Forskrift om endring i forskrift om klagenemnd for passasjertransport (transportklagenemndforskriften)

I

I forskrift 20. januar 2012 nr. 84 om klagenemnd for passasjertransport (transportklagenemndforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 1-3 skal lyde:

(1) Transportklagenemnda har rett og plikt til å behandle tvister mellom passasjerer som klager i medhold av § 1-4 og foretak som nevnt i § 1-7. Transportklagenemnda kan likevel avvise saker etter reglene i kapittel 6.

(2) Når en tvist har tilknytning til mer enn ett land, avgjør de aktuelle rettighetsreglenes innhold, avtalebestemmelser, internasjonale avtaler og forståelser om verneting eller klagemyndighet, og norsk internasjonal privatrett om nemnda er kompetent.

§ 1-4 skal lyde:

luftfartsloven med forskrifter, avtale om yting av tjenester som faller innenfor luftfartslovgivningens virkeområde, jernbaneloven med forskrifter, avtale om yting av tjenester som faller innenfor jernbanelovens virkeområde, yrkestransportlova med forskrifter, avtale om yting av tjenester som faller inn under yrkestransportlovgivningens virkeområde, eller regler i sjøloven kapittel 15 romertall IV med forskrifter, avtale om yting av tjenester som faller innenfor sjøfartslovgivningens virkeområde,

samt andre regler og rettsprinsipper som har betydning for forholdet mellom passasjeren og tjenesteyteren, har rett til å klage til Transportklagenemnda over antatt brudd på sine rettigheter.

§ 1-5 skal lyde:

(1) Passasjerens klagerett etter § 1-4 er ikke avhengig av om passasjeren selv betaler for reisen.

(2) Betaler en annen enn passasjeren for reisen, avtaler passasjeren og den som betaler seg imellom hvem som skal opptre som klager.

§ 1-6 oppheves.

§ 1-7 skal lyde:

(1) Ethvert flyselskap som flyr i, til eller fra Norge og som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1-4 bokstav a er underlagt klagenemndas kompetanse. Det samme gjelder foretak som driver landingsplass i medhold av luftfartsloven, reisebyråer og øvrige foretak som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1-4 bokstav a.

(2) Ethvert jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet i forbindelse med nasjonal eller internasjonal passasjertransport eller som driver transporttjenester med sporvei, tunnelbane eller forstadsbane og som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1-4 bokstav b er underlagt klagenemndas kompetanse. Det samme gjelder Jernbaneverket, reisebyråer og øvrige som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1-4 bokstav b.

(3) Enhver som driver persontransport med motorvogn i rute i, til eller fra Norge, og som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1-4 bokstav c er underlagt klagenemndas kompetanse. Det samme gjelder terminaleiere, reisebyråer og øvrige som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller avtalebestemmelser som nevnt i § 1-4 bokstav c.

(4) Enhver bortfrakter som driver persontransport med fartøy i rute i, til eller fra Norge, og som har forpliktelser i medhold av lov eller forskrift som nevnt i § 1-4 bokstav d er underlagt klagenemndas kompetanse. Det samme gjelder terminaler, reisebyråer og øvrige som har forpliktelser i medhold av lov eller forskrift som nevnt i § 1-4 bokstav d.

§ 1-8 skal lyde:

(1) Bestemmelsene i § 1-7 første ledd omfatter flygninger til, på og fra Svalbard, og landingsplasser på Svalbard dersom det følger av virkeområdebestemmelsene i de rettighetsbestemmelsene som brukes som grunnlag for klagen.

(2) Bestemmelsene i § 1-7 fjerde ledd omfatter persontransport til, på og fra Svalbard, og terminaler på Svalbard dersom det følger av virkeområdebestemmelsene i de rettighetsbestemmelsene som brukes som grunnlag for klagen.

§ 1-12 skal lyde:

Så lenge en tvist er til behandling i transportklagenemnda, kan ikke en part bringe den inn til behandling for de alminnelige domstolene, jf. luftfartsloven § 10-47, jernbaneloven § 7c femte ledd og sjøloven § 418a tredje ledd.

§ 4-1 skal lyde:

(1) Transportklagenemnda skal ha et styre som består av sju medlemmer. En nøytral leder utpekes av Samferdselsdepartementet. To representanter for passasjerinteressene og fire representanter for tjenesteyterne utpekes av foreninger eller andre organer som representerer henholdsvis passasjerene og de tjenesteyterne som til enhver tid er underlagt klageordningen etter § 1-7. Forut for utpekingen av tjenesteyternes representanter skal departementet påse at de berørte bransjene og foretakene involveres. Det kan utnevnes varamedlemmer etter reglene foran dersom det er behov for det.

(2) Styremedlemmene velges for maksimalt fire år av gangen.

(3) Leder skal sørge for at styret holder møte så ofte som oppgaven krever.

(4) Styret er vedtaksført når representanter med til sammen minst seks stemmer er til stede.

(5) Hvert medlem som representerer passasjerinteressene har to stemmer, de øvrige medlemmene har én stemme. Vedtak fattes med vanlig flertall. Ved stemmelikhet har styreleder dobbeltstemme.

§ 5-7 annet ledd skal lyde:

(2) Tjenesteyter som kommer til at vedkommende ikke kan etterleve en avgjørelse, skal sende skriftlig redegjørelse som nevnt i luftfartsloven § 10-44 (2) nr. 5, jernbaneloven § 7c fjerde ledd og sjøloven § 418a tredje ledd til nemndas sekretariat. Begrunnelsen skal redegjøre for om standpunktet skyldes uenighet om faktiske eller rettslige forhold, og om hva uenigheten i så fall består i. Nemnda kan be om en utfyllende begrunnelse.

§ 8-1 skal lyde:

Kostnadene ved etablering og drift av klagenemnda dekkes gjennom kostnadsbaserte gebyrer som beregnes særskilt for de transportsektorene som er omfattet av klageordningen. Som grunnlag for gebyrene for den enkelte sektor, fordeles først nemndas samlede kostnader, medregnet offentlige avgifter, etter hvor stor andel av kostnadene som kan henføres til den enkelte sektor. Dernest beregnes de respektive gebyrene etter reglene i § 8-2 til § 8-5.

§ 8-3 annet ledd skal lyde:

Gebyr beregnes og innkreves bare for jernbanereiser som gir passasjerene rettigheter overfor jernbaneforetaket (tjenesteyteren) i henhold til rettsgrunnlaget som nevnt i § 1-4 bokstav b. Gebyret skal betales av jernbaneforetak som nevnt i § 1-7 annet ledd første alternativ (jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet) og fastsettes på grunnlag av nemndas budsjett for jernbanesektoren, forholdsmessig fordelt mellom jernbaneforetakene etter antall klageberettigede passasjerer.

§ 8-4 skal lyde:

(1) Den sektorkostnad for etablering og drift som er beregnet for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og buss etter reglene i § 8-1, dekkes gjennom et gebyr som kreves inn fra tjenesteyterne etter reglene i annet ledd. Gebyret beregnes og fastsettes normalt forskuddsvis for hvert kalenderår.

(2) Gebyret beregnes og innkreves for reiser som gir passasjerene rettigheter overfor den som yter transporttjeneste i henhold til rettsgrunnlaget som nevnt i § 1-4 bokstav b og c. Gebyret skal betales av den som yter transporttjenesten som nevnt i § 1-7 annet ledd annet alternativ (jernbaneforetak som driver transporttjenester med sporvei, tunnelbane eller forstadsbane) og tredje ledd, og fastsettes på grunnlag av nemndas budsjett for sektoren, forholdsmessig fordelt mellom tjenesteyterne etter antall klageberettigede passasjerer. Tjenesteyterne plikter å gi slike opplysninger til nemnda.

(3) Nemnda krever inn gebyrer fra tjenesteyterne i henhold til annet ledd.

Ny § 8-5 skal lyde:

(1) Den sektorkostnad for etablering og drift som er beregnet for sjøfarten etter reglene i § 8-1, dekkes gjennom et gebyr som kreves inn fra tjenesteyterne etter reglene i annet ledd. Gebyret beregnes og fastsettes normalt forskuddsvis for hvert kalenderår.

Sektorkostnaden for sjøfart utenriks eller innenriks etter § 8-1 multipliseres med en faktor som gjenspeiler hvor stor andel av samlet antall klager som er rettet mot bortfrakterne. Summen etter bokstav a divideres med forventet antall gebyrpliktige transportytelser fra norske havner i vedkommende kalenderår. Summen etter bokstav b multipliseres med antall passasjerer på den aktuelle fergetransporten.

(3) Transport på eller fra Svalbard utløser ikke betalingsplikt for bortfrakterne, og inngår heller ikke i gebyrberegningen etter annet ledd. Tilsvarende gjelder for transportytelser som etter pakkereiseloven § 10-1 gir passasjeren adgang til nemndbehandling.

(4) Nemndas styre kan bestemme at foretak som driver terminaler skal betale et gebyr, av størrelse som fastsettes skjønnsmessig av styret. Dersom et slikt gebyr er fastsatt, skal sektorkostnaden for bortfrakterselskapet etter annet ledd reduseres tilsvarende. Foretak som driver terminaler på Svalbard betaler ikke gebyr etter første punktum.

(5) Nemnda krever inn gebyrer fra tjenesteyterne i henhold til annet og tredje ledd. Bortfraktere som nevnt i annet ledd plikter å gi nemnda de opplysninger som er nødvendig for å kunne beregne gebyr etter annet ledd.

Nåværende § 8-5 og § 8-6 blir nye § 8-6 og § 8-7.

II

Forskriften trer i kraft 1. januar 2017. Transportklagenemnda skal behandle klager fra passasjerer i henhold til rettsgrunnlag som nevnt i § 1-4 bokstav d som innkommer til nemnda 1. januar 2017 eller senere.