Forskrift om endring i vinforskriften

I

I forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften) gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningene skal lyde:

EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EU) nr. 1308/2013), nr. 9 (forordning (EF) nr. 436/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 314/2012 og forordning (EU) nr. 144/2013), nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 1166/2009, forordning (EU) nr. 53/2011, forordning (EU) nr. 314/2012, forordning (EU) nr. 144/2013, forordning (EU) nr. 1251/2013 og forordning (EU) nr. 347/2014), nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011, forordning (EU) nr. 670/2011, forordning (EU) nr. 579/2012, forordning (EU) nr. 1185/2012, forordning (EU) nr. 519/2013 og forordning (EU) nr. 753/2013), nr. 12 (forordning (EU) nr. 1022/2010) og nr. 13 (forordning (EU) nr. 172/2013).

§ 2 skal lyde:

EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EU) nr. 1308/2013) om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og (EF) nr. 1234/2007 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 13 (forordning (EU) nr. 172/2013) om fjerning av visse eksisterende beskyttede vinbetegnelser fra registeret som er omtalt i forordning (EF) nr. 1234/2007 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II

Endringene som fremgår av punkt I ovenfor trer i kraft straks.

Forordninger

Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»:

Følgende punkt skal erstatte punktet Konsolidert forordning (EF) nr. 1234/2007 og den tilhørende «hjelpeteksten» med den konsoliderte og EØS-tilpassede norske oversettelsen av forordning (EF) nr. 1234/2007:

Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1308/2013. Dette er grunnrettsakten. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 er innarbeidet nedenfor. ► B Forordning (EU) nr. 1308/2013 ► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 1308/2013 av 17. desember 2013 om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og (EF) nr. 1234/2007

► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstavene a) og b)

Bare de følgende bestemmelsene i forordningen skal gjelde: artikkel 1 (2) (l), jf. vedlegg I del XII, artikkel 3 (1), jf. vedlegg II del IV, artikkel 75 (3) (f), (g), (h), (k) og (m), (4) og (5) (d), artikkel 78 (1) (b) og (2), jf. vedlegg VII del II jf. tillegg I i vedlegg VII, artikkel 80, jf. vedlegg VIII, artikkel 81 og 82, artikkel 83 (2) og (3), artikkel 92–108, artikkel 112 og 113, artikkel 117–121, artikkel 146 og artikkel 147 (1) og (2).

Bestemmelsene skal gjelde med de tilpasningene som kan utledes av bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel, de gjennomgående tilpasningene i den innledende delen av protokoll 47 til avtalen og de spesifikke tilpasningene i tillegg 1 til protokoll 47 til avtalen.

Representanter fra EFTA-statene skal kunne delta i arbeidet til komiteen som det er vist til i artikkel 229 i forordningen, for så vidt gjelder behandling av saker som faller innenfor virkeområdet til rettsaktene som er omfattet av EØS-avtalen, men skal ikke ha stemmerett. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstavene a) og b)

Artikkel 1 Virkeområde

vin, del XII,

Artikkel 3 Definisjoner

1. I denne forordning får definisjonene fastsatt for visse sektorer i vedlegg II anvendelse.

Artikkel 75 Fastsettelse og innhold

bestemte stoffer, bestanddeler eller ingredienser som brukes i produksjonen, herunder mengde, renhet og identitet, driftsform og produksjonsmetode, herunder ønologiske framstillingsmåter og avanserte systemer for bærekraftig produksjon, sammenstikning av most og vin, herunder definisjoner, blanding og restriksjoner, restriksjoner med hensyn til bruken av visse stoffer og metoder, vilkårene for disponering, oppbevaring, omsetning og bruk av produkter som ikke er i samsvar med markedsføringsstandardene vedtatt i henhold til nr. 1, eller med definisjonene, betegnelsene og varebetegnelsene nevnt i artikkel 78, samt disponering av biprodukter.

4. Utover nr. 1 kan markedsføringsstandarder få anvendelse på vinsektoren. Nr. 3 bokstav f), g), h), k) og m) får anvendelse på nevnte sektor.

metodene som er tilgjengelige for å bestemme produktenes fysiske, kjemiske og organoleptiske egenskaper,

1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004 (EUT L 304 av 22.11.2011, s. 18).

Artikkel 78 Definisjoner, betegnelser og varebetegnelser for visse sektorer og produkter

vin,

2. Definisjonene, betegnelsene og varebetegnelsene fastsatt i vedlegg VII kan brukes i Unionen bare til markedsføring av et produkt som oppfyller de tilsvarende kravene fastsatt i nevnte vedlegg.

Artikkel 80 Ønologiske framstillingsmåter og analysemetoder

drueråsaft og konsentrert drueråsaft og druemost og konsentrert druemost beregnet på framstilling av drueråsaft.

Tillatte ønologiske framstillingsmåter kan brukes bare for å sikre en god vinframstilling, god holdbarhet eller god bearbeiding av produktet.

Produkter oppført i vedlegg VII del II skal produseres i Unionen i samsvar med reglene fastsatt i vedlegg VIII.

de har vært gjenstand for ønologiske framstillingsmåter som ikke er tillatt i Unionen, de har vært gjenstand for ønologiske framstillingsmåter som ikke er tillatt på nasjonalt plan, eller de ikke overholder reglene fastsatt i vedlegg VIII.

Vinprodukter som ikke kan markedsføres i samsvar med første ledd, skal destrueres. Som unntak fra denne regelen kan medlemsstatene tillate at visse slike produkter som de selv fastsetter kjennetegnene for, kan brukes av destillasjonsforetak eller eddikfabrikker eller til industriformål, forutsatt at slik tillatelse ikke oppmuntrer til produksjon av vinprodukter ved hjelp av ønologiske framstillingsmåter som ikke er tillatt.

ta hensyn til de ønologiske framstillingsmåtene og analysemetodene som er anbefalt og offentliggjort av Den internasjonale vinorganisasjon (OIV), og til resultatene av bruk i forsøksøyemed av ønologiske framstillingsmåter som ennå ikke er tillatt, ta hensyn til vern av menneskers helse, ta hensyn til den mulige risikoen for at forbrukerne villedes på grunn av veletablerte oppfatninger av produktet og tilhørende forventninger, og i den forbindelse undersøke hvilke informasjonstiltak som finnes og kan gjennomføres for å unngå slik risiko, gi mulighet til å bevare vinens naturlige og vesentlige kjennetegn og unngå en gjennomgripende endring av det berørte produktets sammensetning, sikre et akseptabelt minstenivå for miljøvern, overholde de alminnelige reglene for ønologiske framstillingsmåter og reglene fastsatt i vedlegg VIII.

4. For å sikre korrekt behandling av vinprodukter som ikke kan markedsføres, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 227 om regler for de nasjonale framgangsmåtene nevnt i nr. 2 annet ledd i denne artikkel og om unntak fra disse med hensyn til tilbaketrekking eller destruering av vinprodukter som ikke oppfyller kravene.

I påvente av vedtakelsen av slike gjennomføringsrettsakter brukes de metodene og reglene som er tillatt i den berørte medlemsstaten.

Artikkel 81 Vindruesorter

1. Produktene som er oppført i vedlegg VII del II og produseres i Unionen, skal framstilles av vindruesorter som kan klassifiseres i henhold til nr. 2 i denne artikkel.

den berørte sorten skal tilhøre arten Vitis vinifera eller komme fra en krysning mellom den arten og andre arter av slekten Vitis , sorten er ikke en av følgende: Noah, Othello, Isabelle, Jacquez, Clinton og Herbemont.

Dersom en vindruesort strykes fra klassifiseringen nevnt i første ledd, skal opprykkingen finne sted innen 15 år etter at den er strøket.

I disse medlemsstatene er det imidlertid bare vindruesorter som er i samsvar med nr. 2 annet ledd som kan plantes, gjenplantes eller podes med henblikk på vinproduksjon.

vindruesorter som ikke er klassifisert, når det gjelder andre medlemsstater enn dem som er nevnt i nr. 3, vindruesorter som ikke er i samsvar med nr. 2 annet ledd, når det gjelder medlemsstatene nevnt i nr. 3.

Det er imidlertid ingen plikt til å rykke opp slike arealer dersom det som produseres, utelukkende er beregnet på konsum i vinprodusentens egen husholdning.

Artikkel 82 Spesifikk bruk av vin som ikke omfattes av kategoriene oppført i vedlegg VII del II

Med unntak av vin på flaske der det kan godtgjøres at tappingen har skjedd før 1. september 1971, skal vin som framstilles av vindruesorter angitt i klassifiseringene opprettet i samsvar med artikkel 81 nr. 2 første ledd, men som ikke hører inn under noen av kategoriene fastsatt i vedlegg VII del II, brukes bare til konsum i vinprodusentens egen husholdning, til produksjon av vineddik eller til destillasjon.

Artikkel 83 Nasjonale regler for visse produkter og sektorer

2. Medlemsstatene kan begrense eller forby bruk av visse ønologiske framstillingsmåter og innføre strengere regler for viner som er tillatt i henhold til Unionens regelverk, og som framstilles på deres territorium, for bedre å bevare de vesentlige kjennetegnene for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse og for musserende viner og sterkviner.

3. Medlemsstatene kan tillate bruk i forsøksøyemed av ikke-tillatte ønologiske framstillingsmåter.

Artikkel 92 Virkeområde

1. Regler for opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser fastsatt i dette avsnitt får anvendelse på produktene nevnt i nr. 1, 3–6, 8, 9, 11, 15 og 16 i vedlegg VIII del II.

verne forbrukernes og produsentenes legitime interesser, sikre at det indre marked for de berørte produktene virker på en tilfredsstillende måte, og fremme produksjonen av kvalitetsprodukter nevnt i dette avsnitt, samtidig som det tillates nasjonale kvalitetspolitiske tiltak.

Artikkel 93 Definisjoner

«opprinnelsesbetegnelse» navn på en region, et bestemt sted eller unntaksvis og i behørig begrunnede tilfeller en stat, som brukes for å betegne et produkt som nevnt i artikkel 92 nr. 1 som oppfyller følgende krav: produktets kvalitet og egenskaper kan hovedsakelig eller utelukkende tilskrives særlige geografiske omgivelser med de naturlige og menneskelige faktorene som forbindes med dem, druene som produktet er framstilt av, kommer bare fra dette geografiske området, produksjonen skjer i dette geografiske området og produktet stammer fra vinstokksorter som tilhører sorten Vitis vinifera , «geografisk betegnelse» en betegnelse på en region, et bestemt sted eller unntaksvis og i behørig begrunnede tilfeller en stat, som brukes for å betegne et produkt som nevnt i artikkel 92 nr. 1 som oppfyller følgende krav: det har en særlig kvalitet, et særlig omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives den geografiske opprinnelsen, minst 85 % av druene som brukes til framstillingen av det, kommer bare fra dette geografiske området, produksjonen skjer i dette geografiske området og det stammer fra vinstokksorter som tilhører arten Vitis vinifera , eller en krysning av Vitis vinifera -arten og andre arter av slekten Vitis .

betegner en vin, viser til et geografisk navn, oppfyller kravene i nr. 1 bokstav a) i)–iv) og underlegges de framgangsmåtene for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser som er fastsatt i dette underavsnitt.

3. Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser, herunder slike som gjelder geografiske områder i tredjestater, kan beskyttes i Unionen etter reglene i dette underavsnitt.

4. Produksjon som nevnt i nr. 1 bokstav a) iii) skal omfatte alle arbeidsoperasjoner fra høsting av druene til avslutning av vinframstillingsprosessene, med unntak av eventuelle prosesser etter framstillingen.

5. Ved anvendelse av nr. 1 bokstav b) ii) skal den andel av druene på opptil 15 % som ikke kommer fra det avgrensede området, komme fra medlemsstaten eller tredjestaten der det avgrensede området ligger.

Artikkel 94 Søknad om beskyttelse

betegnelsen som skal beskyttes, søkerens navn og adresse, produktspesifikasjonen nevnt i nr. 2 og et enhetsdokument som sammenfatter produktspesifikasjonen nevnt i nr. 2.

betegnelsen som skal beskyttes, en beskrivelse av vinen eller vinene: når det gjelder en opprinnelsesbetegnelse, de viktigste analytiske og organoleptiske egenskapene, når det gjelder en geografisk betegnelse, de viktigste analytiske egenskapene samt en vurdering eller angivelse av de organoleptiske egenskapene, eventuelt de særlige ønologiske framstillingsmåtene som brukes for å framstille vinen eller vinene, samt de relevante restriksjonene på framstillingen av vinen eller vinene, en avgrensning av det berørte geografiske området, største avling per hektar, en angivelse av den eller de druesortene vinen eller vinene er framstilt av, nærmere opplysninger som bekrefter tilknytningen omhandlet i artikkel 93 nr. 1 bokstav a) i) eller, eventuelt, artikkel 93 nr. 1 bokstav b) i), gjeldende krav som er fastsatt i Unionens regelverk eller i nasjonal lovgivning, eller dersom medlemsstatene fastsetter det, av en organisasjon som forvalter den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, idet det tas hensyn til at slike krav skal være objektive, ikke innebære forskjellsbehandling og være forenlige med Unionens regelverk, navn og adresse til myndighetene eller organene som kontrollerer at bestemmelsene i produktspesifikasjonen blir overholdt, samt deres bestemte oppgaver.

3. Dersom søknaden om beskyttelse gjelder et geografisk område i en tredjestat, skal den i tillegg til opplysningene angitt i nr. 1 og 2 inneholde bevis for at den berørte betegnelsen er beskyttet i opprinnelsesstaten.

Artikkel 95 Søkere

1. Enhver berørt produsentgruppe, eller unntaksvis og i behørig begrunnede tilfeller en enkelt produsent, kan søke om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse. Andre berørte parter kan delta i søknaden.

2. Produsenter kan søke om beskyttelse bare av viner som de selv framstiller.

3. Dersom en betegnelse angir et geografisk område delt av en landegrense, eller en tradisjonell betegnelse er knyttet til et geografisk område delt av en landegrense, kan det inngis en felles søknad.

Artikkel 96 Forberedende nasjonal framgangsmåte

1. Søknader om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse for viner med opprinnelse i Unionen skal underlegges en forberedende nasjonal framgangsmåte.

2. Søknaden om beskyttelse skal inngis i medlemsstaten der opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen har sin opprinnelse.

Medlemsstaten skal gjennomføre en nasjonal framgangsmåte der det sikres at søknaden offentliggjøres på en egnet måte, og der det fastsettes en frist på minst to måneder fra datoen for offentliggjøring, som enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse og er bosatt eller etablert på medlemsstatens territorium, har til å gjøre innsigelse mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi en behørig begrunnet erklæring til medlemsstaten.

4. Dersom medlemsstaten som vurderer søknaden, anser at opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen ikke oppfyller vilkårene fastsatt i dette underavsnitt eller er uforenlig med unionsretten, skal den avslå søknaden.

5. Dersom medlemsstaten som vurderer søknaden, anser at kravene er oppfylt, skal den gjennomføre en nasjonal framgangsmåte der det sikres at produktspesifikasjonen offentliggjøres på en egnet måte, som et minstekrav på Internett, og videresende søknaden til Kommisjonen.

Artikkel 97 Kommisjonens gransking

1. Kommisjonen skal offentliggjøre datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen.

2. Kommisjonen skal undersøke om søknadene om beskyttelse nevnt i artikkel 94 oppfyller vilkårene fastsatt i dette underavsnitt.

3. Dersom Kommisjonen anser at vilkårene fastsatt i dette underavsnitt er oppfylt, skal den vedta gjennomføringsrettsakter om offentliggjøring i Den europeiske unions tidende av enhetsdokumentet nevnt i artikkel 94 nr. 1 bokstav d) og en henvisning til offentliggjøringen av produktspesifikasjonen som fant sted i forbindelse med den forberedende nasjonale framgangsmåten. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas uten anvendelse av framgangsmåten nevnt i artikkel 229 nr. 2 eller 3.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 229 nr. 2.

Artikkel 98 Framgangsmåte for innsigelse

Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring av enhetsdokumentet nevnt i artikkel 94 nr. 1 bokstav d) kan enhver medlemsstat eller tredjestat eller enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, og som er bosatt eller etablert i en annen medlemsstat enn den som søker om beskyttelse, eller i en tredjestat, gjøre innsigelse mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi til Kommisjonen en behørig begrunnet erklæring om vilkårene for retten til beskyttelse som fastsatt i dette underavsnitt.

For fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i tredjestater, skal erklæringen inngis enten direkte eller gjennom myndighetene i den berørte tredjestaten innen fristen på to måneder nevnt i første ledd.

Artikkel 99 Beslutning om beskyttelse

På grunnlag av de opplysningene som Kommisjonen har til rådighet, skal Kommisjonen, etter framgangsmåten for innsigelse nevnt i artikkel 98, vedta gjennomføringsrettsakter om enten å beskytte opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, dersom den oppfyller vilkårene i dette underavsnitt og er forenlig med Unionens regelverk, eller å avslå søknaden dersom disse vilkårene ikke er oppfylt.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 229 nr. 2.

Artikkel 100 Homonyme betegnelser

En homonym betegnelse som villeder forbrukeren til å tro at produktene kommer fra et annet område, skal ikke registreres selv om betegnelsen er riktig med hensyn til det området, den regionen eller det stedet der produktene har sin opprinnelse.

En registrert homonym betegnelse kan brukes bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det homonym som registreres sist, og den betegnelsen som allerede er registrert, idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne.

2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse dersom en betegnelse som det er inngitt søknad om, er helt eller delvis homonym med en geografisk betegnelse som er beskyttet i henhold til medlemsstatenes lovgivning.

For å ta hensyn til gjeldende merkingspraksis skal Kommisjonen ha myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter i samsvar med artikkel 227 for å fastsette unntak fra denne regelen.

4. Beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for produkter som er omfattet av artikkel 93 i denne forordning, skal ikke berøre beskyttede geografiske betegnelser som gjelder for alkoholsterke drikker som definert i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008. 2

2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008 av 15. januar 2008 om definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1576/89 (EUT L 39 av 13.2.2008, s. 16).

Artikkel 101 Ytterligere grunner til å avslå søknader om beskyttelse

I dette underavsnitt menes med «navn som er blitt generisk» navnet på en vin som, til tross for at det er knyttet til stedet eller regionen der produktet opprinnelig ble framstilt eller markedsført, er blitt det vanlige navnet på denne vinen i Unionen.

nåværende forhold i Unionen, særlig i de områdene der produktene forbrukes, relevant unionsrett eller nasjonal lovgivning.

2. Et navn skal ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes omdømme og anseelse, kan villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet.

Artikkel 102 Forhold til varemerker

avslås dersom søknaden om registrering av varemerket inngis etter datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen til Kommisjonen, og sistnevnte søknad fører til at opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen beskyttes, eller kjennes ugyldig.

I slike tilfeller skal bruk av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen tillates parallelt med de berørte varemerkene.

3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/95/EF av 22. oktober 2008 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (EUT L 299 av 8.11.2008, s. 25).

4 Rådsforordning (EF) nr. 207/2009 av 26. februar 2009 om EF-varemerker (EUT L 78 av 24.3.2009, s. 1).

Artikkel 103 Beskyttelse

1. En beskyttet opprinnelsesbetegnelse og en beskyttet geografisk betegnelse kan brukes av enhver markedsdeltaker som markedsfører en vin som er framstilt i samsvar med den tilsvarende produktspesifikasjonen.

enhver direkte eller indirekte kommersiell bruk av den beskyttede betegnelsen: for sammenlignbare produkter som ikke er i samsvar med den beskyttede betegnelsens produktspesifikasjon, eller i den utstrekning slik bruk innebærer at en opprinnelsesbetegnelses eller en geografisk betegnelses omdømme utnyttes, ethvert misbruk og enhver etterligning eller antydning, også når produktets eller tjenestens virkelige opprinnelse er angitt eller den beskyttede betegnelsen er oversatt, transskribert eller translitterert eller følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets herkomst, opprinnelse, art eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen eller i reklamemateriell eller dokumenter for vedkommende vinprodukt, samt bruk av beholdere som kan gi et feilaktig inntrykk av opprinnelsen, enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren med hensyn til produktets virkelige opprinnelse.

3. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser skal ikke bli generiske i Unionen i henhold til artikkel 101 nr. 1.

Artikkel 104 Register

Kommisjonen skal opprette og føre et elektronisk register over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser for vin, som skal være offentlig tilgjengelig. Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for produkter fra tredjestater som er beskyttet i Unionen i henhold til en internasjonal avtale som Unionen er avtalepart i, kan oppføres i registeret. Slike betegnelser skal oppføres i registeret som beskyttede geografiske betegnelser med mindre det er uttrykkelig angitt i avtalen at det dreier seg om beskyttede opprinnelsesbetegnelser i henhold til denne forordning.

Artikkel 105 Endring av produktspesifikasjoner

En søker som oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 95, kan søke om godkjenning av en endring av produktspesifikasjonen til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, særlig for å ta hensyn til den tekniske og vitenskapelige utvikling eller for å foreta en ny avgrensning av det geografiske området nevnt i artikkel 94 nr. 2 annet ledd bokstav d). I søknaden skal de ønskede endringene beskrives og begrunnes.

Artikkel 106 Annullering

Kommisjonen kan på eget initiativ eller etter behørig begrunnet anmodning fra en medlemsstat, en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person med en rettmessig interesse vedta gjennomføringsrettsakter om å annullere beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom vilkårene i den tilsvarende produktspesifikasjonen ikke lenger er oppfylt.

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 229 nr. 2.

Artikkel 107 Eksisterende beskyttede vinbetegnelser

1. Vinbetegnelser nevnt i artikkel 51 og 54 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 5 og artikkel 28 i kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 6 skal automatisk beskyttes i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal oppføre dem i registeret omhandlet i artikkel 104 i denne forordning.

Artikkel 106 får ikke anvendelse på eksisterende beskyttede vinbetegnelser nevnt i nr. 1 i denne artikkel.

Inntil 31. desember 2014 kan Kommisjonen på eget initiativ vedta gjennomføringsrettsakter om å annullere beskyttelsen av eksisterende beskyttede vinbetegnelser nevnt i nr. 1 i denne artikkel dersom de ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 93.

For Kroatias vedkommende skal vinbetegnelsene som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, 7 beskyttes i henhold til denne forordning, med forbehold for et positivt utfall av framgangsmåten for innsigelse. Kommisjonen skal oppføre dem i registeret omhandlet i artikkel 104.

5 Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin (EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1).

6 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter (EFT L 118 av 4.5.2002, s. 1).

7 EUT C 116 av 14.4.2011, s. 12.

Artikkel 108 Gebyrer

Medlemsstatene kan innkreve gebyr til dekning av sine kostnader, herunder kostnader påløpt i forbindelse med behandling av søknader om beskyttelse, innsigelser, søknader om endringer og anmodninger om annullering i henhold til dette underavsnitt.

Artikkel 112 Definisjon

at produktet har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse i henhold til unionsretten eller nasjonal lovgivning, eller produksjons- eller modningsmetoden, kvaliteten, fargen, typen sted eller en bestemt hendelse knyttet til historien til produktet som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse.

Artikkel 113 Beskyttelse

Tradisjonelle betegnelser skal beskyttes mot ulovlig bruk.

ethvert misbruk av den beskyttede betegnelsen, også når betegnelsen følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende, enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets art, egenskaper eller vesentlige egenskaper på pakningen eller emballasjen, i reklamemateriell eller i dokumenter for vedkommende produkt, enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren, særlig for å gi inntrykk av at vinen oppfyller kravene til den beskyttede tradisjonelle betegnelsen.

3. Tradisjonelle betegnelser skal ikke bli generiske i Unionen.

Artikkel 117 Definisjoner

«merking» ord, opplysninger, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som er påført emballasje, dokumenter, skilter, etiketter, halsetiketter eller krager som følger eller som viser til et produkt, «presentasjon» enhver opplysning som formidles til forbrukerne ved hjelp av det berørte produkts emballasje, herunder formen på og typen av flasker.

Artikkel 118 Anvendelse av overgripende bestemmelser

Når ikke annet er fastsatt i denne forordning, får rådsdirektiv 89/396/EØF, 8 direktiv 2000/13/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF, 9 direktiv 2008/95/EF og forordning (EU) nr. 1169/2011 anvendelse på merking og presentasjon.

Merkingen av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg VII del II kan ikke utfylles med andre opplysninger enn dem som er fastsatt i denne forordning, med mindre disse opplysningene oppfyller kravene i direktiv 2000/13/EF eller forordning (EU) nr. 1169/2011.

8 Rådsdirektiv 89/396/EØF av 14. juni 1989 om angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti (EFT L 186 av 30.6.1989, s. 21).

9 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av bestemmelser om nominelle mengder for ferdigpakkede produkter, om oppheving av rådsdirektiv 75/106/EØF og 80/232/EØF og om endring av rådsdirektiv 76/211/EØF (EUT L 247 av 21.9.2007, s. 17).

Artikkel 119 Obligatoriske opplysninger

kategorien vinprodukter i samsvar med vedlegg VII del II, for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse: uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse» og navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, sann alkoholstyrke i volumprosent, angivelse av herkomst, opplysning om tapperen eller, når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, navnet på produsenten eller forhandleren, importøren, når det dreier seg om importerte viner, og når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, angivelse av sukkerinnholdet.

2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) kan kategorien vinprodukt utelates for viner der etiketten angir navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse.

dersom en tradisjonell betegnelse i henhold til artikkel 112 bokstav a) er angitt på etiketten i samsvar med produktspesifikasjonen nevnt i artikkel 94 nr. 2, i behørig begrunnede unntakstilfeller som skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 227 for å sikre samsvar med gjeldende merkingspraksis.

Artikkel 120 Frivillige opplysninger

årgang, navnet på en eller flere vindruesorter, når det gjelder andre viner enn dem som er nevnt i artikkel 119 nr. 1 bokstav g), opplysninger om sukkerinnholdet, når det gjelder viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, tradisjonelle betegnelser i henhold til artikkel 112 bokstav b), unionssymbolet for den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen, visse produksjonsmetoder, når det gjelder viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, navnet på en annen geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen.

skal medlemsstatene innføre lover og forskrifter som sikrer framgangsmåter for sertifisering, godkjenning og verifisering som gir garanti for at de berørte opplysningene er riktige, kan medlemsstatene ut fra objektive kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, og idet det tas behørig hensyn til rettferdig konkurranse, for viner som er framstilt av vindruesorter på deres territorium, utarbeide lister over utelukkede vindruesorter, særlig dersom det er risiko for at forbrukerne villedes om vinens virkelige opprinnelse fordi en viss vindruesort utgjør en integrert del av en eksisterende beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, kontroller ikke vil være kostnadseffektive fordi en viss vindruesort utgjør en svært liten del av medlemsstatens vindyrking, skal blandinger av viner fra forskjellige medlemsstater ikke medføre merking av vindruesorten med mindre de berørte medlemsstatene beslutter noe annet og sikrer at de relevante framgangsmåtene for sertifisering, godkjenning og verifisering kan gjennomføres.

Artikkel 121 Språk

1. Obligatoriske og frivillige opplysninger som nevnt i artikkel 119 og 120 skal, når de uttrykkes i ord, angis på ett eller flere av de offisielle språkene i Unionen.

2. Uten hensyn til nr. 1 skal navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller en tradisjonell betegnelse som omhandlet i artikkel 112 bokstav b) være angitt på etiketten på det eller de språk som beskyttelsen gjelder for. Når det gjelder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller en spesifikk nasjonal betegnelse som staves med et annet alfabet enn det latinske, kan navnet også angis på ett eller flere av de offisielle språkene i Unionen.

Artikkel 146 Vedkommende nasjonale myndigheter i vinsektoren

1. Uten at det berører andre bestemmelser i denne forordning om utpeking av vedkommende nasjonale myndigheter, skal medlemsstatene utpeke en eller flere myndigheter som skal ha ansvar for å sikre at unionsbestemmelsene i vinsektoren overholdes. Medlemsstatene skal særlig utpeke laboratoriene som er bemyndiget til å foreta offisielle analyser i vinsektoren. De utpekte laboratoriene skal oppfylle alminnelige kriterier for prøvingslaboratoriers virksomhet som fastsatt i ISO/IEC 17025.

2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om navn og adresse på myndighetene og laboratoriene nevnt i nr. 1. Kommisjonen skal offentliggjøre disse opplysningene og regelmessig ajourføre dem.

Artikkel 147 Følgedokumenter og register

1. Produktene i vinsektoren skal bringes i omsetning i Unionen bare dersom de følges av et dokument kontrollert av myndighetene.

2. Fysiske eller juridiske personer eller sammenslutninger av personer som i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke oppbevarer produkter fra vinsektoren, særlig produsenter, tappere, bearbeidere og forhandlere, skal føre inngangs- og utgangsregistre for disse produktene.

VEDLEGG I LISTE OVER PRODUKTER NEVNT I ARTIKKEL 1 NR. 2

Vinsektoren omfatter produktene oppført i følgende tabell: KN-kode Beskrivelse a) 2009 61 Drueråsaft (herunder druemost) 2009 69 2204 30 92 Druemost, unntatt druemost i gjæring eller druemost der gjæringen er avbrutt på annen måte enn ved tilsetting av alkohol 2204 30 94 2204 30 96 2204 30 98 b) ex 2204 Vin av friske druer, herunder forskårede viner; druemost, unntatt den under posisjon 2009, unntatt druemost som hører inn under underposisjon 2204 30 92, 2204 30 94, 2204 30 96 og 2204 30 98 c) 0806 10 90 Friske druer, unntatt borddruer 2209 00 11 Vineddik 2209 00 19 d) 2206 00 10 Piquette 2307 00 11 Vinberme 2307 00 19 2308 00 Pressrester av druer 11 2308 00 19

VEDLEGG II

«Opprykking»: fullstendig fjerning av alle vinstokker på et vindyrkingsareal. «Planting»: endelig utplanting av podede eller upodede vinstokker eller deler av vinstokker med henblikk på drueproduksjon eller anlegging av morrotstokker for vinplanter. «Dobbeltpoding»: poding av en vinstokk som allerede har vært podet.

«Friske druer»: den modne eller også lett tørkede vinstokkfrukten som brukes i vinframstilling, som kan knuses eller presses etter vanlige vinkjellermetoder, og som spontant setter i gang alkoholgjæring. «Frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol»: et produkt som har en sann alkoholstyrke på minst 12 volumprosent og høyst 15 volumprosent, framstilles ved at det i en ugjæret druemost med en naturlig alkoholstyrke på minst 8,5 volumprosent, som stammer utelukkende fra vindruesorter som kan klassifiseres i henhold til artikkel 81 nr. 2, tilsettes enten nøytral vinalkohol, herunder alkohol som framkommer ved destillasjon av tørkede druer, med en sann alkoholstyrke på minst 95 volumprosent, eller et ikke-rektifisert produkt som framkommer ved destillasjon av vin, med en sann alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 80 volumprosent. «Drueråsaft»: det flytende produktet som ikke er gjæret, men som er gjærbart, som framkommer ved behandlinger som gjør det egnet til å drikkes i ubearbeidet tilstand, framstilles av friske druer eller av druemost, eller ved rekonstituering. Når det framstilles ved rekonstituering, skal det gjøres av konsentrert druemost eller konsentrert drueråsaft. En sann alkoholstyrke i drueråsaft som ikke overstiger 1 volumprosent, er tillatt. «Konsentrert drueråsaft»: ikke-karamellisert drueråsaft som er framstilt ved delvis dehydrering av drueråsaft, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes, ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C. En sann alkoholstyrke i konsentrert drueråsaft som ikke overstiger 1 volumprosent, er tillatt. «Vinberme»: resten som legger seg i bunnen av beholderne med vin etter gjæringen eller under lagringen eller etter den tillatte behandlingen, som framkommer ved filtrering eller sentrifugering av produktet nevnt i bokstav a), som legger seg i bunnen av beholderne med druemost under lagringen eller etter den tillatte behandlingen, som framkommer ved filtrering eller sentrifugering av produktet nevnt i bokstav c). «Pressrester av druer»: den gjærede eller ugjærede resten som framkommer ved pressing av friske druer. «Piquette»: produktet som framkommer ved gjæring av ubehandlede pressrester av druer bløtgjort i vann, eller ved utvasking i vann av gjærede pressrester av druer. «Forskåret vin»: produktet som har en sann alkoholstyrke på minst 18 volumprosent og høyst 24 volumprosent, framstilles utelukkende ved tilsetting i en vin som ikke inneholder restsukker, av et ikke-rektifisert produkt som framkommer ved destillasjon av vin, og som har en sann alkoholstyrke på høyst 86 volumprosent, eller har et innhold av flyktig syre på høyst 1,5 gram per liter, uttrykt som eddiksyre. «Vinblanding»: druemosten, vinen eller blandingen av druemoster og/eller viner med ulike egenskaper som skal brukes for å framstille en bestemt type musserende vin.

«Sann alkoholstyrke i volumprosent»: det antall volumenheter ren alkohol ved 20 °C som finnes i 100 volumenheter av det aktuelle produktet ved denne temperaturen. «Potensiell alkoholstyrke i volumprosent»: det antall volumenheter ren alkohol ved 20 °C som kan produseres ved fullstendig gjæring av sukkeret i 100 volumenheter av det aktuelle produktet ved denne temperaturen. «Total alkoholstyrke i volumprosent»: summen av sann og potensiell alkoholstyrke i volumprosent. «Naturlig alkoholstyrke i volumprosent»: den totale alkoholstyrken i volumprosent i det aktuelle produktet før noen form for anriking. «Sann alkoholstyrke i masse»: det antall kilo ren alkohol som finnes i 100 kilo av produktet. «Potensiell alkoholstyrke i masse»: det antall kilo ren alkohol som kan produseres ved fullstendig gjæring av sukkeret som finnes i 100 kilo av produktet. «Total alkoholstyrke i masse»: summen av sann og potensiell alkoholstyrke i masse.

VEDLEGG VII DEFINISJONER, BETEGNELSER OG VAREBETEGNELSR NEVNT I ARTIKKEL 78

I dette vedlegg menes med «varebetegnelse» betegnelsen som næringsmiddelet selges under i henhold til artikkel 5 nr. 1 i direktiv 2000/13/EF, eller næringsmiddelets betegnelse i henhold til artikkel 17 i forordning (EU) nr. 1169/2011.

Vin Med «vin» menes produktet som framstilles utelukkende ved hel eller delvis alkoholgjæring av friske druer, enten de er knust eller ikke, eller av druemost. Vin skal etter de eventuelle prosessene angitt i vedlegg VIII avsnitt B del I ha en sann alkoholstyrke på minst 8,5 volumprosent, forutsatt at denne vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vindyrkingssone A og B omhandlet i tillegg I til dette vedlegg, og ikke under 9 volumprosent for de andre vindyrkingssonene, som unntak fra den nedre grensen for sann alkoholstyrke som ellers gjelder, dersom den har beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, uansett om prosessene angitt i vedlegg VIII avsnitt B del I er fulgt, ha en alkoholstyrke på minst 4,5 volumprosent, ha en total alkoholstyrke på høyst 15 volumprosent. Som unntak kan imidlertid den øvre grensen for den totale alkoholstyrken nå opptil 20 volumprosent for viner som er framstilt uten anriking, fra visse vindyrkingsområder i Unionen, som fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, den øvre grensen for total alkoholstyrke overstige 15 volumprosent for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, som er framstilt uten anriking, med forbehold for unntak som fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, ha et totalt syreinnhold på minst 3,5 gram per liter, uttrykt som vinsyre, dvs. 46,6 milliekvivalenter per liter. Med «Retsina» menes vin som er framstilt utelukkende på Hellas' geografiske territorium, av druemost behandlet med aleppofuruharpiks. Bruken av aleppofuruharpiks skal være tillatt bare for å framstille en «retsina»-vin på de vilkår som er fastsatt i gjeldende greske bestemmelser. Som unntak fra annet ledd bokstav b) anses «Tokaji eszencia» og «Tokajská esencia» som vin. Medlemsstatene kan imidlertid tillate bruk av uttrykket «vin» dersom den følges av navnet på en frukt i en sammensatt betegnelse for å omsette produkter som er framstilt ved gjæring av andre frukter enn druer, eller den er en del av en sammensatt betegnelse. Enhver forveksling med produkter som svarer til vinkategoriene i dette vedlegg, skal unngås. Ung, ikke ferdiggjæret vin Med «ung, ikke ferdiggjæret vin» menes vin der alkoholgjæringen ennå ikke er ferdig, og der bermen ennå ikke er utskilt. Sterkvin Med «sterkvin» menes produktet som har en sann alkoholstyrke på minst 15 volumprosent og høyst 22 volumprosent, som har en total alkoholstyrke på minst 17,5 volumprosent, med unntak for visse sterkviner med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, som er framstilt av druemost i gjæring, vin, en blanding av ovennevnte produkter eller druemost eller en blanding av druemost og vin når det gjelder visse sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, som fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, som har en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 12 volumprosent, med unntak for visse sterkviner med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, og ved tilsetting alene eller blandet av nøytral vinalkohol, herunder alkohol framstilt ved destillasjon av tørkede druer, som har en sann alkoholstyrke på minst 96 volumprosent, av vindestillat eller destillat av tørkede druer, som har en sann alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 86 volumprosent, samt eventuelt ett eller flere av følgende produkter: konsentrert druemost, en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav e) i) med en druemost nevnt i bokstav c) første og fjerde strekpunkt, som, som unntak fra bokstav e), når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, er tilsatt ett av produktene nevnt i bokstav e) i), hver for seg eller blandet, eller ett eller flere av følgende produkter: vinalkohol eller alkohol av tørkede druer, med en sann alkoholstyrke på minst 95 volumprosent og høyst 96 volumprosent, brennevin av vin eller pressrester av druer, med en sann alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 86 volumprosent, brennevin av tørkede druer, med en sann alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 94,5 volumprosent, og eventuelt ett eller flere av følgende produkter: druemost i gjæring av rosindruer, konsentrert druemost som er framstilt ved direkte oppvarming, og som bortsett fra denne prosessen svarer til definisjonen av konsentrert druemost, konsentrert druemost, en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav f) ii) med en druemost nevnt i bokstav c) første og fjerde strekpunkt. Musserende vin Med «musserende vin» menes produktet som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av friske druer, druemost eller vin, som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, og for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal være lavere enn 8,5 volumprosent. Musserende kvalitetsvin Med «musserende kvalitetsvin» menes produktet som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av friske druer, druemost eller vin, som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3,5 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, og for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal være lavere enn 9 volumprosent. Musserende kvalitetsvin av aromatisk type Med «musserende kvalitetsvin av aromatisk type» menes musserende kvalitetsvin som er framstilt ved anvendelse av en vinblanding utelukkende av druemost eller druemost i gjæring som stammer fra bestemte vindruesorter som er oppført på en liste som skal utarbeides av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2. Musserende kvalitetsviner av aromatisk type som framstilles tradisjonelt ved anvendelse av en vinblanding, skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning, som har en sann alkoholstyrke på minst 6 volumprosent, og som har en total alkoholstyrke på minst 10 volumprosent. Kullsyreimpregnert musserende vin Med «kullsyreimpregnert musserende vin» menes produktet som er framstilt av vin uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, som, når beholderen åpnes, kjennetegnes ved at det avgir karbondioksid som helt eller delvis stammer fra en tilsetting av denne gassen, og som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid i oppløsning. Perlende vin Med «perlende vin» menes produktet som er framstilt av vin, ung, ikke ferdiggjæret vin, druemost eller druemost i gjæring, forutsatt at disse produktene har en total alkoholstyrke på minst 9 volumprosent, som har en sann alkoholstyrke på minst 7 volumprosent, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes naturlig karbondioksid i oppløsning, som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter. Kullsyreimpregnert perlende vin Med «kullsyreimpregnert perlende vin» menes produktet som er framstilt av vin, ung, ikke ferdiggjæret vin, druemost eller druemost i gjæring, som har en sann alkoholstyrke på minst 7 volumprosent og en total alkoholstyrke på minst 9 volumprosent, som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes helt eller delvis tilsatt karbondioksid i oppløsning, som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter. Druemost Med «druemost» menes det flytende produktet som oppnås naturlig eller ved fysiske prosesser, av friske druer. En sann alkoholstyrke i druemost som ikke overstiger 1 volumprosent, er tillatt. Druemost i gjæring Med «druemost i gjæring» menes produktet som framstilles gjennom gjæring av druemost som har en sann alkoholstyrke på over 1 volumprosent, men lavere enn tre femdeler av den totale alkoholstyrken i volumprosent. Druemost i gjæring av rosindruer Med «druemost i gjæring av rosindruer» menes produktet som framkommer ved delvis gjæring av druemost framstilt av rosindruer, med et totalt sukkerinnhold før gjæring på minst 272 gram per liter, og med en naturlig og sann alkoholstyrke i volumprosent som ikke kan være mindre enn 8 volumprosent. Visse viner, som fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, som oppfyller disse kravene, skal imidlertid ikke anses som druemost i gjæring av rosindruer. Konsentrert druemost Med «konsentrert druemost» menes ikke-karamellisert druemost som er framstilt ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 80 nr. 5 første ledd og artikkel 91 første ledd bokstav d), ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C. En sann alkoholstyrke i konsentrert druemost som ikke overstiger 1 volumprosent, er tillatt. Rektifisert konsentrert druemost Med «rektifisert konsentrert druemost» menes det flytende ikke-karamelliserte produktet som er framstilt ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 80 nr. 5 første ledd og artikkel 91 første ledd bokstav d), ikke viser et tall under 61,7 % ved 20 °C. som har gjennomgått tillatt behandling for avsyrning og fjerning av andre bestanddeler enn sukker, som har følgende kjennetegn: en pH på høyst 5 ved 25 Brix-grader, en optisk tetthet på høyst 0,100 ved 425 nm for en tykkelse på 1 cm i druemost konsentrert ved 25 Brix-grader, et sukroseinnhold som ikke kan påvises ved en metode som skal fastsettes, en Folin-Ciocalteau-indeks på høyst 6,00 ved 25 Brix-grader, en titrerbar syregrad på høyst 15 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet, et svoveldioksidinnhold på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet, et totalinnhold av kationer på høyst 8 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet, en konduktivitet på høyst 120 mikro-Siemens per centimeter ved 25 Brix-grader og ved 20 °C, et innhold av hydroksymetylfurfural på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet, spor av mesoinositol. det faste ikke-karamelliserte produktet som er framstilt ved krystallisering av rektifisert konsentrert druemost i flytende form uten bruk av løsemidler, som har gjennomgått tillatt behandling for avsyrning og fjerning av andre bestanddeler enn sukker, som har følgende kjennetegn etter fortynning i en oppløsning ved 25 Brix-grader: en pH på høyst 7,5, en optisk tetthet på høyst 0,100 ved 425 nm for en tykkelse på 1 cm, et sukroseinnhold som ikke kan påvises ved en metode som skal fastsettes, en Folin-Ciocalteau-indeks på høyst 6,00, en titrerbar syregrad på høyst 15 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet, et svoveldioksidinnhold på høyst 10 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet, et totalinnhold av kationer på høyst 8 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet, en konduktivitet på høyst 120 mikro-Siemens per centimeter ved 20 °C, et innhold av hydroksymetylfurfural på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet, spor av mesoinositol. En sann alkoholstyrke i rektifisert konsentrert druemost som ikke overstiger 1 volumprosent, er tillatt. Vin av rosindruer Med «vin av rosindruer» menes produktet som er framstilt uten anriking av druer som har ligget i solen eller skyggen for delvis dehydrering, som har en total alkoholstyrke på minst 16 volumprosent og en sann alkoholstyrke på minst 9 volumprosent, og som har en naturlig alkoholstyrke på minst 16 volumprosent (eller 272 gram sukker per liter). Vin av overmodne druer Med «vin av overmodne druer» menes produktet som er framstilt uten anriking, som har en naturlig alkoholstyrke på over 15 volumprosent, og som har en total alkoholstyrke på minst 15 volumprosent og en sann alkoholstyrke på minst 12 volumprosent. Medlemsstatene kan fastsette en lagringstid for dette produktet. Vineddik Med «vineddik» menes eddik som framkommer utelukkende ved eddiksyregjæring av vin, og som har et totalt syreinnhold på minst 60 gram per liter, uttrykt som eddiksyre.

Vindyrkingssone A omfatter: i Tyskland: alle vindyrkingsarealer bortsett fra arealene i nr. 2 bokstav a), i Luxembourg: det luxembourgske vindyrkingsområdet, i Belgia, Danmark, Irland, Nederland, Polen, Sverige og Det forente kongerike: vindyrkingsområdene i disse medlemsstatene, i Tsjekkia: vindyrkingsområdet Čechy. Vindyrkingssone B omfatter: i Tyskland: vindyrkingsarealene i det bestemte dyrkingsområdet Baden, i Frankrike: vindyrkingsarealene i de departementer som ikke er angitt i dette vedlegg, og i følgende departementer: i Alsace: Bas-Rhin, Haut-Rhin, i Lorraine: Meurthe-et-Moselle, Meuse, Moselle, Vosges, i Champagne: Aisne, Aube, Marne, Haute-Marne, Seine-et-Marne, i Jura: Ain, Doubs, Jura, Haute-Saône, i Savoie: Savoie, Haute-Savoie, Isère (kommunen Chapareillan), i Val de Loire: Cher, Deux-Sèvres, Indre, Indre-et-Loire, Loire-et-Cher, Loire-Atlantique, Loiret, Maine-et-Loire, Sarthe, Vendée, Vienne samt vindyrkingsarealer i arrondissementet Cosne-sur-Loire i departementet Nièvre, i Østerrike: i det østerrikske vindyrkingsområdet, i Tsjekkia: vindyrkingsområdet Morava og de vindyrkingsarealer som ikke inngår i nr. 1 bokstav d), i Slovakia: vindyrkingsarealene i følgende områder: Malokarpatská vinohradnícka oblasť, Južnoslovenská vinohradnícka oblasť, Nitrianska vinohradnícka oblasť, Stredoslovenská vinohradnícka oblasť, Východoslovenská vinohradnícka oblasť og vindyrkingsområdene som ikke inngår i nr. 3 bokstav f), i Slovenia: vindyrkingsarealene i følgende områder: i regionen Podravje: Štajerska Slovenija, Prekmurje, i regionen Posavje: Bizeljsko Sremič, Dolenjska og Bela krajina samt vindyrkingsarealene i de områdene som ikke inngår i nr. 4 bokstav d), i Romania: i området Podișul Transilvaniei, i Kroatia: vindyrkingsarealene i følgende underområder: Moslavina, Prigorje-Bilogora, Plešivica, Pokuplje og Zagorje-Međimurje. Vindyrkingssone C I omfatter: i Frankrike: vindyrkingsarealene i følgende departementer: Allier, Alpes-de-Haute-Provence, Hautes-Alpes, Alpes-Maritimes, Ariège, Aveyron, Cantal, Charente, Charente-Maritime, Corrèze, Côte-d'Or, Dordogne, Haute-Garonne, Gers, Gironde, Isère (bortsett fra kommunen Chapareillan), Landes, Loire, Haute-Loire, Lot, Lot-et-Garonne, Lozère, Nièvre (bortsett fra arrondissementet Cosne-sur-Loire), Puy-de-Dôme, Pyrénées-Atlantiques, Hautes-Pyrénées, Rhône, Saône-et-Loire, Tarn, Tarn-et-Garonne, Haute-Vienne, Yonne, i arrondissementene Valence og Die i departementet Drôme (bortsett fra kantonene Dieulefit, Loriol, Marsanne og Montélimar), i arrondissementet Tournon: i kantonene Antraigues, Buzet, Coucouron, Montpezat-sous-Bauzon, Privas, Saint-Étienne-de-Lugdarès, Saint-Pierreville, Valgorge og la Voulte-sur-Rhône i departementet Ardèche, I Italia: vindyrkingsarealene i regionen Valle d'Aosta og provinsene Sondrio, Bolzano, Trento og Belluno, i Spania: vindyrkingsarealene i provinsene Coruña, Asturias, Cantabria, Guipúzcoa og Vizcaya, i Portugal: vindyrkingsarealene i den delen av regionen Norte som tilsvarer det bestemte vindyrkingsområdet «Vinho Verde», samt «Concelhos de Bombarral, Laurinhã, Mafra e Torres Vedras» (bortsett fra «Freguesias da Carvoeira e Dois Portos»), som hører til «Região viticola da Extremadura», i Ungarn: alle vindyrkingsarealer, i Slovakia: vindyrkingsarealer i Tokajská vinohradnícka oblasť, i Romania: vindyrkingsarealer som ikke inngår i nr. 2 bokstav g) eller nr. 4 bokstav f), i Kroatia: vindyrkingsarealene i følgende underområder: Hrvatsko Podunavlje og Slavonija. Vindyrkingssone C II omfatter: i Frankrike: vindyrkingsarealene i følgende departementer: Aude, Bouches-du-Rhône, Gard, Hérault, Pyrénées-Orientales (bortsett fra kantonene Olette og Arles-sur-Tech), Vaucluse, i den delen av departementet Var som er avgrenset i sør av den nordlige grensen til kommunene Evenos, le Beausset, Solliès-Toucas, Cuers, Puget-Ville, Collobrières, La Garde-Freinet, Plan-de-la-Tour og Sainte-Maxime, i arrondissementet Nyons og kantonen Loriol-sur-Drôme i departementet Drôme, i de delene av departementet Ardèche som ikke er oppført i nr. 3 bokstav a), i Italia: vindyrkingsarealene i følgende områder: Abruzzo, Campania, Emilia-Romagna, Friuli-Venezia Giulia, Lazio, Liguria, Lombardia bortsett fra provinsen Sondrio, Marche, Molise, Piemonte, Toscana, Umbria, Veneto bortsett fra provinsen Belluno, herunder de øyene som hører til disse regionene, som Elba og andre øyer i det toskanske arkipelet, Ponzian-øyene og øyene Capri og Ischia, i Spania: vindyrkingsarealene i følgende provinser: Lugo, Orense, Pontevedra, Ávila (bortsett fra kommunene som tilsvarer det bestemte vindyrkingsområdet «comarca» Cebreros), Burgos, León, Palencia, Salamanca, Segovia, Soria, Valladolid, Zamora, La Rioja, Álava, Navarra, Huesca, Barcelona, Girona, Lleida, den delen av provinsen Zaragoza som ligger nord for elven Ebro, de kommunene i provinsen Tarragona som omfattes av opprinnelsesbetegnelsen Penedés, den delen av provinsen Tarragona som tilsvarer det bestemte dyrkingsområdet «comarca» Conca de Barberá, i Slovenia: vindyrkingsarealene i følgende områder: Brda eller Goriška Brda, Vipavska dolina eller Vipava, Kras og Slovenska Istra, i Bulgaria: vindyrkingsarealene i følgende områder: Dunavska Ravnina (Дyнавcка равнина), Chernomorski Rayon (Чeрнoмoрcки райoн), Rozova Dolina (Poзoва дoлина), i Romania: vindyrkingsarealene i følgende områder: Dealurile Buzăului, Dealu Mare, Severinului og Plaiurile Drâncei, Colinele Dobrogei, Terasele Dunării, det sørlige vindyrkingsområdet, herunder sandområder og andre gunstige områder, i Kroatia: vindyrkingsarealene i følgende underområder: Hrvatska Istra, Hrvatsko primorje, Dalmatinska zagora, Sjeverna Dalmacija og Srednja i Južna Dalmacija. Vindyrkingssone C III a) omfatter: i Hellas: vindyrkingsområdene i følgende provinser: Florina, Imathia, Kilkis, Grevena, Larisa, Ioannina, Levkas, Akhaia, Messinia, Arkadia, Korinthia, Iraklio, Khania, Rethimni, Samos, Lasithi og øya Santorini, i Kypros: vindyrkingsområder i over 600 meters høyde, i Bulgaria: vindyrkingsområder som ikke inngår i nr. 4 bokstav e). Vindyrkingssone C III b) omfatter: i Frankrike: vindyrkingsarealene i departementene på Korsika, i den delen av departementet Var som ligger mellom havet og en linje avgrenset av kommunene (som selv omfattes) Évenos, Le Beausset, Solliès-Toucas, Cuers, Puget-Ville, Collobrières, La Garde-Freinet, Plan-de-la-Tour og Sainte-Maxime, i kantonene Olette og Arles-sur-Tech i departementet Pyrénées-Orientales, i Italia: vindyrkingsarealene i følgende områder: Calabria, Basilicata, Puglia, Sardinia og Sicilia, herunder de øyene som hører til disse regionene, som øya Pantelleria og de eoliske, egadiske og pelagiske øyer, i Hellas: vindyrkingsområder som ikke inngår i nr. 5 bokstav a), i Spania: vindyrkingsarealer som ikke inngår i nr. 3 bokstav c) eller nr. 4 bokstav c), i Portugal: vindyrkingsarealene i de områdene som ikke inngår i nr. 3 bokstav d), i Kypros: vindyrkingsområder i høyder som ikke overstiger 600 meter, i Malta: alle vindyrkingsarealer. Avgrensningen av områdene som omfattes av de administrative enhetene nevnt i dette vedlegg, er den som framgår av gjeldende nasjonale bestemmelser 15. desember 1981, og med hensyn til Spania, gjeldende nasjonale bestemmelser 1. mars 1986, samt med hensyn til Portugal, gjeldende nasjonale bestemmelser 1. mars 1998.

Når klimaforholdene i visse vindyrkingssoner i Unionen gjør det nødvendig, kan de berørte medlemsstatene tillate en økning av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i friske druer, druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin og vin framstilt av vindruesorter som kan klassifiseres i henhold til artikkel 81. Økningen av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent skal foretas etter de ønologiske framstillingsmåtene som er nevnt i avsnitt B, og kan ikke overstige følgende grenser: 3 volumprosent i vindyrkingssone A, 2 volumprosent i vindyrkingssone B, 1,5 volumprosent i vindyrkingssone C. I år med uvanlig ugunstige klimaforhold kan medlemsstatene anmode om at grensen eller grensene fastsatt i nr. 2 heves med 0,5 %. Som svar på en slik anmodning skal Kommisjonen i henhold til myndigheten nevnt i artikkel 91 snarest mulig vedta gjennomføringsrettsakter. Kommisjonen skal bestrebe seg på å treffe en beslutning innen fire uker etter at anmodningen ble framsatt.

Økningen av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent nevnt i avsnitt A kan foretas for friske druer, druemost i gjæring eller ung, ikke ferdiggjæret vin, bare ved tilsetting av sukrose, konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, for druemost, bare ved tilsetting av sukrose, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost eller ved delvis konsentrasjon, herunder omvendt osmose, for vin, bare ved delvis konsentrasjon ved kjøling. De behandlingene som er nevnt i nr. 1, skal utelukke hverandre gjensidig dersom vinen eller druemosten anrikes med konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, og det gis støtte i henhold til artikkel 103y i forordning (EF) nr. 1234/2007. Tilsettingen av sukrose nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) kan foretas bare ved tørrsukring og bare i følgende områder: vindyrkingssone A, vindyrkingssone B, vindyrkingssone C, med unntak av vingårder i Hellas, Spania, Italia, Kypros, Portugal og vingårder i de franske departementene, som hører under følgende ankedomstols jurisdiksjon: Aix-en-Provence, Nîmes, Montpellier, Toulouse, Agen, Pau, Bordeaux, Bastia. Nasjonale myndigheter kan imidlertid gi tillatelse til anriking ved tørrsukring som et unntak i de ovennevnte franske departementene. Frankrike skal umiddelbart underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene dersom det gis slike tillatelser. Tilsetting av konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost skal ikke medføre at det opprinnelige volumet av knuste friske druer, druemost, druemost i gjæring eller ung, ikke ferdiggjæret vin øker med mer enn 11 % i vindyrkingssone A, 8 % i vindyrkingssone B og 6,5 % i vindyrkingssone C. Konsentrasjonen av druemost eller vin som har gjennomgått behandlingene nevnt i nr. 1, skal ikke føre til at disse produktenes opprinnelige volum reduseres med mer enn 20 %, skal, uten hensyn til avsnitt A nr. 2 bokstav c), ikke øke disse produktenes naturlige alkoholstyrke med mer enn 2 volumprosent. Behandlingene nevnt i nr. 1 og 5 skal ikke føre til at den totale alkoholstyrken i volumprosent i friske druer, druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin eller vin økes til mer enn 11,5 volumprosent i vindyrkingssone A, 12 volumprosent i vindyrkingssone B, 12,5 volumprosent i vindyrkingssone C I, 13 volumprosent i vindyrkingssone C II, 13,5 volumprosent i vindyrkingssone C III. Som unntak fra nr. 6 kan medlemsstatene for rødvin øke den totale alkoholstyrken i volumprosent for produktene nevnt i nr. 6 til 12 volumprosent i vindyrkingssone A og 12,5 volumprosent i vindyrkingssone B, øke den totale alkoholstyrken i volumprosent for produktene nevnt i nr. 6 til et nivå som fastsettes av medlemsstatene, ved produksjon av viner med opprinnelsesbetegnelse.

Friske druer, druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin og vin kan gjennomgå avsyrning i vindyrkingssone A, B og C I, syrning og avsyrning i vindyrkingssone C I, C II og C III a) med forbehold for nr. 7, eller syrning i vindyrkingssone C III b). Syrning av andre produkter enn vin nevnt i nr. 1 kan foretas bare inntil en øvre grense på 1,50 gram per liter uttrykt som vinsyre, dvs. 20 milliekvivalenter per liter. Syrning av vin kan foretas bare inntil en øvre grense på 2,50 gram per liter uttrykt som vinsyre, dvs. 33,3 milliekvivalenter per liter. Avsyrning av vin kan foretas bare inntil en øvre grense på 1 gram per liter uttrykt som vinsyre, dvs. 13,3 milliekvivalenter per liter. Druemost beregnet på konsentrasjon kan gjennomgå en delvis avsyrning. Uten hensyn til nr. 1 kan medlemsstatene i år med uvanlige klimaforhold tillate syrning av produktene nevnt i nr. 1 i vindyrkingssone A og B på vilkårene som er nevnt i nr. 2 og 3. Syrning og anriking, bortsett fra unntak som vedtas av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, samt syrning og avsyrning av samme produkt, skal utelukke hverandre.

Hver av behandlingene nevnt i avsnitt B og C, med unntak av syrning og avsyrning av vin, skal være tillatt bare dersom de, på vilkår som skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, gjennomføres under bearbeidingen av friske druer, druemost, druemost i gjæring eller ung, ikke ferdiggjæret vin til vin eller en annen drikk fra vinsektoren beregnet på direkte konsum, bortsett fra musserende vin eller kullsyreimpregnert musserende vin, i den vindyrkingssonen der de benyttede friske druene er høstet. Konsentrasjonen av viner skal finne sted i den vindyrkingssonen der de benyttede friske druene er høstet. Syrning og avsyrning av viner skal finne sted bare i det vinframstillingsforetaket og i den vindyrkingssonen der druene som er benyttet til framstillingen av den aktuelle vinen, er høstet. Hver av behandlingene nevnt i nr. 1, 2 og 3 skal meldes til vedkommende myndigheter. Det samme gjelder for de mengdene konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost eller sukrose som fysiske eller juridiske personer eller sammenslutninger av personer, særlig produsenter, tappere, bearbeidere og forhandlere, som skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2, oppbevarer i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke, på samme tid og på samme sted i form av friske druer, druemost, druemost i gjæring eller vin i bulk. Oppgaven over disse mengdene kan imidlertid erstattes ved at mengdene innføres i et register over inngang og forbruk. Hver av behandlingene nevnt i avsnitt B og C skal oppføres i følgedokumentet fastsatt i artikkel 147, som følger produkter som er behandlet på denne måten, når disse bringes i omsetning. Med mindre det er gjort unntak på grunn av uvanlige klimaforhold, skal behandlingene nevnt i avsnitt B og C ikke gjennomføres etter 1. januar i vindyrkingssone C, etter 16. mars i vindyrkingssone A og B, og de skal gjennomføres bare for produkter fra vinår umiddelbart forut for disse datoene. Uten hensyn til nr. 6 kan konsentrasjon ved kjøling samt syrning og avsyrning av vin imidlertid foretas hele året.

Ingen tillatte ønologiske framstillingsmåter skal omfatte tilsetting av vann, med mindre særlige tekniske grunner tilsier det. Ingen tillatte ønologiske framstillingsmåter skal omfatte tilsetting av alkohol, bortsett fra framstilling av frisk druemost, der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol, sterkvin, musserende vin, forskåret vin og perlende vin. Forskåret vin skal brukes bare til destillasjon.

Frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol, skal brukes bare til framstilling av produkter som ikke hører under KN-kode 2204 10, 2204 21 og 2204 29. Dette berører ikke eventuelle strengere bestemmelser som medlemsstatene måtte fastsette for framstilling på sitt territorium av produkter som ikke hører under KN-kode 2204 10, 2204 21 og 2204 29. Drueråsaft og konsentrert drueråsaft skal ikke brukes til vinframstilling eller tilsettes vin. Alkoholgjæring av disse produktene på Unionens territorium er forbudt. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse på produkter som er beregnet på produksjon i Irland, Polen og Det forente kongerike av produkter som hører under KN-kode 2206 00, og for hvilke medlemsstatene kan tillate at det brukes en sammensatt betegnelse som inneholder ordet «wine». Druemost i gjæring av rosindruer skal bringes i omsetning bare til framstilling av sterkvin og bare i de vindyrkingsområdene der denne bruken var tradisjonell praksis per 1. januar 1985, og til framstilling av vin av overmodne druer. Friske druer, druemost, druemost i gjæring, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost, druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol, drueråsaft, konsentrert drueråsaft og vin, eller blandinger av disse produktene med opprinnelse i tredjestater, kan ikke brukes til framstilling av produktene nevnt i vedlegg VII del II eller tilsettes slike produkter på Unionens territorium.

C. Blanding av viner

Sammenstikning av en vin med opprinnelse i en tredjestat med en vin fra Unionen, og sammenstikning av viner med opprinnelse i tredjestater, er forbudt i Unionen.

Utpressing av druer er forbudt. Medlemsstatene skal, idet det tas hensyn til lokale og tekniske forhold, fastsette det minsteinnholdet av alkohol som pressrester av druer og vinberme etter pressing av druer kan inneholde. Medlemsstatene skal fastsette alkoholinnholdet i disse biproduktene til minst 5 % av alkoholinnholdet i den produserte vinen. Av vinberme eller pressrester av druer skal det verken framstilles vin eller andre drikker til direkte konsum, bortsett fra alkohol, brennevin eller piquette. Helling av vin over berme, pressrester av druer eller aszú-masse, der denne praksisen tradisjonelt er brukt ved produksjon av «Tokaji fordítás» og «Tokaji máslás» i Ungarn og «Tokajský forditáš» og «Tokajský mášláš» i Slovakia, skal tillates på vilkår som skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2. Utpressing av vinberme og ny gjæring av pressrester av druer for andre formål enn destillasjon eller framstilling av piquette, er forbudt. Filtrering og sentrifugering av vinberme skal ikke anses som utpressing når de framstilte produktene er av sunn og god handelskvalitet. Piquette kan, i den grad den berørte medlemsstaten tillater slik produksjon, brukes bare til destillasjon eller til konsum i vinprodusentens egen husholdning. Med forbehold for medlemsstatenes mulighet til å beslutte at biprodukter skal disponeres ved hjelp av destillasjon, skal alle fysiske og juridiske personer eller sammenslutninger av personer som er i besittelse av biprodukter, pålegges å disponere dem på vilkår som skal fastsettes av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter i henhold til artikkel 75 nr. 2.