Forskrift om endring i forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen)

I

I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) gjøres følgende endringer:

§ 5-14 skal lyde:

Når det settes i verk etterforsking om årsaken til brann og andre ulykker, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd, skal politiet gi melding til berørte offentlige myndigheter.

§ 38-1 skal lyde:

Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet har påtaleansvaret på statsadvokatnivå for saker som Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) selv behandler, jf. § 37-3.

Det nasjonale statsadvokatembetet har også den overordnede påtalemessige ledelse av straffesaksbehandlingen ved Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos).

Riksadvokaten kan beslutte at statsadvokatembetet skal ha andre nasjonale påtaleoppgaver, herunder ansvar for oppgaver som ikke naturlig hører under noe regionalt statsadvokatembete.

Nytt kapittel 11a skal lyde:

Ved Kripos føres et sentralt DNA-register som består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister.

Med DNA-profil menes i dette kapittelet resultatet av en analyse av biologisk materiale for å fastslå en persons identitet. DNA-profilen uttrykkes ved en tallkombinasjon. Profiler registrert i DNA-registeret omtales som identitetsprofiler, etterforskningsprofiler og sporprofiler.

den som er ilagt en straff for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering den som ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering på grunn av reglene i straffeloven § 44 eller § 46. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld den som arbeider eller oppholder seg i Norge og som har begått en handling som kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven § 15 den som begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.

I etterforskingsregisteret registreres alle DNA-profiler som er fremstilt på grunnlag av biologisk materiale innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 første ledd. Så snart politiet har truffet vedtak om registrering i identitetsregisteret, skal vedkommendes DNA-profil overføres fra etterforskingsregisteret til identitetsregisteret.

I sporregisteret kan det registreres opplysninger om personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak.

Blandingsprofil kan registreres i sporregisteret dersom profilen bare består av uidentifiserte personer. Tilsvarende gjelder dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er død. Dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er i live, skal det innhentes skriftlig samtykke fra vedkommende for å kunne legge blandingen inn i registeret.

Ved Kripos føres et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale. Profiler registrert i eliminasjonsregisteret omtales som eliminasjonsprofiler.

Formålet med registrering er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til den straffbare handling, blir registrert i sporregisteret.

Registrering i eliminasjonsregisteret er frivillig og forutsetter skriftlig samtykke fra den registrerte.

Det biologiske materialet skal destrueres når formålet med undersøkelsen er oppnådd. Politiet må slette eliminasjonsprofilen når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake.

Analyseinstitusjonen kan oppbevare profilene utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet. Opplysningene kan ikke brukes til andre formål.

Profiler i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare.

DNA-profil fra uidentifisert lik kan søkes mot identitetsregisteret og etterforskningsregisteret med henblikk på identifisering. DNA-profil fra uidentifisert lik kan søkes mot sporregisteret hvis det er holdepunkter for at avdøde kan ha vært involvert i straffbare forhold.

DNA-profil fra identifisert lik kan søkes mot sporregisteret dersom det er skjellig grunn til mistanke om at avdøde kan ha begått en straffbar handling som etter loven kunne ha medført frihetsstraff.

Opplysninger fra referansepersoner med lovlig tilknytning til åstedet eller gjenstanden kan innhentes i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd dersom vedkommende skriftlig samtykker. Profiler som behandles etter denne bestemmelsen omtales som referanseprofiler.

Formålet er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til den straffbare handling, blir registrert i sporregisteret.

Det biologiske materialet skal destrueres når formålet med undersøkelsen er oppnådd. Politiet må slette referanseprofilen når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake.

Analyseinstitusjonen kan oppbevare profilene utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet. Opplysningene kan ikke brukes til andre formål.

Er det innhentet referanseprøver skal disse sendes til analyse sammen med det øvrige spormaterialet i saken.

Dersom det foreligger referanseprøver i saken skal analyseinstitusjonen sammenlikne disse med sporprofilene før analyseresultatet sendes til Kripos for registrering.

Dersom det ikke foreligger referanseprøver i saken skal spormaterialet analyseres og sporprofilen oversendes Kripos straks for registrering i sporregisteret.

Referanseprøver som innhentes i ettertid skal sammenliknes med sporprofilene i saken. Dersom disse samsvarer med uidentifiserte profiler som Kripos har mottatt, skal analyseinstitusjonen skriftlig varsle Kripos slik at profilen slettes fra sporregisteret.

Før sporprofiler registreres i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.

Den som blir registrert i identitetsregisteret skal gis melding om dette uten ugrunnet opphold.

Den registrerte har rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om ham selv i identitetsregisteret eller etterforskningsregisteret. Andre kan ikke gis opplysninger om registerets innhold.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger fra DNA-registeret utleveres til utenlandsk politimyndighet eller annen utenlandsk myndighet som er ansvarlig for DNA-registrering.

Opplysningene i DNA-registeret kan utleveres til forskning når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. Beslutning om utlevering av opplysningene til forskning treffes av Riksadvokaten. Dersom slikt samtykke gis skal det samtidig fastsettes vilkår som anses nødvendig for å sikre en forsvarlig behandling av opplysningene. Bestemmelsen i § 3-5 gjelder tilsvarende.

Identitetsprofil skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes etter gjenopptakelse. For øvrig skal identitetsprofil slettes senest 5 år etter at politiet får melding om dødsfallet fra folkeregisteret.

Opplysningene i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte rettskraftig frifinnes eller saken avsluttes på annen måte uten at vilkårene for registrering i identitetsregisteret er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede.

Biologisk materiale som har vært analysegrunnlag for DNA-profiler skal destrueres så snart registrering av profilen har funnet sted. Spormateriale som antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak kan oppbevares så lenge det finnes hensiktsmessig.

Påtalemyndighetens avgjørelse om behandling av opplysninger, innsyn og sletting i DNA-registeret og eliminasjonsregisteret kan påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder så langt de passer.

Sjefen for Kripos er behandlingsansvarlig for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret. Bare den behandlingsansvarlige eller den han bemyndiger har tilgang til registeret.

Databehandler, herunder analyseinstitusjoner, kan ikke behandle opplysninger på annen måte enn det som følger av skriftlig avtale eller instruks. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller behandling.

Analyseinstitusjonen skal gjennomføre analyse av det materialet som oversendes fra politiet. Oppdraget skal gis skriftlig. Oppdragsgiver er ansvarlig for at vilkårene for innhenting og analyse av materialet er til stede.

DNA-profil kan bare oppbevares hos behandlingsansvarlig og den som foretar DNA-analysen med mindre noe annet er særskilt bestemt.

Det kan gis utskrift av DNA-profil dersom dette er nødvendig i forbindelse med bruk av DNA-spor i etterforskingen eller iretteføringen av en straffesak.

Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittelet, herunder om hvilke straffbare forhold som skal prioriteres i forbindelse med registrering i DNA-registeret.

Når vilkårene for øvrig er oppfylt kan DNA-profiler innhentet før lov 18. januar 2008 nr. 3 om utvidelse av DNA-registeret og lov 27. juni 2008 nr. 67 om DNA-etterforskningsregisteret trer i kraft, registreres i etterforskningsregisteret.

Det kan innhentes biologisk materiale og foretas registrering i identitetsregisteret av personer som får rettskraftig dom etter ikrafttredelsen av lovene nevnt i første ledd.

II Ikraftsetting

Endringene i forskriften § 5-14 og § 38-1 trer i kraft straks. Endringene i forskriften nytt kapittel 11a trer i kraft 1. september 2008.