Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger

Slepeforskriften

forskrift/2015-12-04-1392·16 paragrafer·Sist endret 14. februar 2024·Utforsk grafen
I kraft 2016-01-01Kunngjort 2015-12-08Sist endret ved forskrift/2024-02-14-280
HjemmelDeleg. til NHD etter skipssikkerhetslovenDeleg. til SFD etter skipssikkerhetsloven§ 11Skipssikkerhetsloven§ 14Skipssikkerhetsloven§ 2Skipssikkerhetsloven§ 21Skipssikkerhetsloven§ 6Skipssikkerhetsloven§ 9Skipssikkerhetsloven
Innhold16 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1

Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for norske flyttbare innretninger. (2) Forskriften gjelder ikke for innretninger som er permanent oppankret etter forskrift 10. juli 2009 nr. 998 om posisjonerings- og ankringssystemer på flyttbare innretninger (ankringsforskriften 09) § 14 fjerde ledd bokstav c.

Denne forskriften gjelder for flyttbare innretninger i Norge. Den gjelder ikke for innretninger som er permanent oppankret etter bestemte regler.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016

Se ogsåAnkringsforskriften 09 § 14 første ledd

Kapittel 2. Framdriftskraft og slepekraft

§ 2

Nødvendige krefter ved forflytning

En flyttbar innretning skal ha tilstrekkelig egen framdriftskraft, slepekraft eller en kombinasjon av egen framdriftskraft og slepekraft til å holde innretningen i ro ved a) 20 m/s vind b) 1 m/s strøm c) 5 m signifikant bølgehøyde (Hs ) d) nulloppkrysningsperiode (Tz ) mellom 6 og 9 sekunder.

En flyttbar innretning må ha nok egen kraft eller slepekraft til å holdes i ro under bestemte forhold med vind, strøm og bølger.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016

referert av 2 →

Kapittel 3. Slepearrangement

§ 3

Slepearrangementstyper

(1) En flyttbar innretning skal ha a) hovedslepearrangement b) nødslepearrangement c) arrangement for slep i trange farvann. (2) Hovedslepearrangement kreves ikke når innretningen er sertifisert for å navigere selvstendig, og ved egen framdriftskraft oppfyller kravene i § 2.

En flyttbar innretning skal normalt ha hoved-, nød- og spesialutstyr for slep i trange farvann. Kravet om hovedslepearrangement gjelder ikke dersom innretningen kan navigere selvstendig med egen framdriftskraft.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016

Se ogsåSlepeforskriften § 2

§ 4

Hovedslepearrangement

(1) Et hovedslepearrangement skal bestå av a) minst to fester på innretningen med innbyrdes tilstrekkelig avstand for å ha kontroll under slepeoperasjonen; b) én eller flere slepeforbindelser; c) ett svakt ledd per slepeforbindelse, med en passende kjetting i enden til å legge i haikjeften på slepebåten. Med svakt ledd menes den delen i slepeforbindelsen som er tiltenkt å ryke først ved overbelastning; d) forbindelsessjakler. (2) Følgende reservemateriell skal være om bord under slepeoperasjonen: a) én komplett slepeforbindelse b) to svake ledd, inkludert sjakler for innfesting. (3) Brukes kun én slepebåt, skal det dannes hanefot med trekantplate. Den øverste vinkelen i hanefoten skal være mellom 45° og 60°, som illustrert:

Denne regelen fastsetter hva utstyret i et hovedslepearrangement skal bestå av og hvilket reservemateriell som må være om bord. Den beskriver også krav til utforming av hanefot når kun én slepebåt brukes.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
§ 5

Nødslepearrangement

(1) Et nødslepearrangement skal bestå av a) slepeforbindelse med en passende kjetting i enden til å legge i haikjeften på slepebåten b) forbindelsessjakler. (2) Nødslepearrangement skal kunne arrangeres for én slepebåt. (3) En flyttbar innretning uten egen framdrift kan som alternativ til andre ledd ha nødslepearrangement for samme antall slepebåter som hovedslepet. (4) En flyttbar innretning kan unnlate å følge kravet i andre ledd dersom innretningen er førstegangssertifisert, eller byggekontrakt er inngått, før 1. januar 2016. (5) Under forflytning skal nødslepearrangementet kunne kobles til slepebåt etter tap av hoved- og nødkraft.

Et nødslepearrangement skal bestå av en passende kjetting og forbindelsessjakler. Det skal kunne arrangeres for én slepebåt, og må kunne kobles til selv om både hoved- og nødkraft er borte.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2016 nr. 833 (i kraft 1 juli 2016), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).
§ 6

Arrangement for slep i trange farvann

Et arrangement for slep i trange farvann skal bestå av festepunkter til slepeliner som er egnet for oppkobling av assistansefartøy, når slikt fartøy kreves av kyststaten.

Slep i trange farvann krever at det finnes egnede festepunkter for slepeliner. Disse skal kunne brukes til å koble på assistansefartøy dersom kyststaten krever det.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016

Kapittel 4. Utforming og dimensjonering av hoved- og nødslepearrangement

§ 7

Utforming av slepearrangement

(1) Slepeforbindelsen skal bestå av kjetting eller en kombinasjon av kjetting og wire. Der slepeforbindelsen er utsatt for særlig slitasje, skal kjetting benyttes. (2) Wire i slepeforbindelser skal ha endeavslutninger, med hardt øye eller støpt endefeste, egnet for slepeoperasjon. (3) Festene skal være plassert, konstruert og arrangert slik at slepeutstyr enkelt og hurtig kan skiftes ut i stille vann. (4) Alt løst utstyr som inngår i slepearrangementet skal ha sertifikat fra produsent (verksattest), og være egnet for slepeoperasjon. (5) Slepeforbindelsen skal ha tilstrekkelig lengde, slik at tilkobling til slepebåt kan utføres minimum 40 meter fra innretningen, som illustrert:

Reglene bestemmer hvordan slepeutstyr skal være laget og montert. Utstyret skal bestå av kjetting eller wire, ha riktige fester og være enkelt å bytte ut. Alt løst utstyr må ha sertifikat fra produsenten.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 juni 2016 nr. 833 (i kraft 1 juli 2016).
§ 8

Dimensjonering av slepearrangement

(1) Den dimensjonerende lasten (FD ) for slepearrangement skal minst være lik kravene til slepekraft som følger av § 2. (2) Framdriftskraften til en flyttbar innretning skal ikke inngå i dimensjoneringen av nødslepearrangementet. (3) Det svake leddet skal ha en bruddstyrke slik at det tåler minst tre ganger FD . (4) Øvrig slepeutstyr skal ha en bruddstyrke på minst 30 % over bruddstyrken til det svake leddet. Dersom bruddstyrken til det svake leddet er nøyaktig definert, kan prosentsatsen være lavere. (5) Som alternativ til kravet i tredje og fjerde ledd kan en innretning som er førstegangssertifisert, eller byggekontrakt er inngått, før 1. januar 2016 ha a) svakt ledd med en bruddstyrke slik at det tåler mellom to ganger FD og bruddstyrken til slepeutstyret b) slepeutstyr med bruddstyrke slik at det tåler minst tre ganger FD . (6) Trekantplater skal dimensjoneres slik at flytegrensen ikke overskrides ved belastning som gir brudd i øvrig slepeutstyr, jf. fjerde ledd. (7) Forbindelsessjaklene skal ha en bruddstyrke som overstiger bruddstyrken til sterkeste del av slepeforbindelsen. (8) Slepefester, klyss o.l. skal dimensjoneres med en utnyttelsesfaktor på 0,9, og tilhørende støttestruktur med 0,8, mot materialets flytegrense i forhold til bruddstyrke etter fjerde ledd, eller femte ledd for innretninger som er førstegangsklassifisert, eller byggekontrakt er inngått, før 1. januar 2016.

Reglene bestemmer hvor sterkt utstyret for sleping skal være. Det er spesifikke krav til bruddstyrken på det svake leddet, øvrig utstyr, sjakler og trekantplater for at arrangementet skal tåle belastningen.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 juni 2016 nr. 833 (i kraft 1 juli 2016), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018), 27 mars 2023 nr. 459.

Se ogsåSlepeforskriften § 2

§ 9

Tilleggskrav for hovedslepearrangement

(1) Et svakt ledd skal plasseres i den enden av slepeutstyret som kobles til slepebåten. (2) Ved brudd i hovedslepearrangementet skal ny slepeforbindelse kunne etableres raskt og forsvarlig. (3) Det skal være et innhalingsarrangement som skal dimensjoneres for å ta inn samlet vekt av innretningens slepeforbindelse og ha en sikkerhetsmargin tilsvarende vekten av 150 meter wire av den tyngste typen som brukes til slep av innretningen.

Slepeutstyret skal ha et svakt ledd ved koblingen til slepebåten. Det skal være mulig å opprette ny slepeforbindelse raskt og trygt ved brudd. Det kreves et innhalingsarrangement med en bestemt sikkerhetsmargin.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016

Kapittel 5. Planlagt forflytning

§ 10

Krav til forflytning

(1) Forflytning skal være til minst mulig ulempe og fare for annen virksomhet. Det skal tas særlig hensyn til fiske og skipsfart. (2) En værbegrenset eller ubegrenset operasjon skal utføres innenfor innretningens designkriterier. (3) Med værbegrenset og ubegrenset operasjon menes: a) «værbegrenset operasjon»: Operasjon med pålitelige værmeldinger, hvor operasjonens referanseperiode (TR ) er mindre enn 96 timer og planlagt operasjonstid basert på en konservativ tidsplan for operasjonen (TPOP ) er mindre enn 72 timer. \(T_R=T_{POP}+T_C\) der • TR starter ved tidspunkt for siste værmelding før operasjonsstart, • TC = Estimert maksimum beredskapstid. TC skal dekke generell usikkerhet i TPOP, og mulige beredskapssituasjoner som vil kreve tilleggstid for å ferdigstille operasjonen. b) «ubegrenset operasjon»: Operasjon hvor enten TR er større enn 96 timer, eller TPOP er større enn 72 timer eller hvor værmeldingene ikke er pålitelige. TR starter ved værmelding. Operasjonen starter når innretningen går ut av sikker tilstand. (4) Før en værbegrenset operasjon skal a) oppdatert værmelding for hver 12-timersperiode for aktuelt farvann innhentes; b) værvinduet være tre ganger planlagt operasjonstid. Alternativt kan risikobasert metode etter DNV-OS-H101 kapittel 4 brukes for å estimere værvinduet. Standard med tilsvarende sikkerhetsnivå kan brukes. Værvinduet ved bruk av risikobasert metode skal ikke være mindre enn 1,5 ganger planlagt operasjonstid. (5) Ved en ubegrenset operasjon skal miljøkriterier for operasjonen baseres på verdier fra ekstremstatistikk for det aktuelle området. Når en ved aktiv bruk av langtidsværmelding kan forutse eventuelle ekstreme værkondisjoner innenfor TR, kan miljøkriteriene reduseres i samråd med Sjøfartsdirektoratet. Med ekstremstatistikk menes miljøforhold med 10 års returperiode for slepeoperasjoner med varighet til og med 30 dager og 100 års returperiode for operasjoner på mer enn 30 dager. (6) En ubegrenset operasjon skal ikke settes i gang når det er varslet miljøforhold som kan sette liv, miljø eller materielle verdier i fare.
§ 11

Tilleggskrav for oppjekkbare innretninger ved forflytning

(1) Leggene på en oppjekkbar innretning skal under slep sikres i en posisjon som er akseptert av en MOU-klasseinstitusjon. (2) Før en værbegrenset operasjon skal a) det etableres bestemte posisjoner langs sleperuten som er egnet for nødoppjekking, hvor avstanden mellom posisjonene ikke overskrider 12 timer seilas b) dekkslasten ha en permanent plass c) det tas hensyn til dekkslasten i konstruksjons- og operasjonskriteriene d) dekkslasten sikres slik at den kan motstå miljøbelastninger som kan oppstå under slepeoperasjonen samtidig med krengning som følge av skade på innretningen, jf. forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger § 21. (3) Under en ubegrenset operasjon skal det ikke føres dekkslast. Det skal kun være personell om bord i perioder der det er nødvendig for å gjennomføre slepeoperasjonen.

Reglene fastslår hvordan bena på oppjekkbare innretninger skal sikres under flytting. De setter krav til dekkslast og personell ved operasjoner som er enten værbegrensede eller ubegrensede.AI

Endret 30. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016

Se ogsåStabilitetsforskriften § 21

Kapittel 6. Risikovurdering og prosedyre

§ 12

Risikovurdering

(1) Før hver forflytning skal rederiet utføre en risikovurdering. Risikovurderingen skal minst omfatte a) hvilket personell som er nødvendig for gjennomføringen av slepeoperasjonen b) antall slepebåter som trengs, vurdert mot konsekvensen av en enkeltfeil som for eksempel linebrudd eller maskinhavari c) slepebåtens tilstand og spesifikasjoner, inkludert slepeutstyr og -arrangement d) slepebåtens kraftrestriksjon for å beskytte mot overbelastning av slepearrangementet e) værforhold sett i forhold til designkriterier f) værmeldingenes pålitelighet g) behov for og bruk av fendring h) sikker avstand til slepebåt ved oppkobling i) stabilitet j) sjøsikring k) planlagt sleperute inkludert nødhavn og bunkringsstasjon l) nødvendig ballastering under slepeoperasjonen m) sårbarhets- og kritikalitetsvurdering av ballastsystemet n) eventuelle ekstra tiltak ved slep langs kysten eller i områder med andre installasjoner og ved avgang og ankomst. o) beredskapsplan i tilfelle operasjonskriteriene overskrides p) tilgjengelighet av slepekraft q) mengde olje og kjemikalier om bord målt opp mot miljøkonsekvensene ved utslipp. (2) For oppjekkbare innretninger skal risikovurderingen i tillegg omfatte a) bunnforhold på oppjekksposisjoner b) pre-lasting under oppjekking inkludert akseptkriterier for minimum og maksimum tillatt nedsynking av legger på havbunn c) sikre oppjekksposisjoner langs den planlagte sleperuten.

Rederiet må gjennomføre en risikovurdering før hver forflytning. Vurderingen skal dekke alt fra personell og utstyr til værforhold, rute og miljørisiko. For oppjekkbare innretninger gjelder det tilleggskrav om vurdering av bunnforhold og oppjekksposisjoner.AI

§ 13

Prosedyre for planlegging og gjennomføring av forflytning

(1) Innretningen skal ha en prosedyre for planlegging og gjennomføring av forflytningen. Prosedyren skal minst omfatte a) hvordan et slep eller forflytning skal gjennomføres, inkludert samhandling mellom innretning og slepefartøy b) hva som skal kontrolleres før og under forflytning, blant annet værvarsel, sjøsikring og værtett og vanntett lukking c) aktuelle konstruksjons- og operasjonsbegrensninger, blant annet bølgehøyde, bølgeperiode, vind, strøm, dekkslast, dypgående og temperatur d) diagrammer over vindkrefter som funksjon for vindhastighet, strømkrefter som funksjon for strømhastighet og bølgedriftkrefter i forhold til signifikant bølgehøyde og periode e) stabilitetsdata f) generalarrangement g) spesifikasjoner om innretningens eventuelle thrusterkraft og aktuell redundans h) ballastsystem i) nødvendig personell og kompetanse j) sikkerhetsutstyr k) dimensjonerende last (FD ) for slepeutstyr og -arrangement inkludert nødslepearrangement l) metoder for å opprette ny slepeforbindelse m) opplysninger og bruk av eventuelle ankre n) tiltak ved kritiske hendelser, som linebrudd, maskinhavari og ekstreme værsituasjoner. Et tiltak kan for eksempel være øking av lengde på slepeforbindelsen. (2) For oppjekkbare innretninger skal prosedyren i tillegg omfatte sikring av legger og kontroll av leggbrønner.

Innretninger skal ha en fast prosedyre for hvordan flytting skal planlegges og gjennomføres. Denne prosedyren skal beskrive alt fra tekniske data og sikkerhetsutstyr til håndtering av kritiske hendelser og samhandling med slepefartøy.AI

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 14

Dispensasjon

(1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. c) Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når løsningen vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. (2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.

Sjøfartsdirektoratet kan gi unntak fra kravene i forskriften for flyttbare innretninger. Dette krever en skriftlig søknad og at visse vilkår om sikkerhet eller innovasjon er oppfylt. En uttalelse fra verneombudet må legges ved søknaden.AI

§ 15

Overgangsbestemmelse

Flyttbare innretninger kan frem til neste sertifikatutstedelse følge kravene som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse så langt annet ikke følger av den enkelte paragrafen.

Flyttbare innretninger kan følge gamle krav frem til neste sertifikatutstedelse. Dette gjelder med mindre det står noe annet i de enkelte paragrafene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018), 14 feb 2024 nr. 280.
§ 16

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. desember 1986 nr. 2319 om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger.

Slepeforskriften trådte i kraft 1. januar 2016. Samtidig ble en eldre forskrift fra 1986 om flyttbare innretninger og forsyningsskip opphevet.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer innretninger gjelder forskriften for?

Denne forskriften gjelder for flyttbare innretninger i Norge. Den gjelder ikke for innretninger som er permanent oppankret etter bestemte regler.

Åpne § 1
Hvor mye vind må en innretning tåle for å holdes i ro?

En flyttbar innretning må ha nok egen kraft eller slepekraft til å holdes i ro under bestemte forhold med vind, strøm og bølger.

Åpne § 2
Hvilke typer slepearrangementer skal en flyttbar innretning ha?

En flyttbar innretning skal normalt ha hoved-, nød- og spesialutstyr for slep i trange farvann. Kravet om hovedslepearrangement gjelder ikke dersom innretningen kan navigere selvstendig med egen framdriftskraft.

Åpne § 3
Hva skal et hovedslepearrangement bestå av?

Denne regelen fastsetter hva utstyret i et hovedslepearrangement skal bestå av og hvilket reservemateriell som må være om bord. Den beskriver også krav til utforming av hanefot når kun én slepebåt brukes.

Åpne § 4
Hva skal et nødslepearrangement bestå av?

Et nødslepearrangement skal bestå av en passende kjetting og forbindelsessjakler. Det skal kunne arrangeres for én slepebåt, og må kunne kobles til selv om både hoved- og nødkraft er borte.

Åpne § 5
Hva kreves av festepunkter ved slep i trange farvann?

Slep i trange farvann krever at det finnes egnede festepunkter for slepeliner. Disse skal kunne brukes til å koble på assistansefartøy dersom kyststaten krever det.

Åpne § 6
Hva kan slepeforbindelsen bestå av?

Reglene bestemmer hvordan slepeutstyr skal være laget og montert. Utstyret skal bestå av kjetting eller wire, ha riktige fester og være enkelt å bytte ut. Alt løst utstyr må ha sertifikat fra produsenten.

Åpne § 7
Hvor sterk må det svake leddet i slepearrangementet være?

Reglene bestemmer hvor sterkt utstyret for sleping skal være. Det er spesifikke krav til bruddstyrken på det svake leddet, øvrig utstyr, sjakler og trekantplater for at arrangementet skal tåle belastningen.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2016

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.