Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden

I

I forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden gjøres følgende endringer:

§ 1-1 skal lyde:

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av § 3-3 om særtillegg, kapittel 19 Alderspensjon og kapittel 20 Ny alderspensjon i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

Kapittel 2 skal lyde:

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-6, § 20-7 og § 20-7a.

Med førstegangstjeneste menes her den del av den ordinære tjeneste som ikke er repetisjonstjeneste, jf. lov 17. juli 1953 nr. 29 § 9.

Ordningen skal omfatte kvinner som avtjener førstegangtjeneste, selv om tjenesten er frivillig. Frivillig tjeneste som utføres etter fullført pliktig førstegangstjeneste – eventuelt tilsvarende slik frivillig tjeneste for kvinner – gir ikke pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste gis automatisk basert på godskrevet førstegangstjeneste i Vernepliktsverket og Siviltjenesten.

Det første året på befalsskolen regnes som førstegangstjeneste.

Når førstegangstjenesten inngår i 3-årig teknisk utdanning, godskriver Vernepliktsverket fire måneder førstegangstjeneste for hvert av de tre årene under utdanning. Det kreves seks måneders sammenhengende tjeneste før det gis pensjonsopptjening for førstegangstjeneste, jf. folketrygdloven § 20-6 første ledd. Med en årlig godskriving tilsvarende fire måneder, må teknisk førstegangstjeneste utføres over en sammenhengende periode på minimum ett år og seks måneder for at førstegangstjeneste skal gi pensjonsopptjening.

Ved overføringer fra Vernepliktsverket til utenlandstjeneste skal samlet tjenestetid godskrives i inntil ett år.

For personer som på grunn av sykdom mv. dimitteres med resttjeneste og senere innkalles for å fullføre førstegangstjenesten, skal tjenestetiden likevel regnes som sammenhengende. Tilsvarende gjelder hvis det blir opphold i tjenesten i forbindelse med overføring fra Vernepliktsverket til Siviltjenesten.

Ved fastsetting av inntekt for pensjonsopptjening tas det utgangspunkt i utbetalte dagpenger i kalenderåret og inntekt forut for dagpengeperioden. Inntekt forut for dagpengeperioden beregnes på samme måte som dagpengegrunnlaget, se folketrygdloven § 4-11, men uten hensyn til begrensingen i fjerde ledd. Dersom medlemmet har mottatt dagpenger i medhold av folketrygdloven § 4-17, skal også inntekter som nevnt i bestemmelsens sjette ledd medregnes.

Når inntekt forut for dagpengeperioden ikke er høyere enn seks ganger grunnbeløpet i alle utbetalingsvedtak for året, skal inntekten for pensjonsopptjening tilsvare utbetalte dagpenger i kalenderåret, eksklusive barnetillegg og ferietillegg, omregnet til 100 prosent kompensasjonsgrad.

Når inntekten forut for dagpengeperioden er høyere enn seks ganger grunnbeløpet, framkommer inntekten for pensjonsopptjening ved at det først foretas en beregning som nevnt i andre ledd. Dette beløpet multipliseres med forholdet mellom inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet og seks ganger grunnbeløpet. Dersom inntekten har vært høyere enn seks ganger grunnbeløpet forut for to utbetalingsvedtak, anvendes den høyeste inntekten.

I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter andre eller tredje ledd, skal det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger, inklusive barnetillegg og ferietillegg, som har gitt opptjening etter folketrygdloven § 20-5.

Andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende for medlemmer som har mottatt dagpenger etter folketrygdloven § 4-19.

For fiskere og fangstmenn som har mottatt arbeidsledighetstrygd etter forskrift 26. januar 1990 nr. 67 om arbeidsledighetstrygd i fiske, skal inntekten for pensjonsopptjeningen tilsvare utbetalt arbeidsledighetstrygd i kalenderåret eksklusive barnetillegg, multiplisert med en faktor f lik:

A skal være årlig kompensasjonsgrad for dagpenger etter folketrygdloven § 4-12. Satsen for dagpenger utgjorde 2,4 promille pr. 31. desember 2009 og dagpenger utbetales for fem dager pr. uke, hvilket gir en årlig kompensasjonsgrad på 62,4 prosent.

I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter første ledd skal det gjøres fradrag for utbetalt arbeidsledighetstrygd i fiske i samme kalenderår.

Bestemmelsene her gjør unntak fra reglene i folketrygdloven § 20-7a første og andre ledd.

Et medlem som mottar hel uførepensjon på grunn av en yrkesskade, får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt slik pensjon en pensjonsopptjening på grunnlag av antatt inntekt.

Antatt inntekt skal tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det poengtallet som etter folketrygdloven § 3-30 første ledd bokstav c er lagt til grunn for beregningen av tilleggspensjonen. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt årlig inntekt.

For et medlem som mottar gradert uførepensjon på grunn av en yrkesskade, skal den antatte inntekten etter andre ledd reduseres forholdsmessig.

Dersom bare en del av uførepensjonen gis på grunnlag av en yrkesskade, fastsettes det en antatt inntekt etter tredje ledd i denne paragrafen og en antatt inntekt etter folketrygdloven § 20-7a tilsvarende den delen av uførepensjonen som ikke gis på grunnlag av en yrkesskade. Det regnes bare med samlet antatt inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dersom uførepensjonen er gradert, skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt samlet årlig inntekt.

§ 3-5 skal lyde:

Omsorgsytere som i et år var sammen om omsorgen for ett eller flere barn, kan overføre omsorgsopptjeningen for dette året til den av dem som ikke er barnetrygdmottaker. Dette gjelder ikke når opptjeningen ved omsorgsarbeid inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 inngår i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt.

Omsorgsopptjening etter paragrafen her kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.

§ 4-3 andre ledd andre punktum skal lyde:

For høye aldre hvor Statistisk sentralbyrå ikke publiserer dødelighetssannsynligheter for det enkelte år, settes sannsynligheten i den videre beregningen til 1, se vedlegg formel (1b).

I vedlegget til kapittel 4 skal « A ε {62,75}» formlene (4), (5) og (8) endres til « A ε {62,...,75}».

I vedlegget til kapittel 4 gjøres følgende endringer i formel (7):

« K ε {1944,1962}» endres til «1944 ≤ K ≤ 1962». « K ε {1944,1949}» endres til «1944 ≤ K ≤ 1949». « K ε {1950,1958}» endres til «1950 ≤ K ≤ 1958». « K ε {1959,1962}» endres til «1959 ≤ K ≤ 1962».

Kapittel 5 skal lyde:

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 3-3 og § 19-8 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd.

Bestemmelsene i avsnittene I og II omfatter også uførepensjonister.

For en pensjonist som mottar både uførepensjon og alderspensjon, faller særtillegget i uførepensjonen bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon i uførepensjonen, jf. folketrygdloven § 3-3 første ledd andre punktum.

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens ugraderte tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd første punktum. Dersom ektefellen mottar både uførepensjon og alderspensjon, legges ektefellens ugraderte tilleggspensjon i uførepensjonen til grunn.

ugradert særtillegg og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 dersom vedkommende kun mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon, eller gradert særtillegg og tilleggspensjon i uførepensjonen dersom vedkommende kun mottar uførepensjon eller mottar både uførepensjon og alderspensjon.

mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, eller mottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.

Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.

Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.

Dersom én av eller begge ektefellene mottar uførepensjon, beregnes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene som summen av gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid og multiplisert med uttaksgraden for alderspensjon, og grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid og multiplisert med uføregraden. Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.

Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første eller andre ledd, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå etter første ledd første punktum eller andre ledd første punktum. Dersom begge har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg til hver av ektefellene slik at den enkeltes pensjon tilsvarer eget minste pensjonsnivå.

For alderspensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også ytelser som nevnt i folketrygdloven § 19-11 tredje ledd, og tillegg til pensjonen etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 19-19. I samlet pensjon medregnes også alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20, herunder ytelser som nevnt i § 20-15 tredje ledd og tillegg etter § 20-18 femte ledd. Garantitillegg etter § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon.

For uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også tillegg til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5 første ledd slik den lød pr. 7. juni 1973.

Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon.

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid, endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-4.

Ved endring i pensjonsgrad mv. som fører til at vilkårene i § 5-3 blir oppfylt eller ikke lenger er oppfylt etter endringen, skal tillegg henholdsvis beregnes etter § 5-4 eller bortfalle.

mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar gradert uførepensjon, men ikke alderspensjon, eller mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, og vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.

Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.

gradert uførepensjon, beregnes som summen av grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid. Grunnpensjon og særtillegg uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn. avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, beregnes som gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet for trygdetid.

Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå.

Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-9 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til personen omfattet av § 5-7.

Tillegg til pensjonen etter andre ledd kan kun ytes dersom vilkårene i § 5-7 har vært oppfylt i en uavbrutt periode fra og med virkningstidspunktet for omregningen nevnt i § 5-7 første ledd bokstav b. Se også § 5-10 andre ledd.

gradert uførepensjon, skal pensjonen uten reduksjon for uføregrad legges til grunn, eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, skal pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt, legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-8.

Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er oppfylt, skal tillegget til pensjonen bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen, når ektefellen tar ut alderspensjon eller når ektefellen mottar uførepensjon og får fastsatt nytt uføretidspunkt. Bortfalt tillegg kan ikke tilstås på nytt dersom vilkårene senere igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 tredje ledd.

§ 6-1 første punktum skal lyde:

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-3, § 19-13, § 19-16, § 19-18, § 19-20 og § 20-17.

§ 6-4 andre til sjuende ledd skal lyde:

Ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.

Ny tilleggspensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom tilleggspensjon under utbetaling og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er tilleggspensjon under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd.

Nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom pensjonstillegg under utbetaling og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er pensjonstillegg under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd.

Ny restgrunnpensjon beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv.

Ny resttilleggspensjon beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom resttilleggspensjon og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er resttilleggspensjon før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.

Nytt restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restpensjonstillegg og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er restpensjonstillegg før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.

I avsnitt I skal ny § 6-5 lyde:

Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd.

Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen likevel omregnes til restpensjon etter folketrygdloven § 19-12 andre ledd som om pensjonen er stanset. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon på bakgrunn av restpensjonen etter folketrygdloven § 19-12 første ledd.

Restpensjon beregnes som om vedkommende er medlem i trygden.

Dersom en person som ikke er medlem i trygden endrer uttaksgrad, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd som om vedkommende hadde blitt medlem i trygden. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes deretter etter folketrygdloven § 19-12, og ny pensjon under utbetaling beregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd på grunnlag av faktisk medlemstilknytning.

I avsnitt I skal ny § 6-6 lyde:

For personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon med statstilskott med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, beregnes tilleggspensjonen etter paragrafen her.

opptjente og godskrevne pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med det kalenderåret vedkommende fylte 65 år, og antatte framtidige pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-17, § 3-18 og § 3-21 for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år.

Med virkning på pensjonen fra januar det året vedkommende fyller 68 år omregnes pensjonen etter folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år.

godskrevne og opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med kalenderåret forut for året før avtalefestet pensjon ble stanset, og antatte framtidige pensjonspoeng for året og året før avtalefestet pensjon ble stanset.

Med virkning på pensjonen fra januar året etter det året avtalefestet pensjon ble stanset og det påfølgende året, omregnes pensjonen etter reglene i folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for henholdsvis året før året avtalefestet pensjon ble stanset og året avtalefestet pensjon ble stanset.

Dersom alderspensjon tas ut senere enn samme år som avtalefestet pensjon stanses eller opphører, gjelder andre og tredje ledd tilsvarende så langt de passer.

I avsnitt I skal ny § 6-7 lyde:

For personer som ved fylte 67 år mottar både uførepensjon og alderspensjon og hele eller deler av uførepensjonen er beregnet etter folketrygdloven § 3-30, skal en andel av basispensjonen fra 67 år som svarer til graden av uførhet som følger av yrkesskade beregnes etter folketrygdloven § 3-30, jf. § 19-20 første ledd. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes med virkning fra fylte 67 år etter folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd.

For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30 fjerde ledd, jf. § 19-20 andre ledd, og § 19-16. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.

I avsnitt II blir nåværende § 6-5 til § 6-7 nye § 6-8 til § 6-10 med følgende endring:

I § 6-9 første ledd skal henvisningen til § 6-5 endres til § 6-8.

Kapittel 7 skal lyde:

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-14 og § 20-18.

Satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon reguleres i samsvar med lønnsvekst, og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret ved å multiplisere med forholdet mellom forholdstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og forholdstallet for 67-åringer i reguleringsåret.

For regulering i årene fra og med 2030 benyttes i stedet forholdet mellom delingstall for 67-åringer i året før reguleringsåret og delingstallet for 67-åringer i reguleringsåret.

§ 10-2 overskriften skal lyde:

§ 10-2 . Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid

§ 10-3 skal lyde:

Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010, oppreguleres ved at den multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet på beregningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009.

§ 10-4 tredje ledd oppheves.

Ny § 10-5 skal lyde:

Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-2, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 inngår i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.

Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-4, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter som er omfattet av folketrygdloven § 20-21 tredje ledd andre punktum eller AFP-tilskottsloven § 6 andre ledd dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgsopptjening samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av AFP-tilskottsloven § 30 første ledd bokstav a.

§ 11-1 skal lyde:

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-18 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette og niende ledd.

Etter § 11-1 settes følgende overskrift inn:

§ 11-2 tredje ledd første punktum skal lyde:

Verdien av basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg skal beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9.

Ny § 11-3 skal lyde:

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med endelige fastsatte poengtall dersom den er beregnet med foreløpig poengtall etter folketrygdloven § 19-6 tredje punktum slik den lød pr. 31. desember 2010.

For personer født i 1943 som har alderspensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010 og fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 fram til og med det året vedkommende fylte 66 år.

Omregning etter første og andre ledd skal foretas etter § 11-7 tredje ledd.

Ny § 11-4 skal lyde:

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen ved første endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, se folketrygdloven § 19-12, eller første gang det foreligger opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, se folketrygdloven § 19-13 første ledd, omregnes etter reglene i tredje til femte ledd. Endret opptjening som nevnt i § 11-3 første og andre ledd regnes ikke som opptjening etter første punktum.

Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter tredje til femte ledd, skal pensjonen ved senere endringer omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12 og § 19-13 første til fjerde ledd, jf. forskriften her kapittel 6 avsnitt I.

Basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9. Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid skal opptjeningen før omregningen legges til grunn ved beregningen etter første punktum. Ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter kapittel 3 før omregningen.

Ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12.

Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd. Se også forskriften her kapittel 5 avsnitt III.

Ny § 11-5 skal lyde:

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i sivilstand mv. omregnes etter reglene i forskriften her § 11-7 andre og tredje ledd.

Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4.

Ny § 11-6 skal lyde:

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 11-8.

Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 6-5.

Etter § 11-6 settes følgende avsnittsoverskrift inn:

Nåværende § 11-3 blir ny § 11-7 med følgende endringer:

Første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder for personer født i 1942 og tidligere år som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, jf. folketrygdloven § 19-18 andre ledd.

I andre ledd bokstav c skal ordet «pensjonstillegg» endres til «særtillegg».

Ny § 11-8 skal lyde:

Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 11-7 tredje ledd.

Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen stanses. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon etter folketrygdloven kapittel 3.

II

Endringene i kapittel 2, § 3-5 og kapittel 10 trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2010. Endringene i kapittel 4 og kapittel 6 trer i kraft straks. Endringene i kapittel 1, kapittel 5, kapittel 7 og kapittel 11 trer i kraft 1. januar 2011.