Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Innstilling fra Stortingets presidentskap om mandat for og sammensetning av kommisjonen som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner – BERIKTIGET

På bakgrunn av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling Innst. 493 S (2016–2017) gjorde Stortinget følgende vedtak 20. juni 2017:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeide forslag til mandat for kommisjonen, dens navn og sammensetning.»

Grunnlaget for innstillingen var Representantforslag 30 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

Presidentskapets forberedende arbeid i denne saken er gjort i nært samarbeid med Sametinget og kvenske/norskfinske organisasjoner, slik det ble gitt anvisning på i Innst. 493 S (2016–2017).

Presidentskapet hadde 15. desember 2017 møte med Sametinget, Norske Kveners Forbund, Kvenlandsforbundet og Norsk-Finsk Forening, og har deretter også hatt separat møte med henholdsvis Sametinget og Norske Kveners Forbund etter ønske fra disse.

Presidentskapet sendte 23. mars 2018 på høring et utkast til mandat til Sametinget og de nevnte kvenske/norskfinske organisasjonene, med høringsfrist 30. april. Samtidig ble disse invitert til å foreslå kandidater til medlemmer av kommisjonen. Uttalelsene om mandatet fra Sametinget, Norske Kveners Forbund og Kvenlandsforbundet er vedlagt innstillingen.

Et revidert utkast til mandat ble sendt på høring til de samme organene 16. mai, og var grunnlag for drøftelser i et møte mellom presidentskapet, Sametinget, Norske Kveners Forbund og Kvenlandsforbundet 24. mai. Sammensetningen av kommisjonen var også tema på møtet. I forbindelse med møtet leverte Kvenlandsforbundet og Norske Kveners Forbund skriftlige innspill. Norsk-finsk forbund sendte et skriftlig innspill 29. mai, som vedlegges.

Etter møtet ble det foretatt en ny revisjon av utkastet til mandat, som igjen ble sendt til uttalelse til Sametinget og de kvenske og norsk-finske organisasjonene. Sametingets plenum vedtok 1. juni en uttalelse om mandatet, dette vedlegges innstillingen. Også Norske Kveners Forbund og Kvenlandsforbundet har kommentert det reviderte utkastet til mandat i uttalelser av henholdsvis 30. mai og 2. juni 2018. Samtlige høringsuttalelser vil bli overlevert til kommisjonen.

Presidentskapet viser til at det er store forventninger til kommisjonens arbeid og et stort engasjement blant de berørte folkegruppene. Sametinget og Norske Kveners Forbund har avholdt en rekke møter i de mest aktuelle delene av landet, hvor folk har kunnet komme med sine personlige erfaringer og gi innspill om kommisjonens mandat mv. Oppsummeringer av disse folkemøtene inngår i grunnlaget for de respektive høringsuttalelsene. Norske Kveners Forbund har innarbeidet sin oppsummering i høringsuttalelsen av 30. april 2018, mens Sametinget har oversendt en egen separat oppsummering. Sametinget har også sendt presidentskapet flere øvrige uttalelser, samt en forskningsrapport fra Norske Reindriftssamers Landsforbund. Presidentskapet har dessuten mottatt innspill vedrørende kommisjonen fra enkeltpersoner. Også dette materialet vil bli overlevert til kommisjonen.

Norske Kveners Forbund anbefaler at kommisjonen kalles «Sannhets- og forsoningskommisjon for gransking av fornorskningspolitikk og urett mot det samiske og kvenske folk, samt norskfinner (Sannhets- og forsoningskommisjonen)». Sametingets forslag er: «Duohtavuođa- ja seanadankomišuvdna / Sannhets- og forsoningskommisjonen». I Sametingets uttalelse 1. juni 2018 viser Sametinget til at de ikke ser noen grunn til å betegne denne prosessen annerledes enn allerede gjennomførte prosesser i andre deler av verden. Kvenlandsforbundet ønsker på sin side ikke at kommisjonen skal kalles en sannhetskommisjon.

Presidentskapet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 493 S (2017–2018) ikke benyttet begrepet sannhetskommisjon som betegnelse på kommisjonen. Komiteens flertall mente at begrepet rettferdighetskommisjon kunne være en dekkende betegnelse, men valgte likevel ikke å samle seg om et slikt navn.

Presidentskapet mener at kommisjonen bør ha en offisiell tittel som beskriver de sentrale elementene i dens virke, hvor gransking av fornorskingspolitikken er et sentralt punkt. Kommisjonens arbeid vil ikke uten videre kunne sammenlignes med ulike kommisjoner i andre land. Presidentskapet foreslår at kommisjonenes tittel skal være «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner». Kommisjonen bør også ha et kortnavn som er enklere å bruke i dagligtale. I utgangspunktet bør dette reflektere det sentrale i den fulle tittelen og gi en indikasjon på hva kommisjonens arbeid angår. Kortnavn knyttet til «fornorsking» eller «urett» kan imidlertid gi feil assosiasjoner.

Presidentskapet har merket seg at det i det samiske og i deler av det kvenske miljøet er et sterkt ønske om at «sannhets- og forsoningskommisjonen» skal inngå i kommisjonens navn. Presidentskapet har tatt i betraktning at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke foreslo en slik betegnelse. Presidentskapet ser også at det kan reises innvendinger mot begrepet «sannhet» som betegnelse på en offentlig kommisjon. Det er likevel sterk støtte til en slik betegnelse, og «sannhets- og forsoningskommisjonen» har allerede festet seg som et uoffisielt navn i store deler av de berørte miljøene. På denne bakgrunn foreslår presidentskapet at kommisjonen gis korttittelen «sannhets- og forsoningskommisjonen». Det nærmere temaet for kommisjonens arbeid vil fremgå av den fullstendige tittelen, og av mandatet.

Innledning

Presidentskapet har med utgangspunkt i Innst. 493 S (2017–2017) lagt vekt på å komme frem til et mandat som vil kunne danne et godt og samlende grunnlag for det viktige og omfattende arbeidet som skal iverksettes. Presidentskapet har lyttet med respekt til Sametinget og de kvenske og norskfinske organisasjonene, og har så langt det har latt seg gjøre, søkt å ivareta ulike synspunkter i uttalelsene fra disse.

Presidentskapet understreker at forslaget til mandat skal trekke opp en ramme og stake ut en retning for kommisjonens arbeid. På denne bakgrunn må kommisjonen selv, ut fra egne faglige vurderinger og beste skjønn, tolke mandatet og foreta de nødvendige prioriteringer av arbeidet.

Forslag til mandat

Presidentskapet foreslår følgende mandat for kommisjonen:

Kommisjonens navn er «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (sannhets- og forsoningskommisjonen)».

Bakgrunn

Norske myndigheter har i perioder frem til slutten av 1900-tallet ført en politikk overfor samene, kvenene og norskfinnene som fikk alvorlige negative konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår. Denne politikken betegnes ofte som fornorskingspolitikken.

Både rettslig og faktisk har det i løpet av de siste tre tiårene vært gjennomført tiltak for å bøte på dette.

De siste 30 årene har særlig samenes rettigheter blitt styrket gjennom en rekke lover og institusjoner. Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) kom i 1987, og Sametinget åpnet i 1989. Statens ansvar for å sikre samenes rett til å utvikle sin kultur, sitt språk og samfunnsliv ble tatt inn i Grunnloven i 1988. I 1990 ratifiserte Norge som første land ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter. Finnmarksloven fra 2005 skal blant annet legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv (§ 1). Staten har også beklaget den tidligere politikken overfor samene.

Gjennom Norges tilslutning til Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter av 1995, som Norge ratifiserte i 1999, fikk kvenene/norskfinnene status som nasjonal minoritet i Norge. Kvensk ble anerkjent som minoritetsspråk i Norge i 2005.

Dette forhindrer ikke at uretten samene og kvenene/norskfinnene ble utsatt for, skapte sår som fortsatt finnes, og som påvirker forholdet mellom samene, kvenene/norskfinnene og majoritetsbefolkningen i dag.

Det har over tid vokst frem et ønske om at det skal opprettes en offentlig kommisjon som gis i oppgave å granske fornorskingspolitikken og dens virkninger, etter inspirasjon fra lignende kommisjoner i andre land. Sametinget har vært blant pådriverne for opprettelse av en slik kommisjon. Stortinget vedtok 20. juni 2017 at en slik kommisjon skulle opprettes, jf. Dokument 8:30 S (2016–2017) og Innst. 493 S (2016–2017).

Tema

Temaet for kommisjonens arbeid er norske myndigheters fornorskingspolitikk overfor samer og kvener/norskfinner, og de konsekvensene denne politikken har hatt for enkeltindivider og grupper og for forholdet mellom majoritetsbefolkningen og kvener/norskfinner og samer. Kommisjonen skal først og fremst kartlegge fornorskingspolitikkens konsekvenser for samers og kveners/norskfinners mulighet for bruk og praktisering av eget språk, egen kultur og tradisjonelle næringsveier. I sammenheng med dette skal kommisjonen også undersøke fornorskingspolitikkens konsekvenser i majoritetsbefolkningen i form av diskriminering og utbredelse av fordommer rettet mot samer og kvener/norskfinner.

Formål

Granskningens formål er å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer. Hensikten er å etablere felles forståelse av myndighetenes og det norske samfunnets behandling av hele eller deler av de kvenske og samiske befolkningene og deres kultur.

Granskningen skal ha et fremtidsrettet perspektiv. Hovedmålsettingen er at kommisjonen, gjennom å etablere en felles forståelse av fornorskingspolitikken og dens konsekvenser, skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen.

Oppgaver

Kommisjonens oppgave er tredelt.

Historisk kartlegging

Kommisjonens viktigste oppgave er å undersøke og beskrive norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner, lokalt, regionalt og nasjonalt, fra rundt 1800 og frem til i dag. Kommisjonen kan også gå lengre tilbake i tid dersom den finner grunn til det. Kommisjonen skal undersøke og dokumentere ideologien og målene bak politikken, virkemidlene som ble tatt i bruk i gjennomføringen av den, og virkningene for enkeltpersoner og grupper. Dersom kommisjonen mener at et tema fremstår som spesielt viktig å undersøke nærmere, kan den prioritere dette tyngre enn andre. Kommisjonen skal særlig vurdere skolevesenets rolle, men skal også inkludere blant annet religiøse, akademiske, kulturelle eller sosiale institusjoner og organisasjoners virksomhet i sine undersøkelser.

Kommisjonen skal ta hensyn til et stort mangfold innad i gruppene, og forskjeller mellom gruppene. Hverken de ideologiske begrunnelsene eller den praktiske politikken overfor samer og kvener/norskfinner var ensartede, heller ikke innad i disse gruppene. Dette inkluderer geografiske forskjeller. Funn i tidligere forskning kan for eksempel tyde på at kvener/norskfinner og samiske grupper som ble definert som grenseminoriteter, blant annet av sikkerhetspolitiske hensyn ble utsatt for strengere politiske virkemidler enn andre. Kommisjonen må i sitt arbeid ha for øye at både motiver, ideologiske drivkrefter og konkrete, praktiske tiltak og ettervirkninger kan ha vært ulike for de forskjellige gruppene, og at det kan ha vært ulikheter knyttet til dette innad i gruppene, for eksempel ut fra kjønn.

Kommisjonen skal også se på hvordan fornorskingspolitikken påvirket majoritetsbefolkningens oppfatninger av samer og kvener/norskfinner, og disse gruppenes egen oppfatning av sin kultur, sitt språk og sitt folk. Tilsvarende skal kommisjonen se på konsekvensene av fornorskingspolitikken i lys av de tiltak av rettslig eller faktisk art som har vært iverksatt for å bøte på eller motvirke denne. Kommisjonen skal vurdere innretningen av tiltakene overfor de ulike gruppene.

Kommisjonen skal sørge for å bringe personlige erfaringer og historier frem i lyset ved å legge til rette for at enkeltpersoner som selv har erfaringer å dele, får mulighet til å fortelle sin historie, herunder om urett som ble begått mot dem personlig eller andre nærstående, og om hvordan virkningene av uretten har påvirket eller påvirker deres livssituasjon.

Undersøke virkningene av fornorskingspolitikken i dag

I tillegg til å kartlegge den historiske utviklingen og erfaringene som er gjort, skal kommisjonen se på ettervirkninger av fornorskingspolitikken i dag, først og fremst knyttet til samisk og kvensk/finsk språk og kultur i dagens samfunn og materielle, sosiale, helsemessige og identitetsmessige ettervirkninger av fornorskingspolitikken, både for gruppene som helhet og for enkeltindivider. Kommisjonen skal videre undersøke ettervirkningene av fornorskingspolitikken i dagens samfunn, for eksempel i form av hatytringer og diskriminering.

Foreslå tiltak for videre forsoning

Kommisjonen skal legge frem forslag til tiltak som kan skape større likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen, og forslag til tiltak som kan bidra til å informere og øke den generelle kunnskapen i samfunnet om samisk og kvensk/norskfinsk historie og kultur av i dag. Dette kan for eksempel være tiltak for fortsatt å fremme samisk og kvensk/finsk språk og kultur eller å informere og formidle kunnskap om fornorskingspolitikken og dens virkninger til majoritetsbefolkningen. I denne sammenhengen er det naturlig at kommisjonen også vurderer allerede pågående tiltak for forsoning.

Fordi etablering av en felles forståelse av fortiden og bredere kunnskap om vår felles historie er en hovedmålsetting for kommisjonens arbeid, skal kommisjonen i tillegg til å avlegge en avsluttende rapport finne egnede midler til å formidle den kunnskapen som fremskaffes. Dette kan gjøres ved bruk av digitale medier/internett, gjennom samarbeid med tradisjonelle massemedier og gjennom andre kanaler kommisjonen oppfatter som hensiktsmessige.

Metode

Kommisjonen skal legge opp til et systematisk og nært samarbeid med berørte miljøer og organisasjoner, slik at de blir involvert og konsultert underveis i arbeidet. Kommisjonen skal for dette formålet vurdere å opprette én eller flere referansegrupper eller tilsvarende samarbeidsfora med representanter for de nevnte miljøer og organisasjoner.

Kommisjonen bør benytte seg av både skriftlige og muntlige kilder. Ved behov skal kommisjonen benytte tolker i samtaler med informanter. Det kan også være aktuelt å la informanter formidle sine historier gjennom andre uttrykksformer for å sikre at man får bredest mulig grupper i tale.

Kommisjonen skal ta utgangspunkt i den eksisterende forskningen på området og la denne danne hovedgrunnlaget for sin fremstilling. Dersom kommisjonen avdekker kunnskapshull i den eksisterende forskningen, kan den enten selv eller ved hjelp av samarbeidspartnere undersøke arkiver eller annet aktuelt kildemateriale for å kartlegge, beskrive og dokumentere bestemte tema. Kommisjonen kan også foreslå videre forskning som tiltak for å oppnå kommisjonens formål.

Kommisjonen skal samle inn individers og gruppers egne historier knyttet til fornorskingspolitikken gjennom bl.a. å arrangere møter og/eller intervjuer og legge til rette for at enkeltpersoner kan fortelle sine historier ved å levere/sende dem inn i skriftlig form, som lyd- eller videopptak eller i andre egnede formater. Innsamling av slike fortellinger kan helt eller delvis utføres av kvalifiserte samarbeidspartnere ved forskningsinstitusjoner, i lokalmiljøene eller andre steder. Slik kan kommisjonen ta utgangspunkt i gruppenes egen forståelse av sin historie.

Lignende granskninger er i gang eller under planlegging i Finland og Sverige. Kommisjonen oppfordres til å ha et nordisk perspektiv for øye, og til å søke kontakt med kolleger i de andre nordiske land.

Det innsamlede materialet overleveres Arkivverket når kommisjonens arbeid er avsluttet. Dette materialet vil nødvendigvis inneholde personsensitive opplysninger og må derfor behandles på en måte som gir et betryggende vern for opphaver. Samtidig vil dette være et materiale som har stor verdi for forskere også senere, og bør stilles til rådighet for fremtidig forskning. Arkivet etter kommisjonen må derfor klausuleres, og regler for tilgang til det utarbeides, slik at en sikrer at det kun gis tilgang for forskere som arbeider i tråd med etablerte etiske retningslinjer og vil ivareta enkeltpersoners krav på vern av sitt privatliv på en tilfredsstillende måte.

Kommisjonen oppfordres til å bidra til at følgeforsk­ning kan utføres underveis.

Rammebetingelser

De nødvendige midler til kommisjonens arbeid bevilges over statsbudsjettet.

Kommisjonen skal ha et eget sekretariat.

Offentlige myndigheter og andre som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, skal yte den bistand som er nødvendig for at kommisjonen kan utføre de oppgaver som fremgår av dens mandat.

Kommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. september 2022 og overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap.

Dersom kommisjonen finner det hensiktsmessig, kan den avgi delrapporter underveis i arbeidet.

Presidentskapets utgangspunkt er at kommisjonen må sammensettes slik at den kan ha bred tillit i både kvenske, norskfinske og samiske miljøer, så vel som i Stortinget og i det øvrige samfunn.

Presidentskapet viser til at Sametinget og de kvenske/norskfinske organisasjonene har foreslått en rekke godt kvalifiserte kandidater som medlemmer av kommisjonen, og presidentskapet har hentet de fleste foreslåtte medlemmene blant disse.

Presidentskapet har lagt avgjørende vekt på at kommisjonen skal være sammensatt av fremstående fagpersoner innen fagfelt som er særlig relevante for kommisjonens arbeid. De foreslåtte medlemmene av kommisjonen er derfor valgt ut fra faglig bakgrunn og kompetanse innenfor sine respektive fagområder. Det er tatt hensyn til at komiteen skal ha medlemmer med særlig kunnskap om samiske og kvenske/norskfinske forhold og språk, og i tillegg er geografisk representasjon vektlagt. Medlemmene skal kun representere seg selv og ikke den institusjon eller organisasjon som måtte ha foreslått dem. Den foreslåtte sammensetningen ivaretar kravet til kjønnsrepresentasjon i henhold til likestillingsloven § 28 første ledd bokstav e.

Presidentskapet vil i denne forbindelse nevne at det fremgår av mandatet at kommisjonen kan vurdere å opprette én eller flere referansegrupper eller tilsvarende samarbeidsfora for å involvere berørte miljøer og organisasjoner underveis i arbeidet.

Presidentskapet foreslår at generalsekretær i Nordisk ministerråd, Dagfinn Høybråten, oppnevnes som leder av kommisjonen. Høybråten, som er cand.polit., har bred ledererfaring innen politikk og samfunn. Før vervet som stortingsrepresentant 2005–2013 var han bl.a. både arbeids- og sosialminister og helseminister. Han ledet Kristelig Folkeparti fra 2004 til 2011 og har hatt en rekke offentlige verv. Høybråten har også vært direktør i Kommunenes Sentralforbund, rådmann i Oppegård og trygdedirektør.

Presidentskapet viser til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget oppnevner en kommisjon for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner i henhold til det mandat som fremgår av innstillingen.

II

Som medlemmer av kommisjonen oppnevnes følgende:

Generalsekretær Dagfinn Høybråten, for tiden København, leder

Professor Ivar Bjørklund, Tromsø

Stipendiat Håkon Hermanstrand, Kolvereid

Biskop emeritus Per Oskar Kjølaas, Tromsø

Professor Pia Lane, Oslo

Seniorrådgiver Anne Kalstad Mikkelsen, Hamarøy

Museumsleder Marit Myrvoll, Evenes

Professor emeritus Einar Niemi, Vadsø

Professor Anne Julie Semb, Oslo

Høyskolelektor Liv Inger Somby, Kautokeino

Professor emeritus Aslak Syse, Oslo

Førsteamanuensis Ketil Zachariassen, Tromsø