Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om alderspensjon i folketrygden

forskrift/2009-12-22-1810·83 paragrafer·Sist endret 1. januar 2025·Utforsk grafen
I kraft 2010-01-01Kunngjort 2010-01-12Sist endret ved forskrift/2024-12-20-3324 fra 2025-01-01
Hjemmel§ 19-13Folketrygdloven§ 19-14Folketrygdloven§ 20-13Folketrygdloven§ 20-17Folketrygdloven§ 20-18Folketrygdloven§ 20-20Folketrygdloven§ 20-21Folketrygdloven§ 20-6Folketrygdloven§ 20-7Folketrygdloven§ 20-8Folketrygdloven§ 3-16Folketrygdloven§ 3-3FolketrygdlovenEndringslov til folketrygdloven (ny alderspensjon)
Innhold83 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av § 3-3 om særtillegg, kapittel 19 Alderspensjon og kapittel 20 Ny alderspensjon i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

Denne forskriften forklarer hvordan reglene om alderspensjon og særtillegg i folketrygdloven skal utfylles og gjennomføres i praksis.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 3-3

§ 1-2

Definisjoner

I denne forskriften menes med: a) Basispensjon: summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, se folketrygdloven § 19-5. b. Basisgrunnpensjon: den delen av basispensjonen som er grunnpensjon. c) Basistilleggspensjon: den delen av basispensjonen som er tilleggspensjon. d) Basispensjonstillegg: minste pensjonsnivå multiplisert med forholdstallet ved 67 år og avkortet mot basispensjonen, se folketrygdloven § 19-9 fjerde ledd. e) Restpensjon: summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg som ikke tas ut ved gradert uttak, se folketrygdloven § 19-10 femte ledd. f) Restgrunnpensjon: den delen av restpensjonen som er grunnpensjon. g) Resttilleggspensjon: den delen av restpensjonen som er tilleggspensjon. h) Restpensjonstillegg: den delen av restpensjonen som er pensjonstillegg.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper om alderspensjon betyr i forskriften. Den deler pensjonen inn i ulike deler som basispensjon og restpensjon, og spesifiserer hva som utgjør grunnpensjon og tilleggspensjon i disse.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 19-5Folketrygdloven § 19-9Folketrygdloven § 19-10

Kapittel 2. Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste, pensjonsopptjening for dagpengemottakere og pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd ved yrkesskade

IPensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste

§ 2-2

Førstegangstjeneste

Med førstegangstjeneste menes her den del av den ordinære tjeneste som ikke er repetisjonstjeneste, jf. lov 17. juli 1953 nr. 29 § 9.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som førstegangstjeneste i sammenheng med pensjon. Det er den delen av den ordinære tjenesten som ikke er repetisjonstjeneste.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010).
§ 2-3

Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste

Ordningen skal omfatte kvinner som avtjener førstegangtjeneste, selv om tjenesten er frivillig. Frivillig tjeneste som utføres etter fullført pliktig førstegangstjeneste – eventuelt tilsvarende slik frivillig tjeneste for kvinner – gir ikke pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening for førstegangstjeneste gis automatisk basert på godskrevet førstegangstjeneste i Vernepliktsverket og Siviltjenesten. Det første året på befalsskolen regnes som førstegangstjeneste. Når førstegangstjenesten inngår i 3-årig teknisk utdanning, godskriver Vernepliktsverket fire måneder førstegangstjeneste for hvert av de tre årene under utdanning. Det kreves seks måneders sammenhengende tjeneste før det gis pensjonsopptjening for førstegangstjeneste, jf. folketrygdloven § 20-6 første ledd. Med en årlig godskriving tilsvarende fire måneder, må teknisk førstegangstjeneste utføres over en sammenhengende periode på minimum ett år og seks måneder for at førstegangstjeneste skal gi pensjonsopptjening. Ved overføringer fra Vernepliktsverket til utenlandstjeneste skal samlet tjenestetid godskrives i inntil ett år.

Personer som avtjener førstegangstjeneste får pensjonsopptjening. Dette skjer automatisk basert på opplysninger fra Vernepliktsverket og Siviltjenesten. Det er visse krav til lengden på tjenesten for at dette skal gi pensjonspoeng.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-6

§ 2-4

Krav til sammenhengende tjeneste

For personer som på grunn av sykdom mv. dimitteres med resttjeneste og senere innkalles for å fullføre førstegangstjenesten, skal tjenestetiden likevel regnes som sammenhengende. Tilsvarende gjelder hvis det blir opphold i tjenesten i forbindelse med overføring fra Vernepliktsverket til Siviltjenesten.

Tjenestetid regnes som sammenhengende selv om det er et avbrudd på grunn av sykdom før fullføring av førstegangstjenesten. Det samme gjelder ved overføring fra Vernepliktsverket til Siviltjenesten.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010).

IIPensjonsopptjening for dagpengemottakere

§ 2-5

Fastsetting av inntekt for pensjonsopptjeningen etter folketrygdloven § 20-7

Ved fastsetting av inntekt for pensjonsopptjening tas det utgangspunkt i utbetalte dagpenger i kalenderåret og inntekt forut for dagpengeperioden. Inntekt forut for dagpengeperioden beregnes på samme måte som dagpengegrunnlaget, se folketrygdloven § 4-11, men uten hensyn til begrensingen i fjerde ledd. Dersom medlemmet har mottatt dagpenger i medhold av folketrygdloven § 4-17, skal også inntekter som nevnt i bestemmelsens sjette ledd medregnes. Når inntekt forut for dagpengeperioden ikke er høyere enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i alle utbetalingsvedtak for året, skal inntekten for pensjonsopptjening tilsvare utbetalte dagpenger i kalenderåret, eksklusive barnetillegg og ferietillegg, omregnet til 100 prosent kompensasjonsgrad. Når inntekten forut for dagpengeperioden er høyere enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, framkommer inntekten for pensjonsopptjening ved at det først foretas en beregning som nevnt i andre ledd. Dette beløpet multipliseres med forholdet mellom inntekten opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp og seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Dersom inntekten har vært høyere enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp forut for to utbetalingsvedtak, anvendes den høyeste inntekten. I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter andre eller tredje ledd, skal det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger, inklusive barnetillegg og ferietillegg, som har gitt opptjening etter folketrygdloven § 20-5. Andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende for medlemmer som har mottatt dagpenger etter folketrygdloven § 4-19.

Regelen bestemmer hvordan inntekt beregnes for pensjonsopptjening når man mottar dagpenger. Beregningen baserer seg på utbetalte dagpenger og inntekten man hadde før man fikk dagpenger.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010, tidligere § 2-2), 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-7Folketrygdloven § 4-11Folketrygdloven § 4-17Folketrygdloven § 20-5

§ 2-6

Pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar arbeidsledighetstrygd i fiske

For fiskere og fangstmenn som har mottatt arbeidsledighetstrygd etter forskrift 26. januar 1990 nr. 67 om arbeidsledighetstrygd i fiske, skal inntekten for pensjonsopptjeningen tilsvare utbetalt arbeidsledighetstrygd i kalenderåret eksklusive barnetillegg, multiplisert med en faktor f lik:\(f=\frac{100\%}{A}\) A skal være årlig kompensasjonsgrad for dagpenger etter folketrygdloven § 4-12. Satsen for dagpenger utgjorde 2,4 promille pr. 31. desember 2009 og dagpenger utbetales for fem dager pr. uke, hvilket gir en årlig kompensasjonsgrad på 62,4 prosent. I inntekten for pensjonsopptjening som framkommer etter første ledd skal det gjøres fradrag for utbetalt arbeidsledighetstrygd i fiske i samme kalenderår.

Fiskere og fangstmenn som får arbeidsledighetstrygd i fiske, tjener opp pensjon basert på denne støtten. Beregningen gjøres ved å bruke utbetalt trygd i året, minus barnetillegg, ganget med en bestemt faktor.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010, tidligere § 2-3).

Se ogsåFolketrygdloven § 4-12

IIIPensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd ved yrkesskade

§ 2-7

Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd når uførheten helt eller delvis skyldes yrkesskade

Bestemmelsene her gjør unntak fra reglene i folketrygdloven § 20-7a første og andre ledd. Den som mottar hel uføretrygd på grunn av en yrkesskade, får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt uføretrygd en pensjonsopptjening på grunnlag av antatt inntekt. Antatt inntekt fastsettes slik: a) Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-17, skal den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Det regnes bare med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår. b) Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal den antatte inntekten tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det sluttpoengtallet som var lagt til grunn for beregningen av tilleggspensjonen etter folketrygdloven § 3-30 første ledd bokstav c slik den lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 trådte i kraft. For et medlem som mottar gradert uføretrygd på grunn av en yrkesskade, skal den antatte inntekten etter tredje ledd reduseres forholdsmessig. Dersom bare en del av uføretrygden gis på grunnlag av en yrkesskade, fastsettes det en antatt inntekt etter tredje ledd i denne paragrafen og en antatt inntekt etter folketrygdloven § 20-7a tilsvarende den delen av uføretrygden som ikke gis på grunnlag av en yrkesskade. Det regnes bare med samlet antatt inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dersom uføretrygden er gradert, skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt samlet årlig inntekt.

Personer som mottar uføretrygd på grunn av yrkesskade får pensjonsopptjening basert på en antatt inntekt. Opptjeningen beregnes som en prosentandel av denne antatte inntekten, med visse begrensninger for hvor høy inntekten kan regnes som.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-13Folketrygdloven § 3-30Folketrygdloven § 20-7 a første ledd

Kapittel 3. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid

§ 3-1

Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-8.

Denne bestemmelsen fastslår at kapitlet inneholder utfyllende regler om pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 20-8

IPensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for små barn

§ 3-3

Omsorgsyter

Med omsorgsyter menes en person som har den daglige omsorgen for barn og foreldreansvaret etter barneloven. Det samme gjelder en person med den daglige omsorgen for fosterbarn etter barnevernloven. Som omsorgsyter kan også regnes annen omsorgsperson dersom det godtgjøres at vedkommende har hatt den faktiske og daglige omsorgen for barnet eller barna i minst halve kalenderåret.

Bestemmelsen definerer hvem som regnes som omsorgsyter. Dette gjelder personer med foreldreansvar og daglig omsorg for barn eller fosterbarn, samt andre som har hatt faktisk daglig omsorg i minst halve kalenderåret.AI

Endret 1. juli 2016 · i kraft 1. september 2016
Endringshistorikk (3)

referert av 1 →

§ 3-4

Tildeling av omsorgsopptjening

Omsorgsopptjening på grunnlag av omsorgen for ett barn eller for flere barn som bor sammen, gis bare én omsorgsyter for det enkelte kalenderår. Når en omsorgsyter gis omsorgsopptjening i et kalenderår, kan en annen omsorgsyter først gis opptjening for det påfølgende kalenderåret. En person som mottar barnetrygd for barnet alene gis omsorgsopptjening uten å sette fram krav om det. Når barnet eller barna bor skiftevis og tilnærmet like lenge hos mor og far, og begge omsorgsyterne hver måned får en del av barnetrygden eller får ytelsen utbetalt i tilnærmet lik lang periode av året, må omsorgsyterne sette fram krav om omsorgsopptjening med opplysning om hvem av omsorgsyterne som skal ha opptjeningen for kalenderåret. Dersom det ikke ytes barnetrygd for barnet eller barna, må det settes fram krav om omsorgsopptjening med opplysning om hvem av omsorgsyterne som skal ha omsorgsopptjeningen. Omsorgsforholdet må dokumenteres. Pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden som oppholder seg utenlands må sette fram krav om omsorgsopptjening. Dersom flere omsorgsytere setter fram krav om omsorgsopptjening for samme år, gis opptjeningen til den av dem med lavest pensjonsgivende inntekt i vedkommende år. Hvis ingen av dem har pensjonsgivende inntekt, gis opptjeningen til den med lavest ytelse fra folketrygden.

Kun én person kan få pensjonsopptjening for omsorg for barn per kalenderår. Noen får dette automatisk via barnetrygd, mens andre må søke. Hvis flere søker for samme år, går opptjeningen til den med lavest inntekt eller folketrygdytelse.AI

§ 3-5

Overføring av omsorgsopptjeningen mellom omsorgsyterne

Omsorgsytere som i et år var sammen om omsorgen for ett eller flere barn, kan overføre omsorgsopptjeningen for dette året til den av dem som ikke er barnetrygdmottaker. Dette gjelder ikke når opptjeningen ved omsorgsarbeid inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon. Omsorgsopptjening etter paragrafen her kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16.

Personer som har hatt felles omsorg for barn i et år, kan flytte pensjonsopptjeningen fra den som mottar barnetrygd til den andre omsorgspersonen. Dette er ikke mulig dersom opptjeningen allerede brukes til å beregne en pensjon som utbetales.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010), 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-16

IIPensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for syk, funksjonshemmet eller eldre person

§ 3-6

Omsorgsarbeidets omfang

Når det skal vurderes om omsorgsarbeidet utgjør minst 22 timer pr. uke, regnes det med reisetid til og fra den omsorgstrengendes hjem med opptil en halv time pr. besøk. Dersom omsorgsarbeidet helt eller delvis utøves i tilknytning til arbeidsreise mv., skal bare ekstra reisetid som følge av omsorgsforholdet tas i betraktning.

Når man vurderer om omsorgsarbeid utgjør minst 22 timer per uke, kan man legge til opptil en halv time reisetid per besøk. Hvis omsorgen skjer i forbindelse med arbeidsreise, regnes kun ekstra reisetid.AI

§ 3-7

Omsorgsarbeid for flere personer

Dersom omsorgsyteren pleier to eller flere personer, kreves det at omsorgsarbeidet i minst ett av tilfellene fyller vilkårene til omsorgsarbeidets omfang. Når de omsorgstrengende tilhører samme husstand, skal omsorgsarbeidet likevel vurderes under ett.

Hvis man pleier flere personer, må arbeidet for minst én av dem være omfattende nok til å telle som omsorgsarbeid. Hvis personene man pleier bor i samme husstand, blir det samlede arbeidet vurdert som en helhet.AI

§ 3-8

Flere utøver omsorgsarbeid for samme person

Når flere utøver omsorgsarbeid for samme person, kreves det at den enkelte omsorgsyteren fyller vilkårene for rett til omsorgsopptjening.

Hvis flere personer utfører omsorgsarbeid for den samme personen, må hver enkelt person oppfylle kravene for å få pensjonsopptjening.AI

§ 3-9

Avgrensing mot omsorgsarbeid utført av personer i omsorgsyrker

Det gis ikke omsorgsopptjening for omsorg som utføres i institusjon. Med institusjon menes boformer som er omfattet av folketrygdloven § 3-27 og § 10-14 og boformer der den omsorgstrengende må betale vederlag til det offentlige for opphold og pleie. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan bestemme at også annet omsorgsarbeid skal falle utenfor retten til omsorgsopptjening. Omsorgsopptjening gis ikke for omsorg som er en del av omsorgsyterens arbeid i offentlig eller privat tjeneste (fast eller midlertidig) eller som ledd i virksomhet som selvstendig næringsdrivende. Omsorgsopptjening kan likevel gis personer som mottar omsorgsstønad fra kommunen etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-6 første ledd nr. 3 eller får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til slik lønn.

Man får ikke pensjonsopptjening for omsorgsarbeid som utføres i institusjon eller som en del av en jobb, enten man er ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Unntaket gjelder personer som mottar kommunal omsorgsstønad eller godtgjørelse som hjemmehjelper.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 mars 2014 nr. 259, 8 sep 2017 nr. 1381 (i kraft 1 okt 2017).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-27Folketrygdloven § 10-14Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6

§ 3-10

Framsetting av krav om omsorgsopptjening

Omsorgsopptjening gis bare etter krav fra omsorgsyter, se likevel § 3-11 første ledd. Omsorgsopptjening for et kalenderår gis bare dersom krav om dette settes fram senest i løpet av de to påfølgende kalenderårene.

Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid blir ikke gitt automatisk, men krever at man selv søker om det. Kravet må settes fram senest i løpet av de to påfølgende kalenderårene for at man skal få opptjening for det aktuelle året.AI

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 3-11referert av 2 →

§ 3-11

Forhøyet hjelpestønad

Dersom den omsorgstrengende får forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene i henhold til folketrygdloven § 6-5, gis en av foreldrene omsorgsopptjening uten at det er nødvendig å sette fram krav. Omsorgsopptjening etter første ledd gis den av foreldrene som mottar barnetrygd for barnet. Dersom foreldrene er sammen om omsorgen for barnet, kan de be om at opptjeningen gis den som ikke mottar barnetrygd. Omsorgsopptjening etter første og andre ledd gis til og med kalenderåret retten til forhøyet hjelpestønad faller bort. Dersom omsorgen fortsetter etter dette tidspunktet, må det settes fram krav om omsorgsopptjening etter § 3-10. Dersom det er aktuelt å gi omsorgsopptjening til mer enn én omsorgsyter, må det settes fram krav om omsorgsopptjening etter § 3-10.

Foreldre som får forhøyet hjelpestønad på de to høyeste satsene, får pensjonsopptjening for omsorgsarbeidet. Opptjeningen gis automatisk til den som mottar barnetrygd, med mindre foreldrene avtaler noe annet.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 6-5Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 3-10referert av 1 →

§ 3-12

Attestasjon

Når Arbeids- og velferdsetaten krever det, har den omsorgstrengendes bostedskommune plikt til å attestere om omsorgsforholdet oppfyller vilkårene for rett til omsorgsopptjening og om det utføres av den som har krevd omsorgsopptjening. Slik attestasjon skal gis uten ugrunnet opphold. For kommunens arbeid med attestasjon av omsorgsforhold ytes det en godtgjørelse etter satser som fastsettes av departementet. Godtgjørelsen utbetales av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Kommunen må bekrefte at et omsorgsforhold oppfyller kravene for pensjonsopptjening dersom Arbeids- og velferdsetaten ber om det. Slik bekreftelse skal gis uten ugrunnet opphold. Kommunen får betalt for dette arbeidet.AI

referert av 1 →

§ 3-13

Pleieforhold som strekker seg over flere kalenderår

Dersom det er truffet vedtak om å gi omsorgsopptjening for ett kalenderår, gis det omsorgsopptjening for påfølgende kalenderår uten at det er nødvendig å sette fram nytt krav etter § 3-10. Omsorgsyteren skal likevel bekrefte om omsorgsforholdet består og om det i det vesentligste har samme omfang som før. Som ledd i stikkprøvekontroll kan Arbeids- og velferdsetaten kreve at kommunen gir attest som nevnt i § 3-12.

Hvis man har fått innvilget omsorgsopptjening for ett år, fortsetter denne automatisk i senere år uten at man må søke på nytt. Man må likevel bekrefte at pleieforholdet fortsatt eksisterer og har omtrent samme omfang.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 3-10Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 3-12

Kapittel 4. Levealdersjustering. Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall. Fastsetting av skjermingstillegg for mottakere av uføretrygd ved overgang til alderspensjon

§ 4-2

Tidspunkt for fastsetting av forholdstall og delingstall

Forholdstallene og delingstallene for et årskull skal fastsettes innen 1. juli det året årskullet fyller 61 år.

Denne regelen bestemmer når forholdstall og delingstall for et årskull skal være fastsatt. Dette skal skje senest 1. juli i det året personene i årskullet fyller 61 år.AI

§ 4-3

Dødelighet og forventet gjenstående levetid

Sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fram til og med 59 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet i de to kalenderårene årskullet er i den gitte alderen, se vedlegg formel (1a). Sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fra og med 60 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet for denne alderen i de ti siste kalenderårene før årskullet fyller 61 år. For høye aldre hvor Statistisk sentralbyrå ikke publiserer dødelighetssannsynligheter for det enkelte år, settes sannsynligheten i den videre beregningen til 1, se vedlegg formel (1b). Sannsynlighetene beregnet etter første og andre ledd benyttes til å beregne sannsynligheten for at en person i et årskull overlever til en gitt alder ved å justere for årskullets sannsynlighet for å dø frem til denne alderen, se vedlegg formel (2). Ved beregning av gjenstående levetid ved ulike uttaksaldre fra og med 62 år til og med 75 år skal det tas hensyn til at dødsfall skjer mellom aldre målt i hele år, se vedlegg formel (3).

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner sannsynligheten for at personer i ulike årskull dør eller overlever til en bestemt alder. Dette brukes til å finne forventet gjenstående levetid for personer som tar ut pensjon mellom 62 og 75 år.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502.

referert av 4 →

§ 4-4

Delingstall

Delingstall etter folketrygdloven § 20-13 beregnes etter den matematiske formelen som er beskrevet i vedlegg formel (4). Delingstallet fremkommer ved at det tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve fram til alderen 27 til 66 år, jf. § 4-3.

Denne bestemmelsen forklarer hvordan delingstallet for alderspensjon beregnes. Beregningen gjøres ved hjelp av en matematisk formel som tar hensyn til pensjonsregulering, rente og sannsynligheten for hvor lenge årskullet lever.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 20-13Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 4-3

§ 4-5

Forholdstall

Forholdstall etter folketrygdloven § 19-7 beregnes ved en brøk der årskullets forventede gjenstående levetid inngår i telleren og utviklingen i forventet levealder fra 1943-kullet inngår i nevneren. Ved beregningen av forventet gjenstående levetid tas det hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten, og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder og årskullets sannsynlighet for å overleve fram til 62 år beregnet etter § 4-3, se vedlegg formel (5). Forholdstallet normeres til 1 for 1943-kullet ved 67 år etter folketrygdloven § 19-7 andre ledd femte punktum. Det innebærer at brøkens nevner for 1943-kullet er lik telleren for 1943-kullet ved uttak ved 67 år, se vedlegg formel (6). Ved beregningen av senere årskulls forholdstall tilpasses brøkens nevner for å ta hensyn til den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen, se § 4-6.

Bestemmelsen forklarer hvordan forholdstallet for alderspensjon beregnes. Beregningen baserer seg på forventet gjenstående levetid for årskullet sammenlignet med utviklingen siden 1943-kullet.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 19-7 første leddForskrift om alderspensjon i folketrygden § 4-3Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 4-6referert av 1 →

§ 4-6

Gradvis innfasing av levealdersjusteringen

Gradvis innfasing av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-7 tredje ledd gjennomføres ved å tilpasse nevneren i brøken som benyttes til beregning av forholdstall etter § 4-5 slik at økningen i forholdstallet ved 67 år oppfyller folketrygdloven § 19-7 tredje ledd, se vedlegg formel (7). Nevneren som framkommer etter første ledd skal også benyttes ved beregning av forholdstall for andre uttaksaldre enn 67 år, jf. folketrygdloven § 19-7 femte ledd, se vedlegg formel (8).

Bestemmelsen forklarer hvordan levealdersjusteringen fases inn gradvis. Dette skjer ved å tilpasse en bestemt del av utregningen som brukes for å finne forholdstallet for alderspensjon.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 19-7 første leddForskrift om alderspensjon i folketrygden § 4-5referert av 1 →

§ 4-7

Fastsetting av skjermingstillegg – folketrygdloven § 19-9a

Bestemmelsene her utfyller folketrygdloven § 19-9a om skjermingstillegg ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1962, som mottok uføretrygd ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. Ved fastsetting av helt skjermingstillegg benyttes den enkeltes basispensjon ved 67 år etter § 19-5 og eventuelt basispensjonstillegg etter § 19-9 ved 67 år, årskullets forholdstall ved 67 år og en prosentsats for hvert årskull. Prosentsatsen i skjermingstillegget er 0,25 for 1944-kullet, 0,50 for 1945-kullet, 0,75 for 1946-kullet, 1,00 for 1947-kullet, 1,25 for 1948-kullet, 1,51 for 1949-kullet, 1,76 for 1950-kullet, 2,01 for 1951-kullet, 2,27 for 1952-kullet og 2,52 for 1953-kullet til og med 1962-kullet. Helt skjermingstillegg framkommer ved at prosentsatsen multipliseres med summen av den enkeltes basispensjon og basispensjonstillegg ved 67 år og divideres med forholdstallet ved 67 år. Eventuelle gjenlevenderettigheter i basispensjonen ved 67 år medregnes i skjermingstillegget. Skjermingstillegget justeres for uføregraden ved 67 år ved at helt skjermingstillegg multipliseres med uføregraden. Skjermingstillegget utbetales fra måneden etter fylte 67 år. Endringer i basispensjon eller sivilstand etter fylte 67 år påvirker ikke skjermingstilleggets størrelse. Skjermingstillegget graderes ikke og kan ikke tas ut fleksibelt. Skjermingstillegget inngår som en del av den enkeltes alderspensjon og reguleres sammen med øvrig alderspensjon som nevnt i folketrygdloven § 19-14. En pensjonist som ikke lenger er medlem i trygden, får utbetalt skjermingstillegget i sin helhet dersom hele eller deler av alderspensjonen utbetales i henhold til § 19-3. For personer født i 1944 som mottok uførepensjon ved 67 år, utbetales skjermingstillegget fra februar 2012. Skjermingstillegget fastsettes på samme måte som for øvrige årskull, men i stedet for basispensjonen og basispensjonstillegg ved 67 år benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per februar 2012. For personer født i perioden 1954 til og med november 1957 som mottok uføretrygd ved 67 år, utbetales skjermingstillegget fra januar 2025. Skjermingstillegget fastsettes på samme måte som for øvrige årskull, men i stedet for basispensjon og basispensjonstillegg ved 67 år benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per januar 2025.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2011 nr. 1404 (i kraft 1 feb 2012), endret ved forskrifter 31 juli 2012 nr. 769, 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015), 29 juni 2018 nr. 1097 (i kraft 1 jan 2019), 19 des 2024 nr. 3293 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-14Folketrygdloven § 19-9 a

Vedlegg

§ 4-x

Vedlegg — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar

§ 5-1

Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 3-3 og § 19-8 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd.

Denne bestemmelsen fastslår hvilket område reglene om særtillegg og minste pensjonsnivå for pensjonistpar gjelder for.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-3Folketrygdloven § 19-8 første ledd

ISærtillegg for pensjonistpar

§ 5-2

Beregning av særtillegg for pensjonistpar som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd første punktum. Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør minstegarantien etter første punktum. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, skal særtillegg og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 medregnes for hver av ektefellene.

Regelen bestemmer hvordan særtillegg beregnes for ektefeller som begge mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon. Den sikrer at paret sammen får et minimumsbeløp i samlet tilleggspensjon og særtillegg.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-19Folketrygdloven § 3-3

IIUnntak fra minste pensjonsnivå med lav sats

§ 5-3

Virkeområde

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar -) hel alderspensjon eller -) alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.

Reglene i dette avsnittet gjelder for par som bor sammen og begge mottar hel alderspensjon. Det gjelder også hvis den ene mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-8 første leddreferert av 1 →

§ 5-4

Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen

Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum. Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd i bestemmelsen her, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå etter første ledd første punktum eller andre ledd første punktum. Dersom begge har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg til hver av ektefellene slik at den enkeltes pensjon tilsvarer eget minste pensjonsnivå. En person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, skal ha minste pensjonsnivå med ordinær sats.
Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-5referert av 2 →

§ 5-5

Samlet pensjon

For alderspensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også ytelser som nevnt i folketrygdloven § 19-9a, § 19-11 tredje ledd, og tillegg til pensjonen etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 19-19. I samlet pensjon medregnes også alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20, herunder ytelser som nevnt i § 20-15 tredje ledd og tillegg etter § 20-18 femte ledd. Garantitillegg etter § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon. Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som samlet pensjon. Den lister opp hvilke typer pensjoner og tillegg som skal legges sammen, og hvilke ytelser som ikke skal være med i beregningen.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-11Folketrygdloven § 19-14Folketrygdloven § 19-19Folketrygdloven § 20-15referert av 2 →

§ 5-6

Omregning, nytt tillegg og bortfall av tillegg

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid, endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-4. Ved endring i pensjonsgrad mv. som fører til at vilkårene i § 5-3 blir oppfylt eller ikke lenger er oppfylt etter endringen, skal tillegg henholdsvis beregnes etter § 5-4 eller bortfalle.

Pensjonstillegg for par skal beregnes på nytt hver gang det skjer endringer som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå. Tillegg kan også gis eller falle bort dersom endringer i pensjonsgrad gjør at vilkårene for tillegget er oppfylt eller ikke lenger gjelder.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-4Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-3

IIIUnntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010 og får pensjonen omregnet ved økt opptjening

§ 5-7

Virkeområde

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, og b) vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i forskriften her som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.

Reglene i dette avsnittet gjelder for personer født i 1943 som mottok pensjon per 31. desember 2010. Det gjelder personer som får hel alderspensjon, lever med en ektefelle med avtalefestet pensjon, og som har fått pensjonen omregnet på grunn av økt opptjening eller trygdetid.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-8 første leddFolketrygdloven § 3-19Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-4referert av 3 →

§ 5-8

Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen

Minste pensjonsnivå for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-4 første ledd første punktum. Minste pensjonsnivå for ektefellen som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, beregnes som gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet for trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå. Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-9 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til personen omfattet av § 5-7. Tillegg til pensjonen etter andre ledd kan kun ytes dersom vilkårene i § 5-7 har vært oppfylt i en uavbrutt periode fra og med virkningstidspunktet for omregningen nevnt i § 5-7 første ledd bokstav b. Se også § 5-10 andre ledd.

Reglene fastslår hvordan det minste pensjonsnivået for et pensjonistpar beregnes. Hvis parets samlede pensjon er lavere enn dette nivået, utbetales et tillegg for å dekke differansen.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-7Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-4Folketrygdloven § 3-19Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-9referert av 1 →

§ 5-9

Samlet pensjon

Samlet pensjon for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-5. Ektefellens samlede pensjon beregnes etter reglene i § 5-5, likevel slik at for ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, skal pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner den samlede pensjonen for et pensjonistpar. Den spesifiserer hvilke tillegg som skal være med i beregningen, og hvilke som ikke skal regnes med.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-7Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-5Folketrygdloven § 3-19referert av 1 →

§ 5-10

Omregning og bortfall av tillegg

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, herunder ny opptjening, økt trygdetid og årlige reguleringer, skal det foretas ny beregning av tillegg etter § 5-8. Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er oppfylt, skal tillegget til pensjonen bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen og når ektefellen tar ut alderspensjon. Bortfalt tillegg kan ikke tilstås på nytt dersom vilkårene senere igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 tredje ledd.

Tillegg til pensjonen skal beregnes på nytt når pensjonen eller minste pensjonsnivå endres. Tillegget faller bort dersom visse vilkår ikke lenger er oppfylt, eller ved endringer i ektefelles pensjon og medlemskap i trygden. Et tillegg som har falt bort, kan ikke gis på nytt.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-8Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 5-7referert av 1 →

Kapittel 6. Omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak

§ 6-1

Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-3, § 19-13, § 19-16, § 19-18, § 19-20 og § 20-17. Bestemmelsene i avsnitt I gjelder alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 19. Bestemmelsene i avsnitt II gjelder alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 20.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke regler som gjelder for omregning av alderspensjon. Den skiller mellom pensjon beregnet etter kapittel 19 og kapittel 20 i folketrygdloven.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502.

Se ogsåFolketrygdloven § 19-3Folketrygdloven § 19-13Folketrygdloven § 19-16 første leddFolketrygdloven § 19-18

IAlderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19

§ 6-2

Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 19-13

Ved omregning av pensjon etter folketrygdloven § 19-13 vil tidligere beregninger av basispensjonstillegg, pensjonstillegg og restpensjonstillegg få betydning også om størrelsene har vært negative. Dersom basispensjonstillegg, pensjonstillegg eller restpensjonstillegg blir eller er negative ved beregning av pensjon etter folketrygdloven § 19-9, § 19-10, § 19-12, § 19-13 eller § 19-14, skal de negative størrelsene benyttes tilsvarende ved omregninger etter folketrygdloven § 19-13.

Ved omregning av pensjon skal tidligere beregninger av tillegg utgjøre en forskjell selv om beløpene var negative. Negative størrelser skal brukes slik de er ved omregning av pensjonen.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 19-13Folketrygdloven § 19-9Folketrygdloven § 19-10Folketrygdloven § 19-12

§ 6-3

Omregning ved negativt restpensjonstillegg ved gradert uttak

Dersom restpensjonstillegget ville blitt negativt ved avkortning etter regelen i folketrygdloven § 19-13 andre og fjerde ledd jf. § 6-2, og personen har pensjonstillegg under utbetaling, skal det foretas en oppdatering av pensjonsgraden samtidig med avkortningen. Oppdatering og avkortning foretas ved at pensjon under utbetaling multipliseres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges restpensjonen. Økt basispensjon og endring i basispensjonstillegg overføres deretter til restpensjonen. Ny pensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere restpensjonen med gjeldende uttaksgrad og dividere med forholdstallet på omregningstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon. Oppdatering av pensjonsgraden etter denne bestemmelsen påvirker ikke den enkeltes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden etter folketrygdloven § 19-10 fjerde ledd.

Denne regelen beskriver hvordan pensjonen beregnes på nytt hvis visse tillegg blir negative ved gradert uttak. Den forklarer hvordan pensjonsgraden oppdateres og hvordan restpensjonen påvirkes.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 19-13Folketrygdloven § 6-2Folketrygdloven § 19-10

§ 6-4

Omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttak

Etter uttak av alderspensjon skal pensjonen og restpensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv. som a) endrer retten til grunnpensjon etter folketrygdloven § 19-5 jf. kapittel 3, eller endrer retten til sats for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8, b) innebærer at pensjonisten får rett til en grunnpensjon basert på ektefellens trygdetid etter folketrygdloven § 19-16 eller en kombinert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-23, samt ved bortfall av disse rettighetene, c) innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984. Ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv. Ny tilleggspensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom tilleggspensjon under utbetaling og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er tilleggspensjon under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd. Nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom pensjonstillegg under utbetaling og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er pensjonstillegg under utbetaling før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i andre ledd. Ny restgrunnpensjon beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endring i sivilstand mv. Ny resttilleggspensjon beregnes ved å multiplisere basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom resttilleggspensjon og basistilleggspensjon før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er resttilleggspensjon før endring i sivilstand mv., multipliseres basistilleggspensjon etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd. Nytt restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom restpensjonstillegg og basispensjonstillegg før endring i sivilstand mv. Dersom det ikke er restpensjonstillegg før endring i sivilstand mv., multipliseres basispensjonstillegg etter endring i sivilstand mv. likevel med forholdet angitt i femte ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 nov 2010 nr. 1502, 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-5Folketrygdloven § 19-8 første leddFolketrygdloven § 19-16 første leddFolketrygdloven § 3-23referert av 2 →

§ 6-5

Omregning av pensjon ved endring i medlemskap etter uttak

Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd. Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen likevel omregnes til restpensjon etter folketrygdloven § 19-12 andre ledd som om pensjonen er stanset. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon på bakgrunn av restpensjonen etter folketrygdloven § 19-12 første ledd. Restpensjon beregnes som om vedkommende er medlem i trygden. Dersom en person som ikke er medlem i trygden endrer uttaksgrad, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd som om vedkommende hadde blitt medlem i trygden. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes deretter etter folketrygdloven § 19-12, og ny pensjon under utbetaling beregnes etter § 6-4 andre til fjerde ledd på grunnlag av faktisk medlemstilknytning.

Pensjon som allerede utbetales, skal regnes om dersom medlemskapet i folketrygden endres. Hvis medlemskapet opphører helt, blir pensjonen gjort om til restpensjon. Ny pensjon beregnes ut fra denne restpensjonen dersom personen blir medlem igjen.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502.

Se ogsåFolketrygdloven § 19-3Folketrygdloven § 6-4Folketrygdloven § 19-12referert av 1 →

§ 6-6

Beregning og omregning av pensjon for personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon før 2011

For personer født i årene 1944 til 1948 som ble tilstått avtalefestet pensjon med statstilskott med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, beregnes tilleggspensjonen etter paragrafen her. Ved mottak av avtalefestet pensjon fram til fylte 67 år og uttak av alderspensjon samme år, skal det i basistilleggspensjonen fra 67 år medregnes a) opptjente og godskrevne pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med det kalenderåret vedkommende fylte 65 år, og b) antatte framtidige pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-17, § 3-18 og § 3-21 for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år. Med virkning på pensjonen fra januar det året vedkommende fyller 68 år omregnes pensjonen etter folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for det kalenderåret vedkommende fylte 66 år. Ved stans av avtalefestet pensjon før fylte 67 år og uttak av alderspensjon samme år, skal det i basistilleggspensjonen medregnes a) godskrevne og opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 og § 3-19 fram til og med kalenderåret forut for året før avtalefestet pensjon ble stanset, og b) antatte framtidige pensjonspoeng for året og året før avtalefestet pensjon ble stanset. Med virkning på pensjonen fra januar året etter det året avtalefestet pensjon ble stanset og det påfølgende året, omregnes pensjonen etter reglene i folketrygdloven § 19-13 på bakgrunn av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for henholdsvis året før året avtalefestet pensjon ble stanset og året avtalefestet pensjon ble stanset. Dersom alderspensjon tas ut senere enn samme år som avtalefestet pensjon stanses eller opphører, gjelder andre og tredje ledd tilsvarende så langt de passer.

Bestemmelsen forklarer hvordan pensjonen beregnes og endres for personer født mellom 1944 og 1948 som fikk avtalefestet pensjon før 2011. Den beskriver hvilke pensjonspoeng som skal legges til grunn når man går over til alderspensjon.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502.

Se ogsåFolketrygdloven § 3-14Folketrygdloven § 3-19Folketrygdloven § 3-17 første leddFolketrygdloven § 3-18

§ 6-7

Beregning og omregning av pensjon ved yrkesskade

For personer som ved fylte 67 år mottar både uføretrygd og alderspensjon og hele eller deler av uføretrygden er beregnet etter folketrygdloven § 12-17, skal en andel av basispensjonen fra 67 år som svarer til graden av uførhet som følger av yrkesskade beregnes etter § 3-18, jf. § 19-20 første ledd. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes med virkning fra fylte 67 år etter folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd. Det tilsvarende gjelder når uføretrygden er omregnet fra en uførepensjon beregnet etter tidligere § 3-30. For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30 fjerde ledd, jf. § 19-20 andre ledd slik bestemmelsene lød per 31. desember 2014. Basispensjonen skal beregnes med de tillempninger som følger av § 19-16, men likevel slik at tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter § 3-23 slik den lød per 31. desember 2014. Fra 1. januar 2024 skal basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg beregnes uten rettigheter som gjenlevende etter § 19-16, og dette beløpet skal inngå i beregningen av referansebeløpet i § 10A-2 i forskriften her. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.

Bestemmelsen forklarer hvordan alderspensjon og basispensjon skal beregnes og omregnes for personer som har yrkesskade. Den gjelder både for personer som mottar uføretrygd og for gjenlevende ektefeller etter dødsfall grunnet yrkesskade.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502, endret ved forskrifter 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 12-17Folketrygdloven § 19-13Folketrygdloven § 3-30Folketrygdloven § 19-20

IINy alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20

§ 6-8

Negative størrelser ved omregning etter folketrygdloven § 20-17

Ved omregning av pensjon etter folketrygdloven § 20-17 vil tidligere beregninger av garantipensjon og garantipensjonsbeholdning få betydning også om størrelsene har vært negative. Dersom garantipensjon og garantipensjonsbeholdning blir eller er negative ved beregning av pensjon etter folketrygdloven § 20-11, § 20-14, § 20-16, § 20-17 eller § 20-18, skal de negative størrelsene benyttes tilsvarende ved omregninger etter folketrygdloven § 20-17.

Ved omregning av pensjon skal tidligere beregninger av garantipensjon og garantipensjonsbeholdning tas med i beregningen, selv om disse verdiene er negative.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (tidligere § 6-5).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-17Folketrygdloven § 20-11Folketrygdloven § 20-14Folketrygdloven § 20-16

§ 6-9

Omregning ved negativ garantipensjonsbeholdning ved gradert uttak

Dersom garantipensjonsbeholdningen ville blitt negativ ved avkortning etter regelen i folketrygdloven § 20-17 andre ledd, jf. § 6-8, og personen har garantipensjon under utbetaling, skal det foretas en oppdatering av pensjonsgraden samtidig med avkortningen. Oppdatering og avkortning foretas ved at inntektspensjon og garantipensjon multipliseres med delingstallet på omregningstidspunktet og tillegges henholdsvis pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning. Økt opptjening tillegges pensjonsbeholdningen. Garantipensjonsbeholdningen tillegges verdien av eventuell økt trygdetid og avkortes med 80 prosent av økt opptjening. Ny inntektspensjon og garantipensjon under utbetaling beregnes ved at en andel av henholdsvis pensjonsbeholdningen og garantipensjonsbeholdningen som tilsvarer gjeldende uttaksgrad divideres med delingstallet på omregningstidspunktet. Pensjon som ikke tas ut, utgjør nye restbeholdninger. Oppdatering etter denne bestemmelsen påvirker ikke vedkommendes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden etter folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd.

Bestemmelsen forklarer hvordan pensjonen skal regnes om dersom garantipensjonsbeholdningen ville blitt negativ ved gradert uttak. Den beskriver hvordan pensjonsgraden oppdateres og hvordan ny pensjon beregnes basert på beholdninger og delingstallet.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (tidligere § 6-6).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-17Folketrygdloven § 6-8Folketrygdloven § 20-14

§ 6-10

Omregning av garantipensjon ved endring i sivilstand mv. etter uttak

Ved endring i sivilstand mv. etter uttak av garantipensjon som medfører at satsen for garantipensjon etter folketrygdloven § 20-9 endres, skal garantipensjon under utbetaling og beholdning av garantipensjon omregnes. Garantipensjon under utbetaling omregnes ved å summere garantipensjonen med 80 prosent av inntektspensjonen og multiplisere med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Omregnet garantipensjon avkortes deretter med 80 prosent av inntektspensjonen. Beholdningen av garantipensjon omregnes ved å summere beholdningen av garantipensjon med 80 prosent av pensjonsbeholdningen og multiplisere med forholdet mellom satsen for garantipensjon personen hadde rett til etter og før endringen. Omregnet garantipensjonsbeholdning avkortes deretter med 80 prosent av pensjonsbeholdningen.

Garantipensjon og beholdningen av denne skal regnes om dersom det skjer endringer i sivilstanden som påvirker pensjonssatsen. Regningen gjøres ved å se på forholdet mellom satsen før og etter endringen, inkludert deler av inntektspensjonen.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (tidligere § 6-7).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-9

Kapittel 7. (Opphevet)

§ 7-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 8. Regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad

§ 8-2

Endring av pensjonsgrad

Gjennomsnittlig uttaksgrad beregnes som summen av månedlige uttaksgrader siste tolv måneder delt på tolv. Første gangs uttak av pensjon regnes også som endring av pensjonsgrad.

Regelen forklarer hvordan man beregner gjennomsnittlig uttaksgrad for pensjon. Dette gjøres ved å legge sammen de månedlige gradene for det siste året og dele på tolv. Det å ta ut pensjon for første gang regnes også som en endring av pensjonsgrad.AI

§ 8-3

Regulering av restpensjon, pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning etter endring av pensjonsgrad

Restpensjon, pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning reguleres etter folketrygdloven § 19-14 første ledd, § 20-18 første ledd og § 20-14 femte ledd årlig i samsvar med lønnsveksten, med virkning fra 1. mai. Er uttaksgraden pr. 1. mai lavere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, reguleres restpensjonen, pensjonsbeholdningen og garantipensjonsbeholdningen på følgende måte: $$\begin{align}\text{lønnsvekst}\cdot\frac{100\:\% -\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}{100\:\% -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}} +\\ \text{gjennomsnittet av lønns- og prisvekst}\cdot \frac{\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år} -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}{100\:\% -\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}\end{align}$$

Reglene forklarer hvordan pensjonspoeng og restpensjon justeres hvert år når man endrer hvor mye pensjon man tar ut. Justeringen skjer 1. mai og følger normalt lønnsveksten, men regnes annerledes hvis uttaksgraden er lavere enn gjennomsnittet det siste året.AI

Endret 5. april 2022 · i kraft 1. april 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 1 april 2022 nr. 523.

Se ogsåFolketrygdloven § 19-14Folketrygdloven § 20-18Folketrygdloven § 20-14

§ 8-4

Regulering av pensjon under utbetaling etter endring av pensjonsgrad

Pensjon under utbetaling reguleres etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd og § 20-18 andre ledd i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst med virkning fra 1. mai. Er uttaksgraden pr. 1. mai høyere enn gjennomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, reguleres pensjon under utbetaling på følgende måte: $$\begin{align}\text{lønnsvekst}\cdot \frac{\text{uttaksgrad pr. 1. mai}-{\text {gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}}{{\text {uttaksgrad pr. 1. mai}}} +\\ \text{gjennomsnittet av lønns- og prisvekst}\cdot \frac{\text{gjennomsnittlig uttaksgrad siste år}}{\text{uttaksgrad pr. 1. mai}}\end{align}$$

Denne regelen forklarer hvordan pensjon under utbetaling blir justert når pensjonsgraden endres. Justeringen skjer fra 1. mai basert på et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.AI

Endret 5. april 2022 · i kraft 1. april 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 1 april 2022 nr. 523.

Se ogsåFolketrygdloven § 19-14Folketrygdloven § 20-18

Kapittel 9. Garanti for opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009

§ 9-1

Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-20.

Denne bestemmelsen fastslår at kapittelet utdyper reglene om garanti for rettigheter man har opptjent frem til 31. desember 2009.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 20-20

§ 9-2

Fastsetting av garantert opptjening

Garantien for opptjente rettigheter gjelder den grunnpensjon og tilleggspensjon vedkommende har rett til etter folketrygdloven kapittel 3, slik kapitlet lød pr. 31. desember 2009. Grunnpensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt I. Rettigheter som gjenlevende ektefelle skal ikke regnes med. Som trygdetid medregnes tidsrom til og med 31. desember 2009. Grunnpensjon fastsettes på bakgrunn av vedkommendes sivilstatus ved fylte 67 år, eller den sivilstatus vedkommende har ved uttak etter fylte 67 år. I tilfeller der pensjonen ved 67 år er stanset, skal sivilstatus på tidspunktet der pensjonen igjen tas ut benyttes. Tilleggspensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt II. For personer som har rett til uførepensjon pr. 31. desember 2009 beregnes tilleggspensjon på grunnlag av faktiske og godskrevne pensjonspoeng til og med 31. desember 2009.

Bestemmelsen sikrer at rettigheter til grunnpensjon og tilleggspensjon opptjent frem til 31. desember 2009 blir bevart. Grunnpensjonen avgjøres av sivilstatusen når man er 67 år eller ved uttak av pensjon.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

referert av 2 →

§ 9-3

Levealdersjustering av opptjente rettigheter

For personer født til og med 1962 skal opptjente rettigheter som framkommer ved beregning etter § 9-2 divideres med vedkommendes forholdstall ved 67 år. For personer født fra og med 1963 skal opptjente rettigheter som framkommer ved beregning etter § 9-2 divideres med forholdstallet for 1962-kullet ved 67 år. Dette beløpet multipliseres med 1962-kullets delingstall ved 67 år dividert med vedkommendes delingstall ved 67 år.

Bestemmelsen forklarer hvordan opptjente rettigheter til alderspensjon skal justeres etter levealder. Beregningen skjer ulikt avhengig av om personen er født i 1962 eller tidligere, eller i 1963 eller senere.AI

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 9-2referert av 1 →

§ 9-4

Beregning av garantitillegg

Garantitillegget beregnes som differansen mellom pensjon beregnet etter § 9-2 og § 9-3 og det vedkommendes samlede pensjon ville utgjort etter folketrygdloven kapitlene 19 og 20 dersom uttak hadde skjedd ved 67 år. Vedkommendes pensjon beregnes på grunnlag av opptjening og trygdetid til og med kalenderåret for fylte 66 år. Ved beregning av garantitillegg til personer som ikke er medlem i folketrygden skal tillegget reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen i den samlede alderspensjonen etter kapitlene 19 og 20, jf. folketrygdloven § 19-3 og § 20-10.

Bestemmelsen forklarer hvordan garantitillegget beregnes som en differanse mellom ulike pensjonsberegninger. For personer som ikke er medlem i folketrygden, skal tillegget reduseres i tråd med reduksjoner i den samlede alderspensjonen.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 9-2Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 9-3Folketrygdloven § 19-3Folketrygdloven § 20-10

§ 9-5

Endringer i pensjon etter fylte 67 år

Endringer i den enkeltes pensjon etter fylte 67 år som følge av ny opptjening eller økt trygdetid, påvirker ikke garantitillegget. Endret sivilstatus etter innvilgelse av garantitillegg påvirker heller ikke tillegget.

Garantitillegget forblir det samme selv om man tjener opp mer pensjon eller får økt trygdetid etter fylte 67 år. Det har heller ingen betydning for tillegget om sivilstatusen endres etter at tillegget er innvilget.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Kapittel 10. Fastsetting av pensjonsbeholdning for pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng mv. opptjent før 1. januar 2010

§ 10-1

Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 20-21.

Denne bestemmelsen fastslår hvilket område reglene i kapittelet gjelder for. Den forklarer at kapittelet utfyller en bestemt del av folketrygdloven.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 20-21

§ 10-2

Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid

Dersom poengtallet etter folketrygdloven § 3-16 er redusert etter folketrygdloven § 3-16 tredje ledd, eller det hadde vært grunnlag for slik reduksjon når det gis pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid som nevnt i folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a før 1992, skal en tilsvarende reduksjon gjøres i pensjonsbeløpet før det tilføres pensjonsbeholdningen.

Bestemmelsen sier at pensjonsbeløpet skal reduseres dersom det er grunnlag for dette i forbindelse med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid. Reduksjonen skal gjøres før beløpet legges til pensjonsbeholdningen.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-16referert av 1 →

§ 10-3

Inntekter som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010

Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 som ikke er ferdig lignet pr. 1. januar 2010, oppreguleres ved at den multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet på beregningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009.

Inntekt som ga pensjonspoeng før 1. januar 2010, men som ikke var ferdig behandlet i skatteoppgjøret innen denne datoen, skal justeres opp. Justeringen skjer ved å bruke forholdet mellom grunnbeløpet på beregningstidspunktet og gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010).
§ 10-4

Tildeling av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid for små barn for år før 1992

En person som har mottatt barnetrygd for barnet alene gis omsorgsopptjening uten å sette fram krav om det. Hvis opplysninger om barnetrygdmottaker mangler, legges historiske opplysninger om barnets mor i folkeregisteret til grunn. Dersom vilkårene for omsorgsopptjening etter folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a er oppfylt for år før 1992, men ikke tildelt omsorgsytere etter denne bestemmelsen første ledd, må det settes fram krav om slik opptjening.

Personer som mottok barnetrygd alene for barn før 1992, får automatisk pensjonsopptjening for omsorgsarbeidet. I andre tilfeller hvor vilkårene for slik opptjening er oppfylt, må man selv søke om dette.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010), 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-16referert av 1 →

§ 10-5

Overføring av pensjonsopptjening for omsorgsarbeid mellom omsorgsyterne

Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-2, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgspoeng samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16. Omsorgsyter som gis pensjonsopptjening etter § 10-4, kan fremme krav om at opptjeningen for et år overføres til annen omsorgsyter som er omfattet av folketrygdloven § 20-21 tredje ledd andre punktum eller AFP-tilskottsloven § 6 andre ledd dersom omsorgsyterne i dette året var sammen om omsorgen for ett eller flere barn. Dette gjelder likevel ikke når opptjeningen på grunnlag av omsorgsarbeidet inngår i beregningsgrunnlaget for en alderspensjon eller avtalefestet pensjon som allerede har blitt eller blir utbetalt. Omsorgsopptjening kan bare overføres dersom omsorgsopptjening samtidig overføres etter forskrift gitt i medhold av AFP-tilskottsloven § 30 første ledd bokstav a.

Personer som har fått pensjonsopptjening for omsorgsarbeid, kan be om at denne overføres til en annen person som delte på omsorgen for barna i det aktuelle året. Overføring er ikke mulig dersom opptjeningen allerede brukes til å beregne en pensjon som utbetales.AI

Endret 29. desember 2014 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (med virkning fra 1 jan 2010), 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 10-2Folketrygdloven § 3-16Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 10-4Folketrygdloven § 20-21

Kapittel 10A. Alderspensjon til gjenlevende ektefelle ved ny opptjening, endret uttaksgrad og endring i sivilstand. Beregning av minste pensjonsnivå

§ 10A-1

Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-16. Forskriften inneholder nærmere bestemmelser om beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle født fra og med 1944.

Denne bestemmelsen forklarer hvem reglene for beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefeller gjelder for. Reglene gjelder for ektefeller som er født fra og med 1944.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-16 første ledd

§ 10A-2

Gjenlevendefordel

Det fastsettes et referansebeløp beregnet som differansen mellom alderspensjon etter kapitlet her medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 19-16 og alderspensjon etter kapitlet her uten rettigheter som gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 19-16. Referansebeløpet fastsettes med hel uttaksgrad. Referansebeløpet fastsettes som et nominelt beløp og skal ikke reguleres etter folketrygdloven § 19-14. Gjenlevendefordelen utgjør referansebeløpet multiplisert med uttaksgraden.

Gjenlevendefordelen beregnes som forskjellen mellom alderspensjon med og uten rettigheter som gjenlevende ektefelle. Dette beløpet fastsettes med hell uttaksgrad og reguleres ikke. Den endelige fordelen avhenger av gjeldende uttaksgrad.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-16 første leddFolketrygdloven § 19-14referert av 1 →

§ 10A-3

Økt opptjening, trygdetid og endring i sivilstand

Referansebeløpet fastsettes med endelig virkning og skal ikke endres som følge av godskriving av ny opptjening eller endret trygdetid for gjenlevende eller avdøde. Det samme gjelder ved endring av sivilstand.

Referansebeløpet fastsettes med endelig virkning. Det endres ikke ved ny opptjening, endret trygdetid eller endring i sivilstand for den som lever eller den avdøde.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024).
§ 10A-4

Endret uttaksgrad

Ved endret uttaksgrad utgjør gjenlevendefordelen referansebeløpet multiplisert med den nye uttaksgraden.

Hvis man endrer hvor stor del av pensjonen man tar ut, blir gjenlevendefordelen beregnet ved å gange referansebeløpet med den nye uttaksgraden.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024).
§ 10A-5

Samlet pensjon skal minst utgjøre minste pensjonsnivå

Dersom gjenlevende ektefelle mottar hel alderspensjon og summen av utbetalt egenopptjent alderspensjon og gjenlevendefordel blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til etter folketrygdloven § 19-8, skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen. Som utbetalt pensjon etter denne bestemmelsen inngår også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter folketrygdloven § 19-11 tredje ledd. Se også folketrygdloven § 19-15 andre ledd

En gjenlevende ektefelle som får hel alderspensjon har krav på et minste pensjonsnivå. Dersom summen av egen pensjon og gjenlevendefordel er lavere enn dette nivået, utbetales et tillegg for å dekke differansen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2023 nr. 1008 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-8 første leddFolketrygdloven § 19-11Folketrygdloven § 19-15

Kapittel 11. Overgangsbestemmelser

§ 11-1

Virkeområde

Kapitlet utfyller folketrygdloven § 19-18, lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette og niende ledd og lov 18. desember 2015 nr. 103 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer) del X nr. 4.

Denne bestemmelsen fastslår hvilket område reglene i kapittelet gjelder for. Den viser til hvilke lover og lovendringer som utfylles.AI

Endret 1. juli 2016 · i kraft 1. september 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011), 30 juni 2016 nr. 853 (i kraft 1 sep 2016).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-18

IPersoner født i 1943 som tar ut pensjon i 2010

§ 11-2

Restpensjon pr. 1. januar 2011 for personer født i 1943 som tar ut og stanser eller gir avkall på pensjon i 2010

Dersom personer født i 1943 tar ut og stanser eller gir avkall på pensjon i 2010, skal det fastsettes en restpensjon pr. 1. januar 2011. Restpensjonen skal settes til summen av basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg multiplisert med forholdstallet fastsatt for det tidspunktet pensjonen ble stanset. Verdien av basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg skal beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9. Dersom pensjonen tatt ut i 2010 er beregnet med foreløpige poengtall, skal endelig fastsatte pensjonspoeng benyttes ved beregningen av basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg. Ved nytt uttak av pensjon i 2011 eller senere beregnes pensjonen etter reglene om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19.

Personer født i 1943 som startet, stoppet eller ga avkall på pensjon i 2010, får fastsatt en restpensjon per 1. januar 2011. Restpensjonen beregnes ut fra bestemte pensjonstyper og et forholdstall. Nytt uttak fra 2011 beregnes etter gjeldende regler i folketrygdloven.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-5Folketrygdloven § 19-9

§ 11-3

Omregning av pensjon pr. 1. januar 2011 for visse grupper personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med endelige fastsatte poengtall dersom den er beregnet med foreløpig poengtall etter folketrygdloven § 19-6 tredje punktum slik den lød pr. 31. desember 2010. For personer født i 1943 som har alderspensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010 og fram til fylte 67 år mottok avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen omregnes pr. 1. januar 2011 med opptjente pensjonspoeng etter folketrygdloven § 3-14 fram til og med det året vedkommende fylte 66 år. Omregning etter første og andre ledd skal foretas etter § 11-7 tredje ledd.
Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-6Folketrygdloven § 3-14Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-7 første leddreferert av 1 →

§ 11-4

Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i pensjonsgrad eller økt opptjening etter uttak

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, skal pensjonen ved første endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, se folketrygdloven § 19-12, eller første gang det foreligger opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, se folketrygdloven § 19-13 første ledd, omregnes etter reglene i tredje til femte ledd. Endret opptjening som nevnt i § 11-3 første og andre ledd regnes ikke som opptjening etter første punktum. Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter tredje til femte ledd, skal pensjonen ved senere endringer omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12 og § 19-13 første til fjerde ledd, jf. forskriften her kapittel 6 avsnitt I. Basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg beregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-5 og § 19-9. Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid skal opptjeningen før omregningen legges til grunn ved beregningen etter første punktum. Ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og basispensjonstillegg med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter kapittel 3 før omregningen. Ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-12. Ved opptjening og eventuelt økt trygdetid etter uttak, skal pensjonen deretter omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd. Se også forskriften her kapittel 5 avsnitt III.
Endret 1. juli 2016 · i kraft 1. september 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-12Folketrygdloven § 19-13Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-3Folketrygdloven § 19-5referert av 4 →

§ 11-5

Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i sivilstand mv. etter uttak

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i sivilstand mv. omregnes etter reglene i forskriften her § 11-7 andre og tredje ledd. Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter reglene i folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4.

Bestemmelsen forklarer hvordan pensjonen skal beregnes på nytt for personer født i 1943 hvis sivilstanden endres. Hvilke regler som gjelder avhenger av om pensjonen har blitt omregnet tidligere.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-7 første leddForskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-4Folketrygdloven § 19-13Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-4 første ledd

§ 11-6

Omregning av pensjon for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010 ved endring i medlemskap etter uttak

For personer født i 1943 som har pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 11-8. Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter forskriften her § 6-5.
Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-4Folketrygdloven § 19-3Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-8Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-5

§ 11-6a

Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født i 1943 som mottok pensjon pr. 31. desember 2010

For personer født i 1943 som hadde pensjon under utbetaling pr. 31. desember 2010, og pensjonen ikke tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes pr. 1. september 2016 etter reglene i forskriften her § 11-9. Dersom pensjonen tidligere er omregnet etter forskriften her § 11-4, skal pensjonen omregnes etter reglene i forskriften her § 11-10.

Bestemmelsen forklarer hvordan pensjonen skal omregnes fra 1. september 2016 for personer født i 1943 som mottok pensjon per 31. desember 2010. Hvilke regler som brukes, avhenger av om pensjonen har blitt omregnet tidligere.AI

Endret 1. juli 2016 · i kraft 1. september 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2016 nr. 853 (i kraft 1 sep 2016).

Se ogsåForskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-9Forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-10 første leddForskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-4

IIPersoner født til og med 1942

§ 11-7

Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved økt opptjening og endring i sivilstand mv. etter uttak

For personer født i 1942 og tidligere år som har tatt ut pensjon beregnet med foreløpige poengtall, skal alderspensjonen omregnes dersom pensjonsuttak beregnet med endelig fastsatte poengtall ville gitt ulik alderspensjon. Omregning skal også foretas dersom opptjente pensjonspoeng eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon. Omregningen skal foretas i året pensjonisten fyller 70 år. Tilsvarende gjelder for personer født i 1942 og tidligere år som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, jf. folketrygdloven § 19-18 andre ledd. For personer født i 1942 og tidligere år skal pensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv. etter uttak av alderspensjon som: a) endrer retten til grunnpensjon eller særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3, b) innebærer at pensjonisten får rett til grunnpensjon og særtillegg beregnet med ektefellens trygdetid etter folketrygdloven § 19-16 eller en kombinert tilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-23, samt ved bortfall av disse rettighetene, c) innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller særtillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984. Omregningen etter første og andre ledd foretas ved at ny grunnpensjon, ny tilleggspensjon og nytt særtillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere henholdsvis grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter endring i sivilstand mv. med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 før endring i sivilstand mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011, tidligere § 11-3), 18 des 2014 nr. 1773 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-18Folketrygdloven § 19-16 første leddFolketrygdloven § 3-23referert av 2 →

§ 11-8

Omregning av pensjon for personer født til og med 1942 ved endring i medlemskap etter uttak

Ved endring i medlemskap i trygden som påvirker retten til pensjon etter folketrygdloven § 19-3, skal pensjon under utbetaling omregnes etter § 11-7 tredje ledd. Dersom bortfalt medlemskap medfører at retten til å få pensjon utbetalt faller bort, skal pensjonen stanses. Dersom vedkommende senere igjen blir medlem i trygden, beregnes ny pensjon etter folketrygdloven kapittel 3.

Pensjon til personer født til og med 1942 skal regnes ut på nytt dersom medlemskapet i trygden endres. Hvis medlemskapet opphører slik at retten til pensjon forsvinner, skal utbetalingene stoppes. Blir man medlem igjen, beregnes pensjonen på nytt.AI

Endret 3. desember 2010 · i kraft 30. november 2010
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 nov 2010 nr. 1502 (i kraft 1 jan 2011).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-3Folketrygdloven § 11-7referert av 1 →

§ 11-9

Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født til og med 1942

For personer født til og med 1942 skal pensjonen omregnes pr. 1. september 2016, på grunnlag av at full grunnpensjon til ektefeller og samboere etter folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum skal utgjøre 90 prosent av grunnbeløpet fra dette tidspunktet. Omregningen etter første ledd foretas ved at ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og grunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016.

Pensjonen for personer født til og med 1942 ble omregnet 1. september 2016. Dette skjedde fordi full grunnpensjon til ektefeller og samboere ble satt til 90 prosent av grunnbeløpet.AI

Endret 1. juli 2016 · i kraft 1. september 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2016 nr. 853 (i kraft 1 sep 2016).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-2referert av 1 →

IIIPersoner født fra og med 1944

§ 11-10

Omregning av pensjon pr. 1. september 2016 for personer født fra og med 1944

Pensjon og restpensjon til personer født fra og med 1944 skal regnes om pr. 1. september 2016 dersom retten til grunnpensjon etter folketrygdloven § 19-5, jf. kapittel 3, endres ved at full grunnpensjon til ektefeller og samboere etter folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016 skal utgjøre 90 prosent av grunnbeløpet, og fordi lav og ordinær sats for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8 er endret fra samme tidspunkt. Ny grunnpensjon under utbetaling beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling og basisgrunnpensjon før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016. Nytt pensjonstillegg under utbetaling beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg pr. 1. september 2016, med forholdet mellom pensjonstillegg under utbetaling og basispensjonstillegg før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016. Dersom det ikke er pensjonstillegg under utbetaling før 1. september 2016, multipliseres basispensjonstillegg etter endringen fra 1. september 2016 likevel med forholdet angitt i andre ledd. Ny restgrunnpensjon beregnes ved å multiplisere basisgrunnpensjon etter folketrygdloven kapittel 3 pr. 1. september 2016, med forholdet mellom restgrunnpensjon og basisgrunnpensjon før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016. Nytt restpensjonstillegg beregnes ved å multiplisere basispensjonstillegg pr. 1. september 2016, med forholdet mellom restpensjonstillegg og basispensjonstillegg før endringen i folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd og femte ledd andre punktum fra 1. september 2016. Dersom det ikke er restpensjonstillegg før 1. september 2016, multipliseres basispensjonstillegg etter endringen fra 1. september 2016 likevel med forholdet angitt i femte ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 juni 2016 nr. 853 (i kraft 1 sep 2016).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-5Folketrygdloven § 3-2Folketrygdloven § 19-8 første leddreferert av 1 →

Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser

§ 12-1

Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010, med unntak av bestemmelsene som er gitt med hjemmel i folketrygdloven kapittel 19 som skal gjelde fra 1. januar 2011.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2010. Enkelte regler basert på folketrygdloven kapittel 19 begynte imidlertid å gjelde fra 1. januar 2011.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva handler denne forskriften om?

Denne forskriften forklarer hvordan reglene om alderspensjon og særtillegg i folketrygdloven skal utfylles og gjennomføres i praksis.

Åpne § 1-1
Hva består basispensjonen av?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper om alderspensjon betyr i forskriften. Den deler pensjonen inn i ulike deler som basispensjon og restpensjon, og spesifiserer hva som utgjør grunnpensjon og tilleggspensjon i disse.

Åpne § 1-2
Hva gjelder dette kapittelet for?

Denne bestemmelsen fastslår hvilket område reglene i kapittelet gjelder for. Den forklarer at kapittelet gir utfyllende regler til spesifikke deler av folketrygdloven.

Åpne § 2-1
Hva menes med førstegangstjeneste her?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som førstegangstjeneste i sammenheng med pensjon. Det er den delen av den ordinære tjenesten som ikke er repetisjonstjeneste.

Åpne § 2-2
Får kvinner pensjonsopptjening for frivillig førstegangstjeneste?

Personer som avtjener førstegangstjeneste får pensjonsopptjening. Dette skjer automatisk basert på opplysninger fra Vernepliktsverket og Siviltjenesten. Det er visse krav til lengden på tjenesten for at dette skal gi pensjonspoeng.

Åpne § 2-3
Blir tjenestetiden regnet som sammenhengende hvis man blir dimittert på grunn av sykdom?

Tjenestetid regnes som sammenhengende selv om det er et avbrudd på grunn av sykdom før fullføring av førstegangstjenesten. Det samme gjelder ved overføring fra Vernepliktsverket til Siviltjenesten.

Åpne § 2-4
Hva legges til grunn når inntekten for pensjonsopptjening skal fastsettes?

Regelen bestemmer hvordan inntekt beregnes for pensjonsopptjening når man mottar dagpenger. Beregningen baserer seg på utbetalte dagpenger og inntekten man hadde før man fikk dagpenger.

Åpne § 2-5
Kan fiskere tjene opp pensjon mens de får arbeidsledighetstrygd?

Fiskere og fangstmenn som får arbeidsledighetstrygd i fiske, tjener opp pensjon basert på denne støtten. Beregningen gjøres ved å bruke utbetalt trygd i året, minus barnetillegg, ganget med en bestemt faktor.

Åpne § 2-6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022

  2. 2016

  3. 2014

  4. 2010

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 194 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 10. mars 2022

Lovvedtak 71 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover

Stortinget · 5. juni 2019

Innst. 278 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. mai 2019

Lovvedtak 105 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer)

Stortinget · 10. juni 2016

Innst. 379 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer)

Stortinget · 3. juni 2016

Lovvedtak 28 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer)

Stortinget · 11. desember 2015

Innst. 106 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer)

Stortinget · 4. desember 2015

Lovvedtak 2 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lov om folketrygd, lov om Statens pensjonskasse og i enkelte andre pensjonslover (presiseringar mv. i samband med pensjonsreforma)

Stortinget · 10. november 2011

Vis alle 9 kilder
Innst. 34 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringar i lov om folketrygd, lov om Statens pensjonskasse og i enkelte andre pensjonslover (presiseringar mv. i samband med pensjonsreforma)

Stortinget · 27. oktober 2011