Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

I

I forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) gjøres følgende endringer:

§ 1-2 nytt andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse.

for virksomhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet til havs. for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver. for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.

Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer.

Forskriftens § 4-4, § 10-1, § 10-2, § 10-3, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23, § 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.

Gjeldende andre ledd blir nytt femte ledd.

Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere som bruker arbeidsutstyr som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet i bygge- og anleggsvirksomhet i landbruket som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og register over kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly.

§ 1-4 skal lyde:

arbeidslokaler: rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, atkomstarealer m.m., arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid, arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner, arvestoffskadelige kjemikalier: stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som arvestoffskadelige (mutagene) i mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), stoffblandinger som er sammensatt av ett eller flere av stoffene som nevnt i første strekpunkt, når konsentrasjonen av ett eller flere av stoffene oppfyller de krav til konsentrasjonsgrenser for klassifisering av en stoffblanding som arvestoffskadelig i mutagenkategori 1 eller 2 i henhold til forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, eller Muta. 1A og Muta. 1B i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), asbest: de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest, avløpsanlegg: avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning, beredskapsdykker: dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller nødssituasjon, bergarbeid: alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen, biologiske faktorer: levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker, bruk av arbeidsutstyr: arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold, dekompresjon: tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk, dykkerklokke: et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer, dykkeoperasjon: arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass, dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell sikkerhetsline bundet sammen til en enhet, faresone: ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr, farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse; alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften) eller forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrifter eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften, kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi eller tiltaksverdi for, øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse, fibre: partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1, forplantningsskade: en skade på forplantningsevnen ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet, en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken, forsøksdykking: dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner, grenseverdi: verdien for eksponering som ikke skal overskrides, hengestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau, hånd- og armsignal: bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere, ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, inneslutning av biologiske faktorer: barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø, ioniserende stråling: stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling, kjemikalier: grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke, klatrestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer, klokkeløp i dykking: et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til, kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende i henhold til forskrift av 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Følgende prosesser eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: fremstilling av auramin, arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende. kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling, Ultrafiolett stråling: optisk stråling med bølgelengde i området 100 nm og 400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm), Synlig stråling: optisk stråling med bølgelengde i området mellom 380 nm og 780 nm, Infrarød stråling: optisk stråling med bølgelengde i området mellom 780 nm og 1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000 nm–1 mm), laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon, laserstråling: optisk stråling fra laser, løfte- og stablevogn for gods: gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling, løfteredskap: komponenter eller utstyr som brukes mellom arbeidsutstyr for løfting av hengende last og lasten, eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av arbeidsutstyret for løfting av last, masseforflytningsmaskin: en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster, metningsdykking: dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen, mobilt arbeidsutstyr: tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift, overflateforsynt dykking: dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med pustegasstilførsel fra overflaten, personlig verneutstyr: alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke: alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse nødhjelp- og redningsutstyr selvforsvarsutstyr transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven, redningsdykker: dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv, risiko: en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse, selvforsynt dykking (SCUBA): dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass, sikkerhetsskilting og signalgivning: anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier, smitterisikogruppe: klassifisering av levende biologiske faktorer etter den infeksjonsfare representerer i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1, tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et minimum, trykkperiode i dykking: tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved overflatedekompresjon, varmt arbeid: arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass.

§ 1-5 skal lyde:

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen.

§ 2-1 skal lyde:

Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.

Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon:

Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning (EF) nr. 1907/2006 om REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av.

navn, sammensetning, opplysninger om leverandør, fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, toksikologiske data, risikomomenter, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling.

navn, opplysninger om leverandør, helseskadelige egenskaper/toksikologiske data, opplysninger om smittefare, risikomomenter, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling.

Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen, skal begrunnelsen fremgå av opplysningene i stoffkartoteket.

§ 2-2 første ledd skal lyde:

Stoffkartoteket skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet.

§ 2-3 første ledd skal lyde

Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å sikre trygg håndtering og oppbevaring av kjemikaliene i virksomheten.

§ 2-4 første ledd skal lyde:

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle data- og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.

§ 3-25 fjerde ledd skal lyde:

Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 μmol/l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede.

§ 3-26 skal lyde:

Arbeidstaker som arbeider med bly eller blyforbindelser, skal omplasseres i minimum 3 måneder dersom følgende grenseverdier overskrides:

Kvinnelig arbeidstaker i fertil alder som har blyverdier i blodet større enn 0,75 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 0,5–0,75 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 0,5 μmol/l per liter.

Øvrige arbeidstakere som har verdier større enn 2,0 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 1,5–2,0 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 1,5 μmol/l per liter.

§ 4-2 bokstav d og e oppheves.

asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

§ 4-9 tredje ledd skal lyde:

Dersom det ikke er mulig å redusere eksponeringen for asbestfibre på andre måter, skal arbeidstakerne benytte verneklær og åndedrettsvern i samsvar med § 4-15. Denne løsningen skal ikke være varig, og arbeidstakernes bruk av slikt verneutstyr skal begrenses til det strengt nødvendige. Arbeidsgiveren skal i samråd med arbeidstakerne eller deres representanter sørge for at arbeidstakerne får nødvendige hvilepauser sett i forhold til den fysiske og klimamessige belastningen.

§ 4-10 andre ledd skal lyde:

« Tiltaksverdien for asbesteksponering vil bli overskredet »

§ 4-16 fjerde ledd skal lyde:

Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-10.

§ 6-2 første ledd skal lyde:

For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i samme forskrift.

§ 10-2 sjette ledd skal lyde:

EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.

§ 10-2 syvende ledd oppheves.

§ 10-11 skal lyde:

Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern sett i forhold til den fare det gjelder.

ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal være begrenset til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.

§ 10-13 tredje ledd oppheves.

§ 12-1 skal lyde:

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal drive kontroll- og vedlikeholdsarbeid får nødvendig opplæring.

§ 12-3 tredje ledd skal lyde:

Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgiver påse at det utføres kontroll før det tas i bruk første gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted.

Overskriften til § 14-1 skal lyde:

§ 14-1 . Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoner

§ 14-1 andre ledd skal lyde:

Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

Overskriften til § 14-3 skal lyde:

§ 14-3 . Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner

Overskriften til § 14-4 skal lyde:

§ 14-4 . Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner

§ 17-6 skal lyde:

En kvalifisert person når det gjelder det valgte stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset.

§ 17-30 skal lyde:

Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal disse delene merkes med fareskilt jf. arbeidsplassforskriften kapittel 5 Skilting og merking, og på en egnet måte avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det farlige området.

Kapittel 26 skal lyde:

Før dykkeoperasjoner igangsettes skal arbeidsgiver foreta en kartlegging av de farer og problemer dykkeren kan utsettes for. Dykkeoperasjoner skal deretter risikovurderes, planlegges, og tiltak iverksettes slik at dykkeoperasjonen kan utføres sikkert med hensyn til hvilke farer som oppdraget kan medføre for dykkeren og andre involverte arbeidstakere.

Ved risikovurderingen skal det legges vekt på alle omkringliggende forhold som kan ha betydning for dykkeoperasjonen.

Dykking med selvforsynt svømmedykkerutstyr skal ikke planlegges med dekompresjonsstopp.

Dykking dypere enn 50 meter kan bare foretas som metningsdykking i samsvar med dykkeregelverket for petroleumsvirksomheten til havs.

Ved planlegging av dykkeoperasjoner skal godkjent dykkerlege konsulteres ved behov.

Arbeidsgiver skal på bakgrunn av en risikovurdering utarbeide sikkerhetsprosedyrer for sikker dykking, jf. § 26-1. Prosedyrene skal vise til de dykketabeller og behandlingstabeller som benyttes.

Arbeidsgiver skal sørge for at de arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner har god kjennskap til de prosedyrer som skal nyttes ved dykkingen.

Arbeidsgiver skal utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte bemanning, utstyr og nødprosedyrer samt tiltak som følger av eller kommer i tillegg til nødprosedyrene, herunder bruk av overflatetrykkammer.

Nødprosedyrerfor dykkeoperasjoner skal omfatte de tilfellene hvor det kan oppstå fare eller ulykkessituasjoner, herunder situasjoner som kan oppfattes som kritiske. Nødprosedyrene må omfatte en beskrivelse av den enkeltes oppgaver og plikter i en nødssituasjon.

Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon.

Beredskapsplanen og nødprosedyrene skal gjennomgås regelmessig og holdes oppdatert.

Det skal utarbeides skriftlig arbeidsinstruks for det enkelte arbeidsoppdrag og de forhold dykkeoperasjonen skal utføres under. Instruksen skal blant annet beskrive arbeidsoppdraget, fremgangsmåten for sikker gjennomføring, de spesielle forhold som kan påvirke den aktuelle dykkeoperasjonen, hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes og omfatte de kvalifikasjoner som dykkeren må ha for sikker gjennomføring av oppdraget.

Arbeidsinstrukser skal gjøres kjent for de berørte arbeidstakerne og overleveres i god tid før arbeidet igangsettes.

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkerlege medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, særlig med hensyn til fysiologiske, medisinske og hygieniske faktorer.

Arbeidsgiver skal på grunnlag av risikovurderingen stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte.

Dykkeoppdrag som planlegges med dekompresjonsstopp skal skriftlig meldes til Arbeidstilsynet i god tid før dykkeoperasjonen igangsettes. Om det ikke er mulig å melde fra på forhånd, skal slik melding sendes så snart som mulig.

angivelse av virksomhetens navn og forretningsadresse kontaktperson, med telefonnummer og e-postadresse oppstartstidspunkt, sted og varighet for dykkeoperasjonen en beskrivelse av oppdragets art en bekreftelse om at det vil være trykkammer på dykkestedet.

Når det ikke kan meldes på forhånd, skal dette begrunnes.

Arbeidsgiver som vil utføre forsøksdykking, har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.

angivelse av formålet med dykkeoperasjonen opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført angivelse av sted for dykkeoperasjonen angivelse av når dykkeoperasjonen skal gjennomføres kartlegging av farer og vurdering av risiko, og planer og tiltak for å redusere risikoforholdene en beskrivelse av rutiner som skal etableres for å sikre at dykkeoperasjonen utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter en beskrivelse av arbeidstakernes kvalifikasjoner og det utstyret som planlegges benyttet for å sikre forsvarlig gjennomføring av forsøksdykkeoperasjonen dokumentasjon på gyldig helseerklæring for den som skal oppholde seg under vannflaten eller i økt omgivende trykk erklæring fra arbeidsgiver om at deltakerne i dykkeoperasjonen har nødvendig kompetanse dokumentasjon på at det er etablert kontakt med godkjent dykkerlege som skal være i beredskap under dykkeoperasjonen uttalelse om søknaden fra verneombudet eller, hvis virksomheten ikke har verneombud, en representant for arbeidstakerne erklæring fra arbeidsgiver om at nødvendig førstehjelpsutstyr vil være tilgjengelig erklæring fra arbeidsgiver om at alt utstyr som vil være i bruk under dykkeoperasjonen er kontrollert innen dykkeoperasjonen. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig beredskapsplan for eventuelle ulykkes- og faresituasjoner en samlet oversikt over eventuelle dispensasjonssøknader som er aktuelle ved dykkeoperasjonen godkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

Den som arbeidsgiver setter til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal ha dykkerbevis som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres og ha gyldig helseerklæring.

opplæring, øvelse og instruksjon for å beherske de farer som dykkeoperasjonen kan medføre opplæring i riktig bruk og vedlikehold av dykkeutstyret opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr, inkludert oksygenbehandlingsutstyr helsemessig skikkethet for det aktuelle arbeidet vedkommende skal utføre.

har relevant erfaring som dykker har gjennomført kurs i dykkeledelse eller kan dokumentere tilsvarende kunnskaper kan lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte kan sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt er øvet i bruk av kommunikasjonssystemer.

Dykkeren skal ha dykkerbevis for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon og inneha de kunnskaper som er nødvendige for de aktuelle arbeidsoppgavene.

Beredskapsdykker skal ha dykkerbevis og være kvalifisert for den aktuelle dybden.

Den som skal utføre lineholderfunksjonen skal ha god kunnskap om dykking og den aktuelle dykkeoperasjonen. Lineholderen må kjenne kravene i forskriften her og sikkerhetsprosedyrene. Lineholder skal kjenne linesignalene og kunne anvende dem.

ha samme type dykkerbevis som opplæringen tar sikte på ha minst ett års erfaring fra den aktuelle type dykking være skikket til å utøve instruksjonsarbeid ha grunnleggende kjennskap til gjeldende regelverk ha kunnskap om nødprosedyrer og beredskapstiltak.

Dykkerinstruktører som driver praktisk opplæring ved virksomheter som driver opplæring av fritidsdykkere, skal enten ha dykkerbevis klasse A, eller sikkerhetsopplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere.

Sikkerhetsopplæringen skal kunne dokumenteres.

Arbeidsgiver skal sørge for at den som skal utføre arbeid under vann er kvalifisert for arbeidet. Arbeidsgiver skal påse at dykkere har den nødvendige og spesifikke fagkompetanse som skal til for å utføre arbeid under vann på en sikker måte.

Den som skal utøve redningsdykking skal i tillegg til klasse A ha fagopplæring på minst 2 uker.

Fagkompetansen må kunne dokumenteres skriftlig.

Opplæringen til dykkerbevis klasse A skal gi grunnleggende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne oppholde seg og bevege seg trygt under vann. Opplæringen skal gi grunnlag for å kunne utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meter.

dykketeori dykkefysiologi førstehjelp dekompresjonstabeller kommunikasjonssystemer undervannsfarer risikovurdering innføring i bruk av trykkammer praktisk dykking bruk av dykkerutstyr bruk av vanlig og enkelt arbeidsutstyr vedlikehold og reparasjoner overflateprosedyrer grunnleggende dykkeledelse merking av dykkested.

Opplæringen skal omfatte selvforsynt dykking med luft som pustegass.

For den som kun skal utøve dykking uten dekompresjon i vitenskapelig hensikt, kan kravet om innføring i bruk av trykkammer sløyfes. Kravet om opplæring i bruk av enkelt

arbeidsutstyr under vann kan erstattes av fagopplæring, jf. § 26-19, i det arbeidsutstyr som det enkelte forskningsoppdrag krever.

Opplæringens varighet skal være minst 7 uker.

de farer som dykking ned til 50 meter kan medføre fysiske og medisinske forutsetninger overflateforsynt dykking progresjonsdykking til 50 meter komplikasjoner ved dykkingen bruk av trykkammer bruk av våtklokke bruk av varmtvannsdrakt operasjonelle forhold dykkerutstyr vanlige typer arbeidsutstyr vanlige typer pustegass dykkeledelse.

Opplæringens varighet skal være minst 9 uker.

bevis for nasjonalitet kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i et EØS-land.

For EØS-borger som er lovlig etablert i annen EØS-stat og som skal arbeide midlertidig i Norge med arbeid under vann gjelder forskrift om administrative ordninger § 9-3 med de særregler som følger av forskrift om administrative ordninger § 9-4.

Borgere fra land utenfor EØS-området skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å utøve yrke som dykker og funksjonen som dykkerleder eller beredskapsdykker, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9.

Dykkeoperasjonen skal utføres av minimum en dykkeleder, en dykker, og en beredskapsdykker.

For øvrig må bemanningen stå i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres, og de farer som dykkerne kan utsettes for ved den enkelte dykkeoperasjon.

Når redningsdykkere rykker ut med helikopter, kan bemanningen reduseres til to redningsdykkere når det er nødvendig på grunn av plassforholdene i helikopteret. En av redningsdykkerne skal pekes ut som dykkerleder. Det forutsettes at lineholderfunksjonen ivaretas av kompetent mannskap på helikopteret.

Unntatt fra kravet i første ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører). Det skal minst være to instruktører til stede ved den praktiske opplæringen. Bemanningen skal alltid stå i forhold til de farer som instruktørene kan utsettes for i forbindelse med opplæringen. Vurderingen av hva som er forsvarlig bemanning skal kunne dokumenteres. Når to eller flere instruktører er i vannet samtidig, skal én pekes ut som dykkeleder.

Arbeidsgiver skal påse at dykkerleder og øvrige deltakere i dykkeoperasjonen er skikket til de oppgaver de settes til.

lede dykkeoperasjonen påse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse til og gjennomføring av dykkeoperasjonen sørge for kommunikasjon med dykkeren til enhver tid ha oversikt over lengden av dykkerslangen som er i vann sørge for loggføring av dykkeoperasjonen lede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege. avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsette sørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr

delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon.

Alle forhold og utstyr som brukes ved dykkeoperasjoner skal være underlagt overvåking når dykking pågår. Det skal særlig legges vekt på kontinuerlig overvåking av dykkere under vann.

Når det foregår dykkeoperasjoner skal dykkerstedet markeres.

Dykking og opphold i dykkingen skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking.

Det skal være trykkammer på dykkestedet klar til bruk ved dykking med dekompresjonsstopp.

Når risikovurderingen tilsier det, skal trykkammer være tilgjengelig innen rimelig tid ved dykking uten dekompresjonsstopp.

Ved valg av trykkammer skal det legges vekt på dykkerarbeidets varighet og omfang.

Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge behersker.

Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26-25 tredje ledd, skal det være talekommunikasjon mellom dykkerne og lineholder.

I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes line, med mindre dette reduserer sikkerheten. Det skal det være avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene.

I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv.

For alle typer pusteutstyr som benyttes ved dykking, skal hver dykker ha tilstrekkelig med pustegass slik at dykkeren kommer seg til en sikker plass.

dato dykkested arbeidsoppdragets art og omfang navn på deltakere og oppgavefordelingen dybde og dykkeprofil for hver dykker gassblanding (hvis annet enn luft) eventuelle uønskete hendelser/avvik.

Ovennevnte opplysninger skal oppbevares i 10 år. Opplysningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, og den enkelte dykker.

organisasjonsplan for virksomheten som viser hvordan dykkevirksomheten er organisert den enkeltes plikter knyttet til dykkeaktiviteten sikkerhetsprosedyrer beredskapsplaner, inkludert nødprosedyrer arbeidsinstrukser prosedyrer for rapportering av ulykker de dykketabeller og behandlingstabeller som nyttes loggføring av dykkeoperasjonen vedlikeholdsrutiner for dykkerutstyret og føring av kontrollbok.

Arbeidsgiver skal påse at dykkerutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet med tilstrekkelig holdbarhet og funksjonalitet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse ved bruken av utstyret, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan medføre helseskade på kort eller lang sikt.

Alt utstyr som bæres av dykkeren skal være i henhold til eksisterende internasjonale, europeiske eller nasjonale standarder dersom slike finnes.

Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at dykkerutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne, egner seg for dykkeoperasjonen og er tilpasset formålet.

Dykkerutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører dykkeoperasjonen.

Livline og innfestinger skal tåle de belastninger som den kan bli utsatt for og ha tilstrekkelig styrke til at dykkeren kan løftes opp av vannet. Det samme gjelder dykkeslangen dersom den benyttes som livline.

Ved overflateforsynte dykkeoperasjoner skal det være utstyr (dykkepanel) for å forsyne dykkeren med pustegass i alle forutsigbare situasjoner. Dykkepanelet skal ha en utforming som gir god oversikt og hindrer feiloperering.

Pustegassen skal ha korrekt sammensetning, temperatur og gjennomstrømningens hastighet og mengde.

Kommunikasjonsutstyr skal være utformet slik at det virker under alle forhold, og slik at den som overvåker dykkingen tydelig kan høre at dykkeren puster og snakker.

Talekommunikasjonen skal være avskjermet for støy, interferens og annen forstyrrelse.

Arbeidsgiver skal påse at trykkammer, trykkammerpanel og røropplegg er konstruert slik at kammeret gir fullt forsvarlig vern av arbeidstakerne ved dekompresjon eller behandling av trykkfallssyke. Trykkammeret skal være utformet og innredet for formålet.

Arbeids- og dykkerutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og kontroll.

Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres regelmessig renhold av dykkesystemet og det personlige dykkerutstyret.

Arbeidsgiver skal ved gjennomføringen av dykkeoperasjoner rette seg etter de bruksanvisninger som produsenter eller andre har utarbeidet for bruk av utstyr, forholdene de kan brukes under og begrensninger i bruken.

Arbeidsgiver skal også sørge for at produsentens bruksanvisninger følges ved renhold og vedlikehold av arbeids- og dykkerutstyret.

Helseerklæring skal utstedes av godkjent dykkerlege. Slik helseerklæring er gyldig i ett år.

Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller helsefarer ved dykkeoperasjoner, skal ikke benyttes til slikt arbeid.

Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse når arbeidsgiveren eller dykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for dykkerens helse eller evnen til å ivareta egen og andres sikkerhet.

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeren kan bli undergitt trykkeksponering i en eventuell nødssituasjon. Behandling av trykkfallsyke i et trykkammer skal begynne så snart som mulig.

Arbeidsgiver skal sørge for at det er førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig. I tillegg skal oksygenbehandlingsutstyr være tilgjengelig på dykkestedet.

Hvis flere dykkevirksomheter skal utføre et dykkeoppdrag i fellesskap, skal de utpeke én hovedbedrift som skal samordne de plikter og tiltak som følger av denne forskrift. Det skal dokumenteres skriftlig hvilken hovedbedrift som er utpekt.

§ 27-3 sjette ledd skal lyde:

Arbeidsplasser for bergarbeid under jord skal være anlagt, drevet, utstyrt og vedlikeholdt på en slik måte at arbeidstakerne kan arbeide og ferdes der med minimal risiko.

§ 27-7 andre ledd skal lyde:

Før arbeidet begynner eller gjenopptas, skal overdeknings- og brytningsfronter over anleggssteder eller ferdselsveier undersøkes for løs masse eller løse steiner. Dersom det er nødvendig, skal det foretas rensking av veggene.

§ 31-5 blir ny § 31-4, og nummereringen av § 31-6 til § 31-8 endres tilsvarende.

§ 32-2 skal lyde:

De dykkersertifikater som er gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking gir fortsatt adgang til den dykking som sertifikatet er utstedt for.

Gjeldende § 32-2 blir ny § 32-3.

II

Endringene trer i kraft 1. januar 2013.

Rettelser

Det som er rettet er satt i kursiv. Feilen gjelder trykt hefte 15/2012 s. 2614.

§ 26-3 andre ledd første punktum skal lyde:

Nødprosedyrer for dykkeoperasjoner skal omfatte de tilfellene hvor det kan oppstå fare eller ulykkessituasjoner, herunder situasjoner som kan oppfattes som kritiske.