Forskrift om endring i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter

I

I forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013 og forordning (EU) nr. 658/2013), nr. 1b (forordning (EU) nr. 655/2013), nr. 2 (direktiv 80/1335/EØF som endret ved direktiv 87/143/EØF), nr. 3 (direktiv 82/434/EØF som endret ved direktiv 90/207/EØF), nr. 4 (direktiv 83/514/EØF), nr. 5 (direktiv 85/490/EØF), nr. 6 (direktiv 93/73/EØF), nr. 7 (direktiv 95/32/EF) og nr. 8 (direktiv 96/45/EF).

Ny § 1a skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1b (forordning (EU) nr. 655/2013) om fastsettelse av felles kriterier for begrunnelse av påstander brukt om kosmetiske produkter, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

Endringene trer i kraft straks.

Forordning

Til sist etter forordning (EF) nr. 1223/2009 tilføyes:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 655/2013 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakter i samsvar med vedlegg II kapittel XVI nr. 1b.

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 655/2013 av 10. juli 2013 om fastsettelse av felles kriterier for begrunnelse av påstander brukt om kosmetiske produkter

EUROPAKOMMISJONEN HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,

under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1223/2009 av 30. november 2009 om kosmetiske produkter, 1 særlig artikkel 20 nr. 2 annet ledd, og

Sluttbrukere, som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 1223/2009, møter en rekke påstander om et kosmetisk produkts funksjon, innhold og virkninger. Ettersom kosmetiske produkter spiller en så stor rolle i sluttbrukeres liv, er det viktig å sikre at påstandene inneholder nyttige, forståelige og pålitelige opplysninger, og at de hjelper dem med å ta begrunnede avgjørelser og velge produkter som best dekker deres behov og oppfyller deres forventninger. Produktpåstander om kosmetiske produkter skal hovedsakelig informere sluttbrukere om produktenes egenskaper og kjennetegn. Disse påstandene er viktige for å kunne skille mellom produktene. De bidrar også til å stimulere til nyskaping og fremme konkurranse. Det bør fastsettes felles kriterier på unionsplan for hvordan man begrunner en påstand brukt om kosmetiske produkter. Hovedformålet med å fastsette felles kriterier er å gi sluttbrukere en høy grad av beskyttelse, særlig mot villedende påstander om kosmetiske produkter. En felles tilnærming på unionsplan bør også sikre mer samstemte handlinger hos medlemsstatenes vedkommende myndigheter og forhindre vridning i det indre marked. En slik tilnærming bør også styrke samarbeidet mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning, som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 av 27. oktober 2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (forordningen om forbrukervernsamarbeid). 2 Artikkel 20 i forordning (EF) nr. 1223/2009 får anvendelse på produkter som omfattes av definisjonen av et kosmetisk produkt i artikkel 2 i samme forordning. De felles kriteriene får bare anvendelse når det er blitt fastsatt at det aktuelle produktet faktisk er et kosmetisk produkt. Det er opp til vedkommende nasjonale myndigheter og nasjonale domstoler å beslutte, fra sak til sak, hvilke rammeregler som får anvendelse. De felles kriteriene bør få anvendelse uten at det berører europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere i det indre marked og om endring av rådsdirektiv 84/450/EØF, europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF, 98/27/EF og 2002/65/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 («direktivet om urimelig handelspraksis»), 3 europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/114/EF av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame 4 og annet gjeldende unionsregelverk. Man bør ha en fleksibel tilnærming til formidlingen av meddelelsene til sluttbrukerne, for å ta hensyn til sosiale, språklige og kulturelle forskjeller i Unionen, og for å bevare nyskapingen og opprettholde konkurranseevnen i den europeiske industrien. En slik tilnærming er i samsvar med prinsippene formulert av Domstolen, som ved flere anledninger har påpekt at det er nødvendig, når det skal avgjøres om en påstand kan villede forbrukeren, å ta i betraktning sistnevntes forventninger, idet det tas hensyn til den bestemte sammenhengen og omstendighetene som påstanden framsettes i, herunder sosiale, kulturelle og språklige forhold. 5 Samtidig som man skal sikre at de samme prinsippene følges i hele Unionen, bør ikke de felles kriteriene ha som mål å definere og spesifisere hvilken ordlyd som kan benyttes i påstander om kosmetiske produkter. For å sikre at de felles kriteriene for påstander om kosmetiske produkter får anvendelse fra samme dato som forordning (EF) nr. 1223/2009, bør denne forordning få anvendelse fra 11. juli 2013. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for kosmetiske produkter –

1 EUT L 342 av 22.12.2009, s. 59.

2 EUT L 364 av 9.12.2004, s. 1.

3 EUT L 149 av 11.6.2005, s. 22.

4 EUT L 376 av 27.12.2006, s. 21.

5 Sak C-220/98, Estée Lauder Cosmetics mot Lancaster [2000] ECR I-00117, § 29.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Denne forordning får anvendelse på påstander i form av tekster, betegnelser, varemerker, bilder og figurer eller andre tegn som eksplisitt eller implisitt formidler produktegenskaper eller -funksjoner i merking av, ved tilgjengeliggjøring på markedet av og i reklame for kosmetiske produkter. Den får anvendelse på alle påstander, uansett hvilket medium eller hvilken type markedsføringsverktøy som benyttes, hvilke produktfunksjoner påstanden gjelder for, og hva som er målgruppen.

Artikkel 2

Den ansvarlige personen som er nevnt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1223/2009, skal sikre at ordlyden i påstanden om kosmetiske produkter er i samsvar med de felles kriteriene fastsatt i vedlegget og stemmer overens med dokumentasjonen som beviser den påståtte virkningen for det kosmetiske produktet i produktinformasjonsdokumentet det henvises til i artikkel 11 i forordning (EF) nr. 1223/2009.

Artikkel 3

Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Den får anvendelse fra 11. juli 2013.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 10. juli 2013. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

VEDLEGG FELLES KRITERIER

Overholdelse av lovbestemte krav Påstander som antyder at produktet er blitt tillatt eller godkjent av en vedkommende myndighet i Unionen, er ikke tillatt. Vurderingen av om en påstand er akseptabel, skal bygge på hvordan en gjennomsnittlig, alminnelig opplyst, normalt oppmerksom og velunderrettet sluttbruker av et kosmetisk produkt oppfatter påstanden, idet det tas hensyn til sosiale, kulturelle og språklige forhold i det aktuelle markedet. Påstander som gir inntrykk av at et produkt har en særlig fordel, der denne fordelen bare skyldes overholdelse av lovens minstekrav, er ikke tillatt. Sannferdighet Dersom det påstås på produktet at det inneholder en bestemt bestanddel, skal bestanddelen bevisst inngå i produktet. Påstander om bestanddeler som viser til en bestemt bestanddels egenskaper, skal ikke gi inntrykk av at sluttproduktet har de samme egenskapene dersom dette ikke er tilfellet. Markedsføringsbudskap skal ikke gi inntrykk av at meningsuttrykk er bekreftede påstander, med mindre meningsuttrykket er basert på kontrollerbare bevis. Bevismateriale Påstander om kosmetiske produkter, både eksplisitte og implisitte, skal understøttes av relevante og kontrollerbare bevis, uansett hvilken type bevismateriale som brukes for å underbygge dem, herunder ekspertvurderinger når det er hensiktsmessig. Bevis som brukes til å underbygge påstander, skal ta hensyn til beste nåværende praksis. Dersom studier brukes som bevis, skal de være relevante for produktet og den påståtte fordelen, benytte godt planlagte og korrekt gjennomførte metoder (gyldige, pålitelige og reproduserbare) og ta etiske hensyn. Nivået på bevisene eller underbyggelsen skal være i samsvar med typen påstand som fremsettes, særlig for påstander der manglende virkning kan utgjøre et sikkerhetsproblem. Åpenbare overdrivelser, som ikke blir tatt bokstavelig av en gjennomsnittlig sluttbruker, eller abstrakte uttalelser skal ikke kreve underbyggelse. En påstand som (eksplisitt eller implisitt) overfører bestanddelers egenskaper til det endelige produktet, skal understøttes av relevante og kontrollerbare bevis, for eksempel ved å påvise forekomsten av en virkningsfull konsentrasjon av bestanddelen. Vurderingen av om en påstand er akseptabel, skal bygge på de samlede bevisene fra alle tilgjengelige studier, data og opplysninger, avhengig av typen påstand og sluttbrukernes allmenne kunnskaper. Ærlighet Beskrivelser av et produkts egenskaper må ikke gå utover tilgjengelige bevis. Påstander må ikke tillegge det berørte produktet bestemte (dvs. unike) egenskaper dersom liknende produkter har samme egenskaper. Dersom et produkts virkning er knyttet til særlige bruksvilkår, for eksempel at det må benyttes sammen med andre produkter, skal dette klart angis. Rettferdighet Påstander om kosmetiske produkter skal være objektive og må ikke være nedsettende mot konkurrenter eller bestanddeler som brukes på lovlig vis. Påstander om kosmetiske produkter må ikke skape forveksling med en konkurrents produkt. Veloverveid beslutningstaking Påstander må være klare og forståelige for den gjennomsnittlige sluttbruker. Påstander er en integrert del av produktene og må inneholde opplysninger som gjør at en gjennomsnittlig sluttbruker kan foreta et veloverveid valg. Markedsføringsbudskap skal ta hensyn til målgruppens (befolkningen i relevante medlemsstater eller segmenter av befolkningen, for eksempel sluttbrukere i ulike aldersgrupper eller av ulike kjønn) evne til å forstå budskapet. Markedsføringsbudskap skal være klare, presise, relevante og forståelige for målgruppen.