Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Ålesund.

§ 1 . Virkeområde

Denne forskriften omfatter alle eksamener der resultatet inngår på vitnemålet eller blir tatt med i karakteren for et godkjent studium ved Høgskolen i Ålesund. For studier som er regulert av nasjonale rammeplaner og internasjonale konvensjoner, har rammeplan eller konvensjon forrang for denne forskriften i tilfeller der det ikke er samsvar mellom bestemmelsene. Det forutsettes at disse ikke strider mot bestemmelser eksplisitt presisert i loven.

§ 2 . Definisjoner

Med loven menes lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Med student menes en person som er tatt opp til et studium eller et fag ved Høgskolen i Ålesund i samsvar med lovens § 3-6 og § 3-7. Med privatist menes en person som ikke er tatt opp til et fag eller studium ved Høgskolen i Ålesund, men er gitt adgang til å melde seg til eksamen etter bestemmelsene i lovens § 3-10. Med studium menes en selvstendig enhet godkjent av høgskolestyret eller Utdannings- og forskningsdepartementet, som studenter kan få opptak til og studierett på. Et studium har et definert innhold og fører fram til avsluttende eksamen eller grad jf. pkt. 9. Rammeplan er en nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold og organisering av studier. Rammeplaner fastsettes av departementet. Fagplan er en konkretisering av innhold i studier basert på nasjonale rammeplaner. Fagplan beskriver faglig innhold med pensumlitteratur, vurderingsformer, krav for å gå opp til eksamen, studiets organisering og progresjon, eventuelle praksisformer, samt forholdet mellom teori og praksis. Fagplaner skal være godkjent i høgskolens studieutvalg. Studieplan er en plan som beskriver innhold og organisering av studier som ikke omfattes av nasjonale rammeplaner. Studieplaner beskriver mål, studiets varighet, omfang og nivå, arbeids- og undervisningsformer, forhold mellom teori og praksis, vurderingsformer og pensumlitteratur. Studieplaner skal være godkjent i høgskolens studieutvalg. Studiepoeng er et mål på omfang av et studium/studieenheter. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert arbeidsinnsats på heltid for en student. Eksamen er prøving der resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i en karakter på vitnemålet eller endelig karakterutskrift. En eksamen kan omfatte ett eller flere emner. Deleksamen er prøving der karakteren inngår i beregningen av endelig karakter for et fag. Deleksamener innenfor samme fag kan ha forskjellig form og foregå til forskjellig tid. Ordinær eksamen er den første eksamen som holdes hver gang et fag eller del av fag er avsluttet. Utsatt eksamen er eksamen for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Ny eksamen blir arrangert for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Praksisstudier er obligatorisk praksisperiode utenfor høgskolen som studenten, i henhold til rammeplan/studieplan, må bestå for å få vitnemål. Med arbeidskrav menes alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen og/eller starte praksisstudier, men der resultatet ikke blir innregnet i karakteren eller inngår på vitnemålet. Mappevurdering er vurdering av en samling tekster eller andre produkter som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og produkt, og viser studentens faglige utvikling. Diploma supplement er et vitnemålstillegg som skal informere om og legge til rette for internasjonal forståelse av høgskolesystemet og den enkelte students utdanning. Diploma supplement skal følge det originale vitnemålet og er bare gyldig sammen med dette. Fag er beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse. Emner er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, emnegruppe, et studieprogram eller en grad.

§ 3 . Generelt om eksamen

Ved høgskolen kan det avlegges eksamener i fag eller deler av fag. En fageksamen kan bestå av flere deleksamener. Deleksamener kan ha forskjellig vurderingsform og blir normalt avviklet til forskjellig tidspunkt. Det skal gå fram av fag- eller studieplan hvordan ulike eksamener skal vektes i forhold til hverandre ved sammenslåing av karakterer. Det skal gå klart fram av fag- eller studieplan hvilke eksamener og vurderinger underveis i studieløpet som skal inngå på vitnemålet eller regnes inn i karakteren for endelig studium. Et arbeid kan normalt ikke benyttes som eksamenssvar ved mer enn én eksamen uten at dette er eksplisitt tillatt i fag- eller studieplan. Hvilke eksamener som gir grunnlag for tittel er fastsatt i egne rammeplaner og studieplaner.

§ 4 . Utsatt og ny eksamen

Eksamensformen ved utsatt eksamen skal normalt være lik ordinær eksamen. Eksamensformen ved ny eksamen kan være annerledes enn ved ordinær eksamen. I de tilfeller ny og utsatt eksamen ikke kan avvikles på samme måte som ordinær eksamen, skal vurderingsformen som hovedregel være skriftlig eller muntlig skoleeksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakterer, får anledning til dette ved den ordinære eksamen. Disse har ikke anledning til å melde seg opp til utsatt eller ny eksamen med mindre det blir arrangert ny eller utsatt eksamen for studenter som har rett til dette. En student som ikke møter til eksamen til fastsatt tid uten gyldig forfallsgrunn, og som ikke har trukket seg fra eksamen i samsvar med § 9 pkt. 8, får registrert «ikke møtt». «Ikke møtt» teller som ett forsøk, og studenten har ikke krav på å framstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen med mindre det blir arrangert ny eller utsatt eksamen for studenter som har rett til dette jf. § 2 pkt. 11 og 12.

§ 5 . Adgang til eksamen

Retten til å gå opp til eksamen er fastsatt i lovens § 3-10. For å kunne gå opp til eksamen må en student være registrert og ha betalt semesteravgift i henhold til lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader. Studenter har rett til å ta tilleggsfag ved annet studium enn det de har fått opptak til, forutsatt at opptakskrav for faget er oppfylt. Øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret avgjør om tilbud om tilleggsfag kan gis, og i tilfelle hvor mange plasser i det enkelte studietilbud. For å kunne ta eksamen i et fag/emne, kan det være krav om at bestemte eksamener eller forkurs skal være fullført eller det kan være krav om å ha deltatt i obligatorisk undervisning og/eller praksis. Bestemmelsene om obligatoriske arbeidskrav skal framgå av fag- eller studieplaner, og det skal eksplisitt framgå hvilke krav som er vilkår for å få framstille seg til eksamen. Bare de studenter som fyller disse kravene har rett til å gå opp til eksamen i det aktuelle fag/emne, jf. lovens § 3-10 pkt. 2 og § 3-3 pkt. 3. En student har rett til å fremstille seg til eksamen i samme fag/emne 3 ganger. For studenter som ikke har oppnådd ståkarakter, kan det i særlige tilfeller, etter søknad til studieadministrasjonen og uttalelse fra øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret, gjøres unntak fra disse reglene og gis anledning til et fjerde forsøk. For rettledet praksisstudium er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke høgskolestyret om å få tilrettelagt en 3. praksisperiode. Retten til å fortsette på et studium kan reguleres ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav blir fastsatt av øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret, og skal gå frem av studie- og fagplan. En kandidat som har gjennomført et studium, har rett til å forbedre karakteren sin i inntil 1 år uten å betale eksamensavgift som privatist. Dersom studieplan eller fagplan i mellomtida er endret, kan ikke kandidaten i dette tilfelle kreve å få gå opp til eksamen etter samme regler og pensum som han hadde tidligere. Når en student har tatt en eksamen på nytt, gjelder beste karakter. Når det gjelder ny eksamen i studium/fag/emne som høgskolen har slutta å tilby, kan det gis tilbud om ny eksamen i det tidligere pensum i inntil 1 år. En student kan være registrert ved et studium avgrenset oppover til 2 år utover den studietiden som er normert for studiet. Etter denne tid mister studenten de rettigheter som følger med opptaket. Studieretten kan også gå tapt på grunn av forhold omtalt under pkt. 5. For studenter med avvikende studieprogresjon i henhold til individuell utdanningsplan, gjelder denne retten 2 år utover tiden som er avtalt i den individuelle utdanningsplanen. Studenter kan etter søknad få innvilget permisjon fra utdanningen. Styret fastsetter permisjonsreglement.

§ 6 . Fritak fra eksamen

En student kan få fritak for eksamen eller prøve når det kan bekreftes at tilsvarende eksamen eller prøve er tatt ved samme eller annen institusjon. Øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret avgjør saker om fritak etter uttalelse fra faglærer. Søknad om fritak for eksamen i gjeldende semester må være fremsatt senest 3 uker etter semesterstart. Fritak for eksamen eller prøve skal gå frem av vitnemål og karakterutskrift, med merknad om på hvilke grunnlag fritaket er gitt.

§ 7 . Vurderingsformer

Studieutvalget ved Høgskolen i Ålesund godkjenner vurderingsformer for det enkelte studium jf. lovens § 3-3 pkt. 3. Vurderingsformer skal være nedfelt i fag- eller studieplaner for det enkelte studium. Det skal gå fram av fag-/studieplaner hvilke prøvinger som har status som eksamen og hvilke som har status som forprøver. Det skal eksplisitt framgå hvilke arbeidskrav som er vilkår for å framstille seg til eksamen. Ved mappevurdering skal prosess for utvelgelse av hvilke elementer i mappen som skal telle med i sluttvurderingen, gå fram av fag- og studieplan. Studieutvalget kan fastsette utfyllende regler for mappevurdering. Gruppeeksamen kan bare gjennomføres for mindre deler av et studium i samsvar med godkjent rammeplan eller studieplan. Muntlig eksamen er offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen etter ønske fra den enkelte eksamenskandidaten, dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. lovens § 3-9 pkt. 3. Fag eller emne kan ha egen eksamensordning for privatister og studenter som ikke følger normal studieprogresjon.

§ 8 . Vurderingsskala

Vurderingsuttrykket ved eksamener skal være enten bestått/ikke bestått, eller en gradert skala fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, F gis ved stryk, jf. lovens § 3-9 pkt. 6. Karakterbenevnelsen «Bestått/Ikke bestått» kan benyttes på eksamener, men bare i et omfang som til sammen ikke overstiger 50% av de eksamener som gir grunnlaget for grad. Karakteren «Bestått» må tilsvare karakteren E eller bedre. Forholdet mellom de enkelte delene i en fageksamen som inneholder mer enn én deleksamen, blir fastsatt av øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret og blir tatt inn i fagplan/studieplan. Når en student har tatt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. Når en karakter i et fag eller emne blir fastsatt på grunnlag av flere eksamener, skal alle være bestått før endelig karakter blir gitt.

§ 9 . Oppmelding til eksamen

Studenter som følger godkjente studieløp ved Høgskolen i Ålesund og har progresjon i samsvar med fag- eller studieplan, blir automatisk oppmeldt til alle obligatoriske fag. Studenter må selv melde seg opp til eksamen i valgfag senest 3 uker etter studiestart/semesterstart. Studenter som følger godkjente studieløp, men har studieprogresjon som avviker fra fag- eller studieplan, er selv ansvarlig for å gi avmelding i obligatoriske fag. Studenter som ikke har samlet oppmelding (for eksempel studenter med endret studieprogresjon ifølge individuell utdanningsplan, studenter som har strøket osv.), må selv melde seg opp til eksamen. Fristen for oppmelding er 3 uker etter semesterstart. Den enkelte student er selv ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen, og må selv kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert. En student som på grunn av sykdom eller annet gyldig fravær ikke kan gå opp til ordinær eksamen, eller må avbryte ordinær eksamen av samme grunner, må selv sørge for å melde seg opp til utsatt eksamen i faget. Dersom en student som er oppmeldt til eksamen unnlater å møte, regnes dette som et eksamensforsøk med mindre studenten kan dokumentere gyldig fravær. En student kan trekke seg fra en eksamen slik at det ikke blir registrert som et forsøk. Studenten må melde seg av senest 1 uke fra eksamensdato.

§ 10 . Eksamen under spesielle vilkår

Studenter som av medisinsk eller andre grunner har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette senest 3 uker etter semesterstart. I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra denne fristen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attestasjonen må inneholde en spesifikasjon av behovet for spesielle ordninger i en eksamenssituasjon. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode. I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra søknadsordningen. Studenter med kroniske lidelser/varige funksjonshemninger som har fått innvilget søknad, trenger ikke søke hvert semester. Spesielle ordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen. Det kan gis inntil 25% utvidet eksamenstid, begrenset oppover til 2 timer. Ved hjemmeeksamen kan det gis inntil 24 timers utvidet tid dersom det er individuell oppgave. Ved sterk funksjonshemming og alvorlig sykdom kan det gis ytterligere utvidelse av eksamenstiden. Studenter som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis anledning til å bruke 2-språklige ordbøker. Disse kan få anledning til å legge ved sine eksamensbesvarelser en attest som bekrefter at de har et annet morsmål enn norsk. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad få utvidet tid, oppgavetekst på engelsk og anledning til å svare på oppgaven på engelsk. Studenter med dysleksi kan gis anledning til å bruke rettskrivingsordbøker. Etter eget ønske kan disse også få legge ved eksamensbesvarelsen en attest som bekrefter funksjonshemningen. Alternative vurderingsformer kan i særlige tilfeller benyttes for kandidater som ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær eksamensform på grunn av kroniske lidelser, sterke funksjonshemninger eller sterke velferdsgrunner. Ved spesielle omstendigheter (sykdom eller sterke velferdsgrunner) kan studenter få anledning til å avlegge eksamen andre steder. Studenter ved andre høgskoler/universiteter må som hovedregel ha sterke velferdsgrunner for å få avholdt sin eksamen ved Høgskolen i Ålesund.

§ 11 . Bruk av hjelpemidler

Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamener skal være oppført for hvert enkelte fag og emne i vedkommende fag- eller studieplan. Det skal tydelig gå frem av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som er tillatt. Studenter har ikke anledning til å ta med seg mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr i eksamenslokalet. Bruk av ulovlige hjelpemidler blir ansett som fusk. Har studenten ulovlige hjelpemidler til disposisjon etter at eksamen er satt i gang, blir det sett på som forsøk på fusk.

§ 12 . Fusk – annullering av eksamen eller prøve

Lovlige hjelpemiddel ved skoleeksamen er omtalt under § 11. Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at dette vil bli rapportert. Det gjelder også studenter som yter hjelp. Studenten velger selv om han/hun vil fortsette eller avbryte eksamen. Ved hjemmeeksamen og skriftlige arbeider som inngår i mappevurdering kan kopiering eller avskriving av litteratur uten henvisning bli vurdert som fusk. Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen medfører at eksamen for vedkommende student kan bli annullert. Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan medføre bortvisning fra den aktuelle eksamen, jf. lovens § 4-7 og § 4-8. Studenter som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under loven inntil ett år. Retten til å annullere eksamen foreldes ikke. Styret selv avgjør slike saker.

§ 13 . Sensur

Regler om sensur går fram av lovens § 3-9. Øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret oppnevner eksterne sensorer. Eksterne sensorer oppnevnes for tre år. Det oppnevnes to sensorer hvorav minst én ekstern ved bedømmelse av kandidatenes arbeider i høgre grad, jf. lovens § 3-9 pkt. 2. Ved sensur på lavere grad kan følgende benyttes: Det oppnevnes som hovedregel to interne sensorer der den ene er faglærer i faget. Øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret kan gi dispensasjon fra regelen om to interne sensorer. Ved muntlig eksamen og andre vurderingsformer der det ikke er klagerett, skal det alltid være to sensorer. Det oppnevnes to sensorer hvorav en ekstern som leser alle besvarelsene som inngår i en eksamen. Intern sensor er normalt faglærer i faget. Denne ordningen skal årlig benyttes på ¼ av alle eksamener i lavere grad. For eksamener der det er minimum 60 kandidater, kan det oppnevnes to sensorer hvorav en ekstern. Ekstern sensor gjennomgår da et utvalg av eksamensbesvarelsene. Utvalget skal være på minst 25% av totalt antall besvarelser, og utvalget skal være ukjent for intern sensor. Øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret bestemmer hvert år hvilke eksamener som skal ha ekstern sensur etter pkt. 4 b og pkt. 4 c. Det skal være ekstern evaluering av vurderingsordningene der det ikke er ekstern sensur, jf. lovens § 3-9 pkt. 1. Høgskolens studieutvalg kan vedta retningslinjer for denne evalueringen. Dersom det ikke blir enighet mellom sensorene om en karakter, tar ekstern sensor eller intern sensor som ikke er faglærer avgjørelsen. Ved ny sensurering etter lovens § 5-2 og § 5-3 skal det oppnevnes to sensorer hvorav minimum én ekstern. Sensuren skal foreligge innen 3 uker, jf. lovens § 3-9 pkt. 4.

§ 14 . Begrunnelse og klage over karakterfastsettelsen

En student har rett til å be om å få begrunnelse for karakterfastsetting. Begrunnelse skal normalt være gitt innen 2 uker etter at kandidaten har bedt om det. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg, jf. lovens § 5-3. En student kan klage skriftlig over resultatet for egne prestasjoner innen 3 uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Klagen skal alltid være skriftlig og stiles til høgskolen, jf. lovens § 5-3 pkt. 4. Hvis endelig karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren for den skriftlige del av eksamen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. Det kan ikke klages på karakter ved muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring og lignende som ikke kan etterprøves, jf. lovens § 5-3 pkt. 5. Det kan kun klages på formelle feil etter lovens § 5-2. Ved klage på karakterfastsettelsen på gruppeoppgaver/-eksamen, må alle de som har vært vurdert samlet være enige i – og skrive under på klagen. Klage på karakterfastsettelsen ved løpende vurdering, skal framsettes etter vurdering av separat prøve, oppgave eller vurdering. Det kan ikke klages på endelig resultat, jf. lovens § 5-3 pkt. 4 siste ledd. En student kan klage skriftlig på formelle feil innen 3 uker etter at studenten burde være kjent med de forhold som begrunner klagen. Klage over formelle feil avgjøres av styrets klagenemnd, jf. lovens § 5-2.

§ 15 . Privatister

Privatister har rett til å gå opp til eksamen etter § 3-10 i fag eller emner som ikke har krav til obligatorisk undervisning eller praksis. Øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret kan dessuten godta privatister på fag/kurs der det er ledig kapasitet. For å kunne gjennomføre eksamen, skal privatister være registrert og ha betalt vederlag for eksamen etter styrets fastsatte satser og i tillegg semesteravgift til studentsamskipnaden i henhold til gjeldende lov og forskrift. Privatister må selv levere inn individuell, skriftlig oppmelding i alle fag. Styret fastsetter egne frister for privatister.

§ 16 . Vitnemål – karakterutskrift

Studenter som oppfyller de samlede utdanningskrav som er gitt i ramme-, fag- og studieplaner og kravene i loven, har rett til å få dokumentert utdanningen slik: Studenter som fullfører en profesjonsutdanning eller oppnår en grad, skal ha vitnemål Studenter som fullfører et studium som ikke gir vitnemål, skal ha endelig karakterutskrift Studenter som fullfører enheter som ikke er dekket av a) og b) kan få karakterutskrift som omfatter alle eksamener bestått ved høgskolen. Studenter som har fått fritak etter § 3-5 i loven, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få vitnemål dersom minst 60 studiepoeng er gjennomført ved høgskolen. Dersom en mindre del av studiet er tatt ved høgskolen, blir det vurdert i hvert enkelt tilfelle hvilken institusjon som skal skrive ut vitnemålet. For studenter som går opp til eksamen etter lovens § 3-10 pkt. 1 siste ledd, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som er opptatt ved studiet, jf. lovens § 3-11 pkt. 3. Normalt blir det skrevet ut bare ett vitnemål/en endelig karakterutskrift pr. student. Dersom en student forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, kan studenter kreve å få utskrevet nytt vitnemål. Tidligere utskrevet dokumentasjon må da innleveres. Dersom en student tar eksamen i et fag eller emne med innhold som delvis overlapper hverandre, skal det foretas reduksjon av studiepoeng. Dette blir avgjort av studieadministrasjonen etter uttalelse fra vedkommende fagmiljø og studieleder. Reduksjonen av studiepoeng blir foretatt slik at det gir det gunstigste resultatet for studenten. Studenter som har avlagt eksamen i enkelte studiepoengsgivende fag eller emne, har rett til å få karakterutskrift for dette. Vitnemål – eventuelt sammen med grunnlaget for vitnemål (endelig karakterutskrift) – skal som et minimum gi opplysninger om: navn og fødselsnummer hvilken utdanning som er gjennomført tidspunkt for fullført utdanning hvilken grad eller tittel som eventuelt er oppnådd navn, studiepoeng, tidspunkt for avlagt eksamen og karakter for fag/emne som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet hvilke fag/emner kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for og hvilken utdanning som gir grunnlag for fritak/godkjenning karaktersystem som er blitt benyttet. Tittel på større skriftlige oppgaver kan inngå. Deleksamener som inngår i en større sammensatt vurdering i et fag/emne skal normalt ikke spesifiseres på vitnemålet. Endelig karakterutskrift skal som et minimum gi opplysninger om: navn og fødselsnummer navn på studiet, studiepoeng, tidspunkt for avlagt eksamen og karakter for fag/kurs som er gitt avsluttende vurdering og som inngår i studiet og hvor mange studiepoeng eksamenene omfatter hvilke fag/emner kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for og hvilken utdanning som gir grunnlag for fritak/godkjenning. Tittel på større skriftlige oppgaver kan inngå. Deleksamener som inngår i en større sammensatt vurdering i et fag/emne skal normalt ikke spesifiseres på endelig karakterutskrift. Diploma Supplement skal tildeles sammen med vitnemål eller endelig karakterutskrift for studier over 60 studiepoeng.

§ 17 . Retningslinjer for gjennomføring av eksamen

Høgskolestyret vedtar retningslinjer for gjennomføring av eksamen for eksamensansvarlig, eksamenskandidater, eksamensvakter, ansvarlige faglærere og sensorer.

§ 18 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. august 2005. Fra samme dato opphører forskrift 17. september 2002 nr. 1030 om eksamen ved Høgskolen i Ålesund.