Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om begrensning av forurensning

Forurensningsforskriften

forskrift/2004-06-01-931·546 paragrafer·Sist endret 2. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2004-07-01Kunngjort 2004-06-24Sist endret ved forskrift/2026-07-02-1508
HjemmelDelegering etter vass- og kloakkavgiftslovaForskrift til produktkontrollovenIkrafttr. av forurensningsloven. Delegering.Delegering av myndighet etter forurensningsloven og produktkontrolloven til Klima- og miljødepartementetDelegering etter produktkontrollovenDelegering til KMD etter forurensningslovenDelegering etter fritids- og småbåtlovenDeleg. til KMD etter forurensningslovenDeleg. til NHD etter skipssikkerhetslovenDeleg. til MD etter fritids- og småbåtlovenDeleg. etter skipssikkerhetsloven og småbåtl.Deleg. etter forurensningsloven § 52c til Miljødirektoratetdelegering-av-kongens-myndighet-etter-lov-11-juni-1976-nr-79-om-kontroll-med-produkter-og-forbrukertjenester-12a-til-klima--og-miljødepartementetdelegering-av-kongens-myndighet-etter-lov-13-mars-1981-nr-6-om-vern-mot-forurensninger-og-om-avfall-82-første-annet-og-tredje-ledd§ 4Produktkontrolloven§ 10Forurensningsloven§ 11Forurensningsloven§ 12Forurensningsloven§ 13Forurensningsloven§ 16Forurensningsloven§ 18Forurensningsloven§ 20Forurensningsloven§ 22Forurensningsloven§ 24Forurensningsloven§ 29Forurensningsloven§ 3Forurensningsloven§ 31Forurensningsloven§ 33Forurensningsloven§ 39Forurensningsloven§ 40Forurensningsloven§ 49Forurensningsloven§ 5Forurensningsloven§ 51Forurensningsloven§ 63Forurensningsloven§ 73Forurensningsloven§ 74Forurensningsloven§ 81Forurensningsloven§ 82Forurensningsloven§ 85Forurensningsloven§ 86Forurensningsloven

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker ved å stille krav om regelmessig kontroll, og krav til oljetankenes tilstand og kvalitet.

Innhold546 paragrafer

Del 1. Forurenset grunn og sedimenter

Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker

§ 1-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker ved å stille krav om regelmessig kontroll, og krav til oljetankenes tilstand og kvalitet.

Reglene skal hindre forurensning fra oljetanker som er gravd ned i bakken. Dette gjøres ved å stille krav til tankenes kvalitet, tilstand og at de må kontrolleres regelmessig.AI

§ 1-2

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for nedgravde tanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter olje. I særlige tilfeller kan kommunen bestemme at dette kapitlet også skal gjelde for tanker med kapasitet til å oppbevare 3200 liter olje eller mindre. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og i tettbygde strøk, samt i områder hvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann, vassdrag og sjø. Kommunen fastsetter de nærmere grensene for bestemmelsenes geografiske virkeområde. Kommunen kan også vedta at bestemmelsene skal gjelde for andre områder enn de som er nevnt ovenfor dersom risikoen for forurensningsmessige konsekvenser av et oljeutslipp anses å være vesentlig. Dersom eventuelle utslipp fra nedgravde oljetanker i kommunen ikke vil føre til nevneverdig skade eller ulempe, kan kommunen la være å fastsette noen grense for geografisk virkeområde. Unntatt fra bestemmelsene i dette kapitlet er alle nedgravde oljetanker eller andre anlegg som faller inn under de til enhver tid gjeldende forskrifter om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank med brannfarlig væske klasse A.

Reglene gjelder for nedgravde oljetanker som kan romme mer enn 3200 liter olje i utvalgte områder. Kommunen bestemmer nøyaktig hvilke områder reglene gjelder for, og kan i noen tilfeller inkludere mindre tanker.AI

referert av 1 →

§ 1-3

Definisjoner

Med olje menes i dette kapitlet alle petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 °C. Med nedgravd oljetank menes tank under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Med den ansvarlige menes den som er ansvarlig etter forurensningsloven § 7. Bruker av nedgravd oljetank er den ansvarlige dersom bruker skal sørge for faktisk vedlikehold og drift av oljetanken. Eier regnes alltid som ansvarlig dersom bruker ikke oppfyller sitt ansvar etter bestemmelsene i dette kapitlet. Med GUP-tanker menes oljetanker av glassfiberarmert, umettet polyester. Med særlig korrosjonsbeskyttet ståltank menes en ståltanktype som er sikret mot korrosjon med belegg eller katodisk beskyttelse både utvendig og innvendig.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med olje, nedgravde oljetanker og hvem som er ansvarlig for dem. Den definerer også spesifikke tanktyper som GUP-tanker og korrosjonsbeskyttede ståltanker.AI

Se ogsåForurensningsloven § 7

§ 1-4

Tankkvalitet

Oljetanker som graves ned, skal være produsert i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid følger av Norsk Standard. I de tilfeller hvor oljetankens egenskaper er slik at spesielle forsiktighetsregler må ivaretas for å hindre mulig lekkasje som følge av skade under transport, håndtering eller installasjon, skal skriftlig instruks for disse aktivitetene følge med hver tank ved levering fra produsenten.

Oljetanker som graves ned skal følge gjeldende Norsk Standard. Hvis tanken krever spesielle forholdsregler for å unngå lekkasje under transport eller installasjon, skal produsenten legge ved en skriftlig instruks.AI

§ 1-5

Kontroll av nedgravde oljetanker

Den ansvarlige for nedgravd oljetank plikter å iverksette tilstandskontroll for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller, jf. § 1-6, eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåkning, jf. § 1-7. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren. Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll. En oljetank som ikke er i betryggende stand, skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder. En oljetank som har vært gjenstand for slik utbedring, kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll.

Den som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må kontrollere at tanken er i god stand. Dette kan skje gjennom periodiske kontroller eller automatisk overvåkning. Tanker som ikke er i god stand må utbedres eller tas ut av bruk.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023

Se ogsåForurensningsforskriften § 1-6Forurensningsforskriften § 1-7 første ledd

§ 1-6

Periodiske tilstandskontroller

Det skal utføres tilstandskontroll i henhold til følgende tidspunkter: a) Enkeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. Dersom påviste korrosjonsskader er små, av begrenset omfang og hovedsakelig forekommer utvendig, kan kontrollintervallet forlenges fra 5 til 10 år dersom det installeres katodisk beskyttelse. Katodisk beskyttelse skal installeres innvendig og/eller utvendig i betraktning av hvor korrosjonsskadene forekommer. Utvendig katodisk beskyttelse etterprøves ved potensial- og strømmålinger for å bekrefte at systemet fungerer. b) Dobbeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. En grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll. c) Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank: første kontroll etter 20 år. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. d) GUP-tank: det skal gjennomføres trykktesting omlag to år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat av denne trykktestingen, gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. e) Dobbeltvegget tank: et kontinuerlig overvåkningssystem, jf. § 1-7, er tilstrekkelig tilstandskontroll for dobbeltveggete tanker, samt for tanker som sammen med kunststoffduker (linere) og systemer som gir dobbeltveggeffekt. Det skal føres en revisjonsbok der service, alarmer, reparasjoner og funksjonsprøvinger loggføres. f) Rekondisjonert ståltank: første kontroll etter 10 år, deretter periodiske tilstander hvert femte år.

Nedgravde oljetanker skal gjennomgå regelmessige tilstandskontroller for å hindre forurensning. Tidspunktene for når kontrollene skal skje, avhenger av hvilken type tank det er snakk om.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023

Se ogsåForurensningsforskriften § 1-7 første leddreferert av 3 →

§ 1-7

Automatisk lekkasjeovervåkning av dobbeltveggete tanker

I de tilfellene der automatisk lekkasjeovervåkning anses tilstrekkelig etter § 1-6 bokstav e, skal overvåkningssystemet være i overensstemmelse med spesifikasjoner nevnt i denne paragraf. Overvåkningssystem for automatisk kontinuerlig tilstands- eller lekkasjeovervåkning skal gi alarm før væske lekker ut av tanken og ut i det omkringliggende miljøet. Varslingssystemet skal i henhold til dette gi alarm dersom førstebarrieren svikter slik at tankinnholdet kommer i kontakt med annenbarrieren, og dersom annenbarrieren er defekt, slik at den ikke kan oppfylle sin funksjon hvis førstebarrieren svikter. Alarm skal gis hurtig slik at risiko for forurensning minimaliseres. Følsomheten i systemet skal være minst så god at en lekkasje gjennom tankvegg på 0,76 liter pr. time gir lekkasjealarm. Systemet skal være operativt til enhver tid. Det skal føres revisjonsbok over service, alarmer, reparasjoner, kontroller og funksjonsprøvinger. Den ansvarlige skal sørge for at det til enhver tid finnes en driftsansvarlig person for tanken. Denne personen skal kjenne prinsippene i tankens og overvåkningssystemets oppbygning og funksjon, og skal være ansvarlig for daglig drift og kontroll, inklusive føring av revisjonsbok. Overvåkningssystemet skal kontrolleres minst en gang pr. uke. Det skal foreligge en skriftlig prosedyre for hvordan slik kontroll skal gjennomføres. Minst hvert femte år skal det foretas en mer omfattende kontroll av at overvåkningssystemet fungerer. Den skal omfatte funksjonstest av alarmen og kalibrering av måleutstyret som brukes i overvåkningssystemet. Den ansvarlige skal sørge for at det etableres en beredskap som kan iverksette nødvendige skadebegrensende tiltak når varsling om lekkasje har funnet sted. Det må foreligge skriftlige prosedyrer for hva som skal skje dersom alarmen utløses, eller dersom avvik forekommer ved den løpende oppfølgingen. Prosedyrene må omfatte en plan for hvordan tank skal tømmes og tankinnhold sikres, samt andre tiltak for å hindre at det oppstår skadevirkninger på miljøet dersom det konstateres lekkasje. Beredskapen skal prøves minst hvert 5. år i sammenheng med en mer omfattende kontroll av overvåkningssystemet, jf. tredje ledd.

Se ogsåForurensningsforskriften § 1-6referert av 3 →

§ 1-8

Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk

Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres.

Nedgravde oljetanker som ikke brukes skal tømmes for olje. Tanker som tas permanent ut av bruk skal som hovedregel graves opp og tømmes, eller i visse tilfeller fylles med sand eller grus etter tillatelse fra kommunen.AI

§ 1-9

Meldeplikt

Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen. På samme måte skal den ansvarlige senest en måned før en oljetank graves ned, gi skriftlig melding til kommunen om tankens størrelse, konstruksjon, korrosjonsbeskyttelse, alder og kartangivelse av hvor tanken ønskes lagt ned på eiendommen. Kommunen kan kreve tilsvarende opplysninger for eksisterende nedgravde oljetanker. Blir en nedgravd oljetank tatt ut av bruk, skal den ansvarlige gi skriftlig melding om dette til kommunen.

Den som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må gi skriftlig melding til kommunen om tanken. Dette gjelder både for nye tanker, eksisterende tanker og når en tank tas ut av bruk.AI

§ 1-10

Tilsyn, registrering og krav til kontrollør

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Kommunen er ansvarlig for å etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker innen kommunen. Kommunen skal stille kvalifikasjonskrav til den som foretar kontroll etter § 1-6, og til den som skal foreta mer omfattende kontroll etter § 1-7 fjerde ledd.

Kommunen skal kontrollere at regler for nedgravde oljetanker følges og føre et register over slike tanker. Kommunen skal også stille krav til kompetansen hos dem som utfører kontrollene.AI

Se ogsåForurensningsforskriften § 1-6Forurensningsforskriften § 1-7 første ledd

§ 1-11

Dispensasjon

Kommunen kan dispensere fra kravene i dette kapitlet eller deler av disse når konsekvensene av eventuell oljeforurensning anses å være ubetydelige.

Kommunen kan gi unntak fra reglene om nedgravde oljetanker dersom en eventuell forurensning anses å være ubetydelig.AI

§ 1-12

Kommunens myndighet i særlige tilfeller

I særlige tilfeller kan kommunen innføre spesielt strenge eller hyppige tilstandskontroller, aldersbegrensninger, krav til teknisk utforming, maksimalvolum og/eller forbud mot all installasjon og bruk av nedgravde oljetanker.

Kommunen kan i spesielle tilfeller innføre strengere regler for nedgravde oljetanker. Dette kan gjelde krav til kontroll, utforming, volum eller totalforbud mot bruk og installasjon.AI

§ 1-13

Ansvar

Reglene i kapittel 8 i forurensningsloven om erstatning for forurensningsskade, kommer til anvendelse overfor den ansvarlige og kontrollør etter dette kapitlet.

Reglene om erstatning for forurensningsskade gjelder for den som er ansvarlig og for kontrolløren i saker om nedgravde oljetanker.AI

§ 1-14

Overgangsbestemmelser

Nedgravde oljetanker som er installert før 1970 skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 1999. Nedgravde oljetanker som er tatt i bruk i perioden 1970 og frem til 1980, skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 2001. GUP-tanker førstegangskontrolleres senest ved oppnådd 30-års alder. Kapitlets krav gjøres gjeldende fullt ut innen utgangen av 2005. I særlige tilfeller kan kommunen gi pålegg om raskere iverksettelse av førstegangskontroll.

Reglene fastsetter tidsfrister for når ulike typer nedgravde oljetanker skal være førstegangskontrollert. Kommunen kan i spesielle tilfeller kreve at kontrollen skjer raskere.AI

Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider

§ 2-1

Formål

Dette kapitlet har til formål å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene.

Reglene skal sørge for at forurenset grunn ikke fører til helsefarer eller skader på miljøet i områdene rundt.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014
§ 2-2

Virkeområde

Dette kapitlet gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, det finnes tilkjørte forurensede masser eller det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn. Dette kapitlet gjelder ikke for saker som omfattes av kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Miljødirektoratet kan i det enkelte tilfelle bestemme at dette kapitlet ikke skal gjelde for lokaliteter som ut fra spesielle forhold bør behandles av Miljødirektoratet eller den Miljødirektoratet bemyndiger.

Reglene gjelder ved graving i områder der grunnen kan være forurenset, eller der forurenset masse er fraktet til. De gjelder ikke for mudring og dumping i sjø og vassdrag, og Miljødirektoratet kan i visse tilfeller bestemme at reglene ikke skal gjelde.AI

Endret 25. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

referert av 1 →

§ 2-3

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) forurenset grunn: jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse- og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert, b) tiltakshaver: den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av og som er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav, c) terrenginngrep: graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak, d) akseptkriterier: beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig. Miljødirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som forurenset grunn og hvem som er ansvarlig ved bygge- og gravearbeider. Den definerer også hva som utgjør et terrenginngrep og hva akseptkriterier er.AI

Endret 22. september 2025 · i kraft 10. september 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

referert av 2 →

§ 2-4

Krav om undersøkelser

Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført. Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, er overskredet. Dersom undersøkelsene viser at det er forurenset grunn, jf. § 2-3 bokstav a, kreves det ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre eventuelle konflikter mellom miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak.

Den som planlegger bygge- eller gravearbeider må vurdere om grunnen er forurenset. Hvis det er mistanke om forurensning, skal det gjennomføres undersøkelser for å finne omfanget og om normverdier er overskredet.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
Endringshistorikk (2)
  • 22. juni 2023Endr. i forurensningsforskriften, avfallsforskriften og produktforskriften
  • 25. juni 2009Endr. i forurensningsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009).

Se ogsåForurensningsforskriften § 2-3referert av 3 →

§ 2-5

Krav til tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn

Ved terrenginngrep i forurenset grunn plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at a) grunnen ikke lenger er forurenset eller at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides, b) anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø. Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven.

Den som bygger eller graver i forurenset grunn, må sørge for at grunnen blir ren nok eller holder seg innenfor satte grenser. Tiltakene skal hindre at forurensning sprer seg eller skader helse og miljø. Masse som flyttes bort, må leveres til godkjent mottak.AI

Endret 25. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009).

referert av 3 →

§ 2-6

Krav til tiltaksplan

For terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan. Tiltaksplanen skal inneholde følgende punkter: 1) redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jf. § 2-4, 2) redegjørelse for eventuelle akseptkriterier fastsatt etter § 2-5 bokstav a, 3) vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terrenginngrepet, jf. § 2-5 bokstav b, 4) redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i § 2-5, samt tidsplan for gjennomføring, 5) redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres, 6) redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette, 7) dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf. § 2-7. Tiltaksplanen skal sendes kommunen. Dersom terrenginngrepet også krever melding eller søknad etter plan- og bygningsloven, skal tiltaksplanen sendes sammen med denne.

Det skal lages en tiltaksplan ved terrenginngrep i forurenset grunn. Planen skal beskrive undersøkelser, risiko, tiltak og hvordan massene skal håndteres. Planen skal sendes til kommunen.AI

Endret 25. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009).

Se ogsåForurensningsforskriften § 2-4Forurensningsforskriften § 2-5Forurensningsforskriften § 2-7referert av 2 →

§ 2-7

Krav til faglige kvalifikasjoner

Kommunen kan bestemme at tiltakshaver ved gjennomføring av undersøkelser etter § 2-4 og utarbeidelse av tiltaksplan etter § 2-6, benytter foretak med særlig faglig kompetanse. Miljødirektoratet kan gi veiledning om og fastsette retningslinjer med kriterier for slik faglig kompetanse.

Kommunen kan kreve at undersøkelser og tiltaksplaner for forurenset grunn utarbeides av firmaer med spesiell fagkompetanse. Miljødirektoratet kan gi veiledning og lage kriterier for hva denne kompetansen innebærer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Se ogsåForurensningsforskriften § 2-4Forurensningsforskriften § 2-6referert av 1 →

§ 2-8

Godkjenning av tiltaksplan

Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til § 2-5. Kommunen kan bestemme at tiltakshaver skal varsle naboer og eventuelle andre berørte om det planlagte terrenginngrepet. Kommunens behandling av tiltaksplanen skal så langt det er mulig samordnes med behandlingen av saken etter plan- og bygningsloven.

En tiltaksplan for forurenset grunn må godkjennes av kommunen. Selv om planen blir godkjent, har den som utfører tiltakene fortsatt ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige. Kommunen kan kreve at naboer og andre berørte blir varslet.AI

Se ogsåForurensningsforskriften § 2-5referert av 1 →

§ 2-9

Gjennomføring av tiltak, rapportering m.m

Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i dette kapitlet og med godkjent tiltaksplan. Eventuelle avvik fra tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til kommunen om gjennomføring av tiltakene i henhold til planen. I saker hvor tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydning slik at det fortsatt er forurenset grunn på eiendommen, kan ikke nye terrenginngrep finne sted på den delen av eiendommen hvor det er forurenset grunn, uten at kommunen er varslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet etter bestemmelsene i dette kapittel. Kommunen skal etter nærmere retningslinjer fra Miljødirektoratet sørge for rapportering av data til databasen Grunnforurensning som er etablert av Miljødirektoratet. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendige for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering. Tiltak som betinger eller innebærer overvåking i ettertid, må i tillegg rapporteres i samsvar med godkjent tiltaksplan, og når overvåking er avsluttet. Er arbeid ikke satt i gang senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år.

Den som utfører tiltak mot forurensning må kunne dokumentere at arbeidet følger planen. Kommunen skal varsles om avvik, og det skal rapporteres når tiltakene er ferdige. Nye terrenginngrep på forurenset grunn krever varsling og godkjenning fra kommunen.AI

Endret 25. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2-10

Plikt til å stanse igangsatt terrenginngrep dersom det oppdages forurensning i grunnen

Dersom det først oppdages forurensning i grunnen eller det oppstår mistanke om slik forurensning etter at terrenginngrepet er igangsatt, skal alt arbeid som kan utløse spredningsfare straks stanses. Tiltakshaver plikter da å gjennomføre undersøkelser i henhold til § 2-4. Dersom undersøkelsene viser at grunnen er forurenset, inntrer pliktene etter § 2-5 og § 2-6. Regelen om nabovarsel i § 2-8 gjelder tilsvarende. Plikten til å stanse arbeidet etter denne bestemmelsen gjelder ikke tiltak som er nødvendige for å redusere eller stanse forurensning eller fare for dette.

Hvis man oppdager eller mistenker forurensning i bakken etter at gravearbeider har startet, må alt arbeid som kan spre forurensningen stanses straks. Det skal da gjennomføres undersøkelser for å bekrefte forurensningen.AI

Se ogsåForurensningsforskriften § 2-4Forurensningsforskriften § 2-5Forurensningsforskriften § 2-6Forurensningsforskriften § 2-8

§ 2-11

Tilsyn og kontroll

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet følges og kan i den forbindelse treffe enkeltvedtak etter bestemmelsene i forurensningsloven § 49 til § 51. Kommunen har også myndighet etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd, § 18, § 74, § 75 og § 76.

Kommunen skal kontrollere at reglene for opprydding i forurenset grunn ved bygging og graving blir fulgt. Kommunen kan fatte vedtak og bruke myndighet etter forurensningsloven for å sikre dette.AI

Se ogsåForurensningsloven § 49Forurensningsloven § 51Forurensningsloven § 7Forurensningsloven § 18

§ 2-12

Gebyr

Kommunen kan fastsette forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll. Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kommunen kan bestemme at det skal betales gebyr for saksbehandling og kontroll. Gebyrene kan ikke være høyere enn det kommunen faktisk bruker av kostnader. Gebyret kan brukes som grunnlag for tvangsinnkreving.AI

referert av 1 →

§ 2-13

Fastsettelse av stoffer og normverdier

Miljødirektoratet kan endre og utvide listen i vedlegg 1 til dette kapitlet over helse- og miljøfarlige stoffer og normverdiene knyttet til disse.

Miljødirektoratet har myndighet til å endre og utvide listen over stoffer som er farlige for helse og miljø. De kan også endre normverdiene som gjelder for disse stoffene.AI

Endret 25. juni 2009 · i kraft 1. juli 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 2-14

Overgangsbestemmelser

Tillatelser til og pålegg om oppgraving, behandling og annen håndtering av forurenset grunn gitt før 1. juli 2004, omfattes ikke her.

Reglene i denne bestemmelsen gjelder ikke for tillatelser eller pålegg om håndtering av forurenset grunn som ble gitt før 1. juli 2004.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023

Vedlegg 1. Normverdier

§ 2-x

Vedlegg 1. Normverdier — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. Forurensningslovens anvendelse for havner

§ 3-1
Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) gjelder for forurensning fra og i havner med hensyn til forurensede sedimenter.

Forurensningsloven gjelder for forurensning fra og i havner når det dreier seg om forurensede sedimenter.AI

Endret 10. mai 2005 · i kraft 29. april 2005

Kapittel 4. Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt

§ 4-1

Virkeområde og formål

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder anlegg av planeringsfelt samt drift og vedlikehold av nye og eksisterende planeringsfelt. Bestemmelsene har til formål å forebygge, begrense eller stanse forurensning/erosjon fra planeringsfelt.

Reglene gjelder for bygging, drift og vedlikehold av planeringsfelt. Formålet er å hindre, begrense eller stoppe forurensning og erosjon fra slike felt.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
§ 4-2

Definisjon

Med bakkeplanering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Det regnes som planering etter dette kapitlet når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1,0 dekar.

Bestemmelsen forklarer hva bakkeplanering er. Det gjelder arbeid for å gjøre bratt eller kupert dyrkbar jord egnet for maskiner, der minst 1,0 dekar med masse flyttes.AI

§ 4-3

Krav til planeringsfelt

Ethvert anlegg (eksisterende og nye) må være innrettet slik at det ikke oppstår forurensning. Alle planeringsfelt skal være utført i samsvar med «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet.

Alle anlegg for planeringsfelt, både nye og gamle, skal være bygget slik at de ikke forurenser. De må følge de tekniske retningslinjene fra Landbruksdepartementet.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
§ 4-4

Søknad, tillatelse mv

Det er søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. Før planlegging av planering igangsettes skal det sendes forenklet søknad til kommunen. Den forenklede søknaden skal inneholde kart som viser hvilke områder som vil bli berørt av planeringen. Viktige natur/terrenginngrep, bekkelukkinger mv. skal avmerkes på kartet. Kommunen avgjør på bakgrunn av den forenklede søknaden om planeringen krever tillatelse etter dette kapitlet, jf. tredje ledd. Planering er ikke tillatt uten plan godkjent av kommunen. Kommunen kan om nødvendig stanse arbeider i forbindelse med planering dersom det ikke foreligger slik plan.

Det er krav om å søke kommunen før man starter med planeringsfelt. Det må sendes en forenklet søknad med kart over områdene som berøres. Planering er ikke lov uten at kommunen har godkjent planen.AI

§ 4-5

Planens innhold

Planen skal være i samsvar med kravene i «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet.

Planen for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt skal følge tekniske retningslinjer fastsatt av Landbruksdepartementet.AI

§ 4-6

Ansvar

Eier og bruker av arealer som er eller blir planert, er ansvarlig for at bestemmelsene i dette kapitlet med tilhørende retningslinjer følges.

Eieren og brukeren av et område som er eller skal planeres, har ansvaret for at reglene i dette kapitlet og tilhørende retningslinjer blir fulgt.AI

§ 4-7

Lokale forskrifter med forbud mot planering

Kommunen kan i lokale forskrifter bestemme at planering ikke skal være tillatt i bestemte områder når områdets jordart, beliggenhet til vassdrag etc. er slik at planering ut fra forurensningshensyn ikke kan gjennomføres tilfredsstillende.

Kommunen kan vedta lokale regler som forbyr planering i bestemte områder. Dette gjelder dersom jordart eller beliggenhet gjør at planering kan skade miljøet.AI

referert av 1 →

§ 4-8

Tilsyn, pålegg og rapportering

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet eller vedtak truffet i medhold av dette kapitlet følges, og at anlegg utføres i samsvar med godkjent plan. Kommunen står også for ferdiggodkjennelse. Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi pålegg om tiltak som er nødvendig for å forebygge, begrense eller stanse erosjon og forurensning fra planerte arealer. Etter nærmere bestemmelser fra statsforvalteren plikter kommunen å gi opplysninger og data om planeringsfelt.

Kommunen kontrollerer at regler og planer for planeringsfelt følges, og står for ferdiggodkjennelse. De kan pålegge tiltak for å stoppe eller begrense forurensning og erosjon. Kommunen må også rapportere data om feltene til statsforvalteren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 4-9

Unntak

Kommunen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapitlet.

Kommunen har mulighet til å gi unntak fra reglene om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt.AI

Del 2. Støy

Kapittel 5. Støy – kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet

§ 5-x

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

IFormål og virkeområde

§ 5-1

Formål

Dette kapitlet har til formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til innendørs støynivå og unngå at dette nivået overskrides. Et videre formål er å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering gjennom krav om å kartlegge støy og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger, og ved å utarbeide handlingsplaner og gjennomføre støyreduserende tiltak.

Reglene skal bidra til bedre helse og trivsel ved å begrense støy innendørs. Dette gjøres gjennom kartlegging av støy, informasjon til befolkningen, handlingsplaner og tiltak som reduserer støy.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
Endringshistorikk (2)
§ 5-2

Virkeområde

Kapitlets krav til strategisk støykartlegging og handlingsplaner gjelder for luftbåren, ekstern støy som mennesker utsettes for, og som skyldes menneskelig aktivitet. Kapitlet gjelder ikke støy fra husholdninger. Bestemmelsene i punkt II om innendørs støynivå gjelder støy fra følgende anlegg: vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Tiltaksgrensen i § 5-4 gjelder for støynivå ved eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner og under forutsetning av at bygningen er i bruk og godkjent til det aktuelle formål.

Reglene gjelder for støy fra menneskelig aktivitet som påvirker folk utendørs. Støy fra private husholdninger er ikke omfattet. Regler om innendørs støy gjelder for spesifikke anlegg som vei, bane og flyplass.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
Endringshistorikk (3)

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-4referert av 2 →

§ 5-3

Definisjoner

Anleggseier: Som anleggseier etter dette kapitlet regnes eier av anlegg som nevnt i § 5-2 tredje ledd. Som anleggseier regnes også andre med bruksrett til anlegget dersom anleggseier har etablert nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/bruker for å sikre etterlevelse av bestemmelsene. Barnehage: Med barnehage forstås også daghjem, familiebarnehage mv. Barneparker er ikke omfattet. Byområde: Sammenhengende tettstedsbebyggelse i en eller flere kommuner. I dette kapitlet er større byområder: -) Kommuner med mer enn 100000 innbyggere, hvorav minst to tredjedeler er sammenhengende tettstedsbebyggelse. -) Nabokommuner som til sammen har mer enn 100000 innbyggere, og hvor minst to tredjedeler av hver av kommunene inngår i en sammenhengende tettstedsbebyggelse. Frittfelt lydnivå: Lydnivå når man kun tar hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygningen. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Flybevegelse: Avgang eller landing. Flyplass: Landingsplass som går under lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven), med inn- og utflygingstraseer, tilhørende trafikkarealer mv. dersom disse har samme eier som landingsplassen. Havner og terminaler: Et avgrenset område, både offentlig og privat, der det foregår omlastning av gods eller av- og påstigning av passasjerer. Eksempler på terminaler er; lastebilterminaler, flyterminaler, bussterminaler, havneterminaler, jernbanestasjoner, godsterminal for tog, skifteområder for tog. Helseinstitusjon: Sykehus, rekonvalesenthjem, omsorgs- og pleieinstitusjoner. Helårsbolig: Bolighus, fengsler, militære forlegninger, studentbyer mv. Jernbane: Anlegg (baneanlegg) som omfattes av lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven); eksempler er jernbane i tradisjonell forstand, sporvei (trikk), t-bane, forstadsbane og lignende. LpAeq,24h: Det ekvivalente lydnivået LpAeq,24h er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for støy over 24 timer. Lden: A-veiet lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night), sammensatt av langstids A-veide gjennomsnittlige lydnivå for hhv. dag/kveld/natt med tillegg på 0/5/10 dB. For detaljert definisjon, se vedlegg 1. Lnight: A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07. For detaljert definisjon, se vedlegg 1. Stille område: I tettstedsbebyggelse et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under Lden 50 dB. Utenfor tettstedsbebyggelse områder hvor støynivået er under Lden 40 dB. Tettstedsbebyggelse: En hussamling der det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Utdanningsinstitusjon: Grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter (herunder lesesaler) mv. Vei: Vei som er åpen for alminnelig ferdsel.

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-2

IIInnendørs støynivå – kartlegging og tiltak

§ 5-4

Tiltaksgrenser for innendørs støy

Når det gjennomsnittlige støynivået innendørs over døgnet overskrider 42 dB LpAeq,24h i eksisterende bygninger, skal det gjennomføres tiltak etter § 5-9. Tiltaksgrensen skal være overholdt fra og med 1. januar 2005 . Ved beregning av støynivået forutsettes lukkede vinduer og ventiler. Tiltaksgrensen gjelder rom som er godkjent av bygningsmyndigheten til varig opphold. Tiltaksgrensene gjelder ikke ved midlertidige avvik fra normal drift av et anlegg. Forurensningsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som et midlertidig avvik.

Hvis det gjennomsnittlige støynivået innendørs i eksisterende bygninger overstiger 42 dB LpAeq,24h, skal det gjennomføres tiltak. Grensen gjelder for rom godkjent for varig opphold og beregnes med lukkede vinduer og ventiler.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-9referert av 6 →

§ 5-5

Kartlegging av innendørs støyforhold

Anleggseier skal innenfor område som omfattes av § 5-2 tredje ledd senest innen 30. juni 2007 kartlegge innendørs støynivå ned til 35 dB LpAeq,24h. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi pålegg om oppdatering av den foreliggende kartleggingen. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om å gjennomføre kartlegging etter første ledd og i tvilstilfelle fastsette hvem som skal foreta kartleggingen, hvordan kartleggingen skal foregå og hvilket område den skal omfatte. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere eiere av anlegg som nevnt i § 5-2 tredje ledd skal samarbeide om gjennomføringen av kartlegging, og kan herunder også gi pålegg om at eier av det anlegget som antas å bidra mest til overskridelsen av tiltaksgrensene, skal koordinere arbeidet med å få fram en samlet kartlegging.

Anleggseiere plikter å kartlegge støynivået innendørs i bestemte områder. Kartleggingen skal oppdateres jevnlig, og myndighetene kan pålegge spesifikke krav til hvordan dette skal gjøres eller kreve samarbeid mellom flere eiere.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-2referert av 2 →

§ 5-6

Beregning av innendørs støynivå

Innendørs støynivå skal beregnes i henhold til de metoder som forurensningsmyndigheten bestemmer, og med utgangspunkt i beregnede utendørsverdier. For å fastslå om grenseverdiene er overskredet, må det beregnes med den målehøyden som er relevant for den enkelte boenheten. I tiltaksutredningen etter § 5-8 skal beregning av lydgjennomgang i fasade foretas med faglig forsvarlige og standardiserte metoder.

Reglene forklarer hvordan støy inne i boliger skal beregnes. Det skal skje etter metoder bestemt av myndighetene og baseres på verdier utendørs og riktig målehøyde for boenheten. Lydgjennomgang i fasader skal utredes med faglige standardmetoder.AI

Endret 14. november 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 7 nov 2017 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-8

§ 5-7

Måling av støynivå

Anleggseier kan bestemme at måling av støynivå kan benyttes som supplement til beregninger i tilfeller der det er tvil om hvorvidt beregningene klarer å beskrive den faktiske situasjonen, eller i tilfeller der det er spesielle krav til kontroll av de beregnede dataene. Målinger av utendørs støynivå og av lydgjennomgang i fasade skal skje iht. faglig forsvarlige metoder. Avvik fra disse metodene skal dokumenteres.

Anleggseier kan bruke støymålinger i tillegg til beregninger hvis det er tvil om beregningene er nøyaktige eller det kreves ekstra kontroll. Målinger av utendørs støy og lydgjennomgang i fasader må gjøres på en faglig forsvarlig måte, og eventuelle avvik må dokumenteres.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005

referert av 3 →

§ 5-8

Plikt til å utrede tiltak mot innendørs støy

Dersom kartleggingen etter § 5-7 viser at det er fare for overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 i løpet av de kommende 5 år, skal anleggseier senest innen 30. juni 2008 utrede tiltak for å bringe støynivået under denne tiltaksgrensen. Tiltakene skal dimensjoneres med tilfredsstillende ventilasjon, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Utredningen av tiltak skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfelle gi pålegg om oppdatering av den foreliggende tiltaksutredningen.

Anleggseiere må utrede tiltak for å redusere innendørs støy dersom det er fare for at støygrensen overskrides i løpet av fem år. Tiltakene skal sikre tilfredsstillende ventilasjon, og utredningen skal oppdateres hvert femte år.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-7Forurensningsforskriften § 5-4referert av 3 →

§ 5-9

Tiltaksplikt

Anleggseier skal treffe nødvendige tiltak for å unngå at anlegget bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 blir overskredet. At tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 er overskredet når kartleggingen etter § 5-7 legges fram, utløser likevel ikke noen plikt til å treffe tiltak etter første ledd dersom framskrivninger viser at tiltaksgrensen vil være overholdt før eventuelle tiltak vil være gjennomført. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om tiltakspliktens omfang dersom en anleggseier ikke oppfyller tiltaksplikten etter denne paragraf. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at anleggseier skal anses å ha oppfylt sin tiltaksplikt, dersom forhold vedkommende ikke har kontroll over hindrer gjennomføringen av det aktuelle tiltaket. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak, og at den som bidrar mest til overskridelsen av tiltaksgrensen, skal koordinere gjennomføringsarbeidet. Vedtak etter tredje ledd skal følge saksbehandlingsreglene i kapittel 3.6, behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Granneloven § 6 – § 8 skal ikke få anvendelse for forurensning som er å anse som tillatt etter dette kapitlet, herunder etter vedtak i medhold av § 5-19.

Eiere av anlegg må iverksette nødvendige tiltak for å hindre at støy-grenseverdier blir vesentlig overskredet. Myndighetene kan pålegge spesifikke tiltak eller kreve at flere eiere samarbeider om løsningen.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-4Forurensningsforskriften § 5-7Grannelova § 6Grannelova § 8referert av 4 →

§ 5-10

Vedlikehold av tiltak

Anleggseier er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjøres på anleggseiers grunn, samt støyskjermer som settes opp av anleggseier. Eier av bygning er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjennomføres på egen bygning.

Regelen bestemmer hvem som har ansvaret for å drifte og vedlikeholde støytiltak. Anleggseieren har ansvaret for tiltak på egen grunn og egne støyskjermer, mens bygningseieren har ansvaret for tiltak på egen bygning.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005

IIIStrategisk støykartlegging

§ 5-11

Kartlegging av utendørs støyforhold og beregning av helsevirkninger

Innen 30. juni 2007 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 6 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 60000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 250000 innbyggere. Innen 30. juni 2012 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 30000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 100000 innbyggere. Kartleggingen skal omfatte støynivåer ned til 55 Lden og støynivåer ned til 50 Lnight og skal oppfylle minimumskravene som vist i vedlegg 2. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Kartleggingen i byområdene skal omfatte støy fra veier, jernbaner, fly og havner, samt industri som omfattes av vedlegg I til kapittel 36 i denne forskrift (bedrifter som omfattes av IPPC-direktivet). Samtidig med kartlegging etter denne bestemmelsen skal det gjøres beregninger av helsevirkninger av støy, som angitt i vedlegg 5 til dette kapitlet. Beregningene skal vise hvor mange mennesker som er sterkt plaget av støy og hvor mange som er sterkt søvnforstyrret på grunn av støy. Dette skal beregnes for kildene veg, bane og luftfart. Videre skal det for vegtrafikk beregnes hvor mange som er utsatt for hjerte-kar-sykdommer som skyldes vegtrafikkstøy.

Regelen krever at det lages støykart for store byområder, flyplasser, jernbaner og veier. Kartene skal oppdateres hvert femte år og vise støynivåer for dag og natt. Det skal også beregnes hvordan støyen påvirker helsen, søvnen og hjerte-kar-systemet til folk.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 31. desember 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 17 des 2021 nr. 3768 (i kraft 31 des 2021).

referert av 4 →

§ 5-12

Ansvar for kartlegging av utendørs støyforhold

Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen av støy fra sine anlegg etter § 5-11. Innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig. Plikter etter første og andre ledd kan oppfylles ved at anleggseierne går sammen om å kartlegge utendørs støyforhold i en felles beregningsmodell.

Eiere av anlegg har ansvar for å kartlegge støy fra egne anlegg. I byområder skal kommunen samle sammen denne kartleggingen. Anleggseiere kan samarbeide om kartleggingen i en felles modell.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 31. desember 2021
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-11referert av 3 →

§ 5-13

Beregning av utendørs støynivå

Utendørs støynivå skal beregnes med de metoder som er beskrevet i direktiv 2002/49/EF annex II, som endret ved direktiv (EU) 2015/996 og direktiv (EU) 2021/1226. Anleggseier er ansvarlig for å dokumentere at valgt metode tilfredsstiller kravene for vedkommende støykilde. I tvilstilfelle skal Miljødirektoratet avgjøre om anleggseiers dokumentasjon er tilfredsstillende.

Bestemmelsen fastslår hvordan utendørs støy skal beregnes og hvem som har ansvaret for dette. Anleggseieren må bevise at beregningsmetoden er riktig, mens Miljødirektoratet tar den endelige avgjørelsen ved tvil.AI

Endret 7. februar 2022 · i kraft 7. februar 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 7 nov 2017 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2018), 7 feb 2022 nr. 175.
§ 5-14

Handlingsplaner

Den som har ansvar for kartlegging etter § 5-12, skal senest to år etter fristen for kartlegging sørge for at det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere antall personer som er berørte av helsevirkninger av støy. Som en del av handlingsplanene skal det presenteres et sammendrag av resultatene fra beregningene om helsevirkninger av støy som er gjennomført etter § 5-11. For handlingsplaner innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille planene fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig. Handlingsplanene skal tilfredsstille minimumskravene gitt i vedlegg 3. Den som er ansvarlig for utarbeidelse av handlingsplanene skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen.

Den som er ansvarlig for støykartlegging må lage handlingsplaner for å redusere støyens helseeffekter. I byområder er det kommunen som samler planene, og publikum skal informeres og få delta i prosessen.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 31. desember 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 17 des 2021 nr. 3768 (i kraft 31 des 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-12Forurensningsforskriften § 5-11referert av 2 →

IVAvsluttende bestemmelser

§ 5-15

Kostnadsdekning

Anleggseier som bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 og kartleggingsgrensen i § 5-7 første ledd overskrides, skal dekke kostnadene til kartlegging, tiltaksutredning og tiltak mot innendørs støy som nevnt i § 5-5, § 5-8 og § 5-9. Går flere anleggseiere sammen om kartlegging, tiltaksutredning eller tiltak, skal kostnadene deles i forhold til den enkeltes bidrag til den totale støybelastningen. Den som er kartleggingspliktig etter § 5-12 skal dekke kostnadene til kartlegging for sine anlegg. Kostnader ved nødvendig koordinering og sammenstilling av strategisk støykartlegging innenfor byområdene skal deles mellom anleggseierne i forhold til antall boenheter over kartleggingsgrensene i § 5-11 tredje ledd. Kostnader ved utarbeidelse av handlingsplaner etter § 5-14 og offentliggjøring av informasjon etter § 5-18 fordeles tilsvarende. I situasjoner der overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 første ledd åpenbart skyldes dårlig vedlikehold eller dårlig vedlikehold bidrar til å fordyre gjennomføring av nødvendig tiltak skal denne merkostnaden dekkes av den ansvarlige for det manglende vedlikeholdet. Dersom det er uenighet om kostnadsfordeling etter denne bestemmelsen, eller dersom kostnadsfordelingen vil være urimelig, kan forurensningsmyndigheten vedta kostnadsfordelingen.

Anleggseiere som bidrar vesentlig til støy som overskrider grensene, må betale for kartlegging og tiltak. Kostnadene deles mellom flere eiere basert på deres bidrag til støyen. Myndighetene kan avgjøre kostnadsfordelingen ved uenighet eller urimelighet.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-4Forurensningsforskriften § 5-7Forurensningsforskriften § 5-5Forurensningsforskriften § 5-8

§ 5-16

Omgjøring

Forurensningsmyndigheten kan endre, supplere eller oppheve vedtak om gjennomføring av tiltak, jf. § 5-9 tredje ledd, dersom a) det anses nødvendig for å overholde tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1, eller b) det viser seg at tiltaket ikke lar seg gjennomføre, eller c) vilkårene for omgjøring etter forurensningsloven § 18 er til stede. § 5-9 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for vedtak etter denne paragraf.

Forurensningsmyndigheten kan endre, legge til eller fjerne vedtak om tiltak mot støy. Dette kan skje hvis det er nødvendig for å overholde tiltaksgrensen, hvis tiltaket ikke kan gjennomføres, eller ved lovbestemte vilkår for omgjøring.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-9Forurensningsforskriften § 5-4Forurensningsloven § 18

§ 5-17

Hvilket organ som er forurensningsmyndighet

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. Miljødirektoratet er likevel forurensningsmyndighet for industri i de tilfellene der myndigheten til å gi tillatelse til slik virksomhet etter forurensningsloven § 11 ikke er delegert til statsforvalteren.

Statsforvalteren er hovedregelen for hvem som er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med støyreglene. Miljødirektoratet er imidlertid myndighet for industri i tilfeller der denne fullmakten ikke er delegert til statsforvalteren.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 5-18

Rapportering og offentliggjøring

Eieren av anlegg som er kartleggingspliktig etter § 5-12 er ansvarlig for å offentliggjøre resultater fra kartleggingen for sine anlegg og handlingsplaner etter § 5-14. For kartlegging innenfor byområdene etter § 5-11 første og annet ledd skal kommunen forestå offentliggjøring i samarbeid med anleggseierne. Anleggseier skal også rapportere resultater fra kartlegging av utendørs støynivå til forurensningsmyndighetene, med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er ansvarlig for å rapportere resultater fra kartlegging av innendørs støynivå etter § 5-5, tiltaksutredninger etter § 5-8 og gjennomførte tiltak etter § 5-9 til forurensningsmyndighetene med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er videre ansvarlig for å opprette og vedlikeholde en database over bygninger over kartleggingsgrensen i § 5-5, med informasjon om seneste kartlegging, tiltaksutredninger og gjennomførte tiltak.

Eiere av anlegg som har plikt til å kartlegge støy, må offentliggjøre resultatene og handlingsplanene sine. De skal rapportere målinger av støy utendørs og innendørs til forurensningsmyndighetene. Eierne må også holde en oppdatert database over berørte bygninger.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-12Forurensningsforskriften § 5-14Forurensningsforskriften § 5-11Forurensningsforskriften § 5-5referert av 1 →

§ 5-19

Unntak

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak fra dette kapitlet. Det kan i særlige tilfeller ut fra en helhetlig vurdering godkjennes eller gis pålegg om gjennomføring av tiltak som vil medføre at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 fravikes.

Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan gi unntak fra reglene i dette kapitlet. I spesielle tilfeller kan det godkjennes eller pålegges tiltak som gjør at man kan fravike tiltaksgrensen.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

Se ogsåForurensningsforskriften § 5-4referert av 1 →

§ 5-20

Overgangsbestemmelser

Enkeltvedtak truffet med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 5 (Grenseverdier for støy), forskrift 4. oktober 2002 nr. 1089 om grenseverdier for støy og forskrift 30. mai 1997 nr. 490 om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy står fortsatt ved lag. I tilfeller hvor bestemmelsene i forskrifter nevnt i 1. ledd ikke har blitt overholdt innen 1. januar 2005, kan forurensningsmyndigheten gi pålegg som sikrer oppfyllelse av forskriften innen en nærmere angitt frist.

Tidligere vedtak om støy og luftforurensning gjelder fortsatt. Hvis gamle regler ikke ble fulgt innen 1. januar 2005, kan myndighetene gi pålegg om at reglene må følges innen en bestemt frist.AI

Endret 26. november 2004 · i kraft 1. januar 2005

Kapittel 6. Forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet

§ 6-1

Forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet

Innenfor grunnlinjen er det forbudt å bruke fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet. Med effektiv lyddemping forstås den lyddempning som oppnås ved bruk av dimensjonert lydpotte eller ved nedføring av eksos til vann. Forbudet gjelder likevel ikke fritidsbåter med saktegående innenbordsmotorer under 100 hk.

Det er forbudt å bruke fritidsbåter uten effektiv lyddempning i eksossystemet innenfor grunnlinjen. Lyddempning skjer via lydpotte eller ved at eksosen føres ned i vannet. Forbudet gjelder ikke båter med saktegående innenbordsmotorer under 100 hk.AI

Del 3. Lokal luftkvalitet

Kapittel 7. Lokal luftkvalitet

§ 7-x

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

IInnledende bestemmelser

§ 7-1

Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Dette gjøres ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til utendørs luftkvalitet og å sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.

Reglene skal bidra til god helse, trivsel og beskyttelse av natur. Dette gjøres ved å fastsette krav til luftkvaliteten utendørs og sørge for overvåking og informasjon om ozon nær bakken.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
§ 7-2

Virkeområde

Dette kapitlet regulerer konsentrasjoner av følgende komponenter i utendørs luft: a) svevestøv (PM2,5 og PM10), b) nitrogendioksid og nitrogenoksider (NO2 og NOX), c) svoveldioksid (SO2), d) bly (Pb), e) benzen (C6H6), f) karbonmonoksid (CO), g) arsen (As), h) kadmium (Cd), i) nikkel (Ni), j) benzo[a]pyren (B[a]P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner, k) kvikksølv (Hg), l) ozon (O3).

Denne bestemmelsen bestemmer hvilke stoffer i utendørs luft det gjelder regler for. Den lister opp spesifikke kjemiske komponenter og støvtyper som er omfattet av regelverket for lokal luftkvalitet.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

referert av 1 →

§ 7-3

Kommunens myndighet

Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapittelet, og fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes. Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Dette inkluderer blant annet pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene og målsettingsverdiene i § 7-9 og § 7-10. Kommunen kan også gi pålegg om opplysningsplikt og undersøkelse iht. forurensningsloven § 49 og § 51. Pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10, til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11, skal gis av den myndighet som har gitt tillatelsen. Kommunen kan også pålegge anleggseier iht. § 7-8 å gjennomføre plikter etter § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kommunen kan i enkelttilfeller vedta at anleggseiers plikter etter dette kapitlet i stedet skal ligge på en annen som driver virksomhet som forurenser. I særlige tilfeller kan kommunen pålegge anleggseier å gjennomføre plikter etter dette kapitlet selv om anlegget ikke bidrar vesentlig til konsentrasjonen av de enkelte komponentene. Kommunen kan pålegge de ansvarlige etter § 7-8 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kostnadene skal fordeles ut ifra den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen. Kommunen kan også pålegge eiere av mindre fyringsanlegg å dekke kostnadene forbundet med mindre fyringsanleggs andel av pliktene i § 7-8. Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven § 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens § 7 fjerde ledd regulere utslippene fra mindre fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes. Kommunestyret kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av krav gitt i dette kapitlet. Gebyrene kan kreves av de ansvarlige etter § 7-8, og av eiere av mindre fyringsanlegg, og skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-9Forurensningsforskriften § 7-10Forurensningsloven § 49Forurensningsloven § 51referert av 5 →

§ 7-4

Kommunens ansvar

Kommunen skal kjenne luftforurensningssituasjonen i sin kommune og skal sørge for overholdelse av pliktene som følger av § 7-12 om alarmterskler, § 7-13 om nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kommunen skal sørge for at eiere av mindre fyringsanlegg som nevnt i § 7-8, samlet sett oppfyller sin andel av de pliktene som følger av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10.

Kommunen har ansvar for å ha oversikt over luftforurensningen i sitt område. Kommunen skal sørge for at ulike plikter knyttet til måling, rapportering og tiltak blir fulgt. Det er også kommunens ansvar at eiere av mindre fyringsanlegg samlet sett overholder fastsatte verdier.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-12Forurensningsforskriften § 7-13Forurensningsforskriften § 7-14Forurensningsforskriften § 7-16

§ 7-5

Statsforvalterens myndighet og ansvar

Statsforvalteren kan gi pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 til konsesjonspliktige virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven § 11. Statsforvalteren skal være involvert i arbeidet med tiltaksutredninger, jf. § 7-16.

Statsforvalteren kan pålegge virksomheter med utslippstillatelse å gjennomføre tiltak for å holde seg innenfor fastsatte grense- og målsettingsverdier. Statsforvalteren skal også være med i arbeidet med å utredde slike tiltak.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-9Forurensningsforskriften § 7-10Forurensningsloven § 11Forurensningsforskriften § 7-16referert av 2 →

§ 7-6

Miljødirektoratets myndighet

Miljødirektoratet kan pålegge flere kommuner i samme sone, jf. soneinndelingen i vedlegg 1, å samarbeide om etablering og drift av målestasjoner. Miljødirektoratet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om krav til antall og plassering av målestasjoner som nevnt i § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet og § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder. Miljødirektoratet kan gi forskrift om krav til prosedyrer, metoder og dokumentasjon for målinger og beregninger, som nevnt i § 7-14 og måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder og § 7-21 om overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk, for å sikre tilfredsstillende kvalitet og sammenlignbarhet. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal utarbeides tiltaksutredninger som nevnt i § 7-16, og kan stille krav til innholdet i disse. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om å utarbeide tiltaksutredning og gjennomføre tiltak. Miljødirektoratet kan etter anmodning fra kommunen pålegge anleggseier å innen en frist gjennomføre enkelttiltak i handlingsplaner som anleggseier har medvirket til, jf. § 7-8, § 7-16 og vedlegg 5. Pålegg om gjennomføring av slike tiltak kan kun gis når gjennomføring av tiltaket er nødvendig for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Pålegg om enkelttiltak kan bare fattes dersom anleggseier ikke følger opp et generelt pålegg fra kommunen om å gjennomføre nødvendige tiltak, jf. § 7-3. Miljødirektoratet kan kun pålegge gjennomføring av tiltak i handlingsplaner som er oversendt Miljødirektoratet etter 30. juni 2022. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal gjennomføres tiltak for å sikre at grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 overholdes, til konsesjonspliktige virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven § 11. Miljødirektoratet kan gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal gjennomføres tiltak i tråd med nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon, jf. § 7-22. Miljødirektoratet kan gi forskrift om tilgjengeliggjøring av informasjon for offentligheten, som nevnt i § 7-23. Miljødirektoratet kan gi forskrift om rapportering om utslipp, som nevnt i § 7-24. Miljødirektoratet vedtar i tvilstilfelle eller der det ikke oppnås enighet, hvem som er ansvarlige for å gjennomføre pliktene etter § 7-19 om informasjons- og alarmterskler for bakkenær ozon og § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 29 nov 2012 nr. 1462, 20 jan 2014 nr. 37, 8 des 2015 nr. 1452 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2021 nr. 3610 (i kraft 1 jan 2022), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-14Forurensningsforskriften § 7-20Forurensningsforskriften § 7-21Forurensningsforskriften § 7-16referert av 3 →

§ 7-7

Miljødirektoratets ansvar

Miljødirektoratet skal sørge for overholdelse av pliktene som følger av § 7-13 om nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-21 om overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk, § 7-22 om tiltak og nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Miljødirektoratet skal utnevne et nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger, som nevnt i § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet. Miljødirektoratet skal sørge for rapportering i tråd med gjeldende EU-direktiver som er relevante for dette kapitlet, inkludert luftkvalitetsmåledata og informasjon om tiltaksutredninger.

Miljødirektoratet har ansvaret for at regler om luftkvalitet og utslippsmål blir fulgt. De skal utnevne et nasjonalt referanselaboratorium for målinger og sørge for at data rapporteres til EU.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 29 nov 2012 nr. 1462, 8 des 2015 nr. 1452 (i kraft 1 jan 2016), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-13Forurensningsforskriften § 7-14Forurensningsforskriften § 7-21Forurensningsforskriften § 7-22referert av 1 →

§ 7-8

Anleggseiers ansvar

Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-9, målsettingsverdiene i § 7-10 eller alarmtersklene i § 7-12 er ansvarlig for overholdelse av pliktene som følger av § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredninger og § 7-23 om informasjon og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen av pliktene. Anleggseier som bidrar til overskridelse av de ulike vurderingstersklene i § 7-11 er ansvarlig for oppfyllelse av pliktene som følger av § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-16 om tiltaksutredning og § 7-23 om informasjon. Anleggseier som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, er ansvarlig for oppfyllelse av pliktene som følger av § 7-19 om informasjons- og alarmterskler, § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering, og skal dekke kostnadene forbundet med disse. For å vurdere om en kilde bidrar vesentlig til overskridelsen av de enkelte grenseverdiene eller målsettingsverdiene, regnes kun lokalt skapte bidrag med. Utslipp fra trafikk på veier skal ses under ett, uavhengig av hvem som eier veiene. Det samme gjelder utslipp fra sammenhengende havneområder med ulike eiere. Også utslipp fra mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2 skal ses under ett. Eier av mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2, er bare ansvarlig for de plikter kommunen pålegger i medhold av § 7-3 om kommunens myndighet. Virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11 er ikke fritatt for plikter etter dette kapitlet.

Eiere av anlegg som bidrar vesentlig til dårlig luftkvalitet eller ozon, har ansvar for å måle, utrede og informere om dette. Anleggseieren skal også betale for kostnadene ved disse pliktene. Noen typer utslipp, som trafikk, havner og små fyringsanlegg, vurderes samlet.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 27 mars 2012 nr. 302, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-9Forurensningsforskriften § 7-10Forurensningsforskriften § 7-12Forurensningsforskriften § 7-14referert av 7 →

IILokal luftkvalitet

§ 7-9

Grenseverdier

Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien per kalenderår Svoveldioksid (SO2) 1 time 350 μg/m3 24 1 døgn 125 μg/m3 3 Nitrogendioksid (NO2) 1 time 200 μg/m3 18 Kalenderår 40 μg/m3 Svevestøv (PM10) 1 døgn 50 µg/m3 25 Kalenderår 20 µg/m3 Svevestøv (PM2,5) Kalenderår 10 µg/m3 Bly (Pb) Kalenderår 0,5 μg/m3 Benzen (C6H6) Kalenderår 5 μg/m3 Karbonmonoksid (CO) Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/m3 Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier for beskyttelse av økosystemet og vegetasjonen, jf. vedlegg 3 og 4: Komponent Midlingstid Grenseverdi Svoveldioksid (SO2) Kalenderår og i vinterperioden (1/10–31/3) 20 μg/m3 Nitrogenoksider (NOX) Kalenderår 30 μg/m3

Bestemmelsen fastsetter grenseverdier for forurensning i utendørs luft for å beskytte menneskers helse, økosystemet og vegetasjonen. Den definerer maksimalt tillatte konsentrasjoner for ulike kjemiske komponenter og støv over ulike tidsperioder.AI

Endret 28. juni 2022 · i kraft 23. juni 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 som endret ved forskrift 23 juni 2022 nr. 1189 (i kraft 1 juli 2022).

referert av 10 →

§ 7-10

Målsettingsverdier

Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende målsettingsverdier, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger: Komponent Midlingstid Målsettingsverdi Arsen (As) Kalenderår 6 ng/m3 Kadmium (Cd) Kalenderår 5 ng/m3 Nikkel (Ni) Kalenderår 20 ng/m3 Benzo[a]pyren (B[a]P) Kalenderår 1,0 ng/m3 Konsentrasjonene av arsen, kadmium, nikkel og benzo[a]pyren skal beregnes ut fra totalt innhold i PM10-fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår.

Det er satt grenser for hvor mye av enkelte stoffer det kan være i utendørsluft over et kalenderår. Disse målene skal overholdes med mindre det vil koste uforholdsmessig mye.AI

Endret 28. juni 2022 · i kraft 23. juni 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

referert av 10 →

§ 7-11

Vurderingsterskler

Vurderingsterskler avgjør behov for måling og beregning, jf. § 7-14, og om det er fare for overskridelse av grenseverdier og målsettingsverdier i § 7-9 og § 7-10. Det foreligger fare for overskridelse av grense- og målsettingsverdien dersom øvre vurderingsterskel overskrides. Vurderingsterskler for beskyttelse av menneskers helse: Komponent Midlingstid Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Antall tillatte overskridelser av vurderingsterskel per kalenderår Svoveldioksid (SO2) 1 døgn 75 μg/m3 50 μg/m3 3 Nitrogendioksid (NO2) 1 time 140 μg/m3 100 μg/m3 18 Kalenderår 32 μg/m3 26 μg/m3 Svevestøv (PM10) 1 døgn 35 µg/m3 25 µg/m3 25 Kalenderår 17 µg/m3 15 µg/m3 Svevestøv (PM2,5) Kalenderår 7 µg/m3 5 µg/m3 Bly (Pb) Kalenderår 0,35 μg/m3 0,25 μg/m3 Benzen (C6H6) Kalenderår 3,5 μg/m3 2,0 μg/m3 Karbonmonoksid (CO) Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt 7 mg/m3 5 mg/m3 Arsen (As) Kalenderår 3,6 ng/m3 2,4 ng/m3 Kadmium (Cd) Kalenderår 3 ng/m3 2 ng/m3 Nikkel (Ni) Kalenderår 14 ng/m3 10 ng/m3 Benzo[a]pyren (B[a]P) Kalenderår 0,6 ng/m3 0,4 ng/m3 Vurderingsterskler for beskyttelse av økosystem og vegetasjon: Komponent Midlingstid Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid (SO2) Vinterperioden (1/10–31/3) 12 μg/m3 8 μg/m3 Nitrogenoksider (NOX) Kalenderår 24 μg/m3 19,5 μg/m3

Regelen fastsetter terskelverdier for ulike luftkomponenter for å avgjøre om det trengs målinger og beregninger. Hvis den øvre vurderingsterskelen overskrides, anses det som en fare for at grense- og målsettingsverdier blir brutt.AI

Endret 25. november 2024 · i kraft 18. november 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 som endret ved forskrift 23 juni 2022 nr. 1189 (i kraft 1 juli 2022), 18 nov 2024 nr. 2836.

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-14Forurensningsforskriften § 7-9Forurensningsforskriften § 7-10referert av 2 →

§ 7-12

Alarmterskler

Hvis konsentrasjonen av svoveldioksid overstiger 500 μg/m3 eller konsentrasjonen av nitrogendioksid overstiger 400 μg/m3 i tre sammenhengende timer, skal kommunen eller den kommunen utpeker, varsle offentligheten om: 1) dato, time, sted og årsaken til overskridelsen hvis den er kjent, 2) prognoser om a) endringer i konsentrasjonene (forbedring, stabilisering eller forverring) og årsaken til den forventede endringen, b) berørt geografisk område, c) varighet 3) hvilke befolkningsgrupper som antas å være særlig følsomme for overskridelsen og 4) hvilke forholdsregler følsomme befolkningsgrupper bør treffe. Anleggseier som bidrar vesentlig til overskridelse av alarmtersklene, kan bli pålagt å varsle offentligheten, jf. § 7-3.

Kommunen skal varsle offentligheten hvis nivåene av svoveldioksid eller nitrogendioksid blir for høye over tre timer. Varselet skal inneholde informasjon om årsak, område, varighet og råd til særlig følsomme grupper. Anleggseiere som bidrar til overskridelsen kan også pålegges å varsle.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-3 første leddreferert av 4 →

§ 7-13

Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM 2,5

Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5 på 9,3 µg/m3 (årsmiddel) skal ikke overskrides. Miljødirektoratet skal sørge for overholdelse av dette målet, jf. § 7-7. For å beregne overholdelse av nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, skal det måles konsentrasjon i bybakgrunn i Oslo, Bergen og Trondheim. Overholdelse baseres på tre års løpende gjennomsnitt av målingene i disse byene.

Det er fastsatt et nasjonalt mål for hvor mye svevestøv (PM2,5) folk kan utsettes for. Miljødirektoratet har ansvaret for at dette målet blir overholdt.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-7referert av 2 →

§ 7-14

Krav til måling og beregning av lokal luftkvalitet

For svoveldioksid, nitrogendioksid, svevestøv (PM10, PM2,5), bly, benzen-, karbonmonoksid, arsen, kadmium, nikkel og benzo[a]pyren skal luftkvaliteten i soner som beskrevet i vedlegg 1 måles eller beregnes i henhold til helsebaserte vurderingsterskler, jf. § 7-11. Kommunen skal sørge for at det etableres målestasjoner og for at det gjennomføres målinger eller beregninger etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht. § 7-8. Anleggseier som bidrar til overskridelser av grenseverdiene, målsettingsverdiene og vurderingstersklene i § 7-9, § 7-10 og § 7-11 skal medvirke til å gjennomføre målinger og beregninger, jf. § 7-8. Miljødirektoratet skal sørge for at det etableres målestasjoner og for at det gjennomføres målinger eller beregninger i regional bakgrunn, jf. vedlegg 3. Miljødirektoratet skal sørge for at krav til nasjonalt målenettverk i henhold til vedlegg 2 og 3 overholdes. Målinger skal gjennomføres i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet for å tilfredsstille kravene i gjeldende EU-direktiver. Målestasjoner skal plasseres i tråd med kravene i vedlegg 4. Referansemetoder for måling som angitt i direktivene skal benyttes i de tilfeller det foreligger slike. Andre målemetoder kan benyttes hvis det kan dokumenteres et tilstrekkelig samsvar med referansemetoder for de enkelte komponenter. Instrumentene skal vedlikeholdes og driftes på en slik måte at de gir måleresultater som oppfyller kravene til kvalitet i direktivene. Nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger er et uavhengig nasjonalt organ som skal sikre at målinger av luftkvalitet og håndtering av måledata gjennomføres i tråd med krav i EU-direktivene.

Reglene fastslår at luftkvaliteten for bestemte stoffer skal måles eller beregnes i utvalgte soner. Kommunen og Miljødirektoratet har ansvar for målestasjoner, mens anleggseiere som bidrar til overskridelser av grenseverdier plikter å medvirke.AI

Endret 28. juni 2022 · i kraft 23. juni 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-11Forurensningsforskriften § 7-8Forurensningsforskriften § 7-9Forurensningsforskriften § 7-10referert av 10 →

§ 7-15

Krav om tiltak

Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-9, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at grenseverdiene blir overholdt. Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av målsettingsverdiene i § 7-10, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, som ikke innebærer uforholdsmessig store omkostninger, for å sikre at målsettingsverdiene blir overholdt. Tiltak i ett område skal ikke føre til overskridelser av grenseverdier og målsettingsverdier i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter innføring.

Eiere av anlegg som utgjør en vesentlig fare for at luftkvalitetsverdier overskrides, må gjennomføre nødvendige tiltak. Tiltak mot målsettingsverdier skal ikke koste uforholdsmessig mye. Tiltakene må ikke flytte forurensningen til andre områder og må virke i minst 3 år.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-9Forurensningsforskriften § 7-10referert av 2 →

§ 7-16

Krav om tiltaksutredning

Viser målinger iht. § 7-14 i en sone eller kommune fare for overskridelse av en eller flere av grenseverdiene eller målsettingsverdiene i § 7-9 eller i § 7-10, skal det utarbeides en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i dette kapitlet. Kommunen skal sørge for at det utarbeides nødvendige tiltaksutredninger i samråd med de ansvarlige iht. § 7-8. Tiltaksutredningene skal minimum inkludere informasjonen i vedlegg 5. Kommunen skal sørge for å involvere statsforvalteren i arbeidet med tiltaksutredninger. Anleggseiere som bidrar til konsentrasjonene av komponentene i § 7-9 og § 7-10, skal medvirke til å utarbeide tiltaksutredninger, jf. § 7-8. Kommunen skal legge fram tiltaksutredningen, inkludert en forpliktende handlingsplan, for Miljødirektoratet senest 2 år etter at tiltaksutredningsplikten er utløst. Kommunen skal sende tiltaksutredningen til orientering til statsforvalteren. Kommunen skal sørge for at tiltaksutredninger revideres minimum hvert fjerde år dersom tiltaksutredningsplikten er utløst. Kommunen skal sørge for å rapportere til Miljødirektoratet på status for gjennomføring av tiltak i handlingsplanen, jf. vedlegg 5, innen 1. september hvert andre år. Første rapportering skal skje andre året etter at tiltaksutredningen ble lagt fram.

Hvis målinger viser fare for at luftkvalitetskravene overskrides, må det lages en utredning om nødvendige tiltak. Kommunen har ansvaret for utredningen i samarbeid med ansvarlige parter og anleggseiere, og skal inkludere en handlingsplan.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-14Forurensningsforskriften § 7-9Forurensningsforskriften § 7-10Forurensningsforskriften § 7-8referert av 5 →

IIIBakkenær ozon

§ 7-17

Målsettingsverdier for bakkenær ozon

Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende målsettingsverdier, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger. Formål Midlingstid Målsettingsverdi Beskyttelse av helse Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt 120 μg/m3 skal ikke overskrides mer enn 25 dager per kalenderår, i gjennomsnitt over tre år Beskyttelse av vegetasjon AOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli 18 000 µg/m3 timer i gjennomsnitt over 5 år AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner > 80 μg/m3 og 80 μg/m3. Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000. Beregningen skal baseres på data som er gitt i vintertid (CET) og det skal korrigeres for manglende data.

Det er satt grenser for hvor mye ozon det kan være i luften utendørs for å beskytte helse og vegetasjon. Disse målene skal følges med mindre kostnadene ved tiltak blir uforholdsmessig store.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

referert av 2 →

§ 7-18

Langsiktige mål for bakkenær ozon

Det er et langsiktig mål at bakkenær ozon ikke skal overstige følgende nivåer, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger: Formål Midlingstid Langsiktig mål Beskyttelse av helse Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt innenfor et kalenderår 120 μg/m3 Beskyttelse av vegetasjon AOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli 6 000 μg/m3 timer AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner > 80 μg/m3 og 80 μg/m3. Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000. Beregningen skal baseres på data som er gitt i vintertid (CET) og det skal korrigeres for manglende data.

Det er et langsiktig mål at mengden bakkenær ozon ikke skal overstige bestemte nivåer for å beskytte helse og vegetasjon. Dette gjelder så lenge det ikke medfører uforholdsmessig store kostnader.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

referert av 1 →

§ 7-19

Informasjons- og alarmterskel for bakkenær ozon

Den ansvarlige jf. § 7-8 skal varsle offentligheten ved faktiske eller forventede overskridelser av alarmterskelen i by- og bynære områder og spredtbygde strøk, og ved overskridelse av informasjonsterskselen i by- og bynære områder. Parameter Terskel Informasjonsterskel 1-times gjennomsnitt 180 μg/m3 Alarmterskel 1-times gjennomsnitt (a) 240 μg/m3 Offentligheten skal som et minimum varsles om: 1) lokalisering, type terskel som overskrides, varighet av overskridelse, høyeste time og 8-timers konsentrasjon, 2) prognose for følgende ettermiddag/dag(er) om a) berørt geografisk område knyttet til informasjons- og/eller alarmterskel, b) forventet endring av forurensningsnivå, 3) informasjon om følsomme befolkningsgrupper, beskrivelse av mulige symptomer, anbefalte forholdsregler og angi hvor ytterligere informasjon finnes.

Ansvarlig person skal varsle offentligheten når nivåene for bakkenær ozon overstiger bestemte grenser. Varslingen skal inneholde detaljer om forurensningen, prognoser og råd til følsomme grupper.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-8referert av 2 →

§ 7-20

Overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder

Den eller de som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, er ansvarlige for å etablere og drifte målestasjonene, jf. § 7-8, for å informere om konsentrasjonene, jf. § 7-23 og rapportere luftovervåkingsdata, jf. § 7-24. Målinger av bakkenær ozon skal skje i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet, jf. § 7-14. Det skal etableres målestasjoner for overvåking av ozon og ozondannelse i soner, som angitt i tabellen under. Sone, jf. vedlegg 1 Plassering av målestasjoner Antall målestasjoner for bakkenær ozon Antall målestasjoner for overvåking av ozondannelse 1 Indre Oslo by 1 1 for VOC 1 for NO2 1 Bynær 1 2 Bynær 1 4 Bynær, Skien kommune 1 1 for NO2

De som bidrar vesentlig til dannelsen av bakkenær ozon, har ansvar for å sette opp og drive målestasjoner. Disse skal brukes til å informere om konsentrasjoner og rapportere data. Målingene skal følge et bestemt kvalitetssystem.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-8Forurensningsforskriften § 7-23Forurensningsforskriften § 7-24Forurensningsforskriften § 7-14referert av 3 →

§ 7-21

Overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk

Miljødirektoratet skal sørge for at det etableres målestasjoner for å overvåke bakkenær ozon utenfor tettbebygde strøk i sonene 4 til 7 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet. Målinger av bakkenær ozon skal skje i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet, jf. § 7-14.

Miljødirektoratet skal sørge for målestasjoner som overvåker bakkenær ozon i spredtbygde strøk. Målingene skal utføres i tråd med et fastsatt kvalitetssystem for luftkvalitet.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-14referert av 3 →

§ 7-22

Krav om tiltak og nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon

Miljødirektoratet skal vurdere om det er behov for å utarbeide en nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon for å overholde målsettingsverdiene i § 7-17. Handlingsplanen skal presisere hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltak.

Miljødirektoratet skal vurdere om det trengs en nasjonal plan for å håndtere bakkenær ozon. En slik plan skal vise hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-17referert av 2 →

IVAvsluttende bestemmelser

§ 7-23

Informasjon til offentligheten

Kommunen skal sørge for at oppdatert informasjon om luftkvalitet og tiltaksutredninger rutinemessig er tilgjengelig for offentligheten på internett. De ansvarlige for å måle luftkvalitet skal sørge for at informasjon om konsentrasjoner av komponentene i § 7-2 gjøres tilgjengelig for offentligheten. Det skal minimum informeres om brudd på grensene i § 7-9, § 7-10, § 7-12, § 7-18 og gis en vurdering av effektene av disse overskridelsene på miljø og helse. Informasjonen skal oppdateres etter følgende tidsintervaller: a) hver time for komponenter med grenseverdier som nevnt i § 7-9, utenom bly og benzen b) minst hver tredje måned for bly og benzen c) minst årlig for komponenter med målsettingsverdier som nevnt i § 7-10 d) minst daglig for bakkenær ozon. Miljødirektoratet skal sørge for å offentliggjøre årlige statusrapporter over brudd på grensene i § 7-9, § 7-10, § 7-12, § 7-17 og § 7-18, inkludert en vurdering av effektene av disse overskridelsene.

Kommunen og de som måler luftkvalitet skal legge ut oppdatert informasjon om luft og tiltak på internett. Det skal informeres om brudd på grenseverdier og hvilke effekter dette har for miljø og helse. Miljødirektoratet skal publisere årlige statusrapporter om slike brudd.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-2Forurensningsforskriften § 7-9Forurensningsforskriften § 7-10Forurensningsforskriften § 7-12referert av 6 →

§ 7-24

Rapportering

Kommunen skal sørge for å rapportere luftovervåkingsdata i tråd med fastsatte standarder og krav, jf. § 7-14. De ansvarlige for måling av bakkenær ozon og ozon-forløpere skal sørge for å rapportere luftovervåkingsdata i tråd med fastsatte standarder og krav, jf. § 7-20 og § 7-21 Kommunen skal sørge for å rapportere om utslipp fra aktuelle kilder etter nærmere bestemmelser, jf. § 7-6.

Kommunen og de som måler ozon i lufta må rapportere data om luftkvalitet etter bestemte krav. Kommunen skal også rapportere om utslipp fra relevante kilder.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-14Forurensningsforskriften § 7-20Forurensningsforskriften § 7-21Forurensningsforskriften § 7-6 første leddreferert av 6 →

§ 7-25

Klage

Vedtak truffet av kommunen etter § 7-3 eller vedtak truffet av statsforvalteren etter § 7-5 kan påklages til Miljødirektoratet. I større saker av prinsipiell og politisk art skal Miljødirektoratet i samråd med Klima- og miljødepartementet vurdere om klagesaken skal behandles av departementet. Vedtak truffet av Miljødirektoratet etter dette kapitlet kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

Vedtak fra kommunen eller statsforvalteren om lokal luftkvalitet kan påklages til Miljødirektoratet. Vedtak fra Miljødirektoratet kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Noen store og prinsipielle saker kan behandles direkte av departementet.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-3 første leddForurensningsforskriften § 7-5

§ 7-26

Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelsene i dette kapitlet, eller vedtak i medhold av dette kapitlet, overholdes, kan den som har myndighet etter § 7-3, § 7-5 eller § 7-6 fastsette tvangsmulkt, jf. forurensningsloven § 73.

Myndighetene kan bruke tvangsmulkt for å sikre at reglene om lokal luftkvalitet eller vedtak om dette blir fulgt.AI

Endret 10. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Se ogsåForurensningsforskriften § 7-3 første leddForurensningsforskriften § 7-5Forurensningsforskriften § 7-6 første leddForurensningsloven § 73

Kapittel 8. Svovelinnhold i fyringsolje

IInnledende bestemmelser

§ 8-1

Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har til formål å begrense forurensende utslipp som følge av forbrenning av fyringsolje. Bestemmelsene gjelder forbrenning av slik olje.

Reglene i dette kapittelet skal begrense utslipp av forurensning fra fyringsolje. Bestemmelsene gjelder for forbrenning av slik olje.AI

Endret 15. august 2006 · i kraft 11. august 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006).
§ 8-2

Definisjoner

Tung fyringsolje: enhver petroleumsbasert fyringsolje som er slik at mindre enn 65 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 250 °C og mindre enn 85 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 350 °C ved bruk av metoden ASTM D86 eller annen tilsvarende standard hvis ASTM D86 ikke kan benyttes. Unntatt er marint drivstoff. Lett fyringsolje: enhver petroleumsbasert fyringsolje som er slik at mindre enn 65 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 250 °C og minst 85 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 350 °C ved bruk av metoden ASTM D86 eller annen tilsvarende standard hvis ASTM D86 ikke kan benyttes. Unntatt er autodiesel for bruk i motorvogner, ikke-veigående maskiner og landbrukstraktorer, samt marint drivstoff.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som tung og lett fyringsolje basert på hvor mye av oljen som fordamper ved bestemte temperaturer. Enkelte typer drivstoff og diesel er unntatt fra disse definisjonene.AI

Endret 15. august 2006 · i kraft 11. august 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006).

IISvovelinnhold

§ 8-3

Svovelinnhold i fyringsolje

Svovelinnholdet i tung fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing, skal ikke overstige 1,00 vektprosent. Svovelinnholdet i lett fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing, skal ikke overstige 0,10 vektprosent. Frem til 31. desember 2007 kan likevel lett fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing inneholde maksimalt 0,20 vektprosent svovel.

Det er satt grenser for hvor mye svovelinnhold det kan være i tung og lett fyringsolje som brukes i anlegg uten røykgassrensing.AI

Endret 15. august 2006 · i kraft 11. august 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006).

referert av 1 →

IIIUtslippstillatelse

§ 8-4

Særregler for Oslo og Drammen

I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad i medhold av forurensningsloven § 11 gi tillatelse til å forbrenne tung fyringsolje.

Det er forbudt å brenne tung fyringsolje i Oslo og Drammen. Forurensningsmyndigheten kan likevel gi tillatelse til dette etter søknad.AI

Endret 15. august 2006 · i kraft 11. august 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-5).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 8-5

Virksomhet som skal ha utslippstillatelse

All virksomhet med kjelkapasitet større enn 500 kg olje per time samt virksomhet med kjelkapasitet mindre enn 500 kg olje per time, men som har et maksimalutslipp på mer enn 10 kg SO2 per time, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 dersom anlegget etableres etter 8. oktober 2001. Det samme gjelder for virksomhet som benytter fyringsolje med høyere svovelinnhold enn det som er tillatt etter § 8-3.

Visse virksomheter som bruker fyringsolje må ha utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten. Dette gjelder anlegg med høy kjelkapasitet eller høye utslipp av svoveldioksid etablert etter 8. oktober 2001, samt bruk av olje med for høyt svovelinnhold.AI

Endret 15. august 2006 · i kraft 11. august 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-6).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsforskriften § 8-3referert av 1 →

§ 8-6

Meldeplikt

Meldeplikt til forurensningsmyndigheten har 1) virksomhet som nevnt i § 8-5 og som slipper ut 6-10 kg SO2 per time, 2) eksisterende virksomhet som utvider kapasiteten med mer enn 20%, 3) eksisterende virksomhet der fyringsoljetypen endres eller det foretas andre endringer ved anlegget som kan medføre økt fare for forurensning. Virksomheten kan settes i gang eller fortsette med mindre forurensningsmyndigheten fastsetter noe annet innen 5 uker etter at meldingen er mottatt. Forurensningsmyndigheten kan på bakgrunn av meldingen pålegge virksomheten å søke om tillatelse i henhold til § 11 i forurensningsloven.

Visse virksomheter må melde fra til forurensningsmyndigheten ved spesifikke utslippsmengder, kapasitetsøkning eller endringer i anlegget. Virksomheten kan normalt starte eller fortsette opptil myndighetene bestemmer noe annet.AI

Endret 15. august 2006 · i kraft 11. august 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-7).

Se ogsåForurensningsforskriften § 8-5Forurensningsloven § 11referert av 1 →

§ 8-7

Virksomhet som har utslippstillatelse

For virksomheter som allerede har utslippstillatelse etter forurensningsloven pr. 8. oktober 2001, og som ikke faller inn under § 8-6 nr. 2 og 3, gjelder bestemmelsene i avsnitt II Svovelinnhold i den utstrekning det ikke er satt strengere vilkår i tillatelsen.

Virksomheter med utslippstillatelse fra før 8. oktober 2001 følger reglene for svovelinnhold i fyringsolje. Hvis utslippstillatelsen har strengere krav enn disse reglene, er det de strengere kravene som gjelder.AI

Endret 15. august 2006 · i kraft 11. august 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-8).

Se ogsåForurensningsforskriften § 8-6

IVAvsluttende bestemmelser

§ 8-8

Ansvar

Eier av fyringsanlegg er ansvarlig for at bestemmelsene i dette kapitlet blir fulgt.

Den som eier et fyringsanlegg har ansvaret for at reglene om svovelinnhold i fyringsolje blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-9).
§ 8-9

Forurensningsmyndighet

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt for fyringsanlegg som har installert mindre enn 50 MW nominell termisk effekt. Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for øvrige fyringsanlegg.

Bestemmelsen bestemmer hvem som har ansvaret for å føre tilsyn med fyringsanlegg. Statsforvalteren har ansvaret for mindre anlegg, mens Miljødirektoratet har ansvaret for de øvrige anleggene.AI

Endret 15. august 2006 · i kraft 11. august 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-10), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Kapittel 9. Begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) forårsaket av bruk av organiske løsemidler

§ 9-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge eller redusere de direkte og indirekte virkninger av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) i miljøet, hovedsakelig i luften, og de potensielle risikoer for menneskers helse i forbindelse med bruk av organiske løsemidler.

Reglene skal hindre eller minske skader på miljøet, særlig i luften, som følge av utslipp av flyktige organiske forbindelser. De skal også redusere helserisiko for mennesker ved bruk av organiske løsemidler.AI

Endret 17. juni 2014 · i kraft 13. juni 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
§ 9-2

Virkeområde

Bestemmelsene gjelder for de typer virksomheter som er angitt i vedlegg I til dette kapitlet, dersom forbruket av løsemidler er over de grenseverdier som er angitt i vedlegg II A til dette kapitlet.

Reglene gjelder for bestemte typer virksomheter som bruker organiske løsemidler. De gjelder kun dersom forbruket av løsemidler er over fastsatte grenseverdier.AI

Endret 22. september 2025 · i kraft 10. september 2025
§ 9-3

Definisjoner

I dette kapitlet menes med 1) flyktig organisk forbindelse (VOC): enhver organisk forbindelse som ved 293,15 K har et damptrykk på 0,01 kPa eller mer, eller som har en tilsvarende flyktighet under de særegne bruksforhold. I forbindelse med dette kapitlet anses den kreosotfraksjon som overskrider nevnte damptrykkverdi ved 293,15 K, som en flyktig organisk forbindelse, 2) organisk forbindelse: enhver forbindelse som inneholder minst grunnstoffet karbon og ett eller flere av grunnstoffene hydrogen, halogener, oksygen, svovel, fosfor, silisium eller nitrogen, med unntak av karbonoksider og uorganiske karbonater og bikarbonater, 3) organisk løsemiddel: enhver flyktig organisk forbindelse som uten å endres kjemisk brukes alene eller sammen med andre stoffer til å løse opp råstoffer, produkter eller avfall, eller brukes som rensemiddel til å løse opp smuss, som løsemiddel, som dispergeringsmiddel, som middel for å justere viskositet eller overflatespenning, som mykner eller som konserveringsmiddel, 4) halogenert organisk løsemiddel: et organisk løsemiddel som inneholder minst ett brom-, klor-, fluor- eller jodatom per molekyl, 5) anlegg: en fast teknisk enhet der det utføres én eller flere av de virksomheter som omfattes av virkeområdet for dette kapitlet, samt enhver annen virksomhet direkte forbundet med den som teknisk sett er knyttet til virksomhetene som utføres på stedet, og som kan ha innvirkning på utslippene, 6) eksisterende anlegg: et anlegg som før 15. oktober 2001 er i drift eller har tillatelse til utslipp i henhold til forurensningsloven, eller som det etter forurensningsmyndighetens oppfatning er inngitt en fullstendig søknad om tillatelse for, forutsatt at dette anlegget settes i drift senest 15. oktober 2002, 7) lite anlegg: et anlegg som hører inn under de laveste terskelområdene for løsemidler i nr. 1, 3, 4, 5, 8, 10, 13, 16 eller 17 i vedlegg II A til dette kapitlet eller som, for de andre virksomhetene nevnt i vedlegg II A, har et årlig forbruk av løsemidler under 10 tonn, 8) vesentlig endring: -) for et anlegg som omfattes av virkeområdet for IPPC-direktivet (direktiv 96/61/EF), definisjonen i nevnte direktiv, -) for et lite anlegg, en endring av den nominelle kapasiteten som medfører en økning på over 25% av utslippene av flyktige organiske forbindelser. Enhver endring som etter vedkommende myndighets oppfatning kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse eller på miljøet, anses også som en vesentlig endring, -) for alle andre anlegg, en endring av den nominelle kapasiteten som medfører en økning på over 10% av utslippene av flyktige organiske forbindelser. Enhver endring som etter vedkommende myndighets oppfatning kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse eller på miljøet, anses også som en vesentlig endring, 9) driftsansvarlig: enhver fysisk eller juridisk person som driver eller eier anlegget, eller som eventuelt i henhold til nasjonal lovgivning har fått overdratt den avgjørende økonomiske råderett med hensyn til den tekniske driften av anlegget, 10) diffuse utslipp: alle utslipp til luft, jord og vann av flyktige organiske forbindelser, utenom i punktutslipp, og, med mindre annet er angitt i vedlegg II A til dette kapitlet, løsemidler i produkter. Dette omfatter uoppfangede utslipp som slippes ut til det ytre miljø gjennom vinduer, dører, ventilasjonsåpninger eller lignende åpninger, 11) punktutslipp: sluttutslippet til luft gjennom en skorstein eller et renseanlegg av gasser som inneholder flyktige organiske forbindelser eller andre forurensende stoffer. Volumhastighetene skal uttrykkes i m3/time ved normaltilstand, 12) totale utslipp: summen av diffuse utslipp og punktutslipp, 13) utslippsgrenseverdi: massen av flyktige organiske forbindelser, uttrykt ved særskilte parametre, konsentrasjon, prosent og/eller utslippsnivå, beregnet ved normaltilstand (N), som ikke må overskrides i ett eller flere tidsrom, 14) stoffer: alle grunnstoffer og deres forbindelser slik de forekommer naturlig eller framstilles industrielt, enten de foreligger fast, flytende eller gassformig. 15) stoffblanding: blanding eller oppløsning av to eller flere stoffer, 16) overflatebelegg: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes for å oppnå dekorativ, beskyttende eller annen funksjonell virkning på en overflate, 17) klebemiddel: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes for å sikre at de ulike delene av et produkt blir klebet sammen, 18) trykkfarge: enhver stoffblanding, herunder alle organiske løsemidler eller stoffblandinger med innhold av organiske løsemidler for å kunne påføres, som brukes i en trykkeprosess for å trykke tekst eller bilder på en overflate, 19) forbruk: den totale mengde organiske løsemidler som tilføres i et anlegg per kalenderår eller annen tolv måneders periode, fraregnet de mengder flyktige organiske forbindelser som er gjenvunnet med sikte på gjenbruk, 20) tilførsel: den mengde organiske løsemidler, i ren tilstand eller i stoffblandinger, som brukes ved en virksomhet, herunder løsemidler som er gjenvunnet innenfor eller utenfor anlegget, og som skal medregnes hver gang de brukes ved virksomheten, 21) gjenbruk av organiske løsemidler: bruk av organiske løsemidler som er gjenvunnet i et anlegg, i teknisk eller kommersielt øyemed, herunder til brensel; dette omfatter ikke gjenvunne løsemidler som til slutt disponeres som avfall, 22) massestrøm: mengden av flyktige organiske forbindelser som slippes ut, uttrykt i masseenhet/time, 23) nominell kapasitet: maksimumsmassen av organiske løsemidler som tilføres i et anlegg, som gjennomsnitt over en dag, ved normale driftsforhold og den produksjonsstørrelse anlegget er konstruert for, 24) normal drift: samtlige perioder da et anlegg eller en prosess er i drift, bortsett fra oppstarting og stansing samt vedlikehold av utstyret, 25) innesluttede forhold: forhold der driften av et anlegg gjør at de flyktige organiske forbindelsene som frigjøres under virksomheten, samles opp og slippes ut på en kontrollert måte gjennom en skorstein eller renseutstyr og derfor ikke er bare diffuse. 26) normaltilstand: en temperatur på 273,15 K og et trykk på 101,3 kPa, 27) 24-timers middelverdi: det aritmetiske gjennomsnitt av alle gyldige avlesninger foretatt i løpet av en 24-timersperiode ved normal drift, 28) oppstarting og stansing: operasjoner der et anlegg, en utstyrsdel eller en beholder settes i eller ut av drift eller tomgang. Regelmessig svingende faser i en virksomhet anses ikke som oppstarting og stansing, 29) forurensningsmyndigheten: Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 13 juni 2014 nr. 739.

referert av 1 →

§ 9-4

Registrering

Anlegg som omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet, skal registreres hos forurensningsmyndigheten. Registering skjer ved å fylle ut og sende inn et standardisert meldingsskjema som fås hos forurensningsmyndigheten. Enhver vesentlig endring skal også meldes til forurensningsmyndigheten.

Anlegg som bruker organiske løsemidler og utslipp av flyktige organiske forbindelser, må registreres hos forurensningsmyndigheten. Dette gjøres via et standardisert skjema. Store endringer skal også meldes inn.AI

Endret 17. juni 2014 · i kraft 13. juni 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
§ 9-5

Utslippskrav

Alle anlegg skal overholde 1) grenseverdiene for punktutslipp og diffuse utslipp, eller grenseverdiene for totale utslipp, og andre krav som er angitt i vedlegg II A til dette kapitlet, eller 2) kravene i program for utslippsmål i vedlegg II B til dette kapitlet. Anlegg som bruker løsemidler med alvorlige helse- og miljøvirkninger som nevnt i § 9-7, skal overholde kravene i denne bestemmelsen. For virksomheter som ikke følger reduksjonsplanen i vedlegg II B til dette kapitlet, skal alt utstyr for reduksjon av utslipp som tas i bruk etter at dette kapitlet trer i kraft, overholde alle krav i vedlegg II A til dette kapitlet. Alle egnede tiltak skal settes i verk for å holde utslippene så små som mulig under oppstarting og stansing. Dersom et eksisterende anlegg gjennomgår en vesentlig endring, eller for første gang omfattes av bestemmelsen i dette kapitlet etter en vesentlig endring, skal den del av anlegget som gjennomgår den vesentlige endringen, anses som et nytt anlegg. Den kan imidlertid anses som et eksisterende anlegg hvis det gjennomføres øvrige tiltak som medfører at totalutslippet fra hele anlegget ikke overstiger det som ville vært resultatet om den delen som er vesentlig endret, hadde måttet tilfredsstille kravene til et nytt anlegg.

Anlegg som bruker organiske løsemidler må følge spesifikke utslippskrav eller et program for utslippsmål. Utslipp skal holdes så lave som mulig ved oppstart og stans. Vesentlige endringer i et anlegg kan føre til at det blir regnet som et nytt anlegg med nye krav.AI

Endret 17. juni 2014 · i kraft 13. juni 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.

Se ogsåForurensningsforskriften § 9-7referert av 2 →

§ 9-6

Unntak

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra den fastsatte grenseverdien for diffuse utslipp fra et enkelt anlegg, hvis den finner det påvist at det ikke er teknisk og økonomisk mulig å overholde denne verdien, og at det ikke kan ventes vesentlige risikoer for menneskers helse eller miljøet. Den driftsansvarlige må for ethvert unntak påvise tilfredsstillende overfor forurensningsmyndigheten at beste tilgjengelige teknikk blir brukt. Virksomhet som ikke kan gjennomføres under innesluttede forhold, kan unntas fra kravene i vedlegg II A til dette kapitlet, hvis denne mulighet er uttrykkelig nevnt for vedkommende virksomhetstype i dette vedlegget. Reduksjonsplanen i vedlegg II B til dette kapitlet skal da anvendes, med mindre forurensningsmyndigheten finner det påvist at den ikke er teknisk og økonomisk gjennomførbar. I så fall må den driftsansvarlige påvise overfor forurensningsmyndigheten at beste tilgjengelige teknikk blir brukt.

Forurensningsmyndigheten kan gi unntak fra grenseverdier for utslipp hvis det er teknisk og økonomisk umulig å overholde dem, og det ikke er stor risiko for helse eller miljø. Den ansvarlige må dokumentere at den beste tilgjengelige teknikken brukes.AI

§ 9-7

Særlige krav ved utslipp av løsemidler med alvorlige helse- og miljøvirkninger

Løsemidler som er klassifisert som kreftfremkallende, kjønnscellemutagene eller reproduksjonstoksiske, og som derfor skal merkes med faresetningene R45/H350, R46/H340, R49/H350i, R60/H360F, R61/H360D i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), skal så snart dette er mulig, erstattes med mindre skadelige alternativer. For utslipp av samlet 10 gram eller mer per time av disse forbindelsene skal en grenseverdi for punktutslipp på 2 mg/Nm3 overholdes. Verdien viser til samlet masse av enkeltforbindelsene. For utslipp av samlet 100 gram eller mer per time av halogenerte løsemidler merket med faresetningene R40/H351 eller R68/H371, skal en grenseverdi for punktutslipp på 20 mg/Nm3 overholdes. Verdien viser til samlet masse av enkeltforbindelsene. For å beskytte helse og miljø skal utslipp av alle forbindelser som det er referert til ovenfor, i den grad det er teknisk og økonomisk mulig, begrenses som utslipp fra et anlegg som driver under innesluttede forhold. Reduksjonsplanen i vedlegg II B til dette kapitlet fritar ikke en virksomhet fra å overholde ovennevnte krav.

Løsemidler som er svært skadelige for helse og miljø skal erstattes med mindre skadelige alternativer så snart det er mulig. Det gjelder spesifikke grenseverdier for utslipp av slike stoffer, og utslippene skal begrenses så mye som mulig.AI

Endret 17. juni 2014 · i kraft 13. juni 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.

referert av 4 →

§ 9-8

Utslippstillatelse

Forurensningsmyndigheten kan kreve at det søkes om tillatelse etter forurensningslovens regler. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse, og hvilke krav som bør stilles, skal det tas hensyn til de til enhver tid gjeldende krav til bruken av organiske stoffer og de veiledninger som måtte være gitt med hensyn til bruken av stoffer og teknikker som har færrest potensielle virkninger på miljø og helse. Dersom et eksisterende anlegg har utslippstillatelse, gjelder dette kapitlets krav dersom disse er strengere enn tillatelsens krav, eller om løsemiddelutslippet ikke er regulert i utslippstillatelsen.

Myndighetene kan kreve at det søkes om tillatelse for utslipp av organiske løsemidler. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til gjeldende krav og veiledninger om miljø og helse. Hvis man allerede har en tillatelse, gjelder de strengeste reglene.AI

§ 9-9

Anlegg med flere virksomheter

I et anlegg der det foregår to eller flere virksomheter som hver for seg overskrider tersklene i vedlegg II A til dette kapitlet, skal 1) hver av virksomhetene oppfylle kravene i § 9-5, eller 2) totalutslippet ikke overstige det som ville vært resultatet dersom punkt 1 var blitt oppfylt. For de stoffer som er nevnt i § 9-7, gjelder kravene der for hver enkelt virksomhet.

Hvis flere virksomheter på samme anlegg har utslipp over gitte terskler, må enten hver virksomhet oppfylle utslippskravene, eller det totale utslippet må være like lavt som om hver enkelt hadde gjort det. For visse stoffer gjelder kravene uansett for hver enkelt virksomhet.AI

Se ogsåForurensningsforskriften § 9-5Forurensningsforskriften § 9-7

§ 9-10

Målinger

Dersom renset utslipp er høyere enn gjennomsnittlig 10 kg C per time i noe utslippspunkt, skal dette utslippet måles kontinuerlig. I de øvrige tilfellene skal det fra alle anlegg hvor det er nødvendig med renseutstyr for å overholde kravene, foretas utslippsmålinger ved representativ drift 1 gang per år. Det skal foretas minst tre avlesninger (timesmiddelverdi) ved hver anledning. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad fastsette større intervall mellom målingene. Forurensningsmyndigheten kan også, om den finner det nødvendig, pålegge hyppigere målinger. Etter en vesentlig endring, jf. § 9-3 nr. 5, skal det på ny foretas utslippsmåling.

Reglene bestemmer når utslipp av organiske løsemidler skal måles. Noen utslipp krever kontinuerlig måling, mens andre skal måles én gang i året. Nye målinger må gjøres etter vesentlige endringer.AI

Se ogsåForurensningsforskriften § 9-3 første ledd

§ 9-11

Overholdelse av grenseverdier og rapportering

Den driftsansvarlige skal hvert år innen 1. mars rapportere til forurensningsmyndigheten om utslippene det foregående kalenderår. Rapporten skal dokumentere overholdelse av følgende: -) grenseverdiene for punktutslipp, diffuse utslipp og totale utslipp eller -) kravene i reduksjonsplanen i vedlegg II B til dette kapitlet. Vedlegg III til dette kapitlet om løsemiddelbalanse gir en veiledning om hvordan overholdelse av disse parametrene skal godtgjøres. Eventuell gass som er tilsatt for kjøling/fortynning av avgassen, skal ikke tas i betraktning ved beregningen av massekonsentrasjonen av det forurensende stoff i avgassen. Ved periodiske målinger anses grenseverdiene overholdt hvis gjennomsnittet av alle avlesninger ikke overskrider grenseverdiene, og ingen timesmiddelverdier overskrider 1,5 ganger grenseverdien. Ved kontinuerlige målinger anses grenseverdiene overholdt hvis ingen 24-timers middelverdier ved normal drift overskrider grenseverdien, og ingen timesmiddelverdier overskrider 1,5 ganger grenseverdien. Dersom anlegget konstaterer at utslippskravene i § 9-5 til § 9-7 ikke er oppfylt, skal den driftsansvarlige snarest underrette forurensningsmyndigheten, samt treffe de tiltak som er nødvendige for snarest mulig å sørge for at kravene oppfylles igjen.

Den driftsansvarlige skal hvert år rapportere utslipp av organiske løsemidler til forurensningsmyndigheten. Rapporten skal dokumentere at grenseverdier eller reduksjonsplanen er overholdt. Ved brudd på utslippskravene skal myndighetene varsles raskt og nødvendige tiltak iverksettes.AI

Se ogsåForurensningsforskriften § 9-5Forurensningsforskriften § 9-7

§ 9-12

Overgangsbestemmelser

Eksisterende anlegg som bruker eksisterende renseanlegg og overholder følgende grenseverdier for punktutslipp: -) 50 mg C/Nm3 ved forbrenning, -) 150 mg C/Nm3 ved bruk av annet renseutstyr, er fritatt for å overholde grenseverdiene for punktutslipp i vedlegg II A til dette kapitlet inntil 1. april 2013 dersom de totale utslipp fra hele anlegget ikke overskrider de som ville ha vært resultatet dersom samtlige krav i vedlegg II A var blitt overholdt. Dette gjelder ikke stoffer som er særskilt regulert i § 9-7.

Enkelte anlegg som bruker eksisterende renseanlegg og overholder spesifikke grenseverdier for punktutslipp, kunne få unntak fra visse utslippskrav frem til 1. april 2013. Dette gjelder forutsatt at de totale utslippene ikke oversteg det som følger av kravene i vedlegg II A.AI

Endret 17. juni 2014 · i kraft 13. juni 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.

Se ogsåForurensningsforskriften § 9-7

Vedlegg I. Virkeområde

§ 9-x

Vedlegg I. Virkeområde — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 10. Utslipp fra krematorier

§ 10-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere forurensning fra krematorier.

Reglene i dette kapittelet skal bidra til at krematorier forurenser mindre.AI

§ 10-2

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet fastsetter regler for forbrenning, utslipp til luft og vann, registrering, målinger og rapportering for krematorier.

Denne bestemmelsen bestemmer hvilke regler som gjelder for krematorier. Den omhandler forbrenning, utslipp til luft og vann, samt krav til registrering, målinger og rapportering.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Endringshistorikk (2)
§ 10-3

Definisjoner

I dette kapitlet menes medkrematorium: anlegg for kremering,kremering: forbrenning av lik fra mennesker som er plassert i egnede kister,kategori I – krematorier: krematorier med 200 eller flere kremasjoner pr. år,kategori II – krematorier: krematorier med mindre enn 200 kremasjoner pr. år.

Bestemmelsen definerer hva et krematorium og kremering er. Den deler også krematorier inn i to kategorier basert på antall kremasjoner per år.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
§ 10-4

Registrering

For at krematoriet skal være lovlig etter kapitlet her, skal ansvarlig for krematoriet senest innen 1 måned etter at dette kapitlet trer i kraft sende en melding med opplysninger om krematoriet til forurensningsmyndigheten.

Ansvarlig for et krematorium må sende en melding med opplysninger om virksomheten til forurensningsmyndigheten. Dette må gjøres senest innen 1 måned etter at kapittelet trådte i kraft for at krematoriet skal være lovlig.AI

§ 10-5

Utslipp til luft

Utslippene til luft ved kremering skal ikke overstige følgende grenseverdier for kategori I og kategori II ved de midlingstider som er angitt i tabellen: Forurensende stoff Grenseverdi (mg/Nm3) Midlingstid Kategori I Kategori II Totalt støv 20 150 6 timer 1 kremasjon Kvikksølv totalt (Hg tot.) 0,05 – 6 timer 1 kremasjon Karbonmonoksid (CO) 100 100 1 time Karbonmonoksid (CO) 150 150 10 min. Grenseverdiene angir massekonsentrasjonen av stoffene i utslippsgassene målt i forhold til volumet av utslippsgassene ved normal temperatur og trykk (normal tilstand: 273 K og 101,3 kPa), etter fratrekk av fuktighetsinnhold i form av vanndamp, og med 11 volumprosent oksygen i utslippsgassen. Grenseverdier er definert som maksimal konsentrasjon som ikke skal overstiges av gjennomsnittet av en fast prøveserie på minimum 3 prøver. Midlingstid er tidsrommet for beregning av den aritmetiske middelverdi av prøvene i en måling. For anlegg med kontinuerlig drift er midlingstiden for støv og kvikksølv minimum 6 timer. For anlegg med diskontinuerlig drift er midlingstiden 1 kremasjon der kremasjonsstart er definert som tidspunkt for innsetting av kiste.

Bestemmelsen setter grenser for hvor mye forurensende stoffer krematorier kan slippe ut i luften. Den definerer hvilke verdier som gjelder for støv, kvikksølv og karbonmonoksid, samt hvordan disse skal måles.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016

referert av 1 →

§ 10-6

Forbrenningstekniske krav

Temperaturen i etterbrennkammeret under kremasjonssyklusen skal være minimum 850 °C. Røykgassens oppholdstid i etterbrennkammeret skal være minimum 1 sekund.

Det er stilt krav til temperatur og tid for røykgassen i etterbrennkammeret ved kremasjon. Temperaturen skal være minst 850 °C, og røykgassen skal oppholde seg der i minst 1 sekund.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
§ 10-7

Skorsteinsforhold

Avgassene fra krematorier skal slippes ut gjennom en skorstein med en høyde over bakken på minst 10 meter og minst 3 meter over tak. Under normale driftsforhold gjelder følgende krav til røykgassen: -) røykgasshastigheten ut fra skorsteinstoppen skal være minimum 10 m/s de første 30 minutter av forbrenningen, -) røykgasstemperaturen ved inngang til skorsteinen etter falskluftinnløp skal være minimum 150 °C.

Krematorier må ha en skorstein som er minst 10 meter høy og minst 3 meter over taket. Det er fastsatt minimumskrav til både hastigheten på røykgassen og temperaturen på gassen ved inngang til skorsteinen.AI

§ 10-8

Utslipp til vann

For krematorier med våt renseteknologi gjelder følgende krav for vaskevannet: -) kvikksølv skal fjernes fra vaskevannet slik at kvikksølvkonsentrasjonen i vaskevannet etter rensing ikke overstiger 2,0 mg Hg/liter, -) måleverdiene relateres til 250 liter vann pr. tonn inngående mengde i krematoriet.

Krematorier som bruker våt renseteknologi må fjerne kvikksølv fra vaskevannet. Det er satt en øvre grense for hvor mye kvikksølv som kan være i vannet etter rensing.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
§ 10-9

Målinger og rapportering

Den ansvarlige for kategori I-krematorier skal minst en gang pr. år kontrollere drift og forbrenningstekniske forhold samt gjennomføre kontrollmålinger av støv og kvikksølv i utslipp til luft. For anlegg som har utslipp til vann skal kontrollen omfatte vaskevannet. For kategori II-krematorier skal det gjennomføres tilsvarende kontrollmålinger av forbrenningstekniske forhold og utslipp til luft hvert annet år. Det skal i løpet av midlingstiden foretas minimum 3 prøver med tilstrekkelig varighet pr. prøve til å gi et representativt bilde av utslippene til luft. For karbonmonoksid og oksygen kreves kontinuerlig måling med registrering av integrert middelverdi hvert minutt. For temperatur i etterbrennkammer og i røykgass kreves kontinuerlig måling og registrering. Registreringene både fra årlig kontrollmåling og kontinuerlig måling skal arkiveres i minimum 5 år. Resultatet av kontrollen som nevnt i første ledd skal for kategori I-krematorier rapporteres til forurensningsmyndigheten innen 1. mars hvert år. Rapporten skal inneholde omregning/beregning av årlige utslipp og en vurdering av resultatene i forhold til kravene. I rapporten skal det også opplyses om antall kremasjoner. For kategori II-krematorier skal resultatene av kontrollmålingene rapporteres på tilsvarende måte til forurensningsmyndighetene dersom målingene viser avvik fra kravene i dette kapitlet.

Krematorier må regelmessig kontrollere drift og måle utslipp av støv, kvikksølv og andre stoffer til luft og vann. Enkelte verdier skal måles kontinuerlig, og resultatene må arkiveres og rapporteres til myndighetene.AI

referert av 1 →

§ 10-10

Unntak

Statsforvalteren kan i særlige tilfeller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapitlet og sette de vilkår som finnes påkrevd for å motvirke skade eller ulempe.

Statsforvalteren kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra reglene om utslipp fra krematorier. Det kan stilles krav for å hindre skade eller ulempe.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 10-11

Forurensningsmyndighet og tilsyn

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelser i dette kapitlet, eller vedtak truffet i medhold av dette kapitlet, følges.

Statsforvalteren har ansvaret for forurensningssaker knyttet til krematorier. De skal også kontrollere at reglene og vedtakene i dette kapittelet blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Del 4. Avløp

Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp

§ 11-1

Formål

Formålet med kapittel 11 til 15B er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann.

Reglene skal sørge for at miljøet blir beskyttet mot skader som kan oppstå når avløpsvann slippes ut.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 11-2

Virkeområde

De generelle bestemmelsene i kapittel 11 gjelder for kapittel 12 til 15B.

De generelle reglene om avløp i kapittel 11 gjelder også for bestemmelsene i kapittel 12 til 15B.AI

Endret 22. september 2025 · i kraft 10. september 2025
Endringshistorikk (5)
§ 11-3

Definisjoner

I kapittel 11 til 15B menes med a) Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. b) Kommunalt avløpsvann: Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5% av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. c) Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. d) Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. e) Oljeholdig avløpsvann: Spillvann og overvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit, bensin og lignende. I dette ligger også spillvann fra vask og avfetting av kjøretøyer, motorvask og lignende. f) Avløpsanlegg: Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. g) Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann. h) Offentlig avløpsnett: Avløpsnett som er allment tilgjengelig for tilknytning. i) Privat avløpsnett: Avløpsnett som ikke er allment tilgjengelig for tilknytning. j) Den ansvarlige: Den som er ansvarlig for virksomheten. Som ansvarlig regnes den som kan holdes ansvarlig, jf. forurensningsloven § 7. k) Tettbebyggelse: En samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 meter. For større bygninger, herunder blokker, kontorer, lager, industribygg og idrettsanlegg, kan avstanden være opptil 200 meter til ett av husene i hussamlingen. Hussamlinger med minst fem bygninger, som ligger mindre enn 400 meter utenfor avgrensningen i første og andre punktum, skal inngå i tettbebyggelsen. Avgrensningen av tettbebyggelse er uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Dersom avløpsvann fra to eller flere tettbebyggelser, som nevnt i første ledd, samles opp og føres til ett felles renseanlegg eller utslippssted, regnes tettbebyggelsene som én tettbebyggelse. l) Elvemunning: Vann i overgangsområde mellom ferskvann og sjø ved utløpet av en elv. m) Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som samlet går til overløp, renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. n) Avløpsslam: Slam fra rensing av sanitært og kommunalt avløpsvann, unntatt ristgods.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007), 18 jan 2010 nr. 47.

Se ogsåForurensningsloven § 7referert av 2 →

§ 11-4

Kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer

Kommunen kan gi forskrift om gebyrer for egen behandling av eksisterende tillatelser, påslippsvedtak etter § 15A-4, behandling av søknad etter § 12-4, § 13-4 og § 15-4, for saksbehandling etter lokale forskrifter, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at kapittel 11 til 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a.

Kommunen kan vedta gebyrer for saksbehandling av avløpssøknader, tillatelser og kontrolltiltak. Gebyrene kan ikke være høyere enn det det faktisk koster kommunen å utføre arbeidet.AI

Endret 12. november 2019 · i kraft 7. november 2019
Endringshistorikk (3)

Se ogsåForurensningsforskriften § 12-4Forurensningsforskriften § 13-4Forurensningsforskriften § 15-4Forurensningsloven § 52 areferert av 1 →

§ 11-5

Rapportering og statusrapport

Kommunen plikter årlig innen 15. februar å rapportere nødvendige opplysninger om alle avløpsanlegg og utslipp fra disse til staten. Miljødirektoratet sørger for at det hvert annet år offentliggjøres en statusrapport om utslipp av kommunalt avløpsvann.

Kommunen skal hvert år sende informasjon om avløpsanlegg og utslipp til staten. Miljødirektoratet skal hvert andre år publisere en rapport om utslipp fra kommunale avløp.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

referert av 1 →

§ 11-6

Områdeinndeling

Klima- og miljødepartementet eller den departementet bemyndiger, registrerer følsomme, normale og mindre følsomme områder som fremkommer av vedlegg 1 punkt 1.2. Dersom endringer i områdeinndelingen medfører at avløpsanlegg får endrede rensekrav i henhold til kapittel 13 eller 14, må nye krav oppfylles innen syv år etter endringen.

Klima- og miljødepartementet eller deres fullmektig bestemmer hvilke områder som er følsomme, normale eller mindre følsomme. Hvis en slik endring fører til nye rensekrav for avløpsanlegg, må disse kravene oppfylles innen syv år.AI

Endret 19. januar 2018 · i kraft 15. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
§ 11-7

Endring av vedlegg 2

Miljødirektoratet kan endre listene i vedlegg 2.

Miljødirektoratet har myndighet til å gjøre endringer i listene som finnes i vedlegg 2.AI

Endret 19. januar 2018 · i kraft 15. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 2

§ 11-x

Vedlegg 2 — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende

§ 12-1

Virkeområde for kapittel 12

Kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder dette kapittel bare dersom det er innlagt vann. Krav i kapittel 12 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.

Reglene i dette kapittelet gjelder for utslipp av avløpsvann fra boliger, hytter og turistbedrifter med utslipp under 50 pe. For utslipp av kun gråvann gjelder reglene bare hvis det er innlagt vann. Reglene gjelder ikke for utslipp til det offentlige avløpsnettet.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 12-2

Forurensningsmyndighet

Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.

Kommunen har ansvaret for å være forurensningsmyndighet for avløpsvann fra boliger og hytter. Det er kommunens oppgave å passe på at reglene og vedtakene blir fulgt.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 12-3

Krav om tillatelse

Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 12-5. Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 12-16.

Det er krav om tillatelse for å starte nye utslipp av avløpsvann eller for å øke eksisterende utslipp vesentlig. Utslipp som var etablert før 1. januar 2007 er tillatt dersom utslippet ikke økes vesentlig.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 12-5Forurensningsforskriften § 12-16

§ 12-4

Søknad om tillatelse

Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at 1) det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder: a) den ansvarliges navn og adresse, b) om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 12-7 til § 12-13, eller om det søkes om å fravike disse kravene, c) dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, d) plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større, e) utslippets størrelse i pe, jf. § 11-3 bokstav m, f) beskrivelse av utslippsstedet, g) interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, h) oversikt over hvem som skal varsles, og i) samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven. 2) parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt. 3) søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser. Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.

Nye utslipp av avløpsvann eller stor økning i eksisterende utslipp krever skriftlig søknad til kommunen. Den ansvarlige må dokumentere anlegget, varsle berørte parter og sende søknaden etter at uttalelsesfristen er utløpt.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 12-7Forurensningsforskriften § 12-13Forurensningsforskriften § 11-3 første leddGrannelova § 6referert av 1 →

§ 12-5

Behandling av søknad

Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 12-7 til § 12-13, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 12-7 til § 12-13, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapittel med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.

Kommunen skal behandle fullstendige søknader om utslipp av avløpsvann innen seks uker. Hvis fristen utløper uten svar, kan tillatelsen i visse tilfeller anses som gitt. Retten til å etablere utslippet bortfaller dersom arbeidet ikke starter innen tre år eller stopper i mer enn to år.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForurensningsforskriften § 12-7Forurensningsforskriften § 12-13referert av 1 →

§ 12-6

Lokal forskrift

Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i § 12-7 til § 12-13.

Kommunen kan lage egne lokale regler for utslipp av avløpsvann hvis det er nødvendig på grunn av forurensning eller brukerinteresser. Slike lokale regler erstatter da de generelle kravene i forskriften.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 12-7Forurensningsforskriften § 12-13referert av 1 →

§ 12-7

Avløpsnett

Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer, og c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.

Avløpsnettet skal bygges og vedlikeholdes etter beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Dette gjelder så lenge kostnadene ikke blir uforholdsmessig store. Det skal legges vekt på vannmengde, lekkasjeforebygging og begrensning av forurensning.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)

referert av 3 →

§ 12-8

Utslipp til følsomt og normalt område

Sanitært avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme: a) 90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF5 dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten, b) 90% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF5 for resipienter med fare for eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser, eller c) 60% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF5 dersom det verken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende.

Regelen fastsetter krav til rensing av avløpsvann fra boliger og hytter i følsomme og normale områder. Kravet til hvor mye fosfor og BOF5 som skal fjernes varierer etter om det er brukerinteresser eller fare for eutrofiering i området. Gråvann skal renses i løsmasser eller tilsvarende.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 12-9

Utslipp til mindre følsomt område

Sanitært avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme a) 20% reduksjon av SS-mengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, eller b) 180 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi. Dersom det kun slippes ut gråvann, kan gråvann med utslipp til sjø slippes urenset til resipient.

Reglene setter krav til rensing av avløpsvann fra boliger og hytter i mindre følsomme områder for å hindre forsøpling av sjø og sjøbunn. Det er egne krav til reduksjon eller mengde av suspendert stoff (SS). Rent gråvann kan slippes urenset ut i sjøen.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 12-10

Dokumentasjon av rensegrad

Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN-12566-3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Løsmassenes egenskaper som rensemedium kan unnlates fra dokumentasjonen dersom renseanlegget kun renser gråvann. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.

Renseanlegg for avløpsvann skal ha dokumentasjon på rensegrad og utforming. Anlegg med infiltrasjon i grunnen krever tilleggsdokumentasjon om grunnforhold og kapasitet. Arbeidet skal utføres av nøytrale fagfolk og akkrediterte laboratorier.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
§ 12-11

Utslippssted

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik at a) utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand, b) utslipp til elv kun forekommer til elv med helårsavrenning, og c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser. Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.

Bestemmelsen fastsetter hvor avløpsvann fra renseanlegg kan slippes ut. Den gir spesifikke krav til plassering ved sjø, vann, elv og grunn, samt krav om at utslippet skal skade miljøet minst mulig og ikke forurense drikkevann.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 12-12

Lukt

Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.

Anlegg for avløpsvann fra boliger og hytter skal utformes og driftes slik at det ikke oppstår plagsom lukt for omgivelsene.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 12-13

Utforming og drift av renseanlegg

Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11. Slamavskillere tilknyttet helårsbolig eller fritidsbolig skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og fjerde år. Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.

Renseanlegg for avløpsvann skal være utformet og vedlikeholdt slik at de fungerer under normale værforhold og svingninger i vannmengde. Minirenseanlegg krever skriftlig avtale for drift, og slamavskillere må tømmes med jevne mellomrom. Det er forbudt å slippe slam eller ristgods ut i vann.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)

referert av 3 →

§ 12-14

Endring og omgjøring av tillatelse

Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.

Kommunen har anledning til å endre eller oppheve vilkårene i en tillatelse for utslipp av avløpsvann. Ved behov kan kommunen også trekke tillatelsen helt tilbake.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsloven § 18

§ 12-15

Klage

Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitlet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven § 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er statsforvalteren klageinstans.

Beslutninger om utslipp av avløpsvann kan påklages. Klagen sendes normalt til kommunestyret eller en klagenemnd, mens beslutninger tatt av kommunestyret kan påklages til statsforvalteren.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 85

§ 12-16

Forholdet til eksisterende utslipp

Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende. Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist.

Gamle utslippstillatelser for avløpsvann gitt før 1. januar 2007 er fortsatt gyldige. Utslipp som ikke krevde tillatelse før denne datoen er også lovlige, men kommunen kan bestemme at disse skal opphøre innen en frist.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

referert av 1 →

§ 12-17

Oppheving av lokale forskrifter

Lokale forskrifter for utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 oppheves.

Lokale regler for utslipp av avløpsvann fra hus og hytter som ble bestemt før 1. januar 2007, er ikke lenger gyldige.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser

§ 13-1

Virkeområde for kapittel 13

Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn 10.000 pe til sjø. Kapittel 13 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Krav i kapittel 13 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.

Reglene i dette kapittelet gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser til ferskvann, elvemunning eller sjø. Reglene gjelder ikke for små anlegg med sanitært avløpsvann eller for påslipp til offentlig avløpsnett.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
Endringshistorikk (3)
§ 13-2

Forurensningsmyndighet

Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.

Kommunen har ansvaret for å være myndighet når det gjelder utslipp av avløpsvann fra mindre tettbebyggelser. De skal kontrollere at reglene og vedtakene i dette kapittelet blir fulgt.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 13-3

Krav om tillatelse

Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 13-5. Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 13-18.

Det kreves tillatelse for å starte nye utslipp av kommunalt avløpsvann eller for å øke eksisterende utslipp vesentlig. Utslipp som ble etablert før 1. januar 2007 er tillatt så lenge de ikke økes vesentlig.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 13-5Forurensningsforskriften § 13-18

§ 13-4

Søknad om tillatelse

Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at 1) det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder: a) den ansvarliges navn og adresse, b) om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 13-6 til § 13-16 eller om det søkes om å fravike disse kravene, c) dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, d) plassering av renseanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større, e) utslippets størrelse i pe, jf. § 11-3 bokstav m, f) beskrivelse av utslippssted, utslippsanordning og -dyp, g) interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, h) oversikt over hvem som skal varsles, og i) samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven. 2) parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt. 3) søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varsel er sendt og eventuelle uttalelser. Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.

Nye eller betydelig utvidede utslipp av kommunalt avløpsvann krever en skriftlig søknad til kommunen. Den ansvarlige må dokumentere utslippet, varsle berørte parter og sende søknaden sammen med eventuelle uttalelser etter at varslingsfristen er utløpt.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForurensningsforskriften § 13-6Forurensningsforskriften § 13-16Forurensningsforskriften § 11-3 første leddGrannelova § 6referert av 1 →

§ 13-5

Behandling av søknad

Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 13-6 til § 13-16 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 13-6 til § 13-16 skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 13-6 til § 13-15, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 13-6 til § 13-15, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapitlet med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.

Kommunen skal behandle fullstendige søknader om utslipp av avløpsvann innen seks uker. Hvis fristen utløper uten svar, regnes tillatelsen som gitt under visse vilkår. Retten til å etablere utslippet bortfaller dersom arbeidet ikke starter innen tre år eller stopper i over to år.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForurensningsforskriften § 13-6Forurensningsforskriften § 13-16Forurensningsforskriften § 13-15referert av 1 →

§ 13-6

Avløpsnett

Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer, og c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet. Den ansvarlige skal som en del av internkontrollen ha en samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal inkludere eventuelle lekkasjer av betydning. Eventuelle henvendelser om problemer avløpsnettet skaper skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.

Avløpsnettet skal bygges og vedlikeholdes etter beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Det skal legges vekt på å hindre lekkasjer og forurensning. Ansvarlig person skal ha kontroll på overløp, lekkasjer og klager.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).

referert av 3 →

§ 13-7

Utslipp til følsomt og normalt område

Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme 90% reduksjon av fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.

Kommunalt avløpsvann som slippes ut i følsomme og normale områder må renses. Det kreves at minst 90% av fosformengden som kommer inn i renseanlegget blir fjernet.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)

referert av 3 →

§ 13-8

Utslipp til mindre følsomt område

Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme a) 20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, c) sil med lysåpning på maks 1 mm, eller d) slamavskiller utformet i samsvar med § 13-11. Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a eller b.

Utslipp av kommunalt avløpsvann til mindre følsomme områder skal ikke føre til forsøpling av sjø og sjøbunn. Det er stilt krav til rensing av avløpsvannet, og nye eller vesentlig endrede utslipp må oppfylle spesifikke krav til reduksjon eller mengde av suspenderte stoffer.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForurensningsforskriften § 13-11referert av 3 →

§ 13-9

Utslippssted

Utslippsstedet for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.

Renseanlegg for avløpsvann skal plasseres og bygges slik at skaden på naturen blir minst mulig. Utslippet skal ikke føre til konflikter mellom brukere eller utgjøre en fare for drikkevannet.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 13-10

Lukt

Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Eventuelle henvendelser om luktproblemer skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.

Avløpsanlegg skal være utformet og vedlikeholdt slik at det ikke lukter sjenerende i omgivelsene. Klager på lukt skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).

referert av 1 →

§ 13-11

Utforming og drift av renseanlegg

Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann. Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11. Slamavskillere skal tømmes helt for slam etter behov og ikke sjeldnere enn hvert andre år. Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte. Henvendelser om problemer utslippet skaper, skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.

Renseanlegg for avløpsvann skal bygges og driftes av fagfolk for å tåle lokale værforhold og mengdevariasjoner. Anlegget må tillate måling og prøvetaking. Det er forbudt å slippe ut slam eller ristgods i vannforekomster.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

referert av 2 →

§ 13-12

Prøvetaking

Den ansvarlige for renseanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann dersom renseanlegget omfattes av kravene i § 13-7, § 13-8 bokstav a eller b. Når prøver tas, skal tilført vannmengde måles og registreres. Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt eller et tidsproporsjonalt prøvetakingssystem. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året. Prøvetakingstidspunktet skal være i henhold til en tidsplan oppsatt på forhånd i virksomhetens internkontroll. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis. Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF5. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for SS eller tot-P. Det skal minst tas følgende antall prøver: a) 6 prøver per år fra avløpsanlegg under 1000 pe. b) 12 prøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik 1000 pe. Dersom prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden.

Den som er ansvarlig for et renseanlegg må sørge for at det tas prøver av det rensede avløpsvannet. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året etter en fastsatt plan, og vannmengden skal måles og registreres.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForurensningsforskriften § 13-7Forurensningsforskriften § 13-8referert av 3 →

§ 13-13

Alternativ til prøvetaking

Renseanlegg mellom 50 og 1000 pe i mindre følsomt område kan ha dokumentasjon som alternativ til årlig prøvetaking, jf. § 13-12. Det skal innen 18 måneder etter oppstart av renseanlegget foreligge en rapport for hvert enkelt anlegg som verifiserer at kravene etterkommes. Rapporten skal være basert på minst 6 prøver tatt over en periode på 12 måneder. Renseanlegg med naturlig infiltrasjon kan ha dokumentasjon som alternativ til årlig prøvetaking, jf. § 13-12. Det skal foreligge dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelser og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassens egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Naturlige infiltrasjonsanlegg skal i tillegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.

Enkelte renseanlegg i mindre følsomme områder eller anlegg med naturlig infiltrasjon kan bruke dokumentasjon i stedet for årlig prøvetaking. Slik dokumentasjon skal utføres av nøytrale fagkyndige.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 13-12referert av 1 →

§ 13-14

Analyse

Prøvene som er tatt i henhold til § 13-12 og § 13-13, skal analyseres for de aktuelle renseparametre som fremgår av § 13-7 og § 13-8. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.

Prøver av kommunalt avløpsvann skal analyseres for bestemte renseparametre. Analysene må utføres av akkrediterte laboratorier ved bruk av fastsatte eller tilsvarende dokumenterte metoder.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 13-12Forurensningsforskriften § 13-13Forurensningsforskriften § 13-7Forurensningsforskriften § 13-8

§ 13-15

Vurdering av analyseresultater

Den ansvarlige skal korrigere analyseresultatene for avløpsvann som i prøvetakingsperioden har gått utenom prøvetakingsstedet, herunder spesielt for overløp i eller ved renseanlegget. Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør.

Den ansvarlige skal justere analyseresultater for avløpsvann som har gått utenom prøvetakingsstedet, for eksempel ved overløp. Ekstreme verdier som skyldes uvanlige forhold, som kraftig nedbør, skal ikke tas med i vurderingen.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)

referert av 2 →

§ 13-17

Endring og omgjøring av tillatelse

Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.

Kommunen har mulighet til å endre eller fjerne vilkår i en tillatelse for utslipp av avløpsvann. De kan også trekke hele tillatelsen tilbake om det er nødvendig.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsloven § 18

§ 13-18

Forholdet til eksisterende utslipp

Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann mindre enn 1000 pe til mindre følsomme områder gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende. Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann til følsomt og normalt område, og utslipp større enn eller lik 1000 pe til mindre følsomt område gitt før 1. januar 2007 i medhold av forurensningsloven med tilhørende forskrifter, er fortsatt gjeldende med følgende endringer: a) § 13-6, § 13-10, § 13-11, § 13-16 erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, lukt, utforming og drift og rapportering, og b) § 13-12 til § 13-15 erstatter tillatelsens krav til prøvetaking og analyse dersom tillatelsen har krav til rensing som er lik eller strengere enn rensekravene i § 13-7 og § 13-8 bokstav a og b, eller c) § 13-7 til § 13-8, og § 13-12 til § 13-15 erstatter tillatelsens krav til rensing, prøvetaking og analyse fra 31. desember 2008, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 13-7 til § 13-8. Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist.

Gamle tillatelser for utslipp av kommunalt avløpsvann er i hovedsak fortsatt gyldige. Enkelte krav til rensing, drift og rapportering er imidlertid erstattet av nyere regler. Utslipp som ikke krevde tillatelse før 2007 er fortsatt lovlige, men kommunen kan vedta at disse skal opphøre.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForurensningsforskriften § 13-6Forurensningsforskriften § 13-10Forurensningsforskriften § 13-11Forurensningsforskriften § 13-16referert av 1 →

Kapittel 14. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser

§ 14-1

Virkeområde for kapittel 14

Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn 10.000 pe til sjø. Kapittel 14 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Krav i kapittel 14 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.

Reglene i dette kapittelet gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser til ferskvann, elvemunning og sjø. De gjelder ikke for små anlegg eller for vann som slippes ut i det offentlige avløpsnettet.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 14-2

Definisjon av rensegrad

Følgende definisjoner for rensegrad gjelder i kapittel 14: a) Primærrensing: En renseprosess der både 1) BOF5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 20% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg O2 /l ved utslipp og 2) SS-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 50% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp. b) Sekundærrensing: En renseprosess der både 1) BOF5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O2 /l ved utslipp og 2) KOFCR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O2 /l ved utslipp. c) Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90% av det som blir tilført renseanlegget. d) Nitrogenfjerning: En renseprosess der nitrogenmengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget. Statsforvalteren kan bestemme at renseeffekten ved dominerende bedrifter kan tas med i beregningen av total renseeffekt.

Bestemmelsen definerer hva som menes med primærrensing, sekundærrensing, fosforfjerning og nitrogenfjerning av avløpsvann. Den setter krav til hvor mye ulike stoffer skal reduseres i renseprosessen. Statsforvalteren kan bestemme om rensing fra bedrifter skal regnes med i totalen.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 14-3

Forurensningsmyndighet

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.

Statsforvalteren har ansvaret som forurensningsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser. Statsforvalteren skal kontrollere at reglene og vedtakene blir fulgt.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 14-4

Krav om tillatelse

Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt etter forurensningsloven § 11. Tillatelse skal ikke gis med mindre avløpsanlegg som et minimum tilfredsstiller alle krav i § 14-5 til § 14-14. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn. Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 14-17.

Det er krav om tillatelse for å starte nye utslipp eller øke eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann vesentlig. Tillatelse krever at anlegget oppfyller bestemte krav. Retten til utslipp bortfaller dersom arbeidet ikke starter eller stopper opp over tid.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsforskriften § 14-5Forurensningsforskriften § 14-14Forurensningsforskriften § 14-17

§ 14-5

Avløpsnett

Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer og c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet. Den ansvarlige skal ha en oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal også inkludere eventuelle lekkasjer av betydning. Den ansvarlige skal fra 31. desember 2008 registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp.

Avløpsnettet skal bygges og vedlikeholdes etter beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, så sant kostnadene ikke blir uforholdsmessig store. Den ansvarlige må bruke anerkjente metoder ved rehabilitering og ha kontroll på overløp og viktige lekkasjer.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

referert av 2 →

§ 14-6

Utslipp til følsomt område

Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning. Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing. Kommunalt avløpsvann skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing og nitrogenfjerning dersom utslippet 1. januar 2007 hadde krav til nitrogenfjerning og hørte til tettbebyggelse nevnt i vedlegg 1 punkt 1.3 til kapittel 11. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.

Avløpsvann som slippes ut i følsomme områder skal renses for fosfor. Nye eller vesentlig endrede anlegg må også ha sekundærrensing. Noen anlegg må i tillegg fjerne nitrogen, men Statsforvalteren kan gi midlertidige unntak ved ombygging.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

referert av 3 →

§ 14-7

Utslipp til normalt område

Kommunalt avløpsvann med utslipp til normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning. Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.

Kommunalt avløpsvann i normalt område skal renses for fosfor. Nye eller vesentlig endrede renseanlegg må i tillegg ha sekundærrensing. Statsforvalteren kan gi midlertidige unntak fra disse kravene før store ombygginger.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 14-8

Utslipp til mindre følsomt område

Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå sekundærrensing. Dersom avløpsvannet gjennomgår fosforfjerning, gjelder kravet til sekundærrensing imidlertid først når eksisterende renseanlegg endres vesentlig. Kommunalt avløpsvann med utslipp til elvemunning skal i tillegg gjennomgå fosforfjerning. Statsforvalteren kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 2000 pe og 10.000 pe til elvemunning eller mellom 10.000 pe og 150.000 pe til sjø, forutsatt at a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11, b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing og c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. Dersom utslipp med mindre omfattende rensing enn sekundærrensing får skadevirkinger på miljøet, kan statsforvalteren sette en frist på inntil syv år for å etterkomme sekundærrensekravet. Det samme gjelder ved endret områdeinndeling. Klima- og miljødepartementet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak og fastsette at kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 150.000 pe til mindre følsomt område kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn sekundærrensing forutsatt at kravene i tredje ledd er oppfylt og den ansvarlige kan dokumentere at det foreligger særlige omstendigheter og at en mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet og denne dokumentasjonen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.

Kommunalt avløpsvann som slippes ut i mindre følsomme områder skal normalt gjennomgå sekundærrensing. Avløpsvann til elvemunning skal i tillegg ha fosforfjerning. I visse tilfeller kan det gis unntak fra kravene til sekundærrensing.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

referert av 4 →

§ 14-9

Overvåking

Den ansvarlige for avløpsanlegget skal gjennom regelmessig overvåking bidra til at resipienten kan registreres som følsomt, normalt eller mindre følsomt område dersom utslippet hører til en tettbebyggelse med samlet utslipp a) større enn eller lik 10.000 pe til sjø i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet, b) større enn eller lik 2000 pe og mindre enn 10.000 pe til elvemunning i mindre følsomt område dersom det er gitt unntak fra sekundærrensekravet, eller c) større enn eller lik 10.000 pe til sjø i følsomt område, med unntak for avløpsanlegg som etterkommer nitrogenfjerningskravet. Overvåkingen etter første ledd skal om mulig utføres i henhold til Norsk Standard eller God Laboratoriepraksis. Virksomheter som utfører overvåkingen skal være akkreditert for felt- og analysearbeid eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for felt- og analysearbeid godkjent av en kvalifisert nøytral instans. Dersom tilsvarende overvåking også utføres av andre, plikter den ansvarlige å bidra til å gjennomføre en samordnet eller felles overvåking. Overvåkingen skal igangsettes slik at overvåkingsrapporter kan sendes statsforvalteren hvert fjerde år, første gang innen utgangen av 2007. Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter å rapportere nødvendige overvåkingsdata til statsforvalteren.

Ansvarlige for større avløpsanlegg må overvåke utslipp for å fastslå hvor følsomt mottakerområdet er. Overvåkingen skal utføres av kvalifiserte virksomheter og rapporteres til statsforvalteren hvert fjerde år.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

referert av 2 →

§ 14-10

Utforming og drift av renseanlegg

Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann. Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte. Renset avløpsvann skal ombrukes når dette er hensiktsmessig.

Renseanlegg for avløpsvann skal bygges og driftes av fagfolk slik at de fungerer under normale værforhold og svingninger i vannmengde. Det skal være mulig å måle vannmengde og ta prøver av vannet. Det er forbudt å slippe slam eller ristgods ut i vann.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

referert av 1 →

§ 14-11

Prøvetaking

Den ansvarlige for avløpsanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann. Når prøver tas, skal tilført vannføring måles med en usikkerhet på maksimalt 10% og registreres. Virksomheter som utfører prøvetaking, herunder konservering, skal fra 31. desember 2008 være akkreditert for prøvetaking eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for prøvetaking godkjent av en kvalifisert nøytral instans. Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året. Prøvetakingstidspunktet skal være i henhold til en tidsplan oppsatt på forhånd i virksomhetens internkontroll. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis. Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF5 , KOFCR eller SS. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for tot-P eller tot-N. Det skal minst tas følgende antall prøver: a) 6 prøver per år fra avløpsanlegg under 1000 pe, b) 12 prøver per år fra avløpsanlegg mellom 1000 og 10.000 pe, c) 24 prøver per år fra avløpsanlegg større enn eller lik 10.000 pe. Dersom prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden.

Den som er ansvarlig for et avløpsanlegg må sørge for regelmessig prøvetaking av det rensede vannet. Prøvene skal tas med automatisk utstyr, konserveres riktig og utføres av godkjente virksomheter.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

referert av 2 →

§ 14-12

Analyse

Prøvene som er tatt i henhold til § 14-11, skal analyseres for de aktuelle parametere som fremgår av § 14-6 til § 14-8. Den ansvarlige skal i tillegg sørge for at det tas analyse av parametere som fremgår av vedlegg 2 punkt 2.1 til kapittel 11. Statsforvalteren kan lempe på kravene til analyse av miljøgifter i vedlegg 2 punkt 2.1 til kapittel 11, dersom den ansvarlige kan dokumentere at innholdet av miljøgifter er uvesentlig. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. Statsforvalteren kan fastsette at den ansvarlige kan analysere på andre parametere enn BOF5 , KOFCR og SS dersom det er påvist en høy statistisk korrelasjon mellom ønsket parameter og parameteren utslippskontrollen ønskes basert på. Kommunens rapportering i henhold til § 11-5 skal likevel være basert på parameterne BOF5 , KOFCR og SS.

Avløpsvann fra større tettbebyggelser skal analyseres for bestemte stoffer ved bruk av godkjente laboratorier og metoder. Statsforvalteren kan i visse tilfeller lempe på kravene til analyse av miljøgifter eller tillate andre måleparametre.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 14-11Forurensningsforskriften § 14-6Forurensningsforskriften § 14-8Forurensningsforskriften § 11-5

§ 14-13

Vurdering av analyseresultater

Tabellen under gjelder for renseanlegg omfattet av kravene i § 14-6 til § 14-8 og angir det største antall prøver som kan være over konsentrasjonskravet eller under renseeffektkravet for BOF5 , KOFCR og SS etter prøvetaking i henhold til § 14-11. Ved verifisering av hvorvidt konsentrasjonskravet i sekundærrensekravet for BOF5 og KOFCR overholdes, skal i tillegg den høyeste analyseverdien som er basert på prøvetaking under normale driftsforhold, ikke overskride konsentrasjonskravet med 100%. Rensegrad for tot-P og tot-N eller andre parametere som ikke er omfattet av første ledd skal være basert på årlig middelverdi. Den ansvarlige skal korrigere analyseresultatene for avløpsvann som i prøvetakingsperioden har gått utenom prøvetakingsstedet, herunder spesielt for overløp i eller ved renseanlegget. Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør. Antall prøver tatt i løpet av et år Største antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene Antall prøver tatt i løpet av et år Største antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene 4-7 1 172-187 14 8-16 2 188-203 15 17-28 3 204-219 16 29-40 4 220-235 17 41-53 5 236-251 18 54-67 6 252-268 19 68-81 7 269-284 20 82-95 8 285-300 21 96-110 9 301-317 22 111-125 10 318-334 23 126-140 11 335-350 24 141-155 12 351-365 25 156-171 13

Reglene bestemmer hvordan man skal vurdere om renseanlegg for avløpsvann holder kravene. Det er lov at enkelte prøver avviker fra kravene, og ekstreme verdier på grunn av uvanlige forhold kan utelates.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 14-6Forurensningsforskriften § 14-8Forurensningsforskriften § 14-11

§ 14-14

Varsling av overskridelse av rensekrav

Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter snarest å varsle statsforvalteren dersom utslippet er overskredet med 100% av det rensekravene tilsier.

Den som er ansvarlig for et avløpsanlegg må varsle statsforvalteren med en gang dersom utslippet er dobbelt så høyt som det rensekravene tillater.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

referert av 2 →

§ 14-15

Rapportering

Den ansvarlige for private avløpsanlegg større enn 50 pe skal årlig rapportere nødvendige opplysninger til kommunen innen 1. februar.

Ansvarlige for private avløpsanlegg over 50 pe må sende nødvendig informasjon til kommunen hvert år. Rapporteringen skal skje innen 1. februar.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 14-16

Endring og omgjøring av tillatelse

Statsforvalteren kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.

Statsforvalteren har myndighet til å endre eller fjerne vilkårene i en tillatelse for utslipp av avløpsvann. De kan også velge å trekke hele tillatelsen tilbake.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 18

§ 14-17

Forholdet til eksisterende utslipp

Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven med tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende med følgende endringer: a) § 14-5 og § 14-9 til § 14-14 erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, overvåking, utforming og drift av renseanlegg, prøvetaking, analyse, vurdering av analyseresultater og varsling av avvik fra rensekrav, og b) § 14-6 til § 14-8 erstatter tillatelsens krav til rensing fra 31. desember 2008, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 14-6 til § 14-8. Ved utslipp til mindre følsomt område kan statsforvalteren utsette fristen i første ledd bokstav b. Fristen kan ikke utsettes lengre enn til 31. desember 2015.

Gamle tillatelser for utslipp av kommunalt avløpsvann gjelder fortsatt, men visse krav til drift, overvåking og rensing er erstattet av nye regler. Statsforvalteren kan i noen tilfeller utsette fristen for nye rensekrav ved utslipp til mindre følsomme områder.AI

Endret 26. januar 2010 · i kraft 18. januar 2010
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 jan 2010 nr. 47, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 14-5Forurensningsforskriften § 14-9Forurensningsforskriften § 14-14Forurensningsforskriften § 14-6referert av 1 →

Kapittel 15. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann

§ 15-1

Virkeområde for kapittel 15

Kapittel 15 gjelder for utslipp, herunder påslipp, av oljeholdig avløpsvann fra a) bensinstasjoner, b) vaskehaller for kjøretøy, c) motorverksteder, d) bussterminaler, e) verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell, og f) anlegg for understellsbehandling som enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende.

Reglene i dette kapittelet gjelder for utslipp og påslipp av oljeholdig avløpsvann. Bestemmelsen fastslår hvilke typer virksomheter, som bensinstasjoner og verksteder, som må følge disse kravene.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

referert av 1 →

§ 15-2

Forurensningsmyndighet

Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.

Kommunen har ansvaret for å være forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann. De skal kontrollere at reglene og vedtakene i dette kapitlet blir fulgt.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 15-3

Krav om tillatelse

Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 15-5. Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 15-10.

Det er krav om tillatelse for å starte nye utslipp eller for å øke eksisterende utslipp vesentlig. Utslipp som var etablert før 1. januar 2007 kan være tillatt uten ny tillatelse, så lenge de ikke økes vesentlig.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 15-5Forurensningsforskriften § 15-10

§ 15-4

Søknad om tillatelse

Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av oljeholdig avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for at 1) det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for kommunens behandling, herunder: a) den ansvarliges navn og adresse, b) om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 15-7 eller om det søkes om å fravike disse kravene, c) dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, d) plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:1000 eller større, e) beskrivelse av utslippsstedet og mengde avløpsvann, f) interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, g) oversikt over hvem som skal varsles, og h) samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven. 2) eventuelle parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt. 3) søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at varselbrev er sendt og eventuelle uttalelser. Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.

Det kreves en skriftlig søknad til kommunen ved etablering av nye eller vesentlig økte utslipp av oljeholdig avløpsvann. Søknaden må inneholde spesifisert dokumentasjon, og berørte parter skal varsles før søknaden sendes inn.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 15-7Grannelova § 6Grannelova § 8referert av 1 →

§ 15-5

Behandling av søknad

Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 15-7 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 15-7 skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 15-7, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 15-7, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapitlet med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.

Kommunen skal behandle søknader om utslipp av oljeholdig avløpsvann innen seks uker hvis søknaden er fullstendig. Dersom fristen utløper uten svar, kan tillatelsen i visse tilfeller regnes som gitt. Retten til å etablere utslippet bortfaller dersom arbeidet ikke starter eller stopper opp i lengre tid.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForurensningsforskriften § 15-7referert av 1 →

§ 15-6

Lokal forskrift

Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i § 15-7.

Kommunen har mulighet til å lage egne lokale regler for utslipp av oljeholdig avløpsvann. Dette kan skje dersom det er nødvendig på grunn av forurensning eller brukerinteresser. Slike lokale regler erstatter da de generelle kravene i forskriften.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsforskriften § 15-7referert av 1 →

§ 15-7

Utslipp

Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 50 mg/l. Oljeholdig avløpsvann skal før utslipp passere sandfang eller lignende renseinnretning dimensjonert for maksimal reell vannbelastning. Nødvendig sikkerhet mot akuttutslipp skal ivaretas. Den fastsatte grenseverdien nevnt i første ledd må overholdes under normale driftsforhold. Virksomheten skal ha dokumentasjon som viser hvordan grenseverdiene overholdes. Det skal være tilrettelagt for å ta representative prøver og utføre målinger av avløpsvannet fra nye renseinnretninger. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.

Det er satt en grense for hvor mye olje avløpsvann kan inneholde ved utslipp. Vannet må renses gjennom sandfang eller lignende før utslipp, og virksomheten må kunne dokumentere at grenseverdien overholdes.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)

referert av 4 →

§ 15-8

Endring og omgjøring av tillatelse

Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.

Kommunen har mulighet til å endre eller fjerne vilkårene i en tillatelse for utslipp av oljeholdig avløpsvann. De kan også velge å trekke hele tillatelsen tilbake.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Se ogsåForurensningsloven § 18

§ 15-9

Klage

Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitlet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven § 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er statsforvalteren klageinstans.

Vedtak om utslipp av oljeholdig avløpsvann kan påklages. Klagen sendes til kommunestyret eller en egen klagenemnd, mens klager på vedtak fra kommunestyret går til statsforvalteren.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 85

§ 15-10

Forholdet til eksisterende utslipp

Tillatelser til utslipp av oljeholdig avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende med følgende endring: a) § 15-7 erstatter tillatelsens krav til utslipp fra 31. desember 2007, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i § 15-7.

Gamle tillatelser for utslipp av oljeholdig avløpsvann gjelder fortsatt. Dersom de gamle kravene til rensing var slappere enn de nye reglene, er det de nye rensekravene som gjelder fra 31. desember 2007.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForurensningsforskriften § 15-7referert av 1 →

Kapittel 15A. Påslipp

§ 15A-1

Virkeområde for kapittel 15A

Kapittel 15A gjelder for påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomhet og utslipp, herunder påslipp, av fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. § 15A-4 femte ledd gjelder for påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdning. § 15A-4 gjelder ikke for påslipp av oljeholdig avløpsvann fra virksomhet som omfattes av kapittel 15.

Reglene i dette kapittelet gjelder for virksomheter som slipper avløpsvann ut i det offentlige nettet. Dette inkluderer vann med fotokjemikalier, amalgam og oppmalt matavfall. Oljeholdig avløpsvann fra visse virksomheter er unntatt fra enkelte av reglene.AI

§ 15A-2

Forurensningsmyndighet

Kommunen er forurensningsmyndighet etter § 15A-4 og fører tilsyn med at bestemmelsen og vedtak fattet i medhold av denne bestemmelsen følges. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter § 15A-5 og § 15A-6, og fører tilsyn med at disse bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av disse bestemmelsene følges.

Bestemmelsen fordeler ansvaret for forurensningssaker mellom kommunen og statsforvalteren. De skal begge føre tilsyn med at reglene og vedtakene i sine respektive områder blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 15A-3

Lovlig utslipp

Ingen kan sette i verk påslipp fra virksomhet uten at dette er lovlig i henhold til forurensningsloven og tilhørende forskrifter, herunder i overensstemmelse med eventuelle vilkår gitt i medhold av § 15A-4. Ingen kan sette i verk eller øke utslipp av fotokjemikalieholdig eller amalgamholdig avløpsvann uten at utslippet, herunder påslippet, etableres og drives i samsvar med kravene som fremgår av § 15A-5 til § 15A-7.

Det er forbudt å slippe ut avløpsvann fra virksomheter uten at det er lovlig etter gjeldende regler. Spesielle krav gjelder for utslipp av avløpsvann som inneholder amalgam eller fotokjemikalier.AI

§ 15A-4

Påslipp til offentlig avløpsnett

I tillegg til eventuelle krav fastsatt i utslippstillatelse av statlig forurensningsmyndighet kan kommunen i enkeltvedtak eller i forskrift ved påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomhet fastsette krav om: a) innhold i og mengde av avløpsvann eller i særlige tilfeller renseeffekt, b) fettavskiller, sandfang eller silanordning for avløpsvann med tilhørende vilkår, c) tilrettelegging for prøvetaking og mengdemåling av avløpsvann, d) varsling av unormale påslipp av avløpsvann, og e) utslippskontroll og rapportering av fastsatte krav til avløpsvann og avløpsgebyrer. Krav i medhold av første ledd kan kun fastsettes for å sikre at: 1) avløpsanlegget kan overholde utslippskrav, 2) avløpsanlegget og dertil hørende utstyr ikke skades, 3) driften av avløpsanlegget med tilhørende slambehandling ikke vanskeliggjøres, 4) avløpsslammet kan disponeres på en forsvarlig og miljømessig akseptabel måte, eller 5) helsen til personalet som arbeider med avløpsnettet og på renseanlegget beskyttes. Med avløpsvann fra virksomhet menes alt avløpsvann fra bygninger og anlegg som benyttes i handel, industri, transport, herunder veger, og annen virksomhet unntatt avløpsvann fra husholdninger. Kommunen kan i forskrift fastsette søknadssystem med standardkrav for nye påslipp fra virksomhet eller påslipp fra virksomhet som økes vesentlig og gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av dette. Kommunen kan i forskrift forby påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdning. Slike påslipp er forbudt fra 1. januar 2007 såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet.

Kommunen kan stille krav til hva slags avløpsvann virksomheter slipper ut i det offentlige nettet, og hvordan dette skal kontrolleres. Kravene skal sikre anleggets drift, miljøet og arbeidernes helse. Det er i utgangspunktet forbudt for virksomheter og husholdninger å slippe oppmalt matavfall ut i nettet.AI

referert av 1 →

§ 15A-5

Fotokjemikalieholdig avløpsvann

Ved utslipp av skyllevann fra prosessene innen foto, røntgen og grafisk industri skal skyllevannet avsølves til maks 0,1 mg per liter skyllevann før utslipp dersom forbruket av film- og papirmateriale er på over 2500 m2 per år.

Bedrifter innen foto, røntgen og grafisk industri må fjerne sølv fra skyllevannet før det slippes ut. Dette gjelder dersom det årlige forbruket av film- og papirmateriale overstiger 2500 m2.AI

§ 15A-6

Amalgamholdig avløpsvann

Ved utslipp av amalgamholdig avløpsvann fra tannklinikker og tannlegekontorer skal avløpsvann være tilkoblet amalgamavskiller. Kravet om amalgamavskiller gjelder også utslagsvask og lignende som mottar amalgam. Amalgamavskillere installert etter 1. januar 2006 skal ha en dokumentert renseeffekt på minst 95% amalgam i henhold til NS-EN-ISO-11143 og være utstyrt med varsel som viser når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenhet. Amalgamavskillere installert før 1. januar 2006 skal ha dokumentert typegodkjennelse av Miljødirektoratet.

Tannklinikker og tannlegekontorer må bruke amalgamavskiller for avløpsvann som inneholder amalgam. Dette gjelder også utslagsvasker. Avskillerne må ha dokumentert renseeffekt eller typegodkjennelse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
§ 15A-7

Forholdet til eksisterende utslipp

Kommunen kan fastsette krav i medhold av § 15A-4 for påslipp etablert før 1. januar 2006. Tillatelser til ervervsmessig innsamling, mottak eller behandling av andres fotokjemikalier gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2006 er fortsatt gjeldende. Tillatelser til utslipp av fotokjemikalier gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2006 er fortsatt gjeldende. Statsforvalteren kan i det enkelte tilfellet i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake. Tillatelser til utslipp fra virksomheter innen foto, røntgen og grafisk industri gitt i medhold av forurensningsloven § 11 oppheves fra 1. januar 2006. Utslippene er lovlige fra 1. januar 2006 dersom kravene i § 15A-5 er oppfylt.

Kommunen kan stille krav til påslipp som ble etablert før 1. januar 2006. Eldre tillatelser for fotokjemikalier gjelder fortsatt, men statsforvalteren kan endre eller trekke disse tilbake. Enkelte eldre utslippstillatelser for foto, røntgen og grafisk industri er opphevet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 18Forurensningsloven § 11

Kapittel 15B. Rensing av avløpsvann

§ 15B-1

Virkeområde for kapittel 15B

§ 15B-2 og § 15B-3 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann i tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn eller lik 10.000 pe til sjø. Kapittel 15B gjelder imidlertid ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Kapittel 15B gjelder bare for eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann som nevnt i § 14-8 første og andre ledd, § 14-9 første ledd og § 14-10 første ledd første punktum og andre ledd fram til 31. desember 2008. Krav i kapittel 14 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.

Reglene i kapittel 15B gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann i tettbebyggelse over visse størrelsesgrenser. De gjelder kun for eksisterende utslipp fram til 31. desember 2008. Krav i kapittel 14 gjelder ikke ved påslipp til offentlig avløpsnett.AI

Se ogsåForurensningsforskriften § 14-8Forurensningsforskriften § 14-9Forurensningsforskriften § 14-10

§ 15B-2

Avløpsdirektivet

Utslipp regulert av § 15B-1 omfattes av EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF med endringene i direktiv 98/15/EF) om rensing av avløpsvann fra byområder i vedlegg 1 til dette kapitlet, så fremt utslippet ikke reguleres av kapittel 14.

Bestemmelsen slår fast at utslipp av avløpsvann fra byområder følger reglene i EØS-avtalens avløpsdirektiv. Dette gjelder så lenge utslippet ikke er regulert av kapittel 14.AI

§ 15B-3

Forurensingsmyndighet/Utslippstillatelse og kontroll

Statsforvalteren gir utslippstillatelse, jf. forurensningsloven § 11, etter artikkel 4, 5 og 7, jf. artikkel 10 og 12, og etter artikkel 11 og 13, og fører kontroll med tillatelse etter artikkel 15.

Statsforvalteren har ansvaret for å gi utslippstillatelser for rensing av avløpsvann. Statsforvalteren skal også føre kontroll med at tillatelsene blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 15B-x

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kommunale vann- og avløpsgebyrer

Kapittel 16. Kommunale vann- og avløpsgebyrer

§ 16-1

Rammen for gebyrene

Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.

Kommunale gebyrer for vann og avløp kan ikke være høyere enn kommunens nødvendige kostnader. Kommunen bestemmer selv reglene for beregning og innkreving, men må først ha et overslag over forventede kostnader og inntekter.AI

Endret 12. juli 2021 · i kraft 10. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 juli 2021 nr. 2383.
§ 16-2

Generelt om beregningen

Gebyrene for eiendom som brukes som bolig, skal beregnes for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte boenhet. Eier av fast eiendom er i alle tilfelle ansvarlig for gebyrene overfor kommunen.

Gebyrene for vann og avløp på boligeiendommer kan beregnes enten for hele eiendommen samlet eller for hver enkelt boenhet. Eieren av eiendommen er alltid ansvarlig for å betale gebyrene til kommunen.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 16-3

Engangsgebyr for tilknytning

Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 1. Ved tilbygg eller påbygg kan det beregnes tillegg i tilknytningsgebyret.

Eiere av eiendom må betale et engangsgebyr når eiendommen blir bebygd eller blir gebyrpliktig. Det kan komme ekstra kostnader ved tilbygg eller påbygg.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 16-4

Årsgebyr

Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet. Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det kan ikke fastsettes minimumsgebyrer fra 1. januar 2008. For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Den fastsatte eller avtalte beregningsmåte må normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Hvis det ikke er fastsatt særlige regler eller inngått særlig avtale, skal årsgebyret, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt forbruk. For ubebygd tomt kan kommunen fastsette særlige regler for gebyrberegning eller inngå særlige avtaler.

Årsgebyret for vann og avløp beregnes etter vannforbruk eller gjennom en fast og en variabel del. Forbruk kan måles med måler eller anslås ut fra eiendommens størrelse og bruk. For eiendommer som ikke er boliger eller ubebygde tomter, kan det gjelde egne regler eller avtaler.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006
§ 16-5

Ulike gebyrsatser

Det kan fastsettes lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr dersom et vann- eller avløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige. Det kan videre fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for ulike boligkategorier, der det er ulike kostnader forbundet med betjening av ulike boligkategorier. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann. De begrensninger som fremgår av annet til fjerde ledd gjelder ikke fordelingen av den faste delen av årsgebyret ved bruk av todelt gebyrordning.

Kommunen kan ha forskjellige priser for vann- og avløpsgebyrer. Dette gjelder hvis det er ulike kostnader for boligtyper, anlegg eller vannkvalitet, eller hvis det er betalt for opparbeidelseskostnader.AI

Endret 29. september 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
§ 16-7

Eksisterende lokale forskrifter

Lokale forskrifter for vann- og avløpsgebyrer gitt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter med endringer og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende, så fremt de ikke strider mot kravene i dette kapitlet.

Lokale regler for vann- og avløpsgebyrer som ble bestemt før 1. januar 2007 gjelder fortsatt. Dette gjelder så lenge de ikke er i konflikt med kravene i dette kapitlet.AI

Endret 3. januar 2006 · i kraft 1. januar 2006

Del 5. Visse forurensende komponenter til vann og grunnvann

Kapittel 17. Utslipp av farlige stoffer til vann

§ 17-1
Direktivene i EØS-avtalen vedlegg XX om utslipp av farlige stoffer til vann (direktiv 82/176/EØF, direktiv 83/513/EØF, direktiv 84/156/EØF, direktiv 84/491/EØF, direktiv 86/280/EØF med endringer som følger av direktiv 88/347/EØF og direktiv 90/415/EØF) og grunnvann (direktiv 80/68/EØF) med de endringer som følger av direktiv 91/692/EØF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/94 og avtalen for øvrig, gjelder som forskrift.

Reglene i EØS-avtalen om utslipp av farlige stoffer til vann og grunnvann gjelder som forskrift i Norge.AI

Endret 22. september 2025 · i kraft 10. september 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (3)
  • EndringEndret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 260.
  • Note 1Direktivene er opphevet fra 22 des 2012, jf. § 17-2 .
  • Note 2Direktivet er opphevet fra 22 des 2013, jf. § 17-2 .

referert av 1 →

§ 17-2

Opphevelse av direktiver slik de er gjengitt i § 17-1

Fra 22. desember 2012 oppheves følgende direktiver i § 17-1 og vedlegg I: direktiv 82/176/EØF, direktiv 83/513/EØF, direktiv 84/156/EØF, direktiv 84/491/EØF og direktiv 86/280/EØF. Fra 22. desember 2013 oppheves følgende direktiv i § 17-1 og vedlegg I: direktiv 80/68/EØF.

Bestemmelsen fastslår at flere spesifikke direktiver om utslipp av farlige stoffer til vann er opphevet. Dette gjelder utvalgte direktiver fra 2012 og ett direktiv fra 2013.AI

Endret 22. september 2025 · i kraft 10. september 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 mars 2012 nr. 260.

Se ogsåForurensningsforskriften § 17-1referert av 1 →

Vedlegg I

§ 17-x

Vedlegg I — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 18. Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall

§ 18-1

Formål

Dette kapitlet har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning som følger av lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall.

Reglene i dette kapitlet skal hindre at lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall fører til forurensning av miljøet.AI

Endret 27. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-2

Virkeområde

Dette kapitlet gjelder landbasert lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall på tank med tilknyttede aktiviteter som ledd i virksomhet. Kapitlet gjelder for eiere og operatører som har tanker for petroleumsprodukter på mer enn 10 m3. For andre farlige kjemikalier og farlig avfall gjelder kapitlet for tanker over 2 m3. Kapitlet gjelder også rørledninger og annet utstyr tilknyttet lagringstankene. Kapitlet gjelder ikke nedgravde tanker eller tanker brukt i midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet.

Reglene gjelder for landbasert lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall i tanker i forbindelse med virksomhet. Dette inkluderer rørledninger og utstyr tilknyttet tankene. Reglene gjelder ikke for nedgravde tanker eller midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet.AI

Endret 12. november 2019 · i kraft 7. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 7 nov 2019 nr. 1490.
§ 18-3

Definisjoner

1. Farlige kjemikalier – stoffer og stoffblandinger som er: a) klassifisert i henhold til CLP-forordningen artikkel 3 jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften), eller b) persistente, bioakkumulerende og giftige (PBT) eller svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB) i henhold til kriteriene fastsatt i REACH-forordningen vedlegg XIII jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), samt ikke gassformige stoffblandinger som inneholder minst et av disse stoffene i en enkeltkonsentrasjon på ≥0,1 vektprosent. 2. Farlig avfall – avfall definert som farlig i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-2 andre ledd. 3. Midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet – bygge- og anleggsvirksomhet på samme sted i inntil 2 år.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som farlige kjemikalier og farlig avfall i forbindelse med tanklagring. Den definerer også hva som forstås med midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet.AI

Endret 4. november 2021 · i kraft 3. november 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 7 nov 2019 nr. 1490, 28 april 2021 nr. 1298, 3 nov 2021 nr. 3130.

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-2

§ 18-4

Miljørisiko

Den som er ansvarlig for lagringen og tilknyttede aktiviteter, skal sørge for at miljørisikoen forbundet med lagringen av farlige kjemikalier og farlig avfall analyseres. Miljørisikoanalysen skal omfatte alle forhold ved tanklagringen i virksomheten, så som tanker, tilknyttet utstyr, installasjoner, aktiviteter/operasjoner og eventuelle eksterne påvirkninger, som kan medføre fare for forurensning til vann, grunn og luft. Miljørisikoanalysen skal også omfatte en vurdering av sårbarheten til miljøet som kan bli berørt av forurensning fra tanklagringen. Den ansvarlige for lagringen skal sørge for at det settes akseptkriterier for hva som er forsvarlig miljørisiko og både sannsynlighet og konsekvens for miljøet skal vurderes og vektlegges. Miljørisikoen som er avdekket i miljørisikoanalysen skal deretter vurderes opp mot disse akseptkriteriene. Miljørisikovurderingen skal evalueres minst en gang i året og om nødvendig oppdateres. Ved endrede lagringsforhold eller andre endringer som kan påvirke miljørisiko, skal miljørisikoanalysen revideres.

Den som lagrer farlige kjemikalier og farlig avfall i tanker, må analysere risikoen for forurensning av vann, grunn og luft. Analysen skal vurdere sårbarhet og sannsynlighet for utslipp, og må evalueres minst én gang i året.AI

Endret 27. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-5

Generelle tiltak

Den ansvarlige for lagringen skal sørge for å etablere og vedlikeholde de risikoreduserende tiltak som er nødvendige for å holde miljørisikoen innenfor de fastlagte akseptkriteriene. Dersom miljørisikoanalysen avdekker fare for uhell med svært store konsekvenser, skal tiltak for å redusere denne risikoen vurderes særskilt.

Den som er ansvarlig for lagring av kjemikalier og farlig avfall må innføre og vedlikeholde tiltak som begrenser miljørisikoen. Hvis det er fare for uhell med svært store konsekvenser, skal dette vurderes særskilt.AI

Endret 27. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-6

Forebyggende tiltak

Uavhengig av hvilke tiltak som følger av miljørisikovurderingen, skal den ansvarlige for lagringen sørge for å iverksette følgende tiltak: a) Kompetanse Personer som deltar under planlegging, bygging, drift, inspeksjon, vedlikehold, beredskap, nedleggelse eller andre operasjoner knyttet til tanker for farlige kjemikalier og farlig avfall, skal ha relevant kompetanse. b) Tankanleggets konstruksjon Tankanlegget skal være egnet for formålet slik at faren for forurensning minimaliseres. Blant annet skal materialvalg, valg av plassering, sikringstiltak og dimensjonering med videre være slik innrettet at faren for forurensning minimaliseres. c) Barrierer Tankanlegget skal sikres med nødvendige barrierer mot de ulike typer hendelser som kan medføre forurensning. En barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp som kan medføre forurensning. Barrierer kan være organisatoriske eller tekniske. Barrierer skal være basert på en vurdering av miljørisiko for den aktuelle situasjon. Tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, med unntak av dobbeltveggede tanker som nevnt i bokstav c tredje ledd, skal ha et effektivt oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum og som tåler de aktuelle kjemikaliene eller det farlige avfallet. Berggrunn eller andre naturlige grunnforhold i bunn eller vegg av et oppsamlingsarrangement regnes ikke som effektivt uten en teknisk, fysisk barriere som samler opp eventuelle forurensninger fra tanken. Når oppsamlingsarrangementet omfatter flere tanker, skal kapasiteten minst tilsvare 110 prosent av den største tankens volum. Oppsamlingsarrangementet skal også kunne ta hånd om en eventuell overfylling fra lufterøret. Dobbeltveggede tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, vil kunne fungere som et oppsamlingsarrangement i seg selv, ved at en lekkasje fra den indre tanken fanges opp av den ytre tankveggen. Tanken skal ha en løsning som sikrer deteksjon av en eventuell lekkasje til mellomrommet mellom veggene. I tillegg skal tanken ha et oppsamlingsarrangement for spill fra overfylling, der kapasiteten skal være basert på miljørisikoanalysen. For nye tanker eller tanker som flyttes, skal oppsamlingsarrangementet omfatte alle tankens ytterflater, herunder tankbunnen. Tanker som er etablert før 1. januar 2014 kan ha oppsamlingsarrangementet som er tilpasset uten flytting av tankene. Eksisterende tanker i fjellhaller, etablert før 1. januar 2014, kan etter søknad unntas krav i § 18-6 c, men må vise til andre barrierer som veier opp for unntaket. d) Teknisk tilstand og vedlikehold Tankanlegget og de tekniske barrierene skal til enhver tid ha en tilfredsstillende tilstand for å forebygge forurensning. Det skal utarbeides kriterier for hva som regnes som tilfredsstillende teknisk tilstand. For å opprettholde en tilfredsstillende teknisk tilstand, skal det etableres og gjennomføres et forebyggende vedlikeholdsprogram for utstyr som kan påvirke fare for forurensning. e) Rutiner for drift av tankanlegget Basert på miljørisikovurderingen skal nødvendige rutiner og prosedyrer etableres og vedlikeholdes for å hindre forurensning ved normal drift og forutsigbare variasjoner i driften av tankanlegget. Det skal påses at rutinene følges. f) Overvåking Etablere de rutiner og tekniske overvåkingssystemer som er nødvendige for å oppdage fare for eller inntrådt forurensning. Rutinene og overvåkingssystemene skal omfatte aktiviteter som lasting, lossing, overfylling og andre aktiviteter tilknyttet tankene, og perioder uten slike aktiviteter. g) Merking av tanker/rør Tanker og rør skal merkes med innhold og annen relevant informasjon på godt synlige steder. Merkingen skal være tydelig og lett forståelig både for personell som arbeider i bedriften og for eksternt beredskapspersonell. h) Lageroversikt Etablere en oppdatert oversikt over tanker og deres innhold. Oversikten skal være lett tilgjengelig, også i en beredskapssituasjon. i) Uautorisert adgang Tankene skal sikres mot at uvedkommende kan forårsake forurensning fra disse.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 7 nov 2019 nr. 1490, 28 april 2021 nr. 1298.

referert av 1 →

§ 18-7

Beredskap

På bakgrunn av miljørisikovurderingen og de forebyggende tiltakene, skal den ansvarlige for lagringen utarbeide en analyse av beredskapsbehovet. På bakgrunn av beredskapsanalysen, skal den ansvarlige etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapsplanen skal gi en beskrivelse av beredskapen, herunder organisering, innsatsplaner, personell og deres kompetanse, opplæring samt type og mengde materiell. Bedriftens beredskap skal utprøves/testes minst en gang hvert år.

Den som lagrer farlige kjemikalier eller farlig avfall må analysere beredskapsbehovet og ha tiltak mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset risikoen og beskrives i en plan. Beredskapen skal testes minst en gang hvert år.AI

Endret 27. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-8

Dokumentasjon

Den ansvarlige for lagringen skal til enhver tid kunne dokumentere at kravene i dette kapitlet er oppfylt.

Den som er ansvarlig for lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall i tank, må kunne bevise at alle regler i dette kapittelet er fulgt.AI

Endret 27. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-9

Tillatelse

Når særlige forhold som kan påvirke miljørisiko tilsier det, kan forurensningsmyndigheten kreve at virksomheter som omfattes av dette kapitlet, skal ha tillatelse etter forurensningslovens § 11.

Myndighetene kan kreve at virksomheter som lagrer farlige kjemikalier og farlig avfall i tanker, må ha en særskilt tillatelse. Dette gjelder når spesielle forhold gjør at det er risiko for miljøet.AI

Endret 27. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 18-10

Forurensningsmyndighet

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger er forurensningsmyndighet og fører tilsyn etter bestemmelsene i dette kapitlet. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet og fører tilsyn etter bestemmelsene i dette kapitlet i virksomheter som statsforvalteren har fått delegert myndighet til å gi tillatelser til etter forurensningsloven § 11, og i virksomheter som er regulert av forskrifter i medhold av forurensningsloven § 9 hvor statsforvalteren er tilsynsmyndighet.

Bestemmelsen fastslår hvem som har ansvaret for å føre tilsyn med tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall. Dette ansvaret ligger hos Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet eller Statsforvalteren.AI

Endret 27. august 2013 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsloven § 9

§ 18-11

Andre krav

Krav i tillatelse etter forurensningsloven § 11 fastsatt før dette kapitlet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil de blir opphevet eller endret.

Hvis eldre tillatelser har strengere krav enn de nye reglene i dette kapitlet, skal de strengere kravene fortsatt følges. Dette gjelder frem til kravene blir endret eller fjernet.AI

Endret 12. november 2019 · i kraft 7. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 7 nov 2019 nr. 1490.

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 18-12

Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan ved overtredelse av § 18-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 41A.

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan gi gebyr til den som er ansvarlig for brudd på reglene om tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall.AI

Endret 22. juni 2023 · i kraft 13. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587 (i kraft straks, men 1 jan 2025 for statsforvalteren).

Se ogsåForurensningsforskriften § 18-6 første ledd

Kapittel 18A. (Opphevet)

§ 18A-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-6

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18A-12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter

Kapittel 19. Sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensing

§ 19-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere skadevirkningene på miljøet ved akutt oljeforurensning.

Reglene i dette kapitlet skal bidra til at miljøet blir mindre skadet når det oppstår akutt oljeforurensning.AI

Endret 19. februar 2009 · i kraft 5. februar 2009
§ 19-2

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av akutt oljeforurensning langs kysten og på åpent hav. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder også for Svalbard.

Reglene i dette kapittelet bestemmer hvordan man kan bruke og hva som skal være i midler som brukes til å bekjempe akutt oljeforurensning. Dette gjelder langs kysten, på åpent hav og på Svalbard.AI

Endret 2. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).
§ 19-3

Definisjoner

Med dispergeringsmiddel menes her middel som ved påføring på olje på vannoverflaten eller i vannsøylen (undervannsdispergering) finfordeler oljen til små dråper som spres i vannmassene slik at den fjernes fra sjøoverflaten eller hindres i å nå overflaten. Med strandrensemiddel menes produkter som letter fjerning av olje fra underlaget. Strandrensemidler kan virke gjennom å løsne oljen fra underlaget, å dispergere oljen i vann som benyttes i renseprosessen, eller å påskynde biologisk nedbryting av olje gjennom å stimulere vekst av naturlig forekommende mikroorganismer (bioremediering). Med den ansvarlige menes den som leder arbeidet med å bekjempe akutt forurensning i henhold til forurensningsloven § 46 første, andre eller tredje ledd og svalbardmiljøloven § 70.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med dispergeringsmidler og strandrensemidler ved oljeforurensning. Den definerer også hvem som regnes som den ansvarlige for arbeidet med å bekjempe akutt forurensning.AI

Endret 2. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForurensningsloven § 46Svalbardmiljøloven § 70

§ 19-4

Vilkår for bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Den ansvarlige kan bruke dispergeringsmidler og strandrensemidler under aksjon mot akutt forurensning når kravene i §§ 19-5 og 19-6 er oppfylt. Dersom det ved oljeforurensning oppstår uakseptabel fare for liv og helse, kan dispergeringsmidler og strandrensemidler brukes uten at det gjøres vurdering av bruken i henhold til § 19-6 første ledd. Dersom den ansvarlige er beredskapspliktig etter forurensningsloven § 40 og § 43 første og andre ledd og svalbardmiljøloven § 70, og planlegger for bruk av dispergeringsmidler eller strandrensemidler under aksjoner mot akutt forurensning, skal dette følge av beredskapsplanen. Annen bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven kapittel 3.

Reglene bestemmer når man kan bruke kjemikalier for å bekjempe oljesøl på sjø og strand. Bruk ved akutt forurensning krever at visse krav er oppfylt, men i faresituasjoner for liv og helse gjelder enklere regler. All annen bruk krever tillatelse fra Miljødirektoratet.AI

Endret 2. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 22 juni 2021 nr. 2122 (i kraft 1 juli 2021), 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForurensningsforskriften § 19-5Forurensningsforskriften § 19-6Forurensningsloven § 40Forurensningsloven § 43

§ 19-5

Krav til dispergeringsmidler og strandrensemidler

Den ansvarlige skal påse at dispergeringsmidler eller strandrensemidler som benyttes er testet for akutt giftighet og effektivitet i henhold til vedlegg 1. Strandrensemidler skal testes for virkningsmekanisme med egnede og relevante metoder. Dersom virkningsmekanismen er bioremediering, skal det vises ved standardiserte tester at produktet ikke inneholder genmodifiserte eller patogene organismer, eller bakterier med resistensgener mot antibiotika. Bioremedieringsmidler tillates ikke benyttet på Svalbard. Dispergeringsmidler med effektiv konsentrasjon, målt som EC50 lavere enn 10 mg/l og strandrensemidler med EC50 lavere enn 100 mg/l skal ikke benyttes. Med effektiv konsentrasjon, EC50 menes den konsentrasjonen av et stoff som gir toksisk effekt under gitte testbetingelser etter en bestemt tid hos 50 prosent av organismene som testes. De mest effektive midlene skal velges i henhold til vedlegg 2 eller i tråd med anerkjente metoder for effektivitetstesting der slike foreligger. For midler som benyttes skal det foreligge dokumentasjon som viser resultater fra alle utførte tester.

Den ansvarlige må sikre at midler mot oljeforurensing er testet for giftighet og effektivitet. Det er strenge krav til hva slike midler kan inneholde, og visse midler er forbudt på Svalbard. Det skal foreligge dokumentasjon på alle tester.AI

Endret 2. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 1 →

§ 19-6

Krav til bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

For å bekjempe akutt oljeforurensning skal den ansvarlige velge dispergeringsmidler og strandrensemidler når dette totalt sett gir minst miljøskade, sammenliknet med andre bekjempningsmetoder. For dispergeringsmidler skal den ansvarlige benytte beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler, bestemt av Miljødirektoratet, som grunnlag for beslutningen om bruk. Påføringsutstyr for dispergeringsmidler og strandrensemidler skal være praktisk prøvet med aktuelle midler. Dosering skal skje slik at middelet gir best mulig effekt. Dersom bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler ikke har forventet effekt, skal bruken stanses så raskt som mulig.

Ved akutt oljeforurensning skal man bruke kjemikalier som gir minst mulig miljøskade sammenlignet med andre metoder. Bruk av dispergeringsmidler skal baseres på et bestemt beslutningsskjema, og utstyret må være testet på forhånd. Bruken skal stanses hvis midlene ikke virker.AI

Endret 2. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 2 →

§ 19-7

Krav til dokumentasjon

Den ansvarlige skal ved bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler under en aksjon mot akutt forurensning dokumentere de vurderingene som er gjort i henhold til § 19-6. Ved bruk av dispergeringsmidler skal vurderingene dokumenteres i beslutningsskjemaet som er nevnt i § 19-6 første ledd andre punktum. Dokumentasjonen skal sendes til Kystverket. Etter at bruken av dispergeringsmidler eller strandrensemidler er avsluttet, skal den ansvarlige sende rapport til Miljødirektoratet. Ved bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler i farvannene rundt Svalbard, skal rapporten også sendes til Sysselmesteren på Svalbard. Rapporten skal blant annet inneholde opplysninger om type og mengde dispergeringsmidler eller strandrensemidler og vurdering av miljøvirkninger av bruken sett i forhold til andre bekjempningsmetoder.

Den ansvarlige skal dokumentere vurderingene som ligger til grunn for bruk av midler mot oljeforurensning. Dokumentasjon skal sendes til Kystverket, og det skal sendes rapport til Miljødirektoratet og eventuelt Sysselmesteren på Svalbard etter bruk.AI

Endret 2. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForurensningsforskriften § 19-6

§ 19-8

Endring

Miljødirektoratet kan gjøre endringer i vedleggene.

Miljødirektoratet har myndighet til å endre innholdet i vedleggene til denne bestemmelsen.AI

Endret 2. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 19-7).

Vedlegg 1: Akutt giftighet og effektivitet – tester og krav

§ 19-x

Vedlegg 1: Akutt giftighet og effektivitet – tester og krav — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 20. Levering og mottak av avfall fra skip

IGenerelle bestemmelser

§ 20-1

Formål

Dette kapitlets formål er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall fra skip, og å sørge for at avfall fra skip blir levert til mottaksordning i havn.

Reglene skal beskytte miljøet ved å sikre at det finnes gode systemer for å ta imot avfall fra skip. Formålet er å sørge for at avfall fra skip faktisk blir levert til slike mottaksordninger i havn.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
  • 4. juli 2023Forskrift om endring i forurensningsforskriften kapittel 20 og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger
  • 8. april 2021Endr. i forurensningsforskriften (utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
§ 20-2

Virkeområde

Dette kapitlet gjelder a) alle norske og utenlandske skip, herunder fiskefartøy, fritidsbåter, krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som eies eller drives av den norske stat eller en utenlandsk stat, som anløper norsk havn, med unntak av skip som utfører havnetjenester, b) alle norske havner som normalt anløpes av skip som omfattes av bokstav a. Avsnitt III Melding og levering av avfall gjelder i tillegg for norske skip som anløper havn innenfor EØS-området. Dette kapitlet gjelder ikke på Svalbard. Endret ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).

Reglene gjelder for alle norske og utenlandske skip, inkludert fritidsbåter og krigsskip, som besøker norske havner. De gjelder også for norske havner og for norske skip som anløper havner i EØS-området. Reglene gjelder ikke på Svalbard.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
§ 20-3

Definisjoner

I dette kapitlet betyr 1) avfall fra skip: enhver form for avfall, herunder kloakk og lasterester, som oppstår mens et skip er i drift eller under lasting, lossing og rengjøring, og som omfattes av vedleggene I (olje), II (skadelige flytende stoffer i bulk), IV (kloakk), V (søppel) og VI (utslipp til luft) til den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL 73/78) med senere endringer, samt oppfisket avfall, 2) farlig avfall: avfall som er å betrakte som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften § 11-2, 3) lasterester: rester av lastematerialer på dekk, i lasterom eller tanker etter lasting og lossing, herunder restmengder og spill, enten de er i våt eller tørr tilstand eller er samlet opp i vaskevann. Lastestøv som er igjen på dekk etter feiing og støv på skipets utvendige overflater regnes ikke som lasterester, 4) skip: enhver type sjøgående fartøy som opererer i det marine miljø, inklusive hydrofoilbåter, luftputefartøyer, undervannsfartøyer og flytende innretninger, 5) fritidsbåt: enhver flytende innretning med en skroglengde på 2,5 meter eller mer, som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet, 6) havn: et sted eller geografisk område som er utstyrt med innretninger og utstyr som gjør det mulig å motta skip, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy, herunder oppankringsplasser i tilknytning til havnen, 7) norsk havn: havn som er undergitt norsk jurisdiksjon, unntatt havner på Svalbard, 8) havneansvarlig: den som driver havnen. Der ingen driver havnen, er eier av havnen å anse som havneansvarlig, 9) mottaksordning: enhver innretning som er egnet til å motta avfall eller lasterester fra skip. Dette inkluderer stasjonære innretninger, så vel som flytende og mobile enheter, 10) rutegående skip: skipstrafikk som følger en offentliggjort eller planlagt liste for avgangs- og ankomsttider mellom bestemte havner, eller jevnlige overfarter som utgjør en anerkjent ruteplan, 11) regelmessige havneanløp: gjentatte reiser med samme fartøy som følger et fast mønster mellom bestemte havner, eller som foretar reiser til og fra samme havn uten mellomliggende anløp, der anløp til samme havn skjer minst én gang hver fjortende dag, 12) oppfisket avfall: avfall som er samlet i redskaper under fangstvirksomhet, 13) fiskefartøy: fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk og sjøpattedyr, samt høste tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen, 14) skip som utfører havnetjenester: fartøy som leverer tjenester som omfattes av forskrift 11. juni 2019 nr. 861 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/352 av 15. februar 2017 om opprettelse av en ramme for levering av havnetjenester og felles regler om økonomisk innsyn i havner, 15) historiske fartøy: alle typer historiske fartøy og kopier av dem, herunder fartøy som er konstruert for å fremme tradisjonelle ferdigheter og sjømannskap, som også tjener som levende kulturminner og som drives i samsvar med tradisjonelle prinsipper for sjømannskap og teknikk.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 jan 2006 nr. 119, 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 3 okt 2013 nr. 1201, 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-2referert av 2 →

§ 20-4

Opphevet — opphevet, ikke lenger i kraft.

IIMottaksordninger i havner

§ 20-5

Etablering og drift av mottaksordninger

Havneansvarlig skal ut fra behovet for levering sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall fra skip i havnen. Mottaksordningene skal legge til rette for at avfall fra skip blir samlet inn og utsortert på en måte som tilrettelegger for ombruk og materialgjenvinning. Mottaksordningene skal være tilstrekkelige til å dekke et normalt behov for levering i havnen, uten at skipene forsinkes unødig. For mottak av avfall og lasterester som er å betrakte som farlig avfall, gjelder dette kapitlets bestemmelser i vedlegg III.

Den havneansvarlige må sørge for at det finnes ordninger for mottak av avfall fra skip i havnen. Disse skal være tilstrekkelige til å dekke normale behov uten at skipene blir unødig forsinket, og legge til rette for gjenvinning og ombruk.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
  • 4. juli 2023Forskrift om endring i forurensningsforskriften kapittel 20 og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger
  • 19. januar 2018Endr. i forurensningsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
§ 20-6

Avfallsplaner og rapportering

Havneansvarlig plikter å utarbeide og gjennomføre en avfallsplan i samråd med berørte parter, herunder spesielt brukere av havnen eller deres representanter og, der det er hensiktsmessig, lokale myndigheter. Havneansvarlige fra nærliggende havner i samme kommune kan i felleskap utarbeide avfallsplaner, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksordninger spesifiseres for hver havn. Første ledd gjelder ikke små, ikke-kommersielle havner med sjelden eller begrenset trafikk kun fra fritidsfartøy dersom de er omfattet av kommunens avfallshåndtering eller det er inngått avtale om avfallsinnsamling og levering til lovlig mottak, forutsatt at disse havnene er registrert med navn og beliggenhet i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway. Informasjon om avfallshåndteringsordningen ved havnen skal være tilgjengelig for brukerne. Avfallsplanen skal utarbeides i henhold til dette kapitlets vedlegg I og gjeldende bestemmelser for avfallshåndtering. Opplysningene fra avfallsplanen som er beskrevet i punkt 2 i vedlegg I skal formidles til skipsoperatørene, offentliggjøres og gjøres lett tilgjengelig på norsk og engelsk. Disse opplysningene skal også gjøres tilgjengelige og holdes oppdatert i SafeSeaNet Norway. Avfallsplanen skal godkjennes av statsforvalteren. Ved etablering av ny havn skal godkjent avfallsplan foreligge før havnen tas i bruk. Avfallsplanen skal evalueres og oversendes statsforvalteren for ny godkjenning minst hvert femte år og ved vesentlige endringer i driften av havnen. Godkjenningen gjelder i fem år fra den dato statsforvalteren godkjente planen. Planer godkjent før 1. oktober 2023 skal gjelde i fem år fra den dato statsforvalteren godkjente planen. Ved ny godkjenning må utkast til avfallsplan sendes statsforvalteren senest tre måneder før gjeldende avfallsplan utløper. Kommunen skal ha en oversikt over alle havner innenfor kommunen, som skal sendes til statsforvalteren. Oversikten skal oppdateres og sendes statsforvalteren på nytt ved vesentlige endringer.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 okt 2013 nr. 1201, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).

IIIMelding og levering av avfall

§ 20-7

Meldeplikt

Fartøy med bruttotonnasje 300 eller mer som er underveis til en havn innenfor EØS-området, med unntak av fartøy med lengde under 45 meter som er fiskefartøy, fritidsbåter eller historiske fartøy, skal gi melding om levering av avfall i havnen a) minst 24 timer før anløp, dersom anløpshavnen er kjent, b) så snart anløpshavnen er kjent, dersom denne opplysningen først er tilgjengelig mindre enn 24 timer innen anløp, eller c) senest ved avgang fra foregående havn, dersom reisen varer mindre enn 24 timer. Meldeplikten gjelder ikke ved anløp til oppankringsplass i norsk havn. Meldingen skal gis i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway i samsvar med vedlegg III til dette kapitlet. Opplysningene skal være tilgjengelige om bord, i det minste til neste anløpshavn, og skal kunne vises til Sjøfartsdirektoratet.

Store skip som skal til en havn i EØS-området må melde fra om levering av avfall. Meldingen skal sendes via SafeSeaNet Norway og dokumentasjonen må være tilgjengelig om bord for Sjøfartsdirektoratet. Regelen gjelder ikke ved anløp til oppankringsplass i norsk havn.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 25 okt 2016 nr. 1252, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).

referert av 2 →

§ 20-8

Plikt til å levere avfall

Skipsfører skal sørge for at avfall leveres mottaksordning i havn før avgang, i samsvar med de relevante utslippsnormene fastsatt i MARPOL-konvensjonen. Plikten til å levere avfall gjelder ikke ved anløp til oppankringsplass i norsk havn. Skip som har dokumentert tilstrekkelig kapasitet til oppbevaring av avfall som genereres under reisen, i tillegg til det som allerede er om bord, kan fortsette til neste havn uten å levere avfall før avgang. Tilstrekkelig lagringskapasitet skal beregnes etter metoden som følger av tredje ledd. EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/89) om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til metoden som skal brukes for beregning av tilstrekkelig dedikert lagringskapasitet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Dersom det ikke kan fastslås at neste anløpshavn har tilfredsstillende mottaksordning, eller det ikke er kjent hva som er neste anløpshavn, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at avfall leveres før avgang selv om oppbevaringskapasiteten om bord anses tilstrekkelig etter annet og tredje ledd.

Skipsfører må sørge for at avfall leveres til mottaksordning i havn før avgang. Unntak gjelder ved oppankringsplass eller hvis skipet har dokumentert tilstrekkelig lagringskapasitet for avfallet.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (i kraft 1 juli 2012), tilføyd ved forskrift 29 jan 2014 nr. 77 (i kraft 1 april 2014), endret ved forskrifter 25 okt 2016 nr. 1252, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).

referert av 1 →

§ 20-8a

Avfallskvittering

Når et skip har levert avfall i mottaksordning i havn, skal havneansvarlig der avfallet ble levert, sørge for at en avfallskvittering i samsvar med vedlegg IV til dette kapitlet blir fylt ut. Avfallskvitteringen skal utstedes til skipsfører uten unødig forsinkelse. Første ledd gjelder ikke små havner som har ubemannede mottaksordninger, eller som ligger avsides til, forutsatt at disse havnene er registrert med navn og beliggenhet i SafeSeaNet Norway. Fartøy med bruttotonnasje 300 eller mer, med unntak av fartøy med lengde under 45 meter som er fiskefartøy, fritidsbåter eller historiske fartøy, skal rapportere informasjonen på avfallskvitteringen i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway. Informasjonen fra avfallskvitteringen skal, sammen med den tilhørende oljedagboken, lastedagboken, avfallsdagboken eller avfallshåndteringsplanen dersom det er relevant, være tilgjengelig om bord i minst to år og kunne vises til Sjøfartsdirektoratet.

Når skip leverer avfall i havn, skal havneansvarlig utstede en avfallskvittering til skipsfører. Enkelte små eller avsidesliggende havner er unntatt fra dette kravet. Visse store fartøy må rapportere kvitteringen digitalt, og dokumentasjonen skal oppbevares i to år.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
§ 20-8b

Fritak for rutegående skip

Rutegående skip med regelmessige havneanløp kan fritas fra meldeplikten etter § 20-7 og plikten til å levere avfall etter § 20-8 dersom det foreligger en ordning for å levere avfall og betale avfallsgebyrer i en havn på skipets rute hvor det foreligger tilstrekkelige mottaksfasiliteter, og dette a) kan dokumenteres ved hjelp av en inngått kontrakt med en havn eller et avfallsfirma og ved hjelp av mottakskvitteringer for avfall, b) er meldt til alle havner på skipets rute, c) er godkjent av havnen hvor avfallsleveringen og gebyrbetalingen skjer, og d) ikke har negativ innvirkning på sjøsikkerhet, helse, arbeids- og levevilkår om bord eller havmiljøet. Rederiet må føre og ajourføre en liste over fartøy som er fritatt i SafeSeaNet Norway. Dokumentasjon på at vilkårene for fritak er oppfylt, skal kunne legges frem for Sjøfartsdirektoratet. Fartøy som har fritak etter denne bestemmelsen, skal allikevel ikke fortsette til neste anløpshavn hvis det ikke har tilstrekkelig dedikert lagringskapasitet til alt avfall som genereres under reisen, i tillegg til det som allerede er om bord.

Rutegående skip kan få fritak fra plikten til å melde og levere avfall i hver havn dersom de har en avtale om levering i én bestemt havn på ruten. Dette krever dokumentasjon, godkjenning og at det ikke skader miljøet eller sikkerheten. Skipet må uansett ha nok lagringsplass for å kunne seile videre.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).

Se ogsåForurensningsforskriften § 20-7Forurensningsforskriften § 20-8referert av 1 →

IVFinansiering av mottaksordninger

§ 20-9

Avfallsgebyrer

Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av avfall fra skip, unntatt lasterester og avfall fra avgassrensesystemer, skal dekkes ved innkreving av generelt avfallsgebyr fra de skip som anløper havnen. Omkostningene inkluderer kostnadene beskrevet i vedlegg II. Gebyr som nevnt skal innkreves uavhengig av om det leveres avfall fra skipet til mottaksordningen. Ved anløp til oppankringsplass i norsk havn skal det ikke kreves gebyr som nevnt med mindre det leveres avfall til mottaksordningen. Gebyrets størrelse fastsettes av havneansvarlig og skal ikke overstige omkostningene forbundet med mottaksordningene for de enkelte fartøygrupper i havnen. Gebyret kan innkreves av havneansvarlig for hvert anløp eller som årsgebyr, sesonggebyr eller liknende. Gebyret skal differensieres ut fra: a) kategori, type og størrelse på skipet b) havnetjenester som gis utenom havnens normale åpningstider c) om det leveres farlig avfall. Tilleggsgebyr kan innkreves for skip som ikke overholder meldeplikten i § 20-7, dersom leveringen medfører merkostnader for havnen. Tilleggsgebyr for avfall omfattet av MARPOL vedlegg V (søppel) kan dessuten innkreves når mengden overskrider den maksimale lagringskapasiteten angitt i melding etter § 20-7. Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av lasterester og avfall fra avgassrensesystemer dekkes ved innkreving av et særskilt gebyr fra skipet.

Skip som anløper havn må betale et generelt avfallsgebyr, uavhengig av om de leverer avfall. Lasterester og avfall fra avgassrensesystemer betales med et særskilt gebyr. For skip ved oppankringsplass betales gebyret kun ved faktisk levering.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
  • 4. juli 2023Forskrift om endring i forurensningsforskriften kapittel 20 og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger
  • 19. januar 2018Endr. i forurensningsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).

Se ogsåForurensningsforskriften § 20-7

§ 20-10

Beregning av gebyret

Gebyret skal dekke indirekte administrasjonskostnader, og en vesentlig del av de direkte driftskostnadene, slik disse er beskrevet i vedlegg II. Gebyret for de direkte driftskostnadene skal dekke minst 30 % av de samlede direkte kostnadene til levering av avfall foregående år, med mulighet for også å ta kostnader knyttet til den forventede trafikkmengden kommende år med i beregningen. Gebyr for oljeavfall og annet farlig avfall skal beregnes på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller på grunnlag av skipets ytre mål samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Gebyr for levering av kloakk skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Gebyr for avfall omfattet av MARPOL vedlegg V (søppel), inkludert oppfisket avfall, skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Dersom andre finansieringsordninger bidrar til å dekke kostnader for mottak og behandling av oppfisket avfall, skal gebyret reduseres tilsvarende. Tilleggsgebyr skal beregnes på grunnlag av mengden som er overskridende. Særskilt gebyr for avfall fra avgassrensesystemer skal beregnes på grunnlag av type og mengde avfall som leveres. Særskilt gebyr for lasterester skal beregnes på grunnlag av type og mengde rester som leveres.

Bestemmelsen forklarer hvordan gebyrer for avfall fra skip skal beregnes. Gebyret skal dekke administrasjon og deler av driftskostnadene, og beregningen varierer avhengig av avfallstype, skipets størrelse, antall personer og mengde avfall.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
  • 4. juli 2023Forskrift om endring i forurensningsforskriften kapittel 20 og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger
  • 19. januar 2018Endr. i forurensningsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
§ 20-11

Fradrag i eller bortfall av gebyr

Det skal gis fradrag i gebyret dersom skipets konstruksjon, utstyr eller drift bidrar til at a) skipet genererer reduserte mengder avfall, og b) skipet håndterer avfallet på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Ved vurderingen av om det skal gis fradrag i gebyret skal kriteriene i andre ledd legges til grunn. EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/91) om fastsettelse av kriteriene for å fastslå om et skip produserer reduserte mengder avfall og håndterer avfallet på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte i samsvar med direktiv (EU) 2019/883) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Det skal også gis fradrag i gebyret for skip som transporterer gods og passasjerer mellom havner i det geografiske Europa eller mellom disse havnene og havner i ikke-europeiske land med en kystlinje mot de innelukkede havnene som grenser til Europa. Gebyret bortfaller dersom skipet er fritatt fra levering av avfall i havnen etter § 20-8b.

Skip kan få redusert gebyr hvis skipets utforming eller drift fører til mindre avfall og miljøvennlig håndtering. Det gis også fradrag for skip som frakter gods og passasjerer til eller fra Europa. Gebyret slettes helt dersom skipet er fritatt fra å levere avfall i havnen.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
  • 4. juli 2023Forskrift om endring i forurensningsforskriften kapittel 20 og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger
  • 19. januar 2018Endr. i forurensningsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).

Se ogsåForurensningsforskriften § 20-8b

VAvsluttende bestemmelser

§ 20-12

Tilsyn

Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at skipenes plikter etter dette kapitlet overholdes, og kan gi pålegg til rederiet. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for havner og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet blir overholdt. EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/90) om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til de detaljerte elementene i Unionens risikobaserte utvelgelsesmekanisme for valg av skip til inspeksjon gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Sjøfartsdirektoratet kontrollerer at skip følger reglene for avfall og kan gi pålegg til rederiet. Statsforvalteren kontrollerer at havner følger de samme reglene. Det brukes et risikobasert system for å velge ut hvilke skip som skal inspiseres.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (2)
  • 4. juli 2023Forskrift om endring i forurensningsforskriften kapittel 20 og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger
  • 31. januar 2014Endr. i forurensningsforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 jan 2014 nr. 77 (i kraft 1 april 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
§ 20-13

Unntak

Sjøfartsdirektoratet eller statsforvalteren kan etter søknad gjøre unntak fra dette kapitlets krav. Særlige grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Unntak kan bare gjøres når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Sjøfartsdirektoratet eller statsforvalteren kan gi unntak fra reglene om avfall fra skip. Dette krever søknad, særlige grunner og at det er forsvarlig for miljø og sikkerhet. Unntaket må ikke bryte med internasjonale avtaler Norge er med på.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 20-14

Krav til myndighetenes overvåkningsmetode og rapporteringsformat for oppfisket avfall – gjennomføring av forordning (EU) 2022/92

Forordning (EU) 2022/92 om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til metoder for innsamling av overvåkingsdata og formatet for å rapportere passivt oppfisket avfall, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V nr. 56id, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) 2024/917.

Reglene i EU-forordning 2022/92 gjelder som forskrift i Norge. Dette omhandler hvordan myndighetene skal overvåke og rapportere avfall som blir oppfisket passivt fra skip.AI

Endret 12. februar 2026 · i kraft 3. februar 2026
Endringshistorikk (3)
  • 12. februar 2026Endr. i forurensningsforskriften
  • 4. juli 2023Forskrift om endring i forurensningsforskriften kapittel 20 og forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger
  • 4. juli 2007Endr. i forurensningsforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), endret ved forskrifter 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023), 3 feb 2026 nr. 191.

Vedlegg II Kostnadskategorier og nettoinntekter knyttet til drift og administrasjon av mottaksanlegg i havner

§ 20-x

Vedlegg II Kostnadskategorier og nettoinntekter knyttet til drift og administrasjon av mottaksanlegg i havner — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 21. Forbud mot forbrenning til sjøs

§ 21-1

Definisjoner

I dette kapitlet betyr a) skip: ethvert sjøgående fartøy uavhengig av om fartøyet har egen drivkraft. Dette omfatter ikke innretninger, b) innretning: plattformer eller andre konstruerte innretninger til sjøs. Innretning omfatter installasjon eller annet anlegg som benyttes i petroleumsvirksomheten, uavhengig av om konstruksjonen er fast eller flyttbar, og rørledning og kabel benyttet i petroleumsvirksomheten, c) forbrenning: enhver termisk destruksjon av avfall eller annet materiale i den hensikt å kvitte seg med dette. Forbrenning omfatter ikke forbrenning som er knyttet til eller skriver seg fra vanlig drift av skip, innretning eller utstyr ombord på disse, unntatt når avfallet eller materialet er fraktet bort fra avfallskilden med det formål å bringe det av veien.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med skip, innretning og forbrenning i forbindelse med forbud mot brenning til sjøs. Den skiller mellom vanlig drift og det å brenne materiale for å kvitte seg med det.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
§ 21-2

Forbud mot forbrenning

Det er forbudt å forbrenne avfall eller annet materiale ombord på skip og innretninger til sjøs her i riket. Innen folkerettens grenser gjelder dette også forbrenning i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel. Forbudet omfatter forbrenning ombord på norske skip i alle farvann.

Det er forbudt å brenne avfall eller annet materiale på skip og innretninger i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel. Forbudet gjelder også norske skip uansett hvor i verden de befinner seg.AI

§ 21-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag

§ 22-1

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder all mudring fra skip, med unntak av mudring som ledd i petroleumsvirksomheten til havs. De gjelder videre all dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak fra skip, innretninger og fly samt dumping og plassering av skip. Kapitlet gjelder ikke dumping av innretninger som benyttes i petroleumsvirksomheten. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder i sjø og vassdrag her i riket. Innen folkerettens grenser gjelder den også i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel. Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder kapitlet også utenfor norske jurisdiksjonsområder for dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak fra norske skip, innretninger og fly, samt fra utenlandske skip, innretninger og fly når avfallet eller materialet er lastet på norsk territorium.

Reglene gjelder for mudring, dumping og plassering av materiale i sjø og vassdrag i Norge, samt i norsk økonomisk sone og på kontinentalsokkelen. De gjelder også for norske skip og fly i utlandet, samt utenlandske fartøy med last fra Norge.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 11 des 2024 nr. 3037 (i kraft 1 jan 2025), 2 juli 2026 nr. 1508.
§ 22-2

Definisjoner

I dette kapitlet betyr a) skip: ethvert sjøgående fartøy uavhengig av om fartøyet har egen drivkraft. Dette omfatter ikke innretninger, b) innretning: plattformer eller andre konstruerte innretninger til sjøs. Innretning omfatter installasjon eller annet anlegg som benyttes i petroleumsvirksomheten, uavhengig av om konstruksjonen er fast eller flyttbar, og rørledning og kabel benyttet i petroleumsvirksomheten, c) fly: ethvert luftfartøy, uavhengig av om det har egen drivkraft, d) mudring: enhver forsettlig forflytning av masser fra bunnen, herunder slamsuging, forskyvning eller fjerning av bunnsedimenter. Mudring omfatter ikke oppvirvling som følge av normale aktiviteter i sjø eller vassdrag, herunder normal skipstrafikk, e) dumping: enhver forsettlig disponering av avfall eller annet materiale i sjø eller vassdrag med det formål å bringe det av veien, herunder senking av ammunisjon samt senking og etterlatelse av skip. Dumping omfatter ikke disponering av avfall eller annet materiale som er knyttet til eller skriver seg fra vanlig drift av skip, innretning eller fiskeri- og oppdrettsnæring, unntatt når avfallet eller materialet er fraktet bort fra avfallskilden med det formål å bringe det av veien, f) plassering av materiale: enhver forsettlig disponering av materiale i sjø eller vassdrag med et annet formål enn materialet opprinnelig er bygd eller konstruert for, og som ikke regnes som dumping eller marine geoingeniørtiltak, g) marine geoingeniørtiltak: enhver forsettlig disponering av materiale i sjø med formål å påvirke naturlige prosesser, inkludert for å motvirke menneskeskapte klimaendringer, og som kan ha negative virkninger for det marine miljøet.

Bestemmelsen definerer hva som menes med skip, innretninger, fly, mudring, dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i forbindelse med arbeid i sjø og vassdrag.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
§ 22-4

Forbud mot dumping

Dumping er forbudt. Det kan likevel gis tillatelse i medhold av § 22-7 til dumping av: a) muddermasser, løsmasser og stein, b) skip med metallskrog frem til 31. desember 1998, c) andre skip frem til 31. desember 2004, d) fiskeavfall fra fiskeforedling/prosessering på land, e) annet avfall/materiale i helt spesielle situasjoner hvor deponering på land medfører uakseptabel fare eller skade.

Det er i utgangspunktet forbudt å dumpe avfall i sjø og vassdrag. Det kan imidlertid gis tillatelse til dumping av bestemte materialer, som muddermasser, visse typer skip, fiskeavfall eller andre materialer i helt spesielle situasjoner.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.

Se ogsåForurensningsforskriften § 22-7referert av 1 →

§ 22-5

Plassering av materiale

Det er forbudt å plassere materiale i sjø eller vassdrag for et annet formål enn det opprinnelig ble bygd eller konstruert for, unntatt når tillatelse er gitt i medhold av § 22-7.

Det er ikke lov å legge materiale i sjø eller vassdrag til et annet formål enn det materialet opprinnelig ble laget for. Unntaket er dersom det er gitt en særskilt tillatelse.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.

Se ogsåForurensningsforskriften § 22-7

§ 22-7

Tillatelse til mudring, dumping og plassering av materiale

Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til mudring, dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak. Søknad om tillatelse til mudring, dumping eller plassering av materiale skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes, herunder opplysninger om avfallet/materialet som skal dumpes/plasseres og om bunnforholdene på mudre- og/eller dumpestedet. Ved avgjørelse av søknaden skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til mudring, dumping og plassering av materiale i sjø og vassdrag. Søknaden må inneholde nødvendige opplysninger om materialet og bunnforholdene. Ved avgjørelsen veies miljøulemper opp mot andre fordeler og ulemper.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juli 2026 nr. 1508 (tidligere § 22-6).

referert av 6 →

§ 22-8

Myndighet

Statsforvalteren er myndighet for mudring her i riket samt for dumping som nevnt i § 22-4 første ledd bokstav a–d, i sjø og vassdrag her i riket. Miljødirektoratet er myndighet for mudring i norsk økonomisk sone, for dumping som nevnt i § 22-4 første ledd bokstav e i sjø og vassdrag og for marine geoingeniørtiltak her i riket samt for dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i norsk økonomisk sone, norsk kontinentalsokkel og utenfor norske jurisdiksjonsområder. Klima- og miljødepartementet kan fastsette at vedtak etter § 22-7 kan treffes av andre enn det som fremgår av første og andre ledd.

Bestemmelsen bestemmer hvem som har myndighet til å godkjenne mudring og dumping i sjø og vassdrag. Statsforvalteren og Miljødirektoratet har ulike ansvarsområder avhengig av hvor arbeidet gjøres og hva slags dumping det er snakk om.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.

Se ogsåForurensningsforskriften § 22-4Forurensningsforskriften § 22-7

§ 22-9

Rapportering

Dersom den myndighet som ga tillatelsen ikke bestemmer annet, skal det innen 6 uker etter avsluttet mudre- eller dumpeoperasjon eller plassering av materiale sendes rapport til denne myndigheten.

Det skal sendes rapport til myndigheten som ga tillatelsen etter at mudring, dumping eller plassering av materiale er avsluttet. Dette gjelder med mindre myndigheten har bestemt noe annet.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508 (tidligere § 22-7).
§ 22-10

Unntak fra forbudet mot dumping

Forbudet mot dumping gjelder ikke i tilfeller av force majeure på grunn av værmessig belastning eller annen årsak, når menneskeliv er i fare eller sikkerheten til skip, fly eller innretning er truet. Slik dumping skal snarest meldes til Miljødirektoratet.

Det er lov å dumpe materiale i sjø eller vassdrag dersom det er en nødsituasjon. Dette gjelder når menneskeliv er i fare eller sikkerheten til skip, fly eller innretninger er truet. Slik dumping skal meldes til Miljødirektoratet så snart som mulig.AI

Endret 4. juli 2007 · i kraft 1. juli 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 2 juli 2026 nr. 1508 (tidligere § 22-8).
§ 22-11

Tilsyn

Statsforvalteren, Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, jf. § 22-7, fører tilsyn med gjennomføringen av bestemmelsene i dette kapitlet eller vedtak truffet i medhold av disse bestemmelsene.

Statsforvalteren, Miljødirektoratet eller andre bemyndigede myndigheter kontrollerer at reglene om mudring og dumping i sjø og vassdrag blir fulgt. De fører også tilsyn med at vedtak på dette feltet blir gjennomført.AI

Endret 6. juli 2026 · i kraft 2. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juli 2026 nr. 1508 (tidligere § 22-9).

Se ogsåForurensningsforskriften § 22-7

Kapittel 23. Hindring av forurensning ved kloakkutslipp fra skip

IInnledende bestemmelser

§ 23-1

Formål

Kapitlets formål er å hindre utslipp av kloakk og gråvann som bidrar til miljømessige, hygieniske og estetiske problemer i vassdrag og sjøområder.

Reglene skal hindre at utslipp av kloakk og gråvann fra skip fører til problemer for miljøet, hygienen eller utseendet i sjø og vassdrag.AI

§ 23-2

Strengere eller lempeligere krav ved forskrift

Kommuner kan fastsette andre krav for utslipp av kloakk eller gråvann enn det som følger av forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. Denne adgangen gjelder ikke for skip sertifisert for internasjonal fart som har bruttotonnasje 400 eller mer, eller er sertifisert til å føre mer enn 15 personer. Strengere krav skal vurderes opp mot blant annet tilgjengeligheten av tilfredsstillende mottaksanlegg for kloakk. En grundig vurdering av de miljømessige konsekvensene skal foretas før lempeligere krav kan vedtas. Den enkelte kommune skal som ledd i utarbeidelsen av forskrift etter denne bestemmelsen ta kontakt med andre kommuner med sikte på samarbeid om felles løsninger for større områder for utslipp i vassdrag eller sjøområder innenfor 300 meter fra fastland og øyer.

Kommuner kan bestemme egne regler for utslipp av kloakk og gråvann fra skip. Dette gjelder ikke for store skip eller skip sertifisert for internasjonal fart med mange passasjerer. Ved strengere eller lempeligere krav stilles det krav til vurderinger og samarbeid mellom kommuner.AI

Endret 8. juni 2012 · i kraft 1. juli 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 juni 2012 nr. 489 (i kraft 1 juli 2012, tidligere § 23-6), 31 mai 2024 nr. 886 (i kraft 1 juli 2024).
§ 23-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-7

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-8

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-11

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23-14

Ikrafttredelse

Dette kapittelet trer i kraft for utenlandske skip på Svalbard og Jan Mayen fra den tid Kongen bestemmer.

Reglene om kloakkutslipp fra utenlandske skip på Svalbard og Jan Mayen begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Endret 4. juli 2007 · i kraft 1. juli 2007
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007).

Kapittel 23A. Utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale

§ 23A-1

Formål

Formålet med dette kapitlet er å hindre utslipp og spredning av plastholdig løst fyllmateriale som brukes på baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter.

Reglene skal forhindre at plastmateriale som brukes som fyll på idretts- og fritidsbaner slipper ut i naturen eller sprer seg.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-2

Virkeområde

Dette kapitlet gjelder for idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale. Dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard.

Reglene i dette kapitlet gjelder for idrettsbaner som bruker løst fyllmateriale av plast. Reglene gjelder ikke på Svalbard.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-3

Definisjoner

Med plastholdig løst fyllmateriale menes faste partikler i kornet eller revet form, som ikke løses opp i vann, som inneholder syntetisk materiale med innhold av polymerer. Med idrettsbaner menes utendørs og innendørs baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter. Med den ansvarlige menes den som er ansvarlig etter forurensingsloven § 7, herunder den som eier og den som er ansvarlig for drift og vedlikehold av idrettsbane. Med ombruk menes enhver operasjon hvor produkter eller komponenter, som ikke er avfall, brukes igjen til samme formål som de var utformet til.

Bestemmelsen definerer sentrale begreper for idrettsbaner med plastfyll. Den forklarer hva som regnes som plastholdig fyllmateriale, hva en idrettsbane er, hvem som er ansvarlig, og hva ombruk innebærer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 7

§ 23A-4

Krav til idrettsbaner

Utendørs idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal ha a) en fysisk barriere rundt idrettsbanen som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen. Minst 20 centimeter av barrierens høyde, målt fra bakken, skal være tett, b) løsninger for håndtering av drensvann og overvann som sikrer oppsamling av løst plastholdig fyllmateriale slik at dette ikke spres utenfor banen, og c) tiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen eller via anleggsmaskiner og annet utstyr som brukes ved vedlikehold og snørydding av banen. Innendørs idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal ha a) løsninger for å hindre at plastholdig løst fyllmateriale havner i avløpsvannet, og b) tiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen. Den ansvarlige for idrettsbanen skal sørge for at kravene i denne bestemmelsen oppfylles.

Idrettsbaner med plastfyll må ha tiltak som hindrer at plasten spres utenfor banen. For utendørsbaner gjelder dette barrierer og vannhåndtering, mens innendørsbaner må hindre plast i avløpsvannet. Den ansvarlige for banen må sørge for at kravene følges.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-5

Informasjonsplikt

Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for å informere brukerne av idrettsbanen om spredning av plastholdig løst fyllmateriale og tiltak for å redusere risikoen for slik spredning.

Den som er ansvarlig for idrettsbaner med plastholdig fyllmateriale må gi informasjon til brukerne. Informasjonen skal handle om spredning av materialet og tiltak for å minske risikoen for at det sprer seg.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-6

Rydding og deponering av snø

Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes, skal sørge for at snø som ryddes av idrettsbanen, deponeres på eget område for snødeponering på eller utenfor banen. Den ansvarlige skal sørge for nødvendige tiltak for å sikre at plastholdig løst fyllmateriale forblir innenfor idrettsbanen eller snødeponiet frem til det håndteres i tråd med § 23A-7 annet ledd.

Den som er ansvarlig for idrettsbaner med plastfyll, må sørge for at snøen legges på et eget område for snødeponering. Det skal tas tiltak for at plastmaterialet ikke sprer seg utenfor banen eller snødeponiet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-7

Håndtering av plastholdig løst fyllmateriale

Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for nødvendige tiltak for å hindre at plastholdig løst fyllmateriale som oppbevares på eller utenfor banen spres til omgivelsene utenfor banen. Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for at oppsamlet plastholdig løst fyllmateriale ombrukes på den samme idrettsbanen eller leveres til lovlig avfallsanlegg. Oppsamlet fyllmateriale kan kun ombrukes på den samme idrettsbanen hvis fyllmaterialet er egnet for ombruk.

Den som er ansvarlig for idrettsbaner med plastfyll må hindre at dette materialet spres til omgivelsene. Oppsamlet materiale skal enten leveres til lovlig avfallsanlegg eller ombrukes på samme bane dersom det er egnet for det.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-8

Kunnskaps- og dokumentasjonsplikt

Den ansvarlige for idrettsbaner der løs plastholdig fyllmateriale brukes, skal sørge for å ha kunnskap om og dokumentasjon på a) hvor mye plastholdig løst fyllmateriale som årlig er fylt på idrettsbanen og hva fyllmaterialet består av, b) hvor mye plastholdig løst fyllmateriale som årlig er fjernet fra banen og hvordan dette fyllmaterialet er håndtert, c) hvilke tiltak som er gjennomført på idrettsbanen for å sikre oppfyllelse av kravene i denne forskriften, og d) hvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført for å overholde substitusjonsplikten i § 23A-9. Dokumentasjonen skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Den ansvarlige for idrettsbaner med plastfyll må ha kunnskap om og dokumentasjon på mengde plast som legges til eller fjernes fra banen. Det skal dokumenteres hvilke tiltak som er gjort for å følge reglene og substitusjonsplikten. Dokumentene skal oppbevares i minst 5 år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-9

Substitusjonsplikt

Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for miljøforstyrrelse, herunder spredning av plastholdig løst fyllmateriale til omgivelsene. Den ansvarlige skal i så fall velge dette alternativet hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Den som er ansvarlig for idrettsbaner med plastholdig fyllmateriale, må vurdere om det finnes mer miljøvennlige alternativer. Hvis et slikt alternativ ikke fører til urimelig kostnad eller ulempe, skal det velges.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-10

Tilsyn

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriften kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med idrettsbaner som bruker plastholdig fyllmateriale. De kan også gi unntak fra reglene i dette kapittelet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
§ 23A-11

Ikrafttredelse

Kapitlet trer i kraft 1. juli 2021.

Reglene for utforming og drift av idrettsbaner med plastholdig fyllmateriale gjeldt fra 1. juli 2021.AI

§ 23A-12

Overgangsbestemmelser

For idrettsbaner som er anlagt før dette kapitlets ikrafttredelse gjelder bestemmelsene i § 23A-4 første ledd bokstav a og § 23A-9 først når banen skal rehabiliteres, herunder når kunstgressmatter eller andre baneunderlag skal skiftes ut. Det samme gjelder for planlagte idrettsbaner som det er gitt byggetillatelse til etter plan- og bygningsloven § 21-4 jf. § 20-1 første ledd bokstav a før dette kapitlets ikrafttredelse.

Reglene for utforming og drift av idrettsbaner med plastholdig fyllmateriale gjelder først når eldre baner skal rehabiliteres. Dette inkluderer utskifting av kunstgressmatter eller andre baneunderlag. Det samme gjelder for baner der byggetillatelse ble gitt før reglene trådte i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 21-4 første leddPlan- og bygningsloven § 20-1

Del 7. Krav til forebygging av forurensning fra visse virksomheter eller utslippskilder

Kapittel 24. Forurensninger fra asfaltverk

§ 24-1

Virkeområde og definisjoner

Dette kapitlet gjelder for stasjonære og mobile asfaltverk med en produksjonskapasitet på inntil 200 tonn vegmasse pr. time. Med asfaltverk menes produksjonsenhet for framstilling av asfaltmasse som består av en blanding av tilslag og bituminøst bindemiddel. Med mobile asfaltverk menes anlegg med produksjon på samme sted inntil 2 år. Med stasjonære asfaltverk menes anlegg med beregnet produksjon på samme sted mer enn 2 år, samt mobile verk fra det tidspunkt faktisk produksjon likevel skjer ut over 2 år. Med bebyggelse menes bygninger og anlegg hvor folk jevnlig oppholder seg og hvor støv eller støy fra asfaltverk kan utgjøre en ikke ubetydelig merbelastning til bebyggelsens egne støv- og støykilder. Med naturområde menes områder som av hensyn til vegetasjon, dyreliv, kulturminner eller andre forhold er særlig verneverdige eller som er av særlig interesse for friluftslivet.

Reglene gjelder for stasjonære og mobile asfaltverk som produserer inntil 200 tonn vegmasse i timen. Teksten definerer hva som regnes som et asfaltverk, samt hva som forstås med mobile og stasjonære anlegg, bebyggelse og naturområder.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

referert av 1 →

§ 24-2

Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven

Asfaltverk med en produksjonskapasitet på 200 tonn eller mer vegmasse pr. time eller plassering av asfaltverk som avviker fra bestemmelsen i § 24-3 første ledd, krever særskilt tillatelse fra statsforvalteren etter forurensningslovens § 11. Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.

Asfaltverk med en produksjonskapasitet på 200 tonn eller mer vegmasse per time må ha særskilt tillatelse fra statsforvalteren. Dette gjelder også hvis plasseringen av verket avviker fra bestemte regler. Statsforvalteren kan i tillegg kreve tillatelse for andre virksomheter i kapittelet.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 24-3Forurensningsloven § 11

§ 24-3

Plassering av asfaltverk

Stasjonære asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 300 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde. Mobile asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 200 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde.

Det er fastsatt minimumsavstander for hvor asfaltverk kan plasseres i forhold til bebyggelse og naturområder. Avstanden varierer etter om asfaltverket er stasjonært eller mobilt.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

referert av 1 →

§ 24-4

Støvflukt

Virksomheten plikter til enhver tid å gjøre det som er nødvendig for å hindre spredning av diffust støv. Trafikkarealer m.m. skal fuktes med vann etter behov.

Asfaltverk må alltid hindre at støv sprer seg. Veier og områder der det er trafikk skal fuktes med vann når det er nødvendig.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
§ 24-5

Utslipp av støv til luft

Støvholdig avgass fra tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av tekstilfilter. Renset avgass skal deretter slippes ut gjennom skorstein. Støvkonsentrasjonen i skorstein skal ikke overstige 50 mg/Nm3 tørr gass. Sikteanlegg og andre anleggsdeler som avgir støv skal være innebygget. Avsug fra disse skal være tilkoblet filter. Renseeffekten skal være slik at støvutslippet ikke blir synlig.

Asfaltverk må rense støvholdig avgass med tekstilfilter før den slippes ut gjennom skorstein. Andre støvavgivende anleggsdeler skal være innebygget med avsug til filter, og utslippet skal ikke være synlig.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

referert av 1 →

§ 24-6

Skorsteinshøyde

Krav til skorsteinshøyde for renset avgass fra tørketrommel fra stasjonære asfaltverk er minst 15 meter over bakken og fra mobile asfaltverk minst 10 meter over bakken.

Det er fastsatt minimumskrav til høyden på skorsteiner for avgass fra asfaltverk. Kravet varierer avhengig av om asfaltverket er stasjonært eller mobilt.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
§ 24-8

Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandag-fredag Kveld mandag-fredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) 55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23. Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07. LAFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.

Asfaltverk har faste grenser for hvor mye støy som er tillatt ved nabobebyggelse, som boliger og barnehager. Reglene gjelder for vanlig drift, men ikke for bygg- og anleggsarbeid eller ansattes transport. Grensene gjelder ikke for bygg oppført etter 1. januar 2010.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.

referert av 1 →

§ 24-9

Måling og beregning av utslipp

Stasjonære og mobile asfaltverk skal gjennomføre målinger av støy ved nærmeste nabo som nevnt i § 24-8 første ledd og av støvutslipp til luft fra skorstein for røykgasser fra tørketrommel. Målingene skal gjennomføres hvert år for stasjonære verk og første gang innen 1 år etter at forskriften er trådt i kraft. For mobile verk skal målingen skje senest 8 uker etter oppstart for sesongen. Målingene skal om nødvendig gjentas inntil målingene dokumenterer at kravene i § 24-5 og § 24-8 overholdes. Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til luft og støy som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.

Asfaltverk må måle støy hos nærmeste nabo og støvutslipp fra skorsteinen. Målingene skal dokumentere at utslippskravene overholdes og skal være utført etter gitte standarder.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.

Se ogsåForurensningsforskriften § 24-8Forurensningsforskriften § 24-5referert av 1 →

§ 24-10

Journalføring

Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om målinger som er utført i henhold til § 24-9. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten

Asfaltverk må løpende loggføre alle målinger som er gjort. Opplysningene skal lagres i minst 5 år og være tilgjengelige for myndighetene ved kontroll eller forespørsel.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

Se ogsåForurensningsforskriften § 24-9

§ 24-11

Meldeplikt

I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten. Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.

Virksomheter som driver asfaltverk må sende melding til statsforvalteren før de starter opp eller gjør endringer. Meldingen skal inneholde informasjon om drift og dokumentasjon på at virksomheten følger gjeldende planer.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 24-12

Unntak, tilsyn, klage, straff mv

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med asfaltverk og kan gi unntak fra reglene i dette kapittelet. Spørsmål om klage, straff og unntak styres av kapittel 41 i forurensningsforskriften.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 24-13

Overgangsbestemmelser

For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 24-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011. Krav i tillatelse etter forurensningslovens § 11 fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.

Reglene i dette kapittelet gjelder for asfaltverk som mangler tillatelse eller har svakere krav enn det som nå er fastsatt. Hvis en virksomhet har strengere krav i sin tillatelse, fortsetter disse å gjelde til statsforvalteren endrer dem.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 24-1Forurensningsloven § 11

Kapittel 25. Forurensning fra vask og impregnering av oppdrettsnøter

§ 25-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å hindre utslipp av miljøskadelige kjemikalier og å redusere forurensningsmessige ulemper fra virksomhet som rengjør, vasker eller impregnerer oppdrettsnøter.

Reglene skal hindre at miljøskadelige kjemikalier slippes ut i naturen. De skal også redusere forurensning fra vask og impregnering av utstyr til oppdrettsnøter.AI

§ 25-2

Virkeområde

Kapitlet gjelder virksomhet som rengjør, vasker eller impregnerer hele eller deler av oppdrettsnøter. Rengjøring av not på oppdrettslokaliteten omfattes ikke av dette kapitlet. Kapitlet gjelder ikke utslipp som er nødvendige grunnet pålegg om strakstiltak fra veterinærmyndighetene i forbindelse med sykdomsutbrudd.

Reglene gjelder for vask og impregnering av oppdrettsnøter. De gjelder ikke ved rengjøring på selve oppdrettslokaliteten eller ved utslipp som skyldes pålegg om strakstiltak fra veterinærmyndighetene ved sykdomsutbrudd.AI

§ 25-3

Definisjoner

I dette kapitlet menes med 1) miljøfarlige kjemikalier: stoff eller stoffblandinger som, hvis de kommer ut i miljøet, vil kunne gi akutt skade og/eller langtidsvirkning, inkludert stoffer som brytes langsomt ned og som kan hope seg opp i levende organismer. 2) rengjøring av not på oppdrettslokaliteten: både a) rengjøring av not uten reimpregnering og uten at noten tas vekk fra merdanlegget, og b) grovrengjøring i forbindelse med at noten tas vekk fra merdanlegget.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med miljøfarlige kjemikalier og rengjøring av not i forbindelse med oppdrett. Miljøfarlige kjemikalier er stoffer som kan skade miljøet akutt eller over lang tid.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
§ 25-4

Forbud mot utslipp av miljøfarlige kjemikalier

Det er forbudt å slippe ut miljøfarlige kjemikalier i forbindelse med rengjøring, vask eller impregnering av hele eller deler av oppdrettsnøter. Forbudet i første ledd omfatter ikke utslipp av kjemikalier i tilsvarende mengder som i inntaksvannet. Forbudet i første ledd omfatter ikke utslipp av inntil 2 kg kobber/år fra landbaserte anlegg for vask av oppdrettsnøter.

Det er forbudt å slippe ut miljøfarlige kjemikalier når man vasker eller impregnerer oppdrettsnøter. Unntak gjelder for kjemikalier i mengder som tilsvarer inntaksvannet, samt begrensede utslipp av kobber fra landbaserte anlegg.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.

referert av 1 →

§ 25-5

Krav til utslipp av begroingsrester som ikke inneholder miljøfarlige kjemikalier

Utslipp av begroingsrester som ikke inneholder miljøfarlige kjemikalier, er tillatt dersom det skjer på en slik måte at forurensningen blir ubetydelig.

Det er lov å slippe ut begroingsrester som ikke inneholder miljøfarlige kjemikalier. Kravet er at utslippet må skje på en måte som gjør at forurensningen blir ubetydelig.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
§ 25-6

Dokumentasjonsplikt

Virksomheten skal ha dokumentasjon som viser hvordan bestemmelsene i § 25-4 overholdes. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år.

Virksomheter som vasker og impregnerer oppdrettsnøter må kunne dokumentere at de følger gjeldende regler. Denne dokumentasjonen skal tas vare på i minst fem år.AI

Se ogsåForurensningsforskriften § 25-4

§ 25-7

Unntak, tilsyn, klage, straff mv

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriften kap. 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Regler om unntak, tilsyn, klage og straff for vask og impregnering av oppdrettsnøter finnes i kapittel 41 i forskriften. Statsforvalteren har ansvaret for tilsyn og kan gi unntak fra reglene.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2016 nr. 1757, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 25-8

Ikrafttredelse

For virksomheter som er i drift per 1. januar 2003, trer kapitlet i kraft 1. juli 2005.

Reglene for vask og impregnering av oppdrettsnøter begynte å gjelde fra 1. juli 2005 for virksomheter som allerede var i drift per 1. januar 2003.AI

Kapittel 26. Forurensninger fra fiskeforedlingsbedrifter

§ 26-1

Virkeområde og definisjoner

Kravene i dette kapittelet gjelder virksomheter som foredler fisk, skjell, bløtdyr og skalldyr og som benytter 50 tonn råstoff pr. år eller mer og har utslipp til sjø. Dette kapittelet gjelder likevel ikke virksomheter med en produksjonskapasitet for ferdig produkt på mer enn 75 tonn per døgn eller fabrikkskip og virksomheter som produserer fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr. Med mindre anlegg menes anlegg med et forbruk på inntil 1000 tonn råstoff pr. år. Med store anlegg menes anlegg med et forbruk på 1000 tonn råstoff pr. år eller mer. Med prosessavløpsvann menes spylevann, rengjøringsvann, transportvann, blodvann, slaktevann eller vann som har vært i direkte kontakt med råstoff, produkt eller avfall, eller som er tilført forurensende komponenter fra andre kilder.

Reglene gjelder for bedrifter som foredler fisk, skjell, bløtdyr og skalldyr med utslipp til sjø og et årlig råstoffforbruk på minst 50 tonn. Enkelte typer virksomheter, som fabrikkskip og produsenter av fiskefôr, er unntatt. Teksten definerer også hva som regnes som små og store anlegg, samt hva prosessavløpsvann er.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

referert av 1 →

§ 26-2

Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven

Virksomheter med en produksjonskapasitet for ferdig produkt på mer enn 75 tonn ferdig produkt pr. døgn samt fabrikkskip og virksomheter som produserer fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr skal ha særskilt tillatelse fra statsforvalteren etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC). Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet eller som har et forbruk på under 50 tonn råstoff pr. år skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.

Enkelte fiskeforedlingsbedrifter må ha særskilt tillatelse fra statsforvalteren for å drive virksomheten sin. Dette gjelder spesielt store anlegg, fabrikkskip og produksjon av fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 26-3

Prosessavløpsvann

Prosessavløpsvann skal før det slippes ut i sjøen passere et renseanlegg. Mindre anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 3 mm eller mindre. Store anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 1 mm eller mindre. Store anlegg som bruker råstoff med over 7 % fett skal ha fettavskiller. Fettavskilleren skal som et minimum være dimensjonert for en effektiv oppholdstid på 15 minutter og overflatebelastning på maksimum 10 m3 /m2 pr. time.

Vann fra fiskeforedling må renses før det slippes ut i sjøen. Kravet til rensing avhenger av om anlegget er lite eller stort, og om råstoffet inneholder mye fett.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

referert av 1 →

§ 26-4

Utslippsledning

Utslippsledningen for prosessavløpsvannet skal enten knyttes til offentlig avløpsnett eller legges til sjø med god vannutskiftning. Utslippspunktet skal til enhver tid ligge under vannoverflaten. Utslippsledning fra store anlegg skal ha et utslippspunkt som ligger minst 10 meter under vannoverflaten regnet ved laveste vannstand. Det må installeres målekum eller lignende på utslippsledningen slik at det kan utføres reelle utslippsmålinger. Utslippsledningen skal være godt forankret og avmerket på kart.

Rør for avløpsvann fra fiskeforedling skal kobles til det offentlige nettet eller føre ut i sjøen. Utslippet skal skje under vannflaten, og røret må være festet og merket på kart.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
§ 26-5

Måling og beregning av utslipp

a. Måling av prosessavløpsvann Virksomheter som må ha fettutskiller i henhold til § 26-3 skal måle vannmengde og fettinnhold i prosessavløpsvannet. Statsforvalteren kan bestemme at også andre virksomheter enn dem som omfattes av første ledd skal foreta målinger av prosessavløpsvannet. b. Generelle bestemmelser Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til vann som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.

Bedrifter med krav om fettutskiller skal måle vannmengde og fettinnhold i avløpsvannet. Statsforvalteren kan pålegge andre bedrifter å gjøre det samme. Målingene skal være representative for normal drift og utføres etter bestemte standarder.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 26-3

§ 26-7

Journalføring

Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende: -) mengde råstoff mottatt ved anlegget -) produsert mengde -) vannforbruk -) fiskeavfall/biprodukter (mengde sammensetning håndtering og levering) -) kjemikalieforbruk (mengde og type) -) silgods, avskummet fett i fettutskiller og lignende (kvantum og disponering) -) resultater av prøvetaking. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Fiskeforedlingsbedrifter må føre løpende journal over råstoff, produksjon, vann- og kjemikalieforbruk, avfall og prøveresultater. Opplysningene skal oppbevares i minst 5 år og være tilgjengelige for forurensningsmyndigheten.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
§ 26-8

Meldeplikt

I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten. Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.

Fiskeforedlingsbedrifter må sende melding til statsforvalteren før oppstart eller ved endringer og utvidelser. Meldingen skal inneholde detaljer om driften og dokumentasjon på at virksomheten følger gjeldende planer etter plan- og bygningsloven.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 26-9

Unntak, tilsyn, klage, straff mv

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensingsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med fiskeforedlingsbedrifter. De kan også gi unntak fra reglene i dette kapittelet. Regler om klage og straff finnes i forskriftens kapittel 41.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 26-10

Overgangsbestemmelser

For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 26-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011. Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.

Reglene i dette kapittelet gjelder fra 1. januar 2011 for fiskeforedlingsbedrifter uten tillatelse eller med mindre strenge krav. Hvis en bedrift har en utslippstillatelse med strengere krav enn det som står her, gjelder disse strengere kravene fortsatt.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 26-1Forurensningsloven § 11

Kapittel 27. Utslipp til luft fra mellomstore forbrenningsanlegg

§ 27-1

Formål

Formålet med reglene i dette kapitlet er å begrense utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og støv til luft fra mellomstore forbrenningsanlegg, og dermed redusere risiko for skade på menneskers helse og miljøet fra slike utslipp. Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Reglene skal begrense utslipp av støv og gasser fra mellomstore forbrenningsanlegg. Målet er å redusere risikoen for skade på miljøet og menneskers helse.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
§ 27-2

Virkeområdet

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW og inntil 50 MW ved forbrenning av faste, flytende og gassformige brensler. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder også to eller flere forbrenningsanlegg som i henhold til § 27-7 skal anses som ett forbrenningsanlegg, også når den totale nominelle tilførte termiske effekten er 50 MW eller mer, med mindre forbrenningsanlegget er omfattet av kapittel 31 i denne forskriften. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder likevel ikke for: a) forbrenningsanlegg omfattet av kapittel 31 i denne forskriften, b) forbrenningsanlegg omfattet av kapittel 10 i avfallsforskriften, c) forbrenningsanlegg som er omfattet av forskrift om maskiner, d) forbrenningsanlegg med en samlet nominell tilført termisk effekt på høyst 5 MW på driftsenheter der ubearbeidet fjørfegjødsel brukes som brensel, og som er omfattet av animaliebiproduktforskriften, e) forbrenningsanlegg hvor de gassformige forbrenningsproduktene benyttes til direkte oppvarming, tørking eller enhver annen behandling av gjenstander eller materialer, f) forbrenningsanlegg hvor de gassformige forbrenningsproduktene benyttes til direkte gassfyrt oppvarming av lokaler for å forbedre arbeidsmiljø, g) etterforbrenningsanlegg, dvs. anlegg som er konstruert for å rense avgasser fra industriprosesser gjennom forbrenning, og som ikke benyttes som separate forbrenningsanlegg, h) tekniske innretninger som benyttes til framdrift av kjøretøyer, skip eller fly, i) gassturbiner og gass- og dieselmotorer som benyttes på offshoreplattformer, j) anlegg for regenerering av katalysatorer til katalytisk krakking, k) anlegg for omdanning av hydrogensulfid til svovel, l) reaktorer innenfor kjemisk industri, m) koksovnsblokker, n) cowperapparat o) krematorier, p) forbrenningsanlegg som fyrer med raffineribrensel alene eller sammen med annet brensel til produksjon av energi i mineralolje- og gassraffinerier, q) gjenvinningskjeler innen anlegg for produksjon av cellulose, r) forskningsvirksomhet, utviklingsvirksomhet eller utprøving med tilknytning til forbrenningsanlegg. Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-7

§ 27-3

Definisjoner

I dette kapitlet betyr a) forbrenningsanlegg: en teknisk innretning hvor brensel oksideres for at frigjort energi skal kunne utnyttes b) biomasse: 1) produkter bestående av vegetabilsk materiale fra jord- eller skogbruk som kan benyttes for å utnytte energiinnholdet 2) vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk 3) vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet 4) fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet 5) treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall. c) lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: 1) alle petroleumsbaserte flytende brensler som omfattes av HS-nummer 2710 19 25, 2710 19 29, 2710 19 47, 2710 19 48, 2710 20 17 eller 2710 20 19, eller 2) alle petroleumsbaserte flytende brensler hvorav mindre enn 65 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 250 °C, og hvorav minst 85 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 350 °C etter ASTM D86-metoden. d) naturgass: naturlig forekommende metan med høyst 20 volumprosent inerte stoffer og andre bestanddeler e) tunge destillater/tunge gassoljer: 1) Alle petroleumsbaserte flytende brensler som omfattes av HS-nummer 2710 19 51–2710 19 68, 2710 20 31, 2710 20 35 eller 2710 20 39, eller 2) Alle petroleumsbaserte flytende brensler annet enn lette og medium destillater som definert i bokstav c, som på grunn av sine destillasjonsgrenser tilhører kategorien tunge oljer som er bestemt til bruk som brensel, og hvorav mindre enn 65 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 250° C etter ASTM D86-metoden. Hvis destillasjonen ikke kan bestemmes etter ASTM D86-metoden klassifiseres petroleumsproduktet også som tunge destillater/tunge gassoljer. f) driftstimer: antall timer et forbrenningsanlegg er i drift og forårsaker utslipp til luft, med unntak av oppstarts- og nedkjøringsperioder.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

referert av 1 →

§ 27-4

Meldeplikt for forbrenningsanlegg

Et forbrenningsanlegg kan ikke starte opp før det har mottatt melding fra forurensningsmyndigheten om at det er registrert, jf. tredje ledd. Virksomheten skal i god tid før planlagt oppstart sende melding til forurensningsmyndigheten med de opplysninger som fremgår av vedlegg 1. Det skal legges ved dokumentasjon som viser at virksomheten er i samsvar med endelige planer etter plan- og bygningsloven. Forurensningsmyndigheten skal innen en måned etter mottak av fullstendig melding etter første ledd ta stilling til om forbrenningsanlegget kan registreres og starte opp, og informere virksomheten om dette. Forurensningsmyndigheten kan avslå etablering av et forbrenningsanlegg dersom særlige forhold tilsier det, f.eks. hensynet til lokal luftkvalitet. Forbrenningsanlegg etablert før 20. desember 2021 skal sende melding til forurensningsmyndigheten med de opplysninger som fremgår av vedlegg 1 innen 1. oktober 2023 dersom forbrenningsanlegget har nominell tilført termisk effekt over 5 MW, og innen 1. oktober 2028 dersom forbrenningsanlegget har nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW. Denne bestemmelsen gjelder ikke forbrenningsanlegg som omfattes av § 27-5 eller er en del av en virksomhet som omfattes av kapittel 36 vedlegg I.

Et forbrenningsanlegg må meldes til forurensningsmyndigheten og registreres før det kan starte opp. Myndighetene kan avslå etablering dersom det for eksempel er av hensyn til lokal luftkvalitet.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-5referert av 2 →

§ 27-5

Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven

Ingen må drive følgende forbrenningsanlegg uten at det er gitt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11: a) forbrenningsanlegg omfattet av kapittel 36 vedlegg I b) alle forbrenningsanlegg som brenner treavfall som definert i § 27-3 bokstav b nummer 5, hvor treavfallet er forurenset med fremmedstoffer i form av for eksempel malte flater, impregnering, lim, plast, metall eller papir. Kravene i § 27-7 og § 27-10 til § 27-16 gjelder i tillegg til kravene i tillatelsen. Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn de som følger av dette kapitlet. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at forbrenningsanlegg omfattet av første ledd bokstav b ikke trenger tillatelse etter forurensningsloven § 11. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at andre forbrenningsanlegg enn de som er nevnt i første ledd må ha tillatelse etter forurensingsloven § 11.

Visse typer forbrenningsanlegg må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten for å kunne driftes. Dette gjelder spesielt anlegg som brenner forurenset treavfall. Myndighetene kan også kreve tillatelse for andre typer anlegg.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 4 sep 2013 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2014), 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsforskriften § 27-7Forurensningsforskriften § 27-10Forurensningsforskriften § 27-16referert av 2 →

§ 27-6

Søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse til forbrenningsanlegg, jf. § 27-5, må minst inneholde opplysningene angitt i vedlegg 1. Forurensningsmyndigheten skal innen en måned etter mottak av fullstendig søknad starte behandlingen av søknaden, og informere den ansvarlige om dette.

Søknad om tillatelse til forbrenningsanlegg skal inneholde opplysningene som står i vedlegg 1. Forurensningsmyndigheten skal starte behandlingen og informere den ansvarlige innen en måned etter at fullstendig søknad er mottatt.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-5referert av 1 →

§ 27-7

Bestemmelse av kapasitet for forbrenningsanlegg etablert etter 19. desember 2021

To eller flere forbrenningsanlegg satt i drift etter 19. desember 2021 anses for å være ett enkelt forbrenningsanlegg i dette kapitlet, og deres nominelle tilførte termiske effekt skal summeres ved beregning av den samlede nominelle tilførte termiske effekt, dersom: a) røykgassene fra slike forbrenningsanlegg slippes ut gjennom en felles skorstein, eller b) røykgassene fra slike forbrenningsanlegg etter forurensningsmyndighetens vurdering kan slippes ut gjennom en felles skorstein. I denne vurderingen skal det tas hensyn til tekniske og økonomiske forhold.

Flere forbrenningsanlegg som ble satt i drift etter 19. desember 2021, kan regnes som ett enkelt anlegg. Dette skjer hvis de har felles skorstein, eller hvis myndighetene mener de teknisk og økonomisk kan bruke samme skorstein.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

referert av 2 →

§ 27-8

Krav til gjennomføring av spredningsberegninger og fastsettelse av skorsteinshøyde

Før etablering av nye forbrenningsanlegg skal det gjennomføres spredningsberegninger for å fastsette skorsteinshøyden. Beregningen skal utføres av en uavhengig, kompetent faginstans. Beregninger for fastsettelse av skorsteinshøyden skal gjøres på bakgrunn av utslippsmengder, bakgrunnskonsentrasjoner og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Utslippshøyden skal beregnes slik at bidraget fra forbrenningsanlegget normalt ikke overskrider 50 % av differansen mellom de luftkvalitetskriterier som til enhver tid er anbefalt av helse- og forurensningsmyndighetene og bakgrunnsverdien. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene i første og andre ledd.

Nye mellomstore forbrenningsanlegg må ha beregninger for skorsteinshøyde før de etableres. Beregningene skal gjøres av en uavhengig fagperson og ta hensyn til utslipp og luftkvalitet. Myndighetene kan gjøre unntak fra disse kravene.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
§ 27-9

Krav til brensel

Tunge destillater/tunge gassoljer og kull tillates ikke forbrent i anlegg med nominell tilført termisk effekt under 5 MW. Fast biobrensel skal være i en form som er teknisk egnet for anlegget, for eksempel egnet oppmalingsgrad, brennverdi og vanninnhold.

Det er forbudt å brenne kull, tunge destillater eller tunge gassoljer i anlegg med nominell tilført termisk effekt under 5 MW. Fast biobrensel må være teknisk egnet for anlegget når det gjelder vanninnhold, brennverdi og oppmalingsgrad.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
§ 27-10

Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg etablert før 20. desember 2021

Forbrenningsanlegg, unntatt motorer og gassturbiner, som er satt i drift før 20. desember 2021 skal overholde de utslippsgrenseverdier for utslipp til luft av SO2, NOx, CO og støv som fremgår av: a) vedlegg 2 del 1 tabell 1 frem til bokstav b eller c kommer til anvendelse b) vedlegg 2 del 1 tabell 2 senest fra 1. januar 2025 dersom forbrenningsanlegget har en nominell tilført termisk effekt over 5 MW c) vedlegg 2 del 1 tabell 3 senest fra 1. januar 2030 dersom forbrenningsanlegget har en nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW. Første ledd gjelder ikke forbrenningsanlegg som ikke er i drift mer enn 500 driftstimer i året. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra første ledd for forbrenningsanlegg som ikke er i drift mer enn 1000 driftstimer i året under følgende ekstraordinære omstendigheter: a) for reservekraftproduksjon på øyer i tilfelle av en avbrytelse av hovedstrømforsyningen b) for varmeproduksjon ved usedvanlig kalde værforhold. Driftstid skal beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på fem år. Dersom et slikt forbrenningsanlegg brenner fast brensel skal det likevel overholde utslippsgrenseverdien 200 mg/Nm3 for støv.

Bestemmelsen fastsetter grenser for utslipp av støv og gasser fra mellomstore forbrenningsanlegg som ble tatt i bruk før 20. desember 2021. Det finnes unntaksregler for anlegg med lav årlig driftstid eller ved spesielle omstendigheter.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 20 des 2016 nr. 1757, 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

referert av 4 →

§ 27-11

Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg etablert etter 19. desember 2021

Forbrenningsanlegg, unntatt motorer og gassturbiner, satt i drift etter 19. desember 2021 skal overholde de utslippsgrenseverdier for utslipp til luft av SO2, NOx og støv som fremgår av vedlegg 2, del 2 tabell 1. Første ledd gjelder ikke forbrenningsanlegg som ikke er i drift mer enn 500 driftstimer i året. Driftstid skal beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på tre år. Dersom et slikt forbrenningsanlegg brenner fast brensel skal det likevel overholde utslippsgrenseverdien 100 mg/Nm3 for støv.

Forbrenningsanlegg satt i drift etter 19. desember 2021 må følge bestemte grenseverdier for utslipp av støv, NOx og SO2. Regelen gjelder ikke anlegg med under 500 driftstimer i året, men anlegg som brenner fast brensel må fortsatt følge en grenseverdi for støv.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

referert av 2 →

§ 27-12

Utslippsgrenseverdier for motorer og gassturbiner

Motorer og gassturbiner som er satt i drift før 20. desember 2021 skal overholde de utslippsgrenseverdiene for utslipp til luft av SO2, NOx og støv som fremgår av vedlegg 2, del 1 tabell 4 senest fra: a) 1. januar 2025 dersom forbrenningsanlegget har en nominell tilført termisk effekt over 5 MW b) 1. januar 2030 dersom forbrenningsanlegget har en nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW. Motorer og gassturbiner som er satt i drift etter 19. desember 2021 skal overholde de utslippsgrenseverdier for utslipp til luft av SO2, NOx og støv som fremgår av vedlegg 2, del 2 tabell 2. Første og andre ledd gjelder ikke motorer og gassturbiner som ikke er i drift mer enn 500 driftstimer i året. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra første ledd for forbrenningsanlegg som ikke er i drift mer enn 1000 driftstimer i året under følgende ekstraordinære omstendigheter: a) for reservekraftproduksjon på øyer i tilfelle av en avbrytelse av hovedstrømforsyningen b) for varmeproduksjon ved usedvanlig kalde værforhold. For anlegg satt i drift før 20. desember 2021 skal driftstid beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på fem år. For anlegg satt i drift etter 19. desember 2021 skal driftstid beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på tre år.

Bestemmelsen setter grenser for utslipp av støv, NOx og SO2 fra motorer og gassturbiner. Hvilke krav som gjelder, avhenger av når anlegget ble satt i drift og hvor stor effekt det har. Det finnes unntak basert på antall driftstimer i året.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

referert av 2 →

§ 27-13

Krav til drift mv. av forbrenningsanlegg

Oppstarts- og nedkjøringsperioder skal holdes så korte som mulig. Oppstarts- og nedkjøringsperioder skal forstås som definert i § 31-2 første ledd bokstav e. Ved bruk av sekundært renseutstyr for å overholde utslippsgrenseverdiene må det dokumenteres at utstyret til enhver tid fungerer effektivt. Dette kan skje ved forløpende registrering i driftsjournalen, jf. § 27-15 andre ledd. Forbrenningsanlegg for fast brensel med nominell tilført termisk effekt fra og med 1 og inntil 50 MW og forbrenningsanlegg for olje med nominell tilført termisk effekt over 5 MW skal ha oksygenstyrt forbrenning.

Forbrenningsanlegg må holde oppstart og nedkjøring så korte som mulig. Ved bruk av renseutstyr må det dokumenteres at dette fungerer effektivt. Visse anlegg for fast brensel og olje må ha oksygenstyrt forbrenning.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-15Forurensningsforskriften § 31-2referert av 1 →

§ 27-14

Krav til utslippsmålinger mv

Virksomheten skal iverksette et måleprogram for måling av utslipp til luft som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Virksomheten skal utføre utslippsmålinger som angitt i vedlegg 3. For forbrenningsanlegg som bruker flere brenselstyper, skal utslippsmålinger utføres ved forbrenning av det brenselet eller den brenselssammensetningen som forventes å medføre det høyeste utslippsnivået. Målingene skal utføres under normale driftsforhold. Utslippsmålingene skal registreres, bearbeides og presenteres slik at det kan kontrolleres at utslippsgrenseverdiene overholdes, se reglene i vedlegg 3, punkt 3. Forurensningsmyndigheten kan gi unntak fra krav om målinger av SO2. Det skal da settes vilkår om at utslippene skal dokumenteres på annen måte.

Virksomheter med mellomstore forbrenningsanlegg må ha et program for å måle utslipp til luft. Målingene skal gjøres under normale forhold og med det brenselet som gir høyest utslipp. Resultatene skal dokumenteres slik at man kan se om grenseverdiene holdes.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

referert av 1 →

§ 27-15

Krav til journalføring

Virksomheten skal føre en driftsjournal som minst skal inneholde opplysninger om: a) type og mengde brensel som brukes i anlegget b) eventuelle driftsforstyrrelser eller svikt i sekundært utslippsbegrensende utstyr c) tilfeller av manglende overholdelse av utslippsgrenseverdier og gjennomførte tiltak for å sikre snarest mulig overholdelse d) driftstimer, dersom anlegget omfattes av unntak i § 27-10 andre ledd, § 27-11 andre ledd eller § 27-12 tredje ledd. Virksomheten skal i tillegg journalføre opplysninger om: a) tillatelse eller bekreftelse fra forurensningsmyndigheten på mottatt melding etter § 27-4 b) utslippsmålinger jf. § 27-14 og dokumentasjon omhandlet i § 27-13 andre ledd c) resultatet av kontroller av automatiske målesystem, jf. vedlegg 3 punkt 1 fjerde ledd d) håndteringen av avfall fra forbrenningsprosessen. Data og opplysninger i henhold til første ledd og andre ledd bokstavene b–d skal oppbevares i minst 6 år, og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Mellomstore forbrenningsanlegg må føre en driftsjournal over brensel, teknisk svikt, utslippsbrudd og avfallshåndtering. Opplysningene skal være tilgjengelige for kontroll og oppbevares i minst 6 år.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-10Forurensningsforskriften § 27-11Forurensningsforskriften § 27-12Forurensningsforskriften § 27-14referert av 1 →

§ 27-16

Krav til å informere om endringer

Virksomheten skal snarest mulig informere forurensningsmyndigheten dersom det planlegges endringer av forbrenningsanlegget som vil påvirke de gjeldende utslippsgrenseverdier eller kan ha miljømessig betydning. Virksomheten skal informere forurensningsmyndigheten om når overgangen til de nye utslippsgrenseverdiene i § 27-10 første ledd bokstav b og c planlegges å skje.

Virksomheter må raskt informere forurensningsmyndigheten om planlagte endringer i forbrenningsanlegg som påvirker utslippsgrenser eller har miljømessig betydning. De skal også melde fra om når overgangen til nye utslippsgrenseverdier skal skje.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-10referert av 2 →

§ 27-17

Register over forbrenningsanlegg

Forurensningsmyndigheten skal ha et ajourført register med informasjon om hvert forbrenningsanlegg. Registeret skal inneholde de opplysningen som er innsendt i tråd med § 27-4, § 27-6, § 27-16 og § 27-22. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.

Forurensningsmyndigheten skal føre et oppdatert register over alle mellomstore forbrenningsanlegg. Informasjonen i dette registeret skal være åpen for alle.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-16Forurensningsforskriften § 27-22Forurensningsforskriften § 27-4Forurensningsforskriften § 27-6

§ 27-18

Midlertidige unntak fra utslippsgrenseverdier fram til 1. januar 2030

Fram til 1. januar 2030 kan forurensningsmyndigheten gjøre unntak fra følgende krav: a) § 27-10 første ledd bokstav a b) § 27-10 første ledd bokstav b og § 27-12 første ledd bokstav a dersom minst 50 % av anleggets nyttevarmeproduksjon, utregnet som et rullerende gjennomsnitt over en periode på fem år, leveres til fjernvarme i form av damp eller varmt vann. I tilfelle av slike unntak, må de utslippsgrenseverdier forurensningsmyndigheten setter ikke overstige 1100 mg/Nm3 for SO2 og 150 mg/Nm3 for støv c) § 27-10 første ledd bokstav b og § 27-11 første ledd for forbrenningsanlegg som benytter fast biomasse som hovedbrensel dersom forbrenningsanlegget ikke bidrar til overskridelse av grenseverdiene i denne forskrifts § 7-6. I tilfelle av slike unntak, må de utslippsgrenseverdier forurensningsmyndigheten setter ikke overstige 150 mg/Nm3 for støv.

Forurensningsmyndigheten kan gi midlertidige unntak fra visse utslippskrav for mellomstore forbrenningsanlegg frem til 1. januar 2030. Slike unntak kan gis under bestemte vilkår knyttet til varmeproduksjon eller bruk av biomasse.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-10Forurensningsforskriften § 27-12Forurensningsforskriften § 27-11Forurensningsforskriften § 7-6 første ledd

§ 27-19

Midlertidige unntak fra utslippsgrenseverdier ved stans i levering av brensel

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å overholde fastsatte utslippsgrenseverdier for svoveldioksid i vedlegg 2 for et forbrenningsanlegg som normalt benytter lavsvovlig brensel dersom virksomheten ikke kan overholde utslippsgrenseverdiene på grunn av stans i leveranse som skyldes en alvorlig knapphet på det aktuelle brenselet. Unntak kan gjøres for inntil seks måneder. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å overholde fastsatte utslippsgrenseverdier i vedlegg 2 for et forbrenningsanlegg som kun benytter gassformig brensel dersom plutselig stans i levering av gass unntaksvis må benytte andre typer brensler, og det ellers vil være behov for å installere sekundært renseutstyr for å overholde utslippsgrenseverdiene. Unntak kan gjøres for høyst ti dager med mindre virksomheten godtgjør overfor forurensningsmyndigheten at lenger periode er berettiget. Forurensningsmyndigheten skal informere Klima- og miljødepartementet om unntak som er gitt etter første og andre ledd.

Forurensningsmyndigheten kan gi midlertidige unntak fra utslippsgrenser for svoveldioksid hvis det er alvorlig knapphet på brensel eller plutselig stans i gasstilførsel.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
§ 27-20

Hvem som er forurensningsmyndighet

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for forbrenningsanlegg som er en del av virksomheter som Miljødirektoratet er myndighet for. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for øvrige forbrenningsanlegg.

Bestemmelsen avgjør hvem som har ansvaret for utslipp til luft fra mellomstore forbrenningsanlegg. Miljødirektoratet er myndighet for anlegg i virksomheter de allerede fører tilsyn med, mens Statsforvalteren har ansvaret for alle andre anlegg.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
§ 27-21

Fastsettelse av utslippsgrenseverdier

Miljødirektoratet kan endre utslippsgrenseverdiene i vedlegg 2 dersom det kommer endringer i Norges folkerettslige forpliktelser.

Miljødirektoratet har mulighet til å endre grenseverdiene for utslipp til luft fra mellomstore forbrenningsanlegg. Dette kan skje dersom Norges folkerettslige forpliktelser endres.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
§ 27-22

Overgangsbestemmelser

Forbrenningsanlegg etablert før 20. desember 2021, og som har tillatelse, må sende forurensningsmyndigheten opplysningene angitt i vedlegg 1 innen 1. oktober 2023 dersom anlegget har nominell tilført termisk effekt over 5 MW, og innen 1. oktober 2028 dersom anlegget har nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW. Krav i tillatelsen som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil forurensningsmyndigheten opphever eller endrer tillatelsen. For forbrenningsanlegg på kontinentalsokkelen som er satt i drift før 20. desember 2021 gjelder dette kapitlet fra: a) 1. januar 2025 for forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt over 5 MW, bortsett fra § 27-4 om meldeplikt som skal gjelde fra 1. oktober 2023 b) 1. januar 2030 for forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW, bortsett fra § 27-4 om meldeplikt som skal gjelde fra 1. oktober 2028. For gassturbiner og motorer som er satt i drift før 20. desember 2021 gjelder dette kapitlet fra: a) 1. januar 2025 for anlegg med nominell tilført termisk effekt over 5 MW, bortsett fra § 27-4 om meldeplikt som skal gjelde fra 1. oktober 2023 b) 1. januar 2030 for anlegg med nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW, bortsett fra § 27-4 om meldeplikt som skal gjelde fra 1. oktober 2028.

Reglene bestemmer når ulike typer forbrenningsanlegg må sende opplysninger til myndighetene og når regelkapittelet begynner å gjelde. Dette avhenger av når anlegget ble etablert og anleggets termiske effekt. Strengere krav i eksisterende tillatelser gjelder fortsatt frem til de endres.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 27-4referert av 1 →

Vedlegg 1. Krav til innhold i melding og søknad om tillatelse

§ 27-x

Vedlegg 1. Krav til innhold i melding og søknad om tillatelse — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 28. Forurensninger fra anlegg for kjemisk/ elektrolytisk overflatebehandling

§ 28-1

Virkeområde og definisjoner

Dette kapittelet gjelder virksomheter som driver kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling med en avløpsvannmengde på under 100 m3/døgn og/eller virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er mindre enn eller lik 30 m3. Med anlegg for kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling menes virksomheter der en eller flere av følgende prosesser inngår for å belegge en metall- eller plastoverflate med metall eller bearbeide slik overflate kjemisk. -) forbehandling (rensing, avfetting, beising) -) elektrolytisk eller kjemisk plettering -) passivering/etterbehandling -) «stripping» -) fosfatering -) pulverlakkering. Dette kapitelet gjelder ikke utslipp fra varmforsinkning. Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen.

Reglene gjelder for bedrifter som driver kjemisk eller elektrolytisk overflatebehandling av metall eller plast. Dette inkluderer prosesser som pulverlakkering og beising, så lenge mengden avløpsvann eller volumet på prosessbadene er under visse grenser. Reglene gjelder ikke for varmforsinkning eller virksomhet på kontinentalsokkelen.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.

referert av 1 →

§ 28-2

Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven

Virksomheter med en avløpsvannmengde på 100 m3/døgn eller mer og virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er over 30 m3, må ha særskilt tillatelse fra statsforvalteren etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 Behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.

Visse virksomheter innen kjemisk eller elektrolytisk overflatebehandling må ha særskilt tillatelse fra statsforvalteren. Dette gjelder ved spesifikke mengder avløpsvann eller prosessbad, men statsforvalteren kan også kreve tillatelse i andre tilfeller.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2016 nr. 1757, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 28-3

Utslipp til vann

Mengden av prosessavløpsvann skal holdes så lav som mulig. Prosessavløpsvann fra overflatebehandlingen skal ikke overstige følgende konsentrasjonsgrenser målt etter metoder beskrevet i Norsk Standard: Komponent Måleparameter Konsesjonsgrense (mg/l) Aluminium Al 10,0 Bly Pb 0,5 Cyanid CN- (fritt) 0,2 Fluor F 10,0 Flyktige klororganiske løsemidler (VOX) CH-Cl 0,1 (uttrykt som klor) Fosfor P-tot 5,0 Gull Au 0,1 Jern Fe 5,0 Kadmium Cd 0 Kobber Cu 0,5 Krom (VI) Cr-VI+ 0,05 Krom Cr-tot 0,5 Kvikksølv Hg 0,002 Mangan Mn 2,0 Molybden Mo 1,0 Nikkel Ni 0,5 Olje Olje 20,0 Sink Zn 1,0 Sølv Ag 0,1 Sulfat SO4 300 Tinn Sn 2,0 Magnesium Mg 5,0 Fett FETT 20 pH-verdien i avløpsvannet skal ligge mellom 6,0-9,5. Hurtige forandringer av pH innenfor dette området er ikke tillatt. Grenseverdiene skal overholdes uten noen form for fortynning før prøvetaking/måling.

Anlegg for overflatebehandling må holde mengden avløpsvann så lav som mulig. Det er satt strenge grenser for hvilke stoffer og mengder som kan slippes ut i vannet, og pH-verdien må holdes innenfor et bestemt intervall.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • Note 1I forbindelse med plettering av flydeler tillates utslipp av inntil 0,05 mg/l Cd.
§ 28-4

Måling og beregning av utslipp til vann

a. Alle virksomheter Alle virksomheter skal måle avløpsvannmengde, pH og relevante utslippskomponenter pH skal måles kontinuerlig i utslippspunktet. b. Virksomheter med kontinuerlig utslipp og avløpsvann som inneholder kadmium, krom eller cyanid Det skal tas prøver av avløpsvannet 12 ganger pr. år. Prøvene tas som mengdeproporsjonale ukeblandprøver i en på forhånd fastsatt driftsuke hver måned. c. Virksomheter med kontinuerlig utslipp over 1,0 m3/t som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid Det skal tas prøver av avløpsvannet 6 ganger pr. år. Prøvene skal tas som mengdeproporsjonale ukeblandprøver i en på forhånd fastsatt driftsuke annenhver måned. d. Andre virksomheter med kontinuerlig utslipp lik eller mindre enn 1,0 m3/t som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid Det skal tas prøver av avløpsvannet 6 ganger pr. år. Prøvene skal tas i en på forhånd fastsatt driftsuke annenhver måned. Prøvene skal tas som stikkprøver (momentanverdier). e. Virksomheter med satsvis avgiftning av avløpsvann som inneholder kadmium, krom eller cyanid Vannprøve tas ved utslipp av ferdig avgiftet avløpsvann av inntil 12 satser pr. år. Dersom det avgiftes over 12 satser pr. år, skal prøvene fordeles jevnt over året. Avgiftes det færre satser pr. år, skal det tas prøve av hver sats. f. Virksomheter med satsvis avgiftning som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid Vannprøver skal tas ved utslipp av ferdig avgiftet avløpsvann av inntil 6 satser pr. år. Dersom det avgiftes over 6 satser pr. år, skal prøvene fordeles jevnt over året. g. Generelle bestemmelser Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. Virksomheten skal innen 1 år etter at dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til vann som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.

referert av 1 →

§ 28-5

Lagring, sikring og merking

Kjemikalier, prosessbad, farlig avfall m.m. skal sikres slik at uhell ikke kan medføre avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Disse skal også være merket med hovedinnhold og helsefaresymbol. For prosessbad, flytende kjemikalier og flytende farlig avfall skal bedriften ha oppsamlingsbasseng med stort nok volum til å romme tankenes/beholdernes volum dersom lekkasjer skulle oppstå. Oppsamlingsbasseng skal minst kunne ta opp det største badvolum i bedriften. Utløpsledning fra oppsamlingsbasseng skal være stengt med tanke på tilbakepumping av badvæsken til prosessbadet.

Kjemikalier og farlig avfall skal sikres og merkes for å hindre utslipp til natur og avløp. Bedrifter må ha oppsamlingsbasseng som er store nok til å fange opp lekkasjer fra tankene.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
§ 28-6

Journalføring

Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende: -) resultat av utslippsmålinger inkludert vannmengde og pH jf. § 28-4 -) mengde og type kjemikalier benyttet av virksomheten -) mengde og type avfall fra prosessene og hvordan dette er disponert. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Virksomheter som driver med kjemisk eller elektrolytisk overflatebehandling må føre løpende journal over utslipp, kjemikalier og avfall. Opplysningene skal lagres i minst 5 år og være tilgjengelige for myndighetene.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

Se ogsåForurensningsforskriften § 28-4 første ledd

§ 28-7

Meldeplikt

I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten. Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.

Virksomheter som driver med kjemisk eller elektrolytisk overflatebehandling må sende melding til statsforvalteren før de starter opp eller gjør endringer. Meldingen skal beskrive virksomheten og dokumentere at den følger plan- og bygningsloven.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 28-8

Unntak, tilsyn, klage, straff mv

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med anlegg for kjemisk og elektrolytisk overflatebehandling. Statsforvalteren kan også gi unntak fra reglene i dette kapittelet. Spørsmål om unntak, tilsyn, klage og straff reguleres av kapittel 41 i forskriften.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 28-9

Overgangsbestemmelser

For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 28-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011. Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.

Reglene i dette kapittelet gjelder fra 1. januar 2011 for virksomheter innen kjemisk eller elektrolytisk overflatebehandling som mangler tillatelse eller har mildere krav. Strengere krav i gamle utslippstillatelser fortsetter å gjelde frem til statsforvalteren endrer dem.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 28-1Forurensningsloven § 11

Kapittel 29. Forurensninger fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner i tilknytning til faste anlegg/installasjoner (inkludert skipsverft)

§ 29-1

Virkeområde og definisjoner

Dette kapittelet gjelder for mekanisk overflatebehandling av metallkonstruksjoner samt vedlikehold og reparasjoner av metallkonstruksjoner i tilknytning til faste anlegg/installasjoner, inkludert skipsverft. Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som har en kapasitet til å forbruke over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer til mekanisk overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler. Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen. Med mekanisk overflatebehandling menes høytrykksspyling med eller uten tilsetting av blåsemiddel, blåserensing med eller uten blåsemiddel, metallisering og sprøytemaling/lakkering. Med nabo menes omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.

Reglene gjelder for mekanisk overflatebehandling, vedlikehold og reparasjon av metallkonstruksjoner ved faste anlegg og skipsverft. Reglene gjelder ikke på kontinentalsokkelen eller for anlegg med svært høyt forbruk av organiske løsemidler.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.

referert av 1 →

§ 29-2

Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven

Virksomheter som har en forbrukskapasitet på over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer til overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler, må ha særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC). Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.

Virksomheter som bruker store mengder organiske løsemidler til overflatebehandling av metall, må ha særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Statsforvalteren kan i visse tilfeller også kreve slik tillatelse.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 29-4

Tiltak for å hindre utslipp av miljøskadelige stoffer

For å forhindre forurensning til det ytre miljø, skal virksomheter som driver overflatebehandling utføre arbeidene under tildekking eller, der dette ikke er mulig, gjennomføre andre tiltak som begrenser utslippene. Brukt blåsesand og avvirket materiale samt overflødig materiale fra påføringer skal samles opp. Oppsamlet materiale skal leveres godkjent mottak.

Bedrifter som driver med overflatebehandling må jobbe under tildekking eller bruke andre tiltak for å hindre utslipp. Brukt sand og annet materiale skal samles opp og leveres til godkjent mottak.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

referert av 1 →

§ 29-5

Utslipp til luft

Utslipp av støv/partikler fra blåserensing av metallkonstruksjoner skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Utslipp av støv fra punktkilder skal ikke ha høyere støvkonsentrasjon enn 50 mg/Nm3 som timemiddel.

Reglene setter grenser for hvor mye støv som kan slippes ut til luft ved blåserensing av metallkonstruksjoner. Det er fastsatt maksgrenser for både nedfallsstøv hos naboer og støvkonsentrasjon fra punktkilder.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

referert av 1 →

§ 29-6

Utslipp til vann

Utslipp av prioriterte stoffer (jf. vedlegg 1) til vann skal begrenses mest mulig, og er kun tillatt dersom det skjer på en slik måte at utslippene er uten miljømessig betydning, jf. § 29-9 b. Ved blåserensing/høytrykkspyling av overflater påført begroingshindrende midler skal det utvises særskilt aktsomhet for å begrense utslipp av miljøskadelige stoffer.

Utslipp av prioriterte stoffer til vann skal begrenses mest mulig. Slike utslipp er kun lov dersom de ikke har miljømessig betydning. Ved blåserensing eller høytrykkspyling av overflater med begroingshindrende midler kreves særskilt aktsomhet.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

Se ogsåForurensningsforskriften § 29-9 første leddreferert av 1 →

§ 29-7

Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo: Mandag-fredag Kveld mandag-fredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) 55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23. Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07. LAFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.

Bestemmelsen setter grenser for hvor mye støy en bedrift som driver med overflatebehandling av metall kan påføre naboer. Grensene gjelder for ordinær drift, men ikke for bygging eller ansattes transport. Reglene gjelder ikke for bebyggelse oppført etter 1. januar 2010.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
§ 29-8

Unntak fra krav som gjelder støy fastsatt i § 29-7

For virksomheter som driver overflatebehandling og vedlikehold av skip/offshoreinstallasjoner kan de generelle støykravene fravikes i inntil 30 dager pr. år inklusive 4 søn- og helligdager/offentlige fridager, men maksimalt 4 dager pr. løpende uke. Maksimum 20 dager kan tas ut i perioden 1. mai-30. september. Støyen skal likevel ikke overstige 60 Lden på hverdager og 55 Lden på søn- og helligdager/offentlige fridager. Nabo/berørte skal varsles før slik støyende aktivitet settes i gang.

Virksomheter som vedlikeholder skip og offshoreinstallasjoner kan i visse perioder bryte de generelle støykravene. Det er satt grenser for hvor mange dager dette er lov per uke og per år, og det er maksimale støynivåer som må overholdes. Naboer skal varsles på forhånd.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.

referert av 1 →

§ 29-9

Måling og beregning av utslipp

a. Utslipp til luft Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp av støv fra punktkilder til luft. Virksomheter som driver blåserensing som en del av produksjonsprosessen skal måle støvnedfall i månedlige intervaller. Måleperioden skal vare minst ett år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 29-5 overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig faginstans. Virksomheten skal også kunne dokumentere at støvnedfallet ikke inneholder miljøskadelige stoffer Målinger av støv fra punktkilder og støvnedfallsmålinger skal gjennomføres første gang innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft. Krav om støvnedfallsmålinger gjelder ikke for virksomheter i byer og tettsteder der luftkvaliteten overvåkes av offentlige myndigheter, og der det er åpenbart at virksomheten ikke bidrar vesentlig til det totale støvnedfallet i området. b. Utslipp til vann Dersom virksomheten har utslipp til vann, skal den kunne dokumentere hvordan utslipp av prioriterte stoffer (jf. vedlegg 1) blir målt/kontrollert og hvilke tiltak som er gjort for å begrense utslippene. c. Støy Virksomheten skal innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft foreta måling av støy ved nærmeste nabo. d. Generelle bestemmelser Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til luft, vann og støy som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.

Se ogsåForurensningsforskriften § 29-5referert av 2 →

§ 29-10

Journalføring

Virksomheten skal journalføre opplysninger om: -) målinger av utslipp til luft, vann og støy, jf. § 29-9 -) mengde og type oppsamlet materiale jf. § 29-4 og disponeringen av dette -) i hvilke perioder de særskilte støykravene i § 29-8 er benyttet. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Virksomheter som driver med overflatebehandling av metallkonstruksjoner må føre journal over utslipp, oppsamlet materiale og bruk av støykrav. Opplysningene skal oppbevares i minst 5 år og være tilgjengelige for myndighetene.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

Se ogsåForurensningsforskriften § 29-9 første leddForurensningsforskriften § 29-4Forurensningsforskriften § 29-8

§ 29-11

Meldeplikt

I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten. Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.

Virksomheter som driver med mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner må sende melding til statsforvalteren før oppstart, endring eller utvidelse. Meldingen skal inneholde informasjon om virksomheten og dokumentasjon på at den følger plan- og bygningsloven.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 29-12

Unntak, tilsyn, klage, straff mv

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Reglene for unntak, tilsyn, klage og straff finnes i kapittel 41 i forurensningsforskriften. Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn og kan gi unntak fra reglene i dette kapittelet.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 29-13

Overgangsbestemmelser

For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 29-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2012. Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.

Reglene i dette kapittelet gjelder for virksomheter som driver med overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner. Bedrifter uten tillatelse, eller med mindre strenge krav, må følge reglene fra 1. januar 2012. Strengere krav i gamle tillatelser gjelder frem til statsforvalteren endrer dem.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 29-1Forurensningsloven § 11

Vedlegg 1. Liste over prioriterte stoffer, jf. § 29-6 første ledd

§ 29-x

Vedlegg 1. Liste over prioriterte stoffer, jf. § 29-6 første ledd — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

§ 30-1

Virkeområde og definisjoner

Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Midlertidige/mobile virksomheter regnes som stasjonære etter at virksomheten har foregått på samme sted mer enn et år. Med nabo menes omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.
Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.

referert av 1 →

§ 30-2

Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven

Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten jf. forurensningsloven § 11.
Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 30-3

Skjerming

Stasjonære virksomheter skal anlegges slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjon i størst mulig grad vil skjerme aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. Mobile/midlertidige virksomheter skal skjermes mot innsyn og støy med voller/lagerhauger etter hvert som pukk/masser tas ut.

Virksomheter som driver med pukk, grus, sand og singel skal skjermes for å hindre innsyn fra naboer. For stasjonære anlegg skal terrenget og vegetasjon brukes, mens mobile anlegg skal bruke voller eller lagerhauger for å skjerme mot støy og innsyn.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
§ 30-4

Støvdempende tiltak

Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. Borerigger skal ha støvavsug med rensing, eller det skal påsprøytes vann for å dempe støving mest mulig. Annet prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektivt støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til -10 °C ved knusing, sikting og transport. Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann for å hindre støvflukt. Vannet kan ved behov tilsettes overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. Virksomheten skal kunne dokumentere at eventuell bruk av overflateaktivt stoff er risikovurdert med tanke på miljøskade.

Bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel må bruke effektive tiltak for å begrense støv. Dette innebærer bruk av avsug, filtrering, vannsprøyting eller fukting av lager og veier. Eventuelle tilsetninger i vannet må være risikovurdert for miljøet.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
§ 30-5

Utslipp av støv

Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. § 30-9.

Virksomheter som produserer pukk, grus, sand og singel har en grense for hvor mye steinstøv som kan lande hos naboer. Mengden nedfallsstøv må ikke overstige 5 g/m2 i løpet av 30 dager.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

Se ogsåForurensningsforskriften § 30-9 første leddreferert av 1 →

§ 30-6

Utslipp til vann

Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng.

Reglene bestemmer når prosessvann fra produksjon av pukk, grus, sand og singel kan slippes ut i vann. Vann uten skadelige stoffer kan slippes ut hvis mengden faststoff er lav nok og det ikke fører til nedslamming eller dårligere vannkvalitet. Vann med skadelige stoffer eller for mye faststoff må renses eller leveres til godkjent mottak.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
§ 30-7

Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo: Mandag-fredag Kveld mandag-fredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) 55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23. Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07. LAFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.

Reglene fastsetter grenser for hvor mye støy en bedrift som produserer pukk, grus, sand og singel kan påføre naboer. Grensene gjelder ordinær drift, men ikke for bygg- og anleggsarbeid eller ansattes persontransport. Reglene gjelder ikke for hus bygget etter 1. januar 2010.AI

Endret 27. desember 2016 · i kraft 20. desember 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.

referert av 1 →

§ 30-9

Måling og beregning av utslipp

Støvnedfall Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 30-5 overholdes. Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målingene innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker. Statsforvalteren kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. Utslipp til vann og støy Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp til vann og støy i omgivelsene. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. For pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste nabo kreves en støyvurdering før oppstart, jf. § 30-11 annet ledd. Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målinger av støy og utslipp til vann første gang innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker. For utslipp til vann kreves dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige og hvilke vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse. Generelle bestemmelser Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes også der NS finnes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av støvnedfall og utslipp til vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 2016 nr. 1757, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 30-5Forurensningsforskriften § 30-11referert av 2 →

§ 30-10

Journalføring

Virksomheten skal journalføre opplysninger om støvnedfallsmålinger i henhold til § 30-9 b, «Utslipp til vann og støy», herunder vurderinger og tiltak for å hindre nedslamming og sikre tilstandsklasse i resipienten. I tillegg skal støy i henhold til § 30-9 b og dato og tidsrom for sprengninger samt hvordan naboer er varslet journalføres, jf. § 30-8. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel må føre journal over støv, utslipp til vann, støy og sprengninger. Opplysningene skal lagres i minst 5 år og være tilgjengelige for forurensningsmyndigheten.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010

Se ogsåForurensningsforskriften § 30-9 første leddForurensningsforskriften § 30-8

§ 30-11

Meldeplikt

I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten. Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nabo må legge en støyvurdering med meldingen. Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.

Virksomheter som produserer pukk, grus, sand og singel må melde fra til statsforvalteren før oppstart, endring eller utvidelse. Meldingen skal inneholde detaljer om driften og dokumentasjon på at den følger gjeldende planer.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

referert av 1 →

§ 30-13

Unntak, tilsyn, klage, straff mv

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med produksjon av pukk, grus, sand og singel. Statsforvalteren kan også gi unntak fra reglene i dette kapittelet. Spørsmål om klage, straff og unntak følger reglene i forskriftens kapittel 41.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 30-14

Overgangsbestemmelser

For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 30-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011. Krav i tillatelse etter forurensningslovens § 11 fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.

Bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel må følge reglene i dette kapittelet fra 1. januar 2011. Hvis en bedrift har en eldre tillatelse med strengere krav enn i dette kapittelet, gjelder disse strengere kravene fortsatt.AI

Endret 2. oktober 2009 · i kraft 1. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsforskriften § 30-1Forurensningsloven § 11

Kapittel 31. Utslipp til luft fra forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW

§ 31-1

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter utslipp til luft av visse forurensende stoffer fra forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW ved forbrenning av faste, flytende og gassformige brensler. Følgende anlegg omfattes ikke av dette kapitlet: a) anlegg hvor forbrenningsproduktene benyttes til direkte oppvarming, tørking eller enhver annen behandling av gjenstander eller materialer, for eksempel oppvarmingsovner og ovner for varmebehandling, b) etterforbrenningsanlegg, dvs. anlegg som er konstruert eller designet for å rense avgasser gjennom forbrenning og som ikke benyttes som et separat forbrenningsanlegg, c) anlegg for regenerering av katalysatorer til katalytisk krakking, d) anlegg for omdanning av hydrogensulfid til svovel, e) reaktorer innenfor kjemisk industri, f) koksovnsblokker, g) cowpers, h) tekniske innretninger som benyttes til framdrift av kjøretøyer, skip eller fly, i) gassturbiner og gassmotorer som benyttes på offshoreplattformer, j) anlegg som benytter enhver type fast eller flytende avfall som brensel bortsett fra avfall som beskrevet i § 31-2 bokstav f) nr. 2) til 5). Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Reglene gjelder for utslipp til luft fra forbrenningsanlegg med en nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW. Dette gjelder uavhengig av om brenselet er fast, flytende eller i gassform. Enkelte typer anlegg er unntatt fra disse reglene.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 31-2

§ 31-2

Definisjoner

I dette kapitlet menes med: a) Fyringsenhet: en teknisk innretning hvor brensel oksideres for at frigjort energi skal kunne utnyttes. b) Forbrenningsanlegg: en eller flere fyringsenheter som har eller kan ha felles skorstein etter § 31-4. c) Skorstein: en konstruksjon som inneholder en eller flere røykgasskanaler, og som leder røykgassene til luft. d) Driftstimer: antall timer et forbrenningsanlegg er helt eller delvis i drift og forårsaker utslipp til luft, med unntak av oppstarts- og nedkjøringsperioder. e) Oppstarts- og nedkjøringsperioder: Oppstartsperiode er perioden fra oppstart av anlegget og fram til minimum oppstartlast for stabil produksjon er nådd; -) Minimum oppstartlast for stabil produksjon: minimumslast der det er stabil produksjon og drift etter oppstarten, og der anlegget leverer energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde. Nedkjøringsperiode er perioden fra minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget og fram til anlegget er stanset; -) Minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget: minimumslast der anlegget ikke lenger kan levere energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde. f) Biomasse: 1) produkter bestående av vegetabilsk materiale fra jord- eller skogbruk som kan benyttes for å utnytte energiinnholdet, 2) vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk, 3) vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet, 4) fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet, 5) treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type avfall fra bygge- og rivningsavfall. g) Multibrenselsanlegg: et forbrenningsanlegg som kan fyres samtidig eller vekselsvis med to eller flere brenselstyper. Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 31-4referert av 2 →

§ 31-3

Krav om tillatelse

Den som driver forbrenningsanlegg som er omfattet av dette kapitlet må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 første ledd, jf. forurensningsforskriftens kapittel 36 vedlegg I. Forurensningsmyndigheten kan fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn i dette kapitlet begrunnet i lokale forhold eller egenskaper ved det aktuelle forbrenningsanlegget. Krav i tillatelse fastsatt før dette kapitlet trer i kraft, og som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil forurensningsmyndigheten opphever eller endrer tillatelsen ved enkeltvedtak.

De som driver store forbrenningsanlegg må ha en særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Myndigheten kan sette strengere krav basert på lokale forhold eller anlegget sine egenskaper. Gamle, strengere krav i tillatelser fortsetter å gjelde til de blir endret eller opphevet.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 31-4

Bestemmelse av kapasitet

Om røykgass fra to eller flere separate fyringsenheter slippes ut gjennom en felles skorstein, anses kombinasjonen av enheter for å være ett enkelt forbrenningsanlegg. Fyringsenhetenes kapasiteter skal summeres ved beregningen av samlet nominell tilført termisk effekt. To eller flere separate fyringsenheter kan anses som ett enkelt forbrenningsanlegg dersom avgassene når tekniske og økonomiske faktorer tas i betraktning, kunne ha vært ledet ut via samme skorstein. Fyringsenhetenes kapasiteter skal summeres ved beregningen av samlet nominell tilført termisk effekt for forbrenningsanlegget. Fyringsenheter med nominell tilført termisk effekt på mindre enn 15 MW skal ikke tas med i beregningen etter første og andre ledd i paragrafen her.

Flere fyringsenheter som slipper ut røyk gjennom samme skorstein, regnes som ett anlegg. Enheter kan også regnes som ett anlegg dersom røyken teknisk og økonomisk kunne vært ledet ut via samme skorstein. Små enheter med effekt under 15 MW regnes ikke med i dette.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

referert av 1 →

§ 31-5

Utslippsgrenseverdier

Røykgasser fra forbrenningsanlegg skal slippes ut under kontrollerte forhold gjennom skorstein. Utslippene fra forbrenningsanlegg skal overholde de utslippsgrenseverdiene som er angitt i vedlegg 1, del 1 og 2. Utslippsgrenseverdiene skal gjelde for utslipp gjennom felles skorstein og bestemmes for forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt. Skorsteinshøyden skal beregnes slik at miljø og menneskers helse beskyttes. Forbrenningsanlegg med tillatelse gjort gjeldende før 7. januar 2013 skal overholde de utslippsgrenseverdier som er angitt i vedlegg 1, del 1. Utslippsgrenseverdiene skal også gjelde for anlegg der det ble levert en fullstendig søknad om tillatelse innen 7. januar 2013 og anlegget ble satt i drift senest 7. januar 2014. Forbrenningsanlegg med tillatelse gjort gjeldende fra 7. januar 2013 eller senere, skal overholde de utslippsgrenseverdier som er angitt i vedlegg 1, del 2. Når det i vedlegg 1 angis at utslippsgrenseverdiene kan benyttes for en del av et forbrenningsanlegg med et begrenset antall driftstimer, skal utslippsgrenseverdiene gjelde for utslipp fra den delen av anlegget. Utslippsgrenseverdien bestemmes ved å ta hensyn til samlet nominell tilført termisk effekt for hele forbrenningsanlegget.

Forbrenningsanlegg må slippe ut røykgasser gjennom skorstein under kontrollerte forhold. Utslippene skal holde seg innenfor bestemte grenseverdier. Skorsteinshøyden skal være slik at helse og miljø beskyttes.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

referert av 2 →

§ 31-6

Utslippsmålinger

(1) I røykgass fra forbrenningsanlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW skal konsentrasjoner av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx) og støv måles kontinuerlig. Dersom anlegget fyres med gassformig brensel skal også konsentrasjonen av karbonmonoksid (CO) måles kontinuerlig. Dersom det fyres med fast biobrensel eller kull skal konsentrasjonen av støv, NOx og CO måles og registreres kontinuerlig i fyringsenheter fra og med 50 MW. (2) Kontinuerlige målinger som gjennomføres i samsvar med første ledd skal inkludere måling av røykgassens oksygeninnhold, temperatur, trykk og vanndampinnhold. Kontinuerlig måling av vanndampinnhold i røykgassen behøves ikke dersom innsamlet gassprøve tørkes før utslippene analyseres. (3) Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravene i første ledd om kontinuerlig måling av SO2, NOx og støv i følgende tilfeller: a) for forbrenningsanlegg med gjenstående levetid på mindre enn 10 000 timer, b) for SO2 og støv fra forbrenning av naturgass, c) for SO2 fra fyring av olje med kjent svovelinnhold dersom svovelrenseutstyr mangler, d) for SO2 fra forbrenning av biomasse, dersom virksomhetsansvarlig kan dokumentere at SO2-utslippene under ingen omstendighet kan overstige de foreskrevne utslippsgrenseverdier. (4) Der det ikke kreves kontinuerlig måling skal utslippene måles minst én gang hver sjette måned for SO2, NOx og støv, og for gassfyrte anlegg dessuten for CO. (5) For forbrenningsanlegg som fyres med stein- eller brunkull skal utslipp av totalkvikksølv måles minst én gang hvert år. (6) Som et alternativ til målingene av SO2 og NOx som det refereres til i fjerde ledd, kan andre prosedyrer som verifiseres og godkjennes av forurensningsmyndigheten benyttes til å bestemme SO2 – og NOX – utslippene. Prosedyrene skal benytte relevante CEN-standarder eller, om CEN-standarder ikke foreligger, ISO-standarder eller nasjonale eller andre internasjonale standarder, for å sikre fremskaffelse av data av tilsvarende vitenskapelig kvalitet. (7) Virksomhetsansvarlig har plikt til å informere forurensningsmyndigheten om endringer av betydning når det gjelder hvilken type brensel som benyttes eller i driften av anlegget. (8) Følgende skal gjennomføres i samsvar med CEN-standarder: a) prøvetakning og analyse av aktuelle forurensende stoffer b) målinger av prosessparametre c) kvalitetssikring av automatiske målesystem d) referansemetode for å kalibrere automatiske målesystem. Hvis CEN-standarder ikke er tilgjengelige, skal ISO-standarder, nasjonale eller andre internasjonale standarder som sikrer fremskaffelse av data med tilsvarende vitenskapelig kvalitet benyttes. (9) Automatiske målesystemer skal minst én gang per år kontrolleres ved hjelp av parallellmålinger med referansemetoden. Virksomhetsansvarlig skal informere forurensningsmyndigheten om resultatet av kontrollene. (10) Måleusikkerheten, uttrykt som et 95 % konfidensintervall for et enkelt måleresultat skal ikke overskride følgende prosentverdier ved utslippsgrenseverdiene: Maks. måleusikkerhet Karbonmonoksid 10 % Svoveldioksid 20 % Nitrogenoksider 20 % Støv 30 % (11) Validering av måleresultater: De validerte gjennomsnittsverdiene per time og per dag skal bestemmes ut fra de målte gyldige gjennomsnittsverdiene per time etter fratrekk av verdien til konfidensintervallet som angitt i punkt (10). For å oppnå en gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn tre timesmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret. Om mer enn ti døgn over ett år ikke valideres av slike årsaker, skal virksomhetsansvarlig iverksette tiltak for å forbedre det automatiske målesystemets pålitelighet. (12) Alle måleresultater skal registreres, bearbeides og presenteres på en hensiktsmessig måte slik at forurensningsmyndigheten kan kontrollere at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Virksomhetsansvarlig skal registrere og rapportere driftstid for anleggene. Måleresultater og driftslogg skal oppbevares i minst tre år.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

referert av 2 →

§ 31-7

Overholdelse av utslippsgrenseverdier

Ved kontinuerlige målinger skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 1 og 2, anses overholdt, når måleresultatene innenfor den aktuelle driftstiden i et kalenderår viser at følgende betingelser er oppfylt: a) Ingen av de validerte månedsmiddelverdier overskrider de relevante utslippsgrenseverdier i del 1 og 2. b) Ingen av de validerte døgnmiddelverdier overskrider 110 % av de relevante utslippsgrenseverdier i del 1 og 2. c) Minst 95 % av alle validerte timemiddelverdier i løpet av året overskrider ikke 200 % av de relevante utslippsgrenseverdiene i del 1 og 2. Validerte middelverdier skal bestemmes som angitt i § 31-6 (11). Validering gir fratrekk for faktisk måleusikkerhet (95 % konfidensintervall) inntil en angitt maksimal usikkerhet (10). Ved beregning av validerte middelverdier for utslippene skal det ses bort fra de verdier som måles i de perioder som omfattes av § 31-11 første og annet ledd, av § 31-12, og under oppstart- og nedkjøringsperioder jf. vedlegg 3. Validerte månedsmiddelverdier kan ikke overskride de angitte utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1 og 2. Om det ikke kreves kontinuerlige målinger anses utslippsgrenseverdiene i del 1 og 2 for å være oppfylt om resultatene fra hver serie av målinger eller andre definerte prosedyrer, ikke overskrider utslippsgrenseverdiene.

Bestemmelsen forklarer når utslipp fra forbrenningsanlegg regnes som lovlige. Det stilles krav til at målinger for måneder, døgn og timer ikke overskrider fastsatte grenseverdier.AI

Endret 30. juni 2021 · i kraft 1. juli 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 31-6 første leddForurensningsforskriften § 31-11Forurensningsforskriften § 31-12

§ 31-8

Multibrenselsanlegg

I multibrenselsanlegg hvor to eller flere brenselstyper brukes samtidig, skal utslippsgrenseverdiene fastsettes gjennom følgende trinn: 1) for hver brenselstype og hvert forurensende stoff tas det utgangspunkt i den utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1 og 2, som tilsvarer hele anleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt. 2) brenselsvektet utslippsgrenseverdi bestemmes ved å multiplisere de enkelte utslippsgrenseverdiene med tilført effekt for hvert brensel, og dividere produktet med summen av de tilførte effektene for samtlige brensler. 3) den samlede utslippsgrenseverdien beregnes ved å summere de brenselsvektede utslippsgrenseverdiene.

Bestemmelsen forklarer hvordan man regner ut utslippsgrenser for anlegg som brenner flere typer brensel samtidig. Grensen fastsettes ved å vekte utslippene basert på effekten til hvert brensel.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

referert av 1 →

§ 31-9

Unntak for multibrenselsanlegg innenfor raffinerier

Multibrenselsanlegg som har tillatelse fra før 7. januar 2013 jf. § 31-5 tredje ledd, og benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brensler, kan følgende utslippsgrenseverdier gjelde i stedet for utslippsgrenseverdiene i § 31-8: a) om bestemmende brenselstype tilfører 50 % eller mer til summen av tilførte effekter fra samtlige brensel, skal den utslippsgrenseverdi som er gitt i vedlegg 1, del 1 for bestemmende brenselstype benyttes. b) om bestemmende brenselstype tilfører mindre enn 50 % til summen av tilført effekt fra samtlige brensel, skal utslippsgrenseverdien bestemmes i overensstemmelse med følgende trinn: 1) benytt utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1, for hver av de brenselstyper som anvendes og som svarer til forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt 2) deretter skal utslippsgrenseverdi for det bestemmende brensel beregnes. Dette gjøres ved å multiplisere den utslippsgrenseverdi som er bestemt for denne brenselstypen i trinn 1, med en faktor på to. Fra produktet subtraheres utslippsgrenseverdi for det anvendte brensel med lavest utslippsgrenseverdi i 1 3) vektet utslippsgrenseverdi for hvert brensel bestemmes ved å multiplisere utslippsgrenseverdien for det enkelte brensel i trinn 1 med tilført effekt av den enkelte brenselstype, og utslippsgrenseverdi for bestemmende brensel i trinn 2 multipliseres med tilført effekt for bestemmende brensel. For hver brenselstype divideres med summen av tilført effekt fra samtlige brensel 4) utslippsgrenseverdien bestemmes ved å summere de vektede utslippsgrenseverdiene bestemt i trinn 3. Bestemmende brenselstype i et multibrenselsanlegg innenfor et raffineri som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brenselstyper, er den brenselstype som har den høyeste utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1, eller der flere brensler har samme utslippsgrenseverdi, det brenslet som har høyest tilført termisk effekt. For multibrenselsanlegg som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med annet brensel, kan gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for SO2 fastsettes i samsvar med vedlegg 2.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 31-5Forurensningsforskriften § 31-8

§ 31-10

Unntak for visse forbrenningsanlegg

Utslippsgrenseverdier fastsatt i vedlegg 1, del 1 og 2, og § 31-6 tiende og ellevte ledd gjelder ikke for følgende forbrenningsanlegg: a) Dieselmotorer b) Gjenvinningskjeler innen anlegg for produksjon av cellulose.

Visse typer forbrenningsanlegg slipper unna enkelte utslippsgrenser for luft. Dette gjelder spesielt dieselmotorer og gjenvinningskjeler i celluloseproduksjon.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 31-6 første ledd

§ 31-11

Unntak ved stans i levering av brensel

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å oppfylle fastsatte utslippsgrenseverdier i § 31-5 for svoveldioksid fra et forbrenningsanlegg som normalt benytter lavsvovlig brensel, dersom virksomhetsansvarlig ikke kan oppfylle utslippsgrenseverdiene på grunn av stans i leveranse som skyldes en alvorlig knapphet på det aktuelle brenselet. Unntak kan gjøres for høyst seks måneder. Forurensningsmyndigheten skal straks informere ESA (EU-kommisjonen) når det tas beslutning om unntak. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å oppfylle fastsatte utslippsgrenseverdier i § 31-5 om et forbrenningsanlegg som kun benytter gassformig brensel på grunn av plutselig stans i levering av gass unntaksvis må benytte andre typer brensel, og ellers derfor skulle installere røykgassrenseanlegg. Unntak kan gjøres for høyst 10 dager, med mindre hensynet til opprettholdelse av energiforsyningen veier tyngre. Forurensningsmyndigheten skal informere ESA (EU) når det tas beslutning om unntak.

Myndighetene kan gi unntak fra utslippskrav for svoveldioksid dersom et forbrenningsanlegg ikke får levert det vanlige brenselet sitt på grunn av alvorlig knapphet. Det kan også gis unntak hvis et anlegg som kun bruker gass må bytte brenseltype på grunn av plutselig stans i gassleveransen.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 31-5referert av 1 →

§ 31-12

Driftsforstyrrelse eller svikt i renseutstyr

Ved alvorlig svikt/havari i renseutstyr plikter virksomhetsansvarlig å redusere eller stanse driften dersom normal drift ikke kan oppnås innen 24 timer, eller drive anlegget med brensel som forurenser minst mulig. Virksomhetsansvarlig skal varsle forurensningsmyndigheten innen 48 timer etter driftsforstyrrelser eller svikt/havari i renseanlegg. Samlet driftstid uten rensing må ikke overstige 120 timer per 12-måneders periode. Forurensningsmyndigheten kan dispensere fra tidsgrensene i første og tredje ledd, dersom det foreligger ett av følgende tilfeller: a) hensynet til å opprettholde energiforsyningen veier tyngre b) forbrenningsanlegget med havarert renseutstyr i en begrenset periode ellers må erstattes av ett annet anlegg som ville medføre økning i utslippene.

Hvis renseanlegget i et forbrenningsanlegg svikter alvorlig, må driften reduseres, stanses eller byttes til mindre forurensende brensel. Myndighetene skal varsles, og det er en øvre grense for hvor lenge anlegget kan kjøre uten rensing.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

referert av 1 →

§ 31-13

Utvidelse av kapasitet og andre endringer i forbrenningsanlegg

Om kapasiteten til et forbrenningsanlegg skal utvides, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 2 gjelde for den utvidete delen av anlegget, og bestemmes ved å legge til grunn hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt. Dersom et forbrenningsanlegg endres på en måte som kan ha konsekvenser for miljøet, og det påvirker en del av anlegget med en nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 2 gjelde for den endrede delen av forbrenningsanlegget, og bestemmes ved å legge til grunn den samlede nominell tilført termiske effekt for hele forbrenningsanlegget. Dette kommer ikke til anvendelse ved mindre oppgraderinger i anlegget med positiv miljøeffekt.

Hvis et forbrenningsanlegg utvides eller endres slik at det kan påvirke miljøet, gjelder bestemte utslippsgrenseverdier for den nye eller endrede delen. Beregningen av disse verdiene skal baseres på anleggets totale effekt. Regelen gjelder ikke for små oppgraderinger som er bra for miljøet.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg 2 Gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for multibrenselsanlegg innenfor raffinerier jf. § 31-9 , tredje ledd

§ 31-x

Vedlegg 2 Gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for multibrenselsanlegg innenfor raffinerier jf. § 31-9 , tredje ledd — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 32. Forurensning fra virksomheter som produserer titandioksid

§ 32-1

Virkeområde

Kapitlet gjelder virksomheter som produserer titandioksid.

Denne regelen gjelder for bedrifter som produserer titandioksid.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 32-2

Krav om tillatelse

Den som driver virksomhet som er omfattet av dette kapitlet må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 første ledd, jf. forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I.

Virksomheter som produserer titandioksid må ha en særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten for å kunne drive.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 32-3

Forbud mot utslipp av avfall til vann

Det kan ikke i medhold av forurensningsloven tillates å slippe ut følgende avfall til vann fra virksomheter omfattet av dette kapittel: a) Fast avfall b) Moderlut, som oppstår i filtreringsfasen etter hydrolyse av titanylsulfatoppløsningen, fra virksomheter som bruker sulfatprosessen. Det samme gjelder syreholdig avfall i forbindelse med slik moderlut med et samlet innhold på mer enn 0,5 % fri svovelsyre og forskjellige tungmetaller, og med et innhold av moderlut som har blitt fortynnet til det inneholder 0,5 % fri svovelsyre eller mindre c) Avfall fra virksomheter som bruker kloridprosessen som inneholder mer enn 0,5 % fri saltsyre og forskjellige tungmetaller, inklusive slikt avfall som har blitt fortynnet til det inneholder 0,5 % fri saltsyre eller mindre d) Filtrersalter, slam og flytende avfall, som oppstår ved behandling (oppkonsentrering eller nøytralisering) av avfall nevnt i bokstav b) og c), og som inneholder forskjellige tungmetaller. Dette gjelder likevel ikke nøytraliserte og filtrerte eller dekanterte restprodukter som kun inneholder spor av tungmetaller, og som før fortynning har en pH-verdi på over 5,5.

Virksomheter som produserer titandioksid har forbud mot å slippe ut visse typer avfall til vann. Dette inkluderer fast avfall, spesifikke syreholdige væsker og tungmetaller fra ulike produksjonsprosesser.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 32-4

Kontroll av utslipp til vann

I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet kan det ikke settes grenser for utslipp til vann som er lempeligere enn følgende: a) Virksomheter som bruker sulfatprosessen (årsgjennomsnitt): -) 550 kg sulfat per tonn produsert titandioksid b) Virksomheter som bruker kloridprosessen (årsgjennomsnitt): -) 130 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes naturlig rutil -) 228 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes syntetisk rutil -) 330 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes slagg. For virksomheter som slipper ut til saltvann (brakkvannsområder, kystfarvann, havvann) kan det settes en utslippsgrense på 450 kg klorid per tonn produsert titandioksid når det brukes slagg. For virksomheter som bruker kloridprosessen og mere enn én type malm, gjelder utslippsgrensene i bokstav b) i forhold til mengden av de anvendte malmtyper.

Regelen fastsetter minimumskrav til hvor strenge utslippsgrensene til vann skal være for virksomheter som produserer titandioksid. Det er ikke lov å gi tillatelser med slappere krav enn de som er spesifisert for sulfat- og kloridprosesser.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 32-5

Forebygging og kontroll av utslipp til luft

I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet skal forurensningsmyndigheten vurdere å sette vilkår om tiltak for å forebygge utslipp av syredråper. I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet skal det settes grenser for utslipp til luft uttrykt som konsentrasjoner i masse per kubikkmeter (Nm3), beregnet ved en temperatur på 273,15 K, og et trykk på 101,3 kPa. Det kan ikke settes grenser for utslipp til luft som er lempeligere enn følgende: a) For støv: 50 mg/Nm3 som timesgjennomsnitt fra større kilder og 150 mg/Nm3 som timesgjennomsnitt fra andre kilder b) For utslipp av gassformig svoveldioksid og svoveltrioksid fra oppslutning og kalsinering, inklusive syredråper, beregnet som SO2-ekvivalenter: -) 6 kg per tonn produsert titandioksid som årsgjennomsnitt -) 500 mg/Nm3 som timesgjennomsnitt i anlegg for konsentrasjon av avfallssyrer c) For utslipp av klor i anlegg som bruker kloridprosessen: -) 5 mg/Nm3 som dagsgjennomsnitt -) 40 mg/Nm3 til enhver tid.

Virksomheter som lager titandioksid skal ha grenser for utslipp til luft i sine tillatelser. Myndighetene skal vurdere tiltak for å hindre utslipp av syredråper. Det er fastsatt maksimale grenseverdier for støv, svovel og klor.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 32-6

Utslippskontroll

I tillatelser etter forurensningsloven til virksomhet omfattet av dette kapitlet skal det stilles krav om kontroll av virksomhetens utslipp til luft og vann. Kontrollen av utslipp til luft skal omfatte kontinuerlig måling av: a) Utslipp av gassformig svoveldioksid og svoveltrioksid fra oppslutning og kalsinering i anlegg for konsentrering av avfallssyrer, b) Utslipp av klor fra større kilder i anlegg som benytter kloridprosessen, c) Støv fra større støvkilder. Målingene skal utføres i henhold til CEN-standarder hvis det finnes, og ellers etter ISO-standarder, nasjonale eller internasjonale standarder som sikrer at opplysningene er av tilsvarende vitenskapelig kvalitet.

Bedrifter som produserer titandioksid må ha kontroll på utslipp til luft og vann. For utslipp til luft kreves kontinuerlig måling av svovelgasser, klor fra store kilder og støv fra store kilder. Målingene skal følge anerkjente standarder.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Kapittel 33. Forurensning fra produksjon av fabrikkbetong, betongvarer og betongelementer

§ 33-1

Virkeområde

Dette kapittelet gjelder virksomheter som produserer fabrikkbetong, betongvarer og betongelementer. Dette kapittelet gjelder ikke utslipp fra produksjon av ferdigbetong på byggeplass o.l. Dette kapittelet gjelder ikke for mottak av betongavfall.

Reglene gjelder for bedrifter som lager fabrikkbetong, betongvarer og betongelementer. De gjelder ikke for produksjon av ferdigbetong på byggeplasser eller for mottak av betongavfall.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
§ 33-2

Definisjoner

I dette kapittelet menes med a) betongavfall: herdete og uherdete rester fra produksjonen og fra tømming og vask av biler og produksjonsutstyr, samt betongslam, b) betongslam: avfall generert i forbindelse med rengjøring av renseanlegg for prosessavløpsvann, c) prosessavløpsvann: alt vann som oppstår som følge av driften, som spylevann, vaskevann, avrenning fra slam, inkludert overvann som er forurenset med komponenter fra andre kilder, og som føres ut sammen med prosessavløpsvannet, d) diffuse utslipp: utslipp til luft som ikke er lokalisert fra ett utslippspunkt og utslipp av overvann, både det som ledes i rør og det som går rett til resipienten og som ikke føres ut sammen med prosessavløpsvannet, for eksempel støving og avrenning fra lagerområder og områder for lossing eller lasting, e) nabo: omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når det gjelder forurensning fra betongproduksjon. Den definerer hva som regnes som betongavfall, slam, avløpsvann, diffuse utslipp og hvem som regnes som naboer.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
§ 33-3

Virksomheter som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven

Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at en virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Statsforvalteren kan kreve at bedrifter som produserer betong, betongvarer og betongelementer må ha en særskilt tillatelse etter forurensningsloven dersom særlige forhold tilsier det.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 33-4

Generelt om vannforbruk og utslipp av prosessavløpsvann

Virksomheten skal redusere vannforbruket mest mulig og prosessavløpsvann skal i størst mulig grad resirkuleres. Virksomheten skal redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Utslipp av prosessavløpsvann skal ikke medføre skade eller negativ påvirkning på resipienten. Plastarmeringsfibre skal fjernes fra prosessavløpsvannet før utslipp.

Bedrifter som lager betong må bruke så lite vann som mulig og gjenbruke avløpsvannet. Utslipp skal minimeres uten at kostnadene blir urimelige, og utslippene må ikke skade naturen. Plastarmeringsfibre må fjernes før vannet slippes ut.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
§ 33-5

Grenseverdier for tungmetaller og suspendert stoff

Prosessavløpsvann skal ikke overstige følgende konsentrasjonsgrenser ved utslipp til resipient: Komponenter Måleparameter Konsentrasjonsgrense (mg/l) Bly Pb 0,1 Kadmium Cd 0,02 Kobber Cu 0,2 Krom Cr-tot 0,1 Krom (VI) Cr(VI) 0,03 Kvikksølv Hg 0,005 Nikkel Ni 0,5 Sink Zn 0,5 Suspendert stoff SS 30 Grenseverdiene skal overholdes uten noen form for fortynning før prøvetaking og måling.

Det er fastsatt grenser for hvor mye tungmetaller og suspendert stoff som kan være i avløpsvann fra betongproduksjon ved utslipp. Grensene skal holdes uten at vannet tynnes ut før det måles.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 2 →

§ 33-6

pH-verdi i utslipp av prosessavløpsvann

pH-verdien i utslipp av prosessavløpsvann skal tilpasses resipientens tålegrense, men ikke overstige 9,5. For utslipp til sårbar resipient skal pH-verdien i utslippsvannet ikke overstige 8.

Reglene fastsetter grenser for pH-verdien i avløpsvann fra betongproduksjon. Verdien skal tilpasses mottakerens tålegrense og må ikke være høyere enn 9,5, eller 8 ved utslipp til sårbar resipient.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 2 →

§ 33-7

Diffuse utslipp

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og utearealer skal begrenses mest mulig, og skal ikke medføre skade eller ulempe for miljøet. Virksomheten skal redusere sitt utslipp av støv mest mulig ved å forhindre støvflukt fra trafikkarealer og åpne lagre av råvarer, produkter, betongavfall mv. Tiltak for å begrense diffuse utslipp skal dokumenteres i virksomhetens internkontroll.

Bedrifter som lager betong må begrense utslipp fra produksjon og uteområder slik at miljøet ikke blir skadet. Støv fra trafikk, lagring av råvarer og avfall skal minimeres. Tiltakene skal dokumenteres i bedriftens internkontroll.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
§ 33-8

Støy

Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved nabo skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandag–fredag Kveld mandag–fredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl. 23–07) Natt (kl. 23–07) 55 Lden 50 Levening 50 Lden 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19–23. Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23–07. LAFmax er gjennomsnitt av de 5–10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid maksimalnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms.) fra en industribedrift i nattperioden 23–07. Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund som definert i retningslinje T-1442/2021 kapittel 8. Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing og lasting av råvarer og produkter. Støy fra midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for nabobebyggelse som er etablert etter at dette kapittelet trer i kraft.

Reglene setter grenser for hvor mye støy en betongvirksomhet kan påføre naboer. Grensene gjelder for ordinær drift, inkludert transport og lasting på området, men ikke for midlertidige byggearbeider eller ansattes transport.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

§ 33-9

Måling og beregning av vannforbruk og utslipp av prosessavløpsvann

Virksomheten skal måle eller beregne vannforbruk. Ved utslipp av prosessavløpsvann skal virksomheten måle pH, suspendert stoff og relevante utslippskomponenter jf. § 33-5 og § 33-6, og andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Målingene skal gjøres ved at det prøvetas i utslippspunktet til resipient. Analysene av tungmetaller skal gjøres på filtrerte prøver.

Virksomheter som produserer betong må måle eller beregne hvor mye vann de bruker. Ved utslipp av avløpsvann skal det tas prøver i utslippspunktet for å måle pH, suspendert stoff, tungmetaller og andre miljøskadelige stoffer.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForurensningsforskriften § 33-5Forurensningsforskriften § 33-6referert av 1 →

§ 33-10

Måling og beregning av støy

Virksomheten skal måle eller beregne sitt støybidrag ved nærmeste påvirkede nabo første gang innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft. Målingene og beregningene skal dokumentere at grenseverdiene i § 33-8 overholdes.

Virksomheter som produserer betong skal måle eller beregne støyen hos nærmeste nabo. Dette gjøres for å dokumentere at støygrensene blir overholdt.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForurensningsforskriften § 33-8

§ 33-11

Måleprogram

Virksomheten skal innen ett år etter dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp av vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammets prøvetakingspunkter og -frekvens skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS), der slik standard finnes. Dersom annen metode brukes der NS finnes skal det dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret.

Bedrifter som produserer betong skal ha et måleprogram for utslipp av vann og støy. Dette skal være en del av bedriftens internkontroll og baseres på representative målinger under normal drift.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
§ 33-12

Håndtering av betongavfall

Lagring av eget betongavfall skal ikke føre til skade eller ulempe for miljøet. Betongavfall kan mellomlagres i påvente av gjenvinning i inntil tre år. Betongavfall som ikke kan gjenvinnes jf. § 33-13, skal leveres til lovlig avfallsanlegg innen ett år. Betongslam som mellomlagres før endelig disponering, skal avvannes på tett dekke med drenering mot tilfredsstillende renseløsning. Det skal lages en plan for håndtering av betongavfall. Planen skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Betongavfall må lagres slik at det ikke skader miljøet. Avfall som kan gjenvinnes kan mellomlagres i tre år, mens annet avfall skal leveres til lovlig anlegg innen ett år. Det kreves en plan for håndteringen som skal være tilgjengelig for myndighetene.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForurensningsforskriften § 33-13referert av 1 →

§ 33-13

Gjenvinning av betongavfall

Betongavfall skal primært gjenvinnes ved at det brukes som tilslag i produksjonen av ny betong eller brukes på annen måte i egen produksjon slik at det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Betongavfall som ikke brukes i egen produksjon jf. første ledd, kan gjenvinnes på annen måte ved at det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt dersom følgende krav er oppfylt: a) Innholdet av metaller i betongrestene og -slammet må ikke overstige de til enhver tid gjeldende grenseverdier for betongavfall i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kap. 14A. b) Betongrestene og -slammet må ikke være tilsatt eller påført kjemikalier som inneholder andre stoffer enn de som er nevnt i bokstav a og som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for helse eller miljø. c) Betongrestene og -slammet må ikke inneholde armeringsjern eller plast. Betongavfall som ikke gjenvinnes jf. første og andre ledd, skal leveres til lovlig avfallsanlegg.

Betongavfall skal i første rekke gjenvinnes ved å brukes i egen produksjon av ny betong. Dersom avfallet skal gjenvinnes på andre måter, stilles det krav til innhold av metaller, kjemikalier, armeringsjern og plast. Avfall som ikke gjenvinnes, må leveres til lovlig avfallsanlegg.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

referert av 1 →

§ 33-14

Håndtering av plastarmering

Plastarmeringsfibre, som skilles ut fra prosessavløpsvannet, skal håndteres som en egen avfallsfraksjon uten å blandes inn i andre masser. Avfallet skal leveres til godkjent mottak.

Plastfibre som tas ut av avløpsvann fra betongproduksjon skal kastes for seg selv. Dette avfallet skal ikke blandes med andre masser og må leveres til et godkjent mottak.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
§ 33-15

Journalføring og dokumentasjon

Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om a) resultat av utslippsmålinger, inkludert suspendert stoff og pH, jf. § 33-9, b) mengde og type kjemikalier benyttet i produksjonen, og c) mengde og type avfall fra produksjonen, og hvordan dette er disponert, jf. § 33-12. Virksomheten skal kunne legge frem dokumentert beregning eller måling av hvor store vannmengder som lar seg gjenbruke og hvor mye vann som vil bli sluppet ut per døgn og per år. Journalførte opplysninger skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved tilsyn eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten. Journalførte opplysninger skal inngå i virksomhetens internkontroll.

Bedrifter som produserer betong må løpende loggføre utslipp, kjemikaliebruk og avfallshåndtering. De skal også kunne dokumentere vannforbruk og gjenbruk. Opplysningene må lagres i minst 5 år og være en del av bedriftens internkontroll.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForurensningsforskriften § 33-9Forurensningsforskriften § 33-12

§ 33-16

Meldeplikt

Den ansvarlige for en virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal sende melding til statsforvalteren i god tid før oppstart og nedlegging, og dersom det foretas endringer og utvidelser av driften. Den ansvarlige for eksisterende virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal sende melding til statsforvalteren innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft. Meldingen skal minst omfatte følgende opplysninger om virksomheten som er i drift, skal etableres, endres eller legges ned: a) virksomhetens størrelse og produksjonsforhold, b) driftstid, c) virksomhetens plassering, d) beskrivelse av resipienten og dens miljøtilstand e) beskrivelse av renseløsning f) planlagt avfallshåndtering, g) hvilke endringer som skal gjennomføres, h) hvilken miljømessig betydning endringen vil få, og i) andre opplysninger som kan være relevante for å dokumentere at forskriftens vilkår overholdes. Dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med endelige planer etter plan- og bygningsloven, skal legges ved meldingen.

Virksomheter som produserer betong og betongelementer må varsle statsforvalteren før oppstart, ved nedleggelse, eller ved endringer og utvidelser av driften. Meldingen skal inneholde detaljer om produksjonen, miljøpåvirkning og renseløsninger, samt dokumentasjon på at plan- og bygningsloven er fulgt.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
§ 33-17

Unntak, tilsyn, klage, straff mv

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med regler om forurensning fra betongproduksjon. Statsforvalteren kan også gi unntak fra disse reglene. Spørsmål om klage og straff følger generelle regler i forskriftens kapittel 41.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
§ 33-18

Overgangsbestemmelser

For nye virksomheter gjelder dette kapittelet fra ikrafttredelse 1. januar 2023. For eksisterende virksomheter som ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder: a) § 33-5 og § 33-6 tre år etter ikraftredelse. b) de øvrige bestemmelsene i dette kapittelet fra ikraftredelse 1. januar 2023. Krav i tillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.

Reglene for forurensning fra betongproduksjon gjelder fra 1. januar 2023 for nye virksomheter. For eksisterende virksomheter gjelder enkelte regler fra samme dato, mens andre regler trer i kraft tre år senere. Strengere krav i tidligere tillatelser fortsetter å gjelde.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsforskriften § 33-5Forurensningsforskriften § 33-6

Kapittel 34. Akvakultur av fisk

§ 34-1

Virkeområde

Dette kapitlet gjelder akvakultur av fisk i sjø ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Dette kapitlet gjelder likevel ikke akvakulturanlegg som er avhengig av vanninntak og avløp. Dette kapitlet gjelder heller ikke fangstbasert akvakultur, drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk og oppbevaring av matfisk i slaktemerder ved slakteri.

Reglene i dette kapitlet gjelder for oppdrett av fisk i sjøen, ut til én nautisk mil fra grunnlinjene. Enkelte typer anlegg og lagring av fisk er unntatt fra disse reglene.AI

Endret 26. januar 2026 · i kraft 22. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 feb 2024 nr. 170, endret ved forskrift 22 jan 2026 nr. 80.

referert av 1 →

§ 34-2

Virksomhet som må ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven

Det er tillatt å drive akvakultur uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom lokaliteten er klarert for virksomheten i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven og virksomheten overholder bestemmelsene nevnt i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) § 67 fjerde ledd. Statsforvalteren kan likevel bestemme at akvakultur er ulovlig uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom a) lokaliteten befinner seg i en vannforekomst der den økologiske eller kjemiske tilstanden er klassifisert som dårligere enn god i henhold til forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen b) det er grunn til å tro at arter eller bestander som er truet eller marine naturtyper som er truet eller viktige kan bli negativt påvirket av forurensning fra virksomheten c) det er grunn til å tro at utslipp fra virksomheten vil bidra til at resipientens tålegrense overskrides, eller d) andre særlige forhold tilsier det. Dersom ingen av vilkårene i andre ledd er oppfylt, kan statsforvalteren bestemme at tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 kalles tilbake. Vedtak om tilbakekall etter denne paragraf innebærer at det er tillatt å drive akvakultur uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom lokaliteten er klarert for virksomheten i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven.

Det er generelt lov å drive akvakultur uten særskilt utslippstillatelse hvis lokaliteten er klarert og driftsreglene følges. Statsforvalteren kan likevel kreve slik tillatelse dersom miljøtilstanden er dårlig, truede arter kan påvirkes, eller tålegrensen i vannet overskrides.AI

Endret 26. januar 2026 · i kraft 22. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 feb 2024 nr. 170, endret ved forskrifter 18 des 2024 nr. 3330 (i kraft 1 feb 2025), 22 jan 2026 nr. 80.

Se ogsåForurensningsloven § 11Akvakulturdriftsforskriften § 67 første ledd

§ 34-3

Krav opplysninger og undersøkelser

Dersom søknaden om klarering av lokalitet i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger kan statsforvalteren, etter samråd med fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet, kreve ytterligere opplysninger eller undersøkelser.

Hvis en søknad om klarering av lokalitet for fiskeoppdrett mangler nødvendig informasjon, kan statsforvalteren kreve mer opplysninger eller nye undersøkelser. Dette skjer etter samråd med fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet.AI

Endret 5. februar 2024 · i kraft 2. februar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 feb 2024 nr. 170.

Lagring av CO 2 i geologiske formasjoner

Kapittel 35. Lagring av CO 2 i geologiske formasjoner

IInnledende bestemmelser

§ 35-1

Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å gi en rettslig ramme for en miljøsikker geologisk lagring av CO2 som et tiltak for å motvirke klimaendringer.

Bestemmelsene skal sikre at lagring av CO2 i geologiske formasjoner skjer på en miljøsikker måte. Dette er et tiltak for å motvirke klimaendringer.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014
§ 35-2

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder geologisk lagring av CO2. Bestemmelsene gjelder likevel ikke lagring av CO2 som ledd i forskning, utvikling eller utprøving av nye produkter og prosesser med en samlet påtenkt lagringsvolum under 100 000 tonn.

Reglene i dette kapittelet gjelder for lagring av CO2 i geologiske formasjoner. De gjelder ikke for lagring i forbindelse med forskning, utvikling eller utprøving hvis det totale volumet er under 100 000 tonn.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014
§ 35-3

Definisjoner

I dette kapittel menes med: a) geologisk lagring av CO2: injeksjon etterfulgt av lagring av CO2-strømmer i underjordiske eller undersjøiske geologiske formasjoner b) geologisk formasjon: en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller litostratigrafiske underinndelinger c) lagringslokalitet: et bestemt område innenfor en geologisk formasjon som anvendes til geologisk lagring av CO2 og tilhørende overflate- og injeksjonsinstallasjoner d) lagringskompleks: lagringslokalitet og de geologiske omgivelser som kan ha betydning for sikkerheten ved lagringen e) vannsøyle: den kontinuerlige vertikale vannmengde fra overflaten til bunnsedimentene i en vannmasse f) hydraulisk enhet: et hydraulisk forbundet porevolum hvor trykkommunikasjon kan måles teknisk, og som er omgitt av strømningsbarrierer (forkastninger eller litologiske grenser). En hydraulisk enhet kan være ett reservoar eller bestå av flere reservoarer og den omgivende bergarten g) CO2-strøm: massestrømmen av CO2 og eventuelle tilfeldig medfølgende stoffer fra CO2-fangstprosesser h) migrasjon: bevegelse av CO2 i lagringskomplekset i) lekkasje: frigjøring av CO2 fra lagringskomplekset j) vesentlig endring: en endring ikke omhandlet i lagringstillatelsen og som kan ha betydning for miljøet eller menneskers helse k) vesentlig uregelmessighet: en uregelmessighet i injeksjons- eller lagringsoperasjonen eller i selve lagringskompleksets tilstand som innebærer en fare for lekkasje eller en risiko for miljøet eller menneskers helse l) vesentlig risiko: en risiko for skade på miljøet eller menneskers helse som ikke kan overses uten at formålet om miljøsikker geologisk lagring av CO2 kommer i fare. I vurderingen av om det foreligger en vesentlig risiko er det nødvendig å ta hensyn til både sannsynligheten for at skade inntreffer og det omfanget skaden vil få dersom den inntreffer m) operatør: den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige driften av virksomheten.

referert av 2 →

IITillatelse til injisering og lagring av CO 2

§ 35-4

Krav om tillatelse

Den som skal injisere og lagre CO2 i geologiske formasjoner, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Før tillatelse gis skal ESA få anledning til å uttale seg. Dette skjer ved at Miljødirektoratet sender søknad om tillatelse jf. § 35-5 til ESA senest en måned etter mottakelse. Finner Miljødirektoratet at vilkårene for tillatelse er oppfylt, skal den sende utkast til tillatelse til ESA som innen fire måneder kan gi en uttalelse. Tillatelse kan bare gis dersom følgende betingelser er oppfylt: a) alle relevante krav i dette kapittel er oppfylt b) den geologiske formasjonen er egnet som lagringslokalitet c) den omsøkte virksomheten innebærer ikke noen vesentlig risiko, som definert i § 35-3 bokstav l d) operatøren er finansielt solid og pålitelig og operatøren og personalet har nødvendig faglig og teknisk kompetanse e) potensielle gjensidige trykkpåvirkninger mellom lagringslokaliteter i samme hydrauliske enhet er av en slik karakter at lokalitetene på samme tid kan oppfylle kravene i dette kapittel. Tillatelse skal ikke gis til lagring i vannsøylen.

Det kreves tillatelse fra Miljødirektoratet for å lagre CO2 i geologiske formasjoner. Tillatelse gis kun dersom visse krav til sikkerhet, kompetanse, økonomi og egnethet er oppfylt. Det er forbudt å lagre CO2 i vannsøylen.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-5Forurensningsforskriften § 35-3 første leddreferert av 1 →

§ 35-5

Søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse skal minst inneholde følgende opplysninger: a) den potensielle operatørs navn og adresse b) dokumentasjon for den potensielle operatørs tekniske kompetanse c) karakteristikk av lagringslokaliteten og -komplekset og en vurdering av den forventede sikkerhet ved lagringen i samsvar med kriteriene i vedlegg I d) den totale mengde CO2 som skal injiseres og lagres, forventede kilder og transportmetoder, CO2-strømmenes sammensetning, injeksjonsrater og -trykk samt injeksjonsanleggenes beliggenhet e) beskrivelse av tiltak for å forebygge vesentlige uregelmessigheter f) forslag til overvåkingsplan i samsvar med kravene i § 35-9, jf. vedlegg II g) forslag til plan for utbedrende tiltak ved uregelmessigheter h) forslag til foreløpig plan for etterdrift i samsvar med kravene i vedlegg II i) konsekvensutredning for tiltaket j) dokumentasjon for at den finansielle sikkerhetsstillelse etter § 35-15 vil være gyldig og effektiv innen injeksjonen starter k) program for beregning og måling av virksomhetens kvotepliktige utslipp i samsvar med krav i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser § 2-1.

Bestemmelsen fastsetter hvilke opplysninger som må være med i en søknad om tillatelse til å lagre CO2 i geologiske formasjoner. Dette inkluderer krav til operatørens kompetanse, tekniske detaljer om lagringen, sikkerhetsvurderinger og planer for overvåking og utbedring.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-9Forurensningsforskriften § 35-15Klimakvoteforskriften § 2-1referert av 2 →

§ 35-6

Tillatelsens innhold

Tillatelsen skal minst inneholde: a) operatørens navn og adresse b) lagringslokalitetens og lagringskompleksets nøyaktige beliggenhet og avgrensning samt informasjon om den hydrauliske enhet c) krav til lagringsoperasjonen, den totale mengde CO2 som kan lagres, grenseverdier for reservoartrykket og grenseverdier for injeksjonsrater og -trykk d) krav til CO2-strømmens sammensetning og til prosedyren for mottakelse av CO2, jf. § 35-11, og om nødvendig ytterligere krav til injeksjon og lagring for å forebygge vesentlige uregelmessigheter e) den godkjente overvåkingsplan, krav til gjennomføring av planen, krav om oppdatering av planen, jf. § 35-9, og krav til rapportering, jf. § 35-10 f) krav om å underrette Miljødirektoratet ved vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje, den godkjente plan for utbedrende tiltak og krav om å gjennomføre denne ved vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje, jf. § 35-12 g) betingelser for nedlukking og den godkjente foreløpige etterdriftsplan som er omhandlet i § 35-13 h) bestemmelser om endringer, revurdering, oppdatering og tilbaketrekning av tillatelsen, jf. § 35-7 i) krav om opprettelse og opprettholdelse av finansiell sikkerhetsstillelse eller tilsvarende, jf. § 35-15.

Denne bestemmelsen fastslår hva en tillatelse for lagring av CO2 i geologiske formasjoner som et minimum skal inneholde. Den lister opp krav til informasjon om operatør, beliggenhet, mengder, overvåking, sikkerhet og planer for nedlukking.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-11Forurensningsforskriften § 35-9Forurensningsforskriften § 35-10Forurensningsforskriften § 35-12referert av 3 →

§ 35-7

Omgjøring av tillatelse

Operatøren skal gi melding til Miljødirektoratet om planlagte endringer i driften av lagringslokaliteten, herunder også ved endring av operatør. Miljødirektoratet skal vurdere om det er behov for å omgjøre eller kalle tilbake tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18 fem år etter tillatelsen ble gitt og deretter minst hvert tiende år. Miljødirektoratet skal alltid vurdere om det er behov for å omgjøre tillatelsen i følgende tilfeller: a) Miljødirektoratet har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til at det har forekommet eller er fare for vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje, b) Miljødirektoratet har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til at kravene i tillatelsen ikke overholdes eller c) ny vitenskapelig kunnskap eller teknologiske fremskritt indikerer at det er nødvendig å omgjøre tillatelsen. Dersom tillatelsen kalles tilbake skal Miljødirektoratet enten utstede en ny tillatelse eller lukke lagringslokaliteten, jf. § 35-13 første ledd bokstav c. Inntil utstedelse av en ny tillatelse, overtar staten midlertidig alle juridiske forpliktelser vedrørende mottakelseskriterier, overvåking, utbedrende tiltak og innlevering av kvoter i henhold til klimakvoteloven. Staten inndriver eventuelle omkostninger hos den tidligere operatør gjennom innløsning av den finansielle sikkerhetsstillelse, jf. § 35-15. Ved nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med § 35-13 første ledd bokstav c, kommer § 35-13 fjerde ledd til anvendelse.

Operatøren må varsle Miljødirektoratet om endringer i driften eller ved bytte av operatør. Miljødirektoratet vurderer regelmessig om tillatelsen må endres eller trekkes tilbake, spesielt ved lekkasjer, brudd på krav eller ny kunnskap.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsloven § 18Forurensningsforskriften § 35-13 første leddForurensningsforskriften § 35-15referert av 2 →

IIIForpliktelser i forbindelse med drift, nedlukking og etterdrift

§ 35-8

Vilkår og prosedyre for mottakelse av CO 2 -strømmer

Operatøren kan kun injisere og lagre CO2-strømmer som i all hovedsak består av CO2. Avfall eller andre stoffer kan ikke tilsettes CO2-strømmen for fjerning ved deponering. En CO2-strøm kan imidlertid inneholde tilfeldig medfølgende stoffer fra kilden, fangst- eller injiseringsprosessen og sporingsstoffer tilsatt for overvåking av CO2-migrasjon. Konsentrasjonen av alle tilfeldig medfølgende og tilsatte stoffer skal være under et nivå som kan: a) skade lagringslokalitetens eller den tilhørende transportinfrastrukturs integritet eller b) innebære en vesentlig risiko, som definert i § 35-3 bokstav l. Operatøren må sørge for at CO2-strømmens sammensetning og innhold av korrosive stoffer analyseres og at det gjennomføres en risikovurdering som viser om forurensningsnivået er i samsvar med kravene i første ledd. Operatøren skal føre et register over mottatte og injiserte CO2-strømmer med angivelse av mengde og karakteristikk, herunder strømmenes sammensetning.

Reglene bestemmer at det kun er lov å lagre strømmer som hovedsakelig består av CO2. Det er forbudt å tilsette avfall for fjerning, men visse sporingsstoffer og tilfeldige stoffer er tillatt så lenge de ikke skader anlegget eller utgjør en vesentlig risiko.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-3 første leddreferert av 1 →

§ 35-9

Overvåking

Operatøren skal overvåke injeksjonsanleggene, lagringskomplekset, inklusive CO2-utbredelsen der det er mulig, og, om relevant, omgivelsene rundt for å: a) sammenligne den faktiske og modellerte oppførsel av formasjonsvannet og CO2 b) identifisere vesentlige uregelmessigheter c) identifisere migrasjon av CO2 d) identifisere lekkasje av CO2 fra lagringskomplekset og utslipp av CO2 til vannsøylen eller atmosfæren e) identifisere vesentlige negative virkninger for miljøet rundt, spesielt for drikkevann, befolkningen eller brukerne av den omliggende biosfære f) vurdere effektiviteten av utbedrende tiltak truffet i medhold av § 35-12 g) oppdatere vurderingen av lagringskompleksets sikkerhet og integritet på kort og lang sikt, herunder om den lagrede CO2 vil forbli fullstendig og permanent innesluttet. Overvåkingen foretas på grunnlag av en overvåkingsplan, utarbeidet av operatøren etter kravene i vedlegg II samt de nærmere bestemmelsene om beregning og måling i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften), forelagt for og godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 35-5 første ledd bokstav f og § 35-6 første ledd bokstav e. Planen skal oppdateres etter kravene i vedlegg II og under alle omstendigheter hvert femte år for å ta hensyn til endringer i den vurderte fare for lekkasje og risiko for miljøet og menneskers helse, ny vitenskapelig kunnskap og forbedringer innenfor best tilgjengelig teknologi. Oppdaterte planer skal forelegges Miljødirektoratet for godkjennelse.

Operatører som lagrer CO2 i geologiske formasjoner må overvåke anleggene og omgivelsene. Formålet er å oppdage lekkasjer, uregelmessigheter og negative miljøvirkninger. Overvåkingen skal skje etter en plan som er godkjent av Miljødirektoratet og oppdateres hvert femte år.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-12Forurensningsforskriften § 35-5Forurensningsforskriften § 35-6referert av 3 →

§ 35-10

Rapportering fra operatøren

Operatøren skal minst en gang årlig rapportere til Miljødirektoratet om: a) alle de i rapporteringsperioden innhentede resultater av overvåkingen etter § 35-9, herunder opplysninger om den anvendte overvåkingsteknologi b) opplysninger om CO2-strømmer som er mottatt og injisert i rapporteringsperioden og registrert i samsvar med § 35-8 siste ledd med angivelse av mengde, karakteristikk og sammensetning c) dokumentasjon på etablering og opprettholdelse av finansiell sikkerhetsstillelse i samsvar med § 35-15 og § 35-6 første ledd bokstav i d) opplysninger som er relevante for å vurdere om operatøren overholder vilkårene i tillatelsen og for bedre kjennskap til atferden til CO2 i lagringslokaliteten.

Operatøren skal hvert år sende rapport til Miljødirektoratet. Rapporten skal inneholde resultater fra overvåking, detaljer om mottatt og lagret CO2, bevis på økonomisk sikkerhet og informasjon om at lagringen følger gjeldende vilkår.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-9Forurensningsforskriften § 35-8Forurensningsforskriften § 35-15Forurensningsforskriften § 35-6referert av 2 →

§ 35-11

Tilsyn

Miljødirektoratet skal føre tilsyn minst en gang i året inntil tre år etter nedlukking og deretter hvert femte år inntil ansvaret er overdratt til staten. Ved tilsynet skal Miljødirektoratet undersøke relevante injeksjons- og overvåkingsanlegg samt alle relevante virkninger av lagringskomplekset på miljøet og menneskes helse. Ikke-rutinemessig tilsyn skal også gjennomføres dersom Miljødirektoratet har fått varsel om eller kjennskap til lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter, jf. § 35-12 første ledd eller rapportene etter § 35-10 viser at vilkårene for tillatelse ikke overholdes. Etter hvert tilsyn skal Miljødirektoratet utarbeide en rapport om tilsynsresultatene. I rapporten vurderes det hvorvidt dette kapitlets bestemmelser er overholdt, og om ytterligere tiltak er nødvendig. Rapporten skal oversendes operatøren og gjøres tilgjengelig for offentligheten senest to måneder etter gjennomført tilsyn.

Miljødirektoratet fører regelmessig tilsyn med lagring av CO2 i geologiske formasjoner for å sjekke anlegg og påvirkning på miljø og helse. Det kan gjennomføres ekstra tilsyn ved lekkasjer eller uregelmessigheter. Resultatene publiseres i en offentlig rapport.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-12Forurensningsforskriften § 35-10referert av 2 →

§ 35-12

Tiltak i tilfelle vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje

Operatøren skal ved vesentlige uregelmessigheter straks underrette Miljødirektoratet og treffe de nødvendige utbedrende tiltak. Hvis operatøren ikke gjennomfører de nødvendige utbedrende tiltak, skal Miljødirektoratet selv gjennomføre de nødvendige tiltak og inndrive utgiftene hos operatøren gjennom innløsning av den stilte finansielle sikkerhet, jf. § 35-15.

Operatøren må straks varsle Miljødirektoratet og utbedre feil ved vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje. Hvis operatøren ikke gjør dette, kan Miljødirektoratet gjennomføre tiltakene og kreve pengene dekket av operatørens finansielle sikkerhet.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-15referert av 3 →

§ 35-13

Forpliktelser i forbindelse med nedlukking og etterdrift

En lagringslokalitet skal nedlukkes dersom: a) tillatelsens betingelser for nedlukking er oppfylt b) Kongen samtykker i nedstengning på grunnlag av søknad fra operatøren, c) Miljødirektoratet pålegger nedlukking etter tilbakekall av tillatelse, jf. § 35-7. Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med første ledd bokstav a eller b og frem til ansvaret for lagringslokaliteten overdras til staten i samsvar med § 35-14 første og andre ledd, er operatøren fortsatt ansvarlig for overvåking, rapportering og utbedrende tiltak i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Videre er operatøren ansvarlig for overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene klimakvoteloven § 12. Operatøren er også ansvarlig for å forsegle lagringslokaliteten og fjerne injeksjonsanleggene. Forpliktelsene i annet ledd oppfylles på grunnlag av en etterdriftsplan som er utarbeidet av operatøren ut fra den beste praksis på området og i overensstemmelse med kravene i vedlegg II. Før nedlukkingen av en lagringslokalitet i medhold av første ledd bokstav a eller b, skal den foreløpige etterdriftsplanen som inngår i tillatelsen etter § 35-6 om nødvendig oppdateres i henhold til risikoanalyse, beste praksis og teknologiske forbedringer og deretter forelegges Miljødirektoratet for godkjennelse som den endelige etterdriftsplan. Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med første ledd bokstav c, er staten ansvarlig for overvåking og utbedrende tiltak etter bestemmelsene i dette kapittel og overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene i klimakvoteloven § 12. Etterdriftskravene oppfylles av staten på grunnlag av den foreløpige etterdriftsplan, som inngår i tillatelsen etter § 35-6, og som om nødvendig oppdateres. Staten inndriver omkostningen i forbindelse med de i fjerde ledd nevnte tiltak hos operatøren gjennom innløsning av den finansielle sikkerhetsstillelse, jf. § 35-15.

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-7Forurensningsforskriften § 35-14Klimakvoteloven § 12Forurensningsforskriften § 35-6referert av 4 →

§ 35-14

Ansvarsoverdragelse

Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med § 35-13 første ledd bokstav a eller b, kan operatøren kreve at alle forpliktelser vedrørende overvåking og utbedrende tiltak i henhold til kravene i dette kapittel og overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene i klimakvoteloven, overføres til staten. Energidepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om hvilke vilkår som må være oppfylt for at ansvarsoverdragelse kan finne sted.

Når et lager for CO2 er lukket, kan operatøren be om at ansvaret for overvåking, utbedring og klimakvoter overføres til staten. Energidepartementet bestemmer hvilke krav som må være oppfylt for at dette skal skje.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-13 første leddreferert av 2 →

§ 35-15

Finansiell sikkerhetsstillelse

Ved søknad om tillatelse skal den potensielle operatør på grunnlag av nærmere bestemmelser fastsatt av Miljødirektoratet, dokumentere at det kan foretas egnede disposisjoner i form av sikkerhetsstillelse eller tilsvarende for å sikre at alle forpliktelser som følger av dette kapittel, herunder bestemmelsene om nedlukkingsprosedyrer og etterdrift og eventuelle forpliktelser etter klimakvoteloven, kan oppfylles. Den finansielle sikkerhetsstillelsen skal være gyldig og effektiv innen injeksjonen starter. Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet vil i fellesskap ta stilling til den finansielle sikkerhetsstillelse. Den finansielle sikkerhetsstillelsen tilpasses med jevne mellomrom for å ta hensyn til endringer i fare for lekkasje og antatte omkostninger. Når en lagringslokalitet lukkes ned etter § 35-13 første ledd bokstav a eller b, skal den finansielle sikkerhetsstillelsen være gyldig og effektiv frem til ansvaret for lagringslokaliteten er overdratt til staten etter § 35-14. Når en tillatelse kalles tilbake skal den finansielle sikkerhetsstillelsen være gyldig og effektiv frem til en ny tillatelse er gitt eller lagringslokaliteten er lukket ned og staten har fått inndrevet sine omkostninger i samsvar med § 35-13 sjette ledd.

Selskaper som søker om å lagre CO2 i geologiske formasjoner, må dokumentere at de har økonomisk sikkerhet for å dekke alle forpliktelser. Denne sikkerheten skal være på plass før injeksjonen starter og skal justeres etter hvert som risiko og kostnader endrer seg.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-13 første leddForurensningsforskriften § 35-14referert av 6 →

IVAlminnelige bestemmelser

§ 35-16

Overgangsbestemmelser for eksisterende lagringslokaliteter (art. 39)

Senest 1. januar 2016 skal lagringslokaliteter som var i bruk da bestemmelsene i dette kapitlet trådte i kraft, drives i samsvar med kravene i dette kapittel. Dette innebærer at eksisterende lagringslokaliteter med tillatelse etter forurensingsloven § 11 må søke om å få sine tillatelser endret innen denne dato.

Lagringslokaliteter for CO2 som allerede var i bruk, må drives i tråd med reglene i dette kapittelet. De som har tillatelse etter forurensningsloven, må søke om endring av tillatelsen.AI

Endret 4. november 2014 · i kraft 22. oktober 2014

Se ogsåForurensningsloven § 11

Del 8. Tillatelse til forurensning

Kapittel 36. Behandling av tillatelser etter forurensningsloven

IInnledende bestemmelser

§ 36-1

Virkeområde

Kapitlet gjelder behandling av saker som omfattes av forurensningsloven § 11, § 18 og § 29. Bestemmelsene i § 36-10, § 36-11, § 36-12, § 36-13, § 36-14, § 36-15, § 36-17 andre ledd, § 36-19 andre til fjerde ledd, § 36-20, § 36-21, § 36-22 og § 36-23 gjelder bare for de typer virksomhet som er oppført i vedlegg I til dette kapitlet.

Denne bestemmelsen fastslår hvilket område reglene i kapitlet gjelder for. Enkelte av paragrafene i kapitlet gjelder kun for spesifikke typer virksomheter som er rammet av vedlegg I.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsloven § 18Forurensningsloven § 29Forurensningsforskriften § 36-10referert av 1 →

IISøknaden

§ 36-2

Innhold i søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og § 29 skal i den utstrekning det er relevant inneholde 1) søkerens navn og adresse, 2) entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor virksomheten foregår, 3) redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner, 4) beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og den teknologi som er valgt, 5) oversikt over råstoffer og hjelpestoffer, 6) beskrivelse av energikilder, forbruk av energi og energi som genereres av virksomheten, 7) beskrivelse av kildene til utslipp fra anlegget, 8) beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som virksomheten kan forårsake og hvordan disse utslippene vil påvirke miljøet, 9) redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger, 10) oversikt over interesser som antas å bli berørt av virksomheten, herunder en oversikt over hvem som bør varsles, jf. § 36-6 og § 36-7, 11) beskrivelse av tiltak for å forebygge og begrense generering av avfall, herunder muligheter for å forberede til gjenbruk, gjenvinning og utnyttelse av avfall som produseres som følge av virksomheten, 12) beskrivelse av teknikker som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene av denne, 13) forslag til måleprogram for utslipp til det ytre miljø, 14) henvisning til vedtak eller uttalelser fra offentlige organer som saken har vært forelagt, 15) et sammendrag av konsekvensutredning der det skal være gjennomført, herunder oversikt over de vesentligste alternativer som søkeren har utredet, herunder alternative teknologiske løsninger. Ved søknad om endring av tillatelse er det tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger på de punkter hvor det er endringer i forhold til de faktiske forhold som ble lagt til grunn da gjeldende tillatelse ble utstedt. Søknaden skal inneholde et sammendrag av de ovennevnte opplysningene. Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende bestemmelser om søknadens form og innhold, og dersom det er nødvendig for behandlingen av saken, kreve ytterligere opplysninger enn de som er listet i punktene 1 til 15 ovenfor.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsloven § 29Forurensningsforskriften § 36-6Forurensningsforskriften § 36-7referert av 3 →

§ 36-3

Innhold i søknad om tillatelse for virksomhet i vedlegg I

Søknad om tillatelse for virksomhet omfattet av vedlegg I, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde a) beskrivelse av tiltak for å ivareta prinsippene fastlagt i § 36-10, b) tilstandsrapport der det kreves etter § 36-21.

Søknader om tillatelse for virksomheter i vedlegg I må inneholde spesifikk informasjon. Dette inkluderer beskrivelse av tiltak for visse prinsipper og en tilstandsrapport der dette er påkrevd.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-2 første leddForurensningsforskriften § 36-10Forurensningsforskriften § 36-21

§ 36-4

Innhold i søknad om tillatelse til forbrenningsanlegg over 300 MW

Søknad om tillatelse til virksomhet som omfatter forbrenningsanlegg med en nominell tilført termisk effekt fra og med 300 MW, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde a) en redegjørelse for at det eksisterer passende lagringslokalitet for geologisk lagring av CO2, b) en redegjørelse for om det er teknisk og økonomisk mulig å anlegge transportnett i forbindelse med CO2-lagring, c) en redegjørelse for at det er teknisk og økonomisk mulig å montere utstyr til CO2-oppsamling.

Søknader om tillatelse til store forbrenningsanlegg må inneholde informasjon om CO2-oppsamling. Det skal gjøres rede for om det finnes lagringssteder, transportnett og utstyr for dette.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-2 første leddreferert av 1 →

IIIForhåndsvarsling

§ 36-5

Plikt til å varsle og rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at det gis anledning til å avgi uttalelse i henhold til § 36-6 til § 36-9. Disse bestemmelser innskrenker ikke rettigheter og plikter etter forvaltningsloven og offentlighetsloven. Varslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken.
Endret 22. september 2025 · i kraft 10. september 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-3).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-6Forurensningsforskriften § 36-9referert av 2 →

§ 36-6

Forhåndsvarsel til sakens parter

Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, i henhold til forvaltningsloven § 16 og § 17. Søkeren skal forelegges uttalelser som måtte være innkommet fra andre etter § 36-7 og § 36-8 og gis anledning til merknader innen en kort frist.

Personer som er part i en sak, men som ikke har uttalt seg, skal få varsel og mulighet til å uttale seg før det tas en avgjørelse. Søkeren skal få se uttalelser fra andre og få gi sine merknader til disse.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-4).

Se ogsåForvaltningsloven § 16Forvaltningsloven § 17Forurensningsforskriften § 36-7Forurensningsforskriften § 36-8referert av 3 →

§ 36-7

Forhåndsvarsel til andre enn sakens parter

Berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, skal forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en stor krets av personer har krav på direkte varsel, eller det viser seg uforholdsmessig byrdefullt å finne fram til enhver som har krav på varsel etter første ledd, kan forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle isteden høre saken i henhold til § 36-8. Direkte varsel gis i slike tilfelle likevel til representanter for berørte interesser i henhold til første ledd i den utstrekning disse er kjent for forurensningsmyndigheten.

Offentlige organer, organisasjoner med allmenne interesser og andre særlig berørte skal varsles direkte før det tas en beslutning. De skal få mulighet til å uttale seg innen en fastsatt frist.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-5).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-8referert av 4 →

§ 36-8

Forhåndsvarsel til allmennheten («høring»)

I saker som gjelder virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet og i andre saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal forurensningsmyndigheten før vedtak treffes gi allmennheten anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, som ikke skal være kortere enn 4 uker. Dersom det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, kan fristen settes kortere. Varsel til allmennheten skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten oppmerksom på saken. Tilhørende dokumenter skal gjøres tilgjengelige på måter som er egnet til å gi allmennheten mulighet til gjennomsyn. Utgiftene til slik kunngjøring betales av søker eller innehaver av tillatelse.

Før det tas beslutning i saker som betyr mye for mange mennesker, skal publikum få mulighet til å si sin mening. Varsel om dette skal skje på en måte som gjør folk oppmerksomme på saken.AI

Endret 22. september 2025 · i kraft 10. september 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-6).

referert av 5 →

§ 36-9

Unntak fra forhåndsvarsel

Forhåndsvarsel etter § 36-6 og § 36-7 kan unnlates dersom a) varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, b) vedkommende ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til vedkommendes interesser og til betydningen av varslet, c) vedkommende allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig. Forhåndsvarsel etter § 36-7 og § 36-8 kan unnlates dersom a) det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, eller b) vedtaket, herunder vedtak om omgjøring av eksisterende tillatelse, vil være av mindre miljømessig betydning. Omgjøring som innebærer betydelig forlengelse av frist for å sette i verk utslippsreduserende eller avbøtende tiltak, eller som tillater en ikke ubetydelig økning i forurensning eller fare for forurensning, skal ikke anses å være av mindre miljømessig betydning.

Regelen beskriver når det er lov å la være å sende varsel før et vedtak fattes. Dette gjelder blant annet hvis varsling ikke er praktisk mulig, hvis personen mangler kjent adresse, eller hvis det haster av hensyn til miljøet og samfunnsinteresser.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-7).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-6Forurensningsforskriften § 36-7Forurensningsforskriften § 36-8referert av 2 →

Tillatelse til virksomhet i vedlegg I

§ 36-10

Grunnleggende prinsipper ved behandling av søknad om tillatelser

Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og ved fastsettelse av vilkår, jf. § 36-11, skal forurensningsmyndigheten legge til grunn følgende prinsipper: 1) Alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker, jf. vedlegg II til dette kapitlet. 2) Det skal ikke forårsakes vesentlig forurensningsskade. 3) Utslipp av prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres eller opphøre helt så langt det er teknisk og økonomisk mulig. 4) Avfallsproduksjon skal i størst mulig utstrekning unngås. Dersom avfall produseres, skal det gjenvinnes, og dersom gjenvinning ikke er teknisk og økonomisk mulig, skal avfallet disponeres på en slik måte at miljøskade unngås eller begrenses. 5) Energien skal utnyttes effektivt. 6) Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge uhell og begrense følgene av dem. 7) Det skal treffes nødvendige tiltak ved opphør av virksomheten for å unngå enhver forurensningsrisiko og for å sette driftsstedet i tilfredsstillende stand igjen. 8) Informasjon om virksomhetens utslippsforhold og miljøvirkninger av utslipp skal være tilgjengelig for allmennheten. 9) BAT-konklusjoner som beskrevet i vedlegg II skal legges til grunn for fastsettelse av vilkår i tillatelsen.

Myndighetene skal følge faste prinsipper når de vurderer søknader om utslippstillatelse. Dette innebærer blant annet å bruke beste tilgjengelige teknikk, unngå avfall og sikre at informasjon om utslipp er offentlig tilgjengelig.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-8).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-11 første leddreferert av 3 →

§ 36-11

Vilkår i tillatelse

For å bidra til at den konsesjonspliktige overholder prinsippene i § 36-10 og i forurensningsloven, og iverksetter de tiltak som er nødvendige for å sikre et høyt vernenivå for miljøet som helhet, skal tillatelsen inneholde nødvendige vilkår, herunder 1) utslippsgrenseverdier for forurensende stoffer, særlig stoffer listet i vedlegg III til dette kapitlet, der hvor virksomheten har utslipp av disse stoffene av betydning. Utslippsgrenseverdier og tilsvarende parametere og tekniske tiltak skal fastsettes i tråd med § 36-15. Fastsettelse av grenseverdier skal ta hensyn til at forurensningen kan spres i miljøet til både luft, jord og vann. Hvis det er hensiktsmessig kan utslippsgrenseverdier erstattes med likeverdige parametre eller krav om tekniske tiltak, som sikrer en tilsvarende beskyttelse av miljøet som utslippsgrenseverdier. Utslippsgrenseverdier, parametere og krav om tekniske tiltak skal bygge på hva de beste tilgjengelige teknikker kan yte, men uten at en særskilt teknikk eller teknologi pålegges tatt i bruk, 2) vilkår om reduksjon og, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, eliminering av utslipp av det som til enhver tid er prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier, 3) vilkår som skal sikre at grunn og grunnvann beskyttes i tilstrekkelig grad mot forurensning, herunder krav om regelmessig vedlikehold og overvåking av tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann, og krav som sikrer at § 36-22 gjennomføres ved endelig opphør av driften, 4) vilkår om periodisk overvåking i grunn og grunnvann av relevante farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv av stoffer (CLP), som kan tenkes å forekomme på området der virksomheten pågår. Overvåkingen skal skje minst en gang hvert femte år for grunnvann og en gang hvert tiende år for grunn, med mindre overvåkningen baseres på en systematisk vurdering av forurensningsrisiko, 5) vilkår om minimering av langtransportert eller grensekryssende forurensning, 6) vilkår om årlig rapportering til forurensningsmyndigheten, 7) vilkår om utarbeidelse av program for utslippsmålinger som inkluderer angivelse av målemetode, målingenes hyppighet og prosedyre for evaluering av resultatene, 8) når § 36-15 bokstav b er anvendt skal det stilles krav om at resultatet av utslippskontrollen er tilgjengelig for de samme perioder og med de samme referansevilkår som beskrevet i BAT-konklusjonene jf. § 36-15 bokstav a, slik at det blir mulig å sammenligne med utslippsnivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker, 9) vilkår om å gi forurensningsmyndigheten de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at vilkårene i tillatelsen overholdes, 10) vilkår om forebygging av forurensning ved annet enn normale driftsforhold, slik som perioder med driftsstans og oppstart, eller ved opphør av driften, 11) vilkår om overvåking av miljøtilstanden, 12) vilkår om håndtering av avfall fra virksomheten.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-9).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-10Forurensningsforskriften § 36-15 første leddForurensningsforskriften § 36-22referert av 4 →

§ 36-12

Geologisk lagring av karbondioksid

For alle forbrenningsanlegg med installert elektrisk effekt fra og med 300 MW og hvor første byggetillatelse eller første driftstillatelse er gitt etter ikrafttredelse av forurensningsforskriften kapittel 35 om lagring av CO2 i geologiske formasjoner, avgjør forurensningsmyndigheten om det er teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre fangst og komprimering av karbondioksid med grunnlag i redegjørelser i søknaden som kreves etter § 36-4 og annen tilgjengelig informasjon. Dersom forurensningsmyndigheten kommer til at fangst og komprimering av karbondioksid er mulig, skal det i tillatelsen stilles vilkår som sikrer at det avsettes tilstrekkelig plass på anlegget til nødvendig ettermontering av utstyr for dette.

Forurensningsmyndigheten vurderer om store, nyere forbrenningsanlegg kan fange og komprimere CO2. Hvis dette er mulig, skal det stilles krav om at anlegget har nok plass til å ettermontere nødvendig utstyr.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-4referert av 1 →

§ 36-13

Miljøstandarder

Dersom en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning gjør det nødvendig med strengere vilkår enn det som følger av § 36-11 og § 36-15, skal det fastsettes utfyllende vilkår i tillatelsen i tråd med miljøstandarden.

Hvis EU-regler krever strengere miljøstandarder enn det som følger av generelle regler, skal det settes strengere vilkår i tillatelsen. Tillatelsen skal da være i tråd med disse standardene.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-11 første leddForurensningsforskriften § 36-15 første leddreferert av 2 →

§ 36-14

Dispensasjon for utprøving av ny teknikk

Forurensningsmyndigheten kan sette vilkår i tillatelsen som avviker fra § 36-11 for utprøving av ny teknikk i inntil ni måneder, og under forutsetning av at bruken av den nye teknikken ved utløpet av dispensasjonsperioden enten opphører eller fører til utslippsnivåer som minst svarer til utslippsnivåene som oppnås ved bruk av den beste tilgjengelige teknikk.

Myndighetene kan gi tillatelse til å teste ut ny teknikk i opptil ni måneder. Dette krever at utslippene etter testen enten stopper helt eller er like lave som ved bruk av den beste tilgjengelige teknikken.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-11 første leddreferert av 1 →

§ 36-15

Utslippsgrenseverdier og tilsvarende vilkår, herunder tekniske tiltak

Utslippsgrenseverdier i tillatelsen skal fastsettes slik at utslippene under normale driftsforhold ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker og som er fastlagt i BAT-konklusjonene som beskrevet i vedlegg II. Dette kan gjøres på en av følgende måter: a) fastsettelse av utslippsgrenser, som ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker. Disse grenseverdiene fastsettes med samme eller kortere midlingstid og med samme referansevilkår som de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker, eller b) fastsettelse av andre utslippsgrenser enn de som er omhandlet i bokstav a) med hensyn til utslippsgrenseverdi, midlingstid og referansebetingelser. Dersom forurensningsmyndigheten har benyttet alternativet i første ledd bokstav b), skal den minst én gang årlig vurdere resultatene av utslippskontrollen for å sikre at utslippene under normale driftsforhold ikke overstiger de nivåer som ville fulgt av utslippsgrenser fastlagt i henhold til første ledd bokstav a). Der vilkår fastsettes på grunnlag av beste tilgjengelige teknikk og den aktuelle teknikken ikke er beskrevet i de relevante BAT-konklusjonene, skal teknikken være i tråd med retningslinjene/prinsippene for beste tilgjengelige teknikker i vedlegg II. I særlige tilfeller, og med forbehold om at det ikke foreligger en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning som gjør det nødvendig med strengere vilkår jf. § 36-13, kan det gjøres unntak fra første ledd i paragrafen her og fastsettes mindre strenge utslippsgrenseverdier. Unntak kan bare gjøres der utslippsgrenser fastsatt i henhold til første ledd i paragrafen her ville medføre uforholdsmessig store omkostninger sammenlignet med miljøfordelene på grunn av: a) anleggets geografiske plassering eller de lokale miljøforhold, eller b) tekniske forhold ved anlegget. Utslippsgrenseverdiene kan under ingen omstendighet settes høyere enn utslippsgrenseverdier fastsatt i forskrift. Bruk av unntaksadgangen kan bare skje ved enkeltvedtak. Der unntak er innvilget skal det, hver gang tillatelsen tas opp til ny vurdering etter § 36-19, foretas en revurdering av anvendelsen av unntaksadgangen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-13Forurensningsforskriften § 36-19referert av 5 →

VOm vedtaket

§ 36-16

Saksbehandlingstid

For søknad om tillatelse etter forurensningsloven for virksomhet omfattet av tjenesteloven, skal det forhåndsfastsettes og offentliggjøres en saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke. Paragrafen her gjelder ikke for kapitlene 12, 13 og 15.

Det skal fastsettes og offentliggjøres en frist for saksbehandling av søknader om tillatelse for virksomheter under tjenesteloven. Selv om fristen utløper, betyr ikke det at tillatelsen automatisk er gitt. Regelen gjelder ikke for kapitlene 12, 13 og 15.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-9a).

Se ogsåTjenesteloven § 11

§ 36-17

Vedtaket

Vedtaket skal være begrunnet. Av begrunnelsen skal det framgå a) hvilke regler vedtaket bygger på, b) de viktigste faktiske forhold vedtaket bygger på, c) de hovedhensyn som har vært avgjørende for vedtaket, d) hvordan innkomne uttalelser har vært vurdert og hvilken betydning de er tillagt ved vedtaket. I vedtak om tillatelse til virksomhet i vedlegg I skal i tillegg framgå hvilke BAT-referansedokumenter som er relevante for anlegget eller virksomheten, og hvordan vilkårene, herunder utslippsgrenseverdiene, er fastsatt i forhold til beste tilgjengelige teknikker.

Et vedtak skal være begrunnet. Begrunnelsen skal forklare hvilke regler, fakta og hensyn som ligger til grunn, samt hvordan uttalelser er vurdert. For visse virksomheter skal det også opplyses om relevante referansedokumenter og bruk av beste tilgjengelige teknikker.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-10).

referert av 2 →

§ 36-18

Underretning om vedtaket

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at parter og andre som er varslet etter § 36-7, eller som har uttalt seg, skal gis underretning om vedtaket. Når flere har avgitt felles uttalelse, er det tilstrekkelig at underretning gis til en representant for disse. Allmennheten skal gis underretning om vedtak som er forhåndsvarslet etter § 36-8. Underretning skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten kjent med vedtaket. Utgiftene betales av innehaver av tillatelsen. Underretningen skal opplyse om vedtakets resultat og begrunnelse. Tillatelsen skal gjøres allment tilgjengelig.

Myndighetene skal informere berørte parter og allmennheten om vedtaket og begrunnelsen for dette. Informasjonen skal gjøres kjent på en egnet måte, og utgiftene dekkes av den som får tillatelsen. Selve tillatelsen skal være åpent tilgjengelig for alle.AI

Endret 22. september 2025 · i kraft 10. september 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-11).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-7Forurensningsforskriften § 36-8referert av 1 →

§ 36-19

Periodisk vurdering av tillatelsen

Forurensningsmyndigheten skal på eget initiativ periodisk ta tillatelsen opp til ny vurdering, blant annet i lys av utviklingen av beste tilgjengelige teknikker. Om nødvendig kan forurensningsmyndigheten endre tillatelsen i samsvar med bestemmelser om omgjøring av tillatelser etter forurensningsloven § 18. Senest fire år etter offentliggjøring av avgjørelser om BAT-konklusjoner som er relevante for en virksomhet som er omfattet av vedlegg I, skal forurensningsmyndigheten sikre at vilkårene for den berørte virksomheten revurderes og om nødvendig endres slik at de er i overensstemmelse med § 36-15 og at anlegget overholder disse vilkårene. Når forurensningsmyndigheten revurderer tillatelsen skal den ta hensyn til alle de nye eller ajourførte BAT-konklusjonene som er relevante for virksomheten og som er vedtatt etter at tillatelsen ble gitt eller senest ble endret. Hvis en virksomhet ikke er omfattet av noen av BAT-konklusjonene, skal vilkårene revurderes og om nødvendig endres dersom den beste tilgjengelige teknikk utvikler seg på en slik måte at det blir mulig å senke utslippene vesentlig. Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette at tillatelsen bortfaller dersom den ikke er tatt i bruk innen et nærmere fastsatt tidspunkt.

Myndighetene skal jevnlig vurdere om utslippstillatelser må endres, spesielt når ny og bedre teknologi blir tilgjengelig. For visse virksomheter skal dette skje innen fire år etter at nye tekniske konklusjoner er offentliggjort. Tillatelsen kan også settes til å utløpe hvis den ikke tas i bruk i tide.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-12).

Se ogsåForurensningsloven § 18Forurensningsforskriften § 36-15 første leddreferert av 3 →

VIUtslippsdata

§ 36-20

Informasjon om utslippsdata

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at rapporterte data om årlige utslipp og genererte avfallsmengder fra virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet, føres inn i et utslippsregister. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.

Forurensningsmyndigheten skal samle data om årlige utslipp og avfallsmengder fra bestemte virksomheter i et register. Opplysningene i dette registeret skal være åpne for alle.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-13).

referert av 1 →

VIITilstand i grunn og grunnvann

§ 36-21

Tilstandsrapport

For en virksomhet som er omfattet av vedlegg I og der virksomheten innebærer at det brukes, fremstilles eller slippes ut farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP), skal den ansvarlige for virksomheten utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Rapporten skal sendes forurensningsmyndigheten før oppstart av en ny virksomhet og for eksisterende virksomhet skal rapport sendes til forurensningsmyndigheten ved første revisjon av virksomhetens tillatelse. Tilstandsrapporten skal inneholde informasjon om grunnen og grunnvannets forurensningstilstand og skal som et minimum inneholde følgende: a) Informasjon om nåværende og tidligere bruk av virksomhetens område. b) Eksisterende eller ny informasjon om resultater fra undersøkelser av grunnen og grunnvannet på området der virksomheten pågår.

Virksomheter som bruker eller slipper ut farlige stoffer, må lage en tilstandsrapport om forurensning av grunn og grunnvann. Rapporten skal sendes til forurensningsmyndigheten før oppstart eller ved første revisjon av tillatelsen.AI

Endret 27. september 2016 · i kraft 21. september 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), endret ved forskrift 21 sep 2016 nr. 1097.

referert av 2 →

§ 36-22

Tiltak ved nedleggelse av virksomheten

Ved endelig nedleggelse av virksomheten, skal den ansvarlige vurdere forurensningstilstand i grunn og grunnvann med hensyn til mulig forurensning av relevante farlige stoffer som er brukt, fremstilt eller frigitt ved anlegget og treffe de tiltak som følger av forurensningsloven § 7 og § 20. Det kan tas hensyn til tiltakenes tekniske gjennomførbarhet. Opplysninger om de tiltak den ansvarlige har truffet skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. Bestemmelsen i første ledd utelukker ikke at forurensningsmyndigheten kan stille ytterligere krav med hjemmel i forurensningsloven.

Når en virksomhet legges ned, må den ansvarlige sjekke om grunn og grunnvann er forurenset av farlige stoffer fra anlegget. Det skal iverksettes tiltak mot forurensningen, men det kan tas hensyn til om tiltakene er teknisk mulige å gjennomføre. Informasjon om tiltakene skal være offentlig.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), endret ved forskrift 21 sep 2016 nr. 1097.

Se ogsåForurensningsloven § 7Forurensningsloven § 20referert av 3 →

VIIITilsyn

§ 36-23

Planer, programmer og gjennomføring

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at alle virksomheter dekkes av en tilsynsplan på statlig eller regionalt nivå. Forurensningsmyndigheten skal rutinemessig gjennomgå og ved behov endre planen. Planen skal inneholde informasjon om hvilket geografiske område og hvilke virksomheter den dekker. Den skal også inneholde en vurdering av relevante miljøforhold. Det skal beskrives rutiner for ikke-planlagt tilsyn. Planen skal også beskrive rutiner for å lage årlige tilsynsprogrammer. Forurensningsmyndigheten skal lage et tilsynsprogram der frekvens for tilsynsbesøk skal beskrives. Frekvensen skal være risikobasert. Frekvens kan variere fra årlig på virksomheter med høy miljørisiko til hvert tredje år for virksomheter med lav miljørisiko. Risikovurderingen skal være en totalvurdering som bl.a. kan vektlegge potensialet for utslipp, resipientens sårbarhet, risiko for uhell, og virksomhetens tilsynshistorikk. Der tilsyn har avdekket alvorlige avvik skal det gjennomføres oppfølgende tilsynsbesøk innen seks måneder. Forurensningsmyndigheten skal følge opp hendelser og ulykker med alvorlige miljøkonsekvenser. Alvorlige miljøklager skal følges opp. Etter hvert tilsynsbesøk skal forurensningsmyndigheten skrive en rapport som beskriver påviste mangler i etterlevelse av miljøkravene. Det skal også beskrives om videre oppfølging er påkrevet. Forurensningsmyndigheten skal forsikre seg om at den ansvarlige for virksomheten gjennomfører nødvendige tiltak for å rette opp manglene.

Forurensningsmyndigheten skal ha planer og programmer for tilsyn med alle virksomheter. Hyppigheten av besøk avhenger av miljørisiko, og alvorlige avvik skal følges opp raskt. Etter hvert besøk skal det skrives rapport, og mangler skal rettes opp.AI

Endret 2. august 2016 · i kraft 1. august 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

referert av 1 →

Vedlegg I. Typer virksomhet som bestemmelsene i § 36-1 andre ledd gjelder for

§ 36-x

Vedlegg I. Typer virksomhet som bestemmelsene i § 36-1 andre ledd gjelder for — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 36A. Generelle krav til forurensende virksomhet

§ 36A-1

Virkeområde

Dette kapittelet gjelder forurensende virksomhet med tillatelse etter forurensningsloven § 11 og som omfattes av vedlegg I til forurensningsforskriften kapittel 36. Virksomhet på kontinentalsokkelen er ikke omfattet av kapittel 36A.

Dette kapittelet gjelder for forurensende virksomhet som har tillatelse etter forurensningsloven og er nevnt i et bestemt vedlegg. Reglene gjelder ikke for virksomhet på kontinentalsokkelen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 36A-2

Definisjoner

I dette kapittelet menes med: a) virksomhet: den forurensende aktiviteten på en bestemt lokalitet b) driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som driver eller kontrollerer driften av virksomheten.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med virksomhet og driftsansvarlig i dette kapittelet. Virksomhet er den forurensende aktiviteten på et sted, mens driftsansvarlig er personen eller selskapet som driver eller kontrollerer denne aktiviteten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-3

Plikt til å redusere forurensning

Den driftsansvarlige skal redusere utslippene fra virksomheten så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også å redusere utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for i tillatelsen etter forurensningsloven. Ved reduksjon av produksjonsnivået i produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal reduksjonen som et minimum medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

Den som er ansvarlig for driften skal redusere utslipp så mye som mulig uten at kostnadene blir urimelige. Dette gjelder også stoffer som ikke har faste grenser i tillatelsen. Hvis produksjonen går ned, skal utslippene reduseres tilsvarende.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-4

Utslippskontroll

Den driftsansvarlige skal kontrollere og dokumentere utslippene til luft og vann. Dette gjelder utslipp av komponenter som er regulert med grenseverdier i tillatelsen etter forurensningsloven eller i forskrifter, og andre komponenter som kan ha miljømessig betydning. Dersom det er satt grenseverdier i tillatelsen uten krav til målinger, skal den driftsansvarlige årlig vurdere utslippsmengden for disse komponentene.

Den som er ansvarlig for driften skal kontrollere og dokumentere utslipp til luft og vann. Dette gjelder både komponenter med fastsatte grenseverdier og stoffer som kan påvirke miljøet. Hvis det finnes grenseverdier uten krav om måling, skal utslippsmengden vurderes årlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-5

Utskifting av utstyr

Ved utskifting av utstyr skal det nye utstyret være i samsvar med beste tilgjengelige teknikker slik det er definert i kapittel 36 vedlegg II. Der det finnes relevante BAT-konklusjoner for virksomheten, skal det nye utstyret gi minst like god beskyttelse for det ytre miljø som teknikkene i den relevante BAT-konklusjonen.

Når utstyr i en forurensende virksomhet byttes ut, må det nye utstyret følge beste tilgjengelige teknikker. Utstyret skal gi minst like god beskyttelse av miljøet som det som er fastslått i relevante BAT-konklusjoner.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-6

Plikt til forebyggende vedlikehold

Den driftsansvarlige skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Den driftsansvarlige skal sørge for system og rutiner for vedlikehold, og dette skal kunne dokumenteres.

Den som har ansvaret for driften må utføre forebyggende vedlikehold på utstyr som kan føre til utslipp. Det skal finnes dokumenterte systemer og rutiner for dette arbeidet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-7

Forurensning av grunn, grunnvann og sedimenter

Den driftsansvarlige skal holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område og forurensede sedimenter utenfor virksomhetens område, herunder faren for spredning. Den driftsansvarlige skal vurdere behovet for undersøkelser og tiltak.

Den som er ansvarlig for driften skal følge med på forurensning av grunn og sedimenter. Vedkommende skal vurdere om det er behov for undersøkelser og tiltak for å hindre spredning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-8

Kjemikalier

Den driftsansvarlige skal etablere et system for å vurdere substitusjon av kjemikalier som brukes i virksomheten. Systemet skal dokumentere de vurderinger som er gjort for å oppfylle substitusjonsplikten.

Den som er ansvarlig for driften må ha et system for å vurdere om kjemikalier kan byttes ut med mindre farlige alternativer. Vurderingene som blir gjort skal dokumenteres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-9

Energiledelse

Den driftsansvarlige skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i virksomhetens internkontroll, og følge prinsippene og metodene angitt i Norsk Standard for energiledelse (NS-EN ISO 50001).

Den som er driftsansvarlig må ha et system for energiledelse. Systemet skal brukes til å finne tiltak for mest mulig energieffektiv drift og produksjon, og skal være en del av virksomhetens internkontroll.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-10

Utnyttelse av overskuddsenergi

Den driftsansvarlige skal i størst mulig grad sørge for å utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Den driftsansvarlige skal gjennom tiltak på eget område legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk mulig eller medfører uforholdsmessige store omkostninger.

Den som er ansvarlig for driften skal i størst mulig grad bruke overskuddsenergi internt i anleggene. Det skal også legges til rette for ekstern bruk av energien, med mindre det er teknisk umulig eller blir altfor dyrt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-11

Avfallsforebygging og avfallshåndtering

Den driftsansvarlige skal sørge for følgende prioriteringsrekkefølge for virksomhetens avfallsforebygging og avfallshåndtering: a) forebygging, b) forberedelse til ombruk, c) materialgjenvinning, d) annen gjenvinning, deriblant energiutnytting, e) sluttbehandling. Den driftsansvarlige kan fravike prioritetsrekkefølgen i første ledd dersom det er berettiget ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn, hensyn til menneskers helse, teknisk gjennomførbarhet og økonomiske forhold. Den driftsansvarlige skal dokumentere hvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført for å overholde prioritetsrekkefølgen i første ledd. Dokumentasjonen skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Den driftsansvarlige skal prioritere å forebygge avfall fremfor gjenvinning og sluttbehandling. Det er mulig å fravike denne rekkefølgen hvis det er begrunnet i miljø, helse, økonomi eller teknikk. Alle vurderinger og tiltak skal dokumenteres og oppbevares i minst fem år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-12

Gjenvinning av avfall hos annen aktør

Dersom avfall bringes til annen aktør for gjenvinning, skal den driftsansvarlige for virksomheten: a) dokumentere hvem som mottar avfallet, b) dokumentere opplysninger fra mottakeren om hvordan avfallet skal gjenvinnes, c) opplyse mottakeren om innhold i avfallet. Dokumentasjonen skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Den som er ansvarlig for en virksomhet må dokumentere hvem som tar imot avfall for gjenvinning og hvordan det skal gjenvinnes. Virksomheten skal også informere mottakeren om hva avfallet inneholder. Dokumentasjonen må oppbevares i fem år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-13

Bruk av biprodukt utenfor virksomheten

Dersom biprodukt, jf. forurensningsloven § 27, brukes utenfor virksomheten, skal den driftsansvarlige for virksomheten: a) dokumentere hvem som mottar biproduktet, b) opplyse mottakeren om innhold i biproduktet. Opplysningene etter første ledd skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

Den som er ansvarlig for en virksomhet må dokumentere hvem som mottar biprodukter som brukes utenfor virksomheten. Mottakeren skal få informasjon om hva biproduktet inneholder. Denne dokumentasjonen må oppbevares i minst fem år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåForurensningsloven § 27

§ 36A-14

Håndtering av avfall

All håndtering av avfall skal være basert på en risikovurdering, jf. § 36A-19. Ved lagring av avfall skal: a) den driftsansvarlige ha kart hvor det fremgår hvor forskjellige typer avfall er lagret, b) avfallslager være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang, og lagret avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret, c) avfall som ved samlagring eller sammenblanding kan gi fare for brann, eksplosjon eller dannelse av farlige stoffer, lagres med nødvendig avstand. Farlig avfall skal lagres innendørs og på fast, ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke for de aktuelle materialer/avfallstyper med oppsamling av eventuell avrenning. Annen lagringsmåte kan benyttes dersom den ansvarlige for virksomheten kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse. For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall gjelder kravene til lagring av farlig avfall i avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 4.

All håndtering av avfall skal baseres på en risikovurdering. Det er krav til kartlegging, sikring og merking av avfallslager, samt avstand mellom stoffer som kan skape fare. Farlig avfall skal som hovedregel lagres innendørs på et tett og slitesterkt underlag med oppsamling av avrenning.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-15

Forbud mot fortynning av farlig avfall

Farlig avfall skal før behandling ikke fortynnes med den virkning at det ikke lenger blir å regne som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften § 11-2.

Det er forbudt å blande ut farlig avfall for å unngå at det blir kategorisert som farlig avfall før det skal behandles.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåAvfallsforskriften § 11-2

§ 36A-16

Kvalitetssikring av målinger for utslippskontroll

Den driftsansvarlige skal kvalitetssikre målinger, måleutstyr og metoder slik at de gir representative tall for virksomhetens faktiske utslipp. Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning. Følgende punkter skal oppfylles for å sikre forsvarlig kvalitetssikring av målinger for utslippskontroll: a) Målingene skal utføres etter Norsk Standard. Dersom Norsk Standard ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Den ansvarlige for virksomheten kan benytte andre metoder enn norsk eller internasjonal standard dersom særlige hensyn tilsier det. Den driftsansvarlige må i slike tilfeller dokumentere at særlige hensyn foreligger og at den valgte metoden gir representative tall for virksomhetens faktiske utslipp. b) Dersom volumstrømsmåling, prøvetaking og analyse utføres av eksterne, skal det brukes akkrediterte laboratorier og tjenester såfremt slike akkrediterte tjenester finnes. c) Dersom den driftsansvarlige selv analyserer parametere som er regulert med grenseverdier, skal den delta i sammenlignende laboratorieprøving og/eller jevnlig verifisere analyser med et eksternt, akkreditert laboratorium. Frekvensen skal begrunnes. d) Den driftsansvarlige skal jevnlig vurdere om plassering av prøvetakingspunkter, valg av prøvetakingsmetoder og -frekvenser gir representative prøver. e) Måleutstyret skal jevnlig kontrolleres og kalibreres. f) Den driftsansvarlige skal vurdere usikkerheten ved alle trinnene i målingene og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå.

Den som er ansvarlig for driften skal sørge for at målinger av utslipp er nøyaktige og representative. Dette innebærer krav til bruk av standarder, kontroll av utstyr og bruk av akkrediterte laboratorier ved eksterne målinger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-17

Program for utslippskontroll

Den driftsansvarlige skal ha et program for utslippskontroll som redegjør for utslippskontrollen og kvalitetssikringen etter § 36A-4 og § 36A-16. Programmet skal holdes oppdatert og inngå i virksomhetenes internkontroll.

Den som er ansvarlig for driften må ha en plan for hvordan utslipp skal kontrolleres og kvalitetssikres. Planen skal holdes oppdatert og være en del av virksomhetens interne kontrollsystem.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-18

Rapportering til forurensningsmyndigheten

Den driftsansvarlige skal hvert år innen 1. mars rapportere til forurensningsmyndigheten om all forurensning, avfall, energi og andre miljømessige forhold ved virksomheten.

Den som har ansvaret for driften må sende en årlig rapport til forurensningsmyndigheten. Rapporten skal inneholde informasjon om virksomhetens forurensning, avfall, energi og andre miljøforhold.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-19

Miljørisikoanalyse

Den driftsansvarlige skal til enhver tid ha oversikt over alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Den driftsansvarlige skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Denne risikoanalysen skal ta hensyn til ekstremvær, flom og klimaendringer. Den driftsansvarlige skal sørge for kartlegging av potensielle hendelser som kan føre til akutt forurensning av vann, grunn og luft.

Den som er ansvarlig for driften skal ha full oversikt over hva som kan føre til forurensning. Det skal utføres en miljørisikoanalyse som tar hensyn til klimaendringer, flom og ekstremvær. Potensielle hendelser som kan forurensne luft, grunn og vann skal kartlegges.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-20

Risikoreduserende tiltak

Med grunnlag i miljørisikoanalysen etter § 36A-19, skal den driftsansvarlige, så langt det er mulig uten urimelige kostnader, iverksette risikoreduserende tiltak for å redusere miljørisikoen til et akseptabelt nivå. Med risikoreduserende tiltak menes både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak.

Den som er ansvarlig for driften skal iverksette tiltak for å redusere miljørisikoen til et akseptabelt nivå. Tiltakene skal baseres på en miljørisikoanalyse og gjennomføres så langt det ikke medfører urimelige kostnader.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-21

Beredskap mot akutt forurensning

Dersom iverksatte risikoreduserende tiltak etter § 36A-20 ikke har redusert risikoen for akutt forurensning til et akseptabelt nivå, skal virksomheten etablere beredskap, med tilhørende beredskapsplan, med utgangspunkt i virksomhetens miljørisikoanalyse. Beredskapsplanen skal beskrive beredskapens organisering og utstyr, og angi responstid og innsatsplaner. Beredskapen skal være tilpasset den restrisikoen som gjenstår etter at risikoreduserende tiltak er gjennomført, jf. forurensningsloven § 40. Den driftsansvarlige skal etablere en beredskapsorganisasjon med nødvendig personell og utstyr. Kompetanse, opplæring og organisering skal være dimensjonert for restrisikoen. Beredskapen skal øves minst én gang per år.

Virksomheter som har en gjenværende risiko for akutt forurensning, må ha en beredskapsplan og en organisasjon med nødvendig utstyr og personell. Planen skal beskrive organisering, utstyr, responstid og innsatsplaner. Beredskapen skal øves minst én gang per år.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåForurensningsloven § 40

§ 36A-22

Eierskifte, omdanning mv

Den driftsansvarlige skal sende melding til forurensningsmyndighetene så snart som mulig og senest én måned etter at aksjene eller andelene til den driftsansvarlige overdras til ny eier eller den driftsansvarlige får ny eier med bestemmende innflytelse. Dersom den driftsansvarlige skal fusjonere, fisjonere, på annen måte omdannes eller driftsansvaret skal overføres til en ny driftsansvarlig, gjelder følgende: a) Den driftsansvarlige for virksomhet som ikke har krav til finansiell sikkerhet i sin tillatelse eller i forskrift, skal sende melding til forurensningsmyndigheten så snart som mulig og senest én måned etter gjennomføring. b) Den driftsansvarlige for virksomhet som har krav til finansiell sikkerhet i sin tillatelse eller i forskrift, skal sende melding til forurensningsmyndigheten i god tid før planlagt gjennomføring. Ny driftsansvarlig kan ikke drive i henhold til tillatelsen før forurensningsmyndigheten har mottatt og godkjent ny tilfredsstillende finansiell sikkerhet fra den nye driftsansvarlige. Tidligere driftsansvarlig er ansvarlig etter tillatelsen frem til slik godkjenning er gitt.

Den som er ansvarlig for en forurensende virksomhet må gi beskjed til myndighetene ved eierskifte eller omdanning. For virksomheter med krav om finansiell sikkerhet, må ny sikkerhet være godkjent før den nye ansvarlige kan starte driften.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
§ 36A-23

Nedleggelse og driftsstans

Ved nedleggelse eller driftsstans skal den driftsansvarlige sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr, biprodukter og avfall tas hånd om på forsvarlig måte. Den driftsansvarlige skal rapportere om iverksatte tiltak til forurensningsmyndigheten innen tre måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporteringen skal også omfatte dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell kjøper. Ved nedleggelse av en virksomhet skal den driftsansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand. Plan for tiltak for forurenset grunn eller grunnvann etter § 36-22 skal sendes forurensningsmyndigheten. Den driftsansvarlige skal også for nedleggelsesåret rapportere i henhold til § 36A-18.

Når en virksomhet legges ned eller stanser driften, må alt av utstyr, varer og avfall håndteres på en forsvarlig måte. Det skal rapporteres til myndighetene om tiltakene som er gjort, og driftsstedet skal settes i miljømessig tilfredsstillende stand.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåForurensningsforskriften § 36-22

§ 36A-24

Unntak, tilsyn, klage, straff mv

Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

Reglene for unntak, tilsyn, klage og straff finnes i kapittel 41 i forurensningsforskriften. Statsforvalteren har ansvar for tilsyn og kan innvilge unntak fra reglene i dette kapittelet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).

Kapittel 37. Meldeplikt etter forurensningsloven

§ 37-1

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder meldeplikt ved planlegging av virksomhet eller tiltak som kan medføre store forurensningsproblemer, herunder fare for omfattende akutt forurensning. Bestemmelsene gjelder ikke utvidelse av eksisterende virksomhet som ikke medfører nye typer av forurensninger eller utslipp av nye forurensende stoffer. Bestemmelsene i dette kapitlet gjør ingen innskrenkning i plikten til å søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Reglene pålegger en plikt til å melde fra når man planlegger tiltak eller virksomhet som kan føre til store forurensningsproblemer eller omfattende akutt forurensning. Plikten gjelder ikke utvidelse av virksomhet som ikke fører til nye typer forurensning eller utslipp.AI

Se ogsåForurensningsloven § 11referert av 1 →

§ 37-2

Virksomheter som er meldepliktige

Med begrensningen som ligger i § 37-1 første ledd annet punktum, skal det alltid gis melding til Miljødirektoratet ved planlegging av virksomheter innen følgende bransjer 1) petrokjemisk industri, 2) oljeraffinerier, 3) cellulose- og papirproduksjon, 4) sprengstoffproduksjon, 5) gruvedrift og oppredningsanlegg, 6) sildoljefabrikker, 7) metallurgisk industri, 8) koksverk, 9) gassverk, 10) sementfabrikker, 11) forbrenningsanlegg der den samlede tilførte effekt er 75 MW eller mer, eller der den tilførte effekt ved fyring med fast brensel, herunder avfall, er 15 MW eller mer, 12) utslipp av fosfor til ferskvannsresipient eller terskelfjord med dårlig utskifting, dersom utslippet er på mer enn 5 tonn fosfor pr. år før rensing, 13) produksjon av kjemiske råvarer, herunder produksjon av -) karbider, -) klor, -) salpetersyre og svovelsyre, -) ammoniakk, -) pigmenter, -) urea, -) kunstgjødsel, -) plantevernmidler, -) kunstharpikser, -) kunstfiber, 14) undersøkelse etter petroleumsforekomster i henhold til en utvinningstillatelse, når undersøkelsen skal foregå i nye deler av norsk territorialfarvann eller norsk kontinentalsokkel, 15) utbygging for utnyttelse av petroleumsforekomst. Med begrensingen som ligger i § 37-1 første ledd annet punktum, skal det også gis melding ved planlegging av annen virksomhet som kan medføre store forurensninger. Ved vurderingen av om en virksomhet kan medføre store forurensninger, skal det legges særlig vekt på om den vil føre til utslipp av spesielt helse- eller miljøskadelige stoffer eller betydelige støyulemper, størrelsen av utslippene, risikoen for større uhell som kan medføre forurensning, hvor sårbart miljøet på utslippsstedet er og om det er knyttet spesielle verneinteresser til området. Det skal også legges vekt på om virksomheten vil ta i bruk ny teknologi som kan føre til forurensninger. Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle om det foreligger meldeplikt etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Se ogsåForurensningsforskriften § 37-1referert av 1 →

§ 37-3

Innholdet i meldingen

En melding i henhold til § 37-2 skal inneholde opplysninger om 1) navn og adresse for den ansvarlige, 2) den planlagte virksomheten, herunder opplysninger om bransje, produksjonstype, planlagt lokalisering og påtenkt tidspunkt for start av virksomheten. For virksomhet på land må angis kommune, gårds- og bruksnummer, og det må opplyses om forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner. For industritiltak angis dessuten årsproduksjonen, og for forbrenningsanlegg den tilførte effekt. Videre skal meldingen gi de foreliggende opplysninger om 3) utslipp til vann, luft eller grunnen, komponenter, antatte mengder og om særlige helse- eller miljøskadelig utslipp, 4) støy, rystelser, stråling, 5) avfallstyper og mengder, 6) risiko for akutt forurensning, sannsynlighet for uhellsutslipp, komponenter og mengder, 7) eventuelle alternative lokaliseringer og produksjonsmåter, 8) påtenkte tiltak med eventuelle alternativer for å begrense forurensningene, 9) påtenkt avfallsbehandling med eventuelle alternativer, 10) eventuelle interessekonflikter. Miljødirektoratet kan for øvrig bestemme i det enkelte tilfelle hva meldingen skal inneholde.

Bestemmelsen fastslår hvilken informasjon som må sendes i en melding om planlagt virksomhet. Dette inkluderer detaljer om ansvarlig, selve driften, forventet forurensning, avfall og risiko for uhell.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Se ogsåForurensningsforskriften § 37-2 første ledd

§ 37-4

Tidspunktet for å gi melding

Melding skal gis på et tidlig tidspunkt i planleggingen, senest slik at en eventuell konsekvensanalyse kan foreligge når det søkes om tillatelse etter forurensningsloven § 11. Der det foreligger flere alternativer for gjennomføring av tiltaket, skal meldingen være gitt før valg av alternativ avgjøres. For undersøkelse etter petroleumsforekomster må melding gis så snart det er mulig etter at utvinningstillatelse er gitt.

Melding om tiltak skal gis tidlig i planleggingen, og før man velger mellom ulike løsninger. For undersøkelser av petroleumsforekomster skal melding gis så snart som mulig etter at utvinningstillatelse er gitt.AI

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 37-5

Videre saksgang

På grunnlag av den innsendte melding skal Miljødirektoratet avgjøre om det skal kreves utarbeidet en konsekvensanalyse i samsvar med forurensningsloven § 13.

Miljødirektoratet vurderer den innsendte meldingen for å avgjøre om det er nødvendig å lage en konsekvensanalyse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Se ogsåForurensningsloven § 13

Del 9. Fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) samt register over utslipp og transport av forurensende stoffer (E-PRTR)

Kapittel 38. Frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS)

§ 38-1

EMAS

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009 som endret ved forordning (EU) 2017/1505 og forordning (EU) 2018/2026 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS III) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Denne bestemmelsen slår fast at EU-reglene om EMAS, som er en frivillig ordning for miljøstyring og miljørevisjon for organisasjoner, gjelder som forskrift i Norge.AI

Endret 19. juni 2019 · i kraft 17. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 juli 2012 nr. 756, 9 feb 2018 nr. 179, 17 juni 2019 nr. 753.
§ 38-2

Akkreditering og registrering

Norsk Akkreditering (NA) er nasjonalt akkrediteringsorgan, jf. forordningens artikkel 28. Brønnøysundregistrene er nasjonalt registreringsorgan, jf. forordningens artikkel 11, og krever også inn gebyr etter dette kapitlet, jf. forordningens artikkel 39.

Norsk Akkreditering er det nasjonale organet for akkreditering. Brønnøysundregistrene er det nasjonale organet for registrering og krever inn gebyr.AI

Endret 27. juli 2012 · i kraft 13. juli 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
§ 38-3

Logo

Norsk versjon av logoen, jf. forordningens vedlegg V, er: «Kontrollert miljøledelsessystem».

Denne bestemmelsen fastslår hva den norske versjonen av logoen for EMAS-ordningen skal være. Teksten på logoen skal være «Kontrollert miljøledelsessystem».AI

Endret 27. juli 2012 · i kraft 13. juli 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
§ 38-4

Nasjonalt standardiseringsorgan

Nasjonalt standardiseringsorgan, jf. forordningens vedlegg II, er Standard Norge.

Standard Norge er utpekt som det nasjonale standardiseringsorganet for organisasjoner som deltar i fellesskapsordningen for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS).AI

Endret 27. juli 2012 · i kraft 13. juli 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
§ 38-5

Gebyr

Hver enkelt registreringsenhet, jf. forordningens artikkel 2, skal betale gebyr etter dette kapitlet. For førstegangsregistrering av organisasjoner, jf. forordningens artikkel 4, skal organisasjonen betale et gebyr på kr 5000. For å opprettholde registreringen og få miljøstyringsordningen og revisjonsprogrammet kontrollert, jf. forordningens artikkel 6, pkt. 1e, skal organisasjonen betale et gebyr på kr 5000. For å opprettholde registreringen og få en årlig ajourføring av informasjonen, herunder godkjenning av endringer, jf. forordningens artikkel 6, pkt. 2e skal organisasjonen betale et gebyr på kr 3000. Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Brønnøysundregistrenes kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen. Forfalt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Organisasjoner som deltar i EMAS-ordningen må betale gebyrer for registrering, kontroll og oppdatering av informasjon. Gebyrene skal ikke være høyere enn kostnadene ved saksbehandlingen. Ubetalte gebyrer kan kreves inn ved tvang.AI

Endret 27. juli 2012 · i kraft 13. juli 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
§ 38-6

Klage

Vedtak truffet av Brønnøysundregistrene eller Norsk Akkreditering (NA) i medhold av dette kapittelet kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

Vedtak fra Brønnøysundregistrene eller Norsk Akkreditering etter dette kapittelet kan påklages. Klagen skal sendes til Klima- og miljødepartementet.AI

Endret 27. juli 2012 · i kraft 13. juli 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 juli 2012 nr. 756, 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

Forordninger

§ 38-x

Forordninger — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 38B. Rapportering til det europeiske register over utslipp og transport av forurensende stoffer (E-PRTR)

§ 38B-1

Gjennomføring av forordning om opprettelse av et europeisk utslippsregister

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1h (forordning (EF) nr. 166/2006 som endret ved forordning (EU) 2019/1010) om opprettelse av et europeisk register over utslipp og transport av forurensende stoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen slår fast at EUs regelverk om et europeisk register over utslipp og transport av forurensende stoffer gjelder som norsk forskrift.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 mai 2008 nr. 439, endret ved forskrift 1 juli 2025 nr. 1480.
§ 38B-2

Vedkommende myndighet

Miljødirektoratet er vedkommende myndighet etter forordningen. Der statsforvalteren er forurensningsmyndighet, er likevel statsforvalteren vedkommende myndighet også etter denne forordningen.

Miljødirektoratet er den ansvarlige myndigheten for rapportering til det europeiske registeret over utslipp og transport av forurensende stoffer. I tilfeller der statsforvalteren er forurensningsmyndighet, er det statsforvalteren som er ansvarlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 mai 2008 nr. 439, endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Del 10. Gebyrer

Kapittel 39. Gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

§ 39-1

Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder innkreving av gebyr for forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser etter forurensningsloven, herunder arbeid med beredskapskrav, beredskapsplaner og beredskapsøvelser mot akutt forurensning, samt for arbeid med kontroll av disse virksomhetene. Videre gjelder det kontroll med overholdelse av krav fastsatt i denne forskriften, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) og forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Med forurensningsmyndigheten menes Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller statsforvalteren, avhengig av den til enhver tid gjeldende oppgavefordeling. Bestemmelsene gjelder ikke forurensningsmyndighetens arbeid med kommunale beredskapsplaner og beredskapsøvelser. Bestemmelsene gjelder ikke arbeid med tillatelser og kontroll som er omfattet av andre gebyrordninger gitt i medhold av forurensningsloven.

Reglene bestemmer når staten kan kreve gebyr for arbeid med tillatelser og kontroll av forurensning. Dette inkluderer også arbeid med beredskap og kontroll av flere spesifikke forskrifter. Gebyrene gjelder ikke for kommunale beredskapsplaner eller arbeid som dekkes av andre gebyrordninger.AI

Endret 5. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (21)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 juni 2018 nr. 1051 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 feb 2024 nr. 170, 5 des 2025 nr. 2428.

referert av 1 →

§ 39-2

Definisjoner

I dette kapitlet menes med: Tillatelse: Vedtak i medhold av forurensningsloven § 11 eller vedtak i medhold av forskrifter fastsatt med hjemmel i forurensningsloven som krever tillatelse, samt vedtak om beredskapskrav og godkjenning av beredskapsplaner i medhold av forurensningsloven § 40 og § 41. Saksbehandling: Forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser. Kontroll: Undersøkelse av virksomhetens status i henhold til krav fastsatt i forurensningsloven og i forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av loven, herunder systemrevisjon og arbeid med egenkontrollrapporter. Flerdagstilsyn: Tilsyn som har varighet utover en dag. Dokumenttilsyn: Kontroll av virksomhet gjennom pålegg om opplysninger med hjemmel i forurensningsloven § 49 eller § 51.

Bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når det gjelder gebyrer for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Den definerer hva som regnes som saksbehandling, kontroll, flerdagstilsyn og dokumenttilsyn.AI

Endret 3. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 21 aug 2023 nr. 1350, 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsloven § 40Forurensningsloven § 41Forurensningsloven § 49

§ 39-3

Generelle bestemmelser om gebyrene

I samsvar med § 39-3 til § 39-8 skal den ansvarlige for virksomheten betale gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetens saksbehandling og kontrolltiltak. Gebyrene skal samlet sett ikke overstige forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen. Forurensningsmyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 39-4 til § 39-8 skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn. Ved valg av gebyrsats etter § 39-4, skal det tas gebyr for det året hvor den vesentlige delen av saksbehandlingen er gjort. Dersom det påløper kostnader for fremskaffelse av analyseresultater fra prøver som forurensningsmyndigheten tar, skal virksomheten betale disse i tillegg til gebyr etter § 39-4 til § 39-8. Forurensningsmyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 39-4 til § 39-8.

Den som er ansvarlig for en virksomhet må betale gebyr til staten for saksbehandling og kontroll. Gebyrene kan ikke være høyere enn myndighetenes faktiske kostnader. Utgifter til analyser av prøver kommer i tillegg.AI

Endret 3. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåForurensningsforskriften § 39-8Forurensningsforskriften § 39-4

§ 39-4

Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser

For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser: Sats 2026 1 kr 473 100 2 kr 331 200 3 kr 236 500 4 kr 141 900 5 kr 94 600 6 kr 47 300 7 kr 23 700 8 kr 14 100 9 kr 9 500

Det skal betales gebyr til statskassen for arbeid med å fastsette nye tillatelser eller endre eksisterende tillatelser. Gebyrene følger bestemte satser for 2026.AI

Endret 5. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (20)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 des 2006 nr. 1666 (i kraft 1 jan 2007), 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2020), 17 nov 2020 nr. 2729 (i kraft 1 jan 2021), 30 nov 2021 nr. 3635 (i kraft 1 jan 2022), 27 okt 2022 nr. 2029 (i kraft 1 jan 2023), 6 des 2023 nr. 1965 (i kraft 1 jan 2024), 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024), 5 des 2024 nr. 2935 (i kraft 1 jan 2025), 14 nov 2025 nr. 2414 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 7 →

§ 39-5

Gebyr for arbeid med egenkontrollrapporter

For arbeid med egenkontrollrapporter fra petroleumsvirksomheter til havs skal det betales gebyr tilsvarende sats 1, 3 eller 5 i § 39-7. For arbeid med egenkontrollrapporter fra andre virksomheter enn petroleumsvirksomheter til havs skal det betales gebyr tilsvarende sats 6 i § 39-7. Gebyr etter denne bestemmelsen skal betales for arbeid med hver enkelt egenkontrollrapport.

Det skal betales gebyr til statskassen for arbeid med egenkontrollrapporter. Gebyret varierer avhengig av om rapporten kommer fra petroleumsvirksomheter til havs eller andre virksomheter. Det betales et eget gebyr for hver rapport.AI

Endret 23. august 2023 · i kraft 21. august 2023
Endringshistorikk (13)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 des 2006 nr. 1666 (i kraft 1 jan 2007), 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), tilføyd ved forskrift 21 aug 2023 nr. 1350.

Se ogsåForurensningsforskriften § 39-7

§ 39-6

Gebyr for dokumenttilsyn

Ved dokumenttilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser: Sats 2026 1 kr 51 100 2 kr 40 900 3 kr 30 600 4 kr 20 400 5 kr 10 200 6 kr 5 100

Det skal betales gebyr til statskassen når det gjennomføres dokumenttilsyn. Gebyrstørrelsen følger fastsatte satser for 2026.AI

Endret 5. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 des 2006 nr. 1666 (i kraft 1 jan 2007), 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), tilføyd ved forskrift 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrift 5 des 2024 nr. 2935 (i kraft 1 jan 2025), 14 nov 2025 nr. 2414 (i kraft 1 jan 2026).
§ 39-7

Gebyr for tilsyn av inntil en dags varighet i virksomheter

Ved tilsyn av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser: Sats 2026 1 kr 53 800 2 kr 43 100 3 kr 32 300 4 kr 21 600 5 kr 10 800 6 kr 5 300 Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.

Virksomheter må betale et gebyr til statskassen for tilsyn med en varighet på inntil én dag. Dette gjelder også når forurensningsmyndigheten deltar på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale øvelser.AI

Endret 5. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (20)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2020), 17 nov 2020 nr. 2729 (i kraft 1 jan 2021), 30 nov 2021 nr. 3635 (i kraft 1 jan 2022), 27 okt 2022 nr. 2029 (i kraft 1 jan 2023), 21 aug 2023 nr. 1350, 6 des 2023 nr. 1965 (i kraft 1 jan 2024), 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024), 5 des 2024 nr. 2935 (i kraft 1 jan 2025), 14 nov 2025 nr. 2414 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForurensningsforskriften § 39-1referert av 2 →

§ 39-8

Gebyr for flerdagstilsyn

Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser: Sats 2026 1 kr 376 800 2 kr 296 000 3 kr 215 300 4 kr 161 400 5 kr 80 800 6 kr 53 800

Det skal betales et gebyr til statskassen når det gjennomføres flerdagstilsyn. Gebyret følger fastsatte satser for år 2026.AI

Endret 5. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (20)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 des 2006 nr. 1666 (i kraft 1 jan 2007), 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2020), 17 nov 2020 nr. 2729 (i kraft 1 jan 2021), 30 nov 2021 nr. 3635 (i kraft 1 jan 2022), 27 okt 2022 nr. 2029 (i kraft 1 jan 2023), 6 des 2023 nr. 1965 (i kraft 1 jan 2024), 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024), 5 des 2024 nr. 2935 (i kraft 1 jan 2025), 14 nov 2025 nr. 2414 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 3 →

§ 39-9

Tidsavgrensede tilsynsaksjoner

Forurensningsmyndigheten kan bestemme at det i forbindelse med tidsavgrensede kontrollaksjoner, gjennomført av eller i samråd med Miljødirektoratet, ikke skal tas gebyr.

Forurensningsmyndigheten kan velge å ikke kreve gebyr for tidsavgrensede kontrollaksjoner. Dette gjelder når aksjonene utføres av eller i samråd med Miljødirektoratet.AI

Endret 22. november 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017).
§ 39-10

Unntak

Når særlige grunner foreligger kan forurensningsmyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 39-4 til § 39-8.

Forurensningsmyndigheten kan velge å redusere eller slette gebyret for arbeid med tillatelser og kontroll hvis det finnes spesielle grunner for dette.AI

Endret 14. desember 2006 · i kraft 1. januar 2007
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForurensningsforskriften § 39-4Forurensningsforskriften § 39-8

§ 39-11

Endring av gebyrsatsene

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan justere gebyrsatsene basert på endringer i konsumprisindeksen. Den nye satsen rundes av til nærmeste 100 kroner og gjelder fra 1. januar året etter.AI

Endret 14. desember 2006 · i kraft 1. januar 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 40. Særlige regler om miljøskader

§ 40-1

Virkeområde

Dette kapitlet gjelder for miljøskader eller overhengende fare for slike forårsaket av forurensende virksomhet. Dette kapitlet omfatter ikke ansvar for skader forårsaket av uhell som faller inn under anvendelsesområdet for de angitte konvensjonene i vedlegg 1.

Reglene gjelder for miljøskader eller fare for slike skader som skyldes forurensende virksomhet. Enkelte uhell som dekkes av spesielle konvensjoner i vedlegg 1 er ikke omfattet.AI

Endret 5. juli 2013 · i kraft 3. juli 2013
§ 40-2

Definisjoner

Med miljøskade menes i dette kapitlet enhver skade forårsaket av forurensende virksomhet a) som har betydelige negative virkninger på arter og habitater, b) som har betydelige negative virkninger på vannets økologiske, kjemiske og/eller kvantitative tilstand, og/eller økologiske potensial, som definert i vannforskriften, eller c) som forårsaker en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt som følge av direkte eller indirekte innføring, i, på eller under jord, av stoffer, preparater, organismer eller mikroorganismer (overflate og grunnvann). Den ansvarlige etter dette kapitlet tilsvarer begrepet den ansvarlige etter forurensningsloven § 7.

Denne bestemmelsen forklarer hva som regnes som en miljøskade. Det gjelder skader fra forurensende virksomhet som rammer natur, vann eller utgjør en betydelig risiko for menneskers helse.AI

Endret 5. juli 2013 · i kraft 3. juli 2013

Se ogsåForurensningsloven § 7

§ 40-3

Forurensningsmyndighet

Forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet er Miljødirektoratet, statsforvalteren eller Kystverket i tråd med den til enhver tid gjeldende ansvarsfordeling, eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.

Denne bestemmelsen bestemmer hvem som er forurensningsmyndighet i saker om miljøskader. Det er Miljødirektoratet, statsforvalteren, Kystverket eller andre som departementet bestemmer.AI

Endret 5. juli 2013 · i kraft 3. juli 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
§ 40-4

Forholdet til forurensningsloven

Dette kapitlet medfører ingen begrensninger i de plikter som ellers følger av forurensningsloven eller vedtak truffet med hjemmel i loven.

Reglene i dette kapitlet begrenser ikke pliktene som følger av forurensningsloven eller vedtak basert på denne loven.AI

Endret 5. juli 2013 · i kraft 3. juli 2013
§ 40-5

Forebyggende tiltak

Ved overhengende fare for miljøskade skal den ansvarlige gjennomføre tiltak i henhold til bestemmelsen i forurensningsloven § 7 annet ledd. Den ansvarlige skal varsle forurensningsmyndigheten i henhold til reglene fastsatt i forskrift om varsling av akutt forurensning mv. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige forebyggende tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak i henhold til forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene i denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse.

Den ansvarlige skal iverksette tiltak og varsle myndighetene dersom det er overhengende fare for miljøskade. Myndighetene kan kreve informasjon, pålegge tiltak eller gjennomføre nødvendige tiltak selv.AI

Endret 5. juli 2013 · i kraft 3. juli 2013

Se ogsåForurensningsloven § 7Forurensningsloven § 49Forurensningsloven § 74

§ 40-6

Avbøtende tiltak

Dersom det er inntrådt en miljøskade skal den ansvarlige straks varsle forurensningsmyndigheten, og skal umiddelbart gjennomføre tiltak i henhold til forurensningsloven § 7 annet ledd annen og tredje setning. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige tiltak etter forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene etter denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse.

Den som er ansvarlig for en miljøskade må varsle forurensningsmyndigheten med en gang og sette i verk tiltak. Myndigheten kan kreve informasjon og pålegge tiltak, eller gjennomføre tiltakene selv.AI

Endret 5. juli 2013 · i kraft 3. juli 2013

Se ogsåForurensningsloven § 7Forurensningsloven § 49Forurensningsloven § 74referert av 1 →

§ 40-7

Fastsettelse av avbøtende tiltak

Dersom ikke forurensningsmyndigheten har stilt krav om tiltak eller selv har gjennomført tiltak etter § 40-6, skal den ansvarlige legge fram en plan for forurensningsmyndigheten om avbøtende tiltak i samsvar med vedlegg 2. Forurensningsmyndigheten fastsetter de avbøtende tiltak som skal gjennomføres i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd etter at planen har vært på høring til berørte parter. Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven gjelder så langt den rekker.

Den ansvarlige må legge fram en plan for tiltak som skal begrense miljøskaden hvis myndighetene ikke allerede har gjort det. Myndighetene bestemmer hvilke tiltak som skal gjennomføres etter at planen er sendt på høring til berørte parter.AI

Endret 5. juli 2013 · i kraft 3. juli 2013

Se ogsåForurensningsforskriften § 40-6Forurensningsloven § 7

§ 40-8

Kostnadsansvar

Den ansvarlige skal bære kostnadene ved gjennomføring av forebyggende og avbøtende tiltak for miljøskade etter reglene i forurensningsloven. Forurensningsmyndigheten skal kreve sine utgifter refundert av den ansvarlige etter reglene i forurensningsloven § 74 og § 76.

Den som er ansvarlig for en miljøskade, må betale for tiltak som forebygger eller begrenser skaden. Myndighetene kan kreve at utgiftene deres blir betalt tilbake av den ansvarlige.AI

Endret 5. juli 2013 · i kraft 3. juli 2013

Se ogsåForurensningsloven § 74Forurensningsloven § 76 første ledd

Vedlegg 2. Utbedring av miljøskader

§ 40-x

Vedlegg 2. Utbedring av miljøskader — opphevet, ikke lenger i kraft.

Del 11. Felles bestemmelser

Kapittel 41. Tilsyn, klage, straff mv.

§ 41-1

Forholdet mellom generelle og særskilte bestemmelser

Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse hvis ikke annet er særskilt bestemt i de andre kapitlene i forskriften.

Reglene i dette kapitlet gjelder med mindre det står noe annet i de andre kapitlene i forskriften.AI

§ 41-2

Opplysningsplikt

Reglene om opplysningsplikt i forurensningsloven § 49 og produktkontrolloven § 5 gjelder tilsvarende for så vidt det er nødvendig for å kontrollere og sikre overholdelse av bestemmelsene i denne forskriften. Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen kan gi pålegg om opplysningsplikt innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.

Visse myndigheter kan kreve informasjon for å kontrollere at reglene i denne forskriften blir fulgt. Dette gjelder for Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 49Produktkontrolloven § 5

§ 41-3

Tilsyn

Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes innenfor sine respektive myndighetsområder. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med bestemmelsene i kapitlene 20 og 23.

Bestemmelsen fastslår hvem som har ansvar for å kontrollere at reglene i forskriften og tilhørende vedtak blir fulgt. Ulike direktorater har ansvar for ulike områder, inkludert Sjøfartsdirektoratet for spesifikke kapitler.AI

Endret 4. juli 2007 · i kraft 1. juli 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).
§ 41-4

Unntak

Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak fra denne forskriften innenfor sine respektive myndighetsområder.

Visse myndigheter har lov til å gjøre unntak fra reglene i denne forskriften innenfor sine egne ansvarsområder.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).
§ 41-5

Klage

Vedtak truffet av kommunen i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til statsforvalteren. Vedtak truffet av statsforvalteren i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljødirektoratet. Vedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Vedtak truffet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften og innenfor direktoratets myndighetsområde kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Vedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet i medhold av denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Vedtak truffet av Kystverket i medhold av denne forskriften kan påklages til Fiskeri- og kystdepartementet. Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages, unntatt etter forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Bestemmelsen forklarer hvem man kan klage til dersom man er uenig i et vedtak gjort etter denne forskriften. Den viser hvilken instans som er klageorgan for de ulike myndighetene. Som hovedregel kan ikke vedtaket fra klageinstansen påklages videre.AI

Endret 19. februar 2009 · i kraft 5. februar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 5 feb 2009 nr. 186, 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første ledd

§ 41-6

Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 eller produktkontrolloven § 13 innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.

Myndighetene kan vedta tvangsmulkt for å sikre at reglene i forskriften eller konkrete vedtak blir fulgt. Dette gjelder for Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen.AI

Endret 4. juli 2007 · i kraft 1. juli 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Se ogsåForurensningsloven § 73Produktkontrolloven § 13

§ 41-7

Straff

Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, straffes etter forurensningsloven kapittel 10 eller produktkontrolloven § 12 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.

Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften eller å ikke følge vedtak fattet etter forskriften. Straffen følger forurensningsloven eller produktkontrolloven, med mindre det finnes strengere regler.AI

Endret 4. juli 2007 · i kraft 1. juli 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007).

Se ogsåProduktkontrolloven § 12

§ 41-8

Fordeling av myndighet

I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er tildelt myndighet for det som angår radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall jf. § 4 og § 5 i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Bestemmelsen forklarer hvem som har myndighet til å håndtere forurensning. Dette inkluderer instanser utpekt gjennom tidligere vedtak i departementet eller direktoratet, samt et eget organ for radioaktiv forurensning og avfall.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåForskrift om radioaktiv forurensning og avfall § 4Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall § 5

Kapittel 41A. Overtredelsesgebyr

§ 41A-1

Overtredelser av forurensningsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan overfor virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven § 11 ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved overtredelse av følgende bestemmelser: a) forurensningsloven § 7 første ledd b) forurensningsloven § 7 andre ledd c) vilkår i tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven § 11. For virksomhet på kontinentalsokkelen gjelder første ledd med de begrensningene som følger av forurensningsloven § 4.

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan gi gebyr til virksomheter som bryter regler om forurensning eller ikke følger vilkårene i utslippstillatelsen sin. For virksomhet på kontinentalsokkelen gjelder dette med visse begrensninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587 (i kraft straks, men 1 jan 2025 for statsforvalteren).

Se ogsåForurensningsloven § 11Forurensningsloven § 7Forurensningsloven § 4

§ 41A-1a

Overtredelser av forurensningsloven ved radioaktiv forurensning som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ved overtredelser som medfører radioaktiv forurensning eller fare for radioaktiv forurensning ilegge den ansvarlige overtredelsesgebyr ved overtredelse av følgende bestemmelser: a) forurensningsloven § 7 første ledd, b) forurensningsloven § 7 andre ledd c) vilkår i tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven § 11 d) forurensningsloven § 20 første ledd e) forurensningsloven § 20 tredje ledd første punktum f) forurensningsloven § 40. For virksomheter på kontinentalsokkelen gjelder første ledd med de begrensinger som følger av forurensningsloven § 4.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan gi gebyr dersom det skjer radioaktiv forurensning eller det er fare for det. Dette gjelder ved brudd på bestemte regler i forurensningsloven eller brudd på vilkår i en tillatelse.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 5 des 2025 nr. 2428.

Se ogsåForurensningsloven § 7Forurensningsloven § 11Forurensningsloven § 20Forurensningsloven § 40referert av 1 →

§ 41A-2

Overtredelser av aktivitetsforskriften som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i forskrift 29. april 2010 nr. 613 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr: a) § 56 og § 57 i kapittel X om overvåking av det ytre miljøet b) bestemmelsene i kapittel XI om utslipp til ytre miljø mv., med unntak av § 66a og § 70a. c) § 72a i kapittel XII om avfall mv.

Miljødirektoratet kan gi overtredelsesgebyr dersom visse regler i aktivitetsforskriften brytes. Dette gjelder spesifikt regler om overvåking av det ytre miljøet, utslipp og avfall.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Se ogsåAktivitetsforskriften § 56Aktivitetsforskriften § 57Aktivitetsforskriften § 66aAktivitetsforskriften § 70a

§ 41A-3

Overtredelsesgebyr for foretak

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.

Bedrifter kan få bot i form av overtredelsesgebyr hvis noen som jobber for bedriften har brutt reglene. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson blir holdt ansvarlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

referert av 1 →

§ 41A-4

Ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn til a) lovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljø b) om den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbrudd c) momentene som nevnt i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak. Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.

Denne regelen forklarer hvordan man bestemmer om det skal gis overtredelsesgebyr og hvor høyt dette skal være. Det tas hensyn til hvor alvorlig lovbruddet er, om det har vært risiko for helse eller miljø, og om det er gjort lignende lovbrudd tidligere.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Se ogsåForvaltningsloven § 44Forvaltningsloven § 46referert av 1 →

Kapittel 42. Ikrafttreden

§ 42-1

Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. juli 2004, hvis ikke annet følger av særskilte bestemmelser i det enkelte kapittel. Fra samme tidspunkt oppheves: -) forskrift 15. november 1977 nr. 1 om forsøk med olje, -) forskrift 5. august 1982 nr. 1219 om lagring av olje eller andre skadelige stoffer i skip, -) forskrift 11. juli 1983 nr. 1327 om meldeplikt etter forurensningsloven, -) forskrift 1. oktober 1983 nr. 1566 om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler, -) forskrift 1. juli 1985 nr. 1424 om utslipp av skyllevann og svartlut fra halmlutingsanlegg, -) forskrift 3. april 1989 nr. 249 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt, -) forskrift 7. juli 1989 nr. 545 om forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet, -) forskrift 24. juli 1992 nr. 584 om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri, -) forskrift 23. september 1994 nr. 902 om amalgamholdig avløpsvann og amalgamholdig avfall fra tannklinikker og tannlegekontorer, -) forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, -) forskrift 28. juli 1995 nr. 961 om gjennomføring av direktivene i EØS-avtalens vedlegg XX om utslipp av farlige stoffer til vann, -) forskrift 17. september 1996 nr. 912 om rensing av avløpsvatn, -) forskrift 31. januar 1996 nr. 127 om innkreving av gebyrer til statskassen for Statens forurensningstilsyns konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt, -) forskrift 31. januar 1997 nr. 102 om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, -) forskrift 4. desember 1997 nr. 1442 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag, -) forskrift 4. desember 1997 nr. 1443 om forbud mot forbrenning til sjøs, -) forskrift 12. juni 1998 nr. 663 om forbud mot utslipp av kloakk m.m. fra skip i vassdrag og kystnære områder, -) forskrift 25. mars 1999 nr. 508 om forurensninger fra asfaltverk, -) forskrift 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg, -) forskrift 1. oktober 2001 nr. 1139 om begrensning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) forårsaket av bruk av organiske løsemidler, -) forskrift 8. oktober 2001 nr. 1206 om svovelinnhold i ulike oljeprodukter, -) forskrift 10. oktober 2001 nr. 1207 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning, -) forskrift 16. april 2002 nr. 362 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven, -) forskrift 4. oktober 2002 nr. 1088 om lokal luftkvalitet, -) forskrift 4. oktober 2002 nr. 1089 om grenseverdier for støy, -) forskrift 28. november 2002 nr. 1669 om regulering av forurensning fra vask og impregnering av oppdrettsnøter, -) forskrift 20. desember 2002 nr. 1727 om utslipp fra krematorier, -) forskrift 21. mars 2003 nr. 413 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS), -) forskrift 12. oktober 2003 nr. 1243 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip, -) forskrift 5. april 2004 nr. 614 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med reglene for nedgravde oljetanker?

Reglene skal hindre forurensning fra oljetanker som er gravd ned i bakken. Dette gjøres ved å stille krav til tankenes kvalitet, tilstand og at de må kontrolleres regelmessig.

Åpne § 1-1
Hvor stor må en nedgravd oljetank være for at reglene skal gjelde?

Reglene gjelder for nedgravde oljetanker som kan romme mer enn 3200 liter olje i utvalgte områder. Kommunen bestemmer nøyaktig hvilke områder reglene gjelder for, og kan i noen tilfeller inkludere mindre tanker.

Åpne § 1-2
Hva regnes som en nedgravd oljetank?

Bestemmelsen forklarer hva som menes med olje, nedgravde oljetanker og hvem som er ansvarlig for dem. Den definerer også spesifikke tanktyper som GUP-tanker og korrosjonsbeskyttede ståltanker.

Åpne § 1-3
Hvilken standard skal nedgravde oljetanker følge?

Oljetanker som graves ned skal følge gjeldende Norsk Standard. Hvis tanken krever spesielle forholdsregler for å unngå lekkasje under transport eller installasjon, skal produsenten legge ved en skriftlig instruks.

Åpne § 1-4
Hva må gjøres for å sikre at en nedgravd oljetank er i god stand?

Den som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må kontrollere at tanken er i god stand. Dette kan skje gjennom periodiske kontroller eller automatisk overvåkning. Tanker som ikke er i god stand må utbedres eller tas ut av bruk.

Åpne § 1-5
Hvor ofte må en enkeltbunnet ståltank kontrolleres?

Nedgravde oljetanker skal gjennomgå regelmessige tilstandskontroller for å hindre forurensning. Tidspunktene for når kontrollene skal skje, avhenger av hvilken type tank det er snakk om.

Åpne § 1-6
Hva skal skje med en nedgravd oljetank som ikke lenger er i bruk?

Nedgravde oljetanker som ikke brukes skal tømmes for olje. Tanker som tas permanent ut av bruk skal som hovedregel graves opp og tømmes, eller i visse tilfeller fylles med sand eller grus etter tillatelse fra kommunen.

Åpne § 1-8
Må jeg gi beskjed til kommunen hvis jeg har en nedgravd oljetank?

Den som er ansvarlig for en nedgravd oljetank må gi skriftlig melding til kommunen om tanken. Dette gjelder både for nye tanker, eksisterende tanker og når en tank tas ut av bruk.

Åpne § 1-9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020

  8. 2019

  9. 2018

  10. 2017

  11. 2016

  12. 2015

  13. 2014

  14. 2013

  15. 2012

  16. 2011

    • 9. desember 2011i kraft 1. januar 2012Endr. i forurensningsforskriften6 §§ endret: § 39-1, § 39-4, § 39-5, § 39-6, § 39-7, § 39-8Miljøverndepartementet
    • 15. juli 2011i kraft 24. juni 2011Endr. i forurensningsforskriften8 §§ endret: § 7-4, § 7-7, § 7-8, § 7-9, § 7-10, § 7-11, § 7-12, § 7-15Miljøverndepartementet

  17. 2010

  18. 2009

  19. 2007

  20. 2006

  21. 2005

  22. 2004

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 29 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i svalbardmiljøloven

Stortinget · 12. desember 2011

Innst. 133 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om lov om kommunale vass- og avløpsanlegg

Stortinget · 8. desember 2011

Innst. 75 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i svalbardmiljøloven

Stortinget · 24. november 2011

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forurensningsforskriften.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.