Forskrift om endring i forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften)

I

I forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal uttrykket «oppholds- eller arbeidstillatelse» endres til «oppholdstillatelse» og uttrykket «oppholds- eller arbeidstillatelser» endres til «oppholdstillatelser»: § 3-1 første punktum § 3-2 første ledd § 3-3 § 8-1 tredje punktum § 8-2 første ledd tredje punktum § 8-3 første ledd første og annet punktum.

§ 8-2 skal lyde:

For søker som er husstandsmedlem til utsendt personell ved norsk utenriksstasjon, som ikke er statsborger av oppholdslandet, og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden knyttet til utenriksstasjonen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

For søker som er husstandsmedlem til militært personell som er beordret til tjeneste i utlandet, som ikke er statsborger av oppholdslandet og som er registrert i norsk folkeregister, anses oppholdstiden i utlandet knyttet til beordringen som oppholdstid i riket. Det gjøres unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav c, d og f. Det gjøres også unntak fra statsborgerlovens krav om oppholdstillatelse.

§ 8-3 annet ledd skal lyde:

For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke.

Ny § 8-4 skal lyde:

For søker som har fått utstedt norsk pass selv om vedkommende ikke var norsk statsborger, gjøres det unntak fra statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e. Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene og ha vært i aktsom god tro. For søknader som reguleres av statsborgerloven § 11 til § 18, gjelder det som der er fastsatt om oppholdets varighet, men det stilles ikke krav om at søker må ha hatt oppholdstillatelser i oppholdstiden. Dersom sterke grunner foreligger, kan det i den enkelte sak til gunst for søkeren gjøres ytterligere unntak fra vilkårene for erverv av statsborgerskap fastsatt i statsborgerloven kapittel 3.

§ 10-1 første og annet punktum skal lyde:

Ved tilbakekall etter statsborgerloven § 26 første ledd skal vedkommende gis permanent oppholdstillatelse, i henhold til utlendingsloven § 62 og utlendingsforskriften § 11-3. Dette gjelder likevel ikke personer som har nordisk statsborgerskap og personer som hadde tillatelse etter utlendingsloven kapittel 13 (borgere som omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen) ved innvilgelse av norsk statsborgerskap.

§ 15-1 skal lyde:

Senest samtidig med innlevering av søknad om norsk statsborgerskap skal det betales et saksbehandlingsgebyr, jf. statsborgerloven § 32. Det skal ikke betales gebyr ved søknad om å beholde og søknad om å bli løst fra norsk statsborgerskap. Barn under 18 år er unntatt fra plikten til å betale gebyr. Søker som omfattes av forskriftens § 8-4 er unntatt fra plikten til å betale gebyr.

II

Ikraftsetting

Endringene trer i kraft 1. januar 2010.