Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Finnmark.

§ 1 . Anvendelsesområde

Denne forskriften gjelder for alle eksamener ved Høgskolen i Finnmark. For studier med nasjonalt fastsatt rammeplan, gjelder de bestemmelsene om eksamen og sensur som gis i rammeplanen, dersom disse ikke strider mot bestemmelser eksplisitt presisert i loven.

§ 2 . Definisjoner

Med loven forstås lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler med seinere endringer. Som student regnes alle som er tatt opp til et fag eller et studium i samsvar med lovens § 3-6 – § 3-10. Som privatist regnes de som oppfyller kravene til opptak og går opp til eksamen ved Høgskolen i Finnmark uten å være tatt opp til faget eller studiet, jf. lovens § 3-10. Rammeplan er betegnelsen for en nasjonal plan som beskriver mål, innhold og organisering av studier. Rammeplaner fastsettes av departementet. Fagplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av de utdanninger som er regulert ved rammeplaner. Ved Høgskolen i Finnmark er det i styresak S 25/97 delegert til avdelingsstyrene å vedta fagplaner. Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold i og organisering av studier som ikke er regulert gjennom nasjonalt gjeldende rammeplaner. Ved Høgskolen i Finnmark har styret delegert til studiedirektør å godkjenne studieplaner, styresak S 25/97 og S 36/00. Omfanget av et fag, emne eller kurs i høgskolens fag- og studieplaner måles i studiepoeng . 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert arbeidsinnsats på heltid for en student. Som eksamen regnes avsluttende prøve i et fag/emne/kurs, bedømmelser av framsyninger, framføringer, laboratoriearbeid, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon, praksis og oppgaver eller løpende vurdering i studiet, når resultatet skal inngå på vitnemålet eller innregnes i karakterfastsettingen. En eksamen kan omfatte ett eller flere emner. Hvilke eksamener som gir grunnlag for tittel er fastsatt i egne rammeplaner, fag-/studieplaner og forskrifter, jf. § 6 nr. 2. Utsatt eksamen: Utsatt eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som har vært sykemeldt eller hatt annet gyldig fravær ved ordinær eksamen. Ekstraordinær eksamen: Ekstraordinær eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som ikke har bestått ordinær eksamen. Diploma supplement er et vitnemålstillegg som skal informere om og legge til rette for internasjonal forståelse av høgskolesystemet og den enkelte students utdanning. Diploma supplement skal følge det originale vitnemålet og er bare gyldig sammen med dette.

§ 3 . Ordinær eksamen

Eksamen avvikles normalt ved slutten av det semesteret undervisningen i faget, emnet eller kurset avsluttes. Tid og sted for eksamen fastsettes av høgskolens styre og kunngjøres. Innenfor samme eksamensperiode skal det normalt kun arrangeres en ordinær eksamen i samme fag, kurs eller emne. En student som tidligere har bestått eksamen, men som ønsker å forbedre sin karakter, kan gjøre dette i ordinær eksamensperiode.

§ 4 . Utsatt eksamen

Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har gyldig grunn for fravær ved ordinær eksamen. Det forhold som påberopes må være dokumentert og bekreftet skriftlig. Egen sykdom eller sykdom innenfor den nærmeste familie må være bekreftet ved legeerklæring. Denne paragrafen gjelder ved fødsel, både for mor og far. Beskjed om frafall til eksamen må gis høgskolen uten opphold, og skriftlig dokumentasjon på det forhold som påberopes må leveres så snart som mulig, dog aldri mer enn tre virkedager etter eksamensdatoen. Dersom dokumentasjon ikke foreligger innen denne tidsfristen, blir studenten oppført med stryk. Studiedirektør, eller den studiedirektør delegerer ansvar til, avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen regnes som ikke å ha framstilt seg til eksamen. Utsatt eksamen holdes normalt før eller i forbindelse med oppstart av høstsemesteret og i januar for studenter som har godkjent grunn for fravær. Eksamensformen kan da være en annen enn ved ordinær eksamen. En student som ikke gjennomfører utsatt eksamen/krever utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamensperiode hvor denne eksamenen arrangeres.

§ 5 . Ekstraordinær eksamen

Ekstraordinær eksamen arrangeres for studenter som er registrert med en stryk. Studenter som ønsker å forbedre sin karakter, kan gjøre dette i ekstraordinær eksamensperiode. Det vil ikke bli arrangert ekstraordinær eksamen for studenter som ikke har møtt til ordinær eksamen. Dette gjelder ikke studenter som kommer inn under § 4 nr. 1. Det kan bli arrangert ekstraordinær eksamen i forbindelse med at kurs/fag opphører eller at det går mer enn et studieår mellom to ordinære eksamener. Slik eksamen vil fortrinnsvis bli lagt i forbindelse med ordinær eksamensperiode. Ekstraordinær eksamen holdes før eller i forbindelse med oppstart av høstsemesteret, dersom slikt krav fremmes. Eksamensformen kan være en annen ved ekstraordinær eksamen. Studenter som har gyldig frafall eller stryker ved ekstraordinær eksamen, kan likevel ikke kreve at det blir arrangert en ytterligere ekstraordinær eventuell utsatt eksamen.

§ 6 . Vurderingsformer, eksamensform og omfang

Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving. Gruppeeksamen kan bare avholdes for mindre deler av et studium i samsvar med godkjent ramme-/studieplan. Det kan benyttes følgende eksamensformer dersom det inngår i sluttvurderingen for et fag/emne/kurs eller gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet. En eksamen kan omfatte ett eller flere emner: løpende vurdering underveis i studiet når resultatet skal inngå på vitnemålet eller innregnes i karakterfastsettingen. mappevurdering: samling tekster eller andre produkter som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og produkt, og viser students refleksjoner og faglige utvikling. Prosess for utvelgelse av hvilke elementer i mappen som skal telle med i sluttvurderingen skal gå fram av fag- og studieplan. Styret kan fastsette utfyllende regler for mappevurdering. skriftlig individuell skoleeksamen under tilsyn muntlig individuell eksamen skriftlig individuell eksamen uten tilsyn: case essay paper hjemmeeksamen (gruppe/individuell) praktiske prøver og arbeider prosjektoppgaver framsyninger/framføringer utstillinger gruppeprøver praktisk metodisk framføring utført laboratorie-/praksis-/seminararbeid. For eksamensformer som går over flere dager, medregnes ikke bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager i eksamenstiden. Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det, jf. lovens § 3-9, tredje ledd. For studenter som skal prøves i praktisk instruksjon er det eget reglement for gjennomføring.

§ 7 . Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lovens § 3-9, sjette ledd. Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn en gang, vil beste karakter gjelde. Regler for beregning av endelig karakter for fageksamen som består av mer enn en emneeksamen, fastsettes av avdelingsstyret/styret ved høgskolen i Finnmark og tas inn i fagplan og studieplan. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere deleksamener, kreves det at alle deleksamener er vurdert bestått før det gis endelig karakter. Resultatet fra en skriftlig eksamen kunngjøres ved oppslag og på internett. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved eventuell muntlig beskjed om eksamensresultatet.

§ 8 . Rett til å gå opp til eksamen

Studenter som er opptatt til et fag, emne eller studium ved høgskolen har rett til å gå opp til de eksamener og prøver som inngår i studiet eller faget, jf. § 3-10 i loven. Retten til å fortsette ved et studium kan reguleres ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav fastsettes av avdelingsstyret og skal framgå av studie- og fagplan. Det kan stilles krav om at bestemte forprøver, obligatoriske oppgaver, praksis eller lignende skal være gjennomført og eventuelt bestått, eller at bestemte eksamener skal være bestått, før man kan framstille seg til en gitt eksamen. Opplysninger om dette, tas inn i fag-/studieplan, fag- og emnebeskrivelser. For de studenter som er politisk aktive, er det studentens ansvar å oppfylle krav som blir stilt i aktuelle fag/studier. For de studenter som ikke får framstille seg til eksamen som følge av ikke-gjennomførte arbeidskrav, skal studiedirektør eller den studiedirektøren delegerer ansvar til, ha opplysning fra fagansvarlig om dette. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav, eksamener og prøver som kreves, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, kan nektes adgang til eksamen eller prøve. En student kan klage på vurderingen «ikke godkjent» av en skriftlig prøve som skal oppfylle arbeidskrav. Ny vurdering skal da foretas av ny faglærer. En student har normalt rett til å framstille seg til eksamen i samme fag/emne tre ganger, dersom det fortsatt undervises i faget. Bestemmelsen gjelder ved en institusjon. I særlige tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra denne bestemmelsen. Dette vil gjelde i de tilfeller studenten er registrert med stryk, men i ettertid kan dokumentere at fraværet gjelder forhold som kommer under § 4 nr. 1 når studenten har kommet langt i sin utdanning og som ved andre eksamener har vist tilfredsstillende resultater. Før studenten kan framstille seg til fjerde gangs eksamen, skal det foreligge en helhetlig faglig vurdering av studentens studieforløp. For studenter som deltar på ny eksamen i samme fag ved ordinær eksamen, gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt ved den ordinære eksamen. Studenter som avlegger ekstraordinær eksamen må følge det pensum og den eksamensform som gjaldt ved sist arrangerte ordinære eksamen. Ved vesentlige endringer i studieplanen/fagplanen kan regelen etter søknad fravikes. Ved ikke bestått praksisstudium/periode ved utdanningene kan studentene ta praksisstudiet/perioden opp igjen én gang. Dersom studenten får ikke bestått, må vedkommende slutte på utdanningen. Dette skal studenten gjøres skriftlig særskilt oppmerksom på før andre praksisstudium/periode påbegynnes. Dersom nasjonale rammeplaner gir anledninger til flere praksisforsøk, gjelder rammeplanens bestemmelser. Studenter som ikke møter til eksamen eller trekker seg etter fristens utløp uten gyldig grunn, blir oppført med ett stryk som teller som et eksamensforsøk.

§ 9 . Privatister

Privatistenes rettigheter ved høgskolen er begrenset til adgang til å delta i offentlige forelesninger og adgang til å avlegge eksamen. Adgang til å få oppgaver mv. rettet kan normalt ikke påregnes. En privatist har rett til å gå opp til eksamen etter lovens § 3-10 hvis vedkommende tilfredsstiller de generelle og spesielle opptakskrav og eventuelle andre krav for å gå opp til eksamen i et fag eller et studium. Dokumentasjon av generell og eventuell spesiell studiekompetanse må vedlegges søknaden. Søknad om privatiststatus settes til 1. januar/1. september, jf. S 42/98. Oppmeldingsfrist til eksamen er 15. februar/15. oktober, jf. S 42/98. Privatister må betale en privatistavgift i henhold til vedtak i styret. Pr. d.d. er privatistavgiften på kr 1.000 for den første eksamen i et semester og kr 600 for de neste eksamener i samme semester. Privatistavgiften må være betalt innen 15. februar/15. oktober. Privatister som ikke har betalt avgiften innen denne fristen, har ikke adgang til eksamen, jf. S 42/98.

§ 10 . Oppmelding til eksamen

For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha betalt semesteravgift etter lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader og forskrift 12. februar 2001 nr. 153 om studentsamskipnader. Studenter kan melde seg opp til eksamen innen 15. februar for vårsemesteret og 15. oktober for høstsemesteret. Frist for oppmelding til utsatt og ekstraordinær eksamen er 1. juli. Studenter som følger normal studieprogresjon, blir automatisk og kollektivt oppmeldt til ordinær eksamen i obligatoriske fag og i de valgfag studentene må gjennomføre for å få vitnemål i den yrkesutdanningen eller det fagstudium de er opptatt til. Til utsatt og ekstraordinær eksamen må studenten selv melde seg opp i disse fagene. Studenter og privatister som har rett til å framstille seg til eksamen, må skriftlig melde seg opp til eksamen innen de frister som fastsettes av styret. Den enkelte student er ansvarlig for å kontrollere at han/hun er oppmeldt til eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. Dersom en student ønsker å trekke seg fra eksamen, må dette skje en uke før eksamensdato.

§ 11 . Særordninger

Studenter som har behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen, må søke om dette i henhold til fastsatte frister. Søknad stiles til høgskolen ved eksamensansvarlig, og det forhold som påberopes, må være dokumentert og bekreftet skriftlig. Studenter som får akutt behov for spesielle ordninger i forbindelse med eksamen etter at fristen har utløpt, søker umiddelbart. Særordninger kan gis til studenter som krever besvarelsen på annet språk enn sitt morsmål, eller har dokumentert spesielle lese- og skrivevansker, funksjonshemmede, gravide som har behov for hvile, mødre som ammer etc. Særordninger kan gis i form av spesiell tilrettelegging, hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen. Ved bruk av datamaskiner skal kun høgskolens utstyr benyttes. Det kan likevel i noen tilfelle dispenseres fra dette. Studenter som får godkjent ekstra tid kan få inntil: 15 minutter ekstra tid for eksamener på 2 timer. 30 minutter ekstra tid for eksamener på 3 og 4 timer. 60 minutter ekstra tid for eksamen over 4 timer. en dag ekstra tid for hjemmeeksamen.

§ 12 . Bruk av hjelpemidler ved skoleeksamener

Avdelingsstyrene selv bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved skoleeksamener. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved skoleeksamener skal være angitt for det enkelte fag, emne eller kurs i aktuell fag- eller studieplan, samt tydelig framgå av eksamensoppgaven. Det er ikke tillatt å medbringe mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr til eksamenslokalet. Bruk av ulovlige hjelpemidler betraktes som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk og vil bli behandlet deretter.

§ 13 . Sensurering og eksamenskommisjon

Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene, jf. lovens § 3-9, første ledd. Den eksterne sensor skal utforme ekstern evaluering ved de vurderinger der det ikke er ekstern sensur. Ekstern sensor skal utforme sensorrapport som oversendes studiedirektør. Denne kan omfatte: Gjennomgang av vurderingsordninger nedfelt i fag- og studieplaner. Vurdering av deler av arbeidet til intern sensor: kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og kontrollere sensorveiledning som utformes av intern sensor. En kombinasjon av bokstav a og b. Ekstern sensor kan fastsette vurderingskriterier. Styret har delegert til avdelingene å oppnevne sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad. (Jf. lovens § 3-9, andre ledd.) Det skal normalt ikke benyttes ekstern sensor på eksamensenheter mindre enn 15 studiepoeng. Det oppnevnes som hovedregel to interne sensorer på eksamener som ikke har ekstern sensur. Sensor oppnevnes av øverste faglige styringsorgan under høgskolestyret. Styret har delegert til avdelingene å godkjenne sensorer jf. styresak S 81/96 a og lovens § 3-9, andre ledd. Klagekommisjon og tredje sensor oppnevnes samtidig med ordinær kommisjon. Sensorene oppnevnes for inntil 3 år. (S 81/96 a.) Ekstern sensor skal ikke være tilknyttet høgskolen, og må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon. På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole. Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag. Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor til eventuell utsatt og ekstraordinær eksamen i samme fag, emne eller kurs. Ved ny sensurering etter § 19 i denne forskrift benyttes nye sensorer. En student som har strøket i en av deleksamenene som inngår i en avsluttende vurdering, og som framstiller seg til ny eksamen, skal ikke underkastes ny sensur i de delekomponenter studenten tidligere har bestått. Dette gjelder ikke i de tilfeller der eksamenskarakteren er en justeringskarakter. Eksamenskommisjonen vurderer og fastsetter karakter. Hvis to sensorer ikke blir enige om bedømmelsen av en skriftlig besvarelse eller et skriftlig arbeid, bedømmes besvarelsen eller arbeidet av en tredje sensor. Sensurfristen er tre uker fra eksamensdatoen for besvarelsen. Styret for Høgskolen i Finnmark kan gjøre unntak for tre-ukersfristen for enkelteksamener, jf. lovens § 3-9, fjerde ledd. Lengre sensurfrist kan gis når det ikke er mulig å få tak i det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig, for å avvikle eksamen. Styret for Høgskolen i Finnmark kan fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlig arbeid. For de fag hvor muntlig eksamen gir en justeringskarakter, skal sensur av skriftlig prøve foreligge før muntlig prøve. En student som ikke har bestått skriftlig prøve, kan ikke framstille seg til muntlig prøve når det ved denne prøven gis en justeringskarakter.

§ 14 . Fritak for eksamen eller prøve

I medhold av lovens § 3-5 skal fritak for eksamen eller prøve gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slike fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak fremmes for avdelingsstyrene som avgjør saker om fritak etter uttalelser i vedkommende fagmiljø. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne praksis. Vedtaket oversendes studie- og forskningsadministrativt kontor. Avgjørelsen i slike saker er endelige, dersom det ikke kan påklages feil ved behandlingen. Fritak for eksamen eller prøve skal framgå på vitnemål og karakterutskrift.

§ 15 . Vitnemål – karakterutskrift

Høgskolen utsteder vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utstedes Diploma supplement, jf. lovens § 3-11, første ledd.

Den som ikke har avsluttet utdanning skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått, jf. lovens § 3-11, andre ledd. For en kandidat som går opp til eksamen etter § 3-10, første ledd, annet punktum skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som er tatt opp ved studiet, jf. lovens § 3-11, tredje ledd.

Studenter som har fått fritak etter § 15 i denne forskrift, og som tilfredsstiller kravet til fullført studium, kan få vitnemål dersom minimum halvparten av studiet regnet i studiepoeng, er gjennomført ved høgskolen. Dersom en mindre del av studiet er tatt ved høgskolen, vurderes det i hvert enkelt tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnemål. Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. Dersom kandidaten forbedrer karakter som inngår i vitnemålet, kan kandidaten kreve å få utstedt nytt vitnemål. I slike tilfeller må tidligere utstedte vitnemål tilbakeleveres. Vitnemål skal som et minimum gi opplysninger om: Hvilken utdanning som er gjennomført Hvilken tittel/grad som eventuelt er oppnådd Navn, studiepoeng og karakter for fag/emner som er gitt avsluttende vurdering, og som inngår i studiet Tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte fag/emner som inngår i studiet Periode for fullført utdanning Hvilke fag/emner kandidaten eventuelt har fått fritak/godkjenning for på grunnlag av tidligere utdanning, og hvilken utdanning som er grunnlag for fritaket/godkjenningen Tittel på større skriftlige oppgaver Karaktersystemet som er benyttet. Deleksamener som inngår i en større, sammensatt vurdering i et fag/emner, skal normalt ikke spesifiseres på vitnemålet. Karakterutskrifter skal uavkortet konstatere alle eksamener en student har avlagt og bestått ved høgskolen. Dette gjelder også deleksamener som skal inngå i en større, sammensatt evaluering på vitnemålet. Studiepoengreduksjon: Dersom en student avlegger eksamen i forskjellige fag hvor innhold i fagene helt eller delvis dekker hverandre, skal dette normalt føre til studiepoengreduksjon på vitnemål eller karakterutskrift. Slik faglig overlapping skal normalt være opplyst i aktuell fag- eller studieplan. Studiepoengreduksjon skal komme til uttrykk i det fag, emne eller kurs som gir det gunstigste resultat for studenten.

§ 16 . Skikkethetsvurdering

Departementet gir forskrift om skikkethetsvurdering i de enkelte utdanninger, jf. § 4-10, sjette ledd. Jf. forskrift 10. oktober 2005 nr. 1193 om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene.

§ 17 . Annullering av eksamen, fusk, bortvisning

Styret selv eller styrets klagenemnd, jf. lovens § 5-1, kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs, hvis studenten ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs, jf. lovens § 4-7. Styret selv eller styrets klagenemnd, jf. lovens § 5-1, kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. Vedtak om annullering etter første eller andre ledd kan påklages til departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1, sjuende ledd. Adgangen til annullering foreldes ikke. Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelt vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert institusjonen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert institusjonen i rett tid, kan denne kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kap. 13. Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal institusjonen gi melding om annulleringen til vedkommende myndighet. Andre institusjoner under denne lov kan informeres om annullering av eksamen eller prøve. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv. Opptrer en student som beskrevet i lovens § 4-7, første eller andre ledd, kan han/hun utestenges fra institusjonene og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgskolen i ett år etter vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd. Studentens klagemuligheter ved utestenging fra eksamen er regulert i lovens § 4-8, fjerde og femte ledd og § 4-11.

§ 18 . Utestenging etter skikkethetsvurdering

Kongen kan fastsette at i enkelte utdanninger skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. Styret selv kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for yrket. Student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet.

§ 19 . Begrunnelse og klage over karakterfastsetting/formelle feil ved eksamen

Adgang til å klage på formelle feil ved eksamen og/eller karakterfastsettelse ved eksamen, er fastlagt i lovens § 5-2 og § 5-3. Klage over formelle feil ved eksamen eller prøve skal avgjøres av klagenemnda ved Høgskolen i Finnmark. Studenten kan klage skriftlig over karakterfastsettingen innen tre uker etter at resultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Foreligger det samtidig klage over formelle feil eller er krav om begrunnelse framsatt, løper klagefristen fra det foreligger avgjørelse av klagen eller begrunnelse er gitt, jf. lovens § 5-3, fjerde ledd. Finner klagenemnda at det er begått feil og at dette kan ha hatt betydning for kandidaters prestasjon eller bedømmelsen av disse, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. For øvrige bedømmelser er fristen en uke, men aldri senere enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg, jf. lovens § 5-3, annet ledd. Klage på karakterfastsettelsen ved løpende vurdering skal framsettes etter vurdering av separat prøve, oppgave eller vurdering. Det kan ikke klages på endelig resultat. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om studenten skal framsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal framsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort, jf. lovens § 5-3, fjerde ledd. Dette skal også framgå av fag-/studieplaner. Karakterfastsetting av muntlige prøver, vurdering av praksisopplæring og andre prestasjoner som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Bare formelle feil kan påklages, jf. lovens § 5-3, femte ledd. Ved ny sensurering etter klage på formelle feil ved eksamen og klage over karakterfastsetting, skal det benyttes to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages. Resultatet etter ny sensurering er endelig.

§ 20 . Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme dato oppheves forskrift 2. oktober 2002 nr. 1178 om eksamen ved Høgskolen i Finnmark, revidert i styret ved Høgskolen i Finnmark 2. oktober 2002.