Forskrift om endring i forskrift om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer og i forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg

I

I forskrift 23. desember 2005 nr. 1703 om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1237/2007) om kontroll av Salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2 første ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 53 (forordning (EU) nr. 200/2010) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et unionsmål for reduksjon av prevalensen av salmonellaserotyper i flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

I forskrift 8. juni 2007 nr. 603 om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1237/2007), del 7.2 nr 52 (forordning (EF) nr. 199/2009), del 7.2 nr. 28 (forordning (EF) nr. 1168/2006), nr. 29 (forordning (EF) nr. 1177/2006), nr. 47 (forordning (EF) nr. 646/2007), nr. 51 (forordning (EF) nr. 584/2008) og nr. 53 (forordning (EU) nr. 200/2010).

III

Denne forskriften trer i kraft straks.

Forordning

I forskrift 23. desember 2005 nr. 1703 om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer skal avsnittet «Forordninger» endres slik:

Forordning (EF) nr. 1003/2005 fjernes.

Ny forordning (EU) nr. 200/2010 skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 53 (forordning (EU) nr. 200/2010) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til EØS-avtalen.

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 200/2010

av 10. mars 2010

om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et unionsmål for reduksjon av prevalensen av salmonellaserotyper i flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om bekjempelse av salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler, 1 særlig artikkel 4 nr. 1 annet ledd og artikkel 13, og

Forordning (EF) nr. 2160/2003 har som formål å sikre at det treffes tiltak for å påvise og bekjempe salmonella og andre zoonotiske smittestoffer på alle relevante ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen, særlig på primærproduksjonsnivå for å redusere deres prevalens og den risikoen de utgjør for menneskers helse. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal det fastsettes unionsmål for reduksjon av prevalensen av de zoonosene og zoonotiske smittestoffene som er oppført i vedlegg I til nevnte forordning innenfor dyrepopulasjonene oppført i det samme vedlegget. Det fastsettes også visse krav til disse målene i forordningen. Vedlegg I til forordning (EF) nr. 2160/2003 omhandler alle salmonellaserotyper som er av betydning for menneskers helse i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus . Disse avlsflokkene kan spre salmonellainfeksjon til sitt avkom, særlig til flokker av verpehøner og broilere. En reduksjon i prevalensen av salmonella i avlsflokker bidrar derfor til bekjempelse av dette zoonotiske smittestoffet i egg og kjøtt fra avkommet som utgjør en betydelig risiko for menneskers helse. I kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus 2 er det fastsatt et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse salmonellaserotyper i flokker av avlsfjørfe av arten Gallus gallus i en overgangsperiode som utløper 31. desember 2009. Innen denne datoen bør andelen av flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus som fortsatt er positive for Salmonella enteritidis, Salmonella infantis, Salmonella hadar, Salmonella typhimurium og Salmonella virchow (heretter kalt relevante Salmonella spp.) være høyst 1 %. Det er derfor nødvendig å fastsette et varig unionsmål for reduksjon av relevante Salmonella spp. når denne perioden er utløpt. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 bør det ved fastsettelsen av unionsmålet tas hensyn til de erfaringer som er gjort i forbindelse med gjeldende nasjonale tiltak og til de opplysninger som er oversendt Kommisjonen eller Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i henhold til gjeldende unionskrav, særlig i forbindelse med de opplysninger som er omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, 3 særlig artikkel 5. I samsvar med kravene i forordning (EF) nr. 2160/2003 er EFSA blitt rådspurt om fastsettelsen av det varige unionsmålet for avlsflokker av Gallus gallus . På dette grunnlag vedtok Vitenskapsgruppen for biologiske farer 26. mars 2009 på anmodning fra Europakommisjonen en vitenskapelig uttalelse om en kvantitativ vurdering av virkningen av fastsettelsen av et nytt mål for reduksjon av salmonella i avlshøner av arten Gallus gallus . 4 Gruppen konkluderte med at risikoen for overføring fra avlshøner til deres avkom i kjedene fra broilerkjøtt og egg er størst for Salmonella enteritidis og Salmonella typhimurium . Gruppen konkluderte dessuten med at EUs kontrolltiltak for disse to serotypene i avlshøner forventes å bidra til bekjempelsen av salmonellainfeksjoner i produksjonsbestanden og til å redusere risikoene fra fjørfe for menneskers helse. Av den vitenskapelige uttalelsen framgår det dessuten at fordelene ved ytterligere tiltak på EU-plan for å bekjempe andre serotyper i avlsdyr er relativt små: de er ikke så ofte forbundet med sykdommer hos mennesker og utgjør en mindre risiko for vertikal overføring. Med hensyn til EFSAs vitenskapelige uttalelse og med tanke på at det er behov for mer tid for å vurdere utviklingen av salmonella i flokker etter innføringen av nasjonale bekjempelsesprogrammer, bør det opprettholdes et unionsmål for reduksjon av salmonella i flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus som tilsvarer målet fastsatt i forordning (EF) nr. 1003/2005. For å kontrollere at unionsmålet er i ferd med å oppnås, er det nødvendig å fastsette gjentatte prøvetakinger av avlsflokker av Gallus gallus . Nasjonale bekjempelsesprogrammer for å nå målet for 2010 er godkjent i samsvar med kommisjonsvedtak 2009/883/EF av 26. november 2009 om godkjenning av årlige og flerårige programmer for utryddelse, bekjempelse og overvåking av visse dyresykdommer og zoonoser som medlemsstatene har framlagt for 2010 og etterfølgende år, og om Fellesskapets finansielle bidrag til disse programmene. 5 Disse programmene bygde på de rettslige bestemmelsene som gjaldt på det tidspunktet programmene ble framlagt. Programmene for avlsflokker av Gallus gallus ble godkjent på grunnlag av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1003/2005. Det er derfor behov for et overgangstiltak for bekjempelsesprogrammer som allerede er godkjent. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –

1 EUT L 325 av 12.12.2003, s. 1.

2 EUT L 170 av 1.7.2005, s. 12.

3 EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31.

4 EFSA Journal (2009) 1036, s. 1-68.

5 EUT L 317 av 3.12.2009, s. 36.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

I medlemsstater med under 100 flokker av voksent avlsfjørfe av arten Gallus gallus skal imidlertid unionsmålet fra og med 1. januar 2010 være at høyst én slik flokk i året fortsatt kan være positiv for de relevante salmonellaserotypene.

2. Prøveprogrammet som er nødvendig for å kontrollere at unionsmålet er i ferd med å oppnås, er fastsatt i vedlegget.

Kommisjonen skal foreta en ny vurdering av unionsmålet, der den tar hensyn til opplysningene som er samlet inn i samsvar med prøveprogrammet fastsatt i artikkel 1 nr. 2 i denne forordning og etter kriteriene fastsatt i artikkel 4 nr. 6 bokstav c) i forordning (EF) nr. 2160/2003.

1. Forordning (EF) nr. 1003/2005 oppheves.

2. Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning.

Bestemmelsene i vedlegget til forordning (EF) nr. 1003/2005 får fortsatt anvendelse på bekjempelsesprogrammer som ble godkjent før denne forordning trer i kraft.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Det får anvendelse fra 1. januar 2010.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 10. mars 2010. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

Utvalgsgrunnlaget for å påvise forekomst av Salmonella enteritidis, Salmonella infantis, Salmonella hadar, Salmonella typhimurium og Salmonella virchow (heretter kalt «de relevante salmonellaserotypene») skal omfatte alle avlsflokker av voksne tamfjørfe ( Gallus gallus ) på minst 250 fugler (heretter kalt «avlsflokker»). Det berører ikke bestemmelsene i forordning (EF) nr. 2160/2003 og direktiv 2003/99/EF med hensyn til kravene til overvåking av andre dyrepopulasjoner eller andre serotyper.

2. Overvåking av avlsflokker

Det skal tas prøver av avlsflokker på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak og innenfor rammen av offentlig kontroll.

i rugeriet eller i driftsenheten.

Vedkommende myndighet kan beslutte å anvende ett av alternativene nevnt i bokstav a) eller b) på hele prøveprogrammet for alle avlsflokker av broilere og ett av alternativene for alle avlsflokker av verpehøner. Prøvetaking av avlsflokker som legger rugeegg beregnet på handel innenfor Unionen, skal finne sted i driftsenheten.

Det skal innføres en framgangsmåte som sikrer at analyselaboratoriet umiddelbart underretter vedkommende myndighet dersom det påvises forekomst av de relevante salmonellaserotypene under prøvetaking på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak. Ansvaret for at påvisning av forekomst av de relevante salmonellaserotypene framlegges i rett tid, skal fortsatt hvile på den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak og analyselaboratoriet.

Dersom unionsmålet er oppnådd i minst to sammenhengende kalenderår i hele medlemsstaten, kan vedkommende myndighet som unntak fra første ledd i dette nummer beslutte at prøvetakingen i driftsenheten begrenses til hver tredje uke. Vedkommende myndighet kan beslutte å beholde eller gå tilbake til et intervall på to uker mellom prøvetakingene dersom det påvises forekomst av de relevante salmonellaserotypene i en avlsflokk i driftsenheten og/eller i andre tilfeller der vedkommende myndighet finner det hensiktsmessig.

Prøvetaking innenfor rammen av offentlig kontroll skal omfatte følgende:

rutinemessig prøvetaking hver 16. uke i rugeriet, rutinemessig prøvetaking i driftsenheten to ganger i løpet av produksjonssyklusen: første gang innen fire uker etter overflytting til eggleggingsfase eller eggleggingsenhet, og annen gang mot slutten av eggleggingsfasen, tidligst åtte uker før slutten av produksjonssyklusen, bekreftende prøvetaking i driftsenheten når forekomst av relevante salmonellaserotyper er påvist ved prøvetaking i rugeriet.

innen fire uker etter overflytting til eggleggingsfase eller eggleggingsenhet, mot slutten av eggleggingsfasen, tidligst åtte uker før slutten av produksjonssyklusen, på et tidspunkt under produksjonssyklusen med tilstrekkelig avstand til prøvetakingen nevnt i bokstav a) og b).

én gang i løpet av produksjonssyklusen i driftsenheten, og én gang i året i rugeriet, eller to ganger med tilstrekkelig mellomrom i løpet av produksjonssyklusen i driftssenheten.

Vedkommende myndighet kan imidlertid beslutte å beholde eller gå tilbake til prøvetakingen fastsatt i nr. 2.1.2.1 eller 2.1.2.2 dersom det påvises forekomst av de relevante salmonellaserotypene i en avlsflokk i driftsenheten og/eller i andre tilfeller der vedkommende myndighet finner det hensiktsmessig.

Prøvetaking utført av vedkommende myndighet kan erstatte prøvetaking på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak.

2.2. Prøvetakingsprotokoll

Det skal tas minst én prøve fra hver avlsflokk ved hver prøvetaking.

Prøvetakingen skal skje på en klekkedag når det er tilgang på prøver fra alle avlsflokker. Dersom dette ikke er mulig, skal det garanteres at prøvene tas fra hver flokk med minst det intervallet som er fastsatt i nr. 2.1.

Alt materiale fra alle klekkeapparater som det tas ut klekkede kyllinger fra på prøvetakingsdagen, skal utgjøre en forholdsmessig andel av prøvene.

Dersom det er mer enn 50 000 egg fra én avlsflokk i klekkeapparatene, skal det tas ytterligere en prøve fra den flokken.

Prøven skal minst omfatte a. én samleprøve av klekkepapir med synlig avføring tilfeldig utvalgt fra fem atskilte klekkekurver eller steder i klekkeapparatet slik at prøven omfatter et areal på minst 1m 2 . Dersom rugeeggene fra en avlsflokk fyller mer enn ett klekkeapparat, skal det tas en slik samleprøve fra hvert av opptil fem klekkeapparater, eller b. én prøve tatt med en eller flere fuktede stoffsvabere med et samlet overflateareal på minst 900 cm 2 fra hele bunnen av minst fem klekkekurver umiddelbart etter at kyllingene er tatt ut, eller fra dun fra fem steder, herunder fra gulvet, i hvert av opptil fem klekkeapparater med klekkede egg fra flokken, idet det sikres at det tas minst én prøve fra hver flokk som eggene stammer fra, eller

10 g knekte eggeskall som tas fra opptil 25 atskilte klekkekurver (dvs. en utgangsprøve på 250 g) i opptil fem klekkeapparater med klekkede egg fra flokken, og som knuses og blandes til en delprøve på 25 g.

Framgangsmåten i bokstav a), b) og c) skal følges både ved prøvetaking på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak og ved prøvetaking innenfor rammen av offentlig kontroll. Det skal imidlertid ikke være obligatorisk å inkludere et klekkeapparat med egg fra forskjellige flokker dersom minst 80 % av eggene kommer fra andre klekkeapparater som det tas prøver fra.

2.2.2. Prøvetaking i driftsenheten

Samleprøver av avføring som hver består av atskilte prøver av fersk avføring som hver veier minst 1 g og er tilfeldig tatt fra en rekke steder i fjørfehuset der avlsflokken holdes, eller fra hver gruppe av hus i driftsenheten der avlsflokken holdes, dersom avlsflokken har fri adgang til mer enn ett fjørfehus i en bestemt driftsenhet. Avføringen kan samles for analyse i minst to samleprøver. Antallet steder som atskilte avføringsprøver skal tas fra for å kunne utgjøre en samleprøve, skal være som følger: Antall fugler som holdes i avlsflokken Antall avføringsprøver som skal tas i avlsflokken 250–349 200 350–449 220 450–799 250 800–999 260 1000 eller flere 300 Sokkeprøver og/eller støvprøver: Overtrekkssokkene skal være tilstrekkelig absorberende til å kunne suge opp fuktighet. «Sokker» av gasbind skal også godtas for dette formål. Overtrekkssokkenes overflate skal fuktes med et egnet fortynningsmiddel (f.eks. sterilt vann, 0,8 % natriumklorid, 0,1 % pepton i sterilt avionisert vann eller et annet fortynningsmiddel som er godkjent av vedkommende myndighet). Den som tar prøven, skal gå omkring i fjørfehuset etter en rute som gir representative prøver fra alle deler av fjørfehuset eller den enkelte sektoren. Ruten skal omfatte arealer dekket med strø og arealer med spaltegulv, forutsatt at det er trygt å gå på spaltegulvet. Prøvetakingen skal omfatte alle innhegninger i hvert fjørfehus. Når prøvetakingen i den valgte sektoren er fullført, skal overtrekkssokkene tas forsiktig av slik at materialet som sitter fast på dem ikke faller av. Prøvene skal omfatte fem par sokkeprøver som hvert dekker omtrent 20 % av fjørfehusets areal, og som for analyse kan samles til minst to samleprøver, eller minst ett par sokkeprøver som dekker hele fjørfehusets areal samt en støvprøve som samles inn fra overflater med synlig støv på flere steder i fjørfehuset. Støvprøven skal tas med én eller flere fuktede stoffsvabere med et samlet overflateareal på minst 900 cm 2 . For avlsflokker i bur kan prøvene bestå av naturlig blandet avføring fra gjødselbånd, gjødselskraper eller gjødselkjellere, avhengig av type fjørfehus. To prøver på minst 150 g skal samles inn og analyseres hver for seg: gjødselbånd under hver rekke av bur som kjøres regelmessig og tømmes i en transportskrue eller på et transportbånd, et system med gjødselkjeller der deflektorer under burene skraper gjødselen ned i gjødselkjelleren under fjørfehuset, et system med gjødselkjeller i et fjørfehus med trappebursystem der burene er forskjøvet i forhold til hverandre, og avføringen faller direkte ned i gjødselkjelleren. Et fjørfehus inneholder vanligvis et hyllesystem med bur i flere rader. Samleprøven skal inneholde blandet avføring fra hver enkelt rad. To samleprøver skal tas fra hver avlsflokk som beskrevet i tredje til sjette ledd nedenfor. I systemer med bånd eller skraper skal disse kjøres på prøvetakingsdagen før prøvetakingen påbegynnes. I systemer med deflektorer under bur og skraper skal det samles inn blandet avføring som sitter fast på skrapen etter at den er kjørt. I fjørfehus med trappebursystemer uten bånd eller skraper er det nødvendig å samle inn blandet avføring fra hele gjødselkjelleren. I gjødselbåndsystemer skal det samles inn blandet avføring fra den enden av båndene der gjødselen tømmes.

Rutinemessig prøvetaking skal utføres som beskrevet i nr. 2.2.2.1. Bekreftende prøvetaking når de relevante salmonellaserotypene er påvist ved prøvetaking i rugeriet, skal utføres som beskrevet i nr. 2.2.2.1. Det kan samles inn ytterligere prøver med henblikk på eventuell påvisning av antimikrobielle eller bakterieveksthemmende stoffer på følgende måte: Fuglene velges tilfeldig fra hvert fjørfehus i driftsenheten, normalt opptil fem fugler fra hvert fjørfehus, med mindre vedkommende myndighet anser det nødvendig å ta prøver fra flere fugler. Dersom infeksjonskilden ikke bekreftes, skal flokken eller dens avkom undersøkes for antimikrobiell resistens eller gjennomgå en ny bakteriologisk undersøkelse for forekomst av de relevante salmonellaserotypene før handelsrestriksjonene oppheves. Dersom det påvises antimikrobielle eller bakterievekstfremmende stoffer, skal salmonellainfeksjonen anses for å være bekreftet. Mistanke om falske resultater I unntakstilfeller der vedkommende myndighet har grunn til å betvile resultatene (f.eks. falske positive eller falske negative resultater), kan den beslutte å gjenta undersøkelsene i samsvar med bokstav b).

3. Undersøkelse av prøvene

3.1. Transport og klargjøring av prøvene

Prøver skal helst sendes innen 24 timer etter innsamling som ekspresspost eller med kurer til laboratoriene angitt i artikkel 11 og 12 i forordning (EF) nr. 2160/2003. Dersom de ikke sendes innen 24 timer, skal de oppbevares nedkjølt. Prøvene kan transporteres ved omgivelsestemperatur så lenge for høy varme (over 25 °C) og eksponering for sollys unngås. På laboratoriet skal prøvene holdes nedkjølt inntil de skal undersøkes, noe som skal skje innen 48 timer fra mottak og innen 96 timer etter prøvetaking.

Legg prøven i én liter bufret peptonvann som er oppvarmet til romtemperatur, og bland forsiktig. Fortsett dyrkingen av prøven ved hjelp av påvisningsmetoden beskrevet i nr. 3.2.

Sokkeprøvene og støvprøven (stoffsvaber) skal pakkes forsiktig ut slik at avføringsmaterialet eller det løse støvet som sitter fast på dem ikke faller av, og legges i 225 ml bufret peptonvann som er oppvarmet til romtemperatur. Sokkeprøvene og stoffsvaberen skal være helt dekket av bufret peptonvann slik at det er tilstrekkelig med væske rundt prøven til at salmonellaen fritt kan bevege seg bort fra prøven, og det kan derfor tilsettes mer bufret peptonvann om nødvendig. Sokkeprøvene og stoffsvaberen skal klargjøres hver for seg. Dersom fem par sokkeprøver er samlet til to samleprøver, skal hver samleprøve legges i 225 ml bufret peptonvann, eller mer om nødvendig, slik at prøven er helt dekket og det er tilstrekkelig med væske rundt prøven til at salmonellaen fritt kan bevege seg bort fra prøven. Rør om slik at prøven blir helt mettet, og fortsett dyrkingen etter påvisningsmetoden beskrevet i nr. 3.2.

Avføringsprøvene skal samles og blandes grundig, og en delprøve på 25 g skal tas ut til dyrking. Delprøven på 25 gram skal tilsettes i 225 ml bufret peptonvann, som er oppvarmet til romtemperatur. Prøven skal deretter dyrkes etter påvisningsmetoden beskrevet i nr. 3.2.

Dersom det er fastsatt ISO-standarder for klargjøring av relevante prøver for påvisning av salmonella, skal disse anvendes i stedet for bestemmelsene i nr. 3.1.2, 3.1.3 og 3.1.4 om klargjøring av prøver.

Påvisningen av de relevante salmonellaserotypene skal utføres i henhold til standarden EN/ISO 6579–2002/Amd1:2007, «Fôr- og næringsmiddelmikrobiologi – Horisontal metode for påvisning av Salmonella spp. – Endringsblad A1: Tillegg D: Påvisning av Salmonella spp. i avføring fra dyr og i prøver fra primærproduksjonsstadiet».

Når det gjelder sokkeprøver, støvprøver og andre avføringsprøver som er nevnt i nr. 3.1, kan inkubert anrikningsbuljong med bufret peptonvann med sikte på framtidig dyrking samles inn. Inkuber i så fall begge prøvene i bufret peptonvann i samsvar med nr. 3.1.3. Ta 1 ml inkubert buljong fra hver prøve, og bland grundig. Ta deretter 0,1 ml av blandingen og inokuler MSRV-platene (modifisert halvfast Rappaport-Vassiladis-medium).

Prøvene i bufret peptonvann skal ikke rystes, dreies rundt eller beveges på annen måte etter inkuberingen, ettersom dette fører til at hemmende partikler frigjøres og den etterfølgende isoleringen i MSRV begrenses.

Minst ett isolat fra hver positive prøve skal typebestemmes i henhold til Kaufmann-White-skjemaet.

For prøver som er tatt på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak, kan alternative metoder benyttes i stedet for metodene for klargjøring av prøvene, påvisningsmetodene og serotypebestemmelsen fastsatt i nr. 3.1, 3.2 og 3.3 i dette vedlegg, dersom de er validert i samsvar med den nyeste utgaven av EN/ISO 16140/2003.

Det skal garanteres at minst én isolert stamme av de relevante salmonellaserotypene fra prøvetakingen innenfor rammen av offentlig kontroll per hus og per år lagres for mulig framtidig fagtyping eller prøving for antimikrobiell følsomhet ved bruk av de vanlige metodene for kultursamling, som skal sikre at stammene forblir intakte i minst to år. Dersom vedkommende myndighet beslutter det, skal isolater fra prøvetaking foretatt av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak også lagres for dette formål.

dersom forekomsten av de relevante salmonellaserotypene (bortsett fra vaksinestammer) er påvist i en eller flere prøver som er tatt i flokken, også dersom de relevante salmonellaserotypene bare er påvist i støvprøven, eller dersom den bekreftende prøvetakingen innenfor rammen av offentlig kontroll i samsvar med nr. 2.2.2.2 bokstav b) ikke bekrefter påvisningen av de relevante salmonellaserotypene, men antimikrobielle eller bakerieveksthemmende stoffer er påvist i flokken.

Denne regelen får ikke anvendelse i unntakstilfellene nevnt i nr. 2.2.2.2 bokstav c), der det opprinnelige positive resultatet for salmonella fra prøvetakingen på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak ikke ble bekreftet ved prøvetakingen innenfor rammen av offentlig kontroll.

En positiv avlsflokk skal telles bare én gang, uavhengig av hvor ofte de relevante salmonellaserotypene er påvist i denne flokken i løpet av produksjonsperioden eller om prøvetakingen ble utført på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak eller av vedkommende myndighet. Dersom prøvetaking i løpet av produksjonsperioden går over to kalenderår, skal resultatene for hvert år framlegges hver for seg.

en nærmere beskrivelse av valget av metode for prøvetakingen og typen prøver som er tatt, det samlede antallet flokker av voksne avlsdyr på minst 250 fugler som det er tatt prøver av minst én gang i løpet av rapporteringsåret, resultatene av prøvene, herunder det samlede antallet avlsflokker som er positive for enhver type salmonella i medlemsstaten, antallet avlsflokker som er positive for minst én av de relevante salmonellaserotypene, antallet avlsflokker som er positive for hver enkelt salmonellaserotype eller for en uspesifisert salmonella (isolater som ikke kan typebestemmes eller som ikke er serotypebestemt), antallet tilfeller der den opprinnelige positive salmonellaprøven fra prøvetakingen på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak ikke ble bekreftet ved prøvetakingen innenfor rammen av offentlig kontroll, forklaringer av resultatene, særlig når det gjelder unntakstilfeller.

Resultatene og eventuelle ytterligere relevante opplysninger skal tas med i rapporten om tendenser og kilder som fastsatt i artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.