Forskrift om endring i forskrifter og opphevelse av forskrifter i forbindelse med innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen.
I kraft fra: 2002-01-01
I
I forskrift av 15. juni 1928 nr. 3357 om læge- og sundhetsforholdene på Svalbard gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Sysselmannen kan treffe de foranstaltninger som er nødvendig for å fjerne eller forebygge forhold som er skadelige for den almindelige sundhet. I dette øiemed har han adgang til selv eller ved nogen annen som han har bemyndiget dertil, å foreta undersøkelse i privat bolig eller på privat grunn, men sysselmannen må på forhånd underrette vedkommende om, at sådan undersøkelse vil bli foretatt og hvem der skal foreta den. Departementet kan legge sysselmannens myndighet etter § 3 – § 12 til representativt folkevalgt organ.
§ 23 skal lyde:
De beslutninger som sysselmannen eller den som er tillagt myndigheten etter § 3 fatter i henhold til forskriftene, kan påklages til vedkommende departement. De blir dog – i den utstrekning vedtaksorganet bestemmer – gjeldende inntil departementet har truffet annen bestemmelse.
II
I forskrift av 20. august 1993 nr. 815 om brannvern på Svalbard gjøres følgende endringer:
§ 1-3 skal lyde:
Forskriften stiller krav til allmennheten og til eier og bruker av bygninger, anlegg, områder mv., samt til Sysselmannen, representativt folkevalgt organ og virksomheter som har ansvar for brannvernet.
§ 1-5 første ledd skal lyde:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan fravike denne forskrift dersom spesielle grunner gjør det nødvendig eller rimelig.
§ 1-6 skal lyde:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet når avgjørelsen er truffet av Sysselmannen eller representativt folkevalgt organ. Arbeids- og administrasjonsdepartementet når avgjørelsen er truffet av Direktoratet for brann- og elsikkerhet.
§ 1-8 første punktum skal lyde:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan ilegge tvangsmulkt dersom fristen for å utføre pålegg ikke overholdes.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Departementet ved Direktoratet for brann- og elsikkerhet er den sentrale myndighet for forvaltningen av forskriften.
§ 2-2 nytt annet ledd skal lyde:
Direktoratet for brann- og elsikkerhet kan delegere Sysselmannens kompetanse etter denne forskrift til representativt folkevalgt organ.
§ 5-9 første ledd første punktum skal lyde:
Pålegg gitt av Sysselmannen eller av Direktoratet for brann- og elsikkerhet skal gis skriftlig og med frist for utførelse.
III
I forskrift av 1. september 1995 nr. 772 om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard gjøres følgende endringer:
§ 1 – § 5 skal lyde:
§ 1. Barnevernlovens anvendelse
Barnevernloven gjelder med de særregler som er fastsatt i denne forskrift. Barnevernloven § 6-9 kommer likevel ikke til anvendelse for saksbehandling etter loven utført av Sysselmannen eller den som er tillagt myndighet etter § 3 første ledd.
§ 2. Hvem forskriften gjelder for
Tiltak som omhandlet i barnevernloven kan treffes overfor barn som oppholder seg på Svalbard.
§ 3. Ansvarsfordeling
Barneverntjenestens oppgaver etter barnevernloven utføres av Sysselmannen. Departementet kan legge Sysselmannens myndighet til representativt folkevalgt organ.
Saker som etter loven § 7-2 hører under fylkesnemndas myndighetsområde skal fremmes av Sysselmannen eller den som er tillagt myndighet etter første ledd, og skal avgjøres av Fylkesnemnda for sosiale saker i Troms og Finnmark.
Troms fylkeskommune har ansvaret for å yte tjenester til barnet i henhold til loven § 8-2.
Fylkesmannen i Troms skal føre tilsyn med barneverntjenesten på Svalbard og ellers utføre de oppgaver som følger av barnevernloven § 2-3 tredje ledd.
§ 4. Klage
Enkeltvedtak truffet av Sysselmannen eller den som er tillagt myndighet etter § 3 første ledd, og som etter lovens kapittel 7 ikke hører under fylkesnemndas myndighetsområde, kan påklages til fylkesmannen i Troms.
§ 5. Utgifter
Utgifter som påløper ved tiltak etter barnevernloven og som iverksettes på Svalbard dekkes av Sysselmannen eller den som er tillagt myndighet etter § 3 første ledd. Det ytes statsrefusjon for dekning av utgifter til tiltak som iverksettes på fastlandet. Før slikt krav fremmes, må eventuell mulighet til hel eller delvis refusjon etter loven § 9-2 og § 9-3 være utnyttet. Alle krav om refusjon skal fremmes for fylkesmannen i Troms.
IV
I forskrift av 12. desember 1997 nr. 1296 om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard, og om overgangsregler gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Svalbard skal ha egen ligningsnemnd og overligningsnemnd. Ligningsnemnda for Svalbard består av tre personer med varamedlemmer som velges av lokalstyret selv i Longyearbyen lokalstyre. Leder og nestleder velges av nemnda. Overligningsnemnda for Svalbard består av en leder med varaleder som velges av fylkestinget i Troms og to personer med varamedlemmer som velges av lokalstyret selv. Nestleder velges av nemnda.
V
I forskrift av 6. august 1971 nr. 3434 om utvidelse av Svalbardutvalgets stedlige virkeområde m.v. gjøres følgende endringer:
Punkt II og punkt III oppheves.
VI
Forskrift av 12. august 1981 nr. 3360 om instruks for Svalbardrådet, fastsatt av Justis- og politidepartementet i medhold av punkt III i forskrift av 6. august 1971 nr. 3434 om utvidelse av Svalbardutvalgets stedlige virkeområde, oppheves.
Forskrift av 10. juni 1993 nr. 554 om valg av medlemmer og varamedlemmer til Svalbardrådet, fastsatt av Justis- og politidepartementet i medhold av punkt III i forskrift av 6. august 1971 nr. 3434 om utvidelse av Svalbardutvalgets stedlige virkeområde, oppheves.
VII. Ikraftsetting
Endringene og opphevelsene under I til VI gjelder fra 1. januar 2002.