Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser

Klimakvoteforskriften

forskrift/2004-12-23-1851·101 paragrafer·Sist endret 8. april 2026·Utforsk grafen
I kraft 2005-01-01Kunngjort 2005-01-11Sist endret ved forskrift/2026-04-08-558
HjemmelDelegering av myndighet til Klima- og miljødepartementet etter klimakvoteloven og forurensningslovenDelegering til KMD etter klimakvotelovenDelegering etter klimakvotelovendelegering-av-kongens-myndighet-etter-klimakvoteloven--3--3a--4--5--7--8--10--11--14--15--16c--20-og--21adelegering-av-kongens-myndighet-etter-lov-17-desember-2004-nr-99-om-kvoteplikt-og-handel-med-kvoter-for-utslipp-av-klimagasser--3-11-og-14-til-klima--og-miljødepartementet§ 11Forurensningsloven§ 10Klimakvoteloven§ 11Klimakvoteloven§ 12Klimakvoteloven§ 14Klimakvoteloven§ 15Klimakvoteloven§ 16Klimakvoteloven§ 17Klimakvoteloven§ 2Klimakvoteloven§ 20Klimakvoteloven§ 3Klimakvoteloven§ 4Klimakvoteloven§ 5Klimakvoteloven§ 7Klimakvoteloven§ 8Klimakvoteloven§ 9Klimakvoteloven

Formål

Formålet med forskriften er å gi regler om EUs klimakvotesystem, klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem og EUs innovasjonsfond.

Innhold101 paragrafer

Del I. EUs klimakvotesystem

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

(formål)

Formålet med forskriften er å gi regler om EUs klimakvotesystem, klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem og EUs innovasjonsfond.

Denne forskriften bestemmer reglene for EUs klimakvotesystem og innovasjonsfond. Den gjelder også for klimagassutslipp som faller utenfor kvotesystemet.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).
§ 1-2

(definisjoner)

anlegg: en stasjonær teknisk enhet hvor en eller flere av aktivitetene som nevnt i § 1-3 utføres, og andre direkte tilknyttede aktiviteter som har en teknisk forbindelse med aktivitetene på stedet, og som kan ha innvirkning på utslipp og forurensning. eksisterende anlegg: i) for 2021–2025: anlegg som har utført aktivitet nevnt i § 1-3 siden før 30. juni 2019, og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet. ii) for 2026–2030: anlegg som har utført aktivitet nevnt i § 1-3 siden før 30. juni 2024, og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd før dette tidspunktet. nye anlegg: i) for 2021–2025: anlegg som starter aktivitet nevnt i § 1-3 og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd etter 30. juni 2019. ii) for 2026–2030: anlegg som starter aktivitet nevnt i § 1-3 og har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd etter 30. juni 2024. femårsperiode: femårsperioden fra 1. januar 2021 til 31. desember 2025, og hver etterfølgende femårsperiode. avfallsforbrenningsanlegg: anlegg som definert i avfallsforskriften § 10-3 bokstav e. kommunalt avfall: husholdningsavfall, jf. forurensningsloven § 27a første ledd, og næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall. farlig avfall: avfall som definert i avfallsforskriften § 11-2. biomasse: biomasse som definert i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 3 (21). delinstallasjoner: metoder for beregning av tildeling som definert i tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2, nr. 3, nr. 5, nr. 6 og nr. 10, jf. § 4-1. flygning: en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes og avsluttes på en lufthavn. kommersiell luftfartøysoperatør: en luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC). lufthavn: et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes. ikke-CO2-effekter: effekter på klima fra utslipp under drivstofforbrenning av nitrogenoksider (NOx), sotpartikler, oksiderte svovelforbindelser og effekter fra vanndamp (H2O), herunder kondensstriper. fjerntliggende region: en av regionene Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique, Mayotte, Réunion, Saint-Martin, Azorene, Madeira og Kanariøyene. anløpshavn: en havn hvor et skip stopper for å laste eller losse last, sette av eller ta om bord passasjerer, eller hvor et offshoreskip stopper for å bytte besetning. Stans som utelukkende har følgende formål er ikke omfattet: Opphold i havn fordi skipet har behov for hjelp eller er i nød, opphold utelukkende for å søke ly i forbindelse med ugunstige værforhold eller av nødvendighet på grunn av søknings- eller redningsaktiviteter, og containerskips opphold i nærliggende containeromlastingshavner. Med nærliggende containeromlastningshavner menes havner som inntatt i forordning (EU) 2023/2297. brensel: ethvert energiprodukt som skal tilbys, tilbys eller brukes som motorbrensel eller som brensel til varmeproduksjon, herunder til elproduksjon. Som brensel regnes også stoffer som tilsettes motorbrensel. Trekull, faste biobrensler, torv, brensel hvor utslippsfaktoren er null og farlig avfall og kommunalt avfall regnes ikke som brensel i denne forskriften. tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk: alle former for plassering av brensel på det norske markedet med tanke på forbruk. For registrerte virksomheter etter forskrift om særavgifter omfatter dette ikke lagring på godkjente lager etter § 5-7 eller avgiftsfri overføring etter § 2-2 i forskrift om særavgifter. endelig forbruker: endelig forbruker som definert i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 3 (69). bygningssektoren: i) produksjon av varme ved varmeverk og kraftvarmeverk, levert enten direkte eller gjennom fjernvarmenett, til offentlige bygninger, boliger og næringsbygninger, med unntak av næringsbygninger brukt til landbruk, akvakultur og fiskeri. ii) offentlige bygninger, næringsbygninger og private bygg, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner, med unntak av næringsbygninger til bruk i landbruk, akvakultur og fiskeri. Bygninger til militære formål er heller ikke omfattet. veitransportsektoren: veitransport med blant annet person- og varebiler, lastebiler, busser, mopeder og motorsykler. Landbruksbrukskjøretøy på asfaltert vei og militær transport er ikke omfattet. andre sektorer: i) industriell produksjon, bygg og anleggsvirksomhet, og ikke-veigående motorkjøretøy og øvrige arbeidsmaskiner innen disse virksomhetene ii) energiproduksjon utover produksjon nevnt i bokstav i. utslipp: frigivelse av klimagasser fra kilder i anlegg med aktivitetene i § 1-3 og fra aktivitetene i §§ 1-4, 1-5 og 1-6.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrifter 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024), 27 juni 2025 nr. 1360, 29 sep 2025 nr. 1968, 4 feb 2026 nr. 143 (i kraft 1 mars 2026).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1-3 første leddForurensningsloven § 11Avfallsforskriften § 10-3 første leddForurensningsloven § 27areferert av 2 →

§ 1-3

(anlegg. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)

Klimakvoteloven gjelder for de aktiviteter og for utslipp av de klimagasser som er nevnt i tabellen: Aktiviteter Kvotepliktige utslipp 1 forbrenning av brensler i anlegg der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 2 raffinering av olje i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 3 produksjon av koks Karbondioksid (CO2) 4 røsting og sintring av metallholdig malm (herunder sulfidholdig malm), inkludert pelletisering Karbondioksid (CO2) 5 produksjon av jern eller stål (primær- eller sekundærproduksjon), inkludert kontinuerlig støping, med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. time Karbondioksid (CO2) 6 produksjon eller bearbeiding av jernholdige metaller (inkludert ferrolegeringer) i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 7 produksjon av primæraluminium og aluminiumoksid Karbondioksid (CO2) og perfluorkarboner (PFK) 8 produksjon av sekundæraluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 9 produksjon eller bearbeiding av ikke-jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling og støping i anlegg med forbrenningsenheter der samlet nominell innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MW Karbondioksid (CO2) 10 produksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn eller i andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 11 produksjon av kalk eller kalsinering av dolomitt eller magnesitt i roterovner eller i andre ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 12 produksjon av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 13 produksjon av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 14 produksjon av mineralull til isolasjonsmateriale ved bruk av glass, stein eller slagg med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 15 tørking eller kalsinering av gips eller produksjon av gipsplater og andre gipsprodukter med en produksjonskapasitet for kalsinert gips eller tørket sekundærgips som totalt overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 16 produksjon av masse fra trevirke eller andre fibermaterialer Karbondioksid (CO2) 17 produksjon av papir eller kartong med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 18 produksjon av sot som omfatter karbonisering av organiske stoffer som for eksempel olje, tjære, rester fra krakking og destillasjon med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 19 produksjon av salpetersyre Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2O) 20 produksjon av adipinsyre Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2O) 21 produksjon av glyoksal og glyoksylsyre Karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O) 22 produksjon av ammoniakk Karbondioksid (CO2) 23 produksjon av organiske kjemikalier ved krakking, reformering, oksidasjon eller ved lignende prosesser med en produksjonskapasitet som overstiger 100 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 24 produksjon av hydrogen (H2) og syntesegass med en produksjonskapasitet som overstiger 5 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO2) 25 produksjon av natriumkarbonat (Na2 CO3 ) og natriumbikarbonat (NaHCO3 ) Karbondioksid (CO2) 26 fangst av klimagasser fra anlegg som omfattes av EUs klimakvotesystem som skal transporteres og lagres i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter Karbondioksid (CO2) 27 transport av klimagasser for lagring i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter, med unntak av utslipp som faller inn under andre aktiviteter i denne forskriften Karbondioksid (CO2) 28 lagring av klimagasser i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter Karbondioksid (CO2) I vurderingen av om et anlegg overstiger kapasitetsgrensene angitt i tabellen i første ledd skal: a) kapasiteten i alle aktiviteter som tilhører samme aktivitetskategori legges sammen b) aktivitet hvor terskelverdien ikke er uttrykt i nominell innfyrt termisk effekt ha forrang foran aktiviteter hvor terskelverdien er uttrykt i nominell innfyrt termisk effekt c) den nominelle innfyrte termiske effekten i alle anleggets tekniske enheter som forbrenner brensler legges sammen når man tar stilling til om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt under 3 MW skal likevel ikke regnes med i denne vurderingen. Frem til 31. desember 2025 skal heller ikke enheter som kun forbrenner biomasse regnes med. Dersom det er fastslått at kapasitetsgrensen for en av aktivitetene i § 1-3 er overskredet, skal alle enheter hvor brensler forbrennes inkluderes i tillatelsen etter forurensningsloven § 11 andre ledd. Dette gjelder likevel ikke enheter som har til hovedformål å varmebehandle farlig avfall eller kommunalt avfall. Når et anlegg som er omfattet av klimakvoteloven som følge av at det har forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt over 20 MW endrer sin produksjonsprosess, slik at det ikke lenger overstiger kapasitetsgrensen på 20 MW, kan anleggsoperatøren likevel velge å la anlegget bli i EUs klimakvotesystem. Anleggsoperatøren kan velge om anlegget skal bli i EUs klimakvotesystem til utløpet av den inneværende femårsperioden, eller om anlegget også skal bli i EUs klimakvotesystem i den kommende femårsperioden.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 sep 2007 nr. 1093 (i kraft 1 jan 2008), 21 mai 2008 nr. 474 (i kraft 1 juli 2008), 15 april 2011 nr. 398, 25 mai 2012 nr. 470, 26 okt 2012 nr. 992, 9 feb 2021 nr. 405, 14 sep 2021 nr. 2748, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 1-1).

Se ogsåForurensningsloven § 11referert av 5 →

§ 1-3a

(anlegg. Unntak)

Klimakvoteloven gjelder likevel ikke for: a) anlegg, eller deler av anlegg, som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter og prosesser. b) forbrenning av brensler i avfallsforbrenningsanlegg som hovedsakelig forbrenner farlig avfall. c) anlegg som kun forbrenner biomasse. Unntaket gjelder frem til 31. desember 2025. d) fra 1. januar 2026: anlegg som har utslipp fra forbrenning av biomasse som oppfyller kravene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 (5), og hvor disse utslippene i gjennomsnitt bidrar til mer enn 95 prosent av de totale gjennomsnittlige klimagassutslippene i relevant periode. For avfallsforbrenningsanlegg som faller inn under aktivitet nr. 1 i tabellen i § 1-3, og hovedsakelig forbrenner kommunalt avfall, kommer klimakvoteloven og denne forskriftens regler om overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering av CO2-utslipp til anvendelse.

Bestemmelsen lister opp hvilke anlegg som slipper å følge klimakvoteloven. Dette gjelder blant annet anlegg for forskning og testing, samt anlegg som hovedsakelig forbrenner farlig avfall eller biomasse. Anlegg som hovedsakelig forbrenner kommunalt avfall må derimot følge reglene.AI

Endret 28. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1-3 første leddreferert av 1 →

§ 1-4

(luftfart. Aktiviteter og klimagassutslipp mv. omfattet av EUs klimakvotesystem)

Klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) og ikke-CO2-effekter i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Følgende luftfartsaktiviteter er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem: a) Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS-området, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen. Dette unntaket gjelder likevel ikke for vurderingen i bokstav j. b) Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger. c) Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet. d) Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR). e) Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte. f) Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flybesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet. g) Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr. h) Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5 700 kg. i) Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor fjerntliggende regioner eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 50 000 seter per år. j) Flygninger som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO2. Flygninger som omfattes av bokstav a skal i denne forbindelse regnes med. k) Flygninger som utføres i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2030 av en ikke-kommersiell luftfartøysoperatør med totale årlige utslipp under 1 000 tonn CO2 per år.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 sep 2007 nr. 1093, endret ved forskrifter 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013), 15 juni 2018 nr. 902, 14 sep 2021 nr. 2748, 10 feb 2022 nr. 248, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 1-2), 4 feb 2026 nr. 143 (i kraft 1 mars 2026).

referert av 4 →

§ 1-4a

(luftfart. Midlertidig unntak for forpliktelser for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området)

Frem til og med 31. desember 2026 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området. Dette unntaket gjelder ikke for flygninger mellom EØS-området og Sveits og mellom EØS-området og Storbritannia.

Flyvninger mellom en flyplass utenfor EØS-området og en flyplass i EØS-området er midlertidig fritatt fra pliktene i EUs klimakvotesystem. Dette unntaket gjelder ikke for flyvninger til eller fra Sveits og Storbritannia.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 23. september 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1 →

§ 1-4b

(luftfart. Unntak for forpliktelser for flygninger fra Sveits og Storbritannia til EØS-området)

For flygninger fra Sveits til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem. Luftfartøysoperatører under norsk administrasjon skal likevel rapportere utslipp fra flygninger innad i Sveits og fra Sveits til EØS-området til klimakvotemyndigheten, i tråd med regler i det sveitsiske klimakvoteregelverket. For flygninger fra Storbritannia til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem.

Flygninger fra Sveits og Storbritannia til EØS-området er unntatt fra pliktene i EUs klimakvotesystem. Operatører under norsk administrasjon må likevel rapportere utslipp fra flygninger i Sveits og fra Sveits til EØS-området.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).
§ 1-4c

(luftfart. Gjennomføring av forordninger om unntak)

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift: a) forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al b) forordning (EU) 2017/2392 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al c) forordning (EU) 2021/1416 om endring av direktiv 2003/87/EF for å ekskludere innkommende flygninger fra Storbritannia fra EUs kvotesystem, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al. Forordningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Visse EU-forordninger om klimakvoter for luftfart gjelder som forskrift i Norge. Dette inkluderer regler om utslippskvoter for internasjonal luftfart og unntak for flygninger fra Storbritannia.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 23. september 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 juni 2018 nr. 902, endret ved forskrifter 10 feb 2022 nr. 248, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 1-2b), 27 juni 2025 nr. 1360.

referert av 1 →

§ 1-4d

(luftfart. Midlertidige unntak for forpliktelser for visse flygninger tilknyttet fjerntliggende regioner)

Frem til og med 31. desember 2030 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for følgende flygninger: a) flygninger mellom lufthavner i samme fjerntliggende region b) flygninger mellom lufthavner i ulike fjerntliggende regioner i samme EØS-land c) flygninger mellom en lufthavn i en fjerntliggende region og en lufthavn i samme EØS-land.

Visse flygninger knyttet til fjerntliggende regioner slipper å følge reglene i EUs klimakvotesystem. Dette unntaket gjelder frem til og med 31. desember 2030.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).
§ 1-5

(maritim transport. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)

Klimakvoteloven gjelder utslipp av karbondioksid (CO2) fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området. Følgende skip er likevel unntatt loven: a) Fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip b) krigsskip c) forsvarets logistikk- og støttefartøy d) treskip av primitiv konstruksjon e) skip som ikke drives frem med mekaniske midler f) statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål. Fra 1. januar 2026 omfatter klimakvoteloven utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra aktiviteter som nevnt i første ledd. Fra 1. januar 2027 omfatter klimakvoteloven utslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området.

Reglene gjelder utslipp av klimagasser fra store kommersielle skip som anløper havner i EØS. Enkelte skipstyper, som fiskefartøy, krigsskip og statseide skip til ikke-kommersielle formål, er unntatt.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2012 nr. 992 (gjelder for utslipp fra 1 jan 2013), endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 27 juni 2019 nr. 928, 9 feb 2021 nr. 405, 5 nov 2021 nr. 3152, 4 nov 2022 nr. 1919, 20 nov 2023 nr. 1860, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 2 →

§ 1-5a

(maritim transport. Omfang av kvoteplikten)

For utslipp fra reiser mellom anløpshavner innad i EØS-området, og utslipp fra skip som oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, skal det svares kvoter for 100 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret. For reiser mellom en anløpshavn utenfor EØS-området og en anløpshavn i EØS-området, svares det kvoter for 50 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret. Skipsoperatørens ansvar for å svare kvoter etter første ledd økes på følgende måte: a) For rapporteringsåret 2024 skal det svares kvoter for 40 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet b) For rapporteringsåret 2025 skal det svares kvoter for 70 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet c) Fra og med rapporteringsåret 2026 skal det svares kvoter for 100 prosent av den kvotepliktige andelen av utslippstallet. For utslipp fra skip med isklasse IA eller IA Super eller tilsvarende isklasse fastsatt på grunnlag av HELCOM-anbefaling 25/7, kan skipsoperatøren frem til og med rapporteringsåret 2030 velge å svare 5 prosent færre kvoter enn kvoteplikten som følger av første og andre ledd. Frem til og med rapporteringsåret 2030 gjelder ikke forpliktelsen til å svare kvoter for reiser mellom en havn i fjerntliggende region i et EØS-land og en havn i samme EØS-land. Dette inkluderer reiser mellom havner innenfor en fjerntliggende region, og reiser mellom havner i fjerntliggende regioner i samme EØS-land, samt et skips aktivitet i havn i forbindelse med slike reiser. Beslutning (EU) 2023/2895 om liste over øyer og havner som kvalifiserer til unntak fra kvoteplikten, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alza, gjelder som forskrift. Beslutningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av beslutning (EU) 2024/1113 og beslutning (EU) 2024/2924.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrifter 16 des 2024 nr. 3141, 30 okt 2025 nr. 2161.
§ 1-5b

(maritim transport. Valg av skipsoperatør)

Driftsansvarlig i tråd med klimakvoteloven § 2a er skipsoperatør dersom denne i henhold til kontrakt med skipets eier har påtatt seg forpliktelsene i klimakvoteloven, jf. forordning (EU) 2023/2599 artikkel 1 (1). Dersom slik kontrakt ikke foreligger, er skipets eier skipsoperatør, jf. artikkel 1 (4).

Regelen bestemmer hvem som regnes som skipsoperatør. Det er den som har påtatt seg forpliktelsene i en kontrakt med skipets eier. Hvis det ikke finnes en slik kontrakt, er det skipets eier som er skipsoperatøren.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKlimakvoteloven § 2 a

§ 1-5c

(maritim transport. Forordning om nærliggende containeromlastningshavner)

Forordning (EU) 2023/2297 om nærliggende containeromlastningshavner, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alr, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

En bestemt EU-forordning om containeromlastningshavner gjelder som forskrift i Norge. Reglene gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1360.
§ 1-6

(tilgjengeliggjøring av brensel. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)

Klimakvoteloven gjelder for tilgjengeliggjøring av brensel som brukes til forbrenning i bygningssektoren, veitransportsektoren og andre sektorer. Klimakvoteloven § 4 om kvoteplikt gjelder likevel ikke før 1. januar 2027. Følgende aktivitet er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem: a) tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i tabellen i § 1-3, unntatt hvis brenslet brukes til forbrenning i forbindelse med aktivitet 27 transport av klimagasser for lagring i godkjent geologisk formasjon, b) tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i §§ 1-4 og 1-5, c) tilgjengeliggjøring av brensel til eget forbruk som endelig forbruker.

Klimakvoteloven gjelder for tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i flere sektorer, inkludert bygg og veitransport. Reglene om kvoteplikt gjelder ikke før 1. januar 2027. Enkelte aktiviteter og brensel til eget forbruk er unntatt.AI

Endret 1. oktober 2025 · i kraft 29. september 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrift 29 sep 2025 nr. 1968.

Se ogsåKlimakvoteloven § 4Klimakvoteforskriften § 1-3 første leddKlimakvoteforskriften § 1-4 første leddKlimakvoteforskriften § 1-5referert av 3 →

§ 1-6a

(tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk. Valg av brenselsoperatør)

Når flere utøver aktivitet som nevnt i § 1-6 for det samme brenselet, skal som hovedregel brenselsoperatøren være: i) en som er registrert virksomhet og som er ansvarlig for å betale særavgift for brenselet etter forskrift om særavgift ii) hvis ikke i er aktuell, den som importerer brensel til forbruk i Norge eller den som i Norge produserer brensel til forbruk i Norge iii) hvis ikke i eller ii er aktuell, enhver annen som utfører aktivitet som nevnt i § 1-6. Klimakvotemyndigheten kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra rekkefølgen av i til iii og bestemme hvem som skal være brenselsoperatør.

Reglene bestemmer hvem som skal være brenselsoperatør når flere utfører samme aktivitet for et brensel. Det følges en bestemt rekkefølge for hvem som skal ha ansvaret, men myndighetene kan gjøre unntak fra denne rekkefølgen.AI

Endret 1. oktober 2025 · i kraft 29. september 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2025 nr. 1968.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1-6

§ 1-6b

(unntak fra kvoteplikt)

Departementet kan i forskrift gi unntak fra kvoteplikten i klimakvoteloven § 4 for rapporteringsårene 2027–2030, innenfor rammene av Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Departementet har mulighet til å bestemme at noen slipper plikten til å levere klimakvoter for rapporteringsårene 2027–2030. Dette må skje innenfor rammene av EØS-reglene.AI

Endret 1. oktober 2025 · i kraft 29. september 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 29 sep 2025 nr. 1968.

Se ogsåKlimakvoteloven § 4

§ 1-7

(unntak fra kvoteplikt for utslipp som er fanget og for utslipp fra fornybare og resirkulerte kilder)

Operatører skal ikke svare kvoter for utslipp a) som er verifisert som fanget og transportert til permanent lagring i et lager med tillatelse etter forurensningsforskriften § 35-4 b) som er fanget og permanent kjemisk bundet i et produkt som er listet opp i vedlegg I til forordning (EU) 2024/2620 (forordning om klimagasser bundet i produkter) c) fra brensel som har krav til, og oppfyller, bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene og tilhørende krav til dokumentasjon i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 38 nr. 5, 39 og 39a d) fra biomasse som ikke hovedsakelig brukes til energiformål. Første ledd bokstav a gjelder ikke for brenselsoperatører. Forordning (EU) 2024/2620 om krav til når klimagasser anses permanent kjemisk bundet i et produkt (forordning om klimagasser bundet i produkter), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alz, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Enkelte utslipp er fritatt fra kravet om å levere klimakvoter. Dette gjelder utslipp som er fanget og lagret, bundet i produkter, eller utslipp fra visse fornybare kilder og biomasse.AI

Endret 5. februar 2026 · i kraft 1. mars 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 feb 2026 nr. 143 (i kraft 1 mars 2026).

Se ogsåForurensningsforskriften § 35-4

Kapittel 1A. Luftfartøys- og skipsoperatører under norsk administrasjon

§ 1A-1

(luftfartøysoperatører med Norge som administrerende stat i EUs klimakvotesystem)

Norge er administrerende stat for de luftfartøysoperatører som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte luftfartøysoperatørene i EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2024/1030) om listen over luftfartøyoperatører som utfører luftfartsvirksomhet nevnt i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Norge er administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd: a) luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods b) luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren hadde flygninger som nevnt i § 1-4 tilskrives Norge. Utslipp som tilskrives Norge er utslipp fra flygninger fra en lufthavn i Norge og flygninger fra en lufthavn utenfor EØS-området til en lufthavn i Norge. Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av EUs klimakvotesystem, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

Bestemmelsen fastslår når Norge er administrerende stat for flyselskaper i EUs klimakvotesystem. Dette gjelder selskaper på en bestemt liste, selskaper med norsk lisens eller driftstillatelse, samt selskaper med størst utslipp til Norge.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 27 sep 2024 nr. 2347.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1-4 første leddreferert av 1 →

§ 1A-2

(skipsoperatører med Norge som administrerende stat)

Norge er administrerende stat for de skipsoperatørene som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte skipsoperatørene i tråd med EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alv (beslutning (EU) 2024/411) om liste over administrerende myndighet for skipsoperatører, med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Norge er administrerende stat for følgende skipsoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd: a) skipsoperatører registrert i Norge b) skipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene har flest havneanløp fra sine skip i EØS i Norge c) skipsoperatører registrert utenfor EØS som de fire siste rapporteringsårene ikke har hatt havneanløp fra sine skip i EØS, hvor første havneanløp i EØS er i Norge. Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot maritim transportaktivitet gjelder for skipsoperatørene som omfattes av første og andre ledd. Forordning (EU) 2023/2599 om administrasjon av skipsoperatører, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21als, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen fastslår når Norge er administrerende stat for skipsoperatører i forbindelse med klimakvotesystemet. Dette gjelder operatører på en spesifikk EU-liste, operatører registrert i Norge, eller visse operatører registrert utenfor EØS.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrifter 6 mars 2025 nr. 377, 27 juni 2025 nr. 1360.

Kapittel 2. Overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering

§ 2-1

(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel)

Forordning (EU) 2018/2066 om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apj, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av -) forordning (EU) 2020/2085 -) forordning (EU) 2022/388 -) forordning (EU) 2023/2122 -) forordning (EU) 2024/2493.

Bestemmelsen fastslår at en spesifikk EU-forordning om overvåking og rapportering av klimagassutslipp gjelder som norsk forskrift. Dette gjelder for anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel.AI

Endret 5. februar 2026 · i kraft 1. mars 2026
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 jan 2013 nr. 37, 17 sep 2014 nr. 1206, 26 jan 2015 nr. 69, 9 jan 2020 nr. 12, 23 des 2021 nr. 3918, 4 nov 2022 nr. 1919, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024), 29 sep 2025 nr. 1968, 4 feb 2026 nr. 143 (i kraft 1 mars 2026).

referert av 2 →

§ 2-1a

(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra maritim transport)

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: a) forordning (EU) 2015/757 om overvåking, rapportering og kontroll av karbondioksidutslipp fra sjøtransport og om endring av direktiv 2009/16/EF, jf. vedlegg XX nr. 21aw, med endringene som følger av -) forordning (EU) 2016/2071 -) forordning (EU) 2023/957 -) forordning (EU) 2023/2776 -) forordning (EU) 2024/3214 b) forordning (EU) 2023/2449 om maler for overvåkingsplaner, utslippsrapporter og samsvarsdokumenter, jf. vedlegg XX nr. 21awb c) forordning (EU) 2023/2849 om rapporteringsregler for aggregerte utslippsdata på skipsoperatørnivå, jf. vedlegg XX nr. 21awd d) forordning (EU) 2016/1928 om bestemmelse av last fraktet med andre kategorier av fartøyer enn passasjerfartøyer, rorofartøyer og containerskip, jf. vedlegg XX nr. 21awc.

Bestemmelsen fastslår at bestemte EU-forordninger om overvåking og rapportering av klimagassutslipp fra maritim transport gjelder som forskrift i Norge.AI

Endret 11. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (3)
  • 11. mars 2026Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)
  • 21. juni 2024Endr. i klimakvoteforskriften
  • 27. desember 2023Endr. i klimakvoteforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrifter 18 juni 2024 nr. 1109, 10 mars 2026 nr. 379.

referert av 2 →

§ 2-2

(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatør for anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk)

Forordning (EU) 2018/2067 om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apk, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) 2020/2084 og forordning (EU) 2024/1321.

Bestemmelsen slår fast at EU-forordninger om kontroll av data og godkjenning av kontrollører for anlegg, luftfart og brensel gjelder som norsk forskrift. Reglene gjelder med visse tilpasninger og endringer i tråd med EØS-avtalen.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 19. desember 2025
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 jan 2013 nr. 37, 9 jan 2020 nr. 12, 23 des 2021 nr. 3918, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 29 sep 2025 nr. 1968, 19 des 2025 nr. 2810.
§ 2-2a

(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører for maritim transport)

Forordning (EU) 2023/2917 om verifikasjonsaktiviteter, akkreditering av verifikatører og godkjenning av overvåkingsplaner av administrerende myndigheter, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21awa, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

En EU-forordning om hvordan data skal kontrolleres og hvem som kan godkjenne dette for skipstransport, gjelder som norsk forskrift. Dette inkluderer regler for verifisering og godkjenning av overvåkingsplaner.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 sep 2015 nr. 1077, endret ved forskrifter 9 jan 2020 nr. 12, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 18 juni 2024 nr. 1109, 27 juni 2025 nr. 1360.

referert av 1 →

§ 2-3

(søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp)

Anleggsoperatører skal i god tid før oppstart sende søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndigheten. Plikten til å ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd gjelder for alle anlegg som omfattes av § 1-3 første ledd uavhengig av om de har utslipp av klimagasser fra sin aktivitet. Søknaden skal inneholde en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066. Luftfartøysoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og ikke-CO2-effekter til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066, innen den frist som følger av artikkel 52. Skipsoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2015/757, innen den frist som følger av artikkel 6 (6). Klimakvotemyndigheten skal behandle planen innen den frist som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 6 (8). Operatørene skal benytte skjema anvist av klimakvotemyndigheten.

Anleggs-, luftfartøys- og skipsoperatører må sende inn planer for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten. Operatører må bruke skjema som er bestemt av myndighetene.AI

Endret 5. februar 2026 · i kraft 1. mars 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 4 feb 2026 nr. 143 (i kraft 1 mars 2026).

Se ogsåForurensningsloven § 11Klimakvoteforskriften § 1-3 første ledd

§ 2-3a

(søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp for bygnings-, veitransport- og andre sektorer)

Brenselsoperatører må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd fra 1. januar 2025 for å kunne drive aktiviteten i § 1-6 første ledd. Brenselsoperatører må søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndighetene innen 15. september 2024. For brenselsoperatører som har oppstart etter 1. januar 2025, skal det søkes om tillatelse i god tid før oppstart. For søknad om tillatelse skal det benyttes skjema som anvist av klimakvotemyndigheten. Søknad om tillatelse skal minst inneholde en beskrivelse av: a) Den som er brenselsoperatør b) Den type brensel som går over til forbruk og som brukes til forbrenning i de sektorene som er omfattet av § 1-6 og på hvilke måter brenselsproduktene går over til forbruk c) Det eller de endelige anvendelsesformål for de brenselsproduktene som forbrennes i de sektorene som er omfattet av § 1-6 d) En plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066 e) Et ikke-teknisk sammendrag av opplysningene i bokstav a til d. Tillatelse skal minst inneholde: a) Benselsoperatørs navn og adresse b) En beskrivelse av hvordan brenselsoperatør tilgjengeliggjør brenselsprodukter til forbruk i de sektorene definert i § 1-6 c) En liste over de brenselsproduktene som brenselsoperatør tilgjengeliggjør brenselsprodukter til forbruk i de sektorene definert i § 1-6 d) Overvåkingsplan som oppfyller kravene i forordning (EU) 2018/2066 e) Rapporteringskrav som er i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066. Brenselsoperatør må underrette klimakvotemyndigheten om alle planlagte endringer i arten av dens aktivitet eller av de brenselsprodukter den tilgjengeliggjøring for forbruk, og som kan kreve en endring av tillatelsen.

Brenselsoperatører må ha tillatelse for å drive sin aktivitet. Søknaden skal sendes til klimakvotemyndighetene og inneholde beskrivelse av operatøren, brenslet, bruksområdet og en plan for overvåking og rapportering av utslipp.AI

Endret 28. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 nov 2022 nr. 1919, opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), tilføyd ved forskrift 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåForurensningsloven § 11Klimakvoteforskriften § 1-6

§ 2-4

(endring av overvåkingsplan)

Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs vesentlige endringer av overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 15 (2) og artikkel 75b. Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs ikke-vesentlige endringer av overvåkingsplan krever ikke godkjenning av klimakvotemyndigheten. Ikke-vesentlige endringer i overvåkingsplan skal underrettes til klimakvotemyndigheten senest 31. desember det aktuelle året. Skipsoperatørs endringer i overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med forordning (EU) 2015/757 artikkel 7 (5). Ved endringer av overvåkingsplan etter første og andre ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

Vesentlige endringer i overvåkingsplanen for anlegg, luftfart og brensel må godkjennes av klimakvotemyndigheten. Mindre endringer krever ikke godkjenning, men skal meldes inn. Alle endringer i overvåkingsplanen for skip må godkjennes, og egne skjema skal brukes.AI

Endret 28. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024).
§ 2-5

(frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport for anlegg)

Anleggsoperatør som søker om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport skal sende søknad til klimakvotemyndigheten innen 30. november i rapporteringsåret det søkes for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31.

Anleggsoperatører som ønsker forenklet verifikasjon av utslipps- og tildelingsrapporter, må sende søknad til klimakvotemyndigheten innen 30. november i det aktuelle rapporteringsåret. Søknaden skal inneholde opplysningene som kreves i forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1 →

§ 2-6

(forenklede krav til verifisering for luftfartøysoperatører med små utslipp)

I tillegg til reglene om forenklet verifikasjon for luftfartøysoperatører med små utslipp i forordning (EU) 2018/2067, skal følgende årlige utslippstall fra luftfartøysoperatører anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 55: a) Årlige utslipp på under 25 000 tonn CO2 fra flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Flygninger fra Sveits til EØS-området og flygninger fra Storbritannia til EØS-området skal ikke medregnes. b) Årlige utslipp på under 3 000 tonn CO2 fra flygninger innad i EØS-området, fra EØS-området til Sveits og fra EØS-området til Storbritannia.

Flyoperatører med små utslipp kan bruke forenklede regler for bekreftelse av utslippstallene sine. Tallene anses som verifiserte dersom de er beregnet med bestemte estimeringsverktøy og holder seg under gitte utslippsgrenser.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 19. desember 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 19 des 2025 nr. 2810.
§ 2-7

(frist for utslippsrapportering)

Operatører skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 68 og forordning (EU) 2015/757 artikkel 11 senest 31. mars året etter at utslippene fant sted levere en verifisert utslippsrapport til klimakvotemyndigheten for kontroll. Skipsoperatører skal i tillegg levere en aggregert utslippsrapport på selskapsnivå senest 31. mars året etter at utslippene fant sted, i henhold til forordning (EU) 2015/757 artikkel 11a. Brenselsoperatør skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 75p senest 30. april året etter at utslippene fant sted levere en utslippsrapport til klimakvotemyndighetene for kontroll. Ved rapporteringen skal brensel og sektorer identifiseres ved bruk av CN- og CRF-koder angitt i vedlegg 3 i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 art. 75t. Ved rapportering og verifikasjon skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

Operatører og skipsoperatører må levere verifiserte utslippsrapporter til klimakvotemyndigheten innen 31. mars året etter utslippene. Brenselsoperatører skal levere rapport innen 30. april året etter utslippene. Det skal brukes skjema fra klimakvotemyndigheten.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 23. september 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024)..

referert av 4 →

§ 2-8

(klimakvotemyndighetens kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)

Klimakvotemyndigheten skal føre kontroll med utslippsrapporter i tråd med klimakvoteloven § 15. Utslippstallet som innrapporteres i tråd med § 2-7 legges til grunn for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 12, jf. § 4 med mindre klimakvotemyndigheten som følge av sin kontroll gjør endringer i utslippstallet i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 70.

Klimakvotemyndigheten kontrollerer utslippsrapporter. Det rapporterte utslippstallet brukes til å avgjøre kvoteplikten, med mindre myndigheten gjør endringer i tallet etter kontroll.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKlimakvoteloven § 15Klimakvoteforskriften § 2-7Klimakvoteloven § 12Klimakvoteloven § 4

§ 2-9

(luftfartøysoperatørers rett til å anmode om aggregering av utslippsinformasjon)

EU-kommisjonen skal hvert år publisere utslippsinformasjon som nevnt i artikkel 14 nr. 6 første avsnitt i direktiv 2003/87/EF for hver luftfartøysoperatør og for flygninger mellom to lufthavner i EØS-området. Luftfartøysoperatør kan anmode klimakvotemyndigheten om at informasjonen i første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå. Luftfartøysoperatøren bør i anmodningen redegjøre for hvorfor publiseringen av informasjonen på luftfartøysoperatørnivå kan skade luftfartøysoperatørens kommersielle interesser, herunder at luftfartøysoperatøren har flygninger mellom et svært begrenset antall: a) Par av lufthavner, b) Par av land som er underlagt kompensasjonsplikt under CORSIA, eller c) Par av land som ikke er underlagt kompensasjonsplikt under CORSIA. Med flygninger mellom et par av lufthavner menes flygninger mellom en spesifikk avgangslufthavn og en spesifikk ankomstlufthavn. Med flygninger mellom et par av land menes flygninger mellom et spesifikt avgangsland og et spesifikt ankomstland. Klimakvotemyndigheten kan vedta at luftfartøysoperatørens anmodning ikke tas til følge. Dersom klimakvotemyndigheten tar luftfartøysoperatørens anmodning til følge, kan klimakvotemyndigheten anmode EU-kommisjonen om å offentliggjøre informasjonen på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå.

EU-kommisjonen publiserer hvert år utslippsinformasjon for flyoperatører og flyvninger i EØS. Operatører kan be om at denne informasjonen publiseres på et mer generelt nivå for å beskytte egne kommersielle interesser.AI

Endret 28. mai 2025 · i kraft 26. mai 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2025 nr. 893.

referert av 1 →

Kapittel 3. (Opphevet)

Kapittel 4. Anlegg. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030

§ 4-1

(forordninger og beslutninger om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030)

Følgende forordninger og beslutninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift: a) forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 (tildelingsforordningen), jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21all, med endringene som følger av forordning (EU) 2024/873 b) beslutning (EU) 2019/708 om sektorer utsatt for karbonlekkasje for perioden 2021–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alm c) forordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21apl d) forordning (EU) 2021/447 om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021–2025, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alo e) beslutning (EU) 2021/927 om fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor om justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter for perioden 2021–2025, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alp f) forordning (EU) 2023/2441 om innhold i og format av klimanøytralitetsplaner, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alx. Forordningene og beslutningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen fastslår at flere EU-forordninger og beslutninger om tildeling av gratis klimakvoter for perioden 2021–2030 gjelder som forskrift i Norge. Reglene gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 14 sep 2021 nr. 2748, 5 nov 2021 nr. 3152, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.

referert av 2 →

§ 4-2

(rammer for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)

Regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter følger av rettsaktene som er gjennomført i § 4-1 og av § 4-7, § 4-7a og § 4-7b. Fra og med perioden 2026–2030 er aktivitetene 26 til 28 i tabellen i § 1-3 første ledd berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter. Det gis ikke tildeling av vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon, med unntak av elektrisitet produsert fra avgass. Tildeling til nye anlegg er i tillegg betinget av at det er tilgjengelig kvoter i den felleseuropeiske kvotereserven, jf. tildelingsforordningen artikkel 18 nr. 4.

Bestemmelsen fastsetter reglene for hvem som kan få gratis klimakvoter. Noen utvalgte aktiviteter får tildeling fra 2026, mens strømproduksjon som hovedregel ikke får gratis kvoter. Nye anlegg må i tillegg ha tilgjengelige kvoter i en europeisk reserve.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 4-1Klimakvoteforskriften § 4-7 første leddKlimakvoteforskriften § 4-7aKlimakvoteforskriften § 4-7b første ledd

§ 4-3

(søknad om vederlagsfrie kvoter for eksisterende anlegg)

Anleggsoperatører for eksisterende anlegg kan innen 30. mai 2024 søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 1. Søknaden skal være i tråd med kravene i tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 2. Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.

Operatører for eksisterende anlegg kan søke om gratis klimakvoter for perioden 2026–2030. Søknaden må følge gitte krav og sendes via skjemaer bestemt av klimakvotemyndigheten.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.
§ 4-4

(søknad om vederlagsfrie kvoter for nye anlegg)

Anleggsoperatør for nye anlegg kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med reglene i tildelingsforordningen artikkel 5. Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.

Operatører av nye anlegg kan søke om å få utdelt klimakvoter uten kostnad. Søknaden skal sendes ved bruk av skjemaer fastsatt av klimakvotemyndigheten.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.
§ 4-5

(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg)

Klimakvotemyndigheten godkjenner metodeplan i henhold til tildelingsforordningen artikkel 8 nr. 4 og vedtar grunnlaget for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg, herunder det historiske aktivitetsnivået innenfor hver delinstallasjon i henhold til tildelingsforordningen artikkel 15 nr. 2. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner grunnlaget for tildeling, jf. tildelingsforordningen artikkel 14 nr. 3 og nr. 4. Klimakvotemyndigheten vedtar endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg i medhold av tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 1 på grunnlag av vedtak i første ledd og beregningsmetodene som følger av bestemmelsene i dette kapitlet.

Klimakvotemyndigheten godkjenner metodeplaner og vedtar grunnlaget for gratis klimakvoter til anlegg som allerede eksisterer. Myndigheten fastsetter også den endelige tildelingen av disse kvotene.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.
§ 4-6

(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)

Klimakvotemyndigheten vedtar tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg i henhold til tildelingsforordningen artikkel 18, jf. artikkel 17. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner klimakvotemyndighetens vedtak. Dersom anlegg på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd, er vedtak etter første ledd betinget av at anlegget får tillatelse.

Klimakvotemyndigheten bestemmer hvem som får gratis klimakvoter for nye anlegg. Vedtaket kan endres hvis EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner det. For anlegg uten forurensningstillatelse er tildelingen avhengig av at slik tillatelse blir gitt.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.

Se ogsåForurensningsloven § 11

§ 4-7

(beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter)

Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner med prosesser som ikke tilhører sektorer som er utsatt for karbonlekkasje skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i perioden 2021–2025, deretter reduseres lineært fra 0,3 i 2026 til 0 i 2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3, jf. vedlegg V. Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjon fjernvarme skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i hele perioden 2021–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3. Dersom det fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen skal klimakvotemyndigheten anvende denne korreksjonsfaktoren ved fastsettelsen av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg. Korreksjonsfaktoren skal likevel ikke anvendes ved fastsettelse av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til anlegg hvor klimagassutslippet er under gjennomsnittet for de 10 prosent mest utslippseffektive anleggene i EØS-området i en sektor eller undersektor for den aktuelle utslippsstandarden. Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner som produserer varer omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) i vedlegg 1, skal tildelingen i henhold til tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 4a og artikkel 18 nr. 1 beregnes med følgende årlige reduksjonsfaktorer: År Faktor 2026 0,975 2027 0,950 2028 0,900 2029 0,775 2030 0,515 2031 0,390 2032 0,265 2033 0,140 2034 0 Dersom det ikke fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor skal endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til el-generatorer beregnes med en lineær reduksjonsfaktor frem til 31. desember 2025. For el-generatorer skal 2013 være referanseår. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 2,2 prosent per år. Med el-generator menes anlegg som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er omfattet av EUs klimakvotesystem kun fordi den har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.

referert av 1 →

§ 4-7a

(særlige beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)

Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg skal tildelingen i tillegg beregnes med en lineær reduksjonsfaktor. Den lineære reduksjonsfaktoren er a) 4,3 prosent per år i perioden 2024–2027 b) 4,4 prosent per år fra og med 2028.

Nye anlegg får tildelt gratis klimakvoter basert på en beregningsmodell med en lineær reduksjonsfaktor. Denne faktoren reduserer tildelingen med en fast prosentandel hvert år.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1 →

§ 4-7b

(vilkår for å få full tildeling av vederlagsfrie kvoter)

Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til et anlegg skal reduseres med 20 prosent dersom anleggsoperatøren ikke har fulgt opp anbefalinger fra energirevisjonsrapport mv. i andre ledd eller har oppfylt kravene til klimanøytralitetsplan i tredje ledd. Anleggsoperatører for anlegg som ikke regnes som små eller mellomstore bedrifter skal oppfylle kravene til energirevisjon eller gjennomføre et sertifisert energiledelsessystem i henhold til vedlegg 2 og implementere anbefalingene fra revisjonsrapporten eller det sertifiserte energiledelsessystemet. Med små eller mellomstore bedrifter menes bedrifter som har færre enn 250 ansatte, og som har en årlig omsetning på mindre enn 50 millioner euro eller en årlig samlet balanse på mindre enn 43 millioner euro. Klimakvotemyndigheten skal ta stilling til om anbefalingene er tilstrekkelig fulgt opp i tråd med tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 4. Tildelingen skal likevel ikke reduseres dersom anleggsoperatøren godtgjør for klimakvotemyndigheten at ett av unntakene i tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 1 bokstav a til f er oppfylt. Anleggsoperatører for anlegg som får tildeling under tildelingsmetoden utslippsstandard for produkt, jf. tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2 og 10 nr. 2 bokstav a, og som hadde et klimagassutslipp som var høyere enn 80-persentilen av den relevante utslippsstandarden for produkt i 2016 og 2017, skal oppfylle vilkårene i tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 1 bokstav a og b. Anleggsoperatører for slike anlegg skal innen 1. mai 2024 utarbeide en klimanøytralitetsplan i tråd med kravene i fjerde ledd. Anleggsoperatører plikter likevel ikke å utarbeide en klimanøytralitetsplan dersom den aktuelle delinstallasjonen for produkt utgjør 20 prosent eller mindre av anleggets totale tildeling i perioden 2021–2025, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 2. En klimanøytralitetsplan etter tredje ledd skal oppfylle kravene til form og innhold i forordning (EU) 2023/2441. Planen skal i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 3, jf. punkt 5 bokstav a i vedlegget til forordningen utarbeides slik at anlegget kan oppnå netto nullutslipp innen 2050 og ha som mål å oppnå negative utslipp etter 2050. Bruk av karbonkreditter fra utslippsreduserende tiltak som er gjennomført andre steder kan i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 2 punkt 2 og punkt 3 ikke brukes for å oppnå målene og milepælene i klimanøytralitetsplanen. Klimakvotemyndigheten skal innen 30. september 2024 kontrollere at klimanøytralitetsplanen oppfyller disse kravene, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 4.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1360.

referert av 1 →

§ 4-8

(opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 4-9

(frist for tildelingsrapportering)

Anleggsoperatør for anlegg som får tildeling av vederlagsfrie kvoter skal innen 31. mars hvert år levere en verifisert tildelingsrapport til klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3. Anleggsoperatør skal ved rapportering benytte skjema som anvist av klimakvotemyndigheten.

Anlegg som får gratis klimakvoter må sende inn en bekreftet tildelingsrapport hvert år. Rapporten skal leveres til klimakvotemyndigheten ved bruk av et bestemt skjema.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405 endret ved forskrifter 23 des 2021 nr. 3918, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).
§ 4-10

(fastsettelse av gjennomsnittlige tildelingsdata og justering av tildeling)

Klimakvotemyndigheten fastsetter for hvert anlegg årlig ett gjennomsnittlig aktivitetsnivå for hver enkelt delinstallasjon basert på aktivitetsnivået de to foregående årene, og det gjennomsnittlige nivået på parametere som benyttes ved beregning av tildeling i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 4. Klimakvotemyndigheten vedtar en justering av tildelingen til et anlegg når de gjennomsnittlige tildelingsdataene ved anlegget utløser krav om justering i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 5 og 6.

Klimakvotemyndigheten bestemmer hvert år hvor mye aktivitet som legges til grunn for tildeling av gratis kvoter til anlegg. Tildelingen kan justeres dersom dataene utløser krav om endring etter gjeldende regler.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 23 des 2021 nr. 3918, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.

referert av 1 →

§ 4-10a

(endring av metodeplan)

Anleggsoperatørs vesentlige endringer av metodeplan for overvåking av tildelingsdata krever godkjenning av klimakvotemyndigheten etter tildelingsforordningen artikkel 9 nr. 4. Anleggsoperatørs ikke-vesentlige endringer av metodeplan krever ikke godkjenning. Ikke-vesentlige endringer av metodeplanen skal meddeles klimakvotemyndigheten innen 31. desember samme år. Ved endringer av metodeplan etter første ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

Store endringer i planen for overvåking av tildelingsdata må godkjennes av klimakvotemyndigheten. Mindre endringer krever ikke godkjenning, men må meldes inn innen 31. desember samme år. Endringer skal meldes via et bestemt skjema.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1360.
§ 4-11

(utdeling av vederlagsfrie kvoter ved nedleggelse)

Dersom et anlegg nedlegges, faller retten til å få utdelt vederlagsfrie kvoter bort fra og med dagen etter nedleggelsen. Klimakvotemyndigheten skal i slike tilfeller vedta det antallet vederlagsfrie kvoter som anlegget har krav på å få utdelt i henhold til § 7-3 det aktuelle året.

Retten til gratis klimakvoter opphører dagen etter at et anlegg legges ned. Klimakvotemyndigheten bestemmer hvor mange slike kvoter anlegget har krav på for det aktuelle året.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 7-3referert av 2 →

§ 4-12

(omgjøring av tildeling)

Dersom vedtak om tildeling etter dette kapitlet er basert på uriktig faktisk grunnlag om aktivitetsnivå eller drift ved anlegget, kan vedtaket omgjøres. Vedtak som er basert på feil beregningsmetode kan også omgjøres.

Et vedtak om tildeling av gratis klimakvoter kan endres dersom det er basert på feil opplysninger om drift eller aktivitetsnivå ved anlegget. Vedtak basert på feil beregningsmetode kan også omgjøres.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 2 →

§ 4-13

(tilbakeføring av kvoter)

Dersom en justering av tildeling etter § 4-10, nedleggelse etter § 4-11 eller omgjøring etter § 4-12 fører til at anleggsoperatør har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til, skal de overskytende kvotene som allerede er utdelt for den aktuelle perioden tilbakeføres. Dersom anleggsoperatøren ikke leverer tilbake overutdelte kvoter, skal tilsvarende antall kvoter trekkes fra ved senere års utdeling.

Hvis et anlegg har fått utdelt flere klimakvoter enn det har rett på, må de overskytende kvotene leveres tilbake. Dersom kvotene ikke leveres tilbake, vil det samme antallet trekkes fra i fremtidige utdelinger.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 27 juni 2025 nr. 1360.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 4-10Klimakvoteforskriften § 4-11Klimakvoteforskriften § 4-12

§ 4-14

(vedtak om utsatt utdeling av vederlagsfrie kvoter)

Dersom det foreligger feil i vedtak om tildeling etter dette kapitlet, kan klimakvotemyndigheten bestemme at kvotene først deles ut når vedtaket er omgjort i henhold til § 4-12. Dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildeling etter forordning (EU) 2019/1842, kan klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 nr. 3 bestemme at registermyndigheten ikke skal dele ut kvotene innen fristen i § 7-3.

Klimakvotemyndigheten kan utsette utdelingen av gratis kvoter dersom det er feil i tildelingsvedtaket. Utdelingen kan også utsettes dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildelingen.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1360.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 4-12Klimakvoteforskriften § 7-3referert av 1 →

Kapittel 5. (Opphevet)

Kapittel 6. Luftfart. Tildeling av vederlagsfrie kvoter

§ 6-1

(tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører for 2024 og 2025)

Luftfartøysoperatører som har hatt verifiserte utslipp i 2023 vil få tildelt vederlagsfrie kvoter for 2024 og 2025. Klimakvotemyndigheten treffer vedtak om tildeling av kvoter til luftfartøysoperatører administrert av Norge. Tildelingen beregnes slik at den enkelte luftfartøysoperatør får en andel av tilgjengelige kvoter for tildeling til luftfart som er proporsjonal med deres andel av utslipp fra luftfartsaktivteter i EUs klimakvotesystem rapportert for 2023. Luftfartøysoperatører kan få tildeling for verifiserte utslipp fra flygninger mellom lufthavner i en fjerntliggende region og lufthavner i et annet EØS-land, selv om disse flygningene først blir omfattet av EUs klimakvotesystem fra 1. januar 2024. Dersom en luftfartøysoperatør velger å rapportere slike utslipp, må de gjøre det i 2024 innen den ordinære fristen for utslippsrapportering i § 2-7. Skjema anvist av klimakvotemyndigheten skal benyttes.

Flyoperatører med bekreftede utslipp i 2023 får gratis klimakvoter for 2024 og 2025. Mengden kvoter hver operatør får, avhenger av hvor stor andel av de totale utslippene de sto for i 2023.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 2-7

§ 6-2

(forordning om tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff)

Forordning (EU) 2025/723 om beregning av tildeling for bruk av støtteberettigede flydrivstoff som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21app, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Reglene for hvordan man får gratis klimakvoter for bruk av støtteberettiget flydrivstoff følger en spesifikk EU-forordning. Denne forordningen gjelder som norsk forskrift med visse tilpasninger.AI

Endret 24. september 2025 · i kraft 23. september 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 15 juni 2018 nr. 902, opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), tilføyd ved forskrift 23 sep 2025 nr. 1914.
§ 6-3

(tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff i perioden 1. januar 2024–31. desember 2030)

Kommersielle luftfartøysoperatører kan årlig søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for sin bruk av støtteberettigede flydrivstoff på subsoniske flygninger som nevnt i § 1-4 for det foregående året i perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2031. Slik tildeling gis ikke for flygninger unntatt fra kvoteplikt i § 1-4a til § 1-4c. Operatørene søker om tildeling ved å levere utslippsrapport i henhold til § 2-7. Et flydrivstoff er støtteberettiget dersom flydrivstoffet omfattes av en av drivstoffkategoriene i vedlegget til forordning (EU) 2025/723. Luftfartøysoperatører kan få tildeling for 100 % av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og støtteberettigede flydrivstoff påfylt på lufthavner a) som hadde maksimalt 800 000 passasjerer forrige kalenderår, eller hvor frakttrafikken var på maksimalt 100 000 tonn forrige kalenderår b) på øyer som er mindre enn 10 000 km2 og som ikke har vei- eller jernbaneforbindelse til fastlandet c) på Island d) i en fjerntliggende region. For støtteberettigede flydrivstoff påfylt på andre lufthavner, kan luftfartøysoperatører få tildeling for den prosentandelen av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og det støtteberettigede flydrivstoffet som er angitt i vedlegget til forordning (EU) 2025/723. Prisforskjellen mellom fossil jetparafin og et støtteberettiget flydrivstoff fastsettes i henhold til forordning (EU) 2025/723 artikkel 4. Klimakvotemyndigheten treffer årlig vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med forordning (EU) 2025/723 artikkel 6. Klimakvotemyndigheten kan ved beregningen av tildeling etter denne bestemmelsen ta hensyn til eventuell støtte fra andre ordninger på nasjonalt plan. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff er betinget av at det er tilgjengelig kvoter det aktuelle året. Dersom det for et gitt år totalt i EØS søkes om tildeling i et større omfang enn det antallet kvoter som er tilgjengelig, skal tildelingen reduseres med en lik faktor for alle luftfartøysoperatørene som har søkt om tildeling.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), tilføyd ved forskrift 23 sep 2025 nr. 1914.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1-4 første leddKlimakvoteforskriften § 1-4aKlimakvoteforskriften § 1-4cKlimakvoteforskriften § 2-7

§ 6-4

(opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-5

(opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-6

(opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-7

(opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 7. Det norske registeret for klimakvoter

§ 7-1

(gjennomføring av registerforordningen)

Forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret (registerforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21anb, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av -) forordning (EU) 2019/1124 -) forordning (EU) 2023/1642 -) forordning (EU) 2023/2904 -) forordning (EU) 2025/1253.

EU-forordningen om drift av unionsregisteret gjelder som forskrift i Norge. Den gjelder med visse tilpasninger og endringer fastsatt i EØS-avtalen og spesifiserte EU-forordninger.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 sep 2014 nr. 1206, 14 des 2015 nr. 1696, 15 juni 2018 nr. 902, 27 juni 2019 nr. 928, 7 april 2021 nr. 1097, 28 mai 2021 nr. 1713, 20 feb 2024 nr. 305, 21 mars 2024 nr. 529, 27 juni 2025 nr. 1360, 21 okt 2025 nr. 2066, 8 april 2026 nr. 558.
§ 7-2

(generelle bestemmelser om åpning og disponering av kontoer i Det norske registeret for klimakvoter)

Den som søker om å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter (klimakvoteregisteret), skal i tillegg til å følge de krav som fremgår av registerforordningen kapittel 2, benytte de søknadsskjemaer som registermyndigheten gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre registermyndigheten har godtatt annen ID.

For å åpne eller disponere en konto i klimakvoteregisteret må man følge kravene i registerforordningen og bruke bestemte søknadsskjemaer. Søkeren må identifisere seg med elektronisk ID, med mindre annet er godkjent.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 7-3), 8 april 2026 nr. 558.

referert av 1 →

§ 7-3

(særskilte vilkår for åpning av handelskonto)

Juridiske personer registrert med organisasjonsnummer i Norge og fysiske personer med fast bostedsadresse i Norge kan søke om å åpne handelskonto i klimakvoteregisteret. Juridiske personer som søker om å åpne handelskonto, skal levere ordinær politiattest. Juridiske personer som søker om å åpne handelskonto i klimakvoteregisteret, skal levere årsrapport godkjent av revisor til registermyndigheten. Selskaper som er unntatt revisjonsplikt, skal levere regnskapstall som er godkjent av selskapets styre. Nyetablerte selskaper som ikke har årsrapport, skal levere midlertidige regnskapstall.

Bedrifter med norsk organisasjonsnummer og privatpersoner med bostedsadresse i Norge kan søke om handelskonto i klimakvoteregisteret. Bedrifter må legge frem politiattest og dokumentasjon på regnskap eller årsrapport.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 7 april 2021 nr. 1097, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 7-3a), 20 feb 2024 nr. 305, 21 mars 2024 nr. 529, 21 okt 2025 nr. 2066, 8 april 2026 nr. 558 (tidligere § 7-2a).

referert av 2 →

§ 7-4

(krav til kontorepresentanter)

Krav til opplysninger i søknad om å bli kontorepresentanter følger av registerforordningen artikkel 21 nr. 2. For slike søknader gjelder ikke kravet om legalisering av kopier i registerforordningen vedlegg VIII nr. 7 andre setning for dokumenter nevnt i registerforordningen vedlegg VIII nr. 3, 4 og 5 dersom dokumentene er utstedt i EØS-området. For handelskontoer og driftskontoer for anlegg, skal minst én av kontorepresentantene være bosatt i Norge.

Søknader om å bli kontorepresentant skal inneholde bestemte opplysninger. Dokumenter utstedt i EØS-området trenger ikke legalisering av kopier. For handelskontoer og driftskontoer for anlegg må minst én representant bo i Norge.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 april 2026 nr. 558.
§ 7-5

(utdeling av vederlagsfrie kvoter)

Registermyndigheten skal hvert år innen 30. juni dele ut det antallet kvoter som anlegg eller luftfartøysoperatør er berettiget til etter vedtak i medhold av denne forskriften, med mindre klimakvotemyndigheten har vedtatt at utdelingen skal utsettes i medhold av § 4-14. Dersom en anleggsoperatør suspenderer driften til et anlegg, og det ikke er avklart om anlegget skal nedlegges etter § 4-11, deles kvotene først ut når driften gjenopptas.

Registermyndigheten deler ut gratis klimakvoter hvert år til berettigede anlegg og luftfartøysoperatører. Utdelingen kan utsettes etter vedtak, og for anlegg med suspendert drift skjer utdelingen først når driften starter opp igjen.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 feb 2021 nr. 405, 7 april 2021 nr. 1097, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 8 april 2026 nr. 558 (tidligere § 7-3).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 4-14Klimakvoteforskriften § 4-11

§ 7-6

(pålegg om opplysninger og dokumentasjon)

Etter pålegg fra registermyndigheten plikter kontohavere og kontorepresentanter, uten hinder av taushetsplikt, å gi registermyndigheten opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppgavene som nevnt i registerforordningen.

De som har konto eller representerer kontoer i klimakvoteretegisteret, må gi registermyndigheten nødvendig informasjon og dokumentasjon hvis de blir pålagt dette. Dette gjelder selv om det finnes taushetsplikt.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 5 des 2016 nr. 1446, 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 8 april 2026 nr. 558 (tidligere § 7-4).
§ 7-7

(suspensjon og stenging av konto)

Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i registerforordningen artikkel 30, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-2 siste ledd. Registermyndigheten kan fatte vedtak om å stenge konto i tilfellene som nevnt i registerforordningen artiklene 24 til 28. Dersom det er gjenstående kvoter på kontoen på tidspunktet for stenging, skal registermyndigheten foreta de tiltak som er angitt i registerforordningen artikkel 29.

Registermyndigheten kan bestemme at tilgangen til en konto for klimakvoter blir suspendert eller at kontoen stenges helt. Dette kan skje ved brudd på sikkerhetskrav eller i andre tilfeller fastsatt i registerforordningen.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 17 sep 2014 nr. 1206, tilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 7 april 2021 nr. 1097, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 8 april 2026 nr. 558 (tidligere § 7-5).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 7-2

§ 7-8

(suspensjon av tilgang til klimakvoter ved mistanke om straffbare forhold)

Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til klimakvoter i tilfellene som nevnt i registerforordningen artikkel 66.

Registermyndigheten kan vedta at tilgangen til klimakvoter blir suspendert. Dette kan skje dersom det er mistanke om straffbare forhold, i tråd med registerforordningen.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 7 april 2021 nr. 1097, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 8 april 2026 nr. 558 (tidligere § 7-5a).
§ 7-9

(bruk av kvoter til oppgjør for kvoteplikt og gyldighet av klimakvoter)

Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten. Kvoter som nevnt i første ledd er gyldige på ubestemt tid. Kvoter utstedt etter 1. januar 2021 kan ikke brukes til oppgjør i tidligere kvotehandelsperioder. Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten. Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i klimakvotedirektivet artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.

Bestemmelsen forklarer hvilke typer klimakvoter og utslippsenheter som kan brukes til å oppfylle kvoteplikten. Kvoter utstedt etter EUs klimakvotedirektiv er gyldige på ubestemt tid.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 april 2026 nr. 558.
§ 7-10

(gjennomføring av forordninger om bruk av internasjonale kreditter)

Forordning (EU) 1123/2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til klimakvotedirektivet, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alh, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordning (EU) 550/2011 om fastsettelse av visse begrensninger for bruk av godskrevne internasjonale utslippsenheter fra prosjekter som omfatter industrigasser, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ale, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

To EU-forordninger om bruk av internasjonale kreditter og utslippsenheter fra industrigasser gjelder som forskrift i Norge. Disse gjelder med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 april 2026 nr. 558.
§ 7-11

(helligdager i klimakvoteregisteret)

Ved anvendelse av registerforordningen skal nasjonale fri- og helligdager ikke regnes som hverdager.

Nasjonale fri- og helligdager regnes ikke som hverdager når registerforordningen brukes i det norske registeret for klimakvoter.AI

Endret 9. april 2026 · i kraft 8. april 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrift 8 april 2026 nr. 558 (tidligere § 7-16).

Kapittel 8. Auksjonering av klimakvoter

§ 8-1

(Auksjonering av klimakvoter)

Forordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ala, gjelder som forskrift, med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen gjelder med endringene som følger av a) forordning (EU) nr. 784/2012 b) forordning (EU) nr. 1042/2012 c) forordning (EU) nr. 1143/2013 d) forordning (EU) nr. 176/2014 e) forordning (EU) 2017/1902 f) forordning (EU) 2019/7 g) forordning (EU) 2019/1868.

Denne bestemmelsen slår fast at EU-regler om auksjonering av klimakvoter gjelder som norsk forskrift. Reglene gjelder med visse tilpasninger og endringer fra flere EU-forordninger.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 1 aug 2013 nr. 941, 17 sep 2014 nr. 1206, 27 juni 2019 nr. 928, 2 des 2019 nr. 1596, 10 feb 2022 nr. 248, 27 juni 2025 nr. 1360.

Kapittel 9. Gebyr

§ 9-1

(generelle bestemmelser om gebyrene)

I samsvar med § 9-2 til § 9-7 skal det betales gebyr til statskassen for klimakvotemyndighetens og registermyndighetens saksbehandling og kontroll i forbindelse med utslippsrapportering, kontoer i Det norske registeret for klimakvoter og tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. For arbeid med tillatelser etter forurensingsloven § 11 andre ledd betales gebyr etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 39. Gebyrene skal samlet sett ikke overstige klimakvotemyndighetens og registermyndighetens kostnader ved saksbehandlingen, eller kontrollen. Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle, med mindre annet er fastsatt i denne forskriften. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7, skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn. Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at operatøren har mottatt faktura fra klimakvotemyndigheten eller registermyndigheten.

Det skal betales gebyr til statskassen for saksbehandling og kontroll knyttet til klimakvoter og utslippsrapportering. Gebyrene skal ikke være høyere enn kostnadene ved arbeidet. Betaling skal skje 30 dager etter mottatt faktura.AI

Endret 28. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 feb 2009 nr. 110, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-1), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-1), 20 feb 2014 nr. 203, 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 9-2Klimakvoteforskriften § 9-7Forurensningsloven § 11

§ 9-2

(gebyr for kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)

For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter etter klimakvoteloven § 15, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4. For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter fra brenselsoperatører etter § 2-7 andre ledd, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

Det skal betales gebyr for kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter. Dette gjelder også for utslippsrapporter fra brenselsoperatører. Satsene for gebyrene følger forurensningsforskriften.AI

Endret 28. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 feb 2009 nr. 110, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-2), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-2), 20 feb 2014 nr. 203, 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåKlimakvoteloven § 15Forurensningsforskriften § 39-4Klimakvoteforskriften § 2-7referert av 3 →

§ 9-3

(gebyr for godkjenning av overvåkingsplaner)

For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører, skipsoperatører, brenselsoperatører og avfallsforbrenningsanlegg som nevnt i § 1-3a andre ledd og endringer av disse, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

Det skal betales gebyr for saksbehandling når overvåkingsplaner for visse operatører og anlegg godkjennes eller endres.AI

Endret 28. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 feb 2009 nr. 110, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-3), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-3), 20 feb 2014 nr. 203, 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1-3aForurensningsforskriften § 39-4

§ 9-4

(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon og søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk)

For behandling av søknad om forenklet verifikasjon etter § 2-5 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4. For behandling av søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk etter forordning (EU) 2018/2067 artikkel 34a som gjennomført i § 2-2 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

Det skal betales gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon. Det skal også betales gebyr for behandling av søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk. Satsene for gebyrene følger forurensningsforskriften.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 19. desember 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-4), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-4), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 19 des 2025 nr. 2810.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 2-5Forurensningsforskriften § 39-4Forurensningsforskriften § 2-2

§ 9-5

(gebyr for saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)

For saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter i henhold til bestemmelsene i kapittel 4 og 6 skal det betales gebyr etter satser i forurensningsforskriften § 39-4. Utdeling av kvoter forutsetter at gebyr for vedtak om grunnlag for tildeling for eksisterende anlegg eller gebyr for vedtak om tildeling for nye anlegg og luftfartøysoperatører, er betalt.

Det skal betales gebyr for saksbehandling når det tildeles vederlagsfrie klimakvoter. Kvotene blir ikke utdelt før gebyret for vedtaket er betalt.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 feb 2009 nr. 110, 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 5-5), 24 nov 2011 nr. 1133, 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-5), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 feb 2014 nr. 203, 17 sep 2014 nr. 1206, 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForurensningsforskriften § 39-4

§ 9-6

(gebyr for konto i Det norske registeret for klimakvoter)

For behandling av søknad om opprettelse av personkonto, auksjoneringskonto, driftskonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriftens § 39-4. For hvert kalenderår etter opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriften § 39-4 for å inneha konto i registeret. Registermyndigheten kan vedta en høyere sats i det enkelte tilfellet dersom ressursbruken tilsier det.
Endret 22. februar 2024 · i kraft 20. februar 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 april 2011 nr. 398, endret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-6), 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 20 feb 2024 nr. 305.

Se ogsåForurensningsforskriften § 39-4

§ 9-7

(gebyr for tilsyn)

Ved tilsyn med at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriftens § 39-7 eller § 39-8.

Det skal betales gebyrer når det gjennomføres tilsyn for å sjekke at lovens regler og vedtak blir fulgt.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 nov 2011 nr. 1133, endret ved forskrifter 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 8-7), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 feb 2014 nr. 203, 15 juni 2018 nr. 902, 9 jan 2020 nr. 12, 9 feb 2021 nr. 405, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForurensningsforskriften § 39-7Forurensningsforskriften § 39-8referert av 2 →

§ 9-8

(unntak fra gebyr)

Når særlige grunner foreligger kan klimakvotemyndigheten og registermyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 9-2 til § 9-7.

Myndighetene kan velge å sette ned eller fjerne gebyrer dersom det finnes spesielle grunner for det.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 9-2Klimakvoteforskriften § 9-7

Kapittel 10. Generelle bestemmelser

§ 10-1

(maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikt til å overføre kvoter til oppgjør)

Klimakvotemyndigheten kan, dersom en skipsoperatør har misligholdt sine forpliktelser i henhold til klimakvotelovens § 12 de to foregående rapporteringsårene: a) bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havn b) tilbakeholde norske skip under skiperoperatørens ansvar i norsk havn. Klimakvotemyndigheten skal, dersom et EØS-land har truffet vedtak om bortvisning eller tilbakehold for et skip under skipsoperatørens ansvar for brudd på plikten til å overføre kvoter til oppgjør: a) bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havn b) nekte utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar adgang til norsk havn c) tilbakeholde norske skip under skipsoperatørens ansvar i norsk havn.

Myndighetene kan bortvise utenlandske skip eller holde tilbake norske skip dersom skipsoperatøren ikke har levert klimakvoter. Det samme gjelder dersom et annet EØS-land har vedtatt slike tiltak mot skipene.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 470, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 5 des 2016 nr. 1446, 9 feb 2021 nr. 405, 23 des 2021 nr. 3918, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKlimakvoteloven § 12

§ 10-1a

(maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikten til å overvåke og rapportere)

For brudd på overvåking- og rapporteringsforpliktelser gjelder regler om tvangstiltak som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 20 (3).

Bestemmelsen fastslår at det kan brukes tvangstiltak dersom plikten til å overvåke og rapportere innen maritim transport ikke blir overholdt. Reglene for slike tiltak følger av EU-forordning 2015/757 artikkel 20 (3).AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1 →

§ 10-2

(internkontroll)

Kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder tilsvarende for luftfartøysoperatører.

Regler om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter gjelder også for luftfartøysoperatører.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 6-1), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 9-1), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 10-5).
§ 10-3

(meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)

Anleggsoperatører, luftfartøysoperatører, skipsoperatører og brenselsoperatører skal gi melding til klimakvotemyndigheten dersom den aktiviteten som omfattes av EUs klimakvotesystem besluttes nedlagt.

Virksomheter som driver med anlegg, luftfart, skip eller brensel må gi beskjed til klimakvotemyndigheten hvis de bestemmer seg for å legge ned aktiviteten som er omfattet av EUs klimakvotesystem.AI

Endret 1. oktober 2025 · i kraft 29. september 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398 (tidligere § 6-2), 25 mai 2012 nr. 470 (tidligere § 9-2), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 29 sep 2025 nr. 1968.
§ 10-4

(opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-5

(opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 10-6

(opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Del II. Regler om klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem fra luftfarts- og maritim transportaktivitet

Kapittel 11. Luftfart. Regler for den markedsbaserte mekanismen Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation (CORSIA)

§ 11-1

(internasjonale luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA)

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) fra fly i forbindelse med flygninger mellom lufthavner i to land, utført av luftfartøysoperatører som a) enten har godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate) utstedt av et EØS-land eller som er registrert i et EØS-land, og b) har årlige CO2-utslipp på mer enn 10 000 tonn fra flygninger mellom lufthavner i to land. Definisjonene i § 1-2 bokstav j (definisjon av flygning) og bokstav l (definisjon av lufthavn) gjelder. Utslipp fra følgende flygninger skal ikke omfattes av dette kapittelet: a) Flygninger utført med fly med sertifisert maksimal take-off vekt på 5 700 kg eller mindre b) Statlige flygninger c) Militære flygninger d) Flygninger utført i forbindelse med humanitært arbeid e) Medisinske flygninger f) Flygninger utført i forbindelse med brannslukking g) Flygninger utført før eller etter flygninger i bokstav d til f, dersom flygningen ble utført med samme luftfartøy, og flygningen var nødvendig for å oppnå aktiviteten i bokstav d til f eller for å reposisjonere luftfartøyet for sin neste aktivitet.

Reglene gjelder for CO2-utslipp fra flyvninger mellom to land for selskaper registrert i EØS med mer enn 10 000 tonn årlige utslipp. Enkelte flytyper og spesielle flyvninger, som militære, medisinske eller humanitære oppdrag, er unntatt.AI

Endret 28. mai 2025 · i kraft 26. mai 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 aug 2024 nr. 1994, endret ved forskrift 26 mai 2025 nr. 893.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1-2 første ledd

§ 11-2

(forordning om overvåkning, rapportering og verifikasjon)

Forordning (EU) 2025/927 om overvåking, rapportering og verifisering av utslipp fra luftfart under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apm, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EU-regler om hvordan utslipp fra luftfart skal overvåkes, rapporteres og kontrolleres under CORSIA gjelder som forskrift i Norge. Disse reglene gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

Endret 25. mars 2026 · i kraft 24. mars 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 11-2), 16 aug 2024 nr. 1994 (tidligere § 11-1), 27 juni 2025 nr. 1360, 24 mars 2026 nr. 469.
§ 11-3

(forordninger med liste over land som EU anser at deltar i CORSIA)

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX kap. III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig: a) forordning (EU) 2024/622 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2023, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21alu b) forordning (EU) 2024/2850 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2024, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21alua c) forordning (EU) 2025/1500 om liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2025, jf. vedlegg XX kapittel III nr. 21alub.

Bestemmelsen fastslår at spesifikke EU-forordninger gjelder som forskrift i Norge. Disse forordningene inneholder lister over hvilke land EU anser at deltar i CORSIA-mekanismen for luftfart i årene 2023, 2024 og 2025.AI

Endret 11. mars 2026 · i kraft 10. mars 2026
Endringshistorikk (3)
  • 11. mars 2026Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)
  • 28. mai 2025Endr. i klimakvoteforskriften
  • 22. august 2024Endr. i klimakvoteforskriften
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 aug 2024 nr. 1994, endret ved forskrift 10 mars 2026 nr. 379.

referert av 1 →

§ 11-3a

(forordning om beregning av kompensasjonsplikt)

Forordning (EU) 2024/1879 om beregning av kompensasjonskrav under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alw, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EU-forordningen om hvordan man beregner kompensasjonskrav for utslipp i internasjonal luftfart gjelder som forskrift i Norge. Reglene gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

Endret 28. mai 2025 · i kraft 26. mai 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2025 nr. 893.
§ 11-4

(plikt til å kompensere for utslipp av CO 2 )

For perioden 2024 til 2026 skal luftfartøysoperatører kompensere en andel av sine CO2- utslipp dersom utslippene fra alle flygninger mellom land som deltar i CORSIA det aktuelle året overstiger 85 prosent av utslippene fra alle flygninger mellom tilsvarende land i 2019. Innen 30. november hvert år skal den administrerende myndigheten vedta om en luftfartøysoperatør har kompensasjonsplikt for det foregående året. En luftfartøysoperatør skal ikke kompensere for flygninger som det skal leveres kvoter for under EUs klimakvotesystem. Nye luftfartøysoperatører får først kompensasjonsplikt når ett av vilkårene i forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 4 er oppfylt.

Flyoperatører må kompensere for en del av sine CO2-utslipp fra flygninger mellom CORSIA-land hvis utslippene overstiger 85 prosent av nivået fra 2019. Myndighetene avgjør hvert år hvem som har denne plikten. Utslipp som allerede dekkes av EUs klimakvotesystem skal ikke kompenseres.AI

Endret 28. mai 2025 · i kraft 26. mai 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 aug 2024 nr. 1994, endret ved forskrift 26 mai 2025 nr. 893.

referert av 1 →

§ 11-5

(beregning av kompensasjonsplikten)

I år hvor luftfartøysoperatører har kompensasjonsplikt etter § 11-4, skal den administrerende myndigheten samtidig vedta hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det foregående året etter regelen i andre ledd. Hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året, beregnes ved at en årlig vekstratefaktor multipliseres med luftfartøysoperatørens CO2-utslipp fra følgende flygninger, i henhold til forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 3: a) flygninger mellom lufthavner i to forskjellige land som er inntatt på listen over land som EU anser at anvender CORSIA for formålene til EUs klimakvotesystem i den relevante forordningen i § 11-3 b) flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og land i EØS-området c) flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og Sveits d) flygninger mellom lufthavner i land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3 og Storbritannia e) flygninger mellom lufthavner i to forskjellige oversjøiske land eller territorier tilknyttet EU f) flygninger mellom lufthavner i oversjøiske land eller territorier tilknyttet EU og land som er inntatt i den relevante forordningen i § 11-3, land i EØS-området, Sveits og Storbritannia. Med oversjøiske land og territorier tilknyttet EU menes landene eller territoriene Grønland, Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius, Sint Maarten, Fransk Polynesia, De franske besittelser i de sørlige og antarktiske områder, Ny Caledonia, Saint-Barthélemy, Saint Pierre og Miquelon, og Wallis og Futuna. Innen 30. november 2027 skal den administrerende myndigheten i tråd med forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 vedta luftfartøysoperatørens samlede kompensasjonsplikt for årene 2024 til 2026.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 aug 2024 nr. 1994, endret ved forskrifter 26 mai 2025 nr. 893, 10 mars 2026 nr. 379.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 11-4Klimakvoteforskriften § 11-3referert av 1 →

§ 11-6

(oppfyllelse av kompensasjonsplikten og frist for sletting av utslippsenheter)

Luftfartøysoperatører skal kompensere for sine utslipp ved å kjøpe og slette utslippsenheter gjennom godkjente ordninger. Hver utslippsenhet representerer utslipp av ett tonn CO2. Luftfartøysoperatører skal innen 31. januar 2028 slette utslippsenheter i tråd med vedtaket til den administrerende myndigheten etter § 11-5 tredje ledd for årene 2024 til 2026. Dersom omfanget av kompensasjonsplikten etter § 11-5 tredje ledd er mindre enn 3 000 tonn CO2, kan luftfartøysoperatøren be den administrerende myndigheten om å ikke få kompensasjonsplikt for den aktuelle perioden, jf. forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 nr. 4. Luftfartøysoperatører skal innen 30. april 2028 levere inn en verifisert rapport for slettede utslippsenheter til den administrerende myndigheten for årene 2024 til 2026, jf. forordning (EU) 2025/927 artikkel 7.

Luftfartøysoperatører må kjøpe og slette utslippsenheter for å kompensere for sine utslipp. Det er mulig å søke om fritak fra denne plikten dersom utslippsmengden er under en viss grense.AI

Endret 25. mars 2026 · i kraft 24. mars 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 aug 2024 nr. 1994, endret ved forskrifter 26 mai 2025 nr. 893, 24 mars 2026 nr. 469.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 11-5 første ledd

§ 11-7

(luftfartøysoperatører under norsk administrasjon)

Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-1 første ledd gjelder. Norge er i tillegg administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i § 1A-1 første ledd: a) Luftfartøysoperatører med ICAO-kode utstedt på forespørsel fra Norge b) Luftfartøysoperatører som ikke har ICAO-kode, men som har godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate) utstedt av norske myndigheter c) Luftfartøysoperatører som hverken har ICAO-kode eller godkjenningssertifikat for luftfartsselskap (Air Operator Certificate), men som er registrert i Norge. Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

Bestemmelsen fastslår hvem som regnes som luftfartøysoperatører under norsk administrasjon i forbindelse med CORSIA. Dette inkluderer operatører med norsk ICAO-kode, norsk godkjenningssertifikat eller som er registrert i Norge.AI

Endret 22. august 2024 · i kraft 16. august 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 aug 2024 nr. 1994.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1A-1

§ 11-8

(luftfartøysoperatørers rett til å anmode om aggregering av utslippsinformasjon)

Regelen om at luftfartøysoperatører kan anmode den administrerende myndigheten om at informasjonen i § 2-9 første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå i § 2-9 gjelder.

Selskaper som driver flyvninger kan be om at utslippsinformasjonen deres blir slått sammen med andre. Dette betyr at dataene kan publiseres på et høyere nivå i stedet for for hvert enkelt selskap.AI

Endret 28. mai 2025 · i kraft 26. mai 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 mai 2025 nr. 893.

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 2-9

Kapittel 11A. Maritim transport. Overvåking og rapportering av klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem

§ 11A-1

(virkeområde)

Følgende aktiviteter og klimagasser omfattes av dette kapitlet: a) fra 1. januar 2024 til og med 31. desember 2025: utslipp fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O) b) fra 1. januar 2025 til og med 31. desember 2026: utslipp fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) c) fra 1. januar 2025: utslipp fra stykkgodsskip som transporterer last for kommersielle formål med bruttotonnasje mellom 400–4999 og offshoreskip med bruttotonnasje mellom 400–4999, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Første ledd gjelder likevel ikke utslipp fra fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip, krigsskip, forsvarets logistikk- og støttefartøy, treskip av primitiv konstruksjon, skip som ikke drives frem med mekaniske midler, og statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.

Bestemmelsen fastslår hvilke skip og klimagasser som skal overvåke og rapportere utslipp i EØS-området. Reglene gjelder for ulike skipstyper basert på størrelse og formål i spesifikke tidsperioder, men enkelte fartøy er fritatt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).
§ 11A-2

(krav til overvåking og rapportering)

Følgende bestemmelser om overvåking og rapportering gjelder for de som omfattes av dette kapittelet: a) § 1-2. bokstav m (definisjon av anløpshavn) b) § 2-1a. (forordning (EU) 2015/757) c) § 2-2a. (forordning (EU) 2016/2072). For kontroll og saksbehandling av utslippsrapport i henhold til § 2-1a gjelder § 9-2.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder for overvåking og rapportering av klimagassutslipp for maritim transport utenfor EUs klimakvotesystem. Den viser til spesifikke definisjoner og forordninger som må følges.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 1-2 første leddKlimakvoteforskriften § 2-1Klimakvoteforskriften § 2-2aKlimakvoteforskriften § 2-1a

§ 11A-3

(tvangstiltak)

Ved brudd på forpliktelsen til å overvåke og rapportere i henhold til § 2-1a, gjelder regelen for tvangstiltak i § 10-1a.

Det kan brukes tvangstiltak dersom plikten til å overvåke og rapportere klimagassutslipp for maritim transport ikke blir fulgt.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKlimakvoteforskriften § 2-1aKlimakvoteforskriften § 10-1a

§ 11A-4

(skipsoperatører under norsk administrasjon)

Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-2 gjelder.

Bestemmelsen slår fast at reglene om norsk administrerende stat gjelder for skipsoperatører under norsk administrasjon når det gjelder overvåking og rapportering av klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Del III. Innovasjonsfondet

Kapittel 12. Innovasjonsfondet

§ 12-1

(Innovasjonsfondet)

Forordning (EU) 2019/856 om tillegg til direktiv 2003/87/EF om driften av et innovasjonsfond, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alk, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med endringene som følger av forordning (EU) 2021/1204 og forordning (EU) 2023/2537, og med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen fastslår at EUs forordning om Innovasjonsfondet gjelder som norsk forskrift. Den inkluderer også spesifiserte endringer og tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

Endret 30. juni 2025 · i kraft 27. juni 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 feb 2021 nr. 405, endret ved forskrifter 5 nov 2021 nr. 3152, 22 jan 2024 nr. 93, 27 juni 2025 nr. 1360.

Del IV. Avsluttende bestemmelser

Kapittel 13. Felles bestemmelser for del I og II

§ 13-1

(myndighet etter loven)

Myndighet i henhold til klimakvoteloven og denne forskrift er: a) Klimakvotemyndigheten: Miljødirektoratet, med mindre annet følger av delegering fra departementet b) Registermyndigheten: Miljødirektoratet c) Administrerende myndighet etter klimakvotelovens og denne forskriftens regler om CORSIA: Miljødirektoratet d) Myndighet som nasjonalt akkrediteringsorgan i henhold til forordning (EU) 2018/2067 og forordning (EU) 2016/2072: Norsk akkreditering

Bestemmelsen fastslår hvem som har ansvaret for å forvalte reglene om klimakvoter. Miljødirektoratet er hovedmyndighet, mens Norsk akkreditering har rollen som nasjonalt akkrediteringsorgan.AI

Endret 28. mai 2025 · i kraft 26. mai 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), endret ved forskrift 26 mai 2025 nr. 893.
§ 13-2

(unntak)

Klimakvotemyndigheten eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.

Klimakvotemyndigheten eller Klima- og miljødepartementet kan i spesielle tilfeller gi unntak fra reglene i denne forskriften.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).
§ 13-3

(klage)

Vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Vedtak truffet av Norsk Akkreditering i medhold av forordning (EU) 2018/2067 og forordning (EU) 2016/2072, kan påklages etter EØS-vareloven § 3.

Beslutninger tatt etter denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Vedtak fra Norsk Akkreditering kan påklages etter EØS-vareloven § 3.AI

Endret 27. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).

Vedlegg

Vedlegg 1. Varer omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM)

Varene/produktene under følgende koder i den kombinerte nomenklatur (CN) er omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM): CN-kode Beskrivelse 2507 00 80 Annen kaolinholdige leire 2523 10 00 Sementklinker 2523 21 00 Hvit portlandsement, også kunstig farget 2523 29 00 Annen portlandsement 2523 30 00 Aluminatsement 2523 90 00 Annen hydraulisk sement CN-kode Beskrivelse 2716 00 00 Elektrisk energi CN-kode Beskrivelse 2808 00 00 Salpetersyre; nitrersyrer 2814 Ammoniakk, vannfri eller i vandig løsning 2834 21 00 Nitrater av kalium 3102 Nitrogengjødsel, mineralsk eller kjemisk 3105 Unntak: 3105 60 00 Mineralsk eller kjemisk gjødsel som inneholder to eller tre av gjødselelementene nitrogen, fosfor og kalium; varer som hører under dette kapittel, i form av tabletter eller liknende former eller i pakninger med bruttovekt høyst 10 kg Mineralsk eller kjemisk gjødsel som inneholder de to gjødselelementene fosfor og kalium CN-kode Beskrivelse 72 Unntak: 7202 2 7202 30 00 7202 50 00 7202 70 00 7202 80 00 7202 91 00 7202 92 00 7202 93 00 7202 99 7202 99 10 7202 99 30 7202 99 80 7204 Jern og stål Ferrosilisium Ferrosilikomangan Ferrosilikokrom Ferromolybden Ferrowolfram og ferrosilikowolfram Ferrotitan og ferrosilikotitan Ferrovanadium Ferroniob Andre: Ferrofosfat Ferrosilikomagnesium Andre Avfall og skrap av jern eller stål; blokker (ignots) fremstilt ved omsmelting av skarp av jern og stål 2601 12 00 Agglomerert jernmalm, også konsentrert, herunder røstet svovelkis 7301 Spundveggjern av jern eller stål, også med hull eller sammensatte; sveisede profiler av jern eller stål. 7302 Følgende skinnemateriell av jern eller stål, til jernbaner eller sporveger: skinner, motskinner og tannskinner, sporvekseltunger, sporkryss, sporvekselstag og andre deler til sporveksler, sviller, lasker, skinnestoler, stolkiler, underlagsplater, klemplater, traversjern og annet spesielt materiell til sammenføyning eller festing av skinner. 7303 00 Rør og hule profiler, av støpejern 7304 Rør og hule profiler, sømløse, av jern (unntatt støpejern) eller stål 7305 Andre rør (f.eks. sveisede, naglede eller falsede) med sirkelrunde tverrsnitt og med ytre diameter over 406,4 mm, av jern eller stål 7306 Andre rør og hule profiler (f.eks. med åpen søm, sveisede, naglede eller falsede), av jern eller stål 7307 Rørdeler (fittings) (f.eks. forbindelsesstykker, knær, muffer) av jern eller stål 7308 Jern- og stålkonstruksjoner (unntatt prefabrikkerte bygninger som hører under posisjon 94.06) og deler dertil (f.eks. bruer og bruseksjoner, sluseporter, tårn, master, tak, taksperrer, dører og vinduer samt rammer og karmer dertil og dørterskler, skodder, rekkverk, søyler og pilarer), av jern eller stål; plater, stenger, profiler, rør og liknende av jern eller stål, bearbeidde til bruk i konstruksjoner 7309 00 Tanker, kar og liknende beholdere, av jern eller stål, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold over 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr 7310 Tanker, fat, tromler, spann, bokser, esker og liknende beholdere, av jern eller stål, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold høyst 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr 7311 00 Beholdere av jern eller stål for komprimerte eller flytende gasser 7318 Skruer, bolter, muttere, skinneskruer (franske treskruer), skruekroker, nagler, kiler, splittpinner, underlagsskiver (herunder sprengskiver) og liknende varer, av jern eller stål 7326 Andre varer av jern eller stål CN-kode Beskrivelse 7601 Ubearbeidet aluminium 7603 Pulver og flak av aluminium 7604 Stenger og profiler av aluminium 7605 Tråd av aluminium 7606 Plater og bånd av aluminium med tykkelse over 0,2 mm 7607 Folier av aluminium (også trykte eller med underlag av papir, papp, plast eller liknende materiale), med tykkelse høyst 0,2 mm (underlag ikke medregnet) 7608 Rør av aluminium 7609 00 00 Rørdeler (fittings) (f.eks. forbindelsesstykker, knær, muffer) av aluminium 7610 Konstruksjoner av aluminium (unntatt prefabrikkerte bygninger som hører under posisjon 94.06) og deler dertil (f.eks. bruer, bruseksjoner, tårn, master, tak, taksperrer, dører og vinduer samt rammer og karmer dertil og dørterskler, rekkverk, søyler og pilarer); plater, stenger, profiler, rør og liknende av aluminium, bearbeidete til bruk i konstruksjoner 7611 00 00 Tanker, kar og liknende beholdere, av aluminium, for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold over 300 liter, også fôret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr 7612 Tanker, fat, tromler, spann, bokser, esker og liknende beholdere, av aluminium (herunder rørformede beholdere og tuber), for ethvert materiale (unntatt beholdere for komprimerte eller flytende gasser), med rominnhold høyst 300 liter, også fóret eller varmeisolert, men uten mekanisk eller termisk utstyr 7613 00 00 Beholdere av aluminium for komprimerte eller flytende gasser 7614 Tau, liner, kabler, flettede bånd og liknende varer, av aluminium, uten elektrisk isolasjon 7616 Andre varer av aluminium CN-kode Beskrivelse 2804 10 00 Hydrogen

Vedlegg 2. Krav til energirevisjon

Anleggsoperatører for anlegg omfattet av kravene i § 4-7b andre ledd må gjennomføre en energirevisjon i tråd med kravene i dette vedlegget punkt 1 for å oppnå tilstrekkelig kunnskap om energibruken i anlegget og identifisere og kvantifisere kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak og avlegge en rapport om resultatene. Energirevisjonen skal utføres på en uavhengig og kostnadseffektiv måte av kvalifiserte eksperter eller energirevisorer. 1. Minimumskriterier for energirevisjon Energirevisjonen skal baseres på følgende retningslinjer: a) den skal baseres på ajourførte, målte og sporbare driftsdata om energiforbruk og (for elektrisitet) forbruksprofil b) den skal omfatte en detaljert gjennomgang av energiforbruksprofilen i bygninger eller grupper av bygninger, industrielle aktiviteter eller anlegg, herunder transport c) den skal, når det er mulig, bygge på en analyse av livssykluskostnader istedenfor enkle tilbakebetalingsperioder for å ta hensyn til langsiktig sparing, restverdier av langsiktige investeringer og diskonteringsrenter d) den skal være forholdsmessig og tilstrekkelig representativ for å kunne gi et troverdig bilde av samlet energiytelse og på en pålitelig måte kunne identifisere de viktigste mulighetene for forbedringer. Energirevisjonen skal gi mulighet for detaljerte og validerte beregninger for de foreslåtte tiltakene slik at det kan oppnås nøyaktige opplysninger om potensiell/mulig sparing. Dataene som anvendes i energirevisjonen skal kunne oppbevares med tanke på historisk analyse og oppfølging av resultater. 2. Oppfyllelse av kravene ved sertifisert energiledelsessystem Anlegg som implementerer et sertifisert energi- eller miljøledelsessystem av et uavhengig organ i henhold til relevante europeiske eller internasjonale standarder, er unntatt kravet om å gjennomføre en egen energirevisjon, forutsatt at det aktuelle ledelsessystemet inkluderer en energirevisjon som inneholder minimumskriteriene gitt i punkt 1 i dette vedlegget.

Vedlegg 3. CN- og CRF-koder for brenselsoperatørers rapportering

Tabell 1: Ved rapportering av tilgjengeliggjort brensel etter § 2-7 skal brensel identifiseres med følgende koder i den kombinerte nomenklatur (CN) i tråd med forordning (EU) 2018/2066 art. 75t. CN-kode Beskrivelse Animalske, vegetabilske eller mikrobielle oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks 1507 Soyaolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1508 Jordnøttolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1509 Olivenolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1510 Andre oljer og deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1511 Palmeolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1512 Solsikkeolje, saflorolje og bomullsfrøolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1513 Kokosolje (kopraolje), palmekjerneolje og babassuolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1514 Raps-, rybs- og sennepsolje samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1515 Andre ikke-flyktige vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer (herunder jojobaolje), samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 1516 Animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede helt eller delvis hydrogenererte, interforestrede, reforestrede eller elaidiniserte, også raffinerte, men ikke videre bearbeidde. 1517 Margarin; spiselige blandinger og produkter av animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, eller av fraksjoner av forskjellige fettstoffer og oljer som hører under dette kapittel, unntatt spiselige fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, som hører under posisjon 15.16. 1518 Animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer og oljer, samt deres fraksjoner, kokte, oksiderte, dehydrerte, sulfurerte, blåste, polymeriserte med varme i vakuum eller i inert gass eller på annen måte kjemisk omdannede, unntatt de som hører under posisjon 15.16; uspiselige blandinger eller produkter av animalske, vegetabilske eller mikrobielle fettstoffer eller oljer, eller av fraksjoner av forskjellige fettstoffer eller oljer som hører under dette kapittel, ikke nevnt eller innbefattet annet sted. Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse stoffer; mineralsk voks 2701 Steinkull; briketter og liknende fast brensel fremstilt av steinkull. 2702 Brunkull, også agglomerert, unntatt gagat (jett). 2704 Koks og halvkoks av steinkull, brunkull eller torv, også agglomerert; retortkull. 2705 Lysgass, vanngass, generatorgass og liknende gasser, unntatt jordoljegasser og andre gassformige hydrokarboner. 2706 Steinkull-, brunkull- og torvtjære samt annen mineralsk tjære, også dehydrert eller delvis destillert, herunder rekonstituert tjære. 2707 Oljer og andre destillasjonsprodukter av høytemperaturtjære av steinkull; liknende produkter, hvor vekten av de aromatiske bestanddeler overstiger vekten av de ikke-aromatiske bestanddeler. 2708 Bek og bekkoks fremstilt av steinkulltjære eller annen mineralsk tjære. 2709 Jordolje og oljer utvunnet av bituminøse mineraler, rå. 2710 Oljer utvunnet av jordolje eller av bituminøse mineraler, unntatt råoljer; produkter ikke nevnt eller innbefattet annet sted, som inneholder minst 70 vektprosent jordolje eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler, og med disse oljer som basis for produktene; spilloljer. 2711 Jordoljegasser og andre gassformige hydrokarboner. 2712 Vaselin; parafinvoks, mikrokrystallinsk jordoljevoks, «slack wax», ozokeritt, montanvoks, torvvoks og annen mineralsk voks samt liknende produkter fremstilt syntetisk eller på annen måte, også farget. 2713 Petrolkoks, jordoljebitumen og andre reststoffer fra jordolje eller fra oljer utvunnet av bituminøse mineraler. 2714 Naturlig bitumen og naturasfalt; bituminøs skifer eller oljeskifer samt tjæresand; asfaltitter og asfaltholdige bergarter. 2715 Bituminøse blandinger på basis av naturasfalt, naturlig bitumen, jordoljebitumen, mineralsk tjære eller mineraltjærbek (f.eks. bituminøs mastiks, «cut-backs»). Organiske kjemikalier 2901 Asykliske hydrokarboner 2902 Sykliske hydrokarboner 2905 11 00 Metanol (metylalkohol) Nitrogengjødsel, mineralsk eller kjemisk. 3102 10 Urea, også i vandig oppløsning Såpe, organiske, overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, poler- eller skuremidler, lys og liknende varer, modellermasse, «dentalvoks» og dentalpreparater på basis av gips 3403 Tilberedte smøremidler (herunder tilberedte bore- og skjæreoljer, preparater til løsning av bolter eller muttere, rusthindrende eller korrosjonshindrende preparater og formslippmidler, på basis av smøremidler) samt preparater av det slag som brukes til olje- eller fettbehandling av tekstilmaterialer, lær, pelsskinn eller andre materialer, men unntatt produkter som inneholder som grunnbestanddel minst 70 vektprosent jordolje eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler. Diverse kjemiske produkter 3811 Preparater for tilsetning i mineraloljer (herunder bensin) eller i andre væsker som brukes til de samme formål som mineraloljer, for å forbedre viskositeten, motvirke motorbank, oksydasjon, korrosjon, sotdannelse eller liknende. 3817 Blandede alkylbenzener og blandede alkylnaftalener, unntatt produkter som hører under posisjon 27.07 eller 29.02. 3824 99 86 Blandinger som hovedsakelig består av dimetylmetylphosphonat, oksiran og difosforpentaoxid. 3824 99 92, 3824 99 93, 3824 99 96 Kjemiske produkter eller preparater, hovedsakelig sammensatt av organiske forbindelser, som ikke er spesifisert eller inkludert andre steder Unntak: Antirustpreparater som inneholder aminer som aktive bestanddeler og uorganiske komposittløsningsmidler og tynnere for lakk og lignende produkter. 3826 Biodiesel og blandinger derav, som ikke inneholder eller som inneholder mindre enn 70 vektprosent jordoljer eller oljer utvunnet av bituminøse mineraler. Tabell 2: Ved rapportering etter § 2-7 skal sektorene brensel er tilgjengeliggjort i identifiseres med følgende koder i FNs common reporting format (CRF) i tråd med forordning (EU) 2018/2066 art. 75t. CRF-kode Navn Beskrivelse 1A1a ii Kraftvarmeverk Utslipp fra produksjon av varme og elektrisitet fra primærprodusenter for salg til offentligheten 1A1a iii Varmeverk Produksjon av varme fra primærprodusenter for salg via fjernvarmenett 1A3b Veitransport Alle utslipp av CO2 fra forbrenning av brensel i veitrafikk, unntatt bruk av landbrukskjøretøy på asfaltert vei. 1A4a Næringsbygg og offentlige bygninger Utslipp fra forbrenning av brensel i næringsbygg og offentlige bygninger 1A4b Boliger Alle utslipp fra forbrenning av brensler i husholdninger 1A1 Energiindustrier Utslipp av CO2 fra forbrenning av brensel i industri som utvinner brensler eller produserer energi. 1A2 Industriell produksjon og bygg- og anleggsvirksomhet Utslipp fra forbrenning i av brensel i industri, samt forbrenning for å produsere strøm og varme for eget bruk i industri.

Vedlegg 4 – 21 (Opphevet)

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften bestemmer reglene for EUs klimakvotesystem og innovasjonsfond. Den gjelder også for klimagassutslipp som faller utenfor kvotesystemet.

Åpne § 1-1
Gjelder klimakvoteloven for anlegg som brukes til forskning og testing?

Bestemmelsen lister opp hvilke anlegg som slipper å følge klimakvoteloven. Dette gjelder blant annet anlegg for forskning og testing, samt anlegg som hovedsakelig forbrenner farlig avfall eller biomasse. Anlegg som hovedsakelig forbrenner kommunalt avfall må derimot følge reglene.

Åpne § 1-3a
Gjelder klimakvotesystemet for flyvninger mellom EØS-området og land utenfor EØS?

Flyvninger mellom en flyplass utenfor EØS-området og en flyplass i EØS-området er midlertidig fritatt fra pliktene i EUs klimakvotesystem. Dette unntaket gjelder ikke for flyvninger til eller fra Sveits og Storbritannia.

Åpne § 1-4a
Gjelder EUs klimakvotesystem for flygninger fra Storbritannia til EØS-området?

Flygninger fra Sveits og Storbritannia til EØS-området er unntatt fra pliktene i EUs klimakvotesystem. Operatører under norsk administrasjon må likevel rapportere utslipp fra flygninger i Sveits og fra Sveits til EØS-området.

Åpne § 1-4b
Er det regler som ekskluderer flygninger fra Storbritannia fra kvotesystemet?

Visse EU-forordninger om klimakvoter for luftfart gjelder som forskrift i Norge. Dette inkluderer regler om utslippskvoter for internasjonal luftfart og unntak for flygninger fra Storbritannia.

Åpne § 1-4c
Gjelder klimakvoter for flyvninger mellom lufthavner i samme fjerntliggende region?

Visse flygninger knyttet til fjerntliggende regioner slipper å følge reglene i EUs klimakvotesystem. Dette unntaket gjelder frem til og med 31. desember 2030.

Åpne § 1-4d
Hvilke gasser fra skip er omfattet av loven?

Reglene gjelder utslipp av klimagasser fra store kommersielle skip som anløper havner i EØS. Enkelte skipstyper, som fiskefartøy, krigsskip og statseide skip til ikke-kommersielle formål, er unntatt.

Åpne § 1-5
Hvem regnes som skipsoperatør hvis det finnes en kontrakt med eieren?

Regelen bestemmer hvem som regnes som skipsoperatør. Det er den som har påtatt seg forpliktelsene i en kontrakt med skipets eier. Hvis det ikke finnes en slik kontrakt, er det skipets eier som er skipsoperatøren.

Åpne § 1-5b

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020

    • 10. januar 2020i kraft 9. januar 2020Endr. i klimakvoteforskriften7 §§ endret: § 2-1, § 2-2, § 2-2a, § 6-4, § 6-5, § 6-6, § 9-7Klima- og miljødepartementet

  8. 2019

  9. 2018

  10. 2016

  11. 2015

  12. 2014

    • 23. september 2014i kraft 17. september 2014Endr. i klimakvoteforskriften6 §§ endret: § 1-1, § 2-1, § 7-1, § 7-5, § 8-1, § 9-5Klima- og miljødepartementet
    • 25. februar 2014i kraft 20. februar 2014Endr. i klimakvoteforskriften8 §§ endret: § 2-1, § 2-2, § 9-1, § 9-2, § 9-3, § 9-5, § 9-7, § 10-1Klima- og miljødepartementet

  13. 2013

  14. 2012

  15. 2011

  16. 2009

  17. 2008

  18. 2007

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.