Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Gjelder disse bestemmelsene
Ingress
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Hans Andreas Limi, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang
Innledning
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen sørge for at byggteknisk forskrift endres med sikte på å fjerne tekniske særkrav som går ut over nivået i Sverige og Danmark, og harmoniseres med regelverket i Danmark og Sverige.
Stortinget ber regjeringen innføre en forpliktende fremdriftsplan mellom kommuner og utbyggere i plan- og byggesaker.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfestede frister i plan- og byggesaksprosesser, herunder tidsfrister for innsigelser, klagebehandling, offentlig ettersyn og kommunens egen saksbehandling.
Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som slår fast at det ikke kan kreves supplerende dokumentasjon etter at frister i plan- og byggesaker er utløpt, med mindre det foreligger vesentlige endringer i tiltaket.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å fjerne innsigelsesretten til kommunale plan- og arealvedtak for fylkeskommunen, statsforvalteren, Sametinget, Statens vegvesen og andre offentlige instanser. Større nasjonale interesser som landets sikkerhet, forsvarsinstallasjoner, nasjonale samferdselsprosjekter og beredskapsmessige hensyn ivaretas ved at regjeringen gjennom relevant departement kan fremme innsigelser i slike saker.
Stortinget ber regjeringen redusere antall statlige føringsdokumenter overfor kommunene og statsforvalteren i arealpolitikken, og uten ugrunnet opphold instruere statsforvalterne om å redusere antall innsigelser som ikke har nasjonal betydning.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for nasjonale standarder og maler for kommunal saksbehandling av plan- og byggesaker, for å redusere variasjon og skjønnsvurderinger mellom kommuner.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tilrettelegger for mer automatisert og digital byggesaksbehandling, herunder bruk av ByggSøk eller tilsvarende digital plattform for alle kommuner.
Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som presiserer at kommuner ikke kan vedta lokale tekniske særkrav i planbestemmelser eller reguleringsplaner som går ut over kravene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve og fjerne kommunenes adgang til å fastsette bolignormer, herunder minstekrav til leilighetsstørrelse og leilighetsfordeling, som bidrar til høyere byggekostnader eller hindrer bygging av mindre boliger.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet hovedregel om at behandlingen av reguleringsplaner ikke skal overstige to år fra komplett planforslag er mottatt, med unntaksadgang i særlig komplekse saker.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et nasjonalt tak på kommunale byggesaksgebyrer, som sikrer at gebyrene ikke overstiger faktisk selvkost og som sørger for at gebyrene ligger innenfor rammer som gir kommunene insentiv til rask saksbehandling.
Stortinget ber regjeringen innføre nasjonal regulering av momsrefusjon ved bygging av offentlig infrastruktur ved å gi utbyggere rett til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne kommunenes adgang til å pålegge boligutbyggere finansiering av offentlig infrastruktur gjennom rekkefølgebestemmelser.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økonomiske insentiver for kommuner som vedtar konkrete og tallfestede mål for boligbygging.
Stortinget ber regjeringen innføre nye KOSTRA-indikatorer som måler kompleksitet og effektivitet i kommunale plan- og byggesaker, og som muliggjør sammenligning på tvers av sammenlignbare kommuner.
Stortinget ber regjeringen oppheve utlånsforskriften og tilbakeføre ansvaret for kredittvurdering til bankene, som gjennom finansavtaleloven § 5-4 allerede har en avslagsplikt overfor lånesøkere uten tilstrekkelig betjeningsevne.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 om å styrke BSU-ordningen til minimum de rammene som gjaldt før 2023, herunder å gjeninnføre 20 pst. skattefradrag og sørge for at BSU-sparingen medregnes som egenkapital i finansforetakenes belåningsgradsvurdering.
Stortinget ber regjeringen frem til 2030 avstå fra å fremme eller fastsette nye krav i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og andre forskrifter som vil øke byggekostnader eller forlenge saksbehandlingstid.
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 legge frem forslag om å redusere verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten fra 100 til 80 pst. av beregnet markedsverdi, for å stimulere til økt tilbud av utleieboliger.
Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning for fradrag for dokumentavgiften for førstegangsetablerere.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som fjerner kommunenes adgang til å innkreve eiendomsskatt.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.
Komiteens behandling
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har i brev av 12. oktober 2026 uttalt seg til representantforslaget. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har mottatt skriftlige innspill om saken. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Monica Nielsen, Jon-Ivar Nygård og Malin Bye Sørensen, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Hans Olav Lahlum, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til Dokument 8:295 S (2025–2026) om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang.
Komiteen viser til at de siste årene har vært en periode med lav boligbygging i store deler av landet. Kostnadene har økt. I tillegg har en urolig verden ført til at renten har ligget høyere enn man har vært vant til. Mange prosjekter blir derfor ikke realisert fordi det ikke er lønnsomt å bygge.
Komiteen understreker viktigheten av tiltak som gjør rammebetingelsene for bygging bedre ved å få ned tiden på plan- og byggesaksprosesser, redusere reguleringstrykket på sektoren og redusere byggekostnadene. Samtidig understreker komiteen viktigheten av at man sikrer gode og trygge boliger, at flest mulig får muligheten til å eie egen bolig og at alle sikres gode boforhold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, mener det kreves felles innsats fra stat, kommunesektor og næringen for å legge til rette for at man bygger boligene folk trenger, der de trenger dem. Boligbyggingen må følge den demografiske utviklingen og bidra til å utjevne økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at muligheten til å eie egen bolig er en grunnleggende del av den norske velferdsmodellen. Egen bolig gir trygghet, selvstendighet og mulighet til å bygge opp verdier gjennom livet. Disse medlemmer mener boligpolitikken må legge til rette for at flere kan eie boligen sin, og at veien inn i boligmarkedet ikke skal være avhengig av økonomisk hjelp fra foreldre.
Disse medlemmer mener den lave boligbyggingen må møtes med konkrete endringer i rammevilkårene for dem som skal bygge og kjøpe boliger. Høye byggekostnader, omfattende reguleringer, lang saksbehandlingstid og skatter og avgifter bidrar samlet til at prosjekter ikke realiseres, og til at terskelen for å kjøpe egen bolig blir høyere. Når det bygges for få boliger, rammer dette også dem som er avhengige av å leie.
Disse medlemmer understreker at ambisjoner om økt boligbygging må følges av politisk vilje til å fjerne krav og begrensninger som gjør boligene dyrere. Det er ikke tilstrekkelig å fastsette mål for antall nye boliger dersom myndighetene samtidig opprettholder hindringene som gjør det ulønnsomt eller unødig tidkrevende å bygge dem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at representantforslaget inneholder 22 konkrete forslag som samlet skal redusere byggekostnadene, gjøre saksbehandlingen raskere, mer forutsigbar, styrke det lokale selvstyret og gjøre det enklere å finansiere og eie egen bolig.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Rødt viser til at kommunene etter plan- og bygningsloven § 31-4 første ledd kan gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav på eksisterende byggverk dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Bestemmelsen praktiseres imidlertid ulikt, noe som skaper usikkerhet og økt risiko for utbyggere. Regjeringen bør utarbeide en egen tydeligere nasjonal veiledning som bidrar til mer forutsigbar praktisering, og gjøre det enklere for kommunene å benytte handlingsrommet i loven.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tydeligere nasjonal veiledning for kommunenes bruk av plan- og bygningsloven § 31-4 med sikte på å gjøre det enklere og mer forutsigbart å transformere eksisterende bygg til boliger.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at det foreligger en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget om å forenkle regelverket knyttet til boligbygging som regjeringen fortsatt ikke har svart ut. Disse medlemmer er utålmodige og mener regjeringen bruker for lang tid på å forenkle regelverket slik at det kan bygges flere boliger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:52 S (2025–2026), jf. Innst. 195 S (2025–2026), der Høyre fikk flertall i Stortinget for at regjeringen skal «forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag». Disse medlemmer viser i den forbindelse til regjeringens manglende oppfølging av dette vedtaket.
Disse medlemmer vil støtte initiativ som støtter Høyres linje om å øke byggetakten og senke byggekostnadene. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne fremmer 22 forslag med varierende treffsikkerhet. Selv om disse medlemmer deler målet, betyr det ikke at disse medlemmer støtter alle virkemidlene. Høyres utgangspunkt er at regelverket skal bygge på en klar problembeskrivelse og ha en tydelig kobling til det man ønsker å oppnå.
Disse medlemmer viser til at Høyre de siste årene har fremmet flere forslag om enklere byggtekniske krav og planprosesser, nordisk harmonisering, praksis rundt kommunale frister, mer digitalisering og bedre samordning av innsigelser. Det er positivt at også forslagsstillerne løfter frem disse problemstillingene.
Disse medlemmer viser til at noen av forslagene legger opp til bastante løsninger på spørsmål som krever grundigere avveininger. Det gjelder blant annet forslagene som berører utlån. Disse forslagene vil øke den finansielle ustabiliteten og føre til høyere boligpriser gjennom økt låneopptak blant boligkjøperne.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må bli enklere å bygge boliger og ser med bekymring på den svært lave boligbyggingen. Planprosesser og saksbehandling må effektiviseres blant annet gjennom tydeligere krav, bedre samordning og mindre unødvendig dobbeltarbeid.
Disse medlemmer er ikke enige i en rekke av premissene som forslagsstillerne legger til grunn. Å flytte makt fra folkevalgte i kommunene til statsbyråkratiet vil svekke lokaldemokratiet og kan føre til lengre og mer komplisert saksbehandling. Disse medlemmer mener at dette vil bli det faktiske resultatet hvis en del av forslagene får flertall.
Det langsiktige planarbeidet kommunene gjør for å utvikle lokalsamfunnene, er en viktig oppgave som kommunene bør få mer makt over, ikke mindre.
Det er en utfordring i dag at statlige myndigheter ikke klarer å koordinere sine uttalelser til reguleringsplaner og dispensasjonssøknader. Viktige prosjekter må vente og blir dyrere fordi staten ikke klarer å koordinere seg selv. Disse medlemmer mener kommunalministeren må ta tydelig styring i arbeidet med å koordinere de ulike statlige aktørene. Eventuelle innsigelser må også komme tidlig i prosessen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener man må bli flinkere til å bruke de byggene som man har, til boliger der det er den beste løsningen. Regelverk, praktisering av regelverket og avgifter gjør slike prosjekter dyre og vanskelige å gjennomføre. Disse medlemmer vil gjøre det lettere å omdisponere ulike typer bygg til boliger der det er ønskelig lokalt.
Kostnadsdrivende krav i plan- og bygningslovgivningen ved boligbygging
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig å legge til rette for en enkel og kostnadseffektiv byggeprosess. Kravene i byggteknisk forskrift (TEK) kan ha en påvirkning på byggekostnadene. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor vurderer om enkelte krav kan forenkles. Dette må likevel kun skje om man er sikker på at det ikke går ut over sikkerhetshensyn eller kvalitet.
Disse medlemmer er uenige i at løsningen på å forenkle TEK er å sette en stopp for alle nye regler eller å legge seg på en svensk standard. Disse medlemmer mener likevel at det er elementer i TEK som burde kunne forenkles, og disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med dette og ber om fortgang i arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener summen av tekniske krav og detaljreguleringer må vurderes ut fra hvilke konsekvenser de får for boligkostnadene og muligheten til å realisere nye boliger. Et krav kan isolert sett ha en god begrunnelse samtidig som den samlede belastningen av mange krav gjør boligene unødvendig dyre. Hensynet til at folk faktisk skal ha råd til å kjøpe en bolig, må veie tungt når regelverket utformes.
Trygge og gode boliger er ikke avhengig av at Norge har mer kostnadsdrivende regler enn sine naboland. Et mer harmonisert regelverk vil, etter disse medlemmers syn, også legge bedre til rette for standardiserte løsninger og konkurranse på tvers av landegrensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må gjennomføres en systematisk forenkling av byggteknisk forskrift med sikte på å fjerne norske tekniske særkrav som går ut over nivået i Sverige og Danmark.
Disse medlemmer mener videre at forenklinger må få virke uten at gevinstene spises opp av nye krav. Byggebransjen trenger stabile, forutsigbare rammevilkår for å kunne planlegge investeringer og sette i gang prosjekter. Det bør derfor innføres en regelstopp frem til 2030 for nye krav som øker byggekostnadene eller forlenger saksbehandlingstiden.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at byggteknisk forskrift endres med sikte på å fjerne tekniske særkrav som går ut over nivået i Sverige og Danmark, og harmoniseres med regelverket i Danmark og Sverige.»
«Stortinget ber regjeringen frem til 2030 avstå fra å fremme eller fastsette nye krav i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og andre forskrifter som vil øke byggekostnader eller forlenge saksbehandlingstid.»
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om tekniske krav til byggverk, med mål om en vesentlig reduksjon i byggekostnader gjennom forenklinger, fjerning av unødvendige krav og harmonisering med øvrig nordisk regelverk.»
Adgangen til å fremme innsigelse til planforslag
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at antallet statlige føringsdokumenter i arealpolitikken må reduseres. Omfattende og overlappende føringer kan begrense kommunenes reelle handlingsrom og kan bidra til mer ressurskrevende planprosesser. Regjeringen bør uten ugrunnet opphold instruere statsforvalterne om å redusere antallet innsigelser som ikke har nasjonal betydning. Dette arbeidet bør ikke utsettes i påvente av lovendringer.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen redusere antall statlige føringsdokumenter overfor kommunene og statsforvalteren i arealpolitikken, og uten ugrunnet opphold instruere statsforvalterne om å redusere antall innsigelser som ikke har nasjonal betydning.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslagsstillerne ønsker å frata regionale myndigheter og sektormyndigheter innsigelsesretten og overføre innsigelsesinstituttet til relevante departementer. Dette mener disse medlemmer vil føre til en sentralisering av innsigelsesinstituttet. Disse medlemmer mener videre at dette vil føre til mer byråkrati, lengre saksbehandling og at det vil svekke mulighetene for konstruktivt, lokalt samarbeid mellom interessentene i plan- og byggesaker.
Disse medlemmer anerkjenner imidlertid at det er behov for bedre samkjøring av innsigelser i tillegg til en gjennomgang av hvor terskelen for innsigelser skal ligge. Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har påbegynt dette arbeidet. Disse medlemmer følger med på arbeidet og ber regjeringen prioritere dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener lokale folkevalgte som hovedregel skal avgjøre hvordan arealene i egen kommune skal brukes. Kommunene har ansvar for å legge til rette for boliger, arbeidsplasser og lokal utvikling, og må også ha myndighet til å foreta de nødvendige avveiningene. En vid adgang for offentlige instanser til å stanse kommunale planer gjennom innsigelser svekker det lokale selvstyret og kan føre til langvarige og uforutsigbare prosesser.
Disse medlemmer mener innsigelsesretten for fylkeskommunen, statsforvalteren, Sametinget, Statens vegvesen og andre offentlige instanser bør fjernes. Disse medlemmer understreker at forslaget samtidig ivaretar større nasjonale interesser gjennom at regjeringen ved relevant departement kan fremme innsigelser i slike saker. Dette vil tydeliggjøre det politiske ansvaret når nasjonale hensyn skal begrunne inngrep i kommunale arealvedtak.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å fjerne innsigelsesretten til kommunale plan- og arealvedtak for fylkeskommunen, statsforvalteren, Sametinget, Statens vegvesen og andre offentlige instanser. Større nasjonale interesser som landets sikkerhet, forsvarsinstallasjoner, nasjonale samferdselsprosjekter og beredskapsmessige hensyn ivaretas ved at regjeringen gjennom relevant departement kan fremme innsigelser i slike saker.»
Kommunale særkrav, bolignormer
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener utbyggere skal kunne forholde seg til ett nasjonalt sett med tekniske krav. Lokale tekniske særkrav gjør det vanskeligere å benytte standardiserte løsninger og kan påføre prosjektene ekstra kostnader. Det bør derfor presiseres i lov at kommunene ikke kan fastsette tekniske særkrav i planbestemmelser eller reguleringsplaner som går ut over kravene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.
Disse medlemmer mener videre at kommunale bolignormer ikke må stenge unge, enslige og førstegangsetablerere ute av boligmarkedet. Krav om bestemte leilighetsstørrelser og en bestemt fordeling av boligtyper kan hindre bygging av mindre boliger som flere har økonomi til å kjøpe. For den som ønsker å eie, kan en mindre bolig være et viktig første steg inn i boligmarkedet.
Disse medlemmer mener boligkjøpernes ulike behov og betalingsevne må få større betydning for hvilke boliger som bygges. Kommunenes adgang til å fastsette bolignormer som øker byggekostnadene eller hindrer bygging av mindre boliger, bør derfor fjernes.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som presiserer at kommuner ikke kan vedta lokale særkrav i planbestemmelser eller reguleringsplaner som går ut over kravene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve og fjerne kommunenes adgang til å fastsette bolignormer, herunder minstekrav til leilighetsstørrelse og leilighetsfordeling, som bidrar til høyere byggekostnader eller hindrer bygging av mindre boliger.»
Standardisering, automatisert og digital byggesaksbehandling
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener nasjonale standarder og maler for kommunal saksbehandling vil kunne gjøre plan- og byggesaksprosessene enklere og mer forutsigbare. Unødvendige forskjeller i dokumentasjonskrav og saksbehandlingspraksis mellom kommuner påfører både søkere og forvaltningen ekstra arbeid. Standardisering av prosessene vil kunne frigjøre kapasitet og redusere behovet for gjentatte avklaringer.
Disse medlemmer mener digitalisering må brukes til å forenkle selve saksbehandlingen. Mer automatisert kontroll av opplysninger og krav vil kunne redusere tidsbruk og feil og gjøre det lettere for søkere å levere fullstendige søknader. Kommunene bør ha tilgang til felles digitale løsninger som legger til rette for slik behandling.
Disse medlemmer understreker at standardisering og automatisering av saksbehandlingen kan kombineres med lokalt politisk ansvar for arealbruken. Formålet er å redusere unødvendig byråkrati og variasjon i behandlingen av saker.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for nasjonale standarder og maler for kommunal saksbehandling av plan- og byggesaker, for å redusere variasjon og skjønnsvurderinger mellom kommuner.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tilrettelegger for mer automatisert og digital byggesaksbehandling, herunder bruk av ByggSøk eller tilsvarende digital plattform for alle kommuner.»
Effektiv saksbehandling, byggesaksgebyr og insentiver
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at byggesaksgebyrer allerede er underlagt selvkostprinsippet jf. plan- og bygningsloven § 33-1 og selvkostforskriften. For å unngå unødvendig byråkrati har kommunene anledning til å fastsette gebyrer ut fra gjennomsnittsberegninger av kostnadene på ulike sakstyper. Selvkostberegningen har betydning for det enkelte gebyr, og avviket mellom gebyr og kommunens faktiske kostnader i den enkelte saken kan ikke bli for stort. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen følger opp at kommunene ikke setter byggesaksgebyrene i et klart urimelig forhold til kostnadene ved behandlingen av den enkelte saken.
Gebyrsatsene behandles og vedtas årlig av kommunestyrene som en del av den kommunale budsjettprosessen. Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt må være opp til det enkelte kommunestyre å fastsette gebyrsatser ut fra lokale forhold, behov og kostnader innenfor gjeldende lovverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener langvarige og uforutsigbare plan- og byggesaksprosesser er en vesentlig hindring for økt boligbygging. Når kapital bindes opp over lang tid uten avklaring, øker kostnadene og risikoen ved prosjektene. Dette kan føre til at boliger blir dyrere eller ikke blir bygget.
Disse medlemmer mener det må innføres forpliktende fremdriftsplaner mellom kommuner og utbyggere og lovfestede frister for sentrale deler av plan- og byggesaksprosessene. Fristene må omfatte innsigelser, klagebehandling, offentlig ettersyn og kommunens egen saksbehandling. Partene må tidlig få oversikt over hvilke avklaringer som kreves, og når de ulike trinnene i prosessen skal være gjennomført.
Disse medlemmer mener videre at behandling av reguleringsplaner som hovedregel ikke skal overstige to år fra et komplett planforslag er mottatt. En unntaksadgang for særlig komplekse saker vil ivareta behovet for grundigere behandling der dette er nødvendig.
Disse medlemmer mener kommunale byggesaksgebyrer må begrenses. Det er ikke rimelig at boligkjøpere og utbyggere skal bære kostnadene ved unødvendig tungvinte prosesser. Et nasjonalt gebyrtak må sikre at gebyrene ikke overstiger faktisk selvkost, og samtidig gi kommunene insentiver til effektiv saksbehandling.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres forpliktende fremdriftsplan mellom kommuner og utbyggere i plan- og byggesaker.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet hovedregel om at behandlingen av reguleringsplaner ikke skal overstige to år fra komplett planforslag er mottatt, med unntaksadgang i særlig komplekse saker.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et nasjonalt tak på kommunale byggesaksgebyrer som sikrer at gebyrene ikke overstiger faktisk selvkost, og som sørger for at gebyrene ligger innenfor rammer som gir kommunene insentiv til rask saksbehandling.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener frister må ha reell betydning. Det bør derfor ikke kunne kreves supplerende dokumentasjon etter at fristene er utløpt, med mindre tiltaket er vesentlig endret. Dokumentasjonsbehov må avklares tidsnok til at søkerne kan innrette seg etter dem.
Disse medlemmer mener kommunene også bør få økonomiske insentiver til å vedta konkrete og tallfestede mål for boligbyggingen. Nye KOSTRA-indikatorer som viser både kompleksitet og effektivitet, vil kunne gi et bedre grunnlag for å sammenligne kommuner og identifisere forbedringsmuligheter. Sammenligningene må ta hensyn til at kommunene behandler saker med ulik vanskelighetsgrad.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfestede frister i plan- og byggesaksprosesser, herunder tidsfrister for innsigelser, klagebehandling, offentlig ettersyn og kommunens egen saksbehandling.»
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som slår fast at det ikke kan kreves supplerende dokumentasjon etter at frister i plan- og byggesaker er utløpt, med mindre det foreligger vesentlige endringer i tiltaket.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økonomiske insentiver for kommuner som vedtar konkrete og tallfestede mål for boligbygging.»
«Stortinget ber regjeringen innføre nye KOSTRA-indikatorer som måler kompleksitet og effektivitet i kommunale plan- og byggesaker, og som muliggjør sammenligning på tvers av sammenlignbare kommuner.»
Rekkefølgebestemmelser og momsrefusjon
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at kommunens mulighet til å stille krav er viktig. Dette fører til gode nærmiljø, og disse medlemmer er derfor skeptiske til å frata kommunene muligheten til å stille slike krav. Alternativet til rekkefølgekrav vil være å legge utgiften til nødvendig infrastruktur over på skattebetalerne ved at kommunen må ta utgiften.
Likevel ser man at det i enkelte tilfeller kan og har ført til en stor kostnad for byggeprosjekter. Dette skyldes at kravene som stilles, enten er for omfattende eller fører til at byggeprosjektene tar lengre tid. Dagens regelverk skal sikre at rekkefølgekrav er forholdsmessige og relevante. Disse medlemmer mener derfor at løsningen ikke er lovendring, men heller en presisering av dagens regelverk overfor kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener offentlig infrastruktur i utgangspunktet er et offentlig ansvar. Når finansieringen av slik infrastruktur pålegges boligutbyggere gjennom rekkefølgebestemmelser, blir kostnadene en del av økonomien i boligprosjektene. Dette kan gi høyere boligpriser eller føre til at prosjekter ikke lar seg realisere.
Disse medlemmer mener det er urimelig at kjøperne av nye boliger skal belastes for offentlig infrastruktur som kommer et større fellesskap til gode. Kostnadene må synliggjøres og prioriteres gjennom ordinære politiske budsjettprosesser. Kommunenes adgang til å pålegge boligutbyggere finansiering av offentlig infrastruktur gjennom rekkefølgebestemmelser bør derfor fjernes.
Disse medlemmer mener videre at momsrefusjon ved bygging av offentlig infrastruktur må reguleres nasjonalt. Utbyggere bør gis rett til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret, slik at avgiftshåndteringen blir mer forutsigbar og ikke avhenger av ulike kommunale ordninger. Formålet er å redusere kostnader og administrativt arbeid og hindre at tilbakeholdt momsrefusjon blir en ekstra belastning for boligprosjektene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre nasjonal regulering av momsrefusjon ved bygging av offentlig infrastruktur ved å gi utbyggere rett til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne kommunenes adgang til å pålegge boligutbyggere finansiering av offentlig infrastruktur gjennom rekkefølgebestemmelser.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av at rekkefølgekrav i praksis ikke brukes som en omgåelse av de hensyn som legges til grunn for inkludering av infrastruktur i ordningen med grunneierfinansiert infrastruktur og utbyggingsavtaler. Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Prop. 115 L (2024–2025) og Innst. 450 L (2024–2025), hvor det ble vedtatt nye bestemmelser om rekkefølgekrav og grunneierfinansiering av infrastruktur. Disse medlemmer understreker at regjeringen må sikre at bestemmelsene følges opp i tråd med Stortingets intensjoner. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene ikke bruker rekkefølgekrav til å skyve kostnadene for egne ønsker og prioriteringer over på utbyggere og boligkjøpere, og dermed bidrar til å gjøre det dyrere å bygge og kjøpe bolig.
Utlånsforskriften og BSU-ordningen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener muligheten til å få boliglån i større grad må bygge på en individuell vurdering av den enkelte låntakers økonomi og betjeningsevne. Standardiserte begrensninger kan stenge ute personer som har stabil inntekt og evne til å betjene et lån, men som ikke har tilstrekkelig egenkapital eller foreldre som kan hjelpe.
Disse medlemmer mener bankene må ha ansvaret for å foreta forsvarlige kredittvurderinger og at utlånsforskriften bør oppheves. Forslaget innebærer at bankene fortsatt må oppfylle sine plikter etter finansavtaleloven. Disse medlemmer mener en individuell kredittvurdering gir et bedre grunnlag for å vurdere den enkelte søkers økonomiske situasjon enn generelle begrensninger som i for liten grad tar hensyn til individuelle forhold.
Disse medlemmer mener videre at det skal lønne seg for unge å spare til egen bolig. En sterk BSU-ordning vil kunne gjøre det lettere å bygge opp egenkapital gjennom egen sparing og redusere avhengigheten av økonomisk hjelp fra familien. Ordningen bør derfor styrkes til minimum de rammene som gjaldt før 2023, med 20 pst. skattefradrag. BSU-sparingen må også medregnes som egenkapital i finansforetakenes belåningsgradsvurdering.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppheve utlånsforskriften og tilbakeføre ansvaret for kredittvurdering til bankene, som gjennom finansavtaleloven § 5-4 allerede har en avslagsplikt overfor lånesøkere uten tilstrekkelig betjeningsevne.»
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i 2028 legge frem forslag om å styrke BSU-ordningen til minimum de rammene som gjaldt før 2023, herunder å gjeninnføre 20 pst. skattefradrag og sørge for at BSU-sparingen medregnes som egenkapital i finansforetakenes belåningsgradsvurdering.»
Dokumentavgift, eiendomsskatt og formuesskatt på bolig
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skatte- og avgiftspolitikken må støtte opp under målet om at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Skatter og avgifter som øker etableringskostnadene eller gjør det dyrere å beholde boligen, kan svekke den økonomiske tryggheten som boligeierskap skal gi.
Disse medlemmer mener dokumentavgiften er en urimelig ekstrabelastning ved boligkjøp. Avgiften gjør inngangen til boligmarkedet dyrere og rammer særlig dem som skal etablere seg for første gang. Disse medlemmer ønsker å fjerne dokumentavgiften og mener en ordning med fradrag for førstegangsetablerere vil være et viktig første steg.
Disse medlemmer mener eiendomsskatten er usosial fordi den ikke tar hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne. En økning i verdien av boligen innebærer ikke nødvendigvis at eieren har fått mer penger til å betale løpende regninger. Disse medlemmer mener kommunenes adgang til å innkreve eiendomsskatt bør fjernes.
Disse medlemmer understreker samtidig at det er behov for et velfungerende leiemarked for dem som ikke kan eller ønsker å kjøpe bolig. Private utleiere bidrar til boligtilbudet, og skattebelastningen har betydning for om det er attraktivt å eie boliger for utleie. Disse medlemmer mener verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten bør reduseres fra 100 til 80 pst. av beregnet markedsverdi for å stimulere til et større tilbud av utleieboliger.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i 2028 legge frem forslag om å redusere verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten fra 100 til 80 pst. av beregnet markedsverdi, for å stimulere til økt tilbud av utleieboliger.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning for fradrag for dokumentavgiften for førstegangsetablerere.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som fjerner kommunenes adgang til å innkreve eiendomsskatt.»
Forslag fra mindretall
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som presiserer at kommuner ikke kan vedta lokale særkrav i planbestemmelser eller reguleringsplaner som går ut over kravene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve og fjerne kommunenes adgang til å fastsette bolignormer, herunder minstekrav til leilighetsstørrelse og leilighetsfordeling, som bidrar til høyere byggekostnader eller hindrer bygging av mindre boliger.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge til rette for nasjonale standarder og maler for kommunal saksbehandling av plan- og byggesaker, for å redusere variasjon og skjønnsvurderinger mellom kommuner.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tilrettelegger for mer automatisert og digital byggesaksbehandling, herunder bruk av ByggSøk eller tilsvarende digital plattform for alle kommuner.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres forpliktende fremdriftsplan mellom kommuner og utbyggere i plan- og byggesaker.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet hovedregel om at behandlingen av reguleringsplaner ikke skal overstige to år fra komplett planforslag er mottatt, med unntaksadgang i særlig komplekse saker.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et nasjonalt tak på kommunale byggesaksgebyrer som sikrer at gebyrene ikke overstiger faktisk selvkost, og som sørger for at gebyrene ligger innenfor rammer som gir kommunene insentiv til rask saksbehandling.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen sørge for at byggteknisk forskrift endres med sikte på å fjerne tekniske særkrav som går ut over nivået i Sverige og Danmark, og harmoniseres med regelverket i Danmark og Sverige.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen frem til 2030 avstå fra å fremme eller fastsette nye krav i plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og andre forskrifter som vil øke byggekostnader eller forlenge saksbehandlingstid.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å fjerne innsigelsesretten til kommunale plan- og arealvedtak for fylkeskommunen, statsforvalteren, Sametinget, Statens vegvesen og andre offentlige instanser. Større nasjonale interesser som landets sikkerhet, forsvarsinstallasjoner, nasjonale samferdselsprosjekter og beredskapsmessige hensyn ivaretas ved at regjeringen gjennom relevant departement kan fremme innsigelser i slike saker.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfestede frister i plan- og byggesaksprosesser, herunder tidsfrister for innsigelser, klagebehandling, offentlig ettersyn og kommunens egen saksbehandling.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som slår fast at det ikke kan kreves supplerende dokumentasjon etter at frister i plan- og byggesaker er utløpt, med mindre det foreligger vesentlige endringer i tiltaket.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økonomiske insentiver for kommuner som vedtar konkrete og tallfestede mål for boligbygging.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen innføre nye KOSTRA-indikatorer som måler kompleksitet og effektivitet i kommunale plan- og byggesaker, og som muliggjør sammenligning på tvers av sammenlignbare kommuner.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen innføre nasjonal regulering av momsrefusjon ved bygging av offentlig infrastruktur ved å gi utbyggere rett til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne kommunenes adgang til å pålegge boligutbyggere finansiering av offentlig infrastruktur gjennom rekkefølgebestemmelser.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen oppheve utlånsforskriften og tilbakeføre ansvaret for kredittvurdering til bankene, som gjennom finansavtaleloven § 5-4 allerede har en avslagsplikt overfor lånesøkere uten tilstrekkelig betjeningsevne.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i 2028 legge frem forslag om å styrke BSU-ordningen til minimum de rammene som gjaldt før 2023, herunder å gjeninnføre 20 pst. skattefradrag og sørge for at BSU-sparingen medregnes som egenkapital i finansforetakenes belåningsgradsvurdering.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i 2028 legge frem forslag om å redusere verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten fra 100 til 80 pst. av beregnet markedsverdi, for å stimulere til økt tilbud av utleieboliger.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning for fradrag for dokumentavgiften for førstegangsetablerere.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som fjerner kommunenes adgang til å innkreve eiendomsskatt.
Forslag fra Høyre, Senterpartiet og Rødt:
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen utarbeide en tydeligere nasjonal veiledning for kommunenes bruk av plan- og bygningsloven § 31-4 med sikte på å gjøre det enklere og mer forutsigbart å transformere eksisterende bygg til boliger.
Forslag fra Høyre:
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen endre forskrift om tekniske krav til byggverk, med mål om en vesentlig reduksjon i byggekostnader gjennom forenklinger, fjerning av unødvendige krav og harmonisering med øvrig nordisk regelverk.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen redusere antall statlige føringsdokumenter overfor kommunene og statsforvalteren i arealpolitikken, og uten ugrunnet opphold instruere statsforvalterne om å redusere antall innsigelser som ikke har nasjonal betydning.
Bygger på
5Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
26. mars 2026
Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
4. juni 2025
Ikke i vårt datasett
- Dokument 8:295 S (2025-2026)
- Dokument 8:52 S (2025-2026)
- Prop. 115 L (2024-2025)