Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall

Avfallsforskriften

forskrift/2004-06-01-930·392 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2004-07-01Kunngjort 2004-06-24Sist endret ved forskrift/2025-12-18-2839 fra 2026-01-01
Innhold392 paragrafer

Kapittel 1. Kasserte elektriske og elektroniske produkter

IInnledende bestemmelser

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier jf. avfallsforskriften § 3-3 bokstav b. Bestemmelsene i dette kapitelet omfatter ikke EE-avfall i form av kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i; a) innretninger som regnes som kjøretøyer i henhold til veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4, b) rullende materiell som skal godkjennes av Samferdselsdepartementet etter lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporveg, tunnelbane og forstadsbane m.m. § 5, eller c) innretninger som regnes som småbåt eller fritidsbåt i samsvar med definisjonen i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 1. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i innretninger som kan registreres i følgende registre: a) Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart b) Skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten. c) Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister. d) Petroleumsregisteret etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke militært utstyr som det er nødvendig å unnta av hensyn til rikets sikkerhet og som utelukkende brukes for militære formål. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som veier mindre enn 1 gram, forutsatt at det ikke har en egen strømkilde, ikke inneholder farlige stoffer og som skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EE-produkt. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke utstyr som blir sendt ut i rommet. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, og som må forventes å være infisert ved kassering. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 11 okt 2005 nr. 1197, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 21 des 2016 nr. 1889 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-3Strålevernforskriften § 14Jernbaneloven § 5Småbåtloven § 1

Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall

1. Varme- og kuldeutstyr Som varme- og kuldeutstyr regnes for eksempel kjøleskap, frysere, utstyr til automatisert levering av kalde produkter, klimaanlegg, avfuktningsapparater, varmepumper, varmtvannsberedere, radiatorer som inneholder olje, annet varme- og kuldeutstyr som bruker andre væsker enn vann for varme- og kuldeutveksling og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 2. Skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm2 Som skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm2 regnes for eksempel skjermer, tv-apparater, elektriske og elektroniske fotorammer, monitorer, bærbare datamaskiner, elektriske og elektroniske lesebrett og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 3. Lyskilder Som lyskilder regnes for eksempel glødelamper, kompakte lysstoffrør (sparepærer), lysstoffrør, høytrykkslamper, metallhalogenlamper, lavtrykkutsladningslamper, LED og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 4. Andre store produkter hvor en av de ytre mål er over 50 cm Som andre store produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er over 50 cm: vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, elektriske kokeapparater, elektriske komfyrer, lysarmatur, lyd- og bildeutstyr, musikkutstyr, veve- og strikkemaskiner, store datamaskiner og printere, kopiutstyr, elektrisk og elektronisk verktøy, leker, fritids- og sportsutstyr, salgsautomater, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av elektrisk strøm, apparater til automatisert levering av produkter og penger, solcellepanel, andre husholdningsapparater, annet it- og telekommunikasjonsutstyr, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper: a) Store produkter unntatt solcellepanel b) Solcellepanel. 5. Andre små produkter hvor lengste ytre mål er under 50 cm Som andre små produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: lysarmatur, støvsugere, tepperensere, symaskiner, mikrobølgeovner, ventilasjonsutstyr, strykejern, brødristere, klokker, barbermaskiner, vekter, kalkulatorer, radioapparater, videokamera, hi-fi-utstyr, musikkinstrumenter, lyd- og bildeutstyr, leker, fritids- og sportsutstyr, røykvarslere, termostater, elektrisk og elektronisk verktøy, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av strøm, automatiske dispensere, apparater til automatisert levering av produkter, produkter med innebygd solcellepanel, andre husholdningsapparater, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper: a) Ioniske røykvarslere b) andre små produkter. 6. Mindre it- og telekommunikasjonsutstyr hvor lengste ytre mål er under 50 cm Som mindre it- og telekommunikasjonsutstyr regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: mobiltelefoner, GPS-er, lommekalkulatorer, routere, datamaskiner, printere, telefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 7. Stort industrielt utstyr Som stort industrielt utstyr regnes for eksempel store stasjonære industrielle verktøy som vinsjer, store fastmonterte installasjoner som heiser og rulletrapper, industrielle maskiner som ikke er veikjørende, transformatorer, store elektromotorer og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. 8. Store industrielle kabler Som store kabler regnes for eksempel store isolerte elektriske ledere eller store kabler av lignende art.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1773 (i kraft 15 aug 2018, jf. vedtak 15 aug 2018 nr. 1240), 28 juni 2021 nr. 2311.

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som EE-avfall forårsaker. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes med mindre dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Bestemmelsene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og minimere avfallsmengder.

Reglene skal hindre at elektrisk og elektronisk avfall skader miljø og helse. Dette gjøres ved å samle inn farlige stoffer separat og gjenvinne resten så mye som mulig, med mindre det ikke er hensiktsmessig.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Definisjoner

I dette kapitlet menes med: a) EE-produkter; produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, og utstyr for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer og slike felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkter b) EE-avfall; EE-produkter som har blitt avfall, som definert i forurensningsloven § 27 c) husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende, jf. forurensningsloven § 27 d) næringsavfall; avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, jf. forurensningsloven § 27 e) EE-produkter til profesjonelt bruk; EE-produkter som kun er egnet for bruk i ervervsøyemed, i motsetning til EE-produkter som brukes i private husholdningen. EE-produkter som kan brukes både av private husholdninger og i ervervsøyemed, eksempelvis datamaskiner og mobiltelefoner, er ikke EE-produkter til profesjonelt bruk f) behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling g) gjenvinning; ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til dette h) forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de oppfyller betingelsene for avfallsfasens opphør i forurensningsloven § 27 tredje ledd og slik at de kan ombrukes til sitt opprinnelige formål uten annen forbehandling i) materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning j) sluttbehandling; enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning k) forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter nye eller brukte EE-produkter. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt ved netthandel, postordresalg eller lignende direkte til private husholdninger l) utenlandsk forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter EE-produkter fra utlandet direkte til private husholdninger i Norge ved netthandel, postordresalg eller lignende m) produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedet n) utenlandsk produsent; enhver som ervervsmessig produserer EE-produkter i et annet EØS-land eller importerer EE-produkter til et annet EØS-land, og som omsetter disse EE-produktene på det norske markedet gjennom en norsk produsent jf. bokstav m o) representant; enhver som har en skriftlig erklæring til å representere en utenlandsk produsent som angitt i bokstav n eller en utenlandsk forhandler som angitt i bokstav l, og som er etablert i Norge p) godkjent behandlingsanlegg; anlegg for behandling av EE-avfall som har nødvendig tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, denne forskriftens § 11-6 og § 16-5, eller tilsvarende tillatelse fra andre lands myndigheter q) behandler; enhver virksomhet som driver med behandling av EE-avfall, herunder forberedelse til ombruk, jf. bokstav f og h r) returselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er registrert og godkjent i henhold til § 1-13 s) kollektivt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering i forhold til sin markedsandel av EE-produkter og mengde oppstått EE-avfall samme år t) individuelt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering av sine egne produkter u) sertifikat; dokument utstedt av et sertifiseringsorgan som stadfester at et returselskap oppfyller krav gitt i denne forskriften, eller i medhold av denne forskriften v) sertifiseringsorgan; virksomhet som tilbyr sertifisering av returselskap og som oppfyller kriteriene i vedlegg 2 del B til dette kapitlet w) registeret Produsentansvar; produsentregister for alle produsenter av elektriske og elektroniske produkter.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåForurensningsloven § 27Forurensningsloven § 29Forurensningsloven § 11Avfallsforskriften § 11-6referert av 2

Forbud mot henting av EE-avfall uten avtale med mottaket

Ingen må hente EE-avfall fra et mottak uten skriftlig avtale med den ansvarlige for mottaket. Dette gjelder ikke aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap. Avtale om henting kan kun inngås med aktør med tillatelse etter forurensningsloven eller aktør som driver med forberedelse til ombruk av EE-avfall. En aktør som driver med forberedelse til ombruk skal kunne dokumentere at alt avfall som gjenstår etter forberedelse til ombruk, bringes til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, jf. forurensningsloven § 32. Den som henter EE-avfall skal kunne dokumentere avtale med mottaket.

Det er forbudt å hente elektrisk og elektronisk avfall fra et mottak uten en skriftlig avtale med den ansvarlige. Unntaket gjelder de som samler inn for godkjente returselskap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåForurensningsloven § 32referert av 2

IIPlikter for forhandler

Plikt til å ta imot EE-avfall

Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter. Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Med tilsvarende produkter menes produkter som tilhører samme produktspekter og har samme funksjon som de som selges på innleveringstidspunktet. Mottaksplikten gjelder uavhengig av salgsvolum eller salgsperiode, og i ett år etter at siste tilsvarende EE-produkt er solgt. For forhandlere med et salgsareal på over 400 m2 for EE-produkter, omfatter mottaksplikten også alle typer småelektronikk hvor lengste ytre mål er under 25 cm, uavhengig av om forhandler omsetter eller tidligere har omsatt disse produktene. Forhandler kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge, herunder ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av større enheter EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter. Forhandler skal tilby vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk utenfor butikklokale.

Butikker må ta imot elektrisk og elektronisk avfall fra husholdninger gratis. Bedrifter kan levere gratis ved nykjøp av like mye produkter. Butikker kan nekte mottak dersom avfallet utgjør en helserisiko.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Plikt ved salg av EE-produkter til et annet EØS-land

Forhandler som selger EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre, skal utpeke en representant i det aktuelle EØS-landet gjennom skriftlig erklæring.

Forhandlere som selger elektriske og elektroniske produkter fra Norge til privatpersoner i andre EØS-land via netthandel eller postordre, må utpeke en representant i det landet. Dette skal gjøres gjennom en skriftlig erklæring.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall

Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med forhandleren og at overtredelse kan straffes, skal settes opp. Forhandler skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med forhandler, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos forhandler så lenge den er gjeldende. Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring. Kravene i denne paragrafen gjelder også når forhandler sørger for henting av EE-avfall utenom butikklokalet.

Forhandlere må sortere og oppbevare elektrisk avfall på en trygg måte som ikke skader folk, dyr eller miljø. Avfallet skal sikres mot ulovlig henting, og det må finnes sikre løsninger for utstyr med personopplysninger.AI

Endret 23. mars 2023 · i kraft 20. mars 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-3areferert av 1

Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon. Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.

Butikker og nettbutikker må informere om at elektrisk og elektronisk avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. De skal også opplyse om at slikt avfall kan leveres gratis.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 1

IIIPlikter for kommunen

Plikt til å ta imot EE-avfall

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot husholdningsavfall. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader.

Kommunen må sørge for at det finnes et tilbud for mottak av elektrisk og elektronisk avfall. Det er gratis for private husholdninger å levere dette avfallet, mens bedrifter kan bli belastet for mottak og lagring.AI

Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall

Kommunen skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med kommunen og at overtredelse kan straffes, skal settes opp. Kommunen skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med kommunen, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos kommunen så lenge den er gjeldende. På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring. Kravene i denne paragrafen gjelder også når kommunen sørger for henting av EE-avfall.

Kommunen må sørge for at elektrisk og elektronisk avfall sorteres og oppbevares trygt slik at det ikke skader folk, dyr eller miljøet. Avfallet skal sikres mot ulovlig henting og kun hentes av godkjente aktører. På betjente mottak skal det finnes sikker lagring for utstyr med personopplysninger.AI

Endret 23. mars 2023 · i kraft 20. mars 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-3a

Plikt til å informere

Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall.

Kommunen må gi informasjon til private hjem og bedrifter om at elektrisk og elektronisk avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Kommunen skal også informere om at de tar imot dette avfallet.AI

IVPlikter for produsent og representant

Krav om medlemskap i returselskap

Produsentene skal finansiere innsamling, sortering og behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet jf. § 1-13. Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et godkjent returselskap eller at produsenten selv driver et godkjent returselskap. Medlemskapet skal dekke de EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge. Plikten til å være medlem i godkjent returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkter. Dersom komponenter inngår i produksjon av nye EE-produkter, er det kun nødvendig med medlemskap for det nye EE-produktet.

Produsenter av elektriske og elektroniske produkter må betale for innsamling og behandling av avfallet via et godkjent returselskap. Dette gjelder for alle EE-produkter som produseres eller importeres til Norge.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-13referert av 3

Krav til representant for utenlandsk produsent

Dersom en utenlandsk produsent har utpekt en representant i Norge vil kravene i § 1-10 og produktforskriften § 2a-9 gjelde tilsvarende for representanten. Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere den utenlandske produsenten. Representanten skal også sørge for at alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge blir informert om at det er representantens ansvar å sørge for at pliktene etter dette kapitlet del IV blir overholdt for de aktuelle produktene. Representanten skal sende kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap. Representanten skal rapportere til sitt returselskap hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til. Representant skal også rapportere hvilke importerte mengder og typer EE-produkter denne plikten omfatter, fordelt på hver produsent, for siste halvår. Oppfyller representanten kravene i første, andre og tredje ledd, blir alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge fritatt fra sine plikter etter dette kapittel del IV for disse produktene.

Utenlandske produsenter kan utpeke en representant i Norge som overtar deres plikter for elektriske og elektroniske produkter. Hvis representanten oppfyller sine krav, slipper de som importerer produktene kommersielt å følge reglene i dette kapittelet.AI

Endret 23. mars 2023 · i kraft 20. mars 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-10Produktforskriften § 2a-9

Krav til representant for utenlandsk forhandler

De plikter som påligger en produsent etter § 1-10 og etter produktforskriften § 2a-9 gjelder tilsvarende for en representant for en utenlandsk forhandler. Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere forhandleren. Representanten skal sende en kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap. Representanten skal rapportere til sitt returselskap mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår og som er omfattet av representantens forpliktelser.

En representant for en utenlandsk forhandler har de samme pliktene som en produsent. Representanten må ha en skriftlig fullmakt og rapportere salg av elektriske og elektroniske produkter i Norge til et returselskap.AI

Endret 23. mars 2023 · i kraft 20. mars 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-10Produktforskriften § 2a-9referert av 1

Plikt for produsenter og representanter til å rapportere til returselskap

Produsenter og representanter skal rapportere til returselskapet foretaksnummer, kontaktinformasjon, merkevarenavn på EE-produktene, innenlandsk produksjon og avgi en erklæring om at informasjonen er korrekt. Dersom produsenter eller representanter blir kjent med at informasjon i registeret Produsentansvar om import-, eksport- og produksjonsdata for siste halvår, kontaktinformasjon, foretaksnummer eller salgsmetode ikke er korrekt, skal produsent eller representant avgi dokumentert korrekt data til returselskapet, som skal rapportere dette videre til registeret Produsentansvar etter § 1-19.

Produsenter og representanter av elektriske produkter må rapportere bedriftsinformasjon og produksjonsdata til et returselskap. De må også erklære at opplysningene er riktige og rette feil i registeret Produsentansvar.AI

Endret 23. mars 2023 · i kraft 20. mars 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-19 første leddreferert av 2

Plikt til å informere

Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.

Produsenter må informere om at elektrisk og elektronisk avfall ikke skal kastes sammen med vanlig avfall. Informasjonen skal forklare hvor produktene kan leveres gratis og at de er en del av et retursystem.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

VPlikter for returselskap

Krav om registrering, sertifisering og godkjenning av returselskap

Returselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Returselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet. For å bli godkjent må returselskap sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at de vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i dette kapitlet med vedlegg. Dette skal også sannsynliggjøres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering og periodiske revisjoner. Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom et returselskap har gjentatte eller omfattende brudd på krav i dette kapitlet med vedlegg. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt EE-avfall i henhold til kravene i dette kapitlet.

Returselskaper må være registrert i Enhetsregisteret og godkjent av Miljødirektoratet. For å bli godkjent må de bevise at de kan følge reglene for avfallshåndtering gjennom en sertifisering. Godkjenningen kan trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte regelbrudd.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 2

Gebyr for arbeid med godkjenning

Returselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyr skal betales etter følgende satser: Sats Beløp 1 Kr 203 900 2 Kr 153 000 3 Kr 102 000 4 Kr 51 000 5 Kr 25 500 Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Returselskap må betale et gebyr til statskassen når Miljødirektoratet behandler søknader om godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyret skal baseres på forventet ressursbruk, men kan i visse tilfeller reduseres eller falle bort.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Årsgebyr for returselskap

Godkjente returselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente returselskap. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For returselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Godkjente returselskaper må betale et årlig gebyr til statskassen for rapporteringsarbeid. Gebyret faktureres etter at året er omme, og kan justeres etter tid eller særskilte grunner. Satsen kan endres basert på konsumprisindeksen eller endrede kostnader ved kontrolltiltak.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Kollektivt finansierte returselskapers plikt til likebehandling

Returselskapet skal sørge for at alle produsenter har adgang til å bli medlem i returselskapet.

Returselskaper som finansieres kollektivt, plikter å behandle alle produsenter likt. Dette betyr at alle produsenter skal ha mulighet til å bli medlem i et slikt selskap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024, tidligere § 1-13a).

Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall

Kollektivt finansierte returselskaper skal: a) sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner i områder der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Plikten er begrenset til henting av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat, b) sørge for i nødvendig utstrekning å ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting. Dersom forhandler mottar mindre enn 1 m3 EE-avfall per måned kan returselskap kreve at forhandlere transporterer mindre mengder avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand av det punkt der avfallet ble mottatt, c) sørge for å ha vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra virksomheter som genererer EE-avfall som en del av sin drift. Plikten omfatter ikke mottak fra returselskap og virksomheter som driver innsamling eller behandling av EE-avfall. Plikten er begrenset til mottak av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat. Mottakspunktene for denne typen avfall må samlet gi god geografisk dekning i det området der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert, d) oppfylle innsamlingsforpliktelsen i henhold til dette kapittel, se vedlegg 1. Dette kravet kan oppfylles ved at returselskapet kjøper innsamlet EE-avfall av andre returselskap, e) sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet forsvarlig i samsvar med pliktene i § 1-18. Ved salg av innsamlet EE-avfall til et annet returselskap, er det returselskapet som kjøper avfallet bare ansvarlig etter § 1-18 og § 1-19 dersom avfallet overleveres dette returselskapet til videre behandling, f) sørge for å til enhver tid ha finansielle reserver for seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapitlet for sine medlemmer i denne perioden. Kravet i første ledd bokstav a kan delvis oppfylles ved at returselskapet inngår en avtale om å koordinere innsamlingen med andre returselskap innenfor de rammer som gis av konkurranseloven. Et slikt samarbeid kan inngås i de områder av landet der innsamlingen ellers vil føre til lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, for eksempel på grunn av lav befolkningstetthet og lang transportvei til behandlingsanlegg. En avtale om koordinering av innsamling skal være åpen for alle returselskap og returselskapene må bruke en nøytral tredjepart slik at konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter andre returselskap. Miljødirektoratet kan pålegge returselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling. Miljødirektoratet kan pålegge et returselskap å hente EE-avfall hos en bestemt forhandler eller kommune dersom: a) EE-avfall har blitt liggende uavhentet hos forhandleren eller kommunen, b) det er grunn til å tro at returselskapet ikke har oppfylt sin forpliktelse i henhold til første ledd til å hente sin andel av EE-avfall i det aktuelle geografiske området i forrige rapporteringsperiode og c) det er nødvendig for å sikre at EE-avfall ikke blir stående uavhentet i urimelig lang tid.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-18Avfallsforskriften § 1-19 første leddreferert av 1

Krav om revisorgodkjenning og revisorkontroll

Returselskapet skal innen 15. februar hvert år ha utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengder EE-avfall, og innen 15. februar hvert andre år ha utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall til produktgrupper med undergrupper. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor og sikre at revisjonene blir utført i henhold til kravene i vedlegg 3.

Returselskapet må få årsrapporten over innsamlet EE-avfall godkjent av revisor hvert år. Annethvert år skal revisor også kontrollere hvordan avfallet er fordelt mellom ulike produktgrupper og undergrupper.AI

Endret 23. mars 2023 · i kraft 20. mars 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 1

Individuelt finansierte returselskapers plikt til å sikre innsamling av EE-avfall

Individuelt finansierte returselskaper har ansvar for EE-produkter som hvert av medlemmene har produsert i Norge eller importert etter at vedkommende produsent ble medlem i returselskapet. Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir til avfall eller de blir eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet. Returselskapet må etablere og drive innsamlingsordninger som gjør det overveiende sannsynlig at de EE-produktene selskapet har ansvar for, returneres til returselskapet ved kassering. Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer EE-avfall av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter annet ledd på slik utsortering og/eller overlevering.

Returselskaper har ansvar for å samle inn elektriske og elektroniske produkter som medlemmene deres har produsert eller importert. De må sørge for ordninger som gjør det sannsynlig at produktene kommer tilbake når de kastes. Returselskapene kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut spesifikke merker.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Individuelt finansierte returselskapers plikt til å avsette en finansiell garanti

Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet blir til avfall. Materialverdi kan ikke medregnes. Beregningen av nødvendig garantibeløp skal skje for hvert medlem i returselskapet. Garantien skal godkjennes av Miljødirektoratet. På det tidspunktet et EE-produkt er identifisert som avfall, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt, skal en representativ andel av garantibeløpet frigis. Når individuelt finansierte returselskaper får tilbakebetalt finansiell garanti, skal nødvendig beløp disponeres til formål omfattet av § 1-18. Dersom det individuelt finansierte returselskapet ikke lenger eksisterer på tidspunktet for tilbakebetaling, skal garantibeløpet tilfalle de godkjente kollektivt finansierte returselskap som på dette tidspunktet omfatter tilsvarende produkter. Beløpet fordeles etter den markedsandel hvert av de kollektivt finansierte returselskapene representerer.

Selskaper som driver med retur av elektriske produkter må stille en økonomisk garanti for å sikre at avfallet blir håndtert korrekt. Garantien må godkjennes av Miljødirektoratet. Hvis selskapet opphører, går pengene til kollektive returselskaper.AI

Endret 1. juli 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-18referert av 1

Individuelt finansierte returselskapers plikt til å delta i finansiering av kollektive returselskaper

Individuelt finansierte returselskaper skal delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskaper for å dekke kostnader knyttet til avfall fra EE-produkter som er produsert i Norge eller importert før hvert av medlemmene sluttet seg til selskapet, samt kostnader for alt EE-avfall som det ikke er mulig å knytte til en eksisterende produsent. Returselskapet skal beregne den kollektive forpliktelsen ut fra antatt gjennomsnittlig levetid for hvert av de aktuelle produktene.

Selskaper som finansierer returordninger individuelt, må bidra til å betale for felles returselskaper. Dette gjelder for eldre produkter og avfall som ikke kan knyttes til en bestemt produsent.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)

Plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall

Returselskap skal sørge for: a) at EE-avfall innsamles, transporteres, og behandles i tråd med gjeldende regelverk og av aktører som har de nødvendige tillatelser, herunder at grensekryssende forsendelse av avfall foregår i tråd med kapittel 13 og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006, b) at innsamling og transport foregår på en slik måte at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer i EE-avfallet ikke reduseres, c) at EE-avfall behandles forsvarlig og i tråd med kravene i § 1-22 første til sjette ledd. EE-avfall som kan inneholde personopplysninger skal håndteres slik at denne typen data ikke kan komme på avveie, d) at EE-avfall gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Kravene til gjenvinningsandeler i § 1-18a skal oppfylles, e) at behandlere har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert, f) at hvert behandlingsanlegg rapporterer tilbake til returselskapet at EE-avfallet er behandlet som angitt i denne bestemmelsen, g) at eksport av EE-avfall som har opphørt å være avfall følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter i § 1-24, h) at et sertifiseringsorgan stadfester oppfyllelse av kravene i vedlegg 2 del C. Kravene i denne bestemmelsen gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land. Oppfyllelse av krav i denne bestemmelsen skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere.

Returselskaper har ansvaret for at elektrisk og elektronisk avfall blir samlet inn, fraktet og behandlet på en forsvarlig måte. Dette inkluderer sikring av personopplysninger, gjenvinning og bruk av kompetente behandlere, uavhengig av hvilket land behandlingen skjer i.AI

Endret 23. mars 2023 · i kraft 20. mars 2023
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-22 første leddAvfallsforskriften § 1-18aAvfallsforskriften § 1-24 første leddreferert av 2

Krav til gjenvinningsandeler

Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene: a) For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. b) For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. c) For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. d) For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av innsamlet mengde EE-avfall materialgjenvinnes. Gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

Returselskap må hvert år nå bestemte mål for hvor mye elektrisk og elektronisk avfall som blir gjenvunnet. Det er ulike krav til hvor stor andel av avfallet som skal gjenvinnes eller forberedes til ombruk for ulike produktgrupper.AI

Endret 5. juli 2021 · i kraft 28. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1773 (i kraft 15 aug 2018, jf. vedtak 15 aug 2018 nr. 1240), 28 juni 2021 nr. 2311.

referert av 4

Avfallsregnskap

Returselskapet skal føre årlig regnskap over innsamlet og behandlet mengde EE-avfall. Regnskapet skal vise: a) innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper, og videre fordelt på kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt, b) behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land, c) behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet, d) oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a. Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c, må mengder inn og ut av alle behandlingsanlegg kunne dokumenteres. Innsamlet og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4. Regnskapet skal oppbevares i 5 år.

Returselskapet må hvert år føre regnskap over hvor mye elektrisk og elektronisk avfall som er samlet inn og behandlet. Regnskapet skal dokumentere mengder fordelt på produktgrupper, kommuner, behandlingsmetoder og land.AI

Endret 23. mars 2023 · i kraft 20. mars 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 14 april 2016 nr. 409, 28 juni 2021 nr. 2311, 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-22 første leddAvfallsforskriften § 1-18a

Plikt til å rapportere

Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf. § 1-25 om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon, foretaksnummer samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene, inn- eller utmeldingen omfatter. Adresse til nettside skal oppgis dersom dette finnes. Returselskap skal halvårlig, innen 15. februar og 15. august, rapportere elektronisk til registeret Produsentansvar. Rapporten skal omfatte: a) samlet mengde EE-avfall som er innsamlet siste halvår, fordelt på innsamlingsfylke, kommune og produktgrupper med undergrupper. For hver kommune skal innsamlet mengde EE-avfall fra henholdsvis forhandlere, kommunale mottak og andre innsamlingspunkt oppgis. Rapporten skal også angi hvor mye av EE-avfallet som er husholdningsavfall og hvor mye som er næringsavfall. Miljødirektoratet kan pålegge returselskapet å rapportere innsamlet mengde av utvalgte typer EE-avfall, b) medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter siste halvår fordelt på produktgruppene. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis. Salg av EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre skal oppgis. Det skal fremgå hvilke land det selges til, samt hvilken representant medlemmet har i dette landet. c) medlemmenes korrigerte import-, eksport- og produksjonsdata siste halvår og dokumentasjon på dette, jf. § 1-11b, d) oversikt over representanter for utenlandsk forhandler som er medlem av returselskapet. Mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår skal oppgis, e) oversikt over representanter for utenlandske produsenter som er medlem av returselskapet. Det skal fremgå hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til og mengde og type EE-produkter som er importert siste halvår fordelt på de norske produsentene, og som er omfattet av representantens forpliktelser. Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre all informasjon fra produsent og representant før den rapporteres til EE-registeret. Returselskapet skal erklære at informasjonen er korrekt. Returselskap skal årlig, innen 15. februar, rapportere følgende elektronisk til registeret Produsentansvar: a) samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling siste år, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Rapporten skal omfatte en oversikt over hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder, komponenter og materialer som er behandlet på hvert anlegg og i hvilke land behandlingen er skjedd, b) mengde EE-avfall som har blitt forberedt til ombruk fordelt på produktgrupper med undergrupper. Returselskap skal årlig innen 15. februar rapportere følgende til Miljødirektoratet: totalt innsamlet mengde EE-avfall for foregående år og en revisorerklæring om dette i henhold til § 1-14a. Returselskap skal innen 15. februar hvert andre år rapportere til Miljødirektoratet resultatene fra revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper med undergrupper, jf. § 1-14a. Dersom returselskapet har inngått en avtale med andre returselskap om å koordinere innsamlingen av EE-avfall for å oppfylle kravet i § 1-14 første ledd bokstav a, skal returselskapet innen 15. februar hvert år rapportere til Miljødirektoratet hvordan koordineringen skjer, herunder hvilke områder av landet og hvilke produktgrupper med undergrupper samarbeidet omfatter.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 28 juni 2021 nr. 2311, 20 mars 2023 nr. 377, 20 nov 2024 nr. 2822.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-25 første leddAvfallsforskriften § 1-11bAvfallsforskriften § 1-14aAvfallsforskriften § 1-14 første leddreferert av 2

Plikt til å informere

Returselskap skal informere husholdninger og virksomheter om at a) EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, og er merket med eget symbol, jf. produktforskriften § 2a-9. Det må fremgå hva symbolet betyr, hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres når det blir avfall og at de tas imot vederlagsfritt, b) EE-avfall inngår i et retursystem for ombruk, gjenvinning og forsvarlig håndtering av farlige stoffer, c) EE-avfall som inneholder farlige stoffer kan være skadelig for helse og miljø. Returselskap skal gjennomføre jevnlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

Returselskaper plikter å informere folk og bedrifter om at elektrisk avfall ikke skal kastes sammen med vanlig søppel. De skal forklare hvor avfallet kan leveres gratis og at det inngår i et system for gjenvinning og håndtering av farlige stoffer.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåProduktforskriften § 2a-9

Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente returselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke datasystemets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16. Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente returselskap etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Godkjente returselskaper må betale for utvikling og drift av datasystemer som Miljødirektoratet bruker for å kontrollere produsentansvar. Miljødirektoratet bestemmer gebyrets størrelse, som skal være lik for alle selskaper, med mindre det er særlige grunner for reduksjon.AI

Endret 1. juli 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377, 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-16

VIPlikter for behandlere

Plikt til forsvarlig behandling mv

EE-avfall skal behandles forsvarlig og ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker. EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram. EE-avfallet skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen. Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess: a) Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT. b) Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning. c) Batterier. d) Tonerkassetter og fargetoner. e) Asbest og komponenter som inneholder asbest. f) Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal fjernes fra gassutladningslampene. g) Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre. h) Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere. i) Beryllium. j) Kretskort. k) Plast med bromerte flammehemmere. l) Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes. m) Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15. Gassene skal tas ut og behandles forsvarlig og i tråd med produktforskriften kapittel 6 regulering av ozonreduserende stoffer og kapittel 6a regulering av fluorholdige stoffer. n) LCD-skjermer større en 100 cm2 . Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper. o) Eksterne elektriske kabler. p) Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer. Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i fjerde ledd. EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal fjernes fra EE-avfallet og håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel 16. Materialer, komponenter og blandinger som fjernes i henhold til tredje, fjerde og femte ledd, skal inngå i en identifiserbar materialstrøm eller i en identifiserbar del av en materialstrøm. Et materiale, blanding eller komponent er identifiserbar hvis det kan overvåkes for å vise miljømessig forsvarlig behandling. Personell som behandler EE-avfall skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert. Behandlere som eksporterer EE-avfall skal sørge for at behandlingskravene i denne paragrafen oppfylles ved behandling utenfor Norge, og at dette kan dokumenteres. Behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i tredje og fjerde ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal oppnå gjenvinningsandeler i § 1-18a for det EE-avfallet de er første mottaker av.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-18areferert av 3

Plikt til å holde regnskap og rapportere for

Behandlere som har tillatelse etter forurensingsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i § 1-22 tredje til femte ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal føre årlig regnskap. Regnskapet skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Regnskapet skal vise: a) mottatt vektmengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper. Dato skal fremgå. b) behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land, c) behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet, d) oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a. Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere nedstrøms, frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c må mengder inn og ut av behandlingsanlegg nedstrøms kunne dokumenteres. Mottatt og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4. Regnskapet skal oppbevares i 5 år. Behandlere, som beskrevet i første ledd, skal rapportere årlig. Rapporteringen skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Rapportering skal ikke omfatte importert EE-avfall. Rapporten skal inneholde: a) total mengde mottatt EE-avfall, fordelt på produktgrupper med undergrupper. Det skal angis EE-avfall som er mottatt for returselskap og mottatt EE-avfall som ikke er tilknyttet et av returselskapene. b) samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Det skal rapporteres i hvilke land behandlingen har skjedd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2311.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-22 første leddAvfallsforskriften § 1-18a

VIIPlikter ved grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter

Krav til testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader

Ved grensekryssende forsendelser, inn og ut av Norge, av brukte EE-produkter skal hvert enkelt produkt testes før forsendelsen gjennomføres. Testen skal inkludere en funksjonstest og en vurdering av farlige stoffer i produktene jf. produktforskriften og REACH-forskriften. Hvilken funksjonstest som skal gjennomføres avhenger av EE-produktets opprinnelige formål, og må minimum inkludere testing av nøkkelfunksjoner. Ved testing skal følgende dokumenteres for hvert enkelt produkt, og samles i en protokoll: a) type EE-produkt, og hvilken produktgruppe, EE-produktet tilhører, b) identifikasjonsnummer eller serienummer, dersom dette finnes, c) produksjonsår på EE-produktet, dersom dette finnes, d) navn og adresse på virksomheten som har gjennomført testing av EE-produktet. Dersom virksomheten er norsk skal organisasjonsnummer oppgis, e) resultat av testing, inkludert dato for dette og f) hvilke tester som er utført på EE-produktet. Følgende dokumentasjon skal følge forsendelsen: a) kopi av faktura og kontrakt om salg eller annen avhending av EE-produktene. Det skal fremgå at EE-produktene er egnet for direkte ombruk, uten noen form for bearbeidelse eller reparasjon i forkant, og at produktet er i fullt funksjonsdyktig stand. b) dokumentasjon om testing angitt i andre ledd bokstav a til f. Dokumentasjonen skal festes på hvert EE-produkt. Dersom produktet er emballert skal dokumentasjon festes på emballasjen, c) protokoll over testing, jf. andre ledd, d) erklæring om at innholdet i forsendelsen ikke er avfall, slik dette begrepet er definert i forurensningsloven § 27, e) transportdokument, for eksempel et fraktbrev eller et CMR-fraktbrev, f) erklæring om ansvar fra den som er ansvarlig for forsendelsen. Kravene i første og andre ledd til testing, og tredje ledd bokstav a, b og c til dokumentasjon mv. gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at forsendelsen går mellom to virksomheter i henhold til en avtale, og de a) defekte EE-produkter sendes til reparasjon under en garanti til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne, med sikte på ombruk, b) brukte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, sendes til produsenten, en tredjepart som handler på produsentens vegne eller et reparasjonsanlegg for renovering eller reparasjon i henhold til en gyldig avtale, med sikte på ombruk. Dette unntaket gjelder bare dersom den aktuelle aktøren befinner seg i et land som er tilknyttet OECD sin beslutning om grensekryssende transport av avfall til gjenvinning i henhold til avfallsforskriften kapittel 13 jf. forordning (EF) nr. 1013/2006, c) brukte, defekte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, slik som medisinsk utstyr eller deler av slikt utstyr, sendes til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne for kjerneårsaksanalyse under en gyldig avtale. Dette unntaket gjelder bare dersom det kun er produsenten eller tredjeparten som kan utføre kjerneårsaksanalysen. Det skal brukes egnet beskyttelse av produktet mot skader ved transport, lossing og lasting, herunder tilstrekkelig emballering og hensiktsmessig stabling av EE-produktene i forsendelsen. Dersom kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og det er mistanke om en ulovlig forsendelse av avfall, skal forsendelsen anses som en forsendelse av avfall, og reglene i kapittel 13, herunder forordning (EF) nr. 1013/2006, kommer til anvendelse. Det samme gjelder dersom det er uenighet mellom berørte land om klassifisering av innholdet i forsendelsen som avfall eller produkt, jf. artikkel 28 i forordning (EF) nr. 1013/2006.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForurensningsloven § 27Avfallsforskriften § 1-3 første leddreferert av 1

VIIIProdusentregister

Registeret Produsentansvar

Miljødirektoratet eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. Registeret Produsentansvar skal; a) motta og sammenstille data fra: 1) Toll- og avgiftsdirektoratet om produsentenes import og eksport og private husholdningers direkte import av EE-produkter fra andre land, 2) returselskapene om hvilke produsenter og representanter som er medlem av returselskapene, 3) produsenter om deres import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på produktgrupper med undergrupper, b) motta oppdatert data fra returselskapene om deres medlemmers kontaktinformasjon, foretaksnummer og salgsmetode, samt korrigerte data og dokumentasjon om endrede import-, eksport- og produksjonsdata, c) motta og sammenstille data fra returselskap om representanter for utenlandske forhandlere og utenlandske produsenter. Dette skal omfatte mengder og typer EE-produkter som er omfattet av deres forpliktelser etter dette kapitlet. Registeret Produsentansvar skal motta og sammenstille informasjon om hvilke norske produsenter de utenlandske produsentene ivaretar forpliktelsene til. Registeret Produsentansvar skal også få bekreftelse på at returselskapet har mottatt skriftlig erklæring fra representantene, d) motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer behandling, fordelt på produktgrupper med undergrupper og fordelt på komponenter og materialer. Registeret Produsentansvar skal fordele innsamlede mengder EE-avfall på region og kommune. Per kommune skal EE-avfall fordeles på kommunale mottak, forhandlere og andre innsamlingspunkter. Rapportert EE-avfall skal også fordeles på hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd, e) på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge, f) på sin nettside ha tilgjengelig lenker til andre EØS-lands nettsteder til nasjonale produsentregistre for EE-produkter, g) beregne den samlede varetilførselen i Norge, i tråd med vedlegg 1, fordelt på produktgrupper med undergrupper, h) veilede om den enkelte produsent og representant sine forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er godkjent for å dekke aktuelle EE-produkter, i) informere produsent eller representant dersom godkjenning av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake, j) innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fra Toll- og avgiftsdirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-10 og § 1-11b, og orientere disse produsentene om deres forpliktelser, k) identifisere representanter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-11a og utenlandske forhandlere som selger til private norske husholdninger uten å ha oppnevnt en representant. Registeret Produsentansvar skal orientere representanter, og om nødvendig, utenlandske forhandlere, om representantenes forpliktelser i Norge, l) motta informasjon fra returselskap om hvilke merkevarenavn produktene produsenter og representanter selger på det norske markedet har, m) bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven, n) opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til n).
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 1-22), 28 juni 2021 nr. 2311, 20 mars 2023 nr. 377.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-10Avfallsforskriften § 1-11bAvfallsforskriften § 1-11areferert av 1

Forordning om registrering av produsenter av EE-produkter mv

EØS-avtalens vedlegg XX nr. 32fab (forordning (EU) 2019/290 om format for registrering og rapportering av produsenter av elektriske og elektroniske produkter til registeret) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen fastslår at en bestemt EU-forordning om hvordan produsenter av elektriske og elektroniske produkter skal registreres og rapportere, gjelder som forskrift i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 nov 2024 nr. 2822.

IXAndre bestemmelser

Forholdet til kapittel 11 om farlig avfall og kapittel 16 om radioaktivt avfall

Forhandlere og kommuner som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter § 11-6 eller § 16-5.

Forhandlere og kommuner trenger ikke særskilt tillatelse for å motta eller hente elektrisk og elektronisk avfall når dette gjøres som ledd i deres plikter etter forskriften.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 1-23).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-6Avfallsforskriften § 16-5

Tilsyn

Statsforvalteren fører tilsyn med at pliktene etter dette kapitlet for forhandlere, kommuner og behandlere som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Statsforvalteren og Miljødirektoratet kontrollerer at regler for kasserte elektriske og elektroniske produkter blir fulgt. Statsforvalteren fører tilsyn med forhandlere, kommuner og enkelte behandlere, mens Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for tilsynet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 1-25), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Overtredelsesgebyr

Fra 1. januar 2025 kan Statsforvalteren ved overtredelse av § 1-5 og § 1-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. Frem til 1. januar 2025 kan Miljødirektoratet ilegge overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.

Den som bryter reglene for kasserte elektriske og elektroniske produkter kan bli ilagt et overtredelsesgebyr. Hvem som kan gi dette gebyret avhenger av datoen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-5Avfallsforskriften § 1-6

Vedlegg 1. Returselskapets innsamlingsforpliktelse

Vedlegg 1. Returselskapets innsamlingsforpliktelse — opphevet, ikke lenger i kraft.

C: Krav til sertifisering av returselskap

: Krav til sertifisering av returselskap — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 2. Kommunenes ansvar for mindre fritidsbåter

Formål

Formålet med dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer mindre fritidsbåter forårsaker når de ender som avfall, samt å øke materialgjenvinning av slike båter.

Reglene skal bidra til at mindre fritidsbåter ikke skader miljøet når de blir avfall. Målet er også at flere materialer fra båtene skal gjenvinnes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 sep 2017 nr. 1361 (i kraft 1 okt 2017).

Virkeområde og definisjon av mindre fritidsbåter

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder mottak av mindre fritidsbåter som er avfall i henhold til forurensningsloven § 27. Med mindre fritidsbåter menes båter med skroglengde på maksimalt 15 fot (4,572 meter) uten innenbordsmotor.

Reglene i dette kapittelet gjelder mottak av mindre fritidsbåter som regnes som avfall. En mindre fritidsbåt er en båt uten innenbordsmotor som er maksimalt 15 fot lang.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 sep 2017 nr. 1361 (i kraft 1 okt 2017).

Se ogsåForurensningsloven § 27

Kommunens ansvar

Kommunen skal sørge for at mindre fritidsbåter som er avfall kan leveres vederlagsfritt til et mottak i kommunen eller i rimelig nærhet til kommunen.

Kommunen må sørge for at man kan levere mindre fritidsbåter som er avfall gratis. Dette skal kunne skje ved et mottak i kommunen eller i rimelig nærhet til kommunen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 sep 2017 nr. 1361 (i kraft 1 okt 2017).

Kapittel 3. Kasserte batterier

IInnledende bestemmelser

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer batterier forårsaker når de ender som avfall. Dette skal skje gjennom separat innsamling, behandling og høy grad av gjenvinning.

Reglene skal begrense miljøskader fra brukte batterier. Dette gjøres ved at batterier samles inn for seg selv, behandles og gjenvinnes i stor grad.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer innsamling, mottak, behandling og gjenvinning av kasserte batterier. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.

Reglene bestemmer hvordan brukte batterier skal samles inn, tas imot, behandles og gjenvinnes. Dette gjelder ikke batterier laget for militært bruk eller for bruk i verdensrommet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer) b) løse batterier: ethvert batteri som ikke er innmontert i produkter c) batterikategori: de tre batterikategoriene er bærbare batterier, industribatterier og blybatterier d) bærbart batteri: forseglet batteri som kan være håndholdt og som verken er industribatteri eller blybatteri e) industribatteri: batteri spesielt laget kun for industriell eller yrkesmessig bruk eller til fremdrift i elektriske kjøretøy f) blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri g) materialgjenvinning: enhver form for gjenvinning der avfall omskapes til et produkt h) behandling: aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelser til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling i) produsent: enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer batterier for det norske markedet, herunder batterier som er innebygd i andre produkter j) forhandler: enhver som ervervsmessig omsetter løse batterier til en sluttbruker.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke definisjoner som gjelder for batterier og håndtering av disse. Den skiller mellom ulike batterityper og definerer hvem som regnes som produsent og forhandler.AI

Endret 30. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

referert av 1

IIPlikter for forhandler

Plikt til å ta imot kasserte batterier

Forhandlere skal ta kasserte løse batterier vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på annet sted i umiddelbar nærhet av dette. Plikten er begrenset til de kategorier batterier forhandleren omsetter, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Mottaksplikten gjelder uten forpliktelse til å kjøpe nytt batteri.

Butikker som selger batterier må ta imot gamle batterier gratis. Dette gjelder uavhengig av merke, så lenge butikken selger den typen batteri. Man trenger ikke kjøpe nytt batteri for å levere inn det gamle.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

referert av 1

Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring

Forhandler skal sørge for at løse kasserte batterier som er mottatt, sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted uten fare for helse, miljø eller sikkerhet. Oppbevaringen skal ikke gjøre at muligheten for behandling, herunder gjenvinning, av de kasserte batteriene, reduseres.

Forhandlere plikter å sortere brukte batterier fra annet avfall. Batteriene skal lagres på en trygg måte som ikke skader helse, miljø eller sikkerhet, og som ikke hindrer gjenvinning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at løse batterier ikke skal kastes sammen med annet avfall og om den mottaksplikten som forhandleren har. Det skal informeres gjennom oppslag i butikklokaler. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Butikker som selger batterier må informere om at løse batterier ikke skal kastes med vanlig avfall. De skal også informere om at de er pliktige til å ta imot batterier. Informasjonen skal være godt synlig i butikken.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

referert av 1

IIIPlikt for produsent

Plikt til medlemskap i returselskap

Produsenter av batterier skal oppfylle sitt produsentansvar gjennom medlemskap i et godkjent returselskap for kasserte batterier. Medlemskapet skal dekke den eller de batterikategorier som produsenten importerer til eller produserer i Norge. Dersom virksomheten opphører i Norge, skal produsenten melde seg ut av returselskapet. Produsenter av batterier som er innebygd i EE-produkter eller kjøretøy og som er medlem i godkjent returselskap etter denne forskrifts kapittel 1 og 4 trenger ikke, for så vidt gjelder disse batteriene, å være medlem i et returselskap med godkjenning etter § 3-8.

Produsenter av batterier må være medlem i et godkjent returselskap for å oppfylle sitt produsentansvar. Medlemskapet skal gjelde for batteritypene som lages eller importeres til Norge. Ved opphør av virksomheten skal man melde seg ut.AI

Endret 11. desember 2018 · i kraft 6. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrift 6 des 2018 nr. 1872.

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-8

Plikt til å gi informasjon til returselskap

Ved innmelding i returselskap, skal produsenten gi returselskapet følgende opplysninger: a) produsentens navn og eventuelle varemerker som produsenten bruker i Norge b) produsentens besøks- og postadresse, Internett-adresse (URL) og telefonnummer samt eventuelt produsentens kontaktperson, telefaksnummer og e-postadresse c) angivelse av den eller de batterikategorier som produsenten bringer i omsetningen d) produsentens organisasjonsnummer e) erklæring om at de fremlagte opplysningene er korrekte. Dersom opplysningene nevnt i første ledd endres, skal returselskapet informeres om dette senest en måned etter endringen.

Produsenter som melder seg inn i et returselskap for batterier, må oppgi kontaktinformasjon, organisasjonsnummer og hvilke batterityper de selger. De må også bekrefte at informasjonen er riktig. Endringer i opplysningene skal meldes innen en måned.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 des 2018 nr. 1872.

referert av 1

IVPlikter for returselskap for batterier

Krav om godkjenning av returselskap for batterier

Den som skal drive returselskap for kasserte batterier må ha en godkjenning av Miljødirektoratet. Det er anledning til å søke om godkjenning for begrensede kategorier batterier. Det skal i søknaden godtgjøres at ordningen tilfredsstiller pliktene i § 3-9 til § 3-14. Miljødirektoratet kan stille ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i § 3-9 til § 3-14 eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes.

Alle som skal drive returselskap for kasserte batterier må ha godkjenning fra Miljødirektoratet. Det er mulig å søke om godkjenning for kun enkelte typer batterier. Godkjenningen kan trekkes tilbake hvis reglene eller vilkårene ikke følges.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-9Avfallsforskriften § 3-14referert av 1

Plikt til likebehandling og finansiering

Alle produsenter av batterier skal ha adgang til å delta i returselskapet på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i returselskapet avhengig av kostnadene ved administrere ordningen, å samle inn, behandle og gjenvinne ulike batterier. Eventuelle registreringsgebyrer for nyregistrering og endring av opplysninger nevnt i § 3-7a skal være beregnet på grunnlag av kostnadene og forholdsmessige.

Alle batteriprodusenter skal ha like vilkår for å delta i returselskapet. Prisen for å delta kan variere basert på kostnader for innsamling og gjenvinning. Gebyrer for registrering skal være rimelige og basert på faktiske kostnader.AI

Endret 11. desember 2018 · i kraft 6. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrift 6 des 2018 nr. 1872.

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-7areferert av 2

Plikt til etablering av innsamlingssystem og henting

Hvert returselskap skal sørge for at det etableres et tilstrekkelig innsamlingssystem i de geografiske områder av landet hvor medlemmenes produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Systemet kan begrenses til de kategorier batterier medlemmene omsetter. Returselskap skal sørge for vederlagsfri henting av kasserte batterier fra forhandlere.

Returselskaper må sørge for at det finnes et system for å samle inn brukte batterier der medlemmenes produkter selges. Returselskapene skal hente brukte batterier fra forhandlere uten at det koster noe.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

Innsamlingsplikt

Returselskap skal årlig samle inn minst 95 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av blybatterier og industribatterier. For bærbare batterier skal returselskap samle inn 65 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av løse batterier. Miljødirektoratet kan ved vedtak endre prosentsatsene i denne bestemmelsen for å sikre en hensiktsmessig innsamling av kasserte batterier. Innsamlingsgraden skal beregnes ved å dele vekten av alle batterier innenfor samme kategori, samlet inn av returselskapet i gjeldende kalenderår, med vekten av medlemmenes totale tilførsel innen samme kategori i forrige kalenderår. Varetilførsel skal beregnes på bakgrunn av innenlands produksjon og import- og eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Det regnes fratrekk i varetilførsel for batterier som er eksportert før de er solgt til sluttbruker.

Returselskap plikter å samle inn en bestemt prosentandel av batteriene som medlemmene deres importerer eller produserer. Dette gjelder for blybatterier, industribatterier og bærbare batterier. Miljødirektoratet kan endre disse prosentsatsene ved behov.AI

Endret 22. november 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 10 nov 2023 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2024).

Plikt til å rapportere

Returselskapene skal rapportere minst årlig til Miljødirektoratet. Rapporten skal omfatte: a) Data om hvilke produsenter som er medlem, om deres mengder av import, eksport og innenlands produksjon av batterier samt oversikt over mottakerland ved eksport. b) Data om oppnådd innsamlingsgrad og mengde kasserte batterier som er innsamlet og sendt til gjenvinning. c) Hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, deres lokalisering, hvilke mengder som er behandlet av hvem, samt hvilken gjenvinningsgrad som er oppnådd. Gjenvinningsgrad skal rapporteres i tråd med § 3-18a. d) Beregningsgrunnlaget for eventuelle gebyr etter § 3-9 annet ledd, dersom de er endret. Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.

Returselskapene må sende en årlig rapport til Miljødirektoratet om batterier. Rapporten skal inneholde informasjon om produsenter, mengder batterier som er samlet inn, gjenvinning og hvilke anlegg som er brukt.AI

Endret 11. desember 2018 · i kraft 6. desember 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 nov 2013 nr. 1328, 6 des 2018 nr. 1872.

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-18aAvfallsforskriften § 3-9referert av 2

Plikt til å informere

Returselskap skal informere publikum om a) batterienes potensielle helse- og miljøeffekter b) hensikten med kildesortering av batterier c) at batteriene inngår i et system for retur og gjenvinning og at kasserte batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler d) hvordan returselskapet bidrar til gjenvinning av kasserte batterier e) hva merkingen i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) kapittel 2 vedlegg 1 betyr.

Returselskap plikter å informere publikum om batterier. Dette gjelder helse- og miljøeffekter, kildesortering, gjenvinning og gratis levering til forhandler.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

referert av 1

VPlikter for returselskap for EE-avfall og kasserte kjøretøy

Krav til utmontering, behandling og rapportering

Returselskap for EE-avfall og kasserte kjøretøy plikter å sørge for utmontering av batterier, jf. denne forskrifts kapittel 1, vedlegg 2 del c, punkt 6.23 d) og kapittel 4, vedlegg 1 nr. 3. § 3-12 og § 3-13 gjelder også for returselskap for EE-avfall eller kasserte kjøretøy godkjent etter denne forskrifts kapittel 1 og 4.

Returselskap for elektrisk avfall og kasserte kjøretøy har plikt til å sørge for at batterier blir utmontert. De må også følge bestemte regler for behandling og rapportering.AI

Endret 30. oktober 2012 · i kraft 24. oktober 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-12Avfallsforskriften § 3-13

VIPlikter for mottaks-, sorterings- og behandlingsanlegg

Krav om tillatelse

Den som skal håndtere batterier som er farlig avfall må ha tillatelse, jf. denne forskrifts § 11-6 og § 11-7. Den som skal drive en opplagsplass eller et anlegg for behandling av kasserte batterier som ikke er farlig avfall må ha tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, dersom anlegget kan medføre forurensning eller virke skjemmende.

Det kreves tillatelse for å håndtere batterier som er farlig avfall. Det kreves også tillatelse for opplagsplasser eller behandlingsanlegg for batterier som ikke er farlig avfall, dersom disse kan forurensne eller virke skjemmende.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-6Avfallsforskriften § 11-7Forurensningsloven § 29Forurensningsloven § 11referert av 1

Krav til behandlingsanlegg

Behandling og lagring, herunder midlertidig lagring på behandlingsanlegg skal foregå på steder med ugjennomtrengelige overflater og egnet værbestandig tildekning eller i egnede beholdere. Forbehandling på gjenvinningsanlegget skal minst omfatte uttak av alle væsker og syrer der det er relevant. Gjenvinningsgraden skal være a) minst 65 prosent materialgjenvinning av blybatterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av blyinnholdet til det teknisk høyeste mulige nivå, uten for store kostnader b) minst 75 prosent materialgjenvinning av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av kadmiuminnholdet til det teknisk høyest mulige nivå, uten for store kostnader c) minst 50 prosent materialgjenvinning av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Gjenvinningsgraden skal beregnes i tråd med § 3-18a.

Behandlingsanlegg for batterier må ha tette overflater og være beskyttet mot vær og vind. Anleggene skal fjerne væsker og syrer før gjenvinning. Det er fastsatt minimumskrav til hvor stor del av ulike batterityper som skal materialgjenvinnes.AI

Endret 22. november 2013 · i kraft 18. november 2013
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrift 18 nov 2013 nr. 1328.

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-18areferert av 1

Plikt til å rapportere

Behandlingsanlegg for batterier skal rapportere årlig til Miljødirektoratet om hvilke mengder som er behandlet og gjenvinningsgraden som er oppnådd. Gjenvinningsgrad skal rapporteres i tråd med § 3-18a. Ved videresending av batterier eller fraksjoner fra batterier til andre behandlingsanlegg, må anleggets navn, lokalisering og hvilken behandlingsmåte som er benyttet, oppgis i rapporten. Denne rapporteringsplikten gjelder ikke dersom anlegget er tilknyttet et godkjent returselskap som rapporter anleggets fullstendige behandlings- og gjenvinningsaktivitet etter § 3-13. Miljødirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.

Anlegg som behandler batterier må hvert år rapportere mengder og gjenvinningsgrad til Miljødirektoratet. Informasjon om videresending av batterier til andre anlegg skal også inkluderes. Plikten bortfaller dersom et godkjent returselskap rapporterer for anlegget.AI

Endret 22. november 2013 · i kraft 18. november 2013
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 nov 2013 nr. 1328.

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-18aAvfallsforskriften § 3-13referert av 1

Krav til beregning og rapportering av gjenvinningsgrad – gjennomføring av forordning (EU) nr. 493/2012

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzi (forordning (EU) nr. 493/2012) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler om beregning av effektivitet av prosesser for gjenvinning av brukte batterier og akkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Denne bestemmelsen fastslår at EU-regler for hvordan man beregner gjenvinning av brukte batterier og akkumulatorer gjelder som forskrift i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 nov 2013 nr. 1328.

referert av 3

VIIAvsluttende bestemmelser

Tilsyns og vedtaksmyndighet

Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at pliktene for forhandlere i § 3-4 til § 3-6 overholdes og gir tillatelse og fører tilsyn med de anlegg som jf. § 3-16 andre ledd må ha en tillatelse. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn og fatter vedtak i henhold til øvrige bestemmelser i dette kapitlet.

Statsforvalteren og Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å kontrollere at forhandlere følger reglene for batterier og godkjenne anlegg. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet håndterer tilsyn og vedtak for resten av reglene i kapittelet.AI

Endret 30. oktober 2012 · i kraft 24. oktober 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåAvfallsforskriften § 3-4Avfallsforskriften § 3-6Avfallsforskriften § 3-16

Forordning

Forordning — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 4. Kasserte kjøretøy

IInnledende bestemmelser

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall.

Reglene i dette kapittelet skal hindre og minske miljøskader som oppstår når kjøretøy blir avfall.AI

Virkeområde

Avsnitt II Retursystem for kasserte kjøretøy, avsnitt IV Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant og avsnitt V Avsluttende bestemmelser gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, beltemotorsykler, minibusser og busser som er under 6 meter lange og innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører, samt for campingbiler og kombinertbiler, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy gjelder for alle kjøretøy.

Reglene om retursystem, vrakmelding og vrakpant gjelder for utvalgte kjøretøytyper som personbiler, små minibusser, campingbiler og kombinertbiler. Reglene om behandling av kasserte kjøretøy gjelder for absolutt alle kjøretøy.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juli 2006 nr. 880.

referert av 1

Definisjoner

Med produsent menes enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer kjøretøy til det norske markedet. Med behandling menes enhver aktivitet etter at kjøretøyet er levert til et behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy for fjerning av farlige stoffer og videre demontering, deling, fragmentering, gjenvinning eller forberedelse til fjerning av restavfall etter fragmentering (shredder-fluff), eller andre operasjoner som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av det kasserte kjøretøyet og dets deler. Med farlige stoffer menes kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfare, jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier § 3 a–o eller forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) § 1, jf. CLP-forordningen vedlegg I, alt etter hvilket regelverk som gjelder. Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet. Med gjenvinning menes både gjenbruk, materialgjenvinning og gjenvinning med energiutnyttelse.

Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper knyttet til kasserte kjøretøy. Den forklarer hvem som regnes som produsent, hva behandling innebærer, og hva som menes med farlige stoffer, demonteringsopplysninger og gjenvinning.AI

Endret 22. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 juli 2006 nr. 880, 3 juli 2014 nr. 958, 18 mai 2021 nr. 2041 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåCLP-forskriften § 1

IIRetursystem for kasserte kjøretøy

Produsentansvar

Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy i samsvar med avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy i dette kapitlet. Plikten for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel kasserte kjøretøyer som tilsvarer vedkommendes markedsandel for det norske marked samme år. Produsenter skal innen 1. januar 2006 sørge for at 85%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Produsenter skal innen 1. januar 2015 sørge for at totalt 95%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes. Produsenter plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon til publikum og øvrige berørte aktører om retursystem for kasserte kjøretøy. Plikten etter denne paragrafen skal oppfylles gjennom deltakelse i godkjent retursystem, jf. § 4-5 og § 4-6.

Produsenter har ansvar for at kasserte kjøretøy samles inn og behandles på en miljømessig forsvarlig måte. De må gjenvinne en bestemt andel av kjøretøyene basert på sin markedsandel og informere publikum om retursystemet.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 4-5Avfallsforskriften § 4-6referert av 2

Godkjenning av retursystem

Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Miljødirektoratet. Det skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i dette kapitlet. Det kan stilles ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles. Enhver skal vederlagsfritt kunne levere til retursystemet ethvert kassert kjøretøy, jf. § 4-2 første ledd. Retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet. Alle produsenter skal ha adgang til å delta i retursystemet, og alle deltakerne skal behandles på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i systemet avhengig av kostnadene ved å behandle de ulike kjøretøyene. Det må kunne dokumenteres at retursystemet har tilstrekkelig finansiell sikkerhet. Enhver kan etablere og drive retursystem for kasserte kjøretøy.

Retursystemer for gamle kjøretøy må godkjennes av Miljødirektoratet. Alle kan levere kasserte kjøretøy gratis til slike systemer, som skal være lett tilgjengelige. Alle produsenter kan delta på like vilkår, men prisen for deltakelse kan variere basert på behandlingskostnader.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Se ogsåAvfallsforskriften § 4-2referert av 1

Gebyr for arbeid med godkjenning

Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyr skal betales etter følgende satser: Sats Beløp 1 Kr 203 900 2 Kr 153 000 3 Kr 102 000 4 Kr 51 000 5 Kr 25 500 Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Retursystemet må betale gebyr til statskassen når Miljødirektoratet behandler godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyret skal baseres på forventet ressursbruk og skal ikke være høyere enn kostnadene ved saksbehandlingen.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Årsgebyr for retursystem

Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Godkjente retursystemer for kasserte kjøretøy må betale et årlig gebyr til statskassen. Miljødirektoratet kan endre prisen basert på konsumprisindeksen eller endrede kostnader, og kan i spesielle tilfeller redusere eller fjerne gebyret.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Godkjente retursystemer må betale for Miljødirektoratets utvikling og drift av datasystemer knyttet til produsentansvar. Gebyret er likt for alle, men kan i visse tilfeller reduseres eller slettes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

Dokumentasjon av deltakelse i retursystem

Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem. Dokumentasjonen skal på forespørsel fremlegges for Miljødirektoratet.

De som lager eller importerer kjøretøy må kunne bevise at kjøretøyene er knyttet til et godkjent retursystem. Dokumentasjonen skal vises til Miljødirektoratet hvis de ber om det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

referert av 2

IIIBehandling av kasserte kjøretøy

Krav til behandlingsanlegg

Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11. Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til dette kapitlet tilfredsstilles, herunder skal komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19 tredje ledd fjernes senest fra og med 1. juli 2003.

Alle som driver anlegg for behandling av gamle kjøretøy må ha en særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Anlegget må oppfylle bestemte minimumskrav, inkludert fjerning av spesifikke komponenter og materialer.AI

Endret 11. juli 2014 · i kraft 3. juli 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juli 2014 nr. 958.

Se ogsåForurensningsloven § 11Produktforskriften § 2-19 første leddreferert av 1

IVUtfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant

Vrakpant

Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert (påskiltet) etter 1. januar 1977 eller ble registrert (påskiltet) tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977. Minstekrav til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent behandlingsanlegg med hel, ikke oppdelt ramme, chassis eller selvbærende karosseri, hvor understellsnummeret er preget.

Vrakpant utbetales for kjøretøy som har vært registrert fra og med 1. januar 1977. For å få pant må bilen leveres til godkjent anlegg med hel ramme eller karosseri hvor understellsnummeret er synlig.AI

referert av 1

Utbetalingsmyndighet

Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av skattekontoret.

Skattekontoret betaler ut pant for kjøretøy som er levert til et godkjent behandlingsanlegg. Anlegget må være godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

Utfylling av vrakmelding

Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 2 til dette kapitlet. Opplysning om kjøretøyets siste kjennemerke skal dokumenteres ved forevisning av vognkort, kvittering fra Statens vegvesen for innleverte skilter eller kvittering for betalt forsikring. Kjøretøyets understellsnummer skal dokumenteres med eventuelt vognkort og kontrolleres mot vraket så fremt det er leselig. Den som leverer kjøretøyet skal legitimere seg ved forevisning av pass, førerkort eller tilsvarende dokument. Legitimasjonsdokumentets nummer samt person- eller foretaksnummer skal påføres vrakmeldingen. For kasserte kjøretøy som er levert til vraking i EØS-land utenfor Norge, skal vrakmelding som er utstedt i landet hvor vrakingen fant sted aksepteres.

Når et kjøretøy leveres til et behandlingsanlegg, skal det fylles ut en vrakmelding på et fastsatt skjema. Leverandøren må legitimere seg, og kjøretøyets kjennemerke og understellsnummer skal dokumenteres og kontrolleres.AI

Endret 22. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016), 18 mai 2021 nr. 2041 (i kraft 1 juli 2021).

Journalføring og innsending av vrakmelding

Vrakmeldingene skal registreres på behandlingsanleggene i journal i stigende løpenummerorden. Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av skattekontoret. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger. Dersom elektronisk overføring ikke benyttes, skal vrakmeldingene sendes samlet til skattekontoret den 1. og 15. i hver måned. Faller nevnte dato på lørdag eller helgedag, utskytes avsendelsen til nærmeste følgende virkedag som ikke er lørdag.

Behandlingsanlegg må føre journal over vrakmeldinger med løpenummer. Meldingene skal sendes til skattekontoret enten elektronisk eller samlet to ganger i måneden.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

Utbetaling av pant

Skattekontoret utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet ifølge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget. Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Skattedirektoratet bestemmer.

Skattekontoret betaler ut vrakpant til personen som er oppført i vrakmeldingen. Beløpet bestemmes av Stortinget hvert år, mens Skattedirektoratet bestemmer hvordan og når utbetalingen skjer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

Oppbevaring av regnskaper

Behandlingsanleggenes regnskaper med bilag – herunder kopi av vrakmeldinger og tilhørende journal – skal oppbevares som fastsatt i lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. § 11.

Behandlingsanlegg må ta vare på regnskaper, bilag, vrakmeldinger og journaler. Oppbevaringen skal skje i tråd med reglene i lov om regnskapsplikt.AI

referert av 1

VAvsluttende bestemmelser

Rapporteringsplikt

Produsenter av kjøretøy skal kunne dokumentere hvordan forpliktelsene etter bestemmelsene i dette kapitlet oppfylles. Slik dokumentasjon skal på anmodning fremlegges for Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen.

Produsenter av kjøretøy må kunne bevise at de følger reglene for kasserte kjøretøy. Dokumentasjonen skal gis til Miljødirektoratet hvis de ber om det. Miljødirektoratet kan bestemme hvordan rapporteringen skal gjøres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt

Bestemmelser om utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19.

Reglene om utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt for kasserte kjøretøy finnes i en egen forskrift om helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juli 2014 nr. 958.

Se ogsåProduktforskriften § 2-19 første ledd

Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at § 4-4 til § 4-6 følges, og statsforvalteren fører tilsyn med at § 4-7 følges. Skattedirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at § 4-8 til § 4-13 følges.

Bestemmelsen fastslår hvem som har ansvaret for å kontrollere at reglene om kasserte kjøretøy blir fulgt. Tilsynet er fordelt mellom Miljødirektoratet, statsforvalteren og Skattedirektoratet eller andre som Finansdepartementet bestemmer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåAvfallsforskriften § 4-4Avfallsforskriften § 4-6Avfallsforskriften § 4-7Avfallsforskriften § 4-8referert av 1

Tvangsmulkt

Skattekontoret kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13 eller forurensningsloven § 73 innenfor sitt tilsynsområde, jf. § 4-16. For øvrig gjelder reglene om tvangsmulkt i kapittel 17.

Skattekontoret kan vedta tvangsmulkt for brudd på reglene om kasserte kjøretøy. Dette skjer innenfor deres tilsynsområde i henhold til produktkontrolloven eller forurensningsloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåProduktkontrolloven § 13Forurensningsloven § 73Avfallsforskriften § 4-16

Klage

Vedtak truffet av skattekontoret i medhold av avsnitt IV Utfylling av vrakpant og utbetaling av vrakpant, kan påklages til Skattedirektoratet. For øvrig gjelder reglene om klage i kapittel 17.

Vedtak fra skattekontoret om vrakpant kan påklages til Skattedirektoratet. Andre regler for klage følger kapittel 17.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

Overgangsbestemmelser

Frem til 1. januar 2007 gjelder § 4-4 bare for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge etter 1. juli 2002. Fra 1. januar 2007 omfatter § 4-4 alle kjøretøy, uavhengig av tidspunkt for registrering.

Bestemmelsen forklarer når reglene for kasserte kjøretøy begynte å gjelde for ulike biler. Fra 1. januar 2007 gjelder reglene for alle kjøretøy uansett når de ble registrert.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 4-4

Vedlegg 1. Tekniske minimumskrav til behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, jf. § 4-7

Vedlegg 1. Tekniske minimumskrav til behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, jf. § 4-7 — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. Innsamling og gjenvinning av kasserte dekk

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemene dekk forårsaker når de ender som avfall på deponi mv. ved å sikre høy grad av gjenvinning av kasserte dekk.

Reglene skal sørge for at kasserte dekk blir gjenvunnet i stor grad. Dette gjøres for å redusere miljøproblemene som oppstår når dekk ender som avfall på deponi og lignende steder.AI

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer innsamling og gjenvinning av kasserte dekk.

Denne bestemmelsen fastslår at reglene i det aktuelle kapitlet gjelder for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk.AI

Definisjoner

Med dekk menes i dette kapitlet dekk til motorvogn og tilhenger/tilhengerredskap, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 2. Med gjenvinning menes i dette kapitlet nyttiggjøring av kasserte dekk i form av ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med dekk og gjenvinning i dette kapittelet. Dekk gjelder motorvogn og tilhenger, mens gjenvinning omfatter ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse.AI

Forbud mot deponering

Det er forbudt å deponere dekk på fyllplass.

Det er ikke lov å kaste dekk på fyllplassen.AI

Mottaks- og henteplikt

Forhandler av dekk har plikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur. Plikten er begrenset til en rimelig mengde av den kategori dekk forhandleren omsetter. Produsent/importør har plikt til å hente kasserte dekk vederlagsfritt i tilsvarende geografiske områder av landet hvor produsentens/importørens dekk er omsatt. Første ledd annet punkt gjelder tilsvarende. Henteplikten for produsent/importør kan oppfylles ved tredjemann.

Forhandlere må ta imot brukte dekk gratis, men kun i rimelige mengder av typen de selger. Produsenter og importører plikter også å hente kasserte dekk gratis i de områdene hvor produktene deres er solgt.AI

referert av 1

Gjenvinningsplikt

Produsent/importør av dekk har plikt til å sørge for at de kasserte dekk de har ansvar for etter § 5-5 blir gjenvunnet. Gjenvinningsplikten kan oppfylles ved tredjemann.

De som produserer eller importerer dekk, må sørge for at kasserte dekk blir gjenvunnet. Dette ansvaret kan utføres av andre på deres vegne.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 5-5

Rapporteringsplikt

Produsent/importør skal årlig rapportere til Miljødirektoratet om produksjon og import av dekk og om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Det kan fastsettes nærmere retningslinjer for hvordan rapporteringen skal skje. Rapporteringsplikten kan oppfylles ved tredjemann.

De som produserer eller importerer dekk, må hvert år rapportere til Miljødirektoratet om produksjon, import, innsamling og gjenvinning av dekk. Rapporteringen kan gjøres av noen andre på vegne av produsenten eller importøren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Årsgebyr for produsent/importør/tredjemann

Produsent/importør eller tredjemann skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per produsent/importør eller tredjemann. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Produsenter, importører eller tredjemenn må betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets rapporteringsarbeid. Gebyret faktureres i etterkant. Miljødirektoratet kan endre beløpet eller slette gebyret ved særlige grunner.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Produsent/importør eller tredjemann skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle produsenter/importører eller tredjemenn etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

De som produserer eller importerer kasserte dekk, eller tredjeparter som opptrer for dem, må betale for Miljødirektoratets datasystemer. Gebyret er i utgangspunktet likt for alle, men kan i spesielle tilfeller reduseres eller falle bort.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

Kapittel 6. Retursystemer for emballasje til drikkevarer

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder retursystemer for inneremballasje til drikkevarer. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder bare retursystemer for inneremballasje som brukes ved distribusjon helt fram til forbruker.

Reglene i dette kapitlet gjelder for retursystemer for inneremballasje til drikkevarer. Dette gjelder for emballasje som brukes i distribusjonen helt fram til forbruker.AI

Endret 9. juni 2022 · i kraft 18. mai 2022
Endringshistorikk (2)
  • 9. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 6 (endring av krav til produsentansvar for drikkevareemballasje)
  • 28. august 2017Endr. i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982.

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å bidra til effektive retursystemer med høy returandel for inneremballasje til drikkevarer slik at retursystemene bidrar til å hindre forsøpling og å redusere avfallsmengdene fra slik inneremballasje.

Reglene skal sikre gode systemer for retur av drikkevareemballasje. Målet er å hindre forsøpling og redusere mengden avfall fra slik emballasje.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982.

Definisjoner

Med retursystem forstås i dette kapitlet en ordning der forbruker vederlagsfritt kan levere tomemballasje i retur til ombruk eller gjenvinning. Med drikkevarer forstås i dette kapitlet kun flytende drikkevarer, herunder flytende konsentrater beregnet for oppblanding. Med gjenvinning forstås i dette kapitlet ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette. Med materialgjenvinning forstås i dette kapitlet enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. Med panteordning forstås i dette kapitlet en ordning der forbruker og utsalgssted betaler et visst beløp (pant) for en vares emballasje under forutsetning av at beløpet tilbakebetales til kjøper ved retur av tomemballasjen. Med inneremballasje forstås emballasjeenheten (flaske, boks o.l.) som drikkevaren er tappet på.

Bestemmelsen definerer sentrale begreper for retursystemer for drikkevareemballasje. Den forklarer hva som menes med retursystemer, panteordninger, gjenvinning og ulike typer emballasje og drikkevarer.AI

Endret 9. juni 2022 · i kraft 18. mai 2022
Endringshistorikk (2)
  • 9. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 6 (endring av krav til produsentansvar for drikkevareemballasje)
  • 1. desember 2017Endr. i avfallsforskriften (merking og pantesatser for inneremballasje)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 nov 2017 nr. 1856 (i kraft 1 jan 2018), 18 mai 2022 nr. 982.

Etablering og godkjennelse av retursystem og registrering

Den enkelte produsent eller importør av drikkevarer kan etablere og administrere eller slutte seg til et retursystem for inneremballasjen. Miljødirektoratet avgjør om retursystemet skal godkjennes. Forutsetning for godkjennelse er at retursystemet forventes å oppnå minimum 25 % retur, og at emballasjen går til miljømessig forsvarlig ombruk eller gjenvinning. Retursystem basert på energiutnyttelse godkjennes bare dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. For å bli godkjent må retursystemet også sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i § 6-5a i dette kapitlet. Det kan stilles vilkår for godkjennelsen. Retursystem skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Retursystem og produsentansvarsselskap etter avfallsforskriften kapittel 7 kan være registrert som samme enhet.

Produsenter og importører av drikkevarer kan opprette eller bli med i et retursystem for emballasje. Miljødirektoratet godkjenner systemet hvis det sikrer nok retur og miljøvennlig gjenvinning. Retursystemet må registreres i Enhetsregisteret.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (4)
  • 23. juni 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 23. juni 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 10. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 7 (endring av krav til produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall)
  • 9. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 6 (endring av krav til produsentansvar for drikkevareemballasje)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 mai 2022 nr. 982, 18 juni 2025 nr. 1128 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 6-5areferert av 3

Fastsettelse av returandel

Miljødirektoratet fastsetter hvilken returandel det kan forventes at retursystemet vil oppnå. Fastsettelse av returandel gjøres forhåndsvis for maksimalt ett år om gangen. Returandelen fastsettes til gjennomsnittet av retursystemets oppnådde returandel de tre foregående årene. Returandelen kan fastsettes på annen måte når særlige grunner foreligger eller når det ikke finnes grunnlag fra de tre foregående årene. Vedtak om returandel legges til grunn for reduksjon av avgift i henhold til Finansdepartementets forskrift om særavgifter, jf. kap. 3-5 om avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift).

Miljødirektoratet bestemmer hvor stor andel av drikkevareemballasjen som forventes returnert. Dette gjøres vanligvis basert på gjennomsnittet fra de tre siste årene. Vedtaket brukes til å beregne reduksjon i avgifter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 juni 2025 nr. 1128 (i kraft 1 juli 2025).

Plikt til materialgjenvinning, rapportering m.m

Pliktene og kravene i avfallsforskriften §§ 7-7 (plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav), 7-8 (plikt til kostnadsdekning for separat innsamling og håndtering av avfall fra emballasje), 7-10 (plikt til materialgjenvinning), 7-11 (krav til beregning av materialgjenvinningsandel), 7-14 (non-profit), 7-15 (plikt til likebehandling), 7-16 (plikt til å rapportere og dokumentere), 7-17 (plikt til å ha finansielle reserver), 7-19 (plikt til å informere) og 7-20 (plikt til offentlig tilgjengelig informasjon) gjelder tilsvarende for godkjente retursystemer etter § 6-4.

Godkjente retursystemer for drikkevareemballasje må følge de samme reglene som andre systemer når det gjelder materialgjenvinning, rapportering og økonomi.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (2)
  • 23. juni 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 9. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 6 (endring av krav til produsentansvar for drikkevareemballasje)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982, endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1128 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-7Avfallsforskriften § 7-8Avfallsforskriften § 7-10Avfallsforskriften § 7-11 første leddreferert av 1

Merking

Inneremballasje som inngår i panteordning skal merkes med pantemerke som viser pantesatsen. Pantemerket skal ha en minimumsstørrelse på 9 mm x 9 mm. Pantemerket skal trykkes på selve inneremballasjen eller på etiketten. For importerte produkter og produkter i små produktserier kan det benyttes klistremerke. Kravet til minimumsstørrelse på pantemerket, jf. første ledd, gjelder fra 1. september 2018.

Emballasje i panteordninger skal ha et pantemerke som viser pantesatsen. Merket må være på minst 9 mm x 9 mm og skal som regel trykkes direkte på emballasjen eller etiketten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 nov 2017 nr. 1856 (i kraft 1 jan 2018).

Innlevering til utsalgssteder av emballasje som inngår i panteordning

Utsalgssteder av drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning, har plikt til å ta i retur rimelige mengder av tomemballasje som de selv forhandler. Ved levering til utsalgsstedene kan pantebeløpet kreves utbetalt kontant.

Butikker som selger drikkevarer i pantemballasje, må ta imot rimelige mengder av denne emballasjen i retur. Pantebeløpet kan kreves utbetalt i kontanter ved innlevering.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 nov 2017 nr. 1856 (i kraft 1 jan 2018).

Pantesatser

For inneremballasje som inngår i panteordning skal utsalgssted og forbruker betale pant etter følgende satser: a) for inneremballasje med påfylt volum til og med 50 cl: kr 2,00 per enhet b) for inneremballasje med påfylt volum over 50 cl: kr 3,00 per enhet. Frem til 1. september 2018 kan likevel følgende pantesatser anvendes: a) for inneremballasje med påfyllingsrominnhold til og med 50 cl: i) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 1,20, ii) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 1,00. b) for inneremballasje med påfyllingsrominnhold over 50 cl: i) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 3,00, ii) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 2,50. Dersom innkjøpsprisen på inneremballasje overstiger pantesatsene i første ledd eller returandelen for en type inneremballasje er særlig lav, kan et retursystem søke Miljødirektoratet om å få fastsatt en høyere pantesats. Miljødirektoratet kan stille vilkår for fastsettelsen av slike særskilte pantesatser.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye som skal betales i pant for drikkevareemballasje. Pantebeløpet avhenger av volumet på emballasjen. Miljødirektoratet kan i visse tilfeller fastsette høyere pantesatser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 nov 2017 nr. 1856 (i kraft 1 jan 2018).

Forbud mot en emballasjevariant

Miljødirektoratet kan forby bruk av inneremballasje som hindrer hensiktsmessig gjennomføring av etablerte panteordninger.

Miljødirektoratet har rett til å forby bruk av inneremballasje. Dette gjelder dersom slik emballasje står i veien for at pantesystemer fungerer som de skal.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Miljødirektoratet kontrollerer at reglene og vedtakene om retursystemer for drikkevareemballasje blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982.

Gebyr for arbeid med godkjenning

Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyr skal betales etter følgende satser: Sats Beløp 1 Kr 203 900 2 Kr 153 000 3 Kr 102 000 4 Kr 51 000 5 Kr 25 500 Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Retursystemer for drikkevareemballasje må betale et gebyr til statskassen når Miljødirektoratet behandler søknader om godkjenning eller endring. Gebyret skal dekke kostnadene ved saksbehandlingen.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982, endret ved forskrifter 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Årsgebyr for retursystem

Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Godkjente retursystemer for drikkevareemballasje må betale et årlig gebyr til statskassen. Gebyret dekker Miljødirektoratets arbeid med rapportering. Satsen kan justeres etter konsumprisindeksen eller ved endrede kostnader for kontrolltiltak.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Godkjente retursystemer for drikkevareemballasje må betale for Miljødirektoratets datasystemer. Gebyret er likt for alle, men kan i spesielle tilfeller reduseres eller falle bort.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

Kapittel 7. Emballasje og emballasjeavfall

IInnledende bestemmelser

Formål

Formålet med dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer emballasje forårsaker når den brukes, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall. Dette skal skje gjennom å redusere mengden emballasje, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at brukt emballasje og emballasjeavfall blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet.

Reglene skal minske miljøproblemene knyttet til emballasje. Dette gjøres ved å redusere mengden emballasje, forbedre utformingen og sikre at avfall blir samlet inn for gjenbruk eller gjenvinning.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017).

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer ubrukt emballasje brakt i omsetning i det norske markedet, samt separat innsamling, ombruk, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall. Dette kapittelet gjelder også for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

Reglene gjelder for ny emballasje som selges i Norge, samt håndtering av brukt emballasje og emballasjeavfall. Reglene omfatter også engangsbegre av plast og lokk til disse. Bestemmelsene gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 1245, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), 17 nov 2025 nr. 2282.

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) emballasje; ethvert produkt, som består av materialer av hvilken som helst art, som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter. Ved vurderingen av om noe er emballasje skal følgende legges til grunn: 1) Produkter som utgjør en integrert del av et produkt og som er nødvendig for å omslutte, støtte eller bevare produktet i hele dets levetid er ikke emballasje dersom alle deler er bestemt til å brukes eller forbrukes samlet 2) Produkter som er utformet for og beregnet på å bli fylt, eller som selges fylt, skal anses som emballasje i den grad de fyller en emballasjefunksjon 3) Emballasjekomponenter og hjelpeelementer som er integrert i emballasjen, skal anses som en del av den emballasjen de er integrert i. Hjelpeelementer som er hengt direkte på eller er festet til produktet, og som fyller en emballasjefunksjon, skal anses som emballasje med mindre de utgjør en integrert del av produktet og alle deler er bestemt til å forbrukes eller disponeres samlet. b) ombruksemballasje; emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål c) salgsemballasje; emballasje som er utformet på en slik måte at den på salgsstedet utgjør en salgsenhet for den endelige brukeren d) plastbæreposer; bæreposer laget av plast som er tynnere enn 50 mikrometer, med eller uten håndtak, som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter e) emballasjeavfall; enhver emballasje som omfattes av definisjonen av avfall i forurensningsloven § 27. Ombruksemballasje anses som emballasjeavfall når den ikke skal brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål og blir kassert. f) produsentansvarsselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter dette kapittelet for en eller flere produsenter, og som er godkjent i henhold til § 7-13 g) produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer emballasje eller emballerte produkter til det norske markedet h) behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling i) materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning j) avfallsforebygging: tiltak som er truffet før emballasje blir avfall og som reduserer mengden avfall, skadelige virkninger av avfallet på miljøet og menneskers helse eller innholdet av skadelige stoffer i emballasjen k) separat innsamling; innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling.
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåForurensningsloven § 27Avfallsforskriften § 7-13

Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning mv

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til dette kapitlet. De grunnleggende kravene etter første ledd skal anses for å være overholdt dersom emballasjen er i samsvar med a) harmoniserte standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller b) nasjonale standarder som er oversendt EU-kommisjonen, såfremt det ikke finnes harmoniserte standarder i henhold til bokstav a.

Emballasje kan bare selges i Norge hvis den oppfyller visse grunnleggende krav. Kravene regnes som oppfylt dersom emballasjen følger spesifikke europeiske eller nasjonale standarder.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017).

IIPlikter for produsent

Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap for emballasje

Produsent skal oppfylle sine plikter etter §§ 7-7 til 7-11 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7-13. For inneremballasje til drikkevarer, kan produsent oppfylle sine plikter ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent retursystem, jf. avfallsforskriften § 6-4. Dersom produsentansvarsselskapet eller retursystemet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsent selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsent skal også sørge for at pliktene til rapportering i § 7-16 oppfylles dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet eller retursystemet.

Produsenter må melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap eller retursystem for å oppfylle sine plikter for emballasje. Hvis selskapet eller systemet ikke gjør jobben sin, må produsenten selv sørge for at pliktene og rapporteringen blir utført.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-7Avfallsforskriften § 7-11 første leddAvfallsforskriften § 7-13Avfallsforskriften § 6-4referert av 4

Plikt til kostnadsdekning, separat innsamling og medlemskap i produsentansvarsselskap for engangs drikkebegre i plast som ikke er emballasje

Enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje, skal a) sørge for separat innsamling av den typen produkter som den har brakt i omsetning når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Separat innsamling kan skje sammen med innsamling av emballasjeavfall etter § 7-9. b) sørge for at avfall fra denne typen produkter utsortert for materialgjenvinning ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget. c) dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra produktene den bringer i omsetning. Der kildesortering og separat innsamling erstattes med annen sortering og innsamling jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) §§ 10a-4 andre ledd, 10a-5 første ledd, 10a-8 tredje ledd og 10a-9, skal den dekke nødvendige kostnader ved innsamling, etterfølgende transport, sortering og behandling av avfall fra produktene den bringer i omsetning. Inntekter fra salg av avfallet, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregningen av kostnadene. Pliktene i første ledd skal oppfylles ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7-13. Med bringe i omsetning menes i denne paragrafen å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang. Med å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet menes enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis.

Virksomheter som selger engangsbegre i plast, må betale for innsamling og behandling av avfallet. De må sørge for at begrene samles inn separat og blir materialgjenvunnet i stedet for å brennes eller kastes på fyllinga. Dette gjøres ved å være med i et godkjent produsentansvarsselskap.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-9Avfallsforskriften § 10a-4 første leddAvfallsforskriften § 10a-5Avfallsforskriften § 10a-8referert av 5

Plikt til avfallsforebygging

Produsent skal arbeide for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging.

Produsenter har plikt til å jobbe for å forebygge avfall. Miljødirektoratet kan bestemme mer detaljerte regler for hvordan dette arbeidet skal gjøres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017).

Plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav

Produsent skal alene eller i samarbeid med de øvrige produsenter utarbeide en årlig rapport over produsentenes innsats for og resultater av avfallsforebygging. Rapporten skal også redegjøre for i hvilken utstrekning de grunnleggende kravene til framstilling av emballasje og dens sammensetning etter vedlegg I nr. 1 til dette kapitlet overholdes. Det skal i rapporten gis oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon, utviklingen i mengden emballasje som oppstår i tonn og i prosentvis endring fra foregående år samt videre planer for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til rapporteringen.

Produsenter må hvert år rapportere om hva de gjør for å forebygge avfall fra emballasje. Rapporten skal vise resultater, mengde emballasje og om kravene til utforming av emballasjen er fulgt.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017).

referert av 3

Plikt til kostnadsdekning for separat innsamling og håndtering av avfall fra emballasje

Produsent skal dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra emballasjen den setter på det norske markedet. Der kildesortering og separat innsamling erstattes med annen sortering og innsamling jf. avfallsforskriften §§ 10a-4 andre ledd, 10a-5 første ledd, 10a-8 tredje ledd og 10a-9, skal produsent dekke nødvendige kostnader ved innsamling, etterfølgende transport, sortering og behandling av avfall fra emballasjen den setter på det norske markedet. Inntekter fra salg av emballasjeavfallet, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregningen av kostnadene etter første ledd.

Produsenter som selger emballasje på det norske markedet, skal betale for innsamling, transport og behandling av emballasjeavfallet. Eventuelle inntekter fra salg av avfallet eller gjenvunne råvarer skal trekkes fra i beregningen av kostnadene.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
  • 23. juni 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 10. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 7 (endring av krav til produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall)
  • 28. august 2017Endr. i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-4 første leddAvfallsforskriften § 10a-5Avfallsforskriften § 10a-8Avfallsforskriften § 10a-9referert av 2

Plikt til separat innsamling, mottak og behandling av emballasjeavfall

Produsent skal sørge for; a) Separat innsamling av emballasjeavfall fra næringsliv og kommuner. Det skal samles inn og mottas en tilstrekkelig mengde til å oppfylle pliktene til materialgjenvinning i § 7-10 av den typen emballasje produsent har satt på det norske markedet når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet. Innsamlingsforpliktelsen gjelder for de emballasjetypene produsent setter på det norske markedet, uavhengig av avfallets kvalitet. Tollmyndighetenes import- og eksporttall og data fra produsent om produsentenes innenlands produksjon skal være beregningsgrunnlag for mengden emballasje som er satt på det norske markedet. Miljødirektoratet kan gi nærmere regler om beregningsgrunnlaget. b) Å ta imot emballasjeavfall fra innsamlere forutsatt at emballasjeavfallet er sortert, oppbevart og videresendt på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering. c) At emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget. d) At emballasje for farlig avfall samles inn og gjenvinnes med høy sikkerhet for at farlig avfall ikke kommer på avveier eller fører til skade på mennesker, dyr eller miljø, og at det iverksettes tiltak for å forhindre at farlig avfall blir samlet inn sammen med emballasjeavfall. Det skal også sørges for at farlig avfall som blir feilaktig samlet inn blir behandlet på forsvarlig måte. Miljødirektoratet kan pålegge produsentansvarsselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

Produsenter plikter å sørge for løpende, landsdekkende innsamling av emballasjeavfall fra kommuner og næringsliv. Avfallet skal i utgangspunktet materialgjenvinnes fremfor å bli brent eller lagt på deponi. Emballasje for farlig avfall krever spesielle sikkerhetstiltak ved innsamling og gjenvinning.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrifter 1 des 2020 nr. 2556, 18 mai 2022 nr. 988, 18 mai 2022 nr. 1245, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-10referert av 3

Plikt til materialgjenvinning av emballasjeavfall

Produsent skal sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Andelen emballasjeavfall som materialgjenvinnes skal tilsvare minst følgende andel av den vektmengden emballasje som produsenten har satt på det norske markedet per år: a) Til og med 2024; 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje. b) Fra og med 2025; 47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje. c) Fra og med 2030; 52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje. For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse. Kravene til materialgjenvinning av treemballasje i første ledd kan oppfylles ved reparasjon for ombruk av slik emballasje. Materialgjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i § 7-11.

Produsenter plikter å sørge for at en bestemt andel av emballasjen de selger i Norge blir materialgjenvunnet. Det gjelder ulike krav til prosentandeler basert på materialtype og år. For treemballasje kan reparasjon for ombruk telle som gjenvinning.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (5)
  • 18. november 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 23. juni 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 10. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 7 (endring av krav til produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall)
  • 9. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 6 (endring av krav til produsentansvar for drikkevareemballasje)
  • 28. august 2017Endr. i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 988, endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-9a).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-11 første leddreferert av 7

Krav til beregning av materialgjenvinningsandel

Materialgjenvinningsandel beregnes som forholdet mellom materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall og vektmengde emballasje satt på markedet i løpet av ett kalenderår. Materialgjenvinningsandel skal beregnes for hvert emballasjemateriale jf. § 7-10. For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, skal hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse, inngå i beregningen av materialgjenvinningsandel for denne typen emballasjemateriale. Ved oppfyllelse av kravene til materialgjenvinning for treemballasje ved reparasjon for ombruk jf. § 7-10 tredje ledd, skal hele emballasjeenheten som repareres og ombrukes inngå i beregningen av vektmengde emballasje satt på markedet og materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall. Ombruksemballasje, unntatt treemballasje, anses satt på det norske markedet samme år som emballasjen første gang gjøres tilgjengelig på markedet sammen med det produkt den skal inneholde, beskytte, håndtere eller presentere. Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal måles når emballasjeavfallet, etter å ha gjennomgått nødvendig kontroll, sortering og innledende operasjoner, tilføres en prosess for materialgjenvinning der emballasjeavfall faktisk prosesseres til nytt materiale. Alternativt kan materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall måles når det forlater prosess for sortering forutsatt at emballasjeavfallet senere materialgjenvinnes, og at alle tap som skjer før prosess for materialgjenvinning, blir trukket fra. For emballasjeavfallsmaterialer og materialgjenvinningsprosesser som er angitt i vedlegg II bokstav A skal målepunktene angitt i vedlegget legges til grunn ved beregning av materialgjenvunnet vektmengde avfall. Materialgjenvunnet vektmengde metallemballasje etter utsortering fra bunnaske i forbrenningsanlegg skal beregnes etter metode angitt i vedlegg II bokstav B. Dersom emballasjeavfallets fuktinnhold avviker fra fuktinnholdet i tilsvarende emballasje som settes på markedet, skal emballasjemengden ved målepunktet for materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall korrigeres for å avspeile emballasjeavfallets naturlige fuktinnhold, som tilsvarer fuktinnhold i tilsvarende emballasje som settes på markedet. Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal ikke omfatte andre materialer enn emballasjematerialer som samles inn sammen med emballasjeavfallet. Dersom emballasjeavfallsmaterialer tilføres en gjenvinningsprosess hvor avfallet både blir materialgjenvunnet og brukes til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, skal materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall beregnes etter et massebalansesystem.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-13).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-10referert av 5

IIIPlikter for produsentansvarsselskap

Plikt til å ivareta medlemmers forpliktelser

Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes forpliktelser som nevnt i §§ 7-5 og 7-5a.

Selskaper som håndterer produsentansvar skal sørge for at forpliktelsene til medlemmene deres blir ivaretatt.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (5)
  • 18. november 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 23. juni 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 10. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 7 (endring av krav til produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall)
  • 9. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 6 (endring av krav til produsentansvar for drikkevareemballasje)
  • 28. august 2017Endr. i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), endret ved forskrift 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-5Avfallsforskriften § 7-5areferert av 2

Krav om godkjenning og registrering

Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet. Produsentansvarsselskap som er godkjent for plast- eller kartongemballasje er også godkjent for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje. For å bli godkjent må produsentansvarsselskapet sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil etablere et produsentansvarsselskap som vil være i stand til å oppfylle kravene i §§ 7-7 til 7-11 jf. 7-12, 7-14, 7-15, 7-16, 7-17 og 7-19 i dette kapitlet. Miljødirektoratet kan trekke et produsentansvarsselskaps godkjenning dersom produsentansvarsselskapet ikke overholder § 7-9 bokstav a, jf. § 7-12, eller har gjentatte eller omfattende brudd på øvrige krav etter dette kapitlet. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal produsentansvarsselskapet behandle allerede mottatt emballasjeavfall i henhold til kravene i dette kapitelet. Produsentansvarsselskapet skal de to første årene etter at en godkjenning er gitt, dokumentere oppfyllelse av pliktene i §§ 7-9 første ledd, 7-10 og 7-5a første ledd, jf. 7-12, minst to ganger innenfor hvert kalenderår, med minst fem måneders intervall eller etter avtale med Miljødirektoratet. Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Produsentansvarsselskap og retursystem etter avfallsforskriften kapittel 6 kan være registrert som samme enhet.

Selskaper med produsentansvar må være godkjent av Miljødirektoratet og registrert i Enhetsregisteret. Godkjenningen kan trekkes tilbake ved brudd på reglene. Selskapene må i starten dokumentere at de oppfyller sine plikter.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (5)
  • 18. november 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 23. juni 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 10. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 7 (endring av krav til produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall)
  • 9. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 6 (endring av krav til produsentansvar for drikkevareemballasje)
  • 28. august 2017Endr. i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 som endret ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1302 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-14), 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-7Avfallsforskriften § 7-11 første leddAvfallsforskriften § 7-12Avfallsforskriften § 7-14referert av 3

Non-profit

Produsentansvarsselskapet skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskapet.

Selskapet som har ansvar for produsentansvar skal ikke ha som mål å tjene penger. Det er ikke lov å betale ut utbytte eller overskudd til eierne av selskapet.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 1. juli 2025
Endringshistorikk (3)
  • 23. juni 2025Endr. i avfallsforskriften
  • 10. juni 2022Endr. i avfallsforskriften kap. 7 (endring av krav til produsentansvar for emballasje og emballasjeavfall)
  • 28. august 2017Endr. i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

referert av 2

Plikt til likebehandling

Enhver som har plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap etter §§ 7-5 og 7-5a skal ha adgang til å delta i produsentansvarsselskapet.

Alle som er pliktige til å være medlem i et produsentansvarsselskap, skal ha lov til å bli med i selskapet.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-11), 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-5Avfallsforskriften § 7-5areferert av 2

Plikt til å rapportere og dokumentere

Produsentansvarsselskapet skal årlig, før 1. april, rapportere til Miljødirektoratet. For hver av emballasjetypene angitt i § 7-10 første ledd, skal rapporten omfatte informasjon om a) medlemmenes totale vektmengde emballasje som er satt på det norske markedet, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og andel salgsemballasje, b) medlemmenes totale vektmengde ombruksemballasje og ombruksemballasje som er salgsemballasje som er satt på det norske markedet, og antall sykluser for slik emballasje per år, c) vektmengde emballasjeavfall som er innsamlet og mottatt jf. § 7-9, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og område i landet hvor avfallet er samlet inn, d) materialgjenvinningsandeler, e) vektmengde emballasjeavfall som er materialgjenvunnet jf. § 7-10, henholdsvis i Norge, andre EU/EØS-land og utenfor EU/EØS-området, f) vektmengde emballasjeavfall som produsentansvarsselskapet har sørget for er blitt energiutnyttet eller behandlet på annen måte. Rapporten skal også omfatte g) vektmengde treemballasje reparert for ombruk, h) vektmengde materialgjenvunnet metallemballasje utsortert fra bunnaske i forbrenningsanlegg, i) for produsentansvarsselskap for plastemballasje; antall plastbæreposer, inndelt etter tykkelse over og under 15 mikrometer, som medlemmene har satt på det norske markedet. j) andel materialgjenvunnet plast i drikkeflasker av plast til engangsbruk for deres medlemmer, jf. produktforskriften § 2b-7. k) for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje; total vektmengde brakt i omsetning, vektmengde avfall som er samlet inn i henhold til § 7-5a første ledd bokstav a og fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall av disse produktene. Produsentansvarsselskapet skal sørge for at informasjonen som nevnt i første ledd er nøyaktig og pålitelig, og skal kvalitetssikre informasjonen før den rapporteres. Informasjonen skal kunne dokumenteres skriftlig og gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene ved kontroll eller på forespørsel. For medlemmer som setter på det norske markedet mindre enn 10 tonn emballasje per år, kan produsentansvarsselskapet benytte en forenklet rapportering med estimat på mengde satt på det norske markedet. Estimatet skal ta utgangspunkt i rapportert mengde satt på det norske markedet av medlemmer som setter på markedet tilsvarende produkter, emballasjetyper og material. Det forutsettes at alle medlemmene likebehandles. Rapporteringen etter denne bestemmelsen skal skje på skjema fastsatt av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan endre rapporteringsforpliktelsene for det enkelte produsentansvarsselskap. Produsentansvarsselskapet skal ha kunnskap om og dokumentasjon på hvordan plikten til kostnadsdekning i §§ 7-5a første ledd bokstav c og 7-8, jf. 7-12, oppfylles. Hvert andre år skal produsentansvarsselskapet sørge for at en nøytral tredjepart verifiserer at rapporterte materialgjenvinningsandeler etter første ledd bokstav d er beregnet i tråd med kravene i § 7-11. Verifikasjonen skal dokumenteres. Dokumentasjon som nevnt i sjette og sjuende ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-12), 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-10Avfallsforskriften § 7-9Produktforskriften § 2b-7Avfallsforskriften § 7-5areferert av 3

Plikt til å ha finansielle reserver

Produsentansvarsselskapet skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittel for sine medlemmer.

Selskapet som har ansvar for produsentansvar, må alltid ha nok penger til å dekke driften i minst seks måneder. Dette er for å sikre at selskapet kan oppfylle sine lovpålagte plikter overfor medlemmene sine.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 988, endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-14a).

referert av 2

Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer knyttet til produsentansvar som er nødvendige for å sikre at kravene fastsatt i dette kapittelet overholdes. Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Selskaper med ansvar for emballasje må betale for datasystemene Miljødirektoratet bruker til kontroll. Gebyret skal i utgangspunktet være det samme for alle selskaper, men kan i spesielle tilfeller reduseres eller bortfalle.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 988, endret ved forskrifter 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-14b).

Plikt til å informere

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at forbrukere og næringslivsaktører får informasjon om håndtering av emballasjeavfall. Det skal for hver emballasjetype produsentansvarsselskapet har godkjenning for gjennomføres minst én informasjonskampanje hvert år. Produsentansvarsselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

Selskaper med ansvar for emballasje må informere privatpersoner og bedrifter om hvordan emballasjeavfall skal håndteres. Det skal gjennomføres minst én informasjonskampanje hvert år for hver godkjente emballasjetype.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-10).

referert av 2

Plikt til offentlig tilgjengelig informasjon

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelig: a) hvem som er selskapets eiere, b) hvem som er medlemmer i selskapet, c) hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskapet, angitt i kroner per solgte produkt eller per tonn produkter som settes på markedet og d) måloppnåelsen av kravene til materialgjenvinning etter § 7-10 for deres medlemmer.

Selskaper med ansvar for emballasje må dele informasjon åpent. Dette gjelder hvem som eier og er medlem i selskapet, hva medlemmene betaler, og hvor mye de har klart å gjenvinne av materialer.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), endret ved forskrift 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-10referert av 1

Pålegg om innsamling eller koordinering

Miljødirektoratet kan pålegge produsentansvarsselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

Miljødirektoratet kan pålegge selskaper med produsentansvar å samle inn emballasje eller koordinere innsamlingen. Dette kan gjøres for å sikre at innsamlingen skjer kontinuerlig og i hele landet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

IVAndre aktørers plikter

Plikt til rapportering ved innsamling utenfor godkjent produsentansvarsselskap

Innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning skal årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-10 som samlet overstiger 1 500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent produsentansvarsselskap. Rapporteringen skal skje til et godkjent produsentansvarsselskap eller Miljødirektoratet. Første ledd gjelder ikke for drikkevareemballasje som samles inn gjennom godkjent retursystem for inneremballasje til drikkevarer jf. avfallsforskriften § 6-4.

De som samler inn emballasjeavfall for gjenvinning må rapportere mengden hvert år dersom det overstiger 1 500 kg og ikke skjer via et godkjent produsentansvarsselskap. Rapporten sendes til Miljødirektoratet eller et godkjent selskap. Regelen gjelder ikke for drikkevareemballasje i godkjente retursystemer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-8).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-10Avfallsforskriften § 6-4

VAvsluttende bestemmelser

Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Miljødirektoratet kontrollerer at reglene om emballasje og emballasjeavfall blir fulgt. De fører også tilsyn med at vedtak knyttet til disse reglene blir overholdt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-15).

Gebyr for arbeid med godkjenning

Produsentansvarsselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyr skal betales etter følgende satser: Sats Beløp 1 Kr 203 900 2 Kr 153 000 3 Kr 102 000 4 Kr 51 000 5 Kr 25 500 Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Produsentansvarsselskapet må betale gebyr til statskassen når Miljødirektoratet behandler søknader om godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyret skal baseres på forventet ressursbruk og kan i visse tilfeller reduseres eller falle bort.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-16), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Årsgebyr for produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Godkjente produsentansvarsselskap må betale et årlig gebyr til statskassen for rapporteringsarbeid. Gebyret faktureres i etterkant og kan justeres dersom selskapet kun har vært godkjent deler av året.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-16a), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7-5 første ledd og § 7-5a andre ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 18B.

Miljødirektoratet kan gi overtredelsesgebyr til den som bryter bestemte regler om emballasje og emballasjeavfall. Reglene for hvordan gebyret ilegges finnes i avfallsforskriften kapittel 18B.AI

Endret 18. november 2025 · i kraft 17. november 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), endret ved forskrift 17 nov 2025 nr. 2282.

Se ogsåAvfallsforskriften § 7-5Avfallsforskriften § 7-5a

Vedlegg I. Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning og mulighet for ombruk og gjenvinning

Vedlegg I. Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning og mulighet for ombruk og gjenvinning — opphevet, ikke lenger i kraft.

BMetode for beregning av materialgjenvunnet mengde metallemballasje etter utsortering fra bunnaske i forbrenningsanlegg

Metode for beregning av materialgjenvunnet mengde metallemballasje etter utsortering fra bunnaske i forbrenningsanlegg — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 7A. Utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast

IInnledende bestemmelser

Formål

Formålet med dette kapittelet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra enkelte engangsprodukter av plast, herunder redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, samt bidra til en sirkulær økonomi.

Reglene skal hindre og minske miljøskader fra utvalgte plastprodukter som kun brukes én gang. Målet er å stoppe forsøpling, redusere spredning av mikroplast og fremme en sirkulær økonomi.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Virkeområde og forholdet til annet regelverk

Kapittelet gjelder følgende engangsprodukter av plast: a) matbeholdere, med eller uten lokk, til mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning, b) fleksibel innpakning i) som er fylt før salgsstedet og inneholder mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning, eller ii) som er ment å fylles på salgsstedet med mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning, c) drikkevarebeholdere som rommer 3 liter eller mindre, herunder korker og lokk, d) drikkebegre, herunder lokk til disse, e) bæreposer laget av plast som er tynnere enn 50 mikrometer, med eller uten håndtak, som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter, f) våtservietter, dvs. forhåndsfuktede servietter til personlig pleie og husholdningsbruk, g) tobakksprodukter med filter og filter som markedsføres til bruk sammen med tobakksprodukter, h) ballonger, med unntak av ballonger til industriell eller annen yrkesmessig bruk, som ikke distribueres til forbrukere. For produkter nevnt i første ledd som også omfattes av avfallsforskriften kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer og avfallsforskriften kapittel 7 om emballasje og emballasjeavfall, gjelder disse reglene i tillegg. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

Reglene gjelder for utvalgte engangsprodukter av plast, som visse matbeholdere, drikkevarebeholdere, bæreposer, våtservietter, tobakkfiltre og ballonger. Bestemmelsene gjelder i tillegg til andre regler om emballasje og retursystemer, men gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Definisjoner

I dette kapittelet menes med a) plast; et materiale som består av en polymer som definert i REACH-forordningen artikkel 3 nr. 5 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen, b) engangsprodukt av plast; et produkt som helt eller delvis er fremstilt av plast, og som ikke er utformet, designet eller brakt i omsetning for å bli brukt om igjen flere ganger i løpet av sin levetid ved å bli sendt tilbake til en produsent for etterfylling eller ombruk for samme formål som det ble utformet for, c) produsent; enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangsprodukter av plast, d) bringe i omsetning; gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang, e) gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet; enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis, f) tobakksprodukter; produkter som kan forbrukes og som helt eller delvis består av tobakk, herunder genmodifisert tobakk.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som plast og engangsprodukter av plast i forbindelse med produsentansvar. Den forklarer også hvem som anses som produsent og hva det innebærer å bringe slike produkter i omsetning i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

IIPlikter for produsent

Kostnadsdekning for opprydning av forsøpling og innsamling

Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd skal dekke en andel av kommunenes nødvendige kostnader til opprydning av forsøpling fra slike produkter og etterfølgende transport og behandling av dette avfallet. Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav a–e og g skal dekke en andel av kommunenes nødvendige kostnader i forbindelse med innsamling av slike produkter som kasseres i avfallsbeholdere på offentlig sted, herunder kostnader til infrastruktur og driften av innsamlingssystemet, etterfølgende transport og behandling av dette avfallet. Kostnadene som skal dekkes etter første og andre ledd skal beregnes i henhold til reglene i dette kapittelets del IV. Andelen hver enkelt produsent skal dekke beregnes basert på satsene per produkt fastsatt etter § 7A-20 og antall produkter av hver type listet i § 7A-2 som produsenten har brakt i omsetning i det året utbetalingen gjelder. Plikten til kostnadsdekning gjelder kostnader påløpt fra og med 1. januar 2027. Utbetaling til kommunene skal skje innen 1. oktober hvert år, første gang 1. oktober 2028, til dekning for kostnader påløpt det foregående kalenderåret. Produsentens plikter etter første ledd gjelder ikke for engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav h hvis avfallsanalysene etter § 7A-19 viser ingen eller ubetydelige funn av avfall fra slike produkter.

Produsenter av visse engangsprodukter av plast må betale en del av kommunenes utgifter til rydding av forsøpling og innsamling av plastavfall. Dette inkluderer kostnader til transport, behandling og infrastruktur for avfallsbeholdere på offentlig sted.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Informasjon og holdningsskapende arbeid

Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav a–f og h, skal sørge for at det gis informasjon til forbrukere og fremme ansvarlig forbrukeradferd for å redusere forsøpling fra produktene. Informasjonen skal omfatte ombruksalternativer, riktig avfallshåndtering, negative effekter på avløpsnettet ved uønsket avfallshåndtering og negative miljøeffekter ved forsøpling og uønsket avfallshåndtering. Produsent nevnt i første ledd skal gjennomføre årlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak.

Produsenter av visse engangsprodukter av plast må informere forbrukere for å redusere forsøpling. De skal opplyse om miljøskader, riktig avfallshåndtering og alternativer til engangsprodukter. Det kreves årlige, landsdekkende informasjonskampanjer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Representant

Produsent eller annen fysisk eller juridisk person som er etablert i Norge og som ervervsmessig gjør engangsprodukter av plast tilgjengelig for første gang i et annet EU/EØS-land der vedkommende ikke er etablert, skal utpeke en representant i det landet. Representanten skal oppfylle pliktene knyttet til produsentansvaret i det landet i tråd med landets nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv (EU) 2019/904 om reduksjon av miljøkonsekvenser av visse plastprodukter. Produsent som ikke er etablert i Norge kan utpeke en representant som er etablert i Norge. Representanten skal utpekes gjennom skriftlig fullmakt. Representanten skal oppfylle pliktene produsenten har etter dette kapittelet.

Bedrifter i Norge som selger engangsplast i et annet EU/EØS-land uten å være etablert der, må ha en representant i det landet. Produsenter utenfor Norge kan utpeke en representant i Norge via skriftlig fullmakt for å ivareta pliktene i loven.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap

Produsent skal oppfylle sine plikter etter §§ 7A-4, 7A-5, 7A-19 til 7A-21 og 7A-23 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10. Dersom produsentansvarsselskapet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsenten selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsent skal også sørge for at produsentansvarsselskapets plikter i §§ 7A-14, 7A-16, 7A-22 og 7A-24 oppfylles, dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet. Produsentens plikter etter første og andre ledd gjelder ikke for engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav h, hvis avfallsanalysene etter § 7A-19 viser ingen eller ubetydelige funn av avfall fra slike produkter.

Produsenter av visse engangsprodukter av plast må være medlem i et godkjent produsentansvarsselskap for å oppfylle sine lovpålagte plikter. Hvis selskapet ikke gjør jobben sin, må produsenten selv sørge for at pliktene blir oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Plikt til rapportering til produsentansvarsselskap

Produsent skal rapportere til produsentansvarsselskapet den er medlem av den informasjon som er nødvendig for at produsentansvarsselskapet skal kunne oppfylle sine plikter etter § 7A-14. Rapporteringen skal skje en gang i året eller oftere hvis produsentansvarsselskapet krever det.

Produsenter må gi nødvendig informasjon til produsentansvarsselskapet sitt. Dette skal gjøres minst én gang i året, eller oftere hvis selskapet krever det.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

IIIPlikter for produsentansvarsselskap

Krav til produsentansvarsselskapet

Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i Enhetsregisteret i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, atskilt fra annen virksomhet. Produsentansvarsselskap skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskap eller overføres overskudd til selskap i samme konsern.

Et produsentansvarsselskap må være registrert som en egen enhet i Enhetsregisteret. Selskapet skal ikke være kommersielt og kan ikke betale ut utbytte eller overskudd til eiere eller andre selskaper i konsernet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Godkjenning av produsentansvarsselskap

Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet. For å bli godkjent må selskapet sannsynliggjøre overfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i §§ 7A-11 og 7A-13 til 7A-17. Produsentansvarsselskap må godkjennes for alle produktene nevnt i § 7A-2 første ledd. Miljødirektoratet kan stille vilkår ved godkjenning. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i denne forskriften eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes.

Selskaper som tar ansvar for plastavfall må være godkjent av Miljødirektoratet. De må bevise at de kan oppfylle sine plikter, og godkjenningen gjelder alle produktene i forskriften. Miljødirektoratet kan sette vilkår og trekke godkjenningen tilbake ved brudd.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Plikt til å ivareta medlemmenes plikter

Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes plikter som nevnt i § 7A-7 første ledd.

Selskaper som håndterer produsentansvar skal sørge for at pliktene til medlemmene deres blir ivaretatt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Vederlag fra medlemmene av produsentansvarsselskap

Produsentansvarsselskap kan kreve vederlag fra medlemmene for å ivareta sine plikter etter dette kapittelet. Vederlaget skal ikke overstige det som er nødvendig for å oppfylle disse pliktene.

Selskaper med ansvar for plastavfall kan kreve betaling fra sine medlemmer for å dekke kostnadene ved å utføre lovpålagte oppgaver. Betalingen skal ikke være høyere enn det som er nødvendig for å oppfylle disse pliktene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Plikt til likebehandling

Alle produsenter med plikt til medlemskap, jf. § 7A-7 første ledd, skal ha adgang til å melde seg inn produsentansvarsselskap på like vilkår.

Alle produsenter som har plikt til å være medlem, skal ha rett til å melde seg inn i et produsentansvarsselskap på like vilkår.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Rapportering

Produsentansvarsselskap skal årlig rapportere til Miljødirektoratet om: a) mengde produkter, innenfor hver av produkttypene i § 7A-2 første ledd, brakt i omsetning av deres medlemmer og b) utbetaling til kommuner samt beregningsgrunnlag for disse utbetalingene. Produsentansvarsselskap skal hvert tredje år rapportere til Miljødirektoratet om: a) for tobakksprodukter, total mengde innsamlet avfall i tonn, b) satser per produkt brakt i omsetning, jf. § 7A-20 andre ledd bokstav a, samt beregningsgrunnlag for disse og c) involvering av kommunene i forbindelse med beregninger jf. § 7A-23. Miljødirektoratet kan endre og utfylle rapporteringspliktene for det enkelte produsentansvarsselskap, herunder kreve tredjepartsverifisering.

Selskaper med ansvar for plastprodukter skal sende årlige og treårige rapporter til Miljødirektoratet. Rapportene skal handle om mengder produkter i omsetning, utbetalinger til kommuner og innsamlet avfall. Miljødirektoratet kan be om mer informasjon eller kontroll av tallene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Offentlig tilgjengelig informasjon

Produsentansvarsselskap skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelig: a) hvem som er selskapets eiere, b) hvilke produsenter som er medlemmer og c) hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskap og hvordan vederlaget beregnes, angitt i kroner per solgte produkt eller per tonn produkter som bringes i omsetning.

Selskaper med produsentansvar må gjøre informasjon om eiere, medlemsbedrifter og priser offentlig tilgjengelig. Det skal også forklares hvordan medlemsavgiften beregnes per produkt eller per tonn.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

System for årlig utbetaling til kommuner

Produsentansvarsselskap skal sørge for å etablere et system for utbetaling til kommuner for kostnader nevnt i § 7A-4. Produsentansvarsselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

Selskaper med produsentansvar må lage et system for å betale kommunene for visse kostnader. Selskapene har lov til å samarbeide om å løse dette kravet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Plikt til å ha finansielle reserver

Produsentansvarsselskap skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle pliktene i dette kapittel for sine medlemmer.

Selskap med produsentansvar må alltid ha nok penger i reserve til å dekke drift i minst seks måneder. Dette skal sikre at selskapet kan oppfylle sine plikter for medlemmene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Miljødirektoratet fastsetter gebyrets størrelse ved enkeltvedtak. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Selskap med produsentansvar må betale for Miljødirektoratets datasystemer. Gebyret skal i utgangspunktet være det samme for alle selskapene, men kan i spesielle tilfeller reduseres eller slettes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

IVBeregninger av kommunenes kostnader

Undersøkelser

Produsent skal sørge for de undersøkelser som er nødvendige for å beregne kommunenes kostnader, jf. § 7A-4, herunder både undersøkelse av kostnader i et utvalg av kommuner og avfallsanalyser for å finne andel engangsprodukter av plast innen de ulike produkttypene i § 7A-2 første ledd i oppryddet og innsamlet avfall. Undersøkelsene skal gjennomføres hvert tredje år. Utvalget av kommuner som undersøkes skal være representative for Norge som helhet. Sesongvariasjoner skal tas i betraktning.

Produsenter må gjennomføre undersøkelser og avfallsanalyser for å beregne hva kommunene bruker på å rydde opp engangsprodukter av plast. Dette skal gjøres hvert tredje år i et utvalg av kommuner som representerer hele landet, og sesongvariasjoner må tas med i beregningen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Beregning av årlig utbetaling til kommunene

Beløpet som skal utbetales til kommunene for å dekke kostnader etter § 7A-4 skal beregnes ut fra satser per innbygger, som beregnes årlig etter metoden angitt i andre ledd. Samme satser skal gjelde for alle kommuner. Produsent skal sørge for at årlig sats per innbygger beregnes for hver produkttype listet i § 7A-2 som følger: a) Det skal hvert tredje år fastsettes en sats per produkt brakt i omsetning for hver produkttype basert på en beregnet gjennomsnittskostnad for kommunenes håndtering av den aktuelle produkttypen, jf. undersøkelsen av kommunenes kostnader etter § 7A-19 skalert til nasjonalt nivå, og opplysninger om antall produkter av hver produkttype som er brakt i omsetning i det året undersøkelsene er utført. b) Satsen per produkt, jf. bokstav a, skal multipliseres med antall produkter av den aktuelle produkttypen som er brakt i omsetning i det året utbetalingen gjelder. c) Årlig sats per innbygger per produkttype beregnes ved at beløpet for hver produkttype, jf. bokstav b, deles på antall innbyggere i Norge. De sist oppdaterte innbyggertallene fra SSB per. 31. desember det året utbetalingen gjelder skal legges til grunn for beregningen. Satsen per produkt, jf. andre ledd bokstav a, skal fastsettes i forbindelse med undersøkelsene etter § 7A-19.

Regelen forklarer hvordan man regner ut pengene som skal betales til kommunene for håndtering av plastprodukter. Utbetalingen baseres på faste satser per innbygger som er like for alle kommuner.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Konsulent og tredjepartsverifisering

Undersøkelsene og fastsettelse av satser per produkt, jf. §§ 7A-19 og 7A-20 andre ledd bokstav a, skal utføres av en uavhengig konsulent. Produsent skal sørge for at konsulentens arbeid verifiseres av en tredjepart, som skal verifisere at undersøkelser og beregninger er gjort i samsvar med kravene i dette kapittelet og retningslinjer fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gi retningslinjer om konsulentoppdrag og tredjepartsverifisering.

Undersøkelser og fastsettelse av satser per produkt skal utføres av en uavhengig konsulent. Produsenten må sørge for at en tredjepart kontrollerer at dette arbeidet følger gjeldende krav og retningslinjer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Samarbeid mellom godkjente produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10, skal samarbeide om undersøkelsene og beregningene og anskaffe en felles konsulent og tredjepartsverifisering, jf. § 7A-21. Produsentansvarsselskap som godkjennes etter at konsulentoppdraget er anskaffet, skal dekke en forholdsmessig andel av kostnadene til eksisterende produsentansvarsselskap for konsulentoppdraget. Miljødirektoratet kan fastsette kostnadsfordelingen mellom produsentansvarsselskapene etter første og andre ledd ved enkeltvedtak, dersom de ikke kommer til enighet.

Godkjente produsentansvarsselskap skal samarbeide om undersøkelser, beregninger og bruk av felles konsulent og kontrollør. Selskaper som blir godkjent senere, må betale sin del av kostnadene. Miljødirektoratet kan avgjøre hvordan kostnadene skal fordeles hvis selskapene er uenige.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Involvering av kommunene og produsentene

Produsent skal sørge for at interesseorganisasjon for kommunene høres og gis anledning til å uttale seg på vegne av kommunene i forbindelse med inngåelse av konsulentoppdraget, i forbindelse med konsulentens undersøkelser og før satsene bestemmes. Produsent skal sørge for at bransjeorganisasjoner for produsenter høres og gis anledning til å uttale seg på vegne av produsentene før satsene bestemmes.

Produsenter må høre med kommunenes interesseorganisasjon når konsulentoppdrag inngås, under undersøkelser og før satser fastsettes. Bransjeorganisasjoner for produsenter skal også få uttale seg før satsene bestemmes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Myndighet til å fastsette satser ved enkeltvedtak

Dersom Miljødirektoratet finner at produsentenes plikter til beregning og dekning av kommunenes kostnader ikke er oppfylt, kan Miljødirektoratet fastsette satsene ved enkeltvedtak, jf. § 7A-20. Godkjente produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10, skal på forespørsel fra Miljødirektoratet gjøre tilgjengelig informasjon og dokumentasjon om undersøkelser, avfallsanalyser mv. jf. §§ 7A-19 til 7A-23. Miljødirektoratet kan fastsette satsene etter første ledd basert på en skjønnsmessig totalvurdering av tilgjengelig informasjon.

Miljødirektoratet kan selv bestemme satsene for produsentenes kostnader dersom pliktene til beregning og dekning ikke er oppfylt. Dette kan gjøres gjennom et enkeltvedtak basert på en totalvurdering av tilgjengelig informasjon.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Stille til rådighet opplysninger og avfall

Kommunene plikter å stille til rådighet nødvendige opplysninger om kostnader og innbyggertall, samt avfall til avfallsanalyser jf. § 7A-19, for produsent, produsentansvarsselskap og Miljødirektoratet.

Kommunene må gi produsenter, produsentansvarsselskap og Miljødirektoratet nødvendig informasjon om kostnader og innbyggertall. De plikter også å utlevere avfall som skal brukes til avfallsanalyser.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

VAvsluttende bestemmelser

Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapittelet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet kontrollerer at reglene om utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast og tilhørende vedtak blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Gebyr for arbeid med godkjenning

Produsentansvarsselskap skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyr skal betales etter følgende satser: Sats Beløp 1 Kr 203 900 2 Kr 153 000 3 Kr 102 000 4 Kr 51 000 5 Kr 25 500 Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Selskap med produsentansvar må betale gebyr til statskassen når Miljødirektoratet behandler søknader om godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyret skal dekke kostnadene ved saksbehandlingen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278, endret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Årsgebyr for produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Godkjente produsentansvarsselskap må betale et årlig gebyr til staten for rapporteringsarbeid. Gebyret faktureres etter at året er omme, og kan justeres dersom selskapet kun har vært godkjent i deler av året.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278, endret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7A-7 første ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i denne forskriftens kapittel 18B.

Miljødirektoratet kan gi gebyr til den som bryter reglene for utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast. Reglene for hvordan gebyret ilegges finnes i forskriftens kapittel 18B.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Kapittel 7B. Utvidet produsentansvar for utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur, som inneholder plast

IInnledende bestemmelser

Formål

Formålet med dette kapittelet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra fiskeutstyr som inneholder plast, herunder redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, samt bidra til en sirkulær økonomi.

Reglene skal hindre at fiskeutstyr med plast skader miljøet. Målet er å stoppe forsøpling og spredning av mikroplast, samt fremme en sirkulær økonomi.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Virkeområde

Dette kapittelet gjelder fiskeutstyr som inneholder plast. Bestemmelsene i dette kapittelet skal ikke anvendes på fiskeutstyr som inneholder plast som er EE-produkter, jf. avfallsforskriften § 1-3 første ledd a), med mindre EE-komponenten enkelt kan fjernes fra resten av produktet når det kasseres. EE-komponenten skal da håndteres som EE-avfall i henhold til avfallsforskriften kapittel 1, mens resten av produktet håndteres som kassert fiskeutstyr. Miljødirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre i enkeltvedtak om et produkt skal anses som fiskeutstyr etter § 7B-3 bokstav b. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

Reglene gjelder for fiskeutstyr som inneholder plast. De gjelder ikke for elektrisk utstyr, med mindre den elektriske delen enkelt kan fjernes. Reglene gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 1-3 første ledd

Definisjoner

I dette kapittelet menes med a) plast; et materiale som består av en polymer som definert i artikkel 3 nr. 5) i REACH-forordningen jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen, b) fiskeutstyr; ethvert utstyr eller del av utstyr som i) brukes i fiskeri, fritidsfiske eller akvakultur til å lokalisere, fange eller oppdrette vannlevende biologiske ressurser eller ii) flyter på vannoverflaten og som brukes til å tiltrekke og fange eller til å oppdrette vannlevende biologiske ressurser. c) kassert fiskeutstyr; ethvert fiskeutstyr som er blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, inkludert alle separate komponenter, stoffer eller materialer som var del av eller festet til slikt fiskeutstyr da det ble kassert, herunder da det ble forlatt eller tapt, d) produsent; enhver fysisk eller juridisk person som ervervsmessig bringer i omsetning fiskeutstyr som inneholder plast, e) bringe i omsetning; gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang, f) gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet; enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis, g) produsentansvarsselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter dette kapittelet for en eller flere produsenter og som er godkjent i henhold til § 7B-13, h) separat innsamling; innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling, i) behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling, j) materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning, k) forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForurensningsloven § 27Avfallsforskriften § 7B-13

IIPlikter for produsent

Plikt til separat innsamling av kassert fiskeutstyr

Produsent skal sørge for separat innsamling av en rimelig mengde kassert fiskeutstyr som inneholder plast av de typer fiskeutstyr som produsenten bringer i omsetning. Produsent skal sørge for at systemer for separat innsamling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast av de typer fiskeutstyr som produsenten bringer i omsetning er tilgjengelig i tilstrekkelig omfang i de geografiske områdene der produktene brukes. Produsent skal også sørge for videre transport av det kasserte fiskeutstyret som er samlet inn gjennom systemer nevnt i første punktum til lovlig avfallsbehandling. Pliktene i første og andre ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.

Produsenter må sørge for at det finnes systemer for separat innsamling av kassert fiskeutstyr med plast i områder der utstyret brukes. Produsenten har også ansvar for transport av det innsamlede utstyret til lovlig avfallsbehandling.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 5

Plikt til henting av kassert fiskeutstyr ved kommunale mottak og havnemottak

Produsent skal sørge for at kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er samlet inn separat ved mottaksordning i havn som definert i forurensningsforskriften § 20-3 nr. 9, jf. nr. 6, eller ved kommunale mottak, hentes på mottakene og behandles i tråd med kravene i § 7B-6. Pliktene i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.

Produsenter må sørge for at utslitt fiskeutstyr med plast blir hentet fra kommunale mottak og havnemottak. Utstyret skal deretter behandles etter bestemte krav. Regelen gjelder fra 1. mars 2027.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForurensningsforskriften § 20-3 første leddAvfallsforskriften § 7B-6referert av 1

Plikt til behandling av kassert fiskeutstyr

Produsent skal sørge for at kassert fiskeutstyr som er samlet inn separat jf. § 7B-4, forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, med mindre dette ut fra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn, beste tilgjengelige teknikk og økonomi ikke er forholdsmessig. Plikten i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.

Produsenter plikter å sørge for at innsamlet fiskeutstyr blir materialgjenvunnet eller klargjort for ombruk. Dette gjelder ikke dersom det ikke er forholdsmessig basert på miljø, ressurser, teknikk og økonomi. Regelen gjelder fra 1. mars 2027.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7B-4referert av 2

Plikt til kostnadsdekning av separat innsamling og etterfølgende transport og behandling

Produsent skal dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra fiskeutstyr som inneholder plast som produsenten bringer i omsetning. Inntekter fra salg av kassert fiskeutstyr, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregning av kostnadene etter første ledd. Pliktene i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.

Produsenter av fiskeutstyr med plast må betale for innsamling, transport og behandling av avfallet. Eventuelle inntekter fra salg av utstyret eller gjenvunne materialer skal trekkes fra i beregningen av kostnadene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 1

Informasjon og holdningsskapende arbeid

Produsent skal sørge for informasjon til brukere av fiskeutstyr og fremme ansvarlig brukeradferd for å redusere forsøpling fra fiskeutstyret de har brakt i omsetning og bidra til en sirkulær økonomi. Informasjonen skal omfatte ombruksalternativer, riktig avfallshåndtering og negative miljøeffekter ved forsøpling og uønsket avfallshåndtering. Produsent skal ha en skriftlig plan for årlige tiltak for oppfyllelse av pliktene etter første ledd. Oppfølging av planen skal dokumenteres skriftlig. Plan og dokumentasjon på oppfølging skal gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet ved kontroll eller på forespørsel.

Produsenter av fiskeutstyr med plast må informere brukere om hvordan man unngår forsøpling og håndterer avfall riktig. De skal ha en skriftlig plan for dette arbeidet og dokumentere gjennomføringen for Miljødirektoratet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 2

Representant

Produsent eller annen fysisk eller juridisk person som er etablert i Norge og som ervervsmessig gjør fiskeutstyr som inneholder plast tilgjengelig for første gang i et annet EU/EØS-land der vedkommende ikke er etablert, skal utpeke en representant i det landet. Representanten skal oppfylle forpliktelsene knyttet til produsentansvaret i det landet i tråd med landets nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv (EU) 2019/904 om reduksjon av miljøkonsekvensene av visse plastprodukter. Produsent som ikke er etablert i Norge kan utpeke en representant som er etablert i Norge. Representanten skal utpekes gjennom skriftlig fullmakt. Representanten skal oppfylle forpliktelsene produsenten har etter dette kapittelet. Produsent og representant skal ved kontroll eller på forespørsel fra Miljødirektoratet gi nærmere opplysninger om utpekingen, herunder a) representantens navn, kontaktopplysninger og person- eller organisasjonsnummer, b) kopi av fullmakt fra produsent, c) produsentens navn og kontaktopplysninger, og d) opplysninger om hva slags fiskeutstyr produsenten bringer i omsetning.

Bedrifter som selger fiskeutstyr med plast i andre EU/EØS-land, eller utenlandske produsenter som selger i Norge, må ha en utpekt representant. Denne representanten skal ta hånd om produsentansvaret i det aktuelle landet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap

Produsenter skal oppfylle sine plikter etter §§ 7B-4 til 7B-8 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7B-13. Plikten til å være medlem i godkjent produsentansvarsselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er fiskeutstyr som inneholder plast. Dersom komponenter inngår i produksjon av nytt fiskeutstyr som omfattes av produsentansvaret etter dette kapittelet, gjelder plikten til medlemskap likevel bare for produsenten av det nye fiskeutstyret. Dersom produsentansvarsselskapet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsenten selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsenten skal også sørge for at pliktene til rapportering i § 7B-18 oppfylles, dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet.

Produsenter av fiskeutstyr som inneholder plast må være medlem i et godkjent produsentansvarsselskap for å oppfylle sine plikter. Hvis selskapet ikke gjør jobben sin, må produsenten selv sørge for at pliktene og rapporteringen blir ivaretatt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7B-4Avfallsforskriften § 7B-8Avfallsforskriften § 7B-13Avfallsforskriften § 7B-18referert av 1

Plikt til rapportering til produsentansvarsselskap

Produsent skal rapportere til produsentansvarsselskapet den er medlem av om mengden fiskeutstyr som inneholder plast den bringer i omsetning. Rapporteringen skal angi mengden fiskeutstyr i tonn, fordelt på utstyr benyttet i fiskeri, i akvakultur og i fritidsfiske. Rapporteringen skal skje en gang i året eller oftere hvis produsentansvarsselskapet krever det. Beregning av mengder for rapporteringen etter første ledd skal gjøres på grunnlag av utstyrets totale vekt, herunder både plast og andre materialer. Produsentansvarsselskapet kan kreve å få ytterligere informasjon eller dokumentasjon fra produsent om fiskeutstyret produsenten bringer i omsetning, dersom det er nødvendig for å oppfylle rapporteringsforpliktelser overfor myndighetene, jf. § 7B-18.

Produsenter av fiskeutstyr med plast må rapportere hvor mye utstyr de selger til sitt produsentansvarsselskap. Mengden regnes ut fra utstyrets totale vekt og deles inn etter bruksområde. Selskapet kan kreve ekstra dokumentasjon hvis det trengs for rapportering til myndighetene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7B-18

IIIPlikter for produsentansvarsselskap

Krav til produsentansvarsselskapet

Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i Enhetsregisteret i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, atskilt fra annen virksomhet. Produsentansvarsselskapet skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskapet.

Et produsentansvarsselskap må være registrert som en egen enhet i Enhetsregisteret. Selskapet skal være uten økonomisk formål, og det er ikke lov å betale ut overskudd eller utbytte til eierne.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Godkjenning av produsentansvarsselskap

Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet. For å bli godkjent må produsentansvarsselskapet sannsynliggjøre overfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i dette kapittel 7B, del III. Produsentansvarsselskap kan søke om godkjenning for kollektiv oppfyllelse av forpliktelser knyttet til alle typer fiskeutstyr som inneholder plast eller til enkelte typer av slikt utstyr. For å bli godkjent som produsentansvarsselskap for utstyr til fiskeri som inneholder plast, må produsentansvarsselskapet likevel også bli godkjent for alle typer utstyr til fritidsfiske som inneholder plast. Dersom Miljødirektoratet finner at individuell oppfyllelse vil medføre særlig høy grad av separat innsamling, forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, kan Miljødirektoratetetter søknad godkjenne at et produsentansvarsselskaps forpliktelser begrenses til de typer fiskeutstyr en produsent bringer i omsetning, eller enkelte av disse. Miljødirektoratet kan stille vilkår ved godkjenning. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i denne forskriften eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes. Ved tilbaketrekning av godkjenning skal produsentansvarsselskapet sørge for at kassert fiskeutstyr som allerede er separat innsamlet jf. § 7B-4 behandles i tråd med kravene i § 7B-6.

Selskaper som tar ansvar for plast i fiskeutstyr må være godkjent av Miljødirektoratet. De må bevise at de kan oppfylle sine plikter. Godkjenningen kan trekkes tilbake hvis reglene eller vilkårene ikke følges.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7B-4Avfallsforskriften § 7B-6referert av 2

Plikt til å ivareta medlemmenes plikter

Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes plikter som nevnt i §§ 7B-4 til 7B-8.

Selskaper med produsentansvar skal sørge for at pliktene til medlemmene deres blir overholdt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7B-4Avfallsforskriften § 7B-8

Minstekrav til separat innsamling mv

Miljødirektoratet kan ved forskrift eller i enkeltvedtak sette minstekrav til grad av separat innsamling, forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av kassert fiskeutstyr som inneholder plast som produsentansvarsselskap skal oppnå på vegne av sine medlemmer.

Miljødirektoratet kan bestemme minimumskrav for hvor mye kassert fiskeutstyr med plast som skal samles inn separat, klargjøres for ombruk eller gjenvinnes. Dette gjelder for produsentansvarsselskaper og deres medlemmer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Plikt til likebehandling

Alle produsenter med plikt til medlemskap jf. § 7B-10, som bringer i omsetning den typen produkter produsentansvarsselskapet er godkjent for, skal ha adgang til å melde seg inn i produsentansvarsselskapet på like vilkår. Plikten til likebehandling gjelder ikke produsentansvarsselskap som er godkjent for individuell oppfyllelse, jf. § 7B-13 fjerde ledd.

Produsenter av utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneholder plast, skal ha rett til å bli medlem i et godkjent produsentansvarsselskap på like vilkår. Dette gjelder ikke for selskaper som er godkjent for individuell oppfyllelse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7B-10

Pålegg om innsamling eller koordinering

Miljødirektoratet kan gi pålegg om hvordan plikten til innsamling etter § 7B-4 og § 7B-5 skal oppfylles av produsentansvarsselskapet på vegne av sine medlemmer eller pålegge produsentansvarsselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og tilstrekkelig innsamling.

Miljødirektoratet kan bestemme hvordan selskaper med produsentansvar skal samle inn plastavfall fra fiskeri og akvakultur. De kan også pålegge selskaper å koordinere innsamlingen for å sikre at nok avfall blir samlet inn.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7B-4Avfallsforskriften § 7B-5

Rapportering og dokumentasjon

Produsentansvarsselskap skal årlig rapportere til Miljødirektoratet om a) mengde fiskeutstyr som inneholder plast brakt i omsetning av deres medlemmer, fordelt på utstyr brukt i fiskeri, akvakultur og fritidsfiske, angitt i tonn, b) mengde kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er samlet inn separat, fordelt på utstyr brukt i fiskeri akvakultur og fritidsfiske, angitt i tonn, og c) behandling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er separat innsamlet, fordelt på behandlingsmåte, angitt i tonn. Beregning av mengder for rapporteringen etter første ledd skal gjøres på grunnlag av utstyrets totale vekt, herunder både plast og andre materialer. Produsentansvarsselskapet skal sørge for at data som rapporteres etter første ledd er nøyaktige og pålitelige, og skal kvalitetssikre dataene før de rapporteres inn. Datagrunnlaget for rapporteringen skal dokumenteres skriftlig. Hvert andre år skal produsentansvarsselskapet sørge for at en nøytral tredjepart verifiserer at data rapportert i samsvar med første ledd er korrekte. Verifikasjonen skal dokumenteres. Produsentansvarsselskapet skal kunne dokumentere hvordan plikten til kostnadsdekning i § 7B-7 oppfylles. Miljødirektoratet kan endre og utfylle rapporteringsforpliktelsene for det enkelte produsentansvarsselskap, herunder endre frekvens for verifikasjon fra nøytral tredjepart. Rapportering skal skje slik Miljødirektoratet gir retningslinjer om. Dokumentasjon som kreves etter denne bestemmelsen skal tas vare på i minst 5 år og gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet ved kontroll eller på forespørsel.

Selskaper med produsentansvar for plast i fiskeutstyr må hvert år rapportere til Miljødirektoratet om hvor mye utstyr som selges og samles inn, samt hvordan dette behandles. Opplysningene skal være nøyaktige, dokumentert skriftlig og verifiseres av en nøytral part hvert andre år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåAvfallsforskriften § 7B-7referert av 2

Offentlig tilgjengelig informasjon

Produsentansvarsselskaper skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelige: a) hvem som er produsentansvarsselskapets eiere, b) hvilke produsenter som er medlemmer, c) hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskapet og hvordan vederlaget beregnes, angitt i kroner per solgte enhet eller per tonn fiskeutstyr som inneholder plast som bringes i omsetning, og d) informasjon om fremgangsmåten for valg av aktører for håndtering av avfallet.

Selskaper med produsentansvar for plast i fiskeutstyr må gjøre visse opplysninger offentlige. Dette gjelder informasjon om eierskap, medlemmer, betaling og hvordan avfallshåndterere velges.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Plikt til å ha finansielle reserver

Et produsentansvarsselskap skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at det kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittelet for sine medlemmer.

Selskap med produsentansvar må alltid ha penger i reserve. Reservene skal være store nok til å dekke minst seks måneders drift for at selskapet skal kunne oppfylle sine plikter overfor medlemmene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Godkjente produsentansvarsselskap må betale for utvikling og drift av datasystemer som Miljødirektoratet trenger for å følge opp reglene om produsentansvar. Miljødirektoratet bestemmer gebyrets størrelse, som skal være likt for alle selskapene, men kan reduseres ved særlige grunner.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

IVAvsluttende bestemmelser

Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapittelet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapittelet overholdes. Miljødirektoratet kan kreve gebyr ved gjennomføring av tilsyn, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 39.

Miljødirektoratet kontrollerer at reglene om plastutstyr fra fiske og akvakultur blir fulgt. De kan kreve betaling for å gjennomføre slike kontroller.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Gebyr for arbeid med godkjenning

Produsentansvarsselskap skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyret skal betales etter følgende satser: Sats Beløp 1 kr 203 900 2 kr 153 000 3 kr 102 000 4 kr 51 000 5 kr 25 500 Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Selskaper med produsentansvar må betale et gebyr til statskassen når Miljødirektoratet behandler søknader om godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyret skal dekke kostnadene ved saksbehandlingen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Årsgebyr for produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen. Gebyret dekker Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7B-10 første ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i denne forskriftens kapittel 18B.

Miljødirektoratet kan gi gebyr til den som bryter reglene om produsentansvar for plastutstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 8. Refusjon av avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere utslipp til miljøet av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK).

Reglene i dette kapittelet skal bidra til at det blir mindre utslipp av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) til miljøet.AI

Saklig virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter HFK og PFK som nevnt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-18-1 første ledd uavhengig av om stoffene forekommer som ren vare, inngår i blandinger eller inngår som bestanddel i andre varer. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke PFK som dannes under produksjon av aluminium.

Reglene om refusjon av avgift gjelder for hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK). Dette gjelder uansett om stoffene er rene, i blandinger eller i andre varer. PFK som oppstår ved produksjon av aluminium er unntatt.AI

Se ogsåForskrift om særavgifter § 3-18-1Avfallsforskriften § 3-18

Rett til utbetaling

Det utbetales refusjon for den mengden HFK og PFK som er levert til godkjent destruksjonsanlegg for destruksjon. Refusjonen er 1,405 kroner per kg destruert gass multiplisert med den GWP-verdi som fremgår av vedlegg 1. Retten til refusjon bortfaller dersom avfallet ikke oppbevares ved destruksjonsanlegget for kontroll i minst to uker etter at søknad om refusjon er innsendt. Retten til refusjon bortfaller også dersom avfallet i løpet av denne perioden ikke er merket med hvem som har levert avfallet, eller hvis avfallet ikke er påført en referanse til et analysebevis. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere regler for utbetaling av refusjon i de tilfeller HFK- og PFK-avfall eksporteres.

Man kan få penger tilbake for gassene HFK og PFK som leveres til godkjent destruksjonsanlegg. Refusjonen beregnes ut fra mengde og en bestemt GWP-verdi. Retten til penger kan falle bort dersom avfallet ikke oppbevares riktig eller mangler nødvendig merking.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2025 nr. 2734 (i kraft 1 jan 2026).

Søknad

Søknad om refusjon kan fremmes av den som har levert HFK og PFK til destruksjonsanlegg. Søknaden fremsettes for Miljødirektoratet eller den som Miljødirektoratet bestemmer.

Den som har levert HFK og PFK til destruksjon, kan søke om å få refundert avgiften. Søknaden skal sendes til Miljødirektoratet eller en instans de bestemmer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Dokumentasjonskrav

Søknaden må inneholde resultat fra representativ analyseprøve som viser hvilke mengder og typer HFK og PFK som er levert til destruksjonsanlegg. Analysen skal være utført i henhold til Norsk Standard, eller ekvivalent metode, av en uavhengig tredjepart akkreditert for å gjennomføre HFK- og PFK-analyse. Søknaden må i tillegg inneholde dokumentasjon som viser at den mengden HFK og PFK det søkes refusjon for, er levert til destruksjonsanlegg. Dersom søknaden gjelder HFK-avfall som er deklarasjonspliktig i medhold av kapittel 11 § 11-12, skal kopi av deklarasjonsskjemaet være vedlagt søknaden. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere regler om krav til dokumentasjon.

For å få refundert avgift på HFK og PFK må man sende inn en analyse fra en uavhengig part som viser mengde og type gasser levert til destruksjon. Man må også dokumentere at gassene faktisk er levert. For visse typer avfall skal deklarasjonsskjema legges ved.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-12referert av 1

Utbetalingen

Utbetalingen foretas av Miljødirektoratet, eller den Miljødirektoratet bestemmer.

Miljødirektoratet, eller en part de utpeker, står for utbetalingen av refusjon for avgift på HFK og PFK.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Overgangsbestemmelser

Det kan bare kreves refusjon for HFK og PFK som er levert til destruksjonsanlegg for destruksjon etter ikrafttredelsen av denne forskriften. Inntil en Norsk Standard som nevnt i § 8-5 foreligger skal analysemetodene godkjennes av Miljødirektoratet.

Det kan kun kreves penger tilbake for HFK og PFK som er levert til destruksjon etter at forskriften trådte i kraft. Miljødirektoratet godkjenner analysemetodene frem til en Norsk Standard foreligger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Se ogsåAvfallsforskriften § 8-5

Vedlegg 1

Vedlegg 1 — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 9. Deponering av avfall

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å sikre at deponering av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.

Reglene skal sikre at avfall blir lagt på deponi på en trygg og kontrollert måte. Målet er å hindre eller begrense skade på miljøet og menneskers helse.AI

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle deponier, herunder interne deponier hvor en avfallsprodusent selv står for avfallsdisponeringen på produksjonsstedet. Vedlegg II til dette kapitlet gjelder også for avfallsprodusenten. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder også for anlegg der det lagres avfall, dersom lagringstiden er mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling, eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder likevel ikke for: a) bruk av egnet inert avfall til terrengregulering og -rehabilitering, utfylling eller byggeformål på deponier b) deponering av ikke-forurenset jord c) deponering av muddermasser langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut. Dette forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall d) redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som den er gravd opp fra e) deponering av radioaktivt avfall f) deponering og oppsamling av utvinningsavfall jf. § 17-3 bokstav d.

Reglene gjelder for alle deponier, inkludert interne anlegg og steder der avfall lagres over lengre tid før behandling. Enkelte typer avfall og spesifikke bruksområder, som for eksempel ikke-forurenset jord, er unntatt fra disse reglene.AI

Endret 21. oktober 2022 · i kraft 21. oktober 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542, 21 okt 2022 nr. 1776, 10 sep 2025 nr. 1882.

Se ogsåAvfallsforskriften § 17-3 første ledd

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall, b) farlig avfall: avfall som i henhold til § 11-2 skal klassifiseres som farlig, c) eksplosivt avfall: avfall som kan eksplodere ved flammepåvirkning, og som er mer følsomt for støt eller gnidning enn dinitrobenzen, d) radioaktivt avfall: radioaktivt avfall i henhold til § 2 bokstav c i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, e) smittefarlig avfall: avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som er kjent for eller er antatt å kunne forårsake sykdom på mennesker eller andre levende organismer, f) ordinært avfall: ethvert avfall som ikke er omfattet av bokstavene b-e, g) inert avfall: avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann, h) deponi: anlegg for sluttbehandling av avfall ved permanent deponering på eller under bakken, i) behandling: de fysiske, termiske, kjemiske eller biologiske prosesser, herunder sortering, som endrer avfallets egenskaper med formål å redusere dets volum eller den fare det representerer, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne, j) biologisk nedbrytbart avfall: ethvert avfall som kan gjennomgå en anaerob eller aerob nedbrytning, for eksempel mat- og hageavfall, papir, kartong og trevirke, k) flytende avfall: avfall i væskeform, l) sigevann: enhver væske som filtreres gjennom det deponerte avfallet, og som slippes ut fra et deponi eller blir liggende i det, m) deponigass: all gass som dannes i det deponerte avfallet, n) avfallsprodusent: den som genererer avfallet eller enhver som gjennom forbehandling, blanding eller på andre måter endrer avfallets art eller sammensetning. Kommunen skal regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall som leveres til deponi, o) driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som er ansvarlig for deponiet, p) forurensningsmyndigheten: Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for deponier etter dette kapitlet, med følgende unntak: 1) Miljødirektoratet er myndighet for deponier for farlig avfall, jf. § 9-5 bokstav a 2) Miljødirektoratet er myndighet for bedriftsinterne deponier når bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven, q) sluttbehandling: enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning, r) gjenvinning: ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette, s) separat innsamling: innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling, t) stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall: farlig avfall som er stabilt og har et utlekkingspotensial som ikke vil forverres på lang sikt under normale deponiforhold eller ved forutsigbare ulykker, u) lett forurensede masser: masser som oppfyller utlekkingskriteriene i vedlegg II tabell 2.1.1 og 2.1.2.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 27 juni 2008 nr. 741 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 21 okt 2022 nr. 1776.

Se ogsåForurensningsloven § 27Avfallsforskriften § 11-2Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall § 2Avfallsforskriften § 9-5referert av 2

Forbud mot deponering av visse avfallstyper

Følgende avfallstyper er ikke tillatt å deponere: a) biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 % eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 %. Det er likevel tillatt å deponere: 1) gateoppsop 2) forurenset jord og forurensede muddermasser 3) ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg 4) avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller tillate deponering av annet biologisk nedbrytbart avfall. b) flytende avfall. Det er likevel tillatt å lagre metallisk kvikksølv midlertidig i anlegg over bakkenivå som er særskilt bestemt til og egnet for formålet dersom tillatelsen åpner uttrykkelig for dette, c) avfall som under forholdene i et deponi må anses som eksplosivt, etsende, oksiderende, meget brannfarlig eller brannfarlig jf. vedlegg 2 til kapittel 11 om farlig avfall, d) smittefarlig avfall fra sykehus og annen medisinsk eller veterinærmedisinsk virksomhet, og avfall fra forskning og utvikling eller undervisning som inneholder kjemiske stoffer som er ukjente og/eller er nye og der effektene på mennesker og miljø ikke er kjent, e) hele kasserte dekk og kvernede kasserte dekk, med unntak av sykkeldekk, f) enhver annen type avfall som ikke oppfyller kriterier for mottak av avfall, jf. vedlegg II til dette kapitlet, g) industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier, h) avfall som er separat innsamlet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Forbudet omfatter ikke avfall fra den etterfølgende behandlingen av det separat innsamlede avfallet dersom deponering er den miljømessig beste løsningen for dette avfallet. Det er forbudt å uttynne eller blande avfallet utelukkende i den hensikt å oppfylle kriteriene for mottak. Følgende avfall er forbudt å deponere i underjordiske deponier: a) avfall og avfallsbeholdere som kan reagere under de kjemiske og fysiske forholdene slik at det kan føre til: -) endring i volum, -) andre reaksjoner som kan utgjøre en fare for driftssikkerheten og/eller svekke helheten i barrieren. b) avfall som er biologisk nedbrytbart, c) avfall som har sterk lukt, d) avfall som kan produsere en giftig eller eksplosiv blanding av gass og luft. I lukkede beholdere skal ikke innholdet av eksplosiv gass overstige 10% av konsentrasjonen som svarer til nedre eksplosjonsgrense, e) avfall som ikke har tilstrekkelig stabilitet til å samsvare med de geotekniske forholdene, f) avfall som er selvantennelig eller kan selvantenne under de rådende deponeringsforholdene, gassholdige produkter, flyktig avfall, uidentifiserte blandinger av avfall.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 27 juni 2008 nr. 741 (i kraft 1 juli 2009), 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 24 okt 2012 nr. 989, 14 okt 2013 nr. 1237, 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 15 des 2015 nr. 1697 (i kraft 1 jan 2016), 21 okt 2022 nr. 1776.

referert av 1

Kategorier av deponier

Ethvert deponi skal klassifiseres i en av følgende kategorier: a) kategori 1: deponier for farlig avfall, b) kategori 2: deponier for ordinært avfall, c) kategori 3: deponier for inert avfall og lett forurensede masser.

Alle deponier skal deles inn i en bestemt kategori. Det finnes tre ulike kategorier basert på hvilken type avfall som skal legges der.AI

Endret 21. oktober 2022 · i kraft 21. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 21 okt 2022 nr. 1776.

referert av 3

Avfall som tillates deponert på de ulike deponikategoriene

Alt avfall skal behandles før deponering, jf. § 9-3 bokstav i, med mindre behandling ikke kan fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme gjenvinningstiltak og redusere helse- og miljøskadene knyttet til avfallet. Bare farlig avfall og avfall som oppfyller forurensningsmyndighetens kriterier for deponering av farlig avfall, tillates deponert på deponier for farlig avfall. Deponier for ordinært avfall kan benyttes for a) ordinært avfall som oppfyller forurensningsmyndighetens kriterier for mottak av avfall på deponier for ordinært avfall, b) stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall med utlekkingsegenskaper tilsvarende de ordinære avfallstypene som er nevnt under bokstav a. Dette farlige avfallet skal ikke deponeres sammen med biologisk nedbrytbart avfall. Deponier for inert avfall og lett forurensede masser skal bare benyttes for inert avfall og lett forurensede masser. Mottakskriteriene i vedlegg II nummer 2.1 må være oppfylt.

Avfall skal i utgangspunktet behandles før det legges på deponi. Det finnes ulike typer deponier for henholdsvis farlig avfall, ordinært avfall, inert avfall og lett forurensede masser, med spesifikke krav til hva som kan leveres hvor.AI

Endret 21. oktober 2022 · i kraft 21. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 21 okt 2022 nr. 1776.

Se ogsåAvfallsforskriften § 9-3 første leddreferert av 1

Krav om tillatelse

Den som skal drive deponi for avfall, må ha tillatelse etter forurensningsloven. Tillatelse til deponering skal ikke gis med mindre deponiet kan tilfredsstille alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg.

Det kreves tillatelse etter forurensningsloven for å drive deponi for avfall. En slik tillatelse gis kun dersom alle relevante krav i forskriftens kapittel og vedlegg kan oppfylles.AI

referert av 1

Søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse til drift av deponi etter § 9-7 skal minst inneholde opplysninger om a) søkers, grunneiers og den driftsansvarliges identitet, b) angivelse av de typer og den totale årlige mengden avfall som skal deponeres, c) anslått totalt fyllingsvolum for deponiet, d) beskrivelse av lokaliteten og berørte eiendommer, kart og kartangivelse, samt opplysninger om hydrogeologiske og geologiske forhold, e) foreslåtte metoder for forebygging og reduksjon av forurensning, f) forslag til plan for drift, overvåking og kontroll, g) forslag til plan for avslutning og etterdrift, h) vurdering av behov for konsekvensutredning, jf. forskrift 21. mai 1999 nr. 502 om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kapittel VII-a, i) forslag til finansiell sikkerhet eller tilsvarende sikkerhet, jf. § 9-10 første ledd.

Denne regelen fastsetter hva en søknad om tillatelse til å drive deponi må inneholde. Søknaden skal blant annet beskrive avfallstype, mengde, lokalitet og planer for drift og avslutning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 okt 2022 nr. 1776.

Se ogsåAvfallsforskriften § 9-7Avfallsforskriften § 9-10referert av 1

Tillatelsens innhold

Tillatelse til drift av deponi skal minst inneholde a) deponiets kategori, jf. § 9-5, b) en liste over de typer og den totale mengden avfall som tillates deponert, c) de kravene deponiet må oppfylle med hensyn til forarbeider, drift og prosedyrer for kontroll og overvåking, jf. vedlegg I og III til dette kapitlet, samt foreløpige krav vedrørende avslutning og etterdrift av deponiet, d) nærmere informasjon om søkerens plikt til å rapportere til forurensningsmyndigheten, jf. § 9-13, e) krav om tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet, jf. § 9-10 første ledd. f) kriterier for mottak av avfall, jf. vedlegg II til dette kapitlet. Forurensningsmyndigheten kan fastsette strengere mottakskriterier eller lempeligere mottakskriterier i deponiets tillatelse der vedtak 2003/33/EF åpner for dette.

En tillatelse til å drive deponi skal inneholde spesifikke krav til hva slags avfall som kan leveres og hvor mye. Den skal også beskrive regler for drift, kontroll, rapportering, økonomisk sikkerhet og kriterier for mottak av avfall.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåAvfallsforskriften § 9-5Avfallsforskriften § 9-13Avfallsforskriften § 9-10

Finansiell sikkerhet og kostnadsdekning

Ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell sikkerhet eller tilsvarende sikkerhet for å sikre at forpliktelsene som følger av tillatelsen, herunder avslutnings- og etterdriftsprosedyren som kreves etter § 9-15, kan oppfylles. Samtlige kostnader til anlegg og drift av et deponi skal dekkes ved den prisen som den driftsansvarlige krever for deponering av avfall på deponiet. Dette gjelder også kostnaden ved sikkerheten som nevnt i første ledd og anslåtte kostnader ved avslutning og etterdrift av deponiet i en periode på minst 30 år.

Et deponi må ha økonomisk sikkerhet for å kunne gjennomføre alle plikter i tillatelsen, inkludert avslutning og etterdrift. Alle kostnader til anlegg, drift og sikkerhet skal dekkes gjennom prisen for deponering av avfallet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 okt 2022 nr. 1776.

Se ogsåAvfallsforskriften § 9-15referert av 2

Mottak av avfall

Når avfall mottas på et deponi, skal det foreligge dokumentasjon på at avfallet oppfyller de kriteriene for avfallskvalitet som framgår av deponiets tillatelse. Fra 1. januar 2007 må avfallsprodusenten dokumentere at avfallet oppfyller kravene til kvalitet som fremgår av vedlegg II til dette kapitlet. Fra 1. juli 2007 må driftsansvarlig drive i henhold til mottakskriteriene som fremgår av vedlegg II til dette kapitlet. Avfall som ikke oppfyller kriteriene for mottak ved deponiet skal avvises. Den driftsansvarlige skal sørge for at det ved mottak av avfall for deponering foretas kontroll på stedet i samsvar med vedlegg II til dette kapitlet eller deponiets tillatelse. Miljødirektoratet kan fastsette at opplysninger fra basiskarakterisering og verifikasjon som skal følge med avfallet skal oppgis på godkjent skjema.

Avfall som leveres til et deponi må ha dokumentasjon som beviser at det oppfyller kvalitetskravene i deponiets tillatelse. Avfall som ikke oppfyller disse kravene skal avvises. Den driftsansvarlige skal kontrollere avfallet på stedet ved mottak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

referert av 1

Registrering

Det skal føres register over de mengder avfall som deponeres og dets egenskaper, med angivelse av opprinnelse, leveringsdato, avfallsprodusentens identitet, og nøyaktig deponeringssted dersom det dreier seg om farlig avfall. Disse opplysningene skal stilles til disposisjon for den nasjonale statistikkmyndigheten og EU dersom det anmodes om dette til statistikkformål. Opplysningene skal oppbevares i 10 år.

Det skal føres register over mengde, egenskaper og opprinnelse for avfall som deponeres. For farlig avfall skal også nøyaktig sted for deponering registreres. Opplysningene skal oppbevares i 10 år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007).

Rapportering

Den driftsansvarlige plikter å rapportere til forurensningsmyndigheten minst én gang i året om typer og mengder av deponert avfall og om resultatet av overvåkingsprogrammet fastsatt i henhold til § 9-14 og § 9-15 og vedlegg III til dette kapitlet.

Den som har ansvaret for driften må rapportere til forurensningsmyndigheten minst én gang i året. Rapporten skal inneholde informasjon om hvilke typer og mengder avfall som er deponert, samt resultatene fra overvåkingsprogrammet.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 9-14Avfallsforskriften § 9-15referert av 1

Kontroll og overvåking i driftsfasen

I driftsfasen skal det gjennomføres et kontroll- og overvåkingsprogram som spesifisert i tillatelsen, jf. vedlegg III til dette kapitlet. Den driftsansvarlige skal underrette forurensningsmyndigheten om enhver betydelig skadevirkning på miljøet som avsløres av kontroll- og overvåkingsprosedyrene. Prøvetaking og analyse skal foretas etter anerkjente metoder.

Det skal utføres kontroll og overvåking av avfallsdeponier i driftsfasen etter et bestemt program. Den ansvarlige må varsle forurensningsmyndigheten dersom det oppdages betydelig skade på miljøet. Prøver og analyser skal gjøres med anerkjente metoder.AI

referert av 1

Avslutning og etterdrift

Ved avslutning av et deponi, eller en avgrenset del av dette, inntrer meldeplikt mv. i samsvar med forurensningsloven § 20. Et deponi, eller en del av det, kan bare anses som endelig avsluttet dersom forurensningsmyndigheten har gjennomført en sluttinspeksjon på stedet, og har funnet at vilkårene for avslutning er oppfylt. Dette reduserer ikke den driftsansvarliges ansvar i forhold til vilkårene for tillatelsen. Når et deponi er endelig avsluttet, skal den driftsansvarlige sørge for vedlikehold, overvåking og kontroll i etterdriftsfasen i samsvar med vedlegg III til dette kapitlet. Den driftsansvarlige skal underrette forurensningsmyndigheten om enhver betydelig skadevirkning på miljøet som avsløres ved kontroll- og overvåkingsprosedyrene.

Når et deponi skal avsluttes, må det meldes fra om dette. Deponiet er først endelig avsluttet etter at myndighetene har gjort en sluttinspeksjon og godkjent avslutningen. Den ansvarlige må fortsatt sørge for vedlikehold, overvåking og kontroll i ettertid.AI

Se ogsåForurensningsloven § 20referert av 3

Eksisterende deponier

Den driftsansvarlige skal innen 1. mai 2003 legge fram for forurensningsmyndigheten en plan for avslutning eller en oppgraderingsplan for deponiet i form av en ny søknad, jf. § 9-8. Det må framgå hvilke tiltak som kreves for å bringe deponiet i samsvar med dette kapitlets krav, samt en tidsplan for gjennomføring. Forurensningsmyndigheten skal avgjøre om et eksisterende deponi tillates drevet videre på grunnlag av framlagt oppgraderingsplan, eller om det skal avsluttes så snart som mulig i samsvar med § 9-8 bokstav g og § 9-15. Senest innen 16. juli 2009 skal alle deponier drives i henhold til kravene i dette kapitlet. Innen 16. juli 2003 skal bestemmelsene i § 9-4, § 9-5 og § 9-11 samt vedlegg II til dette kapitlet komme til anvendelse på deponier for farlig avfall. Innen 16. juli 2004 skal bestemmelsen i § 9-6 komme til anvendelse på deponier for farlig avfall. For avfallsprodusentene trer kriteriene i vedlegg II til dette kapitlet, slik dette lyder etter endring av 3. oktober 2006, i kraft fra 1. januar 2007. For driftsansvarlig ved deponiene skal kriteriene i vedlegg II tre i kraft 1. juli 2007.

Den driftsansvarlige for et eksisterende deponi må legge fram en plan for enten avslutning eller oppgradering. Forurensningsmyndigheten avgjør om deponiet kan fortsette driften eller må avsluttes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåAvfallsforskriften § 9-8Avfallsforskriften § 9-15Avfallsforskriften § 9-4 første leddAvfallsforskriften § 9-5

Vedlegg I. Generelle krav for alle kategorier deponier

Vedlegg I. Generelle krav for alle kategorier deponier — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 10. Forbrenning av avfall

IInnledende bestemmelser

Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å sikre at forbrenning av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges og reduseres så langt det er mulig.

Reglene skal sikre at brenning av avfall skjer på en trygg og kontrollert måte. Målet er å hindre og begrense skader på miljøet og menneskers helse.AI

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for anlegg som forbrenner avfall, både avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg. Andre termiske behandlingsprosesser enn forbrenning, slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser, er ikke omfattet av dette kapitlet dersom gassene som oppstår renses før oksidering slik at de opphører å være avfall og de ikke kan forårsake høyere utslipp enn ved forbrenning av naturgass. Anlegg som kun forbrenner følgende avfallstyper: a) vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk, b) vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien, forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet, c) fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet, d) treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall, e) dyrekadavre, f) radioaktivt avfall, g) eksplosivt avfall, er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet. Anlegg som forbrenner avfallstyper angitt i bokstavene a-d, er likevel omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet dersom avfallet klassifiseres som farlig avfall. For samforbrenningsanlegg som varmebehandler ubehandlet, blandet husholdningsavfall og husholdningsliknende avfall fra handel, industri og institusjoner gjelder kravene til avfallsforbrenningsanlegg i dette kapitlets del II–IX. Første punktum gjelder ikke for avfallsfraksjoner oppført i kapittel 11 om farlig avfall vedlegg 1 underkapittel 20-01 dersom disse samles inn separat fra avfallsbesitter, og avfallsfraksjoner oppført i underkapittel 20-02. Dersom andre prosesser enn oksidering brukes til varmebehandling av avfall, som pyrolyse, gassifisering eller plasmabehandling, skal avfallsforbrenningsanlegget eller samforbrenningsanlegget omfatte både varmebehandlingsprosessen og den påfølgende forbrenningsprosessen. Anlegg som kun benyttes til forsøksvirksomhet og som driver forskning og utvikling for å forbedre forbrenningsprosessen for avfall, er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet forutsatt at anlegget behandler mindre enn 50 tonn avfall per år.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 26 mai 2023 nr. 782.

referert av 1

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall b) farlig avfall: avfall som etter denne forskrifts § 11-2 skal klassifiseres som farlig c) smittefarlig avfall: avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende forskning som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som er kjent for eller er antatt å kunne forårsake sykdom på mennesker eller andre levende organismer d) husholdningsliknende avfall: næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall jf. forurensingsloven § 27a første ledd e) avfallsforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å varmebehandle avfall, med eller uten utnyttelse av generert termisk energi, gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres f) samforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å produsere energi eller å framstille eller bearbeide produkter, og som i tillegg varmebehandler avfall gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres g) forbrenningsanlegg: fellesbetegnelse for avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg h) ordinær drift: enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av anlegget, der forbrenning av avfall inngår. Et nytt anlegg anses satt i ordinær drift fra tidspunktet for første forbrenning av avfall i) eksisterende avfallsforbrenningsanlegg: anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003 samt anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall som er utstedt før 1. januar 2003 og settes i ordinær drift innen 1. januar 2004 j) nominell kapasitet: summen av den termiske forbrenningskapasiteten for ovnene et forbrenningsanlegg består av, regnet som varig innfyrt effekt. Nominell kapasitet uttrykkes som mengde avfall som maksimalt kan forbrennes per tidsenhet, relatert til effektiv (våt) brennverdi for avfallet k) utslippsgrenser: mengden utslipp, uttrykt ved bestemte konsentrasjoner, som ikke må overskrides i løpet av ett eller flere angitte tidsrom l) dioksiner: alle polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner som angitt i vedlegg I til dette kapitlet m) driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som er ansvarlig for et forbrenningsanlegg n) forbrenningsrester: ethvert flytende eller fast materiale som genereres av driften av et forbrenningsanlegg og som er definert som avfall, inkludert slagg og bunnaske, flygeaske og kjelstøv, faste reaksjonsprodukter fra røykgassrensing, slam fra behandling av avløpsvann fra røykgassrensing, brukte katalysatorer og brukt aktivt kull o) forurensningsmyndigheten: Miljødirektoratet, statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåForurensningsloven § 27Avfallsforskriften § 11-2Forurensningsloven § 27areferert av 2

IITillatelse til forurensning

Krav om utslippstillatelse

Den som skal drive anlegg for forbrenning av avfall må ha tillatelse, jf. forurensningsloven § 29, jf. avsnitt III. Søknad om utslippstillatelse skal rettes til forurensningsmyndigheten. En utslippstillatelse for et forbrenningsanlegg skal minst inneholde vilkår som beskrevet i vedlegg VIII til dette kapitlet. Utslippstillatelse skal ikke gis med mindre anlegget kan tilfredsstille alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg. Innholdet i søknaden og utslippstillatelsen skal for øvrig følge kravene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Forurensningsmyndigheten kan fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn i dette kapitlet ut ifra lokale forhold og egenskaper ved det aktuelle forbrenningsanlegget.

Alle som skal drive anlegg for forbrenning av avfall må ha en utslippstillatelse. Søknaden skal sendes til forurensningsmyndigheten, og anlegget må oppfylle alle relevante krav for å få tillatelse.AI

Se ogsåForurensningsloven § 29

IIIMottak av avfall

Registrering og kontroll

Ved mottak av avfall ved et forbrenningsanlegg skal driftsansvarlig sørge for at hver type avfall blir veid og registrert. Ved mottak av farlig og/eller smittefarlig avfall skal driftsansvarlig, så langt det er hensiktsmessig, sørge for å kontrollere at avfallet samsvarer med beskrivelsen i dokumentene som avfallsbesitteren har framlagt. Kontrollen skal, så langt det er mulig, gjøres før avfallet lastes av. Kontrollen skal gjennomføres ved uttak av representative prøver som oppbevares i minst en måned etter forbrenning av avfallet. Det er ikke tillatt å forbrenne industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier.

Forbrenningsanlegg må veie og registrere alt avfall som mottas. Farlig og smittefarlig avfall skal kontrolleres mot dokumentasjon før avlasting, og det skal tas prøver. Det er forbudt å brenne industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter gjenvinning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

referert av 1

Unntak for industrianlegg

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravene i § 10-5 for anlegg som er del av en virksomhet som er oppført i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven vedlegg I, dersom anlegget kun forbrenner avfall fra egen virksomhet på stedet der avfallet oppstår, og øvrige krav etter bestemmelsene i dette kapitlet er oppfylt.

Forurensningsmyndigheten kan gi visse industrianlegg unntak fra spesifikke krav til forbrenning av avfall. Dette gjelder hvis anlegget kun brenner eget avfall der det oppstår, og andre krav i kapittelet er fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-5

IVAnleggets drift

Forbrenningsbetingelser

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at kravene til temperatur, oppholdstid, støttebrenner og innmating av avfall i vedlegg IX til dette kapitlet overholdes.

Anlegg som brenner avfall må være bygget og drevet slik at bestemte krav til temperatur, tid, brennere og innmating blir fulgt.AI

referert av 1

Unntak for temperatur, oppholdstid og støttebrenner

Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravene om temperatur, oppholdstid og støttebrenner i vedlegg IX til dette kapitlet punkt 1 og 2, og fra kravet om temperatur i vedlegg IX til dette kapitlet punkt 3, forutsatt at øvrige krav i dette kapitlet er oppfylt. Unntak fra kravet om støttebrenner kan kun gjøres for forbrenningsanlegg som benytter ny teknologi der bruken av støttebrenner er unødvendig. Det skal i utslippstillatelsen angis hvilke typer avfall og hvilke termiske prosesser unntakene gjelder for. Unntak etter første ledd skal ikke medføre større mengder forbrenningsrester fra anlegget, eller forbrenningsrester med et høyere innhold av uforbrent materiale, enn hva som ville vært tilfelle dersom kravene i vedlegg IX til dette kapitlet var blitt fulgt. For samforbrenningsanlegg kan unntak etter første ledd kun gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC og CO i vedlegg V til dette kapitlet vil bli oppfylt. For samforbrenningsanlegg i masse- og papirindustrien, som har utslippstillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003, og der industriens eget avfall forbrennes i barkkjeler på produksjonsstedet, kan unntak etter første ledd gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC i vedlegg V til dette kapitlet vil bli oppfylt.

Forurensningsmyndigheten kan i spesielle tilfeller gi unntak fra krav til temperatur, oppholdstid og støttebrenner ved forbrenning av avfall. Slike unntak må ikke føre til mer eller dårligere forbrenningsrester enn normalt. For samforbrenningsanlegg kreves det dokumentasjon på at utslippsgrenser overholdes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Forbrenningsrester

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives slik at mengden forbrenningsrester fra driften av anlegget begrenses i størst mulig grad. Videre skal innholdet av skadelige stoffer i forbrenningsrestene søkes begrenset mest mulig. Slagg og bunnaske fra forbrenningsanlegget skal være tilstrekkelig utbrent og avkjølt før videre håndtering. Slagg og bunnaske skal ha et innhold av TOC på mindre enn 3% eller et glødetap på mindre enn 5% av materialets tørrvekt. Forbrenningsrester som klassifiseres som farlig avfall skal håndteres i samsvar med bestemmelsene i kapittel 11 om farlig avfall. Forbrenningsrester skal gå til gjenvinning, der dette er hensiktsmessig, eller til sluttbehandling. Virksomheter som foretar gjenvinning eller sluttbehandling av forbrenningsrestene, skal ha nødvendig tillatelse etter forurensningsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Før det avgjøres hvor forbrenningsrestene skal leveres, skal det gjøres tester, så langt det er berettiget, for å bestemme de forskjellige restenes fysiske og kjemiske egenskaper og forurensningspotensial.

Forbrenningsanlegg skal bygges og drives for å minimere mengden og skadeligheten av restene som oppstår. Restene skal enten gjenvinnes eller sluttbehandles av virksomheter med riktig tillatelse. Farlige forbrenningsrester skal behandles som farlig avfall.AI

referert av 1

Energiutnyttelse

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart.

Forbrenningsanlegg skal planlegges og driftes slik at varmen fra prosessen blir brukt. Utnyttelsen av energien skal skje så langt det er praktisk mulig.AI

referert av 1

Støy, lukt og andre plager

Forurensningsmyndigheten skal i utslippstillatelsen fastsette grenseverdier for maksimalt støynivå fra et forbrenningsanlegg. Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at lukt eller andre plager fra anlegget ikke kan være til skade eller ulempe for miljøet.

Forurensningsmyndigheten setter grenser for hvor mye støy et forbrenningsanlegg kan lage. Anleggene skal bygges og drives slik at lukt eller andre plager ikke skader miljøet eller er til ulempe.AI

referert av 1

Smittefarlig avfall

Ved forbrenningsanlegg som har tillatelse til å behandle smittefarlig avfall, skal dette føres direkte inn i forbrenningsovnen uten at det blandes med andre avfallstyper først og uten direkte berøring.

Smittefarlig avfall ved anlegg med tillatelse skal gå rett inn i ovnen. Det skal ikke blandes med annet avfall eller berøres direkte.AI

Driftsform

For forbrenningsanlegg som ikke har kontinuerlig drift, kan forurensningsmyndigheten fastsette et maksimalt antall planlagte opp- og nedkjøringer av anlegget per år for å begrense den negative miljøeffekten en slik driftsform kan ha.

Forbrenningsanlegg som ikke går kontinuerlig, kan få en grense for hvor mange ganger i året anlegget kan startes opp og stenges ned. Dette er for å begrense negative miljøeffekter.AI

Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslippene fra forbrenningsanlegget på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp, skal driftsansvarlig sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Systemer og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

Driftsansvarlig må vedlikeholde utstyr som kan påvirke utslipp for å holde utslippene så lave som mulig. Det skal finnes dokumentasjon på rutinene og systemene som brukes til dette vedlikeholdet.AI

VUtslipp til luft

Utslippsgrenser

Avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at utslippskonsentrasjonene i røykgassen ikke overskrider grenseverdiene for utslipp til luft i henholdsvis vedlegg V og vedlegg II til dette kapitlet. Dersom innfyrt effekt fra forbrenning av farlig og/eller smittefarlig avfall samlet sett utgjør mer enn 40% av den totale innfyrte effekt ved et samforbrenningsanlegg, skal utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet være gjeldende.

Anlegg som brenner avfall må bygges og drives slik at utslipp til luft ikke overskrider bestemte grenseverdier. Ved samforbrenning gjelder spesielle grenser dersom en stor del av energien kommer fra farlig eller smittefarlig avfall.AI

referert av 4

Skorsteinshøyde

Røykgassen fra forbrenningsanlegget skal slippes ut på en kontrollert måte gjennom en skorstein. Utslippshøyden skal beregnes slik at konsentrasjonen av luftforurensninger ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider anbefalte luftkvalitetskriterier. Beregningene skal gjennomføres på grunnlag av den tillatte utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene. Forurensningsmyndigheten kan i utslippstillatelsen angi tallfestede krav til utslippshøyden. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd andre punktum med hensyn til hvilke grenseverdier luftforurensningene må overholde.

Røykgass fra forbrenningsanlegg skal slippes ut gjennom en skorstein. Høyden på skorsteinen skal beregnes slik at luftforurensningen ved bakken eller ved luftinntak ikke blir for høy. Beregningene skal gjøres av kompetent ekstern bistand.AI

VIUtslipp til vann

Utslippsgrenser

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives slik at utslippskonsentrasjonene i avløpsvann fra rensing av røykgassen ikke overskrider grenseverdiene for utslipp til vann i vedlegg IV til dette kapitlet. Forurensningsmyndigheten skal i utslippstillatelsen fastsette grenseverdier for relevante kontrollparametere for utslipp til vann, minimum for pH, temperatur og normal mengde avløpsvann per tonn forbrent avfall. Forurensningsmyndigheten skal også angi utslippssted for avløpsvannet.

Forbrenningsanlegg må bygges og drives slik at utslipp av avløpsvann fra røykgassrensing ikke overskrider fastsatte grenseverdier. Myndighetene bestemmer hvor vannet skal slippes ut og setter grenser for faktorer som pH, temperatur og vannmengde.AI

referert av 5

Felles rensing

Dersom avløpsvann fra rensing av røykgassen ved et gitt forbrenningsanlegg behandles sammen med tilsvarende avløpsvann fra andre forbrenningsanlegg eller med avløpsvann fra andre prosesser, skal utslippsgrensene i § 10-17 første ledd gjelde for den delen av totalutslippet til vann som kan tilskrives avløpsvannet fra det gitte anlegget. Driftsansvarlig skal sørge for at det utføres nødvendige målinger i henhold til § 10-24 i vannstrømmene inn og ut av det felles vannrenseanlegget, og at det om nødvendig foretas massebalanseberegninger for å kontrollere at bestemmelsen i første ledd overholdes.

Hvis avløpsvann fra flere forbrenningsanlegg renses sammen, gjelder utslippsgrensene for hver enkelt anleggs del av utslippet. Den driftsansvarlige skal måle vannstrømmene og eventuelt utføre beregninger for å kontrollere at reglene følges.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-17Avfallsforskriften § 10-24

Håndtering av avrenning

Det skal sikres tilstrekkelig kapasitet for oppsamling og forsvarlig håndtering av all avrenning fra mottatt avfall og fra forbrenningsrester ved forbrenningsanlegget. Forurensningsmyndigheten skal fastsette krav til utslipp av vann fra slik avrenning. Kravene skal minst omhandle målinger og rapportering av relevante utslippsparametre.

Forbrenningsanlegg må ha nok plass til å samle opp og håndtere avrenning fra avfall og rester. Myndighetene bestemmer kravene til utslipp av vann, inkludert krav til måling og rapportering.AI

VIIMålinger

Prosessovervåkning og -kontroll

Forbrenningsanlegg skal være utstyrt med måleutstyr som overvåker de drifts- og kontrollparametre som er relevante i forbindelse med forbrenningsprosessen. Det skal minst utføres følgende målinger: a) kontinuerlige målinger av oksygenkonsentrasjon, trykk, temperatur og vanndampinnhold i røykgassen, b) kontinuerlige målinger av pH, temperatur og vannmengde i avløpsvann fra rensing av røykgassen, jf. § 10-17 andre ledd, c) kontinuerlig måling av temperatur etter siste innblåsing av forbrenningsluft, målt nær innervegg i forbrenningskammeret eller på et annet representativt punkt etter tillatelse fra forurensningsmyndigheten, jf. § 10-7, d) måling av mengde avfall som forbrennes. Måling av vanndampinnhold kreves ikke dersom røykgassen tørkes før utslippsmålingene gjennomføres, jf. første ledd bokstav a. Røykgassens oppholdstid og minimumstemperatur skal kontrolleres i forhold til kravet i § 10-7 minst én gang når forbrenningsanlegget tas i bruk og under verst tenkelige driftsbetingelser.

Forbrenningsanlegg må ha utstyr som overvåker drift og kontroll av forbrenningsprosessen. Det er krav om faste målinger av røykgass, avløpsvann og mengden avfall som brennes.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-17Avfallsforskriften § 10-7

Målinger av utslipp til luft

Det skal utføres følgende målinger av utslipp til luft ved et forbrenningsanlegg: a) kontinuerlige målinger av totalt støv, TOC, HCl, HF, SO2 , NOx og CO, b) minst én måling hver sjette måned av tungmetaller og dioksiner. Det skal imidlertid utføres minst én måling hver tredje måned det første året anlegget er i ordinær drift. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av HCl, HF og SO2 i første ledd bokstav a og bestemme at det skal foretas periodiske målinger av disse parametrene som angitt i første ledd bokstav b, eller at målinger kan utelates dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippene av HCl, HF og SO2 ikke kan overskride utslippsgrensene fastsatt i § 10-15. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av NOx i første ledd bokstav a for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg med en nominell kapasitet på mindre enn 6 tonn per time og bestemme at det skal foretas periodiske målinger som angitt i første ledd bokstav b dersom driftsansvarlig kan dokumentere, basert på opplysninger om kvaliteten på avfallet, på den anvendte teknologien og på utslippsmålinger, at utslippene av NOx ikke kan overskride utslippsgrensen fastsatt i § 10-15. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om periodiske målinger av tungmetaller og dioksiner i første ledd bokstav b forutsatt at det settes krav om minst én måling hver 24. måned for tungmetaller og minst én måling hver 12. måned for dioksiner, og at betingelsene i vedlegg XI til dette kapitlet er oppfylt. For anlegg omfattet av del X gjelder i tillegg målekravene i § 10-38.

Forbrenningsanlegg må måle utslipp av støv, gasser, tungmetaller og dioksiner til luften. Noen målinger skal skje kontinuerlig, mens andre skjer med faste mellomrom. Myndighetene kan i visse tilfeller gi unntak fra disse kravene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-15Avfallsforskriften § 10-38referert av 1

Standardisering og beregning av middelverdier

Resultatene av målingene som foretas etter § 10-21 skal standardiseres i henhold til vedlegg X til dette kapitlet punkt 1. Døgn-, times-, halvtimes- og timinuttersmiddelverdier skal beregnes fra de standardiserte måleresultatene. Beregningene skal gjennomføres i henhold til vedlegg X til dette kapitlet punkt 2.

Måleresultater fra forbrenning av avfall skal standardiseres etter bestemte regler. Ut fra disse resultatene skal det beregnes middelverdier for ulike tidsintervaller.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-21

Overholdelse av utslippsgrenser til luft

Utslippsgrensene til luft i § 10-15 anses som overholdt dersom a) ingen av døgnmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO2 og NOx overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav a eller i vedlegg II til dette kapitlet, b) enten 100 % eller minst 97 % av halvtimesmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO2 og NOx, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav b kolonne A og B, c) minst 97 % av døgnmiddelverdiene for CO, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider utslippsgrensen i vedlegg V til dette kapitlet bokstav d første strekpunkt, d) ingen av middelverdiene for CO overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav d andre strekpunkt eller i vedlegg II til dette kapitlet, og e) ingen av middelverdiene for tungmetaller og dioksiner overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav c eller i vedlegg II til dette kapitlet.

Bestemmelsen forklarer når utslipp til luft fra avfallsforbrenning regnes som lovlig. Det stilles krav til at utslipp av ulike gasser, støv og tungmetaller ikke overskrider fastsatte grenseverdier over tid.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-15

Målinger av utslipp til vann

Det skal utføres følgende målinger av utslipp til vann ved et forbrenningsanlegg: a) daglige målinger av total mengde suspendert stoff, b) målinger minst hver måned av tungmetaller, c) målinger minst hver sjette måned av dioksiner. Det skal imidlertid utføres minst én måling hver tredje måned det første året anlegget er i ordinær drift. Utslippsparametrene i første ledd måles som vannmengdeproporsjonale døgnblandprøver. For anlegg omfattet av del X gjelder i tillegg målekravene i § 10-39.

Forbrenningsanlegg må måle utslipp av suspendert stoff, tungmetaller og dioksiner til vann. Målingene skal utføres som vannmengdeproporsjonale døgnblandprøver.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-39referert av 2

Normalisering

Dersom faktisk mengde avløpsvann per tonn forbrent avfall, bestemt for tidsrommet hvor målingene etter § 10-24 blir gjennomført, viser seg å være større enn grenseverdien for normal mengde avløpsvann per tonn forbrent avfall angitt i utslippstillatelsen, skal resultatene fra utslippsmålingene normaliseres i henhold til formel i vedlegg VII til dette kapitlet.

Hvis mengden avløpsvann per tonn forbrent avfall er høyere enn grenseverdien i utslippstillatelsen, må resultatene fra målingene normaliseres. Dette gjøres ved å bruke en bestemt formel.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-24

Overholdelse av utslippsgrenser til vann

Utslippsgrensene til vann i § 10-17 anses som overholdt dersom a) 100 % og minst 95 % av de daglige målingene av total mengde suspendert stoff, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet kolonne A og B, b) maksimalt én av målingene av tungmetaller, over en løpende ettårsperiode, overskrider utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, eller hvis forurensningsmyndigheten har satt krav om mer enn 20 målinger per år, maksimalt 5 % av målingene, over en løpende ettårsperiode, overskrider utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, og ingen av målingene, uansett antall målinger per år, er mer enn to ganger så høye som utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, og c) ingen av målingene av dioksiner overskrider utslippsgrensen i vedlegg IV til dette kapitlet.

Bestemmelsen forklarer når utslipp av avfall til vann regnes som lovlig. Den setter krav til hvor ofte målinger av suspendert stoff, tungmetaller og dioksiner kan overskride fastsatte grenser i løpet av et år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-17

Målinger av støy og uforbrent materiale i slagg og bunnaske

Det skal utføres minst én måling av støy det første året et forbrenningsanlegg er i ordinær drift, jf. § 10-11 første ledd. Det skal utføres minst én måling hver tredje måned av andel uforbrent materiale i slagg og bunnaske ved forbrenningsanlegget, jf. § 10-9 andre ledd.

Forbrenningsanlegg må måle støy det første året de er i ordinær drift. Det skal også måles hvor mye uforbrent materiale som finnes i slagg og bunnaske hver tredje måned.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-11Avfallsforskriften § 10-9

Målemetoder og måleutstyr

Alle målinger som foretas ved et forbrenningsanlegg, skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i vedlegg III til dette kapitlet.

Alle målinger ved et forbrenningsanlegg skal gjøres etter bestemte krav til målemetoder og måleutstyr. Disse kravene står i vedlegg III til kapittelet.AI

VIIIUnormale driftsforhold og varsling

Brudd på utslippsgrenser

Driftsansvarlig for et forbrenningsanlegg skal, så langt det er mulig, hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides. Dersom utslippsgrensene i § 10-15 og § 10-17 likevel overskrides som følge av teknisk uunngåelige forstyrrelser eller svikt i renseanlegg eller måleutstyr, skal forbrenning av avfall ikke fortsette uavbrutt i mer enn 4 timer. Den samlede driftstid under slike forhold skal være mindre enn 60 timer over en løpende ettårsperiode. Under driftsforhold som beskrevet i første ledd, skal utslippet av støv til luft fra et avfallsforbrenningsanlegg ikke overskride 150 mg/Nm3 uttrykt som halvtimesmiddel. For øvrig skal utslippskravene til CO og TOC til luft samt kravene i avsnitt IV Anleggets drift overholdes.

De som driver forbrenningsanlegg skal hindre at utslippsgrenser overskrides. Ved teknisk svikt kan forbrenning av avfall ikke fortsette uavbrutt i mer enn 4 timer, og totalt mindre enn 60 timer i løpet av et år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-15Avfallsforskriften § 10-17

Varsling

Dersom de fastsatte utslippsgrensene for et forbrenningsanlegg overskrides, eller det oppstår andre unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning, skal forurensningsmyndigheten uten ugrunnet opphold varsles om dette. Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift 9. juli 1992 nr. 1269 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

Forbrenningsanlegg må varsle forurensningsmyndigheten hvis utslippsgrensene overskrides eller det oppstår andre unormale forhold med forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning eller fare for dette skal varsles etter egne regler.AI

Alternativ avfallsdisponering

Driftsanvarlig skal sørge for at det utarbeides en plan for alternativ disponering av avfall ved driftsstans. Ved eventuell mellomlagring av avfall i slike situasjoner, må det innhentes nødvendig tillatelse etter forurensningsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven.

Den som er ansvarlig for driften skal ha en plan for hvordan avfall skal håndteres hvis anlegget stopper opp. Ved midlertidig lagring av avfall i slike situasjoner kreves det tillatelse etter gjeldende lovverk.AI

IXMåleresultater og rapportering

Oppbevaring av måleresultater

Alle måleresultater fra et forbrenningsanlegg skal registreres, bearbeides og presenteres på en hensiktsmessig måte slik at forurensningsmyndigheten kan kontrollere at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Måleresultatene skal oppbevares i minst tre år.

Forbrenningsanlegg må registrere og lagre alle måleresultater på en måte som gjør det mulig for myndighetene å kontrollere at reglene følges. Resultatene skal oppbevares i minst tre år.AI

Årlig rapportering

Driftsansvarlig skal sende forurensningsmyndigheten en årlig rapport som minst skal inneholde opplysninger om utslipp til luft og vann ved forbrenningsanlegget. For nye anlegg skal det i tillegg, så snart det er mulig, rapporteres for de første åtte månedene anlegget er i ordinær drift. Forurensningsmyndigheten kan fastsette nærmere krav til hva rapportene skal inneholde.

Den som er ansvarlig for driften av et forbrenningsanlegg, må sende en årlig rapport til forurensningsmyndigheten. Rapporten skal inneholde informasjon om utslipp til luft og vann.AI

XSærlige krav til bestemte forbrenningsanlegg

Hvilke anlegg som omfattes av kravene i del X

Kravene i del X gjelder for: 1) Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg, a) for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time, b) for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag. 2) Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i samforbrenningsanlegg: a) for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time, b) for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag, hvis hovedformål ikke er produksjon av materielle produkter, og hvor minst en av følgende betingelser er oppfylt: i) anlegget brenner kun avfall, men ikke avfall som nevnt i § 10-2 annet ledd a–d ii) mer enn 40 % av den resulterende varmeavgivelse kommer fra farlig avfall iii) blandet husholdningsavfall eller husholdningsliknende avfall varmebehandles. Kravene i del X gjelder i tillegg til øvrige krav i kapittel 10.

Reglene i del X gjelder for store anlegg som brenner ordinært eller farlig avfall. Dette inkluderer både rene avfallsforbrenningsanlegg og visse typer samforbrenningsanlegg basert på kapasitet og formål.AI

Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-2 første ledd

Utslippsgrenser for utslipp til luft

Anlegget skal overholde utslippsgrensene for utslipp til luft angitt i vedlegg XII. Anlegget skal likevel begrense utslippene sine mest mulig, også dersom utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene. Utslippsgrensene angitt i vedlegg XII gjelder under normale driftsforhold. Som normale driftsforhold regnes ikke opp- og nedkjøring, lekkasjer, funksjonsfeil på anlegget, nødvendig vedlikehold, plutselig driftsstans og lignende, forutsatt at pliktene til å redusere forurensning så langt som mulig, forebyggende vedlikehold og tiltaksplikt er overholdt. Utslippsgrensene angitt i vedlegg XII gjelder i tillegg til utslippsgrensene i § 10-15.

Anlegg for forbrenning av avfall må holde seg innenfor fastsatte utslippsgrenser til luft. Utslippene skal begrenses mest mulig, selv om grensene overholdes. Grensene gjelder under normale driftsforhold.AI

Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-15referert av 1

Utslippsgrenser for utslipp til vann fra rensing av røykgass

Anlegget skal overholde utslippsgrensene for utslipp til vann angitt i vedlegg XIII. Anlegget skal likevel begrense utslippene sine mest mulig, også dersom utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene. Utslippsgrensene angitt i vedlegg XIII gjelder under normale driftsforhold. Som normale driftsforhold regnes ikke opp- og nedkjøring, lekkasjer, funksjonsfeil på anlegget, nødvendig vedlikehold, plutselig driftsstans og lignende, forutsatt at pliktene til å redusere forurensning så langt som mulig, forebyggende vedlikehold og tiltaksplikt er overholdt. Utslippsgrensene angitt i vedlegg XIII gjelder i tillegg til utslippsgrensene i § 10-17.

Anlegg som renser røykgass må følge bestemte grenser for utslipp til vann. Utslippene skal begrenses så mye som mulig, selv om grensene overholdes. Grensene gjelder ved normal drift.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-17referert av 1

Unntak fra utslippsgrenser

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippsgrensene angitt i § 10-35 og § 10-36, etter forurensningsforskriften § 36-15 fjerde ledd.

Myndighetene som har ansvar for forurensning kan gi dispensasjon fra de fastsatte grensene for utslipp ved forbrenning av avfall.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Se ogsåAvfallsforskriften § 10-35Avfallsforskriften § 10-36Forurensningsforskriften § 36-15 første ledd

Målinger av utslipp til luft

Det skal utføres følgende målinger av utslipp til luft: a) kontinuerlige målinger av totalt støv, totalt flyktig organisk karbon (TOC), hydrogenklorid (HCl), hydrogenfluorid (HF), svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og kvikksølv (Hg) b) kontinuerlig måling av NH3 når det brukes selektiv ikke-katalytisk reduksjon (SNCR) og/eller selektiv katalytisk reduksjon (SCR) c) minst én måling hver sjette måned av metaller og metalloider som det er angitt utslippsgrenser for i vedlegg XII, unntatt kvikksølv (Hg) d) minst én korttidsprøvetaking av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB) hver sjette måned Korttidsprøvetaking av dioksinlignende PCB er ikke nødvendig hvis utslippene er vist å være mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3 e) minst én langtidsprøvetaking av PCDD/F og dioksinlignende PCB hver måned. Dette gjelder ikke hvis utslippsnivåene er vist å være stabile. Langtidsprøvetaking av dioksinlignende PCB er ikke nødvendig hvis utslippene er vist å være mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3 For periodisk måling gjelder ikke målefrekvensen hvis det eneste formålet med anleggets drift er å gjennomføre måling. Målingene skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i vedlegg III til dette kapitlet. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra og fastsette andre krav til målinger.

Bestemmelsen fastsetter hvilke målinger som skal utføres av utslipp til luft fra avfallsforbrenning. Den spesifiserer hvilke stoffer som skal måles kontinuerlig eller med faste intervaller, samt at myndighetene kan gjøre unntak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

referert av 1

Målinger av utslipp til vann

Det skal utføres følgende målinger av utslipp til vann fra rensing av røykgass: a) daglige målinger av total mengde suspendert stoff (TSS) b) målinger minst hver måned av totalt organisk karbon (TOC) c) målinger minst hver måned av metaller og metalloider som det er angitt utslippsgrenser for i vedlegg XIII d) målinger minst hver måned av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) Dersom det er påvist at utslippene er stabile, kan PCDD/F i stedet måles minst en gang hver sjette måned. Målingene skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i vedlegg III til dette kapitlet. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra og fastsette andre krav til målinger.

Det er fastsatt krav til hvor ofte utslipp til vann fra rensing av røykgass ved forbrenning av avfall skal måles. Dette gjelder blant annet partikler, karbon, metaller og visse organiske forbindelser. Forurensningsmyndigheten kan beslutte unntak eller andre krav.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

referert av 1

Overgangsbestemmelse

Kravene i del X gjelder for alle anlegg som er omfattet av del X fra 3. desember 2023.

Kravene i del X i avfallsforskriften gjelder for alle anlegg som er omfattet av denne delen fra 3. desember 2023.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Vedlegg II. Grenseverdier for utslipp til luft fra samforbrenningsanlegg

Vedlegg II. Grenseverdier for utslipp til luft fra samforbrenningsanlegg — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 10a. Utsortering, innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper

IInnledende bestemmelser

Formål

Formålet med dette kapitlet er å øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp.

Reglene skal sørge for at mer avfall fra både private hjem og bedrifter blir gjenbrukt eller gjenvunnet. Målet er å utnytte ressursene bedre, beskytte miljøet og kutte klimagassutslipp.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for a) EE-avfall som er omfattet av kapittel 1, b) kasserte fritidsbåter som er omfattet av kapittel 2, c) kasserte batterier som er omfattet av kapittel 3, d) kasserte kjøretøy som er omfattet av kapittel 4, e) kasserte dekk som er omfattet av kapittel 5, f) drikkevareemballasje som inngår i panteordning, g) farlig avfall som er omfattet av kapittel 11, h) bygge- og riveavfall.

Denne bestemmelsen lister opp hvilke typer avfall som ikke er omfattet av reglene i dette kapittelet. Den gjelder for eksempel ikke for EE-avfall, batterier, kjøretøy og byggeavfall.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 19 feb 2025 nr. 253.

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger jf. forurensingsloven § 27a første ledd, b) husholdningslignende avfall; næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall, c) matavfall; nyttbar og ikke nyttbar mat som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, d) park- og hageavfall; biologisk nedbrytbart avfall i form av greiner, gress og lignende biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i private og offentlige hager, parkanlegg og andre grøntarealer, og som samles inn som en separat avfallstype, e) plastavfall; plast som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel kassert plastemballasje, kasserte engangsprodukter av plast og lignende. I dette inngår fossil- og biobaserte plastprodukter. Tekstiler av plast inngår ikke, f) landbruksplastavfall; plastavfall i form av folie (rundballeplast), PP-sekker (gjødsel- og såkornsekker), fiberduk og solfangerfolie, hardplastemballasje og lignende materialer av plast som brukes til landbruksformål, g) tekstilavfall; tekstiler som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel klær, gardiner, sengetøy og lignende, h) papp- og papiravfall; papp og papir som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel skrivepapir, trykksaker og emballasje av papir, kartong eller papp. Tørkepapir og servietter inngår ikke, i) utsortering; aktivitet der én eller flere typer avfall sorteres ut for videre behandling. Utsorteringen kan skje ved kilden (kildesortering) eller i sorteringsanlegg for avfall, j) kildesortering; enhver form for utsortering av avfall der det oppstår, k) separat innsamling; innsamling der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling. Separat innsamling kan skje ved en henteordning eller bringeordning, l) forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling, m) materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. n) henteordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet hentes på avfallsbesitters eiendom eller i umiddelbar nærhet til eiendommen. Dette inkluderer løsninger for innsamling av avfall hvor det benyttes avfallssug der avfallet leveres i beholdere på eller i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom. o) bringeordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet leveres på innsamlingspunkt som ikke ligger i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrifter 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025), 10 juni 2024 nr. 933 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåForurensningsloven § 27aForurensningsloven § 27

IIPlikter for kommunen

Plikt til utsortering av avfall

Kommunen skal sørge for a) at matavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde matavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 55 prosent fra og med 2025, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035, b) at plastavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde plastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 50 prosent fra og med 2028, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035, c) at papp- og papiravfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde papp- og papiravfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 80 prosent fra og med 2028 og 85 prosent fra og med 2035, d) at glass- og metallemballasjeavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde glass- og metallemballasjeavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 85 prosent fra og med 2028 og 90 prosent fra og med 2035, e) at park- og hageavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, f) at tekstilavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av plastavfall og metallemballasjeavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering. Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. første ledd bokstavene b og f. Dersom kravene til utsorteringsandel ut fra en avveining av miljømessige eller kostnadsmessige konsekvenser ikke er berettiget, kan Miljødirektoratet eller den Miljødirektoratet bemyndiger ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene til utsorteringsandel i første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

referert av 6

Plikt til separat innsamling av avfall

Kommunen skal sørge for separat innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall fra husholdningene jf. § 10a-4 første ledd. Innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall og glass- og metallemballasjeavfall jf. første ledd skal skje ved en henteordning. Plikten til henteordning for glass- og metallemballasje gjelder fra og med 1. juli 2025. En henteordning kan erstattes av en bringeordning; a) i områder med hytter og fritidshus i tettbygd strøk dersom avfallet kan bringes til et felles innsamlingspunkt tilknyttet hytte- og fritidshusområdet, b) utenfor tettbygd strøk, c) for bestemte eiendommer som er unntatt fra den kommunale innsamlingen etter forurensningsloven § 30 andre ledd, d) for avfall som på grunn av sin størrelse ikke hensiktsmessig kan hentes sammen med annet avfall. For glass- og metallemballasjeavfall kan en henteordning erstattes av en bringeordning med innsamlingspunkt som ligger i rimelig nærhet til eiendommen dersom eiendommen har avfallssug eller henting ikke er mulig med hensyn til eiendommens utforming og beliggenhet, trafikksikkerhet eller andre omstendigheter. Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.

Kommunen må sørge for at husholdninger kan kaste mat, plast, papir, glass, metall, hageavfall og tekstiler hver for seg. De fleste av disse skal hentes hjemme, men i visse tilfeller kan man måtte bringe avfallet til et mottak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-4 første leddForurensningsloven § 30referert av 2

Plikt til å levere avfall til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning

Kommunen skal sørge for at utsortert avfall jf. § 10a-4 leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.

Kommunen har ansvar for at avfall som er sortert ut, blir levert til gjenvinning eller klargjort for ombruk. Dette gjelder ikke matavfall eller hageavfall som komposteres der det oppstår.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-4 første leddreferert av 1

Dokumentasjonsplikt

Kommunen skal ha kunnskap om og dokumentasjon på a) oppnådd utsorteringsandel per år jf. § 10a-4, b) årlig mengde matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-4 til § 10a-6, c) årlig mengde plastavfall og metallemballasjeavfall som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-4 andre ledd og § 10a-6, og d) at metoden for annen sortering av plastavfall og metallemballasjeavfall gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering jf. § 10a-4 andre ledd. Dokumentasjonen som nevnt i første ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.

Kommunen må ha oversikt over og kunne dokumentere hvor mye avfall som kildesorteres og gjenvinnes hvert år. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst 5 år og være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-4 første leddAvfallsforskriften § 10a-6

IIIPlikter for virksomheter

Plikt til utsortering av avfall

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for at husholdningslignende matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall utsorteres ved kildesortering. Plikten til kildesortering av plastavfall og tekstilavfall jf. første ledd gjelder kun plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. Kildesortering av husholdningslignende plastavfall og metallemballasjeavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering. Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. andre ledd. Plikten til utsortering av avfall etter denne bestemmelsen gjelder ikke avfall som kasseres i avfallsbeholdere satt ut på offentlige steder som er tilgjengelig for alle. Plikten gjelder likevel avfall som kasseres i avfallsbeholdere beregnet på virksomhetens egne kunder.

Bedrifter som produserer avfall likt det man har i hjemmet, må kildesortere mat, plast, papp, papir, glass, metall, hageavfall og tekstiler. For plast og tekstil gjelder dette kun det som kan brukes på nytt eller gjenvinnes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

referert av 5

Plikt til separat innsamling av avfall

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for separat innsamling av utsortert husholdningslignende matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall jf. § 10a-8 første og andre ledd. Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.

Bedrifter som lager avfall som ligner på det man har i hjemmet, må samle inn mat, plast, papp, papir, glass, metall, hageavfall og tekstiler hver for seg. Kravet gjelder ikke for mat- og hageavfall som komposteres der det oppstår.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-8referert av 2

Plikt til å levere avfall til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for at utsortert avfall jf. § 10a-8 leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.

Bedrifter som produserer avfall som ligner på husholdningsavfall, må sørge for at utsortert avfall blir levert til ombruk eller gjenvinning. Regelen gjelder ikke for mat- og hageavfall som komposteres der det oppstår.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-8

Plikt til utsortering, innsamling mv. av landbruksplastavfall

Virksomheter som bruker landbruksplast skal sørge for at landbruksplastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av landbruksplastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering. Virksomheter som bruker landbruksplast skal sørge for separat innsamling av utsortert landbruksplastavfall jf. første ledd og at utsortert landbruksplastavfall leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om landbruksplastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. første ledd.

Bedrifter som bruker landbruksplast må kildesortere plastavfall som kan brukes på nytt eller gjenvinnes. Sortert plast skal samles inn separat og leveres til gjenvinning eller ombruk.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 10a-6).

referert av 1

Dokumentasjonsplikt

Virksomheter som har plikter etter § 10a-8 til § 10a-11 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på a) årlig mengde matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-8 til § 10a-11, b) årlig mengde plastavfall, metallemballasjeavfall og landbruksplastavfall som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-8 og § 10a-11, c) at metoden for annen sortering av plastavfall, metallemballasjeavfall og landbruksplastavfall gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering jf. § 10a-8 og § 10a-11. Dokumentasjon som nevnt i første ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.

Virksomheter må ha kunnskap om og dokumentasjon på mengden avfall som kildesorteres eller sorteres på andre måter for ombruk og gjenvinning. De må også bevise at alternative sorteringsmetoder er minst like effektive som kildesortering. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst 5 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-8Avfallsforskriften § 10a-11

IVPlikter for behandlingsanlegg for avfall og eksportører

Plikt til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av utsortert avfall

Behandlingsanlegg for avfall som tar imot utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, eller den som eksporterer slikt utsortert avfall til behandlingsanlegg i utlandet, skal sørge for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av avfallet. Dersom deler av avfallet ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn eller beste tilgjengelige teknikk er uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, gjelder ikke kravet om forberedelse til ombruk og materialgjenvinning i første ledd for disse delene.

Behandlingsanlegg og eksportører som tar imot utsortert avfall, må sørge for at avfallet blir klargjort for ombruk eller materialgjenvinning. Dette gjelder ikke dersom deler av avfallet er uegnet basert på miljø, ressurser eller teknikk.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 10a-7).

referert av 1

Dokumentasjonsplikt

Behandlingsanlegg for avfall som har plikter etter § 10a-13 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på a) årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er mottatt for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning, b) årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er forberedt til ombruk og materialgjenvunnet, c) årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er vurdert som uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning jf. § 10a-13 andre ledd og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet. Eksportører som har plikter etter § 10a-13 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på a) årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er eksportert til forberedelse til ombruk, forbehandling før materialgjenvinning eller direkte til materialgjenvinning ved lovlig avfallsanlegg i utlandet, b) årlig mengde av eksportert utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall jf. bokstav a. som er vurdert som uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning jf. § 10a-13 andre ledd, og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet. Dokumentasjon som nevnt i første og andre ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.

Behandlingsanlegg og eksportører av avfall må dokumentere årlige mengder av ulike avfallstyper som er mottatt, gjenvunnet eller vurdert som uegnet. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst 5 år og være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-13referert av 1

VAndre bestemmelser

Plikt til å rapportere

Miljødirektoratet kan fastsette krav til rapportering iht. pliktene i § 10a-4 til § 10a-14.

Miljødirektoratet har myndighet til å bestemme hvilke krav som gjelder for rapportering knyttet til utsortering, innsamling og gjenvinning av avfall.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 10a-9).

Se ogsåAvfallsforskriften § 10a-4 første leddAvfallsforskriften § 10a-14

Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av virksomheter og behandlingsanlegg for avfall som har tillatelse fra Miljødirektoratet og eksportører. Statsforvalteren fører tilsyn med at bestemmelser i dette kapitlet overholdes av øvrige virksomheter og behandlingsanlegg for avfall. Statsforvalteren fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i dette kapitlet jf. forurensningsloven § 48a.

Reglene bestemmer hvem som kontrollerer at avfallsreglene blir fulgt. Miljødirektoratet har ansvaret for visse virksomheter og eksportører, mens Statsforvalteren fører tilsyn med andre virksomheter og kommunene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 10a-10).

Se ogsåForurensningsloven § 48 a

Kapittel 11. Farlig avfall

Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har til formål å sikre at farlig avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall.

Reglene skal sikre at farlig avfall blir håndtert slik at det ikke skader mennesker, dyr eller miljøet. Målet er å ha et trygt og fornuftig system for håndtering av dette avfallet.AI

Virkeområde og definisjon av farlig avfall

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder oppbevaring, transport og håndtering av farlig avfall. Med farlig avfall menes a) avfall som skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 1 til dette kapitlet, b) annet avfall som skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet. For eksplosjonsfarlig avfall som klassifiseres som farlig avfall i henhold til vedlegg 1 nr. 5 underkapittel 1601 og 1604, jf. vedlegg 1 nr. 3, eller som farlig avfall av typen HP 1 eller HP 15 i henhold til vedlegg 2 nr. 1, gjelder forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff i stedet for bestemmelsene i § 11-5 til § 11-18. Dersom avfallsbesitter kan dokumentere at avfall som skal klassifiseres som farlig i henhold til annet ledd ikke viser farlige egenskaper som nevnt i vedlegg 2 nr. 2, kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger bestemme at avfallet likevel ikke skal regnes som farlig. Avfallsbesitter har ansvaret for å vurdere om avfallet omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet. Når det gjelder avfall som ikke er angitt som farlig i vedlegg 1 nr. 5 og heller ikke er nevnt i vedlegg 1 nr. 3 annet ledd gjelder ansvaret likevel bare så langt avfallsbesitter mistenker eller burde mistenke at avfallet skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i tvilstilfeller avgjøre om avfallet omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet.

Reglene gjelder hvordan farlig avfall skal oppbevares, transporteres og håndteres. Den som har avfallet, har ansvaret for å vurdere om det er farlig avfall.AI

Endret 20. juni 2023 · i kraft 16. mai 2023
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 29 okt 2015), 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 15 des 2015 nr. 1697 (i kraft 1 jan 2016), 22 des 2016 nr. 1855, 30 sep 2020 nr. 1996, 16 mai 2023 nr. 962.

Se ogsåForskrift om fyrverkeri og pyrotekniske varer § 11-5Avfallsforskriften § 11-18referert av 10

Andre definisjoner

I dette kapitlet menes med a) avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall, b) farlige stoffer: stoffer som skal klassifiseres som farlige i henhold til forordning (EF) nr. 1272/2008 artikkel 3, jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), c) håndtering: en fellesbetegnelse for mottak, gjenvinning og sluttbehandling, herunder forberedelser til og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling. Begrepet omfatter likevel ikke lagring i påvente av levering hos virksomhet som selv har generert avfallet, d) mottak: et tilbud, stasjonært eller mobilt, hvor avfallsbesitter kan levere farlig avfall, e) anlegg for behandling av farlig avfall: anlegg som utfører fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser som endrer det farlige avfallets egenskaper.

Denne bestemmelsen forklarer hva begrepene avfall, farlige stoffer, håndtering, mottak og behandlingsanlegg betyr i forbindelse med farlig avfall.AI

Endret 9. oktober 2020 · i kraft 30. september 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 29 okt 2015 for bokstav a-c), 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForurensningsloven § 27referert av 1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Forsvarlig oppbevaring mv. av farlig avfall

Farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Alle som oppbevarer, transporterer eller håndterer farlig avfall, skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Den som håndterer farlig avfall, jf. § 11-3 bokstav c skal på forespørsel fremvise skriftlig dokumentasjon som vise at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å ta hånd om avfallet. Dette gjelder også for den som ervervsmessig transporterer farlig avfall, med mindre slik transport utføres av virksomhet som selv har generert avfallet. Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods gjelder for transport av farlig avfall i den utstrekning forskriften bestemmer, jf. § 2 jf. § 12.

Farlig avfall skal håndteres forsvarlig for å hindre forurensning og skade på mennesker og dyr. Det er forbudt å blande farlig avfall med annet avfall eller andre typer farlig avfall hvis det skaper fare eller problemer. Enkelte som håndterer eller transporterer avfallet må kunne dokumentere kompetansen sin.AI

Endret 9. oktober 2020 · i kraft 30. september 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), 30 sep 2020 nr. 1996.

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-3Forskrift om landtransport av farlig gods § 2Forskrift om landtransport av farlig gods § 12 første ledd

Tillatelse til håndtering av farlig avfall

Den som håndterer farlig avfall, skal ha tillatelse etter forurensningsloven § 11. For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall gjelder i tillegg kravene i vedlegg 4 til dette kapitlet, med mindre forurensningsmyndigheten har stilt strengere krav i tillatelse. Kravene i vedlegg 4 gjelder ikke for kommunale ordninger for mottak av farlig avfall som faller inn under § 11-7 bokstav e og som reguleres av vedlegg 3 til dette kapitlet. Vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet gjelder likevel for kommunale mottak med begrenset ansvar som reguleres av vedlegg 3 til dette kapitlet.

Alle som håndterer farlig avfall må ha en tillatelse. Anlegg for mottak og mellomlagring må i tillegg følge spesifikke krav, med mindre myndighetene har bestemt strengere regler.AI

Endret 2. april 2020 · i kraft 1. april 2020
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForurensningsloven § 11Avfallsforskriften § 11-7referert av 9

Unntak fra kravet om tillatelse

Krav om tillatelse etter § 11-6 gjelder ikke for a) virksomhet som har tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11 til håndtering av farlig avfall fra egen virksomhet, b) gjenvinning av eget farlig avfall som finner sted innenfor bedriftsenhetens område, dersom gjenvinningsprosessen ikke medfører fare for forurensning, jf. forurensningsloven § 7, c) tilbud fra den enkelte forhandler til forbruker om å ta i mot farlig avfall fra tilsvarende produkter som forhandleren omsetter, d) mottak av farlig avfall fra skip som er omfattet av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip og har en total lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn, e) kommunale ordninger for mottak av farlig avfall, jf. plikten i § 11-10, som drives av den enkelte kommune eller ved interkommunalt samarbeid og har total lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn. Mottaksordninger som omfattes av dette unntaket tillates å motta inntil 1500 kg farlig avfall pr. år pr. avfallsbesitter og skal drives i samsvar med de krav som fremgår i vedlegg 3 til dette kapitlet, f) forhandlere som mottar mindre mengder batterier samt aktører som har avtale med returselskap og henter bærbare batterier fra forhandlere. Kravet gjelder heller ikke for mindre sorteringsanlegg og mindre oppsamlingsplasser som har avtale med returselskap i henhold til kapittel 3.

Enkelte virksomheter trenger ikke særskilt tillatelse for å håndtere farlig avfall. Dette gjelder blant annet for gjenvinning av eget avfall, forhandlere som tar imot lignende produkter, og visse kommunale mottaksordninger.AI

Endret 2. april 2020 · i kraft 1. april 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 okt 2012 nr. 989, 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), 15 jan 2018 nr. 56.

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-6Forurensningsloven § 11Forurensningsloven § 7Avfallsforskriften § 11-10referert av 5

Leveringsplikt

Virksomhet hvor det oppstår farlig avfall, skal levere dette til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, eller til virksomhet utenfor Norge i henhold til reglene om grensekryssende transport av avfall i kapittel 13. Det farlige avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år. Plikten inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg. Ved nedleggelse av virksomhet eller driftsstans utover 3 måneder inntrer leveringsplikten umiddelbart. Leveringsplikten gjelder ikke virksomhet som med tillatelse etter forurensningsloven § 11 håndterer eget farlig avfall, jf. § 11-7 bokstav a. Unntaket fra leveringsplikten gjelder bare det tillatelsen etter forurensningsloven § 11 omfatter. Ved rensing av lagertanker som gir farlig avfall gjelder leveringsplikten for den virksomheten som disponerer lagertanken. Ved bruk av ekstern transportør, må det foreligge en avtale om levering mellom den som har leveringsplikt og det anlegget som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere det farlige avfallet for at leveringsplikten skal være oppfylt. Den som har leveringsplikt, skal ha skriftlig dokumentasjon om hvor det farlige avfallet er levert. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre år.

Virksomheter som produserer farlig avfall må levere dette til godkjent mottaker minst én gang i året. Plikten gjelder når mengden overstiger 1 kg, eller umiddelbart ved nedleggelse eller langvarig driftsstans. Dokumentasjon på levering må oppbevares i minst tre år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-6Avfallsforskriften § 11-7Forurensningsloven § 11

Meldeplikt ved konkurs

Når det åpnes konkurs i virksomhet hvor det oppbevares farlig avfall, plikter bostyrer straks å gi melding til statsforvalteren om typer og mengder farlig avfall som blir etterlatt. Meldeplikten inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg.

Hvis en bedrift går konkurs, må bostyreren straks varsle statsforvalteren om det finnes farlig avfall der. Dette gjelder kun dersom mengden avfall er over 1 kg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Kommunenes ansvar

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Plikten er begrenset til mottak av inntil 1000 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger i henhold til plikten i første ledd, skal det ikke tas vederlag. Kommunens kostnader knyttet til håndtering av farlig avfall fra husholdninger skal dekkes gjennom det kommunale avfallsgebyret, jf. forurensningsloven § 34.

Kommunen skal sørge for at det finnes et tilbud for mottak av farlig avfall fra private og små virksomheter. Det er gratis for husholdninger å levere dette avfallet.AI

Endret 11. september 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForurensningsloven § 34referert av 2

Husholdningenes opplysningsplikt om avfallets innhold

Når en husholdning leverer farlig avfall, skal den så langt det er mulig gi opplysninger om avfallets innhold og egenskaper. Den som leverer farlig avfall, må sørge for at emballasjen er merket tydelig med disse opplysningene.

Husholdninger skal så langt det er mulig opplyse om hva farlig avfall inneholder og hvilke egenskaper det har. Opplysningene må stå tydelig merket på emballasjen.AI

referert av 1

Virksomhetenes deklarasjonsplikt om avfallets innhold

Virksomhet som leverer farlig avfall skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når avfallet leveres til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, skal virksomheten som leverer avfallet fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Miljødirektoratet. Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen må tåle fysiske og klimatiske påvirkninger. Ved bruk av ekstern transportør inntrer deklarasjonsplikten i det avfallet leveres til transportøren. Farlig avfall fra skip som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 § 20-3 skal, ved levering i havn, deklareres av havneansvarlig i samsvar med forurensningsforskriften kapittel 20. Ved direkte eksport til virksomhet utenfor Norge gjelder ikke denne bestemmelsen. I slike tilfeller gjelder reglene i kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall.

Virksomheter som leverer farlig avfall må gi opplysninger om hva avfallet inneholder og hvor det kommer fra. Avfallet skal deklareres via et godkjent skjema og emballasjen skal merkes tydelig. Reglene gjelder ikke ved direkte eksport ut av Norge.AI

Endret 19. januar 2018 · i kraft 15. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), 15 jan 2018 nr. 56.

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-6Avfallsforskriften § 11-7Forurensningsforskriften § 20-3 første leddreferert av 2

Plikter for den som håndterer farlig avfall

Den som håndterer farlig avfall, er ansvarlig for å påse at avfallet som mottas fra virksomheter, er deklarert og skal sørge for at deklarasjonsskjema følger alle leveranser ved viderelevering. Den som først mottar deklareringspliktig farlig avfall, skal senest innen den 15. i etterfølgende måned kontrollere og sende inn deklarasjonen til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan fastsette gebyr for deklarasjon av farlig avfall. Gebyret innkreves fra den som først mottar deklarasjonspliktig farlig avfall og skal dekke kostnadene med drift av et deklarasjonssystem som skal gi nødvendig oversikt og kontroll med farlig avfall.

De som håndterer farlig avfall fra bedrifter må sørge for at avfallet er deklarert. Den første som mottar avfallet skal kontrollere og sende inn deklarasjonen. Det kan kreves et gebyr for å dekke driften av deklarasjonssystemet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

Transport av farlig avfall

Det er ikke tillatt for virksomheter å transportere farlig avfall uten at utfylt deklarasjonsskjema i henhold til § 11-12, følger med. Utfylt deklarasjonsskjema skal leveres videre til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere det farlige avfallet. Første ledd gjelder ikke dersom den virksomheten som har generert avfallet selv foretar transporten. Når farlig avfall transporteres til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, skal det videreleveres uten opphold på mer enn 24 timer. Denne bestemmelsen gjelder ikke for transport av avfall som omfattes av reglene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip.

Virksomheter må ha med utfylt deklarasjonsskjema når de transporterer farlig avfall. Dette gjelder ikke hvis virksomheten frakter avfallet selv. Avfallet skal leveres videre innen 24 timer til mottaker.AI

Endret 2. april 2020 · i kraft 1. april 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-12Avfallsforskriften § 11-6Avfallsforskriften § 11-7

Forholdet til andre bestemmelser om farlig avfall

Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse med mindre annet er særskilt bestemt i det enkelte kapittel ellers i denne forskriften eller i andre forskrifter.

Reglene i dette kapittelet om farlig avfall gjelder generelt. De viker dersom det står noe annet i andre kapitler av denne forskriften eller i andre forskrifter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 11-14).

Forurensningsmyndighet

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, gir tillatelse til anlegg for behandling av farlig avfall, unntatt kverning av impregnert trevirke, og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene. Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, gir tillatelse til anlegg for mottak og mellomlagring av avfall og kverning av impregnert trevirke, og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene. Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av andre enn de som er nevnt i første og annet ledd.

Bestemmelsen fordeler ansvaret for hvem som gir tillatelse til og fører tilsyn med ulike typer avfallsanlegg. Miljødirektoratet og Statsforvalteren, eller Klima- og miljødepartementet, har ulike roller avhengig av hva anlegget gjør.AI

Endret 9. oktober 2020 · i kraft 30. september 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 30 sep 2020 nr. 1996, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Unntak

I særlige tilfeller kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger gjøre unntak fra denne forskriften. Det kan ikke gjøres unntak som strider mot EØS-avtalens bestemmelser om farlig avfall eller andre internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra reglene om farlig avfall. Slike unntak kan ikke bryte med EØS-avtalen eller andre internasjonale avtaler Norge er med i.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 11-16).

Overgangsbestemmelser

For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall med tillatelse gitt før 1. januar 2016 gjelder vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet, jf § 11-6 annet ledd, fra 1. januar 2018. Disse virksomhetene skal likevel sende finansiell sikkerhetsstillelse i henhold til vedlegg 4 nr. 4 til statsforvalteren for godkjenning senest innen 1. juli 2016. For virksomheter som nevnt i første ledd gjelder de øvrige bestemmelsene i vedlegg 4, jf. § 11-6 annet ledd, fra 1. januar 2017.

Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall som fikk tillatelse før 1. januar 2016, må følge bestemte regler for finansiell sikkerhet. De øvrige reglene i vedlegg 4 gjelder for disse virksomhetene fra 1. januar 2017.AI

Endret 9. oktober 2020 · i kraft 30. september 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-6referert av 1

Vedlegg 1. Den europeiske avfallslisten (EAL)

Vedlegg 1. Den europeiske avfallslisten (EAL) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 12. Gebyr for deklarering av farlig avfall

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter de virksomheter som først mottar deklarasjonspliktig farlig avfall etter kapitlet om farlig avfall § 11-11.

Reglene i dette kapittelet gjelder for virksomheter som er de første til å motta farlig avfall som skal deklareres.AI

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-11

Gebyrets størrelse

Gebyrets størrelse er kr 75 pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn. Miljødirektoratet kan frafalle fakturabeløp på under 100 kroner.

Bedrifter må betale et gebyr for levering av farlig avfall. Gebyret gjelder kun for de første 1000 tonnene per år. Beløp under 100 kroner kan slettes.AI

Endret 4. november 2024 · i kraft 1. november 2024
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2009 nr. 918 (i kraft 1 juli 2009), 13 jan 2011 nr. 29, 25 jan 2012 nr. 94, 24 mai 2017 nr. 645, 27 nov 2017 nr. 1837, 13 jan 2020 nr. 42, 28 april 2021 nr. 1314 (i kraft 1 mai 2021), 28 okt 2022 nr. 1885 (i kraft 1 nov 2022), 16 april 2024 nr. 631 (i kraft 1 mai 2024), 30 okt 2024 nr. 2640 (i kraft 1 nov 2024).

Gebyrplikt

Den som først mottar deklarasjonspliktig farlig avfall fra avfallsbesitter, plikter å betale gebyr til Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at faktura er sendt fra Miljødirektoratet.

Den som først tar imot farlig avfall som skal deklareres, må betale et gebyr til Miljødirektoratet. Betalingen skal skje innen 30 dager etter at fakturaen er sendt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Unntak

Deklarasjonspliktige farlige avfallstyper underlagt særskilte bransjeordninger hvor produsent/importør plikter å sørge for tilsvarende oversikt og rapportering av avfallsstrømmen som framgår av kapittel 11 om farlig avfall, er unntatt fra gebyrplikten. Miljødirektoratet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gebyrplikten. Miljødirektoratet kan også i særlige tilfeller nedsette eller frafalle gebyr som er ilagt i henhold til denne forskrift.

Enkelte typer farlig avfall som følger egne bransjeordninger er fritatt for gebyr ved deklarering. Miljødirektoratet kan også gi fritak eller fjerne gebyrer i spesielle tilfeller.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 13. Grensekryssende forsendelser av avfall

Regler om grensekryssende forsendelser av avfall

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014, forordning (EU) 2015/2002, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) 2020/2174) og forordning (EU) nr. 2024/3229) om forsendelser av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ingen må sende avfall til Svalbard, jf. lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 71, annet ledd. For forsendelse av avfall etter artikkel 37 i forordning (EF) nr. 1013/2006 til stater som ikke anvender OECDs vedtak C(9239)/final, endret C(200110)7/final, gjelder EØS-avtalen vedlegg XX kapittel V nr. 32cb (forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 733/2014, forordning (EU) 2021/1840 og forordning (EU) 2022/520) om eksport for gjenvinning av visse typer avfall oppført i vedlegg III eller IIIA til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006, til visse stater som OECD-vedtaket om kontroll av grensekryssende transport av avfall ikke får anvendelse for som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Regler for transport av avfall over landegrenser følger i hovedsak EU-forordninger og EØS-avtalen. Det er strengt forbudt å sende avfall til Svalbard.AI

Endret 13. mars 2025 · i kraft 19. februar 2025
Endringshistorikk (13)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 juni 2008 nr. 766 (i kraft 1 juli 2008), 26 okt 2012 nr. 995, 7 jan 2014 nr. 10, 13 mars 2014 nr. 269, 22 okt 2014 nr. 1338, 18 nov 2014 nr. 1450 (i kraft 1 jan 2015), 5 jan 2015 nr. 4, 14 sep 2015 nr. 1920, 31 mai 2016 nr. 600, 14 sep 2016 nr. 1129, 6 des 2018 nr. 1813, 18 des 2020 nr. 3217 (i kraft 1 jan 2021), 30 jan 2023 nr. 161, 19 feb 2025 nr. 416.

Se ogsåSvalbardmiljøloven § 71referert av 1

Vedtaks- og tilsynsmyndighet

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet og kontaktorgan i Norge, jf. forordningen artikkel 53 og 54. Miljødirektoratet treffer avgjørelser i henhold til forordningen. Slike avgjørelser er enkeltvedtak og skal være skriftlige. Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for avfall som sendes over landegrenser. De tar skriftlige avgjørelser i slike saker og fører tilsyn med at reglene blir fulgt.AI

Endret 30. oktober 2012 · i kraft 26. oktober 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 juni 2008 nr. 766 (i kraft 1 juli 2008), 26 okt 2012 nr. 995, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Gebyr

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder innkreving av gebyr for Miljødirektoratets arbeid med grensekryssende forsendelse av avfall i medhold av dette kapitlet. Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale et gebyr på 15 800 kr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med søknad om samtykke til import eller eksport av avfall. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra forurensningsmyndigheten. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring av konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets arbeid med søknader etter denne bestemmelsen endres.

Det skal betales et gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med søknader om import eller eksport av avfall. Gebyret kan i visse tilfeller reduseres eller falle bort. Satsen kan justeres årlig eller ved endrede kostnader.AI

Endret 8. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (12)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 juni 2008 nr. 766 som endret ved vedtak 2 feb 2009 nr. 105 (i kraft 2 feb 2009), endret ved forskrifter 26 okt 2012 nr. 995, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 nov 2014 nr. 1450 (i kraft 1 jan 2015), 22 feb 2016 nr. 172, 17 nov 2016 nr. 1342 (i kraft 1 jan 2017), 20 nov 2017 nr. 1800 (i kraft 1 jan 2018), 14 des 2018 nr. 2030 (i kraft 1 jan 2019), 19 nov 2021 nr. 3236 (i kraft 1 jan 2022), 4 des 2023 nr. 1954 (i kraft 1 jan 2024), 12 juni 2024 nr. 974 (i kraft 1 juli 2024), 12 des 2024 nr. 3072 (i kraft 1 jan 2025), 5 des 2025 nr. 2427 (i kraft 1 jan 2026).

Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 13-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr: a) forordning (EF) nr. 1013/2006, artiklene 34, 36, 39 og 40 om forbud mot grensekryssende forsendelse av avfall b) forordning (EF) nr. 1013/2006, artiklene 3, 35, 37 og 38 om plikt til å følge krav i prosedyre for grensekryssende forsendelse av avfall, slik som krav til skriftlig forhåndsmelding og samtykke fra myndighetene c) forordning (EF) nr. 1013/2006, del II kapitlene 1, 2 og 3, samt artiklene 35 og 38 om kravene til grensekryssende forsendelser av avfall, slik som krav til finansiell garanti, følgedokumenter og behandlingsbekreftelse. Overtredelsesgebyr kan også ilegges for forsøk på overtredelse av bestemmelsene som nevnt i første ledd bokstav a.–c. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.

Miljødirektoratet kan gi gebyr dersom reglene for frakt av avfall over landegrenser brytes. Dette gjelder også for forsøk på å bryte reglene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Se ogsåAvfallsforskriften § 13-1

Forordning

Forordning — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 13A. Avfallstransportører, -forhandlere og -meglere

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) avfallsforhandler: ethvert foretak som opptrer på egne vegne ved kjøp og påfølgende salg av avfall, herunder forhandlere som ikke fysisk er i besittelse av avfallet b) avfallsmegler: ethvert foretak som sørger for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall på vegne av andre, herunder meglere som ikke fysisk er i besittelse av avfallet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1701 (i kraft 1 jan 2016).

Registreringsplikt

Alle som transporterer avfall på ervervsmessig grunnlag skal sørge for at ordet «avfallstransport» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret, jf. lov om Enhetsregisteret. Alle avfallsforhandlere skal sørge for at ordet «handel med avfall» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret. Alle avfallsmeglere skal sørge for at ordet «avfallsmegling» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret.

Bedrifter som transporterer, handler med eller formidler avfall må registrere dette i Enhetsregisteret. De skal bruke spesifikke ord i beskrivelsen av hva firmaet driver med for at det skal være korrekt registrert.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1701 (i kraft 1 jan 2016).

Journalføringsplikt for forhandlere og meglere av farlig avfall

Alle avfallsforhandlere og avfallsmeglere skal føre en kronologisk journal over det farlige avfallets mengde, art, opprinnelse, mottaker og, der dette er bestemt, bestemmelsessted og behandlingsmetode som planlegges for avfallet. Opplysningene og dokumentasjon som bekrefter disse skal oppbevares i minst fem år.

Forhandlere og meglere av farlig avfall må føre en tidsrekkefølgeført journal over avfallets mengde, type, hvor det kommer fra og hvem som mottar det. Opplysninger om hvor avfallet skal sendes og hvordan det skal behandles skal også føres hvis dette er bestemt. Dokumentasjonen må oppbevares i minst fem år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1701 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 14. Kasserte PCB-holdige isolerglassruter

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å legge til rette for at alle kasserte PCB-holdige isolerglassruter blir samlet inn og behandlet forsvarlig, jf. kapittel 11 om farlig avfall.

Reglene skal sikre at gamle isolerglassruter som inneholder PCB blir samlet inn og behandlet på en forsvarlig måte. Dette er fordi slike ruter regnes som farlig avfall.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127.

Definisjoner

I dette kapitlet menes med: a) Isolerglassruter; fabrikkfremstilte to- eller flerglass ruter med tørr luft eller spesielle gassblandinger mellom glassene, med tett forsegling langs kantene. b) PCB-holdige isolerglassruter; isolerglassruter som anses som farlig avfall i henhold til kapittel 11 om farlig avfall, som følge av at de inneholder PCB. c) Produsent; enhver aktør som importerer eller i Norge produserer isolerglassruter til det norske markedet. d) Kjøper; enhver aktør gjennom hele verdikjeden som yrkesmessig eller privat kjøper isolerglassruter.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med isolerglassruter og PCB-holdige isolerglassruter. Den definerer også hvem som regnes som produsent og kjøper av slike ruter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127.

Plikter for kommunen

Kommunen er pliktig til å motta inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter pr. år pr. avfallsbesitter fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Denne avfallsmengden kommer i tillegg til de mengder farlig avfall kommunen er pliktig til å motta etter § 11-10. Kommunen skal vederlagsfritt ta imot kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er husholdningsavfall.

Kommunen må ta imot opptil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter i året fra hver avfallsbesitter i kommunen. Dette gjelder for både husholdninger og små virksomheter. For husholdninger skal dette være gratis.AI

Endret 29. februar 2008 · i kraft 1. juni 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-10

Plikter for produsenter

Produsenter har plikt til å sørge for at enhver avfallsbesitter kan levere kasserte PCB-holdige isolerglassruter til forsvarlig behandling mot et vederlag som ikke overstiger normalpris for levering av isolerglassruter uten PCB til vanlige avfallsmottak. Produsenten må dekke merkostnadene utover dette. Miljødirektoratet fastsetter for tre år om gangen hva som anses som maksimal normalpris for levering av isolerglassruter uten PCB, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet. Produsenter har også plikt til å sørge for tilstrekkelig informasjon til avfallsbesitter om at PCB-holdige isolerglassruter inngår i et system for retur og forsvarlig behandling og hvor de kan leveres. Produsenter skal uoppfordret informere sine kunder om hvilke ruter som kan tenkes å inneholde PCB. Pliktene for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel av kasserte PCB-holdige isolerglassruter som tilsvarer vedkommendes markedsandel for isolerglassruter til det norske markedet. Produsenter skal dekke sine forpliktelser gjennom deltagelse i et retursystem som er godkjent av Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger. Kriterier for godkjenning av retursystem er gitt i vedlegg 1 til dette kapitlet. Produsenter skal uoppfordret informere og dokumentere overfor sine kunder om hvilket retursystem de deltar i.

Produsenter må sørge for at PCB-holdige isolerglassruter kan leveres til forsvarlig behandling. De skal informere kundene om hvilke ruter som kan inneholde PCB og hvilket retursystem som brukes. Kostnader over normalpris for vanlige glassruter skal dekkes av produsenten.AI

Endret 1. juli 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127, endret ved forskrifter 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008, tidligere § 14-3), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

referert av 1

Gebyr for arbeid med godkjenning

Retursystem skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyr skal betales etter følgende satser: Sats Beløp 1 Kr 203 900 2 Kr 153 000 3 Kr 102 000 4 Kr 51 000 5 Kr 25 500 Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Retursystemer må betale et gebyr til statskassen når Miljødirektoratet behandler søknader om godkjenning eller endring av godkjenning. Gebyret fastsettes ut fra forventet ressursbruk, men kan reduseres eller slettes ved særlige grunner.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Årsgebyr for retursystem

Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering. Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem. Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen. Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Godkjente retursystemer for PCB-holdige isolerglassruter må betale et årlig gebyr til statskassen. Gebyret dekker Miljødirektoratets arbeid med rapportering.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet. Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Godkjente retursystemer for PCB-holdige isolerglassruter må betale for Miljødirektoratets utvikling og drift av nødvendige datasystemer. Gebyret er i utgangspunktet likt for alle, men kan i visse tilfeller reduseres eller falle bort.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

Plikter for kjøper av isolerglassruter

Den som kjøper mer enn 200 isolerglassruter per år, må etterspørre og kunne dokumentere at produsenten er deltager i et godkjent retursystem for PCB-holdige isolerglassruter.

Kjøpere av mer enn 200 isolerglassruter per år må sjekke at produsenten er med i et godkjent retursystem for PCB-holdige ruter. Dette må kunne dokumenteres.AI

Endret 29. februar 2008 · i kraft 1. juni 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127, endret ved forskrift 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008, tidligere § 14-4).

Rapportering

Godkjente retursystem skal årlig rapportere til Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger om mengder kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er innsamlet og behandlet i samsvar med § 14-4. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan fastsette nærmere retningslinjer om hvordan rapporteringen skal skje.

Godkjente retursystemer må hvert år rapportere hvor mye PCB-holdige isolerglassruter som er samlet inn og behandlet. Miljødirektoratet eller andre bemyndigede organer kan bestemme hvordan denne rapporteringen skal gjøres.AI

Endret 1. juli 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127, endret ved forskrifter 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008, tidligere § 14-5), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåAvfallsforskriften § 14-4

Tilsyn

Statsforvalteren fører tilsyn med at pliktene for kommunen i dette kapitlet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet følges.

Statsforvalteren kontrollerer at kommunene følger pliktene sine når det gjelder kasserte PCB-holdige isolerglassruter. Miljødirektoratet fører ellers tilsyn med at reglene og vedtakene på området blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008), endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Vedlegg 1

Vedlegg 1 — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 14A. Betong og tegl fra riveprosjekter

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å fremme gjenvinning av betong og tegl fra riveprosjekter, og å fjerne og destruere miljøgiften PCB.

Reglene skal bidra til at betong og tegl fra riveprosjekter blir gjenvunnet. De skal også sørge for at miljøgiften PCB blir fjernet og ødelagt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder rivning av byggverk eller del av byggverk i betong eller tegl og bruk av betong og tegl fra riveprosjekter til anleggsarbeid, inkludert bygging av vei eller parkeringsplass, etablering av støyvoll og igjenfylling etter graving.

Reglene gjelder når byggverk av betong eller tegl rives. De bestemmer også hvordan materialer fra slike riveprosjekter kan brukes til anleggsarbeid, som vei, parkeringsplass, støyvoll og igjenfylling.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

Krav om fjerning og destruksjon av PCB-holdige malingslag, murpuss m.m

Før et byggverk eller en del av et byggverk i betong eller tegl rives, skal eventuelle malingslag, fuger, avrettingsmasser, murpuss, og tilstøtende betong og tegl der den høyeste konsentrasjonen av ∑ 7PCB er lik eller høyere enn 50 mg/kg fjernes. Dersom dette er uforholdsmessig dyrt eller teknisk vanskelig, kan Miljødirektoratet gjøre unntak. Avfall som er fjernet i henhold til første ledd, skal behandles slik at all PCB i avfallet blir destruert.

Før rivning av byggverk i betong eller tegl skal maling, fuger, murpuss og betong med høy konsentrasjon av PCB fjernes. Avfallet som fjernes skal behandles slik at all PCB blir destruert. Miljødirektoratet kan gjøre unntak hvis fjerning er teknisk vanskelig eller uforholdsmessig dyrt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

Krav ved bruk av betong og tegl fra riveprosjekter

Betong og tegl fra riveprosjekter kan brukes til anleggsarbeid dersom det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt og følgende krav er oppfylt: a) Betongen eller teglet må komme fra et byggverk der forekomsten av helse- og miljøfarlige stoffer i betong og tegl i nødvendig utstrekning ble kartlagt av en aktør med miljøteknisk kompetanse før rivning. Den høyeste konsentrasjonen av følgende helse- og miljøfarlige stoffer i representative prøver fra betongen eller teglet må ikke overstige følgende grenseverdier: Stoff Konsentrasjonsgrense (mg/kg) Metaller: Arsen 15 Bly (uorganisk) 60 Kadmium 1,5 Kvikksølv 1 Kobber 100 Sink 200 Krom (III) 100 (tot) Krom (VI) 8 Nikkel 75 PCB: ∑ 7PCB 0,01 PAH-forbindelser: ∑ 16 PAH 2 Benso(a)pyren 0,1 Alifatiske hydrokarboner: Alifater C5–C6 7 Alifater >C6–C8 7 Alifater >C8–C10 10 Alifater >C10–C12 50 Alifater >C12–C35 100 b) Betongen eller teglet må ikke være tilsølt med kjemikalier som inneholder andre stoffer enn de som er nevnt i bokstav a, og som kan føre til nevneverdig skader eller ulemper for helse eller miljø. c) Betongen eller teglet må ikke inneholde myke fuger, armeringsjern eller plast. d) Betongen må ikke bestå av sprøytebetong.

Betong og tegl fra rivning kan brukes i anleggsarbeid hvis det erstatter andre materialer. Materialene må være kartlagt for miljøgifter, holde seg under bestemte grenseverdier og være fri for forurensning, plast, armeringsjern og sprøytebetong.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

referert av 4

Tilleggskrav ved bruk av betong og tegl som er påført maling, murpuss m.m

Dersom betong eller tegl fra riveprosjekter skal brukes til anleggsarbeid og betongen eller teglet er malt eller påført sementbaserte fuger, avretningsmasse eller murpuss, må forekomsten av PCB, bly, kadmium og kvikksølv i malingslag, fuger, avrettingsmasser og murpuss kartlegges. Kartleggingen må gjennomføres av en aktør med miljøteknisk kompetanse før rivning. Viser kartleggingen forekomster over grenseverdiene i § 14a-4 bokstav a av disse stoffene, må følgende krav være oppfylt i tillegg til kravene i § 14a-4: a) Den høyeste konsentrasjonen av PCB, bly, kadmium, og kvikksølv i malingslag, fuger, avrettingsmasser eller murpuss må ikke overstige følgende grenseverdier: ∑ 7PCB Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kvikksølv (Hg) Konsentrasjon (mg/kg) 1 1 500 40 40 b) Betongen og teglet må tildekkes med et toppdekke. Med mindre det benyttes fast dekke, herunder asfalt og betong, skal toppdekket utgjøre minst 0,5 meter. c) Betongen og teglet må ikke brukes i sjø, myrområder eller andre områder der betongens eller teglets pH og kjemiske stabilitet vil påvirkes betydelig. d) Betongen og teglet må legges minst en meter over høyeste grunnvannstand.

Betong og tegl med maling eller puss fra riveprosjekter må kartlegges for miljøgifter før rivning. Ved funn over grenseverdiene gjelder strenge krav til maksimal konsentrasjon, bruk av toppdekke og plassering i terrenget.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåAvfallsforskriften § 14a-4referert av 2

Tillatelse til bruk som ikke oppfyller kravene i § 14a-4 og § 14a-5

Dersom kravene i § 14a-4 og § 14a-5 ikke er oppfylt, kan betong og tegl fra riveprosjekter bare brukes til anleggsarbeid dersom forurensningsmyndigheten har gitt tillatelse til dette etter forurensningsloven § 11.

Betong og tegl fra riveprosjekter kan bare brukes til anleggsarbeid dersom visse krav er oppfylt. Hvis kravene ikke er oppfylt, må man ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåAvfallsforskriften § 14a-4Avfallsforskriften § 14a-5Forurensningsloven § 11

Dokumentasjonskrav

Den som bruker betong eller tegl til anleggsarbeid i medhold av § 14a-4 og § 14a-5, skal kunne vise at kravene i denne bestemmelsen er oppfylt og skal kunne fremvise en beskrivelse per riveprosjektsom minst inneholder: a) entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor betongen eller teglet har oppstått og grunneiers navn b) hvem kartleggingen av helse- og miljøfarlige stoffer er utført av c) dato for kartleggingen d) byggeår og årstall for vesentlig endring hvis det er kjent e) beskrivelse av prøvetaking av ev. malingslag, sementbaserte fuger, avrettingsmasser og murpuss f) beskrivelse av prøvetaking av betong og tegl g) resultater fra analyser av materialprøvene h) hvilke mengder betong og tegl som er brukt fra det enkelte riveprosjekt i) hvor og hvordan betongen og teglet er brukt.

Den som bruker betong eller tegl fra riveprosjekter til anleggsarbeid, må kunne dokumentere at bestemte krav er oppfylt. Det kreves en beskrivelse per prosjekt med informasjon om opprinnelse, analyser av stoffer og hvordan materialene er brukt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåAvfallsforskriften § 14a-4Avfallsforskriften § 14a-5referert av 1

Tilsyn

Kommunen eller den Miljødirektoratet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitelet overholdes. Dersom betong eller tegl fra riveprosjekter brukes i offentlige veianlegg, fører likevel statsforvalteren tilsyn med at § 14a-4 til § 14a-7 overholdes.

Kommunen eller Miljødirektoratet fører tilsyn med at reglene for betong og tegl fra riveprosjekter blir fulgt. Hvis materialene brukes i offentlige veianlegg, er det statsforvalteren som har tilsynsansvaret.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020), endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåAvfallsforskriften § 14a-4Avfallsforskriften § 14a-7

Kapittel 15. Fastsettelse av avfallsgebyr for håndtering av husholdningsavfall

Formål

Formålet med dette kapittelet er å sikre at avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall fastsettes i tråd med forurensningsloven § 34 første ledd. I tillegg har forskriften til formål å hindre ulovlig kryssubsidiering mellom kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall og avfallstjenester som kommunen selger i markedet, herunder avfallstjenester knyttet til håndtering av næringsavfall og husholdningsavfall fra andre kommuner som kommunen selger avfallstjenester til.

Reglene skal sikre at gebyrer for husholdningsavfall blir fastsatt riktig. De skal også hindre at lovpålagte avfallstjenester subsidierer tjenester som kommunen selger i markedet.AI

Endret 12. september 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForurensningsloven § 34

Virkeområde

Dette kapittelet gjelder for fastsettelse av avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall i kommunen, jf. forurensningsloven § 29 tredje ledd, § 30 og § 31 første ledd. Dette kapittelet gjelder ikke for kommunens håndtering av avfall ved salg av avfallstjenester i markedet.

Reglene i dette kapittelet bestemmer hvordan kommunen skal fastsette gebyrer for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Reglene gjelder ikke når kommunen selger avfallstjenester i markedet.AI

Endret 12. september 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForurensningsloven § 29Forurensningsloven § 30Forurensningsloven § 31

Fastsettelse av avfallsgebyr

Kommunestyret fastsetter avfallsgebyret. Avfallsgebyret fastsettes slik at det svarer til de totale kostnadene kommunene påføres ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Det skal sikres full kostnadsdekning. Kommunen skal ikke ha fortjeneste på slik avfallshåndtering. Kun kostnader ved og inntekter fra lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal inngå i beregningen av avfallsgebyret.

Kommunestyret bestemmer hvor mye avfallsgebyret skal være. Gebyret skal dekke alle kostnader kommunen har til lovpålagt håndtering av husholdningsavfall, men kommunen skal ikke tjene penger på dette.AI

Endret 12. september 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

Separat regnskap og kostnadsfordeling

Kommunen skal ha separat regnskap for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Dette innebærer at kommunen for hvert regnskapsår skal utarbeide adskilte regnskap for resultat og balanse, for å etablere et tydelig skille mellom den lovpålagte håndteringen av husholdningsavfall og avfallshåndtering i markedet. Alle kostnader ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal dekkes over avfallsgebyret. Dersom kommunen også selger avfallstjenester i markedet, skal de kostnadene som er felles for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og for avfallstjenestene som selges i markedet fordeles forholdsmessig.

Kommunen må ha et eget regnskap for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Alle kostnader til dette arbeidet skal dekkes gjennom avfallsgebyret. Felleskostnader skal fordeles forholdsmessig hvis kommunen også selger avfallstjenester i markedet.AI

Endret 12. september 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

Tilbakeføring

Dersom kommunen gjennom avfallsgebyret har subsidiert kommunens virksomhet knyttet til konkurranseutsatt avfallshåndtering i strid med reglene her, skal kommunen sørge for at dette tilbakeføres.

Hvis kommunen har brukt avfallsgebyret til å støtte virksomhet som konkurrerer med private aktører på en måte som er ulovlig, må kommunen betale pengene tilbake.AI

Endret 12. september 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 16. Radioaktivt avfall

Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har til formål å sikre at radioaktivt avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av radioaktivt avfall.

Reglene skal sikre at radioaktivt avfall håndteres slik at det ikke skader mennesker, dyr eller miljøet. Målet er et trygt og forsvarlig system for håndtering av dette avfallet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder oppbevaring, levering og håndtering av radioaktivt avfall.

Reglene i dette kapitlet bestemmer hvordan radioaktivt avfall skal oppbevares, leveres og håndteres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) avfall: kasserte løsøregjenstander eller stoffer som definert i forurensningsloven § 27. b) radioaktivt avfall: avfall i henhold til § 2 bokstav c i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. c) deponeringspliktig radioaktivt avfall: radioaktivt avfall i henhold til § 2 bokstav d i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. d) håndtering: en fellesbetegnelse for mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av radioaktivt avfall, e) mottak: et tilbud, stasjonært eller mobilt, hvor avfallsbesitter eller innsamler kan levere radioaktivt avfall, f) behandling: fysiske/kjemiske/biologiske prosesser som er nødvendige eller hensiktsmessige for disponering av avfallet, g) disponering: endelig anbringelse av radioaktivt avfall f.eks. i form av forbrenning, gjenvinning eller kontrollert deponering.

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når man snakker om radioaktivt avfall. Den definerer hva som regnes som avfall, hvordan det skal håndteres, og hva mottak, behandling og disponering innebærer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåForurensningsloven § 27Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall § 2referert av 1

Forsvarlig oppbevaring mv. av radioaktivt avfall

Radioaktivt avfall skal håndteres forsvarlig. Alle som oppbevarer, transporterer eller håndterer radioaktivt avfall, skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Radioaktivt avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall og ulike typer radioaktivt avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Det ikke er tillatt å fortynne radioaktivt avfall med den hensikt å komme under grensene for radioaktivt avfall i vedlegg I til forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som ikke skader mennesker, dyr eller miljøet. Avfallet skal holdes separat fra annet avfall, og det er forbudt å tynne det ut for å unngå at det regnes som radioaktivt avfall.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

referert av 1

Tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall

Den som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall skal ha tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter § 11-6 i denne forskriften kan håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig. Den som ikke har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter § 11-6 i denne forskriften, men som likevel håndterer radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig, skal ha tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-6referert av 6

Unntak fra kravet om tillatelse

Krav om tillatelse etter § 16-5 gjelder ikke for a) virksomhet som har tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11 til håndtering av deponeringspliktig radioaktivt avfall fra egen virksomhet, b) forhandler som tar imot radioaktivt avfall fra tilsvarende produkter som forhandleren omsetter, jf. denne forskrifts kapittel 1 og forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd.

Enkelte virksomheter og forhandlere trenger ikke egen tillatelse for å håndtere radioaktivt avfall. Dette gjelder de som allerede har tillatelse etter forurensningsloven, eller forhandlere som tar imot avfall fra produkter de selv selger.AI

Endret 3. januar 2017 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 21 des 2016 nr. 1889 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåAvfallsforskriften § 16-5Forurensningsloven § 11Strålevernforskriften § 14referert av 1

Leveringsplikt

Virksomhet hvor det oppstår deponeringspliktig radioaktivt avfall, skal levere dette til den som etter § 16-5 og § 16-6 kan håndtere deponeringspliktig radioaktivt avfall. Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig skal leveres a) til den som har godkjenning eller tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til å håndtere avfallet, b) til den som etter § 16-5 annet ledd kan håndtere avfallet eller c) i henhold til returordninger for kapslede radioaktive strålekilder jf. strålevernforskriften § 14 første ledd. Det radioaktive avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år. Ved nedleggelse av virksomhet eller driftsstans utover 3 måneder inntrer leveringsplikten umiddelbart. Leveringsplikten gjelder ikke virksomhet som med tillatelse etter forurensningsloven § 11 behandler eller disponerer eget radioaktivt avfall. Unntaket fra leveringsplikten gjelder bare det tillatelsen etter forurensningsloven § 11 omfatter.

Virksomheter må levere radioaktivt avfall til godkjente mottakere minst én gang i året. Ved nedleggelse eller driftsstans over 3 måneder skal avfallet leveres med en gang. Noen kan behandle eget avfall hvis de har særskilt tillatelse.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
  • 3. januar 2017Endr. i avfallsforskriften
  • 5. november 2010Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 21 des 2016 nr. 1889 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåAvfallsforskriften § 16-5Avfallsforskriften § 16-6Strålevernforskriften § 14Forurensningsloven § 11referert av 1

Meldeplikt ved konkurs

Når det åpnes konkurs i virksomhet hvor det oppbevares radioaktivt avfall, plikter bostyrer straks å gi melding til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om typer og mengder radioaktivt avfall som blir etterlatt.

Hvis en virksomhet som oppbevarer radioaktivt avfall går konkurs, må bostyrer straks melde fra til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Meldingen skal inneholde informasjon om hvilke typer og mengder avfall som er etterlatt.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
  • 5. november 2010Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Virksomhetenes deklarasjonsplikt om avfallets innhold

Virksomhet som leverer radioaktivt avfall skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når avfallet leveres, skal virksomheten fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen må tåle fysiske og klimatiske påvirkninger.

Bedrifter som leverer radioaktivt avfall må gi fullstendig informasjon om hva avfallet inneholder og hvor det kommer fra. Det skal brukes et godkjent skjema, og emballasjen skal ha en tydelig merking som tåler vær og vind.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
  • 5. november 2010Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Plikter for den som håndterer radioaktivt avfall

Den som håndterer radioaktivt avfall, er ansvarlig for å påse at avfallet som mottas fra virksomheter, er deklarert og skal sørge for at deklarasjonsskjema følger alle leveranser ved viderelevering. Den som først mottar deklareringspliktig radioaktivt avfall, skal senest den 15. i etterfølgende måned oversende gjenpart av utfylt deklarasjonsskjema til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Direktoratet utpeker. Den som har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig etter § 16-5 annet ledd i denne forskriften skal årlig rapportere om avfallet til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Direktoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan fastsette gebyr for deklarasjon av radioaktivt avfall.

Den som håndterer radioaktivt avfall må sjekke at avfallet er deklarert og at skjema følger med ved viderelevering. Det er krav om å sende deklarasjonsskjema til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, samt årlig rapportering for visse typer avfall. Det kan kreves gebyr for deklarasjonen.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
  • 5. november 2010Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåAvfallsforskriften § 16-5

Eksport av radioaktivt avfall

Eksport av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Tillatelse til eksport av radioaktivt avfall kan bare gis dersom a) det vurderes som nødvendig for å sikre en miljømessig forsvarlig behandling av det radioaktive avfallet ut fra en samlet vurdering av tilgjengelige behandlingsløsninger i Norge, avfallets beskaffenhet og miljørisiko ved ulike alternativer b) myndighetene i import-, og eventuelt transittland, har gitt tillatelse til mottak av avfallet og eventuelt til transitt c) det kan dokumenteres at avfallet vil bli tatt miljømessig forsvarlig hånd om på bestemmelsesstedet d) eksportøren påtar seg fullt ansvar fram til avfallet er overtatt av den som skal ta hånd om det på bestemmelsesstedet. Tillatelse kan ikke gis til eksport av radioaktivt avfall til a) områder sør for 60 grader sørlig bredde b) stat som har forbud mot import av radioaktivt avfall i sin lovgivning c) stat som ikke er part i IAEA Felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og sikkerhet ved håndtering av radioaktivt avfall. Eksportøren skal gi Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet melding når sluttbehandling er gjennomført på bestemmelsesstedet. Viser det seg at avfallet likevel ikke blir miljømessig forsvarlig håndtert på bestemmelsesstedet, skal eksportøren ta avfallet tilbake. Kasserte kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling § 13 første ledd trenger ikke tillatelse etter første ledd. Kravene i fjerde og femte ledd gjelder likevel. Eksport av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever kun tillatelse fra Miljødirektoratet etter kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall og rådsforordning (EF) nr. 1310/2006. Miljødirektoratet skal innhente en uttalelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om eksporten av det radioaktive avfallet før tillatelse til eksport kan gis.
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).
  • Note 1Henvisningen er ikke oppdatert og viser til den opphevede strålevernforskriften 29. oktober 2010 nr. 1380 . Jf. gjeldende strålevernforskrift 16. desember 2016 nr. 1659 § 14 første ledd, Lovdatas anmerkning.

Import av radioaktivt avfall

Import av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse. Tillatelse til import av radioaktivt avfall kan bare gis dersom det foreligger tungtveiende grunner og det eksisterer miljømessig forsvarlige løsninger for å håndtere og behandle avfallet i Norge hos virksomhet som har ledig kapasitet og nødvendige tillatelser etter norsk regelverk. Import av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever kun tillatelse fra Miljødirektoratet etter kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall og rådsforordning (EF) nr. 1310/2006. Miljødirektoratet skal innhente en uttalelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om importen av det radioaktive avfallet før tillatelse til import kan gis.

Det kreves tillatelse for å importere radioaktivt avfall til Norge. Slik tillatelse gis kun ved tungtveiende grunner og dersom det finnes forsvarlige løsninger for håndtering i Norge. For offshoreinstallasjoner med både radioaktivt og farlig avfall er det Miljødirektoratet som gir tillatelse.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
  • 5. november 2010Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

referert av 1

Tilsyn/kontroll

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med radioaktivt avfall etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
  • 5. november 2010Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Unntak

I særlige tilfeller kan Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger gjøre unntak fra dette kapitlet.
Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
  • 5. november 2010Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Overtredelsesgebyr

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ved overtredelse av avfallsforskriften §§ 16-4, 16-5 og 16-7 til 16-12 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder §§ 18B-2 og 18B-3.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan gi gebyr til den som bryter bestemte regler om radioaktivt avfall.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 des 2025 nr. 2428.

Se ogsåAvfallsforskriften § 16-4Avfallsforskriften § 16-5Avfallsforskriften § 16-7Avfallsforskriften § 16-12

Kapittel 17. Håndtering av avfall fra utvinningsindustrien

IInnledende bestemmelser

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å sikre at avfall fra utvinningsindustri håndteres på en forsvarlig og kontrollert måte, slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.

Reglene skal sikre at avfall fra utvinningsindustrien blir håndtert på en forsvarlig og kontrollert måte. Målet er å forebygge eller redusere skader på miljøet og menneskers helse så mye som mulig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for håndtering av utvinningsavfall. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder likevel ikke for: a) avfall som oppstår i forbindelse med prospektering, utvinning og behandling av mineralressurser og drift av steinbrudd, men som ikke er et direkte resultat av slik virksomhet. b) håndtering av avfall fra offshoreprospektering, -utvinning og -behandling av mineralressurser c) innsprøyting av vann som kun inneholder stoffer som stammer fra gruvevirksomhet og gjeninnsprøyting av grunnvann som er pumpet opp fra gruver, i den grad det er forenelig med forskrift om rammer for vannforvaltningen § 6. Avfallstypene a) inert avfall og ikke-forurensede løsmasser fra prospektering, utvinning, behandling og lagring av mineralressurser b) avfall som stammer fra produksjon av pukk, grus, sand og singel c) avfall som stammer fra uttak, behandling og lagring av torv omfattes ikke av -) krav om tillatelse etter § 17-4, -) krav om offentlig høring etter § 17-9, -) krav som gjelder avslutning, etterdrift og overvåkning etter § 17-12, -) krav om finansiell sikkerhet etter § 17-10, -) krav om varsling etter § 17-11 og -) krav til avgangsdammer med cyanid etter § 17-16, med mindre de deponeres i et avfallsanlegg i kategori A jf. vedlegg III. Forurensningsmyndigheten kan redusere eller frafalle kravene til deponering av ikke-farlig avfall fra prospektering av mineralressurser, unntatt olje og andre inndampingsprodukter enn gips og anhydritt, samt deponering av ikke-forurensede løsmasser og avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv dersom den finner at det ikke medfører fare for forurensning.

Reglene gjelder for håndtering av avfall fra utvinningsindustrien. Enkelte typer avfall og aktiviteter, som offshorevirksomhet og visse typer mineralavfall, er unntatt fra regelverket eller fra spesifikke krav.AI

Endret 21. juni 2012 · i kraft 15. juni 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Se ogsåVannforskriften § 6Avfallsforskriften § 17-4Avfallsforskriften § 17-9Avfallsforskriften § 17-12 første leddreferert av 1

Definisjoner

I dette kapittelet menes med a) mineralressurs: en naturlig forekomst av organisk eller uorganisk stoff i jordskorpen, unntatt vann, for eksempel energibrennstoff, metallmalmer, industrimineraler eller byggemineraler, b) behandling av mineralressurser: mekanisk, fysisk, biologisk, termisk eller kjemisk prosess eller kombinasjon av prosesser brukt på mineralressurser, herunder drift av steinbrudd, for å utvinne mineralet, inkludert størrelsesendring, klassifisering, separasjon og utluting, og ny bearbeiding av tidligere kassert avfall. Smelting, termiske produksjonsprosesser (unntatt brenning av kalkstein) og metallurgiske prosesser er unntatt fra definisjonen, c) avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall, d) utvinningsavfall: avfall fra prospektering, utvinning, behandling og lagring av mineralressurser og fra drift i steinbrudd e) farlig avfall: avfall som i henhold til avfallsforskriften § 11-2 skal klassifiseres som farlig, f) farlige kjemikalier: klassifisert i henhold til CLP-forordningen artikkel 3 jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften), g) utvinningsindustri: alle kommersielle aktører som deltar i utvinning av mineralressurser, inkludert utvinning ved boring av borehull, eller behandling av den utvunnede ressursen, h) inert avfall: avfall som ikke vil gjennomgå noen vesentlig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på noen annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekking og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelig, og må framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten til overflatevannet og/eller grunnvannet, i) ikke-forurensede løsmasser: løsmasser som ved utvinning fjernes fra øvre lag av bakken, og som ikke regnes som forurenset etter definisjonen i forurensningsforskriftens § 2-3 bokstav a, j) avgangsmasse: fast avfall eller slam som gjenstår etter behandling av mineraler ved en separasjonsprosess (for eksempel knusing, maling, størrelsessortering, flotasjon og andre fysisk-kjemiske teknikker) for å trekke ut verdifulle mineraler fra mindre verdifull stein, k) bergvelte: en konstruksjon til deponering av fast avfall på jordoverflaten, l) demning: konstruksjon som skal holde tilbake eller omslutte vann og/eller utvinningsavfall i avgangsdam, m) avgangsdam: et naturlig eller kunstig anlegg for deponering av finkornet avfall, vanligvis avgangsmasser, sammen med varierende mengder fritt vann, som stammer fra oppredning av mineralressurser og fra rensing og resirkulering av prosessvann, n) større ulykke: en hendelse ved et avfallsanlegg som medfører alvorlig fare for menneskers helse og/eller miljøet, akutt eller over tid, på eller utenfor anleggsstedet, o) rehabilitering: behandling av et område som er påvirket av et avfallsanlegg, slik at området rehabiliteres til en tilfredsstillende tilstand, særlig med hensyn til kvaliteten i jordsmonn, dyre- og planteliv, naturlige habitater, ferskvannssystemer, landskap og aktuelle nytteformål, p) prospektering: leting og undersøkelse etter mineralressurser av økonomisk verdi, herunder prøvetaking, bulkprøvetaking, boring og utgraving, men ikke arbeid som kreves for å utvikle slike forekomster, og eventuell virksomhet direkte knyttet til eksisterende utvinningsvirksomhet, q) offshore: det hav og havbunnsområde som strekker seg utover fra vanlig eller midlere lavvannslinje, r) sigevann: som definert i avfallsforskriften § 9-3, s) syreløselig cyanid: cyanid og cyanid-forbindelser som er dissosiert med en svak syre ved en definert pH, t) driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som har ansvaret for håndteringen av utvinningsavfallet, herunder for midlertidig lagring av utvinningsavfall, i driftsfasen og etter avslutning, u) ansvarlig myndighet: forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet for dette kapittelet, v) offentligheten: fysiske eller juridiske personer, deres foreninger, organisasjoner eller grupper, w) den berørte offentligheten: offentlighet som berøres, eller kan antas å bli berørt av, eller ha interesse i, beslutninger i henhold til § 17-5 og § 17-19, x) avfallsanlegg: område på land, i sjø eller i vassdrag som er utpekt til oppsamling eller deponering av utvinningsavfall, i fast form, væskeform, løsning eller suspensjon. Området regnes likevel bare som et avfallsanlegg dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: 1) Området klassifiseres som et anlegg i kategori A eller brukes til lagring av farlig avfall som ikke har oppstått uventet 2) Området brukes over seks måneder til lagring av farlig avfall som har oppstått uventet 3) Området brukes over ett år til lagring av ikke-farlig avfall som ikke er inert 4) Området brukes over tre år til lagring av ikke-forurensede løsmasser, ikke-farlig avfall fra prospektering, avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv og inert avfall. Dagbrudd og gruver som det tilbakeføres utvinningsavfall i for rehabiliterings- eller anleggsformål, regnes ikke som avfallsanlegg. y) vannforekomst: som i henhold til vannforskriften § 3 bokstav a, b, c, e og f er definert som vannforekomst, z) vesentlig endring: en strukturell eller driftsmessig endring ved et avfallsanlegg som etter ansvarlig myndighets oppfatning kan ha betydelige skadevirkninger på menneskers helse eller miljøet, æ) kvalifisert person: en fysisk person som har teknisk kunnskap og erfaring til å utføre de plikter som følger av dette kapitlet. ø) beste tilgjengelige teknikker: som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 36, vedlegg II, å) anleggssted: hele det landområde, med en begrenset geografisk beliggenhet, som er under en driftsansvarligs forvaltningskontroll.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 10 sep 2025 nr. 1882.

Se ogsåForurensningsloven § 27Avfallsforskriften § 11-2Forurensningsforskriften § 2-3Avfallsforskriften § 9-3 første leddreferert av 1

IITillatelse til avfallsanlegg

Krav om tillatelse

Den som skal drive et avfallsanlegg for utvinningsavfall må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11. Tillatelsen skal ikke gis med mindre den driftsansvarlige oppfyller alle relevante krav i dette kapittelet med vedlegg.

Det er påkrevd med tillatelse fra forurensningsmyndigheten for å drive et avfallsanlegg for utvinningsavfall. Tillatelsen gis kun dersom den driftsansvarlige oppfyller alle relevante krav i det aktuelle kapittelet med vedlegg.AI

Endret 21. juni 2012 · i kraft 15. juni 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Se ogsåForurensningsloven § 11referert av 3

Søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse skal minst inneholde følgende opplysninger: a) den driftsansvarliges identitet b) forslag til plassering av avfallsanlegget, herunder eventuelle alternative plasseringer c) avfallshåndteringsplan, jf. § 17-8 d) forslag til finansiell sikkerhet, jf. § 17-10 e) konsekvensutredning, dersom dette er påkrevd etter forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger f) om relevant, nødvendige opplysninger slik at ansvarlig myndighet kan utarbeide en ekstern beredskapsplan i samsvar med § 17-16, jf. vedlegg I pkt. 2.

Denne regelen fastslår hva som må være med i en søknad om tillatelse til avfallsanlegg for utvinningsindustrien. Søknaden skal blant annet inneholde informasjon om hvem som er ansvarlig, hvor anlegget skal ligge og hvordan avfallet skal håndteres.AI

Endret 21. juni 2012 · i kraft 15. juni 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Se ogsåAvfallsforskriften § 17-8 første leddAvfallsforskriften § 17-10 første leddAvfallsforskriften § 17-16referert av 2

Tillatelsens innhold

Tillatelse til drift av avfallsanlegg skal minst inneholde: a) forurensningsmyndighetenes klassifisering av avfallsanlegget i henhold til kriteriene i vedlegg III til dette kapitlet b) krav til plassering av avfallsanlegget c) godkjent avfallshåndteringsplan d) krav til tilfredsstillende finansiell sikkerhet e) krav til rapportering. Tillatelse til drift av avfallsanlegg kan kun gis dersom avfallshåndteringsplanen ikke direkte strider mot eller på annen måte hindrer gjennomføring av relevante krav til avfallshåndtering etter forurensningsloven §§ 28, 31, 32 og 33. Ved disponering av utvinningsavfall i fast form, halvflytende form eller flytende form til en annen vannforekomst enn en som er konstruert med sikte på å disponere utvinningsavfall, skal det stilles krav i tillatelsen til drift av avfallsanlegg om at relevante bestemmelser i vannforskriften oppfylles.

En tillatelse til drift av avfallsanlegg skal inneholde spesifikke krav til blant annet plassering, rapportering og økonomisk sikkerhet. Avfallshåndteringsplanen må være godkjent og være i samsvar med forurensningsloven. Ved utslipp til vannforekomster skal vannforskriften følges.AI

Endret 21. juni 2012 · i kraft 15. juni 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Se ogsåForurensningsloven § 28Forurensningsloven § 31Forurensningsloven § 32Forurensningsloven § 33

Periodisk vurdering av tillatelse

Ansvarlig myndighet skal jevnlig revurdere og, der det er nødvendig, oppdatere tillatelsesvilkårene a) ved vesentlige endringer i driften av avfallsanlegget eller avfallet som deponeres, b) på grunnlag av overvåkingsresultater rapportert av den driftsansvarlige eller utførte inspeksjoner ved anlegget, c) i lys av informasjonsutveksling om vesentlige endringer i beste tilgjengelige teknikker. 10 sep 2025 nr. 1882.

Myndighetene skal jevnlig vurdere og eventuelt endre vilkårene for tillatelsen til et avfallsanlegg. Dette skjer ved store endringer i driften, basert på overvåking og inspeksjoner, eller når det kommer ny teknisk kunnskap.AI

Endret 6. desember 2021 · i kraft 3. desember 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Avfallshåndteringsplan

Den driftsansvarlige skal utarbeide en avfallshåndteringsplan for minimering, behandling, gjenvinning og disponering av utvinningsavfall ut ifra prinsippet om bærekraftig utvikling. Formålet med planen er a) å hindre eller redusere avfallsproduksjonen særlig ved å vurdere: i) utforming og valg av metode som benyttes for mineralutvinning og behandling ii) endringene som utvinningsavfallet kan gjennomgå med hensyn til økning i overflateareal og eksponering for forhold over bakken iii) å plassere utvinningsavfall tilbake i utdrevne hulrom, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, herunder hensyntatt muligheten for videre utnyttelse av mineralressurser i området, og miljømessig forsvarlig i samsvar med eksisterende miljøregelverk og med kravene i dette kapittel iv) å legge overflatejord tilbake på plass etter nedleggelse av avfallsanlegget eller, dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart, gjenbruke overflatejord andre steder v) substitusjon av kjemiske produkter, jf. produktkontrolloven § 3a. b) å fremme gjenvinning av utvinningsavfall gjennom materialgjenvinning eller annen utnyttelse av slikt avfall, der dette er miljømessig forsvarlig og i samsvar med gjeldende miljøstandarder; c) å sikre sikker disponering av utvinningsavfall på kort og lang sikt, særlig ved at det ved utformingen tas hensyn til forvaltningen av avfallsanlegget under drift og etter avvikling, og ved at det velges en utforming som i) krever minimal eller om mulig, ingen overvåking, kontroll og håndtering av det nedlagte avfallsanlegget ii) forebygger eller minimerer eventuelle langsiktige negative effekter, som for eksempel kan tilskrives luft- eller vannbårne forurensninger fra avfallsanlegget iii) sikrer langsiktig geoteknisk stabilitet til alle demninger og bergvelter som er bygd over opprinnelig bakkenivå. Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at det er mulig for forurensningsmyndigheten å vurdere den driftsansvarliges evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til dette kapittelet. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen og miljøkonsekvensene av den. Avfallshåndteringsplanen skal minst inneholde følgende: a) en vurdering av om avfallsanlegget skal klassifiseres som et anlegg i kategori A etter kriteriene i vedlegg III til dette kapittelet, og i) for avfallsanlegg som kategoriseres som et anlegg i kategori A skal planen inneholde et dokument som påviser at det vil bli iverksatt en plan for forebygging av større ulykker, et sikkerhetsstyringssystem for gjennomføring av den og en intern beredskapsplan, ii) for avfallsanlegg som ikke kategoriseres som et anlegg i kategori A skal planen inneholde tilstrekkelige opplysninger for å dokumentere dette, herunder identifikasjon av mulige ulykkesfarer, b) en karakterisering av utvinningsavfall i samsvar med vedlegg II til dette kapittelet og et estimat for total mengde avfall gjennom hele produksjonsfasen, c) en beskrivelse av prosessen som genererer avfallet, og enhver påfølgende etterbehandling av avfallet, d) en beskrivelse av hvordan miljøet og menneskers helse kan bli skadet av deponeringen av utvinningsavfall, e) forslag til tiltak for å minimere miljøvirkningen, både under drift og etter avslutning, herunder tiltak for å forebygge forringelse av vannkvaliteten, jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen, å hindre eller minimere luftforurensning, inkludert hensyn som følger av § 17-11 bokstav a til e, og å forebygge og redusere forurensning av grunnen, jf. § 17-2 og tiltak for å forebygge forringelse av vannkvalitet og luft- og jordforurensning, jf. § 17-16, f) forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll, jf. §§ 17-12 og 17-14, g) forslag til plan for avslutning, herunder rehabilitering, jf. forurensningsloven § 20 h) forslag til plan for etterdrift og forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll etter avslutning, i) en undersøkelse av status for arealet som påvirkes av avfallsanlegget, jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 20 og 21. Avfallshåndteringsplanen skal sendes forurensningsmyndigheten for godkjenning. Driftsansvarlig skal vurdere avfallshåndteringsplanen hvert femte år etter at avfallshåndteringsplanen har blitt godkjent. Dersom det gjøres vesentlige endringer i driften av avfallsanlegget eller det deponerte avfallet, skal avfallshåndteringsplanen endres. Eventuelle endringer skal meddeles forurensningsmyndigheten. Planer etter annet regelverk, som inneholder informasjon som nevnt i fjerde ledd bokstav a til f, kan brukes som dokumentasjon der dette bidrar til å unngå unødvendig gjentakelse fra den driftsansvarlige, forutsatt at alle øvrige krav i § 17-8 er møtt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrifter 3 des 2021 nr. 3374, 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-7).

Se ogsåAvfallsforskriften § 17-11Avfallsforskriften § 17-2Avfallsforskriften § 17-16Avfallsforskriften § 17-12 første leddreferert av 3

IIIKrav til avfallshåndteringen

Offentlig medvirkning

Ved søknad om tillatelse og ved endringer i gjeldende tillatelse, skal offentlig medvirkning sikres i tråd med forurensningsforskriften §§ 36-5 til 36-8 og § 36-18. Forhåndsvarsel til allmennheten etter forurensningsforskriften § 36-8 og underretning til allmennheten etter forurensningsforskriften § 36-18, jf. miljøinformasjonsloven § 20, skal gis i alle saker om behandling av søknad om tillatelse etter § 17-5 og endringer av gjeldende tillatelse etter forurensningsloven § 11. Ved forhåndsvarsling skal følgende opplysninger fremgå: a) søknaden om tillatelse, b) hvis relevant, opplysning om at en beslutning om søknad om tillatelse omfattes av samråd mellom nabostater, c) nærmere opplysninger om hvilke eventuelle andre myndigheter som har ansvar for å treffe beslutning, som relevante opplysninger kan innhentes fra, og som uttalelser eller spørsmål kan rettes til, og nærmere opplysninger om tidsplanen for innsending av uttalelser eller spørsmål, d) arten av mulige beslutninger, e) om relevant, nærmere opplysninger om forslag til oppdatering av tillatelse eller vilkår for tillatelse, f) angivelse av når og hvor, og eventuelt hvordan, opplysninger vil bli gitt, g) nærmere opplysninger om ordninger for offentlig medvirkning.

Når det søkes om tillatelse eller endringer for avfall fra utvinningsindustrien, skal allmennheten få uttale seg. Det skal gis forhåndsvarsel og informasjon til offentligheten om saken.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-5Forurensningsforskriften § 36-8Forurensningsforskriften § 36-18Miljøinformasjonsloven § 20referert av 1

Finansiell sikkerhet

Den driftsansvarlige skal før oppstart, og deretter til enhver tid, ha en tilfredsstillende finansiell sikkerhet, for eksempel i form av pant for forurensningsmyndigheten i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres eller en ubetinget påkravsgaranti fra bank utstedt til forurensningsmyndigheten på tilsvarende beløp, slik at: a) alle forpliktelser som følger av tillatelsen etter forurensningsloven § 11, eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum, herunder krav til etterdrift, kan oppfylles b) det er tilstrekkelige midler til rådighet til sikring av avfallsanleggets stabilitet og rehabilitering av landområdet som berøres av avfallsanlegget, i tråd med avfallshåndteringsplan utarbeidet etter § 17-8, også dersom uavhengige og kvalifiserte tredjemenn skal planlegge og utføre nødvendig arbeid. Den finansielle sikkerheten skal beregnes på grunnlag av avfallsanleggets sannsynlige miljøvirkninger, idet det særlig tas hensyn til avfallsanleggets kategori, avfallets egenskaper og det rehabiliterte landområdets framtidige bruk. Den driftsansvarlige skal benytte uavhengig og kvalifisert tredjepart til å beregne nødvendige kostnader til avslutning av avfallsanlegget, herunder rehabilitering av landområdet, og etterdrift, herunder overvåkning og behandling av forurensende stoffer. Beregningene skal ta høyde for eventuell uforutsett eller tidlig avslutning. Størrelsen på garantien skal justeres periodisk i samsvar med eventuelt rehabiliteringsarbeid som må utføres på arealet som er berørt av avfallsanlegget, som beskrevet i avfallshåndteringsplanen. Dersom vedkommende myndighet godkjenner avvikling av avfallsanlegget, jf. § 17-12, skal den gi den driftsansvarlige en skriftlig erklæring som fritar vedkommende fra garantikravet nevnt i første ledd, unntatt garantier for forpliktelser knyttet til etterdrift.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-8).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsloven § 20Avfallsforskriften § 17-8 første leddAvfallsforskriften § 17-12 første leddreferert av 2

Krav som gjelder ved oppføring eller endring av avfallsanlegg

Ved oppføring av et nytt avfallsanlegg eller endring av et eksisterende avfallsanlegg skal den driftsansvarlige sikre at: a) avfallsanlegget har en egnet beliggenhet, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen, og forskrift om begrensning av forurensning kapittel 17 b) avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at det sikres at det er fysisk stabilt c) avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann reduseres i størst mulig grad, jf. § 17-15 d) erosjon som følge av vann eller vind reduseres i den grad det er teknisk mulig og økonomisk gjennomførbart e) skader på landskapet begrenses i størst mulig grad f) det foreligger egnede fremgangsmåter for regelmessig overvåking og kontroll av avfallsanlegget av personer med relevante kvalifikasjoner. Den driftsansvarlige skal snarest, og senest innen 48 timer, underrette ansvarlige myndigheter om hendelser som kan påvirke avfallsanleggets stabilitet og om alle betydelige skadevirkninger på miljø som kontrollen og overvåkningen avdekker. Den driftsansvarlige skal anvende den interne beredskapsplanen for korrigerende tiltak. Den driftsansvarlige skal dekke kostnadene ved tiltak. Den driftsansvarlige skal i forbindelse med årlig egenkontrollrapportering rapportere relevante overvåkingsresultater med sikte på å dokumentere at vilkårene i tillatelsen overholdes, og for å øke kunnskapen om endringer ved avfallet og avfallsanlegget.

Den driftsansvarlige må sikre at avfallsanlegg fra utvinningsindustrien er stabilt, plassert riktig og utformet for å begrense forurensning og landskapsskader. Det stilles krav til overvåking, rapportering av hendelser og dekning av kostnader ved tiltak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-9).

Se ogsåAvfallsforskriften § 17-15referert av 3

Krav som gjelder avslutning og etterdrift av avfallsanlegg

Ved avslutning av et avfallsanlegg, eller en avgrenset del av dette, inntrer meldeplikt med videre i samsvar med forurensningsloven § 20. Dersom ansvarlig myndighet anser det nødvendig, skal den driftsansvarlige, for å oppfylle relevante miljøkrav, særlig i vannforskriften og forurensningsforskriftens kap. 17, etter avviklingen av et avfallsanlegg blant annet kontrollere anleggets fysiske og kjemiske stabilitet og redusere eventuelle negative miljøvirkninger, særlig for overflate- og grunnvann, ved å a) overvåke og bevare alle anleggsstrukturer, med kontroll- og måleinnretninger som hele tiden skal være klare til bruk, b) holde eventuelle overløpskanaler og avløp rene og frie. Et avfallsanlegg, eller en del av det, kan bare anses som endelig avsluttet dersom forurensningsmyndigheten har utført en inspeksjon, forsikret seg om at hele landområdet som er berørt av avfallsanlegget, er rehabilitert, og underrettet den driftsansvarlige om sin godkjenning av avslutningen. Dette reduserer ikke den driftsansvarliges ansvar for å overholde relevante vilkår og krav i tillatelsen, dette forskriftskapittelet og pålegg fra forurensningsmyndigheten, herunder pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum. Etter avvikling av et avfallsanlegg skal den driftsansvarlige uten unødig opphold varsle forurensningsmyndigheten om eventuelle hendelser som kan påvirke avfallsanlegget, og alle betydelige skadevirkninger på miljøet som avdekkes av relevante kontroll- og overvåkingsinnretninger. Den driftsansvarlige skal anvende den interne beredskapsplanen for korrigerende tiltak. Den driftsansvarlige skal dekke kostnadene ved tiltak som treffes. Den driftsansvarlige skal i forbindelse med årlig rapportering rapportere relevante overvåkingsresultater med sikte på å dokumentere at vilkårene i tillatelsen overholdes, og for å øke kunnskapen om endringer ved avfallet og avfallsanlegget.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-10).

Se ogsåForurensningsloven § 20referert av 3

Tilsyn av ansvarlig myndighet

Før deponering og regelmessig deretter, inkludert i etterdriftsfasen, skal ansvarlig myndighet føre tilsyn med avfallsanlegg omfattet av krav om tillatelse etter § 17-4, for å sikre at krav som følger av dette kapittelet etterleves. Det er den driftsansvarliges ansvar å rette opp eventuelle avvik.

Myndighetene skal føre tilsyn med avfallsanlegg før og under drift, også i etterdriftsfasen. Formålet er å sjekke at reglene følges. Den som er driftsansvarlig må rette opp i eventuelle feil.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Se ogsåAvfallsforskriften § 17-4referert av 1

Krav som gjelder ved tilbakeføring av utvinningsavfall i dagbrudd og gruver for rehabiliterings- og anleggsformål

Ved tilbakeføring av utvinningsavfall i dagbrudd og gruver for rehabiliterings- og anleggsformål, skal den driftsansvarlige treffe hensiktsmessige tiltak for å: a) sikre at utvinningsavfallet er fysisk stabilt b) forebygge eller minimere forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann, jf. § 17-15 c) sikre overvåking av utvinningsavfall som tilbakeføres og av dagbruddet eller gruven.

Den som har ansvaret for driften skal sørge for at avfall som legges tilbake i gruver og dagbrudd er stabilt. Det skal iverksettes tiltak for å hindre forurensning av natur og vann, samt sikre overvåking av avfallet og området.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-11).

Se ogsåAvfallsforskriften § 17-15referert av 1

Tiltak for å forebygge forringelse av vannkvalitet og luft- og jordforurensning

Den driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å forebygge eller i størst mulig grad redusere eventuelle skadevirkninger på miljøet og menneskers helse som følge av håndtering av utvinningsavfall. Tiltakene skal sikre overholdelse av gjeldende miljøstandarder, særlig å hindre forringelse av tilstanden i vannforekomstene i samsvar med forskrift om rammer for vannforvaltningen, og skal bygge på beste tilgjengelige teknikker. Den driftsansvarlige skal blant annet: a) evaluere potensialet for sigevannproduksjon, herunder innholdet av forurensende stoff i sigevannet, i det deponerte avfallet under drift og etter avslutning av avfallsanlegget, og bestemme avfallsanleggets vannbalanse. b) forebygge eller minimere sigevannproduksjonen og forurensning av overflatevann, herunder kystvann, og grunnvann fra avfallet. Ved deponering av utvinningsavfall i vann gjelder reglene i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen c) treffe nødvendige tiltak for å samle opp og behandle forurenset vann og sigevann for å oppnå påkrevd utslippskvalitet d) treffe tilstrekkelige tiltak for å hindre eller redusere utslipp av støv og gass. Dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevann, eller at avfallsanlegget ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann eller overflatevann, kan forurensningsmyndigheten lempe på kravene i bokstav b og c.

Den som er ansvarlig for drift av utvinningsavfall skal hindre eller redusere skade på miljø og helse. Dette innebærer tiltak mot forurensning av vann, jord, luft og støv basert på beste tilgjengelige teknikker.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-12).

referert av 2

Krav som gjelder avgangsdammer der det forekommer cyanid

I en avgangsdam der det forekommer cyanid, skal den driftsansvarlige sikre at konsentrasjonen av syreløselig cyanid i avgangsdammen reduseres til et lavest mulig nivå ved hjelp av de beste tilgjengelige teknikker. Konsentrasjonen av syreløselig cyanid der avgangsmasse slippes ut fra bearbeidingsanlegget til avgangsdammen, skal ikke overstige 10 ppm. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den driftsansvarlige å sørge for at det gjøres en risikovurdering som tar hensyn til anleggets særegne forhold, for å klarlegge om det er nødvendig å senke disse konsentrasjonsgrensene ytterligere.

Den som har ansvaret for en avgangsdam med cyanid, må bruke den beste teknologien for å redusere mengden syreløselig cyanid så mye som mulig. Det er satt en grense for hvor mye cyanid som kan slippes ut fra anlegget til dammen. Myndighetene kan kreve en risikovurdering for å se om grensene må bli enda strengere.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-13).

referert av 3

Registrering av aktiviteter

Den driftsansvarlige skal føre registre over alle avfallshåndteringsaktiviteter og over overvåking og kontroll. Den driftsansvarlige skal føre registre over alle avfallshåndteringsaktiviteter og stille dem til rådighet for vedkommende myndighet, og sikre at det dersom den driftsansvarlige skiftes ut under forvaltningen av et avfallsanlegg, skjer en passende overføring av ajourførte opplysninger og registre knyttet til avfallsanlegget.

Den som har ansvaret for driften skal føre oversikt over all avfallshåndtering, overvåking og kontroll. Registrene skal være tilgjengelige for myndighetene. Ved bytte av driftsansvarlig skal oppdatert informasjon overføres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-14).

IVForebygging av, og beredskap mot, større ulykker ved anlegg i kategori A

Krav om plan for forebygging av større ulykker og beredskapsplan

Den driftsansvarlige for avfallsanlegg som forurensningsmyndighetene har klassifisert som et anlegg i kategori A i henhold til bestemmelsene i vedlegg III til dette kapittelet, unntatt anlegg som faller inn under virkeområdet til forskrift 3. juni 2016 nr. 569 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), skal før driften tar til: a) utarbeide en plan for forebygging av større ulykker ved håndtering av utvinningsavfall og iverksette et sikkerhetsstyringssystem som gjennomfører den, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 1 i vedlegg I til dette kapittelet. Som en del av denne planen skal den driftsansvarlige utpeke en sikkerhetsansvarlig med ansvar for gjennomføring og regelmessig tilsyn med planen for forebygging av større ulykker b) iverksette en beredskapsplan som fastslår hvilke tiltak som skal treffes i tilfelle en ulykke, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapittelet. Den driftsansvarlige skal formidle informasjon til den berørte allmennheten om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd dersom en større ulykke inntreffer. Informasjonen skal minst tilfredsstille kravene i pkt. 3 i vedlegg I til dette kapittelet. Informasjonen skal vurderes på nytt hvert tredje år og skal om nødvendig ajourføres og formidles på nytt. Informasjonen skal minst formidles hvert femte år.

Ansvarlige for visse avfallsanlegg i kategori A må ha en plan for å forebygge store ulykker og en beredskapsplan før oppstart. Det skal utpekes en sikkerhetsansvarlig. Allmennheten skal få informasjon om sikkerhetstiltak og hvordan man skal oppføre seg ved en ulykke.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-15).

referert av 1

Offentlig beredskap

Kommunen eller den Klima- og miljødepartementet utpeker skal utarbeide en ekstern beredskapsplan, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapittelet, der det fastslås hvilke tiltak som skal treffes utenfor avfallsanlegg som nevnt i § 17-18 i tilfelle en ulykke som har virkninger som ikke dekkes av den private beredskapen. Ved utarbeiding eller revurdering av en ekstern beredskapsplan skal allmennheten gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

Kommunen eller Klima- og miljødepartementet skal lage en plan for hva som skal gjøres utenfor et avfallsanlegg ved ulykker som den private beredskapen ikke dekker. Folk flest skal få uttale seg når planen lages eller endres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-16).

Se ogsåAvfallsforskriften § 17-18referert av 2

VAvsluttende bestemmelser

Fortegnelse over nedlagte avfallsanlegg

Miljødirektoratet skal sikre at det regelmessig oppdateres en oversikt over nedlagte avfallsanlegg som er benyttet til utvinningsavfall og som har alvorlige negative miljøvirkninger, eller som på kort eller mellomlang sikt kan utgjøre en alvorlig trussel mot miljøet eller menneskers helse. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Miljødirektoratet skal ha en oppdatert liste over nedlagte avfallsanlegg fra utvinningsindustrien som skader miljøet eller utgjør en trussel mot helse og miljø. Denne oversikten skal være åpen for alle.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-17).

referert av 1

Overgangsbestemmelser

For håndtering av avfall fra virksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, skal avfallshåndteringsplan være sendt forurensningsmyndigheten innen to år etter at endringene i dette kapittelet trer i kraft. Fristen gjelder også for deponering av ikke-farlig avfall fra prospektering av mineralressurser, unntatt olje og andre inndampingsprodukter enn gips og anhydritt samt deponering av ikke-forurensede løsmasser og avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv. Bestemmelsene i dette kapittelet får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet før 1. mai 2008. Bestemmelsene i § 17-4 til § 17-11, § 17-13, § 17-19 og § 17-20 første ledd, får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet etter 30. april 2008 og som opphørte med å motta avfall før 1. mai 2006.

Bestemmelsen fastsetter når planer for avfallshåndtering må sendes inn for visse typer utvinningsindustri. Den bestemmer også hvilke avfallsanlegg som er unntatt fra regelverket basert på når anleggene ble avsluttet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-18).

Se ogsåAvfallsforskriften § 17-4Avfallsforskriften § 17-11Avfallsforskriften § 17-13Avfallsforskriften § 17-19

Vedlegg I. Plan for forebygging av større ulykker, beredskapsplan og opplysninger som skal meddeles den berørte allmennheten

Vedlegg I. Plan for forebygging av større ulykker, beredskapsplan og opplysninger som skal meddeles den berørte allmennheten — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 18A. Kriterier for avfallsfasens opphør

Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når visse typer metallskrap opphører å være avfall

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffa (forordning (EU) nr. 333/2011) om fastsettelse av kriterier for å bestemme når visse typer metallskrap opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen fastslår at EU-regler om når visse typer metallskrap slutter å være avfall, også gjelder som norsk forskrift. Dette gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2013 nr. 1418.

Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når gjenvunnet glass opphører å være avfall

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffb (forordning (EU) nr. 1179/2012) om fastsettelse av kriterier for å bestemme når gjenvunnet glass opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen fastslår at det er spesifikke EU-regler som bestemmer når gjenvunnet glass slutter å bli regnet som avfall. Disse reglene gjelder som norsk forskrift.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2013 nr. 1418.

Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når kobberskrap opphører å være avfall

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffc (forordning (EU) nr. 715/2013) om fastsettelse av kriterier for når kobberskrap opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Denne bestemmelsen fastslår at det gjelder spesifikke kriterier for når kobberskrap slutter å bli regnet som avfall. Disse kriteriene er basert på en EU-forordning som gjelder som norsk forskrift.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2014 nr. 962.

Ikke vedtatt

Bestemmelsen om kriterier for når avfallsfasen opphører er ikke vedtatt.AI

Ikke vedtatt

Denne bestemmelsen er ikke vedtatt.AI

Ikke vedtatt

Bestemmelsen om kriterier for når avfallsfasen opphører er ikke vedtatt.AI

Tilsyn

Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Statsforvalteren eller andre som Klima- og miljødepartementet bestemmer, kontrollerer at reglene i dette kapitlet blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2013 nr. 1418, endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Forordninger

Forordninger — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 18B. Overtredelsesgebyr

Overtredelser av forurensningsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan ved overtredelse av følgende bestemmelser ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr: a) forurensningsloven § 32 første ledd første punktum om håndtering av næringsavfall.

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan gi gebyr til den som bryter reglene for håndtering av næringsavfall i forurensningsloven.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587 (i kraft straks men 1 jan 2025 for statsforvalteren).

Se ogsåForurensningsloven § 32

Overtredelsesgebyr for foretak

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.

Bedrifter kan få gebyr hvis noen som jobber for dem har brutt reglene. Bedriften kan bli straffet selv om ingen enkeltperson blir holdt ansvarlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

referert av 1

Ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn til a) lovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljø b) om den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbrudd c) momentene som nevnt i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak. Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.

Reglene bestemmer hvordan gebyrer for lovbrudd skal utmåles. Det tas hensyn til hvor alvorlig bruddet er og om det er gjort tidligere. Det er satt et maksimalt beløp for gebyrene for både personer og foretak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Se ogsåForvaltningsloven § 44Forvaltningsloven § 46referert av 1

Kapittel 19. Felles bestemmelser om tilsyn, klage, straff mv.

Forholdet mellom generelle og særskilte bestemmelser

Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse hvis ikke annet er særskilt bestemt i de andre kapitlene i forskriften.

Reglene i dette kapitlet gjelder generelt, med mindre det er bestemt noe annet i andre deler av forskriften.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-1), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-1).

Opplysningsplikt

Reglene om opplysningsplikt i forurensningsloven § 49 og produktkontrolloven § 5 gjelder tilsvarende for så vidt det er nødvendig for å kontrollere og sikre overholdelse av bestemmelser i denne forskriften. Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen kan gi pålegg om å gi opplysninger innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.

Bestemmelsen pålegger en plikt til å gi opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at avfallsforskriften blir fulgt. Flere offentlige myndigheter kan kreve slike opplysninger innenfor sine ansvarsområder.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
  • 18. oktober 2013Endr. i avfallsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-2), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-2), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 49Produktkontrolloven § 5

Tilsyn

Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelser i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes innenfor sine myndighetsområder.

Bestemte myndigheter kontrollerer at reglene i avfallsforskriften og tilhørende vedtak blir fulgt på sine områder.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-3), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-3), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Unntak

Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan gjøre unntak fra denne forskriften innenfor sine myndighetsområder.

Enkelte myndigheter kan velge å gjøre unntak fra reglene i denne forskriften. Dette gjelder innenfor deres egne ansvarsområder.AI

Endret 2. april 2020 · i kraft 1. april 2020
Endringshistorikk (2)
  • 2. april 2020Forskrift om midlertidige unntak fra avfallsforskriften kap. 11
  • 20. desember 2018Endr. i div. forskrifter som følge av navnendring fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-4), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-4), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Klage

Vedtak truffet av kommunen i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til statsforvalteren. Vedtak truffet av statsforvalteren i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljødirektoratet. Vedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Vedtak truffet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages, unntatt etter forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Bestemmelsen forklarer hvem man kan klage til dersom man er uenig i et vedtak etter avfallsforskriften. Det er fastsatt en rekkefølge for hvem som behandler klagen avhengig av hvem som tok den opprinnelige avgjørelsen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-5), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-5), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første ledd

Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 eller produktkontrolloven § 13 innefor sine myndighetsområder etter forskriften.

Myndighetene kan bruke tvangsmulkt for å sikre at reglene i forskriften eller spesifikke vedtak blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-6), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-6), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 73Produktkontrolloven § 13

Straff

Overtredelse av bestemmelser i denne forskriften med hjemmel i forurensningsloven § 30 til § 33, kan straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd, hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser. Ved øvrige overtredelser av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer forurensningsloven kapittel 10 eller produktkontrolloven § 12 til anvendelse, hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser.

Brudd på reglene i denne forskriften kan straffes med bøter eller andre straffereaksjoner etter forurensningsloven og produktkontrolloven. Dette gjelder dersom det ikke finnes strengere straffebestemmelser for forholdet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-7), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-7).

Se ogsåForurensningsloven § 30Forurensningsloven § 33Forurensningsloven § 79Produktkontrolloven § 12

Fordeling av myndighet

I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er tildelt myndighet for det som angår radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall jf. § 4 og § 5 i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Bestemmelsen forklarer hvem som har myndighet til å føre tilsyn og ta avgjørelser i avfallssaker. Dette gjelder både vedtak fra Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-8), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-8), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåForskrift om radioaktiv forurensning og avfall § 4Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall § 5

Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. juli 2004, med mindre annet følger av særskilte bestemmelser i det enkelte kapittel. Fra samme tidspunkt oppheves:forskrift 17. juli 1990 nr. 616 om miljøskadelige batterier,forskrift 10. desember 1993 nr. 1182 om retursystemer for emballasje til drikkevarer,forskrift 25. mars 1994 nr. 246 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk,forskrift 30. desember 1994 nr. 1231 om grensekryssende transport av avfall,forskrift 24. mai 1995 nr. 508 om forbrenning av kommunalt avfall,forskrift 20. mai 1995 nr. 498 om forbrenning av spillolje,forskrift 10. desember 1996 nr. 1310 om handtering av kasserte KFK-haldige kuldemøbel,forskrift 20. juni 1997 nr. 627 om forbrenning av farleg avfall,forskrift 16. mars 1998 nr. 197 om kasserte elektriske og elektroniske produkter,forskrift 3. januar 2000 nr. 1 om refusjon av avgift på trikloreten (TRI),forskrift 13. desember 2000 nr. 1236 om deklarering av farlig avfall,forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall,forskrift 26. juni 2002 nr. 750 om kasserte kjøretøy,forskrift 20. desember 2002 nr. 1816 om forbrenning av avfall,forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.

Denne bestemmelsen fastslår når avfallsforskriften begynner å gjelde og hvilke tidligere forskrifter som slutter å gjelde samtidig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-9), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-9).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med reglene for elektrisk og elektronisk avfall?

Reglene skal hindre at elektrisk og elektronisk avfall skader miljø og helse. Dette gjøres ved å samle inn farlige stoffer separat og gjenvinne resten så mye som mulig, med mindre det ikke er hensiktsmessig.

Åpne § 1-2
Kan jeg hente EE-avfall fra et mottak uten avtale?

Det er forbudt å hente elektrisk og elektronisk avfall fra et mottak uten en skriftlig avtale med den ansvarlige. Unntaket gjelder de som samler inn for godkjente returselskap.

Åpne § 1-3a
Må butikken ta imot EE-avfall fra private gratis?

Butikker må ta imot elektrisk og elektronisk avfall fra husholdninger gratis. Bedrifter kan levere gratis ved nykjøp av like mye produkter. Butikker kan nekte mottak dersom avfallet utgjør en helserisiko.

Åpne § 1-4
Hva må en forhandler gjøre ved salg av EE-produkter til andre EØS-land?

Forhandlere som selger elektriske og elektroniske produkter fra Norge til privatpersoner i andre EØS-land via netthandel eller postordre, må utpeke en representant i det landet. Dette skal gjøres gjennom en skriftlig erklæring.

Åpne § 1-4a
Hvordan skal elektrisk avfall oppbevares hos en forhandler?

Forhandlere må sortere og oppbevare elektrisk avfall på en trygg måte som ikke skader folk, dyr eller miljø. Avfallet skal sikres mot ulovlig henting, og det må finnes sikre løsninger for utstyr med personopplysninger.

Åpne § 1-5
Kan jeg levere elektrisk avfall gratis til forhandler?

Butikker og nettbutikker må informere om at elektrisk og elektronisk avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. De skal også opplyse om at slikt avfall kan leveres gratis.

Åpne § 1-6
Må kommunen sørge for at man kan levere elektrisk avfall?

Kommunen må sørge for at det finnes et tilbud for mottak av elektrisk og elektronisk avfall. Det er gratis for private husholdninger å levere dette avfallet, mens bedrifter kan bli belastet for mottak og lagring.

Åpne § 1-7
Hvordan skal kommunen oppbevare elektrisk avfall?

Kommunen må sørge for at elektrisk og elektronisk avfall sorteres og oppbevares trygt slik at det ikke skader folk, dyr eller miljøet. Avfallet skal sikres mot ulovlig henting og kun hentes av godkjente aktører. På betjente mottak skal det finnes sikker lagring for utstyr med personopplysninger.

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2021

  6. 2020

  7. 2018

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2015

  11. 2014

  12. 2013

    • 22. november 2013i kraft 18. november 2013Endr. i avfallsforskriften4 §§ endret: § 3-13, § 3-17, § 3-18, § 3-18aMiljøverndepartementet
    • 18. oktober 2013i kraft 14. oktober 2013Endr. i avfallsforskriften3 §§ endret: § 9-14, § 19-1, § 19-2Miljøverndepartementet
  13. 2012

  14. 2011

  15. 2010

  16. 2009

  17. 2008

    • 4. juli 2008i kraft 1. juli 2008Endr. i avfallsforskriften3 §§ endret: § 13-1, § 13-2, § 13-3Miljøverndepartementet
    • 29. februar 2008i kraft 1. juni 2008Endr. i avfallsforskriften6 §§ endret: § 11-10, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7Miljøverndepartementet
    • 4. januar 2008i kraft 1. januar 2008Endr. i avfallsforskriften4 §§ endret: § 1-13, § 1-16, § 1-18, § 1-21Miljøverndepartementet
  18. 2007

    • 28. september 2007i kraft 1. januar 2008Endr. i avfallsforskriften7 §§ endret: § 11-4, § 15-1, § 15-2, § 15-3, § 15-4, § 15-5, § 15-6Miljøverndepartementet
  19. 2006

    • 27. oktober 2006i kraft 1. januar 2007Endr. i avfallsforskriften7 §§ endret: § 9-2, § 9-5, § 9-6, § 9-9, § 9-11, § 9-12, § 9-16Miljøverndepartementet
    • 18. juli 2006i kraft 17. juli 2006Endr. i avfallsforskriften5 §§ endret: § 1-10, § 1-11, § 1-16, § 1-17, § 1-21Miljøverndepartementet
    • 7. juli 2006i kraft 3. juli 2006Endr. i avfallsforskriften4 §§ endret: § 3-15, § 4-2, § 4-3, § 4-7Miljøverndepartementet
  20. 2005

  21. 2004

Forskrifter med hjemmel i denne loven

3 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Avfallsforskriften.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.