Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden

I

I forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 2 skal lyde:

I § 2-5 andre og tredje ledd erstattes ordet «grunnbeløpet» med «gjennomsnittlig grunnbeløp».

I kapittel 2 skal deloverskriften til del III lyde:

§ 2-7 skal lyde:

Bestemmelsene her gjør unntak fra reglene i folketrygdloven § 20-7a første og andre ledd.

Den som mottar hel uføretrygd på grunn av en yrkesskade, får for hvert kalenderår han eller hun har mottatt uføretrygd en pensjonsopptjening på grunnlag av antatt inntekt.

Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er fastsatt etter reglene i § 12-17, skal den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Det regnes bare med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skal den antatte inntekten tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter folketrygdloven § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det sluttpoengtallet som var lagt til grunn for beregningen av tilleggspensjonen etter folketrygdloven § 3-30 første ledd bokstav c slik den lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 trådte i kraft.

For et medlem som mottar gradert uføretrygd på grunn av en yrkesskade, skal den antatte inntekten etter tredje ledd reduseres forholdsmessig.

Dersom bare en del av uføretrygden gis på grunnlag av en yrkesskade, fastsettes det en antatt inntekt etter tredje ledd i denne paragrafen og en antatt inntekt etter folketrygdloven § 20-7a tilsvarende den delen av uføretrygden som ikke gis på grunnlag av en yrkesskade. Det regnes bare med samlet antatt inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dersom uføretrygden er gradert, skal inntekten reduseres forholdsmessig. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt samlet årlig inntekt.

§ 3-5 første ledd tredje punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon.

I overskriften til kapittel 4 skal tredje punktum lyde:

Fastsetting av skjermingstillegg for mottakere av uføretrygd ved overgang til alderspensjon

§ 4-7 første ledd skal lyde:

Bestemmelsene her utfyller folketrygdloven § 19-9a om skjermingstillegg ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år. Skjermingstillegg ytes til personer født 1944–1951, som mottok uføretrygd ved 67 år og som mottar alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.

§ 5-1 andre ledd oppheves.

I kapittel 5 skal deloverskriften til del I lyde:

§ 5-2 skal lyde:

For en pensjonist som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, ytes særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 etter minstesatsen når ektefellens tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 overstiger ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd første punktum.

Samlet tilleggspensjon og særtillegg etter folketrygdloven kapittel 3 for pensjonistparet skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd andre punktum. For hver av ektefellene justeres særtillegget etter ordinær sats for trygdetid. Summen av de to justerte særtilleggene utgjør minstegarantien etter første punktum. Når samlet tilleggspensjon og særtillegg skal beregnes, skal særtillegg og tilleggspensjon etter folketrygdloven kapittel 3 medregnes for hver av ektefellene.

§ 5-3 skal lyde:

hel alderspensjon eller alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.

§ 5-4 skal lyde:

Dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå for hver av ektefellene til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet på grunnlag av egen trygdetid. Samlet minste pensjonsnivå settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå beregnet etter første punktum.

Dersom pensjonistparets samlede pensjon etter § 5-5 er lavere enn samlet minste pensjonsnivå etter første ledd i bestemmelsen her, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon. Tillegget utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå etter første ledd første punktum eller andre ledd første punktum. Dersom begge har lavere pensjon enn eget minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg til hver av ektefellene slik at den enkeltes pensjon tilsvarer eget minste pensjonsnivå.

En person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, skal ha minste pensjonsnivå med ordinær sats.

§ 5-5 første ledd andre punktum skal lyde:

I samlet pensjon medregnes også ytelser som nevnt i folketrygdloven § 19-9a, § 19-11 tredje ledd, og tillegg til pensjonen etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 19-19.

§ 5-5 andre ledd oppheves.

§ 5-5 tredje ledd blir andre ledd.

§ 5-7 skal lyde:

mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, og vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i forskriften her som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.

§ 5-8 første ledd andre punktum skal lyde:

Minste pensjonsnivå for ektefellen som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19, beregnes som gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats, avkortet for trygdetid.

§ 5-9 skal lyde:

Samlet pensjon for personen omfattet av § 5-7 beregnes etter reglene i § 5-5. Ektefellens samlede pensjon beregnes etter reglene i § 5-5, likevel slik at for ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd, skal pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 eller tillegg etter § 3 i forskrift om omregning av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse ved endringer i sivilstand mv. Vedtektsfestet eller avtalefestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.

§ 5-10 andre ledd andre punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen og når ektefellen tar ut alderspensjon.

innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller pensjonstillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.

§ 6-7 skal lyde:

For personer som ved fylte 67 år mottar både uføretrygd og alderspensjon og hele eller deler av uføretrygden er beregnet etter folketrygdloven § 12-17, skal en andel av basispensjonen fra 67 år som svarer til graden av uførhet som følger av yrkesskade beregnes etter § 3-18, jf. § 19-20 første ledd. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes med virkning fra fylte 67 år etter folketrygdloven § 19-13 første til fjerde ledd. Det tilsvarende gjelder når uføretrygden er omregnet fra en uførepensjon beregnet etter tidligere § 3-30.

For personer som får rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, skal basispensjonen beregnes etter folketrygdloven § 3-30 fjerde ledd, jf. § 19-20 andre ledd og § 19-16 slik bestemmelsene lød per 31. desember 2014. Pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes etter folketrygdloven § 19-13 femte ledd, jf. forskriften her § 6-4 andre til sjuende ledd.

§ 9-2 første ledd skal lyde:

Garantien for opptjente rettigheter gjelder den grunnpensjon og tilleggspensjon vedkommende har rett til etter folketrygdloven kapittel 3, slik kapitlet lød pr. 31. desember 2009. Grunnpensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt I. Rettigheter som gjenlevende ektefelle skal ikke regnes med. Som trygdetid medregnes tidsrom til og med 31. desember 2009. Grunnpensjon fastsettes på bakgrunn av vedkommendes sivilstatus ved fylte 67 år, eller den sivilstatus vedkommende har ved uttak etter fylte 67 år. I tilfeller der pensjonen ved 67 år er stanset, skal sivilstatus på tidspunktet der pensjonen igjen tas ut benyttes. Tilleggspensjon beregnes etter folketrygdloven kapittel 3 avsnitt II.

I § 9-4 skal nytt andre ledd lyde:

Ved beregning av garantitillegg til personer som ikke er medlem i folketrygden skal tillegget reduseres tilsvarende den prosentmessige reduksjonen i den samlede alderspensjonen etter kapitlene 19 og 20, jf. folketrygdloven § 19-3 og § 20-10.

§ 9-5 skal lyde:

Endringer i den enkeltes pensjon etter fylte 67 år som følge av ny opptjening eller økt trygdetid, påvirker ikke garantitillegget. Endret sivilstatus etter innvilgelse av garantitillegg påvirker heller ikke tillegget.

§ 10-4 andre ledd skal lyde:

Dersom vilkårene for omsorgsopptjening etter folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a er oppfylt for år før 1992, men ikke tildelt omsorgsytere etter denne bestemmelsen første ledd, må det settes fram krav om slik opptjening.

§ 10-5 første ledd tredje punktum skal lyde:

Tilsvarende gjelder når omsorgsopptjening gitt i medhold av folketrygdloven § 3-16 før 1. januar 2015 inngikk i beregningsgrunnlaget for en uførepensjon.

innebærer at grunnpensjon, tilleggspensjon eller særtillegg endres for personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-2 nr. 3 første ledd om godskriving av ektefellens trygdetid slik den lød pr. 31. desember 1990, § 7-2 nr. 2 bokstav b om fastsetting av grunnpensjon når ektefellen har uføretrygd og hadde gradert uførepensjon, slik den lød pr. 31. desember 1989 eller § 7-3 nr. 3 om poengtillegg slik den lød pr. 31. mars 1984.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2015.