan 1996), 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 18 des 2015 nr. 122 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1591).

Se ogsåAlkoholloven § 1-7a Alkoholloven § 3-2 Alkoholloven § 4-3referert av 7 →

§ 1-7

Bevilling for salg og skjenking

Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling etter kapittel 5. Bevilling for skjenking på tog eller ombord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter § 5-2, gis av den kommunen som skipet eller toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner. Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. I kommuner som har militær øvingsplass, skal uttalelse innhentes fra vedkommende militære avdeling. Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1-7b og 1-7c er oppfylt, herunder ved behov pålegge søkeren å legge frem finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten. Melding om gitte bevillinger sendes politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Kommunen kan delegere bevillingsmyndigheten til en interkommunal sammenslutning. Avgjørelser fattet av den interkommunale sammenslutningen kan påklages til vertskommunens klageorgan.

Hovedregelen er at kommunen gir bevilling for salg og skjenking av alkohol. Før en søknad avgjøres, skal kommunen hente inn uttalelser fra politiet og sosialtjenesten. Kommunen kan kreve dokumentasjon på økonomi og drift fra søkeren.AI

Endret 17. juni 2005 · i kraft 17. juni 2005

Noter (1)

EndringEndret ved lover 13 des 1991 nr. 81, 11 juni 1993 nr. 85, 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

Se ogsåAlkoholloven § 5-2 Alkoholloven § 1-7b Alkoholloven § 1-7c

§ 1-7a

Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v

Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.

Kommunen kan vurdere flere ulike faktorer når de avgjør om en søknad om skjenke- eller salgsbevilling skal godkjennes. De kan også bestemme at det maksimalt skal være et visst antall bevillinger i kommunen.AI

Endret 17. juni 2016

Endringshistorikk (3)

17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.
18. desember 2015Endringslov til alkoholloven (varigheten på bevillinger mv.)
23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), endret ved lover 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 1-7bomtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 1-7b

Krav til vandel

Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærståendes innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes 1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken 3) ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i ekteskapslignende forhold Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandelskravene. Vandelskravene gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet, for adgang til å drive engrossalg etter § 1-4c, eller for bevilling etter § 5-3 og kapittel 6.

De som eier eller leder en virksomhet med alkoholbevilling, må ha plettfri vandel når det gjelder alkohol- og skattelovgivning. Det kan tas hensyn til nærstående personer ved vurderingen av innflytelse. Forhold som er eldre enn 10 år kan ikke tas med i vurderingen.AI

Endret 17. juni 2005 · i kraft 17. juni 2005

Endringshistorikk (2)

17. juni 2005Endringslov til folketrygdl. og alkoholl.
23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), endret ved lover 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599 – med unntak av tredje ledd), 17 juni 2005 nr. 59 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 601 – gjelder hele paragrafen).

Se ogsåAlkoholloven § 1-4c Alkoholloven § 5-3referert av 4 →

§ 1-7c

Styrer og stedfortreder

For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet og for statlig bevilling etter kapittel 6. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1-6 annet ledd og ambulerende bevilling etter § 4-5. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel etter fjerde ledd, kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. På anmodning fra bevillingsmyndigheten har styrer og stedfortreder plikt til å legitimere seg. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandels- og kvalifikasjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av prøve. Departementet kan gi forskrifter om det nærmere innholdet i styrers og stedfortreders plikt til å sikre at bevillingen utøves i henhold til bestemmelser gitt i medhold av denne lov.

Hvert utsalgssted for alkohol skal ha en godkjent styrer og en stedfortreder. Disse personene må være ansatt eller eiere, være over 20 år, ha kunnskap om alkoholloven og ha uklanderlig vandel.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998 iflg. res. 19 des 1997 nr. 1315, med unntak av dokumentasjonskravet i tredje ledd, som sattes ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 18 feb 1999 nr. 162 – 1 juli 2000 for styrere og stedfortredere i virksomhet som har eller har søkt om bevilling før 1 juli 1999), endret ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

Se ogsåAlkoholloven § 1-6 første ledd Alkoholloven § 4-5referert av 3 →1 forskrift →

§ 1-7d

Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan

Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan.

Alle kommuner plikter å lage en plan for sin alkoholpolitikk. Departementet har myndighet til å bestemme hva denne planen skal inneholde gjennom forskrifter.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998).

omtalt i 1 kilde →

§ 1-7e

Krav ved bevilling etter § 4-2 tredje ledd

Bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare gis hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud.

En bestemt type bevilling kan kun gis dersom alkoholene produseres på selve skjenkestedet. Produksjonen og serveringen må være en naturlig del av stedets helhetlige karakter og tilbud.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 4-2omtalt i 1 kilde →

§ 1-7f

Krav ved bevilling etter § 3-1b og § 3-1c første ledd annet punktum

Bevilling etter § 3-1b kan bare gis hvis tilvirkningen skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud. Bevilling etter § 3-1b første ledd annet punktum og annet ledd og bevilling etter § 3-1c første ledd annet punktum for alkoholholdig drikk gruppe 2 kan bare gis for inntil 15 000 liter per år og på følgende vilkår: 1) Den alkoholholdige drikken må være omfattet av produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen og kan ikke være tilsatt brennevin eller blandet med alkoholholdige produkter utenfor produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen. 2) Minst en tredjedel av innsatsvarer som gir produktet dets karakter, må være egenprodusert.

Bevilling for tilvirkning krever at produksjonen skjer på salgsstedet og er en del av stedets karakter. Det er satt en grense på 15 000 liter per år for visse bevillinger, og produktet må følge spesifikke regler for ingredienser og egenproduksjon.AI

Endret 23. juni 2020

Endringshistorikk (2)

23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)
17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708), endret ved lov 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

Se ogsåAlkoholloven § 3-1b Alkoholloven § 3-1comtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 1-7g

Salg og skjenking i samme lokale

Det kan ikke gis bevilling til salg og skjenking for samme lokale med mindre vilkårene i § 3-1c er oppfylt.

Det er som hovedregel ikke lov å ha bevilling til både salg og skjenking i samme lokale. Dette er kun tillatt dersom visse vilkår er oppfylt.AI

Endret 23. juni 2020

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

Se ogsåAlkoholloven § 3-1comtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 1-8

Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger

Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i § 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 186. Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Departementet gir forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter dette ledd. Statlige skjenkebevillinger kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene etter første ledd ikke foreligger.

Kommunestyret kan ta tilbake en salgs- eller skjenkebevilling dersom vilkårene ikke er oppfylt, lover brytes, eller det forekommer gjentatt narkotikaomsetning og diskriminering. Bevillingen kan også inndras dersom den ikke har vært i bruk det siste året. Statlige bevillinger kan inndras av departementet når som helst.AI

Endret 18. september 2015

Noter (1)

EndringEndret ved lover 24 juni 1994 nr. 47, 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 sep 2015 nr. 93 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1066).

Se ogsåAlkoholloven § 1-7b Straffeloven § 186omtalt i 7 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 1-8a

Politiets stengningsadgang

Politiet kan stenge et sted som driver salg eller skjenking av alkoholholdig drikk uten å ha bevilling. Politiet kan stenge et salgs- eller skjenkested for inntil to dager når det er nødvendig for å hindre forstyrrelse av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd.

Politiet har rett til å stenge steder som selger eller skjenker alkohol uten bevilling. De kan også stenge utesteder i inntil to dager for å sikre ro, orden og sikkerhet, eller for å stoppe lovbrudd.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998).

omtalt i 1 kilde →

§ 1-9

Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og statlig bevilling etter § 5-3 første ledd tilligger kommunen. Kontroll med utøvelsen av statlig bevilling etter §§ 5-2 og 5-3 annet ledd tilligger departementet. Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten. Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg og skjenking og om utøvelsen av kontrollen. Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

Kommunen og departementet har ansvar for å kontrollere ulike typer alkoholbevillinger. De kan når som helst inspisere lokaler, sjekke regnskap og be om informasjon og vareprøver fra den som har bevillingen.AI

Endret 17. juni 2016

Endringshistorikk (2)

17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.
23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 105, 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 5-3 Alkoholloven § 5-2omtalt i 2 kilder →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 1-10

Overdragelse, død og konkurs

Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager, etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere en måned. Alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen, kan overdras sammen med virksomheten etter forskrifter gitt av departementet. Bevillingen faller bort ved bevillingshavers død. Dødsboet kan likevel fortsette virksomheten i henhold til den tidligere bevillingen i tre måneder etter dødsfallet dersom bevillingsmyndigheten underrettes om det, eller innen samme frist overdra alkoholholdig drikk til bevillingshavere etter denne lov. Bevillingen faller bort ved bevillingshavers konkurs. Konkursboet kan i perioden fram til endelig avslutning av bobehandlingen overdra alkoholholdig drikk som inngår i boet til bevillingshavere etter denne lov. Panthaver kan etter en konkurs få tillatelse fra departementet til å selge pantsatt alkoholholdig drikk til innehaver av bevilling etter denne lov. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og utøvelsen av tillatelsen.

Bevillingen bortfaller dersom virksomheten selges, eller hvis bevillingshaver dør eller går konkurs. I visse tilfeller kan driften fortsette i en begrenset periode mens man søker om ny bevilling.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

referert av 3 →1 forskrift →

§ 1-11

Saksbehandlingsregler

For søknad om bevilling eller andre tillatelser etter denne loven som faller inn under tjenesteloven, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være fire måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for bevillinger eller andre tillatelser etter loven her. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for bevillinger og andre tillatelser i loven her. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i forvaltningsloven.

Saksbehandlingsfristen for søknader om bevilling eller andre tillatelser etter alkoholloven er fire måneder. Selv om fristen går ut, betyr ikke det at tillatelsen automatisk er gitt.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), tilføyd igjen ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672), endret ved lov 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466).

Se ogsåTjenesteloven § 11omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 1-12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-14

Opplysninger til statistiske formål mv

Departementet kan gi forskrifter om plikt for bevillingsmyndighet, bevillingshaver, den som har tillatelse til avgiftsfritt salg på flyplasser, den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel og den som driver engrossalg til å avgi opplysninger til statistiske formål. Det skal føres et register med opplysninger om innehavere av bevillinger etter denne lov, og over de som kan drive engrossalg. Departementet kan gi forskrifter om føring og bruk av registeret, og om bevillingsmyndighetenes, avgiftsmyndighetenes og tollmyndighetenes plikt til å avgi opplysninger til registeret.

Myndighetene kan bestemme at de som selger eller utleverer alkohol må gi informasjon til statistikk. Det skal også finnes et register over hvem som har alkoholbevillinger og hvem som driver med engrossalg.AI

Endret 19. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016

Endringshistorikk (2)

19. juni 2015Endringslov til alkoholloven
19. juni 2009Endringslov til alkoholloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), endret ved lover 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 19 juni 2009 nr. 67 (ikr. 1 juli 2009), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 19 juni 2015 nr. 50 (ikr. 1 jan 2016).

omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →

§ 1-15

Opplysnings- og meldeplikt

Politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillinger. Bevillingsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikten innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å behandle slike saker. Dersom politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene avdekker forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere bevillingsmyndigheten om det. Departementet kan gi forskrifter om melde- og opplysningsplikten. Bestemmelsen gjelder ikke statlige bevillinger etter kapittel 6.

Politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene skal gi nødvendig informasjon ved behandling av salgs- og skjenkebevillinger. De må også selv melde fra om forhold som er viktige for bevillingsspørsmålet. Bevillingsmyndigheten kan hente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret.AI

Endret 23. juni 2020

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), endret ved lover 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

omtalt i 1 kilde →

§ 1-16

Klage og søksmål om gyldighet av vedtak i klagesak

Kommunens enkeltvedtak etter § 1-8 og kap. 3, 4 og 7 kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Søksmål om gyldigheten av enkeltvedtak etter alkoholloven § 1-8 og kapittel 3, 4 og 7, hvor statsforvalteren har fattet vedtak etter denne paragrafs annet ledd, kan rettes mot kommunen.

Visse kommunale vedtak etter alkoholloven kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren vurderer om vedtaket er lovlig og korrekt behandlet. Eventuelle søksmål om gyldigheten av slike vedtak skal rettes mot kommunen.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), endret ved lover 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåAlkoholloven § 1-8omtalt i 2 kilder →

Kapittel 2. Innførsel og utførsel.

§ 2-1

Retten til innførsel av alkoholholdig drikk

Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, salgsbevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 3-1b første ledd eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 4-2 tredje ledd. Etter forskrifter gitt av departementet kan alkoholholdig drikk likevel innføres av AS Vinmonopolet uten bevilling som nevnt i første ledd. Uten slik bevilling kan alkoholholdig drikk også innføres av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet. Alkoholholdig drikk kan innføres fra utlandet av privatpersoner til personlig bruk (privat innførsel) uten bevilling som nevnt i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav som må være oppfylt for at innførselen skal anses å være privat innførsel.

Hovedregelen er at man må ha en spesifikk bevilling for å bringe alkohol inn i Norge fra utlandet. Unntak gjelder for privatpersoner som importerer til eget bruk, samt for Vinmonopolet og utenlandske representasjoner.AI

Endret 17. juni 2016

Endringshistorikk (3)

17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.
19. juni 2009Endringslov til alkoholloven
23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 4 des 1992 nr. 132 (ikr. 1 jan 1994), 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 19 juni 2009 nr. 67 (ikr. 1 juli 2009), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 3-1b Alkoholloven § 4-2omtalt i 5 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 2-2

Retten til utførsel av alkoholholdig drikk

Som ledd i næringsvirksomhet kan alkoholholdig drikk bare utføres av den som har tilvirkningsbevilling eller som kan drive engrossalg.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

§ 2-3

Hjemmel for forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk

Departementet kan gi forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk.

Departementet har lov til å lage egne regler for hvordan alkoholholdig drikke kan bringes inn i eller ut av landet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 2-4

Krav til den som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel

Virksomheter kan bare utlevere alkoholholdig drikk til privatpersoner som innfører alkoholholdig drikk til personlig bruk dersom virksomheten er registrert som utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel hos Helsedirektoratet. Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere krav for å sikre en forsvarlig utlevering av alkoholdig drikk ved privat innførsel og for å sikre at virksomheter som foretar slik utlevering opptrer i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven her eller annen lovgivning som har sammenheng med formålene bak loven her. Helsedirektoratet kan vedta å nekte eller trekke tilbake en registrering dersom virksomheten ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurderingen av om en registrering bør nektes eller trekkes tilbake, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på hvordan virksomheten tidligere har praktisert slik utlevering.

Virksomheter som skal utlevere alkohol til privatpersoner for personlig bruk ved innførsel, må være registrert hos Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan nekte eller trekke tilbake denne registreringen dersom virksomheten bryter loven eller andre relevante regler.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 67 (ikr. 1 juli 2009).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 2-5

Tidsinnskrenkninger ved utlevering av alkoholholdig drikk

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager kan utleveringen skje fra kl. 10.00 til kl. 16.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.

Det er fastsatt bestemte klokkeslett for når man kan få utlevert alkohol ved privat innførsel. Det er helt forbudt med utlevering på visse dager, som søn- og helligdager samt spesifikke merkedager.AI

Endret 23. juni 2020

Endringshistorikk (3)

23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)
12. desember 2014Endringslov til alkoholloven
19. juni 2009Endringslov til alkoholloven

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 67 (ikr. 1 juli 2009), endret ved lover 12 des 2014 nr. 69 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1595), 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 2-6

Tilsyn med privat innførsel av alkoholholdig drikk

Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om privat innførsel av alkoholholdig drikk fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet med privat innførsel av alkoholholdig drikk.

Helsedirektoratet kontrollerer at reglene for privat innførsel av alkohol blir fulgt. Alle har plikt til å gi nødvendig informasjon for at dette tilsynet skal kunne gjennomføres.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 67 (ikr. 1 juli 2009).

Kapittel 3. Salg av alkoholholdige drikker.

IAlminnelige bestemmelser

§ 3-1

Retten til salg av alkoholholdige drikker

Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan bare foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling, tillatelse som nevnt i § 3-1a eller bevilling etter § 3-1b eller § 3-1c. Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling, tillatelse som nevnt i § 3-1a eller bevilling etter § 3-1b eller § 3-1c. Det gjelder også der salget skal drives av et selskap som helt eller delvis eies av kommunen. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. AS Vinmonopolet kan ikke inneha bevilling til salg av alkoholholdig drikk som ikke omfattes av selskapets enerett etter første ledd eller tilvirkningsbevilling, og kan ikke drive engrossalg av alkoholholdig drikk. Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent til AS Vinmonopolet kan bare gis dersom det også gis bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk i kommunen. AS Vinmonopolet skal ikke forskjellsbehandle leverandører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller opprinnelsesland. Departementet kan gi forskrifter om innkjøp, produktutvalg, leveringsbetingelser og prisfastsetting. Det kan bare selges alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er innført eller tilvirket med hjemmel i § 3-1b eller av AS Vinmonopolet med hjemmel i § 2-1 annet ledd. AS Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk. Departementet kan gi nærmere forskrifter om slik auksjon, herunder om gebyr.

Salg av alkohol krever kommunal bevilling eller særskilt tillatelse. Vinmonopolet har enerett på salg av drikke i gruppe 2 og 3, mens salg av drikke i gruppe 1 krever egen bevilling knyttet til et spesifikt lokale og virksomhet.AI

Endret 23. juni 2020

Endringshistorikk (5)

23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)
17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.
17. juni 2005Endringslov til folketrygdl. og alkoholl.
23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven
13. desember 2002Endringslov til alkoholloven

Noter (2)

EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 23 (som endret fjerde ledd, skal være femte ledd), 4 des 1992 nr. 132 (ikr. 1 jan 1994), 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 22 des 1999 nr. 105 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 des. 1999 nr. 1373), 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 17 juni 2005 nr. 59 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 601), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708), 22 juni 2018 nr. 76 (ikr. 1 nov 2018 iflg. res. 28 sep 2018 nr. 1482), 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).
Note 1Jf. EØS-avtalen art. 16 .

Se ogsåAlkoholloven § 3-1a Alkoholloven § 3-1b Alkoholloven § 3-1c Alkoholloven § 2-1omtalt i 7 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 3-1a

Salg av alkoholholdig drikk på flyplasser

Avgiftsfritt salg av alkoholholdig drikk kan skje etter tillatelse fra toll- og avgiftsetaten. Tillatelse kan kun gis for salg til reisende på vei til utland fra norske flyplasser eller til reisende som ankommer norske flyplasser fra utland. Tillatelse kan ikke gis for reisende på vei til eller fra Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen. For slikt salg gjelder § 3-1 femte ledd tilsvarende.

Det er mulig å selge alkohol uten avgift på norske flyplasser dersom toll- og avgiftsetaten har gitt tillatelse. Dette gjelder kun for reisende til eller fra utlandet, og ikke for reiser til eller fra Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen.AI

Endret 23. juni 2020

Endringshistorikk (3)

23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)
17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.
17. juni 2005Endringslov til folketrygdl. og alkoholl.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 59 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 601), endret ved lov 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 3-1omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 3-1b

Salg av alkoholholdig drikk tilvirket i egen virksomhet

Kommunal bevilling etter § 3-1 annet ledd kan, dersom kravene i § 1-7f første ledd er oppfylt, utvides til å omfatte innførsel eller tilvirkning for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 1 som ikke er tilsatt brennevin. Dersom også kravene i § 1-7f annet ledd er oppfylt, kan den også utvides til å omfatte tilvirkning for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 2. Kommunal bevilling etter § 3-1 annet ledd kan videre, dersom kravene i § 1-7f er oppfylt, omfatte salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 2 tilvirket i henhold til statlig tilvirkningsbevilling etter kapittel 6. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel eller tilvirkning for salg i egen virksomhet eller til å omfatte salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 2 tilvirket i henhold til statlig tilvirkningsbevilling etter kapittel 6. Bestemmelsene i kapittel 1 og 3 får anvendelse så langt de passer for bevillinger etter første og annet ledd. Tilvirkning på grunnlag av utvidet bevilling etter første ledd kan ikke skje i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.

En kommunal bevilling kan utvides til å gjelde import eller produksjon av alkoholholdige drikker for salg i egen virksomhet. Dette gjelder for drikker i gruppe 1 uten brennevin, og under visse vilkår også for gruppe 2. Bevillinger som gjelder for korte perioder eller enkelte anledninger kan ikke utvides på denne måten.AI

Endret 23. juni 2020

Endringshistorikk (2)

23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)
17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708), endret ved lov 22 juni 2018 nr. 76 (ikr. 1 nov 2018 iflg. res. 28 sep 2018 nr. 1482).

Se ogsåAlkoholloven § 3-1 Alkoholloven § 1-7f Alkoholloven § 1-6 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 9 →

§ 3-1c

Salgsbevilling for samme lokale som er gitt skjenkebevilling

Det kan gis kommunal salgsbevilling for egenprodusert alkoholholdig drikk gruppe 1 for samme lokale som er gitt skjenkebevilling dersom a) bevillingshaver har rett til tilvirkning, b) bevillingen skal utøves ved bevillingshavers tilvirkningssted, og c) bevillingen skal gjelde for et mindre lokale hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med separate lokaler for salg og skjenking. Dersom kravene i § 1-7f annet ledd er oppfylt, kan bevillingen omfatte salg av egenprodusert alkoholholdig drikk gruppe 2. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i kravene i første ledd bokstav b og c, og om andre krav for å sikre at solgt og skjenket drikk holdes adskilt.

Det kan gis tillatelse til å selge egenprodusert alkohol i samme lokale som det skjenkes, under visse vilkår. Dette gjelder for mindre lokaler der det ikke er praktisk mulig å ha egne rom for salg og skjenking.AI

Endret 23. juni 2020

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

Se ogsåAlkoholloven § 1-7fomtalt i 1 kilde →referert av 5 →

§ 3-2

Vilkår knyttet til bevillingen

Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Det er mulig å sette betingelser for en bevilling. Dette skal skje i tråd med gjeldende regler for forvaltningsrett.AI

Endret 18. desember 2015

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998).

referert av 2 →

IISalg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3.

§ 3-3

Fastsettelse av antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet

Departementet kan fastsette høyeste antall salgsbevillinger og fordelingen av disse. Kommunestyret fastsetter det høyeste antall utsalgssteder for AS Vinmonopolet innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet. Bestemmelsen i § 1-7a første ledd første punktum gjelder tilsvarende.

Departementet bestemmer maksantall og fordeling av salgsbevillinger for Vinmonopolet. Kommunestyret bestemmer hvor mange utsalgssteder Vinmonopolet kan ha i kommunen og godkjenner hvor de skal ligge.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

Se ogsåAlkoholloven § 1-7a

§ 3-4

Tidsinnskrenkninger for salg fra AS Vinmonopolets utsalg

Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager kan salg skje fra kl. 10.00 til kl. 16.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme at salgstiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften.

Bestemmelsen fastsetter når Vinmonopolet kan selge alkohol. Det er spesifikke klokkeslett for åpning og stenging, samt dager hvor salg er helt forbudt.AI

Endret 23. juni 2020

Endringshistorikk (2)

23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)
12. desember 2014Endringslov til alkoholloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 23, 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 juli 1997), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 12 des 2014 nr. 69 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1595), 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

omtalt i 4 kilder →

§ 3-4a

Tidsinnskrenkninger for salg av alkoholholdig drikk etter §§ 3-1b og 3-1c

Salg av alkoholholdig drikk etter §§ 3-1b og 3-1c kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg av alkoholholdig drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.

Hovedregelen er at salg av alkoholholdig drikk kan skje mellom kl. 08.00 og kl. 18.00. Kommunestyret kan endre disse tidspunktene, men det er faste grenser for når salg er forbudt. Det er ikke lov med salg på søn- og helligdager, samt 1. og 17. mai.AI

Endret 23. juni 2020

Endringshistorikk (2)

23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)
17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708), endret ved lov 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

Se ogsåAlkoholloven § 3-1b Alkoholloven § 3-1comtalt i 2 kilder →referert av 1 →

IIISalg av alkoholholdig drikk gruppe 1.

§ 3-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-7

Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol

Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.

Reglene bestemmer når det er lov å selge alkohol med maks 4,7 volumprosent. Kommunen kan endre åpningstidene noe, men det finnes absolutte grenser for når salget må stoppe. Det er helt forbudt å selge slike drikker på søn- og helligdager samt 1. og 17. mai.AI

Endret 12. desember 2014

Noter (1)

EndringEndret ved lover 31 mai 1991 nr. 22, 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 12 des 2014 nr. 69 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1595).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 3-8

Salgssteder som ikke kan gis bevilling

Departementet kan gi forskrifter om at visse typer salgssteder ikke skal kunne gis bevilling til salg av alkoholholdig drikk.

Departementet kan bestemme at visse typer utsalgssteder ikke har lov til å få bevilling for salg av alkohol.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

1 forskrift →

§ 3-9

Utøvelse av bevillingen

Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Departementet kan gi forskrifter som utfyller og presiserer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Den som har bevilling til å selge alkohol, må følge alle vilkår i vedtaket og loven. Salget skal i tillegg foregå på en forsvarlig måte.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 4. Kommunale skjenkebevillinger.

§ 4-1

Skjenking av alkoholholdige drikker

Flere skjenkebevillinger til samme lokale kan bare gis til én bevillingshaver, med mindre det i bevillingene fastsettes skjenketider som ikke er overlappende, jf. § 4-4. Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i § 4-2 tredje ledd.

Det er som hovedregel ikke lov med flere skjenkebevillinger til samme lokale, med mindre skjenketidene er forskjellige. Alkohol som skjenkes må være levert av godkjente leverandører.AI

Endret 23. juni 2020

Endringshistorikk (2)

23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)
23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

Se ogsåAlkoholloven § 4-4 Alkoholloven § 4-2omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-2

Omfanget av bevillingen

Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk. Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap. Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet. Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.

En kommunal skjenkebevilling bestemmer hvilke typer alkohol som kan serveres, om det gjelder åpne eller lukkede selskaper, og hvilket lokale den gjelder for. Bevillingen kan i visse tilfeller utvides til å gjelde import eller servering utenfor lokalet.AI

Endret 17. juni 2016

Endringshistorikk (2)

17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.
23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466).

Se ogsåAlkoholloven § 1-6 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 4-3

Vilkår knyttet til bevillingen

Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Det er mulig å sette betingelser for en kommunal skjenkebevilling. Dette skal skje i tråd med generelle regler for forvaltningen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998).

referert av 2 →

§ 4-4

Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker

Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00. Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. Ved bransjeintern prøvesmaking kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 fra kl. 06.00 til 03.00 uten hensyn til begrensningene i denne paragrafen. Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som må være oppfylt for at en aktivitet skal anses som bransjeintern prøvesmaking, herunder om plikt til å gi melding om prøvesmakingen til bevillingsmyndigheten.

Bestemmelsen fastsetter når det er lov å skjenke alkohol i kommunale bevillinger. Kommunestyret kan endre tidsrammene, og det er egne regler for overnattingssteder og bransjeintern prøvesmaking.AI

Endret 29. mai 2026 · i kraft 29. mai 2026

Endringshistorikk (2)

29. mai 2026Endringslov til alkoholloven
23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 22 juni 2018 nr. 76 (ikr. 1 nov 2018 iflg. res. 28 sep 2018 nr. 1482), 29 mai 2026 nr. 21, 29 mai 2026 nr. 21 (i kraft 20 juli 2026).

omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 4-5

Ambulerende skjenkebevilling

Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet.

Kommunestyret kan gi bevillinger som ikke er knyttet til en bestemt person eller et fast sted. Slike bevillinger kan brukes til skjenking for deltakere i sluttet selskap på godkjente steder. Bevillingen kan ikke brukes til å produsere eller importere alkohol til egen virksomhet.AI

Endret 23. mai 2003

Noter (1)

EndringEndret ved lover 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

referert av 2 →

§ 4-6

Hjemmel for forskrifter om alkoholfrie drikker

Departementet kan gi forskrifter om skjenkesteders plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie festdrikker og andre alkoholfrie drikker, om deres plikt til å ha slike drikker med i sine vinkart, prislister o.l. og om serveringen av dem.

Departementet kan bestemme at skjenkesteder må tilby et rimelig utvalg av alkoholfrie drikker. Dette kan gjelde krav til utvalg, hvordan drikkene skal stå i prislister og vinkart, samt hvordan de skal serveres.AI

1 forskrift →

§ 4-7

Utøvelse av bevillingen

En skjenkebevilling skal brukes på en forsvarlig måte. Alle vilkår i bevillingsvedtaket, i loven og i tilhørende regler må være oppfylt til enhver tid.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), endret ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 5. Statlige skjenkebevillinger.

§ 5-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-2

Skjenkebevilling på tog, fly og skip

Departementet kan etter å ha innhentet nødvendige uttalelser gi 1) bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 på tog som er kollektive transportmidler 2) bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 om bord i fly på innenlandske flyvninger 3) bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk om bord i skip som er kollektive transportmidler, og om bord i cruiseskip på turer av flere dagers varighet. Bevilling etter første ledd nr. 3 gir bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk til passasjerene og, med førerens samtykke, til mannskapet og andre som følger skipet. Bevilling etter første ledd nr. 3 til skjenking om bord i skip som er kollektive transportmidler, gir videre bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 3 dersom skipet går i fart mellom Norge og utlandet eller i kystfart over fire dagers varighet. Før departementet avgjør søknaden, kan det innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Departementet kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1-7b og 1-7c er oppfylt. Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.

Departementet kan gi tillatelse til å selge alkohol på tog, fly og skip. Det er egne regler for hvem som kan få serveres på skip, og hvilken type alkohol som kan selges på ulike typer skipsturer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 22 juni 2018 nr. 76 (ikr. 1 nov 2018 iflg. res. 28 sep 2018 nr. 1482).

Se ogsåAlkoholloven § 1-7b Alkoholloven § 1-7comtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 5-3

Skjenkebevilling til Forsvarets messer for militært tilsatte m.v

Messer for militært tilsatte som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk. Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap adgang til å gi skjenkebevilling til messer for militært tilsatte ved anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert. Før bevilling etter første ledd blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding om gitte bevillinger sendes politiet. Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig. For øvrig gis bevillingen etter første ledd etter bestemmelsene i kapittel 4.

Departementet kan gi skjenkebevilling til messer for militært tilsatte. Ved sikkerhetsgraderte anlegg kan Forsvaret eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i visse tilfeller gi bevillingen. Det kreves uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret før bevilling gis.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 105, endret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778).

omtalt i 1 kilde →referert av 5 →2 forskrifter →

Kapittel 6. Tilvirkning

§ 6-1

Tilvirkning av alkoholholdig drikk

Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av departementet, eller etter § 3-1b første ledd eller § 4-2 tredje ledd. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin, eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Departementet kan gi forskrifter om dette.

Det kreves bevilling fra departementet for å produsere alkoholholdig drikk, med mindre det gjelder produksjon av annen alkohol enn brennevin til eget bruk. Produksjonsanlegget må være innrettet på en tilfredsstillende måte.AI

Endret 17. juni 2016

Endringshistorikk (3)

17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.
23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven
21. juni 2002Endringslov til alkoholloven og spritloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996 iflg. res. 1 des 1995 nr. 926), 21 juni 2002 nr. 46 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 562), 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 3-1b Alkoholloven § 4-2omtalt i 3 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 6-2

Vilkår for tildeling av tilvirkningsbevilling

Tilvirkningsbevilling gis dersom følgende vilkår er oppfylt: 1) Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, har utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves, herunder alkohollovgivningen, tollovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen. 2) Det er stilt tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelse av krav på alkoholavgift. 3) Varelageret er tilfredsstillende sikret. 4) Bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.

For å få tilvirkningsbevilling må eiere og ledere ha utvist uklanderlig vandel i forhold til relevante lover. Det må i tillegg være stilt sikkerhet for alkoholavgift, varelageret må være sikret, og bevillingshaver kan ikke drive uforenlig virksomhet.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved lov 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

referert av 3 →1 forskrift →

§ 6-3

Krav til søknaden

Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et søknadsgebyr. Søkeren skal i søknaden uoppfordret fremlegge de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om lovens krav for å tildele bevilling er oppfylt. Den skal også inneholde opplysninger om annen virksomhet søkeren driver. Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til søknaden og om søknadsgebyret.

En søknad om bevilling skal sendes skriftlig og betales med et gebyr. Søknaden må inneholde alle nødvendige opplysninger for å avgjøre om kravene er oppfylt, samt informasjon om annen virksomhet søkeren driver.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved lov 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

1 forskrift →

§ 6-4

Innhenting av uttalelser

Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og Mattilsynet.

Før en søknad om tilvirkning av alkohol blir avgjort, skal det hentes inn uttalelser fra politiet, avgifts- og skattemyndighetene, tollmyndighetene og Mattilsynet.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved lov 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), tilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

§ 6-5

Opplysningsplikt

Politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, tollmyndighetene og Mattilsynet plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av saker etter dette kapittel. Bevillingsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikten innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å behandle saker etter dette kapitlet.

Visse offentlige myndigheter plikter å dele nødvendige opplysninger for behandling av saker om tilvirkning, selv om opplysningene er underlagt taushetsplikt. Bevillingsmyndigheten kan også hente ut nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret.AI

Endret 23. juni 2020

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), endret ved lov 23 juni 2020 nr. 111 (ikr. 1 sep 2020 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1297).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6-6

Utøvelse av tilvirkningsbevilling

Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av loven, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på forsvarlig måte. Departementet kan stille nye vilkår dersom dette er nødvendig for å sikre gjennomføringen av loven. Den som har tilvirkningsbevilling har ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne lov, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre. Dersom tapping eller andre deler av virksomheten er overlatt til andre, har bevillingshaver ansvar for at det skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne lov. Departementet kan gi forskrifter om distribusjon og tapping. Departementet kan også gi forskrifter om plikt for bevillingshaver til å avgi opplysninger til statistiske formål.

En tilvirkningsbevilling må brukes på en forsvarlig måte og i tråd med alle gjeldende vilkår og regler. Den som har bevillingen, har det fulle ansvaret for at produksjon og distribusjon skjer på en trygg måte, selv om oppgavene er gitt til andre.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 6-7

Melding og godkjenning

Før bevilling tas i bruk skal melding om dette sendes departementet. Videre skal det gis melding før virksomheten nedlegges eller avbrytes. Det skal gis melding om etablering eller nedleggelse av lager, om endringer i ledelsen av virksomheten og om overdragelse av vesentlige deler av aksjene eller selskapsandeler. Videre skal det også gis melding dersom virksomhetens omfang endres vesentlig og om andre forhold som har betydning for kontrollen med virksomheten. Nytt lager eller endring av et lagers innretning må godkjennes av bevillingsmyndigheten før endringen iverksettes. Tilsvarende gjelder dersom nytt tapperi tas i bruk, eller et tapperis innretning endres.

Departementet skal ha melding før en bevilling tas i bruk, eller når virksomheten legges ned eller avbrytes. Det skal også meldes om endringer i ledelse, eierandeler, lager eller virksomhetens omfang. Nye eller endrede lagre og tapperier krever godkjenning før de tas i bruk.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 6-8

Kontroll med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen

Kontrollen med utøvelsen av tilvirkningsbevilling tilligger departementet. Departementet kan når som helst kreve tilgang til virksomhetens lokaler og til dens regnskaper. Bevillingshaver plikter å gi de nødvendige opplysninger om regnskap og drift for at kontrollen kan gjennomføres. Bevillingshaver plikter uten erstatning å utlevere nødvendige vareprøver. Departementet kan gi forskrifter om kontrollen med utøvelsen av bevillingen. Departementet kan også gi forskrifter om internkontroll og regnskapsførsel for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

Departementet har ansvaret for å kontrollere tilvirkningsbevillinger. De kan kreve innsyn i lokaler, regnskap og drift, samt be om vareprøver uten å betale for dem. Departementet kan også lage regler for kontroll, internkontroll og regnskap.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 6-9

Bevillingsgebyr

For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av omsatt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet fastsetter et minstegebyr som skal innbetales før bevillingen utøves og ikke senere enn 1. februar i de påfølgende år. Departementet kan gi forskrifter om beregning og innbetaling av gebyret.

De som har bevilling til å lage alkoholholdig drikk, må betale et årlig gebyr. Gebyret beregnes ut fra hvor mye alkohol som er omsatt, og det finnes et minstegebyr som må betales.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

1 forskrift →

§ 6-10

Inndragning av bevilling

Departementet kan inndra bevillingen dersom vilkårene som nevnt i § 6-2 ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller ved overtredelse av annen lovgivning som står i sammenheng med denne lovs formål. Bevillingen skal inndras hvis den ikke lenger utøves.

Departementet kan ta tilbake bevillingen dersom vilkårene for å ha den ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaveren bryter loven. Bevillingen skal tas tilbake hvis den ikke lenger brukes.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

Se ogsåAlkoholloven § 6-21 forskrift →

Kapittel 7. Gebyrer, avgifter og anvendelse av AS Vinmonopolets overskudd

§ 7-1

Bevillingsgebyrene

For bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyret tilfaller kommunen, med unntak av gebyr for bevilling etter §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, som tilfaller staten.

Det skal betales et årlig gebyr for å få bevilling til salg eller skjenking av alkohol utenom Vinmonopolet. Gebyret beregnes ut fra forventet omsetning. Pengene går som hovedregel til kommunen, men i noen tilfeller til staten.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringEndret ved lover 4 des 1992 nr. 131 (ikr. 1 jan 1993), 8 jan 1993 nr. 23, 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996), 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 5-2 Alkoholloven § 5-3omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 7-2

Statens andel av AS Vinmonopolets overskudd

I forbindelse med statsbudsjettet fastsetter Stortinget hvert år en andel av AS Vinmonopolets netto-overskudd som overføres til statskassen.

Stortinget bestemmer hvert år hvor mye av overskuddet til Vinmonopolet som skal gå til statskassen gjennom statsbudsjettet.AI

Endret 9. desember 2011 · i kraft 9. desember 2011

Noter (1)

EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 9 des 2011 nr. 50 (ikr. 1 jan 2012, tidligere § 7-3).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 8. Spesielle påbud og forbud.

§ 8-1

Forbud mot tilvirking og omdestillering av brennevin

Det er forbudt å foreta tilvirking eller omdestillering av brennevin for andre enn de som har tillatelse til det.

Det er ikke lov å lage eller omdestillere brennevin selv. Dette gjelder alle som ikke har fått en offisiell tillatelse til å gjøre det.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 8-2

Forbud mot ulovlig forvaring og lagring av alkoholholdig drikk

Det er forbudt å forvare eller lagre brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert, og å forvare eller lagre alkoholholdig drikk som antas å ha vært eller skulle være gjenstand for ulovlig omsetning. Forbudet i første ledd mot lagring av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin omfatter også oppbevaring til eget bruk.

Det er forbudt å oppbevare brennevin som er laget eller destillert ulovlig. Det er også forbudt å lagre alkohol som antas å være knyttet til ulovlig salg. Forbudet mot ulovlig brennevin gjelder selv om det kun er til eget bruk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 juli 1997).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 8-2a

Forbud mot kjøp av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin

Det er forbudt å kjøpe brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert.

Det er ikke lov å kjøpe brennevin som er laget ulovlig eller som er omdestillert.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 juli 1997).

§ 8-3

Forbud mot tilvirking, oppbevaring og omsetning av gjærende eller gjæret udestillert væske

Det er forbudt å tilvirke eller overdra eller ha i sin besittelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, med mindre det må antas 1) at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke er brennevin 2) at væsken er bestemt til framstilling av brennevin som lovlig kan tilvirkes, eller 3) at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk som nevnt under nr. 1.

Det er i utgangspunktet forbudt å lage, eie eller gi bort udestillert væske som gjærer eller har gjæret. Det finnes unntak dersom væsken ikke skal bli til brennevin, eller hvis den inneholder maksimalt 2,50 volumprosent alkohol.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 8-4

Preparater som anvendes til alkoholholdig drikk

Departementet kan utferdige bestemmelser om kontroll med og forbud mot innførsel og omsetning av druesaft, maltekstrakt, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirking av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk.

Departementet kan lage regler for kontroll og forbud mot import og salg av varer som hovedsakelig brukes til å lage eller tilsette i alkoholholdig drikk. Dette gjelder blant annet druesaft og maltekstrakt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599).

1 forskrift →

§ 8-5

Forbud mot apparater for tilvirking av brennevin m.v

Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit eller brennevin.

Det er forbudt å eie, importere eller selge utstyr som er laget for eller kan brukes til å lage eller destillere brennevin og sprit. Dette gjelder også enkeltdeler av utstyret, med mindre man har tillatelse fra departementet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 658).

1 forskrift →

§ 8-6

Forbud mot bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie

Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og å la dette skje. Forbudet er likevel ikke til hinder for bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i privat sammenheng. Auksjon av alkoholholdig drikk mellom personer som har rett til omsetning av alkoholholdig drikk, er likevel tillatt. Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk.

Det er generelt forbudt å bruke alkohol som premie eller selge det på auksjon. Dette gjelder ikke i privat sammenheng, eller ved auksjoner mellom personer med salgsrett. Vinmonopolet kan gjennomføre auksjoner for privatpersoner.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998, med unntak av annet ledd, som trådte ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1345), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 8-6a

Forbud mot utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed

Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed.

Det er ikke lov å dele ut alkoholholdig drikke gratis til forbrukere hvis formålet er markedsføring.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998).

referert av 1 →

§ 8-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 8-8

Ulovlig kjøp

Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk gruppe 3 på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som er under 18 år.

Det er ulovlig å kjøpe sterk alkohol for personer under 20 år. Det er også forbudt å kjøpe annen alkohol for personer under 18 år.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466).

omtalt i 1 kilde →

§ 8-9

Serverings- og drikkeforbud

Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag: 1) i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet, 2) i lokaler som vanligvis er alment tilgjengelig for offentligheten, 3) i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler, 4) på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted, 5) på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass, 6) på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for almenheten. På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.

Det er i utgangspunktet forbudt å drikke eller servere alkohol på offentlige steder, i transportmidler og i mange typer felleslokaler uten bevilling. Det finnes unntak for privat bruk til sluttet selskap i visse typer lokaler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998 iflg. res. 19 des 1997 nr. 1315).

omtalt i 4 kilder →

§ 8-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 8-11

Forbud mot salg, utlevering og skjenking til rusmiddelpåvirkede personer

Det er forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.

Det er forbudt å selge eller servere alkohol til personer som er tydelig påvirket av rusmidler. Det er også forbudt å servere alkohol på en måte som gjør at personen sannsynligvis vil bli tydelig påvirket.AI

Endret 19. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009

Noter (1)

EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 19 juni 2009 nr. 67 (ikr. 1 juli 2009).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 8-12

Forbud mot omsetning med rabatt

Det er forbudt for innehavere av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk.

Det er ikke lov for de som har tillatelse til å selge alkohol å gi spesielle rabatter på alkoholholdige drikker.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 juni 1995 nr. 42 (ikr. 1 jan 1996).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 8-13

Forbud mot innførsel og omsetning av visse alkoholholdige drikker

Det er forbudt å skjenke, selge eller omsette en gros brennevin som inneholder over 60 volumprosent alkohol. Det er videre forbudt å innføre slikt brennevin til landet uten tilvirkningsbevilling, jf. § 6-1. Departementet kan likevel bestemme at enkelte særlige sorter brennevin som måtte ha et høyere alkoholinnhold skal være unntatt fra denne bestemmelsen.

Det er forbudt å selge, skjenke eller omsette brennevin med mer enn 60 volumprosent alkohol. Det er også forbudt å bringe slik drikke inn i landet uten tilvirkningsbevilling, med mindre departementet har gjort unntak for enkelte sorter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998).

Se ogsåAlkoholloven § 6-1referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 9. Reklameforbud.

§ 9-1

Reklame for tilvirkingsmidler for alkoholholdig drikk

Uten tillatelse fra departementet er det forbudt i aviser, blad o.l., ved utstilling i butikker eller på annen måte å reklamere for apparater – herunder deler og utstyr – som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol. Det er forbudt gjennom bøker, skrifter, annonser i pressen eller på annen måte å oppfordre til ulovlig tilvirking eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol eller å gi veiledning som ved sin form framtrer som egnet til å fremme slik tilvirking eller omdestillering blant almenheten eller en større krets av personer. Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av første, annet og tredje ledd. Departementet kan gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd når særlige grunner foreligger.

Det er forbudt å reklamere for utstyr eller stoffer som brukes til å lage eller destillere alkohol. Det er også forbudt å oppfordre til ulovlig produksjon av alkohol eller gi veiledning om hvordan man gjør dette.AI

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 9-2

Reklame for alkoholholdig drikk

Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger.

Det er forbudt å reklamere for alkoholholdig drikke. Forbudet gjelder også varer som har samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikke.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 16 mai 1997 nr. 28 (ikr. 1 jan 1998), 17 des 2004 nr. 86 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 599), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466).

omtalt i 7 kilder →referert av 7 →2 forskrifter →

§ 9-3

Tilsyn

Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Helsedirektoratet kan foreta slik gransking og besiktigelse, herunder kreve utlevert og beslaglegge dokumenter mv., som det finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Helsedirektoratet kan undersøke alle lokaler, grunn, innretninger og utstyr, herunder transportmidler, som den næringsdrivende bruker i sin næringsvirksomhet. Representanter for eller ansatte hos den næringsdrivende plikter å gi nødvendig veiledning og bistand ved gjennomføringen av kontrollen. Helsedirektoratet kan anmode om bistand fra politiet til å gjennomføre kontrollen. Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av Helsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9. Taushetsplikten som følger av lov, pålegg eller avtale, er ikke til hinder for opplysningsplikten, eller retten til å foreta gransking og besiktigelse, etter denne paragrafen. Dette gjelder likevel ikke opplysninger, dokumenter, gjenstander, vareprøver eller annet som er omfattet av taushetsplikten som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120, med unntak av § 118 første ledd første punktum. Når det er rimelig grunn til mistanke om overtredelse av alkoholloven § 9-2, og særlige hensyn gjør det nødvendig, kan en tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste pålegges å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse, selv om opplysningene er omfattet av straffeprosessloven § 118 første ledd annet punktum.

Helsedirektoratet kontrollerer at reglene om reklameforbud for alkohol blir fulgt. De kan undersøke lokaler, utstyr og dokumenter, og kan få hjelp fra politiet. Bedrifter og ansatte plikter å samarbeide og gi nødvendig informasjon.AI

Endret 23. mai 2003

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret ved lover 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032).

Se ogsåStraffeprosessloven § 117 Straffeprosessloven § 120 Straffeprosessloven § 118 Alkoholloven § 9-2omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 9-4

Retting og tvangsmulkt

Finner Helsedirektoratet at reklameforbudet er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig fastsettes en frist for rettingen. Helsedirektoratet kan innhente skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige forholdet skal opphøre. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten. Dersom en overtredelse av bestemmelser som Helsedirektoratet fører tilsyn med etter § 9-3, medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser, og det ikke finnes andre effektive midler for å stanse overtredelsen, kan retten etter begjæring fra Helsedirektoratet og etter reglene i markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c pålegge a) en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet, b) en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt, c) en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt, d) en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Helsedirektoratet. Ved vurderingen av om pålegg etter tredje ledd skal gis, skal det blant annet tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, forbrukernes interesser, saksøktes interesser samt mulighetene for mindre inngripende tiltak. Helsedirektoratet kan fatte vedtak etter første ledd første punktum med midlertidig virkning dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av § 9-2, og det foreligger en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser. Et vedtak med midlertidig virkning skal gjelde for en bestemt tid som ikke kan overstige tre uker fra virkningstidspunktet. Vedtaket kan fornyes dersom vilkårene i femte ledd er oppfylt. Dersom Helsedirektoratet ved avdekking av en overtredelse finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått nye brudd på reklameforbudet som ikke kan stanses etter første og annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret ved lover 16 feb 2007 nr. 6 (ikr. 1 mars 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 172), 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåAlkoholloven § 9-3 Alkoholloven § 9-2referert av 1 →

§ 9-5

Klage

Vedtak etter § 9-4 kan påklages til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer.

Vedtak om reklameforbud kan påklages til Markedsrådet. Saksbehandlingen i Markedsrådet følger reglene i markedsføringsloven der disse passer.AI

Endret 23. mai 2003

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 23 mai 2003 nr. 34 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret ved lov 9 jan 2009 nr. 2 (ikr. 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7).

Se ogsåAlkoholloven § 9-4 første leddreferert av 1 →

§ 9-6

Begrensninger i omgjørings- og instruksjonsmyndighet

Kongen kan ikke instruere Helsedirektoratet om behandlingen av enkeltsaker etter § 9-2 som retter seg mot tilbydere av fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformer, eller omgjøre Helsedirektoratets vedtak i slike saker.

Regjeringen kan ikke overstyre eller bestemme hvordan Helsedirektoratet skal behandle enkeltsaker om reklameforbud for TV- og videotjenester. Vedtak gjort av Helsedirektoratet i slike saker kan heller ikke omgjøres av Kongen.AI

Endret 28. februar 2025

Endringshistorikk (2)

28. februar 2025Endringslov til kringkastingsloven mv.
17. juni 2005Endringslov til folketrygdl. og alkoholl.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).

Se ogsåAlkoholloven § 9-2omtalt i 1 kilde →

Kapittel 10. Straff og overtredelsesgebyr

§ 10-1

Alminnelige bestemmelser om straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Dersom overtredelsen er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen legges vekt på om overtredelsen har stort omfang eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art. Overtredelse av §§ 2-1, 3-1, 3-1b, 8-1, 8-2 og 8-3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, straffes etter straffeloven § 233. Gjelder overtredelsen tilvirking, omdestillering eller overdragelse mot vederlag, av brennevin eller væske som beskrevet i § 8-3, skal alltid fengselsstraff anvendes med mindre særlig formildende omstendigheter foreligger. Forsøk straffes på samme måte.

Brudd på alkoholloven kan straffes med bøter eller fengsel. Ved grove lovbrudd øker strafferammen. Forsøk på å bryte loven straffes på samme måte som fullført lovbrudd.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringEndret ved lover 15 mars 1991 nr. 5, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 17 juni 2016 nr. 51 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 708).

Se ogsåAlkoholloven § 2-1 Alkoholloven § 3-1 Alkoholloven § 3-1b Alkoholloven § 8-1omtalt i 20 kilder →referert av 2 →

§ 10-2

Straff ved gjentatt overtredelse

Dersom den skyldige tidligere er straffet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller alkoholloven av 5. april 1927, kan bøter eller fengsel inntil 2 år anvendes.

Personer som tidligere er straffet for brudd på alkoholloven, kan bli straffet med bøter eller fengsel i inntil 2 år ved gjentatt lovbrudd.AI

§ 10-3

Tilintetgjøring av alkoholholdig drikk m.v

Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at brennevin og gjærende eller gjæret udestillert væske, tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket i glass eller finnes i åpnet beholder. Beslutning om inndragning av lovlig tilvirket brennevin skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller besitteren skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved kopi av beslutningen og kan kreve saken forelagt for retten innen 1 måned etter at beslaget ble foretatt.

Påtalemyndigheten kan bestemme at alkohol skal ødelegges dersom vilkårene for inndragning er oppfylt. Dette gjelder brennevin, gjæret væske og annen alkohol som er åpnet eller skjenket i glass. Beslutningen om inndragning av lovlig brennevin skal være skriftlig og begrunnet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 6 mai 2011 nr. 13 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 6 mai 2011 nr. 466), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 3 kilder →

§ 10-4

Beslag til statskassen

Alkoholholdig drikk som antas å ha vært gjenstand for eller antas bestemt for overtredelse av denne lov, og hvis eier og besitter ikke kjennes, tilfaller statskassen såframt eier ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen kom i det offentliges besittelse.

Alkohol som er knyttet til lovbrudd og hvor eieren er ukjent, tilfaller statskassen. Dette skjer dersom eieren ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen ble tatt i besittelse.AI

§ 10-5

Overtredelsesgebyr

Helsedirektoratet kan ilegge overtredelsesgebyr overfor virksomheter som forsettlig eller uaktsomt overtrer 1) kravet om registrering i § 2-4 eller kravene i §§ 1-5, 2-5 og 8-11 ved utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel, 2) kravene til bevillingshaver i §§ 6-6, 6-7 og 6-8 eller 3) reklameforbudet i §§ 9-1 og 9-2. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene og forskrifter som skal overholdes i medhold av disse bestemmelsene, dersom det er fastsatt i forskrift at overtredelse kan medføre slik sanksjon. Departementet kan gi forskrift om hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges. Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om utmåling og betaling av overtredelsesgebyret, herunder om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall. Helsedirektoratets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 2 år. Fristen regnes fra tidspunktet overtredelsen fant sted. Fristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om foreldelse i forskrift, herunder fravike bestemmelsene om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser. Vedtak om overtredelsesgebyr ved brudd på reklameforbudene i §§ 9-1 og 9-2 kan påklages til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsreglene som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer.

Helsedirektoratet kan gi gebyr til virksomheter som bryter regler om registrering, utlevering av alkohol, bevillingshaver eller reklameforbud. Gebyret kan også gis ved brudd på visse forskrifter. Retten til å ilegge gebyr foreldes etter 2 år.AI

Endret 21. juni 2024

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 76 (i kraft 17 sep 2024 iflg. res. 13 sep 2024 nr. 2148, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 43).

Se ogsåAlkoholloven § 2-4 Alkoholloven § 1-5 Alkoholloven § 2-5 Alkoholloven § 8-11omtalt i 2 kilder →referert av 2 →4 forskrifter →

Kapittel 11. Lovens ikrafttredelse.

§ 11-1

Lovens ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 1990 iflg. res. 22 sep 1989 nr. 947 .

§ 11-2

Overgangsbestemmelser

Salgs- og skjenkebevillinger gitt med hjemmel i alkoholloven av 5. april 1927 gjelder videre med følgende begrensninger: Bestemmelsen i § 1-6 får for brennevinsutsalgenes vedkommende anvendelse etter utløpet av bevillingsperioden den 31. desember 1991. Bestemmelsen i § 4-1 får for brennevinsskjenkingens vedkommende den betydning at A/S Vinmonopolets skjenkebestyrere blir bevillingsinnehavere fra lovens ikrafttredelse. Bestemmelsen i § 4-2 annet ledd får for kommunale bevillinger anvendelse etter utløpet av inneværende bevillingsperiode. For statlige bevillinger får bestemmelsen anvendelse 9 måneder etter lovens ikrafttredelse.

Bestemmelsen forklarer hvordan gamle salgs- og skjenkebevillinger fra 1927 fortsatt gjelder, men med visse begrensninger og tidsfrister for når nye regler trer i kraft.AI

Noter (2)

EndringEndret ved lov 8 jan 1993 nr. 23.
Note 1Fra 1 jan 1990 iflg. res. 22 sep 1989 nr. 947 .

Se ogsåAlkoholloven § 1-6 første ledd Alkoholloven § 4-1 Alkoholloven § 4-2

§ 11-3

Oppheving av andre lover

– – –

Denne bestemmelsen fastslår at andre lover oppheves når denne loven trer i kraft.AI

§ 11-4

Endringer i andre lover

Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at når denne loven begynner å gjelde, blir det samtidig gjort endringer i andre lover.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med lovene om alkohol?

Åpne § 1-1

Hva gjelder denne loven for?

Åpne § 1-2

Hva regnes som alkoholfri drikk?

Loven definerer ulike typer drikke basert på alkoholprosent, fra alkoholfri til sterk alkohol. Den forklarer hva som regnes som brennevin og hvilke væsker som ikke faller inn under lovens regler.

Åpne § 1-3

Hva menes med salg av alkohol?

Åpne § 1-4

Må man ha bevilling for å selge alkohol?

Det kreves en offentlig bevilling for å kunne lage, selge eller servere alkoholholdig drikke.

Åpne § 1-4a

Hvem skal ha bevillingsbrev når man driver alkoholvirksomhet?

Bevillingen til å selge alkohol gis til den personen eller virksomheten som økonomisk står ansvarlig for driften.

Åpne § 1-4b

Hva kreves for å kunne drive med engrossalg av alkohol?

Åpne § 1-4c

Hvor gammel må man være for å kjøpe alkoholholdig drikk gruppe 3?

Åpne § 1-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 29. mai 2026Endringslov til alkoholloven1 §§ endret: § 4-4Helse- og omsorgsdepartementet
2025
- 28. februar 2025Endringslov til kringkastingsloven mv.1 §§ endret: § 9-6Kultur- og likestillingsdepartementet
2024
- 21. juni 2024Endringslov til tannhelsetjenesteloven mv.1 §§ endret: § 10-5Helse- og omsorgsdepartementet
2020
- 23. juni 2020Endringslov til alkoholloven (justering av Vinmonopolets åpningstider mv.)13 §§ endretHelse- og omsorgsdepartementet
2016
- 17. juni 2016Endringslov til alkoholloven mv.14 §§ endretHelse- og omsorgsdepartementet
2015
- 18. desember 2015Endringslov til alkoholloven (varigheten på bevillinger mv.)3 §§ endret: § 1-4, § 1-7a, § 3-2Helse- og omsorgsdepartementet
- 18. september 2015Endringer i alkoholloven1 §§ endret: § 1-8Helse- og omsorgsdepartementet
- 19. juni 2015i kraft 1. januar 2016Endringslov til alkoholloven2 §§ endret: § 1-4c, § 1-14Finansdepartementet
2014
- 12. desember 2014Endringslov til alkoholloven3 §§ endret: § 2-5, § 3-4, § 3-7Helse- og omsorgsdepartementet
2011
- 9. desember 2011Endringslov til alkoholloven1 §§ endret: § 7-2Finansdepartementet
2009
- 19. juni 2009i kraft 1. juli 2009Endringslov til alkoholloven7 §§ endret: § 1-5, § 1-14, § 2-1, § 2-4, § 2-5, § 2-6, § 8-11Helse- og omsorgsdepartementet
2005
- 17. juni 2005Endringslov til folketrygdl. og alkoholl.6 §§ endret: § 1-2, § 1-7, § 1-7b, § 3-1, § 3-1a, § 9-6Arbeids- og sosialdepartementet
2003
- 23. mai 2003Endr. i alkoholloven og tobakksskadeloven11 §§ endretHelsedepartementet
2002
- 13. desember 2002Endringslov til alkoholloven2 §§ endret: § 1-3, § 3-1Sosialdepartementet
- 21. juni 2002Endringslov til alkoholloven og spritloven1 §§ endret: § 6-1Sosialdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 43 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven)

Stortinget · 1. april 2025

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 353 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Lovvedtak 13 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i alkoholloven (varigheten på bevillinger mv.)

Stortinget · 4. desember 2015

Innst 355 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivningen

Stortinget · 10. juni 2015

Innst. 252 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg om lov om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (åpningstider og salg i forbindelse med helligdager)

Stortinget · 21. mars 2013

Forskrifter med hjemmel i denne loven

13 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Alkoholloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.