Forskrift om endring i forskrift om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer og forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg

I

I forskrift 23. desember 2005 nr. 1703 om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningen skal lyde:

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1237/2007), del 7.2 nr. 52 (forordning (EF) nr. 199/2009), nr. 29 (forordning (EF) nr. 1177/2006), nr. 51 (forordning (EU) nr. 1190/2012), nr. 53 (forordning (EU) nr. 200/2010), nr. 55 (forordning (EU) nr. 517/2011) og nr. 57 (forordning (EU) nr. 200/2012).

§ 2 fjerde ledd skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 51 (forordning (EU) nr. 1190/2012) vedrørende et unionsmål for reduksjon av Salmonella Entiritidis og Salmonella Typhimurium i flokker av kalkun, som angitt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

I forskrift 8. juni 2007 nr. 603 om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg gjøres følgende endring:

EØS-henvisningen skal lyde:

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 8b (forordning (EF) nr. 2160/2003 som endret ved forordning (EF) nr. 1237/2007), del 7.2 nr. 52 (forordning (EF) nr. 199/2009), nr. 29 (forordning (EF) nr. 1177/2006), nr. 51 (forordning (EU) nr. 1190/2012), nr. 53 (forordning (EU) nr. 200/2010), nr. 55 (forordning (EU) nr. 517/2011) og nr. 57 (forordning (EU) nr. 200/2012).

III

Denne forskriften trer i kraft straks.

Forordninger

Avsnittet forordninger i forskrift 23. desember 2005 nr. 1703 om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer endres slik:

Forordning (EF) nr. 584/2008 fjernes.

Ny forordning (EU) nr. 1190/2012 settes inn som html-tekst.

Forordning (EU) nr. 1190/2012 skal lyde:

Uoffisiell oversettelse.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 51 (forordning (EU) nr. 1190/2012) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til EØS-avtalen.

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1190/2012 av 12. desember 2012 om et unionsmål for reduksjon av Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium i kalkunflokker, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 av 17. november 2003 om bekjempelse av Salmonella og andre spesifiserte zoonotiske smittestoffer som overføres gjennom næringsmidler, 1 særlig artikkel 4 nr. 1 annet ledd, og

Forordning (EF) nr. 2160/2003 har som formål å sikre at det treffes korrekte og virkningsfulle tiltak for å påvise og bekjempe Salmonella og andre zoonotiske smittestoffer i alle relevante ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon, særlig på primærproduksjonsnivå, for å redusere deres prevalens og den risikoen de utgjør for folkehelsen. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal det fastsettes et unionsmål for å redusere prevalensen av alle salmonellaserotyper hos kalkuner på primærproduksjonsnivå som er av betydning for folkehelsen. En slik reduksjon er viktig for å sikre at kriteriene for Salmonella i ferskt kjøtt fra kalkuner, som er oppført i del E i vedlegg II til nevnte forordning og i kapittel 1 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler, 2 skal kunne oppfylles. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 skal unionsmålet omfatte et tall som angir den høyeste prosentandelen av epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, og/eller den minste prosentvise reduksjonen i antallet epidemiologiske enheter som fortsatt er positive, når målet senest skal være oppnådd og definisjonen av prøveprogrammene som er nødvendige for å kontrollere at målet er oppnådd. Det skal også, når det er relevant, omfatte en definisjon av serotyper som er av betydning for folkehelsen. I henhold til forordning (EF) nr. 2160/2003 bør det ved fastsettelsen av unionsmålet tas hensyn til de erfaringer som er gjort i forbindelse med gjeldende nasjonale tiltak og til de opplysninger som er oversendt Kommisjonen eller Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i henhold til gjeldende unionskrav, særlig i forbindelse med de opplysninger som er omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF, 3 særlig artikkel 5. I kommisjonsforordning (EF) nr. 584/2008 av 20. juni 2008 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til fellesskapsmålet for å redusere prevalensen av Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium hos kalkuner, 4 er målet for reduksjon av den høyeste prosentandelen av kalkunflokker som fortsatt er positive for disse to salmonellaserotypene, fastsatt til høyst 1 % innen 31. desember 2012 både for flokker av oppfôringskalkuner og voksne avlskalkuner. Unionens sammendragsrapport om tendenser og kilder til zoonoser, zoonotiske smittestoffer og utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom i 2010 5 viste at Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium er de serovarene som oftest er forbundet med sykdommer hos mennesker. Særlig gikk antall tilfeller hos mennesker som skyldtes Salmonella Enteritidis ytterligere og merkbart ned i 2010. I mars 2012 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om kvantitativ vurdering av virkningen av fastsettelsen av et nytt mål for reduksjon av Salmonella i kalkuner. 6 Det konkluderes i uttalelsen med at Salmonella Enteritidis er den vanligste overførte zoonotiske salmonellaserotypen fra foreldre til avkom hos fjørfe. EFSA påpekte også at Unionens kontrolltiltak for kalkuner har bidratt til en betydelig reduksjon i antall påviste tilfeller av salmonellose hos mennesker, forårsaket av kalkuner, sammenlignet med situasjonen i 2007. Målet bør derfor bekreftes. Monofasiske stammer av Salmonella Typhimurium har de senere årene utviklet seg til å bli en av de salmonellaserotypene som hyppigst påvises hos flere dyrearter og i kliniske isolater fra mennesker, noe som påpekes i Unionens sammendragsrapport om tendenser og kilder til zoonoser, zoonotiske smittestoffer og utbrudd av næringsmiddeloverført sykdom i 2010. I henhold til EFSAs vitenskapelige uttalelse om overvåking og vurdering av risikoen for folkehelsen ved « Salmonella Typhimurium -lignende stammer», som ble vedtatt 22. september 2010 7 , skal stammer av monofasiske Salmonella Typhimurium med antigenformel 1,4,[5],12:i:-, som omfatter stammer med eller uten O5-antigenet, anses som varianter av Salmonella Typhimurium og den risiko de utgjør for folkehelsen skal sammenlignes med risikoen ved andre stammer av Salmonella Typhimurium . Salmonella Typhimurium -stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:- bør derfor inngå i målet. For å kunne kontrollere at unionsmålet er nådd, er det nødvendig å ta prøver fra flokker av kalkuner gjentatte ganger. For at resultatene skal kunne vurderes og sammenlignes, er det nødvendig å fastsette et felles prøveprogram. Nasjonale bekjempelsesprogrammer for å nå unionsmålet for 2013 for kalkunflokker er blitt framlagt med sikte på samfinansiering fra Unionen i samsvar med rådsvedtak 2009/470/EF av 25. mai 2009 om utgifter på veterinærområdet. 8 De tekniske endringene som gjøres i vedlegget til denne forordning, får direkte anvendelse. Kommisjonen trenger derfor ikke å godkjenne de nasjonale bekjempelsesprogrammene til gjennomføring av denne forordning på nytt. Det er derfor ikke behov for en overgangsperiode. Av klarhetshensyn bør forordning (EF) nr. 584/2008 oppheves. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem –

1 EUT L 325 av 12.12.2003, s. 1.

2 EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1.

3 EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31.

4 EUT L 162 av 21.6.2008, s. 3.

5 EFSA Journal 2012; 10(3):2597.

6 EFSA Journal 2012; 10(4):2616.

7 EFSA Journal 2010; 8(10):1826.

8 EUT L 155 av 18.6.2009, s. 30.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

å redusere den største årlige prosentandelen av flokker av oppfôringskalkuner som fortsatt er positive for Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium til høyst 1 %, og å redusere den største årlige prosentandelen av flokker av voksne avlskalkuner som fortsatt er positive for Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium til høyst 1 %.

For medlemsstater med under 100 flokker av voksne avlskalkuner eller oppfôringskalkuner er unionsmålet imidlertid at høyst én flokk av voksne avlskalkuner eller oppfôringskalkuner årlig fortsatt er positiv.

Med hensyn til monofasisk Salmonella Typhimurium , skal serotyper med antigenformel 1,4,[5],12:i:- omfattes av unionsmålet.

2. Prøveprogrammet som er nødvendig for å kontrollere om unionsmålet er oppnådd, er fastsatt i vedlegget (heretter kalt «prøveprogrammet»).

Kommisjonen skal foreta en ny vurdering av unionsmålet, idet den tar hensyn til opplysningene som er samlet inn i samsvar med prøveprogrammet og kriteriene fastsatt i artikkel 4 nr. 6 bokstav c) i forordning (EF) nr. 2160/2003.

Forordning (EF) nr. 584/2008 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning.

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 12. desember 2012. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

Utvalgsgrunnlaget skal omfatte alle flokker av oppfôringskalkuner og avlskalkuner innenfor rammen av de nasjonale bekjempelsesprogrammene fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2160/2003.

2. OVERVÅKING AV KALKUNER

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ta prøver av alle flokker av oppfôringskalkuner og avlskalkuner på følgende måte: prøvetaking av flokker av oppfôringskalkuner og avlskalkuner skal finne sted høyst tre uker før slakting. Vedkommende myndighet kan tillate prøvetaking i løpet av de siste seks ukene før slakting når kalkunene holdes i over 100 dager eller omfattes av økologisk kalkunproduksjon i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 889/2008. 1 prøvetaking av flokker av avlskalkuner skal finne sted: i oppdrettsflokker: på daggamle dyr, ved fire ukers alder og to uker før de flyttes til verpefase eller -enhet i voksne flokker: minst hver tredje uke under verpeperioden på driftsenheten eller rugeriet, på driftsenheten for flokker av avlskalkuner som legger rugeegg beregnet på handel innenfor Unionen. Vedkommende myndighet kan beslutte å anvende ett av alternativene nevnt i annet strekpunkt i ii) på hele prøveprogrammet for alle flokker. Prøvetaking av avlsflokker som legger rugeegg beregnet på handel innenfor Unionen, skal finne sted i driftsenheten. Dersom unionsmålet er oppnådd i minst to sammenhengende kalenderår i hele medlemsstaten, kan vedkommende myndighet som unntak fra annet strekpunkt i ii) beslutte at prøvetakingen i driftsenheten begrenses til hver fjerde uke. Vedkommende myndighet kan beslutte å beholde eller gå tilbake til et intervall på tre uker mellom prøvetakingene dersom det påvises forekomst av de relevante salmonellaserotypene i en avlsflokk i driftsenheten og/eller i andre tilfeller der vedkommende myndighet finner det hensiktsmessig. Prøvetaking utført av vedkommende myndighet skal minst innebære: prøvetaking av flokker av avlskalkuner: en gang per år alle flokker med minst 250 voksne avlskalkuner som er mellom 30 og 45 uker gamle samt alle driftsenheter med avlskalkuner hvis forfedre i første og andre ledd var av eliteklasse. Vedkommende myndighet kan avgjøre at prøvetakingen også kan gjennomføres på rugeriet, og alle flokker på driftsenheter der Salmonella Enteritidis eller Salmonella Typhimurium er påvist i prøver som den driftsansvarlige har tatt på rugeriet eller som er tatt innenfor rammen av offentlige kontroller for å undersøke infeksjonens opprinnelse, prøvetaking av flokker av oppfôringskalkuner skal finne sted en gang per år i minst én flokk ved 10 % av de driftsenhetene med minst 500 oppfôringskalkuner, prøvetaking kan foretas på grunnlag av en risikovurdering og i tillegg hver gang vedkommende myndighet anser det som nødvendig. en prøvetaking utført av vedkommende myndighet kan erstatte prøvetaking utført av den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak, som nevnt i bokstav a).

2.2. Prøvetakingsprotokoll

Vedkommende myndighet eller den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak skal sikre at prøvene tas av personer som har fått opplæring.

Prøvetaking av flokker av avlskalkuner skal gjennomføres i samsvar med nr. 2.2 i vedlegget til kommisjonsforordning (EU) nr. 200/2010. 2

Ved prøvetaking av flokker av oppfôringskalkuner skal det tas minst to prøver med svabersko/-sokker fra hver flokk. Svaberskoene/-sokkene trekkes over støvlene, og prøven tas ved å gå rundt i fjørfehuset. Prøver som tas med svabersko/-sokker fra en kalkunflokk kan samles til én prøve.

fortynningsmidler som sikrer best mulig gjenfinning (0,8 % natriumklorid, 0,1 % pepton i sterilt deionisert vann), eller sterilt vann, eller eventuelle andre fortynningsmidler som er godkjent av det nasjonale referanselaboratoriet nevnt i artikkel 11 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2160/2003, eller autoklaveres med fortynningsmidler i en beholder.

Sokkene fuktes ved å helle væske i dem før de tas på, eller ved å riste dem i en beholder med fortynningsmiddel.

Alle deler av huset skal være representert etter størrelse i prøvetakingen. Hver prøve som tas med svabersko/-sokker skal dekke ca. 50 % av husets areal.

Etter endt prøvetaking skal sokkene tas forsiktig av slik at materialet som henger fast i dem, ikke faller av. Svaberskoene/-sokkene kan vrenges slik at materialet beholdes De skal plasseres i en pose eller beholder og merkes.

Vedkommende myndighet kan på grunnlag av en vurdering i hvert enkelt tilfelle av epidemiologiske parameterer som f.eks. biosikkerhet og flokkens spredning eller størrelse, beslutte å øke det minste antallet prøver for å sikre en representativ prøvetaking.

Dersom vedkommende myndighet tillater det, kan en prøve som tas med svabersko/-sokker erstattes med en støvprøve på 100 g som er samlet inn fra overflater med synlig støv på flere steder i fjørfehuset. Som et alternativ kan en eller flere fuktede stoffsvabere med et samlet overflateareal på minst 900 cm 2 brukes til å samle inn støv fra flere overflater i hele huset. Hver svabersko/-sokk skal være godt dekket med støv på begge sider.

Når det gjelder frittgående kalkunflokker, skal det tas prøver bare inne i fjørfehuset. Når det ikke er mulig å få tilgang til husene på grunn av begrenset plass i flokker med høyst 100 kalkuner, og det derfor ikke er mulig å ta svabersko/-sokkeprøver ved å gå rundt i husene, kan det tas prøver med hendene med samme type stoffsvaber som brukes til støv, ved at svaberskoen/-sokken gnis over overflater med fersk avføring eller, dersom dette ikke er mulig, ved andre egnede prøvetakingsmetoder for avføring.

Vedkommende myndighet skal ved ytterligere prøvetaking og/eller dokumentkontroll forsikre seg om at resultatene ikke er påvirket av antimikrobielle stoffer eller andre stoffer som hemmer bakterievekst.

Når det ikke er påvist forekomst av Salmonella Enteritidis eller Salmonella Typhimurium , men derimot påvist antimikrobielle stoffer eller en bakterieveksthemmende virkning, skal kalkunflokken anses som en infisert flokk i henhold til unionsmålet nevnt i artikkel 1 nr. 2.

Prøver skal uten unødig opphold sendes som ekspresspost eller med kurér til laboratoriene angitt i artikkel 11 og 12 i forordning (EF) nr. 2160/2003. Under transporten skal de beskyttes mot varme over 25° C og sollys.

Dersom det ikke er mulig å sende prøvene innen 24 timer etter prøvetakingen, skal de oppbevares i kjøleskap.

3. LABORATORIEANALYSER

På laboratoriet skal prøvene holdes nedkjølt inntil de skal undersøkes, noe som skal skje innen 48 timer fra mottak og innen 96 timer etter prøvetaking.

Paret med svabersko/-sokker pakkes forsiktig ut slik at avføringsmaterialet som sitter fast på dem, ikke faller av, og samles og legges i 225 ml bufret peptonvann som er oppvarmet til romtemperatur. Svabersko/-sokkeprøvene skal være fullstendig dekket av peptonvann, og det kan derfor tilsettes mer peptonvann ved behov.

Støvprøven skal helst analyseres separat. For oppfôringsflokker kan vedkommende myndighet imidlertid vedta å samle den med svabersko/-sokkeprøven for analyse.

Prøven skal blandes til den er helt mettet, og deretter dyrkes etter påvisningsmetoden angitt i nr. 3.2.

Andre prøver (f.eks. fra avlsflokker eller rugerier) skal klargjøres i samsvar med nr. 2.2.2 i vedlegget til forordning (EU) nr. 200/2010.

Dersom Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) og Den internasjonale standardiseringsorganisasjon (ISO) har fastsatt standarder for klargjøring av avføring for å påvise Salmonella , skal disse anvendes og erstatte bestemmelsene om klargjøring av prøver fastsatt i dette nummer.

Påvisningsmetoden som er anbefalt av EU-referanselaboratoriet for Salmonella i Bilthoven, Nederland, skal benyttes.

Metoden beskrives i vedlegg D til EN/ISO 6579 (2002): «Detection of Salmonella spp. in animal faeces and in samples of the primary production stage».

Ved denne påvisningsmetoden brukes et halvfast medium (modifisert halvfast Rappaport-Vassiladis-medium, MSRV) som eneste selektive anrikingsmedium.

For flokker av avlskalkuner skal minst ett isolat fra hver positive prøve serotypebestemmes i henhold til Kaufmann-White-skjemaet.

For flokker av oppfôringskalkuner skal minst ett isolat fra hver positive prøve som tas av vedkommende myndighet, serotypebestemmes i henhold til Kauffmann-White-LeMinor-skjemaet.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal minst sørge for at ingen av isolatene tilhører serotypene Salmonella Enteritidis eller Salmonella Typhimurium , herunder monofasiske stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:-.

For prøver som er tatt på initiativ fra den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak, kan analysemetodene fastsatt i artikkel 11 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 3 benyttes i stedet for metodene for klargjøring av prøvene, påvisningsmetoden og serotypebestemmelsen fastsatt i nr. 3.1, 3.2 og 3.3 i dette vedlegg, dersom de er validert i samsvar med EN/ISO-standard 16140.

Laboratorier skal sikre at minst én isolert stamme av Salmonella spp. per flokk og per år kan innsamles av vedkommende myndighet og lagres for mulig framtidig fagtyping eller prøving for antimikrobiell følsomhet ved bruk av de vanlige metodene for kultursamling, som skal sikre at stammene forblir intakte i en periode på minst to år fra analysedatoen.

Vedkommende myndighet kan beslutte at isolater av Salmonella spp. fra prøvetaking foretatt av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak også lagres for framtidig fagtyping og prøving for antimikrobiell følsomhet, slik at isolater kan analyseres i samsvar med artikkel 2 i kommisjonsvedtak 2007/407/EF. 4

4. RESULTATER OG RAPPORTERING

En kalkunflokk skal anses som positiv med hensyn til kontrollen av om unionsmålet er oppnådd dersom forekomst av Salmonella Enteritidis og/eller Salmonella Typhimurium (bortsett fra vaksinestammer, men herunder også monofasiske stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:-) er påvist i flokken.

Positive kalkunflokker skal medregnes bare én gang per parti, uavhengig av antall prøvetakinger og prøvinger, og skal rapporteres bare i det året den første positive prøven ble påvist. Prevalensen skal beregnes separat for flokker av oppfôringskalkuner og flokker av voksne avlskalkuner.

4.2. Rapportering

Det samlede antallet flokker av oppfôringskalkuner og voksne avlskalkuner som det er tatt prøver av minst én gang i løpet av rapporteringsåret. Det samlede antallet flokker av verpehøner som er positive for enhver salmonellaserotype i medlemsstaten. Antallet flokker av oppfôringskalkuner og voksne avlskalkuner som er positive for Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium , herunder monofasiske stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:-. Antallet flokker av oppfôringskalkuner og voksne avlskalkuner som er positive for hver enkelt salmonellaserotype eller for uspesifisert Salmonella (isolater som ikke kan typebestemmes eller som ikke er serotypebestemt).

prøvetaking foretatt av de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som fastsatt i nr. 2.1 bokstav a), og prøvetaking foretatt av vedkommende myndighet som fastsatt i nr. 2.1 bokstav b).

Permanent, entydig identifikasjon av driftsenheten. Permanent, entydig identifikasjon av flokken. Prøvetakingsmåned. Antall fugler per flokk.

Resultatene og alle andre relevante opplysninger skal omfattes av rapporten om utviklingstrekk og kilder fastsatt i artikkel 9 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF. 6

Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal uten unødig opphold underrette vedkommende myndighet om påvisning av Salmonella Enteritidis og Salmonella Typhimurium , herunder monofasiske stammer med antigenformel 1,4,[5],12:i:-, uten unødig opphold. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal instruere analyselaboratoriet om å handle i samsvar med dette.

1 EUT L 250 av 18.9.2008, s. 1.

2 EUT L 61 av 11.3.2010, s. 1.

3 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.

4 EUT L 153 av 14.6.2007, s. 26.

5 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.

6 EUT L 325, 12.12.2003, s. 31.