Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)

I

I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:

Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 349 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år.

Flygninger som utføres i perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2030 av en ikke-kommersiell luftfartøysoperatør med totale årlige utslipp under 1 000 tonn CO 2 per år.

§ 1-2a skal lyde:

Flygninger til og fra lufthavner i land utenfor EØS-området, og Flygninger mellom lufthavner i regioner spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 349 og lufthavner i en annen region i EØS-området.

Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører som har flygninger omfattet av unntakene i første ledd skal reduseres proporsjonalt i forhold til reduksjonen i forpliktelse til innlevering av kvoter.

Luftfartøysoperatører skal ikke sende inn overvåkingsplan for utslipp fra flygninger omfattet av første ledd.

Ny § 1-2b skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21 al (forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart og forordning (EU) 2017/2392 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ny § 2-2b skal lyde:

Utslippstall fra luftfartøysoperatører som har totale årlig utslipp under 25 000 tonn CO 2 eller årlige utslipp under 3 000 tonn CO 2 fra flygninger innad i EØS-området skal anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøyet angitt i forordning (EU) nr. 601/2012 art. 54(2).

§ 6-2 første ledd skal lyde:

Luftfartøysoperatører kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2012. Det samme gjelder for perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2020.

§ 6-2 tredje ledd skal lyde:

Fra og med 2021 skal antall kvoter som tildeles luftfartøysoperatører beregnes ved bruk av den lineære reduksjonsfaktoren angitt i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) artikkel 9.

Nåværende § 6-2 tredje ledd blir til fjerde ledd.

§ 7-1 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013, og senere handelsperioder, som endret ved forordning (EU) 2015/1844 og forordning (EU) 2018/208) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig

§ 7-7 andre og tredje ledd skal lyde:

Stasjonære industrivirksomheter kan i perioden fram til 31. desember 2020 ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten. Fra 1. januar 2021 kan stasjonære industrivirksomheter levere både kvoter som er utstedt til stasjonære industrivirksomheter i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.

Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til stasjonære industrivirksomheter i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.

§ 9-7 skal lyde:

For arbeid med søknad om forenklet verifikasjon etter artikkel 31 (1) i forordning (EU) nr. 600/2012 om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører skal det betales et gebyr til statskassen etter satser for endring av tillatelse i Forurensningsforskriften § 39-4. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak om plikt til betaling av gebyr og plassering i gebyrklasse basert på forurensningsmyndighetens faktiske ressursbruk i forbindelse med vurdering av søknaden.

II

Forskriften trer i kraft straks.

Forordninger

Under «Forordninger» skal innledningen lyde:

Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010), nr. 21ale (forordning (EU) nr. 550/2011), nr. 21apf (forordning (EU) nr. 600/2012), nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012), nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013), nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013) og nr. 21al (forordning (EU) nr. 421/2014 og forordning (EU) 2017/2392).

Følgende skal tilføyes etter forordning (EU) nr. 421/2014:

For å lese forordning (EU) 2017/2392, se her: (pdf)