Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften).

Kapittel 1. Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a

§ 1-1 . Hovedregel

Kravet til dokumentert identitet anses som hovedregel oppfylt dersom søkeren legger frem originalt, gyldig pass.

§ 1-2 . Unntak

Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt, gyldig pass. Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt, gyldig pass, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter.

I tilfeller som nevnt i første ledd kan identiteten etter en konkret vurdering anses klarlagt dersom opplysningene om søkeren ikke gir grunn til tvil. Dette gjelder selv om søkeren har fremstått med forskjellige identiteter.

Kapittel 2. Kravet til å forbli bosatt i riket, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c

§ 2-1 . Midlertidig opphold i utlandet

Kravet til å forbli bosatt i riket anses oppfylt selv om søkeren skal ta midlertidig opphold i utlandet i forbindelse med studier, arbeidsforhold i inntil tre år eller medisinsk behandling.

§ 2-2 . Medfølgende familiemedlemmer

Søker som er ektefelle, registrert partner, samboer eller barn under 18 år som følger person som skal ta midlertidig opphold i utlandet, anses å fylle kravet om å forbli bosatt i riket.

Kapittel 3. Beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e og § 11 – § 18

§ 3-1 . Tillatelse innvilget før innreise

For søker som ble innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven før innreise i riket og for nordisk borger, regnes oppholdstiden fra ankomst til riket. Ankomst til riket sannsynliggjøres ved registrering hos politiet, registrering i folkeregisteret eller på annen måte.

§ 3-2 . Tillatelse innvilget etter innreise

Dersom søknad om oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven ble fremmet fra riket, regnes oppholdstiden fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget.

Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

§ 3-3 . Opphold mellom tillatelser

Tiden fra utløpet av oppholds- eller arbeidstillatelse til ny søknad fremmes, medregnes ikke i oppholdstiden.

§ 3-4 . Betydning av utenlandsopphold

Dersom søkerens samlede utenlandsopphold det enkelte kalenderår ikke overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid.

Kapittel 4. Omfang av og unntak fra lovens krav om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven § 8, jf. § 7 første ledd bokstav f

§ 4-1 . Kravet om gjennomført norskopplæring

Kravet i loven § 8 om gjennomført godkjent norskopplæring er oppfylt dersom søkeren har deltatt i norskopplæring på det læringssporet søkeren er plassert, jf. forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Opplæringen må være gitt av kommunen, av en tilbyder kommunen har godkjent eller av en opplæringsinstitusjon som er godkjent med hjemmel i lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring. Gjennomført norskopplæring dokumenteres med deltakerbevis.

§ 4-2 . Unntak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk

bestått språkprøve, jf. forskrift 16. september 2005 nr. 1055 om Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt karakter i faget gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge.

§ 4-3 . Andre unntak

søker som er fritatt fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd, og søker som på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre 300 timer norskopplæring. Unntaket gjelder søker som overhodet ikke kan delta i norskopplæring, og som ikke vil kunne gjennomføre 300 timer norskopplæring i løpet av tre år.

Kapittel 5. Karenstid, jf. statsborgerloven § 9

§ 5-1 . Ubetinget fengsel

Ved ubetinget fengsel beregnes karenstiden etter følgende tabell: Ubetinget fengsel Karenstid Inntil 90 dager: 2 år Inntil 6 md.: 2 ½ år Inntil 1 år: 3 år inntil 2 år: 3 ½ år inntil 3 år: 4 år inntil 4 år: 4 ½ år inntil 5 år: 5 år inntil 6 år: 5 ½ år inntil 7 år: 6 år inntil 8 år: 6 ½ år inntil 9 år: 7 år inntil 10 år: 7 ½ år inntil 11 år: 8 år osv. osv.

§ 5-2 . Betinget fengsel

Ved betinget fengsel beregnes karenstiden etter følgende tabell: Betinget fengsel Karenstid Inntil et år 1 år Deretter 2 år

§ 5-3 . Forelegg mv.

Det beregnes ikke karenstid for forenklede forelegg, forelegg eller idømte bøter under kr 5.000. Ved forelegg eller idømte bøter fra kr 5.000 beregnes karenstid på 2 år.

Ved gjentatte forelegg eller bøter løper karenstiden fra tidspunktet for den siste straffbare handlingen.

§ 5-4 . Samfunnsstraff

Ved samfunnsstraff beregnes karenstiden etter følgende tabell: Samfunnsstraff Karenstid Inntil 100 timer: 1 år Inntil 200 timer: 2 år Deretter: 3 år

§ 5-5 . Forvaring

Ved forvaring beregnes karenstiden som ved ubetinget fengsel, jf. § 5-1.

§ 5-6 . Idømt tvungent psykisk helsevern og idømt tvungen omsorg

Ved idømt tvungent psykisk helsevern og idømt tvungen omsorg beregnes karenstiden ut fra samme tabell som for ubetinget fengselsstraff, ved at det tas utgangspunkt i særreaksjonens faktiske varighet. Karenstiden skal likevel maksimalt være 5 år.

§ 5-7 . Påtaleunnlatelse og overføring til behandling i konfliktråd

Ved påtaleunnlatelse og overføring til behandling i konfliktråd beregnes ikke karenstid.

§ 5-8 . Dom bestående av forskjellige reaksjonsformer (deldom)

Ved deldom skal karenstiden for den reaksjonen som gir lengst karenstid gi utgangspunktet for beregning av karenstidens lengde. Karenstiden for de øvrige reaksjonene legges til med en halvpart av den karenstid reaksjonen isolert sett ville gitt.

Karenstiden regnes fra soningens opphør dersom en del av dommen er ubetinget fengsel. Ved andre deldommer løper karenstiden fra opphør av den reaksjonen som utløper sist.

§ 5-9 . Gjentatte reaksjoner for straffbart forhold

Ved gjentatte reaksjoner for straffbart forhold gis det for hver reaksjon et tillegg på ett år til den karenstiden som isolert sett utløper sist.

§ 5-10 . Reaksjoner for straffbart forhold ilagt i utlandet

Ved reaksjon for straffbart forhold ilagt i utlandet skal det beregnes karenstid, forutsatt at forholdet det er ilagt straff eller annen reaksjon for, er straffbart etter norsk lov. Karenstidens lengde begrenses av strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov.

Kapittel 6. Unntak fra løsningskravet, jf. statsborgerloven § 10

§ 6-1 . Unntak fra løsningskravet

Lovgivningen i søkerens tidligere hjemland tillater ikke at statsborgere løses fra statsborgerskapet, eller løsning anses praktisk umulig. Myndighetene i tidligere hjemland har avslått søknad om løsning. Hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at det ikke kreves at søkeren tar kontakt med myndighetene i tidligere hjemland for å søke om løsning. Det er gått mer enn ett år fra norsk statsborgerskap ble innvilget eller fra alder hvor løsning etter tidligere hjemlands lovgiving er mulig uten at løsning er dokumentert oppnådd, og hjemlandet har ikke gitt opplysninger om forventet saksbehandlingstid. Dersom man har kunnskap om at søkerens tidligere hjemland ikke svarer på søknader om løsning fra statsborgerskap, kan det gjøres unntak fra løsningskravet ved innvilgelsen av norsk statsborgerskap. Myndighetene i søkerens tidligere hjemland setter urimelig tyngende vilkår for å bli løst. Hvorvidt løsningsgebyret som kreves er urimelig tyngende skal vurderes ut fra alminnelig inntekt. Dersom gebyret overstiger fire prosent av søkerens inntekt, anses løsningsgebyret urimelig tyngende. Det samme gjelder dersom søkeren har omsorg for barn under 18 år, og løsningsgebyret, derunder eventuelt løsningsgebyr for barn, overstiger to prosent av søkerens inntekt. Løsningsgebyr til og med kr 2.500 anses likevel ikke urimelig tyngende. For foreldreløse barn anses et hvert løsningsgebyr som urimelig tyngende.

Kapittel 7. Særregel om beregning av oppholdstid for ektefelle, registrert partner og samboer til norsk borger, jf. statsborgerloven § 12

§ 7-1 . Virkeområde

Reglene om beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjelder kun tidsrommet søkerens ektefelle, registrerte partner eller samboer har vært norsk borger.

§ 7-2 . Felles bopel

Beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjøres for den tiden ektefeller, registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil si felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene likevel for å ha hatt felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen var utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner.

Ved atskillelser som skyldes den ene partens opphold i fengsel eller i annen anstalt som følge av idømt reaksjon for straffbart forhold, anses ikke partene for å ha hatt felles bopel.

Kapittel 8. Særlige grupper av søkere, jf. statsborgerloven § 18

§ 8-1 . Idrettsutøvere

For søker som er idrettsutøver og skal delta i stort internasjonalt mesterskap, gjelder ikke vilkåret i loven § 7 første ledd bokstav e, dersom norsk statsborgerskap er et vilkår for søkerens deltakelse i mesterskapet og søkeren skal representere Norge. Hvorvidt mesterskapet er stort vurderes i forhold til hvor mange deltakere internasjonale mesterskap innen vedkommende idrettsgren vanligvis har. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.

§ 8-2 . Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon

For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholds- eller arbeidstillatelse.

§ 8-3 . Kola-nordmenn

For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800-tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920-tallet, og som er innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.

For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse i henhold til bestemmelsene i første ledd, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke.

Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere.

Kapittel 9. Tap ved fravær fra riket, jf. statsborgerloven § 24

§ 9-1 . Botidskrav

Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen og som hevder å ha norsk statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, jf. statsborgerloven § 24 første ledd, skal som hovedregel dokumentere botiden ved utskrift fra folkeregister eller annen offentlig myndighet. Dersom det er vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravet, kan kravet om botid før fylte 22 år sannsynliggjøres på annen måte. Som botid regnes sammenhengende opphold av minimum 6 måneders varighet.

§ 9-2 . Kravet om tilstrekkelig tilknytning

Hvorvidt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge etter statsborgerloven § 24 annet ledd avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har opphold i Norge på til sammen 6 måneder, skal anses for å ha tilstrekkelig tilknytning. Det samme gjelder dersom søkeren er bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Har søkeren i god tro fått utstedt norsk pass med varighet utover fylte 22 år, skal det tillegges vekt i den skjønnsmessige vurderingen.

§ 9-3 . Vesentlig å bebreide

Hvorvidt søkeren er vesentlig å bebreide for fristoversittelse, jf. statsborgerloven § 24 tredje ledd, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret overholdelse av fristen, anses søkeren for ikke å være vesentlig å bebreide.

Kapittel 10. Ny tillatelse ved tilbakekall av norsk statsborgerskap

§ 10-1 . Forholdet til utlendingsloven ved tilbakekall av statsborgerskap

Ved tilbakekall etter statsborgerloven § 26 første ledd skal vedkommende gis bosettingstillatelse, i henhold til utlendingsloven § 12 og utlendingsforskriften § 44a. Dette gjelder likevel ikke personer som har nordisk statsborgerskap og personer som hadde tillatelse etter utlendingsloven kapittel 8 (borgere som omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen) ved innvilgelse av norsk statsborgerskap.

Kapittel 11. Saksbehandlingen i saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd

§ 11-1 . Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd, med mindre annet er fastsatt i forskriften her. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder ikke.

§ 11-2 . Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet

Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal prøves, legges saken frem for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å prøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. statsborgerloven § 27 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken. Utlendingsdirektoratets vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

§ 11-3 . Varsling av den saken gjelder

Utlendingsdirektoratet skal varsle den som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles vedkommende ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om prøving vedlegges, med mindre vedkommende etter forvaltningsloven § 19 kan nektes adgang til den.

§ 11-4 . Oversendelse til Utlendingsnemnda

Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i § 11-2, skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til Utlendingsnemnda som den saken gjelder kan kreve å få se uten hinder av forvaltningsloven § 19, skal direktoratet sende kopi til vedkommende. Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til departementet.

Kapittel 12. Utlendingsnemndas behandling av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd

§ 12-1 . Utlendingsnemndas avvisning av sak

Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt skal Utlendingsnemnda avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

§ 12-2 . Utlendingsnemndas kompetanse

Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken.

§ 12-3 . Utlendingsnemndas utredningsplikt

Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. statsborgerloven § 27 femte ledd. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.

Utlendingsnemndas vedtak om at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, jf. loven § 27 femte ledd første punktum, kan ikke påklages.

Kapittel 13. Saker som behandles i stornemnd

§ 13-1 . Hvilke saker som skal behandles i stornemnd

Saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd skal behandles i stornemnd.

Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas avgjørelse i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd.

§ 13-2 . Hvem som kan kreve stornemndsbehandling. Begrunnelse og kontroll

Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for den private parten, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved nemndleders anmodning om behandling i stornemnd skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.

Kapittel 14. Opplysninger om straffbare forhold fra politiet

§ 14-1 . Politiets plikt etter anmodning

Etter anmodning som nevnt i statsborgerloven § 29 annet ledd plikter politiet å gi opplysninger om hvorvidt den som søker statsborgerskap er siktet eller tiltalt for straffbart forhold. Det samme gjelder ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon som ikke fremkommer av tidligere fremlagt politiattest. Opplysningene gis skriftlig med kopi til søkeren.

Kapittel 15. Gebyr

§ 15-1 . Plikt til å betale gebyr

Senest samtidig med innlevering av søknad om norsk statsborgerskap skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven § 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap. Barn under 18 år er unntatt fra plikten til å betale gebyr.

§ 15-2 . Gebyrets størrelse

Gebyr for behandling av søknad om norsk statsborgerskap er kr 2.500.

Kapittel 16. Ikrafttredelse

§ 16-1 . Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. september 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. august 2003 nr. 1153 om gebyr for handsaming av søknad om norsk riksborgarrett.

Merknad til forskriften:

(Del 1 annet ledd fra foredraget.)

Etter riksborgarrettsloven av 8. desember 1950 nr. 3 er departementet klageinstans. Utlendingsnemnda blir klageinstans ved ikrafttredelse av den nye statsborgerloven, jf. statsborgerloven § 27 tredje ledd. Det følger av overgangsbestemmelsen i statsborgerloven § 36 tredje ledd at klager som er kommet inn til departementet før lovens ikrafttredelse oversendes Utlendingsnemnda for avgjørelse etter lovens ikrafttredelse. Avgjørelsen som Utlendingsnemnda treffer kan ikke påklages, selv om saken er behandlet av Utlendingsdirektoratet som første instans etter riksborgarrettsloven. Departementet finner det unødvendig å nedfelle dette i forskriften.