Forskrift om endring i forskrift om statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjon
I kraft fra: 2014-01-01
I
I forskrift 26. november 2003 nr. 1397 om statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjon gjøres følgende endringer:
Forskriftens overskrift skal lyde:
Forskrift om Barne-, ungdoms- og familieetatens rett til å kreve egenbetaling fra kommunen for opphold på institusjon
§ 1 skal lyde:
Denne forskrift gjelder egenbetaling fra kommunen for opphold i institusjon, jf. barnevernloven § 5-1 og § 5-8.
§ 2 skal lyde:
Barne-, ungdoms- og familieetaten kan kreve egenbetaling fra kommunen for opphold i institusjoner som nevnt i § 1.
§ 3 skal lyde:
Egenbetalingen gjelder delvis dekning av oppholdsutgiftene. Oppholdsutgiftene omfatter kost, losji, klær, lommepenger, fritidskostnader, ferieturer, hjemreiser og lignende.
§ 4 skal lyde:
Satsene for egenbetalingen fastsettes og reguleres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.
Kommunen betaler én sats for hvert barn som er plassert i institusjon.
Ved plassering av én foresatt og ett barn i institusjon betaler kommunen én sats. Ved plassering av to foresatte og ett barn betaler kommunen én og en halv sats. For hvert av øvrige barn betaler kommunen halv sats.
Hvis klienten fører egen husholdning i institusjonen eller er under tilbakeføring til kommunen, kan det fastsettes særlige satser.
Det kan også fastsettes særlige satser for flyktningebarn og asylsøkende barn, jf. barnevernloven § 9-8.
Egenbetalingsplikten løper fra innskrivningsdato til utskrivningsdato, med kvartalsvise terminer som innbetales etterskuddsvis.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2014.