Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap

Statsborgerforskriften

forskrift/2006-06-30-756·59 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2022·Utforsk grafen
I kraft 2006-09-01Kunngjort 2006-07-03Sist endret ved forskrift/2022-08-26-1494 fra 2022-10-01
HjemmelDeleg. til AID etter statsborgerlovenEndr. i departementsstrukturen og ansvarsfordelingEndr. i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom departementeneEndringer i departementsstrukturen og i ansvarsdelingen mellom departementene§ 10Statsborgerloven§ 18Statsborgerloven§ 2Statsborgerloven§ 24Statsborgerloven§ 29Statsborgerloven§ 32Statsborgerloven§ 7Statsborgerloven§ 8Statsborgerloven§ 9Statsborgerloven
Innhold59 paragrafer

Kapittel 1. Kravet til dokumentert identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a

§ 1-1

Hovedregel

For å oppfylle kravet til klarlagt identitet må søkeren framlegge originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. Kravet til klarlagt identitet anses oppfylt dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet.

Søkeren må vise originalt pass eller annen gyldig identitetsdokumentasjon for å bevise hvem man er. Kravet er oppfylt når dokumentene tydelig viser søkerens rette identitet.AI

Endret 17. september 2013 · i kraft 13. september 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 2013 nr. 1079.

referert av 1 →

§ 1-2

Unntak

Det kan gjøres unntak fra § 1-1 dersom søkeren omfattes av følgende tilfeller: 1) Søkerens tidligere hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet. 2) Søkeren hadde berettiget grunn til å forlate hjemlandet uten originalt pass med tilstrekkelig notoritet eller annen identitetsdokumentasjon med tilstrekkelig notoritet, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kontakter tidligere hjemlands myndigheter. Kravene til klarlagt identitet kan bare anses oppfylt dersom søkeren framlegger opplysninger som sannsynliggjør søkerens rette identitet. Etter denne bestemmelsen gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Det kan gis unntak fra kravet om originalt pass eller identitetsdokumenter dersom det er umulig å skaffe slike, eller hvis det er utrygt å kontakte hjemlandets myndigheter. Søkeren må uansett kunne sannsynliggjøre hvem man er.AI

Endret 17. september 2013 · i kraft 13. september 2013
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 2013 nr. 1079.

Se ogsåStatsborgerforskriften § 1-1referert av 1 →

§ 1-3

Unntak for særlige grupper av søkere

Dersom søkeren er født i riket og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, skal identiteten anses for klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige. Dersom søkeren var under 18 år ved innreise til riket, og har minst én forelder som fyller vilkårene for klarlagt identitet, kan identiteten anses klarlagt uten at det stilles krav om å legge frem pass, og uten at det stilles krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte identitetsopplysningene er riktige. Dersom søkeren omfattes av § 1-2 første ledd nummer 1 eller 2, kan identiteten etter en konkret vurdering anses for klarlagt selv om det ikke er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de oppgitte opplysningene er riktige. Dette gjelder kun der søkeren har gjort det som kreves for å klarlegge sin identitet, og a) søkeren var under 14 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste fem år, eller b) søkeren var fra og med 14 år til og med 16 år ved innvilgelsen av sin første oppholdstillatelse og har hatt opphold i riket med oppholdstillatelser de siste ti år. Ved beregning av oppholdstid etter tredje ledd, skal perioder uten tillatelse som til sammen overstiger to måneder i ett kalenderår, trekkes fra. Det samme gjelder dersom søkeren har utenlandsopphold som til sammen overstiger to måneder i løpet av ett kalenderår. Oppholdstiden regnes fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget. Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

Noen søkere trenger ikke pass for å bevise hvem de er dersom de er født i riket og registrert i folkeregisteret, eller dersom de var barn ved innreise og har en forelder med klarlagt identitet. Det finnes også unntak for visse grupper basert på alder ved første oppholdstillatelse og lengden på oppholdet i riket.AI

Endret 16. mai 2013 · i kraft 3. mai 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 juni 2012 nr. 598 (i kraft 1 juli 2012), endret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482.

Se ogsåStatsborgerforskriften § 1-2

Kapittel 2. Kravet til å forbli bosatt i riket, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c

§ 2-1

Midlertidig opphold i utlandet

Kravet til å forbli bosatt i riket anses oppfylt selv om søkeren skal ta midlertidig opphold i utlandet i forbindelse med studier, arbeidsforhold i inntil tre år eller medisinsk behandling.

Kravet om å bo i riket regnes som oppfylt selv om man oppholder seg midlertidig i utlandet. Dette gjelder ved studier, medisinsk behandling eller arbeid i inntil tre år.AI

§ 2-2

Medfølgende familiemedlemmer

Søker som er ektefelle, registrert partner, samboer eller barn under 18 år som følger person som skal ta midlertidig opphold i utlandet, anses å fylle kravet om å forbli bosatt i riket.

Familiemedlemmer som følger med en person på midlertidig opphold i utlandet, regnes fortsatt som bosatt i riket.AI

Kapittel 3. Beregning av oppholdstid, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e og § 10 til § 18

§ 3-1

Tillatelse innvilget før innreise

For søker som ble innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven før innreise i riket og for nordisk borger, regnes oppholdstiden fra ankomst til riket. Ankomst til riket sannsynliggjøres ved registrering hos politiet, registrering i folkeregisteret eller på annen måte.

For nordiske borgere og personer som fikk oppholdstillatelse før innreise, regnes oppholdstiden fra det tidspunktet de ankom riket. Ankomsten kan bevises gjennom registrering hos politiet, i folkeregisteret eller på andre måter.AI

Endret 19. september 2017 · i kraft 1. oktober 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 3-2

Tillatelse innvilget etter innreise

Dersom søknad om oppholdstillatelse etter utlendingsloven ble fremmet fra riket, regnes oppholdstiden fra søknadstidspunktet, så fremt søknaden ble innvilget. Oppholdstid mellom avslag på søknad og senere innvilgelse medregnes likevel bare dersom avslaget ble gitt utsatt iverksettelse, eller utsatt iverksettelse fulgte av utlendingsloven.

Regelen forklarer hvordan man regner ut oppholdstid når man søker om tillatelse mens man er i landet. Tiden regnes normalt fra søknadsdatoen hvis søknaden ble godkjent.AI

Endret 19. september 2017 · i kraft 1. oktober 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 3-3

Opphold mellom tillatelser

Tiden fra utløpet av oppholdstillatelse til ny søknad fremmes, medregnes som hovedregel ikke i oppholdstiden. Perioder uten tillatelse eller oppholdsrett på til sammen to måneder har ikke betydning for krav om sammenhengende opphold med tillatelse i statsborgerloven § 15 til § 18 og kravet om opphold med oppholdsrett i statsborgerloven § 14. En periode uten tillatelse regnes fra tidligere tillatelses utløp til ny søknad ble fremsatt.

Tid mellom en utløpt tillatelse og en ny søknad teller vanligvis ikke som oppholdstid. Perioder uten tillatelse på totalt opptil to måneder påvirker imidlertid ikke kravet om sammenhengende opphold.AI

Endret 16. mai 2013 · i kraft 3. mai 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010), 3 mai 2013 nr. 482.

Se ogsåStatsborgerloven § 15Statsborgerloven § 18Statsborgerloven § 14

§ 3-4

Betydning av utenlandsopphold

Dersom søkerens samlede utenlandsopphold det enkelte kalenderår ikke overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid.

Reiser utenlands i maksimalt to måneder i løpet av et kalenderår teller som opphold i Norge. Hvis man er utenlands i mer enn to måneder, trekkes hele denne tiden fra når man regner ut den totale oppholdstiden.AI

Kapittel 4. Unntak fra kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått statsborgerprøve etter statsborgerloven § 8, jf. § 7 første ledd bokstav f

§ 4-1

Unntak fra kravet om ferdigheter i norsk muntlig på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk eller på grunn av særlige helsemessige årsaker eller personlige forutsetninger

Unntatt fra kravet om å beherske norsk muntlig er søkere som kan dokumentere et av følgende: a) standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i grunnskolen b) halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i norsk eller samisk i videregående opplæring c) gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- og høyskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng d) oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høyskole i Norge e) ankom Norge på bakgrunn av søknad om beskyttelse eller som overføringsflyktning og som har fylt 55 år f) mottar uføretrygd og har fylt 55 år g) særlige helsemessige årsaker, eller personlige forutsetninger som vedkommende ikke har kontroll over, gjør at personen ikke har mulighet til å bestå norskprøve på nivå B1 eller høyere h) har fått vedtak om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk etter introduksjonsloven § 19 annet ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 20 eller integreringsloven § 37 jf. § 29 i) er statsløs. Søker som får unntak etter første ledd bokstav e, f, g og i må oppnå minimum nivå A2 på muntlig prøve i norsk, med mindre det foreligger tungtveiende årsaker til at vedkommende bør fritas fra språkkravet.

Det er mulig å få unntak fra kravet om muntlige ferdigheter i norsk. Dette gjelder blant annet personer med visse skolekarakterer, utdanning, helseårsaker eller spesielle personlige forutsetninger. Noen grupper må likevel oppnå minimum nivå A2 på en muntlig prøve.AI

Endret 26. august 2022 · i kraft 1. oktober 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 26 aug 2022 nr. 1494 (i kraft 1 okt 2022).

Se ogsåIntegreringsloven § 37Integreringsloven § 29

§ 4-2

Unntak fra kravet om å ha bestått statsborgerprøven

Unntatt fra kravet i statsborgerloven § 8 annet ledd om bestått statsborgerprøve er søkere som kan dokumentere et av følgende a) bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk i henhold til integreringsloven § 37 første ledd eller introduksjonsloven § 19 annet ledd b) standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 eller høyere i samfunnsfag i grunnskolen c) halvårsvurdering, standpunktkarakter eller eksamenskarakter 2 i samfunnskunnskap i videregående opplæring d) gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høyskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng e) er tatt opp til og har gjennomført studier på norsk eller samisk på universitets eller høyskolenivå i Norge. Det er tilstrekkelig at man dokumenterer at man har vekttall eller studiepoeng fra studie på norsk eller samisk f) på grunn av særlige helsemessige, andre tungtveiende årsaker, eller personlige forutsetninger som vedkommende ikke rår over, ikke har mulighet til å bestå prøven, eller g) har fått vedtak om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 19 annet ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 20 eller integreringsloven § 37, jf. § 29.

Enkelte søkere slipper å ta statsborgerprøven. Dette gjelder personer med relevant skolegang, høyere utdanning i Norge, eller visse helsemessige og personlige årsaker.AI

Endret 26. august 2022 · i kraft 1. oktober 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 11 juli 2013 nr. 899 (i kraft 1 sep 2013), 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 20 april 2017 nr. 494, 26 aug 2022 nr. 1494 (i kraft 1 okt 2022).

Se ogsåStatsborgerloven § 8Integreringsloven § 37Integreringsloven § 29

§ 4-3

Nordiske statsborgere

Søker som er statsborger av et annet nordisk land og som forstår det norske eller samiske språket, er unntatt fra kravene i statsborgerloven § 8.

Nordiske statsborgere som forstår norsk eller samisk slipper å oppfylle kravene til muntlige ferdigheter i norsk og bestått statsborgerprøve.AI

Endret 26. august 2022 · i kraft 1. oktober 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrift 26 aug 2022 nr. 1494 (i kraft 1 okt 2022, tidligere § 4-6).

Se ogsåStatsborgerloven § 8

Kapittel 5. Karenstid, jf. statsborgerloven § 9

§ 5-1

Tabell for utregning av karenstid

Fengselsstraff: Karenstid: f.o.m. 10 til og med 15 dager: 2,5 år t.o.m. 20 dager: 3 år t.o.m. 90 dager: 5 år t.o.m. 6 måneder: 6,5 år t.o.m. 1 år: 8 år t.o.m. 2 år: 10 år t.o.m. 3 år: 12 år t.o.m. 4 år: 13,5 år t.o.m. 5 år: 15 år t.o.m. 6 år: 16,5 år t.o.m. 7 år: 18 år osv. t.o.m. 21 år: 39 år

Bestemmelsen viser hvor lang karenstid man får basert på lengden på fengselsstraffen. Jo lengre fengselsstraffen er, desto lengre blir karenstiden.AI

Endret 5. mai 2020 · i kraft 1. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, endret ved forskrift 30 april 2020 nr. 916 (i kraft 1 juni 2020 og gjelder personer som søker om statsborgerskap 1. juni 2020 eller senere).

referert av 4 →

§ 5-2

Straff som medfører karenstid

Ved ubetinget og betinget fengselsstraff beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1. Ved ungdomsstraff, samfunnsstraff og ved bot ilagt ved forelegg eller dom, beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1 på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen. Ved forvaring beregnes karenstid som ved fengselsstraff etter tabellen i § 5-1, med utgangspunkt i ilagt tidsramme (lengstetid). Ved forlengelse av forvaring beregnes ikke ny karenstid.

Bestemmelsen forklarer hvordan straff reknast om til karenstid. Dette gjeld for ulike typar fengselsstraff, bot, samfunnsstraff, ungdomsstraff og forvaring.AI

Endret 5. mai 2020 · i kraft 1. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, endret ved forskrift 30 april 2020 nr. 916 (i kraft 1 juni 2020).

Se ogsåStatsborgerforskriften § 5-1

§ 5-3

Strafferettslig særreaksjon som medfører karenstid

Ved dom på tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, beregnes karenstiden etter tabellen i § 5-1 for fengselsstraff ved at det tas utgangspunkt i særreaksjonens faktiske varighet.

Hvis man er dømt til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, regnes karenstiden ut fra hvor lenge denne særreaksjonen faktisk varte.AI

Endret 16. mai 2013 · i kraft 3. mai 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482 (tidligere § 5-6).

Se ogsåStatsborgerforskriften § 5-1

§ 5-4

Reaksjoner for straffbart forhold ilagt i utlandet som medfører karenstid

Ved reaksjon for straffbart forhold ilagt i utlandet, for forhold som er straffbart etter norsk lov, beregnes karenstid etter tabellen i § 5-1. Karenstidens lengde begrenses av den øvre strafferammen for tilsvarende forhold etter norsk lov.

Hvis man er straffet i utlandet for noe som også er straffbart i Norge, skal det beregnes en karenstid. Lengden på denne tiden begrenses av hva som er den maksimale straffen for samme forhold etter norsk lov.AI

Endret 16. mai 2013 · i kraft 3. mai 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482 (tidligere § 5-10).

Se ogsåStatsborgerforskriften § 5-1

§ 5-5

Dom bestående av forskjellige reaksjonsformer (delt dom)

Ved delt dom skal ilagt fengselsstraff og subsidiær fengselsstraff summeres før karenstiden beregnes etter tabellen i § 5-1.

Hvis en dom består av flere ulike typer straff, skal fengselsstraff og subsidiær fengselsstraff legges sammen. Denne totalsummen brukes når man skal beregne karenstiden ut fra tabellen i forskriften.AI

Endret 16. mai 2013 · i kraft 3. mai 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482 (tidligere § 5-8).

Se ogsåStatsborgerforskriften § 5-1

§ 5-6

Gjentatte dommer og forelegg for straffbart forhold

Ved beregning av karenstid ved gjentatte dommer og forelegg for straffbart forhold gis det tillegg for alle tidligere dommer og forelegg, selv om karenstiden for disse isolert sett er utholdt. Det tas utgangspunkt i den karenstiden som isolert sett utløper sist. Det gis et tillegg på halvparten av den karenstiden som hver av de andre dommene eller foreleggene isolert sett ville gitt. Den samlede karenstiden skal ikke overstige det dobbelte av den karenstiden som isolert sett utløper sist.

Hvis man har flere dommer eller forelegg, blir den totale karenstiden lengre. Man tar utgangspunkt i den lengste karenstiden og legger til halvparten av tiden for de andre forholdene. Samlet tid kan maksimalt bli det dobbelte av den lengste karenstiden.AI

Endret 5. mai 2020 · i kraft 1. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 mai 2013 nr. 482 (tidligere § 5-9), 30 april 2020 nr. 916 (i kraft 1 juni 2020).

referert av 1 →

§ 5-7

Reaksjoner som ikke medfører karenstid

Ved forenklet forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til behandling i konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a, straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall, beregnes ikke karenstid.

Enkelte typer straffereaksjoner fører ikke til at man får karenstid. Dette gjelder blant annet forenklet forelegg og påtaleunnlatelse.AI

Endret 5. mai 2020 · i kraft 1. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 mai 2013 nr. 482, 30 april 2020 nr. 916 (i kraft 1 juni 2020).

Se ogsåStraffeprosessloven § 71 a

§ 5-8

Utmålt karenstid

Ved endringer i bestemmelsene i dette kapittelet skal karenstid som er utmålt fortsatt gjelde. I tilfeller hvor det foreligger nye dommer eller forelegg vil det bli gitt tillegg for alle tidligere dommer og forelegg, jf. § 5-6.

Bestemmelser om karenstid som allerede er fastsatt, fortsetter å gjelde selv om reglene endres. Hvis det kommer nye dommer eller forelegg, blir det lagt til tillegg for tidligere dommer og forelegg.AI

Endret 5. mai 2020 · i kraft 1. juni 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, endret ved forskrift 30 april 2020 nr. 916 (i kraft 1 juni 2020).

Se ogsåStatsborgerforskriften § 5-6

Kapittel 6. Kravet om tilstrekkelig inntekt, jf. statsborgerloven § 10

§ 6-1

Kravet om tilstrekkelig inntekt

Kravet om tilstrekkelig inntekt i statsborgerloven § 10 er oppfylt dersom søkeren det siste året med fastsatt skatteoppgjør har vært sikret midler tilsvarende minst tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, gjennom inntekt og ytelser som inngår i alminnelig inntekt i skatteoppgjøret. Dersom det er til gunst for søkeren, skal skatteoppgjør fastsatt mellom søknadstidspunktet og vedtakstidspunktet, legges til grunn for beregningen.

For å oppfylle kravet om tilstrekkelig inntekt må søkeren ha hatt midler tilsvarende minst tre ganger grunnbeløpet i folketrygden det siste året med fastsatt skatteoppgjør. Skatteoppgjør som kommer mellom søknad og vedtak kan brukes dersom dette er til gunst for søkeren.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, opphevet ved forskrift 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), tilføyd ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2655 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåStatsborgerloven § 10

Kapittel 7. Særregel om beregning av oppholdstid for ektefelle, registrert partner og samboer til norsk borger, jf. statsborgerloven § 12

§ 7-1

Virkeområde

Reglene om beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjelder kun tidsrommet søkerens ektefelle, registrerte partner eller samboer har vært norsk borger.

Denne regelen bestemmer hvordan man regner ut oppholdstiden for partnere til norske borgere. Beregningen gjelder kun for den tiden partneren faktisk har vært norsk borger.AI

§ 7-2

Felles bopel

Beregning av oppholdstid etter loven § 12 gjøres for den tiden ektefeller, registrerte partnere eller samboere har hatt felles bopel, det vil si felles adresse og husholdning. Ved midlertidige atskillelser regnes partene likevel for å ha hatt felles bopel, så fremt årsaken til atskillelsen var utdannelse, arbeid eller andre særlige grunner. Ved atskillelser som skyldes den ene partens opphold i fengsel eller i annen anstalt som følge av idømt reaksjon for straffbart forhold, anses ikke partene for å ha hatt felles bopel.

Oppholdstid beregnes ut fra tiden partene har hatt felles adresse og husholdning. Midlertidig fraflytting på grunn av jobb eller utdanning teller fortsatt som felles bopel, men opphold i fengsel eller andre anstalter gjør at man ikke lenger regnes for å ha felles bopel.AI

Kapittel 8. Særlige grupper av søkere, jf. statsborgerloven § 18

§ 8-1

Idrettsutøvere

For søker som er idrettsutøver og skal delta i stort internasjonalt mesterskap, gjelder ikke vilkåret i loven § 7 første ledd bokstav e, dersom norsk statsborgerskap er et vilkår for søkerens deltakelse i mesterskapet og søkeren skal representere Norge. Hvorvidt mesterskapet er stort vurderes i forhold til hvor mange deltakere internasjonale mesterskap innen vedkommende idrettsgren vanligvis har. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden.

Idrettsutøvere som skal representere Norge i store internasjonale mesterskap kan få unntak fra visse krav til statsborgerskap. Det kreves at statsborgerskapet er nødvendig for å delta. Søkeren må ha bodd i landet i minst seks av de siste ti årene.AI

Endret 21. desember 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).
§ 8-2

Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon og til militært personell

For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse. For søker som er husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, som ikke er statsborger av oppholdslandet og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden i utlandet knyttet til beordringen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

Husstandsmedlemmer til utsendt personell ved utenriksstasjoner eller militært personell i utlandet kan få tiden i utlandet regnet som opphold i riket. Dette gjelder dersom de ikke er statsborgere i landet de oppholder seg i og er registrert i folkeregisteret.AI

Endret 21. desember 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).

Se ogsåStatsborgerloven § 7referert av 1 →

§ 8-3

Kola-nordmenn

For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800-tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920-tallet, og som er innvilget oppholdstillatelse fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden. For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Femårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke. Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere.

Etterkommere av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland i en bestemt periode, kan få unntak fra enkelte vilkår for statsborgerskap. De må likevel ha bodd i Norge de siste to årene med gyldige oppholdstillatelser. Reglene gjelder også for ektefeller, registrerte partnere og samboere.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010), 18 des 2020 nr. 2845.

Se ogsåStatsborgerloven § 7Statsborgerloven § 12

§ 8-4

Utlending som har hatt norsk pass

For søker som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger, gjøres det unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene og ha vært i aktsom god tro. For søknader som reguleres av statsborgerloven § 11 til § 18, gjelder det som der er fastsatt om oppholdets varighet, men det stilles ikke krav om at søker må ha hatt oppholdstillatelser i oppholdstiden. Dersom sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt i statsborgerloven kapittel 3.

Personer som har hatt norsk pass uten å være norske statsborgere, kan få gjort unntak fra visse regler for å bli statsborgere. De må likevel ha vært i god tro og oppholdt seg i riket i syv år i løpet av de siste ti årene.AI

Endret 28. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010).

Se ogsåStatsborgerloven § 7Statsborgerloven § 11Statsborgerloven § 18referert av 1 →

§ 8-5

Forskere tilknyttet norsk forskningsinstitusjon

For søker som er forsker tilknyttet norsk forskningsinstitusjon og som har en ledende faglig rolle i en forskergruppe med utstrakt internasjonalt samarbeid, gjelder ikke vilkåret i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e. Søkeren må likevel ha til sammen minst seks års opphold i riket i løpet av de siste tolv årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i seksårsperioden. Reglene om oppholdstid i første ledd gjelder også for søker som er ektefelle, registrert partner eller samboer til en person som erverver eller har ervervet statsborgerskap etter første ledd.

Forskere med ledende rolle i internasjonale forskningsgrupper ved norske institusjoner kan få fritak for ett av lovens vilkår. Det kreves likevel at de har oppholdt seg i riket i minst seks av de siste tolv årene. Dette gjelder også for partneren deres.AI

Endret 3. september 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2655 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåStatsborgerloven § 7

Kapittel 9. Tap ved fravær fra riket, jf. statsborgerloven § 24

§ 9-1

Botidskrav

Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen og som hevder å ha norsk statsborgerskap i behold etter fylte 22 år, jf. statsborgerloven § 24 første ledd, skal som hovedregel dokumentere botiden ved utskrift fra folkeregister eller annen offentlig myndighet. Dersom det er vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravet, kan kravet om botid før fylte 22 år sannsynliggjøres på annen måte. Som botid regnes sammenhengende opphold av minimum 6 måneders varighet.

Personer som fikk norsk statsborgerskap ved fødselen, må normalt dokumentere hvor lenge de har bodd i landet etter fylte 22 år. Dette gjøres vanligvis med utskrifter fra folkeregisteret. Opphold på minst 6 måneder regnes som botid.AI

Se ogsåStatsborgerloven § 24

§ 9-2

Kravet om tilstrekkelig tilknytning

Hvorvidt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge etter statsborgerloven § 24 annet ledd avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Søkere som før fylte 22 år har opphold i Norge på til sammen 6 måneder, skal anses for å ha tilstrekkelig tilknytning. Det samme gjelder dersom søkeren er bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Har søkeren i god tro fått utstedt norsk pass med varighet utover fylte 22 år, skal det tillegges vekt i den skjønnsmessige vurderingen.

Det gjøres en helhetsvurdering for å avgjøre om man har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Visse krav til oppholdstid før fylte 22 år eller bosted i Norge gir automatisk tilknytning. Et norsk pass utstedt i god tro kan også telle med i vurderingen.AI

Se ogsåStatsborgerloven § 24

§ 9-3

Vesentlig å bebreide

Hvorvidt søkeren er vesentlig å bebreide for fristoversittelse, jf. statsborgerloven § 24 tredje ledd, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Dersom akutt eller vedvarende alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer har forhindret overholdelse av fristen, anses søkeren for ikke å være vesentlig å bebreide.

Det gjøres en helhetsvurdering for å avgjøre om en person har en gyldig grunn til at en frist ble overskredet. Alvorlig sykdom hos søkeren eller nære familiemedlemmer regnes som en grunn til at personen ikke bebreides.AI

Se ogsåStatsborgerloven § 24

Kapittel 10. Saksgang, jf. statsborgerloven § 27

§ 10-1

Søknadsskjema

Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan søknad og melding om norsk statsborgerskap skal fremmes. Utlendingsdirektoratet kan herunder kreve at søknaden skal fremmes på fastsatt skjema, eller kan gi adgang til å fremme søknaden elektronisk. Den myndigheten som mottar søknaden, skal påse at den er riktig utfylt og at de nødvendige vedleggene følger søknaden.

Utlendingsdirektoratet bestemmer hvordan man søker om norsk statsborgerskap. De kan kreve bruk av bestemte skjemaer eller elektronisk innsending. Myndigheten som tar imot søknaden, sjekker at alt er riktig utfylt og at vedleggene er med.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 30. april 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, endret ved forskrifter 18 sep 2017 nr. 1412 (i kraft 1 okt 2017, tidligere § 14-6), 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020, tidligere § 14-7).

Kapittel 11. Saksbehandlingen i saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd

§ 11-1

Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd, med mindre annet er fastsatt i forskriften her. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder ikke.

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandling etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd, så sant det ikke er bestemt noe annet i denne forskriften. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder imidlertid ikke.AI

Se ogsåStatsborgerloven § 27 første ledd

§ 11-2

Saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet

Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal prøves, legges saken frem for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å prøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. statsborgerloven § 27 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken. Utlendingsdirektoratets vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

Hvis departementet bestemmer at et vedtak skal prøves, skal Utlendingsdirektoratet undersøke saken. Direktoratet kan oppheve et ugyldig vedtak og behandle saken på nytt, eller avvise saken dersom vilkårene for prøving ikke er oppfylt.AI

Se ogsåStatsborgerloven § 27 første leddreferert av 1 →

§ 11-3

Varsling av den saken gjelder

Utlendingsdirektoratet skal varsle den som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningsloven § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles vedkommende ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om prøving vedlegges, med mindre vedkommende etter forvaltningsloven § 19 kan nektes adgang til den.

Utlendingsdirektoratet skal varsle personen som får et positivt vedtak så raskt som mulig. Det skal samtidig gis en frist for å komme med uttalelser. Ved brev skal en begrunnet beslutning om prøving legges ved, med mindre det er lovlig å nekte innsyn.AI

Endret 27. september 2016 · i kraft 22. september 2016
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForvaltningsloven § 16Forvaltningsloven § 19

§ 11-4

Oversendelse til Utlendingsnemnda

Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i § 11-2, skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til Utlendingsnemnda som den saken gjelder kan kreve å få se uten hinder av forvaltningsloven § 19, skal direktoratet sende kopi til vedkommende. Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til departementet.

Hvis Utlendingsdirektoratet ikke fatter en avgjørelse i saken, skal dokumentene sendes til Utlendingsnemnda. Personer som saken gjelder kan få kopi av uttalelser som direktoratet sender til nemnda.AI

Se ogsåStatsborgerforskriften § 11-2Forvaltningsloven § 19

Kapittel 12. Utlendingsnemndas behandling av saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd

§ 12-1

Utlendingsnemndas avvisning av sak

Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt skal Utlendingsnemnda avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.

Utlendingsnemnda skal avvise en sak dersom vilkårene for behandling ikke er oppfylt. Nemnda gjør sin egen vurdering uavhengig av Utlendingsdirektoratet. Et vedtak om avvisning kan ikke påklages.AI

§ 12-2

Utlendingsnemndas kompetanse

Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken.

Når Utlendingsnemnda behandler en sak, har de rett til å vurdere alle sider av saken.AI

§ 12-3

Utlendingsnemndas utredningsplikt

Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. statsborgerloven § 27 femte ledd. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m. Utlendingsnemndas vedtak om at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, jf. loven § 27 femte ledd første punktum, kan ikke påklages.

Utlendingsnemnda må sørge for at en sak er så godt opplyst som mulig før det tas en avgjørelse. De kan be Utlendingsdirektoratet om å undersøke saken nærmere. Et vedtak om at et tidligere vedtak er ugyldig kan ikke påklages.AI

Se ogsåStatsborgerloven § 27 første ledd

Kapittel 13. Saker som behandles i stornemnd

§ 13-1

Hvilke saker som skal behandles i stornemnd

Saker etter statsborgerloven § 27 fjerde ledd skal behandles i stornemnd. Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas avgjørelse i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd.

Visse typer saker skal behandles i stornemnd. Dette gjelder spesifikke saker etter loven, saker med stor betydning for samfunnet eller økonomien, samt saker der praksisen varierer. Det kan også gjelde forespørsler om å endre tidligere avgjørelser i slike saker.AI

Se ogsåStatsborgerloven § 27 første leddreferert av 1 →

§ 13-2

Hvem som kan kreve stornemndsbehandling. Begrunnelse og kontroll

Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i § 13-1 annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for den private parten, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved nemndleders anmodning om behandling i stornemnd skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan be om at en sak skal behandles av stornemnd. Kravet om behandling må begrunnes, og i visse tilfeller skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene er oppfylt.AI

Se ogsåStatsborgerforskriften § 13-1

Kapittel 13A. Behandling av personopplysninger, jf. statsborgerloven § 29a

§ 13A-1

Formålet med behandlingen av personopplysninger

Personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål, herunder a) forberede, avgjøre og følge opp saker om erverv og tap av norsk statsborgerskap, herunder gjenerverv og tilbakekall, b) kontrollere og verifisere opplysninger, c) opptre på vegne av staten ved søksmål om lovmessigheten av vedtak, og d) rapportere om saksbehandlingen etter pålegg fra overordnet myndighet. Organene nevnt i lovens § 2 kan viderebehandle personopplysninger fra tidligere saksbehandling, herunder fra tidligere utlendingssaker, til nye formål når det er nødvendig av kontrollhensyn og sakene har en forbindelse. Begrensningene i første punktum gjelder ikke for viderebehandling for forenelige formål.

Bestemmelsen forklarer hvorfor personopplysninger samles inn i saker om norsk statsborgerskap. Opplysningene brukes til saksbehandling, kontroll og rapportering. I visse tilfeller kan opplysninger fra tidligere saker brukes på nytt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).
§ 13A-2

Behandlingsansvarlig

Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, politiet, utenrikstjenesten og departementet er hver for seg behandlingsansvarlig for egen behandling av personopplysninger. Behandlingsansvaret i utenrikstjenesten utøves av Utenriksdepartementet. Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Utlendingsdatabasen.

Bestemmelsen fastslår hvem som har det juridiske ansvaret for behandling av personopplysninger i ulike statlige organer. Utlendingsdirektoratet har ansvaret for Utlendingsdatabasen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).
§ 13A-3

Bruk av automatiserte avgjørelser

Utlendingsdirektoratet kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte skal gis rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Utlendingsdirektoratet skal foreta jevnlige manuelle kontroller av bruken av automatiserte avgjørelser.

Utlendingsdirektoratet kan bruke automatiske systemer til å ta beslutninger. Slike beslutninger kan ikke baseres på skjønn med mindre resultatet er helt sikkert. Personen det gjelder har rett til at et menneske går gjennom avgjørelsen på nytt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).

Kapittel 14. Opplysningsplikt, jf. statsborgerloven § 29b

§ 14-1

Opplysningsplikt for politiet

Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. også politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1 i sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3 b) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 4 c) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26. Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, i sak om berostilling etter lovens § 30 annet ledd. Politiets plikt til å utlevere opplysninger etter leddet her gjelder bare der etterforskningshensyn ikke taler mot. Dersom det er nødvendig for å behandle en sak etter loven skal Politiets sikkerhetstjeneste etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi en vurdering av om saken berører grunnleggende nasjonale interesser.

Politiet skal gi opplysninger om straff, straffeforfølgning eller lovbrudd til Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i saker om statsborgerskap. Politiets sikkerhetstjeneste kan også gi en vurdering av om en sak berører nasjonale interesser.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 30. april 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 jan 2013 nr. 45, 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).

Se ogsåPolitiregisterloven § 36

§ 14-2

Opplysningsplikt for Lånekassen

Lånekassen skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om tildeling av utdanningsstøtte til søkeren og referansepersonen, herunder beløpets størrelse, i sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3 b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd.

Lånekassen skal gi opplysninger om utdanningsstøtte til søkeren og referansepersonen hvis politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda ber om det. Dette gjelder i saker om å få eller miste norsk statsborgerskap.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 30. april 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45, endret ved forskrifter 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).
§ 14-3

Opplysningsplikt for arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om tildeling av ytelser etter folketrygdloven og økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen til søkeren og referansepersonen i sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3 b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26.

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal gi informasjon om utbetalte ytelser fra folketrygden og sosialhjelp hvis politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda ber om det. Dette gjelder i saker om å få eller miste norsk statsborgerskap.AI

Endret 16. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45, endret ved forskrifter 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020).
§ 14-4

Opplysningsplikt for skattemyndighetene for formues- og inntektsskatt

Skattemyndighetene for formues- og inntektsskatt skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt i skatteforvaltningsloven § 3-1, gi opplysninger om inntekt og formue til den saken gjelder og referansepersonen i sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3 b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26.

Skattemyndighetene skal gi opplysninger om inntekt og formue til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda når det gjelder søknad om norsk statsborgerskap eller tilbakekall av statsborgerskap.AI

Endret 16. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45, endret ved forskrifter 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 19 des 2016 nr. 1737 (i kraft 1 jan 2017), 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-1

§ 14-5

Opplysningsplikt for folkeregistermyndigheten

Folkeregistermyndigheten skal etter anmodning fra politiet, norsk utenrikstjeneste, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger registrert etter folkeregisterloven § 3-1 og § 3-2 om den saken gjelder og denne personens nærmeste familie i sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 2, 3, 4 og § 37 b) tap av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 5.

Folkeregistermyndigheten skal gi opplysninger om en person og dennes nærmeste familie til visse myndigheter. Dette gjelder saker som handler om å få eller miste norsk statsborgerskap.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 30. april 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 sep 2017 nr. 1412 (i kraft 1 okt 2017), endret ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020, tidligere § 14-6).

Se ogsåFolkeregisterloven § 3-1Folkeregisterloven § 3-2

§ 14-6

Opplysningsplikt for kommunene

Kommunene skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren har gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, resultat av statsborgerprøven og av avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven i sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3 b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd. Kommunene skal etter anmodning også gi opplysninger om søkerens utdanning, herunder opptak, progresjon, permisjoner og resultater, dersom det er nødvendig for å behandle saker som nevnt i første ledd. Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt, og kan innhentes fra nasjonale registre.

Kommunene plikter å gi opplysninger om utdanning, norskopplæring og prøveresultater til politiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Dette gjelder i saker om å få eller miste norsk statsborgerskap. Taushetsplikten gjelder ikke for denne informasjonen.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 30. april 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 jan 2013 nr. 45, endret ved forskrifter 22 sep 2016 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2017), 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020, tidligere § 14-5).
§ 14-7

Opplysningsplikt for fylkeskommunene, universiteter, høyskoler og frittstående skoler

Fylkeskommunene, universiteter, offentlige og private høyskoler og frittstående skoler, skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkerens utdanning og studier, herunder opptak, progresjon, permisjoner og resultater, dersom det er nødvendig for å behandle sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3 b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd. Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt, og kan innhentes fra nasjonale registre.

Visse utdanningsinstitusjoner og fylkeskommuner må gi opplysninger om en persons studier hvis politiet eller utlendingsmyndighetene ber om det. Dette gjelder når informasjonen er nødvendig for å behandle saker om å få eller miste norsk statsborgerskap.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 30. april 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).
§ 14-8

Opplysningsplikt for Kompetanse Norge

Kompetanse Norge skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om avlagte prøver i norsk og samfunnskunnskap, inkludert tidspunktet prøven var avlagt, resultater på prøve eller delprøve i norsk, resultat på prøve i samfunnskunnskap, hvilket språk prøven i samfunnskunnskap ble avlagt på og resultat på statsborgerprøven i sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3 b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd. Opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt, og kan innhentes fra nasjonale registre.

Kompetanse Norge skal gi informasjon om beståtte prøver i norsk og samfunnskunnskap til politiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Dette gjelder i saker om å få eller miste norsk statsborgerskap. Taushetsplikt hindrer ikke utlevering av disse opplysningene.AI

Endret 29. april 2020 · i kraft 30. april 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 mai 2013 nr. 482, endret ved forskrift 18 sep 2017 nr. 1412 (i kraft 1 okt 2017, tidligere § 14-7), opphevet ved forskrift 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), tilføyd igjen ved forskrift 28 april 2020 nr. 880 (i kraft 30 april 2020).

Kapittel 14A. Saksbehandlingen i domstolen ved søksmål om gyldigheten av vedtak etter § 7 annet ledd

§ 14A-1

Hvem som kan oppnevnes som særskilt advokat

Oslo tingrett utpeker en gruppe advokater som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Ved oppnevning av særskilt advokat etter lovens § 31c skal en advokat fra gruppen benyttes, med mindre departementet samtykker i at en advokat utenfor gruppen oppnevnes. Dersom sakens art eller omfang tilsier det kan retten, etter begjæring fra den særskilt oppnevnte advokaten, oppnevne én eller flere advokater til å bistå i saken. Advokaten som oppnevnes etter bestemmelsen her, må sikkerhetsklareres for høyeste nivå før oppnevning finner sted.

Oslo tingrett velger ut en gruppe advokater med sikkerhetsklarering for høyeste nivå. Når en særskilt advokat skal oppnevnes, må vedkommende komme fra denne gruppen, med mindre departementet gir samtykke til noe annet. Retten kan også oppnevne flere bistandsadvokater hvis saken krever det.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2018 nr. 1843 (i kraft 1 jan 2019).
§ 14A-2

Tilgang til bevis

Den særskilte advokaten skal gis innsyn i bevis som nevnt i lovens § 31c straks oppnevning har funnet sted. Advokaten skal uten ugrunnet opphold gjøre seg kjent med bevisene.

Den oppnevnte advokaten skal få se bevisene med en gang oppnevningen er klar. Advokaten plikter deretter å sette seg inn i bevisene uten unødig opphold.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2018 nr. 1843 (i kraft 1 jan 2019).
§ 14A-3

Dokumenthåndtering mv

Den særskilte advokaten skal behandle saken i et sikkerhetsrom i rettens lokaler. Dokumenter som inneholder gradert informasjon skal ikke fjernes fra rommet. Departementet kan i den enkelte sak samtykke i at det gjøres unntak fra kravene i første ledd.

Saken skal behandles av en særskilt advokat i et sikkerhetsrom i retten. Dokumenter med gradert informasjon skal ikke tas med ut av rommet, med mindre departementet gir samtykke til unntak.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2018 nr. 1843 (i kraft 1 jan 2019).
§ 14A-4

Kommunikasjon

Den særskilte advokaten kan skriftlig bekrefte at vedkommende har mottatt skriftlig henvendelse, jf. lovens § 31f første ledd. Den særskilte advokaten kan uttale seg om den praktiske gjennomføringen av hovedforhandlingen i saksforberedende rettsmøte som avholdes i medhold av tvisteloven § 9-4 og § 9-5, selv om den ordinære advokaten er til stede. Etter begjæring kan departementet samtykke i annen kommunikasjon mellom den særskilte advokaten og den saken gjelder eller dennes ordinære prosessfullmektig. Departementet kan sette vilkår for samtykket.

Bestemmelsen regulerer hvordan en særskilt advokat kan kommunisere i en rettssak. Den tillater bekreftelse på mottatt post, uttalelser om gjennomføring av rettsmøter og annen kontakt dersom departementet gir samtykke.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2018 nr. 1843 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåTvisteloven § 9-4Tvisteloven § 9-5

Kapittel 15. Gebyr

§ 15-1

Plikt til å betale gebyr

Senest samtidig med innlevering av søknad om norsk statsborgerskap og melding om erverv eller gjenerverv av norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 20, § 21 og § 22a skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven § 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap. Barn under 18 år er unntatt fra plikten til å betale gebyr. Søker som omfattes av forskriftens § 8-4 er unntatt fra plikten til å betale gebyr.

Det skal betales et saksbehandlingsgebyr når man søker om, eller melder erverv eller gjenerverv av, norsk statsborgerskap. Gebyret skal betales samtidig med innlevering. Enkelte grupper, som barn under 18 år, slipper å betale.AI

Endret 28. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1601 (i kraft 1 jan 2010), 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), 23 juni 2021 nr. 2171 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåStatsborgerloven § 20Statsborgerloven § 21Statsborgerloven § 32Statsborgerforskriften § 8-4

§ 15-2

Gebyrets størrelse

Gebyr for behandling av søknad om norsk statsborgerskap er kr 6 500. Gebyr for behandling av melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 22a er kr 3 200. Gebyr for meldinger om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven § 20 og § 21 er kr 2 700.

Bestemmelsen fastsetter prisene for behandling av søknader og meldinger om norsk statsborgerskap. Det er ulike gebyrer avhengig av hvilken type søknad eller melding det gjelder.AI

Endret 21. desember 2021 · i kraft 3. januar 2022
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2011 nr. 1473 (i kraft 1 jan 2012), 13 des 2014 nr. 1799 (i kraft 1 jan 2015), 21 des 2017 nr. 2355 (i kraft 1 jan 2018), 13 des 2019 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2020), 23 juni 2021 nr. 2171 (i kraft 1 juli 2021), 20 des 2021 nr. 3730 (i kraft 3 jan 2022).

Se ogsåStatsborgerloven § 20Statsborgerloven § 21Statsborgerloven § 22 a

Kapittel 16. Ikrafttredelse

§ 16-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. september 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. august 2003 nr. 1153 om gebyr for handsaming av søknad om norsk riksborgarrett.

Denne forskriften begynte å gjelde 1. september 2006. Samtidig sluttet en tidligere forskrift om gebyr for søknad om norsk riksborgarrett å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva må jeg vise for å bevise identiteten min?

Søkeren må vise originalt pass eller annen gyldig identitetsdokumentasjon for å bevise hvem man er. Kravet er oppfylt når dokumentene tydelig viser søkerens rette identitet.

Åpne § 1-1
Kan jeg få unntak fra kravet om pass hvis hjemlandet mitt mangler en fungerende administrasjon?

Det kan gis unntak fra kravet om originalt pass eller identitetsdokumenter dersom det er umulig å skaffe slike, eller hvis det er utrygt å kontakte hjemlandets myndigheter. Søkeren må uansett kunne sannsynliggjøre hvem man er.

Åpne § 1-2
Må jeg vise pass hvis jeg er født i riket og står i folkeregisteret?

Noen søkere trenger ikke pass for å bevise hvem de er dersom de er født i riket og registrert i folkeregisteret, eller dersom de var barn ved innreise og har en forelder med klarlagt identitet. Det finnes også unntak for visse grupper basert på alder ved første oppholdstillatelse og lengden på oppholdet i riket.

Åpne § 1-3
Kan jeg bo i utlandet for å studere og fortsatt regnes som bosatt i riket?

Kravet om å bo i riket regnes som oppfylt selv om man oppholder seg midlertidig i utlandet. Dette gjelder ved studier, medisinsk behandling eller arbeid i inntil tre år.

Åpne § 2-1
Blir jeg regnet som bosatt i riket hvis jeg følger med partneren min til utlandet?

Familiemedlemmer som følger med en person på midlertidig opphold i utlandet, regnes fortsatt som bosatt i riket.

Åpne § 2-2
Når begynner oppholdstiden å telle for nordiske borgere?

For nordiske borgere og personer som fikk oppholdstillatelse før innreise, regnes oppholdstiden fra det tidspunktet de ankom riket. Ankomsten kan bevises gjennom registrering hos politiet, i folkeregisteret eller på andre måter.

Åpne § 3-1
Når begynner oppholdstiden å telle hvis jeg søkte om opphold mens jeg var i landet?

Regelen forklarer hvordan man regner ut oppholdstid når man søker om tillatelse mens man er i landet. Tiden regnes normalt fra søknadsdatoen hvis søknaden ble godkjent.

Åpne § 3-2
Teller tiden fra en tillatelse utløper til jeg søker på nytt som oppholdstid?

Tid mellom en utløpt tillatelse og en ny søknad teller vanligvis ikke som oppholdstid. Perioder uten tillatelse på totalt opptil to måneder påvirker imidlertid ikke kravet om sammenhengende opphold.

Åpne § 3-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022

  2. 2021

  3. 2020

  4. 2019

  5. 2017

  6. 2016

  7. 2015

  8. 2013

  9. 2012

  10. 2009

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 400 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 24. mai 2022

Innst. 621 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Innst. 579 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 25. mai 2021

Innst. 97 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap)

Stortinget · 2. desember 2015

Innst. 300 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2009

Stortinget · 1. juni 2010