Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endringer:

Ny del 7A, kapittel 35 skal lyde:

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 74. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21at (direktiv 2009/31/EF) om geologisk lagring av CO 2 og om endringer i direktiv 85/337/EØF, 2000/60/EF, 2001/80/EF, 2004/35/EF, 2006/12/EF, 2008/1/EF og forordning (EF) nr. 1013/2006.

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å gi en rettslig ramme for en miljøsikker geologisk lagring av CO 2 som et tiltak for å motvirke klimaendringer.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder geologisk lagring av CO 2 . Bestemmelsene gjelder likevel ikke lagring av CO 2 som ledd i forskning, utvikling eller utprøving av nye produkter og prosesser med en samlet påtenkt lagringsvolum under 100 000 tonn.

geologisk lagring av CO 2 : injeksjon etterfulgt av lagring av CO 2 -strømmer i underjordiske eller undersjøiske geologiske formasjoner geologisk formasjon: en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller litostratigrafiske underinndelinger lagringslokalitet: et bestemt område innenfor en geologisk formasjon som anvendes til geologisk lagring av CO 2 og tilhørende overflate- og injeksjonsinstallasjoner lagringskompleks: lagringslokalitet og de geologiske omgivelser som kan ha betydning for sikkerheten ved lagringen vannsøyle: den kontinuerlige vertikale vannmengde fra overflaten til bunnsedimentene i en vannmasse hydraulisk enhet: et hydraulisk forbundet porevolum hvor trykkommunikasjon kan måles teknisk, og som er omgitt av strømningsbarrierer (forkastninger eller litologiske grenser). En hydraulisk enhet kan være ett reservoar eller bestå av flere reservoarer og den omgivende bergarten CO 2 -strøm: massestrømmen av CO 2 og eventuelle tilfeldig medfølgende stoffer fra CO 2 -fangstprosesser migrasjon: bevegelse av CO 2 i lagringskomplekset lekkasje: frigjøring av CO 2 fra lagringskomplekset vesentlig endring: en endring ikke omhandlet i lagringstillatelsen og som kan ha betydning for miljøet eller menneskers helse vesentlig uregelmessighet: en uregelmessighet i injeksjons- eller lagringsoperasjonen eller i selve lagringskompleksets tilstand som innebærer en fare for lekkasje eller en risiko for miljøet eller menneskers helse vesentlig risiko: en risiko for skade på miljøet eller menneskers helse som ikke kan overses uten at formålet om miljøsikker geologisk lagring av CO 2 kommer i fare. I vurderingen av om det foreligger en vesentlig risiko er det nødvendig å ta hensyn til både sannsynligheten for at skade inntreffer og det omfanget skaden vil få dersom den inntreffer operatør: den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige driften av virksomheten.

Den som skal injisere og lagre CO 2 i geologiske formasjoner, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet.

Før tillatelse gis skal ESA få anledning til å uttale seg. Dette skjer ved at Miljødirektoratet sender søknad om tillatelse jf. § 35-5 til ESA senest en måned etter mottakelse. Finner Miljødirektoratet at vilkårene for tillatelse er oppfylt, skal den sende utkast til tillatelse til ESA som innen fire måneder kan gi en uttalelse.

alle relevante krav i dette kapittel er oppfylt den geologiske formasjonen er egnet som lagringslokalitet den omsøkte virksomheten innebærer ikke noen vesentlig risiko, som definert i § 35-3 bokstav l operatøren er finansielt solid og pålitelig og operatøren og personalet har nødvendig faglig og teknisk kompetanse potensielle gjensidige trykkpåvirkninger mellom lagringslokaliteter i samme hydrauliske enhet er av en slik karakter at lokalitetene på samme tid kan oppfylle kravene i dette kapittel.

Tillatelse skal ikke gis til lagring i vannsøylen.

den potensielle operatørs navn og adresse dokumentasjon for den potensielle operatørs tekniske kompetanse karakteristikk av lagringslokaliteten og -komplekset og en vurdering av den forventede sikkerhet ved lagringen i samsvar med kriteriene i vedlegg I den totale mengde CO 2 som skal injiseres og lagres, forventede kilder og transportmetoder, CO 2 -strømmenes sammensetning, injeksjonsrater og -trykk samt injeksjonsanleggenes beliggenhet beskrivelse av tiltak for å forebygge vesentlige uregelmessigheter forslag til overvåkingsplan i samsvar med kravene i § 35-9, jf. vedlegg II forslag til plan for utbedrende tiltak ved uregelmessigheter forslag til foreløpig plan for etterdrift i samsvar med kravene i vedlegg II konsekvensutredning for tiltaket dokumentasjon for at den finansielle sikkerhetsstillelse etter § 35-15 vil være gyldig og effektiv innen injeksjonen starter program for beregning og måling av virksomhetens kvotepliktige utslipp i samsvar med krav i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser § 2-1.

operatørens navn og adresse lagringslokalitetens og lagringskompleksets nøyaktige beliggenhet og avgrensning samt informasjon om den hydrauliske enhet krav til lagringsoperasjonen, den totale mengde CO 2 som kan lagres, grenseverdier for reservoartrykket og grenseverdier for injeksjonsrater og -trykk krav til CO 2 -strømmens sammensetning og til prosedyren for mottakelse av CO 2, jf. § 35-11, og om nødvendig ytterligere krav til injeksjon og lagring for å forebygge vesentlige uregelmessigheter den godkjente overvåkingsplan, krav til gjennomføring av planen, krav om oppdatering av planen, jf. § 35-9, og krav til rapportering, jf. § 35-10 krav om å underrette Miljødirektoratet ved vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje, den godkjente plan for utbedrende tiltak og krav om å gjennomføre denne ved vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje, jf. § 35-12 betingelser for nedlukking og den godkjente foreløpige etterdriftsplan som er omhandlet i § 35-13 bestemmelser om endringer, revurdering, oppdatering og tilbaketrekning av tillatelsen, jf. § 35-7 krav om opprettelse og opprettholdelse av finansiell sikkerhetsstillelse eller tilsvarende, jf. § 35-15.

Operatøren skal gi melding til Miljødirektoratet om planlagte endringer i driften av lagringslokaliteten, herunder også ved endring av operatør.

Miljødirektoratet har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til at det har forekommet eller er fare for vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje, Miljødirektoratet har fått varsel om eller på annen måte kjennskap til at kravene i tillatelsen ikke overholdes eller ny vitenskapelig kunnskap eller teknologiske fremskritt indikerer at det er nødvendig å omgjøre tillatelsen.

Dersom tillatelsen kalles tilbake skal Miljødirektoratet enten utstede en ny tillatelse eller lukke lagringslokaliteten, jf. § 35-13 første ledd bokstav c.

Inntil utstedelse av en ny tillatelse, overtar staten midlertidig alle juridiske forpliktelser vedrørende mottakelseskriterier, overvåking, utbedrende tiltak og innlevering av kvoter i henhold til klimakvoteloven. Staten inndriver eventuelle omkostninger hos den tidligere operatør gjennom innløsning av den finansielle sikkerhetsstillelse, jf. § 35-15. Ved nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med § 35-13 første ledd bokstav c, kommer § 35-13 fjerde ledd til anvendelse.

Operatøren kan kun injisere og lagre CO 2 -strømmer som i all hovedsak består av CO 2 . Avfall eller andre stoffer kan ikke tilsettes CO 2 -strømmen for fjerning ved deponering. En CO 2 -strøm kan imidlertid inneholde tilfeldig medfølgende stoffer fra kilden, fangst- eller injiseringsprosessen og sporingsstoffer tilsatt for overvåking av CO 2 -migrasjon.

skade lagringslokalitetens eller den tilhørende transportinfrastrukturs integritet eller innebære en vesentlig risiko, som definert i § 35-3 bokstav l.

Operatøren må sørge for at CO 2 -strømmens sammensetning og innhold av korrosive stoffer analyseres og at det gjennomføres en risikovurdering som viser om forurensningsnivået er i samsvar med kravene i første ledd.

Operatøren skal føre et register over mottatte og injiserte CO 2 -strømmer med angivelse av mengde og karakteristikk, herunder strømmenes sammensetning.

sammenligne den faktiske og modellerte oppførsel av formasjonsvannet og CO 2 identifisere vesentlige uregelmessigheter identifisere migrasjon av CO 2 identifisere lekkasje av CO 2 fra lagringskomplekset og utslipp av CO 2 til vannsøylen eller atmosfæren identifisere vesentlige negative virkninger for miljøet rundt, spesielt for drikkevann, befolkningen eller brukerne av den omliggende biosfære vurdere effektiviteten av utbedrende tiltak truffet i medhold av § 35-12 oppdatere vurderingen av lagringskompleksets sikkerhet og integritet på kort og lang sikt, herunder om den lagrede CO 2 vil forbli fullstendig og permanent innesluttet.

Overvåkingen foretas på grunnlag av en overvåkingsplan, utarbeidet av operatøren etter kravene i vedlegg II samt de nærmere bestemmelsene om beregning og måling i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften), forelagt for og godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 35-5 første ledd bokstav f og § 35-6 første ledd bokstav e.

Planen skal oppdateres etter kravene i vedlegg II og under alle omstendigheter hvert femte år for å ta hensyn til endringer i den vurderte fare for lekkasje og risiko for miljøet og menneskers helse, ny vitenskapelig kunnskap og forbedringer innenfor best tilgjengelig teknologi. Oppdaterte planer skal forelegges Miljødirektoratet for godkjennelse.

alle de i rapporteringsperioden innhentede resultater av overvåkingen etter § 35-9, herunder opplysninger om den anvendte overvåkingsteknologi opplysninger om CO 2 -strømmer som er mottatt og injisert i rapporteringsperioden og registrert i samsvar med § 35-8 siste ledd med angivelse av mengde, karakteristikk og sammensetning dokumentasjon på etablering og opprettholdelse av finansiell sikkerhetsstillelse i samsvar med § 35-15 og § 35-6 første ledd bokstav i opplysninger som er relevante for å vurdere om operatøren overholder vilkårene i tillatelsen og for bedre kjennskap til atferden til CO 2 i lagringslokaliteten.

Miljødirektoratet skal føre tilsyn minst en gang i året inntil tre år etter nedlukking og deretter hvert femte år inntil ansvaret er overdratt til staten. Ved tilsynet skal Miljødirektoratet undersøke relevante injeksjons- og overvåkingsanlegg samt alle relevante virkninger av lagringskomplekset på miljøet og menneskes helse.

Ikke-rutinemessig tilsyn skal også gjennomføres dersom Miljødirektoratet har fått varsel om eller kjennskap til lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter, jf. § 35-12 første ledd eller rapportene etter § 35-10 viser at vilkårene for tillatelse ikke overholdes.

Etter hvert tilsyn skal Miljødirektoratet utarbeide en rapport om tilsynsresultatene. I rapporten vurderes det hvorvidt dette kapitlets bestemmelser er overholdt, og om ytterligere tiltak er nødvendig. Rapporten skal oversendes operatøren og gjøres tilgjengelig for offentligheten senest to måneder etter gjennomført tilsyn.

Operatøren skal ved vesentlige uregelmessigheter straks underrette Miljødirektoratet og treffe de nødvendige utbedrende tiltak.

Hvis operatøren ikke gjennomfører de nødvendige utbedrende tiltak, skal Miljødirektoratet selv gjennomføre de nødvendige tiltak og inndrive utgiftene hos operatøren gjennom innløsning av den stilte finansielle sikkerhet, jf. § 35-15.

tillatelsens betingelser for nedlukking er oppfylt Kongen samtykker i nedstengning på grunnlag av søknad fra operatøren, Miljødirektoratet pålegger nedlukking etter tilbakekall av tillatelse, jf. § 35-7.

Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med første ledd bokstav a eller b og frem til ansvaret for lagringslokaliteten overdras til staten i samsvar med § 35-14 første og andre ledd, er operatøren fortsatt ansvarlig for overvåking, rapportering og utbedrende tiltak i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Videre er operatøren ansvarlig for overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene klimakvoteloven § 12. Operatøren er også ansvarlig for å forsegle lagringslokaliteten og fjerne injeksjonsanleggene.

Forpliktelsene i annet ledd oppfylles på grunnlag av en etterdriftsplan som er utarbeidet av operatøren ut fra den beste praksis på området og i overensstemmelse med kravene i vedlegg II. Før nedlukkingen av en lagringslokalitet i medhold av første ledd bokstav a eller b, skal den foreløpige etterdriftsplanen som inngår i tillatelsen etter § 35-6 om nødvendig oppdateres i henhold til risikoanalyse, beste praksis og teknologiske forbedringer og deretter forelegges Miljødirektoratet for godkjennelse som den endelige etterdriftsplan.

Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med første ledd bokstav c, er staten ansvarlig for overvåking og utbedrende tiltak etter bestemmelsene i dette kapittel og overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene i klimakvoteloven § 12.

Etterdriftskravene oppfylles av staten på grunnlag av den foreløpige etterdriftsplan, som inngår i tillatelsen etter § 35-6, og som om nødvendig oppdateres.

Staten inndriver omkostningen i forbindelse med de i fjerde ledd nevnte tiltak hos operatøren gjennom innløsning av den finansielle sikkerhetsstillelse, jf. § 35-15.

Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med § 35-13 første ledd bokstav a eller b, kan operatøren kreve at alle forpliktelser vedrørende overvåking og utbedrende tiltak i henhold til kravene i dette kapittel og overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene i klimakvoteloven, overføres til staten. Olje- og energidepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om hvilke vilkår som må være oppfylt for at ansvarsoverdragelse kan finne sted.

Ved søknad om tillatelse skal den potensielle operatør på grunnlag av nærmere bestemmelser fastsatt av Miljødirektoratet, dokumentere at det kan foretas egnede disposisjoner i form av sikkerhetsstillelse eller tilsvarende for å sikre at alle forpliktelser som følger av dette kapittel, herunder bestemmelsene om nedlukkingsprosedyrer og etterdrift og eventuelle forpliktelser etter klimakvoteloven, kan oppfylles. Den finansielle sikkerhetsstillelsen skal være gyldig og effektiv innen injeksjonen starter. Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet vil i fellesskap ta stilling til den finansielle sikkerhetsstillelse.

Den finansielle sikkerhetsstillelsen tilpasses med jevne mellomrom for å ta hensyn til endringer i fare for lekkasje og antatte omkostninger.

Når en lagringslokalitet lukkes ned etter § 35-13 første ledd bokstav a eller b, skal den finansielle sikkerhetsstillelsen være gyldig og effektiv frem til ansvaret for lagringslokaliteten er overdratt til staten etter § 35-14. Når en tillatelse kalles tilbake skal den finansielle sikkerhetsstillelsen være gyldig og effektiv frem til en ny tillatelse er gitt eller lagringslokaliteten er lukket ned og staten har fått inndrevet sine omkostninger i samsvar med § 35-13 sjette ledd.

Senest 1. januar 2016 skal lagringslokaliteter som var i bruk da bestemmelsene i dette kapitlet trådte i kraft, drives i samsvar med kravene i dette kapittel. Dette innebærer at eksisterende lagringslokaliteter med tillatelse etter forurensingsloven § 11 må søke om å få sine tillatelser endret innen denne dato.

Karakterisering og vurdering av lagringslokalitet iht. § 35-5 skal gjennomføres i tre trinn, og i samsvar med best praksis på tidspunktet vurderingen foretas og i henhold til kriterier angitt i dette vedlegg. Miljødirektoratet kan tillate avvik fra ett eller flere av disse kriteriene dersom operatøren har demonstrert at omfanget av karakteriseringen og vurderingen er tilstrekkelig til at utfallet av beslutninger som skal foretas iht. § 35-5 ikke påvirkes.

Tilstrekkelig mengde data skal være samlet inn til å konstruere en volumetrisk tre-dimensjonal (3-D) modell for lagringslokaliteten og lagringskomplekset, inkludert takbergarten og nærliggende områder inkludert hydraulisk sammenhengende områder.

Geologi og geofysikk Hydrogeologi (særlig forekomst av grunnvann som kan være drikkevannsressurs) Reservoarberegninger (inkludert volumetriske beregninger av porevolum for CO 2 -injeksjon og maksimal lagringskapasitet Geokjemi (oppløsningshastighet, mineraliseringshastighet) Geomekanikk (permeabilitet, oppsprekkingstrykk) Seismisitet Nærvær og tilstand av naturlige og menneskeskapte strømningsveier inkludert brønner og borehull som kan danne lekkasjeveier.

Områder som omgir lagringskomplekset som kan bli påvirket av lagringen av CO 2 på lagringslokaliteten Befolkningsmengde og boområder i regionen som ligger over lagringslokaliteten Nærhet til verdifulle naturressurser, drikkevann og hydrokarboner Aktiviteter rundt lagringskomplekset og mulige interaksjoner med disse aktivitetene (f.eks. utforskning, produksjon og lagring av hydrokarboner, geotermisk bruk av akviferene og bruk av undergrunnsvannreservoarer) Nærhet til den potensielle CO 2 -kilden eller CO 2 -kildene (inkludert estimater av den totale mengde CO 2 som er økonomisk tilgjengelig for lagring) og egnet transportnettverk.

Ved å bruke data samlet inn i trinn 1 skal det ved hjelp av reservoarsimuleringsverktøy etableres en tredimensjonal geologisk modell, eller et sett av slike modeller, av det potensielle lagringskomplekset inkludert takbergarten og de hydraulisk sammenhengende områdene og væsker.

Geologisk struktur av den fysiske fellen Geomekaniske, geokjemiske og strømningsegenskaper av reservoarets overliggende lag (takbergart, forseglinger, porøse og permeable lag og omkringliggende formasjoner) Karakterisering av sprekker og forkastninger og nærvær av menneskeskapte strømningsveier Lagringkompleksets areal og vertikale utstrekning Porevolum (inkludert fordeling av porøsitet) Opprinnelig væskefordeling Andre relevante karakteristikker.

Usikkerheten forbundet med hver av parametrene som er brukt til å bygge modellen skal være vurdert ved å utvikle en rekke scenarier for hver parameter og beregne tilhørende konfidensgrenser. Enhver usikkerhet forbundet med modellen i seg selv skal også vurderes.

Karakteriseringene og vurderingene skal være basert på dynamiske modeller som omfatter tidssimuleringer av CO 2 -injeksjoner i lagringslokaliteten ved å bruke tredimensjonal geologisk regnemodell som er etablert for lagringskomplekset iht. trinn 2.

Trinn 3.1 Karakterisering av dynamiske forhold i lagringslokaliteten

Mulige injeksjonsrater og CO 2 -strømmens egenskaper Effekten av koplede prosessmodelleringer (dvs. hvordan forskjellige enkeltvise effekter i regnemodellen virker sammen) Reaktive prosesser (dvs. hvordan reaksjoner mellom injisert CO 2 og de tilstedeværende komponentene (substansene) gir tilbakekopling i modellen) Reservoarimuleringsmodellen som er benyttet (flere simuleringer kan være påkrevd for å validere visse funn) Kort- og langtidssimuleringer (for å etablere CO 2 skjebne og utvikling over årtier og årtusener inkludert oppløsningshastighet av CO 2 i vann)

Trykk og temperatur i lagringsformasjonen som en funksjon av injeksjonshastighet og akkumulert injisert mengde over tid Areal og vertikal utbredelse av CO 2 over tid CO 2 -strømmen i reservoaret inkludert fasene den opptrer i CO 2 -fellemekanismer og -hastigheter (inkludert overfyllingspunktet) og laterale og vertikale forseglinger Sekundære innesluttingssystemer for hele lagringskomplekset Lagringskapasitet og trykkgradienter for lagringslokaliteten Risiko for sprekkdannelser i lagringsformasjonen og takbergarten Risiko for CO 2 inntrengning i takbergarten Risiko for lekkasje fra lagringslokaliteten (f.eks. gjennom forlatte eller utilstrekkelig forseglede brønner); Migrasjonsshastighet (i ikke-innelukkede reservoarer) Sprekkforseglinghastighet Forandringer i formasjonens væskekjemi og påfølgende reaksjoner (f.eks. pH-endringer, mineraldannelse) og inkludering av modellering av reaksjoner for å vurdere konsekvensene Erstatning av formasjonsvæsker Økt seismisitet og overflateheving

Trinn 3.2 Følsomhetskarakteristikk

Flere simuleringer skal utføres for å identifisere følsomhet av vurderingene av valgte forutsetninger for særskilte parametre. Simuleringene skal baseres på ulike parametre i den geologiske modellen (e), og skiftende hastighetsfunksjoner og forutsetninger i den dynamiske modelleringen. Enhver vesentlig følsomhet skal tas i betraktning i risikovurderingen.

Trinn 3.3 Risikovurdering

Risikovurderingen skal omfatte, blant annet, følgende:

3.3.1 Farekarakteristikk

Potensielle lekkasjeveier Potensiell størrelse av lekkasje i identifiserte lekkasjeveier (flukshastigheter) Kritiske parametre som påvirker potensiell lekkasje (f.eks. maksimum reservoartrykk, maksimum injeksjonsrate, temperatur, sensitivitet for varierende antagelser i den geologiske modellen etc.) Sekundæreffekter av lagringen av CO 2 inkludert fortrengt formasjonsvæske og nye substanser dannet ved lagring av CO 2 Enhver annen faktor som kan innebære risiko for helse eller miljø (f.eks. fysiske strukturer assosiert med prosjektet)

Farekarakteristikken skal dekke hele spekteret av potensielle operasjonsbetingelser for å teste lagringskompleksets sikkerhet.

3.3.2 Eksponeringsvurdering

Denne skal være basert på karakteristikk av miljøet, befolkning og aktiviteter over lagringskomplekset, og den potensielle oppførsel og skjebne for CO 2 som lekker fra de potensielle lekkasjeveier som er identifisert under trinn 3.3.1.

3.3.3 Effektvurderinger

Denne skal være basert på spesielle arter sin følsomhet, samfunn eller habitater koplet til potensielle lekkasjehendelser identifisert under trinn 3.3.1.

Hvis relevant skal den inkludere effekter av eksponering for forhøyede CO 2 konsentrasjoner i biosfæren, inkludert jord, marine sedimenter og bentisk vann (asphyxiation, 1 hypercapnia, 2 ) og redusert pH i disse omgivelsene (miljøet) som en konsekvens av utlekket CO 2 ). Den skal også inkludere en vurdering av effekter av andre substanser som kan være til stede i utlekket CO 2 -strømmer (enten som urenheter til stede i injeksjonsstrømmen eller nye substanser dannet gjennom lagring av CO 2 ). Disse effektene skal bli vurdert for forskjellig varighet og i arealomfang og forbundet med en rekke forskjellige størrelser av lekkasjehendelser.

3.3.4 Risikokarakterisering

Denne skal omfatte en vurdering av sikkerhet og integritet av lagringslokaliteten på kort og lang sikt, inkludert en vurdering av risiko for lekkasje under de foreslåtte bruksbetingelser, og som verst tenkelig miljø og helsekonsekvenser.

Risikokarakteriseringen skal utføres basert på fare, eksponering og effektvurderinger. Den skal inkludere en vurdering av kildene for usikkerhet som er identifisert gjennom trinnene i karakteriseringen og vurdering av lagringslokaliteten og når mulig en beskrivelse av mulighetene til å redusere usikkerhet.

1 Oksygenmangel.

2 For høyt CO 2 -innhold i blodet.

Overvåkingsplanen referert til i § 35-9 skal etableres i samsvar med risikovurderingsanalysen som er gjennomført etter trinn 3 i vedlegg 1, og oppdateres for å møte kravene fastsatt i § 35-9 (1) i samsvar med følgende kriterier:

1.1 Etablere planen

Overvåkingsplanen skal inneholde detaljer om overvåkingsprogrammet som vil bli gjennomført på alle hovedtrinn i prosjektet, inkludert grunnlagsdata, operasjonell fase og i etterdriftsfasen.

parametre som skal overvåkes overvåkingsteknikker som skal anvendes og begrunnelse for valg av overvåkingsteknikker overvåkingslokasjoner og begrunnelse for valgte prøvetakingssteder prøvetakingsfrekvens og begrunnelse for dette.

Diffuse utslipp av CO 2 ved injeksjonsinstallasjonen CO 2 -volumstrøm ved injeksjonsbrønnhode CO 2 -trykk og -temperatur ved injeksjonsbrønnhode (for å bestemme massestrøm) kjemisk analyse av injeksjonsstrømmen reservoartemperatur og -trykk (for å bestemme CO 2 -faseoppførsel og -tilstand)

teknologier som kan detektere nærvær, sted og migreringsvei for CO 2 i undergrunnen og på overflaten teknologier som kan gi informasjon om utviklingen av trykk og volum og areal/vertikal metning av CO 2 -skyen (plumen) for å forbedre numeriske 3-D-simuleringer relatert til 3-D geologiske modeller av lagringsformasjonen etablert iht. § 35-4 og vedlegg 1 teknologier som kan dekke et vidt areal for å hente informasjon om tidligere uoppdagede potensielle lekkasjeveier over arealdimensjonene av hele lagringskomplekset og over, i tilfelle av vesentlige irregulariteter eller migrering av CO 2 ut av lagringskomplekset.

1.2 Oppdatering av planen

Data som er innhentet fra overvåkingen skal samles og tolkes. De observerte resultatene skal sammenlignes med oppførsel som er forutsagt i den dynamiske simuleringen av 3-D-trykkvolum og metningoppførsel foretatt i forbindelse med sikkerhetskarakteristikk iht. til § 35-5 og vedlegg 1, trinn 3.

Ved vesentlige avvik mellom observert og forutsagt oppførsel, skal 3-D-modellen kalibreres for å reflektere den observerte oppførselen. Kalibreringen skal være basert på dataobservasjoner fra overvåkingsplanen, og der det er nødvendig for å styrke kalibreringsantagelsene skal tilleggsdata bli innhentet.

Trinn 2 og 3 i Vedlegg 1 skal gjentas ved å bruke den kalibrerte 3-D-modellen for å generere nye farescenarier og fluksrater og for å revidere og oppdatere risikovurderingen.

For nye CO 2 -kilder, lekkasjeveier og fluksrater eller ved observerte vesentlige avvik fra tidligere vurderinger identifisert ved sammenstilling med historiske data og kalibrering av modellen, skal overvåkingsplanen oppdateres i samsvar med dette.

Overvåking etter at lagringslokaliteten er nedlukket skal baseres på informasjonen som er samlet og modellert under gjennomføring av overvåkingsplanen iht. § 35-9 (2) og over under 1.2. Den skal særlig tjene til å gi informasjonen som kreves for bestemmelse av § 35-14 (1).

CO 2 -fangst fra anlegg som nevnt i dette vedlegg med sikte på geologisk lagring som omhandlet i kapittel 35.

II

I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) skal § 13-1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som senest endret ved direktiv 2009/31/EF) om eksport av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

III

Forskriften trer i kraft straks.