Forskrift om endring i forskrift til foretakspensjonsloven og forskrift om livsforsikring

I

I forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel 6 skal lyde:

(1) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje etter foretakspensjonsloven § 4-7a, skal pensjonsinnretningen gi fripoliseinnehaver skriftlige eksempler som viser hvor stor årlig avkastning en gitt investeringsportefølje minst må ha for å oppnå bestemte pensjonsytelser, og hvor sannsynlige og usikre de ulike utfallene er. Det skal tas hensyn til fripoliseinnehaverens alder og kjønn, pensjonsinnretningens vederlag, risikoresultat og engangspremie ved overføring til alminnelig forvaltning ved uttak av alderspensjon. Eksemplene skal være relevante, realistiske og ikke villedende. Risiko og usikkerhet skal komme klart frem i presentasjonen av eksemplene.

(2) Pensjonsinnretningen skal skriftlig opplyse fripoliseinnehaveren om pensjonsinnretningen vil benytte adgangen i forsikringsvirksomhetsloven § 9-13 annet ledd til å dekke kontraktens andel av negativt risikoresultat ved fradrag i avkastning tilordnet kontrakten eller i verdien av investeringsporteføljen tilordnet kontrakten.

(3) Finanstilsynet kan gi nærmere regler og retningslinjer om utforming og presentasjon av de opplysninger og eksempler som skal gis etter første og annet ledd og foretakspensjonsloven § 4-7a femte og sjette ledd.

(1) Bestemmelsene i § 6-1 gjelder tilsvarende for fripoliser utstedt etter foretakspensjonsloven § 4-7b første ledd.

(1) Dersom pensjonsinnretningen har endret grunnlaget for beregning av kapitalverdier slik at pensjonsinnretningen må foreta forhøyede avsetninger for tidligere overtatte forsikringer, skal midlene som angitt i foretakspensjonsloven § 4-7a første ledd tredje punktum og § 4-7b første ledd tredje punktum svare til det nye avsetningskravet.

Nytt kapittel 7 skal lyde:

(1) Pensjonsinnretningen kan benytte en teknisk rente i beregningen av alderspensjonsutbetalinger for å endre utbetalingsprofilen dersom utbetalingsprofilen ellers ville blitt uhensiktsmessig sterkt stigende for alderspensjonistene. Bruk av en teknisk rente innebærer ingen garanti fra pensjonsinnretningen.

alderspensjonen ikke får en sterkt økende regulering ut over alminnelig lønnsvekst og prisstigning, alderspensjonen sikres i hele utbetalingsperioden og at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.

(3) Den tekniske renten kan ikke settes høyere enn den høyeste tillatte avkastningsgaranti etter tjenestepensjonsloven § 5-7 annet ledd annet punktum eller forskrift fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i tjenestepensjonsloven § 5-7 annet ledd tredje punktum.

(4) Pensjonsinnretningen skal skriftlig opplyse alderspensjonistene om hva en teknisk rente er og om virkningen av at pensjonsutbetalingene beregnes med utgangspunkt i en teknisk rente. Herunder skal det informeres om risikoen for at pensjonsutbetalingene reduseres eller blir lavere enn det som følger av den beregnede utbetalingsprofilen. Ved endring av den tekniske renten skal pensjonsinnretningen skriftlig opplyse alderspensjonistene om nye, beregnede pensjonsutbetalinger og øvrige virkninger av endringen.

Gjeldende kapittel 6 blir nytt kapittel 8.

II

I forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) gjøres følgende endring:

§ 8-1 tredje ledd skal lyde:

Kapitlet gjelder ikke for pensjonsavtaler som omfattes av lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, pensjonsbevis som omfattes av lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon, og for innskuddspensjonsordninger som omfattes av forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

III

Forskriften trer i kraft 1. september 2014.