Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 9-2 tredje ledd skal lyde:

bruk av egnet inert avfall i forbindelse med terrengregulering og -rehabilitering, utfylling eller byggeformål deponering av ikke-forurenset jord deponering av muddermasser langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut. Dette forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som den er gravd opp fra deponering av radioaktivt avfall deponering og oppsamling av mineralavfall som definert i § 17-3 bokstav a.

Kapittel 17 blir nytt kapittel 18 og skal lyde:

Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse hvis ikke annet er særskilt bestemt i de andre kapitlene i forskriften.

Reglene om opplysningsplikt i forurensningsloven § 49 og produktkontrolloven § 5 gjelder tilsvarende for så vidt det er nødvendig for å kontrollere og sikre overholdelse av bestemmelser i denne forskriften. Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern, Fylkesmannen og kommunen kan gi pålegg om å gi opplysninger innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.

Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelser i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes innenfor sine myndighetsområder.

Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern eller den Miljøverndepartementet bemyndiger kan gjøre unntak fra denne forskriften innenfor sine myndighetsområder.

Vedtak truffet av kommunen i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen.

Vedtak truffet av Fylkesmannen i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet.

Vedtak truffet av Klima- og forurensningsdirektoratet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtak truffet av Statens strålevern i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljøverndepartementet.

Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages, unntatt etter forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern, Fylkesmannen og kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 eller produktkontrolloven § 13 innefor sine myndighetsområder etter forskriften.

Overtredelse av bestemmelser i denne forskriften med hjemmel i forurensningsloven § 30 til § 33, kan straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd, hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser. Ved øvrige overtredelser av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer forurensningsloven kapittel 10 eller produktkontrolloven § 12 til anvendelse, hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser.

I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Miljøverndepartementet eller Klima- og forurensningsdirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde. Statens strålevern er tildelt myndighet for det som angår radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall jf. § 4 og § 5 i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2004, med mindre annet følger av særskilte bestemmelser i det enkelte kapittel. Fra samme tidspunkt oppheves: forskrift 17. juli 1990 nr. 616 om miljøskadelige batterier, forskrift 10. desember 1993 nr. 1182 om retursystemer for emballasje til drikkevarer, forskrift 25. mars 1994 nr. 246 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk, forskrift 30. desember 1994 nr. 1231 om grensekryssende transport av avfall, forskrift 24. mai 1995 nr. 508 om forbrenning av kommunalt avfall, forskrift 20. mai 1995 nr. 498 om forbrenning av spillolje, forskrift 10. desember 1996 nr. 1310 om handtering av kasserte KFK-haldige kuldemøbel, forskrift 20. juni 1997 nr. 627 om forbrenning av farleg avfall, forskrift 16. mars 1998 nr. 197 om kasserte elektriske og elektroniske produkter, forskrift 3. januar 2000 nr. 1 om refusjon av avgift på trikloreten (TRI), forskrift 13. desember 2000 nr. 1236 om deklarering av farlig avfall, forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall, forskrift 26. juni 2002 nr. 750 om kasserte kjøretøy, forskrift 20. desember 2002 nr. 1816 om forbrenning av avfall, forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.

Nytt kapittel 17 skal lyde:

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 12, § 40, § 41 og § 86. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32fe (direktiv 2006/21/EF), nr. 32fea (beslutning 2009/335/EF), nr. 32feb (beslutning 2009/337/EF), nr. 32fed (beslutning 2009/359/EF) og nr. 32fee (beslutning 2009/360/EF).

Formål med bestemmelsene i dette kapitlet er å sikre at mineralavfall håndteres på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.

håndtering av avfall fra virksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel håndtering av annet avfall enn mineralavfall som oppstår ved undersøkelse, utvinning og behandling av mineralressurser og drift av steinbrudd håndtering av avfall fra offshoreundersøkelse, -utvinning og -behandling av mineralressurser innsprøyting av vann som kun inneholder stoffer som stammer fra gruvevirksomhet og gjeninnsprøyting av grunnvann som er pumpet opp fra gruver, i den grad det er tillatt i henhold til forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av forurensningsloven deponering av ikke-farlig avfall fra undersøkelse av mineralressurser, unntatt olje og andre inndampingsprodukter enn gips og anhydritt samt deponering av ikke-forurenset jord og avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv.

mineralavfall: avfall fra landbasert mineralindustri som direkte stammer fra undersøkelse, utvinning (herunder prøvedrift), behandling og lagring av mineralressurser og fra drift av steinbrudd behandling av mineralressurser: mekanisk, fysisk, biologisk, termisk eller kjemisk prosess eller kombinasjon av prosesser brukt på mineralressurser for å utvinne mineralet, herunder ny bearbeiding av tidligere kassert avfall. Smelting, termiske produksjonsprosesser (unntatt brenning av kalkstein) og metallurgiske prosesser er unntatt fra definisjonen farlig avfall: avfall som i henhold til § 11-4 skal klassifiseres som farlig inert avfall: avfall som: ikke vil gjennomgå noen betydelig nedbrytning eller oppløsning eller annen betydelig endring som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse ikke vil selvantenne eller brenne enten har et maksimalt innhold av svovel på sulfidform på 0,1 prosent eller har et maksimalt innhold av svovel på sulfidform på 1 prosent og et forhold mellom nøytraliseringspotensial og syredannelsespotensial bestemt ved hjelp av en statisk test pr. EN 15875, større enn 3 har et innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, herunder naturlig forekommende grunnstoffer og innsatskjemikalier, som er tilstrekkelig lavt til å utgjør en ubetydelig helse- eller miljørisiko. Dette kravet gjelder selv om de helse- og miljøfarlige stoffene bare er til stede i fine partikler. Dette kravet vil ikke være oppfylt dersom innholdet av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger normverdiene for forurenset grunn som er angitt i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 2 vedlegg 1 eller de naturlige bakgrunnsverdiene der mineralavfallet skal deponeres. De høyeste verdiene skal legges til grunn dersom det er forskjell på normverdiene og de naturlige bakgrunnsverdiene. avgangsmasse: fast avfall eller slam som gjenstår etter behandling av mineraler ved en separasjonsprosess (f.eks. knusing, maling, størrelsessortering, flotasjon og andre fysisk-kjemiske teknikker) for å trekke ut verdifulle mineraler fra mindre verdifull stein driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som har ansvaret for håndteringen av mineralavfallet, herunder for midlertidig lagring av mineralavfall, i driftsfasen og etter avslutning forurensningsmyndighet: Klima- og forurensningsdirektoratet er forurensningsmyndighet når bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet etter forurensningsloven. I alle andre saker er Fylkesmannen forurensningsmyndighet avfallsanlegg: område på land, i sjø eller i vassdrag som er utpekt til oppsamling eller deponering av mineralavfall, i fast form, væskeform, løsning eller suspensjon. Området regnes likevel bare som et avfallsanlegg dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: Området klassifiseres som et risikoanlegg eller brukes til lagring av farlig avfall som ikke har oppstått uventet Området brukes over seks måneder til lagring av farlig avfall som har oppstått uventet Området brukes over ett år til lagring av ikke-farlig avfall som ikke er inert Området brukes over tre år til lagring av inert avfall eller ikke-forurenset jord. Dagbrudd og gruver som det tilbakeføres mineralavfall i, for rehabiliterings- eller anleggsformål regnes ikke som avfallsanlegg Overflatevann: kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann.

Den som skal drive et avfallsanlegg for mineralavfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet. Denne tillatelsen skal være en integrert del av virksomhetens tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Tillatelse skal ikke gis med mindre den driftsansvarlige oppfyller alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg.

den driftsansvarliges identitet en vurdering av om avfallsanlegget skal klassifiseres som et risikoanlegg etter kriteriene i vedlegg III til dette kapitlet forslag til plassering av avfallsanlegget, herunder eventuelle alternative plasseringer forslag til avfallshåndteringsplan, jf. § 17-7 om relevant, forslag til finansiell sikkerhet, jf. § 17-8 konsekvensutredning, dersom dette er påkrevd etter forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger om relevant, nødvendige opplysninger slik at ansvarlig myndighet kan utarbeide en ekstern beredskapsplan i samsvar med § 17-16, jf. vedlegg I pkt. 2.

forurensningsmyndighetenes klassifisering av avfallsanlegget i henhold til kriteriene i vedlegg III til dette kapitlet krav til plassering av avfallsanlegget godkjent avfallshåndteringsplan om påkrevd, krav til tilfredsstillende finansiell sikkerhet krav til rapportering.

Den driftsansvarlige skal utarbeide en avfallshåndteringsplan for minimering, behandling, gjenvinning og disponering av mineralavfall ut i fra prinsippet om bærekraftig utvikling. Formålet med planen er å hindre eller redusere avfallsproduksjonen og de negative miljøkonsekvensene av den, å fremme nyttiggjøring av mineralavfall dersom dette er miljømessig fornuftig og å sikre sikker disponering av mineralavfall på kort og lang sikt.

Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at det er mulig for forurensningsmyndigheten å vurdere den driftsansvarliges evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til dette kapitlet. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen og miljøkonsekvensene av den.

en karakterisering av mineralavfallet i samsvar med vedlegg II til dette kapitlet en beskrivelse av hvordan miljøet og menneskers helse kan bli skadet av deponeringen av mineralavfallet forslag til tiltak for å minimere miljøvirkningen, herunder tiltak for å forebygge forringelse av vannkvaliteten og å hindre eller minimere luftforurensning forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll forslag til plan for avslutning, herunder rehabilitering om relevant, forslag til plan for etterdrift og forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll etter avslutning.

alle forpliktelser som følger av tillatelsen eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum, herunder krav til etterdrift, kan oppfylles det er tilstrekkelige midler til rådighet til avslutning av avfallsanlegget, herunder rehabilitering av landområdet som berøres av avfallsanlegget, også dersom uavhengige og kvalifiserte tredjemenn skal planlegge og utføre nødvendig arbeid.

Den driftsansvarlige skal benytte uavhengige og kvalifiserte tredjemenn til å beregne nødvendige kostnader til avslutning av avfallsanlegget, herunder rehabilitering av landområdet, og etterdrift, herunder overvåkning og behandling av forurensende stoffer. Beregningene skal ta høyde for eventuell uforutsett eller tidlig avslutning.

Kravet om finansiell sikkerhet gjelder ikke for avfallsanlegg for inert avfall og ikke-forurenset jord. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om finansiell sikkerhet for anlegg for ikke-farlig avfall som ikke er inert. Den driftsansvarlige for avfallsanlegget som er klassifisert som risikoanlegg skal likevel alltid stille finansiell sikkerhet.

avfallsanlegget har en egnet beliggenhet avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at det sikres at det er fysisk stabilt avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann reduseres i størst mulig grad, jf. § 17-12 erosjon som følge av vann eller vind reduseres i den grad det er teknisk mulig og økonomisk gjennomførbart skader på landskapet begrenses i størst mulig grad det foreligger egnede fremgangsmåter for regelmessig overvåking og kontroll av avfallsanlegget.

Ved avslutning av et avfallsanlegg, eller en avgrenset del av dette, inntrer meldeplikt med videre i samsvar med forurensningsloven § 20.

Et avfallsanlegg, eller en del av det, kan bare anses som endelig avsluttet dersom forurensningsmyndigheten har utført en inspeksjon, forsikret seg om at hele landområdet som er berørt av avfallsanlegget, er rehabilitert, og underrettet den driftsansvarlige om sin godkjenning av avslutningen. Dette reduserer ikke den driftsansvarliges ansvar for å overholde relevante vilkår i tillatelsen og pålegg fra forurensningsmyndigheten, herunder pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for avfallsanlegg for inert avfall og ikke-forurenset jord.

sikre at mineralavfallet er stabilt forebygge eller minimere forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann, jf. § 17-12 sikre overvåking av mineralavfall som tilbakeføres og av dagbruddet eller gruven.

evaluere potensialet for sigevannproduksjon, herunder innholdet av forurensende stoff i sigevannet, i det deponerte avfallet under drift og etter avslutning av avfallsanlegget, og bestemme avfallsanleggets vannbalanse forebygge eller minimere sigevannproduksjonen og forurensning av overflatevann, herunder kystvann, og grunnvann fra avfallet. Ved deponering av mineralavfall i vann gjelder reglene i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen treffe nødvendige tiltak for å samle opp og behandle forurenset vann og sigevann for å oppnå påkrevd utslippskvalitet treffe tilstrekkelige tiltak for å hindre eller redusere utslipp av støv og gass.

Dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevann, eller at avfallsanlegget ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann eller overflatevann, kan forurensningsmyndigheten lempe på kravene i bokstav b og c.

I en dam der det forekommer cyanid, skal den driftsansvarlige sikre at konsentrasjonen av syreløselig cyanid i dammen reduseres til et lavest mulig nivå ved hjelp av de beste tilgjengelige teknikker.

Konsentrasjonen av syreløselig cyanid der avgangsmasse slippes ut fra bearbeidingsanlegget til dammen, skal ikke overstige 10 ppm.

Forurensningsmyndigheten kan pålegge den driftsansvarlige å sørge for at det gjøres en risikovurdering som tar hensyn til anleggets særegne forhold, for å klarlegge om det er nødvendig å senke disse konsentrasjonsgrensene ytterligere.

Den driftsansvarlige skal føre registre over alle avfallshåndteringsaktiviteter og over overvåking og kontroll.

utarbeide en plan for forebygging av større ulykker ved håndtering av mineralavfall og iverksette et sikkerhetsstyringssystem som gjennomfører den, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 1 i vedlegg I til dette kapitlet. Som en del av denne planen skal den driftsansvarlige utpeke en sikkerhetsansvarlig med ansvar for gjennomføring og regelmessig tilsyn med planen for forebygging av større ulykker iverksette en beredskapsplan som fastslår hvilke tiltak som skal treffes i tilfelle en ulykke, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapitlet.

Den driftsansvarlige skal formidle informasjon til den berørte allmennheten om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd dersom en større ulykke inntreffer. Informasjonen skal minst tilfredsstille kravene i pkt. 3 i vedlegg I til dette kapitlet. Informasjonen skal vurderes på nytt hvert tredje år og skal om nødvendig ajourføres og formidles på nytt. Informasjonen skal minst formidles hvert femte år.

Kommunen eller den Miljøverndepartementet utpeker skal utarbeide en ekstern beredskapsplan, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapitlet, der det fastslås hvilke tiltak som skal treffes utenfor avfallsanlegg som nevnt i § 17-15 i tilfelle en ulykke som har virkninger som ikke dekkes av den private beredskapen.

Ved utarbeiding eller revurdering av en ekstern beredskapsplan skal allmennheten gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

Klima- og forurensningsdirektoratet skal sikre at det regelmessig oppdateres en oversikt over nedlagte avfallsanlegg som er benyttet til mineralavfall og som har alvorlige negative miljøvirkninger, eller som på kort eller mellomlang sikt kan utgjøre en alvorlig trussel mot miljøet eller menneskers helse. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Den driftsansvarlige for eksisterende avfallsanlegg skal sende inn de opplysningene som er nevnt i § 17-5, i den utstrekning de har relevans for den videre driften, senest 1. september 2012. Forurensningsmyndigheten skal, på grunnlag av de innsendte opplysningene, endre tillatelsen slik at den oppfyller kravene i § 17-6. Den driftsansvarlige kan likevel vente med å sende inn forslag til finansiell sikkerhet, som nevnt i § 17-8, til 1. september 2013. Finansiell sikkerhet skal være etablert senest 1. september 2014.

Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet før 1. mai 2008.

Bestemmelsene i § 17-4 til § 17-8, § 17-10, § 17-15 og § 17-16 første ledd, får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet etter 30. april 2008 og som opphørte med å motta avfall før 1. mai 2006.

1. Plan for forebygging av større ulykker

planen for forebygging av større ulykker skal inneholde den driftsansvarliges generelle mål og handlingsprinsipper med hensyn til kontrollen med faren for større ulykker sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte den delen av det generelle styringssystemet som omfatter organisasjonsstruktur, ansvarsområder, prosedyrer og ressurser til å fastlegge og gjennomføre planen for forebygging av større ulykker sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte følgende punkter: organisasjon og personale – oppgaver og ansvarsområder for personalet som skal forebygge større ulykker på alle nivåer i organisasjonen; kartlegge opplæringsbehov for slikt personale og gjennomføring av den aktuelle opplæringen; deltakelse fra ansatte og eventuelt underleverandører kartlegging og vurdering av større farer – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for systematisk kartlegging av farer for større ulykker ved normal eller unormal drift samt vurdere sannsynlighet og alvorlighetsgrad, driftskontroll – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer og instrukser for sikker drift, herunder vedlikehold, av anlegg, prosesser og utstyr samt sikkerhet ved midlertidig driftsstans styring av endringer – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for å planlegge endringer av eksisterende avfallsanlegg eller utforming av nye avfallsanlegg beredskapsplanlegging – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for kartlegging av forutsigelige nødssituasjoner gjennom systematisk analyse samt utarbeidelse, testing og revisjon av beredskapsplaner for å kunne takle slike nødssituasjoner. Prosedyrene skal omfatte den driftsansvarliges system for rapportering av større ulykker eller nestenulykker, særlig dersom det gjelder sviktende vernetiltak, samt undersøkelse og oppfølging av slike tiltak på grunnlag av oppnådde erfaringer overvåking av virkeevne – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for løpende evaluering av samsvar med målsetningene oppstilt i den driftsansvarliges plan for forebygging av større ulykker og sikkerhetsstyringssystem, og innføring av ordninger for undersøkelse og oppretting ved manglende samsvar kontroll og analyse – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for regelmessig og systematisk evaluering av planen for forebygging av større ulykker og effektiviteten og egnetheten til sikkerhetsstyringssystemet; ledelsens dokumenterte analyse og ajourføring av resultatene av planen og sikkerhetsstyringssystemet.

2. Beredskapsplan

å begrense og kontrollere større ulykker og andre hendelser, slik at virkningene blir minst mulig, særlig begrense skade på menneskers helse og miljøet å iverksette de nødvendige tiltak for å verne menneskers helse og miljøet mot virkningene av større ulykker og andre hendelser å framlegge de nødvendige opplysninger for allmennheten og de berørte instanser eller myndigheter i området umiddelbart å sørge for rehabilitering og gjenoppretting av miljøet etter en større ulykke.

den driftsansvarliges navn og avfallsanleggets adresse identifikasjon av den person som gir opplysningene, ved angivelse av stilling bekreftelse på at avfallsanlegget omfattes av denne forskriften og, om relevant, fremlagte opplysninger vedrørende iverksetting av nødvendige tiltak ved utforming, bygging, drift, vedlikehold, avslutning og etterdrift av avfallsanlegget. Opplysningene skal sikre at faren for større ulykker identifiseres slik at det er mulig å forebygge alvorlige ulykker og begrense skadevirkninger på menneskers helse og/eller miljøet, herunder virkninger over landegrensene en klar og enkel redegjørelse for de aktiviteter som finner sted ved anlegget alminnelige betegnelser eller generell fareklassifisering for stoffene og preparatene som finnes på avfallsanlegget, samt avfall som kan forårsake en større ulykke, med angivelse av de viktigste farlige egenskaper alminnelige opplysninger om fareklassifisering for større ulykker, herunder deres potensielle påvirkninger for mennesker og miljø i nabolaget tilstrekkelig opplysninger om hvordan befolkningen i nabolaget vil bli varslet og holdt underrettet i tilfelle av en større ulykke tilstrekkelig opplysninger om hvilke tiltak den berørte befolkning bør treffe i tilfelle av en større ulykke, og om hvordan den bør forholde seg bekreftelse av at den driftsansvarlige har plikt til å treffe egnede tiltak, herunder stå i kontakt med redningstjenester, med sikte på å bekjempe ulykker og redusere virkningene av dem mest mulig en henvisning til den eksterne beredskapsplanen som er utarbeidet. Den berørte befolkning bør i denne forbindelse oppfordres til å etterkomme alle instrukser og henstillinger fra redningstjenestene i tilfelle av en ulykke nærmere angivelse av hvor ytterligere opplysninger kan innhentes, med forbehold for krav om taushetsplikt fastsatt i nasjonal lovgivning.

1. Nødvendige opplysninger

bakgrunnsopplysninger, herunder en beskrivelse av den planlagte driften som inkluderer: opplysninger om undersøkelse, utvinning og foredling opplysninger om hvilken utvinningsmetode som benyttes/planlegges å benyttes beskrivelse av sluttproduktet geologiske bakgrunnsopplysninger om forekomsten som er relevant for å identifisere de avfallstypene som vil oppstå under utvinning og prospektering, herunder opplysninger om: omliggende bergarter, deres kjemi og mineralogi, herunder hydrotermale endringer av både mineralforekomster og forekomster uten vesentlig mineralinnhold forekomstens karakter mineraliseringstypologi, kjemisk sammensetning og mineralogi, herunder fysiske egenskaper som tetthet, porøsitet, partikkelstørrelsefordeling, vanninnhold, inkludert utvunnede mineraler, mineraler i hovedformasjonen og hydrotermale nydannede mineraler forekomstens størrelse og geometri kjemisk/mineralogisk forvitring og overflatenær omdannelse en beskrivelse av mineralavfallet som forventes å oppstå ved henholdsvis undersøkelse, utvinning og behandling av mineralressursene og den planlagte håndteringen av avfallet. Beskrivelsen skal omhandle: mineralavfallets opprinnelse på utvinningsstedet, og den valgte metode som forårsaker avfallet forventet mengde mineralavfall de kjemiske stoffene som skal brukes ved behandling av mineralressursene, avfallstransportsystemet som skal benyttes hva slags avfallsanlegg som er planlagt, endelig eksponering av mineralavfallet og deponeringsmetode relevant oppføring i den europeiske avfallslisten med angivelse av farlige egenskaper, jf. vedlegg 1 og 3 til kapittel 11 parametre for vurdering av mineralavfallets iboende geotekniske egenskaper som, når det tas hensyn til typen avfallsanlegg, fremstår som egnede. Følgende parametre skal vurderes: kornstørrelse, plastisitet, tetthet, vanninnhold, komprimeringsgrad, hardhet, friksjonsvinkel, permeabilitet, porevolum, komprimeringsegenskaper og konsolidering en beskrivelse av de kjemiske og mineralogiske egenskapene ved mineralavfallet, inkludert eventuelle rester av tilsetningsstoffer, og en beskrivelse av forventet utlekkingskjemi, som funksjon av tiden, for hver mineralavfallstype som tar hensyn til planlagt håndtering. Beskrivelsen av utlekkingskjemien skal omfatte: en evaluering av utlekkingen av metaller, oxyanioner og salter over tid ved hjelp av en test som beskriver utlekkingens pH-avhengighet, og/eller en kolonnetest og/eller en utlekkingstest som tar hensyn til tidsaspektet eller andre passende testmetoder. Testkravet gjelder ikke for inert avfall for mineralavfall som inneholder mer enn 0,1 prosent svovel på sulfidform: informasjon om fare for dannelse av surt drensvann og lekkasje av metaller over tid ved hjelp av statiske eller kinetiske tester.

2. Prøvetakingsprogram

formålet med datainnsamlingen testprogram og krav til prøvetaking prøvetakingssituasjoner, slik som prøvetaking av borekjerner, brytningsfront, transportbånd, velter, dammer eller andre relevante steder prosedyrer og anbefalinger vedrørende antall, størrelse, masse, beskrivelse og håndtering av prøver.

Resultatene vurderes, og om nødvendig innsamles ytterligere opplysninger ved bruk av samme metode.

1. Klassifisering som risikoanlegg på grunnlag av antatte konsekvenser av svikt eller feildrift

Et avfallsanlegg skal klassifiseres som et risikoanlegg dersom en risikovurdering, som omhandlet i punkt 1.2 viser at svikt som følge av tap av strukturell integritet, f.eks. at en velte eller dam raser sammen, eller feildrift kan forårsake en større ulykke.

ikke neglisjerbar fare for tap av menneskeliv alvorlig fare for menneskers helse, herunder at mennesker påføres skader som medfører handikap eller langvarig helseproblemer alvorlig fare for miljøet

1.2 Vurdering av om svikt eller feildrift kan forårsake en større ulykke

Hvorvidt svikt som følge av tap av strukturell integritet eller feildrift ved et avfallsanlegg kan forårsake en større ulykke avgjøres på grunnlag av en risikovurdering som tar hensyn til faktorer som anleggets aktuelle eller framtidige størrelse, beliggenhet og miljøvirkninger.

En evaluering av konsekvensene ved eventuelt tap av strukturell integritet skal omfatte de umiddelbare virkninger som følge av transport av materialer bort fra anlegget som følge av svikt, og de påfølgende konsekvenser på kort og lang sikt.

Svikt eller feildrift ved et avfallsanlegg skal ikke anses å medføre ikke neglisjerbar fare for tap av menneskeliv eller alvorlig fare for menneskers helse dersom de mennesker som kan bli berørt, med unntak av de som er ansatt ved anlegget, ikke forventes å oppholde seg permanent eller i lengre perioder i det området som kan bli berørt.

Svikt eller feildrift ved et avfallsanlegg skal ikke anses å medføre alvorlig fare for miljøet dersom eventuell forurensning avtar kraftig innen kort tid, svikten ikke fører til permanente eller langvarige miljøskader eller det berørte miljøet kan gjenopprettes gjennom en mindre opprydnings- og gjenopprettingsinnsats.

Svikt som følge av tap av strukturell integritet i en avgangsdam, skal alltid anses å medføre ikke neglisjerbar fare for tap av menneskeliv dersom svikt vil føre til at vann eller slam står minst 0,7 meter over terreng eller beveger seg med en hastighet over 0,5 meter/sekund.

avfallsanleggets størrelse og egenskaper, herunder dets konstruksjon mengde og kvalitet, herunder de fysiske og kjemiske egenskaper av avfallet som er deponert i avfallsanlegget topografi av avfallsanleggsområdet, herunder faktorer som kan gi en dempende virkning den tid det tar for en potensiell flodbølge å nå til områder der det befinner seg mennesker flodbølgens utbredelseshastighet det anslåtte vann- eller slamnivå vann- eller slamnivåets stigningstakt alle andre relevante anleggsspesifikke faktorer som kan påvirke potensialet for tap av menneskeliv eller fare for menneskers helse.

Ved utglidning av masser i en gråbergvelte, dvs. masser fra brytningen plassert i et deponi, vil enhver masse i bevegelse anses å være en trussel mot menneskers liv dersom det befinner seg mennesker innenfor rasmassenes rekkevidde.

avfallsanleggets størrelse og egenskaper, herunder dets konstruksjon mengde og kvalitet, herunder de fysiske og kjemiske egenskaper av avfallet som er deponert i avfallsanlegget hellingsvinkelen av avfallsanleggets sider potensialet for oppbygging av internt grunnvann i avfallsanlegget undergrunnens stabilitet topografien avstanden til vassdrag, anlegg og bygninger utvinningsarbeidet alle andre relevante anleggsspesifikke faktorer, som i vesentlig grad kan bidra til den risiko som strukturen forårsaker.

Et avfallsanlegg skal som utgangspunkt klassifiseres som et risikoanlegg dersom innholdet av farlig avfall, beregnet som tørrstoff, antas å overstige 5 vektprosent av det totale innholdet av avfall på avslutningstidspunktet.

Dersom innholdet av farlig avfall, beregnet som tørrstoff, antas å utgjøre mellom 5 og 50 vektprosent av det totale innholdet av avfall på avslutningstidspunktet kan forurensningsmyndigheten på grunnlag av en stedsspesifikk risikovurdering bestemme at anlegget likevel ikke skal karakteriseres som et risikoanlegg. Risikovurderingen skal ta for seg konsekvensene av svikt som følge av strukturell integritet eller feildrift.

3. Klassifisering som risikoanlegg på grunnlag av innhold av farlige stoffer eller stoffblandinger

Avgangsdammer skal klassifiseres som risikoanlegg dersom vannfasen oppfyller er forventes å oppfylle kravene til farlige kjemikalier i forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Det skal føres en fortegnelse over stoffer og stoffblandinger som anvendes i prosessene, og som deretter slippes ut sammen med øvrig avgangsslam i avgangsdammen For hvert stoff og hver stoffblanding skal det for den planlagte driftsperiode utarbeides et overslag over årlige mengder, som anvendes ved håndteringen Det skal avgjøres om det enkelte stoff og den enkelte stoffblanding er å anse som farlige kjemikalier i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. For hvert år av den planlagte driftsperiode skal det beregnes den årlige stigningen i mengde lagret vann (ΔQi) i avgangsdammen under stabile forhold, i samsvar med følgende formel: ΔQi = (ΔMi/D) * P, hvor: ΔQi = årlig stigning i mengde vann lagret i avgangsdammen (m 3 /år) i løpet av år «i» ΔMi = årlig avgangsmasse som slippes ut i dammen (tonn tørrvekt/år) i løpet av år «i» D = gjennomsnittlig massetetthet av deponert avgang i dammen (tonn tørrvekt/m 3 ) P = gjennomsnittlig porøsitet i avgangsmassene (m 3 /m 3 ) definert som forholdet mellom porevolum og de totale avgangsmassene. Dersom det ikke finnes eksakte data, anvendes standardverdier på 1,4 tonn tørrvekt/m 3 for massetetthet og 0,5 m 3 /m 3 for porøsiteten. For hvert farlig stoff og hver farlig stoffblanding skal det anslås den maksimale årlige konsentrasjon (C max) i vannfasen i overensstemmelse med følgende formel: C max = maksimum av følgende verdi; Si/ΔQi, hvor Si = årlig mengde av hvert stoff og preparat som identifisert i punkt 5 bokstav c, og som føres ut i avgangsdammen i løpet av år «i». For eksisterende avgangsdammer baseres klassifiseringen av avfallsanlegget på den ovennevnte metode eller på en direkte kjemisk analyse av vann og faste stoffer på avfallsanlegget.

For utlakingsanlegg, hvor metaller utvinnes fra hauger med knust malm og utlakingen skjer ved gjennomstrømming av ekstraksjonsvæske, skal forurensningsmyndigheten etter avsluttet utlaking kreve gjennomført prøvetaking og kjemiske analyser av drensvannet nedstrøms anlegget. En komplett oversikt over benyttede utlakingskjemikalier skal danne basis for undersøkelsene. Dersom drensvannet er å anse som farlige stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier skal avfallsanlegget klassifiseres som et risikoanlegg.

II

Forskriften trer i kraft straks.

Forordning

Se her for å lese direktiv 2006/21/EF: (pdf)

Uoffisiell oversettelse.