Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)

I

I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:

Ny deloverskrift for kapitlene 1 til og med 3 skal lyde:

I kapittel 1 gjøres følgende endring:

§ 1-1 tredje ledd skal lyde:

Kvoteplikten gjelder likevel ikke utslipp fra forbrenning av biomasse og fra energiproduksjon som nevnt i første ledd bokstav a) ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall § 10-3 bokstav e).

I nåværende kapittel 3 gjøres følgende endringer:

Nåværende § 3-2 skal lyde:

Klima- og forurensningsdirektoratet skal etablere og drive Det norske registeret for klimakvoter i samsvar med bestemmelsene som er nevnt i § 7-1 og skal også for øvrig utføre de oppgaver som påhviler kompetent myndighet og registerforvalter etter disse bestemmelsene, herunder treffe de vedtak og gjennomføre de tiltak som er nødvendig.

Nåværende § 3-4 skal lyde:

For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene begrenset til 13 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår. For luftfartøysoperatører er tilsvarende begrensning i 2012 15 %. Retten til å levere kvoter fra de prosjektbaserte mekanismene kan spares i kvoteperioden. Klima- og forurensningsdirektoratet kan i forskrift endre dette prosenttallet så langt det er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

Nåværende kapittel 3 blir til kapittel 7.

Nåværende kapittel 4 blir til kapittel 3.

Nåværende kapittel 5 blir til kapittel 8

I nåværende kapittel 6 gjøres følgende endringer:

Nåværende § 6-4 blir til § 9-5.

Nåværende kapittel 6 blir til kapittel 9.

Ny andre del skal lyde:

Kvoteplikten gjelder utslipp av CO 2 i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Kvoteplikten gjelder likevel ikke flygninger som nevnt i vedlegg 6.

Luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet, Luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 4-1 tilskrives Norge.

Klima- og forurensningsdirektoratet er kompetent myndighet i Norge.

Basisåret etter første ledd skal være 2006. For luftfartøysoperatører som startet flygninger som omfattet av § 4-1 etter 1. januar 2006, er basisåret det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren startet slike flygninger. Dersom en luftfartøysoperatør som nevnt i første ledd bokstav b i løpet av 2013 og 2014 ikke har utslipp som tilskrives Norge, skal luftfartøysoperatøren overføres til en annen administrerende stat hva gjelder den påfølgende kvoteperiode. Administrerende stat skal være den stat som tilskrives den største andel av luftfartøysoperatørens utslipp i 2013 og 2014.

De utslipp som tilskrives en stat, herunder Norge, er utslipp fra flygninger omfattet av § 4-1 hvis lufthavn for avgang er lokalisert i staten, samt utslipp fra flygninger omfattet av § 4-1 hvis lufthavn for ankomst er lokalisert i staten og lufthavn for avgang er lokalisert i tredjeland utenfor EØS.

administrerende stat: den staten som er ansvarlig for å administrere en gitt luftfartøysoperatørs forpliktelser i henhold til regelverket. Air Operator Certificate (AOC): teknisk og operativ godkjenning av luftfartøysoperatøren. distanse: storsirkeldistanse addert med en fast tilleggsfaktor på 95 km. driftstillatelse: tillatelse til å drive annen ervervsmessig luftfartsvirksomhet utover den som krever lisens. EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører: kommisjonsforordning som angir hvilke luftfartøysoperatører som administreres av hvilken stat. flygning: en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes på en oppstillingsplass for luftfartøy og som avsluttes på en oppstillingsplass for luftfartøy. kommersiell luftfartøysoperatør: luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC). lufthavn: et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes. lufthavn for ankomst: lufthavnen hvor en flygning avsluttes. lufthavn for avgang: lufthavnen hvor en flygning begynner. lufthavn-par (aerodrome pair): lufthavn for avgang og lufthavn for ankomst i hver ende av den enkelte flygning. lisens: tillatelse til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods. luftfartøysoperatør: det rettssubjekt som er ansvarlig for drift av et luftfartøy på det tidspunktet det benyttes til kvotepliktig luftfartsaktivitet. I tilfeller hvor dette rettsubjektet ikke er kjent, skal eieren av luftfartøyet anses som luftfartøysoperatør. nyttelast: samlet vekt av frakt, post, passasjerer og innsjekket bagasje som medføres om bord i luftfartøyet under en flygning. operatører med små utslipp: luftfartøysoperatører som utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i løpet av tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller luftfartøysoperatører hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlige CO 2 -utslipp. passasjerer: personer om bord i luftfartøyet under flygning, unntatt besetning. passasjer-kilometer: antall passasjerer multiplisert med distanse. rapporteringsperiode: det kalenderåret kvotepliktige utslipp og eventuelt tonn-kilometerdata skal rapporteres. reiseplan ( flight plan ): spesifiserte opplysninger til lufttrafikktjenesteenheter om en planlagt flyging eller del av flyging. storsirkeldistanse: den korteste avstanden mellom lufthavn for avgang og lufthavn for ankomst. tonn-kilometer: antall tonn nyttelast multiplisert med distanse.

Kvotepliktig luftfartøysoperatør plikter å ha overvåkningsplan for årlige utslipp. Planen skal være godkjent av kompetent myndighet før innsamling av utslippsdata starter.

luftfartøysoperatørens navn. identifikasjonsnummer (unique identifier), slik dette er beskrevet i EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører slik denne er innlemmet i EØS-avtalen. luftfartøysoperatørens trebokstavskode (unique ICAO designator), brukt som kallesignal for flygekontrollformål (ATC). Dersom slik trebokstavskode ikke er tilgjengelig, skal utslippsrapporten inneholde luftfartøyets eller luftfartøyenes registreringsnummer. administrerende stat. navn på administrerende myndighet. nummeret på luftfartøysoperatørens Air Operator Certificate (AOC) og lisens og/eller driftstillatelse og navn på den myndighet som har utstedt disse. luftfartøysoperatørens adresse, telefonnummer og e-postadresse. adresse, telefon- og faksnummer og e-postadresse til kontaktperson hos luftfartøysoperatøren. post- og elektronisk adresse for korrespondanse i forbindelse med luftfartøysoperatørens kvoteplikt. detaljerte opplysninger om firmaets eierskapsstruktur, herunder hvorvidt luftfartøysoperatøren har datterselskap eller morselskap. beskrivelse av luftfartøysoperatørens kvotepliktige luftfartsaktiviteter, herunder hvorvidt operatøren er kommersiell luftfartøysoperatør, i hvilken grad operatøren utfører kvotepliktige ruteflygninger og hvorvidt operatøren utfører kvotepliktige flygninger i land utenfor EØS-området. angivelse av hvilke typer luftfartøy som benyttes av den kvotepliktige luftfartøysoperatøren på tidspunktet for innlevering av overvåkningsplanen og antall luftfartøy per type. Planen skal også inneholde en indikativ liste over ytterligere typer luftfartøy som forventes å bli benyttet, inkludert et estimert antall luftfartøy per type hvor dette er mulig. Planen skal også inneholde en oversikt over hvilke typer drivstoff som benyttes for den enkelte type luftfartøy. beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsforhold innført for å sikre at listen over utslippskilder er fullstendig gjennom rapporteringsperioden. beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsforhold innført for å sikre at overvåkning og rapportering av kvotepliktige utslipp fra luftfartøysoperatørens egne og leasede luftfartøy er fullstendig. beskrivelse av prosedyrer for å overvåke at listen over flygninger utført under luftfartøysoperatørens trebokstavskode/registreringsnummer er fullstendig. Planen skal også inneholde beskrivelse av prosedyrer for å avgjøre hvorvidt flygninger omfattes av unntakene i vedlegg 6. beskrivelse av prosedyrer for datainnsamling- og håndtering, samt kontroll, kvalitetskontroll og kvalitetssikring, inkludert vedlikehold og kalibrering av måleutstyr. informasjon om eventuell deltakelse i fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) eller andre miljøstyringssystemer, for eksempel ISO 14001, eller sertifisering etter andre relevante standarder, særlig knyttet til måling og rapportering av klimagassutslipp. beskrivelse av metoder for å overvåke drivstofforbruk i selveide og leasede luftfartøy, inkludert hvilken metode (A eller B) angitt i vedlegg 7 som er valgt for kalkulering av drivstofforbruket for hver flytype som er listet opp i henhold til bokstav l). Dersom det benyttes ulik metode for ulike typer luftfartøy skal dette begrunnes. Det skal også angis hvilke generelle kriterier man har for valg av metode. prosedyrer for måling av fylt drivstoff (fuel uplift) og mengde drivstoff på tanken, inkludert valgt metodetrinn, beskrivelse av måleinstrumenter som benyttes, og prosedyrene for registrering, gjenfinning, overføring og lagring av informasjon vedrørende målinger. Planen skal også angi datakilden for mengde fylt drivstoff og mengde drivstoff på tanken. prosedyrer for å sikre at total usikkerhet ved måling av fylt drivstoff (fuel uplift) og drivstoff på luftfartøyets tanker er i overensstemmelse med kravene etter valgt metodetrinn, med henvisning til kalibreringssertifikater for måleutstyr, nasjonal lovgivning, klausuler i kundekontrakter eller drivstoffleverandørers standarder for nøyaktighet. prosedyrer for måling av tetthet av fylt drivstoff (fuel uplift) og drivstoff på tanken, inkludert en beskrivelse av de måleinstrumenter som benyttes i denne forbindelse. Dersom luftfartøysoperatøren ved beregning av tetthet benytter standard sammenligningstabeller for tetthet/temperatur, skal overvåkningsplanen angi kilden for disse data. Dersom man benytter standardverdier for tetthet skal overvåkningsplanen angi hvilken standardverdi man benytter, samt en begrunnelse for dette. utslippsfaktorer brukt for hver drivstofftype, eller i de tilfeller der alternative drivstofftyper benyttes: metodene for hvordan utslippsfaktor og brennverdi beregnes, inkludert en beskrivelse av prøvetaking, analysemetoder, og de laboratorier som benyttes samt deres akkreditering og/eller kvalitetssikringsprosedyrer. Ved bruk av drivstofftyper som inneholder biomasse, skal overvåkningsplanen i tillegg inneholde beskrivelse av metode for beregning av biomasseandelen i drivstoffet.

de opplysninger som kreves etter annet ledd bokstav a) til og med q) dokumentasjon på at vilkårene for å kunne anses som operatør med små utslipp etter § 5-3 er oppfylt en beskrivelse av hvilket verktøy som benyttes i henhold til § 5-3, samt en bekreftelse på at verktøyet er godkjent til dette formål ved bruk av alternative drivstofftyper, herunder biodrivstoff: Utslippsfaktorer og brennverdier for hver drivstofftype. Planen skal også inneholde en beskrivelse av metode for beregning av utslippsfaktorene og brennverdiene, samt en begrunnelse for valg av metode.

Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkningsplan som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.

Luftfartøysoperatøren skal revidere overvåkningsplanen før starten av en ny kvoteperiode. Dette gjelder likevel ikke for kvoteperioden som starter 1. januar 2012. Luftfartøysoperatøren skal uten unødig opphold levere inn oppdatert overvåkningsplan dersom luftfartøysoperatøren har gjort endringer som krever ny godkjenning av overvåkningsplanen.

Luftfartøysoperatøren skal levere oppdatert overvåkningsplan for ny godkjenning til Klima- og forurensingsdirektoratet før gjennomføring av vesentlige endringer i metode for overvåkning av kvotepliktige utslipp. Luftfartøysoperatøren skal notifisere øvrige endringer i metode for overvåkning av kvotepliktige utslipp til Klima- og forurensningsdirektoratet.

CO 2 -utslipp skal beregnes ved å multiplisere drivstofforbruk med utslippsfaktor.

Drivstofforbruket skal beregnes i henhold til vedlegg 7. Drivstofforbruk skal beregnes for hver flygning og for hver drivstofftype. Luftfartøysoperatøren skal også beregne drivstofforbruket fra hjelpeaggregatet (APU).

Drivstofforbruk skal angis som masse (tonn) gjennom rapporteringsperioden. Dersom mengden fylt drivstoff (fuel uplift) eller mengde drivstoff på tanken beregnes i volumenheter, skal luftfartøysoperatøren konvertere denne mengden fra volum til masse, slik dette er beskrevet i vedlegg 7.

Luftfartøysoperatøren skal benytte utslippsfaktorer som angitt i vedlegg 7. Ved bruk av drivstofftyper som inneholder biomasse, skal biomasseinnholdet beregnes i henhold til vedlegg 1 E, jf. vedlegg 3 pkt. A, B og D så langt vedleggene passer. Henvisning til brensel i vedlegg 1 E og vedlegg 3 skal i denne forbindelse tilsvare drivstoff.

Luftfartøysoperatøren skal utføre en usikkerhetsvurdering i henhold til vedlegg 7.

Luftfartøysoperatører med små utslipp kan estimere drivstofforbruk ved å benytte verktøy som er godkjent til dette formål.

Luftfartøysoperatører med små utslipp som har valgt en forenklet prosedyre i henhold til første ledd, og som i løpet av rapporteringsperioden ikke lenger oppfyller vilkårene etter første ledd, skal melde fra om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet samt oppdatere overvåkingsplan i henhold til § 5-1 uten unødig opphold. Klima- og forurensningsdirektoratet kan gi unntak for dette kravet dersom luftfartøysoperatøren godtgjør at brudd på vilkårene etter første ledd ikke vil gjenta seg i etterfølgende rapporteringsperioder.

Dersom luftfartøysoperatøren for flygninger omfattet av § 4-1 mangler nødvendig data for å kunne beregne kvotepliktige utslipp, kan luftfartøysoperatøren benytte verktøy som nevnt i § 5-3 første ledd for å beregne utslipp fra disse flygningene, såfremt årsaken til manglende utslippsdata skyldes forhold utenfor luftfartøysoperatørens kontroll.

Verktøyet kan likevel ikke benyttes dersom luftfartøysoperatøren kan beregne kvotepliktige utslipp ved hjelp av alternativ metode som er beskrevet i overvåkningsplanen.

Kvotepliktige utslipp skal rapporteres til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 20. mars året etter at utslippene fant sted. Utslippsrapport for 2010 skal leveres innen 9. mai 2011.

luftfartøysoperatørens navn. identifikasjonsnummer (unique identifier), slik dette er beskrevet på EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører slik denne er innlemmet i EØS-avtalen. luftfartøysoperatørens trebokstavskode (unique ICAO designator), brukt som kallesignal for flygekontrollformål (ATC). Dersom slik trebokstavskode ikke er tilgjengelig, skal utslippsrapporten inneholde luftfartøyenes registreringsnummer. administrerende stat. navn på administrerende myndighet. nummeret på luftfartøysoperatørens Air Operator Certificate (AOC) og lisens og/eller driftstillatelse og navn på den myndighet som har utstedet disse. luftfartøysoperatørens, adresse, telefonnummer og e-postadresse. adresse, telefon- og faksnummer, og e-postadresse til kontaktperson hos luftfartøysoperatøren. post- og elektronisk adresse for korrespondanse i forbindelse med luftfartøysoperatørens kvoteplikt. navn på eier av de enkelte luftfartøy som benyttes til kvotepliktige flygninger. verifikatørens navn, adresse og registreringsnummer utstedet av det organet som har akkreditert verifikatøren. referanse- og versjonsnummer til siste versjon av overvåkningsplan som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet, samt det rapporteringsåret utslippsrapporten gjelder. opplysninger om eventuelle avvik fra overvåkningsplanen i løpet av rapporteringsperioden, inkludert en beskrivelse av hvert enkelt avvik og hvilke konsekvenser det er hatt for beregningen av årlige kvotepliktige utslipp. totalt antall kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden. alle typer drivstoff som er benyttet ved kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden. angivelse av hvilke typer luftfartøy som er benyttet ved kvotepliktige flygninger og hvilke typer luftfartøy som har benyttet de ulike typer drivstoff på flygningene. for hver drivstofftype skal luftfartøysoperatøren rapportere utslippsfaktor og drivstofforbruk, samt angi usikkerhet i dataene. Dersom luftfartøysoperatøren skal benytte aktivitetsspesifikk utslippsfaktor i henhold til vedlegg 7, jf. vedlegg 3, skal også drivstofftypens brennverdi rapporteres. for hver drivstofftype skal luftfartøysoperatøren rapportere: aggregerte kvotepliktige utslipp fra alle kvotepliktige flygninger utført av luftfartøysoperatøren. aggregerte kvotepliktige utslipp fra innenlands flygninger i land innenfor EØS-området. aggregerte kvotepliktige utslipp fra flygninger mellom to land i EØS-området. aggregerte kvotepliktige utslipp fra flygninger mellom land i EØS-området og land utenfor EØS-området. dersom luftfartøysoperatøren har benyttet drivstoff som inneholder biomasse, skal luftfartøysoperatøren for hver drivstofftype rapportere mengde biomasse benyttet i løpet av rapporteringsperioden (i tonn eller m 3 ). totale utslipp og antall flygninger per lufthavn-par i løpet av rapporteringsperioden.

Dersom luftfartøysoperatøren har benyttet forenklet metode for operatører med små utslipp i henhold til § 5-3 skal utslippsrapporten inneholde opplysninger om antall kvotepliktige flygninger dette gjelder.

Dersom luftfartøysoperatøren har benyttet metode for beregning av kvotepliktige utslipp ved manglende utslippsdata for enkeltflygninger i henhold til § 5-4 skal det opplyses om dette og mengden kvotepliktige utslipp dette gjelder.

Luftfartøysoperatøren skal benytte rapporteringsskjema som det gis anvisning på av Klima- og forurensningsdirektoratet ved rapportering av kvotepliktige utslipp.

Utslippsrapporten skal godkjennes av Klima- og forurensningsdirektoratet.

Luftfartøysoperatør som ønsker tildeling av vederlagsfrie kvoter etter klimakvoteloven § 8a må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 9. mai 2011. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. I tillegg skal verifisert rapport om tonn-kilometerdata fra kvotepliktige flygninger for 2010 vedlegges søknaden.

de opplysninger som kreves etter § 5-1 bokstav a) til og med l). opplysninger om eventuelle endringer i luftfartsaktiviteter eller avvik fra godkjent overvåkningsplan i løpet av rapporteringsperioden, inkludert en beskrivelse av hvert enkelt avvik og hvilke konsekvenser dette har hatt for beregningen av tonn-kilometerdata. angivelse av metode luftfartøysoperatøren har valgt for å beregne vekten av passasjerer og innsjekket bagasje, og frakt og post. detaljer om hvert enkelt luftfartøy som luftfartøysoperatøren har benyttet for kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden, inkludert registreringsnummer og type luftfartøy. totalt antall passasjer-kilometer og tonn-kilometer for alle kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden. totalt antall kvotepliktige flygninger og passasjerer i rapporteringsperioden, samt total vekt av passasjerer og innsjekket bagasje og total vekt av frakt og post i rapporteringsperioden. for hvert lufthavn-par: plassindikator (ICAO designator) for de to lufthavnene og distanse mellom dem. Dessuten, for rapporteringsperioden og per lufthavn-par: totalt antall kvotepliktige flygninger, total vekt av passasjerer og innsjekket bagasje (i tonn), totalt antall passasjerer, totalt antall passasjer-kilometer, total vekt av frakt og post (i tonn), totalt antall tonn-kilometer.

Klima- og forurensningsdirektoratet skal som ledd i vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter godkjenne tonn-kilometerrapporten.

Luftfartøysoperatører som ønsker tildeling etter klimakvoteloven § 8b må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 30. juni 2015. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet.

Søknaden må inneholde opplysninger som dokumenterer at vilkårene for tildeling fra reserven er oppfylt. Verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2014 skal vedlegges søknaden. Rapporten skal inneholde de opplysninger som er opplistet i § 6-1 annet ledd. § 6-1 tredje ledd gjelder tilsvarende.

luftfartøysoperatørens prosentvise økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014, luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014, luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014 som overstiger 18 % gjennomsnittlig årlig økning i denne perioden.

Luftfartøysoperatør som søker på det grunnlag som nevnes i tredje ledd må vedlegge verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2010.

Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på det grunnlag som nevnes i tredje ledd, kan ikke få tildelt mer enn 1 000 000 kvoter fra reserven.

de opplysninger som kreves i henhold til § 5-1 annet ledd bokstav a) til og med k). angivelse av hvilke typer luftfartøy som luftfartøysoperatøren benytter for kvotepliktige flygninger på tidspunktet for innlevering av overvåkningsplanen og antall luftfartøy per type. Planen skal også inneholde en indikativ liste over ytterligere typer luftfartøy som forventes å bli benyttet, inkludert et estimert antall luftfartøy per type hvor dette er mulig. beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsfordelinger for å sikre at listen over luftfartøy som benyttes gjennom rapporteringsperioden til enhver tid er fullstendig og oppdatert. beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsfordelinger for å sikre en fullstendig overvåkning og rapportering av tonn-kilometerdata for selveide og leasede luftfartøy som benyttes til kvotepliktige flygninger. beskrivelse av prosedyrer for å overvåke at listen over flygninger utført under luftfartøysoperatørens trebokstavskode/registreringsnummer til enhver tid er fullstendig og oppdatert. beskrivelse av prosedyrer for å avgjøre hvorvidt flygninger er omfattet av kvoteplikt i henhold til § 4-1. beskrivelse av prosedyrer for datainnsamling- og håndtering, samt kontrollaktiviteter. informasjon om eventuell deltakelse i fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) eller andre miljøstyringssystemer, for eksempel ISO 14001, eller sertifisering etter andre relevante standarder, særlig knyttet til måling og rapportering av klimagassutslipp. beskrivelse av prosedyrer for å beregne tonn-kilometerdata per flygning, inkludert prosedyrer, ansvarsfordelinger, datakilder og beregningsformel for beregning av distanse per lufthavn-par, samt lagring av disse data. angivelse av hvilket metodetrinn (1 eller 2) som luftfartøysoperatøren benytter i henhold til vedlegg 8, for å beregne vekt av passasjerer og innsjekket bagasje, herunder om man benytter standardvekt på 100 kg pr. passasjer (1) eller om man beregner passasjerenes vekt ved hjelp av vekt- og balansedokumentasjon (2). Ved bruk av metode 2, skal overvåkningsplanen innehold en beskrivelse av prosedyren for å beregne passasjerenes vekt. prosedyrer for å beregne vekten av frakt og post. Luftfartøysoperatører som ikke er pålagt å ha masse- og balansedokumentasjon skal foreslå en annen passende beregningsmetode. innretning for måling av vekt for passasjerer, frakt og post, så langt dette er mulig.

Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkningsplan som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.

Luftfartøysoperatør som vil søke om vederlagsfrie kvoter i henhold til § 6-1 eller § 6-2 skal beregne tonn-kilometerdata ved å multiplisere distanse med nyttelast. Luftfartøysoperatøren skal beregne distanse og nyttelast i henhold til vedlegg 8. Luftfartøysoperatøren skal utføre en usikkerhetsvurdering i henhold til vedlegg 8.

Storsirkeldistanse skal beregnes i henhold til vedlegg 8. Nyttelast skal beregnes ved å addere vekten av frakt og post med vekten av passasjerer og innsjekket bagasje. Beregning av vekt av frakt og post og vekt av passasjerer og innsjekket bagasje skal gjøres i henhold til vedlegg 8.

Ny deloverskrift for kapitlene 7 til og med 9 skal lyde:

Ny § 8-6 skal lyde:

For arbeid med godkjennelse av nye overvåkningsplaner skal det betales gebyr til statskassen etter følgende satser: Høy gebyrklasse: 25  900,- Middels gebyrklasse: 15 600,- Lav gebyrklasse: 5  200,-

For arbeid med godkjennelse av reviderte overvåkningsplaner, skal det betales gebyr til statskassen etter følgende satser: Høy gebyrklasse: 13 000,- Middels gebyrklasse: 7 800,- Lav gebyrklasse: 2 600,-

Ny § 9-4 skal lyde:

Kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder tilsvarende for den kvotepliktige luftfartøysoperatør.

I vedlegg 1 gjøres følgende endring:

Vedleggsoverskrift skal lyde:

I vedlegg 2 gjøres følgende endring:

Vedleggsoverskrift skal lyde:

I vedlegg 3 gjøres følgende endring:

Vedleggsoverskrift skal lyde:

I vedlegg 4 gjøres følgende endring:

Vedleggsoverskrift skal lyde:

I vedlegg 5 gjøres følgende endring:

Vedleggsoverskrift skal lyde:

Nytt vedlegg 6 skal lyde:

Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen. Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger. Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet. Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR). Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte. Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flygebesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet. Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr. Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5700 kg. Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art 311a nr. 1 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år. Flygninger som i utgangspunktet omfattes av kvoteplikt etter § 4-1, og som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO 2 . Flygninger som omfattes av bokstav a), skal i denne forbindelse regnes med.

Nytt vedlegg 7 skal lyde:

Mengde fylt drivstoff (fuel uplift) skal enten bestemmes ved hjelp av målinger utført av drivstoffleverandøren, slik det fremgår av leveransenota eller faktura for hver flygning, eller bestemmes ved hjelp av målesystemer om bord i flyet. Gjenværende drivstoff på tanken skal bestemmes ved hjelp av målesystemer om bord i flyet.

Faktisk forbruk av drivstoff skal beregnes ved bruk av enten metode A eller metode B, slik disse er beskrevet nedenfor. Luftfartøysoperatøren skal velge den metoden som gir mest mulig nøyaktige og fullstendige data, kombinert med lavest mulig usikkerhet, uten å medføre urimelige kostnader.

Metode A – følgende formel benyttes:

Faktisk drivstofforbruk for hver flygning (tonn) = Mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved fullført fylling av drivstoff (tonn) – Mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved fullført fylling av drivstoff for påfølgende flygning (tonn) + Fylt drivstoff for den påfølgende flygning (tonn).

Dersom det ikke foretas fylling av drivstoff for flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk, eller for den etterfølgende flygningen, skal mengde drivstoff på luftfartøyets tanker bestemmes på avgangstidspunktet (block-off) for den aktuelle flygningen eller den påfølgende flygningen.

I særlige tilfeller hvor det er utført annen aktivitet med luftfartøyet enn flygning, herunder utføring av vedlikehold som involverer tømming av drivstofftanker, kan formelen for beregning av drivstofforbruk justeres på følgende måte: Etter flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk, kan luftfartøysoperatøren istedenfor å bruke tallene for «mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved fullført fylling av drivstoff for påfølgende flygning (tonn) + fylt drivstoff den påfølgende flygningen (tonn)», benytte tallene for «mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved starten av den påfølgende luftfartøysaktiviteten», slik disse fremgår av teknisk loggbok.

Metode B – følgende formel benyttes:

Faktisk drivstofforbruk for hver flygning (tonn) = Mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved ankomsttidspunktet (block-on) ved avslutning av foregående flygning (tonn) + Fylt drivstoff for flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk (tonn) – Mengde drivstoff på luftfartøyets tanker på ankomsttidspunktet (block-on) ved avslutningen av flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk (tonn).

Ankomsttidspunktet (block-on) kan anses som tilsvarende tidspunktet for stopp av motorene. I tilfeller hvor det ikke utført en foregående flygning med luftfartøyet før flygningen som er gjenstand for overvåkning av drivstofforbruk, kan luftfartøysoperatøren oppgi mengden gjenværende drivstoff i luftfartøyets tanker ved avslutningen av den forrige aktivitet utført med luftfartøyet, slik dette fremgår av teknisk loggbok, istedenfor «mengde drivstoff på luftfartøyets tanker ved ankomsttidspunktet (block-on) ved avslutning av foregående flygning (tonn).

Luftfartøysoperatører med gjennomsnittlig rapporterte årlige utslipp tilsvarende eller mindre enn 50 000 tonn CO 2 i kvoteperioden før det aktuelle rapporteringsåret, skal anvende metodetrinn 1 ved beregning av drivstofforbruk. Øvrige luftfartøysoperatører skal benytte metodetrinn 2.

Dersom gjennomsnittlig rapporterte utslipp i kvoteperioden før det aktuelle rapporteringsåret ikke er tilgjengelig, skal man benytte et konservativt estimat.

Metodetrinn 1: Drivstofforbruk gjennom rapporteringsperioden beregnes med maksimal usikkerhet på mindre enn 5 %.

Metodetrinn 2: Drivstofforbruk gjennom rapporteringsperioden beregnes med maksimal usikkerhet på mindre enn 2,5 %.

Dersom luftfartøysoperatøren i henhold til § 5-2, tredje ledd skal konvertere mengde drivstoff fra volumenheter til masse, skal dette gjøres ved hjelp av faktiske tetthetsverdier.

Drivstoffets faktiske tetthet skal forstås som drivstoffets massetetthet uttrykt som kg/liter, beregnet med riktig temperatur på det aktuelle måletidspunktet.

Med mindre det fremgår av utstyr om bord i flyet, skal drivstoffets faktiske tetthet være den som er beregnet av drivstoffleverandøren. Tettheten skal fremgå av faktura eller kvittering.

Dersom ovennevnte informasjon ikke er tilgjengelig, skal tettheten beregnes ut fra drivstoffets temperatur ved fylling av drivstoff (fuel uplift) som angitt av drivstoffleverandør, eller spesifisert for den aktuelle lufthavn hvor fylling av drivstoff (fuel uplift) finner sted, sammenholdt med standard sammenligningstabeller for tetthet/temperatur.

Klima- og forurensningsdirektoratet kan godkjenne at det benyttes en standard tetthetsfaktor på 0,8 kg/liter, dersom luftfartøysoperatøren godtgjør at faktiske tetthetsverdier ikke er tilgjengelig.

Luftfartøysoperatøren skal anvende følgende utslippsfaktorer ved beregning av kvotepliktig utslipp:

Utslippsfaktorer (tonn CO 2 /tonn drivstoff): Aviation gasoline (Avgas) 3,10 Jet gasoline (Jet B) 3,10 Jet kerosene (Jet A1 eller Jet A) 3,15.

Dersom en luftfartøysoperatør benytter andre drivstofftyper enn de tre som er listet opp ovenfor, skal operatøren beregne utslippsfaktor i henhold til vedlegg 3 pkt. A, B og D så langt vedlegget passer. Henvisning til brensel i vedlegg 3 skal, så vidt gjelder luftfartsaktiviteter, tilsvare drivstoff. Henvisning til bedriftsspesifikk utslippsfaktor i vedlegg 3 skal, så vidt gjelder luftfartsaktiviteter, tilsvare aktivitetsspesifikk utslippsfaktor.

I de tilfeller luftfartøysoperatøren benytter andre drivstofftyper enn de tre som er opplistet ovenfor, skal også brennverdien beregnes og rapporteres.

Dersom en alternativ drivstofftype inneholder biomasse, skal biomasseandelen i drivstoffet beregnes i henhold til vedlegg 1 E, jf. vedlegg 3 pkt. A, B og D, så langt vedleggene passer. Henvisning til brensel i vedlegg 1 E og 3 skal så vidt gjelder luftfartsaktiviteter tilsvare drivstoff. For biomasse skal utslippsfaktor være 0.

For drivstoff som er kjøpt kommersielt, kan utslippsfaktor, karboninnhold og brennverdier utledes fra leveransenota eller faktura for den aktuelle drivstofftypen, forutsatt at dette er basert på aksepterte internasjonale standarder.

Luftfartøysoperatøren skal ha en forståelse av hovedkildene til usikkerhet ved beregning av kvotepliktige utslipp. Luftfartøysoperatører behøver ikke utarbeide detaljert usikkerhetsberegning, såfremt luftfartøysoperatøren kan identifisere kilder til usikkerhet og graden av usikkerhet som er knyttet til disse, oppgitt i prosent.

Luftfartøysoperatøren skal anvende denne informasjonen når de velger beregningsmetode (A eller B) etter pkt. 1.

Dersom en beregner mengde fylt drivstoff (fuel uplift) utelukkende ved hjelp av leveransenota eller faktura for hver flygning, trengs ingen annen dokumentasjon på usikkerhet.

oppgi luftfartøyprodusentens spesifikasjoner som fastsetter usikkerhetsnivåer for drivstoffmålingssystemer om bord i luftfartøyet, og legge frem dokumentasjon for utførte rutinekontroller for tilfredsstillende drift av drivstoffmålingssystemene.

For alle andre komponenter i overvåkningsmetoden, kan usikkerhetsmomenter være basert på en konservativ fagmessig vurdering, hvor et estimert antall flygninger innenfor rapporteringsperioden tas i betraktning.

Luftfartøysoperatøren skal jevnlig kontrollere mengden fylt drivstoff (fuel uplift) slik det fremgår av fakturaer mot mengden fylt drivstoff (fuel uplift) slik det fremgår av måleutstyr om bord i flyet. Dersom avvik observeres, skal luftfartøysoperatøren gjennomføre nødvendige korrigeringer i henhold til § 9-4.

Nytt vedlegg 8 skal lyde:

Distanse skal beregnes ved å addere storsirkeldistanse med 95 km.

Storsirkeldistansen skal beregnes anslagsvis ved hjelp av systemet omhandlet i artikkel 3.7.1.1 i Chicago-konvensjonen vedlegg 15. Lufthavners lengde- og breddegrad skal hentes enten fra data for lufthavners lokalitet publisert i Aeronautical Information Publication (AIP) i henhold til Annex 15 i Chicago-konvensjonen, eller fra annen kilde som inneholder AIP-data. Distanser beregnet av programvare eller av en tredjepart kan også brukes, såfremt beregningsmetoden er basert på formelen i annet ledd og på AIP- data.

Nyttelast beregnes ved å addere vekten av frakt og post (i tonn) med vekten av passasjerer og innsjekket bagasje (i tonn).

a) Vekten av frakt og post

Ved beregning av vekten av frakt og post skal en benytte faktisk vekt eller standard vekt slik dette fremgår av vekt- og balansedokumentasjon for kvotepliktige flygninger.

Ved beregning av vekten av frakt og post skal man ikke regne med tara vekt av paller og konteinere som ikke anses som frakt. Man skal heller ikke regne med servicevekten, herunder vekten av catering og flyttbart serviceutstyr for passasjerer samt drikkevann og toalettkjemikalier (service weight).

b) Vekten av passasjerer og innsjekket bagasje

Luftfartøysoperatøren kan velge én av følgende to metodetrinn for beregning av vekt av passasjerer og innsjekket bagasje:

Metodetrinn 1:

Luftfartøysoperatøren skal regne en standard vekt på 100 kg for hver passasjer og vedkommendes innsjekkede bagasje.

Metodetrinn 2:

Luftfartøysoperatøren skal regne vekten av passasjerer og innsjekket bagasje slik den fremgår av vekt- og balansedokumentasjonen for hver flygning.

Luftfartøysoperatøren skal ha en forståelse av hovedkildene til usikkerhet ved beregning av tonn-kilometerdata.

Luftfartøysoperatøren skal jevnlig utføre passende kontrollaktiviteter og umiddelbart gjøre korrigeringer dersom uregelmessigheter observeres.

II

Endringene trer i kraft straks.