Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)

I

I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 og nye § 1-2 og § 1-3 skal lyde:

energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW raffinering av mineralolje produksjon av koks røsting og sintring av jernmalm (herunder svovelholdig malm) produksjon av støpejern og stål (primær- eller sekundærproduksjon) med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. time framstilling av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn, eller kalk i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn eller andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn framstilling av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn framstilling av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn, og/eller en ovnskapasitet som overstiger 4 m 3 ved en fyllkapasitet pr. ovn som overstiger 300 kg/m 3 produksjon av papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer og produksjon av papir og papp med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn.

Kvoteplikten gjelder likevel ikke utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i første ledd bokstav a) ved forbrenning av farlig avfall og avfall som er belagt med sluttbehandlingsavgift.

Hvorvidt en kapasitetsgrense er oversteget vurderes samlet for flere enheter innenfor samme kategori opplistet i første ledd bokstav a) til i) der disse står i nær driftsmessig eller fysisk sammenheng.

aktivitetsdata: mengde energivare som forbrennes, eller forbruk, gjennomstrømning eller produksjon av materialer. Aktivitetsdata oppgis i tonn, Sm 3 eller Nm 3 . bedriftsspesifikk: data som er bestemt med metodikk som angitt i vedlegg 3. biomasseandel: masseprosent av biomassekarbon i forhold til den totale massen av karbon. energiproduksjon: all forbrenning av karbonholdig materiale, det vil si prosess der det produseres termisk energi ved at karbon eller karbonholdige forbindelser i gass, flytende eller fast materiale oksiderer og danner CO 2 og vann. kildestrøm: en spesifisert type brensel, materiale eller produkt som medfører utslipp av klimagasser fra en eller flere utslippskilder. oksidasjonsfaktor : verdi mellom 0 og 1 som angir andelen av karbonet i energivaren eller materialet som oksideres. omregningsfaktor: verdi mellom 0 og 1 som angir andelen av karbonet i et materiale som oksideres. overført CO 2 : CO 2 ført ut av den kvotepliktige virksomheten som ren CO 2 , brukt eller bundet i produkter eller som inngår som råstoff unntatt CO 2 som er ført ut av den kvotepliktige virksomheten som ledd i prosjekter for rensing og deponering av CO 2 . ren biomasse: brensel eller materiale regnes som ren biomasse dersom andelen med biomassekarbon er mer enn 97 % av den totale mengden karbon. utslippsfaktor : angir mengde CO 2 -utslipp per enhet energivare eller materiale. Utslippsfaktor oppgis i tonn CO 2 /tonn, tonn CO 2 /Sm 3 eller tonn CO 2 /Nm 3 , avhengig av enheten for tilsvarende aktivitetsdata. utslippskilde: separat identifiserbart punkt eller prosess i en virksomhet der klimagasser slippes ut.

Søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 andre ledd må sendes SFT innen 10. oktober 2007 for at søknaden skal kunne behandles innen 1. januar 2008. Søknad om vederlagsfrie kvoter skal sendes SFT senest innen samme frist for at virksomheten skal komme i betraktning ved tildeling av kvoter etter klimakvoteloven § 7 andre ledd for perioden 2008–2012.

Kapittel 2 skal lyde:

Den kvotepliktige skal sende SFT program for beregning og måling av virksomhetens kvotepliktige utslipp for godkjenning.

Programmet skal sendes SFT samtidig med søknad om særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd. For virksomhet som allerede har tillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd, skal programmet sendes inn innen 10. oktober 2007.

beskrivelse av den kvotepliktige virksomheten som bidrar til kvotepliktige utslipp, inkludert teknologi som benyttes. liste over alle utslippskilder og kildestrømmer som skal overvåkes ved virksomheten. beskrivelse av beregningsmetoden eller det kontinuerlige målesystemet som virksomheten skal benytte. angivelse av kategoriene A, B eller C, jf. § 2-2 tredje ledd som skal benyttes for bestemmelse av aktivitetsdata, utslippsfaktorer, oksidasjonsfaktorer, omregningsfaktorer, karboninnhold og biomassefraksjoner for alle kildestrømmer som skal overvåkes. angivelse av usikkerheten i aktivitetsdata for hver kildestrøm som skal overvåkes. komplett beskrivelse av måleutstyret som skal benyttes for beregning og måling av aktivitetsdata for alle kildestrømmer, inkludert type måleutstyr med relevante spesifikasjoner, eksakt plassering, driftsbetingelser og prosedyrer for vedlikehold og kalibrering. Måleutstyrets iboende usikkerhet skal oppgis. Det skal opplyses om hvem som foretar kalibrering. Dersom måleutstyret er underlagt forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og beregninger av CO 2 -avgift (måleforskriften) skal det i tillegg opplyses om dette. beskrivelse av prøvetakingsmetode, prøvetakingsfrekvens og analysemetode for bestemmelse av utslippsfaktor, oksidasjonsfaktor, omregningsfaktor, karboninnhold og biomassefraksjon for hver av kildestrømmene. angivelse av hvem som utfører prøvetaking og analyse av energivarer og materialer. Det skal legges frem dokumentasjon på at laboratoriet som benyttes er akkreditert eller at et laboratorium som ikke er akkreditert oppfyller kravene ved bruk av ikke-akkrediterte laboratorier. beskrivelse av det kontinuerlige målesystemet som skal anvendes til direkte måling av det kvotepliktige utslippet fra en utslippskilde, inkludert angivelse av målepunkter, målehyppighet, beskrivelse av måleutstyr, kalibreringsprosedyrer og prosedyre for innsamling, bearbeiding og lagring av data. Metode for bestemmelse av avgassmengder skal beskrives. Det skal fremlegges dokumentasjon på usikkerheten i det kvotepliktige utslippet. Metoden for å bekrefte de målte utslippene ved hjelp av beregning ved bruk av aktivitetsdata, utslippsfaktor etc. skal også beskrives. beskrivelse av internkontrollprosedyrene den kvotepliktige har etablert for frembringelse og arkivering av rapporterte utslippsdata, inkludert opplysninger om bedriftens kvalitetssikrings- og kontrollsystem for frembringelse av rapporterte utslippsdata.

Den kvotepliktige skal beregne eller måle alle kvotepliktige utslipp.

Kvotepliktige CO 2 -utslipp skal som hovedregel beregnes. Disse utslippene beregnes ved at aktivitetsdata multipliseres med en utslippsfaktor og deretter korrigeres for en oksidasjonsfaktor eller omregningsfaktor eller ved å benytte metode for massebalanse. Hvilken beregningsmetodikk den kvotepliktige kan benytte og kravene til metodikken følger av vedlegg 1, 2 og 3 og beror på hvilken kategori virksomheten tilhører.

Den kvotepliktige plasseres i kategori ut fra det totale årlige utslippet av kvotepliktige CO 2 -ekvivalenter: Kategori A : Kvotepliktig enhet med utslipp på mindre enn eller lik 50 000 tonn/år. Kategori B : Kvotepliktig enhet med utslipp større enn 50 000 tonn/år og mindre enn eller lik 500 000 tonn/år. Kategori C : Kvotepliktig enhet med utslipp på mer enn 500 000 tonn/år.

Kildestrømmer som til sammen utgjør mindre enn eller lik 1 000 tonn årlig utslipp av CO 2 -ekvivalenter eller mindre enn to prosent av det totale årlige utslippet, maksimalt 20 000 tonn, kan benytte en egnet alternativ metode.

Ved bestemmelse av det totale årlige utslippet av CO 2 -ekvivalenter etter tredje og fjerde ledd i paragrafen her skal overført CO 2 inkluderes og utslippet fra flere enheter skal vurderes samlet der disse står i nær driftsmessig eller fysisk sammenheng.

Kontinuerlig måling av CO 2 i røykgassen kan benyttes dersom denne metoden gir mer nøyaktige utslippstall enn ved beregning av utslippene. Kontinuerlig måling av hele eller deler av utslippene skal utføres i henhold til kravene i vedlegg 1, 3 og 4. Ved kontinuerlig måling skal utslippet også beregnes.

Forurensningsmyndigheten skal godkjenne program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp dersom det er utformet i henhold til alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg. Dersom den kvotepliktige godtgjør at kravene er teknisk umulige å gjennomføre, medfører urimelige høye kostnader, gjelder kvotepliktig enhet med kvotepliktig utslipp mindre enn 25 000 tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år eller gjelder mindre utslipp og EUs regler for beregning og måling og rapportering av kvotepliktige utslipp åpner for unntak kan forurensningsmyndigheten likevel godkjenne programmet. Med mindre utslipp menes kildestrømmer som til sammen utgjør maksimalt 5 000 tonn årlig utslipp av CO 2 -ekvivalenter eller mindre enn ti prosent av det totale årlige utslippet, maksimalt 100 000 tonn. Ved bestemmelse av det totale årlige utslippet i paragrafen her gjelder § 2-2 femte ledd tilsvarende.

Ved vurderingen etter første ledd andre setning skal forurensningsmyndigheten i forhold til utslipp fra petroleumsvirksomheten se hen til de avveininger som ligger til grunn for forskrift 1. november 2001 nr. 1234 om måling av petroleum for fiskale formål og beregninger av CO 2 -avgift (måleforskriften).

Den kvotepliktige skal så langt det er mulig hindre at det oppstår tekniske problemer som gjør at programmet for beregning og måling ikke kan følges. Hvis slike problemer likevel oppstår kan kravene til usikkerhet i det godkjente programmet fravikes i en kortere periode. I denne perioden skal det tilstrebes at usikkerheten ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet likevel reduseres så mye som mulig.

Unøyaktighet knyttet til bestemmelse av kvotepliktige utslipp er isolert sett uønsket. Den kvotepliktige skal derfor uavhengig av krav fastsatt i programmet i størst mulig grad tilstrebe at beregning og måling av kvotepliktige utslipp skjer mest mulig nøyaktig gitt dagens kunnskap.

Forurensningsmyndigheten kan omgjøre godkjent program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp dersom vilkårene for å gjøre unntak i § 2-3 første ledd andre setning er oppfylt eller det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.

Kvotepliktige utslipp skal innen 1. mars året etter at utslippene fant sted rapporteres til SFT.

beskrivelse av de utslippskildene og kildestrømmene som bidrar til de kvotepliktige utslippene, samt størrelsen på disse utslippene. opplysninger og dokumentasjon om hvem eventuelle kontinuerlige målinger er utført av, målemetode og målestandard samt opplysninger om kalibrering av målesystemet. Usikkerhet i målingene skal kvantifiseres og dokumenteres. Ved kontinuerlig måling av CO 2 -utslipp skal de verifiserte verdiene rapporteres og dokumenteres. beskrivelse og dokumentasjon på hvordan ulike aktivitetsdata (energivarer, råvarer, produksjonsmengder mv.) er fremkommet, innsamlet og eventuelt bearbeidet. Dersom massebalanse er brukt i beregningene av utslippene, skal massestrøm og karboninnhold i hver energivare, råvare og produkter samt i lagerendringer rapporteres og dokumenteres. angivelse av usikkerheten i aktivitetsdata for hver kildestrøm. Det skal dokumenteres hvordan usikkerhetene er beregnet/fremkommet. beskrivelse og dokumentasjon på hvordan bedriftsspesifikke utslippsfaktorer som er benyttet i beregningene er fremkommet og i hvilken grad de er representative for de kvotepliktige utslipp. beskrivelse og dokumentasjon på usikkerhetene i de bedriftsspesifikke utslippsfaktorene. beskrivelse og dokumentasjon på hvordan andre bedriftsspesifikke faktorer (oksidasjonsfaktorer, omregningsfaktorer) samt biomassefraksjoner som er benyttet i beregningene er fremkommet og i hvilken grad de er representative for de kvotepliktige utslipp. opplysninger om det er foretatt tidsavgrensede eller varige endringer av metode for kartlegging av utslippene, samt en begrunnelse for endringene. opplysninger om andre endringer som kan ha betydning for utslippsrapporten, herunder endringer i måleutstyr som benyttes for beregning og måling av utslipp, samt en begrunnelse for endringene. mengden CO 2 -nøytral biomasse brukt til energi og/eller prosessformål oppgitt i tonn. Forbruket skal rapporteres fordelt på ulike typer biomasse. bruk av farlig avfall og kommunalt avfall til forbrenning oppgitt i tonn fordelt på ulike avfallstyper, samt CO 2 -utslipp fra denne bruken. mengde av CO 2 – eller CO-gasser i tonn overført til annen virksomhet. andre opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om krav til beregning og måling av kvotepliktige utslipp er fulgt.

Rapporteringsskjema utarbeidet av SFT skal benyttes ved rapportering av kvotepliktige utslipp.

Dersom beregnings- eller målemetoder som legges til grunn for rapporteringen endres og endringen ikke skyldes endringer i virksomheten, skal tidligere innleverte utslippsrapporter oppdateres ved bruk av de nye metodene. De oppdaterte rapportene skal vedlegges siste års rapport og sendes SFT innen 1. mars.

Den kvotepliktige skal oppbevare rapporterte data og nødvendige bakgrunnsdata i minst 10 år.

Kvotepliktige utslipp i 2007 skal beregnes eller måles og rapporteres i henhold til bestemmelsene i kapittel 2 i klimakvoteforskriften som ble vedtatt 23. desember 2004.

Vedlegg 1 og 2 og nye vedlegg 3 og 4 skal lyde:

Den kvotepliktige skal overvåke utslipp fra alle utslippskilder og kildestrømmer fra virksomhet som medfører kvoteplikt.

Kilder til usikkerhet i bestemmelse av utslippet skal identifiseres og reduseres så langt som mulig uten urimelige kostnader. Utstyr for fremskaffelse av data for bestemmelse av kvotepliktig utslipp skal brukes, vedlikeholdes, kalibreres og kontrolleres slik at usikkerheten i dataene reduseres så lang som mulig.

Alle data som er grunnlag for bestemmelse av utslippene, inkludert antagelser og henvisninger, skal registreres, bearbeides, analyseres og dokumenteres slik at bestemmelsen av utslippstall kan reproduseres.

Kvotepliktige utslipp skal beregnes for hver definerte kildestrøm, det vil si for hver type brensel eller materiale separat.

Grensene for maksimal usikkerhet i bestemmelse av aktivitetsdata gitt i vedlegg 2 gjelder for hver kildestrøm og for aktivitetsdata knyttet til et kalenderår.

Der aktivitetsdata ikke bestemmes ved direkte måling skal følgende formel benyttes for å beregne aktivitetsdata for et rapporteringsår: Aktivitetsdata = Materiale O + (Lagerbeholdning 1 – Lagerbeholdning 2) – Materiale A

der: Materiale O: Materiale omsatt i rapporteringsåret Lagerbeholdning 1: Lagerbeholdning ved start av rapporteringsåret Lagerbeholdning 2: Lagerbeholdning ved slutten av rapporteringsåret Materiale A: Materiale utnyttet for annet formål.

Der det skal benyttes standard støkiometriske utslippsfaktorer for karbonater skal følgende faktorer benyttes:

C.1 Støkiometriske utslippsfaktorer for karbonater Karbonat Utslippsfaktor (tonn CO 2 /tonn karbonat) Kommentar CaCO 3 0,440 MgCO 3 0,522 CaCO 3 MgCO 3 0,477 FeCO 3 0,380 Na 2 CO 3 0,415 BaCO 3 0,223 Li 2 CO 3 0,596 K 2 CO 3 0,318 SrC0 3 0,298 NaHCO 3 0,524 generelt: X Y (CO 3 ) Z Utslippsfaktor = [M CO2 ] / {Y * [M x ] + Z * [M CO3 2- ]} X = jordalkali- og alkalimetaller M x = molekylvekt av X i [g/mol] M CO2 = molekylvekt av CO 2 = 44 [g/mol] M CO3- = molekylvekt av CO 3 2- = 60 [g/mol] Y = støkiometrisk tall for X = 1 (for jordalkalimetaller) = 2 (for alkalimetaller) Z = støkiometrisk tall for CO 3 2- = 1

Der det skal benyttes standard støkiometriske utslippsfaktorer for oksider skal følgende faktorer benyttes:

C.2 Støkiometriske utslippsfaktorer for oksider Oksid Utslippsfaktorer (tonn CO 2 /tonn oksid) Kommentar CaO 0,785 MgO 1,092 BaO 0,287 generelt: X Y (O) Z Utslippsfaktor = [M CO2 ] / {Y * [ M x ] + Z x [M O ]} X = jordalkali- eller alkalimetallalkali M x = molekylvekt av X i [g/mol] M CO2 = molekylvekt av CO 2 = 44 [g/mol] M O = molekylvekt av O = 16 [g/mol] Y = støkiometrisk tall for X = 1 (for jordalkalimetaller) = 2 (for alkalimetaler) Z = støkiometrisk tall for O = 1

Der det skal benyttes standard utslippsfaktor for brensel skal det benyttes følgende faktorer:

C.3 Standard utslippsfaktorer for brensler Brensel Utslippsfaktor (tonn CO 2 /tonn brensel) Utslippsfaktor kg CO 2 /Sm 3 brensel Kull 2,52 Kullkoks 3,19 Petrokoks 3,59 Fyringsolje nr. 1 og nr. 2 (lett fyringsolje), fyringsolje nr. 3A og 4A (spesialdestillater), marine gassoljer, diesel 3,17 Fyringsolje nr. 5 og nr. 6 (tunge fyringsoljer), spillolje 3,20 Flytende propan og butan (LPG) 3,00 Naturgass og flytende naturgass (LNG) 2,75 2,34 Bensin 3,13 CO-gass 1,57

Ved omregning fra karbon til CO 2 brukes støkiometrisk faktor på 3,667 tonn CO 2 /tonn C.

Det skal benyttes anerkjente metoder 1 for beregning av usikkerhet. Usikkerheten skal angis ved 95 % konfidensintervall.

Usikkerheten for et målesystem skal bestå av usikkerheten i måleutstyret eller måleinstrumentet, usikkerheten knyttet til kalibrering og usikkerhetsfaktorer knyttet til hvordan måleutstyret eller måleinstrumentet brukes og vedlikeholdes.

Dersom aktivitetsdata er bestemt med måleutstyr som er underlagt kontroll av offentlig myndighet og som tilfredsstiller denne forskriftens krav, kan den oppgitte usikkerheten til måleutstyret legges til grunn for rapportering.

1 ISO – Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement (1995).

Dersom et brensel eller materiale inneholder en blanding av karbon med fossil og biologisk opprinnelse skal biomasseandelen bestemmes i henhold til kravene i vedlegg 3.

Dersom bestemmelse av biomassefraksjon i henhold til dette vedlegget ikke er teknisk mulig eller medfører urimelige store kostnader, skal det antas at fraksjonen med biomasse er 0 % eller det kan benyttes en alternativ metode for bestemmelse av biomasseandel.

SFT kan godkjenne at kvotepliktig CO 2 som er ført ut av den kvotepliktige enheten som ren CO 2 , brukt eller bundet i produkter eller inngår som råstoff, kan trekkes fra det beregnede utslippstallet.

Mengde overført CO 2 eller CO 2 bundet som karbonat skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på 1,5 %.

A.1 Beregning av utslipp fra energiproduksjon

CO 2 -utslipp = Σ Aktivitetsdata energivare * Utslippsfaktor energivare * Oksidasjonsfaktor

Aktivitetsdata

Forbruk av brensel skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på: Aktivitetsdata Kategori A Kategori B og C Flytende og gassformige brensler 5,0 % 1,5 % Faste brensler 7,5 % 1,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Brensel Kategori A Kategori B og C Olje, diesel, spesialdestillater, marine gassoljer, propan og butan (LPG) Faktor i vedlegg 1. Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Faktor i vedlegg 1. Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Andre flytende eller gassformige brensler Faktor i vedlegg 1 dersom dette er angitt. Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor Faste brensler Faktor i vedlegg 1 dersom dette er angitt. Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

Oksidasjonsfaktor

Det skal benyttes en oksidasjonsfaktor lik 1, men mindre det kan dokumenteres at en annen faktor er mer representativ. Dersom det brukes en bedriftsspesifikk oksidasjonsfaktor skal denne bestemmes i henhold til kravene i vedlegg 3.

A.2 Beregning av CO 2 -utslipp fra fakling

CO 2 -utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor

Aktivitetsdata

Mengde gass som fakles skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 17,5 % 7,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av CO 2 -utslipp fra fakling: Kategori A Kategori B og C 0,00393 tonn CO 2 /Nm 3 eller 0,00373 tonn CO 2 /Sm 3 eller 2,93 tonn CO 2 /tonn Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

Oksidasjonsfaktor

Det skal benyttes en oksidasjonsfaktor lik 1, med mindre det kan dokumenteres at en annen faktor er mer representativ. Dersom det brukes en bedriftsspesifikk oksidasjonsfaktor skal denne bestemmes i henhold til kravene i vedlegg 3.

A.3 Beregning av utslipp ved bruk av massebalanse

Alternativ metode for beregning av utslipp fra produksjon av carbon black 1 og utslipp fra gassprosesseringsterminaler

CO 2 -utslipp (tonn CO 2 )= (Σ (aktivitetsdata tilfoert * karboninnhold tilfoert ) – Σ (aktivitetsdata produkt * karboninnhold produkt ) – Σ (aktivitetsdata eksport * karboninnhold eksport ) – Σ (aktivitetsdata lagerendring * karboninnhold lagerendring )) * 3,667(tonn CO 2 /tonn C)

1 Svært rent karbon.

Aktivitetsdata

Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separat for hver type brensel og materiale med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 1,5 %

Karboninnhold

Ved bruk av massebalanse skal karboninnholdet i hver enkelt aktivitetsdata bestemmes etter følgende metoder: Kategori A Kategori B og C Karboninnhold bestemmes ut fra standard utslippsfaktorer i vedlegg 1 og ved bruk av ligningen: 2 Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

2 Alternativt kan utslippsfaktoren oppgis som tonn CO 2 Nm 3 eller tonn CO 2 /Sm 3 .

A.4 Beregning av CO 2 -utslipp fra rensing av avgasser

Utslipp av CO 2 fra rensing av avgasser skal beregnes ved en av følgende metoder: Metode A: Utslipp beregnet ut fra mengden tørt karbonat som forbrukes i scrubber. Metode B: Utslipp beregnes ut fra mengde tørr gips (CaSO 4 * 2 H 2 O) som dannes i scrubber.

CO 2 -utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor

Aktivitetsdata

Aktivitetsdata skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på 7,5 %.

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Karbonat: Støkiometrisk utslippsfaktor gitt i vedlegg 1. Gips: Støkiometrisk utslippsfaktor for gips (CaSO 4 * 2 H 2 O): 0,2558 tonn CO 2 /tonn gips.

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer ved raffinering av råolje i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.

Beregning av prosessutslipp

B.1. Utslipp fra regenerering av katalysatormasse fra cracker og reformere

Aktivitetsdata

Utslipp fra cracker skal beregnes ved bruk av massebalanse slik at total usikkerhet for utslipp fra hver utslippskilde blir mindre enn: Kategori A Kategori B og C 10,0 % 2,5 %

All CO i avgassen skal regnes som CO 2 .

Utslippsfaktor

Det skal bestemmes bedriftsspesifikk faktor for karboninnholdet i tilført luft og avgasser.

B.2 Utslipp fra produksjon av hydrogen:

CO 2 -utslipp (tonn CO 2 ) = aktivitetsdata tilfoert * utslippsfaktor

Aktivitetsdata

Mengde fødegass skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 2,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 2,9 tonn CO 2 per tonn fødegass Alternativt kan det benyttets bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

utslipp fra forbrenning av energivarer i henhold til kravene i punkt A i dette vedlegget og prosessutslipp i henhold til kravene i punkt C.2 nedenfor massebalansemetodikk i henhold til kravene i punkt C.1 nedenfor.

Dersom den kvotepliktiges tillatelse til utslipp av CO 2 omfatter et helt stålverk, kan CO 2 -utslippet beregnes ved bruk av massebalanse for hele det integrerte stålverket.

Utslipp fra scrubber beregnes som gitt i punkt A.4 i dette vedlegget dersom den kvotepliktiges totale utslipp ikke beregnes etter massebalansemetodikk.

C.1 Beregning av CO 2 -utslipp ved bruk av massebalanse

CO 2 -utslipp (tonn CO 2 ) = (Σ (aktivitetsdata tilfoert * karboninnhold tilfoert ) – Σ (aktivitetsdata produkt * karboninnhold produkt ) – Σ (aktivitetsdata eksport * karboninnhold eksport ) – Σ (aktivitetsdata lagerendring * karboninnhold lagerendring )) * 3,667(tonn CO 2 /tonn C)

Aktivitetsdata

Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separat for hver type brensel og materiale med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 1,5 %

Karboninnhold i massestrømmer

Ved bruk av massebalanse skal karboninnholdet i hver enkelt aktivitetsdata bestemmes etter følgende metoder: Kategori A Kategori B og C Karboninnhold bestemmes ut fra standard utslippsfaktorer i vedlegg 1 og ved bruk av ligningen: Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

C.2 Beregning av prosessutslipp

CO 2 -utslipp [tonn CO 2 ] = Σ (aktivitetsdata tilfoert * utslippsfaktor tilfoert ) – Σ (aktivitetsdata utgaaende * utslippsfaktor utgaaende )

Beregningene skal inkludere alt karbonholdig materiale som tilføres eller tas ut av prosessen.

Aktivitetsdata

Mengde materiale som tilføres eller føres ut av koksovnen skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 1,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C Standard utslippsfaktor i vedlegg 1 Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

utslipp fra forbrenning av energivarer i henhold til kravene i punkt A i dette vedlegget og prosessutslipp i henhold til kravene i punkt D.2 nedenfor massebalansemetodikk i henhold til kravene i punkt D.1 nedenfor.

Dersom den kvotepliktiges tillatelse til utslipp av CO 2 omfatter et helt stålverk, kan CO 2 -utslippet beregnes ved bruk av massebalanse for hele det integrerte stålverket.

Utslipp fra scrubber beregnes som gitt i punkt A.4 i dette vedlegget dersom den kvotepliktiges totale utslipp ikke beregnes etter massebalansemetodikk.

D.1 Beregning av CO 2 -utslipp ved bruk av massebalanse

CO 2 -utslippene skal beregnes ut fra karbonbalansen for hver produksjonsenhet eller hvert produkt som produseres.

CO 2 -utslipp (tonn CO 2 ) = (Σ (aktivitetsdata tilfoert * karboninnhold tilfoert ) – Σ (aktivitetsdata produkt * karboninnhold produkt ) – Σ (aktivitetsdata eksport * karboninnhold eksport ) – Σ (aktivitetsdata lagerendring * karboninnhold lagerendring )) * 3,667 (tonn CO 2 /tonn C)

Aktivitetsdata

Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separat for hver type brensel og materiale med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 1,5 %

Karboninnhold i massestrømmer

Ved bruk av massebalanse skal karboninnholdet i hver enkelt aktivitetsdata bestemmes etter følgende metoder: Kategori A Kategori B og C Karboninnhold bestemmes ut fra standard utslippsfaktorer i vedlegg 1 og ved bruk av ligningen: Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

D.2 Beregning av prosessutslipp

CO 2 -utslipp (tonn) = Σ (Aktivitetsdata tilfoert * Utslippsfaktor * Omregningsfaktor)

Aktivitetsdata

Mengde tilsatsmateriale skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 5,0 % 2,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C Karbonater Standard utslippsfaktor i vedlegg 1, korrigert for innhold av fuktighet og forurensende komponenter Standard utslippsfaktor i vedlegg 1, korrigert for innhold av fuktighet og forurensende komponenter Prosessrester Bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

Omregningsfaktor

Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 1 Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

utslipp fra forbrenning av energivarer i henhold til kravene i punkt A i dette vedlegget og prosessutslipp i henhold til kravene i punkt E.2 nedenfor massebalansemetodikk i henhold til kravene i punkt 5.1 nedenfor.

Dersom den kvotepliktiges tillatelse til utslipp av CO 2 omfatter et helt stålverk, kan CO 2 -utslippet beregnes ved bruk av massebalanse for hele det integrerte stålverket.

Utslipp fra scrubber beregnes som gitt i punkt A.4 dersom den kvotepliktiges totale utslipp ikke beregnes etter massebalansemetodikk.

E.1 Beregning av utslipp ved bruk av massebalanse

CO 2 -utslippene skal beregnes ut fra karbonbalansen for hver produksjonsenhet eller hvert produkt som produseres.

Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separate for hver type brensel og materiale.

CO 2 -utslipp (tonn CO 2 ) = (Σ (aktivitetsdata tilfoert * karboninnhold tilfoert ) – Σ (aktivitetsdata produkt * karboninnhold produkt ) – Σ (aktivitetsdata eksport * karboninnhold eksport ) – Σ (aktivitetsdata lagerendring * karboninnhold lagerendring )) * 3,667 (tonn CO 2 /tonn C)

Aktivitetsdata

Massestrømmen inn og ut fra anlegget skal bestemmes separate for hver type brensel og materiale med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 1,5 %

Karboninnhold i massestrømmer

Ved bruk av massebalanse skal karboninnholdet i hver enkelt aktivitetsdata bestemmes etter følgende metoder: Kategori A Kategori B og C Karboninnhold bestemmes ut fra standard utslippsfaktorer i vedlegg 1 og ved bruk av ligningen: Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

E.2 Beregning av prosessutslipp

CO 2 -utslipp [ tonn CO 2 ] = Σ (aktivitetsdata tilfoert * utslippsfaktor tilfoert ) – Σ (aktivitetsdata utgaaende * utslippsfaktor utgaaende )

Aktivitetsdata

Massestrøm til og fra anlegget skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 1,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C Standard utslippsfaktor i vedlegg 1 Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av sementklinker i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.

Beregning av prosessutslipp

Prosessrelaterte CO 2 -utslipp fra produksjon av sementklinker kommer fra kalsinering av karbonater i råvarer brukt til å produsere klinker (F.1), fra delvis eller fullstendig kalsinering av sementovnstøv og bypass-støv som fjernes fra prosessen (F.2), og i noen tilfeller fra det ikke-karbonatiserte karbonet i råvarer (F.3).

F.1 CO 2 -utslipp fra klinkerproduksjon

Utslipp av CO 2 fra produksjon av klinker kan beregnes ved en av følgende metoder: Metode A: karbonatinnholdet i prosessens råvarer. Metode B: på grunnlag av produsert mengde klinker. Metode A og B anses å være likeverdige.

Metode A

Ved bruk av denne metoden beregnes utslipp av CO 2 på grunnlag av karbonatinnholdet i prosessens råvarer og tilsatsstoff.

CO 2 -utslipp klinker [ tonn CO 2 ] = Σ (aktivitetsdata * utslippsfaktor * omregningsfaktor)

Aktivitetsdata

Mengde råmaterialer som inneholder karbonater skal bestemmes separat for hvert råstoff, med en metode som gir en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 2,5 %

Utslippsfaktor

Kvotepliktige i alle kategorier skal benytte bedriftsspesifikke utslippsfaktorer som er fremkommet ved bestemmelse av andel av relevante karbonater i råmaterialet. Støkiometriske utslippsfaktorer som gitt i vedlegg 1 skal brukes for å regne om fra sammensetningen av råmaterialet til utslippsfaktorer.

Omregningsfaktor

Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 1 Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

Metode B

CO 2 -utslipp klinker = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Omregningsfaktor

Aktivitetsdata

Produsert mengde klinker skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 5,0 % 2,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 0,525 tonn CO 2 /tonn klinker Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

For å regne om fra sammensetningen av produkt til utslippsfaktor skal det benyttes støkiometriske utslippsfaktorer gitt i vedlegg 1. Det skal antas at all CaO og MgO kommer fra de respektive karbonater.

Omregningsfaktorer

Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 1 Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

F.2 CO 2 -utslipp fra kassert støv

CO 2 -utslipp støv = aktivitetsdata * utslippsfaktor

Aktivitetsdata

Mengde sementovnstøv eller bypass-støv skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C I henhold til industriens retningslinjer for god praksis 7,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 0,525 tonn CO 2 /tonn klinker Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor Faktoren bestemmes ut fra utslippsfaktoren for klinker, korrigert for delvis kalsinering av sementovnstøv. Andelen kalsinert sementovnstøv og støvets sammensetning skal bestemmes minimum en gang per år

F.3 CO 2 -utslipp fra ikke-karbonatisert karbon i råmel

CO 2 -utslipp ikke -karbonatisert raamel = aktivitetsdata * utslippsfaktor * omregningsfaktor

Aktivitetsdata

Mengden råvarer med innhold av ikke-karbonatisert karbon skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 15,0 % 7,5 %

Utslippsfaktor

Følgende utslippsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C I henhold til industriens retningslinjer for god praksis Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor skal bestemmes minst en gang pr. år

Omregningsfaktor

Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 1 Alternativt i henhold til industriens retningslinjer for god praksis I henhold til industriens retningslinjer for god praksis

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av kalk i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.

Beregning av prosessutslipp

Utslipp av CO 2 fra produksjon av kalk kan beregnes enten ved metode A eller metode B, som beskrevet nedenfor. Metodene anses å være likeverdige.

Metode A

CO 2 -utslipp = Σ (Aktivitetsdata tilfoert * Utslippsfaktor * Omregningsfaktor)

Aktivitetsdata

Mengde råstoff som inneholder kalsiumkarbonat eller magnesiumkarbonat skal bestemmes separat for hvert råstoff, med en metode som gir en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 2,5 %

Utslippsfaktor

Bedrifter i alle kategorier skal benytte en bedriftsspesifikk utslippsfaktor som er framkommet ved bestemmelse av mengden CaCO 3, MgCO 3 og organisk karbon i hvert råstoff. For å regne om fra sammensetningen av råvare til utslippsfaktor skal det benyttes støkiometriske utslippsfaktorer gitt i vedlegg 1. Det skal antas fullstendig omdannelse til CO 2 .

Omregningsfaktor

Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 1 Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

Metode B

CO 2 -utslipp = Σ (Aktivitetsdata produsert * Utslippsfaktor * Omregningsfaktor)

Aktivitetsdata

Mengde produkt som inneholder kalsiumoksid og magnesiumoksid skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 5,0 % 2,5 %

Utslippsfaktor

Bedrifter i alle kategorier skal benytte en bedriftsspesifikk utslippsfaktor som er framkommet ved bestemmelse av mengden CaO og MgO i produktet. For å regne om fra sammensetningen av produkt til utslippsfaktor skal det benyttes støkiometriske utslippsfaktorer gitt i vedlegg 1.

Omregningsfaktor

Følgende omregningsfaktorer skal benyttes ved beregning av utslipp: Kategori A Kategori B og C 1 Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av glass og glassfiber i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.

Utslipp av CO 2 fra karbonater i ovnen og fra rensing av avgass skal der det er mulig rapporteres separat. Dersom utslipp fra rensing av avgasser beregnes separat, skal beregningene gjøres i henhold til kravene fastsatt i punkt A.4 i dette vedlegget.

Beregning av prosessutslipp

CO 2 -utslipp [ tonn CO 2 ] = Σ {aktivitetsdata karbonat * utslippsfaktor karbonat } + Σ {aktivitetsdata tilsatsstoffer som gir CO 2 -utslipp * utslippsfaktor tilsatsstoffer som gir CO 2 -utslipp }

Aktivitetsdata

Mengde karbonater og tilsatsstoffer skal bestemmes med en metode som gir en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 2,5 % 1,5 %

Utslippsfaktor

Utslippsfaktor for karbonater bestemmes ved følgende metode: Kategori A Kategori B og C Støkiometrisk faktor i vedlegg 1 korrigert for karbonatets innhold av fuktighet og forurensende komponenter Alternativt bestemmes bedriftsspesifikk utslippsfaktor. Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av keramiske produkter i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.

Beregning av prosessutslipp

CO 2 -utslipp skal beregnes etter følgende ligning:

(19) CO 2 -utslipp = CO 2 -utslipp raamateriale + CO 2 -utslipp avgassrensing

Utslipp av CO 2 fra karbonater i ovnen og fra rensing av avgass skal der det er mulig rapporteres separat.

I.1 Utslipp av CO 2 fra råmateriale

Utslipp av CO 2 fra karbonater og karbonholdige tilsatsstoffer kan beregnes enten ved metode A eller ved metode B, som beskrevet nedenfor. Metodene anses å være likeverdige ved produksjon av keramiske produkter basert på renset eller syntetisk leire. Metode A skal, om mulig, benyttes ved produksjon av keramiske produkter basert på råleire og når det benyttes leire og tilsatsstoffer med signifikant innhold av organisk materiale.

Metode A

Utslippet beregnes fra mengde uorganisk og organsk karbon i råstoffet som tilføres og omdannes i prosessen. Utslippet skal beregnes etter følgende ligning:

(20) CO 2 -utslipp = Σ (aktivitetsdata * utslippsfaktor * omregningsfaktor)

Aktivitetsdata

Mengde råstoff eller tilsatsstoff som forbrukes i produksjonen skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 2,5 %

Utslippsfaktor

Utslippsfaktor for karbonater bestemmes ved følgende metode: Kategori A Kategori B og C 0,0879 tonn CO 2 /tonn tørr leire Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

Omregningsfaktor

Følgende omregningsfaktor skal benyttes ved beregning av utslippet: Kategori A Kategori B og C 1 Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

Metode B

CO 2 -utslipp = Σ (aktivitetsdata * utslippsfaktor * omregningsfaktor)

Aktivitetsdata

Mengde keramikk produsert (brutto) skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 7,5 % 2,5 %

Utslippsfaktor

Utslippsfaktor for produsert keramikk bestemmes ved følgende metode: Kategori A Kategori B og C 0,08794 tonn CO 2 /tonn produkt Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk utslippsfaktor Bedriftsspesifikk utslippsfaktor

Omregningsfaktor

Følgende omregningsfaktor skal benyttes ved beregning av utslippet: Kategori A Kategori B og C 1 Alternativt kan det benyttes bedriftsspesifikk faktor Bedriftsspesifikk faktor

I.2 Utslipp fra rensing av avgass

CO 2 -utslipp = aktivitetsdata * utslippsfaktor

Aktivitetsdata er mengde tørr CaCO 3 forbrukt. Aktivitetsdata skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på 7,5 %.

Utslippsfaktor er støkiometrisk utslippsfaktor for karbonatet gitt i vedlegg 1.

Den kvotepliktige skal beregne utslipp fra forbrenning av energivarer knyttet til produksjon av papir og papirmasse i henhold til kravene fastsatt i punkt A i dette vedlegget.

Beregning av prosessutslipp

CO 2 -utslipp = Σ {aktivitetsdata karbonat * utslippsfaktor karbonat )}

Aktivitetsdata

Mengde karbonater skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Kategori A Kategori B og C 2,5 % 1,5 %

Utslippsfaktor

Utslippsfaktor for karbonater bestemmes fra støkiometrisk utslippsfaktor for det aktuelle karbonatet gitt i vedlegg 1 korrigert for karbonatets innhold av fuktighet og forurensende komponenter.

For karbonater fra biomasse skal utslippsfaktor lik 0 benyttes.

Ved fastsettelsen av bedriftsspesifikke data eller faktorer etter vedlegg 2, skal kravene i dette vedlegget følges. Dette gjelder bestemmelse av bedriftsspesifikk utslippsfaktor, faktor for karboninnhold, oksidasjonsfaktor, omregningsfaktorer og biomasseandel. Kravene gjelder for hver type energivare, råvare, produkt mv. som skal analyseres.

Prøvetaking, prøvebehandling og analyser skal utføres etter CEN-standard dersom dette finnes. Dersom ikke CEN-standarder finnes, skal egnede ISO-standarder eller nasjonale standarder benyttes. Der det ikke finnes egnede standarder, kan prøvetaking, prøvebehandling og analyse utføres etter egnede utkast til standarder eller i henhold til den beste praksis i industrien.

Laboratorier som benyttes for bestemmelse av bedriftsspesifikke data og faktorer skal i utgangspunktet være akkreditert etter NS-EN ISO/IEC 17025 1 .

Laboratorium som ikke er akkreditert kan bare benyttes når den kvotepliktige kan godtgjøre at det aktuelle laboratoriet har et kvalitetsstyringssystem som tilsvarer et akkreditert laboratoriums kvalitetsstyringssystem og at laboratoriet er kompetent og kan fremskaffe data som er av en tilsvarende vitenskapelig kvalitet som data fra et akkreditert laboratorium som benytter referansemetoden.

Ved fremleggelse av dokumentasjon som godtgjør dette, kan det gjennomføres kontroller av det ikke-akkrediterte laboratoriet mot et akkreditert laboratorium. Dersom det ved en slik kontroll oppstår avvik i måleverdier mellom det ikke-akkrediterte laboratoriet og det akkrediterte laboratoriet, skal den kvotepliktige underrette myndighetene umiddelbart dersom avviket er statistisk signifikant (2σ). Dersom et slikt avvik oppstår, skal feilen identifiseres og rettes av den kvotepliktige i samråd med det akkrediterte laboratoriet så snart som mulig.

Ved mindre avvik i måleverdier ved det ikke-akkrediterte laboratoriet og det akkrediterte laboratoriet, kan de oppnådde måleverdier korrigeres konservativt slik at utslippet ikke underestimeres.

1 Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse (ISO/IEC 17025:2005).

Virksomheter som benytter kontinuerlige gassanalysatorer eller gasskromatografer skal tilfredsstille kravene i EN ISO 9001:2000. Kalibrering av målesystemene skal utføres av akkreditert laboratorium. Leverandører av kalibreringsgasser skal være akkreditert.

Så langt det er mulig skal det foretas en førstegangskontroll og en årlig kontroll av målesystemet. Kontrollene skal så langt som mulig utføres av akkrediterte laboratorium og ved bruk av gjeldende CEN-standard.

Førstegangskontroll

Årlig sammenligning

Resultatene oppnådd med det aktuelle målesystemet skal sammenlignes med resultat oppnådd med referansemetoden ved et akkreditert laboratorium minst en gang per år. Testen skal involvere et passende antall analyserepetisjoner av en representativ prøve ved bruk av referansemetoden for hver relevant parameter og brensel eller materiale.

Dersom det ved slike kontroller oppstår avvik i måleverdier ved det ikke-akkrediterte laboratoriet og det akkrediterte laboratoriet, skal den kvotepliktige underrette myndighetene umiddelbart dersom avviket er statistisk signifikant (2Σ). Dersom et slikt avvik oppstår skal feilen identifiseres og rettes av den kvotepliktige i samråd med det akkrediterte laboratoriet så snart som mulig.

Ved mindre avvik i måleverdier ved det ikke-akkrediterte laboratoriet og det akkrediterte laboratoriet kan de oppnådde måleverdier korrigeres konservativt slik at utslippet ikke underestimeres.

Bestemmelse av bedriftsspesifikke data og faktorer skal være representativ. Måleverdiene skal kun benyttes for den perioden eller det parti av brensel eller materiale de var ment å representere.

Analyser kan utføres på samleprøver, forutsatt at materialet som det er tatt prøve av kan lagres uten at sammensetningen endres.

Prøvetakingsprosedyre og analysehyppighet skal gjennomføres slik at det årlige gjennomsnittet av relevante parametere bestemmes med en maksimal usikkerhet på 1/3 av den tillatte usikkerheten for tilhørende aktivitetsdata, jf. vedlegg 2.

Kontinuerlig måling av CO 2 -konsentrasjonen i avgassen og bestemmelse av avgassmengde skal utføres etter CEN-standard dersom dette finnes. Dersom ikke CEN-standarder finnes, skal egnede ISO-standarder eller nasjonale standarder benyttes. Der det ikke finnes standarder, kan utkast til standarder eller den beste praksis i industrien benyttes.

Ved kontinuerlig måling skal det registreres måleverdier i et omfang som sikrer at det oppnås et representativt gjennomsnitt eller sum. Det skal registreres flere måleverdier hver time.

Det skal beregnes timesmiddelverdier for alle elementer som inngår i bestemmelsen av utslippet fra hele driftstiden, inkludert opp- og nedkjøringer. For å oppnå en gyldig timesmiddelverdi kan ikke mer enn 50 % av dataene i løpet av timen forkastes som følge av manglende eller feil måleresultater ved svikt eller vedlikehold av måleutstyret.

Manglende middelverdier for utslippskonsentrasjoner (CO 2, O 2 mv.) bestemmes som gjennomsnittet av gyldige timesmiddelverdier i rapporteringsåret pluss standardavviket til de gyldige timesmiddelverdiene. Dersom hele rapporteringsåret ikke er representativt som følge av vesentlige endringer ved anlegget, kan det benyttes en representativ periode. Øvrige manglende gyldige timesmiddelverdier bestemmes ved massebalanse eller energibalanse. Resultatet skal vurderes opp mot de gyldige timesmiddelverdiene.

Alle beregninger av timesmiddelverdier skal dokumenters.

Årlig CO 2 -utslipp bestemmes som summen av CO 2 -utslipp hver time i løpet av rapporteringsåret. Timemidlet CO 2 -utslipp bestemmes som produkt av CO 2 -konsentrasjon og avgassmengde. Avgassmengden kan bestemmes ved kontinuerlig måling eller ved beregning.

Bestemmelse av kvotepliktig utslipp ved kontinuerlig måling skal gjennomføres slik at den totale usikkerheten i utslippstallet for en utslippskilde i rapporteringsåret er mindre enn ± 2,5 %.

Ved bestemmelse av kvotepliktig CO 2 -utslipp ved kontinuerlig måling av utslippet, skal den kvotepliktige vise at usikkerheten er lavere ved bruk av denne metodikken enn ved beregning av det årlige utslippet i henhold til § 2-4.

Det målte utslippet skal verifiseres ved å gjennomføre beregninger av utslippet i samsvar med § 2-4. Det skal om nødvendig foretas analyser av energivarer og materialer for å bestemme bedriftsspesifikke data og faktorer.

Dersom det oppnås ulike utslippstall ved kontinuerlig måling av CO 2 -utslippet og beregning av utslippet etter § 2-4, skal årsaken til forskjellene i resultater undersøkes og redegjøres for. Dersom målingene av CO 2 -utslippet ikke er representative, skal måleresultater erstattes som beskrevet i punkt C i dette vedlegget.

II

Endringene trer i kraft straks med unntak av endringene i § 1-1 som trer i kraft 1. januar 2008.