Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring:

Kapittel 7 skal lyde:

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 5, § 9, § 39, § 49, § 51 og § 81. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13d (direktiv 2000/69/EF), nr. 13e (direktiv 1999/30/EF), nr. 14a (direktiv 96/62/EF), nr. 21ag (direktiv 2002/3/EF) og nr. 21ak (direktiv 2004/107/EF).

Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.

svevestøv (PM2,5 og PM10 ), nitrogendioksid og nitrogenoksider (NO 2 og NO X ), svoveldioksid (SO 2 ), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ), karbonmonoksid (CO), arsen (As), kadmium (Cd), nikkel (Ni), benzo(a)pyren (B(a)P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner, kvikksølv (Hg).

Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-6, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene blir overholdt, og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av alarmtersklene i § 7-10, kan bli pålagt å varsle offentligheten, samt dekke kostnadene forbundet med dette. Statens forurensningstilsyn kan gi pålegg om at flere eiere av anlegg skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak.

Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av målsettingsverdiene i § 7-7, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, som ikke innebærer uforholdsmessig store omkostninger, for å sikre at målsettingsverdiene blir overholdt. For anlegg med krav til best tilgjengelig teknologi fastsatt etter forurensningslovens § 11, kreves ikke ytterligere tiltak etter denne bestemmelsen.

Eier av anlegg som bidrar til konsentrasjonene som beskrevet i § 7-8 og § 7-9, skal medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger som nevnt i § 7-8 og § 7-9, jf. § 7-4. Eier av mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2, er likevel bare ansvarlig for de plikter kommunen pålegger i medhold av § 7-4, § 7-6 og § 7-7.

Ved vurderingen av om en kilde bidrar vesentlig til overskridelsen av de enkelte grenseverdier eller målsettingsverdier, skal kun lokalt skapte bidrag medregnes. Utslipp fra trafikk på veier skal ses under ett, uavhengig av hvem som eier veiene. Det samme gjelder utslipp fra sammenhengende havneområder med ulike eiere. Også utslipp fra mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2 skal ses under ett.

Med unntak for anlegg med krav til best tilgjengelig teknologi, jf. 2. ledd, fritar ikke tillatelse etter forurensningsloven § 11 for plikter etter avsnitt I Lokal luftkvalitet.

Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger iht. § 7-8 etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht. § 7-3. Kommunen skal også sørge for utarbeidelse av nødvendige tiltaksutredninger iht. § 7-9 i samråd med de ansvarlige iht. § 7-3.

Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes, herunder gi pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene i § 7-6 og § 7-7, samt gi pålegg om opplysningsplikt og undersøkelse iht. forurensningsloven § 49 og § 51. Kommunen kan også pålegge de ansvarlige iht. § 7-3 å gjennomføre plikter etter § 7-8, § 7-9, § 7-10 og § 7-11.

Pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene i § 7-6 og § 7-7 til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11, skal gis av den myndighet som har gitt tillatelsen.

Kommunen skal sørge for at eiere av mindre fyringsanlegg som nevnt i § 7-3 samlet sett oppfyller sin andel av de pliktene som følger av § 7-6 og § 7-7. Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven § 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens § 7 fjerde ledd regulere utslippene fra slike fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes.

Kommunen kan i det enkelte tilfelle gjøre vedtak om at plikter som eieren av et anlegg har etter dette kapitlet i stedet skal ligge på en annen som driver virksomhet som forurenser. I særlige tilfeller kan kommunen pålegge den ansvarlige for et anlegg å gjennomføre plikter etter dette kapitlet selv om anlegget ikke bidrar vesentlig til konsentrasjonen av de enkelte stoffene.

Statens forurensningstilsyn kan gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde kravene i § 7-6 og § 7-7.

Kommunen kan pålegge de ansvarlige etter § 7-3 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i § 7-8, § 7-9, § 7-10 og § 7-11. Kostnadene skal fordeles i forhold til den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen.

Kommunen kan pålegge eiere av mindre fyringsanlegg å dekke kostnadene forbundet med mindre fyringsanleggs andel av pliktene i § 7-3, jf. § 7-6, § 7-7, § 7-8, § 7-9 og § 7-11. Kommunestyret kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av krav gitt i dette kapitlet. Gebyrene kan kreves av de ansvarlige etter § 7-3, samt av eiere av mindre fyringsanlegg, og skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Dato for oppnåelse av grenseverdi Svoveldioksid 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 350 μg/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår 1. januar 2005 2. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 125 μg/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår 1. januar 2005 3. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet Kalenderår og i vinterperioden (1/10-31/3) 20 μg/m 3 4. oktober 2002 Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m 3 N0 2 1. januar 2010 3. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Kalenderår 30 μg/m 3 N0 x 4. oktober 2002 Svevestøv PM 10 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar 2005 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m 3 PM 10 1. januar 2005 Bly Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 0,5 μg/m 3 4. oktober 2002 Benzen Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 5 μg/m 3 1. januar 2010 Karbonmonoksid Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Maks. daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/m 3 1. januar 2005

Tiltak i ett område skal ikke medføre overskridelser av tiltaksgrensene i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter tiltaksgjennomføring.

Inntil tidspunktene for oppfyllelse av grenseverdiene i denne bestemmelsen har funnet sted, gjelder minstekravene i EUs direktiv 80/779/EØF og direktiv 85/203/EØF.

Det skal gjennomføres nødvendige tiltak for at forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft ikke overstiger målsettingsverdiene nedenfor etter 31. desember 2012, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger. Komponent Midlingstid Målsettingsverdi Dato for oppnåelse av målsettingsverdi Arsen Kalenderår 6 ng/m 3 1. januar 2013 Kadmium Kalenderår 5 ng/m 3 1. januar 2013 Nikkel Kalenderår 20 ng/m 3 1. januar 2013 Benzo(a)pyren Kalenderår 1 ng/m 3 1. januar 2013

Konsentrasjonene skal beregnes ut fra totalt innhold i PM 10 -fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår.

For svoveldioksid, nitrogendioksid, svevestøv (PM 10 ), bly, benzen og karbonmonoksid skal luftkvaliteten måles og/eller beregnes iht. helsebaserte og vegetasjonsbaserte vurderingsterskler:

Helsebaserte vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid 75 μg/m 3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. 50 μg/m 3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. Nitrogendioksid 140 μg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 32 μg/m 3 (årsmiddel). 100 μg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 26 μg/m 3 (årsmiddel). Svevestøv (PM 10 ) 30 μg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår. 14 μg/m 3 (årsmiddel). 20 μg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår. 10 μg/m 3 (årsmiddel). Bly 0,35 μg/m 3 (årsmiddel). 0,25 μg/m 3 (årsmiddel). Benzen 3,5 μg/m 3 (årsmiddel). 2,0 μg/m 3 (årsmiddel). Karbonmonoksid 7 mg/m 3 (8-timersmiddel). 5 mg/m 3 (8-timersmiddel).

Vegetasjonsbaserte vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid 12 μg/m 3 (vintermiddel) 8 μg/m 3 (vintermiddel) Nitrogenoksider 24 μg/m 3 (årsmiddel) 19,5 μg/m 3 (årsmiddel)

For arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren (B(a)P) skal krav til målinger av luftkvaliteten baseres på følgende vurderingsterskler: Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel (årsmiddel) Nedre vurderingsterskel (årsmiddel) Arsen 3,6 ng/m 3 2,4 ng/m 3 Kadmium 3 ng/m 3 2 ng/m 3 Nikkel 14 ng/m 3 10 ng/m 3 B(a)P 0,6 ng/m 3 0,4 ng/m 3

I større byområder og andre soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene i et representativt tidsrom ligger mellom øvre og nedre vurderingsterskel, kan antall målestasjoner reduseres hvis det benyttes en kombinasjon av målinger og modellberegninger. I større byområder og soner hvor konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel, er det tilstrekkelig å benytte modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. I større byområder skal det likevel foretas målinger av svoveldioksid og nitrogendioksid.

For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de helsebaserte grenseverdiene i § 7-6 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være: Befolknings- mengde i større byområde eller sone (i 1.000) Ved overskridelse av øvre vurderings- terskel For konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel For svoveldioksid og nitrogendioksid, i større byområder hvor konsentrasjonene er lavere enn nedre vurderingsterskel 0-249 1 1 – 250-499 2 1 1 500-749 2 1 1 750-999 3 1 1 1 000-1 499 4 2 1 1 500-1 999 5 2 1

Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel for nitrogendioksid og svevestøv skal det inkluderes minst én bybakgrunnsstasjon og én trafikkorientert stasjon. Det samme gjelder for overskridelse av øvre vurderingsterskel for benzen og karbonmonoksid såfremt dette ikke medfører en økning av antall stasjoner.

I større byområder skal det etableres målestasjoner som kan gi representative data om konsentrasjonen av PM 2,5 .

For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de vegetasjonsbaserte grenseverdiene i § 7-6, skal minste antall målestasjoner for hvert stoff være: Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel For konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel 1 stasjon hver 20 000 km 2 1 stasjon hver 40 000 km 2

Målestasjoner som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for helsebeskyttelse, skal plasseres slik at de gir data om de områdene i en sone eller i et større byområde som har de høyeste konsentrasjonene som befolkningen må forventes å bli utsatt for, direkte eller indirekte, i en periode som er betydningsfull i forhold til grenseverdien(e)s midlingstid. Målestasjonene skal plasseres slik at de også reflekterer konsentrasjonsnivåer i andre områder innenfor en sone eller et større byområde som er representativ for den eksponering befolkningen utsettes for.

Målestasjoner med faste målinger som skal brukes til å vurdere overholdelsen av grenseverdier for økosystemer og vegetasjon, skal plasseres i god avstand fra større byområder, andre bebygde områder, industrianlegg og motorveier.

For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til målsettingsverdiene i § 7-7 skal minste antall faste målestasjoner for hvert stoff være: Befolkningsmengde i større byområde eller sone (i 1.000) Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel For konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel Arsen, kadmium, nikkel Benzo(a)- pyren Arsen, kadmium, nikkel Benzo(a)- pyren 0-749 1 1 1 1 750-1 999 2 2 1 1 2 000-3 749 2 3 1 1

For vurdering av forurensningen i områder rundt større punktkilder skal antall målestasjoner vurderes ut fra utslippsmengde, sannsynlige spredningsmønstre for forurensningen og den potensielle eksponeringen for befolkningen.

Det skal måles konsentrasjoner av andre relevante polysykliske hydrokarboner i omgivelsesluft ved et begrenset antall målestasjoner hvor det også måles B(a)P, slik at langsiktige trender og geografiske variasjoner fremkommer. Disse forbindelsene skal minst omfatte benzo(a)anthracen, benzo(b)fluoranthen, benzo(j)fluoranthen, benzo(k)fluoranthen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)anthracen.

Uavhengig av konsentrasjonsnivå skal Statens forurensningstilsyn sørge for at det etableres bakgrunnsstasjoner for indikative målinger i omgivelsesluft av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv i dampform, benzo(a)pyren og andre relevante polysykliske hydrokarboner. Det skal etableres en stasjon for hver 100 000 km 2 . Den totale avsetningen av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv, benzo(a)pyren og andre relevante polysykliske hydrokarboner skal måles på de samme stasjonene.

Referansemetoder for måling som angitt i gjeldende EU-direktiver skal benyttes i de tilfeller det foreligger slike. Andre metoder kan bare benyttes hvis det kan dokumenteres et tilstrekkelig samsvar med referansemetoder for de enkelte komponenter.

Viser målinger iht. § 7-8 i en sone eller i et større byområde fare for flere overskridelser enn tillatt av en eller flere av grenseverdiene i § 7-6, skal det foretas en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i dette kapitlet. Fare for overskridelse foreligger når toleransemarginen i det angitte år i nedenstående tabell overskrides flere ganger enn tillatt. Forurensningskomponent Toleransemargin Nitrogendioksid Timesmiddel: Årsmiddel: Timesmiddelet må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 2005: 250 μg/m 3 50 μg/m 3 2006: 240 μg/m 3 48 μg/m 3 2007: 230 μg/m 3 46 μg/m 3 2008: 220 μg/m 3 44 μg/m 3 2009: 210 μg/m 3 42 μg/m 3 2010: 200 μg/m 3 40 μg/m 3 Benzen Årsmiddel: 10 μg/m 3 (2000-05) 9 μg/m 3 (2006) 8 μg/m 3 (2007) 7 μg/m 3 (2008) 6 μg/m 3 (2009) 5 μg/m 3 (2010)

Viser målinger iht. § 7-8 i en sone eller i et større byområde fare for overskridelse av en eller flere av målsettingsverdiene i § 7-7, skal det foretas en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille målsettingsverdiene i dette kapitlet.

Fra det tidspunktet grenseverdien og målsettingsverdien skal overholdes, foreligger det fare for overskridelse dersom øvre vurderingsterskel i § 7-8 overskrides. Dette gjelder ikke for PM 10 , hvor fare for overskridelse foreligger når døgnmiddelverdien i § 7-8 overskrides mer enn 35 ganger eller årsmiddelverdien overskrider 28 μg/m 3 .

dato, time og sted samt årsaken til overskridelsen hvis den er kjent, prognoser om endringer i konsentrasjonene (forbedring, stabilisering eller forverring) samt årsaken til den forventede endringen, berørt geografisk område, varighet, hvilke befolkningsgrupper som antas å være særlig følsomme for overskridelsen og

4) hvilke forholdsregler følsomme befolkningsgrupper bør treffe.

Kommunen skal sørge for månedlig rapportering av luftovervåkingsdata etter nærmere bestemmelser fra Statens forurensningstilsyn. Statens forurensningstilsyn kan også stille nærmere krav til antall og plassering av målestasjoner, prosedyrer, metoder og dokumentasjon for å sikre at dataene har tilfredsstillende kvalitet og er sammenlignbare, samt stille nærmere krav til tiltaksutredninger og tilgjengeliggjøring av data for allmennheten.

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Kommunale vedtak eller vedtak truffet av Fylkesmannen etter § 7-4 om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-6 og målsettingsverdiene i § 7-7 kan påklages til Statens forurensningstilsyn. Andre vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd opprettet av dette. I større saker av prinsipiell og politisk art skal Statens forurensningstilsyn i samråd med Miljøverndepartementet vurdere om klagesaken skal behandles av departementet.

Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn etter § 7-3 første ledd om pålegg om samarbeid kan påklages til Miljøverndepartementet. Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn etter § 7-4, § 7-6 og § 7-7 om gjennomføring og kostnadsdekning av tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-6 og målsettingsverdiene i § 7-7, kan påklages til Miljøverndepartementet.

I sone 1 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet skal det etableres to målestasjoner for overvåking av konsentrasjonen av bakkenær ozon i sonen. En av målestasjonene skal være plassert i indre Oslo by. En målestasjon skal være plassert på egnet sted i nærheten av byen. Det skal også etableres en måler for overvåking av nitrogendioksid og en måler for overvåking av VOC. Disse målerne skal være plassert i Oslo indre by.

I sone 2, Bergen kommune, skal det etableres en bynær målestasjon for overvåking av konsentrasjonen av bakkenær ozon.

I Skien kommune skal det etableres en bynær målestasjon for overvåking av konsentrasjonen av bakkenær ozon i sone 4 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet. På denne målestasjonen skal det også etableres en måler for overvåking av nitrogendioksid.

Den eller de som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, skal være ansvarlige for etablering og drift av målestasjonene i henhold til denne paragraf. Statens forurensningstilsyn vedtar i tvilstilfelle eller der det ikke oppnås enighet, hvem som anses som ansvarlig etter denne paragraf.

Den eller de som er ansvarlige for etablering og drift av målestasjonene etter denne paragraf, skal sørge for at informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne informasjonen skal oppdateres minst en gang hver dag. Det skal i det minste informeres om alle overskridelser av det langsiktige målet for bakkenær ozon angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, og hva effekten av disse overskridelsene kan være.

Ved overskridelse av informasjonsterskelen og alarmterskelen angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, skal den ansvarlige varsle allmennheten om dette. Allmennheten skal også informeres i rimelig tid ved forventede overskridelser av alarmterskelen. Varselet skal inneholde slik informasjon som angitt i vedlegg 2.

Den ansvarlige for etablering og drift av målestasjonene skal rapportere alle overskridelser av tidfestede mål, langsiktige mål og informasjons- og alarmtersklene for bakkenær ozon angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, til Statens forurensningstilsyn. Statens forurensningstilsyn kan gi nærmere retningslinjer om hvordan rapporteringen skal skje.

Statens forurensningstilsyn kan i det enkelte tilfelle stille nærmere krav til antall og plassering av målestasjoner, prosedyrer, metoder og dokumentasjon for å sikre at dataene har tilfredsstillende kvalitet.

Statens forurensningstilsyn skal sørge for etablering av målestasjoner for overvåking av bakkenær ozon utenfor tettbebygde strøk i sonene 4 til 7 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet.

Statens forurensningstilsyn skal sørge for at informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon gjøres tilgjengelig for allmennheten. Denne informasjonen skal oppdateres minst en gang hver dag. Det skal i det minste informeres om alle overskridelser av det langsiktige målet for bakkenær ozon angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, og hva effekten av disse overskridelsene kan være.

Allmennheten skal informeres i rimelig tid ved faktiske eller forventede overskridelser av alarmterskelen angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet. Varselet skal inneholde slik informasjon som angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet.

Statens forurensningstilsyn skal også sørge for at årlige rapporter om konsentrasjonen av bakkenær ozon gjøres tilgjengelig for allmennheten. De årlige rapportene skal i det minste inneholde informasjon om alle overskridelser av tidfestede mål, langsiktige mål og informasjons- og alarmtersklene angitt i vedlegg 2 til dette kapitlet, og en vurdering av effektene av disse overskridelsene.

For å sikre at bestemmelsene i dette kapitlet avsnitt I, Lokal luftkvalitet, eller vedtak i medhold av bestemmelser gitt i medhold av dette kapitlet avsnitt I, overholdes, kan kommunen fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven § 73. Statens forurensningstilsyn kan på samme måte fastsette tvangsmulkt knyttet til vedtak etter § 7-11 første ledd, første og annet punktum, og avsnitt II Overvåking av konsentrasjonen av bakkenær ozon.

Sone 1: Oslo, inkl. Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård, Ski, Lier og Drammen. Sone 2: Bergen. Sone 3: Trondheim, inkl. Malvik. Sone 4: Østlandet t.o.m. Vest-Agder (unntatt sone 1). Sone 5: Rogaland, Hordaland (unntatt Bergen) og Sogn og Fjordane. Sone 6: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag (unntatt Trondheim og Malvik), Nord-Trøndelag og Nordland. Sone 7: Troms og Finnmark.

Tidfestede mål for bakkenær ozon Parameter Mål for 2010 1. Mål for beskyttelse av helse Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt 120 μg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 25 dager per kalenderår, i gjennomsnitt over tre år 2. Mål for beskyttelse av vegetasjon AOT40, 1 beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli 18 000 mg/m 3 timer i gjennomsnitt over 5 år

1 AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner >80 μg/m 3 og 80 μg/m 3 . Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000.

Langsiktige mål for bakkenær ozon Parameter Langsiktig mål 1. Langsiktig mål for beskyttelse av helse Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt innenfor et kalenderår 120 μg/m 3 2. Langsiktig mål for beskyttelse av vegetasjon AOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli 6 000 μg/m 3 timer

Informasjons- og alarmterskler for bakkenær ozon Parameter Terskel Informasjonsterskel 1-times gjennomsnitt 180 μg/m 3 Alarmterskel 1-times gjennomsnitt (a) 240 μg/m 3

Krav til informasjon ved overskridelser av terskler

lokalisering, type terskel som overskrides, varighet av overskridelse, høyeste time og 8-timers konsentrasjon, prognose for følgende ettermiddag/dag(er) om berørt geografisk område knyttet til informasjons- og/eller alarmterskel, forventet endring av forurensningsnivå, informasjon om følsomme befolkningsgrupper, beskrivelse av mulige symptomer, anbefalte forholdsregler og angi hvor ytterligere informasjon finnes.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2007.