§ 7. Hovedregel om erverv etter søknad

Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap dersom søkeren på vedtakstidspunktet a) har klarlagt sin identitet, jf. femte ledd, b) har fylt tolv år, c) er og vil forbli bosatt i riket, d) fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62, e) har til sammen åtte års opphold i riket i løpet av de siste elleve årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknadsperioder medregnet i åtteårsperioden, jf. sjette ledd, f) fyller kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve som fastsatt i § 8, og g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller har utholdt karenstid, jf. § 9. Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter første ledd dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot. Opphold med tillatelser som ville vært gitt med minst ett års varighet, men som ble gitt med kortere varighet, jf. utlendingsloven § 60 første ledd tredje punktum, skal medregnes ved beregning av oppholdstid, jf. § 7 første ledd bokstav e, §§ 10, 11, 12, 15, 16, 16 a, 17 og 18 i loven her. Det samme gjelder oppholdstillatelser etter utlendingsloven § 60 første ledd fjerde punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Uttømmende politiattest skal følge søknad om statsborgerskap. Politiattesten skal også vise forhold som søkeren er siktet eller tiltalt for. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om kravet til klarlagt identitet og om politiattest. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning av oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.