Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om utførelse av arbeid, psykososialt arbeidsmiljø, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav

Forskrift om utførelse av arbeid

forskrift/2011-12-06-1357·391 paragrafer·Sist endret 5. juni 2026·Utforsk grafen
I kraft 2013-01-01Kunngjort 2011-12-28Sist endret ved forskrift/2026-06-05-1020
HjemmelDeleg. av myndighet etter arbeidsmiljøloven til Direktoratet for arbeidstilsynet§ 1-2Arbeidsmiljøloven§ 1-3Arbeidsmiljøloven§ 1-4Arbeidsmiljøloven§ 1-6Arbeidsmiljøloven§ 18-1Arbeidsmiljøloven§ 2-2Arbeidsmiljøloven§ 3-1Arbeidsmiljøloven§ 3-2Arbeidsmiljøloven§ 4-2Arbeidsmiljøloven§ 4-3Arbeidsmiljøloven§ 4-4Arbeidsmiljøloven§ 4-5Arbeidsmiljøloven

Formål

Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse. Formålet med forskriftens andre del er å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Innhold391 paragrafer

Del 1. : Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Formål

Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse. Formålet med forskriftens andre del er å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Denne forskriften skal sikre at arbeid og bruk av utstyr skjer på en forsvarlig måte. Målet er å beskytte arbeidstakeres liv og helse, inkludert et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 1-2

Virkeområde

Forskriften gjelder for utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav til arbeidsutstyret. Forskriftens andre del gjelder organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet med hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet. Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse. Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke: a) for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver b) for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet. Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer. Forskriftens § 4-4, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4, § 25-1 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23, § 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs. Forskriften gjelder for Svalbard: a) unntatt bestemmelsene i § 10-1 til § 10-3 og kapittel 13, b) med mindre annet følger av forskrift 18. januar 1993 nr. 33 om kullgruvene på Svalbard.

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder for utførelse av arbeid, bruk av utstyr og det psykososiale arbeidsmiljøet. Den beskriver også hvem og hva som er unntatt fra reglene, inkludert spesielle regler for petroleumsvirksomhet og Svalbard.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 10 jan 2022 nr. 37 (i kraft 15 jan 2022), 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-4Forskrift om utførelse av arbeid § 13-1Forskrift om utførelse av arbeid § 13-2Forskrift om utførelse av arbeid § 13-3

§ 1-3

Hvem forskriften retter seg mot

Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført. Forskriftens bestemmelser skal også, der de er relevante, gjennomføres av: a) Verneombud og arbeidsmiljøutvalg b) Familiebruk i landbruket c) Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere -) som bruker arbeidsutstyr -) som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet -) i bygge- og anleggsvirksomhet -) i landbruket -) som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk -) som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse -) som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly. Bestemmelsene i kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, gjelder ikke: a) vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet b) tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen utøves i tjenesten c) forskere og helsepersonell som arbeider i trykkammer.

Arbeidsgiver har hovedansvaret for at reglene i forskriften blir fulgt. Bestemmelsene gjelder også for verneombud, arbeidsmiljøutvalg, familiebruk i landbruket og visse virksomheter uten ansatte. Enkelte grupper er fritatt fra reglene om arbeid under vann eller økt trykk.AI

Endret 9. april 2024 · i kraft 5. april 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806, 10 mai 2022 nr. 820, 5 april 2024 nr. 574.
§ 1-4

Definisjoner:

I denne forskriften menes med: 1) arbeidslokaler: rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, atkomstarealer m.m., 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid, 3) arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner, 4) asbest: de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest, 5) avløpsanlegg: avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning, 6) beredskapsdykker: dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller nødssituasjon, 7) bergarbeid: alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen, 8) biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator 9) biologiske faktorer: mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Med mikroorganismer menes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale. Med cellekultur menes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer. 10) bruk av arbeidsutstyr: arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold, 11) dekompresjon: tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk, 12) dykkerklokke: et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer, 13) dykkeoperasjon: arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass, 14) dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell livline bundet sammen til en enhet, 15) elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz, 16) faresone: ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr, 17) farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse; -) alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften. -) kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for, -) øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse. 18) fibre: partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1, 19) forplantningsskade: -) en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet, -) en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken, 20) forplantningsskadelig stoff: Stoff eller stoffblanding som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I. 21) forplantningsskadelig stoff uten nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som ikke har et sikkert eksponeringsnivå og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I. 22) forplantningsskadelig stoff med nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som har et sikkert eksponeringsnivå, der eksponering under dette nivået ikke innebærer noen risiko for arbeidstakers helse, og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I. 23) forsøksdykking: dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner, 24) gravearbeid: graving av grøfter, sjakter og andre gravegroper i jordmasser, 25) grenseverdi: verdien for eksponering som ikke skal overskrides, 26) hengestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau, 27) hånd- og armsignal: bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere, 28) ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, 29) inneslutning av biologiske faktorer: barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø, 30) ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm, 31) kjemikalier: grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke, 32) klatrestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer, 33) klokkeløp i dykking: et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til, 34) kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser, stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende: -) fremstilling av auramin, -) arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, -) arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, -) fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, -) arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, -) eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess, -) arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren, -) arbeid som involverer eksponering for dieseleksos. Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende. 35) kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling, Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm), Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm, Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000nm–1mm), 36) laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon, 37) laserstråling: optisk stråling fra laser, 38) løfte- og stablevogn for gods: gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling, 39) løfteredskap: komponenter eller utstyr som ikke er påmontert maskinen og som gjør det mulig å gripe lasten, og som er plassert enten mellom maskinen og lasten eller på selve lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten, 40) masseforflytningsmaskin: en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster, 41) metningsdykking: dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen, 42) mobilt arbeidsutstyr: tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift, 43) mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg I. 44) overflateforsynt dykking: dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med pustegasstilførsel fra overflaten, 45) personlig verneutstyr: alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke: -) alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse -) nødhjelp- og redningsutstyr -) selvforsvarsutstyr -) transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer -) personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven, 46) redningsdykker: dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv, 47) risiko: en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse, 48) selvforsynt dykking (SCUBA): dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass, 49) sikkerhetsskilting og signalgivning: anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier, 50) spisse eller skarpe gjenstander: gjenstander som kan skjære, stikke og forårsake skader og/eller infeksjoner, 51) smitterisikogruppe: klassifisering av levende biologiske faktorer etter den infeksjonsfare representerer i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1, 52) tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et minimum, 53) trykkperiode i dykking: tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved overflatedekompresjon, 54) varmt arbeid: arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 18 juni 2013 nr. 658, 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806, 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022), 10 mai 2022 nr. 820, 5 april 2024 nr. 574, 5 juni 2026 nr. 1020.

Se ogsåForskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1referert av 1 →

§ 1-5

Dispensasjon

Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen.

Enkelte tilsyn kan gi fritak fra reglene i forskriften. Dette krever at det er særlige grunner til det, at det er trygt for helse og sikkerhet, og at det ikke bryter med EØS-avtalen.AI

Endret 27. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2018 nr. 2185 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1 →

Del 2. : Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Kapittel 1A. Generelle bestemmelser

§ 1A-1

Fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er blant annet a) uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet b) emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker c) arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet d) støtte og hjelp i arbeidet e) mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten f) trakassering, herunder seksuell trakassering g) vold og trusler h) selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet.

Arbeidsgiver plikter å organisere og planlegge arbeidet slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Dette skal sikre arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 1A-2

Kartlegging og risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten

Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort og lang sikt. Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko. Kartleggingen og risikovurderingen skal a) foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter b) tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse c) gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten d) dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere risikoen for at det psykososiale arbeidsmiljøet kan skade ansattes helse, sikkerhet eller velferd. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med ansatte, tilpasses bedriften og gjøres regelmessig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 1A-3

Tiltak

På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Arbeidsgiver må lage planer og gjennomføre tiltak for å fjerne eller minske risiko basert på risikovurderinger. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med ansatte og deres representanter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 1A-4

Informasjon og opplæring

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og deres representanter får nødvendig informasjon om risikofaktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og om iverksatte tiltak og rutiner. Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Arbeidsgiver plikter å gi ansatte informasjon om psykososiale risikofaktorer og hvilke tiltak som er gjort. Arbeidsgiver skal også sørge for nødvendig opplæring og instruksjon for at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være forsvarlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 1A-5

Arbeidstakerens medvirkningsplikt

Arbeidstakeren skal medvirke i virksomhetens arbeid for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3.

Ansatte plikter å bidra til at arbeidsmiljøet på jobben er psykososialt forsvarlig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 2-3

Kapittel 2A. Særlige bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden

§ 2A-1

Trakassering og annen utilbørlig opptreden

Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Med trakassering menes i denne forskrift handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Arbeid skal legges opp slik at ansatte ikke opplever trakassering, seksuell trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Trakassering er handlinger eller uttalelser som er ment å være eller virker krenkende, skremmende eller ydmykende.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 2A-2

Kartlegging og vurdering av risiko for å bli utsatt for trakassering

Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forholdene som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg. I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til a) hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført b) hvor, når og i hvilke situasjoner trakassering kan skje c) effekten av allerede iverksatte tiltak. Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Arbeidsgiver skal undersøke og vurdere risikoen for at ansatte blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden på jobb. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med de ansatte og deres representanter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 2A-3

Tiltak mot trakassering

På grunnlag av risikovurderingen, skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakere utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Arbeidsgiver skal lage planer og gjennomføre tiltak for å hindre trakassering og annen utilbørlig opptreden på arbeidsplassen. Dette skal gjøres basert på risikovurderinger og i samarbeid med de ansatte og deres representanter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 2A-4

Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden får nødvendig oppfølging med hensyn til belastningen som trakasseringen kan ha medført.

Arbeidsgiver har plikt til å følge opp ansatte som har opplevd trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Dette skal gjøres for å håndtere belastningen situasjonen har medført for den ansatte.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 3A. Særlige bestemmelser om vold og trusler

§ 3A-1

Vold og trusler

Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne, så langt det er mulig, beskyttes mot vold og trusler. Vold og trusler kan være av for eksempel fysisk, verbal eller digital karakter.

Arbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at ansatte så langt som mulig er beskyttet mot vold og trusler. Dette gjelder uavhengig av om volden og truslene er fysiske, verbale eller digitale.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 3A-2

Kartlegging og vurdering av risiko for vold og trusler

Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forhold som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg. I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til a) hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført b) hvordan arbeidslokalene og tekniske løsninger er utformet c) hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler d) hvordan arbeidstiden er plassert og organisert e) alenearbeid f) bemanning g) kompetanse h) effekten av allerede iverksatte tiltak. Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakernes og deres representanter.

Arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere risiko for at ansatte utsettes for vold og trusler. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 3A-3

Tiltak mot vold og trusler

På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for, så langt det er mulig, å fjerne eller redusere risikoen for vold og trusler. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidsgiveren skal vurdere tiltak knyttet til blant annet a) organisering av arbeidet b) utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen c) systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr, for eksempel alarmutstyr d) muligheter for å tilkalle hjelp e) bemanning, inkludert bruk av alenearbeid.

Arbeidsgiver skal lage planer og iverksette tiltak for å fjerne eller redusere risikoen for vold og trusler. Dette skal gjøres i samarbeid med ansatte og deres representanter basert på en risikovurdering.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 3A-4

Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trusler

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter får nødvendig informasjon om a) risikofaktorer knyttet til vold og trusler b) iverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler c) rutiner for varsling og rapportering av vold og trusler.

Arbeidsgiver plikter å gi ansatte og deres representanter nødvendig informasjon om risiko for vold og trusler. Dette inkluderer informasjon om risikofaktorer, forebyggende tiltak og rutiner for varsling og rapportering.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 3A-5

Opplæring ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler

Ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler, skal arbeidsgiveren sørge for å gi arbeidstakerne nødvendig opplæring og øvelse i a) forebygging og håndtering av vold og trusler b) bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr. Arbeidsgiveren skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas og tilpasses vesentlige endringer i risikovurderingen og ellers når det er nødvendig.

Arbeidsgiver skal gi nødvendig opplæring og øvelse til ansatte som risikerer å bli utsatt for vold og trusler. Dette gjelder forebygging, håndtering og bruk av sikkerhetsutstyr. Opplæringen skal gjentas og tilpasses når det er nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).
§ 3A-6

Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for vold eller trusler

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for vold og trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.

Arbeidsgiver plikter å gi nødvendig oppfølging til ansatte som har opplevd vold eller trusler. Denne oppfølgingen skal dekke både fysiske og psykiske belastninger etter hendelsen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

Del 3. : Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer

Kapittel 2. Stoffkartotek

§ 2-1

Krav om stoffkartotek

Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten. Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon: Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning (EF) nr. 1907/2006 om REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften). Gruppe 2) For farlige kjemikalier som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal det foreligge et informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger: a) navn, b) sammensetning, c) opplysninger om leverandør, d) fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, e) toksikologiske data, f) risikomomenter, g) forebyggende vernetiltak og h) førstehjelpsbehandling. Gruppe 3) For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger: a) navn, b) opplysninger om leverandør, c) helseskadelige egenskaper/toksikologiske data, d) opplysninger om smittefare, e) risikomomenter, f) forebyggende vernetiltak og g) førstehjelpsbehandling. Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen, skal begrunnelsen fremgå av opplysningene i stoffkartoteket.

Arbeidsgiver må ha et stoffkartotek for alle farlige kjemikalier og biologisk materiale som kan være helseskadelige. Oversikten skal være på plass før stoffene brukes, lagres eller produseres i virksomheten.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

referert av 2 →

§ 2-2

Stoffkartotekets utforming

Stoffkartoteket kan være etablert elektronisk og/eller foreligge i en papirutgave, og skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet. Informasjonen skal være gitt på norsk og være kortfattet og lett forståelig. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere som ikke behersker norsk, får tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket. Arbeidsgiver har plikt til å ajourføre opplysninger når det foreligger endringer, avdekking av helseskadelige forhold o.l. som er vesentlige for å forebygge helseskader.

Bedrifter skal ha et stoffkartotek over kjemikalier som er lett å søke i, enten digitalt eller på papir. Informasjonen skal være på norsk og enkel å forstå, og må oppdateres når nye helseskadelige forhold blir kjent.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).
§ 2-3

Bruk av opplysningene i stoffkartoteket

Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å sikre trygg håndtering og oppbevaring av kjemikaliene i virksomheten. Når arbeidsgiver skal kartlegge risiko, sette i verk vernetiltak og/eller utarbeide arbeidsinstrukser, skal opplysningene i stoffkartoteket brukes.

Arbeidsgiver plikter å bruke stoffkartoteket for å sikre at kjemikalier håndteres og oppbevares trygt. Opplysningene i kartoteket skal ligge til grunn for risikovurderinger, vernetiltak og arbeidsinstrukser.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 2-4

Adgang til stoffkartoteket

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted. Arbeidstakerne skal også ha tilfredsstillende adgang til stoffkartotek som er elektronisk. Verneombudet skal ha tilgang til stoffkartoteket som gjelder eget verneområde. Hovedverneombudet skal ha tilgang til det komplette stoffkartoteket for virksomheten.

Arbeidsgiver skal sørge for at ansatte har enkel tilgang til stoffkartoteket med informasjon om kjemikalier. Sikkerhetsdatablad skal være tilgjengelige på arbeidsstedet. Verneombud skal ha tilgang til kartoteket for sitt område, mens hovedverneombudet skal ha tilgang til alt.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

Kapittel 3. Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse

§ 3-1

Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) kjemikalienes farlige egenskaper, b) leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet, c) forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer, d) mengden og bruksmåten av kjemikalier, e) om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig, f) antall arbeidstakere som antas å bli eksponert, g) eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier, h) grenseverdier, i) effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak, j) konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser og k) skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker. Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes. For enhver midlertidig arbeidsplass skal det foretas en ny risikovurdering.

Arbeidsgiver skal ha oversikt over kjemikalier på arbeidsplassen og vurdere om disse utgjør en risiko for helse og sikkerhet. Denne vurderingen skal dokumenteres og tas på nytt for midlertidige arbeidsplasser.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806.

referert av 2 →

§ 3-2

Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering

Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsmiljøet overvåkes ved regelmessige målinger. Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Kartleggingen og målingen skal dokumenteres. Dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig å foreta målinger av asbestfibre i luften på arbeidsplassen for å sikre at grenseverdien overholdes, skal det måles i regelmessige intervaller i ulike driftsfaser i representative og realistiske situasjoner hvor arbeidstakerne kan utsettes for asbeststøv. Fibertelling skal utføres ved elektronmikroskopi eller etter en annen metode som gir tilsvarende eller mer nøyaktige resultater.

Arbeidsgiver må gjennomføre og dokumentere regelmessige målinger av forurensning i luften dersom det ikke kan dokumenteres at nivået er forsvarlig. Målinger skal også skje ved endringer i virksomheten som kan øke eksponeringen. Ved fare for asbest skal det måles i representative situasjoner med nøyaktige metoder.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 1 →

§ 3-3

Måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren

Ved lukkede anlegg for polymerisering av det kreftfremkallende stoffet vinylkloridmonomer skal det, i tillegg til alminnelige krav til målinger brukes en kontinuerlig eller permanent periodisk målemetode.

I lukkede anlegg hvor det brukes vinylkloridmonomer, må det gjennomføres kontinuerlige eller permanente periodiske målinger i luften. Dette kommer i tillegg til de vanlige kravene til målinger.AI

referert av 1 →

§ 3-4

Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får opplæring om: a) de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene, b) bruk av stoffkartoteket, c) den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne, d) riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes, e) nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet og f) håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå. Ved arbeid med risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier skal opplæring gjentas regelmessig. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal inneha tilsvarende kunnskap.

Arbeidsgiver må gi ansatte og verneombudet opplæring i bruk av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dette inkluderer informasjon om risiko, verneutstyr og hva man gjør i nødsituasjoner. Ved spesielt farlige kjemikalier skal opplæringen gjentas regelmessig.AI

Endret 9. april 2024 · i kraft 5. april 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 april 2024 nr. 574.
§ 3-5

Informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får løpende informasjon om: a) de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene b) den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne c) riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes d) nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet e) håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå f) stoffkartotek. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon.

Arbeidsgiver plikter å gi ansatte og verneombud jevnlig informasjon om farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dette inkluderer risiko, riktig bruk av utstyr, vernetiltak og håndtering av nødsituasjoner.AI

§ 3-6

Informasjon til arbeidstakerne om resultatene av måling av forurensing i arbeidsatmosfæren

Når det gjennomføres regelmessige målinger av forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren i henhold til § 3-2 og § 3-3, skal berørte arbeidstakere og deres representanter informeres om måleresultatene. Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelsen av grenseverdien for forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren.

Arbeidstakere og deres representanter skal få informasjon om resultatene fra regelmessige målinger av kjemikalier i luften på arbeidsplassen. Ved overskridelse av grenseverdiene skal informasjonen gis straks.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806.

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 3-2Forskrift om utførelse av arbeid § 3-3

§ 3-7

Oppbevaring og håndtering av kjemikalier

Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås.

Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte. Dette er for å hindre helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker.AI

§ 3-8

Tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier

Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå, ved å: a) utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres, b) stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til reparasjon, vedlikehold og renhold, c) begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum, d) begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum, e) begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet, f) iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak. Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette følgende tiltak, i prioritert rekkefølge: a) utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, og benytte hensiktsmessig utstyr og materialer, b) iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon, c) iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når eksponering ikke kan unngås på andre måter.

Arbeidsgiver plikter å fjerne eller redusere helse- og sikkerhetsrisiko fra kjemikalier til et forsvarlig nivå. Dette skal skje gjennom tilrettelagt arbeid, begrensning av eksponering og mengde kjemikalier, samt hygiene- og vernetiltak.AI

§ 3-9

Tiltak mot helseskadelige kjemikalier ved reparasjon, vedlikehold og renhold

Hvis det ved reparasjon, vedlikehold og renhold er risiko for eksponering for kjemikalier som kan medføre helseskade, skal det settes i verk tiltak som reduserer eksponeringen til et minimum. Arbeidsgiver skal sørge for at eksponeringen ikke er vedvarende, og at den for hver enkelt arbeidstaker blir så lav som mulig.

Ved reparasjon, vedlikehold og renhold skal det iverksettes tiltak for å minimere eksponering for helseskadelige kjemikalier. Arbeidsgiver må sørge for at eksponeringen ikke er vedvarende og holdes så lav som mulig for hver enkelt ansatt.AI

§ 3-10

Tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier

I prioritert rekkefølge skal arbeidsgiver sørge for at: a) det ikke forekommer antennbare konsentrasjoner av brannfarlige kjemikalier i arbeidsatmosfæren eller farlige mengder av reaktive kjemikalier på arbeidsplassen, eller at det ikke forekommer tennkilder som kan forårsake brann eller eksplosjon, eller andre forhold som kan medføre at reaktive kjemikalier kan føre til farlige situasjoner. b) arbeidstaker ikke blir skadet dersom brann eller eksplosjon oppstår, eller som følge av andre farlige situasjoner som kan forårsakes av reaktive kjemikalier.

Arbeidsgiver skal prioritere å hindre at brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier skaper farlige situasjoner. Dersom en ulykke likevel skjer, skal tiltak være på plass for at arbeidstaker ikke blir skadet.AI

§ 3-11

Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige Kjemikalier

Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og prosesser i samsvar med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1, skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå. Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet. Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier. Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier.

Ved bruk av kjemikalier som kan gi kreft, genetiske skader eller påvirke forplantningsevnen, skal det brukes lukkede systemer eller beholdere. Områder med slike kjemikalier skal være avstengt med skilting, og kun nødvendig personell har adgang.AI

Endret 9. april 2024 · i kraft 5. april 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2015 nr. 806, 5 april 2024 nr. 574.

Se ogsåForskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 første ledd

§ 3-12

Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren bruker egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig. Arbeidstaker skal også være beskyttet mot hudeksponering ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater. Arbeidsgiver skal sørge for at det ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel.

Arbeidsgiver må sørge for at ansatte bruker egnet åndedrettsvern når arbeid frigjør isocyanater, med mindre det er effektiv ventilasjon. Ansatte skal også beskyttes mot hudkontakt. Ved sprøyting med isocyanater er det krav om åndedrettsvern med frisklufttilførsel.AI

§ 3-13

Arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier

Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten er fullt forsvarlig merket på norsk med kjemikaliets navn, farepiktogram og faresetninger. I særlige tilfeller kan farepiktogram og faresetning utelates.

Arbeidsgiver må sørge for at beholdere med farlige kjemikalier er merket på norsk. Merkingen skal inneholde navnet på kjemikaliet, farepiktogram og faresetninger, med mindre det er særlige tilfeller der piktogram og faresetninger kan utelates.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806.
§ 3-14

Sand og annet blåsemiddel

Sand og annet blåsemiddel som skal brukes til sandblåsing skal være i samsvar med kravene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

Sand og andre midler som brukes til sandblåsing skal følge bestemte krav til tiltaks- og grenseverdier.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 3-15

Beredskapsplan for nødssituasjoner ved arbeid med kjemikalier

På bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødssituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal arbeidsgiver utarbeide en beredskapsplan for slike ulykker, skader eller nødssituasjoner. Beredskapsplanen skal gjøres kjent for og være tilgjengelig for arbeidstakerne, verneombudet og relevante eksterne rednings- og nødtjenester. Det skal foretas jevnlige øvelser i henhold til beredskapsplanen. Dersom en ulykke, skade eller nødssituasjon oppstår, skal beredskapsplanen iverksettes umiddelbart og arbeidstakerne skal straks varsles. Kun de arbeidstakerne som skal utføre reparasjonsarbeidet og annet nødvendig arbeid, skal gis adgang til det berørte området. Arbeidstakerne skal være utstyrt med nødvendig personlig verneutstyr. Eksterne rednings- og nødtjenester skal gis informasjon om de særlige farer som kan oppstå.

Arbeidsgiver skal lage en beredskapsplan dersom farlige kjemikalier kan føre til ulykker eller nødssituasjoner. Planen skal være kjent for ansatte og nødetater, og det skal gjennomføres jevnlige øvelser. Ved en hendelse skal planen brukes straks og nødvendig verneutstyr brukes.AI

§ 3-16

Håndtering av farlig avfall

Avfall som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal samles i lukkede beholdere som er tydelig merket. Slikt avfall skal destrueres på fullt forsvarlig måte eller leveres til godkjent mottak for farlig avfall.

Avfall med kjemikalier som kan gi kreft eller endre arvestoff skal oppbevares i lukkede og tydelig merkede beholdere. Avfallet må destrueres på en forsvarlig måte eller leveres til et godkjent mottak for farlig avfall.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806.
§ 3-17

Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier

Når arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal arbeidsgiver sørge for at det blir satt i verk tiltak for å sikre at: a) arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, b) arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk, c) arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15, d) privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap, e) arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset, f) beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket, g) arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem, h) det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet. Omkostninger i forbindelse med tiltak i denne bestemmelsen skal ikke belastes arbeidstaker.

Arbeidsgiver skal iverksette hygienetiltak når ansatte jobber med kjemikalier som kan være kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige. Dette inkluderer krav til tøy, vask og forbud mot mat og drikke i forurensede lokaler. Kostnadene skal ikke betales av arbeidstaker.AI

Endret 9. april 2024 · i kraft 5. april 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2015 nr. 806, 5 april 2024 nr. 574.
§ 3-18

Krav til vedlikehold og rengjøring av arbeidsutstyr ved håndtering av kjemikalier

Arbeidsutstyr som benyttes ved håndtering av kjemikalier skal vedlikeholdes og rengjøres slik at det ikke oppstår risiko for helseskade, brann eller eksplosjon. Ventilasjonen skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan medføre helsebelastning.

Utstyr som brukes med kjemikalier må holdes ved like og rengjøres for å hindre helseskade, brann eller eksplosjon. Ventilasjon skal måles og registreres jevnlig hvis feil kan føre til helsebelastning.AI

§ 3-19

Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier

Produksjon, fremstilling eller bruk av følgende kreftfremkallende kjemikalier er forbudt: a) 2-naftylamin og salt av 2-naftylamin (CAS-nr. 91-59-8) b) 4-aminobifenyl og salt av 4-aminobifenyl (CAS-nr. 92-67-1) c) benzidin og salt av benzidin (CAS-nr. 92-87-5) d) 4-nitrobifenyl (CAS-nr. 92-93-3). Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom det kjemiske stoffet er tilstede i et stoff eller i en stoffblanding som forurensning eller biprodukt eller som del av avfallsstoff, forutsatt at konsentrasjonen ikke er høyere enn 0,1 vektprosent. Forbudet i første ledd gjelder heller ikke dersom kjemikaliene: a) anvendes i vitenskapelig forsknings- og forsøksøyemed, her medregnet analyser b) inngår i arbeidsoperasjoner som har til formål å fjerne kjemikalier som er biprodukter eller avfallsprodukter c) benyttes i produksjon av de forbudte kjemikaliene som er nevnt i første ledd som mellomprodukter og ved slik bruk av dem. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker ikke blir eksponert for stoffer som nevnt i første ledd ved tiltak som sikrer at produksjonen og bruken av stoffene finner sted i et lukket system der stoffene ikke kan fjernes, med mindre det er nødvendig for å kontrollere prosessen eller vedlikeholde systemet.

Det er forbudt å produsere, fremstille eller bruke bestemte kreftfremkallende kjemikalier. Forbudet gjelder ikke ved lav konsentrasjon som forurensning, i forskning, ved fjerning av avfall eller som mellomprodukter. Ved tillatt bruk skal systemene være lukket for å hindre eksponering.AI

§ 3-20

Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalier

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade. Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade. Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles.

Arbeidsgiver må sørge for helseundersøkelser når arbeidstakere utsettes for farlige kjemikalier som kan gi helseskade. Undersøkelsene skal avdekke sykdom og danne grunnlag for forebyggende tiltak. De skal gjennomføres før oppstart og deretter regelmessig.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 3-21

Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse ved eksponering for kjemikalier

Dersom helseundersøkelsen påviser sykdom eller annen helseeffekt som legen mener kan skyldes eksponering for farlige kjemikalier på arbeidsplassen, eller dersom den biologiske grenseverdien for bly er overskredet, skal arbeidsgiver: a) revidere risikovurderingen som er utarbeidet i henhold til § 3-1, b) iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid med farlige kjemikalier til et fullt forsvarlig nivå, c) gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på liknende måte.

Hvis en helseundersøkelse viser sykdom eller helseeffekter fra kjemikalier på jobb, eller blyverdier er for høye, må arbeidsgiver handle. Arbeidsgiver skal da oppdatere risikovurderingen, redusere risikoen og tilby helseundersøkelse til andre i samme situasjon.AI

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 3-1

§ 3-22

Omplassering av arbeidstaker utsatt for kjemikalier

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kjemikalier, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

Arbeidsgiver skal etter muligheten flytte ansatte til andre oppgaver i bedriften hvis kjemikalier utgjør en helsefare. Dette gjelder når omplassering er nødvendig for å ivareta arbeidstakerens helse.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018

referert av 1 →

§ 3-23

Helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker

Personer som skal utføre røyk- eller kjemikaliedykking skal gjennomgå en helseundersøkelse som skal omfatte klinisk undersøkelse av alle relevante forhold, inkludert tester for fysisk kapasitet. Arbeidsgiver skal sørge for at helseundersøkelsen foretas regelmessig. Arbeidsgiver kan kreve at røyk- eller kjemikaliedykker skal gjennomgå ny helseundersøkelse hvis arbeidsgiveren eller røyk- eller kjemikaliedykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for funksjonsevnen som røyk- eller kjemikaliedykker.

Personer som jobber som røyk- eller kjemikaliedykker må gjennomgå helseundersøkelser. Undersøkelsene skal skje regelmessig og inkludere tester av fysisk kapasitet. Ny undersøkelse kan kreves ved helsesvikt.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (2)

referert av 2 →

§ 3-24

Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere

En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid.

Arbeidstakere som gjennom en helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke utføre dette arbeidet. De skal i stedet settes til annet arbeid.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 3-25

Helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelser

Arbeidstaker som skal arbeide med bly og blyforbindelser, skal gjennomgå helseundersøkelse før arbeidstakeren settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse og måling av blyinnholdet i blodet. Måling av blyinnholdet i blod skal utføres hver 3. måned. Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 μmol/l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede. Hvis arbeidstaker har så høye verdier av bly i blodet at det er nødvendig med omplassering, jf. § 3-22, skal arbeidstakeren undersøkes av lege. Det skal også foretas helseundersøkelse av arbeidstakerne dersom eksponeringen for blykonsentrasjon i luft overstiger grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 samt de biologiske grenseverdier i § 5-2. Arbeidstakere som har fått dispensasjon i henhold til § 1-5 skal ha regelmessig helseundersøkelse, minst hvert 3. år, så lenge dispensasjonen varer.

Personer som skal jobbe med bly og blyforbindelser må gjennomgå en helseundersøkelse før oppstart. Dette innebærer klinisk undersøkelse og måling av bly i blodet. Det er fastsatt regler for hvor ofte slike kontroller skal utføres.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 3-22Forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1Forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-2Forskrift om utførelse av arbeid § 1-5

§ 3-26

Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser

Arbeidstaker som arbeider med bly eller blyforbindelser, skal omplasseres i minimum 3 måneder dersom følgende grenseverdier overskrides: Kvinnelig arbeidstaker i fertil alder som har blyverdier i blodet større enn 0,75 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 0,5–0,75 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 0,5 μmol/l per liter. Øvrige arbeidstakere som har verdier større enn 2,0 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 1,5–2,0 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 1,5 μmol/l per liter.

Ansatte som jobber med bly eller blyforbindelser skal flyttes til andre oppgaver dersom visse grenseverdier for bly i blodet overskrides. Omplasseringen skal vare i minst 3 måneder og fortsette til verdiene er sunket under fastsatte nivåer.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 3-27

Særlige krav om helsemessig skikkethet for røyk- eller kjemikaliedykker

Arbeidsgiver skal bare nytte personer til røyk- eller kjemikaliedykking som ved helseundersøkelse er funnet helsemessig skikket til arbeidet.

Arbeidsgiver kan bare bruke personer til røyk- eller kjemikaliedykking dersom de er funnet helsemessig skikket gjennom en helseundersøkelse.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

Kapittel 4. Asbestarbeid

§ 4-1

Forbud mot asbest og asbestholdig materiale

Ny bruk og gjenbruk av asbest er forbudt. Håndtering av eksisterende asbest og asbestholdig materiale er forbudt med mindre annet følger av § 4-2.

Det er forbudt å bruke asbest i nye prosjekter eller gjenbruke det. Det er også forbudt å håndtere asbest som allerede finnes, med mindre det er spesielle unntak.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-2referert av 1 →

§ 4-2

Unntak fra forbud om arbeid med asbest

Unntatt fra forbudet i § 4-1 andre ledd er a) arbeid som en virksomhet på forhånd har fått tillatelse til å utføre fra Arbeidstilsynet etter § 4-4, b) bryting og bearbeiding av bergarter som inneholder høyst 1 vektprosent asbest, c) prøvetaking og analysering for å fastslå om et bestemt materiale inneholder asbest, d) mottak og håndtering av forsvarlig emballert asbestholdig avfall på godkjente avfallsmottak og deponier, e) håndtering av asbestholdig materiale som ikke innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv.

Det er i utgangspunktet forbudt å arbeide med asbest, men det finnes visse unntak. Dette gjelder blant annet arbeid med tillatelse fra Arbeidstilsynet, prøvetaking og håndtering av avfall eller materialer uten risiko for asbeststøv.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-1Forskrift om utførelse av arbeid § 4-4referert av 1 →

§ 4-3

Kartlegging av bygninger før rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid

Før oppstart av rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på bygninger som kan inneholde asbestholdige materialer skal arbeidsgiver ta alle nødvendige skritt for å identifisere asbestholdige materialer. Plikten til å identifisere asbestholdige materialer kommer i tillegg til plikten til å kartlegge og vurdere risiko for eksponering for støv med asbestfiber som følger av § 3-1. Arbeidsgiver skal innhente informasjon fra eier av bygningen, andre arbeidsgivere og fra andre kilder, inkludert relevante registre. Hvis det etter undersøkelsene er usikkert om bygget inneholder asbest, skal arbeidsgiver sørge for en undersøkelse utført av en kvalifisert fagperson. Arbeidet kan ikke starte før resultatet av undersøkelsen foreligger. Arbeidsgiveren skal dele informasjon fra undersøkelsen med andre virksomheter som skal utføre arbeid i bygget. Pliktene i denne paragrafen gjelder så langt de passer også ved rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på andre konstruksjoner som kan inneholde asbest.

Arbeidsgiver må sjekke om det finnes asbest i bygninger før rivning, reparasjon eller vedlikehold starter. Hvis det er usikkert, må en fagperson undersøke dette før arbeidet begynner. Informasjonen skal deles med andre firmaer som skal jobbe i bygget.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 3-1

§ 4-4

Tillatelse fra Arbeidstilsynet til arbeid med asbest

Virksomheter som skal håndtere asbestholdig materiale slik at det innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv, skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Kravet om tillatelse gjelder også slikt arbeid der det er mistanke om asbestholdig materiale. Arbeidstilsynet kan utstede følgende tillatelser: a) Tillatelse begrenset til enklere arbeid med asbest b) Tillatelse begrenset til utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest c) Tillatelse begrenset til utvendig arbeid med asbest d) Tillatelse til innvendig og utvendig arbeid med asbest. Tillatelser kan gis med en varighet på inntil tre år. Søknad om slik tillatelse skal inneholde opplysninger om a) hvordan arbeidet vil bli organisert, b) hvilke metoder som skal benyttes, c) hvilke vernetiltak som vil bli iverksatt, d) opplæring av arbeidstakerne, og vedlegges individuelle kursbevis, e) erklæring fra arbeidsgiver som bekrefter at arbeidstakeren er funnet skikket av lege til å arbeide med asbest, f) virksomhetens erfaring med slikt arbeid. Instruksen i henhold til § 4-15 skal vedlegges søknaden og være dekkende for den typen arbeid det søkes tillatelse til å utføre. Før søknaden sendes til Arbeidstilsynet, skal verneombud, arbeidsmiljøutvalget og bedriftshelsetjenesten ved den virksomheten som skal foreta arbeidet bli forelagt søknaden til uttalelse. Dersom en virksomhet som har fått tillatelse til å arbeide med asbest ikke utfører arbeidet forsvarlig, eller på annen måte handler i strid med forskriften, kan Arbeidstilsynet trekke tillatelsen tilbake. Arbeidstilsynet skal føre et offentlig register over virksomheter med tillatelse til å arbeide med asbest.

Virksomheter må ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å jobbe med asbest eller materiale der det er mistanke om asbest. Tillatelsen kan gis for ulike typer arbeid og gjelder i maksimalt tre år. Arbeidstilsynet kan trekke tillatelsen hvis arbeidet ikke utføres forsvarlig.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-15referert av 3 →

§ 4-5

Hovedregel om fjerning av asbest. Vilkår for reparasjon. Forbud mot innbygging

Ved håndtering av asbest, skal asbestholdig materiale som hovedregel fjernes. Reparasjon av asbestholdig materiale er bare tillatt dersom alle følgende vilkår er oppfylt: -) Fjerning er ikke teknisk mulig. -) Det gjøres ikke inngrep i det asbestholdige materialet. -) Reparasjonen skjer ved innkapsling eller forsegling som totalt forhindrer spredning av asbestfibre. Innbygging av asbestholdig materiale er ikke tillatt.

Asbestholdig materiale skal som hovedregel fjernes. Reparasjon er kun lov dersom fjerning er teknisk umulig, det ikke gjøres inngrep i materialet, og det forsegles helt. Det er forbudt å bygge inn asbest.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 april 2021 nr. 1163, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-6

Melding om arbeid med asbest til Arbeidstilsynet

Arbeidsgiveren som har fått tillatelse til å arbeide med asbest etter § 4-4 skal sende melding til Arbeidstilsynet om arbeid med asbest eller asbestholdig materiale. Meldingen skal sendes i god tid og senest en uke før arbeidet påbegynnes. Meldingen skal minst inneholde en kortfattet oversikt over a) arbeidsstedets beliggenhet og, hvis det er relevant, de spesifikke områdene hvor arbeidet skal utføres, b) typer og mengder asbest og asbestholdig materiale som skal håndteres, c) aktiviteter og metoder som inngår i arbeidet, blant annet med hensyn til beskyttelse og rengjøring av arbeidstakere, avfallshåndtering og, der det er relevant, luftutskiftning ved arbeid som foregår innendørs, d) antall berørte arbeidstakere, en liste over hvilke arbeidstakere som trolig vil delta i arbeidet på det angitte stedet, arbeidstakernes individuelle kursbevis og dato for den seneste undersøkelsen av arbeidstakernes helsetilstand i henhold til § 4-21, e) dato for arbeidets igangsettelse og arbeidets varighet, f) tiltak som er iverksatt for å begrense arbeidstakernes eksponering for asbest, inkludert en redegjørelse for utstyret som skal brukes. Det skal benyttes skjema fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstakerne og deres representanter skal ha tilgang til meldingen. Dersom det er sannsynlig at endringer i arbeidsforholdene vil føre til en vesentlig økning i eksponeringen for støv med asbestfibre, skal arbeidsgiveren sende inn en ny melding. I akutte situasjoner kan virksomheten gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig. Godkjente avfallsmottak og deponier som mottar asbestholdig avfall som ikke er forsvarlig emballert kan gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig.

Arbeidsgiver må melde fra til Arbeidstilsynet før arbeid med asbest starter. Meldingen skal inneholde detaljer om stedet, metodene, utstyret og hvem som skal utføre jobben. Ansatte skal ha tilgang til denne meldingen.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-4Forskrift om utførelse av arbeid § 4-21

§ 4-7

Plikt til å sørge for opplæring i arbeid med asbest

Arbeidsgiver kan kun bruke personer som har gjennomført opplæring i arbeid med asbest og mottatt kursbevis til å arbeide med asbest eller asbestholdig materiale. Kursbeviset skal være lett tilgjengelig på stedet der arbeidet utføres. Arbeidstakere som skal utføre enklere arbeid med asbest, må gjennomføre a) grunnopplæring i arbeid med asbest og b) asbestopplæring for enklere arbeid med asbest. Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest, må gjennomføre a) grunnopplæring i arbeid med asbest og b) opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest eller opplæring i utvendig arbeid med asbest. Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med asbest, må gjennomføre a) grunnopplæring i arbeid med asbest og b) opplæring i utvendig arbeid med asbest. Arbeidstakere som skal utføre innvendig arbeid med asbest, må gjennomføre a) grunnopplæring i arbeid med asbest, b) opplæring i utvendig arbeid med asbest og c) opplæring i innvendig arbeid med asbest. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne deltar på oppfriskningskurs i asbestarbeid minst hvert tredje år. I tillegg skal arbeidsgiver sørge for å løpende oppdatere arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest, når dette er nødvendig for å sikre arbeidstakerne et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Utgiftene til opplæringen skal betales av arbeidsgiveren. Opplæringen skal gis av personer med tilstrekkelig kompetanse. Arbeidsgiver skal informere verneombud, tillitsvalgte og eventuelle andre representanter for arbeidstakerne om innholdet i opplæringen.

Arbeidsgiver kan bare bruke personer med riktig opplæring og kursbevis til arbeid med asbest. Det kreves ulike typer kurs avhengig av om arbeidet er enkelt, utvendig eller innvendig. Arbeidsgiver betaler for opplæringen og skal sørge for oppfriskningskurs.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 1 →

§ 4-8

Grunnopplæring i arbeid med asbest

Grunnopplæring i arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal være lett forståelig og gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om forebygging og sikkerhet, særlig når det gjelder a) asbestens egenskaper og helseeffekter, herunder faren ved kombinasjonen av røyking og asbesteksponering, b) produkt- eller materialtyper som kan antas å inneholde asbest, c) arbeidsaktiviteter som kan medføre eksponering for asbest, og betydningen av forebyggende kontrolltiltak for å redusere eksponeringen, d) hvorfor det er nødvendig å kontrollmåle luften, og hva grenseverdien for asbeststøv er i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 og vedlegg I, e) sikker arbeidspraksis og tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser, slik som klargjøring av arbeidsplassen, valg av arbeidsmetoder, planlegging av arbeidsflyten, sikkert arbeidsutstyr, ventilasjon og prosessavsug, prøvetaking, kontrolltiltak og regelmessige pauser, f) sikkert verneutstyr, formålet med åndedrettsvern og riktig valg av åndedrettsvern, åndedrettsvernets begrensinger og riktig bruk av det, g) nødprosedyrer, h) prosedyre for fullstendig rengjøring, i) avfallshåndtering, j) krav om helseundersøkelse etter § 4-21, k) gjeldende regelverk om håndtering av asbest. Grunnopplæringen kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen. Grunnopplæringen skal avsluttes med en kunnskapstest som deltakerne skal gjennomføre individuelt. Testen skal som et minimum sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper om hvordan de skal beskytte seg selv under arbeidet, og om tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser. Testen må bestås for at opplæringen skal være godkjent. For deltakere som skal gjennomføre videre opplæring som nevnt i §§ 4-9 til 4-12, kan testen gjennomføres etter siste opplæringsdag.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 juli 2020 nr. 1490, endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1Forskrift om utførelse av arbeid § 4-21Forskrift om utførelse av arbeid § 4-9Forskrift om utførelse av arbeid § 4-12

§ 4-9

Opplæring for enklere arbeid med asbest

Opplæring i enklere arbeid med asbest skal inneholde minst én time undervisning, og skal være tilpasset arbeidsoppgavene som skal utføres. Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte a) at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og b) kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.).

Personer som utfører enklere arbeid med asbest skal ha opplæring tilpasset oppgavene. Opplæringen må inneholde undervisning og praktiske øvelser i bruk og kontroll av verneutstyr og åndedrettsvern.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-11), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-8), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 1 →

§ 4-10

Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest

Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest skal inneholde minst én time undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig sanering av vann- og avløpsrør på en sikker måte. Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte a) at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og b) kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.).

Arbeidstakere som skal jobbe utvendig med vann- og avløpsrør som inneholder asbest, må få nødvendig opplæring. Dette inkluderer både teori og praktiske øvelser for å kunne utføre arbeidet på en sikker måte.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-12), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-9), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-11

Opplæring i utvendig arbeid med asbest

Opplæring i utvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig asbestsanering på en sikker måte. Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte a) at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern, b) kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.) og c) bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre.

Arbeidere som skal utføre utvendig arbeid med asbest må ha opplæring med minst seks timer undervisning. Opplæringen skal inneholde både teori og praktiske øvelser for å sikre at arbeidet utføres på en sikker måte.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-13), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-10), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-12

Opplæring i innvendig arbeid med asbest

Opplæring i innvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre innvendig asbestsanering på en sikker måte. Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte a) at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern, b) kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.), c) bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre, d) øvelse i å etablere og forsegle saneringsområdet, e) bygging av sluse og f) opprettelse av undertrykk og kontroll av undertrykket.

Arbeidstakere som skal utføre innvendig asbestsanering må ha opplæring som inneholder både teori og praksis. Opplæringen skal vare i minst seks timer og sikre at arbeidet utføres på en sikker måte.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-14), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-11), 15 april 2021 nr. 1163, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 1 →

§ 4-13

Oppfriskningskurs i asbestarbeid

Oppfriskningskurs i asbestarbeid skal vare minst tre undervisningstimer. Oppfriskningskurset kan tilsvare grunnopplæringen, eller være et eget kurs som særlig oppdaterer arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest. Oppfriskningskurset kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen.

Arbeidstakere som jobber med asbest skal ha et oppfriskningskurs på minst tre undervisningstimer. Kurset kan være likt grunnopplæringen eller handle om ny teknologi og metoder. Det kan gjennomføres digitalt dersom det er god kommunikasjon i sanntid.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-15), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-12), 15 april 2021 nr. 1163, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-14

Kursbevis etter opplæring

Den som har deltatt på opplæring, skal motta et kursbevis som viser a) datoen for opplæringen, b) varigheten av opplæringen, c) innholdet i opplæringen, d) hvilket språk opplæringen ble gitt på, e) bekreftelse på at kunnskapstesten er bestått og f) navnet, kvalifikasjonen og kontaktinformasjonen til instruktøren og/eller institusjonen som gir opplæringen. Kursbevis for arbeid med asbest kan bare utstedes til den som har bestått en individuell kunnskapstest.

Personer som har fullført opplæring i asbestarbeid skal få et kursbevis. Beviset må inneholde spesifikk informasjon om opplæringen og instruktøren. Det kreves at man består en individuell kunnskapstest for å få utstedt beviset.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-16), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-13), 15 april 2021 nr. 1163, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-15

Instruks for håndtering av asbestholdig materiale

Arbeidsgiveren skal utarbeide skriftlig instruks for håndtering av asbestholdig materiale og vern mot støv med asbestfiber, før arbeidet igangsettes. Instruksen skal være tilpasset de konkrete arbeidsoppgavene. Instruksen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og på et språk arbeidstakerne forstår. Instruksen skal, i den grad det er relevant, inneholde opplysninger om a) varsling og informasjon til andre arbeidstakere eller andre som kan bli berørt av arbeidet med asbest, b) avsperring og skilting av saneringsstedet, c) etablering og skilting av vaskested og garderobe, d) nødvendig avskjerming og forsegling av ventilasjonsanlegg, ventiler mv. for å hindre spredning av asbeststøv, e) etablering og kontroll av undertrykk ved innvendig sanering, f) type åndedrettsvern, annet personlig verneutstyr samt arbeidsklær som skal benyttes, g) nødvendig kontroll av åndedrettsvern før bruk, h) personlige hygienetiltak, inkludert skifterutiner for arbeidsklær og hvilke krav til dusjing som gjelder, i) saneringsteknikk, j) verktøy som er tillatt brukt, eventuelt verktøy som er forbudt å bruke, k) rengjøring av utstyr og annet som kan være forurenset av asbest før det tas ut til ren sone, l) pakking, emballering, merking og deponering av asbestavfall, m) teknikker og metoder for opprydding, rengjøring og etterkontroll, n) godkjenning og nedrigging av saneringsområde og o) forbud mot røyking.

Arbeidsgiver må lage en skriftlig instruks for arbeid med asbest før oppstart. Instruksen skal være tilpasset oppgavene, lett tilgjengelig og skrevet på et språk de ansatte forstår.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 feb 2014 nr. 207, 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-17), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-14), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 1 →

§ 4-16

Tiltak for å redusere eksponering for støv med asbestfiber

Arbeidstakernes eksponering for støv med asbestfiber skal reduseres til et minimum, særlig gjennom følgende tiltak: a) Antall arbeidstakere som blir eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber skal begrenses mest mulig. b) Håndtering av asbest og asbestholdig materiale skal foregå i et avstengt område atskilt fra øvrig virksomhet. c) Arbeidsprosessene skal være utformet slik at det ikke dannes asbeststøv eller, dersom dette ikke er mulig, være utformet slik at asbeststøvet ikke virvles opp og spres. Dersom det er nødvendig for å hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene ved innendørs håndtering av asbest eller asbestholdig materiale, skal det opprettes undertrykksone med sluseinngang. Opprettet undertrykk skal dokumenteres. d) Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Avsuget luft fra mobil støvsuger som brukes for opptak av asbestholdig støv kan allikevel føres tilbake dersom denne luften er renset slik at minst 99,95 % av respirabelt asbeststøv avskilles. Filter i mobile støvsugere og undertrykksvifter må som minimum oppfylle kravene til Hepafilter klasse H13 i standarden NS-EN 1822-1 eller tilsvarende. e) Alle lokaler og alt utstyr som brukes ved behandling av asbest, skal kunne rengjøres og vedlikeholdes regelmessig og effektivt. f) Asbest eller asbestholdige materialer som avgir asbeststøv, skal lagres og transporteres i egnet lukket emballasje som gir tilstrekkelig sikkerhet mot knusing og rifter med mer. g) Asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-17

Stans av arbeid

Arbeidsgiver skal stanse arbeidet umiddelbart dersom a) arbeidstaker blir eksponert for konsentrasjoner av asbestfiber over grenseverdien, eller b) det er grunn til å tro at tidligere uoppdaget asbest har blitt påvirket slik at det er dannet asbeststøv. Arbeidet kan ikke gjenopptas før kilden til asbeststøvet er identifisert og det er iverksatt passende tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.

Arbeidsgiver må stoppe asbestarbeid med en gang hvis fibernivået overstiger grenseverdien eller hvis asbeststøv er dannet. Arbeidet kan ikke starte igjen før kilden er funnet og tiltak er tatt for et trygt miljø.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-18

Sikkerhetsskilt om arbeid med asbest

Områder hvor det arbeides med asbest eller asbestholdig materiale, skal være tydelig merket med «Asbest – adgang forbudt for uvedkommende».

Områder der det utføres arbeid med asbest eller materiale som inneholder asbest, skal være tydelig merket. Skiltet skal informere om at adgangen er forbudt for uvedkommende.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 2 →

§ 4-19

Røykeforbud ved arbeid med asbest

Røyking er ikke tillatt på områder hvor asbest eller asbestholdig materiale håndteres.

Det er forbudt å røyke på områder der det jobbes med asbest eller materiale som inneholder asbest.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-20

Krav til legeerklæring for å kunne arbeide med asbest

Arbeidsgiveren kan bare sette arbeidstakere som har legeerklæring på at arbeidstakeren er skikket, til å arbeide med asbest.

Arbeidsgiver kan bare la ansatte jobbe med asbest dersom de har en legeerklæring som bekrefter at de er skikket for arbeidet.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).
§ 4-21

Helseundersøkelse av arbeidstakere før de utsettes for støv med asbestfiber

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber, gjennomgår egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier før arbeidet starter. Legen avgjør om arbeidstakeren kan arbeide med asbest, og skal utstede en erklæring som viser om arbeidstakeren er skikket eller ikke. Helseundersøkelsen skal som minimum inneholde en samtale med kompetent lege om yrkes- og sykdomshistorie og en klinisk undersøkelse av lunger og luftveier. Personer med kroniske sykdommer i lunger, luftveier eller hjertet, skal normalt ikke anses som skikket til arbeid der de vil kunne bli eksponert for støv med asbestfiber. Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet. Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakeren ha skriftlig orientering om dette. Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakere som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.

Arbeidstakere som skal jobbe med asbest må gjennomgå en helseundersøkelse av lunger og luftveier før oppstart. En lege avgjør om personen er skikket for arbeidet. Undersøkelser skal gjentas regelmessig, og arbeidsgiver betaler utgifter som ikke dekkes av folketrygden.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 3 →

§ 4-22

Informasjonsplikt og krav til helseundersøkelse av arbeidstakere som har blitt tilfeldig utsatt for støv med asbestfiber

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt tilfeldig eksponert for støv med asbestfiber får informasjon om hva slags risiko eksponeringen innebærer. Hvis eksponeringen har vært av en slik art at den er forbundet med risiko for å utvikle sykdom som skyldes langvarig eksponering for asbest, skal arbeidsgiveren sørge for at arbeidstakeren gjennomgår en egnet helseundersøkelse. Vurderingen av om det er behov for helseundersøkelse skal gjøres i samråd med lege. Legen avgjør omfanget av helseundersøkelsen og om det er behov for oppfølging av den tilfeldig eksponerte. Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakere som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.

Arbeidsgiver skal informere ansatte som tilfeldig har blitt utsatt for asbeststøv om risikoen dette innebærer. Ved risiko for sykdom skal arbeidsgiver sørge for helseundersøkelse i samråd med lege. Arbeidsgiver betaler utgifter som ikke dekkes av folketrygden.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 1 →

§ 4-23

Fjerning av asbest før rivningsarbeid

Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes og det skal utføres etterkontroll i henhold til § 4-26 før annet rivningsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivningsarbeid påbegynnes.

Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes og kontrolleres før annet rivningsarbeid starter. Dette gjelder ikke dersom det er mindre risiko for arbeidstakerne ved å la materialene være før rivningen.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-26

§ 4-24

Verneklær og åndedrettsvern

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne bruker tettsluttende verneklær med hette, og godkjent åndedrettsvern. Det skal kontrolleres at åndedrettsvernet er tilpasset den enkelte arbeidstaker. Ved bruk av åndedrettsvern skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakerne gis tilstrekkelige og jevnlige pauser. Verneklærne skal være laget av støvavstøtende materiale og ikke ha lommer e.l. Verneklærne skal tas av før arbeidsområdet forlates. Verneklær og arbeidstøy skal ikke tas med hjem. Arbeidsgiveren skal sørge for et spesielt rom for verneklær, atskilt fra arbeidstøy og andre klær. Rommet skal merkes i henhold til § 4-18. Engangsverneklær skal kastes etter hver arbeidsøkt. Verneklær som kan brukes flere ganger, og åndedrettsvern skal rengjøres etter hver arbeidsøkt. Arbeidsgiveren skal sørge for vask av verneklær og arbeidstøy. Verneklær skal ikke vaskes sammen med andre klær. Brukte verneklær skal legges i spesielle plastsekker merket «Forurenset av asbest» før de sendes til et vaskeri som er utstyrt for dette formålet.

Arbeidsgiver må stille med godkjent åndedrettsvern og tettsluttende verneklær ved asbestarbeid. Klærne skal være støvavstøtende, vaskes separat og ikke tas med hjem. Arbeidstakerne skal ha jevnlige pauser når de bruker åndedrettsvern.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-18

§ 4-25

Vaskested og dusjing ved arbeid med asbest

Det skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann ved arbeid med asbest. Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt med mindre risikovurderingen viser at eksponeringen for støv med asbestfibre holdes på et forsvarlig lavt nivå. Arbeidsgiveren skal uansett instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter endt arbeidsdag. Tid som brukes til vask og skift skal inngå i arbeidstiden. Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-18.

Ved arbeid med asbest skal det være tilgang til vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann. Arbeidstakere skal som hovedregel dusje etter hver arbeidsøkt og alltid etter endt arbeidsdag. Tid brukt til vask og skift regnes som arbeidstid.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-18

§ 4-26

Kontroll etter asbestarbeid

Etter at arbeidet er utført, og før annen aktivitet kan starte, skal virksomheten iverksette nødvendig kontroll av at støv med asbestfiber er fjernet. Etter asbestarbeid i innvendig saneringssone med undertrykk og sluseinngang skal en person med måleteknisk kompetanse ta luftprøver. Prøven skal tas umiddelbart etter at støvet i saneringssonen har blitt virvlet opp. Ved fjerning av porøst asbestholdig materiale, og ved fjerning av mer enn 20 m2 ikke-porøst asbestholdig materiale, skal prøven tas av en person som ikke har deltatt i arbeidet med fjerning av asbest. Konsentrasjonen av asbestfibre i luften skal ikke overskride 0,002 fibre per cm3. Fibre tynnere enn 0,2 µm skal ikke telles. Resultatet av etterkontrollen skal dokumenteres. Kontrollen skal gjennomføres etter fullstendig rengjøring og mens området fortsatt er avstengt fra omgivelsene. Dersom det er opprettet undertrykk, skal dette opprettholdes under etterkontrollen.

Virksomheter må kontrollere at asbeststøv er fjernet før andre aktiviteter kan starte. Ved visse typer arbeid skal luftprøver tas av kompetente personer, og resultatet skal dokumenteres. Kontrollen skal skje mens området er avstengt.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

referert av 1 →

§ 4-27

Overgangsbestemmelse om godkjenning av tidligere opplæring i arbeid med asbest

Opplæring i asbest som er fullført i tråd med regelverket for opplæring som gjaldt før 21. desember 2025, gir fortsatt adgang til den typen arbeid som den fullførte opplæringen gjaldt. De som har gjennomført opplæring i tråd med regelverket for opplæring som gjaldt før 21. desember 2025, må gjennomføre oppfriskningskurs minst hvert tredje år i tråd med kravet i § 4-7 sjette ledd. Fristen på tre år regnes fra siste fullførte opplæring.

Opplæring i asbest fullført før 21. desember 2025 er fortsatt gyldig for det arbeidet opplæringen gjaldt. De som har slik opplæring, må ta oppfriskningskurs minst hvert tredje år.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-7

Kapittel 5. Varmt arbeid

§ 5-1

Risikovurdering ved arbeid hvor det nyttes eller utvikles varme ved utførelse av arbeid (varmt arbeid)

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av varmt arbeid og ved innkjøp av utstyr, vurdere risiko ved alle påvirkninger som kan føre til helseskader hos arbeidstaker. Arbeidsgiver skal skaffe seg kunnskap om hvilke stoffer som kan forurense arbeidsatmosfæren fra tilsettmaterialer, grunnmaterialer, overflatebehandling, oksydasjonshindrende midler og gasser. På arbeidsplasser som ikke er beregnet for varmt arbeid, skal risikoen for brann og eksplosjon vurderes når det skal benyttes utstyr som kan frembringe varme eller gnister.

Arbeidsgiver må vurdere risiko for helseskader ved planlegging og utføring av varmt arbeid. Det skal undersøkes hvilke stoffer som kan forurense luften. Ved bruk av varmt utstyr på steder som ikke er laget for dette, skal risikoen for brann og eksplosjon vurderes.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 5-2

Kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid

I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid, skal arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan medføre forurensning av arbeidsatmosfæren jf. § 5-1. Kartleggingen skal også omfatte overflatebehandling, tilsatsmateriale, rengjøring m.m. som kan bidra til forurensning jf. § 5-5.

Arbeidsgiver må undersøke hvilke arbeidsoppgaver som kan føre til forurensning av luften når det utføres varmt arbeid. Dette inkluderer også bruk av rengjøringsmidler, overflatebehandling og tilsatsmateriale.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 5-1Forskrift om utførelse av arbeid § 5-5

§ 5-3

Opplæring i varmt arbeid

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid, og verneombudet får opplæring i a) arbeidsmetoder b) bruk av arbeidsutstyr c) bruk av personlig verneutstyr.

Arbeidsgiver skal sørge for at ansatte som utfører varmt arbeid, samt verneombudet, får opplæring. Opplæringen skal omhandle arbeidsmetoder, bruk av utstyr og personlig verneutstyr.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 5-4

Informasjon om risikoen ved varmt arbeid

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid og verneombudet får løpende informasjon om a) helsefarer og ulykkesrisiko b) nødvendige vernetiltak c) resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren d) hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er satt i verk.

Arbeidsgiver plikter å gi arbeidstakere og verneombudet jevnlig informasjon om risiko, helsefarer og sikkerhetstiltak ved varmt arbeid. Dette inkluderer også resultater fra målinger i arbeidsatmosfæren.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 5-5

Planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeid

Arbeidsgiver skal planlegge arbeidsoperasjoner hvor det nyttes varme (varmt arbeid). Ved planleggingen skal man i størst mulig grad unngå arbeid i trange rom eller situasjoner hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig ventilasjon. Varmt arbeid skal ikke utføres i rom hvor det finnes damper av klorerte løsemidler. Overflatebehandling, arbeidsmetoder, tilsettmateriale, rengjøring m.m. skal velges slik at luftforurensningen, så langt det er praktisk mulig, reduseres. Det må dokumenteres at slike forhold er vurdert som grunnlag for nødvendige tiltak, herunder valg av verneutstyr. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid er vernet mot skadelig stråling, farlig elektrisk spenning, sprut mv.

Arbeidsgiver må planlegge arbeid som involverer varme for å begrense risiko. Det er forbudt å utføre varmt arbeid i rom med damper fra klorerte løsemidler. Tiltak for å redusere luftforurensning og beskytte arbeidere mot stråling, strøm og sprut skal dokumenteres.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-3).

referert av 1 →

§ 5-6

Iverksetting av tiltak mot brann- og eksplosjonsfare ved varmt arbeid og iverksettelse av tiltak

Før det igangsettes varmt arbeid i eller på beholdere, tanker, rørledning eller lignende som inneholder, eller har inneholdt brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer, skal det iverksettes tiltak for å unngå brann eller eksplosjon. Alt brennbart materiale i nærheten av arbeidsplassen skal fjernes eller skjermes med varmeresistent materiale. Gassflasker skal alltid være plassert og sikret på forsvarlig måte slik at de ikke utsettes for utilsiktet oppvarming og slik at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Gassflasker skal være plassert slik at de lett kan bringes i sikkerhet hvis det oppstår brann eller eksplosjon. Strømkildens nettspenning skal koples fra og all gass skal stenges av ved avsluttet arbeid.

Det skal tas grep for å hindre brann og eksplosjon før det utføres varmt arbeid i beholdere, tanker eller rørledninger som har inneholdt farlige stoffer. Brennbart materiale må fjernes eller skjermes, og gassflasker må sikres forsvarlig. Strøm og gass skal stenges av etter arbeidet.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-4).
§ 5-7

Krav til utstyr ved varmt arbeid

Det skal kun benyttes utstyr som er fullt forsvarlig og egnet for arbeidsoperasjoner ved varmt arbeid. Utstyr som ikke fungerer tilfredsstillende, skal skiftes ut eller repareres omgående. Alt utstyr for oksygen skal holdes fritt for olje og fett. Sveise-/skjærebrenner, sveise-/sprøytepistol, elektrodeholder og kabler skal plasseres forsvarlig. Slanger og armatur skal kontrolleres før bruk for eventuell lekkasje.

Utstyr som brukes til varmt arbeid må være trygt og egnet. Defekt utstyr skal repareres eller byttes med en gang. Det stilles spesifikke krav til renslighet for oksygenutstyr, plassering av verktøy og kontroll av lekkasjer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-5).
§ 5-8

Sikring mot brann og eksplosjon i gassutstyr

For å sikre mot brann og eksplosjon i gassutstyr, skal arbeidsgiver påse at det benyttes følgende utstyr ved sveising, termisk skjæring, lodding og termisk sprøyting: -) brenner som er utstyrt med retursperreventil på alle innløp mellom håndtak og slange -) regulator for oksygen som er utstyrt med tilbakeslagssikring -) regulator for brenngass som er utstyrt med tilbakeslagssikring -) gasslanger og slangekoplinger som er spesielt beregnet til formålet -) materiale i armatur og rørledning for acetylen som ikke inneholder mer enn 70 % kobber.

Arbeidsgiver må sørge for at spesifikt sikkerhetsutstyr brukes ved arbeid med sveising, lodding og termisk skjæring og sprøyting. Dette er for å hindre brann og eksplosjon i gassutstyret.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-6).

Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer

§ 6-1

Risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer

Arbeidsgiver skal for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Kan aktiviteten medføre fare for deres helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. På dette grunnlag skal arbeidsgiver risikovurdere forholdene. Risikovurderingen skal foretas på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger, herunder særlig: -) hvilke biologiske faktorer som kan forekomme, -) hvilke giftige (toksiske), allergiske eller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til, -) hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorer er plassert i, -) opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorer som arbeidstakerne kan pådra seg i forbindelse med arbeidet, enten av smittsom (infeksiøs), allergisk eller toksisk art, -) anbefalinger fra ansvarlig myndighet om at det bør iverksettes spesielle verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne når de eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i sitt arbeidsmiljø, -) sannsynligheten for at arbeidstakere kan få helseskade av de biologiske faktorene, -) kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid og -) fare for skade eller infeksjon fra biologiske faktorer som følge av håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

Arbeidsgiver plikter å vurdere om arbeidstakere kan utsettes for biologiske faktorer som kan skade helse eller sikkerhet. Hvis det er fare, skal eksponeringen kartlegges og det skal gjøres en risikovurdering basert på tilgjengelig informasjon.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2013 nr. 658.

referert av 1 →

§ 6-2

Vurdering av biologiske faktorer

For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i samme forskrift. Ved arbeid som kan medføre eksponering for biologiske faktorer som har utviklet multiresistens, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av om arbeidet må foregå under strengere inneslutningstiltak enn det som er fastsatt for den biologiske faktorens smitterisikogruppe. På dette grunnlag skal arbeidsgiver vurdere om og i tilfelle hvilke verne- og sikkerhetstiltak som må iverksettes for å beskytte arbeidstakerne.

Arbeidsgiver skal vurdere smittefare når ansatte utsettes for biologiske faktorer, også de som ikke er ferdig klassifisert. Ved multiresistens skal det vurderes om det trengs strengere tiltak. Formålet er å bestemme hvilke verne- og sikkerhetstiltak som er nødvendige.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 6-3

Melding til Arbeidstilsynet

Det skal gis melding til Arbeidstilsynet minst 30 dager før en virksomhet begynner å bruke biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4. Det skal gis ny melding i følgende tilfeller: a) Når det skal brukes biologiske faktorer som tilhører en annen risikogruppe enn den som det tidligere er gitt melding for. b) Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor i risikogruppe 4. c) Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor, som arbeidsgiver selv har klassifisert i risikogruppe 3 i henhold til § 2-1. d) Når det gjøres vesentlige endringer i prosesser eller prosedyrer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gjør tidligere melding foreldet. Laboratorier som foretar diagnostisering i forbindelse med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4, skal kun gi melding om sin virksomhet. Melding etter denne paragrafen skal inneholde følgende opplysninger: a) navn, adresse og organisasjonsnummer på virksomheten eller anlegget, b) navn på den person som er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og vedkommendes faglige kvalifikasjoner, c) navn på verneombud/hovedverneombud, d) resultatene av risikovurderingen i henhold til § 6-1, e) hva slags biologisk faktor det meldes om og f) de planlagte verne- og sikkerhetstiltak. Arbeidsgiver og verneombud/hovedverneombud skal undertegne meldingen. Verneombud/hovedverneombud kan avgi egen uttalelse.

Virksomheter må varsle Arbeidstilsynet før de bruker biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4. Ny melding må sendes ved endring av risikogruppe, nye faktorer i gruppe 3 og 4, eller ved vesentlige endringer i HMS-rutiner.AI

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 2-1Forskrift om utførelse av arbeid § 6-1

§ 6-4

Opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal særlig inneholde: a) informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne, b) nødvendige vernetiltak, c) hygienekrav, d) bruk av personlig verneutstyr, herunder vernetøy, e) informasjon om fare for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

Arbeidsgiver må gi ansatte nødvendig opplæring, øving og instruksjon før de starter arbeid med biologiske faktorer. Formålet er å unngå eller redusere eksponering for biologiske farer.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2013 nr. 658, 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 6-5

Vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko

Påvirkninger fra biologiske faktorer skal fjernes eller unngås med mindre det er på det rene at påvirkningen ikke kan medføre uheldige helsebelastninger for arbeidstaker. På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette nødvendige inneslutningstiltak. For industrielle prosesser, isolater og laboratorier, skal inneslutningstiltak iverksettes i henhold til arbeidsplassforskriften kapittel 8. Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.

Arbeidstakere skal beskyttes mot smitterisiko fra biologiske faktorer ved at påvirkninger fjernes eller unngås. Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige inneslutningstiltak og bruke sikkerhetsutstyr ved håndtering av skarpe gjenstander.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 juni 2013 nr. 658.
§ 6-6

Tiltak ved uforutsett eksponering av biologiske faktorer

Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres og innøves prosedyrer som skal følges ved uhell eller nødssituasjoner i forbindelse med biologiske faktorer, samt prosedyrer for all håndtering av biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 4. Prosedyrene skal foreligge skriftlig, og skal om nødvendig være oppslått på arbeidsplassen. Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides en beredskapsplan for ulykker og uhell med biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter straks blir underrettet om ulykker og uhell som kan ha ført til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom. Arbeidsgiveren skal snarest mulig sørge for at arbeidstakerne og deres representanter blir underrettet om årsaken til ulykken eller uhellet og om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk. Arbeidsgiver skal straks varsle Arbeidstilsynet om ulykker og uhell.

Arbeidsgiver må ha skriftlige prosedyrer og en beredskapsplan for uhell med biologiske faktorer. Ansatte skal få rask informasjon om ulykker som kan føre til alvorlig sykdom og årsaken til dette. Arbeidstilsynet skal varsles straks ved slike hendelser.AI

§ 6-7

Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer

Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr. Arbeidstaker som kommer i direkte kontakt med avløpsvann eller slam, skal bruke vanntette overtrekksklær, støvler og hansker.

Arbeidsgiver skal gi verneutstyr og arbeidstøy når helsefarlige biologiske faktorer ikke kan fjernes eller unngås. De som jobber med avløpsvann eller slam, må bruke støvler, hansker og vanntette overtrekksklær.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 6-8

Kontroll av inneslutningstiltak mot biologiske faktorer

Når risikovurderingen viser at det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for kontroll, eventuelt med prøvetaking, for å finne ut om de helsefarlige biologiske faktorene har kommet utenfor det innesluttede området.

Hvis en risikovurdering viser at det er nødvendig, må arbeidsgiver kontrollere om helsefarlige biologiske faktorer har lekket ut fra et lukket område. Dette kan inkludere prøvetaking.AI

§ 6-9

Hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer

Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tiltak som forhindrer at arbeidstakerne spiser, drikker eller røyker i arbeidsområder som kan være forurenset med biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer, tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Slikt arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres, repareres eller skiftes ut dersom det er defekt, før det tas i bruk igjen. Forurenset arbeidstøy og personlig verneutstyr skal destrueres om nødvendig. Arbeidsgiver skal etablere rutiner for å sikre nødvendig desinfeksjon av arbeidsområder.

Arbeidsgiver må hindre spising, drikking og røyking i områder med biologiske faktorer. Det skal være rutiner for rengjøring og oppbevaring av forurenset arbeidstøy og verneutstyr, samt desinfeksjon av arbeidsområder.AI

§ 6-10

Oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling

Arbeidsgiver skal etablere rutiner som er nødvendig for å sikre forsvarlig oppbevaring, håndtering og transport av biologiske faktorer på arbeidsstedet. Det skal etableres spesifikke rutiner for å ta ut, håndtere og undersøke prøver fra mennesker og dyr som kan inneholde helsefarlige biologiske faktorer. Arbeidsgiver skal gi instruks om at innsamling, oppbevaring og fjerning av avfall skjer uten at arbeidstakerne utsettes for helsefare. Avfallsbeholderne skal være klart og entydig merket og om nødvendig helt tette. Avfallet skal om nødvendig uskadeliggjøres ved passende forbehandling. Arbeidsgiver skal sørge for at sikre avfallsbeholdere for spisse eller skarpe gjenstander plasseres så nært som mulig stedet hvor slikt utstyr håndteres eller kan finnes. Hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk, med mindre det benyttes utstyr som eliminerer faren for stikkskade.

Arbeidsgiver skal ha faste rutiner for trygg håndtering, transport og oppbevaring av biologiske faktorer. Det skal være klare regler for avfallshåndtering og merking av beholdere. Bruk av kanyler skal skje på en måte som hindrer stikkskader.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 18 juni 2013 nr. 658, 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 6-11

Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for biologiske faktorer

Dersom risikovurderingen viser at arbeidstaker kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse. Helseundersøkelsen skal gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller tiltak som kan redusere arbeidstakers risiko for helseskade som følge av arbeid med biologiske faktorer. Egnet helseundersøkelse skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Dersom det konstateres at en arbeidstaker lider av en infeksjon og/eller en sykdom som kan skyldes eksponering for en biologisk faktor i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på lignende måte.

Ansatte som utsettes for helsefarlige biologiske faktorer skal ha egnet helseundersøkelse dersom vanlige hygienetiltak ikke er nok. Undersøkelsene skal brukes til forebyggende tiltak og utføres før oppstart og deretter regelmessig. Ved påvist smitte eller sykdom skal andre eksponerte ansatte tilbys undersøkelse.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 6-12

Vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske faktorer

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen.

Kapittel 7. Arbeid med fare for forplantningsskader

§ 7-1

Risikovurdering av fare for forplantningsskader

Arbeidsgiver skal sørge for at det blir vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne. Dersom slik risiko er til stede, skal arbeidsgiver sørge for at de forplantningsskadelige påvirkninger identifiseres. Arbeidsgiver skal vurdere den samlede risiko for forplantningsskader.

Arbeidsgiver skal undersøke om arbeidsmiljøet kan føre til skader på forplantningsevnen hos ansatte. Hvis det finnes slik risiko, må arbeidsgiver finne ut hva som forårsaker skadene og vurdere den totale risikoen.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
§ 7-2

Informasjon om risiko for forplantningsskade

Dersom risikovurdering viser at arbeidstakerne er, eller kan bli, utsatt for forplantningsskade, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne gis nødvendig informasjon om disse forhold, herunder informasjon om hvordan de kan beskytte seg mot slik risiko. Slik informasjon skal også gis ved ansettelse.

Arbeidsgiver skal informere ansatte dersom arbeidet medfører risiko for forplantningsskader. Informasjonen skal forklare hvordan man kan beskytte seg, og skal gis både underveis i arbeidet og ved ansettelse.AI

§ 7-3

Iverksetting av tiltak ved arbeid med fare for forplantningsskader

På bakgrunn av risikovurdering skal arbeidsgiver fastslå hvilke verne- og sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Arbeidsgiver skal, dersom aktiviteten tillater det, primært sørge for å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet. Hvis det ikke er teknisk eller organisatorisk mulig å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver sørge for at nødvendig verne- og sikkerhetstiltak iverksettes. Herunder hører, om nødvendig, bruk av personlig verneutstyr. Tiltakene som iverksettes skal være basert på den risikovurdering som er nevnt i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 og dette kapittel § 7-1. Gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.

Arbeidsgiver skal vurdere risiko og iverksette tiltak for å unngå at ansatte utsettes for ting som kan skade forplantningsevnen. Gravide og ammende kan aldri jobbe med oppgaver som risikovurderingen viser kan medføre forplantningsskade.AI

Se ogsåForskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1referert av 1 →

§ 7-4

Omplassering av arbeidstaker ved fare for forplantningsskader

Arbeidsgiver skal sørge for at gravide og ammende arbeidstakere omplasseres til annet arbeid dersom påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskade på barnet. Arbeidsgiver skal også, dersom det er nødvendig og praktisk mulig, sørge for at det gis tilbud om omplassering til annet arbeid til menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder. Arbeidsgiver skal, så langt det er teknisk mulig, sørge for å legge forholdene til rette slik at omplasserte arbeidstakere snarest mulig kan vende tilbake til sitt ordinære arbeid uten å utsettes for risiko for forplantningsskade. Slik tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidsmiljøet kan innebære at det iverksettes nye verne- og sikkerhetstiltak, jf. § 7-3. Når omplassering etter første til tredje ledd ovenfor ikke er mulig, skal arbeidsgiver dokumentere dette skriftlig.

Arbeidsgiver skal flytte gravide og ammende til andre oppgaver hvis arbeidsmiljøet kan skade barnet. Menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder kan også få tilbud om omplassering hvis det er nødvendig og mulig. Det skal legges til rette for at man kan returnere til vanlig arbeid.AI

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 7-3

Kapittel 8. Arbeid ved avløpsanlegg

§ 8-1

Opplæring i arbeid ved avløpsanlegg

Personer som arbeider ved avløpsanlegg skal ha opplæring i organisering av arbeidet, arbeidsteknikk og valg og bruk av hjelpemidler. Opplæringen skal kunne dokumenteres.

Alle som jobber med avløpsanlegg skal ha opplæring i hvordan arbeidet organiseres, hvilken teknikk som brukes og hvilke hjelpemidler som skal velges og brukes. Det skal være mulig å dokumentere at denne opplæringen har funnet sted.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 8-2

Arbeid ved basseng og i vannførende ledning ved avløpsanlegg

Det skal benyttes livline, løftesele og flytevest ved arbeid i vannførende ledning eller på arbeidssted der det plutselig kan oppstå stor vannføring.

Ved arbeid i vannførende ledninger eller på steder der det plutselig kan komme mye vann, er det påbudt å bruke livline, løftesele og flytevest.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 8-1).
§ 8-3

Tiltak ved lavt oksygeninnhold, helsefarlige og eksplosive gasskonsentrasjoner

Dersom det ved inspeksjon eller andre kortvarige arbeider ved avløpsanlegg er nødvendig å gå inn i rom som inneholder helsefarlige gasser, som har for lavt oksygeninnhold, eller der det er fare for eksplosjon, skal det ikke utføres arbeid utover det som er strengt nødvendig. Det skal ikke utføres arbeid som kan forårsake brann eller eksplosjon. Verktøy og redskap skal være av ikke gnistdannende materiale. Det skal ved slike arbeider brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel, og livline med løftesele. Dersom det ikke er fare for eksplosive gasser eller for lavt oksygeninnhold, kan det benyttes annet åndedrettsvern som gir tilfredsstillende beskyttelse mot de aktuelle helsefarlige gassene. Dersom bassenget er tildekket for å hindre forurensing på grunn av lufttilførsel eller annen prosess og det er nødvendig at tildekking åpnes for å utføre arbeid i bassenget, skal lufttilførselen stoppes, og om nødvendig midlertidig rekkverk settes opp.

Ved arbeid i avløpsanlegg med farlige gasser, lite oksygen eller eksplosjonsfare skal kun strengt nødvendig arbeid utføres. Det er krav om spesifikt verneutstyr som livline og åndedrettsvern, og utstyr må ikke kunne lage gnister.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 8-2).
§ 8-4

Tiltak ved arbeid ved avløpsanlegg

Ved arbeid der det kan være fare for drukning, fall, oksygenmangel i luften, farlig gasskonsentrasjon eller annen fare for liv eller helse, skal minst en person tillegges oppgaver som sikkerhetsvakt. Sikkerhetsvakt skal ha nødvendige hjelpemidler og verne- og førstehjelpsutstyr til rådighet.

Ved arbeid i avløpsanlegg der det er fare for liv eller helse, skal det være minst én person som jobber som sikkerhetsvakt. Denne vakten skal ha tilgang til nødvendig utstyr for sikkerhet, vern og førstehjelp.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 8-3).
§ 8-5

Krav om fjerning av slam og vann ved avløpsanlegg

Dersom det skal utføres arbeid i kum, basseng e.l., skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet.

Når det skal utføres arbeid i kum eller basseng, må avløpsvann og slam fjernes fra stedet der arbeidet gjøres.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 8-4).

Kapittel 9. Arbeid med cytostatika

§ 9-1

Særlige tiltak ved arbeid med cytostatika

Håndtering av cytostatika skal foregå i eget rom. På arbeidsbenken skal det legges et underlag som hindrer at cytostatika kommer i kontakt med arbeidsbenken. Overflaten skal være dekket av et absorberende materiale. Underlaget skal skiftes etter hver tilberedning, og kastes i merkede spesialavfallsbeholdere.

Arbeid med cytostatika skal skje i et eget rom. Arbeidsbenken skal dekkes av et absorberende underlag som hindrer direkte kontakt. Dette underlaget skal byttes etter hver tilberedning og kastes i egne beholdere for spesialavfall.AI

referert av 1 →

Del 4. : Krav til arbeid med fysiske risikofaktorer

Kapittel 10. Krav til bruk av arbeidsutstyr

§ 10-1

Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 10-2. Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det.

Arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet kan bare brukes av ansatte som har dokumentert sikkerhetsopplæring. Dette gjelder når arbeidsgiver har fastslått behovet gjennom en risikovurdering. Opplæringen kan gis av arbeidsgiver eller andre kompetente personer.AI

Endret 9. april 2024 · i kraft 5. april 2024
Endringshistorikk (4)

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 10-2referert av 2 →

§ 10-2

Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i. Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring. Borger fra annet EØS-land eller Sveits skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.

Personer som bruker visst arbeidsutstyr skal ha praktisk og teoretisk opplæring i sikker bruk, vedlikehold og kontroll. Det skal foreligge dokumentasjon på opplæringen. Arbeidstaker kan kun bruke utstyr innenfor områder man har fått opplæring i.AI

Endret 30. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207.

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 10-1Forskrift om utførelse av arbeid § 10-3referert av 5 →

§ 10-3

Arbeidsutstyr underlagt krav om dokumentert sikkerhetsopplæring gitt av sertifisert opplæringsvirksomhet

Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr: -) bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse -) tårnkraner -) mobilkraner med større kapasitet enn 2 tm -) portalkraner -) kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger -) løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen -) masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk) -) offshorekran.

Visse typer kraner, løfteutstyr og maskiner krever dokumentert sikkerhetsopplæring. Denne opplæringen må være gitt av en sertifisert opplæringsvirksomhet.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 10 jan 2022 nr. 37 (i kraft 1 april 2022).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 10-2referert av 6 →

§ 10-4

Krav til utstyrsspesifikk opplæring

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret vedkommende skal bruke. Opplæringen skal tilpasses arbeidsutstyrets art og sikre at arbeidstakeren kan bruke arbeidsutstyret på en forsvarlig måte. Det skal dokumenteres skriftlig hvilket arbeidsutstyr det er gitt opplæring på, hvem som har gitt opplæringen og hvem som har fått opplæring.

Arbeidsgiver må gi opplæring i hvordan spesifikt arbeidsutstyr skal brukes på en trygg måte. Opplæringen skal tilpasses utstyret. Det skal finnes skriftlig dokumentasjon på hvem som har fått opplæring, hvem som har gitt den og hvilket utstyr det gjelder.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 10-5

Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med. Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får løpende informasjon om a) farer de er utsatt for ved å bruke arbeidsutstyret, blant annet farer ved uregelmessigheter som kan oppstå b) hvilke forholdsregler de erfaringsmessig må ta ved bruk av arbeidsutstyret c) farer som skyldes arbeidsutstyr i nærheten d) farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.

Arbeidsgiver plikter å gi ansatte nødvendig informasjon om hvordan arbeidsutstyr skal brukes på en sikker måte. Dette inkluderer løpende informasjon om farer ved utstyret, forholdsregler og risiko knyttet til utstyr i nærheten.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-4).
§ 10-6

Alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene til det aktuelle arbeidsutstyret. Ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr som er produsert og satt i omsetning før 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at det kun brukes utstyr som er i samsvar med kravene i kapitlene 10, 18 og 19. Ved bruk av maskiner omsatt etter 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at maskinen til enhver tid er i samsvar med helse- og sikkerhetskravene som gjaldt da arbeidsutstyret ble produsert og satt i omsetning. Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for. Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre det er konstruert og bygget for det.

Arbeidsgiver må sørge for at alt arbeidsutstyr følger gjeldende forskriftskrav. Utstyret skal kun brukes til det det er laget for, og kan ikke brukes til å frakte personer med mindre det er spesialbygget for dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-5).

referert av 2 →

§ 10-7

Montering og demontering av arbeidsutstyr

Montering eller demontering av arbeidsutstyr skal skje under sikre forhold, særlig ved å påse at eventuelle instrukser gitt av produsenten overholdes.

Arbeidsutstyr skal monteres og demonteres på en sikker måte. Det er spesielt viktig at produsentens instrukser blir fulgt.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-6).
§ 10-8

Betjeningsinnretninger og styresystem

Betjeningsinnretninger skal være klart synlige og identifiserbare, gode å bruke, bevegelsene skal være logiske, og de skal ikke medføre uheldige belastninger ved bruken. Betjeningsinnretninger skal om nødvendig være hensiktsmessig merket. Betjeningsinnretninger skal være plassert utenfor faresonen, med mindre spesielle forhold gjør det nødvendig at de er plassert innenfor. Betjeningen av dem skal ikke i noe tilfelle føre til fare. Arbeidsutstyr som regelmessig krever arbeidsbevegelser inn i faresonen skal bare betjenes av personer som har fått spesiell instruksjon om hvordan innretningen kan brukes uten fare for skade på liv og helse. Feil ved og utilsiktet påvirkning av betjeningsinnretninger skal ikke kunne medføre fare. Operatøren skal ha full oversikt over faresonen for å kunne forsikre seg om at det ikke befinner seg personer der. Hvis dette ikke er mulig, skal det før hver start automatisk utløses et hørbart eller synlig varselsignal. Utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til å unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyr. Styresystemene skal være sikre og utformet slik at svikt, feil, utilsiktet påvirkning og belastninger ikke medfører fare.

Knapper og spaker på arbeidsutstyr skal være enkle og logiske å bruke uten å gi uheldige belastninger. Betjeningen skal være plassert trygt, og operatøren må ha oversikt over faresonen eller bruke varselsignaler før start.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-7).
§ 10-9

Start og stopp av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en betjeningsinnretning som er beregnet for det. Det samme skal gjelde ved: a) ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen, b) styring av en vesentlig endring i driftsforholdene, f.eks. hastighet, trykk osv., med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen fare for utsatte arbeidstakere. Kravet i foregående ledd gjelder ikke for automatisk arbeidsutstyr dersom ny start eller endring i arbeidsforholdene inngår som en del av den normale arbeidsoperasjonen. Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å foreta fullstendig og sikker stans. Hver arbeidsplass skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som kan stanse noe eller alt arbeidsutstyr avhengig av farens art, slik at arbeidsutstyret er sikkert. Stoppordren til utstyret skal ha prioritet fremfor startordren. Når arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitilførselen til disse drivinnretningene være avbrutt.

Arbeidsutstyr skal kun kunne startes ved bruk av egne knapper eller brytere. Utstyret må ha løsninger for sikker stans, og stopp-funksjonen skal alltid gå foran start-funksjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-8).
§ 10-10

Nødstopp

Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstopp, avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse det.

Arbeidsutstyr skal ha nødstopp hvis det er nødvendig. Behovet avhenger av farene ved utstyret og hvor lang tid det tar å stanse det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-9).
§ 10-11

Stabilisering av arbeidsutstyr

Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller deler av slikt utstyr være stabilisert ved fastspenning eller lignende.

Arbeidsutstyr skal være stabilisert hvis det er nødvendig. Dette kan gjøres ved å spenne fast utstyret eller bruke lignende metoder.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-10).
§ 10-12

Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut

Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern mot den fare det gjelder.

Arbeidsutstyr som kan føre til at gjenstander faller ned eller at deler slynges ut, må ha passende sikkerhetsutstyr. Dette utstyret skal beskytte mot den spesifikke faren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-11).
§ 10-13

Fare for brudd i arbeidsutstyr

Dersom det er mulighet for brudd eller sprengning av arbeidsutstyret eller deler av det, skal arbeidsutstyret være innrettet slik at splinter og løse deler ikke medfører fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

Hvis det er fare for at arbeidsutstyr kan knuse eller sprekke, skal det være utformet slik at splinter og løse deler ikke skader arbeiderne.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-12).
§ 10-14

Fare i forbindelse med bevegelige deler

Dersom det er mulighet for at arbeidstakerne kan skades på grunn av fysisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler, skal arbeidsutstyret utstyres med vern eller verneinnretninger som hindrer adgang til faresonene, eller som stanser de farlige delenes bevegelse før det gis adgang til faresonene. Verneinnretninger skal: a) ha en robust konstruksjon b) ikke forårsake noen ekstra fare c) ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon d) være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen e) ikke hindre oversikten over arbeidsutstyrets arbeidsoperasjon mer enn nødvendig f) ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal være begrenset til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.

Arbeidsutstyr med bevegelige deler som kan skade ansatte, skal ha vern eller verneinnretninger. Disse skal hindre tilgang til faresonen eller stoppe bevegelsene før noen kommer til.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-13).
§ 10-15

Farlige temperaturer på arbeidsutstyr

Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig være utstyrt med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene.

Arbeidsutstyr som er svært varmt eller kaldt skal ha beskyttelse hvis det er nødvendig. Dette er for å hindre at ansatte tar på utstyret eller kommer for nær det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-14).
§ 10-16

Varslingsinnretninger på arbeidsutstyr

Varslingsinnretninger på arbeidsutstyret skal være klare, entydige, lette å oppfatte og forstå.

Varslingsinnretninger på arbeidsutstyr skal være utformet slik at de er enkle å oppfatte og forstå. De må være klare og entydige i sitt budskap.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-15).
§ 10-17

Utkobling av energikilder på arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være utstyrt med klart identifiserbare innretninger for utkobling av energitilførselen. Ny tilkobling skal først kunne skje når det ikke lenger foreligger fare for arbeidstakerne.

Arbeidsutstyr skal ha tydelige brytere eller innretninger for å koble ut strøm og energi. Utstyret kan ikke kobles til igjen før det er trygt for de ansatte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-16).
§ 10-18

Elektrisk fare ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte arbeidstakere mot direkte eller indirekte kontakt med elektrisitet. Der arbeidet medfører at det oppstår statisk elektrisitet, skal denne fjernes ved jording, dersom det er fare for brann eller eksplosjon.

Arbeidsutstyr skal være utformet slik at ansatte er beskyttet mot elektrisk støt. Hvis utstyret skaper statisk elektrisitet som kan føre til brann eller eksplosjon, skal dette fjernes ved jording.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-17).
§ 10-19

Fare for brann og utslipp av stoff ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot farer ved overoppheting av eller brann i arbeidsutstyret, og mot utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres, brukes eller lagres i arbeidsutstyret. Dersom det er fare for eksponering fra slikt utslipp skal arbeidsutstyret være utstyrt med egnede oppsamlings- eller utsugningsinnretninger i nærheten av farekildene. Ved brannfare, skal brannslokkingsutstyr finnes på mobilt arbeidsutstyr, og være lett tilgjengelig ved stasjonært arbeidsutstyr.

Arbeidsutstyr skal være utformet slik at ansatte er beskyttet mot overoppheting, brann og utslipp av farlige stoffer. Ved fare for utslipp skal det være systemer for oppsamling eller utsug. Brannslokkingsutstyr skal være tilgjengelig ved utstyret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-18).
§ 10-20

Fare ved lyn

Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn i forbindelse med bruk, skal være beskyttet av innretninger eller egnede tiltak mot virkningene av lynet.

Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn under bruk, må være beskyttet. Det kreves at det finnes innretninger eller egnede tiltak for å hindre skader fra lynnedslag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-19).
§ 10-21

Eksplosjonsfare ved bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være utført slik at fare for eksplosjon unngås, enten den blir fremkalt av arbeidsutstyret selv eller stoffer som blir produsert av, brukt eller lagret i arbeidsutstyret.

Arbeidsutstyr skal være utformet slik at det ikke oppstår eksplosjonsfare. Dette gjelder uavhengig av om faren kommer fra selve utstyret eller fra stoffer som brukes, produseres eller lagres i utstyret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-20).
§ 10-22

Merking av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk. Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk. Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne.

Arbeidsutstyr skal ha nødvendige advarsler og informasjon for at det skal være trygt å bruke. Merkingen skal skje med kjente symboler eller tekst på norsk, eventuelt på et annet språk som de ansatte forstår.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-21).
§ 10-23

Krav til datautstyr

Bruk av datautstyr skal ikke innebære en risiko for arbeidstakerne. Tegnene på dataskjerm skal være klart definert og utformet og tilstrekkelig store, og det skal være tilstrekkelig avstand mellom tegn og linjer. Skjermbildet skal være rolig, uten flimmer eller andre forstyrrelser. Lysstyrken og kontrasten mellom tegnene og bakgrunnen skal lett kunne reguleres og endres av den som bruker skjermterminalen, og like lett kunne tilpasses omgivelsene. Skjermen skal uhindret og med letthet kunne reguleres for å tilpasses brukerens behov. Skjermen skal ikke gi reflekser eller gjenskinn som kan medføre ubehag for brukeren. Konseptholderen skal være stø, regulerbar og plassert slik at ubehagelige bevegelser med hode og øyne unngås i størst mulig grad. Tastaturet for datautstyr skal være utformet så lavt som mulig og bør kunne skråstilles. Det skal være atskilt fra skjermen slik at arbeidstakeren kan innta en bekvem stilling som ikke forårsaker tretthet i armer eller hender. Det skal være tilstrekkelig plass foran tastaturet slik at brukeren kan støtte underarmer og hender. Tastaturet skal ha en matt overflate for å unngå reflekser. Plasseringen av tastaturet og utformingen av tastene skal bidra til å lette bruken av det. Symbolene på tastene skal være tilstrekkelig fremtredende og leselige sett fra den normale arbeidsstilling.

Datautstyr på arbeidsplassen skal ikke utgjøre en risiko for de ansatte. Skjerm og tastatur skal være utformet og plassert slik at man unngår ubehag, tretthet og belastninger.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-22).

Kapittel 11. Tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr

§ 11-1

Plassering, oppstilling og sikring av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal installeres og plasseres på en slik måte at det gir full trygghet både for arbeidstakerne som bruker arbeidsutstyret og andre arbeidstakere. Maskiner og tilhørende utstyr skal innrettes og oppstilles slik at det ikke oppstår brannfare ved bruk. Det skal også iverksettes tiltak slik at bruk kan skje farefritt og uten uheldige belastninger. Det skal iverksettes tiltak for å fjerne farer forbundet med varme, kulde, stråling, elektrisitet, støv, røyk, gass, damp, oljeprodukter, kjemikalier, biologiske faktorer, eksplosiver mv. Når forbrenningsmotorer skal brukes innendørs, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakerne eksponeres for helsefarlige gasser.

Arbeidsutstyr skal plasseres og installeres slik at det er trygt for alle ansatte. Utstyr skal settes opp for å unngå brannfare, uheldige belastninger og farlige stoffer. Ved bruk av forbrenningsmotorer inne skal gasser hindres.AI

§ 11-2

Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk

Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv eller helse, skal arbeidsgiveren sørge for å treffe nødvendige tiltak for å sikre at: a) bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det, og som har gjennomgått nødvendig opplæring, b) de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller vedlikehold, er spesielt utvalgt til å utføre slikt arbeid og c) arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.

Arbeidsgiver må sikre at utstyr som er farlig kun brukes av opplærte personer. Reparasjoner skal gjøres av utvalgte personer, og utstyr med farlige feil skal ikke tas i bruk.AI

§ 11-3

Valg og bruk av mekanisk og elektrisk utstyr

Ved valg, installasjon, idriftsetting, drift og vedlikehold av mekanisk og elektrisk utstyr, skal arbeidsgiveren ta hensyn til arbeidstakernes sikkerhet, liv og helse. Det skal særlig tas hensyn til de spesielle arbeidsforholdene på den enkelte arbeidsplass, arbeidets særpreg og farer som kan oppstå ved bruken. Arbeidsutstyret skal bare brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forholdene som det er beregnet for.

Arbeidsgiver må sørge for at mekanisk og elektrisk utstyr er trygt for ansatte å bruke. Det skal tas hensyn til lokale forhold og spesielle farer. Utstyret skal kun brukes til det det er laget for.AI

§ 11-4

Trafikkregulering og andre tiltak ved bruk av mobilt arbeidsutstyr

Dersom mobilt arbeidsutstyr benyttes i et arbeidsområde, skal trafikkregler utarbeides og overholdes. Det skal iverksettes organisatoriske og andre tiltak for å hindre at arbeidstakere til fots kommer inn i arbeidsområdet til motordrevet arbeidsutstyr. Dersom arbeidet bare kan utføres riktig når det er arbeidstakere til fots til stede, skal det iverksettes egnede tiltak for å hindre at de blir skadet av utstyret. Transport av arbeidstakere med mobilt arbeidsutstyr med egen framdrift er bare tillatt dersom sikre innretninger til dette formålet finnes. Dersom det må utføres arbeid under forflyttingen, skal hastigheten tilpasses.

Det skal finnes trafikkregler når mobilt arbeidsutstyr brukes. Folk til fots skal holdes unna motordrevet utstyr, eller beskyttes dersom de må være til stede. Transport av personer krever sikre innretninger, og farten må tilpasses ved arbeid underveis.AI

Kapittel 12. Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg

§ 12-1

Opplæring for kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal drive kontroll- og vedlikeholdsarbeid får nødvendig opplæring.

Arbeidsgiver har plikt til å gi nødvendig opplæring til ansatte som skal kontrollere og vedlikeholde arbeidsutstyr og anlegg.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 12-2

Krav til kompetanse for den som utfører montering, kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr

Montering, kontroll, vedlikehold og reparasjon av arbeidsutstyr skal bare utføres av personer som har fått nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for dette arbeidet. Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår skal kontrollen være foretatt av kvalifiserte personer for å sikre at: -) arbeidsutstyret er riktig installert og virker etter hensikten, -) helse- og sikkerhetsvilkårene opprettholdes, og -) forringelse kan påvises og avhjelpes i god tid.

Arbeid med montering, kontroll, vedlikehold og reparasjon av arbeidsutstyr skal kun gjøres av personer med riktig opplæring. Ved installasjoner der sikkerheten er avhengig av dette, kreves kvalifisert personell for å sikre drift og helse.AI

§ 12-3

Krav om systematisk kontroll og vedlikehold

Vedlikeholdsarbeid skal utføres på en sikker måte. Vedlikeholdet skal utføres under behørig hensyn til den virksomhet som foregår. Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgiver påse at det utføres kontroll før det tas i bruk første gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted. Arbeidsgiveren skal sørge for periodisk kontroll dersom arbeidsutstyr og anlegg utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan føre til farlige situasjoner.

Vedlikehold av utstyr skal skje på en sikker måte og ta hensyn til arbeidet som pågår. Arbeidsgiver må sørge for kontroll før utstyr tas i bruk første gang, ved flytting til ny plass, og med jevne mellomrom dersom utstyret slites ned.AI

Endret 15. januar 2013 · i kraft 11. januar 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 11 jan 2013 nr. 28.
§ 12-4

Krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg

Det skal alltid være rutiner for systematisk kontroll og vedlikehold av: -) nødvendig og egnet sikkerhetsutstyr slik at det til enhver tid er klart til bruk og i funksjonsdyktig stand, -) eksisterende anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser. Anlegg skal identifiseres, kontrolleres og merkes tydelig før bygge- eller anleggsplass etableres, -) mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg ved bergarbeid, samt ved eventuell prøving av mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg, herunder ventilasjonsanlegg, -) ventilasjonsfunksjon. Den skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan innebære risiko, for eksempel ved bergarbeid, -) forbrenningsmotor for bruk under jord ved bergarbeid, jf. § 27-17, -) høytrykkspyleutstyr, -) stillas, jf. § 17-8, -) fangdammer og senkekasser til bruk ved gravearbeid.

Det skal finnes faste rutiner for regelmessig sjekk og vedlikehold av utvalgt arbeidsutstyr og anlegg. Dette gjelder blant annet sikkerhetsutstyr, ventilasjon, stillaser og utstyr til bergarbeid og graving for å sikre at alt fungerer som det skal.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 27-17Forskrift om utførelse av arbeid § 17-8 første ledd

§ 12-5

Krav om tiltak ved feil

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak slik at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt hvis det oppstår feil. Arbeidsutstyr skal straks tas ut av bruk, hvis det oppdages feil som har betydning for sikkerheten og skal ikke brukes igjen før feilen er rettet opp.

Arbeidsgiver må fikse feil for å sikre helse, miljø og sikkerhet. Utstyr med sikkerhetskritiske feil skal tas ut av bruk umiddelbart og ikke brukes før feilen er rettet.AI

§ 12-6

Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr

Som hovedregel skal det bare være mulig å utføre vedlikeholdsarbeid når arbeidsutstyret er stanset og energitilførselen er frakoblet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det iverksettes vernetiltak for å få utført vedlikeholdsarbeidet farefritt eller for å kunne utføre arbeidet utenfor faresonene.

Vedlikehold av arbeidsutstyr skal som hovedregel skje når utstyret er stanset og strømmen er koblet fra. Hvis dette ikke er mulig, må det tas i bruk sikkerhetstiltak slik at arbeidet kan gjøres uten fare.AI

§ 12-7

Kontroll og vedlikehold av anlegg for energidistribusjon

Anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser skal kontrolleres og vedlikeholdes regelmessig. Før bygge- eller anleggsplass etableres, skal eksisterende anlegg identifiseres, kontrolleres og tydelig merkes.

Anlegg for energidistribusjon på midlertidige arbeidsplasser skal kontrolleres og vedlikeholdes regelmessig. Eksisterende anlegg skal identifiseres, kontrolleres og merkes tydelig før en bygge- eller anleggsplass etableres.AI

§ 12-8

Krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold

Dersom en maskin er utstyrt med vedlikeholdsjournal, skal denne holdes oppdatert. Journal skal alltid føres for utstyr og anlegg ved bergarbeid og for høytrykkspyleutstyr. For arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll er krav til dokumentasjon gitt i § 13-4. Det skal fremgå tydelig hva som er kontrollert og hvem som har utført kontrollen. Når arbeidsutstyr brukes utenfor virksomheten, skal dokumentasjon for den siste kontrollen medfølge. Journaler for kontroll, prøving og vedlikehold skal oppbevares på en forsvarlig måte og være tilgjengelige for verneombud, arbeidsmiljøutvalg og tilsynsmyndigheter.

Arbeidsutstyr skal ha oppdatert dokumentasjon på kontroll og vedlikehold. Det skal fremgå tydelig hva som er sjekket og hvem som gjorde jobben. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for kontrollører og verneombud.AI

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 13-4

Kapittel 13. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

§ 13-1

Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

Arbeidsgiver skal sørge for at følgende arbeidsutstyr underlegges sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet: -) arbeidsutstyr for løfting av hengende last, -) løfteredskap, -) løfte- og stablevogn for gods, -) masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk), -) arbeidsutstyr på bergingsvogner, -) arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven, -) hengestillas, -) klatrestillas for høyder over 3 meter, -) studio- og scenerigger, -) byggeplassheiser og -) trallebaner.

Arbeidsgiver må sørge for at visse typer arbeidsutstyr blir kontrollert av en sakkyndig virksomhet. Dette gjelder spesifikt for utstyr knyttet til løfting, transport av personer, stillas og enkelte maskiner.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (3)

referert av 2 →

§ 13-2

Tidspunkt for sakkyndig kontroll

Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 13-1 skal utføres: -) hver 12. måned, -) når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen, -) når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll, -) når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og -) etter større reparasjoner eller ombygginger. Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv eller helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.
Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (3)

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 13-1referert av 1 →

§ 13-3

Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling

Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt. Dette vil særlig gjelde: -) fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner, -) fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting og lossing av skip, -) fundamentering og oppstilling av tårnkraner, -) oppheng av traverskraner og taljebaner, -) oppheng av søyle- og veggsvingkraner, -) oppheng av hengestillas, -) oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter, -) oppstilling og montering av byggeplassheiser og -) påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjøretøy og andre mobile maskiner.

Arbeidsgiver må sørge for at utstyr som krever sikker montering eller oppstilling blir kontrollert av en sakkyndig før bruk. Kontrollen skal skje første gang utstyret tas i bruk, og hver gang det flyttes eller monteres på nytt.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (3)

referert av 1 →

§ 13-4

Dokumentasjon av sakkyndig kontroll

Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet. Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte. Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem.

Dokumentasjon på at arbeidsutstyr er kontrollert av sakkyndige skal oppbevares slik at den kan vises til myndighetene. Papirene skal følge utstyret ved salg eller eierskifte. Rutinene for kontrollen skal stå i virksomhetens internkontrollsystem.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (3)

referert av 2 →

Kapittel 14. Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner

§ 14-1

Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med eksponeringen. Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier. For vibrasjoner skal daglig eksponeringsverdi kartlegges ved å registrere utførelsen av arbeidet med særlig vekt på arbeidsmetoder, styrken på vibrasjoner og vibrasjonsinformasjon som er relevant for de aktuelle arbeidssituasjonene, medregnet opplysninger fra produsenten av utstyret. Når det er nødvendig skal arbeidsgiveren foreta måling av vibrasjonseksponeringen. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) eksponeringens nivå, type og varighet og eksponering for impulsstøy som slag og smell, forekomst av variasjon i vibrasjonsnivå og gjentatte støt, b) virkning på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko, c) enhver virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes samvirkning mellom støy og kjemiske stoffer og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet, så langt det er mulig, d) støyens virkning på muligheten til å oppfatte varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risiko for ulykker, e) indirekte virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger mellom vibrasjoner og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret, f) tiltaksverdiene og grenseverdiene for daglig eksponering av vibrasjoner, jf forskrift om tiltaks- og grenseverdier kapittel 2 og 3, g) produsentens informasjon om støy- og vibrasjonsnivået på arbeidsutstyret, h) om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støy- og vibrasjonseksponering, i) eksponering for støy og helkroppsvibrasjoner utover vanlig arbeidstid som faller inn under arbeidsgiverens ansvar, j) relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentliggjorte opplysninger, så langt det er mulig, k) økt helserisiko på grunn av samvirkning mellom vibrasjoner og andre faktorer på arbeidsplassen, og l) tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelig dempning.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

referert av 2 →

§ 14-2

Måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering

Kartlegging og måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurderingen skal gjennomføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes eksponering i henhold til § 14-1. Måling av hånd- og armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-EN-ISO-5349-2. Målingene skal gjøres for hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender. Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for støy. Kartleggingen og målingen skal dokumenteres.

Arbeidsplasser skal kartlegge og måle støy og vibrasjoner for å vurdere risikoen for de ansatte. Dette gjelder også når endringer i virksomheten kan øke støynivået. Alle målinger skal dokumenteres.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 14-1 første leddreferert av 1 →

§ 14-3

Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner, og verneombudet får opplæring om a) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade b) når det er behov for å bruke hørselsvern og hvordan det skal brukes.

Arbeidsgiver må gi opplæring til ansatte og verneombudet hvis arbeidet innebærer støy eller mekaniske vibrasjoner. Opplæringen skal handle om trygge arbeidsmetoder og riktig bruk av hørselsvern.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

referert av 1 →

§ 14-4

Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om aktuell risiko i forbindelse med støy, dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider L EX,8h = 80 dB eller L pC,peak = 130 dB, eller i forbindelse med vibrasjoner, dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne kan bli utsatt for vibrasjoner. Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om a) risikovurderingen som er foretatt og tiltakene som er satt i verk b) tiltaks- og grenseverdiene for eksponeringen c) måleresultatene d) risikoen knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres e) under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen f) risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.

Arbeidsgiver skal gi ansatte og verneombud jevnlig informasjon om risiko ved støy og vibrasjoner. Dette gjelder når støynivået når visse grenser eller når risikovurderingen viser fare for vibrasjoner.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

referert av 1 →

§ 14-5

Tiltak mot støy

Arbeidsgiveren skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiveren skal blant annet sørge for at risiko som er forårsaket av støy fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå, ved å: a) vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering, b) velge hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig støy, c) utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene for eksempel ved at tekniske innretninger oppstilles og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår, d) foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft, for eksempel ved hjelp av skjermer, innbygging eller lydabsorbenter, e) foreta teknisk støyreduksjon som reduserer strukturlyd og vibrasjoner ved å avbalansere, dempe eller isolere lydkilder, f) ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og støydempingstiltak, g) tilrettelegge arbeidet ved begrensning av eksponeringstid og intensitet, og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder, h) sørge for helseundersøkelser. Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

Arbeidsgiver plikter å redusere støy på arbeidsplassen til et lavest mulig nivå basert på risikovurderinger. Dette skal gjøres gjennom valg av utstyr, tilrettelegging av lokaler, vedlikehold og helseundersøkelser. Tiltakene skal tilpasses de som er spesielt utsatt for fare.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 14-6

Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene

Støybelastningen skal søkes redusert til minst 10 dB under nedre tiltaksverdier i forskrift om tiltaks- og grenseverdier jf. § 2-1. Dersom nedre tiltaksverdier eller øvre tiltaksverdi for toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak , overskrides, skal arbeidsgiveren vurdere tekniske eller administrative tiltak for å redusere støyeksponeringen og utarbeide skriftlige planer for tiltak. Med toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak , menes høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling «peak». Arbeidsgiver skal kontrollere effekten av tiltakene som iverksettes.

Arbeidsgiver skal forsøke å redusere støy på arbeidsplassen. Hvis bestemte grenseverdier for støy overskrides, må arbeidsgiver vurdere tiltak, lage skriftlige planer og kontrollere om tiltakene fungerer.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 2-1referert av 1 →

§ 14-7

Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom grenseverdiene for støyeksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

Hvis støynivået på jobben blir for høyt, må arbeidsgiver straks redusere støyen. Arbeidsgiver skal også finne ut hvorfor støynivået ble for høyt for å hindre at det skjer igjen.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 14-8

Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av tiltaksverdiene

Dersom tiltaksverdiene for mekaniske vibrasjoner overskrides, skal arbeidsgiveren iverksette tekniske og organisatoriske tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoene som fremkommer av risikovurderingen, ved å: a) vurdere alternative arbeidsmetoder som medfører mindre eksponering for vibrasjoner, b) velge passende arbeidsutstyr med god ergonomisk utforming med hensyn til arbeidet som utføres, slik at vibrasjonseksponeringen reduseres, c) utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres, d) sørge for at arbeidstakere har tilgang til tilleggsutstyr eller hjelpemiddel som reduserer risikoen for skade som skyldes vibrasjoner, e) ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplassen, f) begrense eksponeringstiden og -intensiteten, g) ha hensiktsmessige arbeidsplaner med tilstrekkelige hvilepauser, h) sørge for arbeidsklær til arbeidstakere som utsettes for fuktighet og kulde. Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

Når grensene for mekaniske vibrasjoner overskrides, må arbeidsgiver iverksette tiltak for å redusere risikoen. Dette kan skje gjennom bedre utstyr, endrede arbeidsmetoder, tilpasning av arbeidsplassen eller ved å begrense tiden man utsettes for vibrasjoner.AI

§ 14-9

Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom grenseverdiene for daglig eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til verdier under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

Hvis grenseverdiene for mekaniske vibrasjoner i løpet av en dag blir overskredet, må arbeidsgiver straks redusere eksponeringen. Arbeidsgiver skal også finne ut hvorfor verdiene ble overskredet for å hindre at det skjer igjen.AI

§ 14-10

Krav om hørselsvern

Arbeidsgiveren skal stille hørselsvern til rådighet for arbeidstakerne når L EX,8h = 80 dB overskrides eller når arbeidstakeren opplever lydnivået sjenerende. Dersom tiltaksverdiene ikke kan overholdes med tekniske eller administrative tiltak og arbeidstakerne kan bli utsatt for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene, skal arbeidsgiveren påse at arbeidstakerne benytter hensiktsmessig hørselsvern som gir tilstrekkelig beskyttelse. Hørselsvern skal velges i samråd med arbeidstakerne slik at risiko og belastning ved bruk reduseres til lavest mulig nivå.

Arbeidsgiver skal gi hørselsvern hvis støynivået er for høyt eller arbeidstakeren opplever lyden som sjenerende. Dersom tekniske tiltak ikke er nok, må arbeidsgiver sørge for at verneutstyret faktisk brukes. Valg av utstyr skal skje i samråd med de ansatte.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (2)

referert av 1 →

§ 14-11

Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll, når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko. Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider L EX,8h = 80 dB eller L pC,peak = 130 dB gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll. Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av støy og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade. Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.

Arbeidsgiver skal tilby hørselskontroll når risikovurderingen viser helserisiko. Ved støy over visse grenser er helseundersøkelse påkrevd. Undersøkelsen skal avdekke støyskader og danne grunnlag for forebyggende tiltak.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 14-12

Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse hvis de utsettes for vibrasjoner som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner, eller eksponeringen gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå ved lavere eksponeringsnivå. Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av vibrasjoner og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade. Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes. Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

Arbeidsgiver skal tilby helseundersøkelse til ansatte som utsettes for vibrasjoner over bestemte grenser, eller der det er mistanke om helseskade. Undersøkelsen skal avdekke negative helseeffekter for å kunne sette i verk forebyggende tiltak. Arbeidstaker skal få vite resultatet av undersøkelsen.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 14-13

Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoner

Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt som skyldes mekaniske vibrasjoner eller støy på arbeidsplassen eller støy i samvirkning med andre faktorer, skal arbeidsgiver: a) vurdere årsaker til at helseskade har oppstått, b) revidere og oppdatere risikovurderingen, c) ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet, d) iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for støy eller mekaniske vibrasjoner, e) gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.

Hvis en helseundersøkelse viser at støy eller vibrasjoner på jobb har ført til helseskade, må arbeidsgiver finne årsaken og redusere risikoen. Arbeidsgiver skal også følge råd fra helsepersonell og tilby undersøkelser til andre ansatte som er utsatt for det samme.AI

§ 14-14

Omplassering av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra støy eller mekaniske vibrasjoner, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

Arbeidsgiver skal så langt det er mulig flytte ansatte til andre oppgaver i bedriften hvis det er nødvendig for helsen. Dette gjelder når arbeidstaker er utsatt for helsefarlig støy eller mekaniske vibrasjoner.AI

Kapittel 15. Ioniserende stråling

§ 15-1

Forebygging av eksponering for ioniserende stråling

Arbeidsgiver skal påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ansatte utsettes for så lite ioniserende stråling som mulig i løpet av arbeidet.AI

§ 15-2

Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling

Virksomhet som har arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling og som også regelmessig arbeider med cytostatika, skal utarbeide arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes for at arbeidstakerne ikke skal bli utsatt for stråling og cytostatika.

Bedrifter der ansatte jobber med både ioniserende stråling og cytostatika må lage en arbeidsinstruks. Denne skal forklare hvordan arbeidet skal gjøres og hvilke sikkerhetstiltak som skal brukes for å beskytte de ansatte.AI

referert av 1 →

§ 15-3

Persondosimetri

Arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponering. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne informeres om doseavlesningene og plikter å oppbevare persondoserapportene. Resultatene fra doseovervåkingen skal årlig rapporteres til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Ansatte i kontrollerte eller overvåkede områder skal ha utstyr som måler stråledosen de utsettes for. Arbeidsgiver må informere de ansatte om målingene og lagre rapportene. Resultatene skal sendes til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hvert år.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

referert av 1 →

§ 15-4

Helseundersøkelse av arbeidstaker som kan utsettes for ioniserende stråling

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide under forhold der bestrålingen kan medføre en dose på mer enn 6 mSv pr. år eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, gjennomgår helseundersøkelse før de settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak. Arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 mSv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren fortsatt sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak. Hvis det ved individuelle målinger påvises at arbeidstaker er blitt utsatt for en stråledose utover dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer, skal arbeidstakeren henvises til lege for helseundersøkelse. Helseundersøkelse skal også foretas dersom arbeidstakeren av spesielle grunner ønsker dette, eller dersom lege har bestemt at arbeidstakeren skal undersøkes. Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen. Arbeidstakeren skal underrettes om resultatet av helseundersøkelsen. Arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling.

Arbeidstakere som utsettes for ioniserende stråling over visse grenser, skal ha helseundersøkelse før oppstart og med jevne mellomrom. Undersøkelsene skal avklare om det er medisinske hindre for arbeidet eller behov for tiltak. De som ikke kan arbeide med stråling, skal flyttes til andre oppgaver.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Kapittel 16. Kunstig optisk stråling

§ 16-1

Risikovurdering av helsefare ved kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for kunstig optisk stråling og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med kunstig optisk stråling. Vurdering, beregning og måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med kunstig optisk stråling, b) grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2, c) informasjon fra produsenter av kunstig optiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr, d) virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper, e) virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger på arbeidsplassen mellom kunstig optisk stråling og kjemiske stoffer som påvirker lysfølsomheten, f) indirekte virkninger, som for eksempel blending og forbigående synsforstyrrelser, eksplosjon eller brann, g) tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for kunstig optisk stråling, h) relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig informasjon, i) eksponering for kunstig optisk stråling fra flere kilder og, j) klassifiseringen av laserutstyr definert i samsvar med den relevante IEC-standarden, og kunstige optiske strålingskilder som kan forårsake skader lignende dem som forårsakes av laser i klasse 3B eller 4, risikoklassifisering av ikke-koherente optiske kilder eller annen tilsvarende klassifisering.

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere utsettelse for kunstig optisk stråling. Det skal gjøres en risikovurdering av helse og sikkerhet som inkluderer målinger, beregninger og vurderinger av eksponeringen.AI

Se ogsåForskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2

§ 16-2

Vurdering, beregning og måling av kunstig optisk stråling som grunnlag for risikovurderingen

Arbeidsgiveren skal vurdere nivåene av den kunstige optiske strålingen fra strålekilder som arbeidstakerne kan utsettes for. Om nødvendig skal nivåene av den kunstige optiske strålingen beregnes og/eller måles. Vurderingen, beregningen og/eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger og/eller målinger utføres. Ved måling av kunstig optisk stråling skal den metoden som velges være i henhold til standarder fra: 1) IECs (International Electrotechnical Commision) for laserstråling og 2) CIEs (International Commision on Illumination) og CENs (European Committee for Standardization) anbefalinger for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling. Eksponeringssituasjoner som ikke omfattes av disse standardene og anbefalingene, skal vurderes, beregnes eller måles i henhold til vitenskapelig baserte internasjonale eller nasjonale retningslinjer. Dataene som produsentene av utstyr har oppgitt kan tas hensyn til i vurderingen dersom utstyret omfattes av relevante EU-direktiv.

Arbeidsgiver skal vurdere nivåene av kunstig optisk stråling som ansatte utsettes for. Ved behov skal dette måles eller beregnes av personer med riktig kompetanse. Dette skal gjøres regelmessig og ved endringer i eksponeringen.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

referert av 1 →

§ 16-3

Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for kunstig optisk stråling, og verneombudet får opplæring om a) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering b) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.

Arbeidsgiver må gi opplæring til ansatte og verneombudet som kan bli utsatt for kunstig optisk stråling. Opplæringen skal handle om trygge arbeidsrutiner og riktig bruk av verneutstyr.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 16-4

Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt b) grenseverdiene for eksponering c) vurdering, beregning og måling etter § 16-2 d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen f) mulig helsefare som kunstig optisk stråling kan medføre.

Arbeidsgiver plikter å gi ansatte og verneombudet jevnlig informasjon om risiko knyttet til kunstig optisk stråling. Dette inkluderer risikovurderinger, tiltak, grenseverdier og rett til helseundersøkelser.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 16-2

§ 16-5

Tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiveren skal sørge for at risiko som er forårsaket av kunstig optisk stråling fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå. For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og/ eller organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til: a) alternative arbeidsmetoder, b) valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig kunstig optisk stråling, c) tekniske innretninger som reduserer kunstig optisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller liknende, d) systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler, e) utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene, f) begrensning av eksponeringstid og nivå, g) tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr, h) bruksanvisninger fra produsenter av utstyr, i) spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper og, j) gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16-7. Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.

Arbeidsgiver skal fjerne eller redusere risiko for kunstig optisk stråling basert på en risikovurdering. Det skal lages en handlingsplan med tekniske og organisatoriske tiltak for å beskytte ansatte, inkludert spesielle tiltak for følsomme grupper.AI

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 16-7

§ 16-6

Særskilte tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

Hvis en risikovurdering viser at grenseverdiene for kunstig optisk stråling er overskredet, må arbeidsgiver straks iverksette tiltak for å senke nivået. Arbeidsgiver skal også finne ut hvorfor grenseverdiene ble overskredet for å hindre at det skjer igjen.AI

§ 16-7

Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom: a) eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2, eller b) arbeidstakere har en kjent sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling, eller c) risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko. Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen. Helseundersøkelsen skal kunne påvise negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten. Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes. Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

Arbeidsgiver skal tilby helseundersøkelse til ansatte som utsettes for kunstig optisk stråling dersom grenseverdier er overskredet, det foreligger kjent sykdom eller risikovurderingen viser helserisiko. Undersøkelsen skal avdekke negative helseeffekter og danne grunnlag for forebygging.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Se ogsåForskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2referert av 1 →

§ 16-8

Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk stråling

Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling, skal arbeidsgiver: a) vurdere årsaker til at helseskade har oppstått, b) revidere og oppdatere risikovurderingen, c) iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for kunstig optisk stråling, herunder ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet, d) omplassere arbeidstakere og e) gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.

Hvis en helseundersøkelse viser at kunstig optisk stråling har ført til helseskade, må arbeidsgiver finne årsaken og redusere risikoen. Arbeidsgiver skal også omplassere den ansatte og tilby undersøkelser til andre i samme situasjon.AI

§ 16-9

Omplassering av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk stråling

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kunstig optisk stråling, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

Arbeidsgiver skal så langt det er mulig flytte ansatte til andre oppgaver i bedriften hvis det er nødvendig for helsen. Dette gjelder når den ansatte er utsatt for helsefarlig kunstig optisk stråling.AI

Kapittel 16A. Elektromagnetisk felt

§ 16 A-1

Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske felt

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for elektromagnetisk felt og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med elektromagnetisk felt. Vurdering og beregning eller måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) nivå, frekvensområde og eksponeringstid i forbindelse med elektromagnetisk felt, b) tiltaks- og grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3, c) informasjon fra produsenter av elektromagnetiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr, d) virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper, e) enhver direkte biofysisk effekt, f) indirekte virkninger, g) tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for elektromagnetisk felt, h) relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig tilgjengelig informasjon, i) eksponering for elektromagnetisk felt fra flere kilder og, j) sameksponering for felter med flere frekvenser.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåForskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3

§ 16 A-2

Vurdering og beregning eller måling av elektromagnetisk felt som grunnlag for risikovurderingen

Arbeidsgiver skal vurdere og om nødvendig måle eller beregne nivåene av elektromagnetisk felt som arbeidstakerne kan utsettes for. Vurderingen og beregningen eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger eller målinger utføres.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-3

Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for elektromagnetisk felt

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for elektromagnetisk felt, og verneombudet får opplæring om: a) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering b) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-4

Informasjon om risiko i tilknytning til elektromagnetisk felt

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om: a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt b) tiltaks- og grenseverdiene for eksponering c) vurdering, beregning og måling etter § 16 A-2 d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen f) mulig helsefare som elektromagnetisk felt kan medføre g) muligheten for forbigående symptomer og fornemmelser knyttet til virkninger i nervesystemet h) arbeidstakere som er utsatt for særlig risiko.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-5

Tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal sørge for at risiko som er forårsaket av elektromagnetisk felt fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå. For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til: a) alternative arbeidsmetoder, b) valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig elektromagnetisk stråling, c) tekniske innretninger som reduserer elektromagnetisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller lignende, d) systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler, e) utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene, f) begrensning av eksponeringstid, g) tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr, h) bruksanvisninger fra produsenter av utstyr, i) passende avgrensnings- og adgangstiltak, j) prosedyrer for å håndtere gnistutladninger og kontaktstrømmer gjennom tekniske hjelpemidler og opplæring av arbeidstakere, k) spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper, og l) gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16 A-7. Arbeidsgiver skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-6

Særskilte tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt ved overskridelse av grenseverdiene

Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiver straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene skal arbeidsgiver kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).
§ 16 A-7

Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for elektromagnetisk felt

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom: a) eksponering for elektromagnetisk felt overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3, eller b) arbeidstakerne har en kjent sykdom som skyldes eksponering for elektromagnetisk felt. Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen. Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

Se ogsåForskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3

Kapittel 17. Arbeid i høyden

§ 17-1

Risikovurdering av arbeid i høyden

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) høyden som arbeidet skal utføres fra, herunder risiko for at personer eller gjenstander kan falle ned b) forhold av betydning for valg av fallsikringstiltak, herunder arbeidets art og varighet, underlag, rasfare m.m. c) belastninger som påføres arbeidsutstyr eller arbeidsplattform d) ergonomiske forhold e) atkomst og muligheter for evakuering f) trafikale forhold g) værforhold og h) andre faremomenter på den aktuelle arbeidsplassen.

Arbeidsgiver plikter å vurdere risikoen ved arbeid i høyden for at det skal utføres sikkert. Vurderingen skal se på faktorer som fallfare, vær, utstyr, evakuering og ergonomi.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022).
§ 17-2

Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil fem meter

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra to meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring. Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra to meter. Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal særskilt omfatte: a) forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen, b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen, c) tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander, d) vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell, bl.a. råte, korrosjon og sprekker, e) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til den aktuelle stillastypen, f) tillatte belastninger, g) kontroll av stillas og h) all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 3 →

§ 17-3

Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring. Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra fem meter og inntil ni meter. Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal omfatte kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil ni meter. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

Arbeidsgiver må sørge for opplæring av ansatte som skal montere, demontere, endre eller kontrollere systemstillaser og rullestillaser med høyde fra fem til ni meter. For å jobbe selvstendig kreves et bestemt antall timer med teori og praksis, samt øving i sikringsutstyr.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 17-2 første leddreferert av 1 →

§ 17-4

Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter, samt for stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter får opplæring. Dette gjelder også stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde. Opplæringen skal særskilt ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og skal i tillegg til kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h omfatte: a) helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning, b) forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger og c) øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet. For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr). Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv fra ni meter. Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 17-2 første leddreferert av 1 →

§ 17-5

Krav til opplæring av bruker av stillas

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, herunder en gjennomgang av veiledningen for montering, bruk og demontering, jf. § 17-8 andre ledd. Arbeidsgiver har ansvar for at tilfredsstillende opplæring blir gitt før arbeidet igangsettes.

Arbeidsgiver skal sørge for at alle som bruker stillas som arbeidsplattform i høyden får nødvendig opplæring. Opplæringen skal inkludere gjennomgang av veiledning for montering, bruk og demontering, og må være gjennomført før arbeidet starter.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 17-8 første ledd

§ 17-6

Krav til arbeid i høyden

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Det skal særlig sørges for at: a) kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr b) arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger c) stillaser er stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført d) arbeidet der det er mulig utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate e) atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde f) atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon g) forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall h) det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig, og i) utstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på adkomststeder med stiger eller trapper. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen. På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

Arbeidsgiver skal sikre at arbeid i høyden skjer trygt basert på en risikovurdering. Felles sikring skal prioriteres over personlig utstyr, og utstyret må være stabilt og egnet for oppgaven. Arbeidet skal stoppes hvis været utgjør en risiko for sikkerheten.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022).
§ 17-7

Dimensjonering av stillaser og rekkverk

Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas.

Stillaser og rekkverk skal beregnes slik at de er sterke nok. Det samme gjelder for beregninger av vindkrefter som påvirker stillaset.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-8

Montering, bruk og demontering av stillaser

Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt. En kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset, slik at montering, bruk og demontering av stillaset kan utføres på en sikker måte. Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og stabilitetsberegning. Stillaset skal være stabilt. Stillasets understøttende elementer skal være sikret mot utglidning, enten ved at de blir fastgjort til underlaget eller ved hjelp av en sklisikker anordning. Underlaget skal ha tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastninger som blir påført. Montering, bruk og demontering av rullestillas skal være i samsvar med § 17-17. Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører samt sikre at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Det skal ikke forekomme uforsvarlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene. Stillaskonstruksjonen skal planlegges og utformes slik at nødvendig materiell og utstyr skal kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjons- eller sikkerhetsdeler må flyttes eller demonteres. Når deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal det farlige området avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres. Stillaset skal skiltes med forbud mot bruk.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 17-17referert av 2 →

§ 17-9

Kontroll av stillas

Arbeidsgiver skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Arbeidsgiver skal sørge for at kontrollen blir gjennomført av en kvalifisert person, jf. § 17-2, § 17-3 og § 17-4.

Arbeidsgiver må sørge for at stillas blir kontrollert før bruk og jevnlig mens det er i bruk. Det skal gjøres kontroller etter uvær, ved hendelser som påvirker stabiliteten, eller hvis stillaset ikke har vært brukt på en uke eller mer. Kontrollen skal utføres av en kvalifisert person.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 17-2 første leddForskrift om utførelse av arbeid § 17-3Forskrift om utførelse av arbeid § 17-4 første leddreferert av 1 →

§ 17-10

Rapport for kontroll av stillas

Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas. Rapporten skal minimum inneholde følgende: a) opplysninger om hvem som foretar kontroll og vedkommendes arbeidsgiver, b) eier av stillaset, c) opplysninger om mangler som er funnet, og med frist for retting, d) tekniske opplysninger og e) signatur av utførende kontrollør. Dersom det avdekkes mangler som medfører fare for sikkerheten til brukerne av stillaset skal den ansvarlige for kontrollen sørge for at det varsles med et skilt om dette og i tillegg avsperres fysisk for å hindre atkomst til stillaset. Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder deres representanter, som skal bruke stillaset og Arbeidstilsynet.

Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives en rapport etter kontroll av stillas. Rapporten skal være tilgjengelig for alle som bruker stillaset og for Arbeidstilsynet. Hvis det er farlige mangler, skal stillaset skiltes og sperres fysisk.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-11

Skilting av stillas

Stillaset skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om: a) stillasets eier, b) stillasbygger, c) tillatte laster og d) kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør. Skiltet skal oppdateres etter kontroll utført i henhold til § 17-9.

Stillas skal ha et synlig skilt med informasjon om hvem som eier og har bygget det, hva slags last det tåler, og hvem som er kontaktperson. Skiltet skal oppdateres etter hver kontroll.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 17-9

§ 17-12

Atkomst og sikker bruk av stillas

Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst, fortrinnsvis med eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid kan stige eller leider brukes som atkomst. Der atkomst til gulv høyere enn 3,50 meter er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,50 meter. Stillaset skal ha tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer, og arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger. Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i, eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset.

Stillas skal ha en sikker og praktisk vei opp og ned, gjerne med trappetårn. Det skal være nok plass til folk og utstyr, og utformingen skal hindre fysiske belastninger og skader fra stillasdelene.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-13

Vedlikehold av stillas

Arbeidsgiver skal sørge for at det brukes stillaskomponenter som lett kan rengjøres og vedlikeholdes. Alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært i bruk. Materialer og utstyr som ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig og gjøres ubrukelig til stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med uskadet materiell. Komponenter som ikke kan repareres skal kasseres. Vedlikehold, lagring og kassasjon av typegodkjente eller sertifiserte stillaskomponenter skal følge produsentens monterings- og bruksveiledning.

Arbeidsgiver må bruke stillasutstyr som er enkelt å vaske og vedlikeholde. Alt utstyr skal sjekkes etter bruk, og skadde deler må repareres eller kastes. For godkjent utstyr skal produsentens veiledning følges ved vedlikehold og lagring.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-14

Stillasgulv

Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter, jf. arbeidsplassforskriften § 6-5. Stillasgulvet skal festes forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Stillasgulv skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte og tilstrekkelig tette slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. Stillasgulv skal ha tilstrekkelig stivhet og styrke for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og sikkerhet. Åpninger skal være sikret med rekkverk eller solid tildekking.

Stillasgulv skal være stive, sterke og festet slik at de ikke flytter på seg eller vipper. Overflaten skal ikke være glatt, og gulvet må være tett slik at gjenstander ikke faller gjennom. Åpninger i gulvet må sikres med rekkverk eller tildekking.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåArbeidsplassforskriften § 6-5

§ 17-15

Tekniske krav til stillas og stillasmateriell

Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene. Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke kan løsne utilsiktet. Trematerialer skal være umalte og uskadet. Skjøter på spir, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for. Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 meter. Stenderne skal være uten skjøter, og ha dimensjon på minimum 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot knekking. Bukkestillas skal ikke bygges høyere enn to meter.

Denne regelen fastsetter tekniske krav til hvordan stillas skal bygges og sikres. Det stilles krav til avstiving, låsing av koblinger og kvaliteten på trematerialene som brukes. Det er også satte grenser for høyden på bukkestillas og montering av knekter.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-16

Tekniske krav til utkragende og hengende stillas

Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelkene er forsvarlig dimensjonert og forsvarlig avstemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres etter maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene. Oppheng for hengestillas skal bestå av ikke-brennbart materiale.

Utkragende og hengende stillas må sikres med riktig dimensjonerte bjelker som er festet forsvarlig. Man kan bruke motvekter som er sikret mot velting, og opphenget til hengestillas må være laget av materiale som ikke brenner.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).
§ 17-17

Bruk av rullestillas

Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende når det flyttes og brukes. Rullestillaset skal være forsynt med en anordning som hindrer utilsiktet bevegelse. Hvis stillaser ikke er løftet opp av støttelabber, skal alle hjul ha god kontakt med underlaget når det brukes. Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å oppholde seg på rullestillas når det flyttes. Gjenstander på stillaset skal fjernes eller sikres mot å falle ned, før stillaset flyttes. Bruken av rullestillaset skal følge produsentens bruksveiledning.

Rullestillas skal kun brukes på fast, jevnt og vannrett underlag og må ha bremsing for å hindre utilsiktet bevegelse. Det er forbudt å oppholde seg på stillaset mens det flyttes. Bruken skal følge produsentens veiledning.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 1 →

§ 17-18

Forankring av stillaser

Et stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankring, slik at det sikres mot velting eller utknekking. Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er laget av. Forankringer skal dimensjoneres etter påregnelige vindkrefter på stedet, både på langs og tvers av stillaset. Dersom forankringene ikke er beskrevet i monteringsveiledningen skal de beregnes. Beregningene skal dokumenteres sammen med dokumentasjonen på at konstruksjonen som stillaset er forankret i, tåler summen av alle de påregnelige kreftene. Forankringene skal festes i spirene eller rammen så nær knutepunktene med lengdebjelkene som mulig. Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk. Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene. Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.

Stillas som ikke står av seg selv må festes i bakken eller i en stiv konstruksjon for å hindre at det velter eller knekker. Forankringene skal tåle vindkrefter og må testes med høyere belastning enn beregnet.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-19

Stillasavslutning mot tak

Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst, ikke blir utsatt for skader ved fall eller fallende gjenstander. Dersom øverste stillasgulv skal brukes til arbeid på gesims og atkomst til tak, skal det være forsvarlig atkomst til tak. Arbeidet på gesimsen skal utføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger.

Når et stillas slutter mot et tak eller andre konstruksjoner, skal det være trygt mot fall og fallende gjenstander. Hvis stillaset brukes til arbeid på gesimsen eller som vei til taket, må det være en forsvarlig vei opp og arbeidet skal utføres uten uheldige fysiske belastninger.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-20

Brannfare

Når det brukes dekkede stillaser, skal inndekkingen tilfredsstille brannkravene for materialer brukt i rømningsvei.

Dekkede stillaser må bruke materialer i inndekkingen som følger brannkravene for rømningsveier.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-21

Bruk av stiger

Stiger skal oppstilles slik at de står stødig under bruk. Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep. Stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag slik at trinnene forblir vannrette under bruk. Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak for taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge. Stiger skal, så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte. Anliggende stige skal sikres før bruk. Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover. Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre. Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.

Stiger skal settes opp og brukes på en måte som gjør at de står stødig og sikkert. Arbeidstakere skal ha et sikkert grep, og stigen skal hvile på et fast underlag eller festes forsvarlig.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-22

Begrensning i bruk av stige

Stiger skal kun brukes som atkomst. Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og a) bruken av stigen er kortvarig, eller b) forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver. Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.

Stiger skal i utgangspunktet bare brukes for å komme seg opp og ned. De kan i visse tilfeller brukes som arbeidsplattform hvis risikoen er liten og arbeidet er kortvarig, eller hvis arbeidsplassen ikke kan endres.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-23

Atkomst fra stige

Stige som benyttes til atkomst til tak, avsats eller lignende skal rage minst 1 meter over atkomstnivået, med mindre det er iverksatt andre tiltak slik at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte. Når stige benyttes som atkomst, skal den alltid sikres i toppen.

Stiger som brukes for å komme opp til tak eller avsatser skal stikke minst 1 meter over kanten, eller ha andre sikringstiltak. Stigen skal alltid være sikret i toppen.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).
§ 17-24

Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning

Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomst og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr. Arbeidsgiveren skal iverksette følgende tiltak som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet ved bruk av tau: a) tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst, nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeidsgiver skal da iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne, b) arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele som skal være festet til sikkerhetstauet, c) arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning og et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle, d) sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser, e) verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte, f) arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon og g) arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om framgangsmåter under redningsarbeid. Tauet skal om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene arbeidstakerne utsettes for.

Arbeidstakere kan bruke tau til arbeid i høyden hvis arbeidsgiver har vurdert det som forsvarlig og annet utstyr ikke er bedre. Det kreves som hovedregel to separate tau, bruk av sele og sikring av utstyr, samt planlegging for redning og nødvendig opplæring.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).
§ 17-25

Bruk av sikkerhetsbelte og feste for sikkerhetstau

Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr benyttes. Dersom det er fare for fall fra høyde, skal fallsele benyttes. Ved avstandsbegrensning til fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes. Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå.

Ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr brukes hvis kollektive løsninger ikke er mulig. Fallsele skal brukes ved fallfare, mens sikkerhetsbelte kan brukes for å begrense avstand til fareområdet. Tau og festepunkter må tåle kreftene som kan oppstå.AI

Endret 3. juli 2015 · i kraft 26. juni 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).
§ 17-26

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 17-27

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 17-28

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 17-29

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 17-30

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 17-31

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 17-32

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 17-33

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 17-34

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 18. Arbeid med løfteutstyr

§ 18-1

Styrke og stabilitet

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last med, og utstyrets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som utstyret kan bli utsatt for og til å ivareta stabiliteten.

Utstyr som brukes til å løfte last, inkludert oppheng og forankring, må være sterkt nok til å tåle belastningen. Utstyret skal også være stabilt.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 18-2

Merking av arbeidsutstyr til løfting av last

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være merket tydelig med den største arbeidsbelastningen det kan løfte og eventuelt ha en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon. Et løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker måte. Et arbeidsutstyr som kan brukes til å løfte personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot å løfte personer.

Utstyr for løfting av last skal være tydelig merket med maksimal arbeidsbelastning. Løfteredskaper skal ha merking som viser sikker bruk. Utstyr som ikke er laget for å løfte personer, skal ha et tydelig forbud mot dette.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-3

Fare når last løftes

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være montert slik at arbeidstakerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller faller fritt.

Utstyr som brukes til å løfte last skal være montert slik at det er trygt for arbeiderne. Montering skal hindre at lasten kolliderer med folk, beveger seg utilsiktet eller faller ned.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-4

Mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr som løfter last

Arbeidsutstyr som er beregnet til å løfte last, og som er mobilt eller kan demonteres, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret under alle forhold utstyret kan tenkes brukt til. Det skal tas hensyn til underlagets art.

Mobilt eller flyttbart utstyr som løfter last må brukes slik at det holder seg stabilt under alle tenkelige forhold. Man må ta hensyn til hva slags underlag utstyret står på.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-5

Bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last

Er to eller flere enheter av arbeidsutstyr som skal løfte fritthengende last installert eller montert slik at deres aksjonsradier overlapper hverandre, skal det treffes tiltak for å unngå at lasten og/eller deler av løfteutstyret støter sammen. Brukes det mobilt arbeidsutstyr til å løfte fritthengende last med, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt, flytter seg eller glir. Arbeidsgiveren skal sikre at tiltakene gjennomføres riktig. Når en operatør av løfteutstyret ikke kan se lasten hele veien, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham. Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt som kan sette arbeidstakere i fare. Arbeidet skal organiseres på en forsvarlig måte, særlig ved at arbeidstaker beholder direkte eller indirekte kontroll over arbeidsoperasjonen når han fester eller frigjør lasten for hånd. Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig med flere løfteutstyr, og lasten ikke er styrt, skal det etableres rutiner som sikrer at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte. Dersom løfteutstyr som brukes til å løfte last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten hvis det oppstår helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for farene dette innebærer. Hengende last kan bare forlates når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet. Løfteutstyr som brukes utendørs til å løfte last som ikke er styrt skal ikke brukes når værforholdene innebærer at utstyret ikke kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne, skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 18-6

Tiltak ved løfteoperasjoner

Det skal settes i verk tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom arbeidstakerne likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade. Arbeidet skal utføres med løfteredskap som er tilpasset lasten som skal håndteres, gripepunktene, løfteøyet, værforholdene, og metoden for å stroppe og huke av lasten. Sammenstillinger av løfteredskap som ikke demonteres etter bruk, skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper. Et løfteredskap skal lagres slik at det ikke skades eller forringes.

Det skal tas grep for at ansatte ikke befinner seg under last som henger. Hvis dette er nødvendig, må det være sikkerhetstiltak mot skade. Løfteutstyret skal være tilpasset arbeidet og lagres trygt.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 18-7

Krav til utstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere

Et arbeidsutstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere skal være utformet slik at: a) egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle ned b) arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen c) arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes d) arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans. Dersom innretningene nevnt i bokstav a ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk.

Utstyr som løfter og flytter ansatte skal være utformet slik at plattformen ikke faller ned og personen ikke kan falle ut, bli klemt eller skadet. Det skal være mulig å forlate plattformen ved driftsstans. Ved behov skal ekstra tau brukes som ekstra sikkerhet.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).
§ 18-8

Tiltak når en person løftes

Arbeidstakere skal kun løftes med et arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for å løfte personer. Unntaksvis kan et arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Unntaksvise løft forutsettes å innebære liten fare, være av kortvarig karakter, og gjelde ukompliserte arbeidsoppgaver. Når arbeidstakeren befinner seg på et slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.

Ansatte skal som hovedregel kun løftes med utstyr og plattformer som er laget for dette. I spesielle tilfeller med lav risiko kan annet utstyr brukes, men da kreves det konstant bemanning ved kontrollpanelet, sikker kommunikasjon og en plan for evakuering.AI

Endret 6. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 5 des 2023 nr. 1957 (i kraft 1 jan 2024).

Kapittel 19. Arbeid med mobilt arbeidsutstyr

§ 19-1

Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr

Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet slik at det ikke oppstår fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret. Dette gjelder også faren for å komme i kontakt med eller bli fanget av hjul eller belter.

Mobilt arbeidsutstyr skal være utformet slik at det er trygt for den som bruker det. Det skal spesielt være sikret mot at man kommer i kontakt med eller blir fanget av hjul eller belter.AI

§ 19-2

Blokkering av drivenheter

Fare på grunn av blokkering eller fastkiling i arbeidsutstyret eller kraftoverføringen skal unngås med innretning som bryter eller begrenser kraftoverføringen. Dersom dette ikke er mulig skal andre tiltak iverksettes for å sikre arbeidstakere ved blokkering eller fastkiling.

Maskiner med mobilt utstyr skal ha innretninger som stopper eller begrenser kraften hvis noe setter seg fast. Hvis dette ikke er mulig, må andre tiltak brukes for å beskytte arbeiderne.AI

§ 19-3

Kraftoverføringer

Mobilt arbeidsutstyr skal ha oppheng for kraftoverføringsakselen, dersom deler av kraftoverføringsakselen mellom forskjellige enheter av arbeidsutstyret kan tilsøles eller skades under sleping på bakken.

Mobilt arbeidsutstyr skal ha oppheng for kraftoverføringsakselen hvis deler av akselen kan bli skitten eller bli skadet når utstyret slepes på bakken.AI

§ 19-4

Farer ved velting

Mobilt arbeidsutstyr som kan velte under bruk og som har plass for fører eller arbeidstakere skal ha: a) enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, eller b) en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller c) en annen innretning med tilsvarende virkning. Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret. Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig. Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse arbeidstakerne. Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal ha: a) en konstruksjon som hindrer velt, eller b) et veltesikkert vern, eller c) en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring for arbeidstakerne mellom bakken og utstyret dersom løfte- og stablevognen velter, eller d) en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de blir knust mellom bakken og deler av løfte- og stablevognen ved velt. Traktor skal være utstyrt med setebelte og typegodkjent førervern som beskytter føreren ved velt og steiling. Setebelte skal brukes under kjøring. Påbudet om bruk av setebelte gjelder likevel ikke under kjøring i lav hastighet der vedkommende med korte mellomrom må forlate sin plass, når bruken av setebeltet i seg selv medfører en økt risiko for skade, eller når det ellers er åpenbart unødvendig.

Mobilt arbeidsutstyr med plass til folk må ha tiltak som beskytter mot skade ved velting. Dette kan være vernekonstruksjoner eller fastspenningsinnretninger. Slike tiltak er ikke nødvendige dersom utstyret er stabilisert eller ikke kan velte.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).
§ 19-5

Farer ved motordrevet arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr med egen framdrift som under forflytting kan utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår: a) Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start. b) Det skal ha egnede innretninger som reduserer følgene av en kollisjon til et minimum, dersom det finnes flere bevegelige maskiner på samme bane. c) Det skal finnes en innretning for å bremse og stoppe utstyret. Dersom hensynet til sikkerheten krever det, skal det finnes en nødstoppinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk system for å nedbremse og stoppe utstyret i tilfelle svikt i hovedbremseinnretningen. d) Dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at arbeidstakernes sikkerhet kan ivaretas, skal det installeres egnede hjelpeinnretninger som kan gi fullt forsvarlig sikt. e) Arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være utstyrt med fullt forsvarlig belysning som er tilpasset det arbeidet som skal utføres. f) Arbeidsutstyr som kan utgjøre brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til det som slepes eller transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er innen rekkevidde på den plassen der arbeidsutstyret brukes. g) Fjernstyrt arbeidsutstyr skal stoppe automatisk straks det beveger seg ut av det området hvor det kan styres. h) Fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan innebære fare for at arbeidstaker kan bli påkjørt eller fastklemt, skal ha innretninger som hindrer dette, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet som hindrer faren for påkjøring og fastklemming. Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor skal ikke brukes i arbeidsområder, med mindre det kan sikres at det finnes tilstrekkelig mengde frisk luft slik at arbeidstakerne ikke utsettes for skade på liv eller helse.
§ 19-6

Kjøring på islagt vann

Der arbeidet gjør det nødvendig å kjøre på islagt vann med mobilt arbeidsutstyr, skal det benyttes arbeidsutstyr hvor rømningsvei fra førerhytta ikke kan bli blokkert.

Ved kjøring på islagt vann med mobilt arbeidsutstyr, må utstyret være utformet slik at rømningsveien fra førerhytta ikke kan bli blokkert.AI

Kapittel 20. Høytrykkspyling

§ 20-1

Instruks om høytrykkspyling

Arbeidsgiver skal instruere om sikker bruk av høytrykksspyleutstyr. Instruksen skal minst omfatte at: a) strålerøret på stråleinnretningen, med eller uten væskestråle, aldri skal rettes mot egen eller andres kropp under bruk, b) det brukes anordning for mekanisk føring av stråleinnretningen når beregnet rekylkraft er over 250 N, c) stråleinnretningen støttes mot kroppen dersom rekylkraften på håndbetjent stråleinnretning overstiger 150 N, d) avtrekkeren eller utløserventilen aldri skal bindes opp eller blokkeres på annen måte, e) innstillingen av reguleringsventil for arbeidstrykk under bruk, bare skal foretas i samråd med den som betjener stråleinnretningen. Det samme gjelder regulering av temperatur ved oppvarmet væske, f) etter endt arbeid skal stråleinnretningen plasseres og oppbevares slik at det er utilgjengelig for uvedkommende personell.

Arbeidsgiver plikter å gi instruksjoner for sikker bruk av høytrykksspyler. Reglene krever blant annet at strålen aldri rettes mot personer, at utstyret sikres ved høy rekylkraft og at utstyret oppbevares utilgjengelig etter bruk.AI

§ 20-2

Høytrykkspyling med hjelpeoperatør

Når forholdene tilsier at operatøren har redusert tilsyn med pumpeaggregatet eller arbeidsoperasjonen ellers krever det, skal en annen hjelpeoperatør ha tilsyn med aggregatet. Operatøren som har tilsyn med og betjener pumpeaggregatet, skal ha muligheter for kommunikasjon med eller helst ha visuell kontakt med operatøren som betjener stråleinnretningen. Operatøren som betjener stråleinnretningen skal fungere som gruppens leder, og kommunisere med hjelpeoperatøren etter avtalte signaler.

Ved høytrykkspyling skal en hjelpeoperatør passe på pumpeaggregatet dersom hovedoperatøren ikke kan det selv. Personene som styrer pumpen og strålen skal kunne kommunisere, helst ved at de ser hverandre. Den som styrer stråleinnretningen er leder for gruppen.AI

§ 20-3

Bruk av tilsetningsstoffer

Det skal bare brukes tilsetningsstoffer som er tilpasset anlegget og i samsvar med bruksanvisningen. Ved bruk av tilsetningsstoffer skal arbeidsoperasjonen tilrettelegges og utføres på en slik måte at dråpe- eller dampdannelsen begrenses.

Ved høytrykkspyling skal det kun brukes tilsetningsstoffer som passer til anlegget og følger bruksanvisningen. Arbeidet skal utføres slik at det dannes minst mulig dråper eller damp.AI

§ 20-4

Bruk av slipemidler

Ved tilsetning av slipemidler skal det tas særlige forholdsregler, fordi dette gir væskestrålen vesentlig større gjennomslagskraft.

Når man bruker slipemidler ved høytrykkspyling, må det tas ekstra forholdsregler. Dette er fordi slipemidler gjør at væskestrålen får betydelig større gjennomslagskraft.AI

§ 20-5

Sikkerhetsventiler ved høytrykkspyleanlegg

Sikkerhetsventiler skal aldri innstilles til høyere trykk enn angitt på ventilen eller i leverandørens instruksjoner for anlegget.

Sikkerhetsventiler på høytrykkspyleanlegg skal ikke stilles inn på et høyere trykk enn det som står på ventilen eller i leverandørens instruksjoner.AI

§ 20-6

Rekylkraft og kroppsstøtte ved høytrykkspyling

Flere håndbetjente stråleinnretninger skal ikke koples til samme pumpe, hvis det kan oppstå farlige rekylforandringer når en av utløserventilene stenges eller åpnes. Ved bruk av håndbetjent stråleinnretning skal det tas hensyn til rekylkraftens virkning for operatøren. Rekylkraften fra stråleinnretningen skal ved hjelp av kroppsstøtten helt eller delvis tas opp gjennom kroppen. Standplassen skal være tilstrekkelig sklisikker for arbeid med stråleinnretning, hvor operatøren under bruk skal kunne motstå rekylkraftendringer i stråleinnretningen. Ved arbeid med stråleinnretning der det kan være fare for fall skal det sikres med nødvendig rekkverk, slik at operatøren kan arbeide sikkert til tross for den horisontale rekylkraften.

Reglene krever at operatøren kan håndtere rekylkraften ved høytrykkspyling gjennom kroppsstøtte og et sklisikkert underlag. Det skal være rekkverk der det er fare for fall. Flere stråleinnretninger på samme pumpe er forbudt dersom det kan oppstå farlige rekylforandringer.AI

§ 20-7

Utløserventil for høytrykks stråleinnretning

Stråleinnretningen skal aldri slippes eller plasseres slik at den kan falle ned. Når stråleinnretningen ikke brukes skal avtrekker eller utløserventil være sikret.

Utstyr for høytrykksspyling skal sikres slik at det ikke kan falle ned. Når utstyret ikke er i bruk, skal avtrekkeren eller ventilen være låst eller sikret.AI

§ 20-8

Høytrykkspyling av rør

Ved bruk av slange med direkte påmontert spyledyse skal væsketrykket ikke økes til arbeidstrykk før spyleinnretning er plassert inne i røret, eller operatørene er tilstrekkelig beskyttet med avskjerming.

Når man bruker høytrykkspyler med dyse på slangen, skal trykket ikke økes før dysen er inne i røret. Alternativt må de som utfører arbeidet være beskyttet med avskjerming.AI

§ 20-9

Vedlikehold, daglig og periodisk ettersyn av høytrykkspyleutstyr

Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget. Oppdages feil ved en sikkerhetsventil skal anlegget ikke tas i bruk før ventil eller de aktuelle delene er skiftet ut eller reparert. Reparasjon, regulering og plombering skal bare foretas av leverandør eller andre med nødvendig kompetanse for dette. Før utstyret tas i bruk skal slanger og slangeforbindelser kontrolleres. Slanger eller forbindelser som viser tegn til lekkasje, betydelig slitasje eller annen skade skal straks skiftes ut. Stråleinnretning skal ha regelmessig ettersyn i samsvar med bruksanvisningen. Alle tilgjengelige elektriske komponenter skal etterses for mulig slitasje og skader. Utløserventil skal kontrolleres regelmessig om den stenger slik den skal når avtrekker eller pedal slippes. Sikkerhetsventiler skal prøves regelmessig. Det skal påses at arbeidstrykk for slangene er riktig tilpasset maksimalt arbeidstrykk for pumpeaggregatet. Stråleinnretning skal prøves og kontrolleres minimum hver 12. måned av person med nødvendig kunnskap om og erfaring med slike anlegg.

Høytrykkspyleutstyr skal vedlikeholdes og kontrolleres regelmessig før bruk. Reparasjoner av koplinger og ventiler må gjøres av kompetente personer. Slanger med skader eller lekkasjer skal byttes ut umiddelbart.AI

§ 20-10

Rengjøring og reparasjon av høytrykkspyleanlegg

Tetting av lekkasjer i rør- og slangekoplinger skal bare utføres på trykkavlastet anlegg. Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget. Ved rengjøring av stråleinnretning, bytting av dyser og liknende skal pumpen stoppes og væsketrykket i alle deler av anlegget slippes ut. Når trykkreduksjonsventil er montert skal reguleringsskruen for innstilling av arbeidstrykk avlastes helt. Ved sentralanlegg skal stråleinnretning og tilhørende slange trykkavlastes. Det samme skal gjøres så langt det er mulig når den som betjener stråleinnretning forlater arbeidsplassen.

Reparasjoner og rengjøring av høytrykkspylere skal kun skje når trykket er fjernet fra anlegget. Utskifting av deler skal gjøres av kompetent personell med spesialutstyr.AI

§ 20-11

Tilsyn med høytrykkspyleanlegg

Arbeidsgiver skal utpeke en person med god kunnskap om og erfaring med høytrykkspyleanlegg til å føre tilsyn med drift og vedlikehold av anlegget.

Arbeidsgiver må utnevne en person som har god erfaring og kunnskap om høytrykkspyleanlegg. Denne personen skal ha ansvaret for å føre tilsyn med hvordan anlegget brukes og vedlikeholdes.AI

Kapittel 21. Gravearbeid

§ 21-1

Risikovurdering ved gravearbeid

Før gravearbeidet startes skal arbeidsgiver kartlegge og dokumentere forhold som kan innebære risiko for arbeidstakernes sikkerhet. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiver gjennomføre en risikovurdering. Det skal gjennomføres ny risikovurdering ved endringer i forhold som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) grunnforhold og terreng b) gravegropens dybde c) værforhold d) belastning på grunnen fra omkringliggende bygninger eller konstruksjoner, lagringsplasser, arbeidsutstyr og lignende e) plassering av gravemasser f) trafikale forhold i graveområdet g) plassering og bruk av arbeidsutstyr og materialer h) behov for avstivning i) installasjoner i grunnen j) kjemisk og biologisk helsefare k) fallende gjenstander l) fallfare m) ergonomiske forhold n) behov for evakuering og rømningsveier.

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere risiko før gravearbeid starter. Det skal gjøres en risikovurdering som oppdateres ved endringer. Vurderingen skal ta hensyn til faktorer som grunnforhold, dybde, vær og sikkerhet.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

referert av 1 →

§ 21-2

Krav til opplæring i graving og arbeid i gravegroper

Arbeidsgiver skal bare sette arbeidstakere som har gjennomgått særskilt opplæring i gravearbeid til graving dypere enn 1,25 meter. Arbeidstakere som utfører arbeid i gravegroper skal ha gjennomgått opplæring for å kunne ivareta helse og sikkerhet. Opplæringen skal gis av kompetente personer. Opplæringen skal gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om risiko og sikkerhetstiltak ved gravearbeider. Opplæringen skal dokumenteres.

Arbeidsgiver kan bare la ansatte grave dypere enn 1,25 meter hvis de har fått særskilt opplæring. Alle som jobber i gravegroper skal ha opplæring i helse og sikkerhet. Opplæringen skal gis av kompetente personer og dokumenteres.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).
§ 21-3

Informasjon til arbeidstakerne om risiko ved gravearbeid

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere får nødvendig informasjon om: a) risikovurderingene som er gjort av det aktuelle gravearbeidet b) hvilke vernetiltak som er nødvendige for sikker utførelse av arbeidet c) hvordan særlige risikoforhold som kan oppstå, skal håndteres.

Arbeidsgiver må gi ansatte nødvendig informasjon om risikovurderinger ved gravearbeid. Dette inkluderer hvilke sikkerhetstiltak som kreves og hvordan spesielle risikoforhold skal håndteres.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).
§ 21-4

Kompetansekrav

Kun arbeidstakere som har nødvendig kompetanse kan bygge eller endre avstivinger i gravegrop. Dersom gravegropen er dypere enn 2 meter, skal avstivningen dimensjoneres av en faglig kvalifisert person. Beregningene skal dokumenteres. Før det graves under fundamenteringsnivå for bygningskonstruksjoner, eller der bakken påføres ekstra belastning, skal gravingen vurderes av person med geotekniske fagkunnskaper. Før det graves grøft langs en skråningsfot, eller langs skråning som heller mer enn 1:10 inn mot grøfteside, skal gravingen vurderes av en person med nødvendige geotekniske kunnskaper før gravingen starter. Konstruksjon, plassering, ombygging eller demontering av en fangdam eller senkekasse, skal bare skje under tilsyn av en kompetent person.

Det stilles krav til fagkunnskaper ved bygging og endring av avstiving i gravegrop. Visse typer graving og arbeid med fangdam eller senkekasse krever vurdering eller tilsyn av kvalifisert personell.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).
§ 21-5

Plan for arbeidet

Før det graves dypere enn 1,25 meter skal arbeidsgiver sørge for å utarbeide en plan for gravingen. Risikovurderingene som er gjennomført i henhold til § 21-1 skal ligge til grunn for planen. Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen. Planen skal oppbevares så lenge det er nødvendig for arbeidstakernes sikkerhet. Dersom det oppstår endringer som kan få betydning for arbeidstakernes sikkerhet, skal planen oppdateres. Planen skal: a) vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1 meter under utgravingsnivået og installasjoner i grunnen. b) vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt, skal dette vises på tegningen. c) vise plassering av gravemasser. d) inneholde arbeidsinstruks som sikrer at gravearbeidet gjennomføres på en måte slik at arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt på en fullt forsvarlig måte. Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner kan planene forenkles til en skisse.

Arbeidsgiver må lage en plan før det graves dypere enn 1,25 meter. Planen skal være tilgjengelig på arbeidsplassen og baseres på risikovurderinger. Ved mindre arbeider eller kriser kan planen være en skisse.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 21-1

§ 21-6

Kontroll av gravegrop

Arbeidsgiver skal sørge for at det gjennomføres nødvendige kontroller av gravegropen før og under gravearbeidet. Gravegroper skal kontrolleres av kompetent person før arbeidstakere starter arbeid i gropen. Kontrollene skal utføres på en på egnet og faglig forsvarlig måte. Kontrollene skal dokumenteres. Mens det pågår arbeid i en gravegrop, skal gropen kontrolleres med intervaller som er tilpasset risikoforholdene. Etter uvær, tørkeperioder, store nedbørsmengder eller andre forhold som kan påvirke stabiliteten, skal gravegropen alltid kontrolleres før den tas i bruk igjen. Gravegroper som det ikke har vært utført arbeid i på én uke eller mer, skal også kontrolleres før arbeid i gravgropen startes igjen. Hellingsvinkler, avstivninger, utgravde områder, forstøtninger, fangdammer og senkekasser skal kontrolleres regelmessig for å sikre at nødvendig stabilitet og styrke opprettholdes.

Arbeidsgiver må sørge for at gravegroper kontrolleres før og under arbeid av en kompetent person. Kontrollene skal gjøres faglig forsvarlig og dokumenteres. Spesielle forhold som uvær eller lengre opphold krever ny kontroll før bruk.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).
§ 21-7

Generelle forholdsregler ved gravearbeid

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for fare på liv eller helse ved gravearbeid. Gravegroper skal ha sikker adkomst. Ved gravesider som er lavere enn 2 meter, kan det brukes loddrette sider uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre gravegroper som ikke er avstivet, skal sidene gis en forsvarlig helling. I frossen jord kan det graves med loddrette sider når gravegropen skal fylles igjen før det er fare for opptining. Er det gravd dypere enn telen, skal sidene under telen avstives, når det er fare for utrasing som kan skade person. Opphold i gravegropen under riving av avstivning, er kun tillatt i den grad det er nødvendig. Dersom grunnen i umiddelbar nærhet av gravegropen har ekstra belastning, for eksempel bygning eller andre konstruksjoner, lagerplass, eller lignende, skal det tas spesielle forholdsregler. I gravegroper dypere enn 1 meter skal det alltid være en eller flere rømningsveier. Rømningsveier skal tilfredsstille relevante krav i arbeidsplassforskriften § 2-21.

Arbeidsgiver må sikre at gravearbeid skjer uten fare for liv og helse. Gravegroper skal ha sikker adkomst og rømningsveier hvis de er dype nok. Sidene i gropen må enten helles forsvarlig eller avstives, avhengig av dybde og grunnforhold.AI

Endret 14. mars 2022 · i kraft 11. mars 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022), 11 mars 2022 nr. 374.

Se ogsåArbeidsplassforskriften § 2-21

§ 21-8

Plassering av gravemasser

Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasing, og slik at de ikke er til hinder for ferdsel i området. Det skal være minimum 1 meter fri avstand mellom massens fyllingsfot og gravekanten.

Gravemasser skal plasseres slik at de ikke fører til utrasing eller hindrer ferdsel. Det skal være minst 1 meter avstand mellom massene og kanten av graven.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).
§ 21-9

Gravegroper som skal avstives

Arbeidsgiver skal sørge for at gravegroper dypere enn 2 meter avstives, eller gis forsvarlig helling. Beregningene for avstivning skal kunne dokumenteres. Avstivninger skal stikke minimum 0,10 meter over gravekanten. Dersom det brukes prefabrikkerte avstivninger eller annet fysisk vern i gravegropen, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Dersom det foreligger slik bruksveiledning, gjelder ikke kravet om at dokumenterte beregninger må være tilgjengelig på arbeidsplassen. Spunt regnes ikke som prefabrikkert avstivning.

Gravegroper dypere enn 2 meter skal avstives eller ha forsvarlig helling. Avstivninger skal stikke minst 0,10 meter over kanten, og beregningene skal kunne dokumenteres. For prefabrikkerte avstivninger gjelder egne krav til bruksveiledning.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 som endret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3848 (i kraft 1 jan 2022).
§ 21-10

Forstøtning og stabilisering av grunnen etter gravearbeid

Arbeidsgiver skal sikre at det settes opp forstøtning så snart som mulig etter grunnarbeidet når stabiliteten i grunnen gjør det nødvendig for å ivareta arbeidstakernes sikkerhet.

Arbeidsgiver må sørge for forstøtning etter gravearbeid dersom grunnen er ustabil. Dette skal gjøres så snart som mulig for å sikre arbeidstakernes sikkerhet.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).
§ 21-11

Fangdammer ved gravearbeid

Arbeidsgiver skal sørge for at forskalinger, midlertidige støtter og avstivninger er konstruert, beregnet, installert og vedlikeholdt slik at de kan motstå de påkjenninger de kan bli utsatt for.

Arbeidsgiver må sørge for at støtter og forskalinger ved gravearbeid er riktig laget og vedlikeholdt. Utstyret skal være sterkt nok til å tåle belastningen det blir utsatt for.AI

Endret 16. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

Kapittel 22. Sikkerhetsskilting, signalgivning og kommunikasjon

§ 22-1

Opplæring og instruksjon om sikkerhetsskilting og signalgivning

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne gis opplæring og instruksjon om sikkerhetsskiltingen og signalgivningen på arbeidsplassen. Opplæringen skal omfatte at det er særskilt krav om sikkerhetsskilting, spesielt skilting som inneholder ord, og signalgivning på arbeidsplassen. Opplæringen skal omfatte skiltingens og signalenes betydning og hvilken atferd som forventes.

Arbeidsgiver skal lære opp ansatte i bruk av sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Opplæringen skal forklare hva skiltene og signalene betyr, og hvordan man skal oppføre seg.AI

§ 22-2

Informasjon om sikkerhetsskilting

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres verneombud gis informasjon om tiltak som treffes i forbindelse med sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Informasjonen skal også gis til bedriftshelsetjenesten, der dette finnes.

Arbeidsgiver plikter å informere ansatte, verneombud og eventuell bedriftshelsetjeneste om hvilke tiltak som gjøres for sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen.AI

§ 22-3

Krav om situasjonsbetinget signalgivning

Når situasjonen krever det skal lyssignaler, lydsignaler eller muntlige anvisninger, brukes for å varsle fare, oppfordre personer til en bestemt handling og for nødevakuering av personer. Når situasjonen krever det skal hånd- og armsignaler eller muntlige anvisninger brukes for å veilede personer som utfører arbeidsoperasjoner som innebærer fare eller risiko.

Det skal brukes lys-, lyd- eller muntlige signaler for å varsle om fare, be folk om å gjøre noe bestemt eller ved evakuering. Hånd- og armsignaler eller muntlige beskjeders skal brukes til å veilede personer i farlige arbeidsoppgaver.AI

§ 22-4

Krav til muntlig kommunikasjon

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne har gode kunnskaper i det språk som brukes, slik at de er i stand til å uttale og forstå den talte beskjeden på en korrekt måte og dermed forholde seg på en måte som er hensiktsmessig for å forebygge situasjoner som kan føre til fare for skade på liv eller helse. Arbeidsgiver kan bare benytte arbeidstakere som kan forstå de anvisninger som blir gitt, når sikker utførelse av arbeidet krever muntlige anvisninger. Muntlige anvisninger, herunder forhåndsavtalte, skal skje i form av korte tekster, setninger, grupper av ord og/eller enkeltord og være klart forståelige. Muntlige anvisninger kan gis direkte med bruk av den menneskelige stemme eller indirekte med bruk av en menneskelig eller kunstig stemme som formidles gjennom et medium.

Arbeidsgiver må sikre at ansatte forstår språket som brukes for å forebygge skader på liv og helse. Muntlige beskjeder skal være korte og klart forståelige. Slike anvisninger kan gis direkte eller via tekniske hjelpemidler.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 22-5

Krav til hånd- og armsignaler

Hånd- og armsignaler skal være nøyaktige, enkle, med store bevegelser, lette å utføre og forstå og klart atskilt fra andre lignende signaler. Dersom begge armer brukes samtidig, må de beveges symmetrisk og bare angi ett signal.

Hånd- og armsignaler i arbeid skal være enkle, tydelige og lette å forstå. De må være klart forskjellige fra hverandre. Brukes begge armene samtidig, skal de bevege seg likt og kun bety én ting.AI

§ 22-6

Særlige regler ved bruk av signaler

Arbeidsgiveren skal sørge for at: a) personen som gir signalene, heretter kalt signalpersonen, bruker arm- og håndbevegelser for å gi manøvreringsinstrukser til personen som mottar signalene, heretter kalt operatøren, b) signalpersonen kan overvåke alle manøvrer med øynene uten at vedkommende dermed kommer i fare, c) dersom vilkårene beskrevet i bokstav b) ovenfor ikke kan oppfylles settes det inn ytterligere en eller flere signalpersoner, d) signalpersonens oppgaver utelukkende består i å gi instrukser i forbindelse med manøvreringen, samt å passe på sikkerheten til arbeidstakere i nærheten, e) operatøren avbryter den manøveren som er under utførelse og ber om nye instrukser, dersom det viser seg umulig å utføre de mottatte ordrene med den nødvendige grad av sikkerhet.

Arbeidsgiver skal sikre at signalpersoner gir instruksjoner med arm- og håndbevegelser til en operatør. Signalpersonen må kunne se alle bevegelser uten å være i fare. Operatøren skal avbryte arbeidet hvis det ikke er sikkert å utføre ordren.AI

§ 22-7

Utstyr til bruk ved signalgivning

Arbeidsgiveren skal utstyre signalpersonen slik at: a) operatøren kan gjenkjenne signalpersonen uten vanskelighet, b) signalpersonen er iført en eller flere egnede, lett gjenkjennelige effekter, f.eks. jakke, hjelm, mansjetter eller armbånd, eller bruker en markeringspinne, c) de lett gjenkjennelige effektene er i sterke farger, fortrinnsvis alle i samme farge og skal brukes utelukkende av signalpersoner.

Arbeidsgiver må sørge for at signalpersoner er lett gjenkjennelige for operatøren. Dette skal skje ved bruk av utstyr i sterke farger som kun brukes av signalpersoner.AI

Del 5. : Krav til annet risikoutsatt arbeid

Kapittel 23. Risikovurderinger, opplæring og informasjon ved manuelt arbeid

§ 23-1

Risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid

I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de organisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker. Ved vurdering av arbeid som skal utføres manuelt, skal arbeidsgiver særlig ta hensyn til: a) Objektets art Manuell håndtering kan særlig føre til helseskade dersom objektet: -) er for tungt eller for stort, -) er uhåndterlig eller gir dårlig tak, -) er ustøtt eller har et innhold som kan forskyve seg, -) har en slik plassering at det må holdes på avstand fra kroppen eller ved å bøye eller vri kroppen eller -) på grunn av sin ytre form eller konsistens kan påføre arbeidstaker skader, særlig ved sammenstøt. b) Fysiske anstrengelser En fysisk anstrengelse kan særlig føre til helseskade dersom den: -) er for stor, -) må medføre vridning av kroppen, -) kan sette tunge gjenstander i brå bevegelser eller -) utføres med kroppen i en ustø stilling. c) Arbeidsmiljøets utforming Arbeidsmiljøets utforming kan føre til økt risiko for helseskade dersom: -) det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven, -) gulvet er ujevnt og kan forårsake snubling, eller er glatt for arbeidstakers fottøy, -) gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder, -) gulvet eller støttepunktet er ustøtt, -) arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling, eller -) temperaturen, fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig. d) Arbeidsoppgaven Arbeidsoppgaven kan særlig føre til helseskader dersom den innebærer ett eller flere av følgende forhold: -) for hyppige, ensformige og langvarige arbeidsoperasjoner som særlig belaster muskel- skjelettsystemet. Statisk arbeid skal reduseres i størst mulig grad, -) løfting, senking eller bæring over for store avstander, -) utilstrekkelig tid for nødvendig hvile eller restitusjon eller -) et arbeidstempo som bestemmes av en prosess som arbeidstaker ikke kan regulere.
§ 23-2

Opplæring om ergonomisk belastende arbeid

Ved ergonomisk belastende arbeid som tungt eller ensformig arbeid eller arbeid ved dataskjerm, skal arbeidstakerne gis opplæring i hvordan arbeidet er organisert, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av arbeidsklær og bruk av hjelpemidler.

Arbeidstakere som utfører tungt, ensformig arbeid eller jobber ved dataskjerm, skal få opplæring. Dette gjelder organisering av arbeidet, riktig teknikk, arbeidsklær og bruk av hjelpemidler.AI

§ 23-3

Informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon om ergonomiske risikofaktorer knyttet til tungt eller ensformig arbeid og arbeid ved dataskjerm som kan medføre helseskade, og hvordan helseskade kan unngås. Når det er mulig skal arbeidstakerne informeres om vekt og stabilitet for gjenstander det arbeides med. Arbeidstakerne skal informeres om de helsemessige konsekvenser av ikke å utføre arbeidet eller ikke å bruke dataskjermarbeidsplassen i samsvar med opplæring og veiledning.

Arbeidsgiver skal gi informasjon om ergonomisk risiko ved tungt, ensformig arbeid eller skjermarbeid som kan skade helsen, og hvordan man unngår slike skader. Ansatte skal få vite om gjenstanders vekt og stabilitet der det er mulig, samt konsekvensene av å ikke følge opplæringen.AI

Kapittel 23A. (Opphevet)

§ 23A-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23A-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23A-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23A-4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23A-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 24. Arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking

§ 24-1

Opplæring og øvelse i arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking

Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring før arbeidstakerne settes til selvstendig arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking. Opplæringen skal sette arbeidstakerne i stand til å utføre de faste arbeidsoppgavene de er satt til og for å mestre situasjoner som kan oppstå ved kritiske driftsforstyrrelser. Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring når det foretas endringer i anlegg, prosedyrer osv. Det skal også gis regelmessig øvelse for å håndtere farlige situasjoner som kan oppstå. Innhold og omfang av opplæringen skal dokumenteres.

Arbeidsgiver må gi opplæring før ansatte jobber selvstendig med driftskontroll og sikkerhetsovervåking. Det skal gis ny opplæring ved endringer og regelmessig øvelse på farlige situasjoner. Opplæringen skal dokumenteres.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 24-2

Planlegging av driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom)

Ved planlegging av arbeid med styring av automatiske anlegg skal tilretteleggingen bygge på analyser av prosessen, systemet og arbeidsoppgavene. Analysene skal kunne dokumenteres. Informasjonssystemet, styringssystemet og tilretteleggingen av arbeidet forøvrig skal være utformet i samsvar med arbeidstakernes fysiske og psykiske forutsetninger.

Planlegging av kontrollrom og styring av automatiske anlegg skal baseres på analyser av prosessen, systemet og oppgavene. Analysene må kunne dokumenteres. Alt utstyr og organisering skal være tilpasset arbeidstakernes fysiske og psykiske forutsetninger.AI

referert av 2 →

§ 24-3

Krav til kontrollrom

Kontrollrom skal utformes og plasseres slik at driftssikkerheten for systemet og sikkerheten for arbeidstakerne er best mulig med hensyn til fare for ulykker. Det skal særlig tas hensyn til fare for brann, eksplosjoner og utslipp av helsefarlige stoffer og biologisk materiale.

Kontrollrom skal bygges og plasseres slik at systemet og de ansatte er best mulig beskyttet mot ulykker. Det skal være spesielt fokus på risiko for brann, eksplosjoner og utslipp av farlige stoffer eller biologisk materiale.AI

§ 24-4

Krav til systemsikkerhet

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidet tilrettelegges slik at det oppnås høyest mulig grad av systemsikkerhet. Ved vurderingen skal arbeidsgiver ta hensyn til: -) systemets egensikkerhet -) muligheter for feilbetjening ved drift og vedlikehold -) muligheter for effektivt å kunne håndtere avviks- og feilsituasjoner -) arbeidstakernes arbeidsbelastning -) arbeidstakernes erfaringer og kunnskaper -) arbeidstakernes fysiske og psykiske forutsetninger. Det skal utarbeides analyser som tar hensyn til de kontrollromsoperasjoner som skal utføres ved: -) oppstart av anlegget -) normal drift -) omstilling av driftsforhold -) driftsforstyrrelser -) kritiske driftsforhold -) nedkjøring og stopp -) vedlikehold. Dersom systemene omfatter datasystemer, skal analysene omfatte både utstyr og programvare.

Arbeidsgiver skal legge til rette for høyest mulig systemsikkerhet. Det skal gjøres analyser av kontrollromsoperasjoner i ulike driftssituasjoner. Ved bruk av datasystemer skal både utstyr og programvare være med i analysene.AI

referert av 1 →

§ 24-5

Utforming av informasjonssystemer og betjeningsinnretninger

Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidet og plassere utstyret i samsvar med resultatene av analysene beskrevet i § 24-2 og § 24-4 og under hensyn til ergonomiske forhold. Informasjon skal være lett forståelig og med entydig bruk av symboler og fargekoder. Informasjonssystemet skal være slik at brukeren til enhver tid kan få fram den nødvendige informasjon for de arbeidsoppgavene som ulike driftssituasjoner krever. Informasjonssystemer skal være dimensjonert både for normale og kritiske situasjoner. Utforming og valg av informasjonssystemet, herunder betjeningsinnretninger og informasjonsgivere, skal skje ut fra behovet for effektiv betjening og for å redusere faren for feilbetjening. Betjeningsinnretninger og informasjonsgivere skal være utformet og plassert i logisk sammenheng for å redusere faren for feilbetjening. Arbeidstakeren skal alltid ha god oversikt og uten unødig tidsbruk kunne utføre nødvendige arbeidsoperasjoner.

Arbeidsgiver skal utforme informasjonssystemer og betjeningsutstyr slik at det er ergonomisk og lett å forstå. Utstyret skal være plassert logisk for å hindre feil og sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig i både normale og kritiske situasjoner.AI

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 24-2Forskrift om utførelse av arbeid § 24-4

§ 24-6

Merking av betjeningsinnretninger med mer

Tekst som er påsatt utstyret og som er av betydning for bruken, skal være på norsk. Det instruksjonsmateriale som er nødvendig for sikker betjening og bruk av utstyret skal være på norsk. Dette gjelder også informasjon om reaksjonsmåter ved varsel om feilfunksjoner. Betjeningsinnretningene skal være klart og tydelig merket på norsk.

All tekst på utstyret som er viktig for bruken, skal være på norsk. Dette gjelder også brukerveiledninger og informasjon om hva man skal gjøre ved feil. Knapper og brytere skal ha tydelig merking på norsk.AI

§ 24-7

Instrukser og plan for arbeidet

Det skal foreligge en plan som omfatter oversikt over oppgavefordeling, bemanning og skiftplaner basert på analyser nevnt i § 24-2. Arbeidsoppgaver skal være klart definert og beskrevet og tilrettelagt slik at det ikke oppstår helsefare blant annet på grunn av: -) for mange eller for belastende arbeidsoppgaver -) monotoni som følge av for få eller for ensidige arbeidsoppgaver -) uklar oppgavefordeling mellom arbeidstakere eller mellom arbeidstakere og overordnede -) uklare stedfortrederfunksjoner. Planen skal også omfatte instrukser og prosedyrer for betjeningen av anlegget fra kontrollrommet. Oppstart av anlegget, normal drift, omstilling av driftsforhold, driftsforstyrrelser, nedkjøring og stopp og vedlikehold skal beskrives. Det skal også foreligge instrukser for hvorledes arbeidstakerne raskt skal kunne få nødvendig assistanse for å håndtere de farlige situasjoner som kan oppstå. Det skal også foreligge instruks for de spesielle oppgaver som skal utføres når ulykker oppstår.

Det skal finnes en plan for hvem som gjør hva og hvordan skiftene er organisert. Arbeidsoppgaver må være tydelig beskrevet for å unngå helsefare. Det skal være faste instrukser for drift av anlegget og håndtering av farlige situasjoner og ulykker.AI

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 24-2

§ 24-8

Registrering og dokumentasjon av arbeidet

Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres systematisk registrering av: -) betydelige driftsforstyrrelser -) ulykkestilløp og ulykker som skjer ved anlegget -) endringer som foretas ved anlegget. Registreringen og dokumentasjonen skal legges til grunn ved vurdering av endringer, oppdateringer og tilrettelegging av arbeidet med driftskontroll og sikkerhetsovervåking.

Arbeidsgiver må systematisk registrere store driftsforstyrrelser, ulykker, ulykkestilløp og endringer ved anlegget. Denne dokumentasjonen skal brukes når arbeidet med driftskontroll og sikkerhetsovervåking skal vurderes, endres eller oppdateres.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Kapittel 25. Krav om kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern

§ 25-1

Kontroll og prøving

Virksomheter som kontrollerer, prøver, merker og fyller pusteluft skal utføre arbeid med trykkluftflasker og flaskekraner til dykking og åndedrettsvern etter anerkjente standarder.

Bedrifter som jobber med pusteluft til dykking og åndedrettsvern må følge anerkjente standarder. Dette gjelder når de kontrollerer, prøver, merker og fyller flasker og flaskekraner.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

referert av 1 →

§ 25-2

Periodisk kontroll

Arbeidsgiveren skal sørge for at trykkluftflasker og flaskeventiler til pusteluft som brukes under vann, kontrolleres og vanntrykkprøves minst hvert andre år, og andre trykkluftflasker for pusteluft minst hvert femte år. Den første kontrollen og vanntrykksprøven kan tas tre år etter fabrikasjonsmerkingen.

Arbeidsgiver må sørge for regelmessig kontroll og trykktesting av luftflasker til pusteluft. Flasker til bruk under vann skal testes hvert andre år, mens andre flasker skal testes hvert femte år.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-3

Godkjenning av kontrollør

Kontroll av trykkluftflasker og flaskeventiler skal utføres av en Arbeidstilsynet har godkjent som kontrollør.

Kontroll av trykkluftflasker og flaskeventiler må gjøres av en person som er godkjent som kontrollør av Arbeidstilsynet.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-4

Krav til sakkyndig person

En sakkyndig person som skal utføre kontroll, skal være fylt 18 år og ha gjennomgått kurs med opplæring i a) forskriftskrav til kontroll og fylling b) preparering og tilrettelegging før kontroll c) mekaniske skader d) korrosjonsteori for stål og aluminium e) rengjøring og kontroll av ventiler f) trykkprøving – virkemåte og krav g) praktisk trykkprøving h) hjelpemidler til kontrollen i) kassasjonsbestemmelser j) merking og registrering.

En person som skal kontrollere, merke eller fylle pusteluft til dykking og åndedrettsvern må være sakkyndig. Dette krever at personen er minst 18 år og har fullført et spesifisert opplæringskurs.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

referert av 1 →

§ 25-5

Utstyr og kvalifikasjoner

Virksomhet som er godkjent som kontrollør, skal sørge for at den sakkyndige personen har kvalifikasjoner og nødvendig utstyr til å foreta en fullt forsvarlig kontroll.

Bedrifter som er godkjente kontrollører, må sørge for at den personen som utfører kontrollen har riktig kompetanse. Personen må også ha det utstyret som kreves for at kontrollen skal være forsvarlig.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-6

Fortegnelse over kontrollert utstyr

Kontrolløren skal føre en fortegnelse over det kontrollerte utstyret som skal inneholde a) eierens navn b) produsentens navn c) serienummer d) innvendig volum i liter e) kontrolltrykk i bar f) måneden og året kontrollen ble utført g) resultatet av kontrollen og trykkprøvingen h) eventuelle modifikasjoner som er utført på flasker eller kraner i) den sakkyndiges underskrift. Fortegnelsen skal oppbevares i minst ti år etter at den siste kontrollen ble ført inn.

Den som kontrollerer utstyr for dykking og åndedrettsvern må føre en liste over alt utstyr og resultatene av kontrollen. Denne listen skal oppbevares i minst ti år etter siste innføring.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-7

Stempling og merking

Trykkluftflasker som godkjennes av en sakkyndig for videre bruk, skal slagstemples med måneden og året kontrollen ble utført og et kontrollstempel. Kontrollstemplet skal slås inn like bak måned og år. Merkingen slås inn i flaskens skulder, fortrinnsvis bak tidligere kontrolldata.

Trykkluftflasker som er godkjent for videre bruk, skal merkes med måned, år og et kontrollstempel. Merkingen skal slås inn i flaskens skulder.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-8

Underkjennelse av trykkluftflasker

Trykkluftflasker som ikke godkjennes for å brukes videre, skal slagstemples med X over kontrollørens stempel, fyllingstrykk, prøvetrykk og fyllingsgass.

Trykkluftflasker som ikke er godkjent for videre bruk, skal merkes med et X-stempel. De skal også merkes med fyllingstrykk, prøvetrykk og hvilken gass som er brukt.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-9

Kontrollbevis

Hvis det er umulig eller utilrådelig å merke trykkluftflasken, for eksempel fordi flasken er svært liten, skal den sakkyndige utstede et kontrollbevis som eieren skal oppbevare og forevise når flasken fylles. Kontrollbeviset skal inneholde a) eierens navn b) produsentens navn c) serienummer d) måneden og året kontrollen ble utført og kontrollnummer e) den sakkyndiges underskrift.

Hvis en trykkluftflaske ikke kan merkes, må en sakkyndig lage et kontrollbevis. Eieren skal ha dette beviset og vise det fram når flasken fylles.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-10

Krav til fyllingsanlegg

Et trykkluftanlegg til å fylle pusteluft skal ha a) nødvendige filtre og utstyr b) manometer for kontroll av fyllingstrykket c) sikkerhetsventil d) trykkbegrenser (trykkregulator) for hvert uttak med forskjellige fyllingstrykk, hvis ikke sikkerhetsventilen har denne funksjonen. Kompressorens sikkerhetsventil kan være sikkerhetsventil for høyeste fyllingstrykk dersom ventilen er innstilt for dette trykket. Fyllingspanel med utstyr skal være oversiktlig og slik at feilbetjening unngås. Fyllingsmanometer skal være gradert maksimalt 100 prosent over høyeste fyllingstrykk. Sikkerhetsventilen for fyllingsuttaket skal være justert og plombert for maksimalt 15 prosent over fyllingstrykket som er stemplet på flasken. Trykkbegrenser skal stilles inn slik at trykket på flaskene ved 15 °C ikke blir høyere enn fyllingstrykket som er stemplet på flasken.

Et anlegg for fylling av pusteluft skal ha filtre, manometer, sikkerhetsventil og trykkbegrenser. Utstyret skal være oversiktlig for å hindre feilbetjening. Det er strenge krav til hvordan trykk og sikkerhetsventiler skal være innstilt og merket.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-11

Skriftlig instruks for drift og vedlikehold

Det skal foreligge skriftlig instruks for drift og vedlikehold av trykkluft- og fyllingsanlegg.

Det kreves at det finnes en skriftlig instruks for hvordan anlegg for trykkluft og fylling skal driftes og vedlikeholdes.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-12

Journal

Det skal føres en journal over driftstimene til trykkluftanleggets kompressor. Endringer, reparasjoner og utskiftninger på trykkluftanlegget og resultatet av luftkontrollen skal føres inn i journalen.

Det skal føres en journal for kompressoren i trykkluftanlegget. Journalen skal inneholde driftstimer, endringer, reparasjoner, utskiftninger og resultater fra luftkontrollen.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-13

Kontroll av pusteluften

Pusteluften fra fyllingsanlegget skal regelmessig kontrolleres for CO-, CO2 –, olje- og vanninnhold av en person som har den nødvendige kunnskapen om dette. Kontrollen skal tilpasses kompressorens konstruksjon og driftsforhold. Resultatene fra kontrollen skal føres i kompressorjournalen, som underskrives av den som har utført kontrollen.

Pusteluft til dykking og åndedrettsvern skal regelmessig kontrolleres for forurensning av en kvalifisert person. Kontrollen skal tilpasses utstyret, og resultatene skal signeres og føres i en journal.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-14

Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler

Fyllingsmanometeret og sikkerhetsventilene på fyllingsuttaket og kompressorens siste trinn skal kontrolleres hvert år. Arbeidsgiveren skal utpeke en person til å kontrollere, eventuelt regulere og plombere sikkerhetsventilene.

Fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler på fyllingsuttak og kompressorens siste trinn skal kontrolleres hvert år. Arbeidsgiver skal utpege en person som har ansvar for kontroll, regulering og plombering av sikkerhetsventilene.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-15

Krav til trykkluftflasker som skal fylles

Før en flaske fylles, skal det kontrolleres at prøvefristen ikke er utløpt, kontrollstemplet er gyldig og flasken og ventilen er uskadd. Hvis prøvefristen er utløpt eller flasken ikke har gyldig kontrollstempel, skal den ikke fylles før den er kontrollert og prøvd. Hvis en flaske eller ventil er skadd, eller det er mistanke om skader, skal flasken ikke fylles før den er kontrollert av en godkjent kontrollør i det omfang den sakkyndige finner nødvendig. Flasker skal fylles slik at det indre overtrykket ved 15 °C ikke overstiger fyllingstrykket som er stemplet på flasken.

Trykkluftflasker skal kontrolleres for skader og gyldig stempel før de fylles. Flasker med utgått prøvefrist eller skader skal ikke fylles før de er godkjent. Fyllingstrykket skal ikke overstige det som er stemplet på flasken.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).
§ 25-16

Krav til den som skal fylle trykkluftflasker

Trykkluftflasker skal bare fylles av personer som a) har fylt 18 år b) har fått nødvendig opplæring om trykkluftflasker c) er gjort kjent med farene som er forbundet med arbeidet.

Det er fastsatt krav til hvem som kan fylle trykkluftflasker. Personen må være myndig, ha fått nødvendig opplæring og være kjent med farene ved arbeidet.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Kapittel 26. Om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk

§ 26-1

Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner

Før dykkeoperasjoner igangsettes skal arbeidsgiver foreta en kartlegging av de farer og problemer dykkeren kan utsettes for. Dykkeoperasjoner skal deretter risikovurderes, planlegges, og tiltak iverksettes slik at dykkeoperasjonen kan utføres sikkert med hensyn til hvilke farer som oppdraget kan medføre for dykkeren og andre involverte arbeidstakere. Ved risikovurderingen skal det legges vekt på alle omkringliggende forhold som kan ha betydning for dykkeoperasjonen. Dykking med selvforsynt svømmedykkerutstyr skal ikke planlegges med dekompresjonsstopp. Dykking dypere enn 50 meter kan bare foretas som metningsdykking i samsvar med dykkeregelverket for petroleumsvirksomheten til havs. Ved planlegging av dykkeoperasjoner skal godkjent dykkerlege konsulteres ved behov.

Arbeidsgiver må kartlegge farer og risikovurdere dykkeoperasjoner før oppstart for å sikre dykkerne og andre arbeidere. Dykking dypere enn 50 meter krever metningsdykking, og dykking med svømmedykkerutstyr skal ikke innebære dekompresjonsstopp.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

referert av 1 →

§ 26-2

Sikkerhetsprosedyrer

Arbeidsgiver skal på bakgrunn av en risikovurdering utarbeide sikkerhetsprosedyrer for sikker dykking, jf. § 26-1. Prosedyrene skal vise til de dykketabeller og behandlingstabeller som benyttes. Arbeidsgiver skal sørge for at de arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner har god kjennskap til de prosedyrer som skal nyttes ved dykkingen.

Arbeidsgiver skal lage sikkerhetsregler for dykking basert på en risikovurdering. Reglene skal vise hvilke tabeller for dykking og behandling som brukes. De som dykker skal kjenne til disse prosedyrene.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 26-1

§ 26-3

Beredskap

Arbeidsgiver skal utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte bemanning, utstyr og nødprosedyrer samt tiltak som følger av eller kommer i tillegg til nødprosedyrene, herunder bruk av overflatetrykkammer. Nødprosedyrer for dykkeoperasjoner skal omfatte de tilfellene hvor det kan oppstå fare eller ulykkessituasjoner, herunder situasjoner som kan oppfattes som kritiske. Nødprosedyrene må omfatte en beskrivelse av den enkeltes oppgaver og plikter i en nødssituasjon. Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon. Beredskapsøvelser med alle som deltar i dykkeaktiviteter skal gjennomføres ved endring av operasjonsmønster, nytt mannskap, nytt utstyr o.l., og minst hver sjette måned. Beredskapsplanen og nødprosedyrene skal gjennomgås regelmessig og holdes oppdatert.

Arbeidsgiver må ha en plan for beredskap og nødprosedyrer ved arbeid under vann. Planen skal beskrive oppgaver og utstyr, og alle involverte skal få opplæring og øve jevnlig.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).
§ 26-4

Arbeidsinstruks

Det skal utarbeides skriftlig arbeidsinstruks for det enkelte arbeidsoppdrag og de forhold dykkeoperasjonen skal utføres under. Instruksen skal blant annet beskrive arbeidsoppdraget, fremgangsmåten for sikker gjennomføring, de spesielle forhold som kan påvirke den aktuelle dykkeoperasjonen, hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes og omfatte de kvalifikasjoner som dykkeren må ha for sikker gjennomføring av oppdraget. Arbeidsinstrukser skal gjøres kjent for de berørte arbeidstakerne og overleveres i god tid før arbeidet igangsettes.

Det skal finnes en skriftlig arbeidsinstruks for hvert enkelt dykkeoppdrag. Denne skal beskrive hvordan arbeidet skal utføres sikkert, hvilke tiltak som gjelder og hvilke kvalifikasjoner dykkeren må ha. Instruksen skal gis til de ansatte i god tid før arbeidet starter.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-5

Dykkerlegens medvirkning

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkerlege medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, særlig med hensyn til fysiologiske, medisinske og hygieniske faktorer.

Arbeidsgiver må bruke dykkerlege når sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner lages og oppdateres. Dette gjelder spesielt for faktorer knyttet til helse, hygiene og kroppens funksjoner.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-6

Krav om utstyr for forsvarlig dykking

Arbeidsgiver skal på grunnlag av risikovurderingen stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte. Tilførsel av pustegass skal skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Når det er forsvarlig kan det likevel benyttes selvforsynt dykkerutstyr ved redningsdykking og trening i dette, ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding, samt ved dykking ned til 18 meters dybde når det etter § 26-11 er anledning til å dykke med dykkerbevis klasse A forutsatt at det er fri vei til overflaten.

Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig utstyr for sikker dykking basert på en risikovurdering. Pustegass skal normalt leveres fra overflaten, men i visse tilfeller kan utstyr som dykkeren har med seg brukes.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 26-11 første ledd

§ 26-7

Melding om dekompresjonsdykk

Dykkeoppdrag som planlegges med dekompresjonsstopp skal skriftlig meldes til Arbeidstilsynet i god tid før dykkeoperasjonen igangsettes. Om det ikke er mulig å melde fra på forhånd, skal slik melding sendes så snart som mulig.

Dykkeoppdrag med dekompresjonsstopp skal meldes skriftlig til Arbeidstilsynet før arbeidet starter. Hvis det ikke er mulig å varsle på forhånd, skal meldingen sendes så snart som mulig.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-8

Krav til meldingen

Meldingen skal inneholde: a) angivelse av virksomhetens navn og forretningsadresse b) kontaktperson, med telefonnummer og e-postadresse c) oppstartstidspunkt, sted og varighet for dykkeoperasjonen d) en beskrivelse av oppdragets art e) en bekreftelse om at det vil være trykkammer på dykkestedet. Når det ikke kan meldes på forhånd, skal dette begrunnes.

Denne regelen fastslår hvilken informasjon som må sendes i en melding om dykkeoperasjoner. Den krever også at man begrunner dersom meldingen ikke kan sendes på forhånd.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-9

Krav til innhenting av samtykke ved forsøksdykking

Arbeidsgiver som vil utføre forsøksdykking, har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.

Arbeidsgiver må be om og få godkjenning fra Arbeidstilsynet før det gjennomføres forsøksdykking.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-10

Innhold i søknad om samtykke ved forsøksdykking

Søknaden skal inneholde: a) angivelse av formålet med dykkeoperasjonen b) opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført c) angivelse av sted for dykkeoperasjonen d) angivelse av når dykkeoperasjonen skal gjennomføres e) kartlegging av farer og vurdering av risiko, og planer og tiltak for å redusere risikoforholdene f) en beskrivelse av rutiner som skal etableres for å sikre at dykkeoperasjonen utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter g) en beskrivelse av arbeidstakernes kvalifikasjoner og det utstyret som planlegges benyttet for å sikre forsvarlig gjennomføring av forsøksdykkeoperasjonen h) dokumentasjon på gyldig helseerklæring for den som skal oppholde seg under vannflaten eller i økt omgivende trykk i) erklæring fra arbeidsgiver om at deltakerne i dykkeoperasjonen har nødvendig kompetanse j) dokumentasjon på at det er etablert kontakt med godkjent dykkerlege som skal være i beredskap under dykkeoperasjonen k) uttalelse om søknaden fra verneombudet eller, hvis virksomheten ikke har verneombud, en representant for arbeidstakerne l) erklæring fra arbeidsgiver om at nødvendig førstehjelpsutstyr vil være tilgjengelig m) erklæring fra arbeidsgiver om at alt utstyr som vil være i bruk under dykkeoperasjonen er kontrollert innen dykkeoperasjonen. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig n) beredskapsplan for eventuelle ulykkes- og faresituasjoner o) en samlet oversikt over eventuelle dispensasjonssøknader som er aktuelle ved dykkeoperasjonen p) godkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

Denne regelen fastsetter hvilke opplysninger som må være med i en søknad om samtykke til forsøksdykking. Søknaden skal beskrive formålet, risiko, sikkerhetstiltak, utstyr og hvem som skal delta.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-11

Krav om dykkerbevis og helseerklæring

Den som arbeidsgiver setter til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal ha dykkerbevis etter denne forskrift som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres og ha gyldig helseerklæring. Dykkerbevis klasse A gir anledning til å utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meters dyp, men ikke arbeid som omhandlet i tredje ledd. For at arbeidet skal anses for enkelt og lett skal det ikke brukes arbeidsutstyr som kan endre dykkerens oppdrift vesentlig. Ved vurderingen av hva som er enkelt og lett arbeid skal det også tas hensyn til værforhold, bølgehøyde, strømforhold, lysforhold, sikt i vannet, og annet som påvirker kompleksiteten i oppgavene som skal utføres. For arbeidsdykking ned til 50 meters dyp kreves det dykkerbevis klasse B. Dette gjelder også for dykking på fartøysskrog, i nærhet av fjernstyrt undervannsfarkost, i eller ved merder, dykking nærmere enn 10 meter ifra pilarer, kaier, rørledninger, konstruksjoner, anlegg, og ellers der det kan være fare for å sette seg fast. Dykkerbevis klasse B kreves også ved bruk av fangstnett med vekt i vann over 2 kg, og ved arbeid med hydraulisk, pneumatisk eller på annet vis kraftkrevende arbeidsutstyr slik som slamsuger, spyleutstyr, ejektorpumpe, kran, taljer, vinsj, løfteutstyr, løfteballong eller liknende. Ved dykking med vitenskapelig formål i regi av universiteter, forsknings- og forvaltningsinstitusjoner kan det gjøres lettere arbeid på bunnen slik som undersøkelser, prøvetaking, registrering og fotografering, i nærheten av pilarer og kaier mv. som nevnt i tredje ledd, uten hensyn til begrensningene som er satt for dykking med dykkerbevis klasse A i nærheten av slike konstruksjoner mv. i annet ledd. Unntaket gjelder ikke ved arbeid på eller i direkte tilknytning til nevnte konstruksjoner o.l., eller nær fjernstyrt undervannsfarkost. Arbeidsgiver må på forhånd utarbeide en skriftlig forsvarlighetsvurdering. For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis etter § 26-20. Ved redningsdykking og trening i dette kan det benyttes arbeidsutstyr og dykkes på steder uten hensyn til begrensningen som er satt for dykking med dykkerbevis klasse A i annet ledd. Dette gjelder også ved søk etter antatt omkommet og når politiet i akutte situasjoner ber dykkere som har opplæring etter § 26-20 om bistand til annet enn redningsdykking, når formålet er å beskytte person, materielle verdier, fellesgoder eller miljø, samt ved etterforskning av kriminelle handlinger. Ved trening i redningsdykking skal forsvarlighetsvurderingen være skriftlig.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 26-20referert av 1 →

§ 26-12

Grunnleggende kvalifikasjonskrav

Arbeidsgiver skal sørge for at alle som deltar i en dykkeoperasjon har nødvendig: a) opplæring, øvelse og instruksjon for å beherske de farer som dykkeoperasjonen kan medføre b) opplæring i riktig bruk og vedlikehold av dykkeutstyret c) opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr, inkludert oksygenbehandlingsutstyr d) helsemessig skikkethet for det aktuelle arbeidet vedkommende skal utføre.

Arbeidsgiver må sikre at alle som dykker har nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon. Dette gjelder håndtering av farer, bruk og vedlikehold av utstyr, samt førstehjelp og oksygenbehandling. Personen må også være helsemessig skikket for arbeidet.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-13

Kvalifikasjonskrav til dykkeleder

Dykkeleder skal: a) ha gjennomført dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 26-23, b) ha dykkerbevis etter denne forskrift, c) kunne lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, d) kunne sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt, e) ha relevant erfaring som dykker, og f) være øvet i bruk av kommunikasjonssystemer.

En dykkeleder må ha dokumentert sikkerhetsopplæring, gyldig dykkerbevis og relevant erfaring som dykker. Personen skal kunne lede dykkeoperasjoner trygt, ivareta dykkerens sikkerhet og kunne bruke kommunikasjonssystemer.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 26-23

§ 26-14

Kvalifikasjonskrav til dykker

Dykkeren skal ha dykkerbevis etter denne forskrift for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon og inneha de kunnskaper som er nødvendige for de aktuelle arbeidsoppgavene.

En dykker må ha gyldig dykkerbevis for den dybden og den typen arbeid som utføres. Dykkeren må i tillegg ha den nødvendige kunnskapen for oppgavene.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013). 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).
§ 26-15

Kvalifikasjonskrav til beredskapsdykker

Beredskapsdykker skal ha dykkerbevis etter denne forskrift for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon som utføres.

En beredskapsdykker må ha gyldig dykkerbevis. Beviset skal være gyldig for den dybden og den typen arbeid som blir utført.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).
§ 26-16

Kvalifikasjonskrav til den som skal utføre lineholderfunksjonen

Den som skal utføre lineholderfunksjonen skal ha god kunnskap om dykking og den aktuelle dykkeoperasjonen. Lineholderen må kjenne kravene i forskriften her og sikkerhetsprosedyrene. Lineholder skal kjenne linesignalene og kunne anvende dem.

En person som jobber som lineholder må ha god kunnskap om dykking og den spesifikke operasjonen som utføres. Lineholderen skal kjenne gjeldende forskriftskrav, sikkerhetsprosedyrer og kunne bruke linesignaler.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-17

Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktør

Dykkerinstruktør som driver praktisk opplæring skal minst: a) ha samme type dykkerbevis som opplæringen tar sikte på b) ha minst ett års erfaring fra den aktuelle type dykking c) være skikket til å utøve instruksjonsarbeid d) ha grunnleggende kjennskap til gjeldende regelverk e) ha kunnskap om nødprosedyrer og beredskapstiltak.

En dykkerinstruktør som driver med praktisk opplæring må ha visse kvalifikasjoner. Dette inkluderer riktig dykkerbevis, erfaring fra dykkingen, pedagogisk skikkethet og kunnskap om regelverk og nødprosedyrer.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-18

Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktører for fritidsdykking

Dykkerinstruktører som driver praktisk opplæring ved virksomheter som driver opplæring av fritidsdykkere, skal enten ha dykkerbevis klasse A, eller sikkerhetsopplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere. Sikkerhetsopplæringen skal kunne dokumenteres.

Instruktører som gir praktisk opplæring i fritidsdykking må ha dykkerbevis klasse A eller sikkerhetsopplæring etter anerkjente europeiske standarder. Opplæringen skal kunne dokumenteres.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 26-19

Fagkompetanse

Arbeidsgiver skal sørge for at den som skal utføre arbeid under vann er kvalifisert for arbeidet. Arbeidsgiver skal påse at dykkere har den nødvendige og spesifikke fagkompetanse som skal til for å utføre arbeid under vann på en sikker måte. Kravet til fagkompetanse kommer i tillegg til kravet om dykkerbevis etter denne forskrift. Fagkompetansen må kunne dokumenteres skriftlig.

Arbeidsgiver må sikre at personer som jobber under vann er kvalifiserte og har den nødvendige fagkompetansen for å utføre arbeidet trygt. Denne kompetansen må dokumenteres skriftlig og kommer i tillegg til dykkerbevis.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).
§ 26-20

Redningsdykking og søk etter antatt omkommet

For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis klasse A og fagopplæring på minst 2 uker.

Det er krav om dykkerbevis klasse A og minst 2 ukers fagopplæring for å utføre redningsdykking og søk etter personer som antas å være omkomne.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

referert av 3 →

§ 26-21

Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse A

Opplæringen til dykkerbevis klasse A skal gi grunnleggende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne oppholde seg og bevege seg trygt under vann. Opplæringen skal gi grunnlag for å kunne utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meter. Opplæringen skal omfatte kunnskaper i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid samt relevante lover og forskrifter. Det skal gis sikkerhetsopplæring i: a) dykketeori b) dykkefysiologi c) førstehjelp d) dekompresjonstabeller e) kommunikasjonssystemer f) undervannsfarer g) risikovurdering h) innføring i bruk av trykkammer i) praktisk dykking j) bruk av dykkerutstyr k) bruk av vanlig og enkelt arbeidsutstyr l) vedlikehold og reparasjoner m) overflateprosedyrer n) grunnleggende dykkeledelse o) merking av dykkested. Opplæringen skal omfatte selvforsynt og overflateforsynt dykking med luft som pustegass. Opplæringens varighet skal være minst 7 uker. Den som har dykkersertifikat klasse S gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking kan få utstedt dykkerbevis klasse A etter gjennomført opplæring etter første til tredje ledd, med varighet på minst 4 uker.

Dykkerbevis klasse A krever opplæring i teori og praksis for å kunne jobbe trygt under vann ned til 30 meter. Opplæringen skal dekke sikkerhet, utstyr og lovverk, og varer normalt i minst 7 uker.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-20), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

referert av 3 →

§ 26-22

Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse B

Opplæringen i dykkerbevis klasse B skal bygge på klasse A. Den skal gi teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne dykke og arbeide ned til 50 meter på en trygg og sikker måte. Det skal gis sikkerhetsopplæring i: a) de farer som dykking ned til 50 meter kan medføre b) fysiske og medisinske forutsetninger c) overflateforsynt dykking d) progresjonsdykking til 50 meter e) komplikasjoner ved dykkingen f) bruk av trykkammer g) bruk av våtklokke h) bruk av varmtvannsdrakt i) operasjonelle forhold j) dykkerutstyr k) vanlige typer arbeidsutstyr l) vanlige typer pustegass m) dykkeledelse. Opplæringens varighet skal være minst 9 uker.

Dykkerbevis klasse B krever opplæring basert på klasse A. Opplæringen skal sikre at man kan dykke og arbeide trygt ned til 50 meter. Utdanningen skal vare i minst 9 uker.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-21).

referert av 1 →

§ 26-23

Dokumentert sikkerhetsopplæring for dykkeleder

Opplæring i dykkeledelse innebærer et dykkelederkurs og gjennomføring av et oppdateringskurs hvert femte år. Dykkelederkurset skal ha en varighet på minst to uker, fordelt tilnærmet likt mellom teoretisk og praktisk undervisning. I teoridelen skal det gis sikkerhetsopplæring i: a) organisering og ledelse, b) kartlegging, vurdering av risiko, planlegging og iverksetting av tiltak c) beredskap, d) dykkemedisin og livreddende førstehjelp e) erfaringer fra evaluering av tidligere ulykker, f) kommunikasjon, g) skadestedsledelse, h) adferd i stressituasjoner, inkludert emosjonell førstehjelp, og i) god operasjonell praksis. I den praktiske undervisningen skal hver kursdeltaker minst en gang delta i en praktisk øvelse i rollen som dykkeleder, og øvelsen skal inneholde planlegging, risikovurdering og ledelse av dykkeoperasjon, håndtering av dykkerulykke, inkludert skadestedsledelse, brief og debrief. Oppdateringskurset skal ha en varighet på minst tre dager. Kurset skal bygge på den dokumenterte sikkerhetsopplæringen for dykkerbevis etter denne forskrift og på opplæringen i dykkelederkurset. Kurset skal inneholde evaluering av tidligere ulykker og legge til rette for erfaringsdeling fra hendelser. Hver kursdeltaker skal minst en gang delta i en praktisk øvelse i rollen som dykkeleder og denne skal inneholde planlegging, risikovurdering og ledelse av dykkeoperasjon, håndtering av dykkerulykke inkludert skadestedsledelse, brief og debrief. Opplæringen skal inkludere en teoretisk prøve i regelverket for dykking, grunnleggende dykkemedisin, bruk av dykketabeller, og journalføring. Ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding er det tilstrekkelig at dykkeleder har fått opplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av dykkeledere.

En dykkeleder må ha gjennomført et dykkelederkurs og et oppdateringskurs hvert femte år. Opplæringen skal inneholde både teori og praktiske øvelser i ledelse og håndtering av ulykker. For fritidsdykking holder det med opplæring etter anerkjente europeiske standarder.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

referert av 2 →

§ 26-24

Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge

Borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge og utøve arbeid under vann, skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger: -) bevis for nasjonalitet -) kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i annet EØS-land eller Sveits.

Personer fra EØS-land eller Sveits må søke Arbeidstilsynet om tillatelse før de begynner med arbeid under vann i Norge. Tillatelse gis hvis man kan dokumentere nasjonalitet og har nødvendig kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207, 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-22).

referert av 1 →

§ 26-25

Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal arbeide midlertidig i Norge

For borger fra annet EØS-land eller Sveits som er lovlig etablert i annet EØS-land eller Sveits og som skal arbeide midlertidig i Norge med arbeid under vann gjelder forskrift om administrative ordninger § 9-3 med de særregler som følger av forskrift om administrative ordninger § 9-4.

Personer fra andre EØS-land eller Sveits som skal jobbe midlertidig under vann i Norge, må følge bestemte administrative regler for dette arbeidet.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207, 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-23).

Se ogsåForskrift om administrative ordninger § 9-3Forskrift om administrative ordninger § 9-4

§ 26-26

Krav til borger fra land utenfor EØS-området og Sveits

Borger fra land utenfor EØS-området og Sveits skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å utøve yrke som dykker og funksjonen som dykkerleder eller beredskapsdykker, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9.

Personer fra land utenfor EØS og Sveits må ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å jobbe som dykker, dykkerleder eller beredskapsdykker.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207, 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-24).
§ 26-27

Forsvarlig bemanning

Bemanningen må stå i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres, de farer som dykkerne kan utsettes for og nødsituasjoner som kan oppstå. Vurderingen av hva som er forsvarlig bemanning skal dokumenteres. Dykkeoperasjonen skal utføres av minimum en dykkeleder, en dykker, en beredskapsdykker og en lineholder. Ved flere dykkere i vannet skal antallet lineholdere økes tilsvarende. Unntatt fra kravet i annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører) og virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, Ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding skal det være minst to instruktører eller guider til stede. Når to eller flere instruktører eller guider er i vannet samtidig, skal én pekes ut som dykkeleder. Unntatt fra kravet i annet ledd er dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter. I slike tilfeller skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykker og en beredskapsdykker. Unntatt fra kravet i annet ledd er redningsdykking. Ved redningsdykking og trening i redningsdykking skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykkeleder, en dykker og en beredskapsdykker. Ved redningsdykking fra helikopter kan bemanningen være to redningsdykkere når det er forsvarlig og nødvendig på grunn av plassforholdene i helikopteret. En av redningsdykkerne skal være dykkeleder. Lineholderfunksjonen skal ivaretas av kompetent personell på helikopteret.

Reglene fastsetter krav til hvor mange personer som må være med ved dykking for at det skal være trygt. Bemanningen skal tilpasses oppgavene og farene, og vurderingen må dokumenteres. Det finnes egne krav for fritidsdykking, bassengdykking og redningsdykking.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-25), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

referert av 1 →

§ 26-28

Dykkeleders, beredskapsdykkers og lineholders oppgaver

Arbeidsgiver skal påse at dykkeleder og øvrige deltakere i dykkeoperasjonen er skikket til de oppgaver de settes til. Dykkeleder skal: a) lede dykkeoperasjonen, b) påse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse til og gjennomføring av dykkeoperasjonen, c) sørge for kommunikasjon med dykkeren, d) til enhver tid ha oversikt over lengden av dykkeslangen som er i vann, e) sørge for loggføring av dykkeoperasjonen, f) lede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege, g) avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsette, og h) sørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr. Beredskapsdykker skal: a) delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren, og b) være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon. Beredskapsdykkeren skal være plassert på overflaten, ferdig dresset med masken av og klar til å gå i vannet så snart som mulig og senest innen ett minutt. I basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter behøver ikke beredskapsdykker være ferdig dresset. Ved redningsdykking og trening til dette kan beredskapsdykker være i vannet dersom det er forsvarlig, forutsatt at det er dykkeleder og en lineholder på overflaten. c) beredskapsdykkeren skal ha minimum 15 minutter tilgjengelig bunntid uten at tidligere dykking begrenser funksjonen som beredskapsdykker. Lineholder skal: a) ha ansvaret for livlinen både under utførelse av dykkeoperasjonen og i en nødsituasjon, b) ivareta kommunikasjon med dykkeren via linesignaler, c) ha oversikt over lengden på dykkeslangen til dykker, d) så langt det er mulig følge med på dykkerens handlings- og bevegelsesmønster, og e) ha oversikt over aktiviteter i området og informere dykkeleder om dette.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-26).
§ 26-29

Overvåking av dykkeoperasjoner

Alle forhold og utstyr som brukes ved dykkeoperasjoner skal være underlagt overvåking når dykking pågår. Det skal særlig legges vekt på kontinuerlig overvåking av dykkere under vann. Når det foregår dykkeoperasjoner skal dykkerstedet markeres.

Alt utstyr og alle forhold ved dykkeoperasjoner skal overvåkes mens dykkingen pågår. Det er spesielt viktig med kontinuerlig overvåking av dykkere under vann. Dykkerstedet skal markeres.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-27).
§ 26-30

Bruk av dykke- og behandlingstabeller

Dykking og opphold i dykkingen skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking. Dykking skal gjennomføres innenfor bunntidsbegrensningene som beskrevet i tabell: Begrensninger i bunntid for dykking med overflatedekompresjon (OD-O2 ) og dekompresjon i vann, samt for TUP-dekompresjon (Transfer under pressure) Dybde (meter) 0–12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 OD-O2 og i vann (min) 240 180 120 90 70 60 50 40 35 30 30 25 25 20 TUP (min) 240 240 180 180 180 130 110 95 85 75 65 60 55 50 Dykkecomputer kan kun benyttes som ekstra sikkerhetsverktøy, og under forutsetning av at dykkeleder kontrollerer dykkerens tid og dybde samt sørger for at oppstigningen og eventuelle dekompresjonsstopp er innenfor oppsatte retningslinjer i dykketabell. Det skal ikke dykkes etter flernivåtabell uten at arbeidsgiver har sikret: a) at det som kvalitetssikring samtidig benyttes dykkecomputer (RGBM-, Bühlmann- eller Thalmann-algoritme) der dykkingen avbrytes dersom ikke flernivåtabell og dykkecomputer til enhver tid tillater direkteoppstigning til overflaten, b) kontinuerlig digital dybdemonitorering på overflaten, c) digital loggføring av trykk-tid profil og d) digital loggføring av gjenværende tid før dekompresjonsdykk. Ved opplæring av fritidsdykkere og fritidsdykkerguiding kan det benyttes dykketabeller eller dykkecomputer i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere.

Arbeid under vann skal følge anerkjente dykke- og behandlingstabeller for å sikre trygg dykking. Dykkecomputer kan brukes som ekstra sikkerhet, mens bruk av flernivåtabeller krever spesifikke digitale sikkerhetstiltak og loggføring.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-28).
§ 26-31

Trykkammer

Det skal være trykkammer på dykkestedet klar til bruk ved dykking med dekompresjonsstopp. Når risikovurderingen tilsier det, skal trykkammer være tilgjengelig innen rimelig tid ved dykking uten dekompresjonsstopp. Ved valg av trykkammer skal det legges vekt på dykkerarbeidets varighet og omfang.

Det skal være trykkammer tilgjengelig på dykkestedet når det dykkes med dekompresjonsstopp. Ved dykking uten dekompresjonsstopp skal trykkammer være tilgjengelig innen rimelig tid hvis risikovurderingen krever det. Valg av kammer skal baseres på arbeidets varighet og omfang.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-29).
§ 26-32

Kommunikasjon, kommunikasjonssystemer og livline

Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge behersker. I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes livline. Det skal være avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene. I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv. Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26-27 syvende ledd skal det være talekommunikasjon og livline mellom dykker og lineholder. Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører), virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at talekommunikasjon og/eller livline er nødvendig.

Ved dykkeoperasjoner skal dykker og dykkeleder ha talekommunikasjon på et språk begge forstår, samt en livline med avtalte signaler. Hvis talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre det er for å redde liv. Enkelte fritidsaktiviteter og bassengdykking kan være unntatt hvis risikovurderingen tillater det.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-30).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 26-27

§ 26-33

Reservepustegass og oppstigningsvest

For alle typer pusteutstyr som benyttes ved dykking, skal hver dykker ha tilstrekkelig med reservepustegass slik at dykkeren kommer seg til en sikker plass. Mengden reservepustegass skal være nok til minimum 10 minutter pusting på maksimalt planlagt arbeidsdybde beregnet utfra et respiratorisk minuttvolum på 62,5 l/min. Krav til mengde reservepustegass overstiger uansett ikke 2800 liter. Ved selvforsynt dykking skal det brukes oppstigningsvest eller utstyr med tilsvarende funksjon som kan bringe dykkeren til overflaten. Unntatt fra kravet i første ledd annet punktum er redningsdykking og trening i dette, samt fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding.

Alle dykkere skal ha nok reservegass til å nå en sikker plass. Ved selvforsynt dykking kreves oppstigningsvest eller tilsvarende utstyr. Enkelte typer dykking er unntatt fra spesifikke krav til mengden reservegass.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-31), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).
§ 26-34

Loggføring av dykkeoperasjoner

Ved dykkeoperasjoner skal følgende loggføres for hvert enkelt dykk, og attesteres av dykkeleder: a) dato, b) dykkested, c) arbeidsoppdragets art og omfang, d) navn på deltakere og oppgavefordelingen, e) dybde og trykk-tid profil for hver dykker, f) gassblanding (hvis annet enn luft), og g) eventuelle uønskete hendelser/avvik. Loggføringen skal gjøres digitalt, og opplysningene skal oppbevares i 10 år. Opplysningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, og den enkelte dykker.

Alle dykkeoperasjoner skal loggføres digitalt og attesteres av dykkeleder. Loggen skal inneholde detaljer om dykket, deltakerne og eventuelle avvik. Opplysningene skal lagres i 10 år og være tilgjengelige for utvalgte personer.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-32), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).
§ 26-35

Dokumentasjon

Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal utarbeide og gjøre tilgjengelig en samlet dokumentasjon som skal inneholde: a) organisasjonsplan for virksomheten som viser hvordan dykkevirksomheten er organisert b) den enkeltes plikter knyttet til dykkeaktiviteten c) sikkerhetsprosedyrer d) beredskapsplaner, inkludert nødprosedyrer e) arbeidsinstrukser f) prosedyrer for rapportering av ulykker g) de dykketabeller og behandlingstabeller som nyttes h) loggføring av dykkeoperasjonen i) vedlikeholdsrutiner for dykkerutstyret og føring av kontrollbok.

Bedrifter som driver med dykking må ha en samlet dokumentasjon. Denne skal inneholde planer for organisering, sikkerhet, beredskap og vedlikehold, samt instrukser og loggføring av arbeidet.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-33).
§ 26-36

Krav til dykkerutstyret

Arbeidsgiver skal påse at dykkerutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet med tilstrekkelig holdbarhet og funksjonalitet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse ved bruken av utstyret, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan medføre helseskade på kort eller lang sikt. Alt utstyr som bæres av dykkeren skal være i henhold til eksisterende internasjonale, europeiske eller nasjonale standarder dersom slike finnes. Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at dykkerutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne, egner seg for dykkeoperasjonen og er tilpasset formålet. Dykkerutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører dykkeoperasjonen.

Arbeidsgiver må sørge for at dykkerutstyret er trygt, holdbart og egnet for oppgaven. Utstyret skal følge gjeldende standarder og beskytte dykkeren mot både akutte ulykker og helseskader over tid.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-34).
§ 26-37

Krav til dykkeslange og livline

Livline og innfestinger skal tåle de belastninger som den kan bli utsatt for og ha tilstrekkelig styrke til at dykkeren kan løftes opp av vannet. Det samme gjelder dykkeslangen dersom den benyttes som livline.

Livliner og innfestinger må være sterke nok til å tåle belastning og kunne løfte dykkeren opp av vannet. Dette gjelder også for dykkeslangen dersom den brukes som livline.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-35).
§ 26-38

Krav til dykkepanel

Ved overflateforsynte dykkeoperasjoner skal det være utstyr (dykkepanel) for å forsyne dykkeren med pustegass i alle forutsigbare situasjoner. Dykkepanelet skal ha en utforming som gir god oversikt og hindrer feiloperering. Pustegassen skal ha korrekt sammensetning, temperatur og gjennomstrømningens hastighet og mengde.

Ved dykking med overflateforsyning må det finnes utstyr som sikrer tilgang til pustegass i alle forutsigbare situasjoner. Utstyret skal være oversiktlig for å hindre feil. Pustegassen må ha riktig sammensetning, temperatur og mengde.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-36).
§ 26-39

Krav til kommunikasjonsutstyr

Kommunikasjonsutstyr skal være utformet slik at det virker under alle forhold og sikrer stabil og kontinuerlig kommunikasjon mellom dykker og overflatepersonell. Den som overvåker dykkingen må tydelig kunne høre at dykker puster og snakker. Det skal i alle dykkeoperasjoner benyttes kablet kommunikasjonsutstyr. Talekommunikasjonen skal være avskjermet mot støy og andre forstyrrelser. Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører) og virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at kablet kommunikasjon er nødvendig.

Det skal brukes kablet kommunikasjonsutstyr som sikrer stabil kontakt mellom dykker og personell på overflaten. Utstyret må være skjermet mot støy, og dykkerens pust og tale må være tydelig hørbar. Enkelte fritidsaktiviteter og bassengdykking kan være unntatt dersom risikovurderingen tillater det.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-37).
§ 26-40

Krav til trykkammer

Arbeidsgiver skal påse at trykkammer, trykkammerpanel og røropplegg er konstruert slik at kammeret gir fullt forsvarlig vern av arbeidstakerne ved dekompresjon eller behandling av trykkfallssyke. Trykkammeret skal være utformet og innredet for formålet.

Arbeidsgiver må sørge for at trykkammer, panel og røropplegg er trygt konstruert. Utstyret skal gi forsvarlig vern ved dekompresjon eller behandling av trykkfallssyke og være tilpasset formålet.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-38).
§ 26-41

Krav til regelmessig vedlikehold, kontroll og renhold

Arbeids- og dykkerutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og årlig kontroll. Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres regelmessig renhold av dykkesystemet og det personlige dykkerutstyret. Arbeidsgiver skal sørge for at produsentens bruksanvisninger følges ved vedlikehold, kontroll og renhold av arbeids- og dykkerutstyret.

Utstyr for arbeid under vann skal vedlikeholdes jevnlig og kontrolleres hvert år. Arbeidsgiver har ansvaret for at dykkerutstyret holdes rent og at produsentens bruksanvisninger følges.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-39 og § 26-40).
§ 26-42

Krav om å følge bruksanvisninger

Arbeidsgiver skal ved gjennomføringen av dykkeoperasjoner rette seg etter de bruksanvisninger som produsenter eller andre har utarbeidet for bruk av utstyr, forholdene de kan brukes under og begrensninger i bruken.

Arbeidsgiver må følge bruksanvisningene når dykkeoperasjoner gjennomføres. Dette gjelder for hvordan utstyret skal brukes, hvilke forhold det kan brukes under og begrensninger i bruken.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-41).
§ 26-43

Helsekrav

Helseerklæring skal utstedes av godkjent dykkerlege. Slik helseerklæring er gyldig i ett år. Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller helsefarer ved dykkeoperasjoner, skal ikke benyttes til slikt arbeid. Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse når arbeidsgiveren eller dykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for dykkerens helse eller evnen til å ivareta egen og andres sikkerhet Legens avgjørelse kan påklages. Klage behandles av samme klagenemnd som for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs, jf. forskrift 20. desember 2010 nr. 1780 § 18 og § 19.

Personer som skal utføre arbeid under vann må ha en helseerklæring fra en godkjent dykkerlege. Arbeidstakere med sykdom eller skader som øker risikoen for ulykker kan ikke utføre dykkearbeid. Legens avgjørelse kan påklages.AI

Endret 7. april 2020 · i kraft 6. april 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-42), 6 april 2020 nr. 696, 6 april 2020 nr. 696 (i kraft 1 sep 2020).

Se ogsåForskrift om helsekrav for personer til havs § 18Forskrift om helsekrav for personer til havs § 19

§ 26-44

Behandling av trykkfallsyke

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeren kan bli undergitt trykkeksponering i en eventuell nødssituasjon. Behandling av trykkfallsyke i et trykkammer skal begynne så snart som mulig.

Arbeidsgiver må sikre at dykkere kan få trykkbehandling i nødssituasjoner. Behandling av trykkfallsyke i trykkammer skal starte så raskt som mulig.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-43).
§ 26-45

Krav om førstehjelpsutstyr

Arbeidsgiver skal sørge for at det er førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig. I tillegg skal oksygenbehandlingsutstyr være tilgjengelig på dykkestedet. Arbeidsgiver skal sikre at en skadet dykker kan behandles med oksygen kontinuerlig inntil behandling i trykkammer kan starte. Som et minimum skal oksygenbehandlingsutstyret ha kapasitet til å kunne behandle en dykker i 30 minutter beregnet ut fra en minuttventilasjon på 15 l/min.

Arbeidsgiver må sørge for at førstehjelpsutstyr er lett tilgjengelig der det er nødvendig. Ved dykking skal det være utstyr for oksygenbehandling tilgjengelig på stedet, slik at en skadet dykker kan behandles kontinuerlig frem til trykkammerbehandling starter.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-44).
§ 26-46

Hovedbedrift

Hvis flere dykkevirksomheter skal utføre et dykkeoppdrag i fellesskap, skal de utpeke én hovedbedrift som skal samordne de plikter og tiltak som følger av denne forskrift. Det skal dokumenteres skriftlig hvilken hovedbedrift som er utpekt.

Når flere dykkebedrifter samarbeider om et oppdrag, må én av dem utnevnes til hovedbedrift. Denne bedriften skal koordinere sikkerhets- og helsetiltakene. Valget av hovedbedrift skal bekreftes skriftlig.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-45).
§ 26-47

Meldeplikt

Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal sende melding til Arbeidstilsynet med følgende opplysninger: a) foretaksnavn, b) organisasjonsnummer, c) kontaktinformasjon, d) hvilken type dykkearbeid som utføres, e) navn og kontaktinformasjon til dykkerlege som medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av virksomhetens sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, og f) navn og registreringsnummer på eventuelle dykkefartøy. Virksomheten plikter å sende ny melding innen fem år ved fortsatt drift. Ved endring av opplysninger i første ledd plikter virksomheten å melde fra om dette.

Bedrifter som driver med dykkeoperasjoner må melde fra til Arbeidstilsynet. De må oppgi informasjon om firmaet, typen arbeid, dykkerlege og eventuelle fartøy. Ny melding må sendes hvert femte år, eller ved endringer i opplysningene.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

Kapittel 27. Bergarbeid

§ 27-1

Forundersøkelse ved bergarbeid

Før arbeidet påbegynnes, skal geologiske, bergtekniske og andre forhold undersøkes i det omfang som er nødvendig for at arbeidet kan utføres på en sikker måte.

Før det startes med bergarbeid, må geologiske og bergtekniske forhold undersøkes. Det skal gjøres i den grad det er nødvendig for at arbeidet kan utføres på en sikker måte.AI

§ 27-2

Risikovurdering og HMS-plan for bergarbeid

Det skal utarbeides en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (HMS-plan). HMS-planen skal utarbeides på grunnlag av en risikovurdering. Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og oppbevares så lenge sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. HMS-planen skal ajourføres regelmessig og være utformet på en slik måte at den er forståelig for den enkelte arbeidstaker. HMS-planen skal være utarbeidet før arbeidet starter, og skal revideres dersom arbeidsplassen gjennomgår betydelige endringer, utvidelser eller ombygninger. Av HMS-planen skal det fremgå at farene som arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassene, er kartlagt og vurdert, og hvilke tiltak som skal iverksettes for å forebygge skader og ulykker. Det skal særlig fremgå av planen at utforming, bruk og vedlikehold av arbeidsplass og utstyr er sikkerhetsvurdert. HMS-planen skal der det er aktuelt omfatte tiltak for -) sikker persontransport, -) forstøtning, -) stabilisering av grunnen, -) sikkerhet ved mulighet for blokkfall eller blokkutglidning, -) kontroll av arbeidsplassen, -) registrering og oppbevaring av målinger. Dersom det er arbeidstakere fra flere virksomheter til stede på samme arbeidsplass, skal HMS-planen angi målet, tiltakene og fremgangsmåten for hovedbedriftens samordning av HMS-tiltakene. For hver arbeidsplass skal HMS-planen inneholde de reglene som skal følges for å sikre arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og for å oppnå en sikker bruk av metoder og utstyr. HMS-planen skal i tillegg inneholde en oversikt over rømningsveiene, opplysninger om bruk av rømnings- og redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og hvilke tiltak som skal treffes ved nødssituasjoner på eller nær arbeidsplassen. HMS-planen skal også inneholde bestemmelser om redningsorganisasjon. HMS-planen skal inneholde oversikter over bergrom i en målestokk som gir en forståelig fremstilling. I tillegg til tunneler og brytningsområder skal oversiktene vise kjente elementer som kan påvirke driften og sikkerheten. HMS-planen skal inneholde opplysninger om de sentrale forhold ved ventilasjonsanlegget og skal også beskrive det utstyret og de tiltakene som er påkrevd for forebygging av eksplosjoner. Dersom det er eller kan være skadelig gass i luften, skal HMS-planen beskrive hva slags verneutstyr som er tilgjengelig og hvilke forebyggende tiltak som er truffet. I HMS-planen skal det gis en nærmere beskrivelse av de tiltakene som skal treffes for å hindre, oppdage og bekjempe utbrudd og spredning av brann.
§ 27-3

Organisering av bergarbeid

Arbeidsplassene skal konstrueres, oppføres, utstyres, settes i drift, brukes, og vedlikeholdes slik at arbeidstakerne kan utføre sine arbeidsoppgaver uten å sette egen eller andre arbeidstakeres sikkerhet eller helse i fare. Arbeidsplassene skal holdes i god stand, og farlige stoffer eller avleiringer skal fjernes eller kontrolleres så de ikke setter arbeidstakernes sikkerhet og helse i fare. Arbeidsplassene skal konstrueres og oppføres i samsvar med ergonomiske prinsipper, samtidig som det tas hensyn til arbeidstakerens behov for å følge de arbeidsoperasjonene som foregår på arbeidsplassen. På alle arbeidsplasser skal arbeidsgiveren eller en person utpekt av arbeidsgiveren ha tilsyn med virksomheten. Denne personen skal ha den kompetansen som er nødvendig for å utøve tilsynsfunksjonen. På alle arbeidsplasser skal det være et tilstrekkelig antall arbeidstakere som har ferdigheter, erfaring og opplæring som er påkrevd for å utføre de oppgavene de er tildelt. Arbeidsplasser for bergarbeid under jord skal være anlagt, drevet, utstyrt og vedlikeholdt på en slik måte at arbeidstakerne kan arbeide og ferdes der med minimal risiko. Gruveganger skal være skiltet på en slik måte at arbeidstakerne lett kan finne fram. Særlig risikofylt arbeid, og arbeid som i kombinasjon med annen virksomhet kan skape alvorlig risiko, skal bare utføres av arbeidstakere som har fått særskilt tillatelse fra arbeidsgiveren og som har særlig kyndighet på området. Tillatelsen skal spesifisere de vilkår som skal oppfylles og de forholdsreglene som skal treffes før, under og etter arbeidet.

Arbeidsplasser for bergarbeid skal være trygge, ergonomiske og holdes i god stand. Det kreves kompetent tilsyn og kvalifisert personell. Spesielt risikofylt arbeid krever særskilt tillatelse fra arbeidsgiver og faglig kyndighet.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 27-4

Varslingsplikt

Arbeidsgiveren skal så raskt som mulig varsle Arbeidstilsynet om alvorlige faresituasjoner som har oppstått på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren skal bekrefte varslet skriftlig innen rimelig tid, og verneombudet skal ha kopi av denne bekreftelsen.

Arbeidsgiver plikter å varsle Arbeidstilsynet raskt ved alvorlige faresituasjoner på arbeidsplassen. Varslet skal bekreftes skriftlig, og verneombudet skal få en kopi av bekreftelsen.AI

Endret 11. januar 2022 · i kraft 15. januar 2022
Endringshistorikk (3)

referert av 1 →

§ 27-5

Instruks for kontroll- og sikringsarbeid

Arbeidsgiver skal utarbeide instrukser som sikrer at: -) det foretas fortløpende kontroll av berget og det sikringsarbeidet som er blitt utført tidligere -) at løst berg som kan medføre fare snarest mulig fjernes eller sikres på en betryggende måte -) at rensk utføres fra et trygt sted av arbeidstaker med erfaring og innsikt i renskearbeid -) at det ved rensk med håndverktøy er tilfredsstillende sikt, lys- og lydforhold på arbeidsplassen -) at særlige forhold med betydning for sikringsarbeidet varsles til neste skift og registreres skriftlig og at dokumentasjonen oppbevares på arbeidsplassen så lenge arbeidet pågår -) at områder hvor det kan være fare for ukontrollert steinfall eller ras snarest mulig sperres av og at avsperring ikke fjernes før kontroll og nødvendig rensk eller sikring er foretatt.

Arbeidsgiver må lage instrukser for kontroll og sikring ved bergarbeid. Reglene krever at løst fjell fjernes eller sikres, at rensk gjøres av erfarne folk fra trygge steder, og at farlige områder sperres av.AI

§ 27-6

Overvåkning og kommunikasjon

For å verne arbeidstakerne fra fare under utføringen av arbeidsoppgavene, skal arbeidsgiveren eller personer som arbeidsgiveren utpeker, overvåke arbeidsplassene. Overvåkningen kan bare foretas av personer som har de ferdigheter og den kompetanse som er nødvendig. Når HMS-planen krever det, skal en kontrollør besøke bemannede arbeidsplasser minst en gang på hvert skift. Arbeidsgiveren skal treffe de nødvendige tiltak for å sørge for alarmsystemer og andre kommunikasjonsmidler som er nødvendige for å iverksette øyeblikkelige hjelpe-, rømnings- og redningsoperasjoner dersom behovet oppstår. Når en arbeidsplass er bemannet med en enkelt arbeidstaker, skal vedkommende sikres mulighet til å holde kontakten ved hjelp av telekommunikasjon. I de tilfellene der det ikke er tilstrekkelig med kommunikasjonsmidler for å ivareta arbeidstakernes sikkerhet og helse, skal bemannede arbeidsplasser kontrolleres minst hver annen time. Det skal finnes et system som gjør det mulig å vite hvilke arbeidstakere som til enhver tid oppholder seg under jord og hvor de sannsynligvis oppholder seg.

Arbeidsgiver skal overvåke arbeidsplasser ved bergarbeid for å beskytte ansatte. Det skal være systemer for alarm og kommunikasjon for å sikre rask hjelp og redning. Det skal være full oversikt over hvem som befinner seg under jord og hvor de er.AI

§ 27-7

Blokkfall og blokkutglidning over jord

Arbeidet skal planlegges under hensyn til de delene av HMS-planen som gjelder risikoen for blokkfall eller blokkutglidning. Som et forebyggende tiltak bør derfor høyden og hellingen på overdeknings- og brytningsfronter tilpasses underlagets art, bergets beskaffenhet og driftsmetodene. Før arbeidet begynner eller gjenopptas, skal overdeknings- og brytningsfronter over anleggssteder eller ferdselsveier undersøkes for løs masse eller løse steiner. Dersom det er nødvendig, skal det foretas rensking av veggene.

Arbeid med bergart skal planlegges for å unngå at steinras eller blokker faller ned. Før arbeidet starter eller gjenopptas, må det sjekkes om det er løse steiner eller masse som kan falle ned, og veggene må renses hvis nødvendig.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).
§ 27-8

Fyllplasser for gravingsmasse og andre lagre

Fyllplasser for gravingsmasse, avfallshauger, slagghauger og andre lagre samt avslammingsbassenger skal være konstruert, anlagt, drevet og vedlikeholdt slik at de er stabile og slik at arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø sikres.

Plasser for gravingmasse, avfall, slagg og andre lagre, samt bassenger for avslamming, skal være trygge. De må være bygget, driftet og vedlikeholdt slik at stabiliteten er ivaretatt og arbeidstakernes helse og sikkerhet er sikret.AI

§ 27-9

Tiltak mot luftforurensning

Arbeidsgiver skal sørge for tilfredsstillende tiltak der det kan oppstå helse- eller sikkerhetsrisiko ved at stoffer avgis til luften. Tiltakene skal: a) fjerne eller samle opp forurensninger ved kilden, eller b) fortynne forurensningen til et nivå som ikke innebærer risiko for arbeidstakerne. Ventilasjonssystemer skal utformes og fungere slik at områder for arbeid eller opphold har tilfredsstillende luftkvalitet. Ventilasjonsparameterne skal måles og registreres regelmessig. På steder hvor det foregår arbeid med forberedelse av driften, ved rivningsarbeid eller under særskilte driftsforhold hvor det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende permanente ventilasjonsinstallasjoner, skal det iverksettes særskilte tiltak for å sikre arbeidstakernes sikkerhet og helse, for eksempel midlertidig ventilasjon. Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring om tiltak for å unngå eksponering for luftforurensning. Vedlikehold skal omfatte fjerning av belegg og urenheter i ventilasjonsinstallasjoner som kan innebære fare.

Arbeidsgiver må hindre at luftforurensning i bergarbeid skader helse eller sikkerhet. Dette skal skje gjennom tiltak som fjerner, samler opp eller tynner ut forurensning, samt ved bruk av ventilasjon og opplæring.AI

referert av 1 →

§ 27-10

Transport under jord

Transportanlegg under jord skal være installert, drevet og vedlikeholdt på en slik måte at sikkerheten og helsen til de arbeidstakerne som betjener, bruker eller oppholder seg i nærheten av dem, er sikret.

Transportanlegg under jord skal installeres, driftes og vedlikeholdes slik at sikkerheten og helsen til ansatte som bruker eller oppholder seg nær anleggene er ivaretatt.AI

§ 27-11

Krav til personlig lykt ved bergarbeid

Når det ikke er mulig å utstyre arbeidsplassen med nødbelysning, skal arbeidstakerne være utstyrt med en personlig lykt. Ved arbeid under jord skal arbeidstakerne være utstyrt med en personlig lykt tilpasset bruken.

Arbeidstakere skal ha personlig lykt dersom det ikke er mulig med nødbelysning på arbeidsplassen. Ved arbeid under jord skal alle ha en personlig lykt som er tilpasset bruken.AI

§ 27-12

Sprengstoff og tennmidler til bruk i bergarbeid

Oppbevaring, transport og bruk av sprengstoffer og tennmidler skal foretas av kompetente personer med behørig tillatelse. Oppgavene skal organiseres og utføres på en slik måte at arbeidstakerne ikke utsettes for noen risiko.

Sprengstoff og tennmidler i bergarbeid skal kun håndteres av personer med riktig tillatelse og kompetanse. Arbeidet skal organiseres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for risiko.AI

§ 27-13

Varsel om lyn ved bergarbeid

Ved bruk av elektriske tennere skal det ved fare for tordenvær kunne gis varsel om lyn på en rask og sikker måte.

Når det brukes elektriske tennere i bergarbeid, må det være mulig å varsle om lyn raskt og sikkert hvis det er fare for tordenvær.AI

§ 27-14

Krav til vern mot udetonert sprengstoff og nedfall av stein

Operatørplasser på arbeidsutstyr ved bergarbeid, f.eks. ved boring, rensking, bruk av hydrauliske hammere, knusing og lasting, skal være utstyrt med vern som beskytter fører mot skade på grunn av udetonert sprengstoff eller nedfall av stein, der det foreligger fare for det.

Førerplasser på maskiner som brukes til bergarbeid skal ha beskyttelse dersom det er fare for steinras eller udetonert sprengstoff. Dette gjelder for utstyr som brukes til blant annet boring, lasting og knusing.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).
§ 27-15

Krav til utstyr og anlegg ved bergarbeid

Dersom mekanisk og elektrisk utstyr er plassert i et område der det er eller kan være brann- og eksplosjonsfare som følge av at det antennes gass, damp eller flyktige væsker, skal det være tilpasset bruk i et slikt område. Utstyret skal om nødvendig utstyres med egnede verneinnretninger og sikkerhetsinnretninger i tilfelle svikt. Mekanisk utstyr og anlegg skal ha tilstrekkelig styrke, være fri for synlige feil og i samsvar med den bruken de er beregnet til. Elektrisk utstyr og elektriske anlegg skal ha tilstrekkelig kapasitet og styrke for den bruk de er beregnet til. Mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg skal være installert og beskyttet på en slik måte at all fare unngås.

Utstyr og anlegg som brukes ved bergarbeid skal være trygge, sterke og tilpasset bruksområdet. Utstyr i områder med brann- og eksplosjonsfare må være spesielt tilpasset. Det skal være installert slik at all fare unngås.AI

Endret 23. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-14).
§ 27-16

Vedlikehold av utstyr og anlegg ved bergarbeid

Det skal utarbeides et hensiktsmessig program for systematisk kontroll, vedlikehold og eventuelt prøving av mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg. Vedlikehold, kontroll og prøving av alle deler av anlegg eller utstyr skal foretas av en kompetent person. Vedlikeholdet skal utføres under behørig hensyn til den virksomheten som foregår. Journaler for kontroll og prøvinger skal føres og oppbevares på en forsvarlig måte. Dersom det benyttes ventilasjonsanlegg, skal det holdes i funksjonsdyktig stand. Egnet sikkerhetsutstyr skal til enhver tid være klart til bruk og i funksjonsdyktig stand.

Det skal finnes en plan for systematisk kontroll og vedlikehold av utstyr og anlegg ved bergarbeid. Arbeidet skal utføres av kompetente personer, og det skal føres journal over kontrollene. Sikkerhetsutstyr og ventilasjon skal alltid fungere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-15).
§ 27-17

Boring med bergborerigg

Arbeidsgiver skal sørge for at ingen oppholder seg i faresonen under boring med bergborerigg for ort- og tunneldriving, og operatøren skal være tilstrekkelig vernet mot steinsprut. Ved alle bergboreoperasjoner skal helseskadelig steinstøv fjernes så langt det er mulig.

Arbeidsgiver må passe på at ingen er i faresonen når det bores med bergborerigg i ort og tunnel. Operatøren skal være beskyttet mot steinsprut, og helseskadelig steinstøv skal fjernes så langt det er mulig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-16).

referert av 1 →

§ 27-18

Bruk av forbrenningsmotor i bergarbeid

Forbrenningsmotorer som brukes under jord, skal kontrolleres regelmessig og justeres ved behov. Det skal føres journal over kontroller og justeringer. Bensin eller gass skal ikke brukes som drivstoff til forbrenningsmotor under jord. Dette forbudet gjelder ikke for utrykningskjøretøy.

Forbrenningsmotorer i arbeid under jord skal sjekkes jevnlig og justeres når det trengs. Det skal føres logg over dette arbeidet. Det er forbudt å bruke bensin eller gass som drivstoff, med unntak av utrykningskjøretøy.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-17).
§ 27-19

Helsefarlige og eksplosive stoffer ved bergarbeid

Det skal treffes tiltak for å vurdere mengden og konsentrasjonen av helsefarlige og mulige eksplosive stoffer i luften. Når det er sørget for tiltak som trer i funksjon automatisk, skal de målte verdiene registreres og oppbevares som fastsatt i HMS-planen. Det er forbudt å røyke i områder som er utsatt for særlig brann- eller eksplosjonsfare. Det er også forbudt å bruke åpen ild, samt foreta arbeid som kan medføre fare for antenning, med mindre det er truffet tilfredsstillende forholdsregler for å hindre utbrudd av brann eller eksplosjon. Ved arbeid under jord i gassfarlige gruver eller steinbrudd eller i gruver med eksplosjonsfarlig støv er det også forbudt å være i besittelse av røyketobakk, samt enhver gjenstand som kan lage ild. Ved arbeid under jord i gassfarlige gruver eller steinbrudd eller i gruver med eksplosjonsfarlig støv, kan skjærebrenning, sveising og liknende arbeider bare utføres i unntakstilfeller. Disse arbeidene skal da være underlagt særskilte tiltak for vern av arbeidstakernes sikkerhet og helse.

Ved bergarbeid skal mengden av helsefarlige og eksplosive stoffer i luften vurderes. Det er strenge forbud mot røyking, åpen ild og gjenstander som kan lage ild i områder med stor brann- eller eksplosjonsfare. Visse typer varmearbeid er kun tillatt i unntakstilfeller med særskilte sikkerhetstiltak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-18).
§ 27-20

Gassfarlige gruver eller steinbrudd

Gruver eller steinbrudd under jord skal anses som gassfarlige når det kan utvikles gruvegass der i en slik mengde at risikoen for at det kan dannes en eksplosiv atmosfære ikke kan utelukkes. Det skal treffes tiltak for å identifisere risikoområder, beskytte arbeidstakere på produksjonssteder som utvides i retning av eller inn i slike områder, og bringe risikoen under kontroll. Under arbeidet skal det tas hensyn til at gruvegass kan avgis. Det skal treffes tiltak for så langt som mulig å fjerne de risikoer som er forbundet med gruvegass. Ventilasjonsmålingene nevnt i § 27-9 skal suppleres med målinger av gruvegass. Gruvegassnivået skal overvåkes kontinuerlig i utgående luftstrømmer fra steder der bygningen og tapningen er mekanisert, og i brytningsfronter der man er avhengig av mekanisk ventilasjon. Det kan bare benyttes sprengstoffer og tennmidler som er beregnet til bruk i gassfarlige gruver. I områder der det kan forekomme plutselig utstrømming av gass med eller uten løsriving av mineraler eller stein, steinsprang eller innstrømming av vann, skal arbeidstakerne sikres.

Gruver og steinbrudd under jord regnes som gassfarlige dersom det er risiko for eksplosive atmosfærer. Det skal gjøres tiltak for å identifisere risiko, beskytte arbeidere og fjerne farer knyttet til gruvegass. Det er strenge krav til overvåking og bruk av sprengstoff.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-19).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 27-9

§ 27-21

Beskyttelse mot eksplosjonsfare ved bergarbeid

Alle nødvendige tiltak skal treffes for å bekjempe forekomst og forebygge dannelse av eksplosiv atmosfære. I områder der det er eksplosjonsfare skal alle nødvendige tiltak treffes for å hindre at eksplosiv luft antennes.

Det skal gjøres alt som er nødvendig for å hindre at eksplosive blandinger oppstår under bergarbeid. I områder med eksplosjonsfare skal man i tillegg hindre at luften antennes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-20).
§ 27-22

Gruver eller steinbrudd med eksplosjonsfarlig støv

Kullgruver skal anses som utsatt for eksplosjonsfarlig støv, med mindre HMS-planen viser at ingen av de kull-lag som brytes inneholder støv som kan forårsake spredning av en eksplosjon. I gruver som er utsatt for eksplosjonsfarlig støv, skal det bare benyttes sprengstoff og tennmidler som er beregnet for slike gruver. Det skal treffes tiltak for å redusere mengden av eksplosjonsfarlig støv som avsettes, og for å fjerne, nøytralisere eller binde det. Spredning av eksplosjoner som skyldes eksplosjonsfarlig støv eller gruvegass, som kan utløse nytt eksplosjonsfarlig støv, skal begrenses ved hjelp av et system av eksplosjonsbarrierer. Plasseringen av slike eksplosjonsbarrierer skal være angitt i et dokument som skal ajourføres regelmessig og være tilgjengelig på arbeidsplassen.

Kullgruver regnes som utsatt for eksplosjonsfarlig støv med mindre HMS-planen viser noe annet. I slike gruver skal det kun brukes spesifikt sprengstoff og tennmidler, og det skal være tiltak for å fjerne støvet samt barrierer som begrenser eksplosjoner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-21).
§ 27-23

Beskyttelse mot brannfare ved bergarbeid

Overalt der arbeidsplasser konstrueres, oppføres, utstyres, tas i bruk, drives eller vedlikeholdes, skal det treffes hensiktsmessige tiltak for å hindre utbrudd eller spredning av brann. Det skal treffes tiltak for å stanse ethvert brannutbrudd raskt og effektivt. Mengden av brennbare materialer under jord skal begrenses til det strengt nødvendige. Når det er nødvendig å bruke hydrauliske væsker, skal det så vidt mulig benyttes væsker som ikke er lett antennelige for å unngå risiko for brann og spredning av brann. De hydrauliske væskene skal være i samsvar med spesifikasjoner og prøvevilkår for motstandsdyktighet mot brann og med hygienekriterier. Dersom det benyttes hydrauliske væsker som ikke er i samsvar med spesifikasjonene, vilkårene og kriteriene, skal det treffes ytterligere forholdsregler for å unngå økt risiko for brann og spredning av brann.

Ved bergarbeid skal det gjøres tiltak for å hindre brann og stoppe brannutbrudd raskt. Mengden brennbare materialer under jord skal begrenses, og det skal brukes hydrauliske væsker som ikke lett antennes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-22).
§ 27-24

Rømnings- og redningsutstyr ved bergarbeid

Arbeidsgiveren skal sørge for at det finnes hensiktsmessig rømnings- og redningsutstyr og at dette vedlikeholdes. Arbeidstakerne skal ha til rådighet åndedrettsvern som alltid skal være innen rekkevidde, slik at arbeidstakerne kan trekke seg ut i sikkerhet. Arbeidstakerne skal ha opplæring i de tiltak som er hensiktsmessige å treffe i nødssituasjoner. Utstyret skal vedlikeholdes og til enhver tid være klart til bruk. Hensiktsmessig og tilstrekkelig puste- og gjenopplivingsutstyr skal være tilgjengelig i områder der arbeidstakerne kan bli utsatt for helsefarlig luft. Utstyret skal oppbevares og vedlikeholdes på en forsvarlig måte.

Arbeidsgiver skal sørge for at det finnes vedlikeholdt utstyr for rømning og redning ved bergarbeid. Arbeidstakere skal ha tilgang til åndedrettsvern og opplæring i nødssituasjoner. I områder med helsefarlig luft skal puste- og gjenopplivingsutstyr være tilgjengelig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-23).
§ 27-25

Opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr og gjenopplivingsutstyr ved bergarbeid

Et tilstrekkelig antall arbeidstakere skal opplæres i bruken av det førstehjelpsutstyret som finnes, og være tilstede på arbeidsplassen.

Ved bergarbeid skal nok ansatte ha opplæring i hvordan man bruker førstehjelps- og gjenopplivingsutstyret. Disse personene skal være til stede på arbeidsplassen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-24).
§ 27-26

Redningsorganisasjon ved bergarbeid

Det skal opprettes en egnet redningsorganisasjon slik at det raskt og effektivt kan treffes hensiktsmessige tiltak ved enhver alvorlig ulykke. For å kunne yte hjelp alle steder under jord, skal redningsorganisasjonen ha til rådighet et tilstrekkelig antall øvede redningsarbeidere og egnet redningsutstyr.

Det skal finnes en egnet redningsorganisasjon for å håndtere alvorlige ulykker ved bergarbeid. Organisasjonen skal ha nok trente folk og riktig utstyr for å kunne hjelpe alle steder under jord.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-25).
§ 27-27

Sikkerhetsøvelser ved bergarbeid

På alle arbeidsplasser som vanligvis er bemannet, skal det holdes regelmessige sikkerhetsøvelser. Øvelsene har særlig til hensikt å oppøve og kontrollere ferdighetene til arbeidstakere som i nødssituasjoner er tildelt bestemte oppgaver knyttet til bruk, håndtering eller betjening av nødutstyr.

Det skal holdes regelmessige sikkerhetsøvelser på arbeidsplasser som vanligvis er bemannet. Formålet er å trene og sjekke at ansatte kan bruke og håndtere nødutstyr i nødssituasjoner.AI

Endret 12. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-26).
§ 27-28

Helseundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeid

Dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne eksponeres for gass eller støv som kan medføre risiko for støvlungesykdom eller andre helseskadelige forhold, skal arbeidstakerne gjennomgå helseundersøkelse tilpasset den risiko som vedkommende er utsatt for. Helseundersøkelsen skal foretas før arbeidstakerne begynner med arbeid der eksponering kan finne sted. Deretter skal undersøkelsen foretas regelmessig, og minimum hvert femte år. Innholdet og hyppigheten av undersøkelsen skal avgjøres av legen, på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens art, grad og varighet. Ved arbeidsforholdets opphør avgjør legen om det er behov for helseundersøkelse. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakerne ha skriftlig orientering om dette.

Arbeidstakere i bergarbeid skal ha helseundersøkelser hvis risikovurderingen viser fare for støvlungesykdom eller andre helseskader. Undersøkelsene skal skje før oppstart og deretter regelmessig. Legen bestemmer innholdet i undersøkelsene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-27).
§ 27-29

Røntgenundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeid

Arbeidstakere som eksponeres for støv som kan medføre risiko for støvlungesykdom, skal gjennomgå røntgenundersøkelse av lungene før arbeidet starter. Dette gjelder ikke dersom arbeidstakerne har gjennomgått en slik undersøkelse i løpet av de fem siste årene. Det skal også foretas røntgenundersøkelse av lungene når det anses nødvendig. Legen avgjør om dette anses nødvendig og hvor hyppig slik undersøkelse skal skje, på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens art, grad og varighet.

Ansatte som utsettes for støv med risiko for støvlungesykdom, skal ha røntgen av lungene før oppstart i arbeidet. Legen bestemmer om og hvor ofte det skal gjøres nye undersøkelser basert på helse og eksponering.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-28).

Kapittel 28. Arbeid ved CO 2 -anlegg for brannslukking

§ 28-1

Krav om instruks for montering og prøving av CO 2 -anlegg

Arbeidsgiver skal sørge for at det ved instrukser for montering og prøving oppnås sikkerhet mot utilsiktet utløsning av anleggene. Arbeidsgiver skal sørge for at de nødvendige sikringstiltak blir gjennomført.

Arbeidsgiver må ha instruksjoner for montering og prøving av CO2-anlegg for brannslukking. Formålet er å hindre at anleggene utløses ved et uhell, og nødvendige sikringstiltak skal gjennomføres.AI

§ 28-2

Alternative tiltak når CO 2 -anlegg er ute av drift

Når CO2-brannslokkingsanlegg må settes ut av drift på grunn av reparasjon, skal alternative tiltak med hensyn til brannvernberedskap vurderes.

Når et CO2-brannslokkingsanlegg må være ute av drift for reparasjon, skal man vurdere andre tiltak for å sikre brannvernet.AI

§ 28-3

CO 2 -anlegg i bruk etter reparasjon eller kontroll

Før CO2 beskyttet rom tas i normal bruk etter reparasjon eller kontroll, må det påses at CO2-anlegg er satt i funksjonsdyktig stand.

Et rom med CO2-brannslukking må sjekkes slik at anlegget virker før rommet tas i bruk igjen etter reparasjon eller kontroll.AI

§ 28-4

Rømningsveier

Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er nødvendig å etablere ekstra rømningsvei fra CO2-rom eller CO2-beskyttet rom som ikke har direkte utgang til fri luft eller to uavhengige rømningsveier.

Det skal vurderes om det trengs ekstra rømningsveier fra rom med CO2-anlegg. Dette gjelder spesielt rom som ikke har direkte utgang til fri luft eller to uavhengige veier ut.AI

§ 28-5

Forholdsregler ved montering av CO 2 -anlegg

Ved montering av CO2-anlegg skal nødvendige tiltak iverksettes for at monteringen skal kunne skje fullt forsvarlig. Før arbeidet med utløsermekanismen og tilkobling mellom rørmanifold og de enkelte flasker påbegynnes, skal: a) flaskene være plassert og ferdig festet. Kun én beskyttelseskapsel over flaskeventiler skal være fjernet om gangen, dersom dette er nødvendig for tilpassing, b) CO2-røropplegget være ferdig installert, c) andre arbeider i CO2-rommet være avsluttet, d) utløserskapet med ventiler og låsemuligheter være ferdig oppsatt, e) dør til CO2-rommet skal ha lås, f) markering av åpen og lukket stilling på hovedventiler være kontrollert av vedkommende arbeidsformann, g) hovedventilene være i lukket stilling og avlåst. Beskyttelseskapslene over flaskeventilene skal være på plass på flaskene inntil arbeid jf. første og andre ledd er fullført og tilpassing av snortrekk mv. og tilkopling mellom flasker og manifold skal påbegynnes. Før tilkoplingen av startflasker og utløsermekanismer skal røropplegget mellom hovedventil og flasker være tetthetsprøvet. Ved tilpassing av utløsermekanismen har kun de som arbeider med dette adgang til CO2-rommet. Når CO2-rommet forlates, skal døren alltid låses.

Denne regelen fastslår sikkerhetskrav som må være oppfylt før montering av CO2-anlegg for brannslukking. Det stilles strenge krav til rekkefølge på arbeidet og sikring av rommet for å sikre at monteringen skjer forsvarlig.AI

§ 28-6

Forholdsregler under prøving av CO 2 -anlegg

Dersom det under prøving av CO2-anlegget blir aktuelt å betjene hovedventiler, skal det ikke befinne seg folk i de rom som beskyttes av CO2 .

Når det gjøres prøving av CO2-anlegg for brannslukking, skal det være tomt for folk i rommene som anlegget beskytter dersom hovedventilene betjenes.AI

§ 28-7

Avlåsing av CO 2 -anlegget

Etter at anlegget er ferdig montert holdes CO2-rommet og utløserskapet avlåst. Det skal kontrolleres at hovedventilene er stengt før avlåsing.

CO2-rommet og utløserskapet skal være låst etter at anlegget er montert. Det må kontrolleres at hovedventilene er stengt før anlegget låses opp.AI

§ 28-8

Forholdsregler ved reparasjon og kontroll av CO 2 -anlegg

Før reparasjons- og kontrollarbeid settes i gang i rom som er dekket av CO2-brannslokkingsanlegg, skal: a) utløsningsanordningen til disse rom være så effektivt sikret at panikkutløsning ikke skal kunne foretas, b) anlegget avstenges ved at hovedventiler, eventuelt også distribusjonsventiler, blir avlåst i lukket stilling, c) på anlegg hvor hovedventiler ikke kan låses i lukket stilling, anlegget sikres ved at det i høytrykksrør foran hovedventiler eller umiddelbart etter disse monteres brilleflens som settes i lukket stilling.

Før det gjøres reparasjoner eller kontroller i rom med CO2-brannslukking, må anlegget sikres. Utløseren må sperres mot panikkutløsning, og ventiler må låses lukket eller sikres med brilleflens.AI

§ 28-9

Reparasjon, vedlikehold eller kontroll av CO 2 -anlegg

Ved reparasjon, kontroll eller utskiftning av CO2-anlegg skal reglene for installasjon av nytt CO2-anlegg følges så langt disse passer. Dersom det under reparasjon, vedlikehold eller kontroll av CO2-anlegget blir aktuelt å betjene hovedventiler, skal det ikke befinne seg folk i de rom som er beskyttet av CO2 .

Ved reparasjon, kontroll eller utskiftning av CO2-anlegg skal reglene for nyinstallasjon følges så langt det er mulig. Det er forbudt at folk oppholder seg i rommene som anlegget beskytter når hovedventiler betjenes.AI

Kapittel 29. Arbeid i eller på tanker, rørledninger, rom o.l. hvor det kan være brannfarlig vare eller helsefarlig stoff

§ 29-1

Arbeid hvor det kan være fare for brann eller eksplosjon

Når virksomhet skal utføre arbeid i eller på tanker, rom, rørledning eller liknende hvor det er eller kan ha samlet seg brannfarlig vare eller helsefarlig stoff, skal virksomheten iverksette nødvendige tiltak for at arbeidet kan utføres uten risiko for liv eller helse. Før arbeidet tar til skal virksomheten sørge for at det blir foretatt kontroll og nødvendige målinger for å forsikre seg om at arbeidsatmosfæren er farefri. Kontrollen skal foretas av en kompetent person som er gitt spesiell opplæring til oppgaven. Når arbeidsatmosfæren anses farefri skal kontrolløren skrive ut et arbeidssertifikat som gir tillatelse til arbeidet. Virksomheten skal melde fra til Arbeidstilsynet om hvem som til enhver tid har oppgaven som kontrollør.

Bedrifter må sikre at arbeid i tanker, rørledninger og lignende rom skjer uten risiko for liv og helse. Det kreves kontroll og målinger av en kvalifisert person før arbeidet starter, og det må utstedes et arbeidssertifikat.AI

Kapittel 30. Snøskredfare ved oppholds- og anleggssteder

§ 30-1

Risikovurdering av skredfare ved anleggsarbeid

Arbeidsgiver skal sørge for en forsvarlig befaring og få utarbeidet en rapport som grunnlag for en risikovurdering av skredfare. Dersom det er fare for skredulykker ved arbeidssteder, atkomstveger, bolig- og oppholdssteder, skal skredsakkyndige ved befaring vurdere hvilke sikrings- og beredskapstiltak det kan være nødvendig å gjennomføre. Det skal samtidig fastsettes hvilke forholdsregler som må følges i skredfarlige situasjoner.

Arbeidsgiver må gjennomføre en befaring og lage en rapport for å vurdere skredfare ved anleggsarbeid. En skredsakkyndig skal vurdere nødvendige sikringstiltak, beredskap og forholdsregler ved fare for skred.AI

§ 30-2

Krav om beredskap ved snøskredfare på anlegg

Ved anlegg der det er påvist snøskredfare, skal det organiseres beredskap som dimensjoneres og utstyres i samråd med sakkyndig og offentlige redningstjeneste på stedet. Det skal stilles personlig utstyr til rådighet for mannskapet og anskaffes rednings- og førstehjelpsutstyr i nødvendig omfang. Det skal holdes regelmessige øvelser.

På anlegg med snøskredfare skal det være organisert beredskap. Dette skal planlegges sammen med fagfolk og redningstjenesten. Det skal være tilgang på nødvendig personlig utstyr, redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og det skal gjennomføres jevnlige øvelser.AI

§ 30-3

Ledelse og samordning av beredskap

Ved anleggsvirksomhet med flere arbeidsgivere, skal hovedbedriften lede og samordne beredskapen.

Når flere arbeidsgivere jobber på samme anlegg, er det hovedbedriften som har ansvaret for å lede og koordinere beredskapen.AI

§ 30-4

Instrukser og informasjon om snøskredfare

Ansatte som ferdes i området med snøskredfare skal ved oppslag eller på annen hensiktsmessig måte instrueres om farlige forhold med plikt til å følge de sikkerhetsmessige anvisninger som er gitt. Alle atkomstveger hvor snøskred kan true skal tydelig markeres.

Ansatte som ferdes i områder med snøskredfare skal få informasjon om farlige forhold. De plikter å følge sikkerhetsinstruksene som er gitt. Veier der snøskred kan være en trussel skal merkes tydelig.AI

Del 6. : Register over eksponerte arbeidstakere

Kapittel 31. Register over eksponerte arbeidstakere

§ 31-1

Register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly

Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over: a) arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A Muta. 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). b) arbeidstakere som utfører følgende prosesser, er eller kan bli eksponert for stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene: -) arbeid som innebærer fremstilling av auramin, -) arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek, -) arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein, -) arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess, -) arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, -) eksponering for respirabelt støv av krystallinsk silika fra arbeidsprosess, -) arbeid som innebærer hudeksponering for mineraloljer som tidligere har vært brukt i forbrenningsmotorer for å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren, -) arbeid som involverer eksponering for dieseleksos. c) arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser. Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted og opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for, hvordan og i hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer, og tidspunkt og varighet for eksponeringen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene. Opplysninger om den enkelte arbeidstaker eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Opplysninger om arbeidstakere eksponert for forplantningsskadelige kjemikalier skal oppbevares i minst fem år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 24 feb 2014 nr. 207, 26 juni 2015 nr. 806, 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 10 mai 2022 nr. 820, 5 april 2024 nr. 574, 5 juni 2026 nr. 1020.
§ 31-2

Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber

Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som skal gjennomgå helseundersøkelse etter §§ 4-21 og 4-22. Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, dato for tilsetting, arbeidets art og varighet, samt den eksponeringen arbeidstakerne utsettes for. Registeret skal videre inneholde opplysninger om dato for helseundersøkelse og navn på legen som gjennomførte undersøkelsen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene. Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Arbeidsgiver må ha et register over ansatte som har vært eller kan bli utsatt for asbeststøv og som skal ha helseundersøkelse. Registeret skal inneholde spesifikke person- og arbeidsopplysninger. Opplysningene skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet.AI

Endret 19. desember 2025 · i kraft 21. desember 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 10 mai 2022 nr. 820, 18 jan 2024 nr. 84, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

Se ogsåForskrift om utførelse av arbeid § 4-21Forskrift om utførelse av arbeid § 4-22

§ 31-3

Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer

Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4 og biologiske faktorer som har anmerkningen D, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1. Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og den type arbeid som er utført og om mulig den biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for. Registeret skal også inneholde opplysninger om eksponeringer i forbindelse med eventuelle ulykker og uhell. Register skal oppbevares i minst 10 år etter at eksponeringen er opphørt. I følgende tilfeller skal registeret oppbevares i inntil 40 år etter den siste kjente eksponering som kan medføre infeksjon: a) med biologiske faktorer som er kjent for å kunne fremkalle vedvarende eller skjulte infeksjoner, b) som på bakgrunn av den nåværende viten ikke kan påvises før sykdommen bryter ut mange år senere, c) som har en særlig lang inkubasjonstid før sykdommen bryter ut, d) som medfører en sykdom som av og til blusser opp igjen over en lengre periode til tross for behandling eller e) som kan medføre alvorlige følgesykdommer på lang sikt. Register over eksponerte arbeidstakere skal stilles til rådighet for Arbeidstilsynet i tilfelle virksomheten innstilles.

Arbeidsgiver må ha et register over ansatte som har vært utsatt for visse biologiske faktorer. Registeret skal inneholde personopplysninger, type arbeid og informasjon om ulykker. Opplysningene skal oppbevares i minst 10 år, og i noen tilfeller opptil 40 år.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåForskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1

§ 31-4

Register over arbeidstakere eksponert for ioniserende stråling

Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling med opplysninger om navn, adresse, fødselsnummer, nåværende arbeid, tilsettingstid og individuelt målte stråledoser.

Arbeidsgiver plikter å ha et register over ansatte som utsettes for ioniserende stråling. Registeret skal inneholde personopplysninger, informasjon om jobb og målte stråledoser.AI

Endret 10. mai 2022 · i kraft 10. mai 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 31-5), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 10 mai 2022 nr. 820.
§ 31-5

Register over arbeidstakere eksponert for helsefarlige stoffer ved bergarbeid

Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over de arbeidstakere som er utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid. Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, arbeidsplass, arbeidets art og eksponeringens art, grad og varighet. Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig karakter. Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponering er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Arbeidsgiver må ha et register over ansatte som utsettes for helsefarlige stoffer ved bergarbeid. Registeret skal inneholde spesifikke opplysninger om arbeidet og eksponeringen, og må oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er slutt.AI

Endret 10. mai 2022 · i kraft 10. mai 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 31-6), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 10 mai 2022 nr. 820.
§ 31-6

Tilgang til opplysninger i registre

Arbeidstaker som er oppført i register regulert i dette kapittel, skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person. Opplysninger i registeret av ikke personlig art skal gjøres kjent for arbeidstakerne. Registeret skal være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og Arbeidstilsynet.

Ansatte som står i registeret over eksponerte arbeidstakere skal få vite om dette og ha tilgang til egne opplysninger. Andre opplysninger i registeret som ikke er personlige skal gjøres kjent for alle ansatte. Bestemte personer med ansvar for helse, miljø og sikkerhet, samt Arbeidstilsynet, skal ha tilgang til registeret.AI

Endret 28. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 31-7).
§ 31-7

Overføring av register til Arbeidstilsynet

Dersom virksomhet med register over eksponerte arbeidstakere opphører, skal registeret overføres til Arbeidstilsynet.

Hvis en bedrift som har et register over ansatte som har vært eksponert for farlige stoffer eller forhold, legges ned, skal dette registeret sendes videre til Arbeidstilsynet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 31-8).

Del 7. : Avsluttende bestemmelser

Kapittel 32. Avsluttende bestemmelser

§ 32-1

Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

Det er straffbart å bryte reglene i denne forskriften eller vedtak basert på den. Dette gjelder både hvis man gjør det med vilje eller ved uaktsomhet, samt om man hjelper til med lovbruddet.AI

§ 32-2

Overtredelsesgebyr

Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10.

Virksomheter kan få overtredelsesgebyr dersom noen som handler på vegne av bedriften bryter reglene i denne forskriften eller tilhørende vedtak.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 18-10 første ledd

§ 32-3

Overgangsbestemmelse

De dykkersertifikater som er gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking gir fortsatt adgang til den dykking som sertifikatet er utstedt for. Adgangen til dykking med dykkersertifikat klasse S opphører fra 1. januar 2021.

Gamle dykkersertifikater er fortsatt gyldige for den dykkingen de ble utstedt for. Unntaket er sertifikater i klasse S, som ikke lenger gir adgang til dykking.AI

Endret 17. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 32-2), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).
§ 32-4

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2013.AI

Endret 10. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 32-2), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 32-3).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften om utførelse av arbeid?

Denne forskriften skal sikre at arbeid og bruk av utstyr skjer på en forsvarlig måte. Målet er å beskytte arbeidstakeres liv og helse, inkludert et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Åpne § 1-1
Hva regulerer denne forskriften når det gjelder arbeid og utstyr?

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder for utførelse av arbeid, bruk av utstyr og det psykososiale arbeidsmiljøet. Den beskriver også hvem og hva som er unntatt fra reglene, inkludert spesielle regler for petroleumsvirksomhet og Svalbard.

Åpne § 1-2
Hvem har ansvaret for at reglene i forskriften blir gjennomført?

Arbeidsgiver har hovedansvaret for at reglene i forskriften blir fulgt. Bestemmelsene gjelder også for verneombud, arbeidsmiljøutvalg, familiebruk i landbruket og visse virksomheter uten ansatte. Enkelte grupper er fritatt fra reglene om arbeid under vann eller økt trykk.

Åpne § 1-3
Kan man få dispensasjon fra forskriften?

Enkelte tilsyn kan gi fritak fra reglene i forskriften. Dette krever at det er særlige grunner til det, at det er trygt for helse og sikkerhet, og at det ikke bryter med EØS-avtalen.

Åpne § 1-5
Hva er arbeidsgivers ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet?

Arbeidsgiver plikter å organisere og planlegge arbeidet slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Dette skal sikre arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Åpne § 1A-1
Hva skal arbeidsgiver kartlegge når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet?

Arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere risikoen for at det psykososiale arbeidsmiljøet kan skade ansattes helse, sikkerhet eller velferd. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med ansatte, tilpasses bedriften og gjøres regelmessig.

Åpne § 1A-2
Hva skal arbeidsgiver gjøre for å redusere risiko?

Arbeidsgiver må lage planer og gjennomføre tiltak for å fjerne eller minske risiko basert på risikovurderinger. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med ansatte og deres representanter.

Åpne § 1A-3
Hva skal arbeidsgiver informere om når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet?

Arbeidsgiver plikter å gi ansatte informasjon om psykososiale risikofaktorer og hvilke tiltak som er gjort. Arbeidsgiver skal også sørge for nødvendig opplæring og instruksjon for at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være forsvarlig.

Åpne § 1A-4

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2021

  6. 2020

  7. 2018

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2015

  11. 2014

  12. 2013

  13. 2012

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 282 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. mars 2021

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.