Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer:

Kapittel 1 skal lyde:

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 31, § 33, § 49, § 52a, § 63 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32f (direktiv 2002/96/EF).

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter).

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier. Batterier skal i dette kapitlet forstås som en elektrisk energikilde som består av en eller flere celler hvor elektrisitet utvikles ved direkte overføring av kjemisk energi.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke produkter omfattet av forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften).

innretninger som regnes som kjøretøyer i henhold til veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4, rullende materiell som skal godkjennes av Samferdselsdepartementet etter lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporveg, tunnelbane og forstadsbane m.m. § 5, eller innretninger som regnes som småbåt eller fritidsbåt i samsvar med definisjonen i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 1.

Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart Skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten. Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister. Petroleumsregisteret etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer EE-produkter forårsaker når de ender som avfall. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall gjenvinnes der det etter en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget.

EE-produkter; produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkter. EE-avfall; kasserte EE-produkter. Husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende jf. forurensningsloven § 27 Næringsavfall; avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner jf. forurensningsloven § 27. Gjenvinning; nyttiggjøring av EE-avfall i form av ombruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter nye eller brukte EE-produkter. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt utenfor fast forretningssted, herunder postordresalg og netthandel. Produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedet. Eksportør; enhver som ervervsmessig fra Norge omsetter nye eller brukte EE-produkter til utlandet. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt utenfor fast forretningssted, herunder postordresalg og netthandel. Godkjent behandlingsanlegg; anlegg for behandling av EE-avfall som har nødvendig tillatelse etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 29, jf. § 11 og § 16, eller etter denne forskriftens § 11-6, eller tilsvarende tillatelse fra andre lands myndigheter. Returselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er registrert og sertifisert i henhold til § 1-13. Kollektivt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering i forhold til sin markedsandel av EE-produkter og mengde oppstått EE-avfall samme år. Individuelt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering av sine egne produkter. Sertifikat; dokument utstedt av et sertifiseringsorgan som stadfester at et returselskap oppfyller krav gitt i denne forskriften, eller i medhold av denne forskriften. Sertifiseringsorgan; virksomhet som tilbyr sertifisering av returselskap og som oppfyller kriteriene i vedlegg 2 til dette kapitlet.

Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter.

Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Med tilsvarende produkter menes produkter som tilhører samme produktspekter og har samme funksjon som de som selges på innleveringstidspunktet. Mottaksplikten gjelder uavhengig av salgsvolum eller salgsperiode, og i ett år etter at siste tilsvarende EE-produkt er solgt.

Når EE-produkter omsettes og/eller leveres utenfor butikklokale, herunder ved postordresalg og netthandel, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta i mot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter.

Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for ombruk, gjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.

Forhandler skal oppbevare mottatt EE-avfall til det blir hentet av sertifisert returselskap. Dersom EE-avfallet ikke blir hentet, skal forhandler selv ta kontakt med et returselskap for å organisere hentingen. Returselskap kan kreve at forhandler transporterer EE-avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand fra det sted der forhandler mottar avfallet.

Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot husholdningsavfall. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader.

Kommunen skal sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for ombruk, gjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.

Kommunen skal oppbevare mottatt EE-avfall til det blir hentet av sertifisert returselskap. Dersom EE-avfallet ikke blir hentet, skal kommunen selv ta kontakt med et returselskap for å organisere hentingen.

Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall.

Produsent skal finansiere innsamling, sortering, ombruk, gjenvinning, disponering og annen behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er sertifisert jf. § 1-13. Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et sertifisert returselskap eller at produsenten selv driver et sertifisert returselskap.

Medlemskapet skal dekke de kategorier EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge. Miljøverndepartementet, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fastsetter kategorier av EE-produkter i vedlegg 1 til dette kapitlet.

Plikten til å være medlem i sertifisert returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkt. Dersom komponenter som er EE-produkter inngår i et sammensatt EE-produkt, skal returselskap til sammen sørge for at forpliktelsene knyttet til hele EE-produktet blir dekket.

Ved ervervsmessig omsetning til andre EØS-land, skal eksportør rapportere mengder og typer EE-produkter til Produsentregisteret jf. § 1-22, såfremt slik rapportering ikke ivaretas av returselskap etter § 1-19. Vareverdien av EE-produkter skal rapporteres fordelt på mottakerland og kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet.

Dersom EE-produkter ervervsmessig omsettes til private husholdninger i andre EØS-land ved hjelp av postordresalg, netthandel eller tilsvarende, skal eksportør sikre at mottakerlandets krav om finansiering av innsamling, gjenvinning og annen behandling av produktene når de ender som avfall, blir overholdt.

Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de tas imot vederlagsfritt.

Returselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.

Returselskap skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering, løpende kontroll og årlig gjennomgang. Sertifiseringsorganet skal sende melding til Produsentregisteret jf. § 1-22 straks sertifikat er gitt eller trukket tilbake.

Miljøverndepartementet, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fastsetter i vedlegg 2 til dette kapitlet krav til sertifiseringsorgan, regler og kriterier for sertifisering, samt regler for tilbaketrekking av sertifikat.

sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner, og i nødvendig utstrekning ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere hentingen, ta imot EE-avfall vederlagsfritt fra virksomheter som driver innsamling av avfall forutsatt at EE-avfallet sorteres, oppbevares og videresendes på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering i tråd med reglene i § 1-18, hente og motta EE-avfall i tilsvarende geografiske områder av landet hvor medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert, uavhengig av de kasserte produktenes merke eller fabrikat, sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet i samsvar med pliktene i § 1-18, til enhver tid ha finansielle reserver som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittel for sine medlemmer.

Returselskapet skal hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som tilsvarer medlemmenes andel av total varetilførsel i det samme geografiske området. Produsentregisteret beregner varetilførselen jf. § 1-22 d). Hente- og mottaksplikten gjelder for hver produktgruppe, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet.

Returselskap kan kreve at forhandlere transporterer EE-avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand fra det punkt der avfallet ble mottatt.

Individuelt finansierte returselskaper har ansvar for EE-produkter som hvert av medlemmene har produsert i Norge eller importert etter at vedkommende produsent ble medlem i returselskapet. Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir kassert eller eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet.

Returselskapet må etablere og drive innsamlingsordninger som gjør det overveiende sannsynlig at de EE-produktene selskapet har ansvar for, returneres til returselskapet ved kassering.

Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer kasserte EE-produkter av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter annet ledd på slik utsortering og/eller overlevering.

Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet kasseres. Materialverdi kan ikke medregnes.

Returselskapet skal beregne nødvendig garantibeløp for hvert medlem, og betale inn garantibeløp til Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger. Inn- og utbetalinger administreres av Produsentregisteret jf. § 1-22 h).

Produsentregisteret tilbakebetaler finansiell garanti til returselskapet på det tidspunkt EE-produktet er identifisert som kassert, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt. Når individuelt finansierte returselskaper får tilbakebetalt finansiell garanti, skal nødvendig beløp disponeres til formål omfattet av § 1-18.

Dersom det individuelt finansierte returselskapet ikke lenger eksisterer på tidspunktet for tilbakebetaling, skal Produsentregisteret utbetale garantibeløpet til alle sertifiserte kollektivt finansierte returselskap som på dette tidspunktet omfatter tilsvarende produkter. Beløpet fordeles etter den markedsandel hvert av de kollektivt finansierte returselskapene representerer.

Individuelt finansierte returselskaper skal delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskaper for å dekke kostnader knyttet til avfall fra EE-produkter som er produsert i Norge eller importert før hvert av medlemmene sluttet seg til selskapet, samt kostnader for alt EE-avfall som det ikke er mulig å knytte til en eksisterende produsent.

Returselskapet skal beregne den kollektive forpliktelsen ut fra antatt gjennomsnittlig levetid for hvert av de aktuelle produktene.

EE-avfall transporteres, behandles og disponeres av aktører som har de nødvendige tillatelser og for øvrig i tråd med gjeldende regelverk, materialer og komponenter i EE-avfallet som er farlig avfall i henhold til kapittel 11 om farlig avfall sorteres ut og håndteres i godkjent behandlingsanlegg, øvrige materialer og komponenter i avfallet ombrukes og gjenvinnes der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget. Dette skal skje med utgangspunkt i de beste tilgjengelige teknikker for behandling og gjenvinning, og slik at ombruk av komplette EE-produkter prioriteres, behandlingen av EE-avfallet minst omfatter uttak av alle væsker og for øvrig selektiv behandling og lagring i samsvar med vedlegg 2 til dette kapitlet, gjenvinningsmål i vedlegg 2 til dette kapitlet oppfylles, og at det holdes regnskap over mengder og typer EE-avfall inn og ut av behandlingsanlegg, samt fordeling på videre disponering, og at disse dataene blir innhentet til returselskapet, alle deres oppdragstakere oppfyller kravene i denne bestemmelsen, og at dette vil kunne stadfestes av et sertifiseringsorgan.

Returselskapet skal straks melde til Produsentregisteret jf. § 1-22 om hvilke produsenter som melder seg inn eller ut, samt hvilke av kategoriene EE-produkter i vedlegg 1 til dette kapitlet, inn- eller utmeldingen omfatter.

samlede mengder EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer disponering, fordelt på innsamlingsfylke, behandlingsmåte og kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet, hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd, medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis.

Returselskap skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres ved kassering, at de inngår i et system for retur og gjenvinning og at de tas imot vederlagsfritt.

Returselskap skal dekke kostnader knyttet til drift av Produsentregisteret jf. § 1-22, med en andel tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel for alle EE-produkter. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke Produsentregisterets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.

Statens forurensningstilsyn eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fastsetter gebyrets størrelse for hvert returselskap, og kan gi nærmere bestemmelser om innbetalingen. Returselskap skal betale gebyret til Statens Forurensingstilsyn i henhold til faktura utsendt fra Produsentregisteret. Innbetalte beløp skal i sin helhet gå til dekning av Produsentregisterets kostnader.

motta og sammenstille data fra returselskap om hvilke produsenter som er medlem, om produsentenes import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet, samt utarbeide oversikt over mottakerland ved eksport, motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer disponering, fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet, hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd, på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge, beregne den samlede varetilførselen i Norge, fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet. Med varetilførsel menes ervervsmessig omsetning og annen forsyning av EE-produkter til det norske markedet. Varetilførselen beregnes som importert og produsert vektmengde, fratrukket eksportert vektmengde EE-produkter. Ved beregning av varetilførselen skal det gjøres fratrekk for den del som dekkes av individuelt finansierte returselskaper, veilede om den enkelte produsents forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er sertifisert for å dekke aktuelle EE-produkter, informere produsent dersom sertifisering av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake, innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på kategoriene i vedlegg 1 til dette kapitlet fra Toll og avgiftsdirektoratet, Skattedirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-10 og § 1-11, og orientere disse produsentene om deres forpliktelser, administrere inn- og utbetaling av finansiell garanti for individuelt finansierte returselskaper jf. § 1-16, bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven, opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper.

Statens forurensningstilsyn, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen bokstav a) til j).

Forhandlere, kommuner og returselskap som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter § 11-6 for mottak, oppbevaring og transport av EE-avfall som er farlig avfall eller som inneholder materialer og komponenter som er farlig avfall.

Bestemmelser om merking og utfasing av komponenter er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensninger i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier (produktforskriften) § 3-17 til § 3-19.

Fylkesmannen fører tilsyn med at pliktene for forhandlere og kommuner i dette kapitlets del II og III overholdes. Statens forurensningstilsyn fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet følges.

Fastsettes av Miljøverndepartementet, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, i medhold av § 1-10 andre ledd.

Fastsettes av Miljøverndepartementet, eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, i medhold av § 1-13 tredje ledd.

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2006. Kapittel 2 oppheves fra samme dato.