Forskrift om endring i slepeforskriften, bemanningsforskriften og risikoanalyseforskriften for flyttbare innretninger

I

I forskrift 4. desember 2015 nr. 1392 om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften) gjøres følgende endringer:

Overskriften i kapittel 2 skal lyde:

§ 5 tredje ledd skal lyde:

(3) En flyttbar innretning uten egen framdrift kan som alternativ til andre ledd ha nødslepearrangement for samme antall slepebåter som hovedslepet.

§ 7 andre ledd skal lyde:

(2) Wire i slepeforbindelser skal ha endeavslutninger, med hardt øye eller støpt endefeste, egnet for slepeoperasjon.

§ 7 fjerde ledd skal lyde:

(4) Alt løst utstyr som inngår i slepearrangementet skal ha sertifikat fra produsent (verksattest), og være egnet for slepeoperasjon.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

(3) Det svake leddet skal ha en bruddstyrke slik at det tåler minst tre ganger F D .

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

(4) Øvrig slepeutstyr skal ha en bruddstyrke på minst 30 % over bruddstyrken til det svake leddet. Dersom bruddstyrken til det svake leddet er nøyaktig definert, kan prosentsatsen være lavere.

§ 8 femte ledd skal lyde:

svakt ledd med en bruddstyrke slik at det tåler mellom to ganger F D og bruddstyrken til slepeutstyret slepeutstyr med bruddstyrke slik at det tåler minst tre ganger F D .

§ 8 sjette ledd skal lyde:

(6) Trekantplater skal dimensjoneres slik at flytegrensen ikke overskrides ved belastning som gir brudd i øvrig slepeutstyr, jf. fjerde ledd.

§ 8 åttende ledd skal lyde:

(8) Slepefester, klyss o.l. skal dimensjoneres med en utnyttelsesfaktor på 0,9, og tilhørende støttestruktur med 0,8, mot materialets flytegrense i forhold til bruddstyrke etter fjerde ledd. Styrkeanalyser skal gjøres for den minst gunstige retningen av slepelinens krefter.

Vedlegg I skal lyde:

(Vedlegg I inneholder utdrag fra forskrift 17. desember 1986 nr. 2319 om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger. 1986-forskriften ble opphevet 1. januar 2016. Nummereringen i vedlegg I tilsvarer paragrafnummer i den opphevede forskriften).

6. Sleping og forflytning

1. Slep eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri av flyttbare innretninger skal ikke finne sted uten at Sjøfartsdirektoratet er underrettet på forhånd.

2. Sleping eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri skal skje i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende internasjonale og norske forskrifter og regler. 1 2 Slepingen/forflytningen skal foregå på en slik måte at den er til minst mulig ulempe i området. Særlig hensyn skal tas til fiske og skipsfart.

3. Kun nødvendig personell skal være om bord på oppjekkbare innretninger under slep. Alle nødvendige sikkerhetsforanstaltninger skal tas.

4. Under slep på feltet (ikke over 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) av en oppjekkbar innretning, skal de posisjoner hvor det er mulig og trygt å jekke opp innretningen, angis på den kursen som er avmerket på kartet. maksimal distanse mellom disse oppjekkingsposisjoner skal være slik at det er mulig å slepe til og jekke opp i den angitte posisjon i løpet av 12 timer. Den nødvendige slepekraft skal beregnes under hensyntagen til antatte strøm-, vind- og værforhold. Operasjonsmanualen skal inneholde de nødvendige opplysninger for å utføre slike beregninger.

5. Før påbegynnelse av hver 12-timers slepeperiode som nevnt i nr. 4 ovenfor (for oppjekkbare innretninger), skal det foreligge en gunstig værmelding for de følgende 72 timer for de aktuelle farvann. Videre skal det foreligge en værmelding som viser at forholdene de første 12 timer etter nedjekking vil være innenfor de maksimalt tillatte miljøforhold som er angitt i operasjonsmanualen. Nedjekking skal ellers ikke påbegynnes.

6. Før havslep (mer enn 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) påbegynnes med en oppjekkbar innretning skal det innhentes spesiell tillatelse fra Sjøfartsdirektoratet.

alle begrensede data for hver operasjonsfase under slepet/forflytningen som maksimum last, bølgehøyde, bølgeperiode, vind, strøm, dypgående, temperatur etc. fullstendige motstandskurver for vind, strøm og bølger opp til maksimum miljøforhold for innretningen for beregning av den totale slepemotstand innretningen kan bli utsatt for under slep, og ut ifra dette skal det være mulig å beregne nødvendig slepekraft og antall slepebåter, samt drivehastighet under ekstrem værsituasjon.

1 Forskrift 6. februar 1978 nr. 9131 om slepeassistanse. (Opphevet).

2 Se blant annet MSC/Circ. 884 av 21. desember 1998 «Guideline for Safe Ocean Towing».

7. Krav til slepearrangement

Den flyttbare innretningen har skipsskrog, er sertifisert for å navigere selvstendig og 7 nr. 2 ellers er etterkommet, eller Den flyttbare innretningen har Sjøfartsdirektoratets utstyrsklasse 3 for det dynamiske posisjoneringssystemet om bord, er sertifisert for å navigere selvstendig og 7 nr. 2 ellers er etterkommet.

2. Under slep i stille vær og uten strøm skal det alltid være til rådighet nødvendig slepekraft (eller en kombinasjon av slepekraft og egen framdriftskraft) til å oppnå en fart av minst 5 knop for halvt nedsenkbare innretninger og minst 3 knop for oppjekkbare innretninger. Ved 20 m/sek vind med tilhørende bølge og strøm på 2 m/sek. skal det videre være tilstrekkelig kraft til å holde innretningen i ro og manøvrere på en sikker måte.

3. Dersom innretningen ikke kan etterkomme kravene i nr. 2 ovenfor ved sitt eget fremdriftsmaskineri, skal den benytte slepebåt med den nødvendige slepekraft. 3

4. Hovedslepearrangementet skal arrangeres for en og to slepebåter og i spesielle tilfelle for tre slepebåter.

5. Nødslepearrangement skal arrangeres for to slepebåter. Dette kan arrangeres ved å anvende den vanlige ankerlinen, eller et tilsvarende system.

6. Slepearrangementet for trange farvann skal arrangeres slik og for et slikt antall slepebåter at forsvarlig slep og manøvrering kan foretas.

7. De belastninger slepearrangementet er dimensjonert for, skal oppgis i operasjonsmanualen.

8. Under havslep, nødslep og slep i trange farvann skal det ved brudd under alle værforhold være mulig raskt å etablere ny slepeforbindelse på en forsvarlig måte. Planlagte metoder skal være angitt som bakgrunnsinformasjon i operasjonsmanualen.

holde en fart på 5 eller 3 knop (se nr. 2 ovenfor) i smult vann holde innretningen i ro ved 20 m/sek. vind med tilhørende bølger og 2 m/sek. strøm. Dog skal hovedslepearrangementet minst være dimensjonert for 75 tonn.

Hovedslepearrangement skal bestå av minst: To fester til innretningen. To kjetting-/wireforbindelser til innretningen. En «Trekantplate» eller tilsvarende (dersom en slepebåt anvendes). Ett «svakt» ledd. Forbindelsessjakler. Slepfestene til innretningen skal være dimensjonert med en sikkerhet på 3 i relasjon til materialets flytegrense under hensyntagen til sleperetning 0° – 90° begge veier fra senterlinje. Ved bruk av hanefot skal festene for denne være så langt fra hverandre som mulig. Plasseringen, konstruksjonen og arrangementet av festene skal være slik at utskiftning av kjetting/wireforbindelsen kan foretas forholdsvis enkelt og hurtig i stille vann. Forbindelsen til innretningen skal bestå av kjetting eller wire, eller kombinasjon av disse. Hvor denne er utsatt for særlig slitasje (f.eks. i slepeklyss), skal kjetting benyttes. Hver kjetting/wireforbindelse skal ha en bruddstyrke på minst 3 ganger den statiske slepekraften til slepebåten og vanligvis ha en lengde tilsvarende ca. distansen mellom de to slepefester. Wireforbindelser og «Det svake ledd» skal utstyres med kauser. Når en slepebåt anvendes, skal «trekantplate» eller tilsvarende benyttes til å forbinde kjetting-/wireforbindelsen nevnt i nr. 11.1. ovenfor. Tillatt slepekraft vil bli den samme som pr. slepebåt utregnet etter 11.6. ovenfor. Sjaklene i hver ende av kjetting/wireforbindelsen og i hver ende av «det svake ledd» skal ha en bruddstyrke som overstiger bruddstyrken til den sterkeste del av slepearrangementet. «Det svake» ledd skal være den svakeste del av det komplette slepearrangement. Lengden bør være ca. 40 – 60 m, slik at tilkobling av slepebåten kan utføres i forsvarlig avstand fra innretningen. Bruddstyrken bør være ca. 2–3 ganger den maksimalt tillatte slepekraft. Det svake ledd skal plasseres mellom kjetting-/wireforbindelse (eventuelt «trekantplate») og slepebåtens slepelinje. Det skal være mulig å hale inn kjetting-/wireforbindelsen dersom en del av slepearrangementet skulle ryke. Dette innhalingssystem kan bestå av en line fra hver kjetting-/wireforbindelse til en vinsj eller kran på innretningens dekk. Denne vinsjen eller kranen og linen som fører fra den, skal ha tilstrekkelig kapasitet til å hale inn den samlede vekt av kjetting-/wireforbindelsen med sjakler og «de svake leddene» samt 150 m med slepewire av den tyngste type som vanligvis brukes ved slep av innretningen. (Dersom det i et aktuelt slepeområde er vanndyp større enn 150 m, og det er behov for å skifte slepewire, legges aktuelt maksimalt vanndyp til grunn). Etter at kjetting-/wireforbindelsen er halt inn, skal det under alle værforhold være mulig å få demontert skadet slepelinje, samt eventuelt skifte «det svake ledd». Følgende reservedeler skal være ombord i innretningen ved havslep: En kjetting-/wireforbindelse (komplett). Tre sjakler for «det svake ledd». Tre «svake ledd».

11. Utstyr som inngår i slepearrangementet så som wire, kjetting, sjakler etc. skal leveres med verkssertifikat (tilsvarende deler til laste- og losseutstyret).

Alternative slepearrangementer som gir den samme driftssikkerhet, vil kunne anvendes.

3 Jf. forskrift 6. februar 1978 nr. 9131 om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann.

II

I forskrift 1. april 1996 nr. 319 om bemanning av flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

§ 1 nr. 3 oppheves.

§ 2 oppheves.

§ 3 oppheves.

§ 5 skal lyde:

Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

(2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.

Overskriften i Kapittel III skal lyde:

Bemanning ved operasjon, forflytning og arbeidskonflikt

§ 6 nr. 1.3 skal lyde:

Begrunnet forslag til sikkerhetsbemanning ved operasjon og forflytning, jf. § 8, og ved arbeidskonflikt. Forslagene settes opp i tabellform med bruksområder og farvann. Tabellen skal inneholde stillingsbetegnelser med tilhørende sertifikater og kvalifikasjonsbevis i henhold til forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk.

§ 7 nr. 2 oppheves.

§ 7. nr. 3 blir § 7 nr. 2.

§ 8 nr. 1 skal lyde:

Rederiet skal i samråd med plattformsjef og verneombud foreslå den sikkerhetsbemanning som er nødvendig for å ivareta sikkerheten for innretningen og de om bord, og hindre forurensning av det marine miljø.

§ 8 nr. 2 skal lyde:

risikoanalyse, beredskapsanalyse, sikkerhetsstyringssystem, organisasjonsplan, stillingsinstruks for hver stilling, fartsområde.

§ 8 nr. 3 skal lyde:

Den sikkerhetsbemanningen som foreslås skal dekke alle aktuelle operasjoner, oppgaver og funksjoner for sikker drift av den flyttbare innretningen, herunder:

vakthold, øvelser og beredskap

operasjon og vedlikehold av sikkerhetskritisk driftssystem og sikrings- og bekjempelsessystem, jf. forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger § 25

operasjon og vedlikehold av kontrollrom

operasjoner tilknyttet forsyningsskip og beredskapsfartøy

operasjoner tilknyttet forflytning.

§ 8 ny nr. 6 skal lyde:

Plattformsjefen skal ha øverste myndighet om bord og kvalifikasjoner i henhold til forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 70 – § 72.

§ 9 oppheves.

§ 10 skal lyde:

1. Bemanning under havneopphold skal fastsettes av rederiet i samråd med plattformsjef og verneombud, basert på liste over sikkerhetsrelaterte oppgaver som opphører under havneopphold, jf. § 8 nr. 3.

2. Ved fastsettelse av bemanningen skal det tas hensyn til sikkerheten ved arbeid, besøk mv. som foregår om bord av andre enn innretningens bemanning, og som i henhold til ovennevnte er plattformsjefens ansvar.

3. Fastsatt bemanning skal føres i dekksdagboken.

§ 11 skal lyde:

hvilke sikkerhetsrelaterte oppgaver som opphører under verkstedsopphold eller opplag, jf. § 8 nr. 3. sikkerhetsrelaterte oppgaver hvor det foreligger ansvarsoverdragelse.

2. Sikkerhetsrelaterte oppgaver som er overdratt til andre skal føres i dekksdagbok og signeres av bemyndiget person for ansvarsovertager.

3. Ved fastsettelse av bemanningen skal det tas hensyn til sikkerheten ved arbeid, besøk mv. som foregår om bord av andre enn innretningens bemanning.

III

I forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:

Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41: American Bureau of Shipping (ABS) Bureau Veritas (BV) DNV GL Lloyd's Register of Shipping (LR) Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK) Rina Services S.p.A (RINA).

MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er: American Bureau of Shipping (ABS), DNV GL, Lloyd's Register of Shipping (LR).

§ 4 skal lyde:

Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

(2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.

§ 23 nr. 2 andre punktum skal lyde:

Arbeidstillatelsen som utstedes skal inneholde instrukser som skal følges ved utførelsen av arbeidet.

§ 25 skal lyde:

Sikkerhetskritiske driftssystemer er blant annet: Ballast/Peilesystem/Vanntett oppdeling. Ankring- og posisjoneringssystem. Elektrisk kraftforsyning. Brennoljesystem. Boresystem. Maskinovervåkningssystem. Ventilasjon av elektronisk utstyr. Ventilasjon av eksplosjonsfarlige områder. Drikkevannsanlegg. Helikopterdekk. Sikrings- og bekjempelsessystemer er blant annet: Alarmsystemer. Kommunikasjonssystemer. Brønnkontrollsystem. Nødavstegningssystem. Ventilasjon med spjeldsystem. Strukturelle sikringssystemer, brannskiller, m.m. Brannpumpesystem. Faste brannslokkingssystem. Elektrisk nødkraftforsyning. Evakueringssystem.

IV

Forskriften trer i kraft 1. juli 2016.