Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger)
I kraft fra: 2013-01-01
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal være:
Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger)
§ 1-1 nytt andre ledd skal lyde:
Forskriftens § 10-1 og § 13-1 samt kapitlene 7, 8 og 11 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e.
§ 2-3 første punktum skal lyde:
Arbeidstilsynet gir godkjenning for en periode på fem år.
§ 2-4 oppheves.
sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Dette gjelder ikke overfor de myndigheter som fører tilsyn med forskriften.
kravene i forskrift om utførelse av arbeid § 10-2 skal oppfylles,
§ 8-3 skal lyde:
at opplæring gis i samsvar med kravene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 8 og forskrift om utførelse § 26-20 og § 26-21 utarbeidelse av egne planer for sikkerhetsopplæring at opplæringen følger planene for sikkerhetsopplæring nødvendig kunnskap og erfaring hos den som utfører sikkerhetsopplæringen, jf. § 26-17 nødvendig kunnskap om gjeldende lover og forskrifter på området nødvendig opplæring i utarbeidelse og anvendelse av risikovurderinger tilstrekkelig kapasitet for sikkerhetsopplæring at sikkerhetsopplæringen organiseres uavhengig av virksomhetens øvrige aktivitet nødvendige lokaler og utstyr at det avholdes avsluttende prøver etter gjennomgått sikkerhetsopplæring nødvendige forutsetninger for å kunne utstede dykkerbevis for bestått sikkerhetsopplæring innen dykking føring av register over opplærte personer forsikring for personskade som kan oppstå i forbindelse med sikkerhetsopplæringen.
Ny § 8-4 skal lyde:
har fylt 18 år, ved helseerklæring er funnet skikket til dykking, har gjennomgått praktisk og teoretisk sikkerhetsopplæring, og bestått avsluttende prøver.
Ny § 8-5 skal lyde:
navn og logo på opplæringsvirksomheten samt nasjonalitetskjennetegn for Norge navn, fødselsdato og nasjonalitet på den som har gjennomgått sikkerhetsopplæringen fotografi av den som er opplært bevisinnehaverens signatur klassen for den opplæring som er fullført bevisnummer utstedelsesdato setningen: «Dykkerbeviset er kun gyldig sammen med gyldig helseerklæring».
Den som har fått opplæring for kun å dykke i vitenskapelig hensikt, jf. § 26 tredje ledd, skal ha dette avmerket på dykkerbeviset.
Den som skal utføre redningsdykking skal dokumentere fagopplæringen i tillegg til dykkerbeviset.
Gjeldende § 8-4 blir ny § 8-6, gjeldende § 8-5 blir ny § 8-7.
Ny § 8-7 andre ledd skal lyde:
kontroll av de deler av arbeidsutstyret som har betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet og som vil være utsatt for slitasje, sprekker, skader, korrosjon og lignende, funksjonskontroll med passende last, kontroll av verneinnretninger, kontroll av at de instruksjoner for bruk, drift og vedlikehold som er av betydning for sikkerheten, er tilstede.
Nytt kapittel 9 skal lyde:
§ 9-1 skal lyde:
bevis for nasjonalitet kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for bruk av det aktuelle arbeidsutstyret i et EØS-land.
Tillatelse skal også gis til den som har utøvd yrket på heltid i to år i løpet av de siste ti årene i et EØS-land som ikke lovregulerer det aktuelle yrket, forutsatt at de innehar et eller flere kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som bevitner at søkeren er kompetent til å bruke det aktuelle arbeidsutstyret. Kravet om to års praksis gjelder ikke dersom søker har kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis fra en lovregulert utdanning.
Dersom opplæringen som søkeren har gjennomgått, er av vesentlig annen art enn det som følger av forskrift om utførelse av arbeid § 10-2, må søkeren enten fullføre en prøveperiode eller avlegge en egnethetsprøve, før tillatelse eventuelt gis. Søkeren kan velge mellom prøveperiode eller egnethetsprøve. Arbeidstilsynet fastsetter nærmere retningslinjer for slik egnethetsprøve og prøveperiode.
Arbeidstilsynet skal overfor søker bekrefte mottak av søknad og eventuelt etterspørre nødvendige opplysninger innen en måned etter at slik søknad er mottatt.
Søknaden skal behandles så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at fullstendig dokumentasjon ble oversendt.
Dersom det ikke fattes noen beslutning før fristen utløper, kan forholdet påklages til overordnet myndighet i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven § 18-6 syvende ledd.
§ 9-2 skal lyde:
For EØS-borger som er lovlig etablert i en EØS-stat og som skal arbeide midlertidig i Norge og bruke arbeidsutstyr som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid § 10-3 gjelder bestemmelsene i § 9-1 med de særregler som følger av denne paragrafen.
I tilfeller som nevnt i § 9-1 andre ledd, skal tillatelse gis dersom søkeren fremlegger dokumentasjon på at vedkommende er lovlig etablert i en EØS-stat og ikke på noen måte er ilagt forbud mot å utøve sin virksomhet.
Arbeidstilsynet skal søke å avgjøre saken senest innen en måned etter at søknaden er mottatt. Dersom det er fare for forsinkelse, skal søkeren underrettes senest innen en måned om grunnen til forsinkelsen og tidsplan for en beslutning, som må være fattet senest to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon.
Der det foreligger en vesentlig forskjell mellom de faglige kvalifikasjonene til søkeren og den opplæring som kreves etter forskrift om utførelse av arbeid § 10-2, og i den utstrekning denne forskjellen er slik at den kan være skadelig for helse eller sikkerhet, skal søkeren gis mulighet til å vise, ved hjelp av en egnethetsprøve, at denne innehar den manglende kunnskap eller kompetanse. Dersom det er truffet beslutning om at søkeren skal gjennomgå egnethetsprøve i henhold til fristene i forrige ledd, skal denne tilbys innen en måned. Dersom egnethetsprøven ikke tilbys innen en måned, kan søkeren utøve arbeidet. Arbeidstilsynet fastsetter de nærmere retningslinjer for slik egnethetsprøve.
Dersom det ikke foreligger noen reaksjon innen fristene i tredje og fjerde ledd, kan arbeidet utøves.
§ 9-3 skal lyde:
Tillatelse skal gis til den som har utøvd yrket på heltid i to år i løpet av de siste ti årene i et EØS-land som ikke lovregulerer det aktuelle yrket, forutsatt at de innehar et eller flere kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som bevitner at søkeren er kompetent til å utføre arbeidet. Kravet om to års praksis gjelder ikke dersom søker har kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis fra en lovregulert utdanning.
Søker skal uansett fremlegge bekreftelse på tilfredsstillende helse ved det dokument som kreves i EØS-hjemlandet eller den seneste EØS-oppholdsstat for adgang til eller utøvelse av yrket, eller dersom det i disse EØS-statene ikke kreves dokumentasjon som nevnt, fremlegge attest utstedt av vedkommende myndighet i staten som tilsvarer attestene utstedt i Norge. Det kan kreves at dokumentasjon på tilfredsstillende helse ved fremleggelse ikke skal være mer enn tre måneder gammel.
Dersom opplæringen som søkeren har gjennomgått, er av vesentlig annen art enn det som følger av forskrift om utførelse av arbeid § 26-20 og § 26-21, skal søkeren avlegge en egnethetsprøve før tillatelse eventuelt gis. Arbeidstilsynet fastsetter nærmere retningslinjer for slik egnethetsprøve.
Arbeidstilsynet skal overfor søker bekrefte mottak av søknad og eventuelt etterspørre nødvendige opplysninger innen en måned etter at slik søknad er mottatt.
Søknaden skal behandles så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at fullstendig dokumentasjon ble oversendt.
Dersom det ikke fattes noen beslutning før fristen utløper, kan forholdet påklages til overordnet myndighet i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven § 18-6 syvende ledd.
§ 9-4 skal lyde:
I tilfeller som nevnt i § 9-3 første ledd, skal tillatelse gis dersom søkeren fremlegger dokumentasjon på at vedkommende er lovlig etablert i en EØS-stat og ikke på noen måte er ilagt forbud mot å utøve sin virksomhet.
Arbeidstilsynet skal søke å avgjøre saken senest innen en måned etter at søknaden er mottatt. Dersom det er fare for forsinkelse, skal søkeren underrettes senest innen en måned om grunnen til forsinkelsen og tidsplan for en beslutning, som må være fattet senest to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon.
Der det foreligger en vesentlig forskjell mellom de faglige kvalifikasjonene til søkeren og den opplæring som kreves etter forskrift om utførelse av arbeid § 26-20 og § 26-21, og i den utstrekning denne forskjellen er slik at den kan være skadelig for helse eller sikkerhet, skal søkeren gis mulighet til å vise, ved hjelp av en egnethetsprøve, at denne innehar den manglende kunnskap eller kompetanse. Dersom det er truffet beslutning om at søkeren skal gjennomgå egnethetsprøve i henhold til fristene i forrige ledd, skal denne tilbys innen en måned. Dersom egnethetsprøven ikke tilbys innen en måned, kan søkeren utøve yrket. Arbeidstilsynet fastsetter de nærmere retningslinjer for slik egnethetsprøve.
Dersom det ikke foreligger noen reaksjon innen fristene i andre og tredje ledd, kan arbeidet utføres.
§ 9-5 skal lyde:
Arbeidstilsynet skal gi tillatelse til borgere fra land utenfor EØS-området som søker etter forskrift om utførelse av arbeid § 26-24. Søknad om slik tillatelse skal dokumentere kvalifikasjonene for dykking, herunder hvilken institusjon som har foretatt opplæringen, hvilket opplæringsprogram som er fulgt og godkjenningen el. som er utstedt av offentlig myndighet i landet søkeren kommer fra.
Det skal fremlegges gyldig helseerklæring som ikke er mer enn tre måneder gammel ved fremleggelsen.
Søknaden og dokumentasjonen må foreligge på norsk eller engelsk. Hvis dokumentasjonen ikke foreligger på norsk eller engelsk, skal søkerne fremlegge en bekreftet oversettelse av dokumentasjonen.
Gjeldende kapittel 9–14 blir nye kapittel 10–15.
Gjeldende § 10-2 Utstedelse av dykkesertifikat oppheves.
Ny § 14-1 (gjeldende § 13-1) nytt andre ledd skal lyde:
Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse på Svalbard.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2013.