Hopp til innhold
Forskrift
Barne- og familiedepartementet

Forskrift om Barne-, ungdoms- og familieetatens rett til å kreve egenbetaling fra kommunen for opphold på institusjon

Forskrift om refusjon for opphold i institusjon

forskrift/2003-11-26-1397·5 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2004-01-01Kunngjort 2003-12-02Sist endret ved forskrift/2025-12-22-2866 fra 2026-01-01

Virkeområde

Denne forskrift gjelder egenbetaling fra kommunen for opphold i institusjon, jf. barnevernsloven § 16-3 tredje ledd bokstav b jf. § 10-17 og § 10-21.

Denne forskriften bestemmer reglene for egenbetaling når man bor i en institusjon i regi av kommunen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2022 nr. 2258 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåBarnevernsloven § 16-3 første leddBarnevernsloven § 10-17Barnevernsloven § 10-21referert av 1

Hva egenbetalingen dekker

Egenbetalingen gjelder delvis dekning av oppholdsutgiftene. Oppholdsutgiftene omfatter kost, losji, klær, lommepenger, fritidskostnader, ferieturer, hjemreiser og lignende.

Egenbetalingen skal bidra til å dekke utgiftene ved å bo i en institusjon. Dette inkluderer utgifter til mat, bolig, klær, fritidsaktiviteter, reiser og lommepenger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2014).

Egenbetalingens størrelse og reguleringsmåten

Satsene for egenbetalingen fastsettes og reguleres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Kommunen betaler én sats for hvert barn som har plass i institusjon. Ved opphold i senter for foreldre og barn betaler kommunen en sats for én foresatt og ett barn. Ut over dette betaler kommunen halv sats per person. Hvis klienten fører egen husholdning i institusjonen eller er under tilbakeføring til kommunen, kan det fastsettes særlige satser. Det kan også fastsettes særlige satser for enslige mindreårige og flyktninger. Egenbetalingsplikten løper fra innskrivningsdato til utskrivningsdato, med kvartalsvise terminer som innbetales etterskuddsvis.

Bestemmelsen fastslår hvordan egenbetaling for institusjonsopphold beregnes og betales. Satsene bestemmes gjennom statsbudsjettet, og det finnes egne regler for foreldre og barn, flyktninger og mindreårige.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2022 nr. 2258 (i kraft 1 jan 2023), 22 des 2025 nr. 2866 (i kraft 1 jan 2026).

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 21. desember 1992 nr. 1247 om fylkeskommunens rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjon.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2004. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 21. desember 1992 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva handler denne forskriften om?

Denne forskriften bestemmer reglene for egenbetaling når man bor i en institusjon i regi av kommunen.

Åpne § 1
Kan Barne-, ungdoms- og familieetaten kreve betaling fra kommunen?

Barne-, ungdoms- og familieetaten har lov til å kreve at kommunen betaler for opphold i visse institusjoner.

Åpne § 2
Hva brukes egenbetalingen til?

Egenbetalingen skal bidra til å dekke utgiftene ved å bo i en institusjon. Dette inkluderer utgifter til mat, bolig, klær, fritidsaktiviteter, reiser og lommepenger.

Åpne § 3
Hvor mye skal man betale i egenbetaling?

Bestemmelsen fastslår hvordan egenbetaling for institusjonsopphold beregnes og betales. Satsene bestemmes gjennom statsbudsjettet, og det finnes egne regler for foreldre og barn, flyktninger og mindreårige.

Åpne § 4
Når trer denne forskriften i kraft?

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2004. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 21. desember 1992 å gjelde.

Åpne § 5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2013