Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen
Gjelder disse bestemmelsene
Ingress
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om en skole å bli nysgjerrig i
Innledning
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen sette ned en skolepersonellkommisjon som gir faglige anbefalinger om hvilke arbeidsoppgaver som kan og bør utføres av hvilke yrkesgrupper i skolen for å avlaste lærere, etter modell fra helsepersonellkommisjonen.
Stortinget ber regjeringen innføre en avbyråkratiseringspakke for lærere og skoleledere og redusere rapporteringskravene med minst 25 prosent.
Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en skolebokgaranti i alle relevante fag.
Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en verksteds-, utstyrs- og materiellgaranti i alle relevante fag.
Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en utfluktsgaranti.
Stortinget ber regjeringen sørge for å innføre valgfag fra 5. trinn fra og med høsten 2027.
Stortinget ber regjeringen utvide tilskuddsordningen for entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom til å gjelde elever på ungdomstrinnet, ikke bare videregående.
Stortinget ber regjeringen satse på realfag fra første skoledag.
Stortinget ber regjeringen gi flere barn mulighet til å starte på skolen når det passer dem, ved å fjerne kravet om sakkyndig vurdering for å utsette eller framskynde skolestart.
Stortinget ber regjeringen sørge for målrettede evalueringer og forskningsprogrammer som i større grad enn i dag gir informasjon om hvor langt og hvordan virkemidlene er tatt i bruk lokalt, og om hvilken bruk som gir best resultat.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.
Komiteens behandling
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 21. oktober 2026. Uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene og sakens øvrige dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Vebjørn Gorseth, Erik Hager og Øystein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen mener skolen skal gi alle elever solide grunnleggende ferdigheter, stimulere nysgjerrighet og legge til rette for mestring. Dette forutsetter kvalifiserte lærere med tid nok til å følge opp elevene og et godt lag rundt seg.
Komiteen vil understreke viktigheten av en skole som gir elever muligheter til å utforske, oppleve og være nysgjerrige. Skolen må ha utstyr, materiell og ressurser nok til å kunne vekke denne nysgjerrigheten. Videre må tiltak for å utvikle den norske skolen være basert på kunnskap og erfaringer fra sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener skolen skal gi alle elever et godt grunnlag for å lykkes i videre utdanning, arbeidslivet og livet ellers. Det krever at elevene lærer mer enn de gjør i dag, og at skolen prioriterer sitt faglige oppdrag tydeligere.
Disse medlemmer mener at elevene må lære å lese, skrive og regne godt og møtes med høye faglige forventninger og undervisning tilpasset sine forutsetninger.
Disse medlemmer mener at elevenes faglige utvikling må følges systematisk, slik at utfordringer oppdages tidlig. Elever som strever med lesing, skriving og regning, må kartlegges og raskt få intensivundervisning, før kunnskapshullene vokser og gjør videre læring vanskeligere.
Disse medlemmer deler ambisjonen om en skole som fremmer nysgjerrighet og lærelyst. Gode grunnleggende ferdigheter og fagkunnskap gir elevene bedre forutsetninger for å utforske, stille spørsmål og forstå sammenhenger.
Disse medlemmer viser til at mennesker er naturlig nysgjerrige, men også søker etter kognitive snarveier dersom det er mulig. Ny teknologi og kunstig intelligens gir nye muligheter, men det finnes ingen snarvei til læring. Læring krever innsats, øvelse og utholdenhet, og vil til tider være både krevende og kjedelig. Skolens oppgave er også å ruste elevene til å stå i slike læringsprosesser, slik at de opplever mestringsøyeblikk. Disse medlemmer mener praktiske og varierte arbeidsmåter må bygge opp under tydelige faglige mål og bidra til at elevene lærer mer.
Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at barn trenger nysgjerrighet, vennskap og grunnleggende ferdigheter for å være frie. Da trenger man en skole med overskudd til å se hver elev og en politikk som tar lærdom av det som virker.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til at Riksrevisjonen i juni 2026 la frem en rapport som viser at altfor mange elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok, og at staten etter tjue år med reformer ikke vet nok om hva som faktisk virker. Disse medlemmer vil understreke at grunnen til at man i det hele tatt kan få denne informasjonen fra Riksrevisjonen, er at det finnes nasjonale og internasjonale prøver som kartlegger hvor det trengs politisk satsing.
Skolens personale
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, mener det er viktig å sikre en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom de ulike yrkesgruppene i skolen, slik at lærerne får bruke mer av tiden sin på undervisning og pedagogisk oppfølging av elevene. Flertallet understreker samtidig at skoler har ulike behov, elevgrupper, ressurser og tilgang på kompetanse, og mener derfor at oppgave- og ansvarsfordelingen i stor grad må vurderes og organiseres lokalt.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er et stort og nødvendig behov for å redusere byråkrati, rapportering og unødvendige dokumentasjonskrav i skolen, slik at lærere og skoleledere kan bruke mer tid på undervisning, pedagogisk ledelse og oppfølging av elevene.
Dette flertallet understreker at disse partiene ønsker en reell avbyråkratisering av skolen, men dette flertallet mener at et generelt mål om å redusere rapporteringskravene med minst 25 pst. er et lite treffsikkert virkemiddel. Det avgjørende er ikke å nå et bestemt prosentmål, men å identifisere og fjerne de kravene som skaper unødvendig byråkrati. Dette flertallet mener dette også krever politisk vilje til å endre eller fjerne lover, forskrifter og andre statlige krav som i dag bidrar til mer byråkrati enn det formålet med reguleringen tilsier. Dette flertallet understreker samtidig at ansvaret for avbyråkratisering ikke bare ligger hos staten. Kommuner og andre skoleeiere må også gjennomgå egne rapporterings-, dokumentasjons- og prosesskrav og fjerne krav som ikke er nødvendige. Målet må være mindre detaljstyring og mer tid og handlingsrom for lærere og skoleledere til å løse skolens kjerneoppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener utfordringene på området allerede er godt kjent, og ser ikke behovet for å nedsette en ny nasjonal kommisjon for å utrede hvilke oppgaver som bør utføres av hvilke yrkesgrupper. Det er etter disse medlemmers syn behov for større lokalt handlingsrom og konkrete tiltak som avlaster lærerne, fremfor ytterligere kommisjoner og utredninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener lærernes kompetanse først og fremst må brukes til undervisning og pedagogisk oppfølging. Andre yrkesgrupper bør bidra til å avlaste lærerne.
Disse medlemmer mener forslagene om en skolepersonellkommisjon og en avbyråkratiseringspakke må ses i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av lovverk, individuelle rettigheter, dokumentasjonskrav og statlige pålegg. Målet må være å frigjøre tid og ressurser til undervisning og pedagogisk ledelse.
Disse medlemmer mener en slik gjennomgang må ta utgangspunkt i hvilke krav som kan fjernes eller forenkles, fremfor bare et tallfestet mål for redusert rapportering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre konstaterer at norske lærere er gode, men at oppgavene har blitt mye mer krevende på få år. Hvis læreren skal være lærer, kan hen ikke være psykolog, konfliktmegler og saksbehandler på samme tid.
Komiteens medlem fra Venstre vil avlaste lærerne ved å få opp til 5 000 flere fagfolk inn i skolen, som spesialpedagoger, miljøarbeidere og helsepersonell, og ved å kutte rapporteringskrav som stjeler tid fra elevene. Hvilke oppgaver som bør løses av hvilke yrkesgrupper, og hvordan rekrutteringen kan sikres, bør etter dette medlems syn forankres og utredes samlet, etter mønster fra helsepersonellkommisjonen.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned en skolepersonellkommisjon som gir faglige anbefalinger om hvilke arbeidsoppgaver som kan og bør utføres av hvilke yrkesgrupper i skolen for å avlaste lærere, etter modell fra helsepersonellkommisjonen.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en avbyråkratiseringspakke for lærere og skoleledere og redusere rapporteringskravene med minst 25 pst.»
Skolebøker og utstyr
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt støtter forslagsstillernes intensjon om å bedre situasjonen i skolen, men viser til at opplæringslova § 15-6 beskriver skolenes tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler, og at det er Stortingets ansvar å sørge for at skoleeierne, som for fellesskolens del er kommunene, har tilstrekkelig økonomi til å oppfylle denne paragrafen.
Disse medlemmer mener at garanti ikke er et egnet virkemiddel for å bedre situasjonen på skolene. Ekskursjoner er en del av en variert skolehverdag og må være begrunnet i pedagogiske vurderinger. Tilstrekkelige økonomiske midler til ekskursjoner, utstyr, bøker og annet læremateriell er avgjørende og henger sammen med kommunenes generelle økonomi. Disse medlemmer mener at lovfesting av garantier er symptombehandling mer enn det er målrettede tiltak for å bedre situasjonen i skolen.
Disse medlemmer viser til at det ikke er hensiktsmessig å vedta garantier uten å bidra til at tiltaket finansieres. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2026 ble satt av 3 mrd. kroner i økning av frie midler til kommunene, og at dette er en styrking av kommuneøkonomien som også inkluderer skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener mangelen på oppdaterte, trykte læremidler i skolen er alvorlig, og at elevene må ha tilgang til både trykte og digitale læremidler av god kvalitet. Disse medlemmer understreker samtidig at det må være lærerne og skolene som, med utgangspunkt i elevenes behov og undervisningens formål, avgjør hvilke læremidler som brukes når og hvordan.
Disse medlemmer mener skolen må legge bedre til rette for praktisk og variert undervisning, og at elevene må ha tilgang til utstyr, materiell og læringsarenaer som gjør dette mulig. Praktiske arbeidsmåter, verksteder, ekskursjoner, samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv og bruk av alternative opplæringsarenaer kan bidra til en mer variert, relevant og motiverende skolehverdag og gi flere elever mulighet til å oppleve mestring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener samtidig at en av statens viktigste oppgaver er å redusere unødvendig detaljstyring og fjerne hindringer som begrenser skolenes og lærernes profesjonelle handlingsrom. Skoler, elevgrupper og lokale muligheter er forskjellige, og disse medlemmer mener derfor at lærere og skoleledere må gis større frihet til å vurdere hvordan undervisningen best organiseres, hvilke læringsarenaer som tas i bruk, og hvordan tilgjengelige lokale ressurser og tilbud kan benyttes i opplæringen. Dette handlingsrommet må også omfatte muligheten til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer der dette kan gi elever et bedre og mer tilpasset opplæringstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, er positive til tiltak som faktisk sikrer skolene bedre tilgang til læremidler, nødvendig utstyr og materiell og gir større muligheter for praktisk læring både i og utenfor klasserommet. Flertallet er imidlertid skeptiske til å etablere en nasjonal «skolebokgaranti» og andre nye nasjonale garantiordninger når det er uklart hva garantiene konkret skal innebære, hvordan de skal praktiseres, og hvordan de skal følges opp. Nye ordninger må ikke føre til mer statlig detaljstyring, administrasjon, byråkrati eller rapportering eller redusere lærernes og skolenes mulighet til å gjøre faglige og lokale vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av at alle elever har tilgang til gode fysiske læremidler og nødvendig materiell. Disse medlemmer viser til at det er uklart om skolebok-, utstyrs- og utfluktsgarantiene skal være lovfestede rettigheter, øremerkede tilskudd eller statlige pålegg til kommunene. Disse medlemmer mener nye forpliktelser må være tydelig avgrenset og fullfinansiert. Nye kontroll- og rapporteringskrav må ikke gå på bekostning av undervisning eller unødig begrense lokalt handlingsrom.
Komiteens medlem fra Venstre mener at det trengs en trippelgaranti for hva som må være på plass for god undervisning i hele landet: lærebøker i de fagene som trenger det, utstyr og materiell til verkstedene og større rom for å ta elevene med ut av klasserommet på utflukter og ekskursjoner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en skolebokgaranti i alle relevante fag.»
«Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en verksteds-, utstyrs- og materiellgaranti i alle relevante fag.»
«Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en utfluktsgaranti.»
Valgfag
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener at valgfag er en viktig del av en skole med en mangfoldig tilnærming til læring. Disse medlemmer mener teoretiseringen av skolen er med på å gjøre skolehverdagen vanskeligere for mange barn. Valgfagenes unike kvalitet er å gi elevene mulighet til å fordype seg i det de selv velger innenfor skolens rammer, og utforske arbeidsformer.
Disse medlemmer mener at valgfag sammen med obligatoriske praktisk-estetiske fag spiller en viktig rolle for at elevene skal forberedes på et arbeidsliv som trenger mer enn akademiske ferdigheter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å styrke valgfagene i skolen for 5.–10. trinn.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt er positive til å gi elever større valgfrihet og flere muligheter til å utforske egne interesser allerede på 5.–7. trinn. Disse medlemmer mener mer valgfrihet og et større innslag av praktisk og variert undervisning kan bidra til økt motivasjon, mestring og lærelyst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke forslaget om valgfag fra 5. trinn fra høsten 2027. Elevene trenger tilstrekkelig tid til grunnleggende ferdigheter og fagkunnskap, og valgfag bør ikke innføres på bekostning av viktige basisfag.
Disse medlemmer viser til at forslaget også har konsekvenser for timetall, lærerkompetanse og organisering av undervisningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at elever blir nysgjerrige nok til å tenke selv når de får øve på å velge, stå i noe vanskelig og skape noe eget. Dette medlem mener derfor at valgfag bør begynne allerede på 5. trinn så snart som mulig. Tiåringer trenger ikke vite hva de skal bli, de trenger å øve på å velge, for selve valget er treningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å innføre valgfag fra 5. trinn fra og med høsten 2027.»
Entreprenørskap og realfag
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet er positive til at elever på ungdomstrinnet får flere muligheter til å arbeide praktisk og utforskende og få større kjennskap til arbeids- og næringslivet. Entreprenørskap, samarbeid med lokale bedrifter og arbeid med reelle problemstillinger kan bidra til en mer relevant og variert skolehverdag og gi elevene verdifulle erfaringer før valg av videre utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet støtter forslaget om å utvide den aktuelle tilskuddsordningen for entreprenørskapsfremmende aktiviteter til å gjelde elever på ungdomstrinnet. Disse medlemmer viser til at høringsinnspillene til komiteen peker på positive sider ved entreprenørskap og praktiske tilbud på ungdomstrinnet, og understreker betydningen av samarbeid med arbeidslivet og relevant kompetanse for at tilbudene skal fungere godt.
Disse medlemmer ønsker å styrke skolenes mulighet til å ta i bruk lokalt arbeids- og næringsliv og andre relevante læringsarenaer og understreker at tilbudene bør gi skolene lokalt og profesjonelt handlingsrom og være enkle å ta i bruk. Disse medlemmer mener målet må være at flere elever får møte en praktisk, relevant og arbeidslivsnær skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en tydelig styrking av realfagene i norsk skole, og støtter målet om en realfagssatsing fra første skoledag. Gode ferdigheter i matematikk og naturfag er grunnleggende for elevenes videre læring og gir et viktig fundament for videre utdanning og deltakelse i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at også høringsinstansene støtter en styrket satsing på realfag og blant annet peker på betydningen av praktisk og utforskende undervisning, lærerkompetanse, gode læremidler og læringsarenaer samt tilstrekkelig tid og handlingsrom til å utvikle undervisningen. Disse medlemmer deler vurderingen av at en realfagssatsing må få konkret betydning for det som skjer i klasserommet, og ikke først og fremst bestå av nye nasjonale strategier og planer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener realfagsundervisningen fra de første skoleårene må legge til rette for nysgjerrighet, utforsking, praktisk læring og faglig mestring. Lærerne må samtidig ha faglig og profesjonelt handlingsrom til å tilpasse undervisningen til elevenes ulike faglige nivå og behov, slik at elever som har behov for særskilt faglig oppfølging, får nødvendig støtte, samtidig som elever som trenger større faglige utfordringer, får mulighet til å utvikle seg videre.
Disse medlemmer mener en realfagssatsing først og fremst må vurderes ut fra om den bidrar til bedre læring og økt mestring blant elevene, og om lærerne får bedre forutsetninger for å lykkes med realfagsundervisningen i praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til entreprenørskap og tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, som gir elevene mulighet til å anvende fagkunnskap i praktiske sammenhenger.
Disse medlemmer mener en utvidelse av tilskuddsordningen til ungdomstrinnet må sees i sammenheng med statsbudsjettet og partienes alternative budsjetter.
Disse medlemmer deler ambisjonen om å styrke realfagene i norsk skole og viser til at Høyre har foreslått et stort løft for realfag i Dokument 8:239 S (2025–2026), jf. Innst. 354 S (2025–2026), med rundt 20 konkrete tiltak for å prioritere realfag fra dag én.
Komiteens medlem fra Venstre mener at entreprenørskap må styrkes allerede fra ungdomsskolen av. I en verden i rask teknologisk endring er det også nødvendig å styrke norske elevers realfagskunnskaper og ha en realfagssatsing fra første skoledag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide tilskuddsordningen for entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom til å gjelde elever på ungdomstrinnet, ikke bare videregående.»
«Stortinget ber regjeringen satse på realfag fra første skoledag.»
Fleksibel skolestart
Komiteen har besluttet at punkt 9 i dette representantforslaget om skolestart behandles sammen med forslagene i Dokument 8:306 (2025–2026) om fleksibel skolestart i Innst. 45 S (2026–2027).
Evaluering og forskning
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener utdanningspolitikken i større grad må bygge på kunnskap om hvilke tiltak og virkemidler som faktisk bidrar til bedre læring og utvikling for elevene. Disse medlemmer mener det er viktig å evaluere statlige satsinger og tiltak, for å få kunnskap både om hvordan de fungerer i praksis, og om de gir de resultatene som var intensjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at også høringsinstansene støtter behovet for et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag for utdanningspolitikken. Det pekes blant annet på behovet for kunnskap om hvordan nasjonale satsinger virker i ulike lokale sammenhenger, og hvordan de omsettes til praksis i den enkelte skole. Disse medlemmer mener erfaringene og kunnskapen til lærere, skoleledere og andre som arbeider tett på elevene, må inngå som en viktig del av dette kunnskapsgrunnlaget, sammen med relevant forskning og tilgjengelige data.
Disse medlemmer understreker samtidig at mer forskning og evaluering ikke må føre til økte rapporterings- og dokumentasjonskrav for lærere og skoleledere eller utvikle seg til mer statlig målstyring og detaljstyring av skolen. Evalueringer må etter disse medlemmers syn så langt som mulig innrettes slik at kunnskapsbehovet ivaretas uten å påføre skolene nye administrative byrder.
Disse medlemmer mener målet med forskning og evaluering må være læring og forbedring og ikke kontroll for kontrollens skyld. Når kunnskapen viser at tiltak virker, må den brukes til å spre god praksis, og når tiltak ikke gir ønsket effekt, må det også være politisk vilje til å endre eller avslutte dem. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om mer målrettede evalueringer og forskning som gir bedre kunnskap om hva som faktisk virker i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener norsk utdanningsforskning i for stor grad baserer seg på kvalitative studier og for lite på effektforskning og bruk av randomiserte kontrollerte studier. Disse medlemmer mener det svekker muligheten til å basere lærerutdanningene, skolemyndighetene og politiske reformer på forskningsbasert kunnskap om hva som virker best. Disse medlemmer synes forslagets utforming er noe uklar, men støtter intensjonen om at skolepolitikk må bygge på kunnskap om hva som faktisk gir bedre læring.
Komiteens medlem fra Venstre mener staten må få på plass målrettede evalueringer og forskning som viser hvordan virkemidlene tas i bruk lokalt, og hva som faktisk virker, slik at neste satsing bygger på kunnskap fremfor gjetning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for målrettede evalueringer og forskningsprogrammer som i større grad enn i dag gir informasjon om hvor langt og hvordan virkemidlene er tatt i bruk lokalt, og om hvilken bruk som gir best resultat.»
Forslag fra mindretall
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å styrke valgfagene i skolen for 5.–10. trinn.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utvide tilskuddsordningen for entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom til å gjelde elever på ungdomstrinnet, ikke bare videregående.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen satse på realfag fra første skoledag.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sørge for målrettede evalueringer og forskningsprogrammer som i større grad enn i dag gir informasjon om hvor langt og hvordan virkemidlene er tatt i bruk lokalt, og om hvilken bruk som gir best resultat.
Forslag fra Senterpartiet og Venstre:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sørge for å innføre valgfag fra 5. trinn fra og med høsten 2027.
Forslag fra Venstre:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen sette ned en skolepersonellkommisjon som gir faglige anbefalinger om hvilke arbeidsoppgaver som kan og bør utføres av hvilke yrkesgrupper i skolen for å avlaste lærere, etter modell fra helsepersonellkommisjonen.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen innføre en avbyråkratiseringspakke for lærere og skoleledere og redusere rapporteringskravene med minst 25 pst.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en skolebokgaranti i alle relevante fag.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en verksteds-, utstyrs- og materiellgaranti i alle relevante fag.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en utfluktsgaranti.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:320 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om en skole å bli nysgjerrig i – vedtas ikke.
Bygger på
5Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen
17. november 2026
Innstilling til Stortinget fra utdannings- og forskningskomiteen
26. mai 2026
Ikke i vårt datasett
- Dokument 8:239 S (2025-2026)
- Dokument 8:306 (2025-2026)
- Dokument 8:320 S (2025-2026)